__MAIN_TEXT__

Page 1

posten

Nr. 4 – Desember 2015 7. årgang

I den mørkeste tiden trengs et ekstra smil. Les om ­Novembersmilkampanjen og ­Instagramkonkurransen på side

16-17

Hygienekampanje = Flere vaksinerte

6

På praksis i Perth

7 Glade førjulsdager på Lovisenberg

10-13


2

-posten

Nr. 4 – Desember 2015

Leder

Jul i et fremmed land Vidar Haukeland

Det nærmer seg jul hvor de fleste av oss sam­ les med våre kjære, spiser god mat i hyggelige selskap, gir og får pakker. Det skal vi gjøre med god samvittighet. Men året som snart lig­ ger bak oss har vært et annerledes år. Mange flykninger har i løpet av året banket på vår dør – døren til Norge. Vi har, noe motvillig, åpnet den litt på gløtt. Men, hva har egentlig skjedd? Er det sånn at dette er en helt ny situasjon? Nei. Endringen er at flyktningene banker på vår dør, og ikke naboens. Da kommer realite­ tene nærmere og vi blir beveget av bildene fra virkeligheten. Oppvekkingen gir oss en anled­ ning til å reflektere over hvor godt vi har det. Tittelen til en av Biskop Per Arne Dahls bøker er «Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt», og aldri har vel de ordene vært sannere enn i dag for de fleste av oss som er så privilegerte å få bo i et land som Norge. Mange flykninger skal feire jul i et fremmed land. Kanskje kan vi gjøre deres første jul i

fremmed land litt mindre fremmed, gi litt av vår hjertevarme. For det er ett av julens viktig­ ste budskap til oss alle – bry oss om hverandre og skape lys og varme rundt oss. Da blir det fred. Vi har hørt det før – historien om Jesu fødsel. Han ble født i en stall fordi det ikke var noen som gav dem husrom. Nå har vi muligheten som samfunn og som individer til å åpne opp når mennesker banker på – la oss gi husrom og innby til fellesskap. Året 2015 går mot slutten – og jeg ønsker på denne måten å takke alle medarbeidere – både ansatte og frivillige – som hver dag gjør det lille ekstra. Det lille ekstra som betyr så mye for dem som vi møter på vår vei – for det er i det daglige møtet at vi viser hvem vi er, hva vi står for – og hvor vi kommer fra. En god og fredelig jul ønskes til alle våre lesere.

-posten Organ for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Vidar Haukeland Redaktør: Monica Hovland Redaksjon: Monica Hovland, Johan Stenseth, Kari Børsum, Catrine Hovland Ottervig, Liv Arnhild Romsaas og Silje Brandsvoll

Bladet er gratis. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Kommentarer, innlegg og tips kan sendes på e-post: lovisenbergposten@lovisenberg.no


Nr. 4 – Desemer 2015

3

-posten

Høgskolens digitale kommunikasjon 2015 Høsten 2015 har vært et spennende semester for Lovisenberg diakonale høgskole (LDH). Den 1. august sluttet LDH å bruke læringsplattformen It's Learning. Nå er det Canvas som gjelder. De ansatte har også fått to nye verktøy, Box og Slack, for å kunne kommunisere mer sømløst med hverandre. Tekst og foto: Catrine Hovland Ottervig

Nye generasjoner De siste årene har søkertallene til LDH vært veldig gode. Vi har mange kvalifiserte søkere. Flinke studenter som er moti­ verte og engasjerte. Selv møter jeg mange av disse studentene på utdanningsmesser og det som alltid slår meg er hvor reflekterte de er. Hvor sikre de er på at det er sykepleier de vil bli, og hvor nysgjerrige de er på hva studiene omfatter. Det er flott å se, for i

fremtiden vil vi trenge mange kunnskapsrike og flinke syke­ pleiere i helsesektoren. En ting vi imidlertid vet om disse studentene er at år etter år vil vi få nye kull som er mer vant til å bruke IKT i utdanningen. De bruker flere og flere apper, pro­ grammer og tjenester for å holde orden på studiehverdagen. De er mer og mer vant til at deler av undervisningen foregår digitalt. Jeg leser ofte artikler i aviser, eller blogger på internett, om skoleklasser på barnetrinnet som kun bruker iPad. Barn som lærer matematikk ved å spille spill, ikke pugge. Og læringssystemer som blir stadig mer avanserte. Dette er spennende! Og det betyr at vi må gjøre endringer nå, ikke når disse barna er blitt unge voksne og skal begynne sine studier ved LDH.

skelig å se det som ikke har vært en mulighet tidligere. Først og fremst gir Canvas stu­ dentene mange nye muligheter til å jobbe og holde seg oppda­ tert på studiene. Canvas fungerer mye bedre på iPad enn det gamle It's Learning gjorde. Canvas lar seg også koble sammen med andre tjenester som LDH alle­ rede bruker. Blant dem er Box, en fildelingstjeneste, som de ansatte nå har tatt i bruk for å dele dokumenter med hverandre og studentene. Det som er spennende med å ta i bruk nye ting er alle mulig­ hetene, men disse mulighetene kan også være ganske skumle. Spesielt om det ikke ligger et godt forarbeid i bunn.

