MT nr. 6 2024 by Det Norske Misjonsselskap

MISJONSTIDENDE

06/24 | Årgang 179

Dramaet i skogbrynet

Side 8

Brekende basargevinst

Side 18

Misjon, Michigan og Mamma mø

Side 40

Kom tett på kristenliv og menneskers tro

Prøv et helgeabonnement fra Vårt Land i 10 uker for 10 kr

Foto: Sindre Deschington

MISJONSTIDENDE

Misjonstidende 6/24 Desember 2024

Utgitt av: NMS

Det Norske Misjonsselskap www.nms.no

Postadresse

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger

Besøksadresse

Misjonsmarka 12 4024 Stavanger

Telefonnummer

51 51 61 00

mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 09-14

Gaver til NMS:

Bankgiro: 8220 02 85057 VIPPS: 10932

Gaver til NMS gir rett til skattefradrag. I 2024 får du fradrag for gaver fra 500 til 25.000 kroner.

Tips

mt@nms.no

Spørsmål om abonnement mt@nms.no

Tlf: 51 51 61 00

Ansvarlig redaktør

Trond Hjorteland trondh@nms.no

Tlf: 46 94 52 42

Redaktør

Helene Reite Uglem hru@nms.no

Tlf: 95 21 74 92

Layout og trykk

Ålgård Offset

Opplag 15 200

Papir

Svanemerket og miljøvennlig papir

Forsidefoto

Marit Neset

Annonsebestilling Salgs Forum AS post@salgs-forum.no

Tlf: 91 59 05 78

Øyvind Justnes Andersen mtannonse@gmail.com

Tlf: 97 69 96 77

Neste utgivelse MT 1 kommer i februar 2025

LEDER | Helene Reite Uglem

Redaktør i Misjonstidende

Det som varer

«Kva heiter det som varer, kva heiter vel det som gror». Ei strofe frå ein Odd Nordstoga-låt, skrive av Stein Versto, kom opp då vi jobba med denne juleutgåva. Songen kan tolkast ulikt, men seier noko om ei lengt etter det varige, faste og ekte. I Johannes 15 snakkar Jesus om å «bere frukt, frukt som varer». I NMS er vi opptekne av det som varer, at arbeidet skal tole vêr, vind og tidas tann. Som lysa på Knausen lysstøyperi som brenn litt lenger enn andre kjøpelys, berekraftige misjonsprosjekt som står på eigne bein eller klimasmart jordbruk som tek vare på fruktbar jord. Det som varer, også når det stormar. Ein annan raud tråd i MT 6 er bønder. Nærmare bestemt bønder frå Tysvær, Telemark, Jæren, Bodø og Madagaskar. På side 8 fortel bonde og NMS-frivillig Hans Olav Lahus om si dramatiske nær dødenoppleving då han felte tre i skogen. Ei sterk og gripande forteljing ført i pennen av NMSfrivillig Magnhild Landrø. På eit småbruk i Bodø for 70 år sidan levde Ann-Karin

Ellingsen under tronge kår. Vårens første lam vart deira bidrag til den årlege julebasaren. Vidare skal du få bli kjent med Gudmund og Silje, to Mali-misjonærar som brått bestemte seg for å overta ein gard. Inspirert av Annie Skau Berntsen tok dei med seg misjonsengasjementet heim. Ikkje minst har Steinar Kristiansen intervjua gassarar som finn vegen ut av fattigdom. Jordbruksskulane der lærer opp ein ny generasjon i klimasmart jordbruk som bidreg til meir mat for fleire i eitt av verdas fattigaste land, der mange må selje gard og grunn for å overleve. Og no som vi nærmar oss jul, går også tankane til hyrdingane på betlehemsmarka. Ei fattig og undervurdert folkegruppe var dei første til å få høyre at Jesus var fødd. Og over dei song englane om at Gud har glede i menneska, ein bodskap som varer og som du kan ta med deg inn i jula.

Riktig god jul og godt nytt år frå alle oss i MT-redaksjonen!

Trykkeri

2041 0652

NMS på vidda blir tradisjon

KARASJOK: − Det var som eit eventyr. Heilt spesielle naturskjønne omgjevnadar, skildrar deltakarane på «NMS-treff på vidda» på Ravnastua fjellstue i Karasjok i august. 19 personar frå både sør og nord tok turen til Finnmarksvidda for åndeleg påfyll, naturopplevingar og fellesskap. No skal dette bli eit årvisst treff. − Fint å treffe andre kristne og sjå korleis Gud skaper misjonsengasjement ulike stader. Interessant å få innblikk i samisk kultur, seier deltakarane om arrangementet som er ope for alle, så lenge det er plass.

Oskar og Olaug Eriksen er oppsittarar på Ravnastua, ei av dei tre statlege fjellstovene som er att. Statlege fjellstover vart sett opp allereie på 1100-talet som skysstasjon for embetsverket. Ravnastua fjellstue ligg 30 km frå Karasjok og vart busett i 1850 for å vere ein stoppestad mellom Karasjok og Alta. Oskars familie vart oppsittarar i 1947. Mor hans dreiv fjellstova fram til 1989, før Oskar overtok i eit par år. Etter ei tid der søstera og mannen hadde ansvar, vart han igjen oppsittar f.o.m 2001, og har vore det sidan. Oskars samiske røter pregar leveviset deira, og det å komme tett på naturen er noko dei ønskjer at fleire skal få oppleve.

Fjellstova kan ta imot 30 personar på overnatting. Perfekt for eit NMS-treff, tenkte Olaug.

− Kom avsides og kvil, sa Jesus. Det ønskjer vi å legge til rette for, seier ho.

− På vidda slepp vi støyen som vi elles omgir oss med. Her er ro og fred og naturopplevingar berre Gud kan gi, legg ho til.

Ravnastua ligg 16 km frå bilvegen. Årets deltakarar valde å gå, men ein kan også sitte på med terrengkøyretøy heile eller deler av vegen.

− Pilegrimsvandring til Ravdujavri, god mat, andakt, bålkaffe, gjeddekaker og fellesskap, nemner Olaug om programmet på NMS-treff på vidda.

Eit av høgdepunkta var besøk av misjonær Anne Storstein Haug som fortalde om livet som Thailand-misjonær.

− Når NMS-treff på vidda skal gjentakast neste år, håpar eg at fleire melder seg på, oppfordrar Olaug.

Les meir på www.ravnastua.no Kontakt: post@ravnastua.no | 958 48 867

NMS FOR KLIMASMART JORDBRUK

KLIMA: − Klimasmart jordbruk er eit kinderegg. Ein metode som gjer at jordbruket blir meir tilpassa klimaet, at bønder produserer meir og reduserer påverknaden på klima, forklarer Per Ivar Våje, spesialrådgjevar for klima, miljø og matsikkerheit i NMS Global.

På vegne av Digni, paraplyorganisasjonen for kristne organisasjonar som jobbar med utviklingssamarbeid, har NMS fått ansvar for å utvikle eit fagfellesskap for klimasmart jordbruk.

− Det er enorm interesse for dette, ifølge Våje.

− NMS skal bidra til å spreie kunnskap, dele erfaringar, knyte folk saman på tvers av land for å sikre matsikkerheit og hindre negative effektar av jordbruk på klima.

I september arrangerte han workshopar om temaet på Madagaskar og i Etiopia saman med lokale arrangørar. Seminaret blei streama på ulike språk, i fleire land.

− Det er også utvikla fleire ressursar som lanserast på nettstaden FABO, eit Digni-finansiert læringssenter der ein deler erfaringar, ressursar og informasjon om klimasmart landbruk, hagebruk, husdyrhald, naturforvaltning og biologisk mangfald, prosessering og lagring av mat, ernæring, klimareduksjon- og tilpassing.

Metodane er basert på forsking og lokal kunnskap.

Hovudforfattarane på nettstaden FABO er Våje og Jens B. Aune frå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Begge har lang erfaring med landbruksutvikling blant småskalabønder. I tillegg har andre ressurspersonar gitt verdifulle bidrag til ressursnettstaden.

Ønskjer du å lære meir om klimasmart jordbruk? Les meir her: www.fabo.org

ØNSKER KAOS VELKOMMEN

LANSERING: − Nå er vi i gang, sier Cecilie Kolnes i NMSU som i september lanserte nettsiden messychurch.no, der menigheter kan finne alt man trenger for å starte Messy Church i sin menighet. Det er Søndagsskolen Norge og NMSU som har gått sammen om å starte konseptet som skal hjelpe menigheter til å skape en kreativ samling for både store og små, enslige og familier, kirkegjengere og nysgjerrige, men også de som kanskje ikke kjenner seg hjemme på søndagens høymesse. − En samling består av velkomst, måltid, aktivitet og feiring. Samlingen baseres på en bibeltekst som vi møter på ulike kreative måter, i samtaler, undring og i gjenfortelling under feiringen til slutt. Alle står sammen om å forberede, gjennomføre, delta og rydde opp etterpå. Slik skapes et stort felles «vi», forklarer Kolnes og legger til at Messy Church Norge også skal bli et nettverk som knytter menigheter sammen.

Les mer: www.messychurch.no

Helges hjørne

Helge S. Gaard generalsekretær i NMS

«Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss»

Ordene fra Johannes første kapittel forteller oss at Gud selv tok bolig iblant oss. Han «slo opp telt» som det også betyr. Jesu fødsel viser at han identifiserer seg med oss mennesker. Han gikk inn i våre kår. Verdens fattige kan identifisere seg med Jesus som ble født i en stall, han kom ned til enkle kår.

Slik har også misjonærer blitt forstått da de kom reisende til et land, bosatte seg og levde sammen med dem som bodde der fra før. Ofte bodde misjonærene noe annerledes og bedre, de bosatte seg ikke i «stallen» slik Jesus gjorde da han ble født. Men misjonærene lærte seg språk og kultur selv om de antakelig ofte ble sett på som noe annerledes enn de lokale, enten det var i Kina eller i Afrika.

I NMS’ strategiplan står det at «NMS vil sammen med etablerte kirker og organisasjoner bidra til å nå nye folk og grupper med evangeliet.»

Gjør vi det i dag?

Etter 157 år på Madagaskar er misjonærene med på et arbeid med bibeloversettelse til nytt språk for at flere skal forstå evangeliet. I Etiopia, som har verdens største lutherske kirke på 11 millioner medlemmer, er NMS i et område i vest og hjelper de få kristne der til å nå «nabolaget». I Asia er det i mange land små fellesskap av kristne som NMS støtter på ulike måter for at de skal nå de mange andre med evangeliet. I Thailand, og nå igjen i Japan, har NMS misjonærer. NMS får ikke lov å bosette misjonærer i alle land, men nesten alle land i verden tar imot gjester. Det å besøke bygger også relasjon og tillit. Ja, til og med gjennom media i Midtøsten og Pakistan kan programledere nesten bli som en del av den lokale familie.

Ta det med inn i årets julefeiring at Jesu fødsel kan minne oss om at «Ordet» stadig må få ta bolig blant nye mennesker både lokalt og globalt.

Illustrasjonsfoto: Pierrot Men

Slik ser han på NMS sin økonomiske framtid

Den nye økonomi- og administrasjonslederen i NMS trives godt med tall, men finner også stor glede i gårdsdrift hjemme i Tysvær.

SPENNENDE JOBB: Jan Håvard Frøyland tok tidlig i 2024 fatt på stillingen som økonomi- og administrasjonsleder i NMS.

TEKST | Andreas Dirdal Kydland

Flere organisasjoner har de siste årene opplevd fallende gaveinntekter, svak kronekurs, høye renter og dyrtid – deriblant NMS. I 2023 viste årsregnskapet til NMSkonsernet et underskudd på rundt 12 millioner kroner – mye grunnet et større underskudd i NMS sitt eiendomsselskap. Kort tid etter, i starten av 2024, begynte Jan Håvard Frøyland i stillingen som økonomiog administrasjonsleder i NMS. Hvem er han? Og hva tenker han om underskuddet, nedgang i NMS sine gaveinntekter og dyrtiden som preger mange, sett opp mot arbeidet NMS er med og støtter i 17 land? – I tillegg til høyere renter og priser, er mye av forklaringen bak det store underskuddet i 2023 at NMS sine leirsteder da gikk over til å bli selvstendige foreninger. I den anledning ble hvert leirsted gitt en startkapital – noe som var en engangskostnad for NMS, forklarer Frøyland.

– Men vi må selvsagt snu mange steiner, for vi kan ikke fortsette med store underskudd. Derfor har vi strammet inn i 2025-budsjettet og vil blant annet redusere antall stillinger i organisasjonen gjennom

naturlig avgang der det er mulig.

GJENBRUK VOKSER

På inntektssiden har NMS Gjenbruk opplevd en eventyrlig vekst over flere år. I dag teller kjeden 52 gjenbruksbutikker over hele landet med over 2200 frivillige som sørger for butikkdrift. I 2025 vil kjeden trolig passere 50 millioner kroner i nettoresultat.

Gjenbrukstrenden ser ut til å fortsette å vokse også de kommende årene. I 2030 er målet å passere 75 millioner kroner i nettoresultat.

– Gjør NMS seg for avhengig av inntektene fra NMS Gjenbruk?

– Det er alltid fint med flere bein å stå på. NMS Gjenbruk er nettopp ett ekstra bein for NMS, sammen med gaveinntekter og eiendomsforvaltning. Veksten NMS Gjenbruk opplever er noe hele organisasjonen gleder seg over, sier Frøyland

ALLSIDIG

NMS sin nye økonomi- og administrasjonsleder er oppvokst på Frøyland i Time kommune i Rogaland.

Han har tidligere jobbet med økonomi for bedrifter innenfor flere områder som oljesektoren, slakteribransjen, forsikring, Helse Fonna og sist som økonomisjef i Karmøy kommune.

– Utenom arbeidslivet har jeg alltid vært interessert i misjon og arbeid i land hvor ting fungerer annerledes enn i Norge. Jeg har alltid vært aktiv i bedehusmiljøet og har blant annet gått i KFUK-KFUM på Bryne, samt vært aktiv i Normisjon. I dag bor jeg i Tysvær hvor jeg og kona driver gård, forteller han.

– Hvordan skal du sette ditt preg på NMS som økonomi- og administrasjonsleder?

– NMS er en kompleks organisasjon med arbeid i 17 land. Jeg vil være med og finne gode løsninger på hvordan vi best mulig kan gjennomføre arbeidet vårt. Samtidig må vi ikke gjøre ting så strømlinjeformet at vi mister engasjementet hos de frivillige. Vi må finne gode løsninger sammen.

