ListerLiv 3-23

LISTER

LYNGDAL:

UTVIKLET SITT EGET

MAKEUP MERKE

FLEKKEFJORD:

NY SALGSREKORD PÅ

GJENBRUKSBUTIKKEN

LISTER: ØKT

SAMARBEID

I NÆRINGSLIVET

Full distribusjon til FarsundLyngdal, og Flekkefjord.

FARSUND:

ROBIN HAR SPESIALISERT

SEG PÅ VARME PUMPER

Full fart. Full foreldrekontroll.

Vi tilbyr Google Nest Wifi til en hyggeligere pris enn i butikken. Den gir deg utmerket trådløs nettdekning i alle rom og en rekke andre muligheter. Med foreldreinnstillingene kan du administrere skjermtid, begrense innhold som er uegnet for barn og sette wifi-en på pause for bestemte enheter, når det passer deg.

Kan du tenke det, kan vi trykke det!

Varmepumpeeksperten i Vanse: Riktig innregulering viktig

–Vi leverer mest luft-til-vann- og berg- og jordvarmepumper, der riktig innregulering er avgjørende for å få maksimal utnyttelse, sier Robin Stålesen (29) i Lister Kjøl og Varmeservice.

Nye gjenbruksrekorder i Flekkefjord

Det er onsdag. Klokken er 1200, og kassaapparatet viser allerede 12.000 kroner, noe som i gjenbrukssammenheng er mye. Så har da også gjenbruksbutikken i Flekkefjord satt stadig nye salgsrekorder.

Har utviklet sitt eget makeup brand

Frisør og makeup artist Wenche Lillelid (38) i Lyngdal har sensitiv hud. Å få tak i makeup som ikke trigget huden, var vanskelig. For fem-seks år siden tok hun like godt saken i egne hender.

Stor interesse for bonden på veggen

Mens sommersalget hos Bondekompaniet i Flekkefjord har vært variabelt, noe ikke minst en regntung juli må ta mye av skylden for, har interessen for streetART-bonden på veggen utenfor derimot vært svært stabil.

NÆRINGSLIVSOFFENSIV

I LISTER

Det er bare litt over halvannet år siden Lister Næringsforening så dagens lys, for å bygge et sterkt næringsfellesskap i Listerregionen. Deling av kunnskap er et viktig mål, det samme er funksjonen som bindeledd mellom privat og offentlig sektor. Foreningen vil bidra til å utvikle Listerområdet som en attraktiv bo -og næringsregion med et næringsliv preget av utvikling og vekst. Og de har kommet veldig godt i gang: Per juni har foreningen rundt 200 medlemmer, er i godt driv og allerede den tredje største blant næringsforeningene på Sørlandet. Daglig leder, Hans Fr. Grøvan har grunn til å smile.

Under foreningens generalforsamling i juni, fortalte han blant annet om samarbeid med Rogaland om ny E39, noe som gir saken større trøkk. Han fortalte om etablering av en desentralisert ingeniørutdannelse og av en regional rekrutteringsportal. Et nytt prosjekt for å bedre samarbeidet mellom skoler og næringsliv er også på trappene.

Samarbeid, samtaler, fellesskap og nettverk er helt avgjørende for videreutvikling både på makro- og mikronivå. Der folk møtes, skjer ting. Når næringslivet møtes, er sannsynligheten for at nye ideer skapes, for at nye parter oppdager samarbeidsmuligheter og for at kompetanse deles langt større enn om man sitter i hvert sitt bygg med hver sine utviklingsplaner. Deling gagner alle bedrifter i området – for – når alt kommer til alt gjelder det å bygge en attraktiv region ikke bare attraktive arbeidsplasser. Her ser det ut til at Lister Næringsforening kan bli en viktig bidragsyter. Og det er bra. For Lister har mye å by på.

Det viser også denne utgaven av ListerLiv, der vi har møtt ulike representanter fra det regionale arbeidslivet. Forhåpentligvis kan dette bidra til at flere får øynene opp for noe nytt, etablerer en ny kontakt eller oppsøker en eller flere av de vi har besøkt. Det er i alle fall et ønske fra oss som gir ut ListerLiv at vi skal kunne bidra til å bygge stolthet og styrke identiteten til folk og bedrifter i Listerregionen, der det skjer mye mer enn vi er klar over.

Der folk møtes, skjer ting. Når næringslivet møtes, er sannsynligheten for at nye ideer skapes, for at nye parter oppdager samarbeidsmuligheter og for at kompetanse deles, langt større enn om man sitter i hvert sitt bygg med hver sine utviklingsplaner.

liv LISTER

ListerLiv er et politisk uavhengig gratismagasin med fokus på folk, fritids- og næringsliv i Listerregionen.

REDAKTØR

Bethi Dirdal Jåtun • T: 450 44 029 • bethiselskap@gmail.com

ANNONSEBESTILLING

Elin Nærland • T: 928 47 084 • elin@lokomotiv.no

Unni Stødle • T: 932 14 318 • unni@lokomotiv.no

DISTRIBUSJON & OPPLAG

Full distribusjon til husstander og bedrifter, samt større hyttefelt, campingplasser og turistdestinasjoner i Lyngdal, Farsund og Flekkefjord med et opplag på 15.000 eksemplarer.

ListerLiv utgis fire ganger i året, to utgaver på våren og to på høsten.

FORSIDEBILDE

Bethi Dirdal Jåtun

DESIGN

Megabite J&D

TRYKK & PRODUKSJON

Kai Hansen Trykkeri, Stavanger

TIPS OSS

Har du innspill til saker vi kan skrive om, ta kontakt på tips@lokomotiv.no.

NESTE UTGAVE

Kommer 29. november 2023

UTGIVER:

Hulda Garborgsvei 6, 4344 Bryne

telefon: 51 77 84 00

e-post: post@lokomotiv.no

www.lokomotiv.no

VI UTGIR OGSÅ:

Næring på Jæren Sirdalmagasinet

Bethi Dirdal Jåtun, redaktør

Fyrtårnet er stengt i høst grunnet vedlikehold men besøkssenteret og utstillinger er åpne hver dag kl 12-16 til og med oktober

lindesnesfyr.no

Opplev Høsten på Hidra!

Velkommen til en magisk høst på Hidra, der skog og mark, holmer og skjær inviterer deg til uforglemmelige opplevelser. Utforsk den fargerike årstiden mens du nyter den friske luften og det vakre landskapet. Her er noen av aktivitetene du kan glede deg til:

Hummerfiske:

Bli med på en autentisk hummerfiskeopplevelse i det klare havet rundt Hidra. Lær av lokale fiskeeksperter og nyt fangsten etterpå.

Vandring i naturen:

Gå på oppdagelsesferd i det frodige landskapet og nyt den beroligende stillheten.

Guidet tur til kystfortet Hågåsen: Bli med våre erfarne guider på en spennende tur til Hågåsen. Her kan du også overnatte i spektakulære omgivelser.

Action:

For de som søker litt action, tilbyr vi paintball, via ferrata og frisbeegolf i vakre omgivelser.

Kulturhistorisk utforskning:

Våre lokale guider tar deg med på en reise gjennom Hidras kulturhistorie. Besøk historiske steder, lær om øyas tradisjoner og levende fortid.

Stormwatching:

Høsten bringer med seg fantastiske værforhold. Opplev naturens krefter på sitt mest imponerende.

Hidra om høsten er en tid med magiske farger, spennende opplevelser og nærhet til naturen. Bli med oss på en reise gjennom sesongens skiftende landskap og opplev alt det vakre øya har å tilby.

Ta kontakt for mer informasjon og bestilling. Jahn Ove H. Tønnessen +47 97 78 51 81

Robin Stålesen (29) i Lister Kjøl og Varmeservice har spesialisert seg på varmepumper.

Varmepumpeeksperten i Vanse:

RIKTIG INN­

REGULERING VIKTIG

– Vi leverer mest luft-til-vann- og berg- og jordvarmepumper, der riktig innregulering er avgjørende for å få maksimal utnyttelse, sier Robin Stålesen (29) i Lister Kjøl og Varmeservice.

Han er «arvelig belastet». Bestefaren etablerte Stålesen brønnboring, et firma Robins far, Svein Morten Stålesen, i dag eier sammen med broren Leif Arild. De to brødrene eier også Lister Kjøl og Varmeservice, tidligere Stålesen Energi, der Robin ble ansatt for fem år siden.

I FARENS FOTSPOR

– Brønnboring er vanskelig å drive med vinterstid, noe som gjorde at pappa valgte å utvide virksomheten og etablerte Stålesen Energi i 1999, som senere ble omdøpt til Lister Kjøl og Varmeservice. Den første jordvarmepumpa leverte han året etter. Jeg tror han var en av de første på markedet, i alle fall her i området. Den første varmepumpa sviver godt den dag i dag, smiler Robin, som tidlig lot seg fascinere av farens arbeid.

– Jeg har vært med pappa siden jeg var liten, syntes det var spennende å følge med på det han gjorde, smiler 29­åringen der vi sitter i det som mest av alt minner om et showrom i lokalene i Røsseviga Industriområde i Vanse, der

de har både kontor og lager for begge selskapene.

MESTERBEDRIFT

Robin utdannet seg til kjølemontør i Stavanger og hadde både læretid og ett års jobbing i oljehovedstaden før han flyttet til Trondheim og Teknisk Fagskole med fordypning i kjøl og varmepumpeteknikk.

– Jeg har tatt faget helt til endes, smiler han og understreker at de har spesialisert seg på varmepumper og er mesterbedrift i kulde­ og varme pumpeteknikk.

– Vi er kjølemaskinister, noe som betyr at vi forstår oss godt på prosessen inni varmepumpa. Det er viktig for å kunne innregulere riktig og få best mulig virkningsgrad. Får man ikke det, fungerer ikke varmepumpa som den skal. Det kan tilsynelatende virke sånn, men sannheten er at en varmepumpe kan varme, selv om den ikke kjører optimalt, påpeker han.

LUFT-TIL-LUFT VARMEPUMPE

Luft-til-luft-varmepumpe er den vanligste typen varmepumpe i Norge. Kort forklart henter en slik varmepumpe varme fra luften ute og blåser den inn i boligen. Moderne varmepumper kan hente varme fra uteluft helt ned til -25 °C. Dette er en forholdsvis rimelig løsning, som gir god energibesparelse.