Et blankt lerret

Testing og implementering av nye verktøy ved LDH har vært godt forankret i prosjektgrup­ per. I disse gruppene har det vært viktig at alle avdelinger er representert. På denne måten fanger vi opp bredden i arbeids­ oppgavene de ansatte har. Etter grundige kartleggingsprosesser kunne vi med sikkerhet si det mange visste allerede: Mange

Overgang fra et system til et annet bringer med seg både utfordringer og muligheter. Når vi tar i bruk nye verktøy får vi en mulighet til å stoppe opp og spørre oss selv: "Er dette den beste måten å gjøre dette på?". Små justeringer kan gi store resultater, men det er alltid van­

De samme arbeids­ oppgavene i ny drakt

av høgskolens ansatte er mye på farten. De ansatte har iPad, slik som studentene, og kan dermed få jobbet mye på denne ved behov. Dermed trenger vi løsninger som fungerer hvor som helst, og på hva som helst. Disse punktene, og mange flere betraktninger, ligger til grunn for valgene som er tatt. Verdien av godt sammensatte prosjektgrupper er stor. Spesielt dette første semesteret har det hatt mye å si. Mange potensi­ elle utfordringer ble fanget opp og løst før det ble noe av.

Canvas: En kommunikasjonsplattform for lærere og studenter. Her kan lærere legge ut forelesningsmateriell, oppgaver og beskjeder til studentene. Lærerne kan også legge ut vurdering av arbeidet studentene leverer, både i form at tekst og video­snutter. Studentene kan etablere diskusjons­ forum om faglige emner hvor også læreren kan delta om nødvendig.


4

-posten

Nr. 4 – Desember 2015

Bordfellesskap på Lovisenberg Vi inviterer ofte til gode måltider her på Lovisenberg. Ikke bare for å spise og bli mette. Det inviteres inn til et fellesskap. Tekst: Elisabeth Rø Foto: Diverse Lovisenberg Hvert måltid gir fornyelse til livet, ikke bare til kroppen, men også til sjelen. Måltidet opprett­ holder det fellesskapet som livet er avhengig av. Spisebordet har tradisjonelt vært stedet der vik­ tige verdier, holdninger, ferdig­ heter og kunnskap er blitt over­ levert mellom de som er sammen og spiser. Fellesskapet rundt bor­ det er en del av den kulturen den enkelte er en del av. I måltidet får mennesket næring, men også evnene til å takle den sosiale set­ ting der og da. Måltidet gir en sosial kompetanse som knapt kan erverves andre steder. Mål­ tidet består av flere typer «mat». De andre rundt bordet er også en type «mat». Gjennom de andre fødes og forsterkes vår identi­ tet og selvaktelse. Når maten går rundt, når brødet deles, når samtalen går sin gang, når vi kommuniserer, er vi i union, i

Det er hyggelig på kjøkkenet i forkant av Fristedet. fellesskap med hverandre, skri­ ver Paul Otto Brunstad. Fredagslunsjene for ansatte gir rom for medarbeidere på tvers av avdelingene, med ulik kultur og etnisk bakgrunn, for­ skjellig utdanning og ulik alder.

Mat er mer enn bare mat. Mat er fellesskap.

En unik mulighet til å dele måltidsfellesskapet med andre kollegaer enn dem en jobber med hver dag. Det gir også en enestående mulighet til å bli bedre kjent med nære kolle­ gaer. I tillegg er det god mat, så

kroppen får ny energi til videre arbeid. Godt kollegafellesskap er ofte med på å bidra til godt arbeidsmiljø. Fristedet starter med et enkelt måltid i stuene på Diakonisse­ huset! Her er alle velkommen,


Nr. 4 – Desemer 2015

-posten

Fellesskap i alle aldre med middag før Fristedet hver første onsdag i måneden. ansatte og beboere, studenter, familie og venner. Et fellesskap rundt måltidet kan være med å gi nye relasjoner og glede over å tilhøre et fellesskap. Tilhørighet gir mennesker trygghet og er en grunnleggende verdi for oss som mennesker. Diakonissene møtes hver ons­ dag til andakt med påfølgende kirkekaffe i stuen på Diakonis­ sehuset. Her deles hverdagsopp­ levelser og de store historiske linjene tilbake i tid overleveres videre. Rundt bordet med kaffe, kake og samtale, vises det mye glede. I barnehagen og ved syke­ hjemmet er måltidene og festene som det er mange av gjennom året, viktige innslag i årshjulet. Gode måltidsfellesskap kan være med og skape en litt lysere hverdag og gi enkeltmennesker livsgnist. Det er mye å glede seg over rundt god mat og bordfellesskap her på Lovisenberg. Beboerkvelder på Lovisenberg Omsorg+ er viktige arrangementer med mat i sentrum.

