MT nr. 1 2025

MISJONSTIDENDE

01/25 | Årgang 180

Vindu mot verden i 180 år

Prøv et helgeabonnement fra Vårt Land i 10 uker for 10 kr

www.vl.no/kampanjepris

MISJONSTIDENDE

Misjonstidende 1/25 Februar 2025

Utgitt av: NMS Det Norske Misjonsselskap www.nms.no

Postadresse

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger

Besøksadresse

Misjonsmarka 12 4024 Stavanger

Telefonnummer

51 51 61 00 mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 09-14

Gaver til NMS:

Bankgiro: 8220 02 85057 VIPPS: 10932

Gaver til NMS gir rett til skattefradrag. I 2025 får du fradrag for gaver fra 500 til 25.000 kroner.

Tips

mt@nms.no

Spørsmål om abonnement mt@nms.no

Tlf: 51 51 61 00

Ansvarlig redaktør Trond Hjorteland trondh@nms.no

Tlf: 46 94 52 42

Redaktør

Helene Reite Uglem (permisjon) hru@nms.no

Tlf: 95 21 74 92

Bethi Dirdal Jåtun (gjesteredaktør) bethiselskap@gmail.com

Tlf: 45 044 029

Layout og trykk Ålgård Offset

Opplag 14.800

Papir

Svanemerket og miljøvennlig papir

Forsideill.: Kollasj av tidligere MT-forsider

Annonsebestilling

Salgs Forum AS post@salgs-forum.no

Tlf: 91 59 05 78

Øyvind Justnes Andersen mtannonse@gmail.com

Tlf: 97 69 96 77

Neste utgivelse MT 2 utgis i april 2025

Trykkeri 2041 0652

LEDER | Trond Hjorteland

Avdelingsleder kommunikasjon og innsamling

Misjonsblad med sjel

«Jesu navns forherligelse er det øiemed denne har sat sig, det eneste øiemed den har. I dette velsignede navn begynder den derfor sit løb, og ene og alene i dette navn vil den fortsette og fuldende det.»

Slik lyder dei aller første orda i Norsk Missionstidende, skrivne i juni 1845 i Trondheim av Andreas Hauge, son av den ikkje ukjende lekmannshovdingen Hans Nielsen Hauge.

Det er i år 180 år sidan den aller første utgåva av Misjonstidende kom ut. Dette er noko me kjem til å markera gjennom historiske tilbakeblikk i utgåvene me skal gi ut i jubileumsåret 2025. Det var kanskje ikkje så rart at det var i Trondheim det heile starta. Også landets eldste avis, Adresseavisa, blei etablert i Trondheim i 1767. Her var tydelegvis ein kultur og vilje til å ta trykte massemedium i bruk.

Andreas Hauge heldt koken som redaktør fram til 1854. Vår dyktige redaktør dei siste åra, Helene Reite Uglem, har tatt føre seg Misjonstidende sin historie i ein leseverdig artikkel frå side 16. Den gir eit interessant innblikk i korleis Misjonstidende har endra seg – og kor stor påverknadskraft bladet har hatt. Om ein ser på opplagstal, var stordomstida for Misjonstidende frå 1870 og godt inn på 1900-talet. I 1873 har Morgenbladet, den viktigaste landsdekkande avisa, litt over 2000 abonnentar. Aftenposten har 500. MT har 6500 og skal fortsette å stige.

Misjonstidende hadde innhald som folk ville ha og som var med på å leggja grunnlaget for misjonsrørsla - ei rørsle som kanskje har hatt større samfunnspåverknad i Norge og ute i verda enn ettertida heilt har klart å forstå. Bladet bringa verda inn til norske lesarar, og det jamvel før David Livingstone reiste til Afrika! Misjonstidende held framleis koken. Kring 15.000 mottar bladet i starten av jubileumsåret. Me i redaksjonen har som mål at dette talet skal auka i 2025. For me trur at dei historiene me fortel har relevans og gjenklang hos mange fleire enn dei me når i dag. Dersom du som lesar er einig i dette, er me takksame for alle som skaffar oss nye lesarar!

Til liks med Andreas Hauge, er me avhengige av at nokon er med og betaler for bladet. I 1845 var det over 2000 nordmenn som spytta i 60 skilling kvar for 12 utgåver i året. Me håpar at du som lesar vil nytta deg av giroen og bidra til at me kan gi ut seks utgåver av Misjonstidende også i 2025.

Tidleg på 1900-talet er forfattaren Arne Garborg ute og traskar. I Knudaheibrev (1904) skriv han at han får auge på «Missionsskulen» i Stavanger. Eit minne dukkar opp hos Garborg:

«Minne frå den tidi då eg gjekk heimpå Garborg og las «Missionstidende». Då hadde eg greide på mangt».

Det er freistande å seia, også i 2025; gjer som Garborg – og få greie på så mangt!

Misjonstidende 01/2025 3

JUBILEUMSTUR TIL KAMERUN

50 ÅR: I november 2025 feirer kvinnebevegelsen «Femmes Pour Christ», Kvinner for Kristus, 50-årsjubileum. Du kan bli med oss i feiringen.

Vi planlegger to reisemåter, den første er: Avreise torsdag 20. november med Ethiopian Airways fra Oslo til Yaoundé med retur torsdag 4. desember. Da vil vi få med oss en uke av jubileet i Ngaoundéré. Det blir mulighet for dagsturer til presteskolen i Meiganga eller til Mbe på Dii-sletta. Vi ønsker også å besøke en kvinnegruppe i en landsby, ha en utflukt til den vakre Thellofossen og kratersjøen ved Mballang - samt besøke en av kirkens institusjoner, som sykehus, studio, døveskole m.m. Dette planlegges ut fra antall som melder seg på og hvilke ønsker de har. Turen inkluderer fly t/r Kamerun, innenriks fly i Kamerun, transport til og fra flyplass, hotell i Yaoundé og ti dager fullpensjon på CIAEI i Ngaoundéré. Totalt vil turen komme på rundt 25.000 kroner. Det er litt usikkert om flypriser såpass lang tid på forhånd. Enkeltromstillegget blir på 1 500 kroner. Utgifter til utflukter kommer i tillegg. Prisene er fra Oslo, tilknytning fra byer i Sør-Norge med SAS vil ligge på rundt 2 500 kroner.

Alternativ to er avreise med dagfly fra byer i Sør-Norge med Air France. Avreise vil være torsdag 20. november med retur 4. desember. Det må i så fall bestilles billetter raskt – og prisen vil være 2-3 000 kroner høyere.

For påmelding og mer informasjon, henvend deg til Kåre Kristensen på karekristensen@gmail.com eller 40 40 60 31.

BEVEGELSE: Satou Marthe (t.h.) har vært leder i Femmes Pour Christ i 25 år, og Anne Karin Kristensen er en av mange norske misjonærer som har vært en del av bevegelsen. Foto: Maria Indrøy Risanger

BUTIKK OPPGRADERT

NY DRAKT: I Ski har femten-tjue frivillige sørget for å ominnrede gjenbruksbutikken som ble nyåpnet i midten av januar. Det ble ryddet, vasket, bonet og ommøblert. –Det er ting og tang det går mest av! forteller butikksjef Arnhild Fossum Haddal til Østlandets Blad.

I april er det ti år siden NMS Gjenbruk åpnet butikk i Ski. – Vi har veldig mange fine varer, og når vi får stilt dem ordentlig ut, får vi solgt mer. Ønsket er å få vist frem de fine tingene vi får inn på en fin måte. For det er sikkert: Vi får inn veldig mye pent! fortsetter butikksjefen.

Klesavdelingen framstår virkelig i ny drakt. Den har nesten blitt dobbelt så stor, en snekker har sørget for nye vegger, og det er nå tre prøverom mot tidligere to. –Vi har også ryddet, stylet og sortert etter farger slik at det er blitt mye mer oversiktlig, smiler butikksjefen.

NOMINER TIL

FRIVILLIGHETSPRISEN

ILDSJELER: Hvert år deler NMS ut sin egen Frivillighetspris. Her kan du nominere den du mener fortjener en oppmerksomhet for sin innsats i NMS.

Prisen i fjor gikk til Knausen Lysstøperi, og året før var det Jens Damsgaard som mottok prisen for sin innsats.

Med Frivillighetsprisen ønsker NMS å vise takknemlighet og gi oppmerksomhet til ildsjeler, skape engasjement og fremheve det store arbeidet som drives av frivillige i organisasjonen.

Prisen kan gis for lang og tro tjeneste eller for innsats i et tidsavgrenset, nyskapende prosjekt.

Nominasjonsskjema finner du på nms.no/ frivillig-i-norge/frivillighetsprisen. Du kan nominere flere kandidater. Da fyller du bare ut og sender skjemaet flere ganger.

Fristen for å nominere kandidater til årets Frivillighetspris er 30. mai.

Helges hjørne

Helge S. Gaard generalsekretær i NMS

Trosfrihet og forfølgelse

Organisasjonen Åpne Dører inviterte NMS til å kommentere deres oversikt over hvor mennesker blir forfulgt for sin kristne tro da de la fram sin rapport 15. januar med: «WORLD WATCH LIST 2025». Jeg kunne si at det er gjenkjennelig noen steder der NMS har virksomhet.

Åpne Dører har lagt fram slike årlige rapporter siden 1993, der de presenterer tall for forfølgelse og diskriminering av kristne. Siden 2012 kan de påvise en stadig forverring. I 2015 møtte cirka 200 millioner høy grad av forfølgelse og diskriminering. I årets rapport er tallet 380 millioner, nesten en dobling i løpet av 10 år. Det vil si at én av sju kristne i verden bor i områder der de risikerer alvorlig grad av forfølgelse. I Afrika, som er det området i verden hvor det bor flest kristne, gjelder det én av fem. I Asia er det to av fem, ifølge rapporten. Dette er ikke bare tall, det er mennesker det dreier seg om, mennesker som diskrimineres og forskjellsbehandles. For NMS er sju av de 17 landene der vi har en eller annen virksomhet, på denne lista. Kamerun er ett av disse. Her ser vi hvordan det kan være lokale forskjeller, fra der kristne utsettes for angrep til Nord-Kamerun, der den lutherske kirken som NMS samarbeider med, har et forbilledlig godt samvirke med den lokale muslimske lederen (lamido) og biskopen for kirken. NMS ser på relasjonen i dette området som et forbilde på hvordan mennesker med muslimsk tro, tradisjonell tro og kristen tro kan leve side om side i respekt og anerkjennelse. Det gir håp. Jeg har selv fått besøke lamidoen i Ngaoundéré sammen med biskop Baiguele, der jeg ble bedt om å fortelle om hvordan NMS arbeider med å dele troen på Jesus, utrydde fattigdom og bekjempe urettferdighet. Lamidoen ga stor anerkjennelse for arbeidet og sa det var viktig at vi kunne stå sammen om å sikre en god utvikling for området.

Men mange steder er det blitt strengere kontroll over de kristne, og noen steder lever kristne i et kaos mellom ulike grupper som kjemper om makt. Da er det ofte minoriteter som taper.

Hva kan vi gjøre? Våre kristne søstre og brødre som lever under press og diskriminering, er glade for at vi står sammen med dem i et verdensvidt kristent fellesskap. Det gir dem noe trygghet. Vi kan be for dem, og de ber faktisk for oss. De kaller ikke seg selv for offer («victims»), men de ønsker å være «de som står opp» («survivors») og som noen av dem sier: Det er mer normalt i Bibelen at mennesker må lide for sin tro.

NMS er på ulike måter med for å støtte mennesker som ikke har trosfrihet. Det er en urettferdighet å ikke kunne praktisere sin tro eller bli forfulgt og diskriminert på grunn av sin tro. Det er en urettferdighet å ikke få lov til å praktisere sin tro. Her må vi jobbe sammen med politikere og menneskerettighetsorganisasjoner på en klok og sensitiv måte slik at flere mennesker kan leve i trygghet og fred.

Misjonstidende 01/2025 5

Gjenbruksarbeid er for mannfolk

Tenker du at arbeid på en gjenbruksbutikk er for damer? Gjenbruksbutikken

i Lyngdal er beviset på at å stå bak kassa er skikkelig mannfolkarbeid.

«MANNELAG»: Disse styrer butikken på en «mannedag» (f.v.): Øystein Foss, Bernhard Aas, Odd Torgersen og Kåre Nilsen.

TEKST OG FOTO | Martin Eikeland

Etter å ha stått noen minutter i kø, er det endelig mulig å betale noen småting fra den velassorterte gjenbruksbutikken i Lyngdal –Det blir 35 kroner, sier Øystein Foss. Han er vaktleder denne dagen. Snart dukker det opp flere menn. For denne dagen er det «mannedag» i butikken. Det betyr at det kun er menn som styrer. Et vaktlag i Lyngdal består av fire personer. Når det er mannedag, betjenes butikken utelukkende av menn.

Til sammen 32 menn jobber som frivillige i gjenbruksbutikken i Lyngdal, noe som utgjør 40 prosent av alle som jobber der.

TRIVES GODT

Den maskuline gjenbruksbetjeningen forteller at de trives så godt sammen at de ikke savner kvinnelige kollegaer. –Vi må kanskje innrømme at damene er

flinkere enn oss til å pynte og holde orden – sånn helt generelt. Men vi klarer det helt greit uten dem også, sier Bernhard Aas og får humrende latter som tilsvar fra de tre andre på vaktlaget.

STEMNING

På de damefrie dagene hender det ikke sjelden at noen av de andre frivillige mennene stikker innom butikken i Meierigården også. Noen sentrale menn i butikken samler seg i en av salongene som står utstilt. Her går praten lett, og kommentarene sitter løst. Til tider kan det være vanskelig å komme til orde.

–Er det slik at stemningen er bedre i butikken når det bare er menn på vakt?

Theis Martin Theisen, som egentlig ikke har noen formell lederrolle i butikkdriften, er den som først griper ordet.

–Nei, det vil jeg ikke si. Det er alltid god stemning i butikken. Men når det bare er menn her, så er det mer stemning. Vi mannfolk har gjerne sterkere meninger og kraftigere stemmer. Det kan godt hende at det er flere diskusjoner når det bare er menn i butikken, sier Theisen, som i tillegg til å være frivillig medarbeider også har leilighet i samme bygg som gjenbruksbutikken. Derfor er det enkelt for ham å stikke innom.

STRATEGI

I Lyngdal utgjør mennene 40 prosent av de frivillige gjenbruksarbeiderne. Butikkleder Tore Sandal forteller at han har en bevisst strategi for å rekruttere flere menn. –Før noen begynner som frivillig i butikken, gjennomfører jeg en samtale med dem. Det er ikke snakk om noe jobbintervju, men mer en prat for at vi skal bli bedre kjent. Jeg kjenner jo de fleste som vil begynne,

«MANNEHYLLE»: Denne hylla holder både menn og kvinner lenger i butikken, ifølge butikkleder Tore Sandal.

men også de har jeg en slik prat med, sier Tore Sandal, som forteller at han etter noen måneder gjerne tar en ny samtale med de frivillige.

–Da vet jeg litt mer om hvem den enkelte er og om han ser ut til å passe inn i butikken. Ja, det gjør de aller fleste, altså. I løpet av disse oppfølgingssamtalene spør jeg gjerne om de har noen i omgangskretsen som kunne ha lyst til å være med i dette arbeidslaget. Ikke sjelden ser vi at menn blir rekruttert inn via kamerater.

MANNEHYLLE

Strategien for å treffe menn begrenser seg ikke til å rekruttere nye frivillige. Butikken har også tatt grep for at den skal være attraktiv for mannlige kunder.

–Denne hylla kaller vi for «mannehylla». Her samler vi varer som vi vet at menn kan være spesielt interessert i, sier butikklederen og viser stolt fram en reol full av verktøy, elektriske apparater og tekniske duppeditter.

–Ofte er det ektepar som kommer sammen inn i butikken. Vi ser at mennene styrer rett mot mannehylla. Her blir de stående og se på hva vi har. Her treffer de gjerne også andre mannfolk som er ute i samme ærend. På den måten blir også konene værende lenger i butikken. Og når de har sett seg rundt, ender det ofte med at de kjøper mer. Det er en slags markedsstrategi, humrer Tore Sandal som får lattersalver fra de andre mennene når han forteller om hvordan han tenker.

KJØNNSDELT

Selv om andelen menn er høyere i gjenbruksbutikken i Lyngdal enn mange andre steder, er det også en temmelig tradisjonell kjønnsrollefordeling når det gjelder mange av arbeidsoppgavene. Fortsatt er det damene som er mest ivrige på å gjøre det koselig i butikken og uoppfordret sørger for at hyllene er støvfrie. Og mennene, hva er deres spesialoppgave: Henting og levering av varer. Når romstore sofaer og tunge skap skal flyttes inn eller ut av butikken, er det mennene som trår til. –Det er jo slik at mennene stort sett er sterkere fysisk enn damene. Så da er det ikke helt unaturlig at de tar de tyngste takene, sier Karl Emil Erlandsen, styreleder i NMS Gjenbruk i Lyngdal.

