Metaforum - Mars 2024

Norsk forening for familieterapi

Årgang 41

1

Mars 2024

ISSN 2535-7468

1

INNHOLD

2

Redaktørens røst

03

Stafettpinnen går videre!

06

Nytt medlem i redaksjonen

08

Årskonferansen Lokallag Vestlandet

10

Systemisk arbeid i barnehagen

20

Webinarer

27

Systemisk Kafe - Trondheim

28

Systemisk Kafe - Horten

34

Studentstemmen

44

Kino & Strøm

49

Vil du anmelde èn av disse bøkene?

50

Minneord - Vigdis Wie Torsteinsson

60

Fra arkivet

63

Metaforum - Mars 2024

Redaktørens røst Velkommen til vårens utgave av Metaforum. En utgave som naturligvis er preget av at det nærmer seg nordisk konferanse i Bergen. Programmet er nesten klart, komiteen og styret er klar. Bergen venter på oss og våre nordiske venner. Vi håper å se flest mulig av dere der!

I denne utgaven kan dere bli kjent med flere stemmer i fagfeltet. Vi er glade for at mange har lyst til å vise frem noe av det de holder på med og å skrive om det de er opptatt av. Selv skriver jeg artikler.. skriver på samme tekst konstant.

Finpusser, endrer på ord og setninger. Får mail om aksept, men med beskjed om å endre og å legge til. Nå ser det lyst ut for to av tre artikler, men mye gjenstår. Noen ganger er det fint å være stipendiat. Andre dager lurer jeg på om jeg var helt virkelighetsfjern da jeg bestemte meg for å gå inn i dette. Jeg er ingen «typisk» akademiker.. men nå begynner jeg å lure på om en «typisk» akademiker i hele tatt finnes. Det er mye jeg i grunnen lurer på. Jeg lurer på mer nå enn før jeg begynte som stipendiat. Nå lurer jeg på ting jeg ikke ante at det gikk an å lure på engang. Verre skal det vel bli. I kommunen er det nok mye mine kollegaer lurer på også. Hvor ble det av meg for eksempel? Hvorfor er jeg opptatt av så mye annet enn jobben min? Hvorfor kan jeg ikke bare skrive hele doktorgraden på kontoret? Må jeg være så mye på skolen da? Osv, osv. Jeg setter enormt pris på det lille «ph.d-nettverket» jeg og tre damer til har etablert- vi følger hverandre og er aldri mer enn en telefon eller noen tastetrykk unna. Våre

treff er helt nødvendig «gull» i en ny hverdag som jeg ikke helt klarer å venne meg til.. Vi trenger hverandre både når det er «lett» og når det er «trått». Verdien av å heie på hverandre er så ekstremt stor i dette nye landskapet.

I vår lille Metaforumredaksjon skjer det endringer.

Svein Årdal, som har vært layout- og produksjonsansvarlig siden vi ble digitale, takker for seg. Ennå vet vi ikke hvem som vil ta over for han. Svein har vært helt uvurderlig å ha med i overgangen fra analog til digital og jeg har alltid vært trygg på at det tekniske har vært under kontroll. Tusen takk for samarbeidet Svein!! Som redaksjonsmedlem har Jeanne Holm Henriksen kommet inn. Obsevante lesere kjenner henne fra før da hun har vært en flittig bidragsyter til Metaforum. Hun presenterer seg selv i denne utgaven. Jeg gleder meg til å ha henne med fremover.

God lesing!

Metaforum - Mars 2024

Er n a Hen r iet t e

3

Metaforumredaksjonen Erna Henriette D. Tyskø (redaktør) T

Artikler og annonser sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175 erna.tysko@metaforum.no

Formater

Ørland

Jean n e M ar ia Holm Jen sen (redaksjonsmedlem)

T

926 82 991

Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/ logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

jeannesmail@hotmail.com Nærsnes

Arnstein Søvik (redaksjonsmedlem) T

Annonsepriser:

970 90 219 arnstein_sov@hotmail.com Volda

Svein Årdal (layout & produksjonsansvarlig) T

-

1/ 1side: 5000,1/ 2 side: 2500,1/ 4 side: 1250,1/ 8 side: 675,-

72

988 11444 svein.ardal@metaforum.no Oslo

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline innhold:

14.05.2024

Neste nummer kommer: 24.05.2024

4

Metaforum - Mars 2024

Norsk forening for familieterapi Sari Lindeman (Leder >2024)

Bente Barstad (styremedlem >2024)

T

T

975 28 863 sari.lindeman@nfft.no

918 49 236 bente.barstad@modum-bad.no

Bergen

Vikersund

Sigurd Riste Andersen (styremedlem >2024)

Arnstein Søvik (styremedlem)

T

T

900 82 701

970 90 219

sigurd.andersen@vid.no

arnstein_sov@hotmail.com

Oslo

Volda

(varamedlem)

Mirjam Østevold (styremedlem)

T

T

Bente Johansen Rygh 975 89 035

482 15 172

benryg@me.com

mirjam.ostevold@helse-bergen.no

Drammen

Bergen

John Vatne (varamedlem)

Raym on d M adsen

T

T

(varamedlem)

917 17 896

980 15 476

john.vatne@hotmail.com

madray21@hotmail.com

Sandefjord

Stavanger

Daglig leder, økonomi- & medlemsansvarlig

Medlemskap & priser

In gr id Heggelu n d

Personlig:

T

Medlemskap inkluderer:

905 77 001 Ingrid.k.heggelund@outlook.com Modum

-

www.nfft.no

850,-

Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer Les om flere fordeler HER

Bli medlem

Metaforum - Mars 2024

5

St af et t pi nnen går Det er hektisk å være styreleder i år. Nordisk kongress i Bergen, som NFFT skal være vertskap for, begynner 27. ? 30. august 2024. Programmet begynner å ta form. Nesten alle plenumsforedragene og subplenumsforedragene er allerede publisert på nettsidene. Snart skal også programmet for workshops og presentasjoner publiseres. Det skal bli over 80 workshops, fra alle nordiske land. Det er veldig kjekt med en slik interesse for å presentere klinisk arbeid og forskning til

Sari Lindeman Leder i NFFT 6

Metaforum - Mars 2024

vi der e! kollegene i Norden. Det sosiale programmet inneholder både festmiddag og båttur med musikk. Så programmet er spennende og rikt, og nå gjenstår det å håpe at riktig mange norske, finske, danske, islandske og svenske kolleger finner veien til Bergen. Early Bird-prisen er tilgjengelig til og med 15. mars. Rammene for konferansen er i hvert fall flotte.

Konferansehotellet Radisson ligger på Bryggen sentralt i Bergen.

Vårens webinar-program er også klar. NFFT inviterer til Webinar med Tonje Marie Moe Thompson mandag 18.03.24. Tema for hennes foredrag er «å lindre sin smerte foran sin partner - En emosjonsfokusert tilnærming til å arbeide med individuelle prosesser i parterapi». Vi i styret håper at mange flere har lyst å dele sitt arbeid og inspirere andre, og melder seg til å holde en webinar. Skulle du selv bli inspirert til å holde en digital workshop, ta gjerne kontakt med NFFTs styre. Husk også at mange allerede avholdte NFFT arrangementer, som webinarer samles til videobiblioteket, hvor de er tilgjengelig til medlemmer også i etterkant.

Midt i alt det faglige, forbereder styret samtidig også sakspapirer til generalforsamlingen, som er det viktigste møte denne foreningen har. Denne gangen skal generalforsamlingen organiseres digitalt, fordi vi ikke arrangerer årskonferanse dette året på grunn av den nordiske kongressen.

Styret håper at mange medlemmer deltar, og er med å påvirke. For meg blir det siste generalforsamling som styreleder, og jeg er klar for å gi stafettpinnen videre til neste leder for NFFT. Dette er da faktisk mitt siste ord fra leder. For fire år siden skrev jeg mitt første lederord. Den gangen skisserte jeg sammen med styret tre

viktige områder for styrearbeidet. For det første var det viktig for oss å støtte og oppmuntre lokale aktiviteter og samlingspunkter. Det tenker jeg har vært et viktig satsningsområde, og lokale aktiviteter organiseres nå flere steder i Norge. For det andre var det vesentlig for oss å påvirke og være en synlig aktør i samfunnet. Det er viktig for NFFT å fremme det viktige arbeidet medlemmene gjør. Derfor har styret opprettet en egen arbeidsgruppe for sosiale medier, som skal gjøre en ekstra innsats for «å utbre kunnskap om og anerkjennelse av familieterapi og familieorientert tenkning». Der har vi fortsatt en jobb å gjøre, men jeg håper at både webinarer og den økte aktiviteten på sosiale medier er en god start. Det tredje viktige arbeidsområdet var å være en god tradisjonsbærer. Vi ønsket å ivareta foreningens betydningsfulle tradisjoner, som for eksempel samarbeidet med nordiske og andre europeiske foreninger, utgivelse av Metaforum, støtte Fokus på Familien og organisere årskonferanse. Det har vært viktig for styret å sørge for at godt etablerte og betydningsfulle arbeidsmåter ivaretas, men vi har også ønsket nykommere som webinarer og prekonferanse med fokus på forskning velkommen. Så få framtiden vise om også de blir betydningsfulle tradisjoner.

Metaforum - Mars 2024

7

Nytt medlem i redaksjonen En presentasjon kan forstås som en introduksjon av noe eller noen. Jeg skal forsøke å gi en presentasjon av meg som redaksjonsmedlem i Metaforum til leserne av medlemsbladet for Norsk forening i familieterapi.

temaene som jeg tenker kan få betydning for andres møte med meg som redaksjonsmedlem.

Samtidig er jeg velvitende at andre temaer fortsatt vil forbli ikke-språksatt, og at jeg kunne ha valgt å trekke frem andre og gi dem andre betydninger enn de beskrives av meg nå.

Jeg er kvinne, 40 år, hvit i huden, lyst og rødlig hår. Jeg er gift med en norsk manne og har to piker i skolealder. Jeg er vokst opp i en forstad til København og bor nå på en liten plass langs Oslofjorden som heter Nærsnes. Jeg er dansk og har bodd i Norge i snart 20 år. Jeg prater dansk hjemme og norsk på jobb, og tilpasser utover dette språket jeg bruker til hvem jeg er sammen med. Jeg tok min utdanning i Norge ved universitetet i Oslo der jeg studerte spesialpedagogikk og har siden utdannet meg som spesialist i klinisk pedagogikk og familieterapeut ved RBUP.

Jeanne Maria Holm Jensen Jeg velger å låne en ramme av Burnham (1993, 2012) for at andre kan forstå presentasjonen av meg og hvordan dette kan skape mening for min praksis. I møte med andre henter jeg frem temaer fra Social GRRAAACCCEEESSS som vil skape større eller mindre likhet eller forskjeller mellom andre og meg; noen synlige, andre usynlige, noen språksatte og noen ikke-språksatte. I denne presentasjonen vil jeg språksette noen av disse 8

Dette tror jeg andre vil merke når jeg fortsetter å være nysgjerrig på hva det vil si å være norsk og leve i Norge eller å ha flyttet fra ett sted til et annet. Jeg kan kanskje i noen situasjoner ha en snever forståelse av hva det vil si å være dansk, glemme å stille spørsmål om legning og andre måter å leve sammen enn mor, far og barn.

Jeg har siden videregående arbeidet med mennesker med et særlig fokus på barn og ungdommer. Erfaringer fra mine arbeidsforhold som har hatt størst betydning for meg var blant annet som miljøterapeut på en lukket

Metaforum - Mars 2024

barnevernsinstitusjon med ungdommer plassert på tvang, der jeg aldri før eller siden har følt meg like trygg på jobb. Andre erfaringer er fra i pedagogisk-psykologisk tjenestene i indre Groruddalen i Oslo, der jeg opplevde et kollegialt fellesskap som fortsatt utgjør et ideal for meg sammen med læringen av å jobbe med mange barn og familier med minoritetsspråklig bakgrunn. Andre igjen er fra barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) som inviterte meg til å bli enda bedre kjent med hvordan avmakt kan ta form, virke ødeleggende og hviske ut håp og tro på endring. Samtidig tror jeg også på dobbelte beskrivelser, og jeg opplever at jeg skapte meg en vei i endringsarbeidet innen barn og unges psykiske helse der muligheter og handlekraft også har sin plass. Jeg jobber nå som studieleder og spesialrådgiver for familieterapifeltet ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse og barnevern (RBUP Øst og Sør), hvor jeg blant annet er med til å utdanne familieterapeuter som arbeider med barn og unge. Og så jobber jeg klinisk i FactUng i Drammen, fordi jeg ikke kommer til å bli ferdig med å lære av de barna, familiene og systemene som jeg jobber med.

på at det blir litt bedre om vi gjør det sammen og hyggelig i tillegg. «Å gjøre godt nok» har ikke hatt særlig god samklang med ikke å utvise «sjusk» som var motsetningen til å utvise flid, ta alle mulige hensyn og vise dette med sin innsats og utholdenhet.

Dette tror jeg andre vil merke når jeg ønsker å hente frem andres beskrivelser av hva de har blitt inspirert av, hva de har lært, hvor de befinner seg i sin læring og utvikling og hvor de ønsker å bevege seg. Jeg kan kanskje i noen situasjoner fremstå med for stor tro på andre.

Dette tror jeg andre vil merke til når jeg virker lett å prate med om de mest utfordrende eller rare temaene som finnes, og ser konflikter som muligheter for å utforske dette når noe blir for vanskelig å prate om. Jeg kan kanskje i noen situasjoner også tråkke noen over tærne i min åpenhet og forsøk på å virke morsom og vil til tider måtte be andre om unnskyld.

Jeg er oppvokst i Danmark i en middelklassefamilie sammen med min lillesøster.

Jeg har vokst opp med å arve mye klær fra andre.

Mine barn trenger ikke å arve klær, da vi har bedre råd enn det min familie hadde som barn og likevel setter jeg stor pris på at de skal gjøre nettopp dette. Jeg og min søster ble oppfordret og hjulpet til å ta høyere utdanning til forskjell fra våre foreldre for eksempel ved at våre foreldre prioriterte å betale for privatskole. Samtidig som verdier som å gjøre det godt akademisk, lå det også sterke verdier knyttet til ikke å se ned på andre, hjelpe til med det som en har mulighet for å hjelpe med, evnen til å ta imot hjelp og med tro

Dette tror jeg andre vil merke når jeg fortsetter å tro på at andre har enda mer å gi enn de får vist her og nå. Jeg tror på at alle har noe verdifullt å bidra med som kan virke nyttig for andre, og jeg vil forsøke å finne formen på dette sammen med den eller de det handler om. Jeg kan kanskje i noen situasjoner fremstå litt for ivrig på andres vegne.

Danskheten min har blitt forsterket av at jeg ikke har bodd i Danmark på mange år. Jeg har med meg en åpenhet, nysgjerrighet og avslappethet knyttet til for eksempel seksualitet, alkohol, spiritualitet og ulike måter å leve på. Sarkasmen og ironien har jeg over tid forsøkt å dempe i norske kontekster, mens jeg samtidig setter stor pris på galgenhumor og latter. Jeg er åpen for å tro på mye rart, samtidig opplever jeg en stigende frykt når religion blir ortodoks, og der mister jeg min nysgjerrighet.

