Erindringer Tekst av Karethe Linaae. Bilder © Aase Linaae
Roma til Tokyo
Avisutklipp fra forside av Aftenposten, februar 1957. Min mor, Aase Linaae (th) sammen med den svenske kapteinen og den svenske flyvertinnen på den første kommersielle flyturen over Nord Polen.
Fra
med 7 mellomlandinger
En SAS-flyvertinnes erindringer fra 1950-årene En av de utallige gangene jeg har fløyet over Atlanterhavet, så jeg en video om Air Canadas mer enn 75-årige historie. Jeg besluttet at neste gang jeg så min mor, ville jeg spørre henne om hvordan det var å jobbe som flyvertinne i 1950- og 60-årene, før jetfly, charterturer og masseturismen hadde tatt helt over verden.
SAS flyvertinnekurs i
16 | Det Norske Magasinet - SEPTEMBER 2021
1954.
Min mor, Aase Linaae, ble født i en ganske konservativ norsk kystby i 1930, på en tid da kvinner, eller iallfall gifte kvinner, ikke var ment å jobbe. Etter å ha fullført gymnas og sekretærlinjen på Handelsgym, jobbet hun et par år på kontor i London, noe som var ganske uvanlig for en Sandefjord-pike. Deretter tilbrakte hun et år som au pair i Frankrike. Mens hun var der møtte
hun en ung kvinne som hadde prøvd å søke på jobb som flyvertinne i SAS, og selv om mor ble advart om den krevende flerspråklige intervjuet, fikk hun lyst til å prøve seg. SAS, eller Scandinavian Airlines Systems, som var et konglomerat av statseide svenske, danske og norske flyselskaper, startet opp etter krigen. Da mor søkte i SAS i 1954, hadde de hatt flyvertinner i åtte år. Før dette, fantes de ikke. Ellers besto besetningen av en kaptein, en styrmann, en mekaniker samt en navigatør på lengre strekninger, som til Østen eller USA. I kabinen var det en purser og en steward – alle var menn, de to sistnevnte ofte homofile, selv om dette aldri ble snakket høyt om. På begynnelsen av mors flytid kunne navnene på alle de norske flyvertinnene få plass
CON