Misjonstidende nr. 4 2024

MISJONSTIDENDE

MISJONÆRHISTORIE | Klaus-Christian Küspert

Side 8 NMS | Årbok 2023

Side 30-51 04/24 | Årgang 179

– Vi verner om dine verdier!

Forsikringer til både deg og bedriften din

Vi hjelper deg med å finne riktige forsikringer til deg og bedriften din. Mange har flyttet bedriftsforsikringene sine til Knif Trygghet og samlet alt på et sted. Ta kontakt for en prat og et godt tilbud.

Visste du at?

Les mer på kniftrygghet.no Knif Trygghet gir hele overskuddet, uavkortet, til kristne og ideelle organisasjoner.

Tor Åge Wahlstrøm, salgssjef tor.age.wahlstrom@kniftrygghet.no 47 39 07 45

Scan koden og be om tilbud

MISJONSTIDENDE

Misjonstidende 4/24

September 2024

Utgitt av: NMS Det Norske Misjonsselskap www.nms.no

Postadresse

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger

Besøksadresse

Misjonsmarka 12 4024 Stavanger

Telefonnummer

51 51 61 00 mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 09-14

Gaver til NMS:

Bankgiro: 8220 02 85057 VIPPS: 10932

Gaver til NMS gir rett til skattefradrag. I 2024 får du fradrag for gaver fra 500 til 25.000 kroner.

Tips mt@nms.no

Spørsmål om abonnement mt@nms.no

Tlf: 51 51 61 00

Ansvarlig redaktør Trond Hjorteland trondh@nms.no

Tlf: 46 94 52 42

Redaktør

Helene Reite Uglem (permisjon) hru@nms.no

Tlf: 95 21 74 92

Bethi Dirdal Jåtun (gjesteredaktør) bethiselskap@gmail.com

Tlf: 45 044 029

Layout og trykk Ålgård Offset

Opplag 15 200

Papir

Svanemerket og miljøvennlig papir

Forsidefoto

Marit Mjølsneset

Annonsebestilling

Salgs Forum AS post@salgs-forum.no

Tlf: 915 90 578

Neste utgivelse

MT 5 kommer i oktober 2024

Trykkeri 2041 0652

LEDER | Trond Hjorteland

Avdelingsleder kommunikasjon og innsamling

Å kikka seg i spegelen

Det er noko fint ved det å ta seg tid til å kikka seg attende. Å grunna over kva som faktisk skjedde. I Årboka for 2023, som byrjar på side 30, er det akkurat det me ønskjer å gjera. Me ønskjer å sjå i bakspegelen og gi deg som lesar ein rapport som både opplyser og engasjerer.

Det er lenge sidan 2023, vil nok somme innvenda. Og det har dei heilt rett i.

Samstundes er det også veldig kort sidan. For ei kyrkje som tel årtusener og eit NMS som snart tel to hundreår, er fjoråret nært. Samstundes er 2023 uløyseleg samanbunde med historia alt er bygd på. Misjon er tolmodsarbeid. Det same er det å få rapportar frå dei over 140 ulike prosjekta våre. Prosjekt som de, kjære lesarar, blant mange andre er med og støttar. Tru meg; det tar tid å kvalitetssikra innhald og tal som kjem frå partnarar i 17 ulike land. Mange av aktivitetane blir dessutan utførte på det som må seiast å vera utanfor allfarveg. Så derfor kjem oppsummeringa for 2023 først nå.

Ikkje desto mindre håpar eg at det vil vera av interesse å sjå kva bakspegelen viser. At noko har lykkast, at noko ennå er undervegs, at noko har feila. I NMS er me opptatt av å formidla så ærleg og sannferdig som muleg. Derfor er det ikkje bare suksesshistoriane som

skal fram. Også det som har vore vanskeleg må få plass. Det betyr ikkje nødvendigvis at noko har vore forgjeves. Men at me som misjon må ha lov til å prøva og feila. Slik historia til NMS alltid har vore prega av prøving og feiling. Og i bakspegelen kan me både sjå kyrkjer veksa fram, menneske som kjem til tru - men også misjonærbarn som lir og prosjekt som har mislukkast.

Midt oppi dette er det lov til å kjenna på takksemd over kva me har fått lov til å vera med på, også i 2023. Ikkje minst takka vera våre dyktige partnarar i søsterkyrkjer verda over. I tett samspel med frivillige og tilsette i NMS er det blitt utretta arbeid til gagns!

Det kan kanskje virka litt pompøst når me i NMS proklamerer at "saman forandrar me verda!" Men eg vil gi deg ei utfordring: Les først heile årboka, for deretter å smaka på akkurat den setninga. Er det ikkje dét me er med på - forandrar verda, saman med den verdsvide kyrkja?

Misjonens Herre er også bakspegelen sin Herre. Oppgåver me stod midt oppi, nært og kaotisk, kan sjå annleis ut på litt avstand. Kanskje forstår me litt meir. Kanskje får me mot til å venda blikket framover. Det håpar eg Årboka 2023 kan vera eit bidrag til.

ressurser i nms

Trenger du et samtalehefte i foreningen, ønsker du å dykke dypere inn i hva NMS gjør, eller er du hekta på Facebook og Instagram? Fortvil ikke, NMS har ressurser til alt dette.

SAMTALEHEFTE

Hvert år gir NMS ut et samtalehefte som er perfekt til bruk i foreningen, småfellesskapet eller menigheten din. Årets ferske utgave har bibeloversettelse som tema. Her får du innblikk i flere av oversettelsesprosjektene NMS er med på pluss en smak av hvilke dilemmaer oversetterne møter underveis i arbeidet. Spørsmål til tekstene gjør heftet ypperlig som “trampoline” for spenstige samtaler.

PROSJEKTBESKRIVELSER

Alle de 140 NMS-prosjektene er beskrevet på en enkel og forståelig måte på våre nettsider. Gå inn på www.nms.no/prosjekter og klikk deg fram til den verdensdelen, det landet eller det prosjektet du ønsker mer kunnskap om. Vi har også samlet våre grønne prosjekter i en egen boks som bør være av stor interesse for mange - ikke minst de som er engasjert i grønne menigheter.

FACEBOOK & INSTAGRAM

NMS har aktive profiler både på Facebook (over 7000 følgere) og Instagram (rundt 1750 følgere). Her kommer det gjerne flere drypp hver dag om stort og smått av det som rører seg i og rundt NMS. Profilene er enkle å finne; søk opp "Det Norske Misjonsselskap", så vil du kunne registrere deg som følger og få opp de glimtene vi deler. Vi setter pris på alle som liker og deler våre innlegg - ta gjerne en digital dele-dugnad innimellom.

ÅPNER 100 ÅR

GAMMELT BIBLIOTEK

Økonomiske bekymringer

STAVANGER: For snart hundre år siden arvet Misjonsskolen Lars Dahles boksamling. Nå har samlingen fått sitt eget rom ved VID Stavanger. − Dette har vært en litt skjult og glemt skatt. Nå får vi endelig synliggjort samlingen, sier hovedbibliotekar Nina Sundnes Drønen ved VID Stavanger.

Lars Dahle var en markant misjonsleder. I hele 31 år var han generalsekretær i NMS. I tillegg var han Madagaskarmisjonær, språkforsker, forfatter og samfunnsdebattant. Dahle testamenterte boksamlingen sin til Misjonsskolen. Den ble grunnstammen i skolens bibliotek. Samlingen rommer 5500 bind og inkluderer alt fra klassiske verk til bøker om språkvitenskap, systematisk teologi, bibelvitenskap og kirke- og misjonshistorie. Den eldste boka i samlingen er fra 1531. Dahles slektsbibel er fra 1633.

− Rommet er fritt for teknologi og designet for å gi en opplevelse av å være hundre år tilbake i tid. Dahles bibliotek egner seg til samtaler eller stille konsentrasjon. Men det kan aldri bli et helt åpent rom, da det er for mye verdifullt der inne, sier Sundnes Drønen. VID får 150 000 kroner fra Eckbos Legat for å kunne digitalisere boksamlingen. Pengene skal blant annet brukes til å teste ulike måter å bruke KI på for å gjøre katalogen søkbar og åpent tilgjengelig. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom biblioteket og misjons- og diakoniarkivet.

− Samlingen har på mange måter vært usynlig, for stadig færre tenker på at det finnes ting som ikke kan søkes opp digitalt. Nå får vi synliggjort Dahles bibliotek, sier Sundnes Drønen.

UNDERSKUDD: NMS sitt årsregnskap for 2023 ble gjort opp med et lite overskudd for «morselskapet», men underskudd i eiendomsselskapet førte til at konsernet gikk med et underskudd på 12 millioner kroner. – Ser vi isolert på driften av morselskapet, er vi brukbart fornøyd. Kostnadene er under kontroll, gaveinntektene er stabile og gjenbruksbutikkene gir stadig større overskudd, sier generalsekretær Helge S. Gaard, som likevel er bekymret for økonomien framover. Han peker på tre hovedårsaker til at NMS Eiendommer AS og NMS Drift AS går med betydelige underskudd: Høyt rentenivå, startkapital til leirsteder som er blitt selvstendige foreninger og utgifter til leirsteder som fortsatt drives av NMS. For å sikre driften framover må NMS gjøre til dels smertefulle endringer framover. Det er ikke aktuelt å gå til oppsigelser, men det vil antakeligvis ikke ansettes nye når “gamle” slutter.

BRUK NETTBUTIKKEN

PRØVEFASE: I NMS sin egen nettbutikk, www.kirkebutikken.no, finner du blant annet våre populære dåpsservietter fra Madagaskar, aktuelle bøker, regnbuelys fra Knausen Lysstøperi og snart også et nytt parti med våre populære trefigurer fra Mali. Følg med, følg med!

– Vi er fortsatt i en prøvefase når det gjelder måten vi organiserer nettbutikken på og hvilke varer vi ønsker å selge. Fra sommeren av kommer lageret til å være i Stavanger og vi kommer til å distribuere varene fra hovedkontoret til NMS, opplyser Martin Eikeland, styreleder i NMS Nettbutikk AS.

Dersom noen kan tenke seg å være med som frivillige i forbindelse med nettbutikken, er det bare å melde sin interesse på epost til info@nms.no eller telefon 51 51 61 00.

1,4 MILLIONER FRA FRAMNES-RUSSEN

INNSAMLING: Avgangselevene ved Framnes videregående skole i Norheimsund har som en del av russefeiringen gjort en fantastisk innsats for mennesker som trenger en håndsrekning. Gjennom aksjonen «Ikke til salgs» fikk de inn hele 1.4 millioner kroner til bekjempelse av menneskehandel og seksuelt misbruk i Thailand.

Foto: Tord F. Paulsen

Skriv et testament

- skap håp for framtiden

DIN ARV - EN GAVE SOM VARER

“Til og med når jeg selv er fortid, kan jeg bidra til andres fremtid”, forteller en av våre givere.

Hun er blitt det vi kaller testator. Det vil si at hun har opprettet et dokument som forteller hvordan hennes jordiske verdier skal fordeles når livet en gang får en ny start.

Hvert år mottar NMS rundt 15 testamentariske gaver. Dette er verdifulle inntekter når vi søker å dele troen på Jesus, bekjempe urettferdighet og utrydde fattigdom.

23 % av Norges befolkning vurderer å skrive et testament, men kun 10 % gjør det. Vi ønsker å legge til rette for at flere kan etterlate en gave med mening.

Vil du la din livshistorie gi langvarig vekst og utvikling for de som trenger det mest?

Kontakt Svanhild Møyholm på telefon 40 40 60 22, send en e-post til svanhildm@nms.no eller gå til nettsiden nms.no/gi/testamentariske-gaver/ for mer informasjon.

Sammen forandrer vi verden!

Et nytt kapittel

Dag og Penina Ordesson forteller fra sitt første halvår i Hongkong, der Dag underviser teologistudenter og Penina er med i kampen mot menneskehandel.

Dag underviser teologistudenter i Hongkong mens Penina jobber med å bekjempe menneskehandel. Her sammen med datteren

TEKST | Marit Rundberg

Dag, Penina og datteren Mary (16) kom til Hongkong høsten 2023. Dag er doktor i teologi og skal undervise i Det gamle testamente på Det lutherske teologiske seminaret (LTS). Penina var fram til mai 2024 volontør i Sons and Daughters, den NMS-støttede organisasjonen som kjemper mot menneskehandel og prostitusjon i byen. Nå er hun ansatt i NMS for å jobbe med samme tematikk.

ET NYTT KAPITTEL

Den første tiden var preget av praktiske gjøremål, informasjon og forberedelser til arbeidet, men også tid til å bli vant til kulturelle forskjeller.

− I begynnelsen av mai ble jeg ansatt i NMS for å hjelpe kvinner fra for eksempel Uganda og Kenya som er fanget i prostitusjon i Hongkong. Jeg snakker swahili, noe mange av disse kvinnene også gjør, forteller Penina som opprinnelig er fra Tanzania.

− Det er mange som trenger hjelp til både

barnepass og mat. Mange tiltak prøves for å hjelpe kvinnene til å finne en vei ut av fattigdom og undertrykkelse.

UVANTE RUTINER

Etter hvert har Dag kommet godt inn i arbeidet på LTS, selv om mye er ulikt akademisk virksomhet i hjemlandet Sverige.

− Begrepet hjemmekontor og overtid finnes ikke, og mange sosiale aktiviteter og forkynnelse kommer i tillegg til undervisningen, forteller han.

Her spiser lærerne lunsj med studentene. Fire dager i uken starter med morgenandakt, der studenter og lærere bidrar etter tur.

− Det er tidkrevende, men også givende, for man blir godt kjent med både studentene og kollegaene, forteller doktoren.

Arbeidsmiljøet er flerkulturelt.

− Det er veldig givende å få være en del av et internasjonalt seminar som utdanner teologer og kirkelige ansatte til et så stort område i Sørøst-Asia, sier Dag som har kollegaer

fra både USA, Tyskland og Finland i tillegg til Hongkong. Gjesteprofessorer fra ulike land, med spesialkompetanse innen ulike tema, kommer innom for å ha kortere kurs.

− LTS har et godt omdømme i hele regionen og er den akademiske institusjonen som har flest kurs på engelsk i Hongkong. Jeg håper at det en dag vil være mulig også å få afrikanske studenter på utveksling her.

VIKTIG KIRKEKONFERANSE

Hvert år møtes kirkeledere fra blant annet Laos, Thailand, Kambodsja og Hongkong til årlig konferanse gjennom samarbeidsorganisasjonen Mekong Mission Forum (MMF). I år er den i Thailand, og Dag skal snakke om å skape fred.

− Et utfordrende tema når man tenker på Vietnamkrigen og på situasjonen for mange minoritetsgrupper i Myanmar, sier han.

Flere av LTS-studentene er fra disse minoritetsgruppene. Familiene deres lever under stadige angrep fra myndighetene.

HONGKONG:

Mary. Foto: Privat

Gudsord frå landet

Då Klaus-Christian Küspert kom til byen som student, gøymde han aksenten, slik at ingen skulle stemple han som ein enkel bondeknøl frå Bayern.

TEKST | Helene Reite Uglem

− Skog, skog, skog, seier han og ser ut vindauget, ristar lett på hovudet og smiler, som om det er eit gjensyn med ein gammal ven. Klaus-Christian hadde ikkje trudd at han, ein eventyrlysten og nyfiken språkdoktor, skulle flytte tilbake hit, der prisvekst målast i øl, der bygdefesten varer til morgonstellet og det aldri er langt til neste «prost», som betyr noko heilt anna på tysk. Kan det kome noko godt frå Bayern?

