Stavangermagasinet 2-25 by Lokomotiv Media

STAVANGER magasinet

Stavanger i mitt :

KATHRINE SØRLAND

BYENappen

Her får du eksklusive fordeler og full oversikt over alt som skjer i Lille store Stavanger i den magiske tiden fremover.

Kjære leser,

Du holder nå utgave nummer tre av Stavangermagasinet i hånden, og du er ikke alene. Over 40.000 blader er spredt ut i Stavanger og det er fint å merke at dere setter pris på dette lesestoffet.

Målet vårt er å gi deg fine folk i Stavanger og et øyeblikksbilde av det som skjer.

Byen vår har mange kvaliteter og muligheter som du kan finne ut mer om, når du leser bladet vårt. Det gjelder for eksempel økologisk mat, havneutvikling, Nye SUS og opplevelser i stort og smått i nå i mørketiden frem mot jul. Det har også vært moro å utfordre Kathrine Sørland om hennes Stavangerfavoritter.

Tusen takk til dere som leser og tipser oss og gir tilbakemeldinger. Det er verdifullt for oss.

Det er Lokomotiv Media som står bak Stavangermagasinet og har bred erfaring med slike utgivelser. Målet vårt er å få til flere utgivelser fremover, så følg med i postkassen. Tusen takk for at du leser!

STAVANGER magasinet

UTGIVER:

Lokomotiv Media AS Hetlandsgata 9/Forum Jæren

Bryne

Tlf. 51 77 84 00 lokomotiv.no post@lokomotiv.no

REDAKSJON: Line Noer Borrevik

Bethi Dirdal Jåtun Ingveig Tveranger

ANNONSER:

Elin Nærland elin@lokomotiv.no 928 47 084

Alexander Olsen alexander@lokomotiv.no 970 18 348

DESIGN/PRODUKSJON: June Line

FORSIDEFOTO:

Jarran Flokkmann/Plan B

OPPLAG: 40.000

TRYKK:

Ålgård Offset AS

Kunst på nye SUS

Sofie får det fint

Stavanger i mitt hjerte

Sprek havnedirektør på «marin opplæring»

herrefellesskap som inkluderer koner

det går an!

økologiske fyrtårnet i Stavanger

Som kunde hos oss bidrar du til å skape vekst og fellesskap der du bor. Sammen om de viktigste valgene i livet.

Sammen om mer.

sbnorge.no

Byen vår

Julemarked i Elefant/ Litteraturhuset

Snart jul. I grunnen er det aldri særlig lenge til jul, men nå er det faktisk snart jul. Det må noen gaver til, gjerne noe personlig og gjennomtenkt, ikka sant? Heldigvis har vi Elefants julemarked, der de uvanlige julegavene finnes. I år er datoen lørdag 13.12 i Litteraturhuset, Johannesgate 26 på Storhaug. Her kan du finne mange slags julegaver til andre eller deg selv, enten du er på jakt etter noe nytt og fint, eller noe brukt eller redesignet.

Flere av dem som jobber i det kreative kontor- og atelierfelleskapet Elefant selger ting de lager, blant annet kunsthåndverk, bøker, bilder og fotografier, mens andre selger vintage klær, vinylplater og spiselige julegaver. Det kommer også flere som ikke jobber i Elefant, som selger grytekluter, julepynt, smykker, vesker, lamper, syltetøy, vaskemidler og mye annet rart.

Nystekte vafler, kaker og kaffe er en selvfølge, og kanskje til og med gløgg! Sofagruppene i Litteraturhuset står der de alltid står, og de som ikke vil handle på marked kan sette seg ned med en bok eller et magasin fra bokhyllene, eller kanskje bare noe fra baren.

Velkommen!

Fra standen til Knusbart forrige Elefantmarked. Foto: Knusbart.

Byen lyser for Isah

Rappestjernen så ikke noe lys i Stavanger. Så han dro. En teaterforestilling endret alt.

TEKST: LINE NOER BORREVIK FOTO: STIG HÅVARD DIRDAL/ROGALAND TEATER

Kaleb Isaac Gebreiesus, bedre kjent som Isah, sier det med et stort alvor. Da han flyttet fra Stavanger til Oslo for åtte år siden var det fra et mørkt sted.

- Jeg hadde ikke noe godt forhold til byen da jeg dro for åtte år siden. Det var så mye dårlig rundt meg, rus og dritt og lort. Det kunne ikke bli verre. Så jo, jeg flyktet nok litt, for jeg så ikke noe lys her.

Teaterforestillingen som lyste opp hjembyen for Isah igjen heter artig nok Hvis byen lyser. Forestillingen, som har fylt salen på Rogaland teaters hovedscene i høst, har også vært hans debut som skuespiller.

- Fra første prøve på forestillingen har øyene mine åpnet seg for byen, for gatene, for folkene, lyset, for familien min og alle jeg har her. Stavanger har åpnet seg for meg igjen, og jeg setter stor pris på byen.

Hva er nå dette?

Den prisbelønte rapperen og musikeren reagerte framfor alt med skepsis da regissør Mattis Herman Nyquist tok kontakt.

- Ja, jeg var skikkelig skeptisk. Hva

er nå dette, lissom. Samtidig har jeg lenge vært interessert i skuespillerfaget, har jo hatt lyst til å prøve meg. Jeg har masse erfaring fra scenen, ikke sant, men jeg måtte tenke på det en stund før jeg slo til. Fett å prøve en annen arena, lissom.

Noen kan kanskje tenke at Isah lot seg overtale fordi Nyquist har lykkes svært godt med en annen Stavangerrapper på teaterscenen. Izabel spilte monologen Cassandra til så fulle hus at forestillingen ble satt opp om igjen på Rogaland teater. Cassandra ble også invitert til prestisjetunge Hedda-festivalen, landets viktigste teaterfestival.

- Nei, Mattis nevnte faktisk ikke Izabel. Men han var skikkelig bra på å berolige meg og min største bekymring: Å lære så mye tekst utenat. Tekst jeg ikke hadde skrevet selv. Og for meg var det veldig annerledes å jobbe med et manus som jeg ikke har skrevet selv. Det å gjøre noen andres tekst til min. Jeg tror utdannede skuespillere er godt trent til å pugge teksten alene hjemme. Jeg så veldig mørkt på at jeg skulle sitte hjemme og si det samme igjen og igjen til meg selv. Jeg fikk det rett og slett ikke til.

Med bravur

Regissøren fant løsningen: Suffløren, som hjelper skuespillerne med teksten på prøvene, og ikke minst hvis jernteppet går ned mens det er publikum i salen.

- Jeg kom til prøvene en time før de andre, og pugget teksten med suffløren. Da løsnet det. Samtidig skjønte jeg at jeg måtte bare lære meg teksten, ord for ord, først. Så kunne jeg begynne jobben med å forstå den, finne følelsen i den og gjøre den til min egen.

Ukeavisen Dag og Tid skrev i sin anmeldelse: «Isah framfører tekster om byen med autoritet og bravur.» Det må være lov å tro at han har lykkes.

Ingen plan B

Han avviser at han har vært veldig nervøs i forbindelse med teaterdebuten.

- Altså, absolutt sommerfugler i magen. Bra å være litt nervøs og spent, men jeg har mest av alt bare gledet meg. Litt nerver sørger for fokus. Det er bra.

26-åringen vet hva han skal bli når han blir stor.

- En enda større artist, hehe.

Han ler hjertelig, det gjør han ofte, men det er ingen tvil om at han mener det.

- Det er det som er karrieren min, det har jeg visst fra jeg var i studio med Karpe, eller kanskje da jeg fikk den første Spellemannprisen.

Karpe er langt fra de eneste superstjernene han har spilt med, og Spellemannpriser har han foreløpig tre av. Og det er andre priser, utmerkelser og stipender. Trenger kanskje ikke en plan B, da?

- Nei, jeg har ingen plan B, har aldri hatt det. Man må tørre å riske litt. En plan B kan bli lett å ty til hvis plan A ikke fungerer, og dermed svikter man plan A. Det vil jeg ikke.

Fem prosent

Det har ikke gått på skinner hele tiden, Isah har absolutt kjent på motgang. Viktige erfaringer, som også er med i musikken og tekstene. Han er bevist sin rolle overfor andre unge.

- Klart jeg er en rollemodell for unge, og det er uro blant dem. Men jeg er usikker på hvor mye de får med seg, av tekstene mine. Jeg mener, de hører ikke etter, alt går så fort, de rekker ikke å lese eller lytte til det som fyker forbi før noe annet dukker opp og forstyrrer. Men jeg har opplevd å få meldinger fra folk, flere faktisk, som sier de lot være å ta livet av seg etter å ha lyttet til min musikk. Det gjør jo inntrykk. Og jeg tenker at jeg kanskje kan bidra med fem prosent bedring. Da er mye gjort.

Han er nær seg selv når han skriver.

- Jeg skriver om meg selv og det jeg opplever og føler. Når folk kjenner

seg igjen og får noe utav det, er det jo bra.

Hjemme hos mor På gata i Stavanger blir han ofte gjenkjent, i større grad enn i Oslo. Der er det jo kjendiser over alt.

- Det er fantastisk å bli gjenkjent og snakket til, det setter jeg stor pris på, særlig når de som tar kontakt ikke er dritings. Men noen ganger er de det, og jeg må bare stå i det. Jeg kan ikke risikere at jeg oppleves som en sur og overlegen type. Ingen kan jo vite at jeg får nok av en fyr fordi jeg har møtt ti andre som han samme kveld.