Bazaar 1966

Arbeidet med Bazaar i kjelleren i Lilleborg kirke startet våren 2024. Tanken med konseptet er å ha et fint lokale med gjenbruksmøbler, god kaffe og bra lydutstyr til konserter.

Å treffes går aldri av moten. Fra

TEKST | Siv H. Undheim

Sara Edland, vikarierende koordinator for Ungt lederskap i NMS, forteller at det i løpet av høsten var mange arrangementer i Bazaar 1966, som det heter i Oslo.

– Lokalene stod klare i august, så da var det bare å få det hjemmekoselig her, sier hun. – Jeg startet med å invitere tidligere Hald- og Ucrew-studenter til et oppstartsmøte med gratis kveldsmat. Tanken var å finne ut hva de ville være med på og hva de hadde behov for, i tillegg til å vise at NMS har lokaler i Lilleborg som de kan bruke.

VIKTIG MED FRIVILLIGE

fellesskap. De har blitt frivillige på Bazaar 1966, noe som har vært viktig for at det har gått så bra.

Sara Edland Foto: Silje Løvdal

Det kom en gjeng unge voksne, de fleste midt i 20-årene, som ønsket å bli med i et

Misjonstidende 01/2025 8

De fikk være med og forme Bazaar 1966 og arbeidet som skjer der, forteller Sara.

– Quiz kom tidlig opp som et ønske, så det arrangerte vi et par ganger i høst. Det er både kjekt, lærerikt og sosialt, i tillegg til fine premier. Vi har også startet noe vi kaller Fokus. Dette går på at Bazaar er åpen på dagtid to ganger i uka, og studenter og andre kan komme og lese og studere sammen. Det er mange som ikke har plass til det på hybelen sin eller i kollektivet der de bor, sier hun og fortsetter:

– Det kommer også andre på Fokus som bare vil ha det litt sosialt og sitte å strikke,

eller de trenger tid til å organisere ting. Et annet arrangement som har slått godt an er Grådis – juleverksted.

– Her kom folk for å lage fine ting som de kunne gi bort eller beholde selv. Det ble laget øredobber, smykker og armbånd, fine julekort og maling på lys. To frivillige hadde bakt boller, så det ble en fin kveld med god stemning, smiler koordinatoren.

Det har vært mellom ti til tretti personer på de ulike arrangementene.

KONSERT OG UPCYCLE

Det er planlagt en lovsangskonsert i Lilleborg kirke med Markus Jekteberg den 22. februar. I den anledning skal det både før og etter konserten være litt servering og sosialt i lokalene til Bazaar.

I tillegg er planen å fortsette med Quiz og Fokus.

HYGGELIG:

venstre: Solveig Jess Tjøstheim, Hanna Tjøstheim Sørensen, Martine Dysthe og Martine Engelsen Vårlid. Foto: Sara Edland

– Vi håper også å få til Upcycle, en krok med symaskiner. Vi har prøvd å få tak i brukte symaskiner, så de som vil kan komme og sy. Det hadde vært bra, tror Sara. – De frivillige ønsker dessuten å arrangere spillekvelder med brettspill. Det har også vært snakket om strikkekafé eller andre lignende arrangementer, så her er det bare å følge med, smiler Sara, som også opplyser at områdeutvalget er involvert og skal dra arbeidet framover.

HVEM ER BAZAAR FOR?

Det er nå opprettet Bazaar tre steder i landet, og her kan du selv arrangere eller bli med på arrangementer i regi av NMS og NMSU. Innholdet skapes av de som bruker stedet. Bazaar kan også leies ut til eksterne brukere.

HVOR FINNER DU BAZAAR?

Bazaar 1914 i Stavanger

Bazaar 1966 i Oslo

Bazaar 1880 i Trondheim

FOKUS: Muligheten til å få både faglig og sosialt påfyll har blitt et populært tilbud. Foto: Sara Edland Misjonstidende 01/2025 9

FELLESSKAP: Bazaar 1966 har blitt et viktig møtested for unge. Fra venstre: Carl Håkon Solheim, Hallvard Kleven og Martin Kornelius Fuglestad i front. Foto: Sara Edland

Populære religiøse praksiser

− Kan jeg få spørre deg hva du tror på, spurte «Charlos» sin japanske venn «Takeshi» etter at han hadde sett ham be ved shintotempelet.

− Det er vanskelig å forklare, svarte «Takeshi» sakte.

− Det har vært en del av mitt liv siden jeg var ung.

Japanerne har gått til shinto- og buddhisttempler i flere århundrer. Mange finner trøst i å repetere de enkle ritualene for renselse og bønn. Tro er ikke en forutsetning, og hvem som helst er velkommen til å delta. Slike religiøse praksiser er dypt rotfestet i hva det betyr å være japaner.

På festdager, når det er mye folk i templene, stiller de seg på rekke og rad og ber etter tur. De klapper i hendene og bøyer seg der det hører med. De kjøper amuletter for å beskytte seg mot ulykke eller for å oppleve lykke. De ber om velsignelse over viktige hendelser i livet, deltar på festivaler eller lar seg forfriske av naturen som er en

SAMMEN I BØNN FOR JAPAN

Selv etter lang innsats er den japanske kirken en relativt liten kirke med begrensede ressurser. Med en andel på rundt én prosent kristne regnes Japan fremdeles som et unådd folk. Nå er det 75 år siden norsk misjon kom til Japan, og det er gledelig å kunne markere dette med å starte en bønnekampanje vi håper kan vare lenge. La oss be for Japan – både hver for oss, sammen i grupper og i våre kirker!

del av mange religiøse steder.

Shinto- og buddhisttempler finnes i nær sagt alle bygder og tettsteder i Japan, og mange japanere kjenner tilhørighet til disse stedene. Shintoistisk og buddhistisk påvirkning har formet det japanske samfunnet og den japanske identiteten på avgjørende vis. Men gjennom Kristus kan japanerne oppleve sin aller dypeste tilhørighet til Gud, vår skaper.

Bønn

> Be om visdom til å dele evangeliet inn i denne konteksten.

> Be om at Den hellige ånd må lede de som søker frelse gjennom ulike ritualer, slik at de kan finne Jesus Kristus.

> Be om at japanerne må finne sin mest autentiske tilhørighet og identitet i Gud som skapte dem.

Ønsker du å bli med på bønnekampanjen for Japan?

Her kan du registrere deg som forbeder og bestille bønneheftet som er laget til denne kampanjen. Teksten over er den første teksten i heftet.

https://www.nms.no/ beforjapan

Illustrasjonsfoto: Ole Henrik Kalviknes

Utfordre og utruste på tvers av grenser

De frivillige i Nms

Forening, menighet og lysstumper

NAVN: Jesper Hegna Johnsen

BOSTED: Bergen

ALDER: 71

YRKE: Pensjonist, tidligere prest i Den norske kirke

TEKST | Martin Eikeland FOTO | Privat

Blant de frivillige i region Bjørgvin er Jesper Johnsen en av de ivrigste. For ham er arbeidet for NMS en viktig del av hans kristenliv.

HVA GJØR DU I NMS-SAMMENHENG?

–Jeg er leder for Kamerunringen i Slettebakken kirke. Videre er jeg med i misjonsutvalget i Fridalen menighet, der vi støtter døveskolene på Madagaskar. Dessuten har jeg, i samarbeid med gjenbruksbutikken her i Bergen, tatt på meg ansvaret for å selge Knausen-lys i et par av menighetene. Utover dette har jeg hele året en stor jobb med å samle inn lysstumper fra flere menigheter, spisestedet Egon og andre bedrifter. Ved slike salg blir Knausen og NMS bedre kjent. I tillegg selger jeg julemagasinet «I de dager» og påskemagasinet «Stille dager» i noen menigheter her i byen, samt at jeg også selger noen i mitt private kontaktnett.

HVORFOR ER DU SÅ ENGASJERT I NMS?

–Å arbeide for misjon er en viktig del av det å være kristen. NMS har jo som mål å dele troen på Jesus, bekjempe urettferdighet og utrydde fattigdom. Noe viktigere enn å være med i et slikt arbeid kan jeg ikke tenke meg. Nestekjærlighet og tjenesten for verdens fattige må alltid følge den kristne kirke.

HVA BØR NMS SATSE PÅ FRAMOVER?

–I tillegg til at NMS må fortsette å arbeide for de tre områdene som jeg allerede har nevnt, vil jeg oppfordre til at arbeidet i Norge må prioriteres. Hvis misjonsgløden i landet skal beholdes, er det behov for at NMS har folk som kan komme på besøk. Et sterkt NMS-arbeid er også viktig for å stå imot sekulariseringen. Dessuten er jeg kritisk til at NMS Gjenbruk ansetter flere gjenbrukskonsulenter. Jeg er redd for at disse ansatte bare blir sittende ved dataskjermene på kontoret. Slik jeg ser det, er det viktigste at arbeidet skjer ute der folket er.

Misjonstidende 01/2025 11

IDENTITETSLØS: Glatte fingertupper etter årevis med hardt arbeid hindrer flere i å få identitetskort.

Teglsteinens pris:

Moderne slaveri

i Pakistan

Han er ingen. Årene med å omforme leire til teglstein har visket ut de små krusedullene på fingrene hans. De som var formet helt unikt. De som gjorde ham til noen. I alle fall ifølge landets myndigheter.

TEKST OG FOTO | Maria Indrøy Risanger

Tykk, grå røyk stiger oppover mot den lysrosa himmelen idet sola går ned utenfor byen Raiwind i Pakistan. Selv om den kolossale pipa på ovnen spyr ut karbongasser, er klaskene idet hud møter leire byttet ut med taktfaste rop fra en forsamling: Halleluja, pris Herren! Det er møte under teltduken, og familiene sitter godt trykket sammen. De tilhører de 1,37 prosentene som utgjør Pakistans kristne befolkning og lever avskjermet fra resten av samfunnet.

Teglstein er et grunnleggende byggemateriale i Pakistan, og svært etterspurt. Arbeidet er manuelt og ensformig. Leiren knas for hånd, stikkes ut i rektangulære former og tørkes i sola, før teglsteinene stables i ovner og brennes på høy varme. Anleggene eies av en enkelt person, og arbeiderne bor i umiddelbar nærhet. En ovn dekkes av 40-50 familier, noe som gir et daglig utbytte på 40-50 000 teglsteiner. Her er man født til to ting: Å kna leire og å betale farens gjeld.

EN HISTORIE OM MODERNE SLAVERI

20 000 såkalte teglsteinssamfunn huser til sammen oppimot fire millioner arbeidere fanget i en evigvarende gjeldssirkel, noe som gjør historien om teglsteinsarbeiderne i Pakistan til en historie om moderne slaveri.

–Teglsteinsindustrien er rent tvangsarbeid, sier Eiga Kenny, direktør for menneskerettighetsorganisasjonen Centre for Legal Aid Assistance and Settlement (CLAAS). Siden oppstarten i 1992 har de engasjert seg for arbeidernes rettigheter. I dag er de tett på fem ulike teglsteinsverk

Misjonstidende 01/2025 13

Eiga Kenny, direktør i CLAAS

og gjennomfører månedlige besøk. De ser et gjennomgående mønster som begynner med at familiens overhode tar opp et lån hos teglsteinsverkets eier. Låntakeren bindes til arbeidsgiveren og plikter å jobbe til lånet innfris. Kontraktene er ofte uskrevne, sterkt partiske til fordel for utlåneren og nærmest ukjente for låntakeren. –De er fanget i et arbeid de ikke kommer seg unna, sier Kenny. –Gjelden øker i takt med familiens behov. Det kommer til et punkt hvor arbeidsgiveren har full kontroll, og arbeideren nektes grunnleggende frihet. Som regel har hele familien oppgaver på anlegget for å prøve å nedbetale lånet. Ikke sjelden må barna overta gjelden når familiens overhode dør.

ISOLERTE SAMFUNN

CLAAS tilbyr gratis juridisk bistand og støtte ved ulovlig frihetsberøvelse. De har gått rettens vei for å utfordre gjeldspraksisen og be om løslatelse av tvangsarbeidere som holdes mot sin vilje. Selv om man har lykkes flere ganger, er det en lang vei å gå, særlig fordi arbeiderne bor på utlånerens jord og fordi systemet er innarbeidet i store deler av

landet. Et viktig skritt på veien mot frihet er systematisk kunnskapsopplysning, for Kenny er tydelig på at familiene ikke bare utnyttes som gjeldsslaver: –Teglsteinsovnene er plassert i fjerntliggende områder. Menneskene der er fullstendig isolert fra helsetjenester, utdanning og andre jobbmuligheter. De mangler rent drikkevann og gode sanitærforhold, samtidig som de ikke har tilgang på informasjon utenfra eller sosial beskyttelse. Det skaper et avhengighetsforhold til eierne, noe utlånerne igjen misbruker.

ETTERLENGTET HELSEHJELP

For CLAAS startet engasjementet på anlegget i Raiwind med å tilby medisinsk hjelp i 2004. Arbeidsforholdene er svært tøffe. Dagene er lange, gradestokken overstiger 30°C i sommermånedene, og det tunge fysiske arbeidet gir utfordringer for rygg og ledd allerede fra barnealder. Arbeiderne eksponeres ikke bare for ekstreme temperaturer, men også for en rekke skadelige gasser. Familiene både bor og arbeider i en sone med sterk

luftforurensing, hvor støv og røyk forårsaker luftveisproblemer og lungesykdommer. –Helsehjelp var etterlengtet og uhyre nødvendig. CLAAS bidrar med den behandling de kan på stedet eller tar oss med til sykehus, forteller Ismail. Mannen i 50-årene har et helt liv bak seg på anlegget, i underkant av halvparten sammen med CLAAS. Han har opplevd å stå uten mulighet til å forhandle om noe som helst som angår arbeidet hans, det være seg lønn, arbeidstid, frynsegoder eller sykepenger. –CLAAS har vært en stor oppmuntring for oss på mange områder. Vi vet at når vi misbrukes på arbeidsplassen vår, er de alltid tilgjengelig. De har vist at vi kan komme til dem og at de støtter oss. Dette teamet går med oss.

Det er det ikke mange som gjør. Familiene på teglverket har en tendens til å komme fra religiøse minoriteter og lavkaster. Utsatt for sosial diskriminering er arbeidsmulighetene få, og dermed utgjør de Pakistans fattigste og minst utdannede befolkning. –De mest utsatte, ekskluderte og stemmeløse, påpeker Kenny.

NESTE GENERASJON: De er ikke gamle, men har allerede lang erfaring med å forme leire til teglstein.

FAMILIE: Arbeiderne bor i et eget samfunn, isolert fra resten av Raiwind.

DE

IDENTITETSLØSE

–Vi tror at Jesus kom for å sette oss fri fra alle former for trelldom. Han ga sitt liv for vår frelse, og derfor er det viktig for oss som en kristen organisasjon å jobbe for dem som har havnet i slaveri på grunn av fattigdom. Visjonen og oppdraget til CLAAS er å gjenopprette verdigheten til de mest sårbare iblant oss, og arbeiderne her er blant de mest bortgjemte i samfunnet vårt.

For i tillegg til tvangsarbeid og gjeldslaveri, gjør et annet moment seg gjeldende. Årevis med daglig arbeid med leire og brenning av teglstein polerer nemlig bort kroppens papillarlinjer. Disse linjene som danner unike mønstre på et menneskets fingre og føtter, og som forteller at bare du er du. For mennene på teglsteinsverket er de glatte fingertuppene en påminnelse om en identitet som ble mer og mer vasket ut, før den til slutt var borte.

Pakistanske borgere trenger et nasjonalt identitetskort for å få tilgang til en rekke tjenester og nødvendige dokumenter. Både for å få og for å fornye kortet hvert tiende år, må identiteten bekreftes med fingeravtrykk. Å bli sett på som identitetsløs uten mulighet

til å bevise hvem man er, innskrenker enda flere muligheter i et samfunn hvor man allerede lever isolert.

BEVISSTHET OM EGNE RETTIGHETER

Kulmineringen av ulike faktorer gjør det vanskelig å bryte ut av en syklus som overdras fra en generasjon til den neste, så lenge man ikke får tilgang til riktige verktøy. –Barna her er som alle andre barn. De har i utgangspunktet samme evner, men det handler om å gi dem et fundament å stå på og å gi dem de mulighetene og ressursene som er tatt fra dem, sier Kenny.

Bevisstgjøring om menneskerettigheter har alltid stått sentralt i CLAAS sitt arbeid på Raiwind-verket. Mange arbeidere er analfabeter, men CLAAS tilbyr ulike utdanningsprogram for både barn og voksne. I samarbeid med NMS holder de blant annet kurs om juridisk bevissthet. Her lærer arbeiderne hva de har krav på og hvilke menneskerettighetsbrudd de kan stå overfor, samt hvordan konfrontasjon ved brudd kan skje på fredelige premisser.