DEN VESLE BOTANIKAREN

− Nei, eg kan ikkje jodle og eig ikkje lederhosen, seier Klaus-Christian innøvd. Eg ber han likevel skildre sin «eksotiske oppvekst på landsbygda i sørlege Tyskland» og forventar noko som gir litt Sound of music-vibber?

− Nei, det minner nok meir om indre Austlandet i Norge, avkreftar han.

Skog, skog og meir skog, slake bakkar opp til 1000 meter over havet, kornåkrar og enger i dalane.

1984: Klaus-Christian Küspert vaks opp på landsbygda i Bayern, men kjende tidleg at han måtte ut i verda. Foto: Privat

− Bygda ligg på 650. Før hadde vi lange, kalde vintrar. No er vintrane meir som på Vestlandet, skildrar 67-åringen.

Landsbygda aust i Bayern var ikkje førstevalet for pensjonisttilværet for denne kosmopolitten, men no er han altså tilbake her, i eit hus frå 1860, der han vaks opp med ei heimeverande mor og ein far som var skreddar. På den vesle tomta har familien på tre potetåker, ein liten geiteflokk og ein gris. Det er enkle kår. Mora må etter kvart bli bussjåfør for å få alt til å gå rundt. Men eit stykke utanfor landsbyen, der jorda er myrlendt og sur, får tiåringen ein hektar til å dyrke lidenskapen sin på.

− Tre. Eg har alltid vore glad i tre, seier han. − Bøk, ask, lønn, eik, lind, bjørk. Alle slags lauvtre.

Han innrømmer at meir eksotiske avleggarar har vore med i handbagasjen nokre gonger, for han har ei tresamling på Madagaskar og, som han prøver å besøke årleg.

− Det er ei sann glede å sjå ting vekse og gro, seier hobbybotanikaren.

Den meir enn femti år gamle lauvskogen han planta som barn, står der enno. Dei har teke han att i høgda, er krokete, eldre, men gir framleis ei ro han ikkje finn andre stader.

AKADEMISK

SPIRE

Sjølv om Klaus Christian har arva bestefarens grøne hender, er ikkje skau og jorder nok. Ei utferdstrong melder seg, til mors store sorg. Kva skal du med høgare utdanning? spør ho. Her i familien har vi vel aldri trengt det? Lær eit solid handverk som far din, og hald deg heime, innvender ho.

− Det var ein tradisjonell familie i eit tradisjonelt samfunn. Ein familie av skreddarar frå langt tilbake, forklarer Küspert som blir den første i sin familie med høgare utdanning.

Snart kjem ein bondeknøl med rulle-R til universitetet i Freiburg. Enkelte dreg på smilebandet av den uforståelege dialekta.

− Det er som om du tek med deg ei lukt. Aksenten skaper førestillingar om at du berre er «ei enkel sjel frå landet», seier han, men legg til at det ikkje var mobbing det var snakk om.

− Heller overberande smil. Dei som snakka «vanleg tysk» skilde seg ikkje ut og fekk lettare innpass hos dei rette folka, erfarte han.

Først prøver han å bli kvitt aksenten. Han snakkar så "pent" som mogleg så snart han forlet huset. Men etter ei tid er det som om noko anna vaknar. Han innser at han har noko heilt unikt, eit anna språk, ein spesiell kompetanse. Det han før skamma seg over, blir ein kjepphest. Skal språk gi visse privilegium? Det kan han ikkje leve med. Ein målaktivist er fødd.

− No byrja eg å heller snakke litt ekstra breitt, for å provosere og bryte med stereotypiane, hugsar han.

Språk er meir enn berre ord, går det opp for den unge studenten.

− Dialekt og språk er noko djupt personleg. Det er identitet, kultur og historie. Samstundes kan det ligge makt og status i det, det kan misbrukast og halde folk nede. Språk er politikk.

EI LUTHERSK BYGD

Når samtalen nærmar seg tru merkast kulturforskjellen, sjølv om han høyrest ut som ein nordlending. Berre det at han vaks opp i «ei luthersk bygd i eit katolsk område». Korleis blir ei bygd luthersk eller katolsk? Forenkla forklart: I gamledagar var det slik at om fyrsten som eigde bygda var lutheranar, så måtte folket følgje etter. Var han katolsk, vart bygda det også. Trua er meir kollektiv.

− «Når blei du kristen?» er eit veldig norsk spørsmål, seier han, og eg tenker at det er veldig kontinentalt sagt.

− Eg er fødd inn i eit kristent fellesskap og blei Guds barn i dåpen. Eg kan ikkje skilte med personleg vekking eller kall. Eg har alltid hatt ei tru. Sjølv om eg tok litt avstand

BARNDOM: Klaus-Christian vaks opp i austlege Bayern der slekta hans har røter tilbake til 1600-talet. Her med oldemora Eva i 1960, då han var rundt tre år. Foto: Privat

EKTESKAP: Klaus-Christian gifta seg med Sonja 25. mai 1985. Foto: Privat

Klaus-Christian Küspert (67) har studert historie, pedagogikk, språk og teke doktorgrad i språkvitskap. Han jobba ved universitetet i Freiburg i Tyskland før han kom til Hamarøy for å bli tysklærar i 1988.

I 2002 vart han NMS-misjonær på Madagaskar, seinare representant i Etiopia og deretter leiar for seksjon Migrasjon og engelskspråkleg Afrika, Midtausten og Pakistan. I tillegg har han vore seniorrådgjevar for språk og minoritetar i NMS.

frå kyrkja i studietida, kom eg alltid tilbake til den, forklarer han.

Foreldra held sterkt fast på kyrkjelege tradisjonar, går trufast på gudsteneste og er konservative i form, men ikkje i teologi. − Det var høgt under taket heime. Dei fordømte ingen, seier han og minnast at dei kunne folde hendene heime når det røynde på, men utan store ord og helst etter bønneboka. Han veks inn i det som han har prøvd å gi vidare til sine tre barn, ei tru der fellesskapet, kyrkjerommet og tradisjonane ber deg. Men den jordnære trua skal få brynt seg i møte med den gassiske vekkingsrørsla nokre år seinare.

EIT KART OG TO GLOBETROTTERAR

I 1983 bur Klaus-Christian i Freiburg. Han har studert historie, pedagogikk og språk, valfarta til Skandinavia, Midtausten og Italia, og er i ferd med å ta doktorgrad i språkvitskap. Han har gløymt at han for eit år sidan eigde eit kart over Italia som han lånte vekk, men aldri fekk tilbake.

− No hadde kartet vore på ei lita rundreise frå den eine til den andre, før det til slutt hamna i Sonja sine hender, seier han og ler. Han kjenner verken henne eller kartet. Men når dei står der med Italia mellom seg, er det den spede byrjinga på deira reise.

Neste stopp er Hamarøy.

− Kvifor akkurat Hamarøy?

− I ei tysk avis såg eg ei utlyst stilling som tysklærar der, svarer han og innrømmer at det ikkje verka som drøymejobben, men han var lei akademia. Han ville stå på ski og padle på havet.

− Det er mange som kallar meg modig som tør å bryte opp, men for meg kjentest det berre som tida var moden. Allereie som 17-åring drog eg aleine på interrail. Eventyrlyst og nysgjerrigheit har alltid drive meg.

Flaks at Sonja er av same kaliber. Då det tyske ekteparet kjem til Hamarøy i 1988, har dei vesle Sophie på armen. To års avbrekk, tenker dei. Så tilbake til Tyskland. Men

to år blir til 14 år og to barn til, før KlausChristian får ferten av eit nytt øy-eventyr.

TØFF OVERGANG

− Eg har aldri villa bli misjonær, innrømmer den tidlegare misjonæren.

Men då han ser ei utlyst stilling som prosjektleiar i eit landleg utviklingsprosjekt i ei bygd på Madagaskar, kan han ikkje dy seg. Nok ein gong er tida moden for noko nytt.

− Eg har inga jordbruksutdanning, så eg vart overraska då eg fekk tilbodet. Men sidan dette var eit integrert landsbyutviklingsprosjekt, der også utdanning var tema, hadde eg ein kompetanse dei trengde, får han vite.

I 2002 flyttar Sonja, Klaus-Christian og dei tre barna på 5, 12 og 14 år til Madagaskar. Først til Antsirabe, så til den vesle byen Ihosy langt sør.

− Dei to eldste byrja på Den norske skulen i Antsirabe. Sjølv om dei var relativt store og vi besøkte kvarandre ofte, var overgangen tøff. Alma, yngste dotter, var blant dei siste elevane ved skulen som vart nedlagd i 2008. Internatet vart lagt ned to år før, opplyser han.

Klaus-Christian skal jobbe i Bara-land og besøke ulike landsbygder sør på øya. I byrjinga merker han ei undring og ein skepsis blant dei nye kollegane. Kva skal dei med ein bokorm? Kan han i det heile knyte skolisser?

− Då kom bondeguten i meg fram. Eg har aldri vore redd for mold under neglene. Faktisk kjende eg meg heime her. Bønder er bønder, både i Bayern og Bara-land, seier han om jobben han skildrar som ein av dei mest spennande i heile yrkeslivet. Han lærer seg gassisk raskt. Så går han frå landsby til landsby, støtter helseprosjekt og jordbruk, bygger relasjonar og tillit, og pløyer og sår saman med dei som skal drive det vidare etter at han har reist. Han har det som plomma i egget.

KAKERLAKKAR OG SLANGAR

− Eg veit ikkje om dette er noko for MT,

Misjonstidende 04/2024 1111

byrjar han då eg spør om ei anekdote frå Madagaskar som ikkje treng handle om kakerlakkar eller andre klisjear frå misjonsmarka. Han vel å fortelje.

− Ei gruppe eldre damer, aktive i den gassiske vekkingsrørsla, kom alvorstynga til meg ein dag, byrjar han.

Dei har stor respekt for sjølvaste misjonæren, legg han merke til.

− Det hadde skjedd noko forferdeleg i nabolandsbyen, og eg måtte berre bli med. Eg fekk ikkje heilt klart for meg kva det var, men sette meg i bilen med dei, fortel han.

Ei alvorleg stemning pregar bilturen. Spenninga bygger seg opp. Han lurer fælt på kva som møter han der framme.

− Vi stoppa ved eit tre utanfor ei lita kyrkje. Dette treet hadde vonde ånder i seg. Difor hadde det skjedd mykje forferdeleg her, fortalde dei. Eg måtte be for treet og drive ut dei vonde åndene i Jesu namn, fortel

Klaus-Christian, utan å latterleggjere gassarars verdsbilete eller at det finst ei åndeleg verkelegheit. Nei, det komiske her er heller han sjølv i fugleperspektiv, der han går rundt treet med desse kvinnene i finstasen, og etter kvart fleire andre som er langt meir erfarne enn han i dette. «Eg er ikkje utdanna til slikt», prøver han til og med, men til inga nytte. Det er berre å ta beina fatt.

− Eg prøvde hardt å ikkje tenke på kva dei som kjenner meg ville sagt om dei såg meg no. Kanskje for å rømme inn i eit nytt tema, kjem det like etter fram at han ein gong overlevde ein dramatisk syklon.

− Eg var i Mikoboka-fjella, og det hadde storma og regna i enorme mengder. Skodda var så tjukk at ein ikkje kunne sjå noko framfor seg. På dag tre sat eg fullstendig vêrfast i ein avsides landsby saman med gassiske kollegaer. Vi hadde ikkje mobil,

var redde og totalt hjelpelause, huskar han. Brått ser dei eit helikopter lande. Det kan ikkje vere mogleg i dette tåkehavet, tenker dei.

− Det er eit under at dei fann oss. Helikopterpiloten, utsendt frå ein sveitsisk misjonsorganisasjon, risikerte livet ved å lande. Eg gløymer aldri då han alvorleg såg på meg og med skjelvande stemme sa at eg måtte vere hans co-pilot. Heldigvis hadde eg gått så mykje rundt i området at eg kjende fjellsidene. Vi kom oss til Tulear, der familien venta.

MELLOM BARKEN OG VEDEN

− Du vil helst skrive heim om alt som lukkast, solskinshistorier og alt det gode vi er med på, byrjar Klaus-Christian idet vi går tilbake til verkelegheita, nemleg at det er kvardagar det er flest av som misjonær også.

FAMILIE: F.v. Sonja, Hans-Christian, Sophie, Klaus-Christian og Alma flytta til Madagaskar i 2002. Foto: Privat

MADAGASKAR: Her under eit besøk i Mikoboke i 2007.

− Sanninga er at ein ikkje alltid lukkast. Det kan vere vanskeleg å innrømme, både overfor seg sjølv og andre. Det kan verke umogleg, men av og til heilt naudsynt, å akseptere at noko ikkje fungerer og må stoppast, påpeiker han.

Ikkje sjeldan står han i eit krysspress mellom samarbeidspartnarars vidt forskjellige verdiar og syn på saker. Og med tre-episoden på Madagaskar i bakhovudet, seier det seg sjølv at norske og gassiske partnarar kan komme på kollisjonskurs.

− Som til dømes ein gong for mange år sidan då NMS, Den gassisk-lutherske kyrkja (FLM) og Norad skulle samarbeide om eit stort «grønt program» på Madagaskar. NMS trengde sårt dei statlege midlane frå Norad, men måtte forsikre dei om at arbeidet ikkje skulle vere evangeliserande, fortel Küspert, vel vitande om at misjon og bistand som regel er to sider av same sak i

eit land som Madagaskar. Og medan Norad snakkar om klima og menneskerettar, sit FLM på andre sida av bordet og lurer på korleis «klimavennleg salat» skal hjelpe dei å skaffe lønn til fleire prestar, for det er jo det dei treng.

− Eg sat i midten og undrast over kor effektive dei var i å snakke forbi kvarandre. Begge hadde sine gode poeng. Hadde dei lytta til den andre, kunne det enten ha blitt eit ærleg kompromiss eller - meir sannsynleg

- hadde saka blitt skrinlagd, trur han.

− Det grøne programmet fekk Noradmidlar, og NMS kunne støtte mange gode prosjekt med desse pengane, men FLM fekk aldri skikkeleg eigarskap til det. Vi måtte vel innrømme at det ikkje fungerte så godt i praksis.

EIT MARGINALISERT FOLK

Etter meir enn seks år på Madagaskar og eitt år i Norge, blir Küspert spurt om å bli «NMS sin mann i Etiopia». Han takkar ja, og skal no koordinere dei over 30 prosjekta organisasjonen er involvert i her.

− Første halvåret jobba eg dag og natt, seier han og mimrar tilbake til dei seine kveldane på kontoret i hovudstaden Addis Abeba. − Eg visste nesten ingenting om kva NMS var involvert i og kva prosjekta i Etiopia eigentleg handla om.

Det er då han oppdagar mao-folket, fleire ulike små folkegrupper på grensa til Sudan, nokre av dei mest marginaliserte menneska i landet. Dei har ei lang historie med kidnappingar, utnytting, slaveri og fordriving, og dei lever i konstant frykt for sine naboar. Heilt sidan 70-talet har NMSmisjonærar prøvd å nå denne hovudsakeleg muslimske folkegruppa, men stort sett blitt møtt med skepsis og frykt.