For Isah er Storhaug hjemme i Stavanger. Her har han badet i Godalen og i Rosenli, skatet på Kjelvene og Skatehallen, spilt fotball på Midjord og gått på skole på Nylund og St. Svithun.

- Mitt favorittsted i Stavanger er hjemme hos mor. Storhaug er meg, jeg kunne ikke bodd et annet sted.

30 Butikker

3 Spisesteder

Åpningstid: 10-20 (18)

www.norskoljemuseum.no

For deg som er glad i Sirdal

Bestill årsabonnement av Sirdalmagasinet til kr 249,-

Løssalg kr 59,- pr utgave

Sirdalmagasinet kommer ut 6 ganger i året. Siden 2005 har vi oppdatert fastboende, turister og hytteeiere på det som skjer og det dalen har å tilby, både sommer og vinter

Ketil Helgevold

Sprek havnedirektør på «marin opplæring»

Etter vel et halvt år i jobben som havnedirektør i Stavanger er Ketil Helgevold (56) mer og mer komfortabel, men er fortsatt på «marin opplæring» som han kaller det. Og fysisk fostring gleder ham veldig, både egen og andre i bevegelse.

-Overgangen til ny jobb har vært smooth, mener han, og innrømmer at han ble litt overrasket over at så mange oppgaver var sammenfallende med det han han tidligere har jobbet med. Som logistikk, flyt, avtaler og økonomi som er en naturlig del av lederarbeidet på mange arbeidsplasser.

Han som selv er statsviter og en erfaren toppleder skryter av kompetansen i egen organisasjon.

-De er folk i denne staben på 30 personer som kan det maritime ekstremt godt og da kan jeg spille på talentene og kvalitetene de har. Vi er lett på foten og relativt få sammenlignet med andre havner på vår størrelse.

Helgevold har de siste ni årene vært driftsdirektør på Stavanger Universitetssykehus, og har også bakgrunn fra SR-bank og som rådmann i Eigersund kommune. Nå er oppgaven å utvikle havnene i regionen, der cruisediskusjonen alltid er aktuell.

Trebarnsfaren har feriert med familien på cruise mange ganger. Det gir ham en unik erfaring og innsikt, og gjør at han ser debatten her lokalt fra mange sider. Som havnedirektør for Stavanger, Sola og Randaberg og med Sandnes som nær samarbeidspartner er det mange ulike interesser å forvalte og håndtere.

-Denne jobben, i skjæringspunktet

mellom administrasjon og politikk, er også en balansegang med tre eierkommuner involvert. Det er både interessant og spennende. I tillegg er behovene til næringsliv, innbyggere og andre viktige interessenter tett på, sier Helgevold.

I havnekontorene i det vakre rosa bygget på Strandkaien i Stavanger pågår et arbeid med både strategi og organisasjon. Staben ser inn i glasskulen og jobber med retning og utvikling for de neste tiårene. -Det skal bygges ny kai og kaiområder på Mekjarvik i Randaberg. Disse områdene vil også kunne ta imot cruiseskip. Vi kan bidra til å definere løsninger og servicetilbud der, og jeg forventer at de største cruiseskipene skal dit i fremtiden.

TEKST: INGVEIG TVERANGER FOTO: FABEL MEDIA OG JAN INGE HAGA

Det blir kun mindre skip med 500 til 1500 passasjerer som får komme inn i Vågen i Stavanger når kaien i Randaberg står klar om 8-10 år, slår Helgevold fast.

Med røtter fra Byhaugen og hjemmehørende på Stokka blir han omtalt som en dyktig og lyttende leder som er både pragmatisk og handlekraftig.

-Jeg er mest redd for sort-hvitt diskusjoner, men er den første til å se at det er ulemper med overturisme og for stor belasting på særlig Gamle Stavanger, sier havnedirektøren og nevner stikkordene bærekraft og miljø som viktige for alle, også cruisenæringen selv.

Viktige oppgaver har han også i Bjergsted i Stavanger og i Risavika i Sola, der eiendommer og kaianlegg skal forvaltes og utvikles på en klok og verdiskapende måte til nytte for regionen.

-Vi jobber med en masterplan for Risavika i Sola, der vi definerer tre soner, sone 1 langs kaikanten, sone 2 for bedrifter og deres behov og sone 3 er kontorer. Vi skal sørge for havneveier og logistikkløsninger, forklarer Helgevold, som kan trekke på bred erfaring fra prosjekter i Egersund kommune og SUS som åpner nytt sykehus på Ullandhaug.

I Bjergsted er det et klart behov for oppgradering, og Helgevold nevner både kai og muligheter for hotell,

kontorer og boliger et stykke frem i tid.

-I Sola er det området kalt «Skogen» på 52 mål i nærheten av havnen for danskebåten som har spennende muligheter. Nå skal vi kna området og gjøre det mer effektivt og logistisk ideelt, forklarer han.

Den geopolitiske situasjonen i verden er under endring. Det påvirker også Stavangerregionen Havn som en knutepunktshavn med strategisk viktig beliggenhet og mange viktige funksjoner både knyttet til forsyningssikkerhet og beredskap.

- Dette er en rolle som stadig får økt betydning – og som forutsetter gode logistikkløsninger både på vei, bane, til havs og i luftrommet. I den forbindelse ville det vært en stor fordel med en jernbanetilknytning mellom Ganddal og Risavika. Desto mer sømløse transportkorridorer vi klarer å få til desto bedre, sier Helgevold.

Havnedirektøren har jevnt og godt humør og mener at det er undervurdert å bytte arbeidsplass. Det bidrar til det han liker; kontinuerlig læring og utvikling og det å måtte holde seg litt på tå og hev.

-Jeg syns det er veldig fint å møte nye mennesker fra forskjellige bakgrunner, utdanninger og kompetanser. Jeg føler meg heldig som har fått disse mulighetene, sier Ketil Helgevold, som på fritiden

også holder seg litt på tå og hev. Han løper og har flere solide maratonprestasjoner under beltet. Flere av dem levert på under tre timer.

-Amsterdam maraton var kanskje den jeg likte best, med fantastisk ramme rundt og jeg var heldig med vær og vind og fikk et godt resultat. I min alder gjelder det jo å trene for å holde ting ved like, sier Helgevold, som blir utrolig glad av å se folk ute i bevegelse. Han brenner for folkehelsedimensjonen av trim og trening.

Folksomt, men stille, når Litteraturhuset inviterer til Silent Bookclub.

Kultur

Med bøker i sentrum

Stavangers første og eneste litteraturhus er ingen velbevart hemmelighet. Siden åpningen i mars har det hyggelige lokalet vært flittig besøkt av siddisene. Ikke overraskende kanskje, i det tettpakkede programmet er det noe for enhver smak.

Litteraturhuset åpnet i mars i en rehabilitert, knalloransje fabrikkbygning i Johannesgate på Storhaug, der det foregår ulike aktiviteter for ulike ønsker og behov, til mange av døgnets tider. Når Litteraturhuset selv ikke har et arrangement blir lokalene leid ut til foreninger og lag, og mange slags feiringer.

Litteraturhuset er også Stavangers raskeste Litteraturhus, bare dager etter at det ble kjent hvem som fikk årets Nobel-pris i litteratur forelå det invitasjon til panelsamtale der spørsmålet stilles: Hvem er egentlig László Krasznahorkai?

Et annet høydepunkt i senhøsten er Agnes Ravatn, «en litterær stjerne fra Vindafjord med et forfatterskap som spenner fra humoristisk

hverdagsessayistikk til internasjonalt anerkjente romaner», som Litteraturhuset selv skriver. Hun kommer med ny roman i høst, Doggerland, hemmelige manuskripter og kampen mellom kunsten og kommersen står sentralt.

Blant faste arrangementer bør vi nevne månedlige Silent Bookclub, der man sitter i fred og ro og leser sammen med andre. Pariseren lesesirkel finner også sted månedlig, der man leser samme bok, og diskuterer den. Litteraturhuset kobler seg også stadig på de mange festivaler og konferanser som finner sted i vår by, og byr på litterære apropos. Blant mye annet, inkludert Pubkor. Sjekk programmet på litthus.no.

TEKST: LINE NOER BORREVIK FOTO: TRINE HEXUM ARVESEN

Et utsnitt av Ingrid Lønningdals monumentale verk Rotasjoner i inngangspartiet til det nye sykehuset. Verket omfatter blant annet et to tusen kvadratmeter stort himlingsmaleri. Foto Thor Brødreskift/SUS.

Kunst på nye Sus

Sofie får det fint

På det nye sykehuset henger det ting på veggene som skal møte oss i alle faser av livet. Hvordan velger man kunst til et tverrsnitt av siddisene? Sofie B. Ringstad har fullført en kurators drømmejobb. TEKST: LINE NOER BORREVIK

Lange slitt-hvite korridorer med informasjonsplakater som minner om hygienetiltak og andre oppslag som smertelig gjør oss oppmerksom på vår skjøre helse. Dispensere med antibakteriell sprit, taperester etter en lapp som ikke gjelder lenger. Maling som flasser litt. Men mest gråhvitt og kjedelig. Er det sånn vi ser for oss et sykehus, så tar vi feil om det nye sykehuset på Ullandhaug. Stavanger universitetssjukehus, SUS, vil være det nærmeste mange kommer et kunstgalleri. Mer enn 500 verk pryder vegger og rom i nybygget, og Sofie B. Ringstad har hatt mer enn én finger med i spillet.