Foto: Maria Indrøy Risanger

Ta klokere valg!

✓Personlig økonomi, arbeidsrett og juss

✓AFP, pensjon og testament

✓Helseartikler med forebygging og livskvalitet

✓Reiseinspirasjon og opplevelser

Få nytte, glede og inspirasjon

Perfekt gave – også til deg selv!

BESTILL HER

Skann QR-koden med mobilkamera og trykk på den gule linken kun 269 ,6 utgaver (spar 55 %)

Send SMS med kodeord 60A103 til 2255 for å bestille

Dramaet i skogbrynet

April-turen til Knausen gikk i vasken da Hans Olav Lahus plutselig havnet i en alvorlig ulykke. Ingen visste om han kom til å overleve.

Foto: Privat

TEKST | Magnhild Landrø

På Kleppe gård mellom Lunde og Bø i Telemark tennes et par røde julelys fra Knausen lysstøperi ved kjøkkenbordet. Bonden Hans Olav Lahus er klar for en ny dag. For ei uke siden dro han og kameraten Sten Leo på «hentetur» med gjenbruksbutikkens store lagerbil, fra butikk til butikk i Telemark og Vestfold for å samle lysstumper som folk har levert fra seg på NMS Gjenbruk.

−På turen sørover igjen tar vi med oss nystøpte lys fra Knausen lysstøperi i Melhus. Det er moro å se at folk flest nå har begynt å se at disse lysene har en egen kvalitet over seg, sier Hans Olav som er glad for hver halvårstur til Knausen.

Men han har også flere ting å være glad for. Vel ett og et halvt år er gått siden han lå i koma, mens folk rundt omkring i Telemark ba for ham. Alt var usikkert etter arbeidsulykka i skogen i Lunde. Legene jobbet hardt for at det skulle gå bra.

BLE NESTEN KNUST

−Jeg husker ikke hva som skjedde, men det var under fellinga at noe gikk galt. Sønnen min, Hans Kristian, kom heldigvis raskt til, fikk starta førstehjelp og ringt 113. Det var han som redda livet mitt, forteller Hans Olav.

KNAUSEN: F.v. Gerd Aasen

Sødahl, Hans Olav Lahus, Inge Hill, Knut Sødahl, Knut Bakklund og Sten Leo Eriksen er alle frivillige i NMS. Foto: Privat

−Jeg husker at jeg gav uttrykk for at jeg frøs og at lokalt Røde Kors kom og la over meg et varmeteppe. De gav meg sterkt smertestillende. Etter det var jeg «borte» til de vekte meg etter seks dager i koma. Jeg har ingen forklaring på hvorfor det gikk så galt, forteller bonden som har årevis med hogst- og skogbrukserfaring bak seg. Barnebarnet Haakon (9) var slett ikke sikker på om bestefar ville overleve.

−Han var den som løp ned til bålplassen vår, henta ekstra klær og la over meg før Røde Kors, ambulanse, brannvesen og politi ankom. Jeg må også trekke frem innsatsen til mitt eldste barnebarn på gården, Hans Edward (12). Han hadde akkurat kommet hjem fra skolen da ulykken inntraff. Han gjorde en kritisk avgjørende jobb med å lose nødetatene inn til ulykkesstedet etter hvert som de ankom, slik at de rakk frem til meg i tide. Jeg hadde ikke sittet her i dag uten de to guttenes heltemodige innsats, fortsetter Lahus.

Akuttlegen fant raskt ut at den ene lunga var full av blod, så han stakk hull på den, et risikofylt valg. Etter hvert kom helikopteret som frakta Hans Olav til Ullevål universitetssykehus.

−De registrerte en punktert lunge, 19 ribbeinsbrudd, tre av dem måtte skjøtes med spesialband som jeg visstnok skal gå med. En operasjon gjorde susen, og 11 dager i Oslo var nok til å bli flytta til Telemark Sentralsykehus i Skien.

BØNN FOR BONDEN

Hans Olav tror også på bønn. Seinere fikk han vite at det var mange som ba for ham disse uoversiktlige dagene. Venner og familie rundt om i landet la Hans Olav i Guds hender.

− Har trua di alltid vært en del av deg?

−Jeg vokste opp med kristne foreldre som gjerne ville at jeg skulle følge i deres spor, men det var aldri noe press eller mas om at jeg måtte være med i kirke og bedehus. Jeg var heldig som også hadde venner der foreldrene håpa på en god oppfølging for sine småtasser, svarer han.

− Men det er vel stor sjanse for at en løpsog skientusiast som deg skulle finne andre interesser enn kirke og bedehus?

−Jeg laget meg noen overlevelsesstrategier, der jeg for eksempel ringte Jostein Verpe for at vi kunne møtes på bedehuset, så var vi iallfall to kompiser der. Mange i NMS kjenner Jostein, og kan bekrefte at også han var ski- og løpsentusiast i Telemark. Heldigvis opplevde vi aldri den utidige debatten om at kristentro og idrett var en dårlig kombinasjon, forteller Hans Olav.

Lønnegraf var et NMS-leirsted som Hans Olav besøkte. Senere ble han også tilbudt plass i ungdomsrådet for NMS og litt etter litt også i områdeutvalget.

NMS-BUTIKK MED ORKESTERPLASS

Hans Olav vokste opp midt i Bøgata der mora drev butikk. I kjelleren var det bakeri, der han fikk nybakte kaker som han satt

ute og spiste mens han fulgte med på biltrafikken. Nå er det han som eier huset.

− Når var du klar for å leie det ut til NMS Gjenbruk?

−Gjenbruksbutikken sto klar i 2011. Jeg eier huset fortsatt, men det brukes nå som et sentralt møtested for alle som vil levere eller selge ting her. Det ser ut til at 2024 kan få inn ca. 1,2 millioner i brutto til NMS Gjenbruk.

FRA KRISE TIL KRAFT

14. april 2023, 40 dager etter ulykken, ringer de fra Ullevål.” Alt er bra,” sier de. Det var gode meldinger å bringe tilbake til de som ba.

−Det er utrolig rart å tenke på at jeg overlevde, sier Hans Olav.

−Men det er heller ikke slik at jeg går og tenker på denne ulykken hele tida. Jeg tenker mer på den dagen da min datter Mari hadde fått med seg Erlend og Håvard, legen og ambulansesjåføren på besøk i skogen der jeg hogg tømmer.

Erlend fortalte at det var overvettes spennende da han bare bestemte seg for å punktere lungen. Men det var det eneste å gjøre - rent medisinsk.

Barnebarnet Haakons nærhet til ulykka har gjort et sterkt inntrykk. «Hadde du bestefar dødd, så hadde jeg vel tenkt mye på deg», sa han.

Hans Olav Lahus jobber i skogen igjen, og han tar sine turer til Knausen. Og akkurat nå er det Lyset som samler oss igjen.

FAMILIE: Hans Olavs sønn, Hans Kristian, og barnebarna Haakon (9) og Hans Edward (12) var alle i nærheten da ulykken inntraff. Foto: Privat

FRIVILLIG: Bonde og skogsarbeider Hans Olav Lahus er også frivillig i NMS Gjenbruk Bø og frakter lys for Knausen lysstøperi. Foto: Magnhild Landrø

Vi har fått ny nettside:

Sjekk ut nye Dagen.no nå

Scan med mobilkamera

Slik skal misjonærbarna følgast opp

Tidlegare misjonærbarn, foreldre og internatpersonell får meir heilskapleg oppfølging i ny handlingsplan.

TEKST | Helene Reite Uglem

− Til no har oppfølginga handla mest om økonomisk stønad til samtaleterapi og besøk til oppvekstlandet. Fleire uttrykker at dei saknar noko meir, byrjar Per Ivar Johansen, assisterande generalsekretær og HR-seniorrådgjevar i NMS.

«NMS skal ta større ansvar for skadeverknadane av dei ordningane som har vore og følgje opp på ein måte som står i forhold til omfang og alvor,» heiter det i handlingsplanen som vart vedteken av landsstyret i oktober og som vil vere oppe og gå frå januar 2025.

FIRE HOVUDPUNKT

frå NMS og Sendt bort, vil avgjere stønad ut frå visse kriteria som no er under utarbeiding i samarbeid med Sendt bort.

− Kva vil spele inn?

Per Ivar Johansen, Assisterande generalsekretær og HR-seniorrådgjevar i NMS

− Mengda og lengda på åtskiljinga, alderen på misjonærbarnet og graden av omsorgssvikt. Fysisk og psykisk vald, seksuelle overgrep, krenkingar eller manglande oppfølging etter dødsfall i kjernefamilie, svarer Johansen. Gradert etter kor alvorleg saka er, settast nivået til 50 000-250 000 kroner. Ordninga er subsidiær etter erstatning frå andre ordningar.

Støttegruppa Sendt bort bidrog til ny handlingsplan i Misjonssambandet (NLM) tidlegare i år.

− Dette blei også utløysande faktor for NMS, seier Johansen.

Det er spesielt fire område den nye handlingsplanen dekker:

− NMS vil for første gong opne opp for søknadar om økonomisk oppreisingsstønad

− NMS vil vidareføre og utvide rammene for helse- og samtaletilbod gjennom avtalar med institusjonar som kan gi adekvat hjelp.

− NMS vil meir aktivt vere med og skape trygge møteplassar og nettverk

− NMS vil bidra til meir forsking, kunnskap og ærleg historieformidling om emnet.

ØKONOMISK OPPREISING

− Dei som på særleg måte er blitt påført belastningar kan snart søke om oppreising etter mønster frå den statlege rettferdsvederlagsordninga. Ein jurist, ein psykiater, i tillegg til representantar

SLEPP VENTELISTE

Misjonærbarn kan også få dekka juridisk bistand.

− Dersom misjonærbarn kjem i utanomrettslege forhandlingar med NMS knytt til erstatningskrav, bidreg NMS med økonomisk tilskot.

For mange kan det vere ein høg terskel å søke hjelp gjennom offentleg helsesystem grunna vanskar med å få tilvising eller lange ventelister i spesialisthelsetenesta.

− Difor inngår vi avtalar med institusjonar som utan tilvising og lang ventetid kan gi passande helsetilbod. Tilbodet skal vere lett tilgjengeleg gjennom direkte kontakt, fritt ut frå personlege behov, samt anonymt og livssynsnøytralt om ønskjeleg.

− NMS skal altså potensielt betale for fleire personars samtaleterapi, opphald ved behandlingsinstitusjonar, reiser, juridisk hjelp, i tillegg til å støtte Sendt bort økonomisk. Korleis finansierast dette?

Illustrasjonsfoto: Pixabay

− Det blir allereie årleg sett av om lag 50 000 kroner til misjonærbarn i budsjettet. Vi ser for oss at dette vil stige no, men vi må prøve oss fram etter kvart som vi ser behovet.

− Vil også innsamla midlar gå til dette?

− Ja, men det vil ikkje gå utover prosjekta som har sine eigne avsette midlar. Eg trur våre givarar er einige i at vi set av pengar til å følgje opp misjonærbarn i kommande år.

− Trur du mange vil søke?

− Vi er heilt sikre på at nokon kjem til å søke, men usikre på omfanget.

TRYGGE MØTEPLASSAR

NMS ønskjer også eit tettare samarbeid med støttegruppa Sendt bort som har blitt kontakta av misjonærbarn frå fleire ulike organisasjonar.

− Deira rolle er å kvalitetssikre, utfordre og vere talerøyr for misjonærbarnas sak. Vi vil vise til dei om nokon ønskjer å bli ein del av ei støttegruppe, men også legge til rette for fleire møteplassar og fellesskap for erfaringsutveksling, læring og sjølvhjelp, også digitalt, seier Johansen.

NMS ønskjer også meir kunnskap og forståing om det å vekse opp som misjonærbarn i utlandet.

− Vi vil oppmuntre folk til å formidle si historie. NMS ønskjer å integrere misjonærbarnhistoria i framtidige framstillingar og markeringar av NMS-historia. I samarbeid med andre vil vi bidra i nye kartleggingar og undersøkingar, også for å kartlegge statens rolle.

Handlingsplanen retter seg også mot foreldre og dei som har vore tilsette på skular og internat.

− Alle desse gruppene kan ha behov for oppfølging og hjelp til å hanskast med eigne tankar og opplevingar. Misjonærbarnas opplevingar er ulike, ikkje berre vonde. Samstundes som vi no tek ekstra grep for å imøtekomme dei som har vonde opplevingar, er det viktig å ikkje bidra til ei slags stigmatisering av misjonærbarn, for nokre ser også oppveksten som ein ressurs. Gode og vonde opplevingar kan vere vevd inn i kvarandre på ein måte som også er viktig å få snakka om.

Ny giv for leirstedene

Hvordan går det egentlig med leirstedene?

Dette spørsmålet er det mange som stiller seg etter år med usikkerhet. Og svaret? De fleste av de 13 leirstedene klarer seg godt, mens noen sliter.

TEKST | Trond Hjorteland

Leirstedene har i årtier spilt en viktig rolle for NMS som møteplasser og kraftsentrum for misjon. Men de siste årene har leirarbeid og andre aktiviteter blitt redusert. Og for noen steder har det vært vanskelig å få driften til å gå i balanse eller med overskudd.

«HERRE I EGET HUS»

I 2017 ble driften av leirstedene overtatt av et aksjeselskap heleid av NMS – NMS Drift. Flere grep ble gjort for å blåse nytt liv i leirstedene, uten å føre til det oppsvinget man håpet på. Derfor besluttet landsstyret høsten 2023 å be leirstedene bygge opp et større lokalt engasjement ved at hvert leirsted skulle bli sin egen forening.

FLEST OVERSKUDD

− Det store bildet er at leirstedene er i god utvikling, og flere har vært selvstendige foreninger i lengre tid med solide styrer og venneforeninger som støtter de ansatte til sunn og god drift, sier Nils Endre Eikeland som er leirstedskoordinator i NMS. − De fleste leirstedene går med overskudd og er i ferd med å bygge opp en egenkapital som kan brukes til flere ansattressurser, vedlikehold eller egne prosjekter innen misjon, fortsetter han.

Per Kristian Wister, daglig leder i NMS drift

Nå, ett år senere, har 11 av de 13 leirsteder besluttet å bli selvstendige foreninger med egne lokale styrer. Det betyr enkelt sagt at leirstedet i større grad blir «herre i eget hus» med de fordelene og ulempene det innebærer. Nå kan leirstedet selv styre sin egen drift og tilpasse aktivitets- og investeringsnivå ut fra lokale forhold.