Luft-til-luft-varmepumpe egner seg godt om du bruker mer enn totalt 15.000 kWh per år, bor i et område med milde vintre eller har lang fyringssesong, bruker panelovner til oppvarming i dag, har åpen planløsning slik at varmen fordeles fritt, er alternative varmekilder for de kaldeste periodene og bor i en bolig der det ikke er aktuelt å etterisolere eller bytte vinduer. Kilde: enova.no

LUFT-TIL-LUFT

Riktig innregulering er en avgjørende faktor for luft­til­vann­ og berg­ og jordvarmepumper. For luft­til­luft varmepumpene, som de fleste av oss har hjemme, gjelder imidlertid ikke de samme prinsippene.

– Når det gjelder luft­til­luft­vamepumper, leverer de fleste merkene i dag bra kvalitet. Som regel dreier det seg om ferdigprodukter som utelukkende skal monteres, ikke justeres og innreguleres. Derfor er det også mange som selger luft­til­luft­varmepumper i dag. Kravene til kompetanse er ikke så store på dette området, forklarer Robin.

OGSÅ INDUSTRI

Han trives veldig godt med arbeidshverdagen i Lister Kjøl og Varmeservice, der arbeidsoppgavene er mange og varierte.

– Vi gjør veldig mye forskjellig, mest til privatkunder som ønsker luft­til vanneller jordvarmepumper. Men vi leverer også industrivarmepumper og har som regel minst ett stort oppdrag i året, oppgir han og forteller om da de tok på seg utviklingen av nytt kjølesystem hos Joker Borhaug på Lista.

– Normalt sett leverer vi ikke kjølesystemer til butikk, men dette var et spesialprosjekt som vi ikke kunne la passere, sier han engasjert og forteller at de fikk jobbe med prosjektet fra a til å. De nye kjøle­ og fryseanleggene hos Joker Borhaug sørger i dag ikke bare for riktig temperatur, men anvender spillvarmen til oppvarming

av seks­sju leiligheter i etasjene over dagligvarebutikken.

– Vi prøver hele tiden å utvikle oss og tenke i litt andre baner. Fag er spennende, og både far og jeg har stor sans for å utvikle nye løsninger og prosjekter, sier han ivrig.

DET VIKTIGSTE ER FAGET

Det er primært de to som jobber i Lister Kjøl & Varmeservice.

– Dere vil ikke ansette flere?

– Vi har ikke ambisjoner om å bli store, men om å utvikle oss og bli gode på det vi gjør.

– Du savner ikke et større faglig miljø, da, med flere kolleger på egen alder?

– Det er fordeler og ulemper med alt. Friheten jeg har her ­ og muligheten til å være kreativ, er det nok vanskeligere å få i et større firma. For meg betyr det mye å kunne utforske og utvikle nye ting, noe jeg får full anledning til her.

DEKKER STØRRE OMRÅDE

Nærmarkedet er viktig for far og sønn, men de har også prosjekter andre steder.

– Vi jobber i strekket fra Flekkefjord til Kristiansand og har også en god del kunder innover i landet – både på Evje, Byremo, Eiken og Hægebostad, forteller Robin.

Det er ingen tvil om at han brenner for faget og stortrives akkurat der han er. Så vil framtiden vise om han og faren får flere varmepumpeeksperter på laget. Plass nok har de i alle fall i bygget sitt i Røsseviga Industriområde i Vanse.

BERGVARME- OG JORDVARMEPUMPE

Både bergvarme og jordvarme er solenergi lagret i bakken. Bergvarme hentes via en energibrønn, mens jordvarme hentes via plastslanger gravd ned i jorda.

Varmen fra slike varmepumper avgis til varmt tappevann, vannbåren golvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer. Energikildene i bakken holder en mye jevnere temperatur året rundt enn uteluft, som er energikilden til luftbaserte varmepumper. Dypere enn 10 meter ned i fjellgrunnen er temperaturen jevn nesten hele året.

Bergvarme- og jordvarmepumper henter lagret solenergi opp fra

bakken, enten fra fjell, jord eller myr. For å utnytte bergvarme, bores et hull i bakken, en energibrønn. Her plasseres plastslanger fylt med frostvæske, som henter ut varme. Energibrønnene for boliger er normalt mellom 80 og 350 m dype med diameter på 11 til 14 cm.

Ved å installere bergvarmepumpe kan du spare 60 til 80 prosent av boligens energiforbruk til oppvarming og varmt tappevann, sammenlignet med andre energikilder som strøm, fjernvarme, bioenergi eller fossil olje. Med en jordvarmepumpe kan du spare 60 til 75 prosent av boligens energiforbruk. Kilde: varmepumpeinfo.no

Robin har gjort bilen klar for neste oppdrag.

Din totalleverandør av vinduer, dører og fasader i aluminium

30%

Butikk & Håndverk

370 94 206 - post@torandersen.as

Bransjeopplæringskontoret i Agder innen handels-, service- og tjenesteytende næringer, IT og media, samt matbransjen, prøver til enhver tid å hjelpe elevene i videregående skole med å finne bedrifter som kan ta inn lærlinger, samtidig som vi er din bedrifts eget ”verktøy” i fagopplæring og rekrutteringssammenheng.

Opplæringskontoret har oversikt over absolutt alle elevene i hele Agder som søker etter lærlingplass hvor de kan fullføre sin utdanning og ta sitt fag-/svennebrev.

Benytt deg av vår ekspertise

på all solskjermingfra Luxaflex(gjeldermotor)ikke

på laminatgulv pågulvmalingTrestjerner

Malerbua

Åptaveien 30, Farsund

Tlf 38 39 02 63

Åpningstider: Man - fre 08:00-17:00, tors 08:00-18:00, lør 09:00-15:00

Ta inn lærlinger-det er din bedrifts fremtid det handler om!

Opplæringskontoret for mat og servicefag Agder

Narviga 5, 4633 Kristiansand

Tlf: 469 36 674

post@matogservicefag.no

www.matogservicefag.no

Kontakt oss hvis din bedrift ønsker å ansette

lærlinger i følgende fag:

• Salg

• Service- og administrasjon

• Sikkerhet

• Logistikk

• Reiseliv

• IT-drift

• IT-utvikler

• Innholdsproduksjon

• Mediedesign

• Medieteknikk

• Baker

• Konditor

• Ferskvarehandler

• Sjømatproduksjon

• Pølsemaker

• Kjøttskjærer

• Slakter

• Industriell matproduksjon

• Andre lærefag

Lærlinger utgjør rundt 80 prosent av

– Vi har jobbet aktivt med lærlinger helt tilbake til tidlig på 90-tallet. Jeg begynte også selv som lærling i bedriften, sier Sigve Lindland som i dag eier og driver Lindland Maskin med rundt 80 ansatte.

Han er sønn av Jan Arvid Lindland, som grunnla entreprenørselskapet i Lyngdal for litt over femti år siden, og eier og driver i dag dette sammen med sin bror, Jan.

Rundt 80 ansatte og en omsetning på cirka 200 millioner kroner gjør Lindland Maskin til en stor bedrift i Listerregionen, og Sigve Lindland er ikke i tvil om at den bevisste satsingen på lærlinger er en viktig del av veksten de har opplevd, spesielt i årene 2000­2008, da selskapet gikk fra en omsetning på 20 til 120 millioner kroner i året.

ALLTID LÆRLINGER

–Listerpakken og veiprosjektene der var sterkt medvirkende til veksten utover 2000­tallet og åpnet også opp for prosjekter i nabokommunene, fortsetter Sigve som er veldig komfortabel med nivået bedriften befinner seg på i dag.

– Vi skal fortsette å bygge stein på stein som vi alltid har gjort, men størrelsen vi har nå, med åtti ansatte, er bra. Vi er ikke for store til at jeg vet hvem alle er, og det er viktig, smiler han.

I år tok de inn tre lærlinger, noen år har de vært oppi fem, andre ganger én til to, men strategien er klar: Lindland Maskin skal alltid ha lærlinger.

BYGGER LAG

– Det er lærlingene som er framtida. Vi er opptatt av å bygge et bra lag og forme de ansatte, derfor er det vanvittig bra å få inn folk i ung alder, sier han.

Sigve Lindland trykker som regel

også på «ja­knappen», som han uttrykker det, når det gjelder utplassering av skoleelever.

– Så blir vi litt kjent allerede da og kan veilede dem i forhold til yrkesvalg. Noen av disse kan fort bli aktuelle kandidater som lærlinger hos oss noen år senere, forteller han.

Lederen i Lindland Maskin anslår at opp mot åtti prosent av rekrutteringen skjer via lærlinger. Fagene de tar inn lærlinger i er: Vei og anleggsfag, anlegg og bergverk, mekaniker anleggsmaskin og anleggsmaskinfører.

FOR FRAMTIDA

– Ved oppstart pleier jeg alltid å si til lærlingene at de ikke er her fordi vi trenger lærlinger, men fordi vi håper og tror at de skal bli gode ansatte i Lindland Maskin i mange, mange år framover. Målet er jo at vi skal kunne tilby dem fast jobb, noe som også skjer for de aller, aller fleste, påpeker han.

Det årlige inntaket av lærlinger er en del av selskapets langsiktige satsing på kompetanse og unge ansatte. De fleste av dagens ledere har da også startet sin karriere i Lindland Maskin «i grøfta».

– Og så har de gått gradene, videreutdannet seg og håndterer i dag prosjekter og kontrakter i millionklassen. Det er fantastisk bra! De er bunn lojale og kjenner bedriften ut og inn, ivrer Sigve Lindland.

Motivasjonen og drivkraften til satsingen på lærlinger er de gode erfaringene de gjennom tiår har høstet – de som viser at langt de fleste

rekrutteringen i Lindland Maskin

Lindland Maskin AS i Lyngdal har satset på lærlinger siden tidlig på 90 ­ tallet, noe de ifølge daglig leder, Sigve Lindland, har tjent mye på. Foto: Lindland Maskin

Velfortjent lunsj pause på jobb ute i det fri.

Foto: Lindland Maskin

forblir i Lindland Maskin i ti, tjue og tretti år, ja, kanskje til og med enda lengre.

– Den jevne satsingen på lærlinger gir også en fin aldersspredning i arbeidsstokken totalt. Så lenge jeg er leder, skal vi ikke ha et eneste år uten lærlinger, fastslår Sigve Lindland, som også påpeker en ekstra dimensjon ved satsingen.