- Jeg har vært med på den kjekkeste delen: Å henge opp og avgjøre plassering av mye av denne flotte kunsten.

Kurator, sa du?

Sofie har vært kurator for kunsten på det nye sykehuset. Det er helt i orden å lure på hva en kurator er.

- En kurator kan være mange ting,

men i denne sammenhengen går det ut på å velge kunstverk og avgjøre hvordan de skal plasseres. Det er mye som skal tas hensyn til i en sånn prosess på et sykehus.

Disse hensynene skal vi komme tilbake til. Først må vi vite at kuratorer er kunstfaglig utdannet. Sofie er kunsthistoriker, i tillegg til mye annet, og er redaktør for nettmagasinet CAS – Contemporary Art Stavanger, som skriver om kunst i Rogaland. Hun vet altså hva hun holder på med.

Lokale kunstnere

Men det er ikke bare hun som har vært i sving i kunstens anledning, i et prosjekt som er ledet av KORO, Kunst i offentlige rom. Jobben startet allerede i 2018 der arkitekter, pasientgrupper og ansattrepresentanter har fått ytre sin mening. Ikke mindre enn tre kunstplaner er utarbeidet, alle for å beskrive rammene rundt kunsten, også de økonomiske. For de finnes.

En egen komité har jobbet med å velge kunstnere og kunst, og kuratoren er veldig stolt over at den nye samlingen neste utelukkende er fra lokale kunstnere.

- Det aller meste har vi hentet lokalt, uten at det på noen måte har gått utover kvaliteten. Vi har så mange flotte kunstnere her. Det er jeg veldig stolt av.

Utsmykningskomité. Ikke helt det samme som pyntekomiteen på firmafesten?

- Utsmykning kan få oss til å tenke på hva som er dekorativt, hva som pynter opp. Men kunst i det offentlige rom skal ha mange flere formål. Den skal sette i gang tankeprosesser, starte samtaler, forandre, skape pusterom og noen ganger også vise vei. God kunst er langt mer enn dekorasjon.

Gjenbruk og konkurranser

- Av de mer enn 500 verkene kommer 200 fra det gamle sykehuset på

Nye SUS:

Aurora Solbergs akvarellverk Understrøm henger under bakken, i stråleeheten. Foto Thor Brødreskift/SUS.

Kunst på nye Sus

Bjørn Bjarre – Vesen (skulptur). Thor Brødreskift/SUS.

Eli Hovdenak – Er du rede og I sol og regn. Foto Thor Brødreskift/SUS.

Våland. Hva som skulle videre ble bestemt for mange år siden, og har lagt noen små føringer. Så har det vært utlyst konkurranser og gjort bestillinger på elleve såkalt stedspesifikke verk. Det er kunstverk som er tenkt til et bestemt sted eller område på sykehuset. Det mest monumentale er nok Ingrid Lønningdals verk i hovedinngangen, med flere skulpturer og et to tusen kvadratmeter stort himlingsmaleri. Det er et eksempel på verk valgt ut etter en konkurranse. Det er også et strålende eksempel på hvordan kunst i det offentlige rom ikke bare bekrefter ideen om et rom eller et område, men som også skaper en helt ny idé om dette rommet.

Kuratoren liker all den nyinnkjøpte kunsten, og har blitt venner med det fra Våland som kanskje lugget til i begynnelsen. Det hjalp å ramme alt inn enhetlig. Men noen favoritter har hun, blant andre Året i Rogaland av Beate C. Rønning, en serie på fire verk som er laget til geriatrisk avdeling.

- Her kan det oftere være pasienter som er forvirret og utrygge, og disse fotografiene skaper gjenkjennelse til steder de har vært, eller noe som ligner. Kunstneren har hentet farger ut av fotografiene og malt dem på flater under bildene, noe som inspirerer til å studere dem nøyere. Jeg synes dette verket er veldig bra, og presist for denne avdelingen.

Vernesoner

Andre enheter har fått andre verk. Stråleenheten, som ligger under bakken og har lite dagslys har en serie akvareller som bidrar til gjenkjennelse og identitet.

- Det er særlig viktig på steder folk besøker igjen og igjen.

Det er mange hensyn som skal tas når kunsten skal få gjøre sin jobb. Hygiene og renhold er viktig, det samme er framkommelighet for senger og andre store ting.

- Vi har prøvd å lage vernesoner rundt kunsten, for å unngå visuell støy i form av informasjonsplakater, spritdispensere og søppelspann, for å nevne noe. Men vi vet at dette kommer til å bli utfordret.

De aller minste

Ingen pasientrom har kunst, bortsett fra nyfødtintensivavdelingen. Begrunnelsen er at her skal familier gjerne være lenge, og rommene, med eget bad og seng til foreldrene, er mer enn pasientrom.

- Foreldre og søsken er jo like mye beboerne som pasientene. Her har vi valgt underfundige verk av Eli Hovdenakk, i glade farger og som har humor og varme. Ikke all kunst skal provosere. Det er langt fra nakenperformance i Paris til nyfødtintensiven på Ullandhaug.

Når det er sagt må alle tåler at ikke alle liker alt.

- Kunst er som en matrett. Ingen venter at alle skal like alt, og mat som alle liker har en tendens til å bli kjedelig, har den ikke? Vi vet at kunsten kommer til å resonnere forskjellig i ansatte, pasienter og besøkende, og det er jo det kunsten skal.

Ingen kostnadssprekk Så var det pengene. Det må jo være dyrt med så mye kunst. Tja, det

Sofie Bakke Ringstad har fullført en kurators drømmejobb. Hun har valgt ut, plassert og hengt opp kunst på det nye sykehuset på Ullandhaug. Kanskje det nærmeste mange siddiser kommer et kunstgalleri. Foto: Carlos Juica.

kommer vel an på øyet som ser. Det som er loven i landet er at offentlige bygg skal ha kunst, og at denne kunsten skal utgjøre en bestemt andel av utbyggingskostnadene. Så hadde det selvsagt vært gøy om kunstbudsjettet økte i takt med byggeprosjektets økte budsjettramme. Nye SuS har blitt dyrere enn man planla.

- Nei, dessverre er det ikke sånn. Vårt budsjett på 35 millioner kroner har ligget fast, og det neste byggetrinnet er langt mindre i omfang. Kunsten går aldri over budsjett. Den gjør faktisk ikke det. Og Rogalands befolkning vil nok se at de har fått mye for pengene.

Mer tid til det du

god på

Mertidtildet du

Mer tid til det du er god på

Uansettomdudriverenlitenellerstorbedrift,hardugarantertnoe duerskikkeliggodpå.ViiAidersynesduskalfåmertidtilådrive

Mertidtildet du ergodpå

Uansettomdudriverenlitenellerstorbedrift,hardugarantertnoe duerskikkeliggodpå.ViiAidersynesduskalfåmertidtilådrive

Mertidtildet du ergodpå

Uansett om du driver en liten eller stor bedrift, har du garantert noe er skikkelig god på. Vi i Aider synes du skal få mer tid til å drive med akkurat den greia.

Uansettomdudriverenlitenellerstorbedrift,hardugarantertnoe duerskikkeliggodpå.ViiAidersynesduskalfåmertidtilådrive

Flyrtimenepåknotingmedtregesystemer,regnskapellerlønn?

Uansett om du driver en liten eller stor bedrift, har du garantert noe du er skikkelig god på. Vi i Aider synes du skal få mer tid til å drive med akkurat den greia.

Uansettomdudriverenlitenellerstorbedrift,hardugarantertnoe duerskikkeliggodpå.ViiAidersynesduskalfåmertidtilådrive medakkuratdengreia.

økonomisystemer –deternemligvår greie.Omdubarevilhasmarteråd,delvisavlastningelleroutsource

Flyr timene på knoting med trege systemer, regnskap eller lønn? oss ﬁkse det. Økonomi og økonomisystemer – det er nemlig vår greie.Om du bare vil ha smarte råd, delvis avlastning eller outsource hele sulamitten, det er opptil deg.

økonomisystemer –deternemligvår greie.Omdubarevilhasmarteråd,delvisavlastningelleroutsource helesulamitten,deteropptildeg.

Flyr timene på knoting med trege systemer, regnskap eller lønn?

økonomisystemer –deternemligvår greie.Omdubarevilhasmarteråd,delvisavlastningelleroutsource helesulamitten,deteropptildeg.

Flyrtimenepåknotingmedtregesystemer,regnskapellerlønn?

La oss ﬁkse det. Økonomi og økonomisystemer – det er nemlig vår greie.Om du bare vil ha smarte råd, delvis avlastning eller outsource hele sulamitten, det er opptil deg.

det. Økonomi og økonomisystemer –deternemligvår greie.Omdubarevilhasmarteråd,delvisavlastningelleroutsource helesulamitten,deteropptildeg.

Vilduhaensmidigeresystemhverdag?

Flyrtimenepåknotingmedtregesystemer,regnskapellerlønn? det. Økonomi og økonomisystemer –deternemligvår greie.Omdubarevilhasmarteråd,delvisavlastningelleroutsource helesulamitten,deteropptildeg.