Fra 1. november 2024 er 11 leirsteder over på foreningsdrift. På NMS sine to siste leirsteder er status følgende: For Himmel og Hav på Sola utenfor Stavanger er det inngått en utleieavtale med Ungdom i Oppdrag på 10 år, mens Stenbekk dessverre blir lagt ned fra årsskiftet 2024/2025 på bakgrunn av flere års underskudd og lav utsikt til å forberede økonomien ved leirstedet.

− Fra 2025 er det ingen ansatte ved Stenbekk, men det er frivillige initiativ som ønsker å finne måter å drive videre på. Ta både Stenbekk og de andre leirstedene med

i forbønn, oppfordrer Eikeland.

VIKTIG Å STYRE SELV

De store leirstedene Mjuklia, Camp Sjusjøen og Kjeldsund har alle gått over til foreningsdrift nå i høst. Mønsteret er at styrer, ansatte og frivillige er spente på om driften bærer, men etter kort tid er responsen at det var riktig for dem å få styre selv, opplyser Per Kristian Wister som er daglig leder i NMS Drift som fram til nå har hatt ansvar for leirstedene.

Fjelltun leirsted utenfor Flekkefjord er et godt eksempel på nytenkning. De var pilot

Nils Endre Eikeland, leirstedskoordinator

for ny leirstedsdrift for to år siden. − Da var de veldig skeptiske, men Fjelltun opplevde etter noen måneder at dette var en god og riktig modell for dem. Det har skapt økt engasjement, og leirstedet har gjort store vedlikeholdsløft, forteller Wister.

TIDENES SESONG

På Camp Åpta ved Farsund har de hatt tidenes sesong. Der er alle campere blitt involvert i foreningsdriften, og de ser økt dugnadsinnsats og store vedlikeholdsgrep for å løfte standarden.

Alværa har klart seg veldig godt som

forening. I sommer startet de sommerhotell som ble drevet av frivillige og hadde stort sett fullbooket. Havglimt driver seks måneder i året og har hatt rundt 80 prosent belegg. Havglimt går nå så bra at leirstedet betalte tilbake til NMS oppstartstilskuddet de fikk og sendte pengene til misjonsarbeidet i Thailand. Både Eikeland og Wister understreker at hvert leirsted har sin historie å fortelle. − Dersom du bor i nærområdet til et av våre leirsteder, håper vi at du vil bli medlem av venneforeningen og gjerne bidra på 1-2 arrangementer i året. Leirstedene trenger

LEIRSTED: Havglimt går nå så bra at leirstedet betalte tilbake til NMS oppstartstilskuddet de fikk, og sendte pengene til misjonsarbeidet i Thailand. Foto: Eivind Hauglid

alt fra forbedere, noen som kan vaske, snekre litt eller andre driftsoppgaver, og det viktigste er at noen snakker varmt om stedene ved at de går dit selv eller sender sine barn og/eller barnebarn på leirer og arrangementer, avslutter de to.

Misjonssambandet har stor tro på samarbeid med den kristne fagforeningen Krifa:

Vi vil det samme!

Generalsekretær Gunnar Bråthen ønsker velkommen en sterkere satsing på fagforeningsarbeid i samarbeid mellom Krifa og NLMs medarbeiderforening.

-Jeg er glad for at vi har felles mål og grunnsyn, sier Tove Stang Karlsen som leder foreningen NLM-MAF.

-Det er veldig positivt at det finnes en fagforening som Krifa, med et kristent grunnsyn og som ikke fremmer konflikt. Jeg tror faktisk det kan være sunt for organisasjonen vår at medarbeiderne organiserer seg i en sterk og verdibasert forening, sier Gunnar Bråthen.

Disse uttalelsene kommer i forbindelse med at NLMs medarbeiderforening går aktivt ut for å få enda flere av de ansatte til å bli medlem. I disse dager frister de med stor innmeldingsrabatt og en rekke gode medlemsfordeler, deriblant gratis juridisk rådgivning. I tillegg er de en viktig sparringpartner og forhandlingspart på vegne av medarbeiderne i Misjonssambandet.

Generalsekretæren har stor tro på samarbeidet mellom Krifa og NLMs medarbeiderforening:

-Det er et gode for både arbeidsgiver og arbeidstaker at det finnes en tredjepart som kan støtte den enkelte når situasjonen krever det. Av og til er det dette som skal til for å løse en vanskelig sak – eller bare for å skape nødvendig trygghet i organisasjonen, sier han.

Daglig leder i Krifa, Kristin Fjellman, er blir entusiastisk av den gode samarbeidstonen mellom ledelsen og medarbeiderforeningen:

-Vi er hverandres forutsetning, ikke motsetning. Ved å opptre som konstruktive samarbeidspartnere kan vi oppnå mye sammen og tiltrekke oss enda flere

flinke mennesker til å bygge organisasjonen videre, sier Krifa-sjefen. -Målet vi alle har, er jo faktisk å skape en enda bedre arbeidsplass, sier leder Tove Stang Karlsen i NLM-MAF.

Trygghet uten konflikt

Krifa er unik i den forstand at de er en fagforening med kristent livssyn som støtter medlemmene sine i vanskelige saker. Men de er ikke en tradisjonell fagforening som går til streik. «Trygghet uten konflikt», er et slagord Krifa ofte bruker om seg selv.

Våre medlemmer nyter godt av alle fordelene Krifa tilbyr. De har et tilpasset opplegg som fungerer godt for både arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, samt deltidsansatte og pensjonister, avslutter lederen NLM-MAF, Tove Stang Karlsen.

Normisjon applauderer samarbeidet med Krifa og NOR-MAF:

Alle er tjent med en kristen fagforening som Krifa

–Jeg mener alle er tjent med at vi har en (kristen) fagforening med et kristent verdigrunnlag som tar vare på våre medarbeideres interesser. Det sier generalsekretær Kjetil Vestel Haga i Normisjon. Han tror det vil være bra for organisasjonens fremtid at flest mulig av de ansatte blir med i NOR-MAF og Krifa.

-Det er både nyttig, ryddig og praktisk at våre medarbeidere har en representant som kan fremme deres interesser. Det gjelder både som gruppe, men også individuelt når noen trenger en støttespiller, sier Vestel Haga.

NOR-MAF og Krifa har i mange år hatt et samarbeid som gjør at medlemmene i medarbeiderforeningen automatisk også får medlemskap i Krifa.

–På denne måten sikrer vi at våre medlemmer får tilgang til gratis juridisk bistand, gode medlemsavtaler på blant annet lån og forsikring – og ikke minst at vi står sammen i arbeidet for en trygg og god arbeidsplass, sier leder i NOR-MAF, Ståle Sandbekken.

Til felles beste

Kristin Fjellman som er daglig leder i Krifa, er veldig glad for den positive holdningen i Normisjon:

–Vi har veldig gode erfaringer med å samarbeide til felles beste. Målet er å unngå konflikt, men heller løse utfordringer før det blir et problem, sier hun.

-Det er jeg enig i, for vår del opplever vi at Krifa og medarbeiderforeningen ønsker å spille oss gode. I tillegg er det viktig at noen kan representere de ansatte på en proff måte i lønnsforhandlinger. Selv om vi har rammer å forholde oss til, mener vi at alle er tjent med at de som jobber i Normisjon får en anstendig lønn og gode arbeidsvilkår, sier generalsekretær Vestel Haga.

NOR-MAF setter nå inn en offensiv for å få enda flere av sine kolleger til å melde seg inn i medarbeiderforeningen ( – og dermed også i den kristne fagforeningen Krifa):

-Målet er at alle skal føle seg velkommen, være med å ta ansvar for/påvirke fremtiden og ta del i de godene man får som medlem. Nå starter vi en vervekampanje med stor innmeldingsrabatt og gode medlemstilbud. Oppfordringen er at vi som jobber i Kristen-Norge bør stå sammen for å gjøre oss enda bedre rustet for fremtiden, sier Ståle Sandbekken.

Trygghet uten konflikt!

–Våre medlemmer nyter godt av alle fordelene Krifa tilbyr. De har et tilpasset opplegg som fungerer godt for både arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, samt deltidsansatte og pensjonister, sier Ståle Sandbekken.

Ga førstegrøden til misjon

Foreldrene strevde med å få endene til å møtes, men fant likevel sin måte å gi til misjonsarbeidet på.

1957: På tross av trange kår, valgte familien å gi vårens første lam som lotterigevinst til inntekt for NMS. F.v. Ann-Karin, moren Karoline, dåpsbarnet Anders og helt til høyre Rigmor. Foto: Privat

TEKST OG FOTO | Bethi Dirdal Jåtun

Ann-Karin Ellingsen (73) vokste opp med mor Karoline og far Arne på det vesle småbruket Snekkvik, sørøst på Straumøya i Bodø kommune. Hun var nummer fire i en søskenflokk på fem. –Vi hadde ikke veiforbindelse den gang, men brukte sjøveien til skolen og butikken, forteller Ann-Karin. Seks familier bodde noen kilometer fra hverandre på «Nerlandet», som denne siden av øya kaltes, og tilhørte alle samme storfamilie.

HARDT ARBEID

syk. Han livnærte seg som fiskebonde og gjorde alt han kunne for å brødfø familien, godt hjulpet av kona, som ikke bare stelte dyra og tok seg av barna, men som gjerne også dro ut på havet for å fiske om nødvendig.

I fjøsen hadde de ei ku, tre-fire sauer og noen høner. –Vi hadde alltid mat på bordet og lærte tidlig å være takknemlige for det vi hadde. Det beste av alt var den kjærlige omsorgen vi fikk og den gode atmosfæren mellom mamma og pappa, minnes Ann-Karin.

VÅRENS FØRSTE LAM

Faren til Ann-Karin fikk polio og var mye

Foreldrene levde tett på Vårherre og var

opptatt av misjon. Ann-Karins mor inviterte jevnlig til barneforeningsmøter for egne og naboenes barn. Slik ble barna tidlig kjent med misjon og viktigheten av å dele. Da barneforeningen måtte legges ned, bestemte foreldrene seg for å videreføre misjonsengasjementet. De fikk ideen om «Misjonslammet», som eneste gevinst i et misjonslotteri. Hvert år skulle det loddes ut, i barneforeningens navn.

–Det måtte være vårens første lam, siden de aldri visste om de fikk flere, og vinneren skulle kunne velge mellom å få lammet levende eller som slakt, forteller Ann-Karin. Slik fant foreldrene sin måte å gi til misjonen på, og det skulle etter hvert bli mange «misjonslam». Ann-Karin husker

Ann-Karin Ellingsen

Illustrasjonsfoto: Bethi Dirdal Jåtun

godt hvordan moren fòr rundt med loddboka og at mange kjøpte. Hun var et sosialt vesen og kom lett i kontakt med folk.

MISJONSLOTTERIET

Ann-Karin har tatt vare på noen av de gamle takkebrevene moren fikk fra misjonskretsen: – I 1961 fikk ho mamma inn 283 kroner på misjonslotteriet og i 1965 hele 614 kroner, noe som tilsvarer rundt 8 000 kroner omregnet til dagens kroneverdi. Jeg ser også at kretssekretæren ønsker henne hjertelig velkommen innom kontoret om det passer en gang hun er i byen.

Selve trekningen ble foretatt på politihuset i Bodø. Moren til Ann-Karin fikk beskjed fra kretskontoret om hvem som

hadde vunnet. Det var opp til den heldige vinner å velge om gevinsten skulle mottas som den var eller som slakt. –De første årene var det kretskontoret som ringte vinneren, men så kom de på at det var kjekkere om mamma gjorde det. Hun gledet seg veldig både over tilliten som ble vist henne og over muligheten til å få snakke med vinnerne selv, forteller Ann-Karin.

FØRSTEGRØDEN

–Jeg har tenkt på det senere, som voksen, at de ga førstegrøden til misjonen. Det er noe veldig fint med det, sier hun og forteller at hun fortsatt bor på øya, ikke langt fra småbruket der hun vokste opp.

Etter noen år i Trøndelag flyttet hun med mann og barn tilbake til hjemstedet i 1979, da øya hadde fått fastlandsforbindelse. Misjonsengasjementet har hun hatt med seg i alle år.

–Jeg har fått leve med Vårherre hele livet, sier hun og forteller at hun er med i to misjonsforeninger, Seivåg og Tverlandet. Ønsket er at flere kommer med i dette spennende misjonsarbeidet.

For Ann-Karin Ellingsen er historien om misjonslammet et godt minne fra barndommen, men ikke utelukkende det: –Jeg tenker at dette har relevans for oss i dag. Det er en påminnelse om at vi kan bruke det vi har og få det til å myldre.

Sammen i bønn for japan

Selv etter mange år med misjon er det bare rundt en prosent kristne i Japan. I 2025 er det 75 år siden NMS kom til landet. Det markerer vi med en økumenisk bønnekampanje som du kan bli med på. La oss be for Japan –både alene, i grupper og i våre kirker!

Japanere sies å være et unådd folkeslag og blant de minst religiøse i verden. Men under overflaten tegner det seg et annet bilde. En stor åndelig lengsel kommer til syne gjennom den store deltagelsen i tradisjonelle religiøse ritualer. Siden 2020 har japanske kirker og organisasjoner bedt for folket sitt gjennom en egen tverrkirkelig kampanje. Nå ønsker flere norske organisasjoner å stå skulder ved skulder med dem.

Misjonssambandet, Frikirken, Bibelselskapet, Evangelisk Orientmisjon, Pinsemisjonen og Lærernes misjonsforbund er med i bønnekampanjen som blir en storsatsning i 2025, men som vi håper vil vare lenge. Et eget felles bønnehefte er produsert, med interessante fakta om landet og tilhørende konkrete bønneemner.

Vi vil i hvert MT framover presentere tema og bønneemner. I MT 1 blir temaet «populære religiøse praksiser», for undersøkelser viser nemlig at selv om japanere ikke regner seg som religiøse, sier 4 av 10 at de tror på Gud eller usynlige vesener. Over halvparten ser naturen som noe åndelig. 70 prosent ofrer mat og drikke til forfedre. Japanere er tydeligvis et høyst åndelig søkende folk. Vi tror Jesus Kristus er svaret på denne lengselen. Derfor vil vi be om at Han skal bli synlig for de mange som er på leting etter mening.

− Be om visdom til å dele evangeliet i japansk kontekst.

Ønsker du å bli med på bønnekampanjen for Japan? Registrer deg som forbeder og bestill bønnehefte her

− Be om at Den hellige ånd må lede de som søker frelse gjennom ulike ritualer, slik at de kan finne Jesus.