EKSTRA DIMENSJON

– Menge av de unge i vår bransje har gjerne ikke vært så glad i skolen. Flere har også opplevd utfordringer med skolesystemet, noe som gjør at de ikke har trivdes så godt. Å utelukkende bli målt på teori, når dette ikke alltid er en sterk side, gjør noe med selvtilliten til ungdommene. Derfor er det så utrolig å se hva som skjer med dem når de blir vist ansvar og tillit og får muligheten til å vise hva de kan, sier han engasjert og forteller om en lærling som begynte hos dem for få år siden:

–Han hadde store utfordringer med lesing og skriving og var svært usikker i starten. Men vedkommende er en av de beste lærlingene jeg har hatt. Skarp

til tusen, og nå, når han er trygg på seg selv og får jobbe med ting som engasjerer og interesserer, blomstrer han. For bedriften er dette en gave, men rent menneskelig er det også fantastisk å se. Jeg opplever at det gir en helt

«Menge av de unge i vår bransje har gjerne ikke vært så glad i skolen. Flere har også opplevd utfordringer med skolesystemet, noe som gjør at de ikke har trivdes så godt.

egen driv både i meg som leder og medmenneske, fastslår Sigve Lindland i Lindland Maskin, som så lenge han er daglig leder i bedriften, alltid skal ta inn lærlinger.

Daglig leder i Lindland Maskin, Sigve Lindland, startet også selv som lærling i selskapet. Foto: Lindland Maskin

Sigve Lindland, daglig leder Lindland Maskin

Skann koden for å lese mer om mulighetene

STARTEN PÅ EN SPENNENDE

Ta kontakt med oss: OKAB AGDER

Telefon: 97 95 20 10 okab.no facebook.com/OKABnorge

I over 30 år har Asplan Viak vært med å forme samfunnet i Lister og på Sørlandet.

– Arkitektur

– Bygg og anlegg

– Energi og miljø

– Geomatikk

– Landskapsarkitektur

– Plan og urbanisme

– Samferdsel

– Samfunnsplanlegging og analyse

– Tekniske installasjoner

– Vann- og miljøteknikk

Ta kontakt med vårt Lyngdalskontor: torhild.eikeland@asplanviak.no, 976 69 802

NYE GJENBRUKS­

REKORDER I FLEKKEFJORD

Det er onsdag. Klokken er 1200, og kassaapparatet viser allerede 12.000 kroner, noe som i gjenbrukssammenheng er mye. Så har da også gjenbruksbutikken i Flekkefjord satt stadig nye salgsrekorder.

Noe de ikke er alene om. De totalt 52 NMS Gjenbruk­butikkene i Norge omsatte i fjor brukte møbler, pyntegjenstander, porselen, glass, kjøkkenutstyr, bøker, leker, klær og ting og tang for til sammen nærmere 88 millioner kroner, noe som er 13 millioner kroner mer enn året før. Og pengene? Jo, de går til et verdensomspennende arbeid drevet av NMS (Det Norske Misjonsselskap) i 17 land på fire kontinenter.

GODE VIBBER

Du kjenner det allerede på utsida – den gode atmosfæren i gjenbruksbutikken i Flekkefjord sentrum, med Europris som nabo, ikke langt fra den berømte bobiloppstillingsplassen langs sjøen. Innenfor møtes du av smil og forventning fra frivillige. De som guider deg til varene du er på jakt etter, som tar imot og som henter varer, priser og stiller ut, som rydder i hyllene og står i disken, er nettopp det – frivillige – og får ikke én krone for arbeidsinnsatsen de legger ned, men de får så mye mer.

– Det er fint å være sammen med folkene her, som er så engasjerte. Dessuten er jeg pensjonist og har drevet med frivillig arbeid i alle år. Og så er jeg glad i gjenbruk, kommer det kjapt fra Bjørn Arild Hansen når vi spør om hans engasjement. Han er butikk­ og styreleder for gjenbruksbutikken i Flekkefjord, som har vært en del av bybildet i 16 år. I alt 2200 frivillige har funnet sin plass i de til sammen 52 NMS Gjenbruk­butikkene som ligger plassert fra Lyngdal i sør

Butikkleder Bjørn Arild Hansen. Foto: NMS

Vareeksponering er viktig. Her sorteres det etter farger.

Her ligger gjenbruksbutikken i Flekkefjord.

Møyfrid Gausdal er én av 42 frivillige i gjenbruksbutikken i Flekkefjord.

til Bodø i nord. I Flekkefjord har Bjørn Arild med seg over førti frivillige.

KØ HVER ONSDAG

Ivrige gjenbrukere planlegger butikkbesøkene sine, og kundene er gjerne tilreisende fra hele området mellom Kristiansand og Stavanger, men butikken i Flekkefjord har også mange drop­in­kunder.

– Det ligger et treningssenter i nærheten, Europris trekker jo mye folk som også vi får gleden av, og så har vi jo Grønnes friluftsområde like innenfor oss,

forteller Bjørn Arild fornøyd. På samme måte som de frivillige løfter fram ham og måten han har organisert arbeidet i butikken på, skryter han av dem:

– Hver mandag stiller ti­elleve «jenter» opp i butikken – vasker, rydder, priser og sørger for at varene kommer best mulig fram. Vi har også en gjeng med tolv mannfolk som henter ting og tang folk vil gi til butikken. Om mandagene legger også Sigrid ut et trettitalls bilder på Facebook, noe vi ser direkte resultater av når vi åpner butikken onsdag klokken 1000. Da står nemlig køen utenfor her.

PRISING

Møyfrid Gausdal, som har ansvar for prissetting av møbler og «ting og tang», og som var i butikken mandag ettermiddag og kveld for å legge til rette for dagens salg, er på bytur med barnebarna med gjenbruksbutikken som et naturlig stoppested. Hun har allerede merket seg at flere av varene hun priset mandag er borte.

– Blant annet en fuglefigur i sandblåst glass, som vi priset til 400 kroner, noe som er mye, betror hun oss.

– Det kan ikke bare være enkelt å prise varene her?

– Vi er som regel to som gjør det, og

det er bra. Så diskuterer vi gjerne litt og blir til slutt enige, smiler hun.

– Pruter kundene, da?

– Nei, det er ikke lov, kommer det kontant og smilende fra Kari og Anne Karin som står i kassen denne onsdagen. De forteller at onsdagen er den travleste dagen og at de derfor alltid er tre på jobb. I tillegg til dem er Hilde Forland på plass i butikken i dag.

– Kundene vet at vi har mange «nye» varer i butikken om onsdagene. Det var kø her i dag også, fortsetter de to.

UTSTILLINGEN VIKTIG

I tillegg til møbler, serviser, glass i alle størrelser og fasonger, gryter, bestikk, kopper, fat, skåler, pyntegjenstander, bøker, bilder, lamper og klær, tilbyr gjenbruksbutikken i Flekkefjord også gamle mynter og frimerker, noe Bjørn Arild har spesialisert seg på.

– Ja, jeg legger arbeid i sortering og rydding av brev og postkort og får også en god del materiale inn fra nabobutikkene. Vi har flere filatelister som kommer innom butikken her, og de er samlere av rang, smiler han.

Møyfrid Gausdal, som er på vei videre ut i dagen sammen med sine to

Frivillige i gjenbruksbutikken i Flekkefjord en onsdag i august (f.v.): Hilde, Anne, Møyfrid og Anne Karin.

Vi har flere filatelister som kommer innom butikken, og de er samlere av rang.

Bjørn Arild Hansen, butikkleder NMS Gjenbruk i Flekkefjord

barnebarn, påpeker hvor mye det betyr at varene stilles ut på en god måte.

– Ja, vi hadde faktisk en kunde fra Ålgård innom her i dag, som skrøt nettopp av det, smiler Anne Karin bak disken.

– De kan virkelig lage gull av gråstein, henger Møyfrid seg på, mens Anne Karin understreker at de som priser også gjør en utmerket jobb.

– Og dere i kassen, som tar imot kundene, repliserer Møyfrid mens nye kunder stadig ankommer

gjenbruksbutikken – blant annet et ungt par og deres ti måneder gamle sønn, som egentlig var på vei til noe helt annet, men som ble stoppet av de fargerike brikkene i vinduet, som de hadde vært på jakt etter, men ikke funnet i noen leketøysbutikk. Gledesstrålende betaler de til Anne Karin, mens Hilde sjarmeres i senk av den lille gutten som griper begjærlig etter sitt nye leketøy.

MILJØ, MØTESTED OG MISJON – Én ting er at omsetningen stadig stiger: I fjor omsatte vi for 1,7 millioner

kroner, noe som er bedre enn året før, og jeg ser nå at vi ligger bedre an per juli enn vi gjorde i fjor. Men like viktig er det at 42 mennesker har en meningsfull dag her i butikken og møter mange, spennende kunder. «Miljø, møtested og misjon», som vi har hatt med oss som et slagord siden starten, appellerer til folk, og jeg er overbevist om at den gode utviklingen både her i butikken og i alle de andre NMS Gjenbruk­butikkene i Norge vil fortsette, oppsummerer en fornøyd og optimistisk Bjørn Arild Hansen.

Kundene vet at vi har mange «nye» varer i butikken om onsdagene. Det var kø her i dag også.

Så fikk han det de hadde lett etter i mange andre butikker.

Mye fint i gjenbruksbutikken som selger godt om dagen.

Kari og Anne Karin, NMS Gjenbruk Flekkefjord

Glass i alle varianter hos gjen bruken i Flekkefjord.

Banksjef for én dag

For tredje å på rad får studenter på «summer internship» i Flekkefjord

Sparebank prøve seg som banksjef for én dag.

En av studentene som fikk prøve seg var Kristian Andreassen (25) fra Farsund, og dagen var lagt opp som en så autentisk arbeidsdag for en banksjef som overhodet mulig. Møter, oppfølging av eposter og styremøte var programposter for endagssjefen.

REALISTISK TIMEPLAN

– Målet er at Kristian sin arbeidsdag blir så realistisk som mulig. Vi legger opp dagsplanen slik at han skal få et godt innblikk i hvordan det er å være banksjef, sier administrerende banksjef Heidi Nag Flikka i et intervju med Lister24.

Kristian Andreassen er ferdig med sin bachelorgrad i økonomi og administrasjon ved Universitet i Agder og fortsetter med masterstudiet til høsten.

MASTERGRAD NESTE

– Jeg skal ta en mastergrad i finans ved Norges Handelshøyskole i Bergen, som går over to år. Jeg er svært takknemlig

– En utrolig god erfaring, sier Kristian Andreassen (25) fra Farsund, som fikk prøve seg som banksjef for én dag. Foto: Privat

for muligheten Flekkefjord Sparebank har gitt meg i sommer, og spesielt det å være banksjef for en dag var veldig spennende. I årene etter studiene, ønsker jeg å se etter jobb i en litt større by, som for eksempel Oslo. Om jeg ender opp i Farsund i fremtiden, får tiden vise, sier studenten til Lister24.