5


6

Nr. 4 – Desember 2015

-posten

Hygienekampanje = flere vaksinerte Alle ansatte ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS), spesielt klinisk personell som har direkte kontakt med pasienter, oppfordres til å vaksinere seg mot influensa. Først og fremst for å beskytte pasientene, men også for å redusere sykefravær. En egen kampanje har ført til at flere og flere nå vaksinerer seg. Vaksinen får de av sykehusets hygienesykepleier. Tekst og foto: Urszula Jadczak og Johan Stenseth

Kontinuerlig endring Vaksinen består vanligvis av tre eller fire influensavirustyper. Den står i en særstilling blant vaksiner, fordi den må tilpas­ ses de stadige endringene hos virus og derfor forandres fra år til år. Verdens helseorganisasjon (WHO) har opprettet et nettverk av nasjonale influensasentre som overvåker influensaaktivitet og anbefaler sammensetning av type virus per sesong. Effektiviteten er avhengig av hvilken type virus som er aktivt i sesongen og hvilken type virus vaksinen er utviklet for. Det er foreløpig ikke så mange som

vaksinerer seg hvert år, det gjel­ der for både helsepersonell og pasienter som er i risikogrup­ pene. Folkehelseinstituttet job­ ber aktivt for å få flest mulig til å gjøre det. Farligere enn mange tror Influensa kan blant annet føre til alvorlige komplikasjoner , til og med dødsfall, hos visse utsatte grupper som gravide, de over 65 år, personer med ned­ satt immunforsvar, personer med kroniske luftveissykdommer, hjertepasienter, de med nyre­ sykdommer osv. Helsepersonell anbefales å vaksinere seg for å beskytte pasienter, seg selv og sine kollegaer. Man kan være

Vaksinerte leger fra medisinsk klinikk. smittebærer uten å bli syk selv, ledet av hygienesykepleier Urs­ så det er viktig å vaksinere seg. zula Jadczak, og gjennomført i samarbeid med Folkehelsein­ stituttet og kommunikasjonsav­ Ny satsing delingen på LDS. Det ble også Ansatte ved LDS har fått tilbud etablert vaksinasjonskontakter om vaksine i mange år, men rundt på sykehuset. i mars i år kom det ønske fra Folkehelseinstituttet er en ledelsen om at flere skulle vak­ sentral samarbeidspartner når sinere seg. Det førte til at det ble det gjelder informasjon og vak­ opprettet en kampanje, som ble sinebestilling. I år samarbeidet LDS også med kommunika­ sjonsavdelingen ved Folkehel­ seinstituttet som arrangerte en informasjonsdag for media med invitasjon til å fotografere og intervjue sykehusets ansatte. Det telles antall vaksinerte per sesong, som varer fra oktober til april. 569 ansatte er vaksinert hittil i år. Det er en markant økning fra tidligere år.

Oppsøkende virksomhet

TAKO-leder Hilde Nordgarden blir Vaksinert.

I år var første gang det ble det arrangert en slik kampanje. Vaksine var tilgjengelig på hver avdeling, Urszula hadde satt opp tider hvor hun kom til de for­ skjellige klinikkene og avdelin­ gene, slik at vaksinen var lett til­ gjengelig i arbeidstiden. Det ble også delt ut flotte buttons som premie. De ble veldig godt mot­ tatt. Det var mange som bruke dem på jobb hver dag, det fun­ gerte som en påminnelse om den pågående kampanjen. Alle som ble vaksinert mente at tilbudet var bra løsning, og lettere tilgjen­ gelig enn å måtte møte opp på et spesielt sted for å vaksinere seg.


Nr. 4 – Desemer 2015

-posten

7

På praksis i Perth Lovisenberg diakonale høgskole tilbyr praksis i Australia for sine sykepleiestudenter. Det er kanskje ikke så godt kjent utad som våre afrikanske praksisplasser. Derfor kommer her en liten hilsen fra studentene Sara Hustad Schultstok og Nora Emilie Tønnessen. Tekst og foto: Nora Emilie Tønnessen Sara Hustad Schultstok Mandag 7. juli, etter en kort og intensiv sommerferie, sto vi på Gardemoen og var klar for det som skulle bli et uforglemmelig semester. Praksis i Perth, Aust­ ralia, Edith Cowan University. Vi var så spente i forkant. Nå er vi bare glade. De første dagene ble mye av

Dunsborough, down south.