Metaforum - Mars 2024

Social GRRAAACCCEEESSS

9

Årskonferansen Konferansen var fulltegnet, baguetter bestilt, programmet variert og komiteen spent. Omtrent seksti ivrige deltakere banket på døren. Vel innenfor dørene ble deltakerne raskt grepet av gjensynsglede og entusiasme over å være i så godt selskap. Den gode stemningen varte fra lunsj til etter årsmøte og middagen på kvelden. Også ferske studenter og andre «nykommere» så ut til å bli inkludert i de gode samtalene. Det er alltid ekstra stas at nye fjes kommer!

Tekst: Angunn Trovåg Mjøs Først ut var vår egen levende legende, Dr. Sari Kaarina Lindeman, familieterapeut og fagprogramansvarlig ved Høgskulen på Vestlandet sin utdanning i familieterapi og relasjonelt arbeid.

Saris presentasjon av sin doktorgradsavhandling av 2023 om familier med rusmiddelutfordringer, gjorde sterkt inntrykk. «Jeg går rundt meg selv, jeg går en tur med hunden. Hvis jeg hadde hatt et sånt gulvteppe så hadde jeg sikkert hatt sånn Donald Duck-renner i gulvteppet, for jeg går frem og tilbake og rundt og rundt. Så tenker jeg at kanskje jeg skal ta en tur bort å besøke moren min, og så kjører jeg en tur bort. Etter en halv time og så begynner jeg å kjenne på at her kan jeg jo ikke sitte. Jeg blir rastløs.

Så sender jeg en masse meldinger på alle kanaler.

Kan du være så snill å gi meg ett livstegn, nå er jeg bekymret, jeg vet at du ikke vil at jeg skal mase, men kan du ikke bare gi ett livstegn at ting er ok. Jeg skriver er det noe du trenger hjelp til. Skal jeg hente deg noe sted.»

10

Saris narrative forskningsprosjekt fikk frem familiemedlemmers historier om kjærlighet, familiebånd, redsel, beredskap og beskyttelse. Sari undret seg over om vi fagpersoner ofte fokuserer på problemhistoriene fremfor kjærlighetshistoriene?

Hun hørte hvordan diskursen om å sette grenser for mennesker med rusmiddelutfordringer, gjorde at familiemedlemmer kunne skamme seg over å være bekymret for familiemedlemmet sitt. Diskursen om tøff kjærlighet kunne gjøre det ekstra vanskelig for dem å si hva de gjorde eller gjøre det de kjente at de ønsket å gjøre. Dette førte til tøffe valg med langsiktige konsekvenser for familierelasjoner. Når du velger bort kontakt med barnet ditt eller forelderen din fordi du blir syk av å være så redd, urolig og bekymret er omkostningene av det valget også store. De såre historiene var smertefulle både å fortelle og å høre. Sari møtte familiemedlemmer som aldri hadde fortalt sin historie før. Kanskje vi bør gi mer rom for å lytte til familiers historier, uten å

Metaforum - Mars 2024

NFFT

Lokallag VESTLANDET Høgskulen på Vestlandet 26. januar 2024

Sari Kaarina Lindeman Metaforum - Mars 2024

11

skulle mene noe, gi råd og tilby psykoedukasjon?

Sari var opptatt av betydningen av dette også utover familier som lever med rusmiddelutfordringer. Det er mye allmennmenneskelig kunnskap i dette om viktigheten av det enkelte menneske sin unike historie.

Komiteen hadde invitert Cecilie Erichsen Lærkerød og Maren Floen Aarhuus, fra Høgskulen på Vestlandet sitt aller første kull på Master i familieterapi og relasjonelt arbeid, til å presentere sine masteroppgaver fra 2023.

Cecilie og konfransier Håvard Sætre 12

Metaforum - Mars 2024

Cecilie var først ut og fortalte om «den historiefortellende kropp». Cecilie, familieterapeut ved Bjørgvin familiekontor, har i lang tid vært opptatt av narrativ terapi. Cecilie innledet med sitt eget dikt:

«Den mystiske kropp» 9 - 11. MARS

Du kjennes så kjent og trygg Min kropp, mitt eget bygg Ut fra min egen refleksivitet Er det mye jeg ikke vet

Hvordan ser det ut i mine indre organer Det som renner gjennom mine blodbaner Dette er ikke kjent for mitt refleksive jeg Samtidig, er det det som holder liv i meg Alt som jeg erfarer ligger lagret i min kropp Påvirker hva jeg ser og hva jeg plukker opp Min kropp er også jeg, Mye større enn jeg kan tenke meg Alt dette som er meg, men som jeg ikke kan gjengi med ord Kroppen min snakker med en stemme 10 ganger så stor Tør jeg stole på at min kropp viser vei, Tillit til at den på aller beste måte ivaretar meg Eller vil jeg la fornuften bestemme Overbevist om at jeg kroppen skal glemme Levd liv sitter i min kropp og gir meg innsikt En uforklarilig kraft jeg alltid har likt Når kroppen tar over styring Uten at jeg vet grunnen til fyring Hva forteller det meg?

Levd liv er mer enn noen klarer å forestille seg

Metaforum - Mars 2024

13

Cecilie fortalte at hennes forskning er inspirert av Todd May sitt forslag om at Merleau-Ponty og kroppens fenomenologi kan være «the missing link» i narrativ terapi. Gjennom en kollokvie ledet av Todd May og Dispuk (Dansk Institut for Supervision, Personaleudvikling, Undervisning & Konsultation) gikk hun gjennom Maurice Merleau-Ponty sin bok og filosofi. Han trekker frem at kroppen er konstituerende i hvordan vi forholder oss til oss selv og verden. I forskningen undersøkte hun hvordan narrative terapeuter forholder seg til det kroppslige i terapi. Hun fant at de aller fleste av terapeutene hadde et bevisst forhold til kroppen som konstituerende for erfaring. Fire av seks deltakere i studien eksperimenterte aktivt med å knytte historier til kroppslige erfaringer. Cecilie fant at terapeutene opplevde det som virkningsfullt å fokusere mer på handlingslandskapet for å utforske det kroppslige der. Tradisjonelt sett har identitetslandskapet hatt større forrang i terapien i den språkorienterte praksisen vi har hatt på feltet siden 80- og 90-tallet. «Vi er kropper, vi er ikke et jeg som forholder oss til kroppen vår, vi er kropper som forholder oss til oss selv som kropp». Historier må være forankret i det levde liv, slik at de kan knyttes til noe erfaringsmessig.

Etter Cecilie overtok Maren Floren Aarhuus mikrofonen for å snakke om diskurser om fosterbarn. Maren fortalte fra masterprosessen sin at hun ble så opptatt av diskurser at i alle samtaler hun deltok i eller overhørte, tenkte at «dette er diskurser!». Maren jobber selv i Askøy kommune med fosterhjem og hadde behov for å vite mer om hvilke diskurser vi har om fosterbarn. Hun foretok en kritisk diskursanalyse av «NOU 2018:18 ? trygge rammer for fosterhjem.»Hun opplevde det vanskelig å være kritisk og finne diskursene, fordi det er jo hennes sannheter også og hennes daglige arbeid med disse familiene. Du ser ikke så godt det som er selvsagt!

Maren Floren Aarhuus det er vanskelig å finne egnede fosterhjem og at det ofte er fosterhjemsomsorgen som gjør barnet sårbart. Den sterkeste diskursen Maren fant handlet om barnet som familiemedlem. Barnet skal bli en del av familien og sikres en posisjon i familien. Dette er tuftet på ideen om at det er viktig og riktig for et barn å vokse opp i en familie. Dette er hele fosterhjemsorgen bygget på. Denne diskursen er det vanskelig å sette spørsmålstegn ved. Men det innebærer også at barn må tåle å bo i fosterhjem.

Den mest skjulte diskursen Maren fant handlet om barnet som en arbeidsoppgave. Det tegnes et skille mellom foreldrerollen og fosterforeldrerollen.

Fosterforeldre og fosterbarn lages det mål for. Det kan føre til at mål ikke nås, oppgaver ikke løses. Når det gjelder egne barn, «går vi bare hjem og gir omsorg», som Maren sa det.

Maren fant mye skjult makt i NOU i form av måten fosterbarn og fosterhjem omtales på. Barnet omtales både eksplisitt og implisitt som sårbart. Det implisitte dekker over problematiske forhold som at 14

Metaforum - Mars 2024

oppleve tap av funksjoner, av drømmer og av rolle.

Det kan være en livssorg. Det kan det også være for personens nærpersoner. Mange familiemedlemmer tar stort ansvar for personen med døvblindhet. Barn passer mye på forelderen, hjelper dem og passer på at de ikke skader seg. Dette trenger de hjelp fra hjelpeapparatet til. Også partnere, foreldre og søsken til personer med døvblindhet tar ofte stort ansvar for personen, men kan trenge samtaler og veiledning for å få ideer til hva de skal gjøre. På Statped har de med Stine i spissen organisert samtalegrupper der det snakkes om den enkeltes erfaringer, historier og følelser knyttet til rolleendringer, utfordringer og tap.

Det å snakke om i en gruppe om hvordan det er å være dem, opplever de verdifullt og godt. Mange treffer ellers ikke andre i lignende livssituasjoner.

Stine Winciansen Stine Winciansen, er seniorrådgiver ved Avdeling for kombinerte sansetap og ervervet døvblindhet ved Statped, som er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. Hun er også masterstudent ved HVL, familieterapeut og vernepleier. Stine veileder personer med ervervet døvblindhet og deres nærpersoner. Stine er spesielt opptatt av personer med døvblindheit sine nærpersoner og nettverk og jobber for å utvikle faget, spre informasjon og opprette arenaer for å møtes. Stine er eneste familieterapeut i avdelingen og må alene finne måter å arbeide systemisk på i sin kontekst. Det å ha en helsesituasjon der både syn og hørsel forverrer seg, noe som gjelder mange døvblinde, påvirker hele familien. Stine viste oss en film fra en samtale med et par om hvordan de får hverdagen til å fungere, der de også hadde tolk med.

Stine satte ord på at det føles sårbart å vise film fra eget arbeid, men responsen fra publikum tydet på at det var verdt det.

Mange mennesker med ervervet døvblindhet lever aktive og rike liv, men mange er også veldig isolerte og ensomme. På dovblindhet.no ligger intervjuer av mennesker med døvblindet. Disse anbefales! Det å oppleve tap av syn og hørsel kan også være å

Stine ønsker å utvikle både seg selv som fagperson i dette feltet, men også å utvikle tjenestene. Hun håper tilbudet om samtalegrupper for nærpersoner og den systemiske tenkningen vil spres.

Vår neste Phd-kandidat, Line Charlott Slettemyr, familieterapeut og seniorrådgiver ved Statens barnehus, Bergen, presenterte sin studie om barn som er utsatt for nettovergrep. Som en forelder sa; «det var som om hele familien hoppet fra en høyblokk.»

Lines interesse startet med det enorme antallet saker som Operasjon Dark Room i Bergen, avdekket.

Nettovergrep er like skadelige som andre overgrep.

Dette skjer hjemme der vi tenker at det er trygt å være, der foreldrene tenker at de har kontroll. Det skjer midt i familielivet, midt i middagen; «jeg må gå nå, mamma roper at det er middag.» Barns bruk av digitale enheter begynner så tidlig. Foreldre skal passe på at det ikke skjer noe dumt og diskursen om å være en god forelder sier at du skal snakke barnet ditt om nettbruk og regulere skjermtiden. Du er en god forelder om du er kjempestreng. Men mange kjempestrenge foreldre har barn som har blitt utsatt for nettovergrep. Trygge barn utforsker, det er helt naturlig. Norske barn er sett i en verdenskontekst, veldig trygge, både hjemme og på nett. Det kan kanskje være slik at norske barn da utforsker mer?

Metaforum - Mars 2024

15

Risikoen er der hele tiden, å være en god forelder blir da kanskje heller å lære barn å håndtere denne risikoen?

Det finnes mye bevis i disse sakene. Det er svært vanskelig for barn å vite at så mange får se bildene.

Hvordan skal foreldrene mine da se på meg? Fordi barn ikke tør å fortelle foreldrene om de kjenner på at noe ubehagelig har skjedd, de kjenner jo foreldrenes regler for nettbruk, blir foreldrene en del av problemet. Av 400 saker har ingen fornærmede meldt fra. De har så høy grad av deltakelse, de har blitt lurt og de har ikke skjønt hvem som har gjort dette mot dem. De visste ikke at de var utsatt for nettovergrep før politiet oppdaget det. Dette som ikke var et problem, blir plutselig et problem når politiet finner de. Mange nettovergrep skjer også av jevnaldrende, det er ikke bare de skumle «gamle» overgriperne som foreldre ser for seg. Å dele bilder av seg selv naken er blitt vanlig mellom kjærester. Du er kjip om du ikke gjør det, men det føles dumt om de deles. De føler seg låst i en situasjon der det blir feil uansett hva de velger. Barn kan også presses til å sende seksualiserte bilder av seg selv med trussel om at «vi vet hvor du bor og hvem foreldrene dine er». Dette øker selvmordsraten blant unge. Mange av disse barna er sårbare i utgangspunktet. Sårbarhet kan handle om at de har det trøblete hjemme eller få venner. De er ekstra mye på nett når livet er vanskelig. Da kan oppmerksomheten som gis over tid gi barnet en følelse av en ekte relasjon: «Det er jo denne jeg har».

Det kan trumfe barnets ubehag.

Foreldre skammer seg over at dette har skjedd. De føler seg som dårlige foreldre, de føler seg maktesløse, invadert og har dårlig samvittighet. De tror også det kommer til å skje igjen og er livredde for det. På barnehuset kan samtalen om skyld gjøre en forskjell. Om du har delt et bilde av deg selv, er det ikke det som er galt. Det er den som deler det videre som gjør noe galt.

Sistemann ut var Øyvind Reehorst Kalsås, familieterapeut, Phd-kandidat, Saris høyre hånd, og nå konstituert fagseksjonsleder ved Høgskulen på Vestlandet. Øyvind har ikke disputert ennå, men 16

Line Charlott Slettemyr avhandlingen heter «Den sosiale helsen og hjelpebehov hos etterlatte ved narkotikarelatert død». Øyvinds studie inngår som en del av den større studien som kalles END-prosjektet (etterlatte etter narkotikarelatert død). Øyvind leverte inn skisse til stipendiatet og tenkte at han skulle holde på med ting han kjente til fra før. Men ble noe helt annet enn han hadde tenkt. «Vi har mye kvantitativt materiale her», underforstått at her trengs en kvantitativ studie. Øyvind som hadde karret seg til en firer i matte, måtte tenke på det. Så han ringte til Sari: «jamen, det er veldig bra, vi trenger noen som har kompetanse på dette.» Salen responderte med smil og humring. Hørtes ut som Sari, det! Han klarte imidlertid også å få til en kvalitativ studie av materialet han fikk tilgang til, så også det behovet ble dekket.

Metaforum - Mars 2024

9 - 11. MARS

Øyvind Reehorst Kalsås

Metaforum - Mars 2024

17

Avhandlingen handler om å miste noen du var glad i og det å skulle tilpasse seg og leve etter dette tapet.

Du er mer utsatt for sykdommer, risikoen er større for at du dør, at du får psykiske vansker og at du kan få en diagnose. Sorg snakkes ofte om som om det er noe individuelt. Det er det jo også, men det er også relasjonet, å være i sorg er også noe vi er i sammen med andre mennesker - hvordan du samhandler med andre mennesker når du er i sorg er av stor betydning. Familierelasjoner og nære venner er særlig viktig i tiden etter et tap. Samtidig kan det å miste noen, særlig på traumatiske måter, skape vanskelig dynamikk mellom familiemedlemmer, eller forsterke en negativ dynamikk som var der fra før.