− For i likskap med samane i Norge, har mao-folket vore eit «sivilisasjonsprosjekt» i Etiopia, ikkje minst i kyrkja. Dei måtte endre språk, kultur, musikk og tradisjonar for å bli tekne inn i varmen, forklarer KlausChristian som kjenner at det treffer ei nerve

i han. Kanskje får han ein liten assosiasjon til då han sjølv måtte endre aksent for å passe inn? I dag er dialekta hans i ferd med å forsvinne. No møter han eit folk som har det langt verre, eit folk viss heile kultur er truga. Først vekkast ei vitskapeleg nysgjerrigheit. Det blir mange turar til mao-bygdene på grensa mellom Etiopia og Sør-Sudan. − Eg trudde eg hadde sett alt av fattigdom på Madagaskar. Dette var mykje verre. Det er vanskeleg å skildre utan å bruke ordet «primitivt», for dei hadde nesten ingenting, hugsar Klaus-Christian. Han ser frykta i auga deira. Undertrykkinga dei lever under er til å ta å føle på. Ingen vil snakke opent med han. Misjonæren kunne ha børsta støvet av føtene og gått vidare, fortsett som før, men han gjer ikkje det. Han kjem tilbake, igjen og igjen. Han ser eit behov som skrik utan ord. Mao-folket har ei stemme, men den er i ferd med å drukne.

− Det tok lang tid, men etter kvart kom dører på gløtt. Då eg etter kvart vart presentert for andre familiemedlemmer, forstod eg at eg var på veg inn i varmen.

LANGTIDSMISJON

I dag har Klaus-Christian mange vener blant mao-folket, men også kollegaer som bidreg i det han no brukar pensjonisttilværet sitt på: Ei ordbok for eit av mao-språka med omsettingar til oromo-amharisk-engelsk. Som ein slags «Ivar Aasen» har han skrive ned ord, uttrykk, døme og historier på sin veg. Eit utryddingstruga språk skal forevigast mellom to permar.

Den høgt utdanna doktoren innrømmer gjerne at sjølv om han alltid har framsnakka å «profesjonalisere» NMS, altså å gå frå «langtidsmisjon» til heller å nytte fagrådgjevarar som kjem på kortare visittar, treng NMS begge deler.

− Relasjonsbygging over tid var det einaste som fungerte blant mao, trur den tidlegare Etiopia-representanten som fekk vere med og forme arbeidet til det det handlar om

Misjonstidende 04/2024 1313

2007. Foto: Privat

SAMARBEID: F.v. Fekadu Deressa (leiar i samarbeidsorganisasjonen SIL), lærar Yasin Ebrahim, Klaus-Christian Küspert, mao-bambasi-lærar Muhamed Abdu på Mutsa Dabus barneskule i Vest-Etiopia. Skulen er ein av fleire pilotskular som fekk ein time morsmålsundervisning (mao- bambasi) kvar dag. NMS har saman med SIL kursa lærarar i morsmålsundervisning, samt laga skulebøker og materiell til undervisninga. Foto: Marit Mjølsneset

i dag: Å bevare og styrke den kulturelle identiteten til mao, gumuz og andre minoritetar i Etiopia.

MÅ VERE VARSAM

− Språkarbeid er politisk. Ein skal ha tunga rett i munnen når ein jobbar med minoritetsspråk. For når ein styrker eit undertrykt folk, må ein rekne med at dei også vil krevje rettar. Det kan skape spenningar, konfliktar og i verste fall opprør, held han fram.

Etiopia har over 80 ulike etniske grupper. Det er ofte uro og spenningar

mellom dei. Også kyrkja pregast av etniske konfliktar, påpeiker han.

Küspert skildrar Etiopia som eit diktatur med sterke makttradisjonar, prega av frykt for autoritetar. Forsvinningar, valdelege etniske konfliktar og stadige brot på menneskerettar er realiteten for mange. − Også NMS si samarbeidskyrkje, Den etiopiske evangeliske kyrkja Mekane Yesus (EECMY), er prega av utfordringane rundt seg. Autoritære maktstrukturar finn ein også her, fortset Küspert og seier det nesten er eit under at han fekk bli sittande som representant i 11 år.

− Fleire gonger har eg høyrt kallenamn på personar og samfunnsgrupper som strir mot eigne og NMS sine verdiar. Skal vi berre sjå forbi det? spør han.

– Vi skal først og fremst lytte, men også tørre å stille kritiske spørsmål når det krevst. Vi må ikkje bli så diplomatiske at vi misser kompasset. Samstundes skal vi ikkje komme med peikefinger og fortelje nokon kva dei skal meine. Eg trur NMS er litt for redd for å hamne i den grøfta. Det er ein vanskeleg balansegang, men vi må ikkje bidra til å oppretthalde øydeleggande strukturar, spesielt dersom dei går ut over

dei svakaste i samfunnet. Kritisk distanse er ikkje automatisk kulturimperialisme og «vestleg propaganda».

TILBAKE TIL RØTENE

− Eg har alltid vore skeptisk til etablerte strukturar, men i NMS har det vore rom for mine kritiske spørsmål og ueinigheiter. Det har vore viktig for meg, seier han.

− Ingen passar inn i ein og same sjablong. Eg har fått brukt både bygdeguten og akademikaren i meg. NMS har vist meg tillit til å teste og utvikle nye sider ved meg sjølv. Det er eg takksam for.

Det var ei tung avgjerd å ta over barndomsheimen. Ikkje grunna dårlege minner, men fordi det «ikkje freista å vende «tomhendt» attende til eit nedslite hus i eit fråflyttingsområde», seier han godlynt. Mora er blitt 89 år og klarer seg ikkje sjølv lenger. Det var kanskje den viktigaste grunnen til at ekteparet valde å flytte hit. Og med litt oppussing er det gamle huset blitt riktig fint. Hagen er meir enn stor nok til at barnebarna kan boltre seg. − Her er det røter som strekk seg heilt tilbake til 1600-talet, og det er noko fint med at alle kjenner namnet ditt.

Etter over 20 år som misjonær er ringen slutta, både geografisk og fagleg, for det var jo her språkinteressa vart sådd. Etter veker med «landregen» som faktisk førte til flaum på eit tidspunkt, skin sola igjen. Medan skogen hans fekk ei skikkeleg rotbløyte, sat han inne og skreiv ordbok. Snart er det digitalt møte med kollegaene i Etiopia. Etterpå kan han gå ut og finne skogens ro.

MAO: Küsperts kollega, Andinet Wega, intervjuer språk-informantar til arbeidet med å lage ordbok for språket mao hozo med omsetjing til oromo-amharisk-engelsk. Foto: Privat

MT SIN EGEN KOKK: MARGIT VEA

Margit Vea holder matkurs, har skrevet flere kokebøker og har også egen matspalte i avisen Aftenposten Junior. Hun har et eget matprogram på Matkanalen, holder foredrag om mat og helse og er daglig leder av Margit Vea AS. Mer om MTs matspaltist finner du på www.margitvea.no.

Rekesuppe

Elsker du reker? Da kan du teste ut denne deilige rekesuppen.

Du kan selvfølgelig ha i andre grønnsaker også.

4 PORSJONERS

REKEKRAFT

•½ kg reker med skall

•1 stor rødløk

•2 fedd hvitløk

•Et par skiver ingefær

•2 ss kokosolje

SUPPE

•4 sjalottløk

•1 ts ss finraspet ingefær

•1 ts finraspet gurkemeie

•1 ss kokosolje

•1 paprika

•2 gulrøtter

•1 pk asparges

•1 stangselleri

•2 dl finsnitta issalat, kinakål, pak choy eller hodekål

•2 ½ dl kokosmelk eller kremfløte

•1 ss saft av sitron

•½ ts salt og litt pepper

•3 ss finhakka koriander

SLIK GJØR DU 1.Rens rekene og ta vare på skallet.

2. Skjær løk, rens hvitløk og ingefær og ha det i en kjele sammen med kokosolje. La det surre på middels varme i noen sekunder.

3.Ha i rekeskall og fyll på med vann til det dekker. La alt koke forsiktig i 20 minutter.

4. Sil av kraften og sett den til side.

5.Finhakk løk, rasp ingefær og gurkemeie og ha det i kjelen sammen med kokosolje.

Har du spiselig ugress i hagen, som for eksempel skvallerkål, kan du bruke dette i suppa. Her har jeg brukt strandarve, en strandurt med agurksmak som passer godt i denne friske suppa.

La det surre i noen sekunder før du tilsetter paprika og gulrøtter skåret i terninger eller strimler. Ha i kraften og kok opp.

6. Tilsett asparges, stangselleri, og finsnitta salat eller kål etter 10 minutter.

7. Ha i kokosmelk og sitron.

8. Smak til med salt og pepper.

9. Pynt gjerne med noen grønne urter før suppen serveres.

NMS Gjenbruk på Fæbrikstad

– Det yrte av folk på standen vår, noko vi vil attskape i år óg. Dette er ein kjempefin måte å få vist fram konseptet NMS Gjenbruk, seier marknadsansvarleg i NMS Gjenbruk, Katrine Pensgård.

POPULÆRT: Mange besøkande var innom i løpet av dei to dagane messa varte. Varene fekk bein å gå på. Foto: Katrine Pensgård

TEKST | Siv Herigstad Undheim

I september i fjor deltok nemleg NMS Gjenbruk på Fæbrikstad, ei gjenbruksmesse som ønsker å gjere noko med dei store problema knytt til klima og klesindustrien. Det er damene i Fæbrik, med Jenny Skavlan i spissen, som står bak messa som var ein kjempesuksess med 6200 besøkjande.

Arrangementet gjekk føre seg i Vikingskipet på Hamar, og utstillarar og besøkjande fylte hallen i to heile dagar. Over 100 utstillarar deltok, og dei som kom kunne mellom anna bestille «sypass», der dei lærte å sy ein jakke. På programmet stod også foredrag, workshops, konkurransar og debattar. Her var det mykje å lære. – Deltakinga på Fæbrikstad var ein stor suksess for oss i fjor, derfor er vi med i september i år óg, seier Katrine Pensgård, marknadsansvarleg i NMS Gjenbruk.

NETTVERK OG MØTEPLASS

– I tillegg er det viktig å treffe andre i bransjen og diskutere felles gleder og utfordringar og skape nettverk til gjensidig nytte. Det er sentralt at NMS Gjenbruk er med der det skjer, meiner marknadsansvarleg Pensgård.

Katrine Pensgård, markedsansvarlig i NMS Gjenbruk

– For oss i administrasjonen er dette ein viktig møteplass. Når vi ser kva Fæbrik klarer å skape og all blesten det får, er det avgjerande for oss å vere med. Det skjer mykje i gjenbruksbransjen for tida, vi må halde oss oppdatert og henge på dette toget inn i framtida. Og så er det jo gøy å vere på eit arrangement med så mykje folk og potensielle kundar, smiler Pensgård.

– Det var så god stemning og positivitet. Det gir energi og inspirasjon til å stå på for NMS Gjenbruk.

STOR MARKNADSVERDI

– For oss er det viktig å vere synlege i bransjen. På Fæbrikstad kjem mange innverknadsrike aktørar, som kjente politikarar, kjendisar og næringslivsfolk. For eksempel var Maud Angelica Behn der i fjor, samt dåverande næringsminister, Jan Christian Vestre. Det er ein kjempefin arena å få vist alt NMS Gjenbruk har å by på, seier Pensgård.

På Fæbrikstad går det mykje i klede og tekstil, men NMS Gjenbruk hadde med litt som gjenspegla heile varespekteret til butikkane.

– I fjor hadde vi med varer frå rundt 20 butikkar. I år starta vi å samle inn varer tidlegare og vil ha med frå enda fleire. Det som blir selt blir kreditert butikken vi hentar det frå, forklarar Pensgård, som også kan fortelje at NMS Gjenbruk skal ha større

stand i år. 30 kvadratmeter mot 20 i fjor. Ho fortel vidare at dette er ein kjempefin måte å marknadsføre seg på. Arrangementet skapte stort engasjement, og NMS Gjenbruk fekk mange nye følgjarar på Instagram etter messa. Dei fekk vist både det frivillige arbeidet, vareutvalet og profilen til eit nytt publikum.

– I fjor deltok fleire frivillige frå butikken i Brumunddal, som ligg nærmast Hamar. Dei gav uttrykk for at dei synest det var veldig kjekt. Og dei gjorde ein strålande jobb, smiler Pensgård.

– Vi selde for over 70 000 kroner på to dager. Det var vi veldig nøgde med. Men det viktigaste er marknadsverdien og gleda over at frivillige deltok saman med oss tilsette, seier Pensgård med sin blide sørlandsdialekt.

Fæbrik er eit norsk selskap etablert i 2020 av Jenny Skavlan, Ingrid Bergtun, Mari Norden og Ingrid Vik Lysne. Dei ønsker å tilby berekraftige alternativ til den stadig aukande mengda avfall som blir produsert i klesindustrien, gjennom å skape engasjement og dele kunnskap om sying og gjenbruk, mønster og overskotstekstil.

Les meir på https://faebrik.no/

Misjonstidende 04/2024 1717

Vann og skole til Laos

Vann, skole og kirkevekst

Landsbyer i Laos står i kø for å få hjelp av kirken.

TEKST | Stina M. Aa. Neergård

Selv om Laos er et lite land, fins det over hundre urfolksgrupper i landet, som ofte diskrimineres. Kirken i Laos har vært flink til å innlemme urfolksgruppene i menighetene, og mange har begynt å følge Jesus. Men det kan være både vanskelig og farlig å være kristen i kommunistiske Laos.

å ha boende fast i landet. Likevel har arbeidet NMS er med på både bidratt til kirkevekst og redusert forfølgelsen av de kristne i landet. Hvordan er det mulig? Jo, sammen med kirken i Laos arbeider NMS med å gi vanntilgang og skolebygg til avsidesliggende landsbyer.

HØY SØKNADSBUNKE

Misjonærer har det aldri vært mulig

Bunken med søknader fra landsbyer som ønsker seg vann og skole utgjør en høy stabel av dokumenter. Hvert år kan to-tre

søknader godkjennes slik at landsbyen som søker kan få den hjelpen de etterspør. At man ikke kan innvilge flere søknader, handler først og fremst om økonomi. Får vi flere givere til arbeidet, kan flere landsbyer få vann og skole. Kirken i Laos drømmer om å kunne gjøre mer.

VIL DET GODE FOR LANDET

Tor Helge Brandsæter har vært utsending i Thailand og Laos siden 2013. Han har ansvar for å følge opp arbeidet og besøker Laos flere ganger i året.

Tor Helge Brandsæter, rådgiver Laos/Norge

– Prosjektet har nå valgt å satse i enda mer utilgjengelige områder i Laos, forteller Tor Helge.

– Dette er områder mot Vietnam-grensa der det har vært ekstra sterk forfølgelse av kristne. Ved å gi vann og skole til landsbyer, kan kirka praktisere nestekjærlighet og vise at de kristne vil det gode for landet. Ringvirkninger av dette er både at kirken vokser og får større handlingsrom og at forfølgelsen av kristne avtar.

VERDENS MEST BOMBEDE LAND

Skogsområder og landsbyer i avsidesliggende strøk i Laos har et bokstavelig talt drepende problem: Under Vietnamkrigen hadde ikke de amerikanske bombeflyene lov til å fly over thailandsk territorium med bomber i lasten. Derfor ble alle bomber som fremdeles befant seg om bord når et fly var på vei hjem igjen, sluppet over Laos. Slik ble Laos verdens mest bombede

land. Udetonerte bomber og miner ligger strødd over hele landet og gjør det farlig å ferdes utenfor de største veiene. Det betyr at områdene først må ryddes for miner når man skal legge vannrør til en landsby, noe som er enda en positiv ringvirkning av prosjektet.

FORNØYDE MYNDIGHETER

Tor Helge forteller at to vannanlegg og en skole ble ferdigstilt og tatt i bruk i 2023. Det betyr at 1220 mennesker i to forskjellige landsbyer har fått tilgang til rent vann. I en tredje landsby har 122 barn fra fire forskjellige etniske grupper fått mulighet til å gå på skole.