det praktiske ordnet. Alt fra skolerelaterte ting til praktiske saker som anskaffelse av leilig­ het. Etter to orienteringsuker på skolen, deltok vi spente på vår første lecture på Edith Cowan University. I løpet av semesteret har vi hatt fire fag, hvorav ett var knyttet spesielt til praksisen. Skolehverdagen er lagt opp litt annerledes enn hjemme i Norge, da hvert fag har henholdsvis en lecture og en turorial i uka. Det har fungert veldig greit. Vi har først hatt en forelesning om ukas tema, deretter har vi job­ bet i læringsgrupper med 15–20 elever i tillegg til en lærer. Vi har hatt fire uker praksis på Joondalup Hospital, og har i skrivende stund nettopp startet med de to siste ukene våre på akuttmottaket. Totalt seks uker i Australia. Vi hadde hørt på forhånd at norsk og australsk helsevesen ikke er så ulike. Det har vi fått erfare. Den største utfordringen har vært medisin­ ske ord og uttrykk på engelsk, Ved Margaret River kan man velge og vrake i postkortliknende men også det har kommet seg strender. Perth er en utrolig fin by – når man først blir kjent her. Rottnest Island rett utenfor byen har noen helt fantastiske strender og ver­ dens søteste qoakkas (en kort­ halet wallaby som utelukkende ses i den sydvestlige delen av det vestlige Australia). Fremantle er et must med utallige barer og restauranter, samt gode shop­ pingmuligheter. Hvis man drar litt lenger sør, nærmere Margaret River, kan man velge og vrake i postkortliknede strender. Uka etter vår mid-semester break dro vi med AFL-laget vi hadde meldt oss inn i (også kalt australsk fotball, og nei, vi viste ikke hva vi gikk til) og resten av studentlagene fra universitetet til Gold Coast og UniGames 2015. Tror vi begge var enige om at den uka er en av de beste vi har hatt! Som avslutning på opphol­ det vårt har vi satt av to uker til reising på østkysten før vi flyr hjem fra Sydney like før jul­ aften. Dette har uten tvil vært et minnerikt semester, og vi anbefaler alle som har bare vært inne på tanken om å dra til Australia om å gjøre det. Dere vil ikke angre!


8

-posten

Nr. 4 – Desember 2015

Reisebrev fra Reidun på Tanga

Dette er siste reisebrev i 2015, og jeg kan se tilbake på mange fine opplevelser på TICC (Tanga International Competence Cen­ ter) gjennom året. Er blitt kjent med mange flotte mennesker. Både de lokale som arbeider på TICC, de norske fredskorpsar­ beiderne, solidaritetssykepleier­ ne fra Norges Sykepleierforbund, ulike grupper som kommer på korte besøk, og ikke minst alle de flotte studentene som gjør en forskjell ved sin tilstedeværelse

og sitt engasjement på TICC i gir leger og sykepleiere fra Norge Tanga, Tanzania. kunnskap om tropiske sykdom­ mer og helsemessige forhold i tropene. Kurset har både teo­ Tropemedisinkurs retisk og praktisk undervisning Høsten er alltid en veldig travel i Tanzania og avsluttes med en tid på TICC med praksisstudier netteksamen i Norge. Dr. Med. for mange ulike studentgrup­ Per Gerlyng fra Lovisenberg per fra forskjellige høgskoler Diakonale Sykehus er faglig og universitet, og også 2 kurs ansvarlig på kurset, og høsten i tropemedisin som Lovisen­ 2015 hadde han til sammen 37 berg Diakonale Sykehus hol­ deltakere. der. Tropemedisinkurset som er I tillegg til Per Gerlyng var godkjent av Leger uten grenser, representanter fra Lovisenberg Diakonale Sykehus tilstede under deler av kurset, repre­ sentert ved fagdirektør Bjørn Eggen, sykehusdirektør Lars Erik Flatø, administrerende direktør for Stiftelsen, Vidar Haukeland og styreleder Svein­ ung Lunde. Hovedhensikten med besøket fra sykehuset var å få en samarbeidsavtale med Bombo Regional Hospital i Tanga om utvikling av helsetje­ nesten på sykehuset der. Kom­ petanseutvikling innen psykisk helsevern og tilskudd til medi­ sinsk utstyr er hovedområdene for samarbeidet og vil være et viktig tilskudd til helsetjenesten ved sykehuset.

De eldre

Fra Harriet children home.

På Mwanzange old people’s home er det utvikling i prosjek­ tet hvor Cathinka Guldberg-sen­ teret er engasjert. Flere grupper studenter har vært i praksis der utover høsten, og det har vært spennende å se hvordan studen­ tene engasjerer seg i arbeidet. Hovedområdene for arbeidet er fremdeles hygiene og ernæring som jeg skrev om i siste reise­ brev. Studentene har fått mulig­ het til å gå inn og gjøre endringer de vurderer er nødvendige for å øke kvaliteten på stedet.