Flere kurs er spesielt rettet mot kvinnene. Med enda lavere status enn

mennene får de lavere lønn og er mer utsatt for kroppskrenkelser. Rosemary, en ektefelle og mor som bidrar med teglsteinene, er glad for kursene.

–Jeg er enormt takknemlig for CLAAS som i så mange år har opprettholdt kontakten med oss og som fortsatt gir viktig kunnskap. Helt siden starten har vi sett en positiv omveltning i våre og våre barns liv.

FRA INGEN TIL NOEN

Det vil ta tid å omforme den utnyttende teglsteinsindustrien, men Kenny gir seg ikke uten kamp.

–Vi skal fortsette å løfte familiene opp, i håp om en bedre framtid.

Møtet under teltduken er over. Kenny har tatt seg god tid til samtaler, men nå haster hun videre. Hun har fått nyss om at en arbeider må ha helsetilsyn og må vurdere tiltak.

Og kanskje er det likevel et lite steg mot det å ta friheten sin tilbake, for selv om myndighetene ser på deg som ingen, så ser CLAAS på deg som noen.

Misjonstidende 01/2025 15

MØTE: Det er trangt om plassen når det inviteres til kveldsmøte for teglsteinssamfunnet.

Vindu mot verda i 180 år

Gjennom vekkingar og tørketid, stordomstid og sparebluss, nazistinntog og opplagsvekst har Misjonstidende blitt ved sin lest, ein seigliva bodberar i NMS. TEMA | Historien

TEKST | Helene Reite Uglem

«Jesu navns forherligelse er det øiemed denne har sat sig, det eneste øiemed den har. I dette velsignede navn begynder den derfor sit løb, og ene og alene i dette navn vil den fortsette og fuldende det.»

Slik lyder Andreas Hauges høgtidlege ord i den aller første utgåva av Norsk Missionstidende, juni 1845 i Trondheim. Om vi hadde spurt Andreas, sonen til Hans Nielsen Hauge, om kvifor han tok pennen fatt, er det kanskje dette han ville svart.

Dette er historia til Norsk Missionstidende, Missionstidende, Norsk Misjonstidende, Misjonstidende (MT) i altfor korte trekk. Det er ikkje plass til å skildre alt det har møtt, sett og høyrt gjennom 180 år. Kongen, keisaren, popstjerner og misjonærar har kome, pryda framsida og gått. MT har vore alt frå teksttunge referat til på

grensa til nesten-tabloid. MT har vore innom kjendisstoff og sensasjonar, men også debattar og djupe misjonsfaglege refleksjonar. Det har vore tørt, men også nyskapande. Politisk ukorrekt, men óg nyansert. Det var det mest leste bladet i Noreg på eit tidspunkt. Til og med Arne Garborg har bladd i MT, og som han seier i Knudaheibrev: «Då fekk eg greide på mangt» MT har vore mykje, men alltid utfordra oss på å løfte blikket.

BANEBRYTANDE JOURNALISTIKK

OM EI UKJEND VERD

Allereie i 1841 byrja nokre av NMSpionérane å sende ut «Maanedsskrift for Misjonsvenner» til Noregs krinkelkrokar, der misjonsgnisten låg latent. Det vart som bensin på eit allereie brennande bål som førte til ei landsomfattande og livskraftig rørsle. NMS vart stifta året etter, 1842.

Då den 30 år gamle teologen Andreas Hauge skriv sitt første MT i Trondheim i 1845, jobbar han gratis, på eigen økonomiske risiko. Over 2000 nordmenn betalar gladeleg 60 skilling for 12 utgåver i året. Overskotet går til NMS.

«Saa nær den end ligger os, kjende vi saare lidt til den, sa saa godt som kun dens Kyster hidtil ere befarne», skriv Hauge i 1846. Han gir plass til lange brev frå den første NMS-misjonæren Hans P. S. Schreuder i Sør-Afrika. No kan norske bønder i grisgrendte strøk bli med til Zululand og følgje arbeidet «minutt for minutt». Dette er banebrytande av fleire grunnar. For dette er før David Livingstone reiste til Afrika.

Og ikkje før i 1860 får skuleelevar geografi og historie på timeplanen. MT trykker verdskart, mest sannsynleg dei første i sitt slag som kjem allmennheita for auge. Lange forklaringar om korleis kart skal lesast, vitnar om det. Dessutan har avislesing stort sett vore noko overklassa dreiv med.

SOLID, SAKLEG OG NOKO TØRT

I 1850 blir Hauge NMS sin første generalsekretær og flyttar til Stavanger. Han legg MT vederlagsfritt i NMS sine hender. No er bladet offisielt eit NMS-organ og ei heilt uunnverleg brevdue for informasjon, inspirasjon og innsikt i misjonsmarka.

I MT si jubileumsutgåve i høve 100-årsdagen skildrast dei første redaktørane. Peder Blessing med den personlege og følsame pennen. Christian Dons, den logiske og informative som stadig blir sitert i hovudstadspressa med sine misjonsteoretiske artiklar som karakteriserast som noko av det beste i sin art i norsk litteratur. Så kjem Christian Knudsen med den nesten munnlege tonen. Gjerløw endrar format og forkortar namnet. Lars Dahle, ein fengande skribent, er redaktør frå 1889 til 1920.

I mine utrente auge er dei første 80 åra ganske like. Ein litteraturvitar ville kanskje protestert. Ser eg ikkje nyansane og utviklinga? Men noko «klikkmagnet» var det ikkje. Bladet hadde kanskje trengt litt «female touch».

DEN MYSTISKE MARGRETHE Midt i 1880-åra byrja Noregs svar på

Francine Rivers å gi ut ei rekke kristne skjønnlitterære bøker, noko det var lite av i Noreg på denne tida. Kven var kvinna bak pseudonymet «Margrethe»? Jo, ei engasjert foreiningskvinne i NMS. Bolette Margrethe Gjør skildrar vekkinga i Norge frå sitt perspektiv. I 1884 startar ho «Missionslæsning for kvindeforeninger», eit bilag i MT. Dette har ho ansvar for i 20 år, heilt til sin død. I alle åra som redaktør brukar ho pseudonymet ”En ældre Missionsvenninde”, for det vart for radikalt at ei kvinne skulle vere redaktør for eit offentleg misjonsblad.

Misjonstidende 01/2025 17

PIONÉR: Teolog Andreas Hauge starta Norsk Missionstidende i 1845. Foto: Misjons- og diakoniarkivet

TEMA | Historien

for bilaget «Missionslæsning for kvindeforeninger». Bilder: Misjons- og diakoniarkivet

John Nome skriv i boka «Det norske misjonsselskaps historie i 100 år» at Bolette hadde ein «lett penn og forstod å skildre en åndelig bevegelse i dens karakteristiske farger (…) og med en viss romantiserende følsomhet. Det er ungpikens svermeri med all hennes gjærende lengsel vi møter. (…) det er et godt tidsbilde fra de bevegede femtiår, da man i store kretser av folket for alvor begynte å interessere seg for «det ene fornødne»

MADAGASKAR-EKSPERTAR I KVAR

EI GREND

Opplaget aukar. Folk les høgt frå «tidenden» i foreiningane, slik nokon framleis gjer i dag. I 1873 har Morgenbladet, den viktigaste landsdekkande avisa, litt over 2000 abonnentar. Aftenposten har 500. MT, derimot, har 6500 og skal fortsette å stige. Ikkje nok med at bladet formidlar kunnskap om ukjende kulturar inn i folks stover. MT gir taletid til afrikanarar som elles får lite spalteplass. Lesarane får eit nærmast familiært forhold til gassarar og zuluar og opnar sine slunkne lommebøker igjen og igjen. Aldri før har det vore så

Misjonstidende 01/2025 18

sterke band mellom det norske og det gassiske folk.

MODERNISERING OG OPPLAGSAUKE

NMS har hatt barneblad sidan 1896. I 1900 kjem ungdomsbladet «Kamp og seier». Kvar veke kan snart 13 000 ungdommar lese spennande thrillerar frå misjonsmarka, men frå 1925 fører tronge tider til at også NMS må spare inn. Ungdomsbladet, kvinnelesinga og MT slås saman og skal no fenge alle grupper. Dessutan skal bladet moderniserast. Etter å ha vore innom fleire møte, komitear og konferansar, blir eit nytt MT presentert på generalforsamlinga i 1924. Det fell i god jord, også hos lesarane, for no skal tingartala auke og auke heilt til det når sin topp i 1945. Men, først skal alt bli snudd på hovudet.

KAMPEN MOT DET SKREVNE ORD

«Jeg meddeler Dem herved at bladet nektes å komme ut inntil videre. Heil og sæl.»

Eit kort brev frå NS-presseleiaren hamnar på redaktør Johannes Skauges bord i Asylgata i Stavanger 13. august

1942. Nazistane ser det skrivne ord som truande. 100 år gamle NMS er den største misjonsorganisasjonen i Norge på denne tida, og MT når mange.

Generalsekretær Einar Amdahl mistenker at det er NS-biskop i Stavanger, Ole Johan Berntsen Kvasnes, som har tipsa. Han sat tidlegare i NMS sitt hovudstyre, men vart kasta ut på grunn av meiningane sine. No er han NS-biskop, nedsett av Quisling-regjeringa. Han vart ikkje invitert til 100-årsjubileet nokre dagar tidlegare. Er dette ein hemn?

NS reagerer mellom anna på ein leiarartikkel som nemner dei vanskane krigen ber med seg av rasjonering, blendingsgardiner og praktisk omlegging av arbeidet, men som også seier at «arbeidet likevel må gå sin gang». MT gir dessutan spalteplass til prestar som er i okkupantane sitt søkelys.

NMS protesterer og får halde fram nokre månadar seinare. Men NS-presseleiaren legg til at han vil «henstille til Dem å kunne behandle rent kristelige emner, og ikke på noen måte drive fordekt propaganda.»

KVINNELESING: Bolette Margrethe Gjør var kvinna bak pseudonymet «en ældre missionsvenninde» som i 20 år var redaktør

FRIDOMSUTGÅVA: Kongen pryda framsida då MT kom ut 17.mai 1945 etter å ha vore forbode sidan juli 1944. Foto: Misjons- og diakoniarkivet

I byrjinga av 1943 sender NS-presseleiaren brev til pressedirektoratet. Etter å ha konferert med både NS-biskop Kvasnes og misjonspresten Adolf Thunem, vil han stanse MT og barnebladet fordi «det gjennom disse bladene spredes en åndelig gift». 8. juli 1944 blir det siste nummeret før frigjeringa.

NS-INNGREPET

19. mai 1944 blir funksjonærar og hovudstyremedlemmar i NMS forhøyrt og protokollar beslaglagt. Har selskapet ytt økonomisk støtte til streikande prestar? Gitt parole om negative haldningar overfor nyordninga? Og kva retningslinjer blir følgt når ein vel skribentar til MT?

3. juni blir generalsekretær Amdahl fengsla for stats- og folkefiendtleg arbeid i fire år. Han skal mellom anna ha forsøkt å aktivisere kyrkjefronten. Ein månad seinare blir også hovudstyreleiar Kornelius Olsen Kornelius fengsla. Begge kjem til Berg interneringsleir 6. juli og sit fengsla til 8. mai 1945.

Same dag som Amdahl og Kornelius

OPPRYDDING: Første arbeidsdag etter frigjeringa er tilsette og frivillige på plass for å rydde opp etter dei som hadde lokala i Asylgata under krigen. Faksimile: Norsk Misjonstidende 17.mai 1945

kjem til Berg, har nazi-myndigheitene ei lang avhandling i landets aviser. I fleire år har NMS ikkje følgt sine grunnreglar, men heller vore engasjert i ulovleg verksemd, hevdar dei. Dei skal ha funne illegalt materiale, dokument, skriv og «verre ting som ikkje kan nemnast her». No vil dei «ivareta NMS» ved å sette inn NS-biskop Kvasnes som formann i hovudstyret og løyse alle dei andre medlemmane frå sine verv. Misjonsprest Thunem blir ny generalsekretær. Det blir store protestar frå grasrota. Ingen vil jobbe under den nye leiinga. Det dannast eit hemmeleg styre som går under jorda. Det midlertidige styret prøver å ta over MT utan å lukkast.

FRIGJERINGA

Då fridomen kom, heiv redaksjonen seg rundt for å få ut MT på nasjonaldagen. I den første leiarartikkelen på fleire månadar skriv redaksjonssekretær Kåre Gilje: «Nå, kjære misjonsvenner, er tiden kommet da vi skal få ut vårt kjære gamle Misjonstidende igjen. Vi har arbeidet natt og dag for at det skulle komme ut så tidlig som

mulig. (…) Det har vært litt tregt å få hjulene i gang etter at de har stått så lenge. En del av kontorpersonalet er enda ikke kommet tilbake, og noen av kontorene er i et eneste rot. (…) Men vi synes det er en fest å komme i ordentlig arbeid igjen. Snart skal vi vel flytte inn i vår gamle kontorbygning. Når dette skrives, står den tom, men den krever en grundig utrensking og reparasjon. Vi arbeider for full damp for å komme tilbake til ordnede arbeidsforhold»

Då Amdahl, Kornelius og dei mange andre fangane slepp fri, blir dei møtt av 15 000 jublande menneske på stasjonen. Men MT vier også plass til å heidre dei som aldri kom: «De som bukket under i fengsler, tukthus, konsentrasjonsleirer. De som ble stilt opp foran muren. Skuddene hørtes, de falt. Ingen fikk begrave dem. (…) De er falt i kampen for folk og fedreland. Ikke på ærens slagmark. Men for bødlers harde hånd. Fangene som ikke vendte heim! Vi takker dere! Vi ærer dere! Vi lyser fred over eders minne!»

Allereie første ordinære arbeidsdag er generalsekretær Amdahl på veg til Asylgata for å fortsette der han slapp. Vi kan berre tenke oss stemninga under det

Misjonstidende 01/2025 19

TEMA | Historien

første styremøte der Thunem må gi frå seg stafettpinnen. NS-biskop Kvasnes si sak i landssvikoppgjeret kjem aldri opp grunna sjukdom. Han dør i 1953. Adolf Thunem, generalsekretæren, blir utfrosen av NMS.

STORDOMSTID FRAMFOR ÅREFORKALKING

MT feirar sine 100 år i 1942 med eit rekordstort opplag på 40 000. «Så åreforkalkning merkes det ikke noe til», står det i julenummeret 1945.

«Bladet er nå misjonssakens betydeligste talsmann i vårt selskap og det rikeste, mest givende bindeledd mellom misjonen i heimlandet og på misjonsmarkene», skriv generalsekretær Amdahl.

Frå 80-talet byrjar ein jamn tilbakegang. I 1988 er opplaget 26 000. Men, MT er langt i frå det einaste NMS har distribuert. I 1896 fekk NMS eit barneblad som i 1946 skifta namn til «Kom og Se» og hadde rundt 24 000 abonnentar på 50-talet. I 1988 vart barnebladet til Salto, eit samarbeidsprosjekt mellom fleire organisasjonar. I 1949 kom ungdomsbladet Ny Horisont som hadde

20 000 abonnentar på 80-talet. NMS hadde også godt besøkte misjonsutstillingar over heile landet, der også kongefamilien kom. Organisasjonen var dessutan tidleg ute med filmproduksjon. Allereie i 1946 ga dei ut misjonsfilmar som vart sett av mange. «Misjonsselskapets nye film går foran de fleste dokumentarfilmer som er laget her til lands», slår Stavanger Aftenblad fast etter ei filmpremiere i 1957. NMS-kretsane hadde nærradioar, og i 1966 var vart NMS nemnt i 10 norske aviser dagleg. På 80-talet produserte NMS ein populær NRK-serie. NMS ga ut bøker på sitt eige forlag, NOMI, og hadde eigne bokforretningar.

FRAMSIDENE SOM IKKJE TOLER

DAGENS LYS

Frå 1883 og heilt fram til1966 er det eitt motiv som går igjen på framsidene: Ein familie på ei strand som i desperasjon strekk seg mot eit misjonsskip, «den reddande engelen». I 1883 er dette ei radikal endring etter 38 år med berre tekst på framsidene. Endringa skjer ikkje på grunn av «forfængelighed eller pyntesyge», men

heller eit «stille haab om at det [MT] i sin nye skikkelse maaske kunde have lettere for at vinde nye venner», slår redaktøren fast i MT 1 1883 og legg til at «bildet udtrykker Hedningemissionens Hovedopgaver, Formaal og Virkninger». Framsida viser også korleis MT og heile NMS har endra seg opp gjennom. Frå einvegs- til tovegsmisjon. I dag handlar misjon om «eit stort vi», eit samarbeid på tvers av landegrenser. Skuta går på kryss og tvers, og mannskapet er folk frå alle kulturar. Likevel står Hauges ord seg. «Jesu navns forherligelse» er ei drivkraft MT-redaksjonen har også i 2025.