− Be om at japanerne må finne sin tilhørighet og identitet i Gud som skapte dem.

BØNN

Illustrasjonsfoto: Ole Henrik Kalviknes

Norske såkorn hjelper tusenvis

Fra første NMS-misjonær ankom Madagaskar i 1866 og frem til i dag, har svært mange mennesker fått sine liv forandret og fått nye framtidsmuligheter.

TEKST OG FOTO | Steinar Kristiansen

−Mange i Norge har vist solidaritet og engasjement for det gassiske folk, men det viktigste bidraget til vekst og utvikling har vært lokalt. Vi kan være stolte over at det som startet i det små nå har blitt til en kirke med nærmere 5 millioner medlemmer, forteller Arild M. Bakke.

Han er leder for seksjon Øst-Afrika i NMS.

−Mye har skjedd gjennom ulike aktiviteter og bevegelser på grasrotplan. NMS har fått være med og bidra til verdig liv og varig håp. Det er ingen overdrivelse at hundretusener har fått sine liv forvandlet gjennom arbeidet.

FIKK NYTT HÅP

Arild

ikke er alene om å ha opplevd dette på Madagaskar. Mange møter dessverre denne håpløsheten. Men ved støtte fra norske givere har Lanto fått en ny start i livet, forteller Trond Hjorteland, leder for kommunikasjon og innsamling i NMS.

M. Bakke, leder for seksjon Øst-Afrika

Trond Hjorteland, leder for kommunikasjon og innsamling

Det er mange som på en eller annen måte, direkte eller indirekte, har fått nytt håp og nye muligheter gjennom det arbeidet som NMS støtter på Madagaskar. Det har skjedd gjennom forkynnelse, diakonale aktiviteter og utviklingsarbeid.

Mominiaina Herutlanto Ravololonirina eller Lanto, som hun kalles blant venner, er en av svært mange som har fått livet forvandlet. Hun er fortsatt ung, bare 27 år gammel. Likevel er det få som kjenner fattigdom og fortvilelse som henne. Hun har allerede rukket å bli enke. De tragiske omstendighetene rundt mannens død er ikke kjent, men hun er åpen om at datteren døde fordi hun ikke fikk nok mat. − Det skjærer i hjertet å vite at Lanto

Han er takknemlig for at NMS har fått omtrent 200 nye faste givere i år, og at flere eksisterende givere også velger å øke sine månedlige beløp. Lanto ønsker at flere skal få oppleve samme omsorgen som hun fikk møte. Etter seks måneders skolegang, betalt av norske givere, driver hun nå en kiosk hvor hun blant annet selger SIM-kort til mobiltelefoner. Nå våger hun å smile igjen. −Jeg er veldig takknemlig til dere i Norge som har støttet meg, sier hun.

PLANTET SÅKORNET

− Lanto tjener i dag mer enn 1000 kroner hver måned, fordi noen var villig til å satse på henne. En gave fra Norge på kun 600 kroner ga henne et halvt års yrkesutdanning. Det er stort å få være del av en misjonsorganisasjon med dype røtter og lange grener på Madagaskar, sier Hjorteland.

−Det er ikke NMS sin historie vi har skrevet. Det har skjedd lokalt, med en betydelig lokal egenandel og gassiske aktører, påpeker Bakke.

− Går det an å si at NMS plantet såkornet?

− Ja, det kan man, sier Bakke og utdyper: −Vi kan jo ta som eksempel den aller

første pionermisjonæren, John Engh. Han startet nærmest på bar bakke som menighetsplanter. Men da han etter 33 år avsluttet sin tjeneste, hadde han fått være med på en utvikling fra 0 til 11 000 medlemmer bare i hans distrikt. Han fikk dra i gang noe stort og var en viktig pådriver, men det hadde ikke gått uten de mange lokale medarbeiderne.

HÅPER PÅ VIDERE VEKST

Selv om Engh var misjonær i en spesiell veksttid, med sin tids arbeidsformer, er han bare ett av mange eksempler på misjonsarbeid som har lyktes på Madagaskar. Nå håper Bakke på videre vekst.

−NMS har en rolle i å støtte en historisk partner, særlig med å møte de store sosiale utfordringene landet har. Vi ønsker å bidra, med både penger og forbønn, til at den gassiske kirken kan reformere samfunnet innenfra og skape mer rettferdighet og utvikling.

−Brorparten av befolkningen har de siste 20 årene dessverre bare blitt fattigere. Hva er årsaken til dette?

−Det er i stor grad på grunn av stor befolkningsøkning, dårlig styresett og

HÅP: Misaotra tompoko, sier Lanto (27) fra Madagaskar. Oversatt til norsk sier hun tusen takk for støtten fra Norge. Den forvandlet livet hennes.

korrupsjon, forteller Bakke, som har bodd 35 år på Madagaskar.

Han har selv vært norsk generalkonsul i landet og kjenner forholdene godt.

Han mener det er viktig at kirken ikke lar seg påvirke negativt av det som er nedbrytende i samfunnet, men våger å stå for de gode verdiene. Han oppfordrer givere til å be for gassiske kirkeledere.

−Er det fortsatt behov for norske kroner på Madagaskar?

− Ja, det er det. Det er imponerende hvordan de bygger opp og driver mindre landsbyskoler med egeninnsats. Det er også fantastisk hvor mange sykehus kirken klarer å drive uten ekstern støtte. Og det er spennende å se at landbruksskolene går mot stadig mer bærekraft. Men samtidig er det mye fattigdom, så det vil fortsatt være behov for å handle i solidaritet.

−Målet er at kirken på sikt klarer å drifte alle institusjoner selv, men vi er ikke der i dag. Enn så lenge er det viktig at norske givere bidrar.

Takker norske givere for støtten

Dinah Rasoarjmanana (16)

Rundt 2000 elever har siden oppstarten av blindeskolen (FOFAJA) på Loharano i 1924 fått livet sitt forvandlet. Senere har skolen holdt til på Antsirabe. Dinah er en av dem og sender sin hilsen til Norge: "Takk for støtten!" Myndighetene støtter ikke tiltak for blinde og svaksynte. Det hadde ikke eksistert en slik skole uten støtte fra norske givere. Selv om skolen fortsatt er avhengig av ekstern støtte, er det positivt at 11 ansatte siden 2016 har fått lønn fra lokale støtteordninger og innsamlinger.

Dylan Harilala

Rakotondrainibe (16 år) −Tusen takk for støtten, sier Dylan.

Barnehjemmet og skolen ved Akanisoa ble redningen for ham. Her har han vokst opp sammen med 20 andre og fått et godt utgangspunkt for et verdig liv.

Rasoavoahangy

Harivololona (21) kommer fra Betafo, der 80 prosent av befolkningen er fattige. Gjennom støtte fra NMS har hun fått skoleplass på jordbruksskolen

Tombontsoa. Hennes drøm er å etablere sin egen gård og hjelpe andre i hennes nærmiljø. Hun er svært takknemlig for muligheten norske givere har gitt henne.

Klimaendringer bekymrer

Folk på Madagaskar er bekymret for klimaendringene.

Rundt om i landet registrerer innbyggerne at tørkeperiodene

kommer stadig oftere, noe som går ut over matproduksjonen.

TEKST | Martin Eikeland

Den legeutdannede Rivosoa Nasoloniaina jobber for NMS på Madagaskar. Han har flere oppgaver knyttet til ulike prosjekter. Blant annet har han ansvar for prosjekter innenfor jordbruk. Det innebærer også prosjekter som legger til rette for at bøndene kan få gode avlinger på tross av klimaendringene som landet nå opplever, såkalt klimasmart landbruk.

− Madagaskar har et tropisk klima, tørketid og regntid. Det vi nå opplever, er store klimaforandringer. Dette merkes spesielt i de sørlige regionene av landet, sier Rivosoa Nasoloniaina.

SULTNE FAMILIER

et problem. I de største byene er det som regel mulig å få tak i mat, men mange har ikke råd til å kjøpe. Vanligvis spiser gasserne tre måltid om dagen, men jeg vet at mange familier ikke har råd til mer enn to måltid. Denne situasjonen fører til at folk sulter.

NEGATIV UTVIKLING

Mange land i Afrika har de senere årene hatt en positiv økonomisk utvikling. Det har ført til at færre mennesker lever under ekstrem fattigdom. Men Madagaskar har ikke fått del i denne positive trenden. Den økonomiske utviklingen i landet har vært svært dårlig.

Når Rivo, som han ofte kalles, skal beskrive matvaresituasjonen på Madagaskar, tar han gjerne utgangspunkt i en vanlig familie.

− I tillegg til matmangel, er også fattigdom

− Isolert sett skulle Madagaskar ha alle forutsetninger for å være selvforsynt med mat, men det er mange ting som hindrer at dette skjer. Klimaendringene er en ting, men den generelle fattigdommen gjør det også vanskeligere å få folk til å tenke framover. Når gasserne er sultne, er de mest opptatt

av å skaffe seg mat til neste dag. Slik er det vel over hele verden, sier Rivo, som også retter en kritisk pekefinger til myndighetene og næringsdrivende på Madagaskar. − Vi må jo innrømme at korrupsjon er et betydelig problem i landet vårt. Når folk må betale bestikkelser for få mulighet til å utnytte jorda eller transportere mat til de områder som er rammet av tørke, står vi overfor problemer som bør være unødvendige. Men korrupsjon er en realitet på Madagaskar. For at vi skal få den nødvendige framgangen, må korrupsjonen bekjempes.

KLIMASMART

Selv om det er mange problemer for landbruksnæringen og matsikkerheten på Madagaskar, er Rivo likevel optimist. Det handler blant annet om at det nå blir satset mer på «klimasmart landbruk», der bøndene får opplæring i og støtte til dyrkingsformer som gjør det mulig å få gode avlinger selv når sola steiker og regnet uteblir.

− Den gassisk-lutherske kirke har en offensiv tilnærming til spørsmål knyttet til klimaendringer og matvaresikkerhet. Når kirken nå samarbeider med NMS, vet jeg at forutsetningene for å lykkes er svært gode. Bøndene i de sørlige delene av landet får nødvendig opplæring og tilgang til ressursene de trenger for å dyrke under vanskeligere forhold. Så selv om vi opplever vanskeligheter, er det også grunn til å være optimister, sier Rivosoa Nasoloniaina.

Illustrasjonsfoto: Pierrot Men

Rivosoa Nasoloniaina, NMS Madagaskar

Slik bekjempes fattigdom på Madagaskar

To av tre lever under fattigdomsgrensen på Madagaskar. NMS støtter flere fattigdomsbekjempende prosjekt.

TEKST | Helene Reite Uglem

80 prosent jobber innen landbruk, skogbruk eller fiske, men Sør-Madagaskar rammes regelmessig av lange tørkeperioder. Områder med sandig jord og manglende vegetasjon til vindskjerming, går utover avlingene og fører til stor matmangel og fattigdom. Mange selger husdyr for å overleve.

1. KLIMASMART LANDBRUK OG MATSIKKERHET

• Initiere klimasmart dyrking med lav kostnad

• Stimulere til økt produksjon

• Øke tilgang til veterinær

• Prioritere næringsrike vekster og promotere sunnere mat.

• Bidra til mer entreprenørskap gjennom spare- og lånegrupper for kvinner, innsatsmidler som frø, tre og kyllinger til landbruket, samt foredling av råvarer.

Fra og med 2024 er dette et Digni-finansiert prosjekt med innovasjonsmidler, noe som betyr at det skal skape ny kunnskap som kan komme hele organisasjonen og

andre prosjekter til gode. Prosjektet varer foreløpig fram til 2026 og har en egenandel på 10 prosent.

2. BÆREKRAFTIG

JORDBRUKSUTDANNING

De to jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana, som eies og drives av Den gassisk-lutherske kirke (FLM), har siden hhv. 1965 og 1983 gitt unge gassere utdanning som igjen bidrar til matsikkerhet og utvikling av lokalsamfunn. Studentene er svært ettertrakta i samfunnet, og skolepensumet og undervisninga her har påvirka flere andre jordbruksskoler i landet. Det er gårdsbruk på skolene og 50 prosent praktisk undervisning. I 2023 uteksaminerte Tombontsoa 400 studenter fordelt på følgende tre kurs: Ettårig agronomutdanning, treårig videregående med studieretning jordbruk/ naturbruk samt bachelor i jordbruk. Førstnevnte kurs er særlig retta mot fattige fra landsbygda. Disse studentene bor på internat, tilsvarende tilbudet til 50 studenter på Fihaonana, som er avhengig

av støtte utenfra. Gjennom flere år har NMS samarbeida med den norske organisasjonen Jordbruksskolenes Venner (JV) som har bidratt med penger, gaver, dugnadsinnsats og stort engasjement.

Fra 1993 til 2010 drev FLM en tredje jordbruksskole, Tsarafototra i Morondava. Nå skal skolen gjenreises som et anneks under Tombontsoa. Med Tombontsoa i høylandet ved Antsirabe, Fihaonana i regnrike områder i øst og Tsarafototra i tørre områder i vest, vil FLM utdanne unge til bærekraftig bruk av naturressurser og sikre matproduksjon i flere klimasoner over hele øya.

3. STØTTE TIL FATTIGE ELEVER

OG STUDENTER

I dette prosjektet får underpriviligerte og fattige støtte til å fullføre utdanning. Støtten gis i samarbeid med FLM til barn og unge over hele landet som skal begynne på barne- og ungdomsskole, videregående, yrkesretta skoler eller skoler som er tilrettelagt for elever med spesielle behov. FLM har syv skoler for døve og hørselshemmede, fire for blinde og svaksynte og to jordbruksskoler. Også sykepleie- og jordmor- og lærerstudenter støttes. Uten dette prosjektet ville mange måtte droppe skole.

4. DIAKONALT ARBEID I ANTSIRABE

Dette diakonale prosjektet består av tre delprosjekter med ett felles mål; å forbedre levekårene til de marginaliserte gruppene i byen Antsirabe.

A. Et diakonalt senter, SDL Center, gir unge arbeidsledige mellom 18 og 35 år mulighet til å få lønnet arbeid gjennom kurs, stipend og rådgivning. Senteret driver også sin egen barnehage hvor barn under seks år kan være mens mødrene går på skole.

B. Prosjektet Akany Fanomzantsoa har matutdeling, grunnleggende leseog skriveopplæring for barn, samt voksenopplæring og undervisning i søm for vanskeligstilte unge jenter i alderen 14 til 18 år (Atelier Agnes).