Det er legebesøk 2 ganger pr. måned på eldrehjemmet, og det viste seg fort at det var behov for system for fordeling av medisi­ ner til de eldre. Mange av de eldre hadde tidligere ikke fått medisiner de trengte fordi de ikke hadde penger til å betale med. For å få et noe mer oversikt­ lig system utviklet studentene et system ut fra de lokale forholde­ ne. Plastbokser ble innkjøpt på markedet, sportstape ble satt på boksene og navn på den enkelte beboer ble skrevet på boksen. Disse «dosettene» blir oppbe­ vart på «kontoret» og de som arbeider der tar med seg boksene når de deler ut medisinene. Det ble også laget enkle skjema for avkryssing og signering for når medikamentene ble gitt. De som arbeider på hjemmet synes dette var veldig flott, og nå håper vi at dette er et skritt på veien til bedre kvalitet i denne delen av omsorgen. Studentene er i full gang med å vaske ned rommene hvor de eldre bor, og det har vært til­ trengt! Grønnsaksutdelingen fra markedet fortsetter og to ganger i uka kommer grønnsakene til eldrehjemmet og gir verdifull tilskudd til kosten. Ved veiing av de eldre 2 måneder etter at vi startet med endringer i kosten viser det seg at de aller fleste har gått opp et par kilo. Det er vi kjempefornøyde med! TICC har nå kontakt med Health Officer Mmaseke som har et overordnet oppsyn med eldrehjemmet. Vi er i sluttfasen med signering av en avtale som beskriver ansvarsfordeling mel­ lom TICC og kommunen. Så snart den er signert vil vi sette i gang med renovering av rom­ mene hvor de eldre bor, med


Nr. 4 – Desemer 2015

-posten

Donasjonsløp for TICCs prosjekter

Veronika med et av barna på Harriet children home. både spray for å fjerne innsekter, vasking, maling, innkjøp av nye madrasser, nytt sengetøy, nytt og/eller rent tøy og nye kopper, tallerkener og bestikk. Vi har som mål å iverksette disse planene rett etter nyttår.

relse ble verdsatt. Det ble også vurdert en omorganisering av selve hjemmet, og det blir spen­ nende å følge med på utviklin­ gen av dette.

Våren 2015 ble det for første gang arrangert et donasjons­ løp på TICC, og pengene som ble samlet inn under løpet via sponsorer gikk til de ulike pro­ sjektene som blir drevet ut fra TICC. I vår ble det samlet inn vel 320.000 kroner, i høst er vi opp i 520.000 kroner. Dette er en flott måte for studentene å enga­ sjere venner og familie i det de er opptatt av, og hvor de ser at det trengs økonomiske midler! Studentene var veldig kreative i både påkleding og måter å løpe på. En studentgruppe var på tur til Kilimanjaro akkurat denne dagen, men de sørget for å bli sponset hvis de nådde toppen. Det gjorde de, og dette løpet er ikke bare et løp som skaffer inn penger, men også en flott måte for å utvikle kreativitet og sam­ arbeidsevner! Ting blir roligere når det nær­ mer seg julehøytiden på TICC, de siste studentene avslutter sine praksisstudier 15.12.15. Så er det stille fram til 03.01.16 hvor 32 studenter igjen er på plass for nye internasjonale opplevelser i Tanzania! Reidun Larsen Ny type «medisindosetter».

Med Veronika fra barnehagen Veronika fra Lovisenberg Dia­ konale Barnehage har vært på Harriet children home i 3 uker denne høsten og vært engasjert i utviklingen av stedet. Veronika var her også i vår, og gikk der­ for lett inn i rollen som veileder for de som arbeidet på Harriet når hun kom ned igjen i høst. Det var en vernepleierstudent sammen med Veronika på Har­ riet children home og de ble tidlig enige i å forsøke å benytte ASK metoden – alternativ og supplerende kommunikasjon-, og lagde i løpet av perioden en bok til kommunikasjonen med barna. Veronika delte kunn­ skaper på ulike områder, blant annet om Central parese, og hun hadde med seg mange gaver til barna som ble satt veldig pris på. Hun var også med i vurderingen av flere barn for å se om de bør få tilbud om å være på Harriet children home. Dette viser hvor viktig dette engasjementet med barnehagen er for kompetanse­ utvikling på ulike områder på Harriet children home og det var tydelig at Veronikas tilstedevæ­ Representanter fra Lovisenberg Diakonale Sykehus på besøk på TICC.

9


10

-posten

Nr. 4 – Desember 2015

Glade førjulsdager på Lovisenberg Diakonissehuset Lovisenberg har lange tradisjoner. Ikke bare hva gjelder sykepleieutdanning, diakonale tjenester og verdier. Førjulstiden har også vært en viktig del av livet på Diakonissehuset, og mange av disse tradisjonene er vi glade for å få lov til å videreføre i vårt århundre. Tekst og foto: Silje Brandsvoll, Ågot Bell Espeseth, Kari Børsum, Liv Arnhild Romsaas, Monica Hovland, Arne Braut, Veronika Severinsen og Johan Stenseth

Lovisenberghelgen Førjulstiden på Lovisenberg 2015 ble innledet med Lovisen­ berghelgen 20.–22. november. Dette er i utgangspunktet en markering for å feire Norges før­ ste sykepleierstudent som startet sin utdanning på Lovisenberg 20. november 1868. I år feiret vi jubilanter som startet sin utdannelse på Lovi­ senberg for 40, 50, 60, 70 og 75 år siden. Den eldste jubilanten Marie Bjørgen på 102 år, sendte hilsen fra Vågå. Vi hadde en strå­ lende feiring med festmiddag, gudstjeneste og kirkelunsj, flere generasjoner Lovisenberg’ere samlet om historie og fremtid.