Flyrtimenepåknotingmedtregesystemer,regnskapellerlønn? økonomisystemer –deternemligvår greie.Omdubarevilhasmarteråd,delvisavlastningelleroutsource helesulamitten,deteropptildeg.

Vilduhaensmidigeresystemhverdag?

du ha en smidigere systemhverdag? tal en kaffeprat med M Marie.

Vil du ha en smidigere systemhverdag?

Vilduhaensmidigeresystemhverdag?

Avtal en kaffeprat med M Marie.

talenkaffepratmed Marie.

frode.holthe@aider.no

• 95260821

frode.holthe@aider.no

• 95260821

frode.holthe@aider.no 95260821

rolfeivind.berntsen@aider.no marie.grastveit@aider.no 90 86 61 73

frode.holthe@aider.no

• 95260821

marie.grastveit@aider.no 90 86 61 73

rolfeivind.berntsen@aider.no

• 91729406

• 91729406 aider.no

rolfeivind.berntsen@aider.no

rolfeivind.berntsen@aider.no 91729406

• 91729406

aider.no

• Speiler næringslivet på Jæren på en postiv måte.

• Full distribusjon til husstander og bedrifter i Klepp, Time og Hå.

• Troverdig miljø - ingen betalte artikler.

• Opplag 21 000.

• Lang levetid. For annonse, kontakt : Elin Nærland Mob. 928 47 084 elin@lokomotiv.no

Stavanger i mitt

Kathrine Sørland:

Ekte Siddis

Kathrine Sørland har klart det krevende kunststykket å holde seg aktuell, relevant og interessant i norsk offentlighet i over 25 år. Det er en unik prestasjon, og hun er kanskje mer enn noensinne på folks radar gjennom podcasten Ekteskapet og TV-programmene Forræder og Kokkeskolen med Hellstrøm og Truls.

-Jeg følte lenge at jeg måtte bevise at jeg har noe i topplokket, særlig i 20-årene, blond som jeg er. Min oppskrift er å være hyggelig. Det er viktig å være grei og omgjengelig. Det er vinn-vinn, sier Sørland, for sure folk er det verste hun vet.

-Samtidig er det viktig å være ydmyk og samtidig litt frempå. Jeg har jo gått fra å være litt redd til å være frempå, sier hun.

Omgjengelig stil

Det å bli invitert med på ulike TV-programmer og å lykkes er ingen selvsagt oppgave. Sørland har knekket en kode med sin omgjengelige stil samtidig som hun leverer gode TV-øyeblikk til seerne. Hun har nye TV-planer oppe ermet, men er ikke klar til å dele hva det er ennå.

Hun har akkurat vært på en eksotisk reise til Maldivene med sin Andreas. Men hun kjenner at det bruser i blodet på nesten samme

kjærlighetsnivå når hun er hjemme i Stavanger.

HHOSPV

De som følger med, har kanskje sett romantiske bilder av paret på nett og i mediene fra eksotiske Maldivene. Men det Kathrine Sørland vil snakke om er HHOSPV. En viktig del av matkulturen i Stavanger. Forkortelsen står for Halvt Horn Ost Skinke Piffi Varmt.

-Hjemme hos oss går det en stor boks med piffi i halvåret, jeg elsker piffi, sier Sørland. Det er mulig at stjernekokk Eyvind Hellstrøm ikke er helt happy med den uttalelsen etter at hun deltok og ble nummer to på hans TV-show Kokkeskolen. Men Sørland fortsetter;

-Mitt halve horn med ost, skinke og piffi må være varmet i mikroen. Da blir det helt sånn perfekt seigt å nyte. Da jeg flyttet til Oslo for mange herrens år siden, forsøkte jeg å

bestille dette på bakerier her i hovedstaden. De så rart på meg, ler hun.

Ekte Siddis

Stavanger har en helt spesiell og stor plass i hjertet hennes. Og for dem som tenker at Sørland egentlig er en Solajente, korrigerer hun raskt.

-Jeg tilbrakte mine fem første år i Timoteiveien på Mariero. Deretter flyttet vi til Sola.

Hun er altså en ekte Siddis.

Følger hjertet

Kathrine Sørland begynte voksenlivet sitt på Høgskolen i Rogaland, der hun sammen med noen venninner startet på studentlivet. Samtidig ble hun invitert til å delta i missekonkurransen frøken Norge. Hun fulgte hjertet, droppet studiene og takket ja. Resten er historie, som man sier.

-Jeg grep muligheten til å få kronen på hodet og det var rett etter at Mona Grudt hadde vunnet Miss Universe, så jeg overså janteloven og tok sjansen, sier Sørland, som nå kanskje ville valgt å studere journalistikk og ikke barnevern som hun begynte med.

Bygger egen profil

Det ble topplassering i Frøken Norge både 2002 og 2004. Internasjonalt ble hun nummer fire i Miss World og nummer 11 i Miss Universe. Veien videre ble programlederjobber på TV i flere år og hun bygget opp navn og profil.

-Da Andreas og jeg kom sammen igjen vurderte vi faktisk å bosette oss i Stavanger og kikket på hus både på Madla, Eiganes og Våland. Men vi ble værende i Oslo. Nå kan det hende at vår sønn Leon velger Universitetet i Stavanger, sier Sørland.

Ferske reker i Stavanger

Det første som skjer når familien er i Stavanger at ektemann Andreas går direkte i «godtebutikken» som er rekebåten på Jorenholmen.

-Har dere fått noe fangst sier han og står der og vugger som liten pingvin, ler Sørland, og forteller at veien videre går til Fargegaten og gjerne innom Fisketorget for å spise verdens beste rekesmørbrød.

Gode kommavenninner En lørdag i Stavanger by med brunsj, balansere på høye hæler gjennom brosteinsgatene og å møte venninner er ikke feil. Hun kaller det kommavenninner, eller kommavennskap der samtalen begynner der man sluttet

sist. Ingen dødtid eller pinlige pauser. Rett på.

-Jeg er heldig som har gode kommavenninner og uttrykket har jeg fra en av dem, Heidi Høland. Å komme hjem til Stavanger er å føle oppriktig lykke og er en berusende følelse i det jeg lander på Sola og kjenner hevdalukten. Det lukter godt, sier hun og minnes en barndom der håret fikk hevdaknekken på sykkelen til skolen.

Sørland lovpriser også mors kjøttkaker og fisking på Grasholmen og koselig familietid.

Familien samles på hytten

-Nå som vi har fått oss hytte i Tvedestrand blir det ofte til at vi

møtes der, to timer fra Oslo og fire timer fra Stavanger.

Sørland har mange jern i ilden, etter intervjuet med Stavangermagasinet skal hun spille inn to podcastepisoder av Ekteskapet sammen med mannen sin Andreas.

Vær ærlig i forholdet

-Det viktigste med podcasten er å være ærlig og å tørre å snakke om det vi ellers kanskje ikke hadde snakket om. Terapeuten er egentlig mikrofonen. Jeg utfordrer alle par til å finne en mikrofon og snakke om forholdet. Foran en mikrofon må man skjerpe seg og kan ikke si stygge ting eller kalle hverandre idioter, sier Sørland.

Hun får mange gode tilbakemeldinger fra andre voksne par som hører på podcasten, gjerne i bilen på veien til hytten. Men mener at podcasten mest av alt er terapi for eget forhold. Samtidig liker hun at den også hjelper andre. Sørland er klar på at ingen ekteskap er like, ingen hverdager er like eller alltid fantastiske. Men hun håper at folk blir inspirert til å snakke mer sammen.

Snakk sammen i 40 minutter hver dag -Kommunikasjon i forholdet er så fantastisk viktig, det høres teit ut, men snakk sammen om ting, jobb og hva vi gleder oss til i helgen. Hvis du snakker sammen i 40 minutter hver dag viser forskningen at det er

Kathrine Sørland

oppskriften på lykke, sier Sørland.

Hun har vært med på mye forskjellig og mye moro i løpet av sin karriere. Nylig har hun tatt opp igjen pianospilling. Hun spiller mest klassisk, men er innom litt forskjellig på tangentene.

I konstant utvikling

-Jeg tok scenen noen ganger som barn, og er kanskje klar for det igjen snart ler hun, og understreker at det er fint å bruke talentene sine og å få utvikle seg. Det har jeg fått til i matveien også, sammen med gjengen i Kokkeskolen til Hellstrøm og Truls, sier Sørland.

I hennes hjem lager de maten fra

bunnen av og med ny selvtillit og mye ny kunnskap er pasta pomodoro som er godt innkokte tomater med mye godt oppi og nydelig pasta en fast rett. Juleribben kjøpes av en lokal bonde og majones visper Sørland enkelt sammen selv.

Nyter cafelivet i Stavanger -Jeg heier på Stavanger som internasjonal matby med tre Michelinstjerner hos Re-Naa i fremste rekke, og koser meg på små hjørnekafeer der jeg kan sitte og se på livet. Kakao med krem i Fargegaten og is med olivenolje og havsalt på Villa22. Stemningen og maten på Matmagasinet på Eiganes. Stavanger øst skal jeg snart utforske mer, sier Stavangerelskeren Kathrine Sørland.

Har du fagbrev?

Drømmer du om mer? Hos Fagskolen Rogaland får du relevant og fleksibel videreutdanning. Tett på arbeidslivet.