I prosjektrapporten skrives det at befolkningen i landsbyene som fikk vannanlegg bidro med arbeidskraft og materialer som stein, tre og sand. Samarbeidet med lokale myndigheter var også godt, og arbeidet ble gjennomført helt uten konflikter.

VANN: Sammen med kirken i Laos arbeider NMS med å gi vanntilgang og skolebygg til avsidesliggende landsbyer. Illustrasjonsbilder: Marit Mjølsneset

Skolen ble bygget med tre klasserom. Ti prosent av kostnaden ble dekket av landsbyen selv, nitti prosent kom fra prosjektet. Folk i landsbyen bidro også med materialer og dugnadshjelp. De er både takknemlige og begeistret for den nye skolen. Også i denne landsbyen beskriver prosjektrapporten de lokale myndighetene som veldig hyggelige og hjelpsomme.

GODT SAMARBEID

– Det er veldig flott å se hvordan kirken får til et godt samarbeid med lokale myndigheter også i denne provinsen hvor det nylig har vært hendelser med forfølgelse og drap av kristne, sier Tor Helge. – Jeg håper vi kan stå sammen med kirka i Laos når de nå ønsker å utvide prosjektet og innvilge enda flere søknader.

Misjonstidende 04/2024 1919

BØTTEBÆRING: Jakob Helle Stordrange synes det er gøy å finne ut hvor sterk han er. Det er tungt å bære vann, slik mange barn i Laos må gjøre hver eneste dag. Foto: NMS Møre

Bein og armer for Laos

Walk for Living Water engasjerer landet rundt.

TEKST | Stina M. Aa. Neergård

En milliard mennesker i verden mangler rent vann. I Laos er det hvert år hundrevis av mennesker som får tilgang til rent vann takket være kirkas prosjekter og hjelp fra givere i Norge. Den landsdekkende aksjonen Walk for Living Water handler om å skape enda mer engasjement for dette viktige arbeidet. − Dette er en kjempemulighet til å komme oss ut på gater og streder og presentere NMS sitt arbeid for nye mennesker, sier Laila Karin Tusvik Helle og May Lisbeth Hovlid Aurdal. De er ansatte i NMS i Region Møre og ivrer for denne aksjonen.

OPP AV STOLEN!

Walk for Living Water er høstens beste mulighet til å komme seg opp av godstolen og sette armer og bein i bevegelse for vann til Laos. Nesten alle regioner i NMS skal ha arrangementer og aktiviteter knyttet til aksjonen. I tillegg oppfordres både enkeltpersoner og grupper til å lage sine egne arrangementer og innsamlinger. På den digitale plattformen Spleis finnes

SYNLIGE: Laila Karin Tusvik Helle og May Lisbeth Hovlid Aurdal bruker aksjonen Walk for Living Water til å vise fram NMS til nye målgrupper. Foto: NMS Møre

ferdige maler til innsamlinger og en egen aksjonsside der alle slike innsamlinger samles på en nettside.

SYNLIG I GATEBILDET

May Lisbeth og Laila forteller at de har gode erfaringer med å koble Walk for Living Water sammen med arrangementer som ellers skjer i både Ålesund og Molde. De har hatt stor stand og aktiviteter knyttet til aksjonen under Matfestivalen og Innflytterdagen.

– Vi møter andre enn vi ellers gjør. Dette er en unik sjanse til å utvide grensene og engasjere flere, både som givere og innsamlere. Vi går stolte ut i samfunnet og har stand ved butikker, torg eller parker, forteller Laila.

– Og mens folk snurrer lykkehjulet forteller vi hvorfor vi gjør dette: For at barn i Laos skal slippe å bruke all tiden på å bære vann til familien. Når vannledninger blir lagt og skoler blir bygget får barna skolegang i stedet. Derfor er det ikke de som vinner premier på lykkehjulet som er de egentlige

vinnerne i Walk for Living Water – det er barna som får nye muligheter i livet. Vi opplever å få gode kommentarer fra folk som synes det er bra å få vite om dette arbeidet.

GÅ EN TUR!

Walk for Living Water kan også være å gå en tur. På leirstedet Kjeldsund ble det i fjor satt opp plakater og poster ved turmål.

«Nå har du gått like langt som barn i Laos må gå hver dag for å hente vann, stod det på plakaten. Innsamlingen «Vann fra Sunnmøre» på Spleis gjorde det mulig for turgåere å være med å gi.

– Vi håper og tror at mange vil engasjere seg i Walk for Living Water-aktiviteter også i år, sier May Lisbeth.

Man kan være med på et arrangement i regionen, eller man kan lage sitt eget lille «misjonsløp» og opprette en innsamling på Spleis.

– Bruk Spleis og la sponsorene dine heie deg fram, oppfordrer May Lisbeth. – Din gåtur kan gi både deg og andre et bedre liv!

WALK FOR LIVING WATER 2024

Dette kan du være med på: (arrangementer som var meldt inn da dette MT gikk i trykken)

• Region

•Region Bjørgvin 26. oktober: Stand under feiring av Folkefest på Torgalmenningen i Bergen Sentrum.

Region

•Region Møre 22.-23. august: Stand utenfor NMS-kontoret under Matfestivalen i Ålesund.

7. september: Stand i Molde sentrum i forbindelse med Innflytterdagen.

• Region

•Region Stavanger 24. september: Run for a Mission (misjonsløp) sammen med VID og andre aktører på Misjonsmarka.

•Region Trøndelag 28. juli- 3. august: Stand på Olavsfest i Trondheim.

Region • Region

•Region Øst 17.-21. juli: Sommerfestuka på Camp Sjusjøen med innsamling til Laos.

31. august: Nabofesten på NMS Lilleborg.

Les mer om hvordan du kan opprette innsamling til Walk for Living Water

NMS

BÆRER VANN – MEN DRØMMER

Noi elsker skolen. Drømmen er å bli lærer. Men tiåringen er ikke på vei til skolen. Hun går ikke på skolen lenger. I stedet må hun hente vann til familien.

MEN DRØMMER OM SKOLE!

Med vante bevegelser holder de bare føttene seg på stien som snirkler seg gjennom jungelen i Laos. Det er farlig å tråkke utenfor. De mange bombene som fremdeles ligger udetonerte etter Vietnamkrigen kan ligge hvor som helst, som om de venter på at små bein skal trå feil.

Noi er allerede på sin andre tur for å hente vann i dag. Hun er eneste jenta i en søskenflokk på seks, og det er hennes jobb å hente vann til hele familien.

Vannkilden ligger langt fra landsbyen. Noi bruker en time på å nå fram når vannbøttene er tomme. Hjemturen med fulle bøtter tar enda lenger tid. Solen står høyt på himmelen, det er varmt og svetten siler nedover den vesle barnekroppen. Er hun rask, rekker hun kanskje hjem til brødrene kommer fra skolen.

Vannbøttene er tunge, men drømmene hennes flyr lett av sted. Noi leker at det ikke er vann, men en skolesekk som henger på ryggen hennes. Og veien er ikke lang. Skoleveien er trygg og fri for bomber. Og sammen med henne går alle de andre barna i landsbyen, både gutter og jenter.

Noi smiler av sin egen dagdrøm. Hun lengter og håper. Hun har hørt om landsbyer som har fått både vannposter og skolebygg. Tenk om det kunne skje hos dem? Da kan hun begynne på skolen igjen!

I mange landsbyer i Laos får ikke barna gå på skole. De må i stedet gå på livsfarlige stier for å hente vann.

Vil du oppfylle et stort ønske fra barn i Laos?

Da kan du være med på å legge vannrør til en landsby.

Margunn Serigstad Dahle

Førstelektor NLA Høgskolen Team- og produksjonsleder, Damaris Norge

Mange slags mirakler

SPØRSMÅL

TIL SAMTALE

Hva gjorde mest inntrykk på deg – og hvorfor?

Hva er et mirakel – i lys av filmen? Hva tenker du?

«Home» hvisker Daniel mot slutten av filmen. Hva kan det bety?

Hva sier Bibelen om skyld, forsoning og håp?

TITTEL: The Miracle Club

SJANGER: Drama

ALDERSGRENSE: 9 år

KINOPREMIERE: 2023

STRØMMES: Filmoteket, 2Play mfl

Foto: imdb.com

«Du drar ikke til Lourdes for å oppleve et mirakel,» sier pateren i filmen The Miracle Club. «Du drar for å få styrke til å gå videre når det ikke skjer noe under.»

Men Eileen hadde lengtet sårt etter et mirakel. Det samme hadde venninnene Lily og Dolly, mens den fjerde kvinnen i reisefølget, Chrissie, dro til pilgrimstedet med skepsis ispedd et ørlite håp om å finne fred.

Filmen tar oss først til et arbeiderstrøk i Dublin på sekstitallet, der de tre venninnene lever strevsomme liv med både synlige og usynlige byrder. Chrissies mor er nettopp død, rett før en talentkonkurranse hun hadde arbeidet iherdig for å få i stand i den lokale kirken, med billetter til Lourdes som førstepremie. Konkurransen holdes likevel, for å hedre minnet.

Lily, Eileen og Dolly ender mirakuløst med billettene til Lourdes etter å ha opptrådt som trioen The Miracles, mens

Chrissie arver morens billett. Hun er kommet hjem til begravelsen, etter 40 tause år i USA. Chrissies møte både med Eileen – som hadde vært bestevenninnen i oppveksten, og med Lily – moren til kjæresten hun ble nektet og som omkom ved drukning kort tid etter at hun dro til USA, blir mildt sagt anstrengt. Gamle sår åpnes, og på reisen til Lourdes blir det tydelig at det er behov for mange slags mirakler i relasjonene dem imellom så vel som i deres egne liv og i forholdet til Gud. Dolly, som har med seg Daniel på 7 år til Lourdes i håp om miraklet at han skal begynne å snakke, er ikke den eneste som bærer på dyp skyldfølelse. Scenen der hun åpner seg for Lily og Eileen er både vemodig og vakker, og ikke minst forløsende idet hun øyner forsoning både med seg selv og andre. Filmen gir en troverdig skildring av katolsk tro og tradisjon. Samtidig speiler kvinnenes eget livssyn behovet for håp – tross tvil, forvrengte gudsbilder og dyp skuffelse over hvor få mirakler som faktisk har skjedd ved den hellige kilden i Lourdes. Nettopp behov for håp, tilgivelse og forsoning klinger i bakhodet når rulleteksten tar over etter denne virkelighetsnære fiksjonsfortellingen. En varm historie med lun humor midt i dypt alvor, og med pekere til de mange miraklene i levd hverdagsliv.

Grådighetsbekjemper

Merch på gjenbrukstekstiler

Et håp om å utfordre klesbransjen

GRÅDIGHETSBEKJEMPER:

Selma Berntsen ikledd gjenbruks t-skjorte med brodert design.

#grådighetsbekjemper handler blant annet om å bekjempe grådigheten i verden og bli mer bevisst på eget forbruk. I samarbeid med Fair & Square og NMS Gjenbruk har vi laget merch på gjenbrukstekstiler. Med dette prosjektet ønsker vi å vise at man kan lage merch, profilklær, o.l. med gjenbrukte tekstiler. Sammen med NMS Gjenbruk har vi samlet inn brukte t-skjorter som Fair & Square har brodert vårt design på. På t-skjortene står det «TAKKNEMLIGHET>GRÅDIGHET», der budskapet er at takknemligheten vinner over grådigheten. Vi hadde lanseringsfest 30. april på Bazaar 1966 i NMS Lilleborg i Oslo, der vi solgte t-skjortene. Nå ser vi på muligheten for å kunne fortsette å selge disse t-skjortene, slik at de som ikke fikk med seg lanseringsfesten også kan få muligheten til å kjøpe. Ta gjerne en titt innom @Grådighetsbekjemper på Instagram, og bli en grådighetsbekjemper du også!

#grådighetsbekjemper er en bevegelse av mennesker som ønsker å ta et oppgjør med grådigheten som preger kulturen vår. Vi ønsker å fokusere på hva vi kan være takknemlige for og vise konkrete og praktiske eksempler på hvordan vi kan være det.

Arrangement hausten 2024

6.-8. SEPT.: “EVANGELISTEN”

Kurt Urhaug, Audun Hjelvik, Håkon C. Hartvedt

13.-15. SEPT.: “LYS OVER LAND”

23.-27. SEPT.: “Vi OVER 60”

Tale: Ingunn og Jan Magne Moi. Song: Ellen og Ingunn

28.-29. SEPT.: NLM – BIBELHELG

Tale: Preben Solvang. Song: Alv Magnus Tysse og Magnus Solbakk

1.-3. NOV.: OASE-HELG

Talar: Eivind Arnevåg. Lovsongsteam leia av Jan Gudmund Skrivervik. Barneopplegg v/Hildegunn Vederhus m.fl.

8.-9. NOV.: EKTEPARHELG

Arr.: Familiefokus i Ungdom i Oppdrag

Informasjon/påmelding til: Sølvi og Bjarte Urnes, tlf. 481 27 556/992 84 353, e-post: sgurnes@online.no

23.-24. NOV.: THANKSGIVING

Stor kalkunbuffet m/salatar og kaker/dessertar. Gode tilbod på overnatting.

For informasjon/pris/påmelding: Tlf: 57 87 49 90, post@innvikfjordhotell.no, www.innvikfjordhotell.no

Arrangement våren 2024

OPPDAG SKJØNNHETEN

Fantastiske Oman

24. - 31. oktober

Opplev majestetiske fjell, utforsk historiske byer og føl den myke ørkensanden under føttene dine. Bli med på gruppetur til Oman, en uforglemmelig reise gjennom Sultanens rike.

Reiseleder: Kurt André Henriksen

EVENTYRLIGE & EKSOTISKE

Sri Lanka

21. november3. desember

Plussreiser utvider nå repertoaret og vi kan i år tilby en livgivende reise til vakre Sri Lanka i den Indiske hav. Vi kan love sol og varme og mange spennende og minnerike opplevelser.

Reiseleder: Arve Mork

70 17 90 00 // plussreiser.no

Arrangement våren 2024

Arrangement våren 2024

1.-3. MARS: BØNN- OG LOVSONGSHELG v/Tove og Jan Honningdal

BØNN- OG LOVSONGSHELG v/Tove og Jan Honningdal

MARS: TEMAHELG v/Eva Olsvold Sundar

15.-17.

Odd

Vertinne: Marta

MARS.: PÅSKEMØTE Talar: Kurt Hjemdal. Song: Torhild Haaland og

Vertinne: Marta Fimreite

-ÅRSJUBILEUM FOR MISJONSHEIMEN

Hjemdal

1.-3. MARS: BØNN- OG LOVSONGSHELG v/Tove og Jan Honningdal 15.-17. MARS: TEMAHELG v/Eva Olsvold Sundar 27.-31. MARS.: PÅSKEMØTE Talar: Kurt Hjemdal. Song: Torhild Haaland og

Odd Jensen. Vertinne: Marta Fimreite

1. APRIL: 50-ÅRSJUBILEUM FOR MISJONSHEIMEN Talar: Kurt Hjemdal 24.-26. MAI: SONGHELG I SAMBAND MED 50-ÅRSJUBILEET Marta og Edgar Paulsen, Gloppen Vocal Band og Drops, Solveig Orheim Nome

SONGHELG I SAMBAND MED 50-ÅRSJUBILEET Marta og

1. APRIL: 50-ÅRSJUBILEUM FOR MISJONSHEIMEN

Talar: Kurt Hjemdal 24.-26. MAI: SONGHELG I SAMBAND MED 50-ÅRSJUBILEET Marta og Edgar Paulsen,

Gloppen Vocal Band og Drops, Solveig Orheim Nome m.fl.