C. Barnehjemmet Akanisoa, som eies og drives av FLM, gir plass til 21 barn og unge i alderen 3 til 20 år. Støtten til dette prosjektet fra NMS blir gradvis redusert og en jobber med nye modeller for videre drift.

Illustrasjonsfoto: Maria Indrøy Risanger

Kan DU gi Midjo en ny sjanse?

– Da kvegtyvene drepte pappa, røvet de framtiden fra meg og familien min.

Midjo, 20 år

Kjære leser av Misjonstidende

Jeg skriver til deg nå for å fortelle om en ung gutt som har hatt det utrolig tungt. Midjo har mistet alt, men en julegave fra deg kan gi ham og familien en framtid på Madagaskar.

20 år gammel mistet Midjo faren sin til kvegtyver. Nå er han familiens eneste håp. Kan du gi ham sjansen til å ta vare på familien sin? Midjo var bare 17 år da faren ble drept og kvegtyvene stjal kuene deres. Familien, som allerede slet med å få endene til å møtes, mistet alt. Kunnskapen som skulle til for å lykkes med å drive en gård i et krevende, tørt landskap ble revet bort med farens død.

Som eldste sønn satt Midjo igjen med ansvaret for moren og sine tre yngre søsken. Uten jordbruksutdanningen står han overfor en tilsynelatende umulig oppgave. Midjo har kommet inn på Tombontsoa jordbruksskole. Her kan han få lære det som hele framtiden hans avhenger av: moderne metoder for jordbruk tilpasset de vanskelige forholdene han lever under.

Spørsmålet nå er om han har råd til å gå der! Det er vanskelig å beskrive hva dette vil bety for Midjo og familien hans.

Midjo er en svært engasjert og motivert student. Han har et brennende ønske om å ta vare på familien sin og drive gården videre. Men han trenger litt hjelp akkurat nå. Tombontsoa kan bli et vendepunkt for Midjo. Her får han muligheten til å lære bærekraftige metoder som kan forandre livet hans.

Med din hjelp kan Midjo, og flere ungdommer med lignende bakgrunn, fullføre utdanningen - ta ansvar for familien sin og gi dem en trygg framtid. Din støtte kan bety forskjellen mellom håp og håpløshet.

Vi vet at det nytter. Erfaring viser at utdanning ikke bare forandrer ett liv, men skaper ringvirkninger for en hel landsby. På jordbruksskolen gjør vi hva vi kan for å skaffe inntekter selv. Vi selger melk, egg og levende dyr av gris, høns og kalver, og produktene fra gården går i tillegg med til å lage mat til de som bor på internatet.

De siste årene har vi i tillegg laget en fiskedam som produserer fisk og investert i solcellepanel for å redusere utgiftene til strøm. Vi ønsker å gjøre mer for å bli helt uavhengig av støtte utenfra, men enn så lenge trenger vi noe støtte for å kunne hjelpe Midjo og andre ungdommer som ikke har råd til å betale det det koster å gå på Tombontsoa. Din gave betyr svært mye for ungdommer som Midjo på Madagaskar.

Med vennlig hilsen Dr. Rasoloson Lala

Rektor på jordbruksskolen Tombontsoa i Antsirabe, Madagaskar

Vi bruker historien til Midjo som et eksempel på situasjonen til mange unge mennesker på Magadaskar. En julegave til fattigdomsbekjempelse fra deg hjelper ungdommene til å klare seg selv i livet.

Det store i det små

– Misjon der ute er avhengig av misjon her heime. Viss vi ikkje klarer å ha eit fundament her, vil arbeidet vi støtter i dei 17 landa bli enda meir utfordrande.

TEKST | Siv H. Undheim

– Dette er eit av mine hjartebarn, seier Jostein Solbakken, misjonskonsulent på Møre. Fellesskap er ein del av NMS sitt DNA. Det dreier seg om å vere saman og kople seg på den verdsvide kyrkja. Det er både sosialt og gir fellesskapet ei ekstra meining når ein kan samle inn midlar til misjonsarbeidet.

SMÅFELLESSKAP

− Kva er tanken bak konseptet småfellesskap? Er det misjonsforeiningane som har blitt døypt om?

LOKALE ØNSKE OG BEHOV

Solbakken presiserer viktigheita av å møte lokale ønske.

– Vi tilsette skal ikkje bestemme kva aktivitet småfellesskapa skal drive med. Vi skal møte dei lokale behova og legge til rette, anten det er tur, film, handarbeid, salmesong, matlaging eller noko anna som er interessa.

– Misjonsforeiningar er jo grunnsteinen til NMS, men talet på foreiningar går nedover. I tillegg er det vanskeleg å rekruttere nye medlemmar. Eg trur at med å endre namn til «småfellesskap», kan det bidra til lågare terskel for å starte opp, eller bli med i eit slikt fellesskap. Misjonsforeiningar skal framleis få vere misjonsforeiningar, men viss ein vil starte noko nytt, så kan det kallast småfellesskap, forklarar Solbakken.

MISJONSFOREININGANE SI ROLLE

– Foreiningane har jo hatt ei heilt spesiell rolle gjennom NMS si historie, fortset han.

– Det eine er det økonomiske bidraget. Det andre, som er minst like viktig, er bønnetenesta. Tenk på all forbøn som har funne stad. For misjonærane, for arbeidet, for dei nye felta våre ute i verda. Derfor trur eg at foreiningar og småfellesskap er sentrale for at vi skal nå måla og for å fullføre oppdraget vi er sette til, ivrar han. NMS vil derfor styrke og bygge ut arbeidet med småfellesskap.

Men misjonsfundamentet skal ligge i botn, og mange småfellesskap samlar inn pengar på ein eller annan måte. Og som regel er det enkel mat og kaffi, fortel han.

Ein måte å gjere det på, er at to eller tre småfellesskap kan samarbeide. Solbakken fortel om ei mannsgruppe og kvinnegruppe som har måltid og kanskje andakt og song saman, men har tema kvar for seg. Dei vekslar på kven av gruppene som lagar mat. – Her er fleire ektepar med, som då har dette felles, samtidig som dei er sosiale på kvar sin kant.

Misjonsperspektivet er viktig, men det sosiale er også sentralt. For viss det skal lykkast, må trivselen i gruppa vere god.

«INVITERANDE SMÅFELLESSKAP»

Det kan Berit Hernes i Samnanger skrive under på. – Det har betydd mykje for meg å ha eit slikt stabilt trusog misjonsfellesskap, som også har vore veldig sosialt, trygt og godt. Mange av oss har vore med sidan midt på 1970-talet, seier ho, som sjølv begynte i 1966.

– Eg hadde nettopp flytta hit som nyutdanna lærar. Ei venninne spurte om eg ville bli med i foreininga, og det sa eg ja til. Å vere med i eit slikt langsiktig fellesskap, og arbeide saman for ei god sak, både er og har vore viktig for meg. Eg har også delteke på generalforsamlingane til NMS, og det har vore fint å sjå at det vi gjer i vår litle foreining, står i ein større samanheng, seier ho.

– Det gir meg mykje.

Hernes fortel at dei i 2023 deltok på kurset «Inviterende småfellesskap» med diakon Marianne Magnussen. Der blei dei utfordra til å invitere fleire inn i foreininga si. – Det var eit lærerikt kurs. Ei tid etter kurset begynte vi å ha møta i arbeidskyrkja, og det har kome fleire nye. Det er veldig gledeleg, seier ho.

LÅG TERSKEL

Misjonskonsulenten på Møre er også oppteken av at det må vere ope for nye medlemmer i fellesskapa.

– Viss vi ikkje får inn fleire, får vi ei utfordring. Vi ønsker derfor at det skal vere låg terskel, seier han.

Ei gruppe kan eksempelvis vere frå fem til ti personar. Det er ønskeleg at så mange som mogleg blir med, men samtidig kan det vere ei utfordring å få til gode samtalar om ein blir for mange. Då kan ein heller endre litt på opplegget, og kanskje dele gruppa i to.

– Vi får veldig mange positive tilbakemeldingar på dette når vi er rundt i regionane. Mitt inntrykk er at dei som er med, synest at det er kjekt.

Jostein Solbakken, misjonskonsulent Møre

Berit Hernes, frivillig

Illustrasjonsfoto: Marit Neset

RESSURSAR OG RELASJONAR

Det finst god informasjon om småfellesskap på www.nms.no/smafellesskap ifølge Solbakken.

– Dette er viktige ressursar, og vi ønsker å utvikle enda meir materiell. Men vi må i tillegg reise ut for å treffe folk og bygge relasjonar. Kanskje utfordre nokon til teneste og oppfordre til å ta ansvar. Eg trur nøkkelen for å lykkast ligg der. Det er eit stort potensiale der ute, meiner han.

ARBEIDSGRUPPE

Tanken om småfellesskap er ikkje ny i NMS. Det starta i 2021, men arbeidet har lege litt

brakk. I juni dette året drog derfor avdeling Frivilligheit arbeidet i gang igjen, og starta ei arbeidsgruppe som Solbakken er leiar av. Med seg har han misjonskonsulent i Trøndelag, Annette Tollefsen Jensen, og rådgjevar i Frivilligheit, Janne Bech-Sørensen. – Ta gjerne kontakt med ein av oss, eller andre tilsette i avdeling Frivilligheit ved spørsmål om småfellesskap, oppfordrar misjonskonsulenten.

ØNSKER DU Å STARTE EIT SMÅFELLESSKAP?

Det er enkelt. Her er ei kort oppskrift til korleis du gjer det:

1. Spør nokre venner eller folk du kjenner om dei har lyst til å møtast regelmessig.

2. Gå inn på nms.no/ smafellesskap

3. Ein person frå småfellesskapet registrerer dette i NMS og får rolla som kontaktperson.

ERKEBISKOP: Urmas Viilma i Den evangelisk-lutherske kirke i Estland mener Estland er et svært interessant land å skulle drive kirke i.

Åndelig lengsel i sekulært land

Estland kalles verdens minst religiøse land, men erkebiskop Urmas Viilma ser også noe annet bak den sekulære fasaden.

OG FOTO | Maria Indrøy Risanger

Kanskje kunne det vært en lek, det å stå ved et av utkikkspunktene over gamlebyen i Tallinn og se hvem som kunne peke ut flest kirkespir? De troner over hovedstaden i Estland, men forkynner mer om landets historie enn folkets religiøse liv. De tomme benkene i de prektige kirkerommene støtter opp om det undersøkelsene sier: Estland er verdens minst religiøse land, og høyt oppe blant de mest sekulære nasjonene.

29 PROSENT RELIGIØSE

Ifølge den siste folketellingen fra 2021 mener 29 prosent at de har en religiøs tilhørighet. Den ortodokse kirke er størst med 16 prosent oppslutning, etterfulgt av den lutherske kirken med åtte prosent. Erkebiskop Urmas Viilma i Den evangelisk-lutherske kirke i Estland tror ikke statistikken viser det totale bildet, for antallet som svarer at de er ateister er lavere. Viilma henviser til det økumeniske kirkerådet sin kartlegging som utføres hvert femte år:

− Den viser liknende resultater. Her har antallet som svarer at de tror på Gud stått konstant på 20 prosent de siste ti årene, mens antallet som omtaler seg som ateister har gått ned fra 17 til 13 prosent.

− Hvem er den store gruppen mellom de to ytterpunktene?

– De tror på noe eller noen, svarer han.

– De aller fleste estere er troende, men hvis vi spør dem hva de tror på, kan de ofte ikke svare. De har religiøse følelser og tanker, men kan ikke identifisere hva de er.

EN ABSURD IDÉ

Erkebiskopen vokste selv opp i en ikkereligiøs familie. Tanken om å bli prest slår plutselig ned i ham da han funderer på hva han skal studere. Det oppleves absurd. – Det var absolutt ikke min egen tanke, men jo mer jeg slo den vekk, jo sterkere ble den. Han bestemmer seg for å finne ut mer om kristen tro og ber om sommerjobb som vaktmester i nabobygdas kirke for å overvære kirkelige praksiser og seremonier. Foreldrene forstår ingenting da han begynner å gå på søndagsgudstjenester. – Jeg var blitt sikker og valgte å følge det som var mitt kall. Samtidig lagde jeg en avtale med Gud. Jeg sa at jeg tror på deg, men skuffer jeg deg, må du la meg gå. Fram til nå har det aldri vært noen skuffelser, sier han og drar på smilebåndet.

– Jeg står ennå i kallet, og jeg tror virkelig at Jesus er vår Frelser.

TUSEN ÅR MED OKKUPASJON

Urmas Viilma er barn av sovjettiden. Han vokste opp under en okkupasjonsmakt, i en by uten kirke. Mens kristendommen blomstret opp i flere tidligere sovjetstater etter Sovjetunionens fall i 1991, skjedde aldri dette i Estland.

– Historisk sett har Estland århundrer med kolonialisme bak seg. Det er kun under mellomkrigsårene og tiden etter 1991 at vi har vært selvstendige. Prøv å sette 50 år i frihet opp mot tusen år under noen andre. For mange estere er kristendom religionen til de lutherske baltisk-tyske herskerne, altså undertrykkernes religion.

TEKST

– Vi ble utsatt for et slags dåpstraume. Kristendom ble ikke introdusert til oss fredelig. Også i dag er det derfor vanskelig å godta kristendom som «vår» tro.

Samtidig har årene med sovjetisk styre undertrykket alle former for religion.

– Siden begynnelsen av 1990-tallet har vi slitt med å finne identiteten vår. Det er synd at estere fremdeles ikke kan akseptere kirken på grunn av historien. For meg virker det nesten som det å være «ester» er en religion i seg selv. Vi er et lite land, identiteten som «ester» kan bli religiøst opphøyd.

SKOLER RIBBET FOR RELIGION

Sekularisering og et anstrengt forhold til organisert religion kan også være en av grunnene til at Estland har fjernet obligatorisk religionsundervisning i skolen.

– Skolen er steril for alle religiøse tanker. Det utfordrer oss. Når vi ikke undervises i tro og livssyn blir det vanskelig å forholde

seg til dette, tror erkebiskopen.

En stor befolkningsgruppe er på åndelig leting, men kan ikke svare på om de er kristne eller ateister.

– Mange ender opp med å lage sin egen blandingsreligion. De liker engler med vinger, knytter seg til astrologi og okkulte ideer. Tenker at reinkarnasjon høres fint ut, og så går de selvsagt i kirken på julaften og feirer påske, utdyper han.

Viilma mener likevel at dette åpner vei for den estiske kirken.

– Jeg tror folk er positive til at vi tar kontakt. Spørsmålet er om vi er klare for det. Våger vi å gå?