Hva god helse er, kan vi finne mange definisjoner på.

Sosial helse er imidlertid et mer ukjent begrep. Øyvind delte denne definisjonen med oss; det er kvaliteten på ens sosiale relasjoner, opplevelsen av å tilhøre et fellesskap eller en gruppe og kapasiteten til å delta i sosialt liv.

Mange trenger hjelp etter å ha mistet noen i narkotikarelatert død, men mange har ikke fått det eller var ikke fornøyde med den hjelpen de fikk.

Barn får oftest ikke hjelp, selv om statlige veiledere sier at hjelpetjenester skal ha et spesielt fokus på barns behov. Det er tydelig at hjelpetjenestene bør øke sin kompetanse på arbeid for å styrke den sosiale helsen. I befolkningssammenheng kan vi

beregne at omtrent 60 prosent av etterlatte klarer seg greit etter å miste en av sine nære, 30 prosent strever mer og 10 prosent har høy risiko for å utvikle kompliserte sorgreaksjoner. Funnene tyder på at etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall har høyere risiko for å få en vanskelig sorgprosess og utvikle kompliserte sorgreaksjoner enn etterlatte i den generelle befolkningen. Det kan samtidig være uforløst potensiale for hjelp i de nære relasjonene.

Dersom noen holder tilbake følelser etter et dødsfall i en familie viser det seg at da gjør gjerne andre det samme. De kan ha en intensjon om å beskytte hverandre eller de kan være redde for vanskelige følelser som bitterhet og skyld. Dermed kan det bli vanskelig å være sammen i sorgen, noe de uttrykker at de egentlig trenger. Øyvind har mye erfaring med «Åpen dialog» og nettverksmøter og har ofte hørt om gammel sorg som det i nettverksmøter blir åpnet opp for at kan snakkes om. «Åpen dialog» er en av tilnærmingene som foreslås for å hjelpe familier med å snakke om det som har blitt tiet om og gjort det vondere og vanskeligere dem imellom.

Det vil kunne hjelpe på den sosiale helsen.

I etterkant av årskonferansen fikk komiteen mange gode tilbakemeldinger på arrangementet. Vi håper at det frister til deltakelse neste år, enten med ansiktet vendt mot presentatøren eller med ansiktet vendt mot deltakerne. Janteloven gjelder ikke lenger, så meld deg gjerne om du har noe du vil dele!

Din annonse her?

Det er gratis å annonsere i Metaforum om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer!

18

Metaforum - Mars 2024

SYSTEMISK KAFÈ HORTEN Onsdag 13. mars 2024 kl. 18 Stallen Scene, Teatergata 2

Hans Christian Michaelsen En av familieterapiens store bidragsytere i Norge i over 30 år. Han har vært ansatt ved familieterapiutdanningen på VID vitenskapelige høgskole, vært leder av Norsk Forening for Familieterapi (NFFT), han har vært redaktør for Fokus på Familien og er en mye brukt foreleser og veileder nasjonalt og internasjonalt. I dag er han også nestleder i European Family Therapy Association (EFTA).

Anne Kyoung Sook Øfsti Familieterapeut, forfatter og førsteamanuensis på VID. Hun har skrevet en rekke essays, bokkapitler og to romaner.

Medlemmer av NFFT og studenter i Familieterapi og systemisk praksis: kr. 100,Husk medlemsbevis eller studentbevis. Øvrige: kr. 150,Stallen er en koselig kafe, med alle rettigheter, sentralt i Horten

Metaforum - Mars 2024

19

Systemisk arbeid Mitt arbeid som pedagogisk leder på småbarnsavdeling, med å ta imot de yngste barna i barnehagen, har gjennom årenes løp føltes både utfordrende og spennende på samme tid. I møte med ettåringene har jeg brukt mye tid på å reflektere over hva de yngste barna egentlig trenger for at barnehagen skal oppleves som et godt og trygt sted å være. Dette har også vært Tekst: Therese Moran

20

Metaforum - Mars 2024

i barnehagen tema for både møtevirksomhet og for refleksjoner ved 9 - 11. MARS min arbeidsplass. Summen av erfaringene fra arbeidskonteksten, ettåringenes inntog i barnehagen og at temaet belyses i samfunnet ? både gjennom kronikker, artikler og i debatter ? har bidratt til en nysgjerrighet og et ytterlig ønske hos meg om å fordype meg ekstra i dette temaet.

Metaforum - Mars 2024

21

I mai 2023 ferdigstilte jeg masteroppgaven min i familieterapi og relasjonelt arbeid ved Høgskulen på Vestlandet. Hensikten med studien var å få mer kunnskap om hvordan barnehagelærere forstår ettåringens tilknyttingsbehov og hvordan barnehagelærere arbeider med å tilrettelegge for å fremme trygg tilknytting for de yngste barna som begynner i barnehagen.

Problemstillingene for studien var: «Hvilke erfaringer har barnehagelærere med å tilrettelegge for trygg tilknytting for ettåringene som begynner i

barnehagen?». For å besvare problemstillingen intervjuet jeg fire barnehagelærere, ansatt på småbarnsavdeling i ulike barnehager. Alle informantene har jobbet på småbarnsavdeling i mer enn fem år.

Betydningen av et kompetent personale som evner å skape gode relasjoner til ettåringene, peker seg ? i funnene ? ut som en viktig forutsetning for å tilrettelegge for trygg tilknytting for de yngste barna som begynner i barnehagen. I tillegg til dette indikerer et av hovedfunnene, at et godt foreldresamarbeid og en tett og god relasjon til 22

foreldrene, er en viktig forutsetning for at ettåringen skal bli trygg i barnehagen. Alle barnehagelærerne trekker fram at det er foreldrene som kjenner barna best, og at systemene rundt barnet ? altså hjem og barnehage ? må samarbeide godt. Hvorfor er det viktig med et godt foreldresamarbeid for at barnet skal bli trygt i barnehagen, og hvordan kan den systemiske tenkingen bidra til å styrke foreldresamarbeidet i tilvenningsperioden barnehagen? Det er dette jeg ønsker å reflektere nærmere omkring i denne teksten.

Foreldresamarbeid og gode relasjoner Barnehagelærerene trekker fram at en forutsetning for barnas trygghet skapes gjennom å etablere en trygg og tillitsfull relasjon til foreldrene. Dette underbygges av Drugli et al., (2020) når hun skriver at trygge foreldre skaper trygge barn. Brandtzæg et al., (2013) understreker at barnet merker slikt.

Opplevelsen av trygghet er ifølge Abrahamsen (2015) en forutsetning for barns utvikling på alle områder.

Slik jeg ser det er det derfor ekstra viktig å etablere en trygg relasjon med hjemmet fra et tidlig tidspunkt, for å bidra til å styrke barnets trivsel,

Metaforum - Mars 2024

utvikling, lek og læring i barnehagehverdagen. I lov om barnehager (2005) og i rammeplan for barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2017) understrekes det at barnehagen skal arbeide utfra det grunnlaget familien har lagt, og at personalet i samarbeid og forståelse med hjemmet, skal ivareta barnas behov for læring og utvikling. Barnehagen er med dette utgangspunktet lovmessig forpliktet til å 9 - 11. MARS etablere et godt foreldresamarbeid.

Foreldregruppen i barnehagen er mangfoldig og sammensatt, og som kompetente og profesjonelle yrkesutøvere er barnehagepersonalet forpliktet til å

foreldrenes stemme, og å skape en likeverdig relasjon i foreldresamarbeidet.

respektere forskjeller, og møte alle foreldre med sensitivitet, åpenhet, annerkjennelse og med en ikke dømmende holdning (Glaser, 2018, s 14). Alle foreldre skal oppleve å føle seg sett, tatt hensyn til og inkludert i barnehagens fellesskap (Glaser, 2018). Det å få øye på foreldrenes ulike behov forutsetter, slik jeg ser det, at personalet evner å mentalisere og at de er oppmerksomme på foreldrenes ulike forutsetninger, ønsker og behov. Mentalisering handler ifølge Fonagy et al., (2004) om vår evne til å lese og forstå både seg selv og andre.

Etter min tolkning ligger det implisitt i funnene at barnehagelærerne er opptatt av å lytte til

Kvaliteten over relasjonen mellom personalet og foreldrene vil få stor betydning for hvordan innholdet i kommunikasjonen oppfattes, og hvilken informasjon foreldrene faktisk får (Ulleberg & Jensen, 2017). Ifølge Carson og Birkeland (2017) og Ulleberg og Jensen (2017) består all kommunikasjon av både et innholds- og et relasjonsaspekt. Dersom foreldrene har etablert en trygg relasjon til personalet i barnehagen vil de i mye større grad få fatt i innholdssiden av kommunikasjonen. Et eksempel på dette kan være at personalet formidler til foreldrene at barnet roer seg raskt ned etter at de har gått. Er relasjonen trygg vil foreldrene ha tillit til

Foreldresamarbeid og likeverd Relasjonen mellom de ansatte i barnehagen og foreldrene er i utgangspunktet en komplementær relasjon ? og ikke en symmetrisk relasjon ? det vil si at samspillet er preget av ulikhet og forskjellighet (Carson & Birkeland, 2017; Ulleberg & Jensen, 2017).

I kraft av kunnskap og faglige autoritet vil de ansatte i barnehagen ha en form for definisjonsmakt, og det kan derfor skje en ubevisst avstandtaking i relasjonen til foreldrene (Glaser, 2018, s. 52).

Metaforum - Mars 2024

23

det personalet sier. Dersom relasjonen er utrygg kan foreldrene tvile på om budskapet i dette faktisk stemmer. For å sikre en kommunikasjon som i minst mulig grad er preget av tolkninger og usikkerhet, bør målet i foreldresamarbeidet være å skape en relasjon til foreldrene som i størst mulig grad er likeverdig og trygg. Dersom det er etablert trygghet og tillit i relasjonen, er det nærliggende å tro, at partene tør å være ærlig og mer direkte i kommunikasjonsformen (Glaser, 2018, s. 77), og at de får fatt i innholdssiden i kommunikasjonen. Noe som vil være fordelaktig for barnas trygghet, i forhold til hvordan personalet tilrettelegger for barnets hverdag i barnehageoppstarten.

Foreldresamarbeid i et systemperspektiv For å skape et godt samarbeid med foreldrene er min tolkning at barnehagelærerne var opptatt av å se hele familien, og ikke bare barnet som skal begynne i barnehagen. En av informantene eksemplifiserte dette med å uttrykke at barna er en del av en familie, og systemene barnet er en deltaker i må fungere bra sammen og samarbeide godt. En slik tilnærming til foreldresamarbeidet kan forståes i lys av systemteori, som bygger på en tankegang om at alt i tilværelsen står i en sammenheng og påvirker hverandre gjensidig (Askeland & Sataøen, 2017, s. 41). Det vil si at vi skaper forutsetninger for hverandres væremåte som deltaker i det systemet vi befinner oss i (Carson & Birkeland, 2018, s. 111). Som barnehageansatt blir man med en sirkulær tankegang opptatt av sin egen rolle inn i samarbeidet, og hvordan man selv påvirker og bidrar inn i samspillet med foreldrene.

Eksempelvis kan foreldre uttrykke at de tenker at tre dagers tilvenning er nok for seg og sitt barn. Selv om personalet i utgangspunktet kan ha en annen oppfatning i forhold til dette, vil den sirkulære tenkingen gjøre det vanskelig for personalet å si noe om årsaker eller hvem som har rett. Med en systemisk innfallsvinkel til foreldresamarbeidet vil personalet med stor sannsynlighet gå i dialog med foreldrene om for eksempel tilvenningsperioden, og hente frem ulike perspektiver gjennom å stille sirkulære spørsmål og tilrettelegge for en åpen kommunikasjon. Dette står i motsetning til den 24

lineære forståelsen av sammenhenger mellom årsak-virkning, en tankegang der vi lett blir insisterende og som kan låse samspillet og hindre oss i å utvikle en meningsfull forståelse av foreldrene vi møter i barnehagen (Carson & Birkeland, 2017, s. 56). Vi kan med en lineær forståelse tenke at foreldrene ikke har kunnskap om tilvenning, at de er litt vanskelige og at barnet er grinete fordi foreldrene ikke investerer nok tid i relasjonen med barnet. Personale med en lineær tankegang vil med stor sannsynlighet være mer normative og mer insisterende på at de vet hva barnet og foreldrene trenger, og hvilken vei tilvenningsperioden skal ta for de ulike familiene (Frøyland, 2017, s. 33). Dette kan skape en avstandtaking i relasjonen, og forsterke en allerede komplementær relasjon. Situasjonen er ofte mer kompleks enn beskrevet utfra en lineær årsakvirkning tenking. Kanskje føler foreldrene presset fra en arbeidsgiver som står og venter på dem i den andre enden, kanskje har barnet allerede gått i barnehage og er vant med at foreldrene går og kommer tilbake igjen, eller kanskje foreldrene ikke har erfaring med barnehage og tror at det er slik tilvenningen skal være. Når foreldrene og personalet i barnehagen har ulike syn på for eksempel foreldrenes deltakelse i tilvenningen omtaler

Metaforum - Mars 2024

kontekst ? altså i det direkte møte med foreldrene (Frøyland, 2017). Når personen får øye på sitt eget kart, kan vi ifølge Frøyland (2017) jobbe med å forandre kart¸ og etter hvert vil kartene som personalet har konstruert over virkeligheten sannsynligvis endres av seg selv. Dette understreker, slik jeg ser det, at systemisk veiledning kan være et viktig bidrag til kompetanseheving i personalgruppen, og føre til en mer nysgjerrig, utforskende og reflekterende praksis i møte med nye barn og foreldre i barnehagen.

Bateson dette som ulike kart over terrenget kartet beskriver, altså vårt bilde av virkeligheten (Frøyland, 2017, s. 30). Det kan være nyttig for aktørene i systemet ? foreldrene og personalet ? å få tak i hverandres kart. Dette kan ifølge Frøyland (2017) skape innsikt i å se forskjeller og likheter mellom kartene, og å få en oversikt for hverandres tolkninger og forståelse av ulike hendelser og situasjoner (punktuering).

Ulike kart i personalgruppen Kartene kan også være innbyrdes motstridende i barnehagens personalgruppe. Barnehagelærerne framhevet at foreldrene som en hovedregel er ønsket velkommen som aktive deltakere i tilvenningsperioden i barnehagen, og at det har vært en stor holdningsendring i barnehagefeltet på dette område de siste årene. Likevel utrykte noen av informantene at det fortsatt finnes personer i personalgruppen som lett blir irritert på foreldrene, og som ønsker å redusere foreldrenes tilstedeværelse og involvering i tilvenningsperioden.

Slik jeg ser det kan dette indikere at noen ansatte arbeider under lineære premisser, og at forståelsen for barn og foreldrenes behov, samt egen påvirkningskraft inn i samspillet er noe begrenset. I slike tilfeller er det viktig å spørre fram den enkeltes kart og reflektere rundt denne personen i sin

Avsluttende ord Funnene i masteroppgaven indikerer at barnets trygghet henger sammen med trygghet hos foreldrene. Barnehagelærerne var opptatt av å se hele familien, og ikke bare barnet som begynner i barnehagen, og de trakk fram at barnet er en del av en familie og at systemene rundt barnet må samarbeide godt. Jeg håper derfor at min studie kan løfte frem den systemiske tilnærmingen som et betydningsfullt bidrag, for å forstå hvordan samarbeidet mellom hjem og barnehage påvirker barnet i tilvenningsperioden i barnehagen.