Praktisk læring. Fleksible studier. Reell kompetanseheving. Fagskolerogaland.no

Klobben – et herrefellesskap som inkluderer koner

Fire naboer i Stavanger sentrum, nærmere bestemt på Vestre Platå, har funnet hverandre og startet forening. Navnet er Klobben, som gir morsomme assosiasjoner til den fornemme Stavanger-sosiolekten.

TEKST: INGVEIG TVERANGER FOTO: KLOBBEN/PRIVAT

Fra venstre Thorbjørn Samdal, Tommy Raanti, Arild Haaland og Christian Eriksen

Klobben markerte i vår ettårs-jubileum, foreningen eller fellesskapet ble formelt etablert i april 2024. Målet er å treffes tre-fire ganger i året, og den listen er lagt ganske lavt. Alle fire fedrene har barn på samme alder som har sine aktiviteter.

-Den felles interessen vår er mat og vin. Hver gang bestemmer vi oss for et tema som vi konsentrerer oss om, sier Arild Haaland, Klobbens vinekspert og skattejurist på dagtid.

Sammen med Tommy Raanti som er kokk og komiker Christian Eriksen og ROV-operatør Thorbjørn Samdal er dette et unikt fellesskap i et trivelig nabolag i Stavanger.

Siden starten har de laget asiatisk mat, grillet og vært innom både Italia og Frankrike i matveien. Neste gang blir det kanskje en spansk vri, men julemat kan også være aktuelt. Uansett blir ikke treffet før over nyttår, siden Christian Eriksen er veldig travel som Mister Caboom i nisseshowet i Sola kulturhus frem mot jul.

Klobben har også skaffet seg egen «uniform»; noen lettere harry grilldresser med eget trykk på ryggen. Hos ham som trykket logoen på ryggen var meldingen klar; dette er den styggeste drakten han noen ganger har trykket på. Både Raanti og Haaland ler godt av tanken, det var jo akkurat det de var ute etter.

-Det med egne grilldresser som uniform begynte som en spøk da grilling stod på programmet. Nå er vi korrekt antrukket, sier Raanti.

Klobben

Både Haaland og Raanti er klare på at dette ikke er en herreklubb i klassisk forstand. Eller forening for den del. De er enige om at det mer er en unnskyldning til å være sosial og til å møte fine folk de liker å henge med i nabolaget. Et godt fellesskap rundt et bord med god mat og drikke.

-Samtidig er det jo slik at vi fire mannfolkene møtes i to-tretiden på fredagene når Klobben har treff. Da er det bare oss fire som koser oss med å preppe maten sammen noen timer. Arild byr gjerne på et glass vin underveis, eller vi nyter en kokkepils, sier Tommy Raanti.

Både han og de andre er enige om at prepping er en mannegreie og det er avgjort en gang for alle at det er

mannfolkene som lager maten og inviterer konene på middag.

Klobben har egen gruppe i Spond der de deler informasjon, bilder, oppskrifter og andre ting. Utgiftene deles i en Vippsgruppe og målet er å kose seg og nyte livet. De innrømmer at nivået er det øvre sjiktet, men når regningen deles blir det ikke helt krisedyrt.

-Har vi lyst på hummer eller trøffel, så kjøper vi det. Og vinene skal være gode, sier Haaland og Raanti i kor. De mener at det er kjempegøy å ha en slik nabokontakt og at det bare blir bedre og bedre.

-I starten måtte vi føle oss litt frem, nå er vi tryggere på hverandre og fleiper mer. Vi er heller ikke så redde

for å åpne skapdørene på kjøkkenet hos hverandre, sier Haaland.

Mens maten forberedes, går praten om mat og vin og hva de driver med på hvert sitt hold.

-Det kan være en fotballkamp, litt oppdateringer om hva som skjer i nabolaget og planlegging av en studietur med Klobben til plassen Klobben i Finland. Særlig siden

Tommy er finsk. Men det spørs om vi faktisk gjør det, sier Haaland og ler godt.

-Det er alltid mye å prate om. Damer er jo flinke til å snakke med venninner hele tiden, dette er jo litt et herrefelleskap som vi får når vi har disse rammene. Det går helt fint, vi har jo mat og vin som unnskyldning. Det blir ofte sene nattetimer når vi har treff og det medfører

12-timers økter på kjøkkenet. Vi stikker tidlig fra jobb for å komme i gang. Når maten er klar og bordet dekket dukker damene opp, sier Raanti.

-Til asiatisk gikk vi for mye riesling, og da hadde vi mange viner for å matche opp mot hverandre. De som ikke er bevandret i vin er med på å utvikle vokabularet sitt og oppleve hvor stor verdi og forskjeller det er

Fra venstre; Lina Holst-Jæger, Nina Oppedal Raanti, Arild Haaland, Randi Tytingvåg, Karen Lønn, Tommy Raanti, Thorbjørn Samdal, Christian Eriksen

med en vin som matcher maten og å smake sånne kombinasjoner. Sterk thaisuppe med en 15 år gammel halvsøt riesling, det var en god opplevelse. Det var en match vi husker og snakker om, sier Haaland.

-Det er helt perfekt med fire mannfolk ved kjøkkenbenken, da er det god plass til hver enkelt. I tillegg har vi nabofelleskapet vårt som fundament. Dynamikken er veldig god nå, sier Haaland.

Mannfolkene er enige om at dette er kjempekjekt, og en må ha interesse for mat og vin, eller finne noe annet man har interesse for dersom en skal danne en forening.

-Det er en forutsetning for å komme i gang. Det er jo ikke feil å ha en kokk som Tommy på laget. Han tok faktisk sølv i NM en gang i tiden. Han driver jo sin egen VIP-catering

for de som ønsker det, reklamerer klobb-kompisen.

- Mat handler om å skape gode opplevelser og minner og det samme gjelder med en god vinkjeller, det er jo ingenting som er bedre, sier Haaland.

-Christian ville en gang lage løksuppe og da matchet vi med en champagne fra 1996, Lanson Gold Label. Den er ikke spesielt dyr, men hadde vært lagret lenge. Alderen forandrer viner, den hadde en karamellisert aroma som passet veldig godt. Mange viner er kjøpt til vanlig pris på polet, akkurat denne ble bare lagret i 20 år, sier Raanti og kikker på Arild Haaland, Klobbens vinekspert.

-Vi er ganske velsmurte også, Klobben møtes en kveld noen dager forkant av klubbkvelder etter at barna

er i seng. Da er det litt brainstorming om menyer og ingredienser og viner. Det blir fort mange retter og mange flasker. Det er smooth. Vi er jo naboer, men vi er ikke psykologene til hverandre ennå. Med alle på plass rundt bordet er vi åtte personer og det passer. Det er nok og dynamikken på kjøkkenet er perfekt. Vi har alle unger på samme alder. Ungene leker sammen. Og henger sammen. Vi satser på mange kjekke fredagskvelder fremover, sier Tommy Raanti og Arild Haaland.

Et Røverkjøp med bonus? Joda, det går an!

Røverkjøp er ikke bare et navn, men selve varemerket til den nye gjenbruksbutikken i Hillevåg, som tilbyr langt mer enn det du bare ser. TEKST/FOTO: BETHI DIRDAL JÅTUN

– Her får jeg være bare meg – jeg får til og med lov til å sjefe litt, smiler den unge mannen og røveren som Stavangermagasinet møter sammen med Margit Norheim Lyse, pensjonist og en av de mange frivillige i regionens nyeste gjenbruksbutikk.

Bak ideen til Røverkjøp står Tilbakeføringssenteret i Stavanger Røde Kors, et tilbud til mennesker som ønsker å komme tilbake til livet etter endt soning eller rusbehandling.

– Ideen om gjenbruksbutikken vokste fram fordi vi så at den kunne gi arbeidstrening tettere på det virkelige livet. I butikken jobber deltakerne våre side om side med frivillige og treffer kunder i alle aldre og samfunnslag, forteller Sigurd

Margit Norheim Lyse, Sigurd Egeland og røveren er alle engasjert i Røverkjøp, den nye gjenbruksbutikken i Hillevåg.

Egeland, som er rådgiver i nettverk etter soning i Stavanger Røde Kors. Han legger til at gjenbruksbutikken samtidig vil være inntektskilde for Stavanger Røde Kors, som driver et omfattende arbeid for flere ulike grupper.

Tutti-frutti

Det er fredag. Klokken er 10.00, og betjeningen hos Røverkjøp er i gang med dagens gjøremål før dørene åpner klokken 1100. De ligger godt an og Margit og røveren har anledning til å sette seg ned sammen med Stavangermagasinet ved et av langbordene ikke så langt fra inngangspartiet i den store og omfangsrike butikken med varer av alle slag.

– Tutti-frutti, det nye kallenavnet på regjeringen og støttepartiene på Stortinget, passer godt på oss også, ler røveren og lar blikket gli rundt i lokalet et øyeblikk.

Margit er enig. Betjeningen hos Røverkjøp er en fin blanding av pensjonister og mennesker med bakgrunn fra kriminalitet og rus, - på vei tilbake til samfunnet. Her spør ingen etter hvem man er eller hvor man kommer fra, men møter hverandre på lik linje med samme mål: Å drive butikken og være en møteplass for alle som kommer innom.

Programposten «Vaffel og Taffel» har allerede blitt et fast innslag hver torsdag, der en pianist sitter ved flygelet og en frivillig steker lapper.

