ER DET MANGE VEIER TIL DET GODE LIV?

dem opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag», sier han (Johannes 6,39.40). Og han utdyper det slik: «den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom» (Johannes 5,28.29).

Hvordan harmonerer disse ord med det han sa til røveren på korset? Da de hang der og snart skulle dø, sa Jesus til den angrende røveren slik vi leser det i Lukas 23,43: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» Sier ikke Jesus her at denne mannen skulle få være med ham i paradis den dagen, altså langfredag? Hvis det var det han mente, så ville enhver oppriktig kristen få store problemer. Det ville nemlig være i strid med det vi nettopp har lest om at ingen går rett til noen annen levende tilværelse med en gang de dør. Dessuten ville Jesus da ha uttalt seg stikk i strid med seg selv og sine ord. For rett etter sin oppstandelse sier Jesus til Maria: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far» (Johannes 20,17). Hvordan kunne Jesus ikke ha vært hos sin Far i himmelen etter sin oppstandelse, hvis han lovet røveren å få bli med ham til paradis den dagen begge døde? Svaret er svært enkelt.

På den tid Lukas skrev dette, eksisterte det ingen skilletegn. Slike tegn ble introdusert først ca. 1400 år senere. De skilletegn vi finner i våre bibler, er derfor satt inn

DYBDE:

LUKAS 23,43 ORD FOR ORD

Hvis vi ord for ord setter opp den greske grunnteksten og den norske betydningen av hvert ord, ser det slik ut:

Sannelig til deg sier jeg i dag med meg skal du være i paradis. Amen soi lego semeron met emou ese en to paradeiso.

Alternativ 1 (kolon etter «jeg sier deg») «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» Betydningen blir da i strid med det Bibelen for øvrig sier om døden.

Alternativ 2 (kolon etter «i dag») «Sannelig, jeg sier deg i dag: Du skal være med meg i paradis.» Betydningen harmonerer da med det Bibelen for øvrig sier om døden.

219

Foto: Andrew McChesney, Adventist Mission så langt som George Cobb, som levde fra 1794 til 1882. Han har to dødsdatoer på gravstenen sin. Han ble døpt 10. november 1848, så han ba om at denne datoen, da han gikk i vanngraven, skulle graveres inn på gravstøtten. Så sovnet han inn for godt 33 år senere. Dåpens symbolikk er også en parallell til Jesu begravelse. Dåpen er et tegn på at den døpte begraver sitt tidligere liv under syndens herredømme. Gud er kjærlighet, derfor hater han synden, men han elsker synderen. Når et menneske omvender seg og oppgir sitt tidligere liv, er Gud klar til å tilgi, glemme og begrave.

George Cobb levde fra 1794 til 1882. Han har to Vi kan lese om det i Mika 7,18.19: «Hvem er dødsdatoer på gravstenen sin. Han ble døpt 10. en Gud som du, en som tar bort skyld og tilgir november 1848, så han ba om at denne datoen, da han gikk i vanngraven, skulle graveres inn på synd … Du skal kaste alle våre synder ned i gravstøtten som dødsdato. Så «sovnet han inn» havets dyp.» Slik er Gud! Han er beredt til å for godt 33 år senere. glemme alt det vonde. Det må vi også være. Gud har likesom kastet alt det vonde langt til havs, som vi leste. Og han ønsker at vi skal forstå at all fisking er forbudt!3 Det tidlige liv er borte, glemt, begravet. Nettopp den erfaringen ønsker Gud å gi det enkelte menneske i dåpen. Han ønsker at vi skal gi det til kjenne ved dåpen, som er en begravelse av det «gamle liv», da synden hadde overtaket. Videre er dåpen en parallell til Jesu oppstan” Dåpen viser at den døpte delse. at han Likesom var død, Jesus viser seirende oppstod igjen dåpen at den døpte –etter etter – etter å ha dødd fra det å ha dødd fra det gamle livet der synden hadde gamle livet der synden hadde overtaket – oppstår som et nytt menneske til et overtaket – oppstår som et nytt nytt liv. Et liv med Jesus Kristus. Å dø fra livet menneske til et nytt liv. i synd betyr ikke at den døpte ikke vil synde ” mer. Men før herredømme. Jesus Etter kom inn at Jesus i livet, hadde synden kom inn, har Jesus herredømme. Det kan hende at den omvendte og døpte snubler og faller i synd, men det er en avsporing fra den troendes egentlige mål.