SØKTE ØSTLIGE

RELIGIONER

Aivar Suur er en av mange estere som har fundert mye på tro.

– Det har vært en lang og komplisert reise. Jeg har alltid vært interessert i religiøse spørsmål, men jeg syntes det var vanskelig å velge bare en religion, sier han.

Suur fant særlig østlige religioner interessante, og kunne godt samkjøre disse med kristne tanker han hadde plukket opp i diskusjoner med sin ortodokse gudmor, som hadde stor innflytelse i livet hans.

Med ønske om å forstå framfor å bare tro, blir Suur med kjæresten Ann Ojala på julegudstjeneste i Mustamäe menighet, i kjelleren på bydelshuset.

– Det var ingenting som indikerte at det var en kirke der. Bare et lite skilt på veggen. Det var kun et fåtalls personer der, men de var imøtekommende og vennlige. Selv om vi ikke kjente noen, ble vi med på kirkekaffe, forteller Ojala.

Siden julegudstjenesten har Suur blitt værende i menigheten. I 2019 valgte han å konfirmere seg. Det var et stort steg å si trosbekjennelsen, å bekjenne seg til en sann Gud. På veien fram mot et endelig standpunkt fant han støtte og forståelse hos prestene Tiina Klement og Jaan Lahe. Han følte han kom hjem.

ÅNDELIGHET: Estland har lenge vært sett på som verdens minst religiøse land, men en stor befolkningsgruppe er likevel på åndelig leting.

TÅLTE SPØRSMÅLENE

– De hadde tid til meg og kunne svare på spørsmål. Jeg har diskutert med mange prester, og kranglet, men her ble jeg lyttet til og forstått. Tidligere har jeg sittet med en opplevelse av at prester svarer med innøvde fraser. Klement var tydelig på hva hun stod for, men ikke den som sier «jeg har rett, og du har feil». Hun kan tenke utenfor boksen og er ikke redd for å se ting fra ulike perspektiver. Da slappet jeg mer av.

I dag har både Suur og Ojala funnet fred i troen sin.

ET INTERESSANT LANDSKAP

Erkebiskop Urmas Viilma tror mange er som Suur, positive til kirken og villige til å lytte. – Sånn sett er Estland en fantastisk plass. Her er det lett å være troende, nettopp fordi så å si alle er søkende. Det er et svært interessant land å skulle drive kirke i.

Den evangelisk-lutherske kirke i Estland er en minoritet med sin åtte prosents

oppslutning. Likevel er den majoriteten blant minoritetene og anses som folkekirken i Estland.

– Majoriteten er ikke en annen religion eller et annet kirkesamfunn, men et sekulært folk som lever vestlige liv og feirer kristne høytider, men som mangler en personlig relasjon til Gud og kirken, sier Viilma.

– Det er utfordrende, men i en slik kontekst er det kallet fra Jesus og befalingen om å gå ut som driver oss.

SAUEN I KIRKA

I byen Saku har Ranno Seppel kjent sterkt på dette kallet.

– Du kjenner liknelsen om de 99 rettferdige? spør han, og viser til Lukas 15:4-7 om gjeteren som lar de 99 sauene sine være for å lete etter den ene som har gått seg bort.

– I Estland er det motsatt. Her er det heller 99 som har gått seg bort. Den ene «sauen» er kirken, forklarer han.

Seppel og Viilma mener de ikke kan sitte

inne og vente på at folk oppsøker dem, men at de må gå ut.

– Vi tror at kirken har det som fyller esternes åndelige tørst. Vi må gå ut og møte folk der de er og vise nestekjærlighet, påpeker Viilma. Da Saku St. Tomas menighet ble stiftet i 2013 fikk den navnet etter apostelen Tomas. Navnet er ikke tilfeldig. Som mange estere var også han en tviler. Prest Magne Mølster sier at de ønsker å se flere komme til tro slik som han.

– Tomas kommer med en sterk bekjennelse når han tiltaler Jesus som «min Herre og min Gud». Han opplevde Jesus med alle sine sanser. Vi kan også oppleve Gud på samme måte, og det er vårt håp at flere ikke bare skal høre, men fullt ut erfare at Jesus lever og er nær.

TROSREISE: Aivar Suur (t.h.) søkte lenge etter svar i ulike religioner, men har nå funnet fred i troen sin. Her sammen med kjæresten Ann Ojala.

De frivillige i Nms

I hvert nummer framover skal vi bli litt bedre kjent med de frivillige i NMS.

TEKST | Martin Eikeland

NAVN: Eva Tokheim

BOSTED: Langesund

VERV I NMS: Var ansatt i NMS i 15 år, åtte av dem som Japanmisjonær, har hatt flere verv og leder i dag en misjonsforening

Hva gjør du som frivillig i NMS?

– Jeg har en lang liste over tidligere verv i NMS, for eksempel som medlem av områdeutvalg, regionstyre og landsstyre. Akkurat nå er jeg leder for en liten turmisjonsforening. Dessuten står jeg på en liste over personer som reiser rundt som frivillig på møter og gudstjenester. I tillegg er jeg misjonskontakt i menigheten her i Langesund, men det er jo ikke et spesielt NMS-verv.

Hvorfor ønsker du å bruke tid på dette?

– Hovedgrunnen er selvsagt fordi Gud vil misjon. Han vil at alle skal få høre om ham og bli kjent med ham. Jeg fikk tidlig et misjonskall. I perioden vi var i Japan var dette et misjonærkall, men kallet til å arbeide for misjonen er ikke begrenset til å være misjonær. Etter at årene i Japan var over har jeg fortsatt å leve ut mitt misjonskall som frivillig.

Andaktsbok

Hva synes du NMS skal fokusere på i tiden framover?

– Jeg er opptatt av at NMS fortsatt skal sende ut misjonærer. Nå ser jeg at det skjer, blant annet skal to unge familier reise til Japan. Ingenting gleder meg mer. I den perioden jeg satt i landsstyret var det flere som mente at NMS ikke lenger skulle sende ut misjonærer på samme måte som før. Tanken var at mange steder kunne lokale kristne gjøre jobben bedre enn det norske misjonærer kunne. Dessuten fikk vi høre at det ikke lenger fantes personer som ønsket å reise ut i langtidstjeneste. Nå ser vi heldigvis at det fortsatt finnes de som ønsker å reise ut med tanke på å bli i landet en lengre periode. Den siste generalforsamlingen i NMS var også preget av en ny optimisme. Når norske misjonærer reiser ut, er det ikke fordi vi er bedre rustet enn de lokale kristne eller fordi de skal være sjefer i kirkene. Men jeg tror det er viktig at vi ikke bare kommer som gjester, men at vi fortsatt er villige til å lære språk og dele livsvilkår i hverdagen med de menneskene vi vil dele evangeliet med.

Tekster å vokse på

ANDAKTSBOK

“Spirekraft” er en andaktsbok med tretti tekster om håp, som utforsker troens rolle i hverdagen.

Fellesnevner for bidragsyterne er deres hjerte for NMS. Forfatterne deler åpenhjertig personlige historier og refleksjoner, og viser hvordan tro kan gi håp og et trygt fundament for liv.

Boken oppmuntrer til ettertanke, med jordnære fortellinger fra levde liv.

misjonsarbeidet til NMS.

Lappeteknikk ga

285 000 kr til NMS

HJARTESAK: − Eg er avhengig av stoff, innrømmer Cecilie Rø Drøpping (73) lattermildt.

− Eg har sydd og samla på stoff så lenge eg kan hugse. Huset er fullt. Det er alltid behov for å redusere lageret, fortel dama bak «Bergfruas lapper» som har via hobbyen sin fullt og heilt til hjartesaka si, NMS.

− Eg har aldri likt å lage mat. Kva kunne eg bidra med i misjon? Svaret blei gryteklutar, brikker, løparar, tacolefsevarmarar, rundpinne-mapper og sengeteppe. På 80-talet byrja ho å selje lappeteknikk på Normisjons julemesser. I 1996 fekk også NMS-messer glede av dei fargerike kunstverka. Etterspurnaden vaks. Dette kunne blitt ei god inntektskjelde.

− Men å opprette selskap vart for mykje styr. Då var det lettare og meir meiningsfylt å gi alt til NMS, fortel Cecilie. Mot slutten av 2020 startar ho «Bergfruas lapper – syr for misjonen» saman med mannen Arne som er PR-konsulent. Bergfrua er oppkalla etter ein blome som det veks mykje av på heimplassen Ålvundfjord på Nordmøre. Salet går via nettsida og Facebook-sida og har sidan oppstarten ført til godt og vel 200 000 kroner. Salet på messer kjem utanom. Nytt av året er misjonsturné med lappane i bagasjen.

− Misjonskonsulent Jostein Solbakken kom på ideen om å reise rundt på Sunnmøre og halde misjonsmøter der det tidlegare hadde vore foreiningsarbeid. Vi har så langt hatt 12 møter fordelt på tre turnear. Vi er fleire som har reist saman, og vi har hatt det så kjekt, fortel Cecilie som får assosiasjonar til russe-turné.

Opplegget er tale, song, misjonsinfo, kaffi og sjølvsagt utsal av lappeteknikk. Så langt i år har dette gitt 83 000 kroner til NMS. Fleire turnear blir det etter kvart.

− Eg blir litt mållaus. Det er fantastisk at eg kan gjere det eg likar best for misjon. Eg kosar meg verkeleg med dette.

Vil du kjøpe lappar og støtte NMS i same slengen? www.bergfruaslapper.blogspot.com eller søk opp «Bergfruas lapper» på Facebook.

HÅP 2025

Forfulgte kristne

HÅP 2025

onsdag 12. mars

Forfulgte kristne

Bamble kirke, Kl. 10-15

Lunsj på Bamble menighetshus

onsdag 12. mars

HÅP 2025

Lunsj på Bamble menighetshus

Kveldsmøte kl 18:00 i Bamble kirke

Bamble kirke, Kl. 10-15

Forfulgte kristne

Kveldsmøte kl 18:00 i Bamble kirke

Lunsj på Bamble menighetshus

onsdag 12. mars

Kveldsmøte kl 18:00 i Bamble kirke

Nils Endre Eikeland

Bamble kirke, Kl. 10-15

Lunsj på Bamble menighetshus

«SAT-7 - En kristen TV-kanal

Nils Endre Eikeland

Hilde S. Vollebæk

Assisterende generalsekretær

Lunsj på Bamble menighetshus

«Arbeid blant de forfulgte - fokus på undergrunnskirken i Iran»

Hilde S. Vollebæk

Kveldsmøte kl 18:00 i Bamble kirke

Regionkoordinator

Nils Endre Eikeland

Stavanger - NMS

Regionkoordinator

«SAT-7 - En kristen TV-kanal i Midtøsten»

Stavanger - NMS

«SAT-7 - En kristen TV-kanal i Midtøsten»

Birgitte Bugaard Ørnes

Misjonskonsulent - NMS

Nils Endre Eikeland

Regionkoordinator

Stavanger - NMS

«SAT-7 - En kristen TV-kanal i Midtøsten»

Birgitte Bugaard Ørnes

Misjonskonsulent - NMS

Birgitte Bugaard Ørnes

Misjonskonsulent - NMS

Assisterende generalsekretær Stefanusalliansen

Hilde S. Vollebæk

Assisterende generalsekretær

«Arbeid blant de forfulgte - fokus på undergrunnskirken i Iran»

Stefanusalliansen

«Arbeid blant de forfulgte - fokus på undergrunnskirken i Iran»

«Hvordan legge til rette for misjonsengasjement i lokalmenigheten?»

Marianne Haugerud

Leder i kommunikasjon og marked

Hilde S. Vollebæk

Assisterende generalsekretær

Assisterende generalsekretær Stefanusalliansen

Stefanusalliansen

«Hvordan legge til rette for misjonsengasjement i lokalmenigheten?»

«Arbeid blant de forfulgte - fokus på undergrunnskirken i Iran»

Marianne Haugerud

Leder i kommunikasjon og marked Stefanusalliansen

«Hvordan legge til rette for misjonsengasjement i lokalmenigheten?»

Marianne Haugerud

Leder i kommunikasjon og marked Stefanusalliansen

Vesterhavsøyene

21. - 28. juni: Vårt klassiske cruise til Vesterhavsøyene - Orknøyene, Færøyene og Shetland, øygruppene der vest i havet - som en gang under Norgesveldet i middelalderen var norske.

Om bord på Gann kommer du til oppredde køyerpå enkle eller doble lugarer. Tre måltider hver dag, og spennende program, med mye sang og musikk.

Reiseledere: Heidi Bleie Skeiseid og Tor Øyvind Skeiseid, Svanhild og Ove Sjursen, Alfhild Steinsbø Hauglid og Eivind Hauglid.

Morten Samuelsen og May-Linne Danielsen står for sang og musikk.

2025 Gannturene

Kystpilegrimsleia til Trondheim

Skoleskipet Gann gannturene@gann.no 51854870 wwwgannno

25. juli - 2. august: Opplev Kystpilegrimsleia fra Stavanger til Trondheim

Kystpilegrimsleia er en del av Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim, som er et nettverk av pilegrimsruter i Norden.

På vei til Nidaros og helligstedet til Olav den hellige møter vi også fortellingene om St. Svithun i Stavanger og St. Sunniva på Selja og i Bergen.

Reiseledere: Tor Singsaas, tidl. biskop i Nidaros. Ragnhild Halle, Åge Bognø, Margun Pettersen m. flere. Den Nasjonale Pilegrimskvartetten er med på hele cruiset.

Cruiseterisamarbeidmed:StavangerBispedømme, UtsteinPilegrimsgardogRegionaltpilegrimssenteretpå Avaldsnes.

Dag Kullerud Hans Nielsen Hauge

Dag Kulleruds ruvende verk om en av norsk histories mest innflytelsesrike skikkelser er en engasjerende bok om et fascinerende livsløp.

Hans Johan Sagrusten

Fyrste Mosebok

Forfatter Hans J. Sagrusten viser at Fyrste Mosebok er en høyaktuell bok og inviterer leseren til refleksjon rundt kloden vi bor på, og hvordan vi skal leve sammen på jorden.

Tråden heter trofasthet

Vi lever i en kultur hvor Gud forsvinner og forandres. Spørsmålet er da hvordan vi skal være kristne i denne tiden?

bekjempe urettferdighet

og utrydde fattigdom?

hviding.no - hele døgnet 51 82 00 50 STAVANGER - SANDNES - SOLA - RYFYLKE

sandom.no retreat@sandom.no Tlf. 45870414 Vil du være med? • å dele troen på Jesus,

Kua og kunsten

Silje og Gudmund bytta bort komforten for ku. Nærmare

bestemt 120 storfe oppkalla etter land, hovudstadar og folk frå heile verda.