En vei tilbake – Vaffel passet bedre med taffel, så da ble det navnet selv om det er

Røverkjøp

lapper som serveres, smiler røveren, som har brukt mye tid og tankevirksomhet på å komme seg videre. Etter først å ha blitt satt inn på høysikkerhet i Åna Kretsfengsel, ble han etter en tid overført til lavsikkerhet og bor nå i en såkalt overføringsbolig i Stavanger. Han er på oppløpssiden av en bachelor og har ambisjoner om å ta masteren. Hver dag som går leder han nærmere en plass i det ordinære samfunnslivet.

– Et utgangspunkt jeg har strevd med, men som er blitt bedre nå, er at hele verden hater meg. Å være en del av dette fellesskapet, på lik linje med alle de andre her, betyr mye, sier han stille.

Opp mot 40 røvere har vært innom eller jobber fast i den nye gjenbruksbutikken i Hillevåg.

– Siden jeg begynte å jobbe på Tilbakeføringssenteret i Stavanger

Røde Kors for fire år siden, har jeg til sammen intervjuet rundt 250 deltakere. Felles for dem alle er at de vil ut av rusen eller kriminaliteten, som er et møkkaliv fullt av stress. Min jobb er å finne ut om motivasjonen er ekte slik at den kan stå seg over tid, forteller Sigurd Egeland. Han er imponert over at den unge røveren praktisk talt drev gjenbruksbutikken i sommer – sammen met et par-tre andre i samme situasjon.

– Uten dem hadde det ikke gått. De leverte hundre prosent!

På lik linje – Å høre det er én ting, men å faktisk oppleve at folk har tro på deg til tross for det du har gjort, betyr mye, sier røveren som i utgangspunktet utelukkende skulle jobbe i butikken gjennom sommeren, men som valgte å bli. I dag jobber han fire dager i uken, mens Margit har én fast vakt i uken.

Møbler, serviser, klær, nips, bøker, leker – du finner alt i gjenbruksbutikken i Hillevåg.

Margit ønsket å gjøre noe samfunnsnyttig og fikk først ansvar for bøkene i gjenbruksbutikken.

– Jeg skulle gjerne ha vært her mer, men akkurat nå er én dag nok, smiler hun og forteller at hennes vei inn i Røverkjøp begynte med at hun tok et frivillighetskurs i Røde Kors.

– Jeg hadde lyst til å bidra og gjøre nytte for meg i samfunnet, oppgir hun og fortsetter:

– For meg er ikke bakgrunnen til folk viktig. Vi er mennesker alle sammen og når vi møter blikkene til hverandre her i butikken, smiler og hilser hverandre god morgen, er vi på lik linje alle.

Kraften i frivillighet

Det tar tid å finne veien tilbake til samfunnet igjen. Å faktisk tørre å tro på at det går an og samtidig våge å stole på mennesker som man

møter, er krevende.

– Først er det et storsjokk å komme i fengsel, og man kjenner seg veldig utrygg. Men etter en stund begynner fengselslivet å oppleves som trygt mens livet utenfor blir utrygt, beskriver røveren hos Røverkjøp, som er redd for hva folk kan tenke om ham. Den gradvise eksponeringen og mengdetreningen han får i gjenbruksbutikken – i det som likner et ordinært samfunnsliv – er viktig også i den forstand.

– At folk kan tenke seg å jobbe som frivillig side om side med oss som har sittet inne, gjør inntrykk. Jeg har for eksempel aldri fått spørsmålet: Hvorfor satt du inne? Tvert imot har jeg fått høre: Er du røver? Det hadde jeg aldri tenkt.

Han husker tilbake til soningen, hvordan en frivillig i Røde Kors ganske tidlig dukket opp som visitor: – En totalt ukjent person som besøkte meg frivillig, fast, halvannen time annen hver uke ...

– Kraften i frivillighet! Sigurd Egeland blir en tanke blank i øynene.

Å spille på lag med mennesker som stiller opp fordi de tenker det kan bety noe for andre, ikke bare fordi de har det som jobb, er en viktig nøkkel i tilbakeføringsarbeidet.

Glad i kundene

Når vi lurer på hvem kundene er, svarer Margit og røveren at de er av alle slag, men at småbarnsfamilier og unge så langt utgjør hovedtyngden.

Hos Røverkjøp kan hvem som helst bli røver for en liten stund.

– En ung student, som nettopp hadde flyttet hit, kom for å kjøpe sofa. Akkurat da hadde vi ikke noe som passet, men jeg fikk solgt ham to skap og et spisebord. Uken etterpå fikk vi inn en sofa som kunne passe, så da ringte jeg ham, forteller røveren, som i dag har hovedansvar for lageret i butikken.

Margit er opptatt av å engasjere seg som pensjonist og sier:

– Her møter du alle slags mennesker og kan etablere nye relasjoner. Folk er miljøbevisste, noe jeg tror mange i min generasjon også er, ikke minst med tanke på barnebarna våre. Vi

Røverkjøp

ønsker ikke at de skal vokse opp i et bruk-og-kast-samfunn, men lære seg å bruke ting om igjen, fikse på ting og ikke minst gi bort ting, være rause. Vi må ikke ha penger for alt. Som pensjonist vil jeg gjerne gi noe tilbake, fastslår hun og legger smilende til:

– Dessuten er det viktig, som pensjonist, å lære seg nye ting. Jeg har for eksempel nettopp lært meg kassen.

Kjøp med mening

At du kan gjøre et røverkjøp hos Røverkjøp i Hillevåg, både av møbler, klær, leker, dekketøy, bøker

og annet ulikt nips, er helt på det rene. At du kan sette deg ned i en av sofagruppene, slå av en prat, lese en bok eller ta imot en rykende fersk «vaffel» under «Vaffel og Taffel» er også helt på det rene. I tillegg kommer alt det andre – alt det som du ikke ser – men som betyr så vanvittig mye mer.

– Ideen vokste fram fordi vi så at en gjenbruksbutikk kunne gi arbeidstrening tettere på det virkelige livet, sier

Sigurd Egeland i Røde Kors.

Oppskrift

Grove, eltefrie rundstykker

OPPSKRIFTEN ER HENTET FRA «SURDEIG I ALT»

Du trenger til 6–7 stk.:

250 g siktet hvetemel/speltmel

200 g fin sammalt speltmel

30 g grov speltmel

20 g gresskarkjerner

20 g solsikkekjerner

10 g linfrø

2 ts salt

450 g kaldt vann

70 g moden surdeigsstarter gresskarkjerner til topping

Fremgangsmåte:

• Bland alt det tørre i en bolle med en slikkepott. Ha i vann og moden surdeig. Bland det til det ikke lenger er noe tørt.

• Sett på lokk og la bollen stå i romtemperatur natten over, eller i ca. 12 timer.

• Form 6–7 rundstykker med en skje og legg dem på et bakebrett med bakepapir.

• Topp tett med gresskarkjerner. De skal ikke etterheves, men rett i ovnen.

• Du kan steke halvparten av rundstykkene og la resten av deigen

stå videre i kjøleskap. Deigen bør brukes innen 3–4 dager. Jo lenger deigen står, jo syrligere blir smaken på rundstykkene.

• Stekes i en forvarmet ovn på 250 grader i ca. 13–14 min.

I tillegg til over 20 sorter økologisk kaffe og espresso, tilbyr vi nå mange sorter sjokolade, lokalprodusert selvfølgelig! Alt laget Bean-to-Bar, med kun håndplukkede, økologiske råvarer. Kakaobønner fra Tanzania, Mexico, Nicaragua, Madagascar og Peru.

Mange gleder seg til juleprogrammet i Stavanger konserthus. Foto: Trine Nessler Wichmann / Stavanger konserthus.

Et hus for alle

Ingen konserthus i dette landet kan vise til høyere besøkstall enn Stavanger konserthus, som satte publikumsrekord i fjor med totalt 274 794 solgte billetter.

TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN FOTO: TORD F. PAULSEN OG TRINE NESSLER WICHMANN/STAVANGER KONSERTHUS

Den gamle rekorden var fra 2018 med 270 889 solgte billetter.

– Det som er ekstra gøy med dette er det store mangfoldet av mennesker, aldersgrupper og ulike kommuner som ligger bak tallene, sprudler konserthusdirektør Tone Grindland, som begynte i sin nye jobb i mars i år.

Den tidligere NHO-direktøren var allerede ganske godt kjent med regionens kulturstorstue da hun hadde sittet som styreleder for Stavanger Symfoniorkester, et verv hun imidlertid måtte si fra seg da direktørjobben ble hennes.

Favorittdag

– De gode tallene er en bekreftelse på at vi evner å tilby kvalitet både innenfor klassisk musikk, dans, pop og rock, fortsetter hun.

– Vi skal bare bli enda tydeligere på at dette er et hus for alle, noe jeg tror vil gi flere besøkende framover, mener Tone Grindland som beskriver sin favorittdag på huset ved sjøen i Stavanger sentrum slik:

– Det er når det ligger parkdresser og sekker i hele foajeen, når symfoniorkesteret øver i naborommet og medarbeiderne i en bedrift fyller Spiseriet – da kjenner jeg på en utrolig stolthet!

Kultur

– Vi skal bli enda tydeligere på at dette er et hus for alle, sier konserthusdirektør Tone Grindland. Foto: Tord F. Paulsen

Programmering

Det er pop- og rockgenren, den rytmiske musikken, som foreløpig trekker flest folk til konserthuset, men de klassiske formatene følger hakk i hæl:

– De klassiske konsertene våre tar en stadig større andel av publikumsmassen, fastslår Grindland fornøyd.