Kjelder: Tidlegare MT-utgåver og bilete kjem frå Misjons- og diakoniarkivet. Andre kjelder er Nasjonalbiblioteket, Store norske leksikon, boka I tro og tjeneste (Torstein Jørgensen), NMS 1842-1942 (John Nome) og Wikipedia.

HISTORIE: På misjons- og diakoniarkivet ligg heile MTs historie. Her er bilete til kunstnar Hans G. Sørensen, eit motiv som pryda framsidene frå 1892 til 1966. Foto: Helene Reite Uglem

FRAMSIDEUTVIKLING: I 1883 lagar Johan Jacob Bennetter ei ny framside til MT. I 1892 fornyar Hans Gerhard Sørensen motivet. Frå 1911 er framsidene teikna av Hr. Bloch, og i 1925 er Sørensens bilete tilbake på framsida. F.o.m. 1966 byrjar fotoframsidene. Bilder: Misjons- og diakoniarkivet

VID vitenskapelige høgskole

Tettere på de store spørsmålene

Er du interessert i hvilken rolle religion har i dagens samfunn? VID tilbyr en rekke spennende studier innen religion, kristendom og teologi.

Les mer her Misjonstidende 01/2025 21

Illustrasjon: Oskar Jansen

Misjonstidende 01/2025

Historiene dei aldri gløymer

Musevisa, sterke menneskemøte og sigarettar er stikkord når tidlegare MT-redaktørar skal mimre.

TEKST | Helene Reite Uglem

Vi er på 80-talet ein gong. Håret er høgt, men pulsen endå høgare i Kom og Se-redaksjonen. Deadline for den årvisse juleutgåva «Glade jul» nærmar seg, og no byrjar trykkeriet å peike på klokka. Redaktør Marit Rødland ser til sin skrekk at dei enno ikkje har framside. Ho set ein grafikar på saka. Eit eller anna som kan illustrere temaet «ledestjernen», vil ho ha. Grafikaren kavar, men får i all hast motivet på plass. Ein liten musefamilie som held kvarandre i «nevane» medan dei går rundt juletreet. Den vesle stjerna på toppen er alt som minner om himmelteiknet vismennene såg. Ikkje optimalt, tenker redaktøren, men dei når i alle fall trykkeriet. Nøgd ser ho bladet pakkast ned til landets mange julemesser som skal selje heftet. Det går om lag eitt minutt, så kjem den første telefonen. Messeleiarar rundt om ringer snart både

redaktør, avdelingsleiar og generalsekretær. Dei kan ikkje selje «musevisa»! Dei kan ikkje ein gong gi den bort. Det blir tilløp til panikk i NMS-leiinga. Dei ser ikkje anna løysing enn å trykke opp ny framside. Musevisa bytast ut med eit blåstenka bilete av to barn som ser litt engstelege ut, iført Maria- og Josef-kostymer med ei dukke som skal vere Jesus. Ei stor ekstrautgift for NMS blir det, men då den sletne redaktøren fortel om hendinga til foreldra, bestemmer dei seg for å betale ekstrakostnaden for NMS.

Vi har stilt fire tidlegare redaktørar kva andre ting dei hugsar frå si tid i MT.

• Kva saker gjorde sterkast inntrykk?

• Kven var det mest spennande å intervjue?

• Kva oppleving gløymer dei aldri?

• Er MT framleis viktig? Og kva råd vil dei gi til dagens redaksjon?

Misjonstidende 01/2025

TEMA | Historien

Marit Rødland (67), Redaktør i Kom og Se og MTjournalist i 1982. Frå 1989-2019 redaksjonssekretær, journalist og redaktør ved behov

− Det sterkaste inntrykket?

− I 1986 besøkte eg eit misjonsland for første gong. Ein Stavanger Aftenblad-journalist, ein representant frå Kirkenes Verdensråd, generalsekretær Odd Bondevik, Østensekretær Egil Eggen, informasjonssjef Halvor Ingebretsen og eg skulle til Kina som no hadde letta litt på innreisereglane. Dette var den første NMS-turen til Kina etter at Mao var borte. Vi skulle møte kyrkja i landet. Eit av dei første møta med landet var ein prest i 80-åra. Han var framleis den einaste presten i sitt området, for gjennom alle åra med Mao hadde ingen nye blitt utdanna. Vi visste kor kyrkja låg før kulturrevolusjonen, men ville vi finne den no? Var den open? Men då vi kom dit, fann vi både kyrkja og presten. Tolken forklarte kven vi var, kor vi kom frå og

spurte om han hadde høve til å prate med oss. Å sjå ansiktsuttrykket til denne gamle heidersmannen som hadde mista både kyrkje og gjerning, men som likevel haldt ut og hadde overlevd kulturrevolusjonen, gjorde djupt inntrykk. Han kjende godt til NMS frå tida då NMS var der, og kunne nesten ikkje tru sine eigne auge då vi kom. Det er vanskeleg å skildre den gleda som lyste i augo hans. Han hadde fått bønnesvar. No fekk han vite at organisasjonen langt der oppe mot nord og vest hadde bedd for kyrkja i Kina. Han hadde kjent seg så aleine gjennom kulturrevolusjonen og Maos tid, men no kjende han at han høyrde til i den verdsvide kyrkja og ikkje var aleine meir. Møtet og bønnestunda gjorde uutsletteleg inntrykk. Eg kjende eg hadde fått del i noko mykje større enn eg har klart å uttrykke sidan, både reint menneskeleg og åndeleg.

− Eit spennande intervju?

− For meg var det alltid det pågåande intervjuet som var det mest spennande. Kanskje var det generalsekretær Kjetil Aano

eller damene i eit afrikansk kvinnefellesskap som klarte å få sving på ein heil landsby. Eller kanskje ein av dei mange kvinner og menn som i mange år har vore med i ei NMS-foreining og har klart å tenke nytt om det å samle inn alle dei millionar kronene som trengs for å drive NMS-arbeidet over heile verda. Det har vore mange spennande møte med menneske eg framleis ser opp til og heiar på.

− Oppleving du aldri gløymer?

− Eg må tilbake til Kina og fortelje om ei hending som eg framleis smiler av 37 år seinare. Reisefølget skulle få vere med på eit møte mellom kinesisk kyrkjeleiing og NMS. Vi var spente på kva som ville komme ut av det. Men før samtalane skulle vi trakterast, og vi hadde fått ein forsiktig beskjed frå leiinga vår om at vi måtte ta imot det vi blei servert. Noko anna ville vere uhøyrt og dårleg oppførsel. Først fekk vi te som var veldig god. Så fekk vi drops, som heller ikkje var vanskeleg å nyte. Men så kom det vanskelege: No skulle vi avslutte med

REDAKTØRSKIFTE: Kjetil Aano overtok redaktørstolen etter Audun Mosevoll på 90-talet. Faksimile: MT 1991, Nasjonalbiblioteket

BARNEBLAD: I 1982 vart Marit Rødland redaktør i barnebladet Kom og Se. Faksimile: MT 1986, Nasjonalbiblioteket

sigarettar! Dei fleste av dei norske gjestane røykte ikkje, med unntak av Aftenbladjournalisten og meg sjølv, som ikkje kunne skryte på seg å vere nokon storrøykar akkurat. Generalsekretær Odd Bondevik, ein snartenkt mann, sa til oss: Er det nokon av dykk som røyker, så må de ta imot! Så eg og journalisten tok på oss oppgåva. Vi fekk plass litt bortanfor bordet der alt det viktige skulle skje, så der satt vi og røykte nokre kjempesterke sigarettar på oppdrag av generalsekretæren. Det svei både i hals og auge, tårene spruta for kvart drag.

− Viktigheita av MT ?

− MT er viktig for å få misjonsinformasjon frå inn- og utland, frå heile den verdsvide kyrkja. MT skaper også tilhøyrsel. Vi som les MT er ein del av NMS-flokken. Og det gjeld framleis at «ein blir ikkje heit av det ein ikkje veit». Dei sentrale verdiane til NMS må sjølvsagt gjenspeglast i bladet. Men kvar generasjon må finne sin veg, også når det gjeld utforming og innhald.

STAFETT: Åslaug Ihle Thingnæs var medredaktør frå 1978-1985. Faksimile: MT 1984, Nasjonalbiblioteket

− Det sterkaste inntrykket?

− Det er vanskeleg å trekke fram ei enkelt sak. Eg syns vi hadde mange gode. Mellom anna laga vi eit nummer om misjon og klima, noko som ikkje har blitt mindre aktuelt sidan. Eg fekk også lov til å lage eit heilt nummer om misjon i Thailand. Der forsøkte vi å setje NMS si rolle inn i eit både religiøst, samfunnsmessig og politisk perspektiv. Det var mange spennande møte med misjonærar og menneske frå landet.

− Eit spennande intervju?

− Ein gong intervjua eg tre nyleg hjarteopererte menn som sto meg nær: Far, svigerfar og onkel. Dei hadde alle vore NMSmisjonærar. Far, Jakob Aano, pensjonert politikar og engasjert NMS-mann, svigerfar Johan Skjortnes var tidlegare

misjonssekretær og personalsjef og onkel Ludvig Munthe var pensjonert professor i misjonsteologi både frå Misjonshøgskulen og Menighetsfakultetet. Den gong var hjarteoperasjonar store og risikable. Difor vart det samtalar med både alvor og livserfaring, men også smil og takksemd for ekstra år med meiningsfylte dagar.

− Oppleving du aldri gløymer?

− Eit intervju med ei iransk kvinne som nyleg hadde konvertert til kristen tru. Ho hadde ei sterk historie. Eg intervjua også ekteparet Eli og Kai-Arne Schie som mista ei dotter i Scandinavian Star-ulykka. Den samtalen sit enno i kroppen.

− Viktigheita av MT?

− MT har endra rolle heile tida. Frå starten var det ei vesentleg informasjonskjelde som gav utblikk til ei verd få hadde annan tilgang til kunnskap om. Det utvida perspektiv og ga innsikt om røyndommen utanfor stovevindauget. I mi tid var det meste av den funksjonen borte. Informasjon

LEIAR: Frå 1997–2012 og 2017-2019 kunne vi lese Hauglids velvalte ord til sin «kjære lesar». Faksimile: MT 2002, Nasjonalbiblioteket

Misjonstidende 01/2025 25

Kjetil Aano (75), Redaktør frå 1990-1996

om verda fekk vi frå aviser, radio og TV. I dag gjeld det endå meir. Vi forsøkte å sette informasjonen vi fekk inn i ein større samanheng. Det var vi ganske gode til, men det blei nok litt tungt og lite lesarvennleg av og til.

Misjonstidendes viktigaste oppgåve er ikkje lenger å formidle nyheiter. Dei er oftast kjende frå før, men å knyta det som skjer til vår identitet som NMS, som organisasjon og som enkeltpersonar og grupper som er engasjerte i arbeidet med å vidareføre misjonsarven i vår tid. Dette synest eg at dagens redaksjon gjer på ein framifrå måte. Bladet har masse refleksjonsstoff, men også magasinpreg som set menneske, kjensler og opplevingar i sentrum. Magasinstoffet er likevel tydeleg NMS-relatert. Det er fint å ha eit blad som stadfester vår basis, å formilde trua på Jesus. Eg har ikkje betre råd enn at eg ønsker lykke til og Guds signing over arbeidet.

Åslaug Ihle Thingnæs (72), Medredaktør frå 1978 - 1985

− Eit spennande intervju?

− I Gadjiwan i Kamerun fekk eg møte Konstanse og John Gunnar Raen. Arbeidet med bibelomsetjinga til perespråket fascinerte meg sidan eg er så glad i språk.

− Oppleving du aldri gøymer?

− Eg fekk brev frå ei gammal dame som sa at ho hadde tenkt å kjøpe seg ny vinterkåpe, men etter å ha lese noko i MT, eg hugsar ikkje kva, utsette ho det eitt år til og sende

Misjonstidende 01/2025 26

heller pengane til misjonen.

− Viktigheita av MT?

− Trykte medier er ikkje dagens viktigaste arena, men vi treng utfordringane MT gir, så vi ikkje druknar i vårt komfortable liv. Hald fram med å halde balansen med NMShistorie og det nye NMS.

− Det sterkaste inntrykket?

− Det er eit svært vanskeleg spørsmål å svare på. Det var meir enn ein gong at tårene kom i augo mine då eg las historier eller artiklar som kom på pulten min. Historier om forfølging, svolt og naturkatastrofer som minna meg om kor godt vi har det i landet vårt, var alltid sterke å lese. Men også forteljingar om korleis evangeliet slo rot og korleis menneske vart kristne, ofte med fare for liv og helse og med fare for å bli utstøytt frå familien.

Eivind Hauglid (68), Redaktør frå 1997–2012. Informasjonsleiar og redaktør frå 2017-2019

− Eit spennande intervju?

− I høve markering av NMS sitt 100-årsjubileum for Kina-arbeidet fekk eg høve til å intervjue Dagfinn Høybråten medan han var helseminister. Han hadde vore i Kina og blitt utnemnd til ærespresident av Yiyang Central Hospital i Hunan-provinsen. Sjukehuset vart grunnlagt i 1906 av Høybråtens oldefar, Jørgen Edvin Nilssen, som også var generalsekretær i NMS i ein kort periode på 1920-talet. Det var fredag før pinsehelga, og

eg hadde fått audiens ein halvtime rett før kontoret skulle stenge. Sekretæren skremde meg med at ministeren var svært oppteken og travel, så det var ein nervøs journalist som kom inn på kontoret. Men Høybråten viste absolutt ingen teikn til å ha dårleg tid denne fredagen før pinse, så det vart ein svært triveleg prat.

− Opplevinga eg aldri gløymer − Januar 2000 leia eg ei gruppe som reiste til Kamerun for å samle stoff til 75- årsjubileet for oppstart i landet. Per Oddvar Hildre var med for å spele inn ein CD med Gospel Singers i tillegg til bl.a. lydteknikar og fotograf. Vi skulle også spele inn ein gudsteneste som skulle sendast på NRK. Fotografen trengte meir lys, og måtte legge ein kabel frå prestegarden ved sida av for å få nok straum. Men det viste seg at straumen i prestebustaden allereie kom frå kyrkja, så det hjelpte ikkje! Men opptak vart gjort og gudstenesta vist på NRK.

Ei anna hending var i 2001. Vi hadde ei sak på trykk som nok falt ein abonnent tungt for brystet. I alle fall ville vedkomande seie opp abonnementet. I brevet kunne vi lese kvifor, men til slutt sto det: «Eg vil gjerne vere anonym!»

− Viktigheita av MT

− Misjonstidende er «tidende» om misjon. Vi seier ofte at «ein vert ikkie heit av det ein ikkje veit». Det er heilt naudsynt at vi har ein kanal for å få greie på kva som skjer i Guds kyrkje på jord. Stå på. Fortel gode historiar, ikkje berre dei lukkelege og fine, men også dei vanskelege og krevjande.

NORGES BESTE MISJONSBLAD

ER GRATIS - men koster penger å lage

Bladet du nå har i hendene er NMS sitt viktigste talerør. Så mange som 50 000 leser hver utgave av MT. Men det koster å produsere bladet til de 15 000 som får dette i postkassen. I tillegg har kostnadene knyttet til papir, trykk og distribusjon økt de siste årene. dette er MT helt gratis! Det er fordi vi ser verdien av nye lesere, og ønsker at det skal være lett å gi bladet videre.

Ved å betale et frivillig abonnement er du med og bidrar til at flere kan lese bladet også de kommende årene.

Vil du spre misjonsengasjement

ved å bidra til at flest mulig leser MT?

MISJONSTIDENDE

545 kroner eller en valgfri sum til 797187 (Merk gaven MT).

Eller bruk giroen som følger dette bladet.

Kampen mot barneekteskap og kjønnslemlestelse

Å samle folk til åpne folkemøter for å informere om og debattere jenters rettigheter, er blitt for farlig. I stedet går de fra hus til hus og snakker med folk.

TEKST | Stina M. Aa. Neergård

Helt siden 2009 har kampen mot kjønnslemlestelse av jenter vært en hovedsak for det diakonale arbeidet i Mali. Arbeidet ledes av Gabdo Cisse. Siden starten har 48 landsbyer i Sentral-Mali erklært seg som omskjæringsfri sone. De siste to årene har fem nye landsbyer sluttet med omskjæring av jenter, og seks landsbyer har erklært at de ikke lenger vil godta barneekteskap.

TÅLMODIGHETSARBEID

–Den siste landsbyen vi har lyktes med heter Sakaré, forteller Gabdo. –Der signerte de nylig kontrakten om at de tar avstand fra barneekteskap.

Holdningsendrende arbeid krever tid. Det går minst to –tre år fra prosjektet etablerer kontakt med en landsby til de som bor der er klare til å skrive under på at de ønsker å slutte med kjønnslemlestelse eller barneekteskap, kan Gabdo fortelle. I noen landsbyer har det tatt så mye som ti år.

