EGET INSTRUMENT: – Det å skape noe unikt, det at jeg kunne se for meg hvordan bassen skulle bli, var en enorm motivasjon, sier Mikael Wildén.
– Arbeidet roer meg. Jeg klarer å slappe av, senke skuldrene her. Det gir meg mulighet til å komme i kontakt med hva som rører seg inni meg.
– Hva kan forstyrre dine kreative prosesser?
Gitarbygging er presisjonsarbeid. Et litt for hardt tak med høvelen, og hele gitaren endrer form.
– Men egentlig er det ikke mye som forstyrrer meg når jeg først er i flyt. Jeg prøver å ha det ryddig her slik at det ikke skal hindre den kreative prosessen. Når jeg er i gang, vil jeg slippe å lete etter verktøyet.
– En tidels millimeter er mye for en gitarbygger. Jeg må være helt nøyaktig når jeg jobber, jeg må puste rolig og finne roen før jeg setter i gang. Underveis i byggingen må jeg ikke bare bygge gitaren teknisk riktig, ofte må jeg lukke øynene og kjenne med fingrene om formen på halsen er riktig buet, for eksempel. Instrumentet må jobbes fram slik at det føles estetisk riktig. Det er umulig å stresse det. FLYTSONEN Ofte kan han gå rundt og la designet til et par gitarer kverne i hodet. Han ser for seg formen, funksjonen, estetikken, tenker seg lyden. Så, plutselig, er han klar for å ta et stort papir og tegne dem opp. 30
MISJONSTIDENDE 03 / 2019
– Småbarnsliv, smiler han.
I verkstedet kommer han ofte «i flyt» – han glemmer tid og sted, og må bli ropt på for å rekke å hente i barnehagen. – Når jeg går inn døra her om morgenen, kan jeg velge hva jeg vil jobbe med. Vil jeg jobbe med kroppen i dag? Gitarhalsen? Kanskje jeg vil gjøre noe repetitivt, som å pusse med sandpapir? Det er en stor frihet i det, selv om det å bygge gitar er en ganske fast prosess. Å reparere andres instrumenter, å hjelpe andre til å være kreative, føles også godt. Folk fra hele landet overlater
sine kjære til ham. – De trenger ikke si det engang, ofte ser jeg på dem når de kommer at dette ikke er en hvilken som helst gitar, det er gitaren deres. Mange av dem har kanskje et hat-elsk-forhold til den, en relasjon som er mange år gammel. Det er vakkert å se. Og så gir de meg den tilliten at jeg får reparere instrumentet deres! Nylig kom det inn en gammel Höfnergitar fra 50-tallet. Eieren hadde kjøpt den som ung. Den var i dårlig forfatning, og mannen var blitt syk på sine eldre dager. Det var ikke sikkert at han kunne spille på gitaren igjen, men han var så knyttet til den at han ønsket at den skulle være i orden. – Tenk å få reparere og ordne noe som har så stor følelsesmessig verdi. Det er inspirerende. KONTEMPLATIVT Kreativitet og skaperglede kan beskrives som noe gudommelig, mener