I Konserthuset legges et enormt arbeid ned i det Tone Grindland omtaler som «programmering», altså det programmet som til enhver tid tilbys publikum.

– Vi har flere medarbeidere som jobber med program både innen dans, barnas konserthus, klassisk, rytmisk og så videre. Å sette sammen et attraktivt program, handler veldig mye om å kjenne markedene,

ha oversikt over solister, band, timing og slike ting, utdyper hun og legger til: – Dette er noe av det viktigste vi gjør.

Som leder

Som direktør for konserthuset har hun i tillegg ansvar for Kuppelhallen og konserthusets restaurantselskap «Spiseriet».

– Hva vil du si er dine viktigste oppgaver som leder her på huset?

– Å legge til rette for at alle kan gjøre et godt stykke arbeid. Jeg skal dessuten sikre økonomien og sørge for at vi er et hus for hele regionen.

Konserthuset samarbeider med mange ulike miljøer og profesjoner – også med bedrifter i Stavangerregionen.

– Hele dette bygget er jo et resultat av bedrifters engasjement og giverglede. Alle stolene i Fartein Valensalen for eksempel er gitt i gave av privatpersoner og/eller bedrifter. Det ligger i hele oppdraget – konserthuset skal ha en kommersiell drift, påpeker Grindland.

Hun merker at mange av bedriftene som leier seg inn enten for enkeltarrangementer eller lengre kontrakter, gjerne bidrar i forhold til det som serveres fra scenen:

– Slik at vi kan invitere til konserter for barn og tilby en tilgjengelig pris for eksempel. For å få til dette trenger vi eksternfinansiering.

Da er det utrolig fint å oppleve samarbeidsvilje fra næringslivet regionalt, sier Grindland.

Eierskap

Totalt teller organisasjonen i konserthuset litt over seksti personer. Antall ansatte i Spiseriet er tilsvarende og i symfoniorkesteret er de rundt 100 ansatte.

– Hvordan tenker du at du som direktør skal sette ditt preg på Stavanger konserthus?

– For meg er det viktig at dette er et hus som folk i byen opplever eierskap til. At vi er en relevant plass med et aktuelt og interessant program – som gjør at mange vil besøke oss. Vi skal bety noe for samfunnet og for den enkelte. Og så er jeg opptatt av at de som jobber her skal ha en så kjekk arbeidsplass som mulig. Det er fantastisk å høre hva som driver folk – og der er de

rimelig samstemte: Lyset i øynene hos publikum etter en forestilling –det er det som driver dem.

Snart jul

– Det er snart jul i konserthuset. Hva vil du trekke fram?

– Jeg gleder meg noe enormt til jul og til de mange forestillingene vi skal ha: Thomas Dybdahl, Ina Wroldsen og Secret Garden blir tre flotte konserter. Og for hele familien – Tornerose og Nøtteknekkeren –og så skal vi ha Skamfett juleparty for kids – det blir utrolig gøy!

Selv gleder konserthusdirektøren seg spesielt til julekonserten med Thomas Dybdahl 19. desember.

NYTT fond: Heimdal Norden Utbytte

Nå gir vi deg mulighet til å investere i nordiske utbytteaksjer gjennom fondet «Heimdal Norden Utbytte»! Strategien bygger på samme lest som Heimdal Utbytte, men altså med et utvidet investeringsunivers.

– Vi i Heimdal opplever en sterk etterspørsel etter våre fond, spesielt etter at Finansavisen kåret Heimdal Utbytte til beste aksjefond i 2024*. Vi har allerede passert 12 milliarder kroner i forvaltning for våre kunder. Med et nordisk fond får vi enda flere utbytteaksjer å velge blant, forteller Jens Sefland, Investor Relations i Heimdal.

Frank Harestad, som de siste årene har forvaltet Heimdal Tinde, vil forvalte fondet i tett samarbeid med resten av forvaltningsteamet i Heimdal. Teamet inkluderer Sigurd Klev, som forvalter Heimdal Utbytte.

– Jeg mener det er mange gode argumenter for et nordisk utbyttefond. Det er god spredning mellom bransjer og sektorer, og siden de selger og driver over hele verden gir Norden på mange måter en global eksponering, forteller Frank Harestad.

– Timingen for et nordisk fond mener jeg kan være bra. Historisk sett har de nordiske børsene gitt solid avkastning, men har hengt etter Norge og resten av Europa de siste par årene, legger han til.

Heimdal Norden Utbytte skal plassere midlene i tråd med den etter hvert velkjente Heimdal-filosofien om høyest mulig risikojustert avkastning. Man skal bare kjøpe aksjer som deler ut utbytte. Målet er langsiktig verdiskaping over flere år.

– Heimdal har erfarne forvaltere. Selv om de har hovedansvar for hvert sitt fond, deler de sitt markedssyn og strategi med hverandre. Frank diskuterer med Sigurd Klev som forvalter Heimdal Utbytte og Sander Vebenstad som er analytiker for forvaltningsteamet. Med en sammenfallende strategi og ulike mandat i fondene, mener vi at Heimdal har et attraktivt tilbud til langsiktige investorer, avslutter Jens Sefland.

*Finansavisen artikkel 24. desember 2024, Utbyttefond til himmels/intervju med Sigurd Klev

*Finansavisen artikkel 29. mars 2025, om Norges beste aksjefond/ intervju med Sigurd Klev

• Har 12,2 mrd under forvaltning

• Kontor i Stavanger og Oslo

• 16 ansatte

• Fond: Heimdal Høyrente, Heimdal Høyrente Pluss, Heimdal Utbytte, Heimdal Norden Utbytte, Heimdal Jorde, Heimdal Vidde

• heimdalfondene.no

Heimdal Fondene Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko samt kostnader ved kjøp og forvaltning. Avkastningen kan bli negativ så vel som positiv. Les prospekt og nøkkelinformasjon før du investerer. Innholdet i denne annonsen er markedsføring og utgjør ikke investeringsråd.

Annonse

Sigurd Klev, Frank Harestad og Sander Vebenstad.

Pop-up-kunst i Pedersgata

TEKST:

I november har kunstnerne Aleksandra Storkina, Julia M. Gilje og Anita Tjemsland pop-up utstilling av ulike arbeider i Pedersgata 27. De selger malerier, tegninger, grafikk, trykk, keramikk og mye annet, der vi blant motivene finner alt fra landskaper og skogssopp til portretter.

Aleksandra Storkina ferdigstiller arbeider til pop-up-utstilling.

Byen vår

Over en million seere

Organisasjonspsykologen Nashater Deu Solheim fra Stavanger har klart noe få andre har fått til; hun er intervjuet av Harvard Business Review og har over en million seere på sin Ted Talk som ligger på YouTube.

Solheim har skrevet boken «The leadership PIN code» som er fanget opp av miljøet på Harvard i Boston, og hun har selv vært gjesteforeleser ved flere anledninger. -Det er stas at Harvard Business Review har meg på radaren og lar meg få snakke om innflytelse og lederskap.

Ekstra moro er det at det jeg jobber med daglig når så langt ut, samtidig som jeg får tilbakemeldinger på at metoden fungerer i praksis for de som benytter min verktøykasse, sier Solheim.

www.progessingminds.com

Der rom blir muligheter! Lokal produksjon og montasje. Besøk oss på Forus!

hjelper deg med å skape smarte løsninger for moderne hjem og kontor

Stavangerbandet Organ Donor på vei opp

Fire unge menn spiller i bandet Organ Donor. De har allerede blitt spilt på P3, hatt gigs på musikkfestivalen Bylarm i Oslo og er på radaren til musikkfolk med innflytelse.

TEKST

Drømmen er selvfølgelig verdensherredømme, samtidig er de fire bandmedlemmene som går på Vågen Videregående skole i Sandnes, realister. Akkurat nå har vokalisten permisjon, for å være med familien på et års opphold i San Fransisco i California.

-Vi forventer jo at han jobber med å

bygge nettverk for fremtidige spillejobber i USA, sier bandkompisene og ler godt.

De er samlet i et øvingslokale på Tasta. Mellom kabler, forsterkere og en litt sliten sofa i et litt dunkelt og vindusløst rom klekker de ut låtene sine og øver. De er godt samspilte og låtene sitter som en kule.

De fire er Pål Solvik på trommer, Elias Hatlem på bass og vokal og Sigurd Dahl på gitar.

Gustav Fasotte på vokal er altså i permisjon, men kommer hjem i god tid før jul på ferie og tar opp tråden med de andre i bandet.

Det siste året har vært spennende.

Fra venstre; Elias Hatlem, Pål Solvik og Sigurd Dahl.

Etter å ha spilt på Musikkens Dag i Oslo, der de ble invitert av kjente til å bidra, tok de et stort og viktig steg opp og fikk spillejobb på Bylarm. På den kjente klubben Blå ved Akerselva stod de på scenen for fulle hus.

-Det var veldig gøy å få muligheten, sier Elias Hatlem. Bandet har merket seg at Bylarm har satt Organ Donor på radaren hos folk i bransjen og at det dermed kan åpne for muligheter. Bandet er spilt på P3 og P13. Det er viktig.

Organ Donor

-Vi har fått masse positiv feedback og er slipper snart et par nye låter. Folk kan følge oss og musikken vår på Spotify, som mange andre allerede gjør, sier Sigurd Dahl.