For min del har studiens funn ledet til en dypere forståelse for relasjonenes betydning mellom de ulike aktørene, for barns trygghet i oppstartsfasen i barnehagen. Jeg er i langt større grad opptatt av egen rolle, og hvordan jeg selv bidrar inn i samspillet med foreldrene, i tilvenningsperioden i barnehagen.

Min økte kunnskap om at trygghet er avgjørende for å fa fatt i innholdssiden i kommunikasjonen, har ført til at relasjonen mellom meg og foreldrene har fått ny betydning.

Kanskje kan denne masteroppgaven med informantenes stemme på øret, bidra til å skape nye kart over terrenget hos barnehagepersonalet som tar imot de yngste barna på småbarnsavdeling. Det er det ingen som vet. Håpet mitt er at personale i barnehagen kan vandre videre som kompetente yrkesutøvere med et åpent sinn, refleksjon og nysgjerrighet, i møte med barn og foreldre, med ønske om å støtte barna til å håndtere livet som vil møte dem på godt og vondt.

Metaforum - Mars 2024

25

webinar NFFT webinar har blitt et populært tilbud for våre medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for mange rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.

Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av!

Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det.

Dette er det vi trenger å vite for å vurdere ditt forslag: -

Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel) Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord.

Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde webinaret.

Informasjonen sendes til Mirjam Østevold: moestevold@gmail.com Du kan også gjerne ta kontakt med Mirjam om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.

26

Metaforum - Mars 2024

webinar NFFT Å lindre sin smerte foran sin partner En emosjonsfokuser tilnærming til å arbeide med individuelle prosesser i parterapi

Tonje Marie Moe Thompson 18. mars 2024 KL. 19.00 - 20.30

I dette webinaret vil vi se nærmere på hvordan vi kan arbeide med klienters muligheter til å styrke sin egen evne til lindring og emosjonsregulering, under rammene av emosjonsfokusert parterapi (EFT-C). Vi vil gjennom videomateriale demonstrere et individuelt arbeid, og, med bakgrunn i 5-fasemodellen i EFT-C, gå nærmere inn i når og hvordan det kan være nyttig å arbeide med selvregulering og selvomsorg i en parterapi.

WEbinaret holdes av psykolog Tonje Moe Thompson, som arbeider ved Institutt for psykologisk rådgivning (IPR), og er faganvarlig for parutdanningen ved Norsk Insititutt for Emosjonsfokusert terapi (NIEFT).

Hva kan Albert Åberg lære oss om skyld, skam og helse?

En utforskning inspirert av fenomenologi og mikrososiologi

PÅMELDING

Øyvind Kalsås 25. april 2024 KL. 19.00 - 20.30

I dette webinaret vil jeg utforske helse-begrepet, hvordan følelsene skyld og skam kan være forbundet med helse, og hvordan sosiale/ relasjonelle prosesser kan være sentrale for hvilken innvirkning slike følelser har på helsen. Albert Åberg vil hjelpe meg i denne utforskningen, gjennom historien "Albert og udyret".

Utforskningen er gjort i forbindelse med min doktorgrad, som handler om situasjonen til etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall. Derfor vil jeg relatere utforskningen til hvordan den kan hjelpe oss å forstå og forholde oss til skyld og skam hos mennesker som har opplevd traumatiske dødsfall, som narkotikarelaterte dødsfall ofte er.

Metaforum - Mars 2024

PÅMELDING

27

Å vise sårbarhet i det profesjonelle En liten drøm, er det mulig å få til. Å få være med å skape noe, bidra til et nettverk. Kan «jeg» være med på noe slikt? Den som intet våger intet vinner, er et ordtak som passer fint i denne sammenheng. Vi, arbeidsgruppen, våger??Ei arbeidsgruppe sammensatt av tilfeldige familieterapeuter startet året 2024 med åpning av en systemisk kafe i Trondheim. Den første på mange år. Et behov trer tydelig frem, mange møter opp, med håp om å få være en del av et fellesskap, bli inspirert og få faglig påfyll, kanskje være den som inspirer andre eller bare være og kjenne på atmosfæren. Det sies at det ikke finnes en sannhet, men flere sannheter, for et spennende sted å være, i den systemiske verden. Velkommen inn.

Tekst: Bente Eilertsen Det ser ut som at det blåser en varm familieterapeutisk vind over Norge. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at det i løpet av året 2023 har vært startet opp flere nye lokallag rundt omkring i landet vårt, jamfør tidligere utgaver av Metaforum. Det har dette året vært arrangert flere systemiske kafeer enn forgående år. Kanskje er vi i gang med å våkne skikkelig opp etter pandemien, eller så er det rett og slett bare et økt ønske blant systemiske par, familieterapeuter og praktikere, om å treffe likesinnede systemisk tenkende. Vi er mange familieterapeuter som jobber alene i privat praksis eller som eneste familieterapeut på den 28

enkelte arbeidsplass. Dette gir oss kanskje et behov for faglig påfyll i et miljø hvor vi sammen kan skape noe, og hvor vi kan inspirere hverandre.

Denne varme systemisk tenkende vinden har også nådd Trondheim, og traff akkurat da jeg var ferdig med min masteroppgave våren 2023. Jeg hadde i avsluttende fase av min utdanning kjent på ei bekymring for fremtiden, dette fordi mine faste treffpunkt på VID Vitenskapelige høyskole skulle avrundes. Hva nå tenkte jeg, og hvordan skulle jeg klare å ivareta min systemiske tenkning i min arbeidshverdag? Jeg kjente på et behov for å treffe

Metaforum - Mars 2024

SYSTEMISK KAFÈ TRONDHEIM

Nidaros Pilegrimsgård 29. januar 2024

Bente Eilertsen andre familieterapeuter i mitt nærområde, slik at jeg på et eller annet vis fritt kunne snakke et fagspråk som er kjent for flere, og uten at jeg må forklare utdypende hva jeg mener, eksempelvis i forhold til fagterminologien. I tillegg hadde jeg et ønske om å være i et miljø hvor jeg kunne undre meg og reflektere over aktuelle tema, samt å bare «være til». Jeg var heldigvis ikke den eneste som kjente på denne følelsen, og akkurat da, tidlig på høsten i 2023, dukket det opp en gruppe på facebook som heter «Familieterapeuter og systemisk praktikere i Trondheim». Her var det to damer, Linda Vilje og Jorun Parelli Berg, som tok

initiativ til å skape en systemisk bevegelse i området. De etterspurte andre systemisk tenkende familieterapeuter som kunne tenke seg å være med i ei arbeidsgruppe i et forsøk på å starte et fagmiljø i Trøndelag. Dette kom som bestilt for min del, og sammen med en liten gruppe med flotte folk har vi nå startet en HUB, som vi håper kan være starten på noe som kan bli et trøndersk lokallag.

Allerede ved første møtepunkt i arbeidsgruppen ble det drøftet muligheten for å arrangere en systemisk kafe i Trondheim. Dette som et første

Metaforum - Mars 2024

29

sjekkpunkt for å sondere om det fantes en interesse i markedet for å skape et systemisk miljø i området, noe vi videre jobbet målrettet mot. Dato ble satt til 29. Januar 2024, og pilgrims kaféen som ligger vakkert til ved Nidelven ble lokasjonen vi fant passende for vår første systemisk kafe i Trondheim.

Arbeidsgruppen har et ønske om å skape en jordnær og god gruppe for et nettverk, hvor våre medlemmer skal våge seg frempå og føle seg trygge nok til å reflektere i plenum. Siden det finnes mange flotte og dyktige fagfolk i nærområdet valgte vi som en start å benytte oss nettopp av denne lokale kunnskapen. Valget falt på at Linda Vilje, en av initiativtakerne, som den første til å bli intervjuet på den systemiske kafeen. Linda Vilje bor i Trondheim og er barnevernspedagog, samt familieterapeut med master i systemisk parog familieterapi. Linda skrev en autoetnografisk master om sin egen opplevelse av å utøve makt som profesjonsutøver i barnevernet, og om hvordan hennes personlig erfaring som barn under barnevernets omsorg har påvirket henne videre i livet. Hun har i denne prosessen vært opptatt av forholdet mellom det private og profesjonelle, med spørsmål om hvor privat man har lov til å være i terapirommet og hvor går grense for profesjonalitet og når man ikke lenger er profesjonell. Dette er et tema som berører mange og sårbarheten Linda viste i sin masteravhandling antas å bekrefte at dette er et krevende og vanskelig tema å balansere. Linda er nå i gang med en doktorgrad ved Nord Universitet, hvor hun forsker på kunnskapsmakt i barnevernet. I tillegg veileder og underviser Linda studenter på VID Vitenskapelige høyskole.

Den 29. Januar 2024 opprant med et nydelig vintervær, og det var en spent arbeidsgruppe som møttes på Pilgrimsgården. Vi hadde en drøm om ca. 20 gjester, og gleden var stor da nærmere 50 betalende gjester møtte opp. Lokalet på Pilgrimsgården ligner en gammel stue med tunge 30

mørke møbler og med bokhyller fyllt av bøker. En flott ramme for et akademisk og terapeutisk miljø, hvor de fleste gjester regnes for å være glad i bøker. Det ble noe trangt om plassen, men stemningen blant gjestene fremsto som lun og god, og vi fant frem gode stoler til alle fremmøtte.

Jorun Parelli Berg, initiativtaker, åpnet kveldens kafe og ønsket gjestene velkommen. Jorun innledet med å begrunne hvorfor hun har engasjert seg i arbeidet med å skape et systemisk miljø i Trøndelag. Jorun er opprinnelig sosiolog fra syttitalsgenerasjon ved UIO, som blant annet sto opp for kvinnefrigjøring og demokrati. Dette engasjementet har hun tatt med seg inn i

Jorun Parelli Berg familieterapien, og hun fortalte at hun ser mange likhetstrekk mellom familieterapi og sosiologi, blant annet ved måten begreper blir brukt og forstått på. Samt at både sosiologien og det systemiske er opptatt av relasjon og fellesskap med blikk på konteksten man befinner seg i.

Jorun har praktisert ved Byporten legesenter og bedriftshelsetjeneste, samt at hun over flere år har

Metaforum - Mars 2024

SYSTEMISK KAFÈ drevet en privat terapeutisk praksis i Trondheim.

Som sosiolog har hun arbeidet innen statlig tjenesterådgivning blant annet som leder og seniorrådgiver.

Jorun oppfordret publikum til å bidra aktivt inn i debatten, ved å stille spørsmål og reflektere over ting som beveger den enkelte, samt å gi respons på debatten underveis. Publikum fremsto som litt beskjeden i starten, men Jorun klarte på en fengende, litt pågående og morsom måte å skape akkurat passe bevegelse, og etterhvert ble publikum med på dansen i rommet. Dette bidro til at det ble delt flere fine refleksjoner om et svært viktig tema, hvor går grensen for å være privat i det profesjonelle rommet. Å pakke ut forståelsen av en

TRONDHEIM

Arul Canicious fikk oppdraget med å intervjue og lede samtalen sammen med Linda. Arul er barnevernspedagog, familieterapeut, gruppeleder og veileder. Han har mange års erfaring fra rusbehandling i spesialisthelsetjenesten og har nylig begynt i jobb som teamleder i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. På en nysgjerrig og reflekterende måte bidro Arul til mange fine bevegelser som en parallell prosess sammen med Linda.

Linda delte både personlige og profesjonelle historier om sin reise som systemisk tenkende, fra å selv være barn med tiltak fra barneverntjenesten.

Hun delte både gode og vanskelige dilemma som hun har kjent på, og de erfaringer hun har fått på

Arul Canicious

Linda Vilje

opplevelse, var en kommentar som kom fra en gjest. Med det forstås at vi som terapeuter ikke trenger å forstå på vegen av den andre, men jobbe for å åpne opp for flere erfaringer. Dette utrykket passet fint med Jorun sin oppfordring til samtlige gjester.

veien. Tema som makt, etisk og moralsk prinsipper var noen av temaene som kom opp i debatten.

Hvor går egentlig grensen for å dele private erfaringer i terapirommet? Dette fremkommer det ikke et enkelt svar på, men det ble reflektert over viktigheten av å være bevisst resonans gjennom personlig og profesjonell erfaring, og hva det gjør

Metaforum - Mars 2024

31

med den enkelte terapeut. Å dele noe privat kan være med på å bidra til å skape allianse og tillitt mellom terapeut og klient, og samtidig fremstå som reduserende på maktbalansen i terapirommet. Å være selvreflekterende ved å jevnlig evaluere oss selv som terapeuter fremsto i denne sammenheng som en måte å ivareta dette på.

Det ble som nevnt delt mange refleksjoner om den terapeutiske prosessen i løpet av kvelden, hvor et uttrykk som kom frem var at gjenkjennelsen kan stå i veien for forståelsen. Å vokte oss for å gå for fort frem, var en annen refleksjon og her ble det henvist til noe av det blant annet Tom Andersen var opptatt av.

Eksempelvis kan det gjøre vondt for terapeuten å se at en klient lider, og dermed kan terapeuten stå i fare for å drive for fort frem. Når klienten føler seg forstått for raskt kan dette føre til at de føler seg oversett eller bagatellisert, og at de viktige, dypere følelsene til klienten ikke blir utforsket grundig nok. Her ble forståelse av ungdommens mange utfordringer vist til som en måte å forstå dette på, hvor et perspektiv var at terapeuten kan skade ungdommens identitet ved å tro at hen forstår klientens problematikk på en konkret måte. Terapeuten kan slik stå i fare for å gå glipp av viktig informasjon og sammenhenger som kan være nøkkelen til å løse problemene klienten står ovenfor. Derfor anses det som viktig at terapeuten evner å praktisere tålmodighet og aktiv lytting, utforske flere sannheter og skynde seg langsomt. På denne måten reduseres risikoen for at forforståelsen står i veien for alternative forståelser av problemstillingen.

Det ble også reflektert rundt bruk av stammespråk som et alternativt begrep til fagterminologi, og hvordan dette kan være med på å bidra til ulike måter å kjenne på utenforskap. Men akkurat denne kvelden fremsto det som at gjestene fikk en god følelse

32

Metaforum - Mars 2024

SYSTEMISK KAFÈ

TRONDHEIM

Arul Canicious og Linda Vilje av å bruke kjente fagbegrep som er en del av den systemiske familieterapeutiske verden vi var en del av denne kvelden, nettopp fordi man fikk dele refleksjoner i et fellesskap.

I arbeidsgruppen har det både før og etter kafeen vært drøftet andre temaer som et lokallag kan arrangere, i tillegg til systemisk kafe. Det har blant annet vært drøftet mulighet for å ha faste treffpunkt i måneden som et møtepunkt for familieterapeuter over en kaffe-kopp, eller veiledningsgruppe hvor familieterapeuter kan drøfte anonymt tema/ utfordringer som den enkelte står i. Dette antas å være et behov som mange kan kjenne på, men det har spesielt vært nevnt et slikt behov for terapeuter som jobber alene i en privat praksis. Avslutningsvis på denne kveldens systemisk kafe ble ideer til videre fremdrift forspurt publikum, men få forslag kom frem denne kvelden. Vi ønsker å oppfordre de som har noen tanker om dette til å melde inn ideer til arbeidsgruppen, slik at vi kan nå ut til flest mulig med interessante temaer og/ eller aktiviteter. Send gjerne ei melding til initiativtakere eller legge igjen spørsmål på facebooksiden vår. Denne skal være åpen for de familieterapeuter som ønsker å være delaktig i området.

aktive i arbeidsgruppen, er slik som folk flest opptatt med mange ting og har en travel hverdag.