MARS: TEMAHELG v/Eva Olsvold Sundar

27.-31. MARS.: PÅSKEMØTE Talar: Kurt Hjemdal. Song: Torhild Haaland og

Jensen.

Fimreite

m.fl.

NMS-KRYSSORD

NMS-KRYSSORD

Møblement

Do Tiaraen

Frukt

Spansk by Kry Sleipe Øyner

Spareprogram for unge Gangen

Lureri

Motsatt av haram Store sigder Naken

1.etasje

Mynten (Bib.)

Identifisert

Nei og ja Boks Noenlunde Blåseinstr.

Tappe

Laget av Gunnhild Aksnes Kristiansen

Alfabet Jeg (dialekt) Merke

Guttenavn Gryte

Hyl Oppdrett Retning By i Italia

En geistlig (kortform)

Gir promille Korn

Kalium

Nikket Åsrygg

Si hei! Tegnet karakter Boks -e

Tre like Flåte

Delstat nr.50

Livsviktige Tone

Guttenavn

Føde (gårdsdyr)

Parykk -H ... Mahal Prep.

Få energi

Celeber person

Nordisk rikskringkaster

Etternavn

(omv.)

Først Være

Haititro Signalsenderen

Virginia Kroppsdel

Nr. 5

Forsterkende ord Tonn Utrop

Sprenge Enger Teppe

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 18. september.

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 18. september.

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 14. november.

Vinner av kryssordet i MT 3/24 trekkes samtidig med MT 4/24 og presenteres i MT 5/24.

andakt

Et hellig språk

Kæru vinir! Náð sé með yður og friður frá Guði föður vorum og Drottni Jesú Kristi! Fil 1,2

Selv om vi ikke kan islandsk, vil kanskje de fleste av oss forstå hvilket vers jeg hilser dere med her. Et flott vers, en oppløftende nådehilsen fra vår Far og vår Herre!

Den opplevelsen dere fikk da dere leste nådehilsenen på islandsk, viser hverdagen for mange gassere når de kommer sammen i sine kirker. Med mindre de kommer fra høylandet midt på øya, hvor det offisielle gassiske språket også er hverdagsspråket. Offisiell gassisk er språket man bruker i de fleste kirkesamfunn og menigheter over hele øya. Forholdet mellom offisiell gassisk og minoritetsspråkene her er omtrent som

bønn

Finn ere bønneemner på nms.no/be

«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.»

Jesaja 43,19

Misjonstidende 04/2024 2828

Sigrid Hansen-Ekenes

Misjonær NMS Madagaskar

forskjellen på norsk og islandsk, eller norsk og tysk.

For oss nordmenn i dag er dette en ukjent situasjon. Vi har hatt Bibelen på norsk siden 1800-tallet, i tillegg til utdrag fra Det gamle testamentet siden 1300-tallet. Vi er vant til å høre Guds ord på et relativt dagligdags språk. Og når vi ber til Gud, kan vi snakke som vi snakker til vanlig. Vi vet at selv om Gud bor i det høye og hellige, bor han også hos den som er knust og nedbøyd i ånden, og vi kan kalle ham abba, som er det samme som barna kaller far eller pappa.

For mange gassere som bor langs kysten og utenfor høylandsplatået, som ikke snakker offisiell gassisk, er dette annerledes.

Kirkespråket er for mange blitt hellig, og mange sier at det føles uverdig å skulle be til den høye og hellige Gud på noe annet enn offisiell gassisk. Selv for dem som ikke kan dette språket så godt. Man kan jo lære seg noen faste og fine fraser til bønnebruk.

Når Bibelen blir oversatt til et naturlig hverdagsspråk, får mennesker høre Guds ord på et språk de forstår. Når de hører Gud snakke til dem og de selv kan snakke til Gud på deres eget språk, skjer det en forandring. Å kunne komme fram for Gud som du er, er med på å gjøre at man kjenner seg verdifull og elsket. I glede og sorg kan vi rope ut til abba, far!

Vi takker

> for at din nåde er ny hver dag og for håpet vi har i deg.

> for at du er alle steder hvor mennesker samles i ditt navn. Vi ber om at både ungdommer, unge voksne og familier skal finne sin plass i nye fellesskap, slik at de kan bli bevart i troen.

> for omsorgen som blir vist i omsorgsbyene på Madagaskar og for arbeidet som vil føre til at flere får psykisk helsehjelp på øya.

Vi ber

> for Samuel Coswig og Karla Kruger Coswig, som reiser fra Brasil til England som misjonærer. Vi ber om at du må lede og bevare dem, og vi ber om din velsignelse over relasjonen mellom sende-kirken i Brasil og kirken i England.

> for kirken i Mustamäe som nylig ble innviet, at den kan bli et sted der mennesker som ikke kjenner Gud blir berørt av hans kjærlighet.

> for forfulgte som ønsker å følge Jesus, på tross av kostnaden. Be for dem som er søkende, at de må møte andre som har funnet Jesus og et kristent fellesskap.

til ettertanke og samtale

Fra Bibelen

«I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.» Jes 57,15

«Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» Rom 8,15

Bønn

Kjære far. Takk for at du elsker oss. Takk for at du er nær oss, og kjenner oss fullt ut. Takk for at vi kan snakke til deg, og du tar imot oss sånn som vi er, og hører på det vi har å si. Amen.

Sang

Rop det ut med hjertets jubel

NoS 695

Til samtale

1.På hvilken måte kunne forholdet ditt til Gud vært annerledes om du ikke kunne bedt på norsk?

2. Et personlig og nært forhold til en levende Gud er en av bibeloversettelsens frukter. Hvilke andre konsekvenser kan det få for et menneske å ha Bibelen på sitt eget språk?

3. For oss som har Bibelen på norsk, kan det være inspirerende og øye-åpnende å lese den på et annet språk, som for eksempel fransk, tysk eller engelsk. Klarer du å forestille deg hvordan det er å aldri ha hørt om Gud på et språk du forstår godt, men bare delvis?

Helge S. Gaard generalsekretær i NMS

Misjon er å

dele

– med glede

I dette MT får du Årbok 2023. Her kan du lese mer om hva NMS har vært med på i året som er gått. Vi samarbeider med kirker og organisasjoner i arbeid de har bedt oss om å bidra inn i, og vi jobber for å skape engasjement for misjon i Norge. Her har blant annet lokale foreninger forberedt seg på å drive leirstedene for å skape mer lokalt engasjement. NMS Gjenbruk satte ny rekord i omsetning, og foreninger og menigheter er tilbake på 2019-nivå i sine bidrag. La det som skjer i den verdensvide kirke og i lokale kirker bli til en glede over det vi får være med på i NMS.

Hvorfor er det viktig å delta i misjonsarbeid? Jo, fordi Jesus har bedt oss om å gi videre helt til verdens ende det vi selv har fått. Misjon er å bringe og dele videre Jesu budskap i ord og handling.

Misjon er å dele – med glede, fordi vi selv har fått møte en Gud som elsker og tilgir hvert enkelt menneske og som ikke gjør forskjell på folk. Jesu død og oppstandelse viser det enkelte menneskets uendelige verdi. Det er et stort budskap å dele. I dag opplever vi at mennesker fra andre land også kommer til vårt land for å dele det samme budskapet med oss. Det er en god påminning om hvordan misjon går på kryss og tvers i et verdensvidt fellesskap, og det kan hjelpe oss med å gjenoppdage hvor verdifullt evangeliet er.

Hva deler vi med hverandre? NMSU har sagt dette om hva misjon er:

• Når vi deler tro, blir andre kjent med Jesus

• Når vi deler tid, bygger vi fellesskap

• Når vi deler ting, skaper vi en mer rettferdig verden

• Når vi deler talent, utgjør vi en forskjell Når vi deler troen, hører det naturlig sammen at vi også deler tid, ting og talent – og at andre deler med oss. Det er misjon lokalt og globalt, og det går i alle retninger, både fra oss til andre og fra andre til oss. Kirkemøte i Den norske kirke sa i 2012: Misjon er å dele det Gud gir oss. Vi er sendt av den treenige Gud for å dele evangeliet om Jesus Kristus i ord og handling. Vi døpes inn i vår lokale menighet, og samtidig inn i et verdensvidt fellesskap, hvor Jesus Kristus knytter oss sammen. Vårt misjonsarbeid er en tjeneste i forvandlingens og forsoningens tegn. (KM 07/12).

Vi deler med glede – samtidig som vi bekymrer oss for fremtiden. Blir nye generasjoner engasjert av dette oppdraget Jesus har gitt oss? Vi ser at det er vanskelig å få nye faste givere, og det er også mange steder utfordrende å få tak i flere frivillige til gjenbruksbutikken og som leirledere til leirstedene våre. Klarer vi å øke inntektene i takt med lønns- og prisvekst? Det eneste som er sikkert, er at vi ikke trenger å bekymre oss for utgiftene, for som misjonsorganisasjon er det alltid mer vi ønsker å gjøre enn det vi har økonomi til. Men la oss tenke konkret om det å dele slik NMSU utfordrer oss til. For deler vi med glede, smitter det. La oss derfor dele tro, tid, ting og talent for å gi videre det vi selv har fått – med glede!

Foto: Maria Indrøy Risanger

| ASIA

Viktig å være til stede

Nyrekruttering, partnersamarbeid, bærekraftig utvikling og nye satsingsområder for å engasjere unge for misjonstjeneste preger arbeidet i Asia.

TEKST | Bethi Dirdal Jåtun

– Vi har rekruttert nye utsendinger til Thailand og Hongkong, viderefører samarbeidet med kirken på Taiwan og forbereder nye folk for langstidstjeneste i Japan, oppsummerer seksjonsleder for Asia, Merete Hallen.

NYE LANGTIDSMISJONÆRER

I Japan skaper sosial kontroll utfordringer for den lutherske kirken, som er en liten minoritetskirke i landet. Mange japanere oppfatter kristne kirker som en sekt og ser på dem med mistenksomhet. – I tillegg sliter partnerkirken vår i Japan fremdeles med lavt oppmøte etter covid. Vi er derfor veldig glade for at vi har fått på plass to unge par som starter sin misjonærtjeneste i januar 2025; Berly Kristina Slettebø, Jone Unlayao Slettebø-Knudsen, Christine Oseland og August Christensen. De er allerede i gang som trainees, der de blir kjent med land, kultur og språk i god tid før de går i gang med tjenesten, forteller Hallen og legger til at dette er en ny måte å forberede nye langtidsmisjonærer på.

– Tilstedeværelse krever langtidsmisjonærer. Vi kommer ikke til å ha like mange som tidligere, men det er viktig for samarbeid og utvikling at vi er på plass både i Japan, Hongkong og Thailand, sier Merete.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Også i Thailand er kirken forholdsvis liten når det kommer til samfunnsposisjon og muligheten til å stå på egne bein, men den er i utvikling:

– Nye generasjoner er i ferd med å få mer myndighet og ønsker å ta kirken videre i ny retning, noe vi støtter dem i, forteller Merete. Kirken i Thailand har en struktur som i liten grad er tilpasset dagens virkelighet. Nå jobbes det aktivt med organisasjonsutvikling og ledelse for å legge bedre til rette for bærekraftig kirkevekst.

– I Thailand har de også vært raske til å forstå og ta i bruk Use Your Talents-tankegangen, noe som kan hjelpe dem i utviklingsarbeidet, påpeker seksjonslederen, som også trekker fram hvordan kirken i Thailand i stadig sterkere grad engasjerer seg i arbeidet for å forhindre at barn og unge blir

offer for utnyttelse og menneskehandel.

– I Hongkong støtter vi også prosjektet «Sons & Daughters», som jobber for å hjelpe kvinner ut av prostitusjon, påpeker Merete.

STØTTE OG SAMARBEID

I Laos fortsetter kirkeveksten. Myndighetene opplever at kirkene tar del i samfunnsutviklingen gjennom ulike landsbyutviklingsprosjekter, noe som gjør at de ser på kirken med nye øyne. – Særlig gledelig er det å se hvor raskt vår partner tok fatt i plastsøppelproblemet ved et prosjektbesøk og fikk landsbyen, inkludert skoleelevene, engasjert i systematisk søppelrydding, forteller Merete som poengterer at relasjonen med partnerne, både på grasrot- og ledernivå,

Merete Hallen, Seksjonsleder i NMS Asia

er like viktig som selve prosjektstøtten. – Det gjør at vi kan lære av hverandre og støtte og inspirere hverandre i misjonsarbeidet, understreker hun.

UTVEKSLING

I 2023 startet «Mission 24», et utvekslingsprogram for unge voksne som vurderer misjonstjeneste.

– Det består først og fremst av månedlige digitale samlinger og mentoroppfølging, men også to kortere turer, én til Asia og én til Norge. Programmet har vært svært populært, særlig på grunn av mentorordningen, oppgir seksjonslederen.

En annen ny satsing i Asia-arbeidet er studentutvekslingsprogrammet «Global Exchange», der sykepleier-, lærer- og sosialfagsstudenter har arbeidspraksis i

lokale institusjoner.

– I 2023 hadde vi sju studenter på praksis, mens i år er antallet 45. Med det er programmet selvfinansiert, sier Merete.

TEOLOGI OG SJELESORG

I Hongkong har NMS styrket samarbeidet med det teologiske seminaret, LTC (Lutheran Theological Seminary), og bidro i 2023 bidro til ansettelsen av en ny professor.

– Seminaret i Hongkong spiller en sentral rolle i utrustningen av ledere, ikke bare for Hongkong og Fastlands-Kina, men for hele Mekong-området, fastslår Merete Hallen.

THAILAND: Prest Ratovohery Harison (Tovo) i Den evangelisk-lutherske kirke i Thailand (ELCT) deler ut nattverd under en gudsteneste i Huay Toon, Nan. Foto: Maria Indrøy Risanger

SEMINAR: Organisasjonen Freedom stories hadde seminar om menneskerettigheter og forebygging av menneskehandel. Foto: Maria Indrøy Risanger

72 deltakere fra 15 forskjellige land deltok på Use Your Talents-konferansen i Thailand

400 deltok på kurs ved sjelesorgsenteret i Hongkong

I tilknytning til det teologiske seminaret i Hongkong er det også etablert et sjelesorgsenter med både undervisning og sjelesorg. – Her er deltakerantallet stigende, noe som er gledelig, avslutter Merete Hallen. Misjonstidende

436 studerte ved Lutheran Theological Seminary (LTS) i Hongkong skoleåret 2023/24

| WAMENA årbok 2023

Jubileumsglede i Kamerun, krigsskrik i Midtøsten

For Vest-Afrika og Midtøsten ble 2023 et år preget av store kontraster med kirkejubileum i Kamerun og krigsutbrudd i Gaza.

TEKST | Martin Eikeland

Ioktober 2023 markerte Den evangelisklutherske kirken i Kamerun (EELC) at det var 100 år siden utenlandske misjonærer kom til landet. En jubeluke med nasjonal feiring og utenlandske gjester var høydepunktet i feiringen. – For NMS er EELC en stor, viktig og inspirerende samarbeidspartner. Det som gjør det spesielt inspirerende å samarbeide med dem, er det store ungdomsarbeidet som kirken har. Med vårt norske bakteppe, er det inspirerende å se et ungdomsarbeid som vokser. Kirken er flink til å bruke ungdommer i gudstjenesten, spesielt knyttet til sang og musikk. Når jeg tenker på kirken i Kamerun, hører jeg de ungdommelige stemmene i gudstjenesten for mitt indre øre, sier Gro Smørdal, som begynte i stillingen som seksjonsleder for WAMENA (Vest- og Nord-Afrika, Midtøsten og Pakistan) i januar 2024.