25-åringen kommer med en klar oppfordring både til studenter og arbeidsgivere i Listerregionen:

Alt innen elektro

HÅPER FLERE GJØR SOM BANKEN

– Grip muligheten når du har den. Et internship i Flekkefjord Sparebank er en flott arena for å vise seg frem for en potensiell arbeidsgiver. Jeg anbefaler på det sterkeste å søke til neste år om du har mulighet. Jeg håper og tror at også andre bedrifter i lokalområdet kan følge bankens eksempel og tilby en lignende muligheter for studenter som ønsker arbeidserfaring som er relevant.

Felles boreteknologisatsing

Tonstadbaserte Norhard AS og AMV AS i Flekkefjord inngikk nylig et strateigsk samarbeid om felles boreteknologi.

Partene har etablert et teknologiselskap som vil eie de immaterielle rettighetene for produkter som er utviklet i de respektive selskapene og som blir videreutviklet i fellesskap.

Fremover vil Norhard AS på Tonstad rendyrke driften for å opprettholde sin posisjon som sentral entreprenør i markedet for boring og utvikling av boreteknologi. Det bekefter administrerende direktør Børge Elle.

AMV vil være eksklusiv leverandør og samarbeidspartner når det gjelder produkter og teknologi til Norhards operasjoner. Partene inngår også strategisk samarbeid om utvikling av boreteknologi for styrt horisontal boring.

TILGANG TIL VESENTLIG ERFARING

– Dette samarbeidet vil tilføre ytterligere et segment i AMVs produktportefølje samtidig som det bidrar til en raskere og mer miljøvennlig gjennomføring av vannkraftprosjekter. Vi er stolt av den tilliten som Norhard viser oss og den teknologien vi har utviklet, sier administrerende direktør Peder Andersen i AMV AS

Andersen viser til at AMV gjennom dette samarbeidet får tilgang til en enorm erfaringsbase fra Norhard gjennom deres utrustning, medarbeidere og teknologi.

STORE FORVENTNINGER

AMV AS har hovedkontor i Flekkefjord med virksomheter i Sunne, Stockholm, Askim, Bygland, Kristiansand, Bergen og Changsha (Kina). Selskapet har en samlet årlig omsetning på om lag 1,1 milliarder kroner og har om lag 330 ansatte. AMV AS leverer komplette løsninger rettet mot tunnel, anlegg og gruver. Hovedmarkedene er Norge, Sverige og Kina.

STYRKER MARKEDSPOSISJONEN

– Tjenestene AMV og Norhard tilbyr er 100 prosent komplementære. Denne avtalen styrker markedsposisjonen vår betydelig for fremtiden. Det er viktig for våre ansatte og lokalsamfunnet i Sirdal, påpeker Elle, som opprinnelig er fra Lista.

– Dette gjør oss trygge på at de produktene som skal leveres i markedet vil være enestående for denne type boring. Samtlige selskaper i vårt konsern vil bidra inn mot denne leveransen og vi vil slik spille på den allsidigheten som vi har bygget opp gjennom mange år. Dette gleder vi oss til, fastslår Andersen.

Norhard på Tonstad har siden 2007 boret 42.000 meter og bygget opp en enestående erfaring innen boring i fjell. Forte Vannkraft, som eier Norhard og samtidig er en av selskapets store oppdragsgivere, utvikler kraftverk og er avhengig av kostnadseffektiv boring for fremtidens mange prosjekter. Med stigende kraftpriser har etterspørselen etter boring økt betydelig det siste året.

typer rørleggertjenester.

av komplette bad og våtrom.

Dramatisk for rekefisket i sør

En kraftig reduksjon av rekekvoten i Nordsjøen og Skagerrak er ifølge Fiskarlaget dramatisk for fiskerne og hele fiskerinæringa langs kysten av Skagerrak og Oslofjorden. Leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, etterlyser tiltak.

Tidligere i sommer kom en ny bestandsvurdering fra Det internasjonale havforskningsrådet, noe som har resultert i en lavere vurdering av bestanden enn tidligere.

– Norske fiskerier er basert på god og kunnskapsbasert forvaltning. Samtidig finner vi grunn til å etterlyse en grundigere gjennomgang av den nye modellen for beregningen av rekebestanden, sier Kåre Heggebø.

Ifølge Fiskarlaget vil kvotekuttet for reker ramme driftsgrunnlaget for kystrekefisket i sør hardt og få negative effekter for hele verdikjeden.

– Flere tiltak kan være aktuelle, og vi er glade for at politisk ledelse ser den vanskelige situasjonen for rekenæringa og at de signaliserer en klar vilje til å finne løsninger. Det er behov for både kortsiktige og langsiktige tiltak, sier Kåre Heggebø i Norges Fiskarlag. (Kilde: Fiskarlaget)

Ny hamburgerbar i Flekkefjord

Flekkefjord har fått sin egen hamburgerbar. På Tollbodenbrygga i sentrum åpnet «Andys» i slutten av juni.

Hos Andys får du burgere av storfe, kylling og fisk. Også vegetarburgere står på menyen. Produktene er lokale og av beste kvalitet.

–Fisken kommer fra Hidra, hamburgerbrødet fra Tollboden bakeri og det glutenfrie burgerbrødet fra Harrys bakeri i Lyngdal, forteller innehaverne.

Et viktig mål er å nå bredt og sørge for at kunder i alle aldersgrupper kjenner seg hjemme.

– Vi har nok lagt oss litt lavere i pris enn vi burde, men det er rett og slett for å få en større kundegruppe. Vi håper at vi kan treffe alle, unge som gamle, sier Cecilie Solinski i et intervju med avisen Agder.

Jobber på det nye hamburgerstedet i Flekkefjord.

Planen er å presentere stadig nye burgervarianter med forskjellig tilbehør. De vil gjerne også ha innspill på hva kundene ønsker seg.

Interiøret på Andys har et helt eget preg.

Mange frykter at kvotekutt vil ramme kystrekefisket i sør.

Sogndalstrand feirer 225 år

Sogndalstrand, som er en fredet tettbebyggelse i Sokndal kommune i Rogaland, ikke langt fra Lister, er et gammelt ladested fra seilskutetiden med en lang historie.

Allerede i 1660-årene ble Sogndalstrand nevnt som et av de betydeligste handelsstedene i landet. Ladested var den gang navnet på et tettsted hvor borgerne hadde det privilegiet å kunne drive handel, vareinnførsel og -utførsel.

Utover på 1700-tallet vokste norsk sjøfart, fiske og handel, og Sogndalstrand fikk status som ladested i 1798. Stedet hadde sin storhetstid utover på 1800-tallet, og i 1858 ble Sogndalstrand utskilt som egen kommune. Ladestedet hadde i 1863 over 500 innbyggere. I 1944 ble ladestedet slått sammen med landsognet til én kommune, Sokndal kommune.

I dag betegnes Sogndalstrand som et «kyst-tettsted av nasjonal verdi» og er fredet for å beskytte tettstedet mot utbyggingspress. Tettstedet var det første kulturmiljøet i Norge som ble fredet og

Sogndalstrand er ett av få steder i landet som er fredet. Foto: Sogndalstrand kulturhotell

er i dag ett av tolv fredede kulturmiljøer i landet, ifølge tall fra 2021.

Kulturmiljøet som er fredet omfatter trehusbebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet

Besøk gruvene på Hidra

Urstad gruver på Hidra ble gjenåpnet og gjort tilgjengelig for publikum i 2020. Gruva er en del av en pegmatittgang, og pegmatitt er en grovkornet bergart som vanligvis dannes ved krystallisasjon av restløsninger etter magma.

Slike restløsninger kan inneholde noe vann og slik danne mange forskjellige og spennende mineraler. I pegmatitter kan man finne meterstore krystaller.

Gruvedriften på Hidra startet opp i 1850-årene og den siste gruva stengte ned i cirka 1930. Flere steder på Hidra lå feltspat og kvarts helt synlig i grovkornede ganger kalt pegmatittganger. I Urstad gruve kan man i tillegg til feltspat og kvarts finne flere andre mineraler, deriblant biotitt og muskovitt (kråkesølv), magnetitt (magnetisk), ilmenitt (hvitt pigment), granater (ulike typer) og det radioaktive mineralet aeshynitt.

Det er parkering ved gruvene, noe som gjør det enkelt å besøke attraksjonen.

med omkringliggende kulturlandskap. Midlertidig fredning ble gjort i 1994, mens endelig fredning ble vedtatt i 2005.

Mange spennende mineraler å finne i gruvende på Hidra i Flekkefjord. Foto: Magma Geopark

DANCENTER SATSER I LISTER

DanCenter, en av Danmarks største formidlere av ferieboliger, opplever økt etterspørsel etter hytter og ferieboliger i Norge, og ønsker å etablere seg i Listerregionen.

– Listerregionen er et veldig interessant marked for oss. Etterspørselen etter hytter og ferieboliger i Norge er stor og øker i omfang. Vi vet også at mange vurderer å leie ut, men ikke har landet helt hvordan de skal gjøre det, sier Rolv Furenes, som er DanCenters representant i Agder og Rogaland og som selv har hytte i Lyngdal. Han vil gjerne komme i kontakt med hytteeiere som vurderer utleie og oppfordrer folk til å benytte interessemeldingsskjemaet «Bli utleier» på DanCenters nettside.

– Så følger jeg opp interessemeldingen kort tid etterpå. Men folk må gjerne ringe meg eller sende epost direkte også, understreker han.

LANG ERFARING

Den danske feriehusgiganten DanCenter har over 65 års erfaring og leier ut til sammen rundt 10.000 ferieboliger i Danmark, Sverige, Tyskland og Norge. Her til lands er de representert gjennom tre regionskontorer og ti lokale representanter.

Jobben som lokal representant for

DanCenter, eller «innleiepartner» som den formelle tittelen er, er ikke en fulltidsjobb. De fleste har jobben ved siden av ordinært arbeid, noe som gjør at de stort sett har nok med å svare på de løpende interessemeldingene som kommer inn via nettsiden.

I TOSPANN

– Men jeg er pensjonist og har god tid, smiler 69­årige Rolv Furenes, som også har kona med seg på laget.

– Dersom hytteutleierne trenger hjelp til å ta bilder av hytta, er det kona som besørger det, smiler han og understreker samtidig at de må ta forbehold om reisevei.

– Ligger den gjeldende ferieboligen innen grei rekkevidde, er det alltid kjekt å kunne se den med egne øyne, enten det gjelder bildetaking eller ikke, legger han til. Å kvalitetssikre ferieboligene, er viktig.

