samfunnsansvar. Jeg kan enten være ubevisst deltagende i system som opprettholder problemer og undertrykker marginale stemmer, eller jeg kan bli bevisst hvilke tilgjengelige, språklige vendinger og diskurser det er som fryser tidsbilder og tøyler de atonale. Underveis i praksisøvelsen som narrativ, diskursiv orientert terapeut, skjedde en gradvis tilpasning til polyamorøs diskurs. Informantene hadde konstruert nye, meningsskapende uttrykk og dekonstruert andre. Flere informanter nevnte spesifikk motstand mot å «eie» en partner. Én uttrykte at hun ikke «ønsket å være den eneste ene» for verken samboeren eller den andre kjæresten. Jeg ba om en nærmere forklaring.
Flere informanter nevnte spesifikk motstand mot å «eie» en partner. Én uttrykte at hun ikke «ønsket å være den eneste ene» for verken samboeren eller den andre kjæresten. Det viste seg at jeg oppfattet rett når jeg noterte meg slike utsagn som protest mot det tradisjonelle synet på ektepakten, der kvinnen inngår som mannens eiendom (Jordan, Grogan, Muruthi og Bermúdes: Journal of couple & relationship therapy, 2017, s. 5). Compersion eller medlykkefølelse, spiller trolig en rolle her. I motsetning til «å eie» hverandre, er man selvstendige individer som deler hverandre. Hellesjø forklarer medlykkefølelse som glede over at partneren også blir elsket av andre eller har kjærlighet til andre i sitt liv (Hellesjø, 2018, s. 9). Informantene understreket at de unnet sine partnere forelskelse og kjærlighet til andre. Én sa at han fant det uforståelig at folk som slo opp ofte ikke traff hverandre mer. Han stilte
24
Metaforum - September 2020
spørsmål om hvorfor det ikke gikk an å være venner av samme årsaker til man likte og verdsatte med hverandre i utgangspunktet. Selv hadde han kontakt med eksene sine og omtalte dem som «fremdeles like kule og greie å være med». Totalt brudd i kontakten tolket han som at relasjonen ble redusert til ingenting, som om tiden som kjærester ikke var verdt noe. Kunne man ikke heller huske tiden sammen som fine kapitler i en bok, var hans forslag. Vi to hadde snakket om brudd tidligere. Der nevnte jeg at jeg selv hadde gjennomgått samlivsbrudd, og her ga han meg noe å tenke på. Jeg håper jeg husket å takke han for det. Gjentatte ganger snakket informantene om viktigheten av å få være individ i relasjonene sine. Partnere som opplever sjalusi, fikk selv ansvar for å si fra og legge frem hva de kunne trenge for å overkomme følelsen. De beskrev sjalusi som frykt for å miste den man elsker fordi ny kjærlighet potensielt truer etablerte relasjoner. Men fordi det går an å ha flere kjæresteforhold samtidig, erstatter ikke nye
Partnere som opplever sjalusi, fikk selv ansvar for å si fra og legge frem hva de kunne trenge for å overkomme følelsen. kjærester de man har fra tidligere. Man er fremdeles like glad i partnere man allerede har. Sjalusi ble satt på dagsorden og drøftet åpent. Informantene hadde, i sine relasjoner, dekonstruert diskursen rundt det selvsagte ved sjalusi i forhold og gitt det ny mening i en polyamorøs kontekst. Det stemmer godt overens med uttrykket konfluerende kjærlighet som kjennetegner såkalte rene relasjoner (Gidden, 1992). I rene relasjoner er man sammen så lenge man får noe ut av det. Derav konfluerende kjærlighet,