TEKST OG FOTO | Helene Reite Uglem

Det er nesten komisk kort frå flataste

Jæren til det som minner meir om høgfjellet. Eg tenker på ei strofe i ei Dolly Parton-låt idet eg svingar av mot Lyngen gard i Gjesdal. «In my Tennessee mountain home, life is as peaceful as a baby's sigh. In my Tennessee mountain home crickets sing in the fields nearby». Ein song som får fram tårer i augekroken til dei som har vakse opp nær fjellet. Dolly syng om Smoky Mountains, men det kunne like godt vore åsane i Nairobi eller for min del, Ryssdalshornet i Nordfjord. Låta er som ein portal til noko heimsleg, autentisk og tidlaust. Som Arne Garborg. Han står seg, og var verdig å få komme på siloen. På fleire meters avstand ser eg han. Dette er hans rike. Silokunstnaren Fernando Martins forma andletet til den jærske forfattaren av knuste baderomfliser. «Me byggjer det gode i oss når meg gjer det gode ikring oss», står det under mosaikken, som ein raud tråd gjennom alt det som har skjedd, skjer og skal skje på Lyngen gard.

DET GODE I OSS

Gudmund kjem rett frå fjøset og tek meg i

handa med ein skitten neve. 120 storfe krev sitt, meir enn ein skulle tru, men no kan roboten ta over for ei stund. Han må berre skifte, gi beskjed til «kånå» om at MT er kome, men kaffien står klar, seier han og opnar døra til eit stort rom, innreia som ein kafé, dekorert av minner frå alle stadane dei har reist, med hovudvekt på det afrikanske kontinentet ser det ut til. Golvet er dekka av vevde teppe. Småbord omkransa av retro stolar og sofaar. Eit intenst blikk møter meg frå veggen, eit litt «kitsj-aktig» måleri av ei kvinne i sterke fargar, visstnok kjøpt av ein litt pågåande gateseljar Silje ikkje klarte å seie nei til. På veggen bak scena heng skinnet frå eit kattedyr og ein sjeldan apekatt frå Sudan, der Silje budde i starten av livet.

− Alt er gjenbruk, seier Gudmund og peiker på scena som før stod i Bærland menighet. Lysrøyra i taket heng att etter industrien som var her før. I dag blir rommet brukt til «å gjere det gode ikring oss», som til dømes å huse arrangement under litteraturfestivalen Jorddøgn som Gudmund var med og starte for fem år sidan. Her er det også konsertar, deling av livshistorier og dikt, dei

tinga som får oss til å stoppe opp, legge ned timeglaset for ei stund og «bygge det gode i oss».

PRESTEHOLEN

«Ein aude plass, berre lyng og skrubb», sa ein prest ein gong. Han sat på ein haug like ved og skreiv ned ei skildring av området som fekk namnet Presteholen. For her gjekk ferdselsvegen for prest, folk og fe. Også Garborg passerte når han skulle austover. Gudmund og Silje ser heilt til Knudaheio i Time, der skrivestova hans ligg. På same måte som Hans Nielsen Hauge sette spor der han gjekk, har også dette området blitt merka av bøn og brennande hjarte.

− Min bestefar busette seg her, nærme ferdselsvegen. Frå starten var det ein open heim, dei samla folk og det var stor aktivitet, som bygdekvinnelag og etter kvart husmøte og misjonsforeiningar, fortel Gudmund som har vakse opp i ein misjonsengasjert heim.

− Det har budd fleire NMS-misjonærar i området, og det er framleis mykje sosialt initiativ her, som til dømes arbeidstrening for migrantar, legg han til.

PAUSE: Bonde Gudmund Edland drøymer om at bønder skal få ein betre arbeidskvardag, for han har sjølv kjent på kroppen kor tøft det kan vere.

Sterke misjonsrøter er det i Siljes familie også.

−Eg blei født og døypt i Nairobi då foreldra mine jobba for Kirkens Nødhjelp i Sudan. Konfirmasjonen var i Mali, då dei jobba for same organisasjon der, fortel ho og peikar på ein knallgul sofa.

−Den fekk eg av slektning og Madagaskarmisjonær Jorunn Kjøllesdal då eg studerte i Stavanger. Det var der eg og Gudmund blei i lag, legg Silje til.

Gudmund har vore styreleiar i NMS Gjenbruk Ålgård, leiar på leirstadane Alværa i Sunnfjord og seinare Mjuklia i Trøndelag. Silje var barne- og ungdomsarbeidar og områdeleiar i Ytre Sogn og Sunnfjord det fyrste året dei var gift. Misjonsengasjementet har i det heile vore ein raud tråd sidan dei møttest.

DET MYSTISKE OG DET JORDNÆRE

Taler Gud til oss i dag? Eller er det øyremerka for Samuel i Bibelen eller dei meir karismatiske typane? Kan også jordnære jærbuar oppleve Gud tale? Silje og Gudmund er ikkje i tvil. Åndelege opplevingar kan lett bli stempla som «svermeri». Likevel fortel dei om det, utan blygsel, likeframt og enkelt.

−Det fyrste året som gifte var det ein open sirkel av blått på himmelen over oss uansett kor vi var, seier Silje og fortel om ein episode der dette vart særleg påfallande.

−Vi var i bryllaup i Bremen. Det var gråvêr og flaum i regionen, men uansett kor vi gjekk sprakk skyene opp. Over oss var det ei lyseblå opning heile vegen.

Den andre gongen dei opplever «noko Gudfeldig» er då dei får tankar om å

kanskje dra ut til Mali. – Vi tok kontakt med ei lærarvenninne, som også budde i Trondheim, og lurte på om også ho kunne tenkt seg noko slikt. Ho var positiv, fortel Silje som allereie same dag får ein e-post frå nokon ho ikkje kjenner. Stina Neergård i NMS skriv at dei treng to lærarar i Mali. −Då skvatt eg. Eg forstår ikkje korleis den i det heile kom gjennom systemet. Det gjer heller ikkje Stina. Ho kan ikkje hugse å ha sendt mailen, og i alle fall ikkje til nokon ho aldri har møtt. Men i 2004 er altså Gudmund, Silje og deira første barn på eitt år på plass i Douentza.

ØRKENBYEN

Douentza ligg heilt nord i det vestafrikanske landet. Ein ørkenby, tørr og utarma. Så varm at 1-åringen ofte søker

MISJONÆRFAMILIE: Gudmund og Silje Edland har vore i Mali i to periodar. Andre perioden i 2009 hadde dei fått barna f.v. Sondre (på armen), Vegard og Gabriel. I dag har dei fire barn. Foto: Privat

tilflukt i kjøleskapet.

− Det var som å reise 100 år tilbake i tid når det kjem til levestandard. Fattigdommen slo imot oss. Det var lite ressursar og mat, fortel Gudmund.

Dei lærer seg å spare på det dei har. Lærer seg at kjøttet med flest fluer er det ferskaste. Ein pose seigmenn ligg månadsvis i mat-tønna i påvente av neste bursdag. Små, frosne jogurt-porsjonar blir spedd ut med tørrmjølk. Men tempoet og pulsen senkast, og dei kan framleis sakne luktene, lyden av grashopper, natthimlane og den varme vennlegheita til menneska rundt dei.

− Arbeidet var langsiktig, med respekt for språk og kultur, tett på folket. Uroa i landet og faren for kristne fanst ikkje den gongen. Då krigen starta i 2012 og

kristne misjonærar måtte evakuere, var det muslimar som hjelpte misjonærane å kome seg ut, seier han.

I dag er alt snudd på hovudet. Sidan 2012 har Mali vore prega av krig og kompliserte konfliktar mellom væpna folkegrupper. Store opprør, væpna konfliktar, terror, kidnappingar og menneske på flukt pregar landet. Krigen braut ut etter at familien Edland hadde reist heim. Likevel måtte også dei raskt evakuere, men av heilt andre grunnar.

EVAKUERINGA

Då dei er tilbake i Mali til sin andre periode i 2009, denne gongen med tre barn, skjer det som barnefamiliar fryktar aller mest. − Den yngste hadde slitt med ein tilbakevendande feber ei stund. No slo den

til for fullt igjen, fortel Silje som sjølv er sjukepleiar og veit kor farleg 40 i feber over lang tid er for ein liten kropp.

− Snart var den opp mot 41, og det var 120 mil til nærmaste offentlege sjukehus med tilnærma vestleg standard. Var det min tur til å miste eit barn, tenkte Silje.

Dei kjem seg til sjukehuset. Helsevesenet prøver seg fram med riktig dose febernedsettande. Brått blir han berre iskald. Den vesle kroppen kjempar for livet. Bønene blandar seg med desperasjon og tvil. Tek helsevesenet rette vurderingar? Synet av det heile set seg i kroppen til Silje. Det er som om ho framleis kan kjenne panikken og hjelpeløysa.

− Det var ingen anna utveg enn å reise heim til Norge så fort som mogleg.

Same døgnet dei evakuerer frå

Nord-Mali mot hovudstaden, kjem den berømte islandske askeskya og legg seg over Europa. Det blir ein kamp mot klokka. Og sjølv om alt går godt til slutt, blir det ei brå avslutning på tida i Mali.

BONDEDRAUMEN

Det var ikkje gitt at dei, to impulsive Malimisjonærar, skulle ta over Gudmunds barndomsheim og bli bønder. Han var ikkje odelsgut. Han hadde heller aldri vurdert å bli bonde. Men ein dag, midt mellom første og andre Mali-periode, i trygge jobbar som lærar og sjukepleiar, ståande i eit nyoppussa hus dei hadde lagt tallause arbeidstimar ned i, kjem det eit sprøtt forslag frå Gudmund: Skulle dei ta over heimgarden? Ja, kvifor ikkje, kjem det frå Silje. – Far min dreiv den enno. Bror min hadde odel, men blei glad for forslaget då han hadde etablert eiga bedrift. No gjenstod det berre å snakke med far, fortel Gudmund. Han slår nummeret.

− Då skjedde det to merkelege ting. Det første var at han tok telefonen. Han var ein travel bonde, så telefonar var det alltid mor som tok imot, fortel Gudmund.

Det andre underet var ikkje at faren var positiv. Det var heller det som skjedde over dei.

−Medan vi snakka steig det opp ein sterk regnboge på himmelen i Trøndelag. Den stod i to timar, sterk og klår, sjølv om veret ikkje tilsa det.

Nok eit himmelteikn. Som ein varm klem og eit «velkomen heim».

KOMFORT I FE

Det høyrest idyllisk ut. 450 dekar med jord, 120 storfe, ein sti ned mot eit vatn som fungerer som badevatn på sommaren og skøyteis på kalde vintrar, ei vid utsikt mot Garborgs rike under ein stor himmel, surdeigsbrød i omnen og kattungar i fjøset.

−Sanninga er at det er beinhardt, seier Gudmund.

−Både økonomisk, men også fordi du eigentleg aldri har heilt fri.

Gudmund er bonde på heiltid, medan Silje jobbar som familierettleiar i Barnevernet, i tillegg til å selje eigendesigna system-bagar. Alt dei arrangerer på garden kjem på toppen.

−«Alarmen» kan gå både dag og natt. Ei ku som er sjuk. Ein kalv som dør. Noko som må fiksast. Det er ein uføreseieleg kvardag, fortset Gudmund.

Om dei reiser vekk, sluttar det ikkje «å brenne på dass». Telefonen må alltid vere på. − Var det idealisme som låg bak valet?

Gudmund dreg på det, men landar på eit nei, sjølv om dei begge brenn for jordvern, matsikkerheit, framtidige generasjonar og alt det der. Det var berre riktig, og dei angrar ikkje.

−Det hjelpte på å innføre robot. Fjøsstellet vart meir fleksibelt. Likevel er det eit hardt liv. Mange må investere i fleire ting for å klare seg økonomisk. Det ville ikkje vi. Det skulle heller ikkje vore naudsynt, meiner Gudmund som brenn får betre vilkår og rammer for bønder.

Dei siste åra har det stadig kome fram

sterke bilete i media av dyr som har det fælt.

− Det er mykje fokus på dyrevelferd, men kva med bondevelferda, spør han.

Bondevelferd var med i tankane då dei starta Jorddøgn. Det liggande timeglaset i logoen var eit håp om at også bøndene skulle få lov til å stoppe opp, puste ut og få påfyll gjennom litteratur, dialog og refleksjon, løfte blikket og komme tilbake til opphavet, handverket, historia, røtene og sjela som nesten har drukna i stress, brotne lovnadar og «bla, bla, bla».

− Men bønder har ofte ikkje tid til å kome, seier Gudmund.

GRORUD OG MICHIGAN

For tre dagar sidan fekk Grorud ein kalv. Ho er ei av kyrne som er oppkalla etter land, stader og folk frå heile verda. Stader som kanskje treng litt ekstra forbønn. Inspirasjonen er henta frå Kina-misjonær Annie Skau Berntsen (1911-1992).

−Då alle kristne misjonærar vart kasta ut av Kina grunna kommunistane sin siger, lurte ho på kva ho no kunne bidra med. Misjonsarbeidet trengde ikkje slutte her. Ho kunne be, forklarer Gudmund.

Sierra Leone, Michigan og alle dei andre føder til saman om lag 50 kalvar i året som får nye stadnamn.

− Så opp gjennom har det ført til bønn for alle afrikanske land, statar i USA, dalar i Trøndelag, bygder på Vestlandet og bydelar i Oslo, forklarer Gudmund som på denne måten har teke med seg misjonsengasjementet heim, noko han blir

SILOKUNST: Kunstnaren Fernando Martins har dekorert siloane med Kaizers Orchestra og Arne Garborg. Kunst som toler tidas tann.

minna om under fjøsstellet.

−Misjon er ikkje bunde til tid og stad. Vi bygger Guds rike der vi er, med det vi har, slik Gud har gitt oss tru for, slik at fleire får høyre om han, seier Silje.

MAMMA MØ

Ein gong fekk onkelungen Rakel kalle opp ein kalv.

−Mamma mø lever diverre godt opp til namnet sitt, seier Gudmund.

Den kjende karakteren i den svenske forfattaren Jujja Wieslanders bøker, er ei ku

som gjer det ho vil, når ho vil.

− Også vår Mamma mø stikk av heile vegen, seier Gudmund med eit smil som også røper ein viss irritasjon.