RENGJØRING OG RÅDGIVNING

–For de som vurderer hytteutleie, er rengjøring et viktig moment, hva tilbyr DanCenter her?

– Vi etablerer som regel kontakt med lokale rengjøringsbyråer som vi med glede setter kundene våre i kontakt med.

Noen ønsker å leie ut hytta eller ferieboligen for lengre perioder, ja kanskje til og med for år, andre er mer interessert i å leie den ut når de selv ikke er der.

– DanCenter er svært fleksible og krever kun fire til seks ukers utleie i løpet av en vinter eller sommer, alt etter om det gjelder en typisk vinter­ eller sommerhytte, oppgir Furenes, som bistår både når det gjelder prissetting av utleieobjektet og på hva som bør framheves i salgsannonsen.

Typisk salgsfremmende faktorer er beliggenhet, aktivitetsmuligheter, utsikt over vann, innredning, utstyr, kapasitet og ellers utleiers disponering av hytta.

FORSIKRING OG MARKEDSFØRING

– Hva tilbyr DanCenter dersom det skulle oppstå skader i forbindelse med utleien? – Skader forekommer sjelden, men skulle så skje, har DanCenter en egen forsikring som dekker eventuelle

Etterspørselen etter norske hytter og feriehus øker. Foto: Illustrasjonsfoto

tap om utleiers egen forsikring ikke skulle dekke den gjeldende skaden, svarer Furenes som garanterer bred markedsføring.

– I tillegg til våre egne sider, kommer ferieboligene i DanCenter opp i mange av de store bookingportalene som blant andre booking.com, Airbnb,

HomeAway og Trivago, noe som gjør at de eksponeres for mange potensielle gjester verden over, fortsetter Furenes, som gleder seg til å bli bedre kjent med hyttemarkedet i Lister.

SIKKER BETALING

Når det gjelder utbetaling av leien, betaler DanCenter denne ut i

Rolv Furenes er DanCenters representant i Agder og Rogaland, ønsker å øke antall utleieobjekter i Listerregionen.

forkant, såfremt det ikke gjelder en hastebestilling.

– Det er alltid godt med ekstra inntekt, spesielt nå, når så å si alle priser stiger. Stadig flere vurderer å leie ut, sier Rolv Furenes, som allerede har vært ute med informasjonsbrosjyrer i Lyngdal og hengt opp plakater flere sentrale steder.

Fantastiske opplevelser på Ljosland

Med langstrakte vidder og høye fjelltopper er Ljosland et unikt sted å ha hytte. Sommerstid kan man nyte fine turløyper, sykling, kano og kajakk-utleie. Hyttene har en nydelig beliggenhet i solrikt område like ved alpinanlegget, som tilbyr flere nedfarter, har eget barnetrekk og off-pistløyper. Området hvor hyttene bygges ligger på 670 moh, og har derfor svært gode snøforhold. Ljosland fjellstove som ligger 5 min kjøring fra feltet, har servering av middag, overnattingsmuligheter og dagligvare.

Kontakt:

Thorbjørn Tobiassen Mob: 902 05 360

E-post: thorbjorn.tobiassen@konsmohus.no

• Pris fra: 2 569 000,-

• Bruksareal: 95 m2

Tomteareal: 150 m2

• Soverom: 3

• P-plasser: 2

www.konsmohus.no

Lekre hytter med fantastisk beliggenhet, mulighet for egeninnsats! Solrikt og flott utsikt, rett ved alpinanlegget!

Skann QR-kode for å lese mer

Slik skal forsknings senteret se ut når det er helt ferdig. I høst åpner førsteetasjen for forskning og utvikling. Foto: Rever og Drage Arkitekter

Oppdrett av rensefisk er god butikk

Selskapet Landbasert Akvakultur Norge i Farsund er én av få bedrifter i Norge som driver med oppdrett av berggylt, en «rensefisk» som bekjemper lakselus.

I fjor omsatte gründerbedriften i Farsund for 37 millioner kroner, noe som er en solid økning målt mot omsetningen året før, som endte på 25 millioner kroner.

– Vi har en ny produksjon som vi, i samarbeid med oppdrettsselskapet Vest Aqua Base i Fitjar, har jobbet med å utvikle de siste tre årene, oppgir biolog, daglig leder og medeier Trond Rafoss i gründerbedriften Landbasert Akvakultur Norge til Lister24.

FLERE PRODUKSJONER

Ifølge ham vil produksjonen av berggylt i løpet av tre til fem år kunne doble verdiskapningen i selskapet, der de i tillegg til å produsere berggylt også driver oppdrett av rognkjeks og yngel av flatøsters.

Rafoss, som også er førsteamanuensis ved Universitet i Agder, forklarer at berggylten har den samme oppgaven som rognkjeksen – å bekjempe lakselus, noe som gjør den til en etterspurt «vare» blant lakseoppdretterne.

– De to rensefiskene utfyller hverandre da de har litt forskjellige egenskaper. Berggylten er mest effektiv i varme perioder, mens rognkjeksen gjør en

bedre jobb i kaldt vann, fortsetter Rafoss.

UTFORDRENDE

Ifølge ham er det vanskeligere å produsere berggylt, som han sier

– Vi produserer nå 100.000 berggylt per år og 1,2 millioner rognkjeks, forteller Rafoss til Lister24.

FORSKNINGSSENTER

Bedriften har så langt investert rundt 50 millioner kroner i et nytt senter som skal ha ti avdelinger for forskning, utvikling og oppskalering. Blant annet vil rundt 20 universitetsstudenter og faglærte fra videregående sitte her.

Dette er «rensefisken» berggylt, som benyttes i bekjemping av lakselus og som produseres i Farsund.

Foto: Havforskningsinstituttet

inneholder mange «hemmeligheter», noe som gjør at få andre har orket å gjøre det samme. Så langt er det kun fire aktører i Norge som jobber med dette.

Oppdrettsselskapets ambisjon er å øke produksjonen med 50.000 fisk per år fram til de når 250.000 berggylt per år i 2025.

I tillegg til oppdrett av fisk, har Trond Rafoss stor tro på dyrking av skjell og alger som tang og tare. Han viser til Asia, der de produserer langt mer alger og skjell enn fisk, som i Norge.

Fordelen med den type oppdrett, er ifølge Rafoss, at alger og skjell henter all næring fra vannmassene, slik at man ikke trenger å fôre dem. Akkurat dette skal det forskes på i det nye forskningsog utviklingssenteret tilknyttet anlegget i Farsund som skal stå ferdig i høst.

Trond Rafoss eier 51 prosent av selskapet Landbasert Akvakultur Norge og Arnt Gaute Ubostad 39 prosent. De resterende 10 prosentene er kjøpt tilbake av selskapet.

LANGS E39:

BESØKSHAGE, GÅRDSUTSALG OG CAMPING PÅ ETT OG SAMME STED

Hovsherad, ikke langt fra Moi, har lenge vært kjent for sin treskofabrikk. Nå seiler en ny attraksjon opp i den lille bygda. Haugland Gård & Hage er som en oase omgitt av fjell, vakker natur og sanselige hager.

Siden ekteparet Caroline Handeland og

Hans Arne Haugland overtok gården med adresse Kjørmoveien 103 for snart ti år siden, har det skjedd mye, ja, noen ganger nesten for mye på den lille gården, som lenge har produserte melk og kjøtt, men som i dag også inviterer folk inn til gårdsutsalg, campingplass og besøkshage.

NY CAMPINGPLASS

– Vi er gründere begge to. Den ene ideen har lett for å ta den andre, smiler Hans Arne som har vokst opp på gården og som i likhet med kona, stortrives i vertskapsrollen som er i ferd med å bli en stadig viktigere del av gårdsdrifta. Turister, grupper og enkeltpersoner, både sambygdinger og tilreisende,

finner veien til Haugland Gård & Hage i Hovsherad. Mange bestiller guida tur i de flotte hageområdene, andre kommer for overnatting og andre igjen for å handle i gårdsbutikken eller for å hente blomsterbuketten de har bestilt.

Campingplassen stod ferdig i år og har hatt sin første sesong denne sommeren, der gårdsbutikken, som de

Hans Arne og Caroline driver Haugland Gård og hage. Her er de i drivhuset på gården, som du kan besøke.

Frittgående høner er en del av gårdsbildet.

åpnet i fjor, fungerer som resepsjon. Her har de i løpet av det siste året også satt opp toaletter og dusj, og på utsiden vask og kjøkkenbenk. I området bak gårdsutsalget har erteplantene krøpet helt til topps på gjerdet ut mot campingplassen og blomstrer i hvitt, lilla, rosa og burgunder. Svartkålens små, gule blomster blafrer forsiktig i vinden og blander seg fint inn med

bønnestengler, kålplanter og fargerike blomster i ulike høyder og fasonger.

HAGEVANDRING

– Denne hagen er åpen for alle, mens et besøk i den store hagen, må bestilles, smiler Caroline som for få dager siden hadde besøk av en buss fra Karmøy med over femti personer og til helgen venter en gruppe på over førti, som i tillegg til

hagebesøket har bestilt lunsj, kaker og kaffe.

Caroline er selv arkitekten bak hageområdene og også den som tar gjestene med på vandring. Her forteller hun om de ulike vekstene, om hvordan de jobber på gården og hvordan de har planlagt hagen – og svarer selvsagt på spørsmål. Som en som nærmest har

vokst opp i en hage og som også er leder for Lund Hagelag, har hun masse erfaring og kunnskap å dele.

MYE SKRYT

– Tusen takk for oss. Paret fra Tyskland ruller ned vinduet og smiler mot vertskapet, som de tydeligvis har snakket med under sitt korte opphold på campingen.

– Vi kommer garantert tilbake neste år. For en herlig og fredelig plass, sier han, og hun hiver seg på:

– Vi skal fortelle alle vennene våre om dette!

De har en to ukers Norgesferie foran seg. Målet i dag er Bergen. Etter responsen å bedømme, vil nok det ene døgnet de har hatt hos Hans Arne og Caroline bli til flere neste år.

– Tilbakemeldingene fra campinggjestene har vært over all forventning. Alle er så utrolig fornøyde, smiler Caroline.

– Jeg tror vi skårer på at vi ikke er for store, slik at gjestene får kontakt med oss og kommer tett på både drift og natur, supplerer Hans Arne.

– Spesielt de utenlandske gjestene kommenterer roen og freden de opplever her mellom fjellene. Mange er også

opptatt av lokal mat og kjøper gjerne med seg både plommer og erter fra gårdsutsalget, legger Caroline til.