En refleksjon i denne sammenhengen er at jo flere vi er i arbeidsgruppen, jo lettere vil arbeidsbelastningen være for å opprettholde og skape et fremtidig bra miljø i Trøndelag. Dette skal ikke være jobb, men gøy å delta på. La oss sammen bygge et godt familieterapeutisk nettverk i Trondheim og omegn. På vegne av arbeidsgruppen ønskes den enkelte varmt velkommen og på forhand takk for bidrag inn til gruppen.

Som en avsluttende kommentar gjenstår det å si: Intet menneske er meg fremmed-vær menneske.

Det ble også ytret behov og ønske om flere personer inn i arbeidsgruppen. Vi som pr. i dag er

Metaforum - Mars 2024

33

Gerdt Henrik Vedeler: «Det verste med systemisk tenking er at noen tror at den alltid passer» En fullsatt systemisk kafe i Horten fikk rett før jul møte Vedeler og hans tanker om et liv innenfor systemisk tenking. Vedeler er psykologspesialist og regnes som en nestor innen familieterapi med faglige bidrag gjennom flere mannsaldre. På systemisk kafe delte han historier og betraktninger i samtale med Gudmund Fossli og Lars-Even Olsen som begge undervist og veiledet mange studenter og arbeidsplasser, og sammen drev selskapet Unik Utvei.

Tekst: Vibeke Lorentzen Gudmund: Jeg tror første gang jeg traff deg var på Nic Waal på undervisning. Og jeg husker at du omtalte Cecchin og Boscolo. Og da tenkte jeg at yes, han der er verdt å høre på. For Milano-gruppa var jo også min første kjærlighet i feltet. Det kunne være veldig spennende å høre litt om din faglige reise. Du bruker jo noen sånne sterke ord som blant annet «omvendelsen» din, og det er ikke hverdagskost. Kunne du starte litt med din faglige reise og det du har vært med på?

Gerdt Henrik: Den første kontakten med Barnepsykiatrien, var med Nic Waal. Jeg visste ikke om at det var noe som het Nic Waal institutt, for det var ikke engang stiftet. Men jeg hadde lyst til å gå i terapi hos Nic Waal. Den gangen gikk vi jo til 34

terapi alle psykologistudenter. Hun hadde ikke tid, for hun holdt på å lage et institutt, sa hun. Men hun foreslo at jeg kanskje kunne sitte og være sånn telefonresepsjonist. Jeg tenkte at da kunne jeg være litt i nærheten av Nic, om ikke annet. Og så ble instituttet stiftet, i 1953. Og det var tre psykologer som ble det første kullet på Nic Waals institutt. Jeg var en av de tre. Og det betydde jo at jeg var veldig nær lærerne der, først og fremst Nic Waals selv. Og etter hvert avanserte jeg fra å være telefonresepsjonist til å bli utdanningskandidat.

Jeg var der til 1955, og da var det noen kloke hoder som hadde funnet på at det skulle lages en barnepsykiatrisk poliklinikk i Tønsberg. Og da ble jeg spurt om å være psykologen der. Det var tre stykker som ble ansatt, og en kontordame, så det

Metaforum - Mars 2024

SYSTEMISK KAFÈ HORTEN

Stallen Scene 27. november 2023

Gerdt Henrik Vedeler og Gudmund Fossli var fire av oss. Og nå er det vel 150, eller noe sånt kanskje. Så det har utviklet seg i Tønsberg. Det ble litt for kort utdanningstid hos Nic Waal, fordi jeg også skulle begynne i Tønsberg. Vi holdt på som vi den gang gjorde i barnepsykiatrien med at barnet eller ungdommen fikk en psykolog eller en barnepsykiater til å snakke med seg. Var det et barn, så var det lek i sandkassen, og da så du åssen barnet foldet seg ut der. Sosionomen hadde monopol på å snakke med foreldrene. Og hvis man gikk over grensen og begynte å tulle og snakke med foreldrene, eller sosionomen snakket med barnet, så var det fy. Det var den gammeldagse barnepsykiatrien.

Så jeg hadde lite med familie som sådan å gjøre.

Jeg begynte i grunn å bli lei. Det var hyggelig å sitte på sandkassen og se på barnet leke og forsøke å forstå symbolverden og barnets indre verden gjennom hvordan det lekte. Men, jeg vet ikke, jeg synes det etter hvert ble ganske kjedelig.

Så jeg var moden for å gjøre noe annet, kan man si.

Og da var jeg så heldig å bli spurt av Nils Christie, som var professor og leder av noe som het Kriminologisk institutt på universitetet. Han spurte om jeg kunne tenke meg å få en jobb der som ble kalt amanuensis. Jeg var som sagt litt lei av å sitte på sandkasse- kanten, så jeg sa ja til det.

Jeg nevner det som et poeng, for jeg er veldig glad for at jeg har vært utenfor barnepsykiatrien, har sett den utenfra. Jeg er veldig glad for at jeg ikke

Metaforum - Mars 2024

35

har holdt på med det samme hele tiden, for da får man se forskjellige ting, og forskjell blir en informasjon som gir et dybdesyn. Så jeg er veldig glad for at jeg kunne være ute av de kliniske barnepsykologiske rutinene en del år.

Men jeg kom i alle fall tilbake igjen til klinikken, og da var jeg blitt interessert i familiearbeid. Jeg hadde ikke noen utdanning i det, men hadde lest meg til det, noe også mange andre hadde gjort. Så vi drev og småeksperimenterte, og så familier, men uten egentlig å ha noen metode. Jeg tenkte ikke på meg selv som familieterapeut. Det var greit å snakke med noen familier uten at jeg hadde noe spesielt mål og mening med det egentlig. Og så skjedde omvendelsen!

Astri Johnsen er en meget, meget viktig person i familieterapiens historie. Hun og hennes venninne og kompanjong, Solrun Tømmerås hadde hatt kontakt med noen, etter hvert, verdensberømte familieterapeuter i Milano: Luigi Boscolo og Gianfranco Cecchin. De ble invitert til å holde et stort foredrag, jeg tror det var på universitetet, og det var mange, mange til stede. Vi reiste fra Tønsberg, noen av oss, for å høre på det foredraget.

Jeg hadde aldri hørt om dem før, men da jeg fikk høre foredraget, var det som det gikk et slags lys opp for meg. Da falt ting på plass. Og jeg husker at jeg ble spesielt glad i de to gutta. De var to beskjedne menn, de kunne liksom vært ansatt på ligningskontoret i Drøbak, men de hadde veldig mange ideer. De var likandes fordi de var så alminnelige og beskjedne, og jeg tenkte at det var synd at de skulle reise tilbake til Milano, og så var det ikke mer med dem. Det var det mange andre som syntes også. Så det var en gjeng av oss, under inspirasjon av Astri og Solrun, som fant ut at vi skulle lage en slags oppfølger av dette foredraget.

Og så ble det en gruppe som møttes regelmessig og snakket familieterapi og rollespilte og leste. Og så ble Boscolo og Cecchin invitert opp til Oslo, en gang i måneden eller noe sånt, og vi hadde en flere års formell utdanning i Milano-metoden. Det ble en slags filial av instituttet i Milano, i Oslo. Så vi fikk en 36

formell utdanning i Milano-metoden, og da begynte vi å tenke på oss selv som familieterapeuter.

Lars Even:Kan du huske hva som gjorde mest inntrykk på deg på det første møtet du hadde med Boscolo og Cecchin?

Gerdt Henrik: Ja, den gangen, jeg holdt på si heldigvis og dessverre, ble jeg veldig opptatt av at dette var konkrete framgangsmåter som en kunne lære. Det var ikke bare sånn at det er bra å snakke med familier, men det var måter å spørre på, det var måter å tenke på, det var framgangsmåter i selve møtet med familien som sitter i en ring foran deg. Det var i det hele tatt et opplegg som var konkret og forståelig og til å lære. Det var fordelen.

Ulempen var at jeg begynte å lære det som en teknikk. Det var først etter lang tid jeg begynte å lære det som en holdning.

I begynnelsen var vi veldig opptatt av hvordan familien fungerer? Hva er spillet mellom familiemedlemmene, det vi kaller

Metaforum - Mars 2024

SYSTEMISK KAFÈ

HORTEN

det gir en mening som vi er blitt enige om skal kalles vannglass på norsk. Sånn er det med alle andre realiteter også, tenker jeg, og det er en veldig hjelp, for da tenker man at jeg konstruerer situasjonen sånn, mens de andre kan konstruere det på en annen måte, siden det ikke er realiteter i og for seg. Det er et filosofisk vanskelig spørsmål, men det er ord som man tillegger betydning. Og derfor kan andre tenkes tillegge, for eksempel mine ord, en helt annen betydning enn jeg tenker.

Det er viktig å bli nysgjerrig på, hva tenker de? For eksempel det jeg snakker om nå, den fortellingen som jeg har kommet med nå, den havner da i alle disse hodene som sitter her. Og hva som skjer med den fortellingen inni hodene på dem, det kan jeg ikke vite. Det er ikke min fortelling, det er hvordan den havner i hodene på folk som er interessant. Og skulle jeg vite det, da måtte jeg snakke masse med dem. Jeg aner ikke hva de egentlig har hørt.

Lars Even: For du vet ikke hva slags vei den historien tar, den historien du forteller. familiedynamikk? Hva er det som har kjørt seg fast? Hvordan henger symptomet sammen med familiespillet? Vi tenkte på dem som noe interessant, der ute. Vi tenkte ikke så mye på hvordan opplever de å møte oss. Vi var på en måte opptatt av familien som en kirurg kan være opptatt av en pasient som ligger på operasjonssalen. Et interessant fenomen man kan mekke på.

Lars Even: Det første som gjorde inntrykk på meg, var noen som sa at det er ingenting som er sant eller usant. Det er bare mer eller mindre nyttig. Og den setningen den sitter i meg.

Gerdt Henrik: Og det henger sammen med holdning. Det er en alminnelig filosofi om hvordan vi mennesker er. Jeg synes jeg har blitt hjulpet av den idé som kalles sosialkonstruksjonisme, som egentlig rett og slett er at vi skaffer mening i tilværelsen i vårt forhold til andre. Du og jeg er enige om at det kaller vi et vannglass. Og hvis vi er enige om det, så kan vi begynne å snakke om det vannglasset. Det er jo et ord, en lyd: vannglass. Men

Gerdt Henrik: Nei, jeg vet ikke det. Det er i det hele tatt viktig å tenke at folk konstruerer sin virkelighet, som de kaller det, på hver sin måte.

Men vi er så heldige at vi har et felles språk som gjør at vi kan lage relasjoner og samhandle. Så det er sosial konstruksjonisme. Altså: vi konstruerer det sammen.

Gudmund: Hvis jeg får lov til å gå tilbake litt til den omvendelsen din, hva tenkte du var forskjellen på Milano-gruppas måte å tenke på, framfor datidens måte å tenke på?

Gerdt Henrik: Tradisjonelt tenkte vi i barnepsykiatrien at foreldrene bestemmer barnets skjebne. Og derfor kan det helle mot gode foreldre og dårlige foreldre. Og påvirkningen gikk fra foreldrene til barnet, som formet barnet på ulike måter. Noen ganger på en måte som gjorde at barnet hadde problemer, og kunne kalles psykiatrisk pasient.

Foreldrene hadde på en måte en slags «årsak», en slags «skyld». Vi sa naturligvis ikke til foreldrene at

Metaforum - Mars 2024

37

de var skyldige, vi forsøkte jo å få et godt forhold til dem, men det lå implisitt at det kommer fra dere, dette. Og det er jo en forferdelig måte å tenke på, synes jeg. Og på den måten har vi utilsiktet sikkert gjort mye galt mot mange foreldre gjennom årene.

Det lå liksom i luften at de skulle vært annerledes og at de er skyldige. Det mest groteske som jeg var med på selv, var jo det at man tenkte at infantilautisme var kommet av «den kalde mor».

Først og fremst er det usant, det kommer av en nevrologisk ting som ikke har noe med mor å gjøre i det hele tatt. Og for det andre er måten å snakke med et menneske på ? altså, om vi ikke sier det, så ligger det under. Hun aner at jeg synes det, og det verste er at hun kanskje begynner å tro det selv.

Man kan si at barnet skaper foreldrene, og foreldrene skaper barnet. Foreldrene skaper hverandre. Ingenting går lineært, men årsak og virkning går rundt hverandre, i sirkler. Vi kaller det sirkulære forklaringsmodeller. Og da får man en helt annen holdning til folk. At alle gjør så godt de kan.

Gudmund: Så dette var et brudd slik som Milano-gruppa tenkte og praktiserte da? Er det sånn å forstå?

Gerdt Henrik: Ja, vi innførte ideen om det sirkulære. Det er en økologisk måte å tenke på, kan man si. Eller systemisk, i mine øyne betyr det det samme.

Lars Even: Det har kommet opp en ny diskusjon om det ene begrepet til Milano-gruppen, nøytralitetsprinsippet. Hva tenker du om nøytralitetsprinsippet?

Gerdt Henrik: Sitter man med en familie og snakker med dem, så er det jo viktig at man er nøytral i den betydningen at man ikke er på parti med noen mot noen andre, for da vil man jo nettopp gå inn i de mønstrene som allerede er der og gjøre vondt verre. Man må holde med ingen, eller alle. Det blir sagt: hva er nøytralitet? Jo, når familien går ut bør de kunne si «Han holdt ikke med noen!»eller «Jo, han har holdt med oss alle!»

38

Det er nøytralitet. Men det er jo et ord som har vært mye diskutert. For hvis man er litt vrien, så kan man tenke seg at nøytral er sånn som Sverige var under krigen, man holder seg utenfor alle. Man holder seg vekk. Og derfor har det i stedet blitt omtalt som nysgjerrighet. Og min datter, som sitter der i salen, hun har utbrodert det ordet nysgjerrighet til en vennlig nysgjerrighet. Og det er i grunnen det jeg har stoppet opp med. Det er viktig å ha en slik holdning, en vennlig nysgjerrighet. Til alle.

Gudmund: Var det en del av omvendelsen din?

Gerdt Henrik: Det er en stor del av omvendelsen.

Og så er det en annen viktig bit, det systemiske.

Det at man ser et spørsmål, et problem, en hendelse i en ramme av en helhet. En helhetstenking som jeg må være veldig nysgjerrig på. Vennlig nysgjerrig på. Og ikke bore meg inn i sjelen til han som blir kalt pasienten. Men at det er et helt system, en helhet som spiller sammen. Det er mye mer enn bare familieterapi. Det er en tenking som egner seg på mange andre områder enn det vi tenker på som familieterapi. For eksempel, systemisk tenking er en overordnet tenking når det gjelder undervisning. Jeg har hatt veldig glede av å tenke systemisk når jeg har undervist, eller når jeg tenker på organisasjoner og politikk. Tragedien i Gaza er et godt eksempel på at partene tenker at den andre har skylda ,og da er det en voldsom patologi som utvikler seg. Man kan si at familier kan være nokså enkle i sin måte å utnevne en syndebukk, men i politikken er man fremdeles som småbarn. Det er en veldig umoden og usystemisk måte å tenke på.