UNGDOMSUTVEKSLING

Gro Smørdal, seksjonsleder i WAMENA

Noe av har gjort størst inntrykk på er utvekslingsprogrammet NMS Global Exchange. Arbeidet er konsentrert rundt den gamle misjonsstasjonen i Ngaoundéré. Denne er nå omgjort til et internasjonalt kultursenter som eies av NMS, EELC og en amerikansk misjonsorganisasjon. Her er NMS-utsending Åshild Jensen studiekoordinator.

– Vi opererer foreløpig ikke med de helt store tallene, men siden 2023 var et oppstartsår, synes jeg at 13 sykepleiestudenter er et fint tall. I de kommende årene vil vi også legge til rette for utvekslingsopplegg for vernepleierstudenter og studenter som studerer sosialt arbeid. Kirken i Kamerun har et velutviklet nettverk av utdanningsinstitusjoner og sykehus, noe som gjør landet til et velegnet sted for utveksling, sier Smørdal.

NYE MISJONÆRER

Samarbeidet mellom NMS og EELC dreier seg ikke bare om diakonalt arbeid, men også om utsending av misjonærer. To familier fra Kamerun er nå utsendinger i Mali. Dette er spesielt kjærkomment for tiden. På grunn av sikkerhetssituasjonen er det strenge restriksjoner knyttet til de oppgavene som vår eneste utsending i landet, Frode Brügger

Sætre, kan utføre.

– På grunn av de sikkerhetsmessige utfordringene ser NMS nå på muligheten til å drive misjon blant fulaniene med utgangspunkt andre steder. Frode Brügger Sætre jobber målrettet for å kartlegge mulighetene i andre land. Han har blant annet foretatt en kartleggingsreise for å finne fram til et annet vestafrikanske land hvor norsk misjon kan drive sitt arbeid ut fra. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med andre vestlige misjonsorganisasjoner og MELM fra Mali, sier Gro Smørdal, som også trekker fram at Use your talents-metodikken har fått grobunn i Mali, spesielt blant unge mennesker.

JUBILEUM: Stavanger-biskop Anne Lise Ådnøy og nasjonalbiskop Jean Baïguélé under hundreårsfeiringen av EELC. Foto: Anette Thingbø Sundnes

DØDSSKRIK FRA MIDTØSTEN

Mens den glade lyden av ungdommelige innslag i gudstjenesten preger Smørdals inntrykk fra Kamerun og Vest-Afrika, er det helt andre lyder hun hører når hun tenker på arbeidet i Midtøsten. – Krigen i Gaza brøt jo ut i 2023. Herfra hører vi smerte- og dødsskrik. Hele denne delen av verden er preget av krigen. Ikke minst gjelder det ungdommene. I flere land er mange av dem i ferd med å miste framtidstroen på grunn av krigen, sier hun. Situasjonen har medført at alle organisasjonene som NMS samarbeider med her har måttet legge om arbeidet sitt. – I Midtøsten har vi jo et stort samarbeid med den kristne medieorganisasjonen SAT-7. Deres folk ser hvor tung og vanskelig hverdagen er for folk i Gaza. Derfor har de tatt i bruk YouTube for å etablere en chattetjeneste for dem som er rammet av krigen. De har kalt den “youarenotalone” (Du er ikke alene). Denne tjenesten har vist seg å bety mye for mange. En av dem som

har brukt denne tjenesten, skriver at det som preger disse chattesamtalene er at de åpner for livet midt i en verden preget av døden. Chattetjenesten til SAT-7 tar ikke stilling eller fordeler skyld, men gir rom for å lufte sin motløshet, sier Gro Smørdal.

PAKISTAN

Også arbeidet som NMS støtter i Pakistan administreres av Smørdal og hennes medarbeidere. Her opplever kristne pakistanere at de er en utsatt og diskriminert gruppe. Det gjelder særlig kristne kvinner, som ofte er uten utdannelse, og som lever i fattigdom. NMS støtter det diakonale arbeidet som Peshawar bispedømme i Church of Pakistan driver. Målet er å hjelpe utsatte kristne til å få seg et arbeid. Et av disse prosjektene i 2023 handlet om å gi unge kristne kvinner kurs som gir dem mulighetene til å få jobb på sykehus og klinikker. Disse kvinnene er en marginalisert gruppe som er utsatt for overgrep og diskriminering.

25 unge kvinner i Pesahawar bispedømme i Pakistan har gjennomgått kurs som gir dem mulighet til å få jobb i helsevesenet

10 840

overnattingsdøgn på den gamle misjonsstasjonen i Ngaundere i Kamerun, som nå er blitt et internasjonalt kultursenter

410 gjester deltok på gallamiddagene som ble arrangert i fem norske byer for å markere

100-årsfeiringen for EELC i Kamerun

Misjonstidende 04/2024 3535

|

Tung skute på riktig vei

At misjon er relasjon, gjennomsyrer NMS i Europa og Brasil. I 2023 ble det tatt viktige steg for å styrke partnerskapene på tvers av de to kontinentene.

TEKST | Maria Indrøy Risanger

Begrepet misjon er tatt tilbake i europeiske kirker. For en seksjon som arbeider for å gjøre lokale kirker mer misjonale, er dette godt nytt. – Misjon handler om et engasjement fra menigheten ut i lokalsamfunnet der de faktisk er. Det er mer enn bare penger og prosjektene vi finansierer. Det er en relasjon, både mellom NMS og partnerkirker, men kanskje enda mer mellom menigheten og lokalsamfunnet, understreker seksjonsleder Sandra Bischler.

GJENOPPTAR SAMARBEID

Encontrão (ME), en fornyingsbevegelse innen IECLB som gjennom NMS sender misjonærer til Frankrike. Den franske kirken uttrykker takknemlighet ovenfor ME og IECLB. I tillegg har de fellestrekk som minoritetskirker i katolsk kontekst. – Å gjenoppta samarbeidet med moderkirken IECLB åpner derfor for mange interessante utvekslinger med Europa-partnerne våre, tror Bischler.

Sandra Bischler, seksjonsleder i NMS Europa/Brasil

Derfor ble det tatt initiativ til å gjenoppta kontakten, som ble brutt i 2015, med Den evangeliske kirken av luthersk bekjennelse (IECLB) i Brasil. Dialogen kom flere hakk videre i 2023 og resulterte i besøk fra kirkepresident Rev. Silvia B. Genz i Lilleborg. – NMS har utvekslet erfaringer med dem siden 1974, og det vil være en berikelse å gjøre det igjen. Akkurat hvordan relasjonen tas videre, må konkretiseres etter hvert. Gjenopptakelse av relasjonen med IECLB vil styrke det allerede eksisterende Brasil-samarbeidet med Movimento

ROM FOR UNGDOM

NMS Sommerfest og

Generalforsamling ble et svært viktig møtepunkt for seksjonen. Her opplevde Bischler at partnerne ble sveiset sammen som et team.

– Partnerne har begynt å ta direkte kontakt seg imellom. De ønsker å utveksle og er interessert i tettere samarbeid.

Under Sommerfesten inviterte også seksjonen til paneldebatt. Misjonsfolket fikk høre unge som har vært på utveksling spørre ut kirkeledere om hvorfor ikke kirken oppleves relevant for ungdom. Dette er aktuelle spørsmål i Europa-arbeidet, hvor man ser at spesielt tradisjonelle kirker mister appell hos ungdommen.

– En del kirker har ikke helt tatt inn over seg problemstillinger unge er opptatt av. Ungdom trenger egne arenaer for å vokse

7500 mennesker deltok på aktiviteter i Saku kirke i Estland

65 ungdommer deltok på Praise Academy Weekend i Frankrike

32 personer deltok på fire måneders teologikurs i Brasil

i tro, kompetanse og ansvar, og samtidig oppmuntres de til å delta aktivt i sin lokale menighet, også på ledernivå.

NY MISJONÆRFAMILIE

Ungdomsutveksling til England kunne igjen gjennomføres i 2023 etter Brexits nye visumregler.

– I år er fire ungdommer Ucrew i Carlisle, og det er rekruttert tre nye for neste år. Vi er tilbake på sporet, sier Bischler entusiastisk. – Dette bygger ikke bare unge ledere, men styrker også mottaker- og sendemenighetene, legger hun til.

Kirken i England har blitt visumsponsor, noe som betyr at den igjen kan ta imot misjonærer så lenge de står som ansatt i den engelske kirken. Foreløpig sendes det derfor ikke nordmenn, men den gode erfaringen med brasilianere i Frankrike har gjort det naturlig å utfordre ME i Brasil. Etter intens jobbing ser Bischler veldig fram imot å kunne ønske en ny brasiliansk familie velkommen som misjonærer til England i løpet av 2024.

SUKSESSPLANTING

I Estland og Frankrike ble fire kirkeplantingsprosjekter evaluert. Rapporten viser at NMS har gjort mye riktig i måten arbeidet er gjennomført på.

– Istedenfor at NMS har kommet med ferdige formularer på hvordan ting skal

gjøres, har vi tatt utgangspunkt i den enkelte menighetsplantingens lokale kontekst og latt hvert prosjekt selv få lov å bestemme hvordan dette skal ta form. Det har vært en suksessfaktor. Mye av æren tillegger Bischler langtidsmisjonærene som har stått i arbeidet over flere år.

– Det viser at det faktisk nytter. Tenk at det går an å plante nytt innenfor tradisjonelle kirker i Europa hvor trenden ellers er nedadgående.

KONVIVIAL LIVSSTIL

I siste halvdel av 2023 jobbet seksjonen med å innlemme et nytt fagområde. Conviviality faller inn under kategorien menighetsdiakoni.

– Å leve konvivialt handler helt enkelt om å elske sin neste, opplyser Bischler.

I en Europa-kontekst har staten overtatt mange av kirkens diakonale oppgaver, men det betyr ikke at den står uten oppgaver. – Kirken i Europa kan virkelig utgjøre en forskjell i samfunnet når det kommer til ensomhet og utenforskap, men det må tenkes annerledes enn før. Som fellesskap må vi ikke bare invitere inn, men også tørre å møte folk der de er.

Seksjonen ser at stadig flere menigheter tar innover seg at de har et ansvar i forhold til det diakonale. Det handler om mye mer enn å finansiere diakonale prosjekter, og derfor skal NMS-rådgiverne for Brasil og Europa først og fremst bygge relasjoner til kirkene de samarbeider med. – Vi drar i samme retning. Seksjonen brenner for å bringe evangeliet inn i en europeisk kontekst. Å sette folk sammen og bruke erfaringer fra hele verden gir motivasjon i arbeidet. Å endre misjonsforståelsen i en tradisjonell misjonsorganisasjon kan være en tung skute å snu. Endringer tar tid, men jeg er overbevist om at vi er på riktig vei i forhold til hvordan vi skal forstå misjonsoppdraget vårt.

PANELDEBATT: Ungdom spør ut kirkeledere om ungdommens plass i kirken. Foto: Maria Indrøy Risanger

RELASJON: NMS gjenopptar relasjonen til IECLB i Brasil. F.v.: Seksjonsleder Sandra Bischler, kirkepresident Silvia B. Genz, generalsekretær Helge Gaard og rådgiver Evy Torunn Nyvoll. Foto: NMS

Et merkeår for Øst-Afrika

NMS har lange historiske samarbeidsrelasjoner i Øst-Afrika. I 2023 jubilerte flere av våre samarbeidspartnere i regionen

TEKST | Andreas Dirdal Kydland

Seksjon Øst-Afrika dekker NMS sitt arbeid i Sør-Afrika, Etiopia og Madagaskar. Gjennom 2023 markerte flere av våre samarbeidspartnere i regionen jubileer.

– På Madagaskar markerte Shalomdepartementet 25 år, mens den kristne misjons- og språkorganisasjonen SIL i Etiopia feiret 50 år, forteller Arild M. Bakke, seksjonsleder for NMS sitt arbeid i Øst-Afrika.

SHALOM

På Madagaskar samarbeider NMS med Den gassisklutherske kirken (FLM). På slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet vokste det fram en bevissthet i FLM om at noe måtte gjøres for å bygge gode relasjoner mellom kristne og muslimske grupper.

sameksistens samtidig som en frimodig vitner om Jesus som eneste vei til fred med Gud. I 2023 uttalte en sentral muslimsk leder på Madagaskar under et TV-program at «Shalom har gjort en enestående innsats i å bygge gode relasjoner mellom kristne og muslimer». Det er en god attest for arbeidet, sier Bakke som fra starten i 1998 var nestleder og senere leder for arbeidsgrenen.

Arild M. Bakke, seksjonsleder i NMS Øst-Afrika

Derfor ble Shalom i 1998 startet som FLMs utstrakte arm inn mot muslimske grupper. – Shalom ble etablert for å bygge ned murer mellom kristne og muslimer og for å motarbeide fordommer. Det har vært en målsetting å arbeide for fredelig

Shalom har gjennom sine 25 første år i snitt etablert én menighet i året i muslimske områder. Bevegelsen hadde i flere år en Colin Archer-båt som gikk langs kysten for å komme i kontakt med muslimske grupperinger.

– Tradisjonelt har evangeliseringsformen på Madagaskar vært pågående og frimodig. Kirkens evangeliseringsarbeid heter Tafika Masina, som er gassisk for hellig krig. Navnet og tilnærmingen til evangelisering var vanskelig å kombinere med kultursensitivitet. Etableringen av Shalom har utvilsomt bidratt til å dempe

spenninger mellom kristne og muslimer, sier Bakke.

SIL ETIOPIA

I Etiopia har NMS samarbeidet med Mekane Yesus-kirken siden 1970 . De siste årene har vi også utviklet et nært samarbeid med den kristne misjons- og språkorganisasjonen SIL i Etiopia, som markerte 50-årsjubileum i 2023.

– Gjennom samarbeidet med SIL har vi fått bidra til at bibelfortellinger kan bli formidlet av representanter for ulike folkegrupper gjennom muntlig gjenfortelling, drama, musikk og sang. SIL samarbeider med lokale kirker og partnere i Etiopia for å bygge kulturell og språklig identitet i ulike folkegrupper. Det finnes over 90 språk i Etiopia, og landet har vært rammet av mange kulturelle og sosiale

konflikter. SILs og andres innsats har bidratt til å dempe konfliktnivået på tvers av folkegrupper gjennom å verdsette og anerkjenne identitet og kultur i arbeidet med formidling av evangeliet, sier Bakke, og peker særlig på én av synergieffektene samarbeidet med SIL har ført til.

– I Vest-Etiopia har vi bidratt til at barn fra fem ulike folkegrupper ved 20 pilotskoler har fått folkeskoleutdanning på eget morsmål. Prosjektet, som også er støttet av Digni, har blitt så bra at over 300 skoler i området har tatt skolemateriellet i bruk. Alfabetiseringsgrupper for kvinner er også en integrert del av prosjektet. Det er svært gledelig, særlig siden mange kvinner i regionen verken kan lese eller skrive.

KONFLIKTFYLT

De siste årene har svært mange etiopiere

opplevd krig, vold, sult og å bli drevet på flukt. SIL har derfor startet et traumebehandlingsprogram som har blitt mye etterspurt. Prosjektet er todelt der den ene delen handler om å gi opplæring i å lede traumegrupper, den andre om å gi opplæring i fredsarbeid. – Dette er et prosjekt NMS er med og støtter. I 2023 ble programmet introdusert i konfliktfylte områder i Etiopia.