Julegrantenning i kantina på Lovisenberg diakonale høgskole På LDH startet desember med tenning av julegrana i kantinen. Tirsdag 1. desember kl.8.30 var det en god gjeng av både studen­ ter og ansatte som var på plass. Rektor delte noen tanker som vi kunne ta med oss inn i desem­ ber, før vi talte ned og lysene ble tent. Vinnerne av instagramkon­ kurransen #novembersmilLDH ble annonsert – som en marke­ ring av at Novembersmil er over for denne gang.

Ågot Bell Espeseth og Sigrid Alm Sæthre var svært fornøyde med julemarkedet og innsatsen. Her med Martin Lindaas fra Lovisenberg diakonale høgskole.

Julemarknad på Cathinka Guldberg-senteret (CGSL) Julemarknaden på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg vart i år arrangert i Kafé Cath­ inka. Det var første gong i desse lokala. Eit vellukka arrange­ ment, takka være godt samar­ beid mellom kafeen og CGSL.

Det var mange fine julegaver å få kjøpt på årets julemarked. God stemning på Lovisenberghelgens festmiddag.

Vi fekk handle inn frå rause butikkar og kunne selje vidare med gevinst. Overskotet går til kulturarrangement for bebua­ rane på CGSL . Andre seljarar var òg til stades og selde eigne produkt til ein rimeleg pris, så det var mange som fekk handla julegåver denne dagen.


Nr. 4 – Desemer 2015

11

-posten

Proff og høytidelig julemusikk skaper alltid god stemning. Studentene møtte mannsterke på Diakonissehusets juleverksted. Sten Erland Hermundsdat og Petter Egge.

Julegrantenning i Cathinka-hagen og på Cathinka Guldbergs plass 26. november tente vi julegrane­ ne på Lovisenberg. Det var stas for både store og små. Dagen startet i Cathinka-hagen, der institusjonsprest Arne Braut tok i mot både beboere på

­ athinka Guldberg-senteret og C barna i Lovisenberg Diakonale Barnehage til julegrantenning. Sammen talte vi ned fra ti, og så lyste det store treet i hagen. Barna sang julesanger av hjertens lyst, akkompagnert av Petter Egge på trompet, og alle fikk pepperkaker og varm gløgg. Vi har flere juletrær på Lovi­

God stemning på julas første samlingsdag.

senberg, og senere på dagen samlet studenter og ansatte seg for å tenne juletreet på Cathinka Guldbergs plass. Studentprest Liv Arnhild Romsaas oppfordret oss til å holde hjertene varme og stå sammen, spesielt nå når verdensbildet kan være utfor­ drende for mange. Sten Erland Hermunstad (piano) og Petter Egge (trompet) spilte for oss, og

selvfølgelig sang vi Deilig er jor­ den sammen. Også her serverte stiftelsen pepperkaker og gløgg. En fin og stemningsfull førjuls­ dag på Lovisenberg.

Juleverksted Tirsdag 24. november samlet stu­ denter, ansatte og pensjonister seg til tradisjonelt juleverksted i

Multikunstneren Ulf Nilsen på årets siste Fristedet.


12

-posten

Nr. 4 – Desember 2015

«Gamlegjengen» fra Oslo Gospel Choir skapte en herlig stemning på Fristedet i desember. Johanne Lyngøes stue på Diako­ nissehuset. Nydelig fiskesuppe trakk noen ekstra studenter, og sammen laget vi liljer og duer etter de gamle diakonissenes oppskrift. Kjeks a’la Cathinka smakte godt sammen med en kaffekopp under arbeidet.

150 festdeltakere fra Cathinka Guldberg-senteret, fra Omsorg+ og dagsenteret hadde en strålen­ de kveld med god mat og drikke, sang og musikk.

Lysfesten på Cathinka Guldberg-senteret

Førjulsgudstjeneste for LDH-studenter og ansatte

Lysfesten 25. november mar­ kerte at sola snart snur og at vi går mot lysere dager. Det er fortsatt en stund til årets lengste natt, 22. desember. Da snur sola. Langsomt seirer lyset over mør­ ket i løpet av desember. Samtidig markerer lysfesten inngangen til den kristne adventsfeiringen.

Tradisjonen tro har Lovisenberg diakonale høgskole førjulsguds­ tjeneste i Lovisenberg kirke i begynnelsen av desember. Lovi­ senbergkoret var med og skapte en fin ramme sammen med Ulf Nilsen slik at det ble en anled­ ning for ettertanke og reflek­ sjon og å ganske enkelt senke

Diakonissehusets juletre er godt kjent for sin gamle, karakteristiske julepynt. Midt inne i juletreet på Diakonissehuset finner du en krybbe.


Nr. 4 – Desemer 2015

13

-posten

s­ kuldrende i en halvtimes tid i en hektisk førjuls- og eksamens­ tid.