Gudmund: Hvilke levekår har den type tenking i vårt hjelpeapparat her i Norge?

Gerdt Henrik: Det er et veldig interessant tema.

Systemisk tenkings plass i det norske helsevesen har utviklet seg veldig, kan man si, i hvert fall sammenliknet med i andre land. Men jeg synes nok likevel at det mange steder fremdeles er en veldig lineær tenking, det er jo veldig menneskelig

Metaforum - Mars 2024

SYSTEMISK KAFÈ å tenke at noe er grunn til noe annet. En vei, liksom. Det er ikke så rart at systemisk tenking har vanskeligheter for å slå gjennom i psykisk helsevern og i barnevern. Systemene vi jobber i: sykehusene, klinikkene, barnevernskontorene, familievernkontorene, de er ikke konstruert særlig systemisk.

HORTEN

kritisert. Når man holder på med viktige ting, så må man gjøre det ordentlig, men det ligger alltid en stor utrygghet der. For eksempel i barnevernet, hvis de blir anklaget, så er det jo for at saksbehandlingen ikke har vært korrekt. Og tidsfrister, altså sånt som man kan ta og føle på.

Men man går jo ikke inn og ser hvordan

Lars-Even Olsen, Gerdt Henrik Vedeler og Gudmund Fossli Lars Even: Du sa noe i sta om hvor systemisk tenking kan passe, og hvor det ikke passer. Jeg ser jo det at danskene har vært mye flinkere enn oss for eksempel til å komme inn med systemisk tenking i ledelse. Det er vanskelig å være veldig systemisk, for det blir bare mer og mer du skal rapportere tilbake, du skal ha rapporter om ditt og datt, og hvis det skjer noe så skal du ha forklaring på hvorfor det skjer.

Gerdt Henrik: Når noe går feil skal man finne ut hvem som har feilen. Skal man finne det ut så må man ha kontroll, for man må finne ut hvem som eventuelt kan gjøre feil. Når jeg tenker tilbake på mitt lange liv, så har jeg vært bekymret mange ganger for hvordan det går med pasienten, og noen ganger veldig redd for at det skal gå veldig galt. Men hvis jeg skal være ærlig: jeg var enda litt reddere for hva kolleger og ledelsen skulle si. Om meg. Man føler seg liksom kontrollert, og potensielt

barnevernsarbeideren og denne familien var sammen. Og gå inn i selve samhandlingen, det gjøres jo lite. Men man ser på om man har skrevet journalen riktig, er tidsfrister riktig, sånne ting man kan kontrollere, men selve samspillet mellom de som skal hjelpe og de som blir hjulpet, er det jo vanskelig å få innsyn i.

Gudmund: Jeg vet du bruker et veldig interessant uttrykk, du snakker om funksjonærer og kunstnere. Kan du si litt mer om det?

Gerdt Henrik: Terapeutrollen er i grunnen bare et element av vitenskap, håndverk og kunst. Og vi bør i grunnen kunne alle de tre. Så hvis du bare kan en av dem, eller to av dem, så blir det ikke noe. En god terapeut må vite om andres tanker og andres forskning, du representerer jo et fag. Og så må du kunne selve håndverket, selve måten å spørre på og te deg på, konkret. Men i og med at alle situasjoner og alle mennesker er forskjellige, så må

Metaforum - Mars 2024

39

SYSTEMISK KAFÈ du ta det på sparket, på intuisjon. Og på den måten må du være kunstner. Så det er store krav til en såkalt god terapeut, og det er vel ingen av oss som når helt opp.

Gudmund: Det finnes gode og middels gode kunstnere?

Gerdt Henrik: Det er et viktig poeng. Det er ikke det at du må være kjempegod, en Rembrandt eller Picasso. En kunstner er en person som gir noe av seg selv, som kan male eller komponere, en som har fornemmelser, intuisjon. Anne Hedvig snakker ofte om det når hun snakker med folk: famling. Vi mennesker, vi prater jo ikke klart. Vi roter og

famler. Det gjør kanskje jeg også nå. Men vi må famle oss til å finne en mening og utveksle meninger. Vi mennesker er noen rotebukker. Vi må bruke tid for å utvikle noe som kan være nyttig.

Lars Even: Og jeg elsker det famlebegrepet. Når jeg får foreldrene på kontoret som vil ha svar på hvorfor barnet sliter, og jeg ikke har gode svar og begynner å famle, da går de kanskje ganske misfornøyd. «Håpløs han sosionomen på sykehuset». Men noen elsker å famle, de sitter der og finner fram til hverandre. Kanskje det er det kunstneriske, da, å få famle sammen med dem?

Gerdt Henrik: Når du sier det så kom jeg til å tenke på at når familien forlanger et svar så har de i grunn krav på det. Kunden har alltid rett, på en måte. Men hvordan kunne svare slik kunden ønsker og likevel ikke låse det? Hvis jeg sier: «Ja, det må vi ha noen dager på å finne ut av», da ville 40

HORTEN

vedkommende synes at jeg er en tullebok. Så hvordan møte folk som ikke har lyst til å famle. Da må man: «Det var et godt spørsmål, jeg skal tenke på det», eller: «Jeg kunne tenke meg å gi et råd, men det er mange gode svar, så før jeg sier mitt, hva synes du?» Og så kunne man på en måte både gi dem svar, men samtidig ikke gi dem det eneste svaret.

Lars Even: Er det her vi kommer inn på begrepet resonans?

Gerdt Henrik: Ja. Lars Even: Skal du få god samskaping, så skal det

være en resonans. Vi må finne noe i hverandre som gjør det interessant å være her.

Gerdt Henrik: Man må være på bølgelengde, er en annen metafor. Og det er ikke så lett, altså. Folk er jo forskjellige. De krever hver sin bølgelengde. Så derfor finnes det ikke noe oppskrift her. Og det er det som er det morsomme med systemisk tenking, synes jeg, det at det ikke er noen oppskrift.

Lars Even: Kan jeg stille deg et spørsmål om veiledning? Selv syns jeg det er en stor forskjell på å veilede grupper som tar en utdanning, og de som er på en arbeidsplass hvor kanskje noen, men ikke alle, har videreutdanning. Hvilken erfaring har du med å veilede de forskjellige systemene?

Gerdt Henrik: Det med veiledning er en veldig morsom virksomhet som jeg har gjort ganske mye av etter at jeg var sluttet på klinikken. Det er studentveiledning, det er veiledning av de som er

Metaforum - Mars 2024

SYSTEMISK KAFÈ familieterapeuter, for eksempel på familievernkontorer, og så er det de som har en organisasjon eller et kontor hvor det er personal, ledelsesspørsmål og kollegiale spørsmål som de kanskje strever med. Forskjellene kan synes store, men det er med veiledning som med terapi, det handler om nøytralitet og å være på samme bølgelengde og om å sette seg inn i kulturen. Hva er stilen der? Hva er det det går an å snakke om der? Og hva er det som det ikke går an å snakke om?

Gudmund: Vi syns jo den systemiske tenkingen gir mye. Men hva er det verste ved den systemiske

tenkingen?

Gerdt Henrik: Det verste? Det er et veldig fint spørsmål, og det er akkurat sånn vi skal gjøre. Når noen sier noe, så må vi tenke hva det motsatte kan være, for da kan vi klargjøre.

Det verste er vel det som hendte med meg, og mange andre, det at vi tenker at den systemiske tenkingen er en framgangsmåte som alltid passer.

Når man blir begeistret for en ting, så blir man gjerne fundamentalist. De nyfrelste, enten det gjelder politikk eller religion, er nesten ikke tilsnakkendes. Og jeg har nok vært nyfrelst. Og da kan vi lett bli enøyde og mer opptatt av hva vi synes er viktig.

Men så vil jeg si: hva er det fine med det? Hadde vi ikke hatt fundamentalistens og den nyfrelstes begeistring, så hadde vi ikke fått til noen ting. Så,

HORTEN

gærent er det å være fundamentalist, og gærent er det ikke å være fundamentalist. Alt har en solside, alt har en skyggeside. Det er en systemisk idé. Det ene skaper det andre. Skyggen skaper lys, lys skaper skygge.

Lars Even: Men det må vel være en omvendelse eller en frelse der for at vi skal tenne på en teori eller en måte å tenke på?

Gerdt Henrik: Dette er en hemmelighet: Den familieavdelingen som vi lagde i 1983, den ble laget på grunnlag av svært lite faglig innsikt. Og på veldig lite erfaring. Men med stor begeistring. Og den begeistringen gjorde at vi kom i gang. Så

begeistringen skal man ikke kimse av, selv om den er veldig dum på mange måter.

Lars Even: Jeg tror det er noe av det som gjør at vi lærer. Når vi er begeistret, så blir vi nysgjerrige. Vi prøver jo å lære mer og mer.

Gudmund: Vil du si at du er nyfrelst i dag?

Gerdt Henrik: Nei, jeg vet ikke det. Nyfrelst ? Jo, jeg blir litt frelst iblant! For en stund siden, så fikk jeg en presang, for øvrig av noen av mine kjære kolleger. Jeg fikk en gebursdagspresang til min 96-års dag. En bok som gjorde at jeg plutselig ble litt sånn begeistret igjen, eller jeg fikk en slags nyfrelst greie. Og den har jeg svevet høyt på i en del måneder nå. Så man må jo få et litt sånn frelsespuff.

Boscolo og Cecchin har etterfølgere, og en av de fremste etterfølgerne heter Laura Fruggeri, som

Metaforum - Mars 2024

41

SYSTEMISK KAFÈ har skrevet en bok som heter Psykoterapeutisk kompetanser. Kompetanser i flertall. Og den er veldig, veldig besnærende og lærerik, og jeg gjenkjente, gjenkjente, gjenkjente, og lærte en del nye poeng, og fikk bekreftet andre gamle. Så det er et eksempel på at man møter mennesker, man møter bøker, i min alder, jeg møter ikke så mye klienter lenger, men jeg møter mennesker og bøker og kolleger som gjør at man holder seg sånn passe i live, da.

Gudmund: Men du, før vi runder av, kan du fortelle den historien fra Nic Waal da du skulle være vikar?

Gerdt Henrik: Åh, ja, jo, jeg sa jo i sted at systemisk tenking, det er ikke bare om familieterapi, det er for eksempel om undervisning. Og det har vært noe av det jeg synes har vært aller morsomst, systemisk tenking i en undervisningssituasjon. Det hendte seg slik, det var ikke den gangen jeg var kandidat på Nic Waals institutt, det var mange år etter, at jeg ble bedt om å undervise der i systemisk tenking sammen med en kollega, Liv Frøland. Hun hadde jobbet i mange år med en veldig solid, flink mannlig psykolog. De to hadde kjørt undervisning gjennom mange år. De hadde

42

HORTEN HORTEN

nå et kull, og så ble han veldig syk og måtte slutte.

De kontaktet meg og spurte om jeg kunne tre inn, som sånn to-lærer. De hadde to-lærer-system der.

Jeg kom, og der satt det da en del studenter som så litt molefonkne ut, Jeg trodde de var litt småfiendtlige, ?søren hva er det for en fyr?,og jeg kjente det veldig ubehagelig og følte at det ikke svingte riktig mellom meg og studentene. Liv og jeg gikk på kammerset, som vi ofte gjorde for å snakke om timen. Og så fant vi på det at dette er jo rett og slett en familie, der faren har forlatt familien, og der mor kommer og har fått tak i en ny mann, og der sitter barna som er lojale i sitt sinn mot faren som har forsvunnet, og skeptiske til det nye mannen i familien. Og så gikk vi tilbake igjen og sa at jeg hadde følt det litt ubehagelig, og så hadde jeg lurt på hva det kom av. Og så kom vi til å tenke på at dette er jo nesten som ? Det ble veldig latter, sånn som dere gjorde nå, og da svingte det. Da hadde vi et godt forhold. Vi brukte øyeblikket som en demonstrasjon på en veldig alminnelig mekanisme i mange familier. Det er et eksempel på at man kan ta i bruk her og nå-situasjon i en nesten hvilken som helst sammenheng og undervisningssituasjon.

Metaforum - Mars 2024

Det er smart å være medlem!

Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/ parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget? Å være medlem gir mange fordeler, både økonomisk og ikke minst faglig!

Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøre NFFT sterkere, slik at vi kan kjempe for deg som terapeut.

Bli med oss i dag!

Her ser du hva NFFT gir sine medlemmer i dag: 15% på alle produkter i Fiken regnskap 50% EasyPractice booking- og journalsystem (årsavtale) 10 - 30% Akademika bokhandel på nett og butikk

Gnist

Tilgang til NFFTs videobibliotek med blant annet webinarer, opptak av systemisk kafè, samtaler med fagfolk, opptak fra konferanser og annet materiell.

Fagtidsskriftet Fokus på familien fire ganger i året .

Rabatter på årskonferansen, systemisk kafè og andre arrangementer Gratis deltakelse på faste webinarer i regi av NFFT Informasjon om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utland Muligheter for faglige presentasjoner for kolleger, enten skriftlig i Metaforum / Fokus På Familien eller muntlig på den velkjente årskonferansen. En viktig arena for å knytte både faglig- og sosiale kontakter.

Praktisk og økonomisk støtte dersom du ønsker å starte opp lokal aktivitet eller lag.

VELKOMMEN TIL OSS

Metaforum - Mars 2024

43

STUDENTSTEMMEN Når jeg skulle finne ut hvilken videreutdanning jeg skulle begynne på, så tenkte jeg at Familiepoliklinikken og familieterapi og systemisk praksis ville være hånd i hanske. Men jeg opplevde det langt ifra som hånd i hanske i starten, ettersom tilnærmingene i min jobb og flere tilnærminger i Familieterapifeltet var så ulike. Men etter hvert begynte brikkene å falle på plass. Jeg ble mer nysgjerrig på hva dette fagfeltet egentlig består av.

For en reise dette egentlig har vært. Det er lenge siden jeg har kjent på så mye motstand og ambivalens som jeg har gjort de siste 1.5 årene. Jeg har vært i opposisjon mot meg selv og mitt valg av bruk av tid. Hadde jeg egentlig rom for enda mer «må-ting» i livet? Tanker omkring hvem mine valg går ut over og hvem jeg blir som person med alltid litt for mange ting å gjøre har fulgt meg gjennom hele denne prosessen. Samtidig har jeg også kjent på en undring og en form for bevegelse. Undring over mitt valg av videreutdanning, undring over hvor dette leder. Undring over hvem jeg er i denne settingen. Undring over hvordan livet har blitt, hvordan livet har vært og hva som livet kommer til å by på fremover.

Jeg har også kjent på motstand og en følelse av å være i opposisjon mot deler av fagfeltet, eller kanskje mer hvordan deler av fagfeltet ble fremstilt.

Jeg kjente på en ambivalens vedrørende min opplevelse av at fagfeltet delte seg i to leire, hvor den ene leiren var opptatt av evidensbasert forskning og den andre var opptatt av dialogisk tilnærming og «ikke-vitende» posisjon. Jeg jobber som sagt med kunnskapsbasert familiebehandling, hvor psykoedukasjon, manualer og problemløsningsmetode er den 44

behandlingsformen vi i vårt fagfelts forsking viser gir best resultater for en komplett behandling for psykosepasienter og deres familier.