NY FASE

Som ellers i Norge har tyskere og nederlendere vært i overtall, men også en god del franskmenn har funnet veien til Haugland Gård & Hage i Hovsherad denne sesongen, som nå er på hell. I slutten av september stenges dørene, plantene klippes ned, områdene ryddes og ekteparet går inn i en annen fase. Caroline, som er hjelpepleier, intensiverer vaktene ved Lund Omsorgssenter, der hun har en sytti prosents stilling. Og selv om hun trives veldig godt der, er likevel drømmen å kunne leve av arbeidet på gården, som for hennes del i stor grad handler om å få ting til å spire og gro. Da hun og Hans Arne overtok gården i 2014, var det å anlegge hage noe av det første de gikk i gang med.

– Vi begynte med stiklinger og avleggere fra hagen hjemme hos foreldrene mine, forteller Caroline, som nærmest har fått hageinteressen inn med morsmelka.

– Jeg vokste opp med mais og asparges og lagde roseparfymer. Hun ler.

PÅ OPPDAGELSESFERD

I utgangspunktet var ikke planen å anlegge en besøkshage. For henne var det bare utenkelig å skulle bo et sted

uten frukttrær, bærbusker, blomster og andre vekster. Det ene tok det andre.

– Jeg har egentlig alltid invitert folk inn i hagen, men det er først de siste årene vi har tatt oss betalt for det, sier hun og legger til at det ikke bare har vært lett. Men slik ting har utviklet seg og så mye tid og ressurser både hun og ektefellen legger ned i det, ble det til slutt en naturlig del av utviklingen.

– Det skal være som å gå på oppdagelsesferd, smiler hagearkitekten mens hun løfter til sides noen grener på det burgunderrøde hyllebærtreet og et lite bord i stein kommer til syne, sammen med en klassisk, ornamental stol i hvitt. Hun forteller at saften fra

Disse kan kjøpes i gårdsutsalget. Grupper som kommer til besøkshagen i Hovsherad skal som regel også bespises.

Paret fra Tyskland takker fornøyd for seg og lover å komme igjen neste år.

hyllebærene gir rosa saft, ikke gulblank, som fra det ordinære hyllebærtreet.

Vi er kommet et lite stykke inn i hagen, som i tillegg til uendelig mange frodige og flotte blomster og trær består av portaler, sittegrupper og små broer.

DRIVER NATURLIG

Fra kaféområdet like ved bolighuset på gården, ligger en hagestue, og broen som tar oss videre, langs fjøset forbi de frittgående hønene og jordet der kalvene går, tar oss inn til nok en nyvinning: Drivhuset. Her er i tillegg til ulike vekster fra golv til tak, også flere sittegrupper. Ikke rart at mange grupper, lag og foreninger tar kontakt for å komme på hagebesøk.

– Vi opererer med grupper på minimum sju personer, opplyser Caroline, som ofte får spørsmål om de driver økologisk.

– Vi oppfyller ikke kravene for økologisk drift, men vi pleier å si at vi driver naturlig. Til hagen bruker vi for

Vi er gründere begge to. Den ene ideen har lett for å ta den andre.

Hans Arne Haugland, bonde og vert ved Haugland Gård & Hage

eksempel både halm, ull og all slags møkk fra gården. Kunstgjødsel eller sprøytemidler bruker vi aldri.

Ikke langt fra gården ligger Gullåsen, eller på dialekt, Godlåsen, som er en fin, liten topptur med utsikt over hele området. En liten badeplass har de også.

– Og så skal vi få på plass en frisbeegolfbane og en sti rundt jordet med noen sitteplasser, slik at de som har hund får en fin runde å gå, forteller Hans Arne, som er på vei til fjøset for å slippe kyrne ut på beite, en aktivitet som også interesserer flere av campinggjestene.

DYR OG BEITER

De har 30 melkedyr, de fleste av rasen Vestlandsk Raudkolle, som er en gammel norsk storferase.

– De melker noe mindre enn NRFkyrne, men for vår drift passer det godt, opplyser Caroline som legger til at de også fôrer opp okser og har noen ammekyr.

– De er grasfôra. Vi har masse beiter og mye gras her på gården, pluss kystlynghei, fortsetter hun.

Gården i Hovsherad har i løpet av de ti siste årene fått mange flere bein å stå på, og selv om Hans Arne og Caroline har utviklet mye, har de fortsatt nye ideer og planer. Fram til nå har de gjort det aller meste selv, godt hjulpet av foreldre og tre døtre, men de innser at videre vekst vil kreve flere folk i arbeid. Akkurat hvem og hvor mye, vet de ikke enda, men at de neste sommer antakeligvis har flere lokale skoleungdommer i arbeid, er ikke utenkelig.

– Vi er på god vei til å få det slik vi har lyst at det skal være, smiler Caroline som til slutt viser oss rosetårnet, som etter det hun har kunnet finne ut, er Norges høyeste.

– Og enda har vi plass til å utvide mer om vi vil det, kommer det engasjert fra husbonden.

30 melkekyr, de fleste av rasen raudkolle, beiter fredelig i sola.

Caroline lager også blomsterbuketter på bestilling.

Avd Flekkefjord Tlf: 40 48 75 56

Nulandsvika 1, 4400 Flekkefjord

Avd Farsund Tlf: 41 60 26 70

Lundevågen Industriområde, 4550 Farsund www.hydroscand.no

Alt av Lås & Beslag til privat og næring Automatikk til slag- og skyvedører

Dører og vinduer i aluminium og PVC Service og prosjektering Post@lasmannen.no

Din lokale rådgiver på Sørlandet

Våre arbeidsområder:

• Byggeteknikk

• Brannteknikk

Softwareutvikling, kybernetikk og AI

Applica gruppen er i vekst og har ledige stillinger innen flere områder:

(C++/C#/Java/Python)

IT-ledelse, IT-tekniker (serverdrift og Azure), Programvareutvikling (C++/C#/web), Robotikk og maskinsyn, Systems Engineering (safety og kravhåndtering).

• Geoteknikk

• Undervannsinspeksjoner

• Rehabilitering

• Miljørådgivning

• Uavhengig kontroll

• Bygningsfysikk

• Regulering

• Klimagassregnskap (Nytt krav i TEK17 fra 1. juli 23)

Våre kontorlokasjoner: Kristiansand, Hunsfoss - Vennesla, Grimstad, Vigeland - Lindesnes, Evje og Hovden i Setesdal

Nytt hytteområde i Farsund?

Over 50 små suiter planlegges oppført innenfor området ved Hanangermona, like ved Søndre Vei mellom Farsund og Vanse.

– For min del trodde jeg tidligere at strendene på Sola og Vigdel i Rogaland var de fineste. Men det var helt til jeg kom til Vanse og Lista. Det er utrolig flott her, sier arkitekt Kjell Reianes i et intervju med Lister24.

PÅ PLANSTADIET

Sammen med ektefelle, datter og svigersønn har han etablert selskapet Mini Suites AS, som betyr små suiter. Reianes, som har spesialisert seg på små enheter og har jobbet som arkitekt i 47 år, planlegger over 50 hytter på et drøyt 15 dekar stort område ved Hanangermona i Farsund. Håpet er at byggingen kan starte om halvannet år.

Hyttene har en størrelse på rundt 30 kvadratmeter, og arkitekten regner med

å kunne tilby nøkkelferdige hytter til like under to millioner kroner. Det vil også bli lagt til rette for et eget utleiesystem, slik at hytteeierne kan leie ut hyttene når de selv ikke er der. Men foreløpig ligger prosjektet på planstadiet. Så langt er dette å regne som et planinitiativ sendt til Farsund kommune, som etter hvert skal ha prosjektet til politisk behandling før det sendes ut på offentlig høring. Deretter skal planen tilbake til politikerne for endelig vedtak.

TIDSRIKTIGE CAMPINGHYTTER

Hyttene som er tenkt bygget innenfor området ved Hanangermona, like ved Søndre Vei mellom Farsund og Vanse.

«Campinghyttene vil være maks fire meter på høyeste punkt. Det er vurdert at konseptet med tidsriktige campinghytter vil gi bedre stedstilpasning og vil gi mer til nærområdet sammenlignet med en

tradisjonell campingplass», skriver Mini Suites i planinitiativet. Det påpekes videre at hovedforskjellen mellom disse planene og en tradisjonell campingplass er at disse i større grad vil ta hensyn til landskap og eksisterende vegetasjon.

SERVICEBYGG

I planinitiativet fremgår det planer om et servicebygg eller en resepsjon tilknyttet hytteområdet. Det vil også vil bli gjennomført en landskapsanalyse som sikrer at bebyggelsen tilpasses naturlandskapet. Utbyggerne har allerede hatt møter med kommunen.

– Jeg har aldri opplevd prosjekter uten at det har vært skjær i sjøen. Men utgangspunktet her opplever vi er bra, og vi vil etter beste evne gjøre vårt for at dette skal bli et prosjekt som vil bli bra for alle, også lokalbefolkningen. Veien blir litt til mens vi går, sier Kjell Reianes til Lister24.

Mellom 50 og 55 hytter planlegges ved Hanangermona i Farsund. FOTO: MINI SUITES

HAR UTVIKLET SITT EGET

Frisør og makeup artist

Wenche Lillelid (38) i Lyngdal har sensitiv hud. Å få tak i makeup som ikke trigget huden, var vanskelig. For fem-seks år siden tok hun derfor like godt saken i egne hender.

I dag tilbyr hun sitt eget makeup brand, FRID Cosmetics, til private og profesjonelle over hele landet gjennom nettbutikken fridcosmetics. no. Basen er i Sandalsgården i Lyngdal sentrum, der gründeren først etablerte velværebedriften Studio Bliss, som nå er utvidet med ganske mange flere kvadratmeter slik at hun har fått både lager, fotostudio og showroom for FRID­serien samme sted. Totalt har hun 260 kvadratmeter til rådighet.

Wenche Lillelid (38) i Lyngdal har utviklet make up merket FRID. FOTO: FRID

Strendene i Lister er en inspirasjonsfaktor for gründeren. Foto: FRID

MAKEUP BRAND

– Jeg har nesten ikke tid til å jobbe som frisør lengre og tar i prinsippet kun imot kunder torsdager, selv om det er med tungt hjerte, for jeg er så glad i kundene mine, sier 38­åringen, som har hendene fulle og vel så det. Siden etableringen av FRID for rundt fem år siden har hun doblet omsetningen så å si hvert år.