Fristedet Det ble et ganske spesielt Fris­ tedet den 2. desember. Seksti kollegaer, venner, beboere og Lovisenbergnaboer var samlet til godt forberedt svinestek-middag i Mor Guldbergs stue på Diako­ nissehuset. Deretter fikk rundt hundre mennesker nyte gospel­ sang og musikk i Lovisenberg kirke. Institusjonssjef ved Cat­ hinka Guldberg-senteret hadde med seg gamle medsangere fra en tidlig Oslo Gospel Choirperiode, og sammen med Ulf Nilsen og Bjørn Thorbjørnsen skapte de rett og slett litt magi i kirken denne kvelden.

Tradisjonell julegrantenning og lesing av forjettelsene på Diakonissehuset Mandag 7. desember ble juletre­ et i stuene på Diakonissehuset pyntet etter gammel tradisjon med liljer, duer, stjerne, julekryb­ be og englestige, og kl. 16.00 var tiden kommet for å tenne det. Berit Hovland fortalte om hvor­ dan det opprinnelig var to trær – et advents-tre hvor det ble tent 7 nye lys hver søndag, og juletreet som ble båret inn og pyntet på julaften. Nå klarer vi oss med ett tre, men tradisjonen med lys og lesing av bibelord (forjettelser) lever fremdeles. Både studenter, ansatte, dia­ konisser og andre interesserte

Ho ho ho, nissen og hjelperen hans kom til barnehagen i år også! hadde funnet veien til Diakonis­ sehuset denne ettermiddagen for å spise grøt og se lysene bli tent ett for ett. Åtte studenter satt i ring rundt treet og mens Berit Hovland og Kari Andersen les­ te rammefortelling og bibelord, tente de ett og ett lys. Til slutt ble alle lysene tent – og juletreet strålte i all sin prakt.

treet var pyntet strømmet nesten åtti barn inn i stuene. Der var det historier, boller, saft, sang og juletregang. Stemningen var høy og barna spredte latter og glede i de gamle korridorene på moderhuset.

Juletrefest på Diakonissehuset

Årets siste fredagsmøte på Lovi­ senberg Diakonale Sykehus var 18. desember. Administrerende direktør Lars Erik Flatø ønsket alle god jul, og Lovisenbergkoret sang julen inn. Det var tidligere hovedprest Kirsti Mosvold som

Det er også en tradisjon at barna fra Lovisenberg Diakonale Bar­ nehage inviteres til juletrefest på Diakonissehuset. Dagen etter at

Julefredagsmøte på sykehuset

sto for det faglige innholdet; møtet mellom pasient og prest.

Nissefest I barnehagen Samlingen startet med sanger og fortelling om Jesus-barnet og hvorfor vi feirer jul. Allerede etter noen minutter var det flere av barna som lurte på om nis­ sen kom! De var veldig ivrige og spente på hva som kom til å skje. Etter litt så vi nissen utenfor på verandaen og alle barna flokket seg nærmere inngangen for å se. Barna var veldig deltagende og i år var den nesten ingen som var skeptiske eller redde for nissen! Han hadde med seg en hjelper og de lade god stemning med mye moro! Barna fikk pakker og gikk deretter til sine avdelin­ ger og spiste julegrøt. En kjem­ pehyggelig nissefest.

Julelunsj

De ansatte på Lovisenberg diakonale høgskole er blant mange som hygger seg på julelunsj.

På Lovisenberg har vi en fin tradisjon før jul. Vi går ikke ut på byen slik man ofte tenker på et julebord. Vi spiser julelunsj sammen i eget hus. Herlig jule­ koldtbord med gode venner midt i en travel arbeidsdag gir energi til mange stressede julekropper. En liten julemeditasjon i kirke­ rommet på sykehjemmet med refleksjoner fra Arne Braut og Liv Arnhild Romsaas, og musikk ved Georg Reiss og Ulf Nilsen setter en fin ramme for arrange­ mentet.


14

Med tro på livet

Diakonissenes hest var best Juli 1882 kjøpte en av Diakonis­ seanstaltens venner, grosserer Oluf Kiær, området Lovisen­ berg (ca. 69 mål), og ga det som en gave til Diakonisseanstal­ ten. Diakonissene var nå blitt eier av en stor gård med stall, et fjøs og grisehus, i tillegg til 60 mål dyrket mark og 10 mål hage. Søstrene var meget begeistret. En av søstrene måtte de første årene settes til å være «fjøssøs­ ter» for å ta seg av dyrene. Cathinka Guldberg var vant med gårdsbruk fra sin barndom på Ullensaker og tok seg ofte en tur inn i fjøset. Gården ga også en kjærkommen inntekt til anstalten. I 1902 ble det bygget ny låve

Nr. 4 – Desember 2015

-posten

med stall og grisehus. Diakonissene ville selge den ene hesten, og det er i den ­forbindelse vi finner følgende brev fra dyrlege Winsnes, datert 15.12.1902. «Undertegnede der har besig­ tiget en hest tilhørende diakonis­ seanstalten, Lovisenberg, og en hest tilhørende grosserer Thor­ modsæther (vedkommende var medlem av Diakonisseanstaltens bestyrelse) og jeg kan herved erklære at diakonisseanstaltens hest er verd kr. 75.- mer en Thor­ modsæthers» K. Winsnes , dyrlege. Gårdsdriften ble nedlagt 1935.