Familiepoliklinikken gir kunnskap om sykdom for å kunne skape trygghet og mestringsfølelse, både for den som er syk og for familien.

Så når jeg fikk høre om begrepet, «ikke-vitende posisjon» for første gang, så ble jeg litt i tvil om valget av dette studiet var noe for meg og min stilling på Familiepoliklinikken. Jeg kjente også på store sprik blant familieterapeuters tilnærming til dette begrepet, og jeg kunne ikke helt skjønne hvordan retningene innen fagfeltet kunne være så ulike.

Men nå, når jeg har fått mer kjennskap til hva begrepet «ikke-vitende posisjon» er, så gir det så mye mening. Selv om jeg har faglig kunnskap, så er jeg ikke ekspert på andres liv. De jeg prater med er eksperter i egne liv, og min oppgave er å lytte til og respektere hva de ønsker å fortelle og hvordan de forteller det. Jeg kjenner også på at det er helt mulig å både gi kunnskap / psykoedukasjon om sykdom og symptomer, samtidig som jeg lytter og er en medvandrer med en «ikke-vitende holdning».

Jeg kjenner også på at motpolene i familieterapifeltet ikke nødvendigvis trenger å være

Metaforum - Mars 2024

Anja F. Hellstrand VID, Stavanger 2. år videreutdanning familiterapi og systemisk praksis.

For en reise dette egentlig har vært. Det er lenge siden jeg har kjent på så mye motstand og ambivalens som jeg har gjort de siste 1.5 årene.

Jeg har vært i opposisjon mot meg selv og mitt valg av bruk av tid. Hadde jeg egentlig rom for enda mer «må-ting» i livet? Tanker omkring hvem mine valg går ut over og hvem jeg blir som person med alltid litt for mange ting å gjøre har fulgt meg gjennom hele denne prosessen. Samtidig har jeg også kjent på en undring og en form for bevegelse. Undring over mitt valg av videreutdanning, undring over hvor dette leder.

Undring over hvem jeg er i denne settingen.

Undring over hvordan livet har blitt, hvordan livet har vært og hva som livet kommer til å by på fremover.

Jeg har også kjent på motstand og en følelse av å være i opposisjon mot deler av fagfeltet, eller kanskje mer hvordan deler av fagfeltet ble fremstilt. Jeg kjente på en ambivalens vedrørende min opplevelse av at fagfeltet delte seg i to leire, hvor den ene leiren var opptatt av evidensbasert forskning og den andre var opptatt av dialogisk tilnærming og «ikke-vitende» posisjon. Jeg jobber som sagt med kunnskapsbasert familiebehandling, hvor

psykoedukasjon, manualer og problemløsningsmetode er den behandlingsformen vi i vårt fagfelts forsking viser gir best resultater for en komplett behandling for psykosepasienter og deres familier. Familiepoliklinikken gir kunnskap om sykdom for å kunne skape trygghet og mestringsfølelse, både for den som er syk og for familien.

Så når jeg fikk høre om begrepet, «ikke-vitende posisjon» for første gang, så ble jeg litt i tvil om valget av dette studiet var noe for meg og min stilling på Familiepoliklinikken. Jeg kjente også på store sprik blant familieterapeuters tilnærming til dette begrepet, og jeg kunne ikke helt skjønne hvordan retningene innen fagfeltet kunne være så ulike.

Men nå, når jeg har fått mer kjennskap til hva begrepet «ikke-vitende posisjon» er, så gir det så mye mening. Selv om jeg har faglig kunnskap, så er jeg ikke ekspert på andres liv. De jeg prater med er eksperter i egne liv, og min oppgave er å lytte til og respektere hva de ønsker å fortelle og hvordan de forteller det. Jeg kjenner også på at det er helt mulig å både gi kunnskap / psykoedukasjon om sykdom og symptomer, samtidig som jeg lytter og er en medvandrer med en «ikke-vitende holdning». Jeg kjenner også på at motpolene i familieterapifeltet

Metaforum - Mars 2024

45

ikke nødvendigvis trenger å være i en strid, men heller et slags felles ønske om en bevegelse og annerkjennelse av faget. Det har gitt mersmak til å følge debatten med andre briller på.

Jeg kjenner at jeg endelig har landa på at det har vært et riktig valg av studie og en riktig prioritet.

Hvorfor kjenner jeg på det nå? Jeg kjenner at har jeg fått lov til å være meg gjennom veiledning og refleksjon. Jeg har fått lov til å være i opposisjon, og i undring, og begge ståsteder har blitt tatt imot med åpne armer. Studiet har favnet mer enn bare grunnlagsteorien. Den har åpnet dører til noe mye mer spennende enn det. Jeg skjønner at man må kunne grunnlagsteoriene et fagfelt bygger på, og jeg blir glad for at de ulike tilnærmingene i fagfeltet bidrar til mangfold. For heldigvis så har jeg nå lært at man kan bruke litt av alt av det man synes er spennende og nyttig i relasjonsarbeid og i dialog med andre. Noe av det første som vekket min nysgjerrighet og som har vedvart gjennom hele studiet er ordene. Hvilke ord jeg bruker i samtaler med andre og hvilken betydning ordene har for meg, og hvilken betydning de har for deg. Hvilke ord vi bruker og hvor vi punktuerer i dialogen, kan få utslag for hva de jeg prater med egentlig fikk sagt.

Det er fort gjort å anta, gjenkjenne og tolke ord ut ifra egen kontekst, noe som kan være

46

utslagsgivende for den hjelpen man gir.

Jeg har nok alltid vært nysgjerrig på både mikrosystemets fungering og funksjon sett i lys av makrosystemets rammer, struktur og påvirkning.

Jeg møter mange ulike familiekonstellasjoner. De har sitt eget «språk» og sine egne interne regler. For at jeg skal kunne se og lytte til alle, spesielt den som helst ikke sier noen ting og ikke vil synes, har det blitt mer og mer viktig for meg å prøve å se helheten.

Anja F. Hellstrand

Jeg tenker også på hvilken makt jeg egentlig har.

Det ligger mange føringer når en jobber på et sykehus, og jeg tenker at det er en absolutt nødvendighet å ha lover, rammer og retningslinjer som man må forholde seg til. Det kan både være livreddende og det kan være trygt for både oss som jobber der, og for de som mottar hjelpen. Vi må bare være bevisst den makten vi har og hvordan den kan utøves.

Jeg kjenner meg takknemlig for valget jeg gjorde ved å ta denne videreutdanningen i Familieterapi og systemisk praksis. Jeg kjenner meg rikere på både relasjoner, refleksjoner og kunnskap.

Metaforum - Mars 2024

ØYEBLI KKENE SOM UTVIKLER

OSS

Menneskemøter har et stort potensial i seg selv. Uansett hvilken metode, teknikk eller tilnærming vi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner, omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger. Vi slippes inn til andre sine verdener, vi tilbys kanskje innsikt i deres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter. Dersom ikke disse samtalene, dette samværet og det unike samspillet, som vi benevner som terapeutiske prosesser, hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det. Stadig er vi søkende. Etter nye teorier, forståelser, perspektiver og metoder i håp om å bli bedre terapeuter.

Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre. Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket. Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene ? vi har med oss skyggen av det levde liv. Metaforum ønsker å invitere leserne til en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkene som kan endre måten vi forstår noe eller noen på, og kanskje lærer oss noe nytt om oss selv eller verden.

Spalten har ikke som mål å få frem de tyngste teoriene eller nyeste faglige modellene - men søker etter refleksjonene, historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikk som har betydd noe i livene til de som har søkt hjelp hos oss ? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis, i sitt eget liv eller vår forståelse.

Send din historie til erna.tysko@metaforum.no

Metaforum - Mars 2024

47

Kunstig intelligens, noe for meg som forsker?

Sørlandet Sykehus, Kristiansand

11. & 12. april 2024.

Kunstig intelligens (KI) er spesielt gode til å sammenstille og forstå mye tekst. Dermed er linken fra KI til kvalitativ forskning sterk, men den kan også brukes innen kvantitativ forskning. Spørsmålene er; Hva kan det brukes til, og hva bør man virkelig ikke bruke det til? Det vil være tema disse to dagene.

Vi vil få korte foredrag og innspill fra personer med høy kompetanse på bruk av KI. Disse vil vi drøfte sammen i fellesskapet. I tillegg vil det bli arrangert praktiske workshops hvor du vil få prøve ut å bruke KI baserte tjenester for ulike forskningsoppgaver. Det kan være for å få en kunnskapsoppdatering, et arbeid med en systematic review, å foreslå bedre formuleringer til din egen tekst, eller forslag til nye argumenter i innledningen, eller drøftingskapitlet med mer.

Pris: 200 kr for begge dagene inkl. lunsj. Middagen er planlagt på «hos Moi», en flott restaurant på bryggekanten rett ved Kilden konserthus. For et tillegg på 450 kr per person får du en flott to-retters meny hvor du selv kan velge rett. Drikke er ikke inkludert i prisen. Middag må bestilles samtidig med påmelding.

Med vennlig hilsen Rune Zahl-Olsen, Jan Kristian Stokkebekk, Tina Feyling, Erna Henriette Dahl Tyskø

Frist påmelding: mandag 25.mars PÅM ELDING Nasjonalt nettverk for par- og familieterapiforskning

Nasjonalt nettverk for par- og familieterapiforskning 48

Metaforum - Mars 2024

Ho l d meg , sl ipp meg !

Kort presentasjon av de eksterne som skal holde innlegg Heather Melanie RAmes

Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Hun har bakgrunn fra medisinsk antropologi og helsesystemforskning. Hun har spesialisert seg på systematiske oversikter over kvalitative studier og bruk av maskinlæring i systematiske oversikter. Heather er også knyttet til Cochrane sin gruppe for oppsummering av kvalitative og implementerings forskning

Tiril Cecilie Borge Forsker ved Folkehelseinstituttet ved klynge for vurdering av tiltak. Hun har doktorgrad (2021) og bakgrunn fra samfunnsernæring og ernæringsepidemiologi. Hun har fordypet seg i bruk av maskinlæring i kunnskapsoppsummeringer siden 2021

Leonora Onarheim Bergsjø, PhD Forsker på digital etikk og har blant annet vært med i to utredninger for Forsvarsdepartementet om fremtidige våpensystemer. Til daglig er hun førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og Universitetet i Agder, og leder Norsk råd for digital etikk (NORDE).

Medforfatter til følgende bøker: -

Digital sikkerhet Digital etikk, big data, algoritmer og kunstig intelligens Digitalisering og internasjonal politikk

Henrik Karlstrøm Forsker ved NIFUmed bakgrunn i teknologi- og vitenskapsstudier. Han spesialiserer seg på kvantitativ publikasjonsanalyse ved bruk av bibliometri og maskinell tekstanalyse.

Nasjonalt nettverk for par- og familieterapiforskning Metaforum - Mars 2024

49

Ho l d meg , sl ipp meg !

Program: Kunstig intelligens, noe for meg som forsker?

11. april - Abup familieenhetens møterom 12:00 ? 13:00

Lunsj

13:00

Intro, presentasjon, plan for dagene

14:00 - 15:00

Innlegg 1.Heather Melanie RAmes og Tiril Cecilie Borge: KI til kunnskapsoppsummeringer.

15:00

Jobbe med søk ved hjelp av KI hver for oss og dele erfaringer sammen etter 45 min

15:45

Dele erfaringer med jobbingen

16:15

Innlegg 2. Rune Zahl-Olsen deler erfaringer med bruk av KI for å effektivisere arbeidet med å utvelge relevante artikler til en Systematic Review.

16:30

Tid for deltakerne å dele egne erfaringer ved bruk av KI for forskning

17:00

Slutt for dagens fagprogram

18:00

Middag på restaurant hos Moi på bryggekanten.

12. april - Undervisningssenteret, SSHF 09:00 ? 10:00 Innlegg 3. Henrik Karlstrøm: Dilemmaer ved bruk av KI 10:00 ? 10:30

Pause

10:30 ? 10:45

Innlegg 4. Rune Zahl-Olsen innleder om å skrive tekst med hjelp av KI: Få hjelp til å finne kunnskapshull, få hjelp til drøfting, korte ned, utvide, finne svakheter i egen tekst.

Hensikten er at du som deltaker etterpå kan teste ut tjenestene på ditt fagområde i etterkant.

10:45 ? 11:30

Shut up and Write. Vi jobber hver for oss med bruk av KI

11:30 ? 12:00

Lunsj

12:00 - 12:45

Innlegg 5. Leonora Onarheim Bergsjø: KI til forskning med etisk risikovurdering. Innlegg etterfulgt med diskusjon/ samtale i plenum

12:45 - 13:00

Pause

13:00

Shut up and Write. Vi jobber hver for oss med bruk av KI

13:30

Drøfting i plenum ut fra erfaringene og det just har jobbet med og det vi har snakket om disse to dagene. Nye ideer, oppdagelser og spørsmål. Hva vil du bruke videre.

14:00

Slutt?

Nasjonalt nettverk for par- og familieterapiforskning 50

Metaforum - Mars 2024

ANBEFALER

ALL OF US STRANGERS

IBELIN

DEVIL DOES NOT EXIST

HOUSEKEEPINGFOR BEGINNERS

Kino & Strøm Metaforum - Mars 2024

51

Vil du anmelde èn av disse bøkene?

Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie.

Send mail til erna.tysko@metaforum.no så sender vi boka. ps. Vi må ha din anmel del se senest 10. mai 2024

Håndbok i relasjonelt arbeid Forfatter: Camilla Fikse, Dina Heimburg, Lone Hersted, Øyvind Kalsås, Lennart Lorås, Sari Lindeman, Ida Krag-Rønne Mannsåker, Sonja Mellingen, Angunn Mjøs, Ottar Ness, Alicja Olkowska, Cormac Russell, Line C. Slettemyr, Ellen Syrstad, Arve Thorshaug, Mirjam Østevold, Hilde Aamodt og Trond Aarre.

Sari K. Lindeman og Lennart Lorås (Redaktører) Forlag: Fagbokforlaget

Vi formes av våre relasjoner og omgivelsene vi lever i. Når vi opplever utfordringer i livene våre, utgjør relasjoner den konteksten vi kan få hjelp og utvikle oss innenfor. Samtidig er våre relasjoner sårbare, og ofte er det her utfordringene oppstår.

Det er dermed åpenbart at profesjonelle hjelpere bør ha gode ferdigheter i det vi kan kalle relasjonelt arbeid. Relasjonelt arbeid handler om å legge til rette for gode samtaleprosesser. Grunnleggende for hjelpsomme samtaler er gode relasjoner mellom den profesjonelle og de som deltar. En god relasjon som sikres og opprettholdes ved at den profesjonelle strukturerer samtalen slik at alle deltagere gis nødvendig plass til både å uttrykke seg og lytte.

I denne boken vil du få tilgang til det forskningsbaserte grunnlaget for relasjonelt arbeid. I tillegg presenteres ulike verktøy og praksisnære beskrivelser av relasjonelt arbeid på ulike arenaer, for eksempel innenfor psykisk helsevern, rustjenesten og barnevernet, i barnehage og skole, og i organisasjoner, kommunal sektor og lokalsamfunnsutvikling. Boken gir også en grundig innføring i ivaretagelse av den profesjonelle og hvordan være en god kollega.