SELGER PÅ INSTA

I salongen jobber fire frisører, inkludert henne selv, og to hudpleiere. Målet er at også FRID skal skape arbeidsplasser i Lyngdal, men foreløpig er det utelukkende gründeren selv som jobber i makup­selskapet. Egen arbeidskraft er en viktig innsatsfaktor for en gründer, og Wenche sitter foreløpig med hendene på alt fra valg av produktingredienser og oppfølging av produsenter til design, emballasjeutforming, fotografering, nettpresentasjoner, bestillinger, pakking, distribusjon og ikke minst filmsnutter til Instagramkontoen.

–Jeg har ikke drevet noen form for oppsøkende salg. Kundene mine har funnet meg på Google eller Instagram, smiler hun.

Wenche benytter Instagram for å promotere produktene sine.

Foto: Skjermdump

Instagram er den viktigste markedskanalen for FRID Cosmetics, der Wenche legger ut jevnlige filmsnutter av hvordan produktene best kan anvendes.

TESTER NØYE

Hun har i dag rundt 150 profesjonelle kunder blant frisør­ og hudpleiesalonger over hele landet. I tillegg er også antall privatkunder voksende. Fortsetter

utviklingen som den har gjort, ønsker hun om et par års tid å lansere en komplett hudpleieserie. Det er i alle fall ambisjonen. Det, i tillegg til noen flere ansatte så hun ikke behøver å gjøre alt selv, men kan konsentrere seg mer om bestemte områder i driften.

–Hvordan går du i gang når du skal utvikle ditt eget makeup brand? –Jeg hadde allerede en del kontakter

Make up­serien FRID er utviklet med tanke på sensitiv hud. FOTO. FRID

blant ulike agenter, så jeg begynte der, og kom etter hvert i kontakt med produsenter som var villige til å være med. Jeg jobber tett sammen med ingeniører på fabrikkene for å få fram produkter for folk som meg, med sensitiv hud, noe som er en tidkrevende prosess, for alt skal jo testes – nøye og over lang tid.

MÅ VÆRE PÅ

Det gjelder å bygge stein på stein og utvikle nye produkter når økonomien tillater det.

–Jeg må være «spot on». Når salongene bestiller, vil de helst ha produktene med det samme. Som salongeier vet jeg godt hvordan det er, så oppgavene kan ikke vente, men må tas der og da.

Selv om hun jobber alene i FRID, har hun god støtte i jentene i salongen. De er med som prøvekaniner og som rådgivere både når det gjelder farger, konsistens, ulike teksturer og design. Også kundene i salongen er med på testing før det gjeldende produktet eventuelt settes i produksjon.

–Akkurat det mener jeg er en fantastisk fordel for både prosessen og sluttproduktet, stråler gründeren.

STÅR INNE FOR PRODUKTENE

FRID Cosmetics er mye mer enn en jobb for Wenche, det er personlig:

–Det er veldig viktig for meg at jeg kan stå inne for det jeg selger. Det står omtrent Wenche på alle produktene jeg tilbyr, smiler gründeren oppriktig. Hun

–Makupen min har hudpleiende ingredienser. Jeg kan ikke bruke hva som helst, noe jeg vet gjelder også for mange andre. Og det er det som er drivkraften, at jeg kan hjelpe andre.

RØTTER PÅ LISTA

Hun har latt seg inspirere av Listastrendene i utformingen av logo, i fargevalg og i selve markedsføringen.

– Det er på Lista jeg har røttene mine. Både oldeforeldrene og besteforeldrene

mine bodde der. Og det var der jeg gikk tur da jeg bestemte meg for å satse på å utvikle min egen makeup, smiler hun. Gründeren beskriver de siste årene med utviklingen av FRID som utrolig kjekke, men også tøffe.

– Det går i grunnen i jobb døgnet rundt. Meldinger skal besvares, bestillinger effektueres og lageret ryddes, og så skal du ta stilling til ny emballasje og vareprøver. Dagene er varierte, noe jeg trives veldig godt med. Men med tiden håper jeg å få flere på laget. Da blir det bare enda bede!

Trenger du hjelp av en rørlegger eller baderomdesigner?

Hos oss finner du fagfolk som er kvalifisert og utdannet for å gi deg best mulig service. Bestill rørlegger eller baderomdesigner, eller ta turen innom en av butikkene våre i Flekkefjord, Lyngdal eller Farsund - så hjelper vi deg!

Kontakt oss

Flekkefjord, Brogata 31 - t. 38 32 22 41

Agnefestveien 30 - t. 38 33 00 70

Sundeveien 37 - t. 38 39 00 44

24/7: 480 99 800

Linn Iren Tyrhaug, daglig Leder ved Studio Bliss, hjelper ofte Wenche med stand og produktutvikling.  er opptatt av kvalitet.

ALTISTEIN

ALT I STEIN

Skifer fra: Oppdal, Alta og Otta.

Granitt: Kantstein, gatestein, trinn mm

Skiferfra: Oppdal,Alta ogOtta. Altavgranitt kantsteinpå lager.

Sørlandets fineste steinbutikk!

Viharnettoppåpnet sørlandetsfinestesteinbutikk!

TLF. 370 47 231 - post@fevikstein.no - www.fevikstein.no

Tlf. 37047231

www.skifer-granitt.no

DIN ANNONSE HER?

Kontakt Unni Stødle

T: 932 14 318

unni@lokomotiv.no

Pris fra 529 900 kr.*

Næringslivet i Lister tar tak

Etter initiativ fra flere bedriftsledere i Listerregionen, ble Lister Næringslivsforening etablert tidlig i 2022, og nå har også nettverket U45 sett dagens lys, som en undergruppe til næringsforeningen – for folk under 45.

Det er god driv over næringslivsforeningen i Listerregionen, der mangeårig ordfører i Lyngdal og tidligere stortingsrepresentant, Hans Fredrik Grøvan, er daglig leder.

Målet er å bygge et sterkere fellesskap blant bedriftene i regionen til beste for de som er der i dag og for forhåpentligvis framtidige nyskapninger.

REKRUTTERING

– Vi har en aldrende befolkning i vår region, noe som bekymrer næringslivet i forhold til om vi klarer å skaffe det mannskapet vi trenger både for å ta vare på det vi har og utvikle noe nytt, uttaler Grøvan til Lister24 i forbindelse med etableringen.

Næringslivsforeningen er opptatt av å speile mangfoldet i Listerregionen, der de små bedriftene er like viktige som de mellomstore og store.

–Vi ønsker å være et bredt og mangfoldig fellesskap som på en måte kan være med og forene alles interesse på de litt større næringspolitiske sakene. Bredden er derfor viktig, påpeker Grøvan videre.

MÅ TENKE HELHET

Styreleder i næringsforeningen, Eivind Reisvaag Sunde, er opptatt av å ha arbeidsplasser som er attraktive nok til å sikre både tilflytting og tilbakeføring av ungdommer som har studert andre steder i landet eller i utlandet.

– For de trenger vi. Her går næringslivet foran og viser vei og tenker helhet og regionalt framfor å bare tenke på hver kommune. Så håper vi at dette initiativet bidrar til at folk blir bedre kjent med hverandre og at nye muligheter kan dukke opp som følge av det. For det er virkelig veldig mye flott i regionen som mange ikke vet om, uttaler styrelederen i forbindelse

med stiftelsesmøtet i begynnelsen av 2022.

NYTT NETTVERK

Og i år kom nok en nyvinning i næringslivet i Listerregionen, U45, en undergruppe til Lister Næringsforening, med mål å få flere yngre arbeidstakere til å engasjere seg for næringslivet lokalt og regionalt.

Ifølge lederen for U45, Camilla Ore, har responsen vært over all forventning. Etter kort tid hadde over 350 meldt seg på Facebook­gruppen U45, og over 100 har så langt meldt seg inn i nettverket.

FÅ OVERSIKT

Det nye forretningsnettverket henvender seg til arbeidstakere under 45 år – både i offentlig og privat sektor.

– Da jeg flyttet hjem kjente jeg på at man gjerne skulle hatt et forretningsnettverk hvor man kan møte ulike mennesker med karriereambisjoner, og ikke minst få litt oversikt over hvilke

muligheter som finnes i regionen, sier Ore i et intervju med avisen Agder. Hun er opptatt av å skape et fellesskap og et samlingspunkt i tillegg til en kultur hvor man fremsnakker og heier på hverandre, noe hun tror vil være av betydning for å få unge folk fra Lister til å flytte hjem etter studier eller arbeid andre steder.

BYGGE FELLESSKAP

– Vi ønsker først og fremst å bli bedre kjent og jobbe med å bygge fellesskap. Og så skal vi sørge for spennende arrangementer med dyktige foredragsholdere og godt faglig innhold, fortsetter Ore.

I tillegg til Ore, som er initiativtaker til nettverket sammen med styreleder i Næringsforeningen, Reisvaag Sunde, har nettverket fått en planleggingsgruppe med én representant fra hver kommune. Disse er: Peder Andersen, Smiljana Divjak, Marianne Nesheim, Simon Stene, Jan Lindland, John Ingve Kvinlaug, AnnaCarina Johansson, Aksel Skage Myhre, Kamilla Kvåle og Morten Bogaard.

Planleggingsgruppen i U45, fra venstre: Camilla Ore, Peder Andersen, Simon Stene, Jan Lindland, John Ingve Kvinlaug, Marianne Nesheim, Smiljana Divjak, Aksel Skage og Eivind Reisvaag Sunde. FOTO: PRIVAT

Lapskaus

Lapskaus er en vinner om høsten, når lam og rotgrønnsaker er på sitt beste. Denne versjonen med pastinakk og hodekål, er nydelig. Gode råvarer gjør det enkelt å lage god mat, da trenger du ikke mer krydder enn salt og pepper.

INGREDIENSER

5 personer

• 2 – 3 kraftbein

• 1 kg lammekjøtt av bog (storfekjøtt funker også)

• 2 løk

• ½ hodekål

• 3 store gulrøtter

• ½ kålrabi

• 1 pastinakk

• 6 – 8 poteter

• 1 purre

• 50 g smør eller mer

• salt og pepper

SLIK GJØR DU

Ha kraftbein og kjøtt i en stor gryte og hell på vann slik at alt dekkes. Skrell løken, del den i biter og legg den i gryta. Kok opp og fjern skum som dannes på toppen. La bein, kjøtt og løk koke i et par timer til det blir god kjøttkraft. Ta beinene og kjøttet ut av gryten og del kjøttet i terninger.

Strimle hodekål og gi det et raskt oppkok, hell av vannet og tilsett hodekålstrimlene i gryten med kraft (denne prosessen gjør kål lettere

Glad av mat

«Glad av mat» tilbyr kokebøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Bjelland (bildet) fra Bjelland i Gjesdal kommune, der hun også holder matkursene sine. Hun sier:

å fordøye). Del potetene i biter og ha dem i gryten. Kok til kålen og potetene er møre, cirka en halv til én time.