SØR-AFRIKA

Få år etter at NMS ble etablert i 1842 reiste Hans Schreuder ut som den første misjonæren til Sør-Afrika. Etter mange omveier lyktes han og de etter hvert andre misjonærene med å starte arbeid blant zulu-folket. NMS hadde utsendinger i landet fram til 1996 da partneravtalen med Den evangelisk-lutherske kirke i Sør-Afrika

ØST-AFRIKA | årbok 2023

I 25 år har Shalom i snitt etablert én menighet i året i muslimske områder

Barn fra 5 folkegrupper (ved 20 skoler) har fått folkeskoleutdanning på eget morsmål på omlag 300 skoler i Vest-Etiopia

14 personer fra Norge, sammen med mange lokale medarbeidere, deltok på dugnad på misjonsstasjonen Umpumulo i Sør-Afrika som bidro til gjenåpning av teologisk utdanning

(ELCSA) opphørte.

Selv om det etter 1996 ikke fantes en formell partneravtale mellom NMS og ELCSA, samarbeidet en likevel om flere prosjekter, og i 2022 ble en ny, formell samarbeidsavtale igjen underskrevet. – NMS og ELCSA samarbeider nå om teologisk utdanning og ungdomsutveksling. I 2023 ble det arrangert en dugnadstur til Umpumulo, som var NMS sin første permanente misjonsstasjon i Natal i Sør-Afrika og senere presteskole. Renoveringsbehovet var stort, men innsatsen fra de 14 dugnadsdeltakerne og noen lokale krefter gjorde at presteskolen fra august 2023 kunne arrangere ordinasjonskurs for en klasse som hadde tatt teologisk utdanning, men som trengte en praktisk innføring, forteller Bakke. Dugnadsinnsatsen førte til at to bygninger ble istandsatt. I mai 2024 ble en ny dugnadstur i privat regi arrangert fra Norge til Umpumulo.

– Det er fantastisk å se teologiutdanningen igjen ta form ved Umpumulo. Vi ser med glede fram til et fruktbart samarbeid videre med vår partnerkirke i Sør-Afrika, sier Bakke.

SHALOM: Shalom-bevegelsen på Madagaskar har i 25 år bidratt til å dempe spenninger mellom kristne og muslimske folkegrupper. Foto: Magnus Vatne

årbok 2023

Bjørg Tysdal Moe

Leder av landsstyret i NMS

Med glede

«Med glede» var mottoet for vår generalforsamling i 2023, og det ble noen uforglemmelige dager. På grunn av covid-19 var det seks år siden sist, og vi som misjonsfolk var svært takknemlige for å kunne møtes til Sommerfest i Stjørdal. Stor takk til region Trøndelag for et godt tilrettelagt arrangement! Det ble noen innholdsrike dager, der vi på generalforsamlingen vedtok ny strategi for 2024-2030 med:

VISJON: En levende kirke over hele jorden!

HOVEDMÅL: Sammen vil vi dele troen på Jesus, bekjempe urettferdighet og utrydde fattigdom.

NMS legger til grunn en helhetlig misjonsforståelse der hele mennesket og skaperverket blir ivaretatt. NMS vil være en misjonerende og diakonal kirkebygger i en verdensvid kirke. (Hele strategien kan leses på nms.no).

Rundt 30 representanter fra våre samarbeidskirker og organisasjoner var sammen med oss i Stjørdal. Å få møte disse representantene både på møter og i pausene, var virkelig inspirerende. Vi møtte den verdensvide kirke og ble utfordret til å fortsette å dele troen på Jesus, bekjempe urettferdighet og utrydde fattigdom sammen med våre samarbeidspartnere. NMS sitt oppdrag er det samme i dag som i 1842, da pionerene startet opp. Men arbeidsmåten har forandret seg oppigjennom tiden. I dag brukes for eksempel TV-sendinger i Midtøsten, og undervisning kan formidles via nett.

Vi i landsstyret er takknemlige for det trofaste arbeidet som våre foreninger driver. Foreningene og de faste giverne er grunnstammen i organisasjonen, og det er med glede vi ser at posten gaver og innsamlinger økte fra 2022 til 2023.

NMS Gjenbruk feiret 25-årsjubileum i 2023. Det er en fantastisk historie og verdt å feire! Stor takk til hver enkelt giver av gjenstander og alle som på forskjellige måte bidrar til gode møteplasser og salg. Gjennom NMS Gjenbruk får vi bidra til sirkulærøkonomi. Dette reduserer råvareforbruk, avfall, utslipp og energi-forbruk. NMS Gjenbruk skaper gode møteplasser i lokalmiljøene, og overskuddet går til å utrydde fattigdom, bekjempe urettferdighet og dele troen på Jesus. Dette er bærekraftig! Fra vårt overflodssamfunn i Norge får vi transformert verdier, slik at de kommer andre mennesker, som har adskillig mindre enn oss, til gode!

I GFs sakspapiret, var det også referert til NMS sitt Grunnlagsdokument «Kjærligheten tar aldri slutt». Dette er vedtatt av landsstyret, og sammen med strategien gir det oss et godt grunnlag for arbeidet i landsstyret. Jeg vil avslutte min hilsen med det siste avsnittet i dette grunnlagsdokumentet:

«Guds kjærlighet til oss mennesker tar aldri slutt. Den er evig og uten grenser. Den omfatter alle mennesker til alle tider uavhengig av stand og stilling, rase og kjønn, alder og legning. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Dessuten er Gud rettferdig og ønsker at alle mennesker skal ha det de trenger for å leve et verdig liv på den kloden han har skapt og som han har gitt mennesket til å forvalte. Dette forplikter den som tror på ham. Dette kaller oss til å forkynne evangeliet i ord og handling ved å dele troen på Jesus med nye mennesker, utrydde fattigdom og bekjempe urettferdighet. Gud gi oss nåde til å følge dette kallet og til å gi det videre til dem som kommer etter oss!»

tusentakk

for innsatsen i 2023

NMS-foreningene samlet inn:

2021: 8 014 248 kr

2022: 10 364 930 kr

2023: 11 434 325 kr

Menighetsavtaler:

2021: 555

2022: 559

2023: 564

Netto fra NMS Gjenbruk:

2021: 24 315 462 kr

2022: 37 200 000 kr

2023: 38 914 344 kr

Totale gaver fra menigheter:

2021: 7 751 910 kr

2022: 10 277 086 kr

2023: 11 022 409 kr

Faste givere:

2021: 24 315 462 kr

2022: 25 208 459 kr

2023: 24 901 385 kr

Totale gaver fra alle:

2021: 81 149 487 kr

2022: 78 742 063 kr

2023: 78 801 645 kr

Testamentariske gaver:

2021: 13 519 935 kr

2022: 16 662 011 kr

2023: 12 294 405 kr

Betalende medlemmer:

2021: 1384

2022: 1860

2023: 1910

årbok 2023

| FRIVILLIGHET

Misjon der du bor

Hvordan kan jeg drive misjon der jeg bor? Det er regionene de beste til å svare på, tror Silje Sjøtveit som ser flere nyskapende prosjekter vokse fram i regionene.

TEKST | Helene Reite Uglem

− Kongstanken er at vi vil utruste framfor å utøve. Man blir matt om man bare får nye oppgaver servert. Når ideene kommer fra regionene selv, får man mer eierskap, erfarer avdelingsleder Silje Sjøtveit i NMS Frivillighet.

REGIONENES EGNE

IDEER

Sjøtveit utdyper hva de seks nye prosjektene går ut på:

− Nå kan frivillige søke om prosjektmidler til nye initiativ. Man får økonomisk støtte til oppstart, men målet er at misjonsarbeidet etter hvert står på egne bein og drives av lokale krefter, forteller avdelingslederen.

Disse nye prosjektene fikk prosjektmidler i 2023:

• NMS Lilleborg middagsfellesskap

• Eksistensielle hverdagssamtaler

• Misjon i hagen (MIHA)

• Nora Fjose og Fanja Rambolamananas på misjonsturne

• Ung dialog i Bodø

• Misjonssamlinger for misjonskontakter i menigheter

− NMS Lilleborg har inngått avtale med matsentralen i Oslo, og tilbyr gratis middag for beboere i nærmiljøet hver tirsdag, begynner hun. Det andre prosjektet, eksistensielle hverdagssamtaler, er et samarbeid mellom fellesskapet Connect Oslo og diakon Marianne Magnussen som ønsker flere inviterende fellesskap for studenter med samtaler rundt eksistensielle spørsmål.

− For det tredje skal MIHA-gründer Greta Gravås Aarthun utvikle et hefte som beskriver hvordan man kan starte MIHA der du bor. Hun vil også reise rundt for å inspirere flere til å arrangere denne familievennlige og fargerike markedsdagen, utdyper Sjøtveit.

Misjonsvenner har lenge drømt om å få Fanja, kvinnen som leder arbeidet med gassiske kvinner som syr dåpskluter til Den norske kirke, på besøk til Norge.

− Hun og Nora Fjose fikk, i tillegg til noe NMS-midler, penger fra frivillige til å reise og inspirere misjonsforeninger og

25 nye frivillige følger opp de 550 menighetene som har misjonsavtale med NMS

6 nye misjonsprosjekter i Norge fikk NMS-midler

27 millioner kroner kom inn fra foreninger, misjonsmesser og menigheter

menigheter i Nord-Norge og på Østlandet høsten 2023, fortsetter Sjøtveit.

Ung dialog er et utvekslingsprosjekt initiert av Rønvik kirke, der norske og estiske ungdommer besøker hverandre og deltar i panelsamtaler om trosbaserte tema. Sist, men ikke minst; områdeutvalget i Hedmark, Camp Sjusjøen og misjonskonsulent i Øst fikk midler til å samle menigheter med misjonsavtale til gratis middag og inspirerende informasjon om hva det er med på når de støtter NMS.

UTRUSTE FRIVILLIGE

− 2023 har vært prega av å finne strategier som sikrer at alle frivillige i NMS blir sett og får sagt hva de kan og liker. Det er viktig for at arbeidet skal oppleves engasjerende og interessant, tror avdelingslederen.

NMS har gjennom de siste tre årene fått 11 nye medarbeidere i NMS Frivillighet. − Ansattes rolle er å utruste frivillige og sikre at de får jobbet med det de trives aller best med. NMS er privilegert som har en så stor flokk av frivillige. Nå som vi er langt færre ansatte i hver region, ligger mulighetsrommet i å sikre tett og god

Silje Sjøtveit, leder NMS Frivillighet

oppfølging av både eksisterende og nye frivillige, slår hun fast.

− Kanskje drømmer noen om å fylle en rolle som ansatte gjorde tidlige, som for eksempel å reise rundt og holde andakt. Da er det viktig å slippe dem til.

25 NYE FRIVILLIGE

I 2023 ble 25 nye frivillige rekruttert til å følge opp menigheter med misjonsavtale. Flere av dem er tidligere misjonærer eller pensjonerte prester.

− 25 nye frivillige er en tredobling av ansattressursene vi tidligere hadde til det viktige arbeidet med å følge opp menigheter som støtter NMS, påpeker Sjøtveit.

Foreninger, misjonsmesser og menigheter med misjonsavtale ga til sammen rundt 27 millioner i 2023.

− Selv om antall foreninger har gått noe ned, stiger likevel innsamlingstallene.

Særlig fra menigheter med misjonsavtale har tallene gått betydelig opp. Tross dyrtid fikk vi inn mer i 2023 enn i rekordåret 2019.

NYE FELLESSKAP

Sjøtveit antar at mellom 8000 og 12 000

personer er med i et NMS-fellesskap gjennom de 900 foreningene og småfellesskapene.

− Framover satses det spesielt på 40-60-åringer, unge voksne og studenter. Ofte liker disse aldersgruppene lignende ting, som minikonsert eller en god kopp kaffe i tillegg til misjonsfokus, opplever Sjøtveit. Bazaar, et lokale innredet som en urban kaffebar, finnes nå både i Oslo og Stavanger. Det jobbes med å starte noe lignende i Trondheim også.

− Bazaar er et perfekt samlingssted for disse gruppene. En spørrerunde blant tidligere studenter ved Hald internasjonale skole viste at 90 prosent var interessert i å delta på Bazaar.

LEIRSTEDENE

Leirstedene ble i 2023 overført til foreningsmodell, en forretningsmodell som skal gi leirstedene mer selvbestemmelse og mindre økonomisk avhengighet til NMS. − De har lokale styrer og bærer seg selv økonomisk. De får med seg noe egenkapital idet de går over til foreningsmodell for å kunne greie å gå i balanse. De fleste leirstedene er nå over

på denne ordningen, sier hun og legger til at misjonskonsulent Nils Endre Eikeland bruker 20 prosent av sin stilling til å bygge bro mot og mellom leirstedene.

− Leirstedet Havglimt har egne givere som bidrar til konkrete tiltak. Hvert år samles giverne for å se resultatet. Samtidig blir de utfordra til å bidra i nye prosjekter. 10 prosent av overskuddet ble gitt til NMS, forteller Sjøtveit.

Jens Daamsgård fikk NMS sin frivillighetspris i 2023. For da NMS vurderte å selge Havglimt, klarte han sammen med lokale ildsjeler å hindre dette.

− Det var en stor sum som måtte skaffes. I dag er leirstedet helt gjeldfritt, kan Sjøtveit fortelle.

− Flere leirsteder har omfavnet foreningsmodellen og gjort store løft. Det er mange dyktige ildsjeler rundt dem. Leirstedene er viktige for NMS, og de har en viktig rolle i å dele evangeliet videre til framtidige generasjoner.

Misjonstidende 04/2024 4343

BAZAAR: På Sommerfest og generalforsamling 2023 hadde kaffebaren Bazaar pop-up for å vise nye måter å ha NMS-fellesskap på. Foto: Anette Thingbø Sundnes

FRIVILLIG: Årets frivillig i NMS 2023 var Jens Daamsgård, en av drivkreftene bak Havglimt leirsted. Prisen overrekkes av Silje Sjøtveit under Sommerfest og generalforsamling. Foto: Maria Indrøy Risanger

| UNGT LEDERSKAP årbok 2023

Wind of exchange

Utvekslingsarbeidet har vind i segla. Minst 300 personar har i 2023 kryssa landegrenser og fått erfare «det store vi» i NMS.

TEKST | Helene Reite Uglem

− Utveksling er ei stor, viktig og aukande satsing i NMS. Det betyr mykje for partnarane, for NMS og ikkje minst for den som reiser og kjem heim med ei heilt unik erfaring. Utveksling gir meirsmak på misjon og rekrutterer til vidare engasjement. I NMSUs landsstyre har 6 av 10 vore på utveksling, seier konstituert leiar Øivind Refvik i NMS Ungt leiarskap, seksjonen som omhandlar seks utvekslingsprogram; NMS Global Exchange (NMS GE), Ucrew, Uteam, volontørordninga, Hald Connect og Mission 24.

STUDENTUTVEKSLING

sju studentar i Thailand og 13 i Kamerun, fortel Refvik og legg til at NMS undersøker moglegheiter for utveksling i Etiopia og Hongkong i tillegg.

119 studentar frå norske høgskular og universitet hadde praksis gjennom NMS GE i løpet av 2023.

− NMS tilbyr utveksling i Thailand, Kamerun og på Madagaskar. Madagaskar hadde 99 studentar. Våren 2023 var det

− Vi opplever ein oppsving i student-utvekslingsarbeidet.

I 2024 er det forventa 103 studentar til Madagaskar, 34 til Kamerun og 45 til Thailand. I tillegg er det signert nye avtalar med ei rekke norske studiestader. Universitetet i Agder er nytt for året.