FRA HUS TIL HUS

Prosjektet retter seg mot fem kommuner i et av Malis aller mest konfliktfylte områder: Fatoma, Konary, Sio, Mopti og Sokora. I Fatoma og Konary er det ikke lenger mulig å arrangere åpne folkemøter for å informere om og debattere jenters rettigheter. Å samle folk på den måten, er blitt for farlig. I stedet går de fra hus til hus og snakker med folk.

–Vi er litt forsiktige med hvor vi går, slik at vi ikke havner hos noen som er med i en av de mange væpnede grupperingene, sier Gabdo.

Arbeidet fortsetter til tross for uroen

som preger landet. Men noen landsbyer går det ikke lenger an å dra til. Og før hvert besøk i landsbyene de samarbeider med, rådfører de seg med hæren og myndighetene.

EVALUERING

Nylig ble 13 landsbyer prosjektet tidligere har jobbet med undersøkt av familiedepartementet. Hadde avtalen de inngikk om å slutte med kjønnslemlestelse gitt varig endring? Det viste seg at alle de 13 landsbyene fremdeles stod fast på det de hadde lovet. Nå vil de snart få et sertifiseringsdiplom fra myndighetene som gratulasjon.

TVANGSEKTESKAP

Det er først de siste årene at diakoniprosjektet i Mali har blitt utvidet til også å omfatte kamp mot barneekteskap. Gabdo kan fortelle at fenomenet er et stort

Gabdo Cisse, prosjektleder

HJEMME: De ansatte i landsbyutviklingsprosjektet i Mali reiser rundt i landsbyer, samtaler med mennesker og underviser

kjønnslemlestelse

problem i Mali, og at det er jenter som rammes:

–Blant jenter som ikke går på skole er det vanlig å bli giftet bort i 12-14 års alderen, konstaterer Gabdo.

Urolighetene og de mange voldshandlingene i regionen fører i mange tilfeller til at skoleveien blir farlig. Det fører til at flere jenter slutter på skolen, noe som i neste omgang øker risikoen for barneekteskap.

For jenter som får skolegang er gjennomsnittsalderen for giftermål noe høyere, opp mot 15-16 år, men internasjonalt regnes dette fremdeles som barneekteskap. I malisk lovgiving derimot, er det lovlig å gifte seg når man er 16 år. Med foreldrenes tillatelse kan det skje enda tidligere. –Mali følger dessverre ikke internasjonale konvensjoner, sukker Gabdo. –Men jeg vil si at alle ekteskap som inngås før man er fylt 18, bør regnes som

tvangsekteskap. Jentene som utsettes for dette har ikke noe valg.

FØRER TIL SELVMORD

Gabdo forklarer at barneekteskap fører til mange helseproblemer, både fysisk og psykisk. Kroppen til unge tenåringsjenter er ikke klar for graviditet og fødsel, og mange får kroppslige skader. Det er også mange jenter som strever med å finne seg til rette hos svigerfamilien sin.

Noen ender med å rømme og blir borte. Andre ganger er konsekvensene enda mer fatale. Gabdo vet om to jenter som har tatt livet sitt på grunn av tvangsekteskap. –De fleste kvinner er mot barneekteskap, men tier om konsekvensene dette har, sier Gabdo trist.

–Mennene på sin side er oftere pådrivere for slike ekteskap, fordi de er opptatt av ære og er redde for at jentene skal bli gravide utenfor ekteskapet. Fattigdom gjør dessuten

Naboen kom på døra for å fri til min 13 år gamle datter.

Gabdo Cisse,

prosjektleder

at det framstår som en god løsning å gifte bort jentene: Det blir én mindre munn å mette, og familien får medgift som gave av den kommende ektemannen til jenta.

FRIDDE TIL 13-ÅRING

Nylig opplevde Gabdo at en godt voksen mann i nabolaget kom på døra for å spørre om han kunne få gifte seg med hennes 13 år gamle datter. «Du vet tydeligvis ikke hva jeg jobber med», var det kontante svaret han fikk.

–Da han fikk høre om arbeidet vårt, mente han at jeg burde slutte med dette, smiler Gabdo oppgitt.

–Men jeg er virkelig glad for at vi fremdeles klarer å fortsette med prosjektet til tross for alle utfordringene i Mali!

underviser om hvorfor barneekteskap og

er farlig. Foto: PDRMt

Nordisk musikkevent i Filadelfia Vennesla

SANG OVER GRENSER

29. mai - 1. juni med busstur og/eller hotell

Mulighet for å kun kjøpe konsertbilletter

Historie, kunst og håndverk

USBEKISTAN

17. - 26. september // Pris fra 27.950,Tove Stang Karlsen

Italias spennende hovedstad

OLTIDSBYEN ROMA

12. – 17. oktober // Pris fra 20.950,Margunn og Ludvig Bjerkreim

Rundreise på solens øy i Det indiske hav

MADAGASKAR

15. - 28. oktober // Pris fra 38.950,Johanne og Bjørn Leinebø

Siste sjanse! Få plasser igjen på Generasjonstur og misjonstur med DELK 11. april til Madagaskar. 12-dagers tur med Andreas Johanson som reiseleder.

70 17 90 00 // plussreiser.no

Helena er Hald-

frelst

–Ingen andre skoler i landet kan gi den samme opplevelsen, sier Helena Kirkedam (21), som har gått på Hald internasjonale skole i Mandal med seks måneders utplassering i Brasil.

TEKST | Bethi Dirdal Jåtun

Ønsket var et bibelfokusert år med mål om å vokse i tro: – Det som er så unikt med Hald, er de internasjonale elevene som går der, folk fra andre kulturer som i seg selv blir en forberedelse til utenlandsoppholdet som venter, sier hun. For Helena skulle det halve året i Brasil bli viktig også med tanke på videre studier. –Jeg hadde allerede før Hald bestemt meg for å studere psykologi, men det jeg opplevde der, gjorde det tydeligere for meg i hvilken retning jeg skulle gå, sier hun og forteller at krisepsykologi, flyktninger og tverrkulturelle møter står sentralt for henne som psykologistudent i Bergen.

GOD VEILEDNING

Skoleåret ved Hald starter i august, men allerede to måneder senere går turen for mange av elevene videre til land og kulturer langt fra Mandal og Norge. For Helena stod valget mellom Brasil og Madagaskar. Hun trekker fram god veiledning og samtaler om personlig egnethet. Da hun fikk beskjed om at hun skulle til Brasil, føltes det riktig. –Jeg opplevde et fint samspill mellom egne refleksjoner og veiledningen jeg fikk, understreker hun.

Etter halvannen måned med forberedende undervisning, kom avreisedagen. Helena og hennes «teammate» satte seg på flyet til Brasil.

REISEN

–Jeg husker at jeg var veldig, veldig spent. Det kom til å bli hardt. Jeg visste at jeg ville få kultursjokk og grugledet meg. Men det var utrolig fint å kunne dra sammen med folk som var i samme båt, som fikk stjerner i øynene av de samme tingene og som skulle inn i det samme opplegget som meg. Hun husker reisen som veldig lang og er glad for at hun hadde reisefølge. På flyplassen ble de møtt av representanter fra samarbeidspartneren i Brasil og dro til hovedkvarteret deres for et femdagers introduksjonskurs før turen gikk videre til Panambi, byen på 40 000 innbyggere, som skulle være hjemmet hennes de neste seks månedene.

SPRÅK OG OPPGAVER

–Vi bodde på kirkens hjem. Et fint sted som drives av en hyggelig familie.

–Hva med språket, snakker du portugisisk?

–Vi fikk noe opplæring, men jeg for min del lærte mest da vi jobbet én måned på et av kirkens leirsteder. Mange av medarbeiderne der snakket bare portugisisk. Så jeg bestemte meg for at jeg skulle kjøre på. At jeg hørtes ut som et barn, fikk stå sin prøve, ler hun.

Under Brasil-oppholdet besøkte de flere steder i landet, noe som både var gøy og interessant.

– Brasil er så ekstremt variert. Å besøke

01/2025 31

Helena Kirkedam (nr. 2 f.v.) var i Brasil som en del av studiet ved Hald internasjonale skole. Alle foto: Privat

Halvåret i Brasil kommer Helena Kirkedam aldri til å glemme.

Misjonstidende

forskjellige prosjekter, var virkelig «nice». Men for meg var oppholdet på leirstedet det beste. Vi fikk en utrolig fin opplevelse av kristent samhold, «portugisisken» fløt bra, og jeg følte at jeg fikk gjort nytte for meg.

IKKE LETT

Spennende, inspirerende og gøy, er ord som går igjen når Helena forteller. Men bare lett var det ikke å leve i en annen kultur, forsøke å passe inn, tolke og forstå.

–Når du kommer fra utsiden og inn, ikke har faste rutiner, skole eller jobb som andre jevnaldrende, kjente vi innimellom på ensomhet. Til tider var det også mye å ta inn over seg. Å ha et åpent sinn er viktig, fastslår psykologistudenten, som også trekker fram den personlige utviklingen.

–Jeg har blant annet blitt mer åpen i møte med nye folk og kjenner at jeg takler ukjente forhold og situasjoner bedre, sier hun.

TILBAKE IGJEN

Å komme tilbake til Hald etter seks måneder, var også en unik opplevelse:

–På mange måter er det hardt å komme tilbake. Man kjenner på sterke følelser, på savn og på det å være annerledes. Når man er såpass ung som jeg var, føltes dessuten alle endringer veldig store. Midt oppi dette var fellesskapet på skolen helt fantastisk.

Hun kaller seg «Hald-frelst» og forteller om et familiært fellesskap, ikke bare med eget kull, men også med alle andre som har gått på Hald enten før eller etter. Slik er det. Og skulle noen lure: Et skoleår på Hald anbefales på det sterkeste.

PS! Til de av dere som tenker: «Har vi ikke sett henne før?», kan vi opplyse at Helena var med i TV2s The Voice i 2023. Musikk er viktig for henne. Til jul ga hun ut en julesang sammen med Jan Tore Saltnes fra Nordic Tenors, og hun jobber for å etablere seg som musiker.

er en del av opplegget. Her er Helena i Rio de Janeiro.

Fellesskap, vennskap og samhold er viktige stikkord når Helena oppsummerer Brasil-oppholdet.

Prosjektbesøk

På turne med påskebudskapet

I år reiser tre kjente kristenprofiler på turne med påskeforestillingen

«Stille dager» for å understreke påskens kristne budskap.

Biskop em. Per Arne Dahl. Foto: Joakim S. Enger.

TEKST

| Trond Hjorteland

«Stille dager» er sammenfallende med navnet på påskemagasinet som NMS og Verbum forlag utgir sammen. I årets magasin har Per Arne Dahl skrevet tekster om alle påskens helligdager. På turneen skal han selv formidle disse. Som musikalske støttespillere har han med seg Solveig Leithaug og Lewi Bergrud.

ENDELIG SAMARBEID

Per Arne Dahl og Lewi Bergrud har kjent hverandre i mange år og snakket om at de gjerne vil samarbeide, men først nå realiserer de dette.

–Både Lewi og jeg regner oss som gudsord fra landet, han oppvokst blant pinsevenner på Toten og jeg blant misjonsfolk på Gjøvik. Heldigvis har våre veier møttes, slik at vi kan spille på samme lag. Vi har et felles ønske om at det vi gjør skal føre til at mennesker blir berørt av Jesus Kristus, sier han.

På tross av noen problemer med hørselen, gleder Per Arne Dahl seg: –Jeg ser virkelig fram til denne turneen. Jeg er både

julevenn, påskevenn og pinsevenn. Det reflekterer min tro på Gud som skaper, Jesus som frelser og Den hellige ånd som trøster i liv og død, sier han.

DEBUT FOR SOLVEIG

Solveig Leithaug har en stor tilhengerskare her i landet. I januar flyttet hun hjem til Norge fra USA og har fått jobb som musikalsk leder i Jørpeland menighet. –Jeg har jo levd av min egen musikk hele mitt voksne liv. Nå blir det spennende å gå inn i en fast stilling i en norsk menighet. Heldigvis er det også åpning for at jeg kan gjøre mine egne greier. Når muligheten til å gjøre noe sammen med Per Arne Dahl og Lewi Bergrud dukket opp, var det enkelt å si ja, sier Solveig Leithaug.

TURNEBUSS

Stille dager-turneen foregår i tidsrommet 25. til 29. mars:

–Vi legger opp til en skikkelig turne, nesten som et rockeband kjører vi egen turnebuss,

riktignok ikke av den største typen. Det er spennende å bringe sammen disse tre aktørene. Vi i NMS ser dette som en unik mulighet til å bringe påskebudskapet lenger ut. Noe større kan ikke en misjonsorganisasjon være med på, sier Martin Eikeland, som er informasjonsleder i NMS og arrangementsansvarlig for turneen.

PÅSKEFORESTILLINGEN

STILLE DAGER

Spilles i perioden 25. – 29. mars

Forestillingene spilles i Sædalen kirke (Bergen), Avaldsnes kirke (Karmøy), St. Petri-kirken i Stavanger, Jørpeland kirke, Egersund Arena, Lyngdal kirke og Kristiansand domkirke.

Billetter kjøper du på nms.no

Misjonstidende 01/2025 33

Solveig Leithaug. Foto: David Richter.

Lewi Bergrud. Foto: Maria Indrøy Risanger.

Prosjekt Ung dialog

Hvordan engasjere ungdom og unge voksne mellom 14 – 25 år til deltakelse i samtaler om håp, tro og internasjonalt samarbeid? Start et prosjekt!

Rønvik menighet i Bodø ønsket å gjøre noe som involverte ungdom og misjon. De startet prosjektet «Ung dialog». Menigheten har misjonsavtale med NMS og støtter arbeid i Estland. De søkte om, og fikk, midler til prosjektet fra NMS Frivillighet.

ESTLAND OG NORGE

En gruppe ungdommer i menigheten, flere av dem speidere, ble med på planlegging og gjennomføring. – Det har vært lærerikt for oss alle og har hatt betydning for ungdommene sitt eierskap både til prosjektet og til internasjonalt engasjement og misjon, sier Ståle Sårheim, prosjektleder for Ung dialog. I mars 2024 reise seks ungdommer og tre voksne til menigheten i Saku for å knytte kontakter, noe som ble en vellykket tur. I august kom ni ungdommer fra Estland til Bodø for å delta på leir.

blant ungdommene! Totalt har rundt 50 personer deltatt i prosjektet på en eller annen måte. Rundt halvparten norske og halvparten estiske, men også ni ukrainske ungdommer, smiler Ståle. Teamleder Midt-Nord i NMSU, Solveig Hugdal, var NMS sin representant i prosjektet og var med til Estland. I august var hun leder på leiren i Bodø og hadde ansvar for noen av samlingene.

INTERNASJONALT

SAMARBEID

Men ikke alt fungerte som planlagt. – Vi hadde som mål at ungdommene kunne bruke data, film og bilder på tvers av landene, men det viste seg å være vanskelig å få til. Mest fordi én sentral person hos oss flyttet midt i prosjektperioden. Vi lærte at et slikt prosjekt er avhengig av nøkkelpersoner med kompetanse og at det er sårbart når disse forsvinner. Men det ble laget en film om leiren, og flere ungdommer har kontakt på sosiale medier. Det er også lagt planer for videreføring av samarbeidet i 2025.

HVORFOR DIALOGKAFÉ?

– Det var kjekt å se gleden og fellesskapet

ER DIALOGKAFÉ?

– Gjennom dialog på tvers av kulturer har både ungdommer og voksne fått økt forståelse og kunnskap og skapt rom for samarbeid. Blant annet ble det å være ung i Europa i kirke og samfunn diskutert. Både kirkerom og natur har vært arenaer for samtaler og spørsmål, noe ungdommene uttrykte at de likte, sier Ståle.

Les mer her: www.dembra.no/no/ undervisningsopplegg/dialogkafe

– Vi tror at kirken kan være en tilrettelegger for samarbeid på tvers av kristne organisasjoner. Vi ønsker å stå sammen med andre organisasjoner, skape rom for fellesskap og være aktuelle for ungdom og unge voksne. Her kan dialogkafé være en god metode, tror prosjektlederen.

Visste du at du kan søke om midler fra NMS?

Les mer her hvis du har en god idè du vil søke støtte til: nms.no/nyhet/prosjektmidler-tilnyskapende-tiltak-i-regionene/

FELLESSKAP: Måltider, samtaler, glede og fellesskap på leir. Foto: Ståle Sårheim

AKTIV UNGDOM: Naturen i Bodø skapte begeistring hos blant annet Hanna Toots frå Estland. Foto: Ståle Sårheim

TEKST | Siv H. Undheim

Ståle Sårheim

Solveig Hugdal, NMSU. Foto: Silje Løvdal

Danaya vil hindre rekruttering til terrorgrupper

«Use Your Talents» skaper håp om forandring i Mali.