Del gulrøtter, kålrabi, pastinakk og purre i små biter og la dem koke med de siste ti minuttene. Tilsett terningene av kjøtt helt til slutt og smak til med smør, salt og pepper.

«Glad av mat står for mat som er laget av rene råvarer. Det er enkle oppskrifter på mat som fungerer i hverdagen. På mine matkurs deltar du ikke i matlagingen. Her er det bare å komme, nyte, lære og bli inspirert.»

Mer på www.gladavmat.no

Karl Igland, daglig leder for Lyngdal IL og for Lyngdal Cup.

Foto: Elisabeth Tønnessen

Farsund-BUA landets sjette beste

Til tross for en regnfull juli måned, kan BUA-sjef Øystein Mikalsen i Farsund vise til svært gode utlånstall.

BUA i Farsund er nummer seks av de totalt 243 BUA-ordningene på landsbasis. BUA står for BARN-UNGE-AKTIVITET, og er en ideell stiftelse som har samlet landets utstyrssentraler under en felles paraply, for å gjøre utlån av sports- og friluftsutstyr enklere og mer tilgjengelig for flere. Utlån av ulikt sports- og friluftslivsutstyr er gratis.

Alt i alt ble det registrert 1.062 utlån fra Farsund-BUA i juli, noe som er under fjorårets 1.410 utlån, som ga Farsund-BUA andreplassen. Til sammenligning var tilsvarende tall for BUA i Flekkefjord, 429 i juli i år. Dette melder Lister24.

Mange har leid utstyr i BUA Farsund i sommer. FOTO: BUA

Mikalsen tror suksessen skyldes tre faktorer: Gode åpningstider, et rikholdig utvalg av utstyr og ikke minst en god plassering på Farøy.

I løpet av høsten må BUA i Farsund finne nye lokaler. Mikaelsen håper de blir like gode som dagens.

Kjoler og restaurerte møbler i Lyngdal

Aurelija Rutyte fra Litauen åpnet sin nye kjole- og bruktbutikk i Lyngdal sentrum i mai i år. Butikken ligger ved siden av Frikirken, vis-a-vis parkeringsplassen bak rådhuset – og er todelt.

I det ene lokalet, som tidligere var frisørsalong, tilbyr Aurelija selskaps- og bryllupskjoler med tilhørende undertøy og sko, og i det andre brukte møbler. Mange av møblene er imidlertid blitt restaurert og behandlet, så de fremstår i mange tilfeller som nye.

– Jeg er alene i butikken men får hjelp av min mann til å hente møbler hjemme hos folk som ikke ønsker dem lenger, forteller butikkinnehaveren til Lyngdals Avis.

Muligheter for å gjøre et møbelkupp i den nye butikken i Lyngdal sentrum.

BUA-sjef Øystein Mikalsen er godt fornøyd med årets utlånssommer.

FOTO: BUA

Stor interesse for bonden på veggen

Mens sommersalget hos Bondekompaniet i Flekkefjord har vært variabelt, noe ikke minst en regntung juli må ta mye av skylden for, har interessen for streetART-bonden på veggen utenfor derimot vært svært stabil.

– Ja, mange, spesielt turistene, stopper opp for å ta bilder og selfier, bekrefter Reidar Solbjørg, butikksjef i Bondekompaniet i Flekkefjord.

– Og vi får sannelig beskjed om vi har parkert bilen foran bildet, noe som mange mener ødelegger motivet, ler Anette Ersdal som også er på jobb i butikken i dag.

EKTE

MODELL

Det er grønnsaksbonde Hege Nedrebø Andersen fra Fidsel ved Kvanvik i Flekkefjord, som er modell i Flekkefjords nyeste streetART­prosjekt, malt av Sam Bates fra Australia. I likhet med byens mange andre streetARTprosjekter, kommer også dette til å bestå i flere år før det enten males over med et nytt motiv eller fikses på. Vær og vind sliter på både tekstur og farger, men bonden på veggen til Bondekompaniet er helt ny og må nok ikke gjøres noe med på flere år enda.

ØNSKER EN VEGG TIL

StreetART i Flekkefjord startet i 2015 og har siden den gang fått over 30 spennende kunstverk, der kunsten på Bondekompaniet­veggen er den nyeste.

Butikksjefen i Bondkompaniet i Flekkefjord var helt med på ideen da han ble kontaktet i saken og tok forespørselen videre i systemet, noe som altså endte opp med ferdig prosjekt i vår. Så fornøyd er Reidar Solbjørg at han allerede har spurt om ikke også veggen som vender ut mot fjorden kan dekoreres.

REGNTUNGT

Det er artigere å snakke om streetART enn om sommerens salgstall. – Det har vært en våt sommer. For oss som selger mye utstyr til hagen, har vi merket det. Juni var riktignok bra, men juli måned har vært dårlig, fastslår Reidar.

– Vi har jo solgt mye støvler da, ler Anette.

– Og regntøy og paraplyer. –Ja, det første jeg solgte da jeg åpnet butikken på mandag, var en paraply, nikker Reidar, før Anette nyanserer:

BONDENS BUTIKK

– Juli måned er i grunnen alltid litt laber. Mange er på ferie, og turistene handler ikke så mye hos oss. Erfaringsmessig tar ting seg opp utover i august og videre utover høsten. Med en fin august og september, kan vi plutselig få salg av bark og jord til hagen for eksempel.

På samme måte som bøndene, er også Bondekompaniet til en viss grad styrt av været.

– Været avgjør i stor grad hva vi selger. På forsommeren, da tørke preget jordene rundt omkring, omsatte vi mindre av varer vi ellers ville ha solgt. Men det som går på det jevne, er dyrefôr. Det må bonden uansett ha, oppgir Reidar Solbjørg som håper på en god høst og som regner med at interessen for bonden på veggen, kommer til å holde seg.

Mange kommer for å ta selfie foran bonden på veggen i Flekkefjord.

Anette Ersdal og Reidar Solbjørg hos Bondekompaniet i Flekkefjord.

Mailinn I. Kjørkleiv ny kultursjef i Farsund

Ifølge en pressemelding fra Farsund kommune starter Mailinn I. Kjørkleiv i jobben 1. oktober.

– Jeg er stolt og takknemlig over å ha fått denne spennende muligheten og gleder meg veldig mye til å ta fatt på jobben. Farsund har et rikt kulturliv og det er utrolig mye som skjer på kulturfronten, sier Kjørkleiv i et intervju med Lister24.

16 SØKERE

– Vi er svært tilfredse med å ha rekruttert Kjørkleiv til kommunen og har stor tro på at hun gjennom samskaping med ledere, medarbeidere, tillitsvalgte, innbyggere og øvrig kulturliv vil bidra til å løfte Farsund ytterligere som kulturkommune og en attraktiv bokommune, uttaler Anette Gullestad Solsvik, kommunalsjef oppvekst og kultur i Farsund kommune, i en pressemelding.

Det var i alt 16 søkere til stillingen.

– Vi har vært gjennom en grundig ansettelsesprosess med blant annet to intervjurunder, referanseinnhenting og personlighetstest, så vi er veldig fornøyd med at hun har takket ja til jobben, fortsetter Gullestad Solsvik.

ERFARING FRA KULTURLIVET

Kjørkleiv bor i Kvinesdal og kommer fra jobben som markeds­ og kommunikasjonssjef i Flekkefjord Sparebank, der hun blant annet har blitt kjent med kulturlivet.

– I min nåværende rolle har kultur og kunst vært noen av de viktige fokusområdene. Gjennom samfunnsansvarsrollen i banken har jeg vært opptatt av å samarbeide med ulike

aktører og få frem lokal kultur gjennom å løfte frem lokale artister, korps og kultur for barn og unge, forteller Kjørkleiv.

HØYE AMBISJONER

Hun har tro på å samle mennesker og samarbeide og ønsker å ta med seg sin erfaring fra kommunikasjon, markedsføring og samfunnsansvar, til å få synliggjort Farsund ytterligere som kulturkommune og en attraktiv bokommune, ovenfor innbyggere og turister.

– Farsund har høye ambisjoner for kulturlivet, som jeg deler, og jeg gleder meg til å bli kjent med dyktige kolleger, kulturlivet, de flotte frivillige lagene og foreningene og samarbeidspartnerne i Farsund, sier den nye kultursjefen.

FOTO: FLEKKEFJORD SPAREBANK

Hvem baker Lyngdals beste kake?

Dette kan du finne ut av eller være med på om du kommer til Lyngdal sentrum lørdag 14. oktober.

Denne lørdagen inviterer nemlig LyngdalBy til sin første store kakekonkurranse. Ivrige kakebakere inviteres til å delta i «Den store kakekonkurransen» lørdag 14. oktober.

«Alle hobbybakere og bakeglade innbyggere fra fjern og nær er varmt velkommen til å melde seg på konkurransen. Du baker kaken hjemme», skriver LyngdalBy på sin Facebook-side.

En jury bestående av fagfolk skal bedømme kakene der målet altså er å kåre Lyngdals beste kake.

Påmeldingen gjøres på epost til janne@lyngdalby.com Og du må skynde deg om du vil være med. Maks antall deltakere i konkurransen er 20 kakebakere – og det vanker selvsagt premier til de beste bidragene. Både første, andre og tredjeplassen premieres.

Trolig blir det også mulig å få en smakebit av bidragene om du kommer til byen denne lørdagen, der LyngdalBy ikke bare arrangerer Den store kakekonkurransen, men også lover mye annet gøy i sentrum.

Kontakt oss for et tilbud Tlf: +47 38 35 88 00 booking@utsiktenhotell.no

Besøk Norges triveligste

caravanmesse

Komplett utstyrsbutikk med alt tilbehøret du trenger, enten du skal sove i hengekøye, telt, bobil eller campingvogn.

Les mer på krokenkristiansand.no

Bobiler i alle prisklasser og størrelser

5 ÅRS NORGESGARANTI på alle

Lette kjørevogner for små og store familier Alt av utstyr og tilbehør til drømmeturen

Se hele utvalget på krokenkristiansand.no

KROKEN – forhandlerkjeden med landets mest attraktive merkeportefølje

KROKEN Kristiansand, Stemmane 10, Sørlandsparken, 4636 Kristiansand • krokenkristiansand.no Åpningstider: Mandag-fredag 08-16 • Torsdag 08-18 • Lørdag 10-14 • Tlf 415 98 000

nye bobiler