Foto: Anastasios71 / Shutterstock
DET GODE LIVET ETTER DET GODE LIVET
De store greske filosofene, som f.eks. Platon og Sokrates, satte ideen om sjelens udødelighet i system. Etter hvert ble ideen innført i kirken.
med legemet, var den i skjærsilden, i helvete eller himmelen. Til og med sjelen til små barn var det stor fare for, mente man, og det mener mange fremdeles, dersom man da ikke hadde rukket å døpe dem før de døde. EVIGHETSHÅPET Vi har sett hvordan Bibelen klart utelukker et bevisst liv mellom dødsøyeblikket og oppstandelsens dag. Evighetshåpet vårt er ikke basert på en udødelig sjel, men på legemets oppstandelse. Udødelighet er ikke en vuggegave, men helt og fullt en nådegave. Den kan oppnås alene ved tro på Jesus. Derfor står det i Johannes 14,6: «Jesus sier: Jeg er Udødelighet er ikke en veien, sannheten og livet.» Når han en dag kom vuggegave, men helt og fullt mer for å hente sine barn, vil han vekke opp dem en nådegave. som er døde. Ved oppstandelsen får alle de som i sitt liv har vist at de virkelig har trodd på, og levd for Kristus, livet som gave for evigheten. Vi leser i 1. Tessaloniker 4,16: «For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først.» Kristus tilla oppstandelsen den aller største betydning. «Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise
”
”
218