Dåpen er et vitnesbyrd og en inspirasjon til alle rundt oss. Dåpen vil også inspirere dendøpteselvtilåleveetnyttliv,ogdettenyeliveterpålengresiktenforsmakpådet

246

FAKTA:

DÅPENS SYMBOLIKK

GAMLE LIV DØD

• GAMLE MENNESKE • I SYND

ALT GLEMT (BEGRAVD) FØDT PÅ NY NYE LIV

• NYE MENNESKE • I KRISTUS

JESU DØD – BEGRAVELSE – OPPSTANDELSE

nyelivetalleGudsbarnvilståopptilveddenstoreoppstandelsen.Oppstandelseshåpet er en levende faktor i den kristnes liv. Et sikkert håp som rekker ut over døden.

Romerne 6,5 sier: «Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.» Og hør også Kolosserne 2,12: «For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde.» Dåpen vi begynner et nytt liv. Ved dåpen symboliserer at gir vi til kjenne ” Ved dåpen gir vi til kjenne at vi nå er under Kristi herredømme. Vårt håp er at vi nå er under Kristi i ham som døde og ble begravet, men stod opp herredømme. Vårt håp er i igjen. ham som døde og ble begravet,

Selve det ordet som er brukt for «dåp» i grunn men stod opp igjen. teksten («baptismos» ned i vannet, så dette på gresk), betyr å går sammen over senke det. noe ”

Martin Luther innså egentlig mye av den bibelske dåpens symbolikk. Allikevel forstod han dessverre ikke nok til å reformere også dette. Men han hadde rett i det han skrev: «Handlingen eller det ytre tegnet er det at en senker oss ned i vannet, så det går over oss og igjen tar oss opp av det. Disse to delene, å synke under vannet og komme opp igjen, er tegn på dåpens kraft og gjerning. For dåpen virker nemlig at den gamle Adam blir druknet og at det nye menneske står opp.»4

Kanskje du tenker: «Hvordan er denne dåpssymbolikken til stede ved bestenkelse

247

Selve helligdommen var omgitt av et gjerde. Området innenfor det kaltes forgården. Det første synderen så da han kom inn i forgården til helligdommen, var brennofferalteret. Der ofret prestene de dyrene som folk brakte til dem dag etter dag.6 Disse uskyldige ofrene var symboler på Kristus, som uskyldig ville dø på menneskenes vegne.

Førprestenkunneforetanoenofringpåalteret,måttehanvaskehendeneogføttene i et vaskefat som stod mellom offeralteret og selve helligdommen.7 Det er nødvendig at den som utfører midlertjeneste mellom Gud ” Helligdommen var delt i og folket, selv er blant mennesker ren. som Fordi Kristus er den eneste gjenspeiler den guddommeto deler: Det hellige og lige renhet som Gud krever av en mellommann, Det aller helligste. er det bare han som kunne gjøre soning for alle ” falne, urene mennesker. Derfor er det Hebreerne 7,26 sier: «Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene.»8

Hvis vi ser nærmere på selve helligdommen, finner vi at den var delt i to deler: Det hellige og Det aller helligste. Det hellige var den første avdelingen, der du kom inn. Mot veggen som vendte mot sør i denne delen, stod en syvarmet lysestake av

FAKTA:

HELLIGDOMMEN

Ca. 50 meter

Ca. 25 meter

5 meter Det aller helligste

1 2

5 meter

15 meter Det hellige 3

4 5

Forgården

1. Arken/paktskisten 2. Røkelsesalteret 3. Skuebrødsbordet 4. Syvarmet lysestake 5. Vaskefatet 6. Brennofferalteret Forheng

6

262

Illustrasjon: Oliver Denker / Shutterstock

Helligdomstjenesten symboliserte frelsesplanen. I ørkenen ble helligdommen bygd som et tabernakel, altså et telt. Etter at de ble bofast, ble et tempel bygd. Men prinsippene og symbolikken var de samme.

gull.9 Lysestaken symboliserte Kristus og hans folk, som formidler lys i denne mørke verden. De er satt i brann fordi hjertet er fylt med Den hellige ånds «olje».10

Ved veggen som vendte mot nord i det hellige, stod et lite bord som presten hver sabbat la nytt brød på. Det ble kalt skuebrødet, fordi det alltid skulle ligge der for Guds åsyn. Dette var et symbol på Kristus, som alltid er ved Guds høyre hånd for vår skyld. Kristus er «livets brød» (Johannes 6,35).