De beskriver musikkstilen sin som støyete alternativ rock inspirert av Dinosaur Junior, Unwound og Sonic Youth.

Og for de som lurer på bandnavnet, sier gjengen at det er en teit historie bak det.

VINTERKAMPANJE

-Da vi tenkte på å ta dette prosjektet litt alvorlig lånte vi tittelen på en låt fra DJ Shadow. Organ Donor fungerer bra. Vi er jo selvfølgelig for organdonasjon. Det burde jo være slik at de som ikke ønsker å gi organer burde aktivt velge det bort, ikke slik som nå, at hver enkelt må samtykke til å gi organer, sier Sigurd Dahl og Elias Hatlem.

Ullandhaug Økologiske Gård

Det økologiske fyrtårnet i Stavanger

Siddiser er mer interessert i lokalmat, ren mat og økologisk mat enn før, akkurat som nordmenn flest. Det opplever Ullandhaug Økologiske Gård, som ligger like nedenfor Ullandhaugtårnet i Stavanger.

Det å spise ren mat er en megatrend som er over oss. Stadig flere siddiser ønsker seg mat på bordet som er produsert rent, økologisk og bærekraftig. De to økologiske butikkene som samarbeider med Ullandhaug Økologiske Gård (drives av Vikos AS) har økende besøk av kunder som vil sette ren mat på bordet.

-Vi merker stor interesse for det vi gjør her, og kunnskapen vi formidler. Dette gjelder for Siddiser i alle aldre, sier Camilla Torvik Tønne. Hun er daglig leder for Stiftelsen Ullandhaug Økologiske Gård.

Hun viser til både besøkstall, selvforsyning og forskning. Tall fra høyskolen Oslo Met som er publisert i forskning.no viser at Kari og Ola ønsker ren og minst mulig bearbeidet mat. 77 prosent mener at vi bør spise mer lokalmat og halvparten av oss kjøper lokalmat minst en gang i måneden.

I Stavanger satser cafeen Oransjeriet og restaurant Bellies (vegansk) på økologisk og vegetarisk mat,

mens restaurant K2 har grønn Michelinstjerne for organisk mat og bærekraft og det å utnytte alt av råvarene. Flere og flere setter lokale produkter på menyen og jobber med både bærekraft og økologi på sine kjøkken.

-Jeg tror det er en økende interesse blant unge voksne og småbarnsfamilier om å ha tilgang til rene og lokale råvarer og at det er viktig å vite hvor maten kommer fra og at den er produsert på en bra måte. Forbrukere er opptatt av dyrevelferd og at matproduksjon på planeten er bærekraftig, sier Torvik Tønne. Hun viser også til at selvforsyning er viktigere nå enn tidligere.

Gjennom det daglige arbeidet er hun i kontakt med lokale småprodusenter som det blir flere og flere av og som får til det kommersielle på en bærekraftig måte. I Stavangerområdet og utover Jæren er det mye godt lokalt å finne på gardsutsalg og selvbetjente utsalg langs veien. Det er populært og enkelt at kunder kan kjøpe direkte fra bonden eller produsenten.

-Her på gården ønsker vi å legge til rette for å dele kunnskap og kompetanse om hva folk kan få til selv hjemme på terrassen eller i hagen, og også å skape en god atmosfære for å gå i våre matløyper på gården, sier Torvik Tønne.

Nær 1200 barn har besøkt gården frem til oktober i 2025, og teamet på gården jobber nå med å legge enda bedre til rette for at unge siddiser fra barnehager og skoler skal trives når de besøker Ullandhaug Økologiske Gård.

Denne høstdagen er gnistrende og klar, og rett ved låven på gården er det høner som kakler og haner som galer friskt i solskinnet. Blomsteråkeren har fortsatt flotte farger, salaten er frisk og stødig, og erteblomstene lyser opp der de snor seg på gjerdene. Bak den store røde driftsbygningen har utegrisene sitt område.

-Vi har tre ullgriser, det er en mor med sønn og datter. Altså griser med hår. Det er artig å høre respons fra barn som er vant til rosa griser

fra dataspillet minecraft når de møter våre hårete griser, smiler Torvik Tønne.

Hun er klar på at dette er kosegriser som ikke skal spises. De skal være Norges lykkeligste griser. Det er lett å se når de er glade og logrer, grynter fornøyd og legger seg i solen.

-Kosegrisene er sosiale og spretne. Det er fint å vise frem andre dyr enn sau.

Nå jobber teamet på Ullandhaug Økologiske Gård med å restaurere det gamle våningshuset fra 16-1700 tallet. Målet er å få det satt i stand slik at det kan brukes til både matlaging, safting og sylting i tillegg til kurs, møter og utleie for selskaper og andre samlinger.

-Samtidig skal vi stake ut veien for hva vi skal drive med fremover.

Vi har holdt på i 30 år, og nå skal vi sette retning for oss selv. Det er forretningsutvikling, støtte opp under arbeidet til Byauk (andelslandbruk), gårdsbutikk, samarbeid med Terapiponni og kunnskapsformidling. Her jobber vi også med arbeidstrening og helseforebyggende tiltak, bygårdsbesøk for barnehager og skoler, der vi bruker naturen som klasserom. Det er fint å vekke kunnskap og begeistring for hvordan mat dyrkes. Vi leverer også deler av det vi dyrker til restauranter i Stavanger. Det er noen veivalg vi skal gjøre, i dette lappeteppet av både gård og aktiviteter, sier Camilla Torvik Tønne.

Hun unnskylder seg et øyeblikk for å hjelpe en kunde som kommer med mange kasser epler som skal presses til eplemost. Også en tjeneste gården leverer. De har produsert to tonn rabarbra som er blitt til saft

på Safteriet som også er en del av puslespillet. Noen kilo rabarbra er solgt til restaurantene Renaa og Söl i Stavanger.

-Vi er et lappeteppe av aktiviteter. Vi ser på oss selv som et sted for inspirasjon, kunnskap, nysgjerrighet og nærhet som er representativt for norsk landbruk. Vi er jo midt i byen og prøver å ha aktiviteter der vi inspirerer folk til å dyrke selv, velge lokalmat og se seg selv i et større økosystem og tenke regenerativt, sier Torvik Tønne.

Hun har statistikk som bekrefter at folk ønsker ren og trygg og lokal mat. Rørosmeieriet som er heløkologisk rapporterer om en salgsøkning på 30 prosent i 2025 sammenlignet med året før. Det er økende besøk i de to utsalgene til Ullandhaug Gårdsbutikk (på gården og i Verftsgaten ved Fiskepiren)

Regjeringen har lansert en ambisiøs nasjonal strategi for økologisk jordbruk frem til 2032. Der er målet at 10 prosent av de totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032.

-Vi har kaniner! Det sier Camilla Torvik Tønne og forteller at de nå jobber med å kose masse med kaninene, slik at de er klare for å møte barn som kommer på familiedager på gården. Til neste år skal gården få en liten gjeng med geitekillinger og allerede er det koselige små terapiponnier på gården, i tillegg til griser og høns.

Agrobiologen Kine Marie Landa kommer forbi med noen ferske purrer i hånden og samtalen svinger

Ullandhaug Økologiske Gård

innom både jordsmonn, kompost og ulike måter å dyrke jorden på. De to diskuterer engasjert på grensen til nerding om jord.

-Det biologiske mangfoldet er viktig for blomster og grønnsaker, og vi har bievennlige planter og er opptatt av jordhelse. Vi har sendt inn jordprøver til utvidet analyse og forsøker å få til et samarbeid med UiS om jordhelse. Forholdet mellom nitrogen, karbon, PH-verdier, mineraler og de ulike bestanddeler skal passe sammen for at ting skal trives og mange øser på med gjødsel uten å helt vite hva det gjør, sier de to og nevner at de med små hager kan bearbeide jorden ovenfra med planter med korte og lange røtter

som gir ulike strukturer i jorden helt naturlig.

-Selvforsyning jobber vi også med og vil dele hva folk enkelt kan dyrke hjemme. Det er både krydder, poteter og hvitløk, grønnkål og ruccola, bønner og salat, lister de opp. Vi vet at Rogaland ligger under landsgjennomsnittet for økologisk drift i landbruket. Men forbrukerne ønsker dette og kanskje det kan bidra, spør Camilla Torvik Tønne, daglig leder for Ullandhaug Økologiske Gård.

Les mer her:

https://www.ullandhaug-gard.no/ https://www.stoltlokalt.no/ https://www.byauk.no/

20.-21. november er den i butikken

NYE NISSAN LEAF

Glem eksen, LEAF is in the air!

Nissan LEAF er tilbake i gamet – større, sprekere og klar for et langvarig forhold. Book en date med LEAF-en som holder hele natta. Bestill før nyttår for prisgaranti ved levering i 2026.

Nye Nissan LEAF – fortsatt en elbil for «folk flest»

Nye LEAF sitt strømlinjeformede design er ikke tilfeldig. Det reduserer nemlig luftmotstand og forbedrer på denne måten rekkeviddeoppnåelsen maksimalt.

Pris på Nissan LEAF fra 359 900,–

Lanseringsprisene gjelder et begrenset antall biler. Bestiller du før nyttår dekker vi en evt. merverdiavgift på veil. bilpris dersom dette innføres før levering.

Ta kontakt