Diakonileder Danaya Goïta i Mali ser at ungdom i Mali trenger tro på framtiden. Hvis de får lære hvordan de kan tjene penger og bli økonomisk selvstendige, vil rekrutteringen til de ulike bandene som herjer i Mali synke.

TJENER MER ENN FORELDRENE

–Vi ser at ungdommer kan få til svært mye, sier Danaya.

–De kristne fulaniungdommene i byen S. har klart å bygge opp en kapital på over 70 000 kroner. Det startet med at de betalte inn to kroner hver i uka til en felles kasse.

Takket være undervisning i tankegangen til «Use Your Talents» er ungdommene nå økonomisk selvstendige og har egentlig bedre inntekt enn foreldrene. Pengene i kassa investerer de i ulike prosjekter som går med overskudd, blant annet mikrokredittlån.

FISKEOPPDRETT OG FOTMALING

Mange ulike aktiviteter kan gi inntekter når kunnskap deles. Danaya forteller om en av ungdommene i Bamako, som har lært seg å drive med fiskeoppdrett og dyrke papayafrukt. Det han kan, deler han gjerne med andre. En dame ble så begeistret for den store papayaavlingen hun fikk etter å ha fått hjelp av denne ungdommen, at hun ga ham en motorsykkel til takk.

I en by som heter Fana har barna fått lære hvordan de kan drive med hånd- og fotmaling. Det er en gammel tradisjon i Mali at man pynter hender og føtter med snirklete mønster i svart når man skal være ekstra fin. De som kan denne kunsten,

kan lett tjene penger på å dekorere andres hender og føtter.

TIL OG MED I GUINEA

Til nå har arbeidet NMS støtter i Mali vært mest kjent som misjonen som deler evangeliet med fulanifolket. Men etter hvert er det også veldig mange som kjenner NMS som «misjonen som kan kurse folk i Use Your Talents». Danaya blir invitert både hit og dit for å fortelle og holde kurs. Han har til og med vært i nabolandet Guinea og hatt kurs for ungdommer der.

–Det fine med Use Your Talents er at folk blir sine egne utviklingsledere, stråler Danaya. –Jeg opplever at denne metoden skaper løsninger og muligheter som varer. Når det kommer nye misjonærer, sørger vi for at de får opplæring i tankegangen til Use Your Talents. Alle har nytte av denne måten å tenke på.

NYTT HÅP

–Mennesker som lærer å bruke Use Your Talents-tankegangen er med på å fremme stabilitet i Mali, konstaterer Danaya. Når unge mennesker ser at det er mulig å realisere drømmene sine og få håp for framtiden, er det mindre fristende å ta imot tilbud om å få betalt for å bli med i en terrorgruppe. Å satse på Use Your Talents er kanskje noe av det mest fredsskapende vi kan gjøre for Mali i 2025.

TALENTFORMIDLER: Danaya Goïta er diakonileder i misjonsorganisasjonen NMS er en del av i Mali og forteller at «Use Your Talents» fungerer.

TEKST OG FOTO | Stina M. Aa. Neergård

Grådighetsbekjemper

Halv avokado

Ikkje ver redd for å ta vare på den halve avokadoen. Om du set den i vatn med steinen i, held den seg fin i fleire dagar! Det er også eit tips om du vil halde guacamolen fin – å ta vare på steinen og legge den i vatn før du set den tilbake i kjøleskapet!

Hva er grådighetsbekjemper?

Grådighetsbekjemper er en bevegelse av mennesker som ønsker å ta et oppgjør med den grådigheten som preger kulturen vår. Vi ønsker å fokusere på hva vi kan være takknemlige for og vise konkrete og praktiske eksempler på hvordan vi kan være det.

På instagramprofilen @gradighetsbekjemper deler vi grådighetsbekjempertips flere ganger i uka.

Hvorfor grådighetsbekjemper?

Medisinen mot grådighet er takknemlighet; slutte å ta ting, tid og relasjoner for gitt, men som en gave. Ordet grådighetsbekjemper skal provosere litt, rett og slett for å få folk til å stoppe opp og tenke seg litt om. Få kjenne litt på den vonde klumpen i magen og tenke over hva som egentlig gir verdi. Og så fokusere på det.

Ønsker du å oppleve ett år av en annen verden?

2025-2026

Opptaket for skoleåret 2024-2025 har nå startet

SPØRSMÅL TIL SAMTALE

Hva grep deg mest i filmen –og hvorfor?

Hvordan opplevde du samtalen med den unge jenta, og hva tenker du om siste scene?

«Fred og frihet trumfer alt», sier Sønsteby. Hvordan speiles dette i hans handlinger - og hva tenker du?

Margunn Serigstad Dahle, Førstelektor NLA Høgskolen Team- og produksjonsleder Damaris Norge 4.

Hvordan utfordrer filmen deg i forhold til kamp for frihet, demokrati og menneskeverd?

Filmen om motstandsmannen Gunnar Sønsteby med kodenavnet Nr. 24 var den mest sette på kino i fjor, tross premiere sent på høsten. I januar kom Nr. 24 på Netflix, og ble raskt en av verdens mest populære filmer. Omkvedet «En film alle bør se», er lett å være enig i.

Møtet med Norges høyest dekorerte borger, som mange kjenner som Kjakan, berører på tvers av generasjoner. Filmen inspirerer og utfordrer både eldre og yngre, og er med rette omtalt som «Motstandskamp for kids». I vår urolige samtid med truende skyer på fremtidshimmelen, er filmens vektlegging av verdier, demokrati, frihet og offervilje svært viktig.

«La oss snakke om verdier» er da også åpningsreplikken når vi i første scene møter den aldrende Kjakan som holder foredrag for skoleelever på sitt hjemsted Rjukan. Deretter klippes det inn en scene fra 1937, der den unge Sønsteby er på skitur med en kamerat og de diskuterer hva begreper som demokrati og ytringsfrihet betyr. Slik lages

TITTEL: Nr. 24

SJANGER: Drama/krigsfilm

KINOPREMIERE: 2024

ALDERSGRENSE: 12 år / 16 år

STRØMMES: Netflix

det en direkte kopling fra mellomkrigstiden til samtiden. «Vi følte oss trygge. Vi trodde vi levde i et demokrati», sier Kjakan, og forteller at de var helt uforberedt på det som kom. Parallelt med det den gamle Sønsteby forteller, hopper filmen mellom «nåtid» og de hendelsene som det fortelles om fra krigens «samtid». Dette er et effektfullt fortellergrep. Ved at filmen stadig har en fot i nåtiden, skapes det rom for refleksjon rundt det som skjedde, både hos publikum og hos elevene, som også stiller spørsmål til Kjakan.

Ett av spørsmålene griper særlig sterkt. En jente utfordrer Kjakan på at gruppen hans bidro til å få en av hennes slektninger likvidert. Tilsynelatende avfeier Sønstebø dette, men utover i filmen får vi noen blikk inn i «den femte skuffen» i hans hukommelse, den som alltid er lukket. Samtidig reiser filmen spørsmålet om krig endrer alle spilleregler. Vi får en sterk påminnelse om menneskets evne til å dehumanisere, og om hvorfor verdier, demokrati og frihet er så viktig å stå opp for. Sist, men ikke minst, utfordrer Nr.24 til refleksjon over hva det vil si å handle rett.

Misjonstidende 01/2025 37

Foto: filmweb.no

Fe og frender

Frode Brügger Sætre har blitt evakuert fra et urolig og farlig Mali tre ganger. Likevel er misjonærlivet hans en varm historie om vennskap.

EVANGELISTER: Frode og Yousoufou er på mange måter som Paulus og Silas. Sammen ønsker de å dele evangeliet med fulanifolket. Foto: Privat

TEKST | Stina M. Aa. Neergård

På kumarkedet i Abidjan i Elfenbenskysten rusler en hvit mann og kjenner seg hjemme. Det varer ikke lenge før han er gjenkjent og folk flokker seg rundt ham. Ikke fordi han er hvit, men fordi han snakker dyremarkedets eget morsmål: Fulani. Støvet virvles opp når dyrekropper med lange horn dyttes vennlig i grupper hit og dit. En skvetten kalv kommer i fullt firsprang rundt et hjørne med gjetergutten heseblesende etter. Det er kyr og kyr og kyr så langt øyet kan se; røde, hvite og svarte. Gjetere, selgere og oppkjøpere sirkler rundt dyra, og alle håper på en god handel. Rundt Frode samler det seg en ivrig ring som gjerne vil slå av en prat med denne underlige mannen, som tross den hvite huden har greie på kyr, og til og med kan diskutere dem på fulani.

Paulus var «jøde for jøde og greker for greker». Etter 17 år som evangelistmisjonær blant fulani-folket, er Frode på mange vis blitt fulani. Og som en god fulani har han naturligvis en egen flokk med kyr, men hvor mange kan vi ikke få vite, for det er noe av det mest uhøflige det går an å spørre en fulani om.

FIKK IKKE GLANSBILDE

Det var slett ikke gitt at Frode skulle ende opp som evangelist, like lite som at han er blitt en kvegkjenner. Bestefedrene på begge sider var sjømenn. Han vokste opp på Austrheim nord for Bergen, i en folkekirkefamilie som gikk i kirka på julaften. –Men det var jo en Vestlandsbygd, smiler Frode lunt.

–Så jeg gikk på søndagsskolen som de fleste andre på den tida.

Vi er kommet tilbake til NLM sitt gjestehus der Frode bor når han er i Abidjan. De siste årene har han blitt enda mer lik Jesus: Alltid på vandring og uten fast bosted. Det mørkner raskt, slik det gjør i Afrika. Det tar bare en halv time fra solen går ned til det er stup mørkt. Fuglekvitteret erstattes av gresshoppespill. Frode forteller om oppveksten sin og brygger kvalitetskaffe på verandaen, en av de få «luksusvanene» det er mulig å ha selv om man lever et omflakkende liv.

Misjonstidende 01/2025 39

–Vi fikk stjerne i kortet hver gang vi møtte opp på søndagsskolen, og når vi hadde nok stjerner, fikk vi et glansbilde. Dit kom jeg aldri. Ikke en eneste gang fikk jeg glansbilde, sier Frode med glimt i øyet, mens han fyller kaffe i krusene våre.

EN GUD FOR DE SVAKE?

Som barn spilte Frode fotball og var glad i å lese bøker. Det gikk ikke like bra i skolemusikken. Siden jentene var raskt ute og kapret alle kornettene, endte han opp med å spille tuba. Karrieren som korpsmusiker var derfor over nesten før den hadde begynt. Det som derimot varte lenge, var en nagende grubling han ikke kunne bli kvitt: –Jeg tenkte mye på historiene jeg hadde hørt om Jesus. Er det sant eller ikke? Jeg husker jeg tenkte at Gud er noe svake mennesker trenger for å tåle livet, som en slags krykke.

Da Frode skulle konfirmeres, fikk menigheten en ny prest: Jan Ulveseth hadde vært misjonær i Etiopia. Det skulle vise seg å få stor betydning.

–Han hadde noe ved seg som grep meg veldig, sier Frode og tenker tilbake: –Vi hadde konfirmasjonsundervisning én time i uka på skolen. Det var ikke spesielt kreativt eller pedagogisk, som vi er så flinke til i dag. Men timene var fylt av noe jeg ikke hadde ord for. Nå ville jeg kanskje sagt Ånd og nærvær. Det gjorde i hvert fall et voldsomt inntrykk på meg.

Opplevelsene i konfirmanttida gjorde at Frode gjerne ville begynne i det kristne ungdomskoret i bygda. Han ba til Gud: «Hvis du finnes, må du gi meg en grunn til å begynne i dette koret uten at det blir flaut.» Kort tid etterpå ble det plutselig veldig populært å begynne i koret, fordi de som gikk i koret fikk reise på leir. Flere av de andre fotballguttene begynte der, og til og med noen av de mest bråkete på skolen. Bønnesvaret var et faktum.

–Det var nok en krevende periode for mange av lederne. Men jeg tror det var flere enn meg det faktisk betydde noe for, sier Frode.

På videregående sluttet Frode på fotballen, begynte med volleyball, men fortsatte i koret. Takket være koret ble lengselen han bar på etter Gud holdt ved like. Fremdeles var han usikker på om han

trodde på Gud og Jesus. Og fremdeles tenkte han at han trengte Gud fordi han var svak. Til alt overmål vokste det også fram en rar følelse av at han kanskje skulle bli misjonær.

TO SPØRSMÅL TIL PRESTEN

–Jeg tenkte at hvis Jesus lever, så må jeg ta konsekvensen av det, forklarer Frode. –Men hvordan i all verden kan man finne ut om Gud er virkelig? Det beste jeg kom på, var å spørre presten. Men det var jo kjempeflaut! Siden jeg ikke kom på noe bedre, tok jeg til slutt mot til meg og syklet ned på prestekontoret. Jeg stilte presten to spørsmål: «Det finnes mange religioner i verden. Hadde jeg bodd en annen plass ville jeg hørt til en annen religion. Hvorfor skal jeg tro at den kristne religionen er sann?»

Og det andre: «Er ikke tro på Gud bare for sånne som deg og meg som er svake og ikke klarer oss selv?»

Presten svarte at så langt han visste, var den kristne troen den eneste religionen som ikke handlet om at mennesker skal klatre opp til Gud, men at Gud stiger ned til oss. Og at han ikke tenkte at behov for å tro handlet om svakhet, men om at Gud har skapt oss til fellesskap med seg. Som avslutning utfordret han Frode til å begynne å gå på gudstjenester.

Frode hadde ekstrajobb som avisbud og stod opp klokka seks hver morgen. Søndag var den eneste dagen han kunne sove. Men han hørte på presten og begynte å gå på gudstjenester. Oftest satt han for seg selv oppe på galleriet.

FRAMTID: I Elfenbenskysten er det mange maliske fulanier. Planen er å finne et godt sted å slå seg ned der.

KUMARKED: Kumarkedet i Abidjan er en opplevelse for alle sanser. Her snakker alle fulani, og mange her kommer opprinnelig fra Mali. Foto: Stina M. Aa. Neergård

ET LYS BLE TENT

Et par måneder senere skjedde det. Frode våknet en morgen og kjente at noe var nytt. –Det var som et svakt lys som var tent i meg. Jeg hadde kommet på innsida av noe jeg før hadde vært på utsiden av. Siden den gangen har dette lyset aldri forlatt meg. De første dagene tenkte jeg at det kanskje kom til å forsvinne. Men det gjorde ikke det. I stedet ble følelsen av at jeg skal bli misjonær sterkere, og jeg bestemte meg for å begynne på Misjonshøgskolen med tanke på å reise ut som misjonær.

TIL MALI

Etter videregående flyttet Frode til Stavanger og begynte på Misjonshøgskolen. Da han skulle ha praktikum, ble han sendt på en femukers tur til Mali.

Hjemme i Norge igjen ville han ha litt arbeidserfaring før han reiste ut. Det ble blant annet fire år som lærer på Hald internasjonale skole i Mandal og ett år med pedagogikk i Bergen. Så kjente han endelig at tida var inne.

Høsten 2008 var han på plass som misjonær i Douentza 20 mil sør for Timbuktu. De første tre årene ble ganske rolige, deretter har han vært utsatt for mer enn nok dramatikk, i takt med at landet Mali har gått i oppløsning på de fleste vis. –Fra 2012 kunne jeg ikke lenger bo i

Douentza på grunn av faren for kidnapping, men måtte evakueres til Bamako. De to neste årene ble vi evakuert til Norge to ganger på grunn av urolighetene, forteller Frode. –Samtidig var det noe befriende med at jeg måtte forlate Douentza. Det var som om jeg klarte å legge det i Guds hender og si til Gud at nå må du åpne dørene videre. Og det opplever jeg at han har gjort!

EN BRUKKET ARM

Til tross for en stadig mer alvorlig sikkerhetssituasjon hadde Frode gode år i Mali fra 2015 til 2020. Gjennom en misjonærkollega fra Kamerun, kom han i kontakt med en fulani vi kan kalle «Yousoufou».

Det viste seg at Yousoufou også tidligere hadde hatt gode relasjoner til kristne. Men han hadde aldri tidligere møtt noen kristne som snakket fulani, og i hvert fall ikke fulanier som selv var kristne. Møtet med misjonærene, og etter hvert med kristne fulanier, gjorde inntrykk.

En dag ble Yousoufou påkjørt og brakk armen. Han var innlagt på sykehus en stund, men da han ble utskrevet, var armen fremdeles ikke bra. Utenfor den lille byen han bodde i finnes det en landsby med tradisjonelle leger som har spesialisert seg på å dra knekte bein på plass. Misjonærene byttet på å kjøre Yousoufou dit for at han

skulle få behandling, for han var ikke i stand til å kjøre motorsykkelen sin selv. Det var sterkt for ham å oppleve at når han for en gangs skyld trengte hjelp, så var det de kristne som hjalp ham!