Boken består av 17 kapitler fordelt på 2 deler. Del 1gir en bred introduksjon til temaet og gjør rede for hva relasjonelt arbeid er, presenterer ulike relasjonelle verktøy og gir forslag til hvordan den profesjonelle kan motvirke og håndtere utbrenthet. Del 2 presenterer relasjonelt arbeid tilpasset en rekke ulike kontekster, som for eksempel relasjonelt arbeid i barnevernet, i skolen, i organisasjoner, ved høykonflikt og mye mer.

Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis. Boken vil være til nytte i både utdanning og profesjonelt arbeid.

52

Metaforum - Mars 2024

Etterlatte ved unaturlig død ? et særlig fokus på narkotikarelatert død.

Forfatter: Kari Dyregrov og Monika A. Reime (Redaktører) Forlag: Fagbokforlaget Det viktigste arbeidsredskapet kommunikasjon.

for helse-

og sosialarbeidere er

Denne bokens hovedmål er å formidle praksisnær og forskningsbasert kunnskap om etterlatte ved brå, uventet, ofte tidlig og stigmatisert død (unaturlig død) - med et spesielt blikk på narkotikarelatert død. Boken vil gi kunnskap og råd til de som er i posisjon til å gi hjelp og støtte, enten man er ansatt i hjelpeapparatet eller er studenter, frivillige hjelpere eller sosiale støttenettverk. Boken kan også være nyttig for etterlatte. Kunnskapen har basis i END-prosjektet (Etterlatte ved narkotikarelatert død) og i tidligere forskning om etterlatte og hjelpetiltak ved unaturlig død.

Boken består av seksten kapitler, og er inndelt i to hoveddeler der den første delen har søkelys på sorgreaksjoner og mestring, mens den andre delen omhandler hjelp og støtte. Forfatterne er alle END-forskere, som har bakgrunn som sosiologer, sosionomer, vernepleiere, sykepleier, psykolog og statsvitere. Kari Dyregrov og Monika A. Reime, som har sine doktorgrader på unaturlige dødsfall og tjenesteforskning, er skrivende redaktører.

Kari Dyregrov er professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), med utdanning som fysioterapeut og sosiolog (dr.philos.). Hun har over 30 års erfaring som forsker på temaene sorg og kriser, hjelpeapparat samt likeperson-og sosial nettverksstøtte, og ledet END-prosjektet fra 2017 til 2021. Hun er utnevnt til Ridder av 1.klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt arbeid.

Monika Alvestad Reime er sosionom med statsvitenskapelig doktorgrad. Hun arbeider som førsteamanuensis ved HVL, og forsker på tjenester til unge med rusmiddelutfordringer og etterlatte ved unaturlige dødsfall. Hun er forsker i END-prosjektet.

Metaforum - Mars 2024

53

Årsaksforklaringer i kvalitativ analyse Forfatter: Øivind Bratberg Forlag: Cappelen Damm Samfunnsforskning retter seg ofte mot å granske årsakssammenhenger, men sjelden i den rene, skarpe og ofte kvantitativt inspirerte formen som begrepet forbindes med. Spranget mellom liv og lære blir særlig tydelig for studenter som benytter kvalitative data og en fortolkende innfallsvinkel.

Kausale argumenter holdes frem som ideal, men kriteriene for å granske årsakssammenhenger står dårlig i stil med hva kvalitative analyser setter seg fore. Årsaksforklaringer i kvalitativ analyse etablerer et begrepssett og retningslinjer for kvalitativ analyse med fortolkende forklaring som siktemål. Boken tar for seg tre forskningsstrategier tilpasset kvalitative data: -

prosessporing

-

kongruensanalyse

-

komparativ analyse

Deretter følger egne kapitler rettet mot årsaksforklaring med henholdsvis tekstanalyse og forskningsintervjuer som metode.

Du må leve med at forklaringen blir sammensatt og kompleks, for sosiale fenomener lar seg ikke uten videre skubbe inn i bokser med klare rammer omkring. Men skal du våge å vite, må du forsøke å forklare ? i erkjennelse av det komplekse, men med vilje til å brøyte vei.

Myndiggjort og sårbar Forfatter: Stein Amundsen Forlag: Cappelen Damm Akademisk Empowerment i arbeid med mennesker tar for seg tema som: -

mennesket som myndiggjort og sårbart

-

myndiggjøringsmodellen ? faglig grunnlag

-

myndiggjøringsmodellens fire faktorer

-

menneskets selv i lys av myndiggjøringsmodellen

-

anerkjennelse ? en forutsetning for myndiggjøring

-

å være til hjelp i egen og andres myndiggjøring og utvikling

Boka har en solid faglig- og forskningsmessig forankring og henvender seg særlig til studenter og lærere innen ulike helse- og sosialfaglige og pedagogiske studieretninger. Med sin praktiske tilnærming er den også egnet for alle som arbeider med mennesker og som ønsker å bidra til andres og egen myndiggjøring, helse og livskvalitet.

54

Metaforum - Mars 2024

Gode fagfolk vokser Forfatter: Greta Marie Skau Forlag: Cappelen Damm Akademisk Gode fagfolk vokser handler om personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Hva er egentlig personlig kompetanse, hvilken plass har den i vår samlede profesjonalitet, og hvordan utvikler vi den?

I denne sjette utgaven av den populære læreboka, er teksten gjennomgående faglig oppdatert og språklig bearbeidet for økt aktualitet og forbedret lesbarhet. Boka har den samme hovedstrukturen som før, men en del nye avsnitt og underkapitler er lagt til. Boka har fått en sterkere betoning av (yrkes)etiske aspekter.

Gode fagfolk vokser er skrevet for studenter som i framtiden skal jobbe i samspill med andre mennesker, hvor den personlige kompetansen må være en del av profesjonaliteten deres. Boka er særlig relevant for studenter i helse- og sosialfaglige utdanninger, lærer- og barnehagelærerutdanningene, politiutdanningen og videre- og etterutdanninger tilknyttet disse profesjonene.

Viktige temaer i boka er: -

utviklingen av det personlige som en nødvendig del av vår tids kompetansebygging

-

møtet med andre som yrkesutøvelse

-

kommunikasjon og konflikthåndtering

-

profesjonsutdanningenes rolle

-

oppmerksomt nærvær (mindfulness) og personlig kompetanse

Gode fagfolk vokser ikke på trær, men de vokser som personer, og de gjør det gjennom hele sitt yrkesaktive liv.

Metaforum - Mars 2024

55

®

Ho l d meg , sl ipp meg !

Ku r sleder k u r s f or f agper son er 22. - 23. APRIL 2024, i Oslo

Et f or ebyggen de EFT-baser t k u r s f or f am ilier m ed t en år in ger i løsr ivn in gsf asen Ku r set bygger på «Hold M eg» k on sept et t il Su e Joh n son .

Oversatt, grundig utprøvd og tilpasset norske forhold

Ku r sleder Ch r is Kn ill Cand.paed.spec Klinisk pedagog, Sertifisert EFT veileder, par og familieterapeut.

Autorisert Integrative psykoterapeut (NFIT/EAIT)

Ku r savgif t 4000,-

NFFT medlemmer -25% på kursavgiften

St ed: Kurbadets kurssenter, Akersgt 74, Oslo

Dag 1, 10.00-17.00 Dag 2, 09.30-16.30 Kursavgift gir nødvendig grunnlag for å kunne lede Hold meg, slipp meg kurs. I tillegg får deltakere tilbud om en gratis on-line oppfølging for hvert miljø der det kan være aktuelt å bruke Hold meg, slipp meg.

Kursmateriell koster Kr 1400,- og inkluderer kursveileder, arbeidshefte, usb minnepinne med PowerPoint seriene, videomaterialet og alt nødvendig tilleggsmateriell til kurs-gjennomføring.

Det kan bestilles/kjøpes separat eller i forbindelse med kursstart.

Maks deltakerantall 16 stk.

«Hold meg slipp meg»

M er in f or m asjon og påm eldin g

56

Ch r is Kn ill: 907 52 475

Metaforum - Mars 2024

XIII NORDISKE KONGRESS I FAMILIETERAPI Ber g en, 27-30 . AUGUST 20 24 Neste år gleder vi oss til å ta imot kollegaer, venner fra hele Norden og også kollegaer fra Europa til vår nordiske konferanse som NFFT har ansvar for å arrangere.

Dette blir en spennende og mangfoldig konferanse både faglig og kulturelt. Vårt felt spenner bredt fra det unike individuelle til det store globale. Konferansen vil gjenspeile dette.

Det er dette vi står i som mennesker. I oss er verdener.

I oss er verdener «Intet er?litet?intet er stort ? I os er verdener.

Det?smaa?deler sig i det store.

Det store i det?smaa?? en?bloddraape?en verden med?solcentrer?og kloder.

Havet en?draape. En?liden?del av et legeme.»

PÅM ELDING

Metaforum - Mars 2024

57

58

Metaforum - Mars 2024

Metaforum - Mars 2024

59

60

Metaforum - Mars 2024

HVA ER DU OPPTATT AV?

M et af or u m vil gjer n e vise f r em t em aer som st u den t en e er oppt at t av.

Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis?

Send ditt bidrag til oss!

Metaforum - Mars 2024

61

Vigdis Wie Torsteinsson (1953- 2023)

Vigdis døde fra oss 20. desember 2023. Hun ville fylt 71år 4. januar, som var datoen for hennes bisettelse.

Vigdis har etterlatt seg mange spor, og på den måten lever hun fremdeles videre hos oss. Spor som venn, kollega, terapeut, underviser, veileder og forfatter.

Som person rommet Vigdis mange motsetninger.

Heldigvis hadde Vigdis også behov for tilhørighet.

Den første motsetningen vi vil trekke fram er:

Vigdis var ikke alltid den som tok initiativ til kontakt ?

Autonomi og tilhørighet. Vigdis var «katten som

kanskje skyldes dette noe av hennes sjenanse, og at

gikk sine egne veier». Helen var den første som satte

hun var for travel med sin sterke faglige

dette kallenavnet på henne på den tiden hun jobbet

ansvarsfølelse og engasjement. Men et initiativ ble

på Regionsenter for Barn og Unges Psykiske helse (

alltid tatt varmt imot. Behovet for tilhørighet ble

RBUP). Vigdis lot seg ikke styre, var egenrådig, hadde

særlig synlig da hun ble syk. Da ble ethvert besøk,

en uavhengighet vi andre kunne misunne henne.

hver

Men som også, må det legges til, kunne irritere,

takknemlighet. Vigdis var glad i dyr og hadde både

skape noen problemer både for ledelse og kollegaer.

katt og hund noe som kanskje gjenspeiler både

telefon

ønsket

velkomment

hennes uavhengighet og ønske om nærhet.

62

Metaforum - Mars 2024

med

Den neste motsetningen vi vil peke på er: Beskjedenhet og kompetanse.

hadde et mot, en ureddhet i møte med vanskelige

Vigdis var beskjeden. Hun likte ikke for mye

forsamlinger, i forhold til de aller alvorligste tilfellene

oppmerksomhet på egen person.. Samtidig var det

av spiseforstyrrelser eller gi seg i kast med de store

ingen tvil om at hun var sin egen kompetanse, sine

filosofiske spørsmålene.

egne kunnskaper bevisst. Hun var Orakelet fra Delphi, hun hadde alltid et svar der vi andre kom til kort. Og

Faglig bidrag Vigdis faglige bidrag vil bli husket, lest, diskutert og

det var ikke et svar som lukket, det var mer en

også gi inspirasjon til nye tekster.

kommentar, en refleksjon som satte i gang nye tanker hos oss tilhørere. Hun var en som tenkte utenfor boksen.

Generøsiteten

utfordringer, enten det var flyreiser, stå fram i store

Vigdis forlot oss så altfor tidlig. På tross av alt hun hadde rukket å gjøre, alt hun hadde bidratt med faglig av undervisning, veiledning, forfatter av artikler og

og

kritikk

er

det

neste

bøker, følte hun at hun hadde mer hun ønsket å bidra

motsetningsparet som kjennetegnet Vigdis.

med. Hun vil bli husket for sitt engasjement med

Vigdis var generøs med å gi andre anerkjennelse og

spiseforstyrrelse og familieterapi, på NWI, RBUP, RASP,

bekreftelse. Dette gjaldt kollegaer, hun likte godt å

Institutt for familieterapi, familieavdeling på BUPA

fremheve andres bidrag. Men det var spesielt også i

Tønsberg, for sine mange veiledningsoppdrag, senest

forhold til pasienter og deres familier. Der var

på familieavdelingen på Modum Bad der de hadde

relasjonen preget av respekt og anerkjennelse, vi kan

startet å arbeide med ungdom med spiseforstyrrelser

vel si at hennes humanistiske verdigrunnlag kom klart

og deres familier. Hun vil bli husket fra sin utholdenhet

til utrykk i hennes terapeutiske arbeid. Om hennes

som redaksjonsmedlem og så redaktør i Fokus på

generøsitet også gjaldt henne selv kan vi kanskje sette

familien, av både oss norske medarbeidere og ikke

et spørsmålstegn ved.

minst også av de svenske og danske kollegaene. Det

Vigdis hadde også en kritisk side. Hun kunne være nådeløs i sin omtale av kollegaer som hun ikke syns holdt samme faglige og etiske standard som henne selv.

siste hun rakk var kapitlet om manualisert terapi og utfordringene det medførte, i boka New Horizen in Systemic Practice with Adults, en tekst hun skrev sammen med Gina Hægland.

Vi som savner henne, vår kjære kollega og venn, vi er

Angst og redsel vs mot.

Dette er også en motsetning som Vigdis rommet.

også takknemlige for de spor hun har etterlatt seg, alle samtalene og dialogene som vil fortsette inne i

Det kom kanskje tydeligst til utrykk i hennes angst for

oss, alle tekstene hun har skrevet alene og helst

å fly, men også på andre områder.

sammen med noen av oss andre.

Vi tenker for eksempel at den sjenansen som preget

Hun vil fortsette å leve videre i alle minnene og

Vigdis i de første årene vi kjente henne fra Nic Waal

historiene om henne som vi vil dele med hverandre

Institutt (NWI) var et utrykk for en angst, som kanskje

også i tiden som kommer.

kunne kalles sosial angst.

Begge disse utrykkene for angst overvant hun. Vigdis

Metaforum - Mars 2024

Astri Johnsen og Helen Christie.

63

Hva er NFFT? Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkelt- personer og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Hvorfor bør du være medlem?

Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du...

Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet.

Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet.

Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt.

Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet.

Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI MEDLEM NÅ

64

Metaforum - Mars 2024

t e v i k r a Fr a

Metaforum - Mars 2024

65

66

Metaforum - Mars 2024

Metaforum - Mars 2024

67

68

Metaforum - Mars 2024

Metaforum - Mars 2024

69

Vi tar også med denne fra kongressen i 2008 for å minnes fredsforsker Johan Galtung som døde 17. februar i år.

Han var verdens første professor i freds- og konfliktforskning ved Universitetet i Oslo fra 1969.

70

Metaforum - Mars 2024

Metaforum - Mars 2024

71

Det var alt for denne gang!

Neste utgave kommer...

24 . mai 2024 Metaforumredaksjonen ønsker alle en fin vår

Metaforum

NFFT

METAFORUM

Ikke medlem?

72

KLIKK HER

Metaforum - Mars 2024