UCREW OG UTEAM

Skuleåret 2022/23 reiste til saman 18 personar gjennom eittåringsprogrammet Ucrew. Året etter, 2023/24, var det totalt 24. − Det er aldri eit problem å rekruttere til Ucrew. Det er veldig populært. Men det er eit stort arbeid med mange ulike samarbeidspartnarar, mykje administrasjon, samt eit stort ansvar med oppfølging av

studentar. For å sikre god handtering, avgrensar vi det for 2024/2025 til 19 plassar, forklarer Refvik, som legg til at Ucrew framleis er ei viktig satsing, ikkje minst med tanke på kyrkjas framtid.

Også Uteam er populært, programmet der ungdommar og unge vaksne i kyrkjer og andre grupper kan besøke NMS-partnarar. I løpet av 2023 reiste sju ulike grupper til Thailand, Spania, Frankrike, Egypt, England og Estland. Til saman har 120 personar reist gjennom Uteam. Om lag 67 av dei er ungdommar.

NMS har også ei volontørordning. − Oppdragsvolontørar får vi gjennom utlyste stillingar. Dei er ofte fagpersonar og tidlegare misjonærar. Oppdragsvolontørar får dekt utgifter. Ordinære volontørar dekker utgifter sjølv.

HALD CONNECT

Connect er NMS si linje på Hald internasjonale skole i Mandal der ein får undervisning

Øivind Refvik, seksjonsleiar i Ungt lederskap

UNGT LEDERSKAP | årbok 2023

UTVEKSLING: Studenten Kristi

Børve ved barneheimen Star of Hope Foundation i Ngaoundéré, ein av utvekslingspartnarane i NMS Global Exchange.

Foto: Maria Indrøy Risanger

og ein seks månadar lang praksisperiode hos ein av NMS sine partnarar i Brasil, Madagaskar og Hongkong for norske studentar, medan studentane frå Brasil og Hongkong har praksis i Norge. − I løpet av 2023 har fire norske hatt praksis i Brasil, medan seks frå Brasil hadde norgespraksis. I tillegg reiste to norske til Madagaskar, fortel Refvik.

Skuleåret 2024/2025 vil det reise fire norske til Brasil, og like mange brasilianske til Norge. To personar kjem frå Hongkong til Norge, medan ein norsk skal ha praksis der. − Connect er stort sett finansiert gjennom Norwegian Agency for Exchange Cooperation (NOREC), tidlegare Fredskorpset. Grunna ei varslingssak i Den gassisk-lutherske kyrkja (FLM) støttar ikkje NOREC lenger utveksling til og frå Madagaskar, opplyser Refvik.

Sjølv om saka er løyst, trur han det vil bli ein langvarig prosess å få Madagaskar tilbake i Connect-programmet.

− Men for å imøtekomme studentar som ønskjer seg til Madagaskar, dekka NMS Madagaskar-utvekslinga 2023/24. Vi vil dekke for minst ein person skuleåret 2024/2025 også.

NY UTVEKSLING, BAZAAR OG GIVARGLEDE

Siste året har det også kome tre nye konsept i seksjonen: Mission 24, kafeen Bazaar 1966 og givartenesta SÅ.

− Mission 24 er eit nytt utvekslingskonsept der 12 studentar og unge vaksne får onlinekurs, to samlingar, gruppeoppgåver og mentor, forklarer Refvik om programmet som NMS, kyrkja i Hongkong og kyrkja i Taiwan starta i 2023.

− Ein må rekne om lag seks timar i månaden i tillegg til to vekers samling sommaren før og etter kurset. Ein gong i månaden er det laurdagskurs med tema som til dømes kyrkjeplanting, klima og migrasjon. I tillegg får deltakarane skreddarsydd vegleiing frå

119 norske studentar har hatt praksis i eit NMS-land

67 ungdommar har fått ein smakebit av misjon gjennom Uteam

42 unge vaksne har kryssa landegrenser gjennom Ucrew

tidlegare misjonærar, legg han til.

I 2022 opna kafeen Bazaar 1914 på campus VID Stavanger, ein samlingsstad for studentar og unge vaksne med konsertar, sykurs, grådighetsbekjemper, quiz og god kaffi. 30. april 2024 opna Bazaar 1966 i Oslo, i Lilleborg kyrkje.

− Det jobbast med program for hausten, men alt ligg til rette for at dette blir ein perfekt samlingsplass, designa for studentar og unge vaksne, reklamerer Refvik. SÅ er ei ny gjevarteneste i regi av NMS og NMSU:

− Her kan unge vaksne og familiar bli faste givarar og støtte prosjekt i kyrkjer og samfunn på Madagaskar, i Etiopia, Laos og Kamerun.

Illustrasjonsfoto: Kristian Mjølsnes

| NMS GJENBRUK

Gjenbruk gir meining

2023 var eit innhaldsrikt år for NMS Gjenbruk, med 25-årsjubileum, rekordomsetting og auka tal på frivillige.

TEKST | Siv H. Undheim

– Frivillige er vår viktigaste ressurs. Å arbeide for å legge til rette for dei, er ei sentral oppgåve, seier Siri Lindtveit, dagleg leiar i NMS Gjenbruk.

– Butikkane er viktige møteplassar for mange og skapar fellesskap og samhald, meiner Lindtveit, som synest det er eit fantastisk arbeid som blir gjort i butikkane.

I tillegg blir det samla inn store summar i NMS Gjenbruk, noko som er av avgjerande betydning for NMS. 2023 var nok eit rekordår, med 100 millionar i sal og eit overskot på 38,9 millionar.

sosiale media og med presseoppslag i mange lokalaviser.

STORE PROSJEKT

Bloch Lindtveit, dagleg leiar i NMS Gjenbruk

– Interessen for gjenbruk er aukande, og det gode salet ser ut til å halde fram i 2024, opplyser den daglege leiaren.

JUBILEUM

I 2023 feira NMS Gjenbruk 25 år. Den 11.11.1998 klokka 11.00 blei den første butikken opna på Sola, og i åra som kom opna den eine butikken etter den andre. Eit 25-årsjubileum er verdt å markere. Butikkane feira på forskjellig vis, nokon med stor markering, andre med ei litt mindre feiring. Det blei også markert i

Alle butikkar fekk nye kassaapparat i 2023. Kassane fekk noko nytt innhald og ein ny oppdatering som dei gamle kassaapparata ikkje klarte å handtere. Det blei også gjort eit stort og omfattande arbeid med å få lagt inn fiber til butikkane. Eit godt og stabilt nettverk er heilt nødvendig . Viss det ikkje fungerer, verkar verken kasse eller betalingsterminal, og kundane kan ikkje betale for varene.

For å rigge for god drift inn i framtida, fekk også alle butikkar datamaskin og skrivar som høyrer til butikken.

– Dette er investeringar som vi vil ha god nytte av i mange år framover, forklarar Lindtveit.

BUTIKKAR FEKK ANSIKTSLØFT

Mange butikkar gjorde ei oppgradering i 2023 og fekk NMS Gjenbruk sine fargar og profilering. Gjenbruksstyret har bestemt at ein skal aktivt arbeide for å fremje profilen til NMS Gjenbruk, slik at folk skal kunne sjå

at ein kjem inn i ein NMS Gjenbruk-butikk. Ei oppgradering inneber som regel rydding, ommøblering, vasking og maling, ny innreiing og mykje arbeid. Både frivillige og tilsette gjorde ein kjempejobb i dei ulike butikkane. Og det lønar seg. Resultatet blir mange gode tilbakemeldingar, auka omsetting, butikken blir lettare å halde ryddig og fin og enklare å drive for dei frivillige. Ein heil del butikkar har også opplevd å få fleire nye frivillige etter ei slik omgjering.

BUTIKKLEIARSAMLING

I NMS Gjenbruk sine vedtekter står det at butikkleiarsamling skal arrangerast kvart tredje år, i samband med generalforsamlinga. Butikkleiarsamlinga føregjekk derfor i Stjørdal to dagar før generalforsamlinga. Alle dei 52 butikkane blei invitert, og fire frå kvar butikk kunne delta. 51 av 52 butikkar var representert. Dagane var fylt av fagleg innhald med foredrag og kurs, til informasjon og inspirasjon. Det var gode samtalar, nyttig erfaringsutveksling, gamle og nye kjente, herleg mat og ein festkveld med god underhaldning og stor stemning. Tusen takk til alle som var med og bidrog til lærerike og kjekke dagar.

Siri

100 millionar i sal, og overskot på 38,9 millionar gjer 2023 til nok eit rekordår

2291 personar jobbar frivillig ved dei til saman 52 butikkane i Norge

6200 menneske deltok på gjenbruksmessa Fæbrikstad» der NMS Gjenbruk hadde ein godt besøkt stand gjennom Ucrew

FÆBRIKSTAD

I september deltok tilsette og nokre frivillige i NMS Gjenbruk på «Fæbrikstad», ei ny gjenbruksmesse som blei arrangert over to dagar i Vikingskipet på Hamar. Her hadde NMS Gjenbruk ein stand med tekstil og klede og litt andre ting. − Det var ein kjempesuksess! Messa blei utselt, 6200 hadde kjøpt billett, og mange av desse var innom NMS Gjenbruk sin stand. Varene gjekk unna! Det kom mange gode tilbakemeldingar og omtale både då og i etterkant av messa.

GJENBRUKSSTYRET

– I 2023 blei det valt nytt gjenbruksstyre, og vi vil takke det avtroppande styret for innsatsen, seier Lindtveit. – Ny styreleiar er Tore Tjomsland. I gjenbruksstyret har det blitt jobba mykje med strategiarbeid, og dette arbeidet blir vidareført i 2024. Ny strategi skal gjelde fram til 2030. Så det er mykje interessant som skjer i NMS Gjenbruk for tida. Det gjeld både internt i organisasjonen og utanfor, med auka konkurranse og endring i rammevilkår. Dette arbeidet blir det spanande å følgje framover, avsluttar Lindtveit.

Misjonstidende 04/2024 4747

FÆBRIKSTAD: Torunn Nøstrud, regionansvarleg, og Sandra Fahre, styreleiar NMS Gjenbruk Brumunddal, gjorde stor suksess på messa i Vikingskipet. Foto: Katrine Pensgård

Bygger gode fellesskap

NMSU jobbar for at barn og unge skal få kjennskap til kristen tru, tilhøyrsle i eit kristent fellesskap og moglegheiter til å dele talent.

TEKST | Siv Herigstad Undheim

Ein av NMSU sine kjerneoppgåver er leirarbeid. I løpet av 2023 deltok 2233 barn og unge på 61 leirar arrangert på 11 leirstader. I tillegg var 497 leiarar med på leirane. Satsing på konfirmantleiar skaut fart i 2023. – Vi har sett ein trend over tid. Nokre stader kan det vere vanskeleg å fylle opp dei vanlege leirane. Dette ønska vi å gjere noko med og satsa derfor i større grad på konfirmantleirar enn tidlegare år, seier Elin Flystveit Riska, assisterande dagleg leiar i NMSU.

I løpet av året blei 21 konfirmantleirar arrangert rundt omkring i Noreg, i samarbeid med 44 kyrkjelydar. 2100 konfirmantar blei introdusert for misjon og det å dele tru, tid, ting og talent. Konfirmantsatsinga gjer at NMSU no kan møta eit behov for leir i Den norske kyrkja.

UTEAM

nye nettverk blei danna. Dette er NMSU sitt program for leiarutvikling for unge mellom 15-25 år. Per 31. desember var det fire nettverk og 25 lokallag. – Det ser ut som Followmekonseptet har treft noko det er behov for ute i kyrkjelydane, seier Riska.

Elin Flystveit Riska, assisterande dagleg leiar i NMSU

Sju Uteam-turar blei gjennomført i 2023. Blant anna reiste to team på utvekslingstur til Frankrike. Deltakarane var med i ungdomsarbeidet til Mission Jeunesse i Paris, der det eine teamet var med på samarbeidsleir i Frankrike. Nokre av leiarane for konfirmantleirane var¬ på Uteam til Barcelona, og i oktober reiste kyrkjelyden i Lillesand til Egypt på tidenes største Uteam med 49 deltakarar.

FOLLOWME

Arbeidet med Followme auka i 2023, og

– Vi arrangerte også Followmekonferanse på KVS i Lyngdal i juni, som rundt 120 ungdommar deltok på. Her fekk dei blant anna møte nye og gamle venner, delta på aktivitetar, show, workshop og bibeltime. Det er viktig med treffpunkt der ungdommane kan møtast, dele erfaringar og bygge gode fellesskap, seier NMSU-leiaren.

ÅRSINNSAMLING

Årsinnsamlinga for 2023 gjekk til Frankrike og barne- og ungdomsarbeidet som ungdomsorganisasjonen Mission Jeunesse jobbar med. Dei arrangerer leirar for barn og unge i dei lutherske kyrkjelydane i

Frankrike. Totalt blei 174 896 kroner samla inn på leirane til NMSU til dette arbeidet.

MESSY CHURCH

I løpet av 2023 har tilsette i NMSU jobba mykje med å utvikle konseptet Messy Church til norske forhold, i samarbeid med Søndagsskolen Norge. Konseptet kjem frå England og blir lansert i løpet av 2024. – NMSU vil fortsette å arbeide med leirarbeid, leiartrening, utvekslingsturar og utvikle ressursar. Det er viktig og meiningsfylt å kunne tilby noko som er til hjelp i kyrkjelydane, og der ein ser at skoen trykker, avsluttar Riska.

2233 deltok på NMSUleirar i 2023

2100 ungdommar var med på konfirmantleir

120 deltok på Followme-konferansen

LEIRLIV: Aktivitet og fellesskap på leir, her frå Båt & Bibel på Furutangen, juli 2023. Foto: NMSU

Flotte bildebøker med lignelser

Jesus fortalte

MADAGASKAR

Travelmate har en ekstra kjærlighet for Madagaskar. Vi har utforsket øyens skjulte perler, kjenner de beste ruter og lokale hemmeligheter, og har flere egne medarbeidere på Madagaskar som sørger for en unik reiseopplevelse.

Vi er Norges mest komplette reisebyrå på reiser til Madagaskar, så med oss kan du oppleve Madagaskars mangfold på en måte få andre kan tilby.

GRUPPEREISER

Skal du på reise med vennegjengen, menigheten, idrettslag eller en annen gruppe? Vi bruker vår erfaring og ekspertise til å planlegge den optimale turen etter deres behov og ønsker.

JOBBREISER

Vårt mål er å kjenne kundene så godt at vi vet akkurat hvordan du og dine kollegaer vil ha det på reisen. La oss finne den smidigste og mest behagelige reisen tilpasset dine ønsker og bedriftens reisepolicy så du underveis på reisen er glad for at du bestilte reisen hos oss.

Slå et slag for FASTE GIVERE!

Verv givere, vinn reise!

NMS har nå lansert en stor verveaksjon som skal gå ut hele 2024. Her kan alle som ønsker bli med. I potten ligger en reise til ett av NMS sine misjonsland. Alt du må gjøre for å bli med i trekningen er å verve fem faste givere (eller flere..).

Hva med å utfordre de i foreningen, gjenbruksbutikken eller de på arbeidsplassen?

Gå inn på nms.no/verve og se hvor enkelt det er å bli med! Og har menigheten din lyst på en reise til sitt misjonsland, vinner dere automatisk en reise om menigheten klarer å verve 20 nye, faste givere.

Gå inn på nms.no/vervemenighet og finn ut mer!

Faste gaver gir forutsigbarhet til langsiktig arbeid i 17 land. Din gave utgjør en forskjell!

Skann QR-kodene eller gå inn på: nms.no/verve nms.no/vervemenighet

menighet