Armen ble bra igjen, selv om de tradisjonelle legene på et tidspunkt måtte knekke bruddet opp igjen etter at det var grodd helt feil.

–Jeg hadde jo hørt om fulanienes ekstreme selvbeherskelse, forteller Frode. –Men dette var første gangen jeg fikk se det selv. Det foregikk helt uten smertestillende. Yousoufou satte seg på bakken. To stykker bak ham holdt fast i underarmen, en annen stod framme og vred beinet i riktig vinkel.

Jeg hørte at det gnisset i bein, men han kom ikke med en lyd. Først i bilen tilbake spurte han meg «Du har ikke noen smertestillende tabletter med deg vel?»

PÅ JESU VEI

Men likevel er det ikke denne samtalen som står igjen som den mest minneverdige. Noen uker senere var Frode og Yousoufou igjen på vei hjem fra behandling. Plutselig sier Yousoufou: «Du kjenner Moussa, ikke sant? Her om dagen spurte han meg om den hvite har fått meg til å gå inn på veien hans. Og da svarte jeg at nå har jeg gått inn på den veien.»

FAMILIE: Frode har vært som et familiemedlem i Yousoufous familie i ti år. Her er han med Yousoufou og de to yngste barna hans. Foto: Stina M. Aa. Neergård.

POPULÆR: Ikke før er Frode ute av bilen før folk kommer strømmende for å hilse på ham.

Yousoufou hadde begynt å tro på Jesus! Men det var ikke fordi Frode hadde sagt det. «Det er ingen som har sagt til meg at jeg må bli kristen. Jeg har sett den veien selv, og jeg har sett at det er en god vei. Jeg har valgt det selv», pleier Yousoufou å forklare.

EN RIK TID

Yousoufou er en leder både i familien og i venneflokken. «Når jeg begynner å følge Jesu vei kan det hende at det er andre som vil følge meg. Så jeg ønsker at du skal komme til vår landsby og undervise evangeliet», sa han til Frode. –Slik gikk det til at jeg startet med bibelundervisning i landsbyen familien hans bor i, forteller Frode. –Fra den dagen begynte arbeidet å blomstre på en ny måte. Ikke lenge etter fikk vi høre om en annen kristen fulani langt inn i bushen et sted. Da startet vi en undervisningsgruppe der også. Så var det en som ville ha oss med til lillebroren sin, og det endte med at vi startet en tredje gruppe i en landsby som egentlig lå altfor langt unna. Yousoufou var med meg der jeg underviste. Han er analfabet, men han merker seg ting og forstår ting jeg ikke fanger opp. Vi pleide å starte med bibelundervisning og ha litt lese- og skriveopplæring på fulani til slutt. Plutselig en dag tok Yousoufou krittet fra meg og ga

det til en i gruppa som het Amadou. «Nå kan du undervise», sa han til Amadou. Jeg kjente først at jeg ble litt fornærmet. Men da hadde han fanget opp at Amadou var den som var best til å lese og skrive i gruppa, og så ga han ham den oppgaven. Fra og med den dagen var det Amadou som ledet alfabetiseringsbiten, og jeg hjalp ham hvis han trengte det. Det var jo egentlig en mye bedre måte å gjøre det på!

Etter hvert ble Frode godt kjent med Amadou. Han har studert koranen og er vise-imam i sin landsby. Flere ganger har han hatt drømmer om Jesus. Da han fikk kommentarer om at han ikke burde følge kristen undervisning, rådførte han seg med koranlæreren sin. Det førte til at denne koranlæreren gjerne ville treffe Frode, og endte med at Frode startet en bibelundervisningsgruppe med flere koranlærere litt utenfor Bamako. –Hele denne perioden var en fantastisk rik tid i arbeidet, smiler Frode. –Men jeg ble også sliten, for jeg underviste fire-fem forskjellige steder hver uke og overnattet gjerne en natt på hvert sted.

GJESTEN SOM IKKE VILLE GÅ

Relasjonen med Yousoufou og hans familie betyr enormt mye for Frode. Etter hvert har han nærmest blitt adoptert inn i Yousoufous slekt. Men for en introvert nordmann

var det litt krevende i starten. Rett etter at Yousoufou hadde sagt at han ville bli kristen, dro Frode på et hjemmeopphold i Norge. Da han kom tilbake til Mali, dukket Yousoufou uventet opp på døra. –Jeg tenkte han skulle bli et par-tre dager, men han bare ble og ble i ukesvis. Da vi skulle starte opp igjen med bibelundervisning i landsbyen hans, tok jeg det for gitt at han skulle bli igjen der da undervisningen var over. Jeg gledet meg til å få noen dager alene. Men der fikk jeg en overraskelse, for da jeg hadde sagt farvel til alle, så sa han også farvel og satte seg inn i framsetet sammen med meg.

Frode skjønte at hvis han spurte Yousoufou hvor lenge han hadde tenkt å bli, ville det være det samme som å be ham dra, og at det ville være en sterk avvisning. Så han tok seg sammen og sa ingenting. Og etter hvert som månedene gikk, begynte han å trives med å ha Yousoufou der.

ET UNIKT VENNSKAP

–Til slutt savnet jeg ham når han ikke var der, forteller Frode.

–For Yousoufou tror jeg det lange besøket handlet om at han ville observere meg. Levde jeg virkelig slik jeg lærte?

Et helt arbeidsår hadde Frode Yousoufou på sofaen mesteparten av tiden. Og deretter ble det omvendt. De tre neste årene bodde

Misjonstidende 01/2025 43

Frode mesteparten av tida i en liten landsby sammen med Yousoufous familie. Et par netter i uka sov han i Bamako for å kunne ha en kontordag med internett, og resten av tida var han hos Yousoufou eller på besøk hos andre fulanier som ville ha bibelundervisning.

–Vennskapet med Yousoufou og hans familie er det viktigste som har skjedd meg i Mali, sier Frode.

–Det åpnet døren inn i fulanikulturen for meg. Men det er ikke et instrumentelt vennskap som handler om å oppnå noe. For meg er det en gave i forhold til språk og kultur og til å trives. Jeg hadde ikke kunnet bli her så lenge hvis jeg ikke hadde den relasjonen.

GUINEA OG ELFENBENSKYSTEN

Da pandemien kom, ble idyllen brutt og Frode fikk et ufrivillig opphold i Norge som varte i halvannet år. Det som dessverre ikke stoppet med pandemien, var nasjonen Mali sin triste vei utforbakke. Da Frode skulle reise ut igjen, skjønte både han og Yousoufou at de ikke kunne fortsette som før. Ryktene gikk om at terrorister og jihadister så etter dem. Å reise fra landsby til landsby, var ikke lenger forsvarlig. Men kanskje kunne de fortsette med forkynnelse og undervisning i et naboland. Fulani-folket er et nomadefolk som finnes i alle land i Vest-Afrika, og mange vandrer fram og tilbake med dyreflokkene sine. Yousoufou har selv kuflokkene sine i Guinea. Kanskje de heller kunne etablere seg der?

Slik gikk det til at Frode tilbrakte mesteparten av 2022 og 2023 i Guinea, på

jakt etter et egnet sted å slå seg ned med Yousoufou og hans familie og dyra deres. Det så lovende ut en stund. Et helt år bodde han sammen med Yousoufou, kona hans og de små barna hans i en by som heter Kankan. De ble kjent med mange fulanier fra mange ulike kanter av landet. Men selv om Guinea er roligere enn Mali, er det ofte konflikt mellom nomadiske fulanier og fastboende. For Frode har det vist seg vanskelig å få langtidsvisum.

I nabolandet Elfenbenskysten er det enda flere maliske fulanier og forhåpentligvis lettere for Frode å få visum. Den nye planen er å finne et godt sted å slå seg ned der.

EN FRAMTIDSDRØM

Det er blitt natt rundt oss mens vi har snakket. Insekter stanger mot myggnettingen som er spikret stramt rundt hele verandaen. Regndråper har begynt å tromme på taket. Kaffekoppene er tomme. Praten har gått i over to timer. Å få denne samtalen redusert til åtte sider i Misjonstidende blir en utfordring! Men vi kan ikke slutte før vi også har sett litt framover. Hva er det Yousoufou og Frode ønsker seg i Elfenbenskysten?

–Drømmen vår er å bygge opp en slags retreatplass, sier Frode.

KUDRIFT: –Kanskje skal vi ikke bare gi bibelundervisning, men også opplæring i god kudrift, tenker Frode høyt om framtiden.

–Vi har reist mye rundt, men det er slitsomt i lengden. Kanskje det heller kan være slik at de vi underviser kommer til oss, for kortere eller lengre perioder. Yousoufou har fått noen «disipler» som ønsker å følge ham. Vi ønsker å etablere et sted der de kan komme, få undervisning og bli sendt ut igjen. Et sted der fulaniene skal kunne kjenne seg hjemme, der vi har dyr og aktiviteter, følger en kristen bønnerytme og har kristen undervisning. Og kanskje skal vi ikke bare gi bibelundervisning, men for eksempel også gi opplæring i god kudrift. Med kuraser som er krysset med europeiske kyr kan man få mye mer melk, og dermed langt høyere inntekter, uten at man har bruk for store beitearealer. Det vil kunne hjelpe mange. –Det neste året blir veldig avgjørende for meg. For nå har vi lett i to år etter et godt sted å slå oss ned uten å finne det. Vi har fått mange nye kontakter. Hvis drømmen om en retreatplass, der vi kan følge opp fulanier som ønsker undervisning, blir til virkelighet, da har jeg veldig lyst til å fortsette her. Da blir jeg!

(Av sikkerhetshensyn har navn på Frodes fulanivenner blitt endret i denne teksten.) Misjonstidende 01/2025 44

VIL DU BLI MED FRODE PÅ ARBEIDET I MALI?

Gi en enkeltgave eller bli fast giver ved å benytte denne QR-koden.

Lærer = verdens viktigste yrke

Barn trenger lærere som kan forstå deres ulike forutsetninger.

De trenger lærere som kan skape et trygt klassemiljø, se hver enkelt og på den måten legge det beste grunnlaget for læring. Ikke rart vi sier at dette er verdens viktigste yrke!

Les mer på nla.no

Bergen · Oslo

Gi barna en gave somvarer!

l Klubben vil gjøre barna kjent med kristen tro gjennom et mangfold av bøker, spill, leker og musikk.

l Bøkene tar opp de store spørsmålene i livet, og åpner opp for undring, håp og tro. Barna får produkter som berører Bibelen, tro, høytider, følelser og verdier.

Les mer på biko.no

I Stavanger kan du studere teologi

du at teologi omtales som viten skapenes dronning? Teologi hører til blant de fire sentrale vitenskaps disipliner ved siden av medisin, jus og filosofi. Teologistudiet gir deg kunnskap i bibelvitenskap, filosofi, språkvitenskap, historie og religionsvitenskap.

Med en teologiutdanning kan du arbeide i kirken og i sivilsamfunnet, i institusjoner og organisasjoner. Du kan bli prest, menighetspeda gog, lærer, misjonær og forsker.

I Stavanger, tidligere Misjonshøgskolen, kan du studere teologi i ett år, bachelor i tre år, master i to år og profesjon i seks år.

Disippel – Praksis – Handy – Dans KRIK – Idrett

Musikk – Band og lovsang Crew – Lyd- og lysproduksjon

ansgarbibelskole.no

Kristiansand

Søk nå!

Vesterhavsøyene

21. - 28. juni: Vårt klassiske cruise til Vesterhavsøyene - Orknøyene, Færøyene og Shetland, øygruppene der vest i havet - som en gang under Norgesveldet i middelalderen var norske.

Om bord på Gann kommer du til oppredde køyerpå enkle eller doble lugarer. Tre måltider hver dag, og spennende program, med mye sang og musikk.

Reiseledere: Heidi Bleie Skeiseid og Tor Øyvind Skeiseid, Svanhild og Ove Sjursen, Alfhild Steinsbø Hauglid og Eivind Hauglid.

Morten Samuelsen og May-Linne Danielsen står for sang og musikk.

2025 Gannturene

Kystpilegrimsleia til Trondheim

Skoleskipet Gann gannturene@gann.no 51854870 wwwgannno

25. juli - 2. august: Opplev Kystpilegrimsleia fra Stavanger til Trondheim

Kystpilegrimsleia er en del av Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim, som er et nettverk av pilegrimsruter i Norden.

På vei til Nidaros og helligstedet til Olav den hellige møter vi også fortellingene om St. Svithun i Stavanger og St. Sunniva på Selja og i Bergen.

Reiseledere: Tor Singsaas, tidl. biskop i Nidaros. Ragnhild Halle, Åge Bognø, Margun Pettersen m. flere. Den Nasjonale Pilegrimskvartetten er med på hele cruiset.

Cruiseterisamarbeidmed:StavangerBispedømme, UtsteinPilegrimsgardogRegionaltpilegrimssenteretpå Avaldsnes.

Arrangement våren 2025

14.-16. MARS: FELLESSKAPSHELG v/Eva Olsvold Sundar

4.-6. APRIL: SONGHELG v/Marta og Edgar Paulsen

16.-21. APRIL:

PÅSKEMØTE Tale: Oddvar Søvik. Leiing m.m.: Liv Kaland Fjellstad. Song/musikk: Marit Underhaug og Magnus Aarseth

For informasjon/pris/påmelding: Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no, www.innvikfjordhotell.no

andakt

Den nye tid

Vi har hørt dette med den nye tiden i ulike sammenhenger – når noen henger igjen i tanken om at alt var så mye bedre før, i det som gjerne kalles gamle dager. Ikke minst i deler av norsk kristenliv er det lett å tenke at alt var bedre den gang da…

Historien er viktig. Den bærer vi med oss til lærdom om levd liv, men det kan også være at den gjør oss motløse, for den nye tiden har sine utfordringer. Alt forandres, og det skjer så fort. Vi vet hva vi har, men det er også alt vi vet.

Guds ord taler til oss til oppmuntring og hjelp: «Husk ikke på de første ting, tenk ikke på det som var før. Se, jeg gjør noe nytt, nå skal det spire frem, merker dere det ikke? Ja, jeg lager vei i ørkenen

og strømmer i ødemarken.» Jes. 43,1819. Gjennom vitnesbyrd og media ser vi hvordan Guds ord skaper liv rundt om i verden. Misjonstidende er en slik kilde, til inspirasjon og glede for leserne, om evangeliets fremgang. Guds kirke står ikke stille, den er i bevegelse. Guds ord skaper tro og tilhørighet, også i land der dette er utfordrende og farlig. Andre steder har kirken frihet til å samles. Til å være med på å skape forandring, for mennesker og i samfunnet.

Ved inngangen til et nytt år kjennes gleden og spenningen over hva Guds Ord vil gjøre rundt om i verden dette året. Ikke bare der ute blant våre samarbeidskirker og organisasjoner, men også i vårt eget land. Vi ber om vekst og håper det vil skje her også. Tror det vil skje.

bønn

Finn flere bønneemner på nms.no/be

«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.»

Jesaja 43,19

Misjonstidende 01/2025 48

Roar Vik

Misjonskonsulent i NMS

Evangeliet har den samme skaperkraften i seg som det hadde i de gode gamle dager, da kirker og bedehus fyltes av folk. Det må vi ikke miste troen på. Kanskje ser vi det nye bryte frem her også? Det meldes om at det flere steder samles ungdommer og familier. Barne- og ungdomsarbeidet samler generasjonene. Kirken har en stor plass i folkets bevissthet når det gjelder familiehendelser. I dager som er fylt av glede og i dager som er vanskelige. Ordet og felleskapet skaper for mange nytt liv, nytt mot. Guds folk samles til fellesskap, bønn og bibel. Dette er den viktige grobunnen for at den nye tid skal bryte frem.

Vi takker for

> Guds trofasthet, og for at alle som strever og har tungt å bære kan finne hvile hos Jesus.

> Berly og Jone Unlayao Slettebø-Knudsen som reiste ut som misjonærer til Japan i januar.

> August Martin Christensen og Kristin Oseland som reiste til Thailand i januar, før de drar videre til Japan. Hvert par har ett barn. Be om at de skal få en god tid sammen som familie, i en ny kultur og med språkstudier.

Vi ber for

> at vi igjen må bli berørt av Guds kjærlighet og at Gud kaller arbeidere ut til sin høst.

> våre leirsteder, om kraft og visdom til ansatte og frivillige, om åndens ledelse i alle arrangement og møtepunkter mellom mennesker i 2025.

> kirkeledere og kirkeplantere som står i et tålmodighetsarbeid verden over. Vi ber om at ditt rike skal gå fram. Må din vilje skje på jorden, slik som i himmelen.

til ettertanke og samtale

Fra Bibelen

«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Jeg lager vei i ørkenen og elver i ødemarken.»