Hver morgen og kveld tok presten kull fra brennofferalteret, gikk inn i Det hellige med det, og la dem på et lite røkelsesalter som stod i det hellige like foran forhenget som skilte mellom de to avdelingene. Deretter la han røkelse på kullene, slik at røyken steg opp og fylte de to rommene.11 Glørne symboliserte Kristi rettferdighet, som sammen med hans folks bønner (røkelsen) blir framført for Gud.12

I Det aller helligste stod en gullkledd kiste av tre som kaltes arken. Lokket over arken kaltes nådestolen. Ved hver ende av nådestolen stod en englefigur med hodet bøyd i tilbedelse. Inne i selve arken skulle de legge de to steintavlene som Gud hadde skrevet tibudsloven på.13 Moselovene/seremonilovene skulle de legge ved siden av arken.14

263

Foto: Motortion Films / Shutterstock

Jesus er vår talsmann når Gud – den rettferdige dommer – skal avgjøre hvem som skal bli frelst.

også må begynne i 457 f.Kr. Hvis vi regner 2300 år fra 457 f.Kr. kommer vi til 1844 e.Kr.7 Hva skulle skje da? Ifølge Daniel 8,14 skulle «helligdommen få sin rett tilbake» (hebr. tsadak = komme til sin rett, bli rettferdiggjort, bli renset). Den helligdommen det her er tale om, kan ikke være den jordiske helligdom med det gamle offersystemet, som ble avskaffet i år 31 da Jesus døde på korset. Vi har vært inne på tidligere at Bibelen taler om en himmelsk helligdom, og at det var den tjenesten som foregår der som den årlige, jordiske helligdomstjenesten pekte fram imot.

Helligdommen skulle altså «få sin rett tilbake», eller «renses». Rensingen av helligdommen foregikk på den store forsoningsdagen. Det Daniel 8,14 refererer til, er derfor at parallellen til den store forsoningsdagen i den jordiske helligdomstjeneste skulle ta til i den himmelske helligdom etter de 2300 år, altså fra 1844. På den store forsoningsdagen gikk ypperstepresten inn i Det aller helligste i den jordiske helligdommen. Symbolsk presenterte han folkets bekjente synder gjennom året for Gud. Likeledes innledet Jesus i 1844 sin gjerning som mellommann med å presentere for Gud alle folks bekjente synder gjennom historien, for å la Gud – den rettferdige dommer – avgjøre om de kan bli frelst eller ikke. Bibelen sier at himmelens bøker åpnes.8 Likesom den store forsoningsdagen var en dommens dag, da alles skjebne ble beseglet, er den gjerning Jesus tok fatt på fra 1844 en undersøkende dom av alle folk, da deres skjebne vil besegles. Slik ypperstepresten i den jordiske helligdommen representerte folket for Gud og var deres talsmann, representerer Jesus Kristus oss

280

for Gud i den himmelske domshandlingen. Jesus Kristus er vår talsmann eller forsvarer i dommen. I Hebreerne 4,15.16 leser vi: «For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.» Jesus forstår oss. Han er en god og rettferdig forsvarer. Han han kan for har gjort – og vil å frelse oss.9 Hvis gjøre – det beste du plages av din ” synd, så tenk på ordene vi leser i 1. Johannes 2,1.2: «Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.» Jesus Kristus er vår talsmann ” eller forsvarer i dommen.

ALLE FÅR SIN INNERSTE VILJE OPPFYLT

Har du tatt imot Jesus som din personlige frelser og forsvarer i den himmelske helligdom? Har du bekjent din synd for ham og bedt om tilgivelse i kraft av hans blod som rant for deg på korset? Da er han din talsmann i himmelen! Når din sak kommer

FAKTA:

DANIEL KAPITTEL 8 OG 9 SKJEMATISK:

2300 år (2300 aftener og morgener = prof. dager)

49 år (7 prof. uker)

457 f.Kr.

Artaxerxes sitt dekret om å gjenoppbygge hele Jerusalem 408 f.Kr.

Jerusalem gjenoppbygd 490 år (70 prof. uker)

434 år (62 prof. uker)

1 år (1 prof. uke)

Daniel 8,14 & 9,24-27

27 e.Kr. 31 e.Kr. 34 e.Kr.

Salvede stå frem (Jesus døpt) Salvede utryddes. Ofringeropphører (Jesus dør) Tilmålt tid utgår(Stefanus stenes) 1844 e.Kr. Dom ?

Helligdommen får sinrett tilbake (dom) Jesus kommer tilbake

281