Ute på tunet trippar ikkje «småsporven» som i Garborg-diktet, men ein katt. Den er flekkete og smyg seg inn mot beina. Gudmund har ironisk nok både katt- og ku-allergi, men det går fint det, no som han har roboten. Katten ser opp med bedande auge. Gudmund skulle vore i fjøset, men løfter den opp. Ein stor, gråsvart og krøllete hund kjem springande, som om han vil

vere med på familiebilete framfor Garborgmosaikken. Eg tenker på skaparverket og den gode innverknaden det har på oss, heilt automatisk, og på eit dikt i boka «Mamma mø gjer vårreingjering». Kua skulle eigentleg vaska fjøset, men set seg heller ute blant kvitveisane, som den livsnytaren ho er. «Mamma mø fekk auge på krakken bonden brukte når han mjølka. Ho tok den med seg ut og sette seg. Så smakte ho litt på våren – og fann på eit dikt: «Knoppane knoppar seg. Kvitveisen sveiser seg. Ein blir glad av blad.»

ALTIBAG: Silje har i fleire år designa rominndelte bagar som kan hengast på veggen. Dei første prototypane vart laga i samarbeid med lokale skreddarar i Mali i 2010.

Margunn Serigstad Dahle, Førstelektor NLA Høgskolen Team- og produksjonsleder Damaris Norge

Teddybjørnens jul

SPØRSMÅL TIL SAMTALE

Hva kjenner du deg mest igjen i – og hvorfor?

«Det er enda bedre å gi enn å få», sier moren. Hva tenker du?

Hva har sangen Du ska få en dag i mårå med tilgivelse og nåde å gjøre?

Det er et yrende liv på det lokale julemarkedet. Mariann fascineres av alt hun ser, men plutselig står hun helt stille. Rører ikke den søte teddybjørnen ved lykkehjulet på seg? Mariann blir oppspilt og fast bestemt på at hun vil ha teddybjørnen, koste hva det koste vil. Teddy derimot drømmer om å få en rik eier som kan ta ham med ut i den store verden. Å være eid av et barn passer ikke inn i hans bilde av seg selv og det gode liv.

Møtet mellom Mariann og Teddy blir starten på en engasjerende og eventyrlig fortelling. Filmen er inspirert av Alf Prøysens Teddybjørnens vise (1950) og formidler det samme kjernebudskapet. Men nå er det julen som er rammen, ikke Marianns fødselsdag, og det er lagt flere momenter til budskapet. Som i sangen, er det vekt på at kjærlighet, omsorg og fellesskap er viktigere enn penger. Men i

TITTEL: Teddybjørnens jul

SJANGER: Drama

ALDERSGRENSE: tillatt for alle

KINOPREMIERE: 2022

STRØMMES: TV2play, Viaplay og SF

Teddybjørnens jul møter vi også viktigheten av å være seg selv, samtidig som en skal be om tilgivelse og strekke seg langt for å gjøre opp for seg når en har gjort noe galt.

Filmen byr på julenostalgi både i pynt og kostymer og tar oss tilbake til 1950-tallets idylliske gatebilde der hest og slede er like naturlig som bilen. Vi møter en harmonisk verden med fokus på familie og tradisjoner. To besteforeldre er kommet for å feire jul med Mariann, lillebroren Nils og foreldrene deres, og vi følger handlingen gjennom den fantasi- og initiativrike Mariann.

Parallelt følger vi Teddy, som blir kjøpt av en mystisk person og havner i en sekk på en låve. Men her slår magien til igjen. Teddy kommer seg ut av sekken, treffer på selveste Bolla Pinnsvin, som lærer ham hva det betyr å være en kosebamse. Sannheten om hvem han er, gjør at Teddy forstår at det var galt å trikse med lykkehjulet for ikke å havne hos Mariann. Dermed starter jakten på den rette eieren.

Dagens barn har ikke noe nært forhold til Prøysens univers, men vil finne stor glede og mye gjenkjennelse i Mariann og lillebror så vel som Teddy og Bolla. Nostalgien er nok mest for besteforeldregenerasjonen, som sammen med foreldrene også vil verdsette filmens varige verdier og sjarmerende kulturforvaltning.

Foto: Nordisk Film Distribusjon & Fantefilm

andakt

Sverre Jakobsen, prest, og misjonskonsulent i NMS

Det grenseløse med jula

Vi er ikke så opptatt av grenser i jula. Jula er for alle!

Det er mange grenser som brytes i jula. For det første gjelder det grensa mellom Gud og menneskene. I 1.Mos. leser vi at «Herren Gud vandret i hagen i den svale kveldsvinden». Det var ingen grense mellom Gud og menneskene. Men så ble fellesskapet ødelagt, og Gud og menneskene ble adskilt. Gud var langt borte, og i beste fall kunne han si noe til Moses på toppen av fjellet. Profetene så fram til en tid da det skulle bli annerledes. En kvinne skal føde Guds sønn. Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, leser vi i Joh.1,14. Gud kom til jorda med sin grenseløse nåde og tilgivelse.

For det andre minner julen oss om at det

bønn

Finn flere bønneemner på nms.no/be

«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.» Jesaja 43,19

ikke er grenser mellom menneskene. Etter Babels forvirring i 1.Mos.11 ble folkene spredt, og det ble grenser mellom land, folkeslag og språk. 5.Mos. 32, 8 sier at «Herren satte grenser mellom folkene.» I jula bryter Gud også disse grensene. Gjetere fra nærområdet og vismenn fra Østen langt borte finner den samme stallen. Fattige og rike, unge og gamle – alle er de med i julens fortellinger. Frelseren er født for alt folket. «For mine øyne har sett din frelse», sa Simeon i templet, og han fortsatte: «som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for folkeslagene og ditt folk Israel til ære.»

For det tredje betyr jula at Gud bryter våre grenser. Vi tenker ofte at Gud er langt borte. Han kan umulig se oss og høre oss. Vi føler avstand til Gud. Men jul forteller oss at

Gud kommer oss nær. Han kommer «for å ta bolig hos oss», Joh.1,14. Det er ingen begrensninger for hvor, når og hvordan jeg ber til han. «Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss.», leser vi i Ap.gj.17,27.

For det fjerde og siste minner jula oss om at vi også må legge til rette for at Gud kan bryte grensene. Når Gud er grenseløs, må også vi være det. De første kristne brøt den ene landegrensa etter den andre. Jesus var jo et lys for folkeslagene. Og alle folkeslagene skulle gjøres til Jesu disipler. NMS brøt grensene og sendte misjonærer til Sør-Afrika og på Madagaskar. Vi fortsetter dette grenseløse oppdraget.

Ei riktig god jul til alle Misjonstidendes lesere!

Vi takker for

> den største julegaven vi har fått; Jesus Kristus, som kom til hvert menneske på vår jord.

> den tredje landbruksskolen som nå rustes opp på Vest-Madagaskar, i et annet klimatisk område enn de to andre landbruksskolene.

> stadig fremgang i bibeloversettelsesarbeidet. Vi ber om at kraften i Guds ord skal få forvandle liv og samfunn ettersom enkeltpersoner møter Gud gjennom hans Ord.

Vi ber for

> god drift og god utdannelse ved skolene på Madagaskar. Vi ber for både elever og lærere ved døve- og blindeskolene, den lutherske lærerhøyskolen, det teologiske fakultetet, presteseminarene, landbruksskolene og alle som bidrar til at flere får utdanning som kan gagne nasjonen.

> Guds beskyttelse over alle de norske studentene som NMS er i kontakt med gjennom deres praksis i andre land. Vi ber for partnere og kontaktpersoner verden over.

> fred og rettferdighet for alle folk i Midtøsten.

Utfordre og utruste til tjeneste for Jesus

Bibelskole neste år? Se mer på gus.no

Grådighetsbekjemper

Nytt liv til gamle smykker

#grådighetsbekjemper er en bevegelse av mennesker som ønsker å ta et oppgjør med grådigheten som preger kulturen vår. Vi ønsker å fokusere på hva vi kan være takknemlige for og vise konkrete og praktiske eksempler på hvordan vi kan være det.

Julegavetips

Én av måtene vi kan bekjempe grådighet på, er å lage hjemmelagde julegaver av gjenbruksmaterialer. Å bruke ting om igjen sparer miljøet og blir personlige og meningsfulle gaver.

«Grådighetsbekjemper» handler om å bekjempe grådigheten i verden, gi slipp på overflødige varer og dele av godene vi har. Dette kan se ulikt ut fra person til person. Noen deler tid, andre gjenbruker ulike materialer, noen er flinke på kjøkkenet og unngår å kaste mat, mens andre er kreative og skaper noe nytt av gammelt. I Grådighetsbekjemper bruker vi Instagram og Facebook til å belyse dette. Her treffer du flere av våre frivillige som ønsker å dele av sine erfaringer som grådighetsbekjempere. Målet er å inspirere hverandre til å bekjempe grådighet i hverdagen.

HJEMMELAGDE JULEGAVER

Her er noen eksempler på hva man kan lage. Jeg anbefaler selvsagt å starte søken etter varer i NMS Gjenbruk sine butikker.

• Bruk perler om igjen. Du kan kjøpe gamle smykker, klippe dem opp og skape nye smykker, armbånd, øredobber eller det du vil.

• Du kan kjøpe klesplagg på NMS Gjenbruk og sy dem om til noe du tror vedkommende vil like. Kanskje finner du en genser du kan piffe opp? Eller et putetrekk du kan sy om til votter, grytekluter eller kanskje en veske?

• Du kan kjøpe lys fra Knausen lysstøperi, og for eksempel vri dem, male eget mønster på lysene, eller pynte dem opp på andre måter. Bare pass på å bruke maling som er godkjent å bruke på lys, slik at den er trygg når lyset brenner. Knausen samler inn lysstumper i NMS Gjenbruk-butikkene og støper om gamle lysstumper til nye lys.

• Du kan lage julekort av gamle papirer og pynt, som bånd, knapper og annet gøy. Kanskje har du noen rester fra et gammelt kort, en bok eller et innpakningspapir? Og kanskje du har noe fint gavebånd du har spart på, som kan være fint å feste på julekortet? Her er det bare å tenke kreativt.

TEKST OG FOTO | Selma Berntsen

kalender 2025

med glimt fra arbeidet til NMS

Kjøp kalenderen på nmsnettbutikk.no

Pris kr 400,+ porto

Velsignet jul

«I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.» Lukas 2:11

VÅRTUR MED ”VI OVER 60”

25. april - 2. mai

Tyrkia - i apostlenes fotspor

Opplevelsesrik tur i bibelske fotspor: Efesos, Smyrna/Izmir, Sardes, Filadelfia, Laodikea, Pamukkale/Hierapolis med ”bomullsborgen”. Fridag i badebyen Alanya.

Reiseleder: Steinar Tverrli

Noen av våre kommende gruppeturer i kristen regi:

18. - 26. mars Hellas i Paulus fotspor

9. - 16. april Blomsterprakt: Fargerik vårreise til Nederland med buss

14. - 22. april Påsketur til Spania med Sjømannskirken: Costa del Sol

5. - 16. mai Havila Kystruten: 12 dager - 34 havner

19. - 27. mai USA: Gaither Family Fest

22. - 29. mai Italia: Toscana, Siena, Cinque Terre, Pisa m.m.

29. - 31. mai Nordisk musikkevent: Sang over grenser 2025 i Vennesla

17. - 27. juni Magiske Helgelandskysten og Lofoten

25. - 30. juli Pilegrimstur fra Stiklestad til Nidraos

22. - 29. august Sykkelcruise på Donau: Passau - Wien t/r

Og ikke minst! I uke 41-42 i 2025, rundt 4. - 18. oktober setter vi opp ny tur til Madagaskar. Årets tur var fulltegnet, så tidlig påmelding anbefales!

Skann koden med ditt mobilkamera

Kampanje: 10 % rabatt på lysglober med 12 lys, tilpasset barn/rullestolbrukere

Kjøp av både glutenfrie oblater og altervin (økologisk druesaft) gir 10 % rabatt

Totalleverandør til kirker og gravsteder post@kirketorget as Mob 99 88 77 50 www.kirketorget.as

Kystpilegrimsleia til Trondheim

25. juli - 2. august 2025: Opplev Kystpilegrimsleia fra Stavanger til Trondheim

Kystpilegrimsleia er en del av Pilegrimsleden – St. Olavsveiene til Trondheim, som er et nettverk av pilegrimsruter i Norden, og sjøvegen var den foretrukne reiseruten for pilegrimene. På vei til Nidaros og helligstedet til Olav den hellige møter vi også fortellingene om St. Svithun i Stavanger og St. Sunniva På Selja og i Bergen. Cruiset ender opp i Trondheim for Olavsfest i bl. a Nidarosdomen. Det blir arrangert utflukter underveis, og vi reiser sammen for å se «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad på selve Olsokdagen.

Reiseledere: Tor Singsaas, tidl. Biskop i Nidaros. Ragnhild Halle, Åge Bognø, Margun Pettersen. Den Nasjonale Pilegrimskvartetten er med på hele cruiset.

Aina Økland Schøld og Aril Schøld blir med på deler av cruiset - og skal holde konsert på Moster og i Ålesund - foruten synge om bord i skipet.

Cruiseterisamarbeidmed:Stavanger Bispedømme,UtsteinPilegrimsgardog PilegrimssenteretpåAvaldsnes

Gannturene

2025

Skoleskipet Gann gannturene@gann.no 51854870 www.gann.no

Vesterhavsøyene

21. - 28. juni: Vårt klassiske cruise til Orknøyene, Færøyene og Shetland. Venteliste.

NMS-KRYSSORD

Laget av Gunnhild Aksnes Kristiansen

Oppdrett Retning By i Italia Livsviktige Tone

Spare-

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 19. desember.

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no.

Marie Nyheim fra Innfjorden er vinneren av kryssord i MT 5. Gratulerer! [Løsning: «Barn på Madagaskar takker for støtte»]

Foto: Marit Neset

Fra minner til manus

– få din egen biografi

· Forfatteren kommer hjem til deg

· Opplag 20 bøker

· Pris: 60.000 kroner

Interessert?

Send en epost til livshistorie@nms.no eller ring til informasjonsleder Martin Eikeland (40406026).

KJØP

JULEMAGASINET

• om du vil ha godt lesestoff

• om du har lyst til se hva kjente forfattere skriver om jul

• om du trenger julegaver til venner, naboer og familie

Pris: 219 kroner

Tilbud: Kjøp 4, betal for 3

Bestilling: nmsnettbutikk.no, info@nms.no eller tlf. 51 51 61 00