Jesaja 43,19

Bønn

Kjære Gud, vi takker deg for at du alltid gjør noe nytt, midt i hverdagen vår. Gi oss mot til å følge din vei, i en verden i stadig forandring. Vi ber om at ditt ord fortsatt må skape tro, håp og liv. Velsign fellesskapene våre, og la bønn og bibelarbeid være grobunn for vekst og fornyelse. Led oss fremover med håp om at vi får være en del av det du gjør. Amen.

Sang

Der det nye livet lever NoS 697 (Vidar Kristensen/Per Tveit)

Til samtale

1. Hva tenker du om utsagnet «alt var bedre før»? Hvordan kan vi balansere lærdommen fra historien med å være åpen for det nye Gud gjør i dag?

2. Hvordan opplever du endringene i vår tid – både i kirken og i samfunnet – og hva tenker du vi kan gjøre for å møte dem med tro og håp?

3. Jesaja 43,18-19 snakker om at Gud gjør noe nytt. Hvordan kan vi kjenne igjen Guds handlinger i våre liv og i våre fellesskap i dag?

4. Hvem har du lest om i Misjonstidende som du vil nevne for Gud nå og kanskje en tid fremover?

NMS-KRYSSORD

NMS-KRYSSORD

Foto: Marit Neset

Vulkansk øygruppe

Nikket

9

Åsrygg

Makeup Sene og gresk helt

Laget av Gunnhild Aksnes Kristiansen

Oppdrett Retning By i Italia

Skandinaven Gi fri Skjul Ikke kyst

Si hei! Tegnet karakter Boks -e

Flatt brød Hast

En geistlig (kortform) Delstat nr.50 promille

Vulkan Pågående

Kalium Tyveri Frukt

Få energi Celeber person

Livsviktige Tone

Ikke velge Bedøvelse

Tonn Dyr

365 Etterfølger Fredagsrett Ridesete Romersk for gallere

De beste Artikkel Hav Dessert Grei Svovel Spillkort Brygge Bevart

Smakebit Luke bort En King Fonn

1.etasje Mynten (Bib.)

Joule Ta livet av!

Dårlig, gammel karakter

Distrikt Vent Røys

Klokke

Do Tiaraen

Retning

Utviding

Skomerke

Gave Skalle Forsikre

Identifisert

Vannkilde Hall Observere Filmsjokolade Fuktighetskrem Tallord Liten bit Reiser

Spansk by Kry Sleipe Øyner

Flåte Fugl Kraften

Uran En fra Agder Beveget

Nei og ja Boks Noenlunde

Holde munn

For-

Spareprogram for unge Gangen

Motsatt av haram Store sigder Naken 30. Gøy

Artig

Jentenavn Golfuttrykk Ikke tydelig

Blåseinstr.

Hast Bolle av sjokolade og ris

Trøtt Ei Golda Jaktmenn

Virginia Kropps-

Guttenavn Tekst Kjøretøyet

2 Dust

Notabene Grunnstoff 18 Fyre

Kunstig stoff I salaten

Radius Copernicium

5 Byrde Knæsj farge Lanserer

Lawrencium

Før EU

Japansk

Varaner Myk X Befant seg

Prep. Laus ull (nyn. pl.) Biograf

Først Europeer Oda Thorsen Dyrelyd Dele ut Sirkel Smerte

Hallingdal

Flirte Sans Gi avkall på Ledelse Rust Varm drikk Nobelium Hull Lever

Forsikr.selskap

Terrororg. Nær

Gammel karakter

Kirkebordet

Nitrogen Pattedyr Volt

Tappe Hest Farge

Komme til krefter

Fottøy

Sprenge Enger Teppe

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 17. mars.

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 17. mars.

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 14. november.

Vinner av kryssord i nr. 6/24 var Johne Halsne, 4182 Skartveit. Vinneren er tilskrevet.

Er du spent på innholdet i årets påskemagasin?

Noe er ennå hemmelig, men vi kan røpe at Per Arne Dahl skriver tekster som guider oss gjennom påskens dager, at Hans Olav Mørk har skrevet en ny påskesalme, at Svein Ellingsens kunst og salmer vies plass og at Barbro Raen Thomassen er kunstnerisk ansvarlig.

Med andre ord: Dette er et magasin som du må sikre deg.

Bestill "Stille dager" og få mer ut av påsken: info@nms.no nmsnettbutikk.no

Telefon 51516100 (mandag, tirsdag og torsdag)

1 - 3: 219 kr. pr. stk.

Kjøp fire - betal for tre

20 eller flere: 149 kr. pr. stk.

Tusentakk Årsrapport fra den verdensvide kirke

for innsatsen i 2024

NMS-FORENINGENE SAMLET INN:

2022: 10 364 930 kr

2023: 11 434 325 kr

2024: 10 872 318 kr

FASTE GIVERE:

2022: 25 208 459 kr

2023: 24 901 385 kr

2024: 24 629 705

TOTALE GAVER FRA ALLE:

2022: 78 742 063 kr

2023: 78 801 645 kr

2024: 79 109 960 kr

MENIGHETSAVTALER:

2022: 559

2023: 564

2024: 568

TESTAMENTARISKE GAVER:

2022: 16 662 011 kr

2023: 12 294 405 kr

2024: 12 800 000 kr

NETTO INNTEKTER FRA NMS GJENBRUK:

2022: 37 200 000 kr

2023: 38 914 344 kr

2024: 47 600 000 kr

TOTALE GAVER FRA MENIGHETER

I DEN NORSKE KIRKE:

2022: 10 277 086 kr

2023: 11 022 409 kr

2024: 12 397 130 kr

BETALENDE MEDLEMMER:

2022: 1860

2023: 1910

2024: 1772

PS! Dette er foreløpige tall. Det kan komme noen mindre endringer i forbindelse med revisjon og avstemming av regnskapet, som blir lagt ut på nms.no så snart det er klart.

Her er høydepunkter og utfordringer fra avdeling Global i 2024, der seksjonslederne oppsummerer arbeidet.

TEKST | Siv H. Undheim

Seksjon Asia

– 2024 har vært preget av godt samarbeid med partnerne. Det har vært utfordringer, men arbeidet har i all hovedsak gått etter planen, sier Merete Hallen, seksjonsleder Asia, som inkluderer Kina, Japan, Laos og Thailand. Det har vært nyansettelser både i Hongkong og i Thailand, og fire misjonærer forberedte seg til Japan med utreise i januar 2025.

HØYDEPUNKT

– Våre partnerkirker i Hongkong og på Taiwan feiret 70-årsjubileum. Vi har signert fornyet avtale med begge. Det er flott å se disse selvstendige og misjonerende kirkene, som NMS har bidratt til, sier Hallen som også trekker fram volontøroppdrag av tidligere misjonærer og andre frivillige. Hun nevner særlig en familie som var i Bangkok for egen regning i tre måneder. Voksne og barn bidro med undervisning og lek med barna fra Klong Toei-slummen.

– Det har ellers vært en velsignelse å bli bedre kjent med organisasjonen Areopagos og vår felles historie i Kina. Vi samarbeider om å opprette studentutvekslingsprogram i Hongkong.

UTFORDRINGER

Flere av partnerne mangler prester og kirkelige ansatte grunnet krevende økonomi og utfordrende politiske og sosiale forhold.

– Det er stor fraflytting fra Hongkong, noe som gir utfordringer for

ASIA: 40 barn fikk daglig oppleve trygghet og omsorg i Lovsangshjemmet barnehage.

EUROPA OG BRASIL: 261 personer er medlemmer i Saku menighet i Estland.

Merete Hallen Foto: Maria Indrøy Risanger

STUDENT: Kary Tsui startet teologistudiet i Hongkong etter utveksling i Norge gjennom Hald internasjonale skole. Foto: Anette Thingbø Sundnes

LIVSKFRAFTIG: Menighetsrådet i Saku kirke anno 2024 sammen med ansatte i NMS. F.v.:

kirken. Av de som har reist på utveksling fra Hongkong de siste fem årene, er det kun én igjen i byen. Det gjør det utfordrende å bygge fellesskap for menighetene og høste erfaringene fra utvekslingen.

FOKUS FRAMOVER

– Vi har mange nye medarbeidere, både norske utsendinger og lokalt ansatte, og flere reiser ut i 2025. Sammen med partnerne vil vi utforske gode måter å drive misjon på i dagens kontekst. – Vi ønsker i større grad å koble sammen partnerne våre for å utnytte synergieffekter. Et eksempel er Companion Le Shalom-senteret i Hongkong, som jobber med sjelesorg. Denne kompetansen er verdifull for andre vi samarbeider med, sier seksjonslederen.

Seksjon Europa og Brasil

– I 2024 fornyet vi avtalene med partnerne i England, Estland og Frankrike. De er meget tilfredse med samarbeidet, Vi ser framgang i arbeidet med verktøyene Use Your Talents og Conviviality (menighetsdiakoni). Det gir styrket lokalt eierskap og fellesskap preget av tro, håp og handling, sier Sandra Bischler, leder for seksjonen, som også innbefatter Spania og Brasil.

NYHET FRA ESTLAND

– Vi er nå i en utfasingsprosess med Mustamäe og Saku menigheter,

WAMENA: 60 mennesker fikk gratis rettshjelp av CLAAS på grunn av forfølgelse.

ØST-AFRIKA: 211 skoler på Madagaskar har implementert inkluderende utdanning.

noe som både er tungt og inspirerende. Det er flott å se at vi lykkes og nærmer oss avslutning, samtidig er det trist at det nære forholdet går mot slutten. Saku menighet har ansatt en estisk prest som overtar som sogneprest etter Magne Mølster.

– Menighetsarbeidet er blitt bærekraftig og kan drives videre av kirken selv. Fra høsten 2025 går Magne inn i en ny nasjonal stilling innen ungdomsarbeid i Estland, det blir spennende, smiler hun og understreker at nedtrappingen skjer gradvis. NMS vil fortsatt ha kontakt med menighetene selv om støtten opphører.

UNGT LEDERSKAP

I arbeidet med Ungt Lederskap skjer det mye, blant annet har MiJi-prosjektet i Paris gode resultater. Og i England har Network Youth Church fått ny giv etter at NMS gikk inn med støtte til hele programmet i stedet for kun noen utvalgte ledere.

Et av høydepunktene fra 2024 er nye misjonærer fra Brasil til Carlisle i England, som skal jobbe med ungdomsarbeid og menighetsutvikling. I England er det også etablert en ny menighet på et lite sted som heter St. Bridget’s, Bridekirk. NMS støtter lønn til barne- og ungdomspresten i menigheten.

I 2025 skal det blant annet jobbes med menighetsdiakoni: – Dette gjør at flere gode initiativ vokser frem. Slik kan kirkene bli et enda sterkere lys i lokalsamfunnet der folk bor, avslutter hun.

Seksjon Wamena

– Krigen i Midtøsten har preget arbeidet. SAT-7's løsning har vært å formidle håp og glede gjennom TV-program og chatte-tjenester i en vanskelig og fastlåst situasjon, forteller Gro Smørdal, seksjonsleder for Wamena, som i tillegg til Midtøsten består av Pakistan, Mali og Kamerun.

I Wamena-områdene er det mange kristne som lider for sin tro. I Egypt opplever de diskriminering fordi de står oppført som kristne i identitetspapirene. En kristen kan konvertere til islam, men det er ulovlig for muslimer å konvertere

Sandra Bischler Foto: Helene Reite Uglem

Gro Smørdal Foto: Maria Indrøy Risanger

Sandra Bischler, Eleri Untera, Kristiina Seppel, Piia Viks-Binsol, Ariel Süvari (kommende prest), Magne Mølster, Alari Kõpper og Sven Ebbell Skjold. Foto: Maria Indrøy Risanger.

til kristendommen. Til tross for utfordringer, opplever NMS et tett og godt samarbeid med kirken i Kamerun, og MELM, vår samarbeidspartner i Mali.

HØYDEPUNKT

Miljøprosjektet i Kamerun, med dyktige lokalt ansatte, gir gode resultater og ringvirkninger, og for første gang på mange år fikk en delegasjon fra NMS mulighet til å reise til Pakistan og møte samarbeidspartnere. Det ble sterke menneskemøter og historier.

NY STRATEGI

– I 2025 vil vi jobbe med strategi for arbeidet i Vest-Afrika, der vår utsending Frode B. Sætre har vært nødt til å flytte på grunn av urolighetene i Mali. Han bor nå i Elfenbenskysten og jobber blant fulanier. I de øvrige landområdene fortsetter vi det nære samarbeidet med partnerne og vi vil vurdere behovet for flere oppdragsvolontører, sier Smørdal.

Seksjon Øst-Afrika

– I denne seksjonen inngår Etiopia, Madagaskar og Sør-Afrika. Både i Etiopia og på Madagaskar har nasjonale fått mer ansvar og myndighet til å følge opp prosjekter. Det er et rikt mangfold, og ved utstrakt bruk av oppdragsvolontører fra Norge, blant annet innen teologisk utdanning, prosjektinformasjon, undervisning, veiledning av norske praksisstudenter og praktisk arbeid, har dette blitt fulgt opp på en god måte, sier seksjonsleder Arild Bakke. Konflikter, overgrep og geriljavirksomhet i Etiopia har gjort at prosjekter som fremmer kultursensitivitet og fredsbyggende arbeid prioriteres.

Arild Bakke

Foto: Marit Neset

AKTIVITET I ADDIS ABEBA

Det var en milepæl da antall kvinnelige studenter på det teologiske seminaret i Addis Abeba passerte hundre. Stipendstøtte fra NMS og Den norske presteforening har bidratt til økningen fra to til over hundre på under ti år.

– I mars deltok NMS på Mekane Yesus-kirkens konferanse der vi ble utfordret til samhold og til å bringe evangeliet videre over landegrenser, sier Bakke.

INKLUDERINGSSKOLER

– Et stort høydepunkt var markeringen av 100-årsjubileet for blindeskolen på Antsirabe, Madagaskar. NMS har støttet skolen siden starten i 1924, og mange synshemmede har fått nye framtidsmuligheter. Samtidig er det nedslående at barn og unge med albinisme opplever økende stigmatisering og trakassering. Det er hjerteskjærende at barn blir kidnappet fordi det ryktes at deres røde øyne gir kraft og styrke. Det er derfor fantastisk fint at skolen i Farafangana tar utfordringen og inkluderer rundt seksti barn med albinisme.

FRAMOVER

Det er et sterkt fokus på klimasmart landbruk og frigjøring av talent i seksjonen: –Vi ser på muligheter for å gjøre bambus til et satsingsområde på tvers av landegrenser, en idé vi fikk av en innovativ inder, Ajithsen Selvadhas. Da kan vi og partnerne våre kombinere miljø, klima, bærekraft, sysselsetting og inntektsbringende aktiviteter, ivrer Bakke. – I tillegg vil vi, med den gassiske kirke, bygge opp et psykososialt helsesenter på Mangarano og gjenåpne landbrukssenteret Tsarafototra på vestkysten. Vi forventer mye dugnadsarbeid, utveksling, lokal forankring og eierskap, sier han.

MENNESKERETTIGHETSFORKJEMPER: Eiga Kenny er direktør ved CLAAS i Pakistan, her sammen med en ung kvinne som har søkt hjelp. Foto: Maria Indrøy Risanger

LANDBRUKSSKOLE: Arild Øystese Hansen (i rutete skjorte) på befaring sammen med lokal kirkeledelse, vaktmester og tidligere elever. Foto: Maria Indrøy Risanger

T akk!

Jeg vil gjerne få rette en varm takk for gaver, forbønn og frivillig arbeid i 2024!

Tusen takk for at akkurat DU engasjerer deg i NMS på den ene eller andre måten. Ditt bidrag er viktig!

Sammen er vi sterke. Sammen med en verdensvid kirke forandrer vi verden!

Helge Gaard, generalsekretær

Stille dager

– påsken i tekst og toner

I påskeforestillingen “Stille dager” tar Per Arne Dahl oss med på en vandring gjennom påskens dramatikk - en vandring som begynner med jubelrop, fortsetter med fellesskap, svik, nederlag, henrettelse og ender med oppstandelse og seier.

Per Arne Dahl er ikke alene på denne reisen. Han får musikalsk hjelp av Solveig Leithaug og Lewi Bergrud.

Sammen bringer de påskens innhold inn i vår virkelighet.

Bergen

Sædalen Kirke

25. mars

19:00 - 20:30

Karmøy

Avaldsnes Kirke

26. mars

19:00 - 20:30

Egersund

Egersund Arena

27. mars

19:00 - 20:30

Jørpeland

Jørpeland Kirke

28. mars

17:30 - 19:00

Stavanger

St. Petri Kirke

28. mars

20:30 - 22:00

Lyngdal

Lyngdal Kirke

29. mars

17:00 - 18:30

Billettpris: 380 kr. + 15 (bill. avg.)

Bilettsalg på nms.no/stille-dager

Kristiansand

Domkirken

29. mars

20:30 - 22:00

Foto: Joakim S. Enger