Uthusbygningen på Lovisenberg.

Arne Braut er institusjonsprest på   Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg.

Lovisenberg på teaterscenen Som ansatte på Lovisenberg del­ tar vi i en stolt og lang historie som har formet både kirkeliv, helsetjenester og mange mennes­ ker. I 2018 feirer stiftelsen Dia­ konissehuset Lovisenberg 150 år. Stifteren Cathinka Guldberg har gitt navnet til arbeidsplassen min. Bygningene på området har sin tause historie. De forteller at vi er langt fra de første som arbeider her. Det finnes vel hel­ ler ikke noe sted der kirke­rom og kapell ligger tettere enn på Lovisenberg, og det gir retning og perspektiv. Vakre parkanlegg og luftig beliggenhet gir også identitet. Det er likevel i møter mel­ lom mennesker på Lovisenberg at det skapes levende historie. Noen av oss fikk nylig oppleve dette på nært hold da Det andre teateret var invitert til Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg. Det andre teateret har i noen år hatt en forestilling de kaller LifeGame - en improvisert tea­ terforestilling over et levd liv. Diakonisse Ingeborg Gjersvik fortalte om sitt liv på direkten, og skuespillerne improviserte både tenkte og fortalte scener. Hovedåren gjennom livet hen­ nes ble tydelig: Ingeborg var all­ tid å finne der nøden var størst, enten det var i USA eller på Lovisenberg. Når noen andre trengte henne mer enn der hun var, da gikk veien dit. Noen uker senere fortalte hun i avisen Vårt Land at hun hadde ikke tid til

strikking og sying og sånt. Etter å ha sett teaterforestillingen om hennes liv var det ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Teaterscenen gjorde hennes fortelling til noe samtidig, noe som skjedde foran øynene våre. Jeg tror det å jobbe på Lovisen­ berg har noen likhetstrekk med det som skjedde på teaterscenen: Vi som jobber her deltar i Lovi­ senbergs historie, som gjennom så mange år har formet helsear­ beidere og preget kirkens møte med mennesker. Den tause his­ torien i bygninger og historie er viktig, men viktigst er den levende historien om hvem vi er her og nå. Noen ganger tar det form som improvisert kunst, men oftest ligger det grundig fag­ lig arbeid bak.  Jeg fikk både se og høre Inge­ borg Gjersviks glødende ønske om å få være til hjelp for men­ nesker, så kraftfullt som det bare kan bli på en teaterscene. Det gjorde inntrykk å komme så tett på livsåren som motiverte henne til arbeid for mennesker. Sluttscenen i det improviserte teateret var en engel som omsi­ der kom til nytte. Så langt hadde skuespillerne konkludert: «Hun trenger ingen engel.» I sluttsce­ nen fløy engelen hovedperso­ nen over havet for å vise hva hun hadde fått bety for mange mennesker. Gleden var størst for hun som fikk være til hjelp, som en av mange medmennes­ ker i Lovisenbergs 147 år gamle historie.


Nr. 4 – Desemer 2015

-posten

15

 Bokanmeldelse: Så lenge det er stjerner på himmelen Boken som jeg gjerne vil anbe­ fale og dele heter «Så lenge det er stjerner på himmelen» skrevet av Kristin Harmel. Jeg hadde ikke hørt om forfat­ teren eller boken før jeg fant den da jeg trengte en pocketbok å ha med på reise. Boken kom ut på norsk i 2013 og er den første av forfat­ terens bøker som er oversatt til norsk. Bokens hovedperson er Hope, en fraskilt mor med en 13 år gammel datter,

Annie. Hope driver et lite bake­ ri i den idylliske sommerbyen Cape Cod. Bakeriet har hun arvet etter sin bestemor som Kari Andersen har lest og startet det. Bestemoren, Rose anbefalt «Så lenge det er er på sykehjem og strever med Altzheimer. Inni mellom husker stjerner på himmelen» hun ikke hvem Hope og Annie er. I boken følger vi Hopes hver­ åringsdatteren og bekymringer lige økonomi og oppdager at dager med økonomiske proble­ for bestemoren. mormoren er jøde og måtte mer, krangling med ten­ Boken er full av oppskrifter flykte fra den store oppsamlin­ på bakverk som hun har lært gen og deportasjon av jøder i av bestemoren og som de lager Paris i 1942. i bakeriet sitt. Dette har hun Hope følger sporene som hjulpet til med siden hun var leder henne til både kristne og barn. Oppskriftene kan leseren muslimer som hjalp til med å også prøve. skjule og hjelpe jøder å flykte. Bestemoren kom til USA fra Kakene Hope selv har bakt i Frankrike etter den 2.verdens­ bakeriet sitt knytter også histo­ krig. Bestemoren har aldri rien sammen og forteller om det snakket noe om det livet hun symbolske i disse kakene som levde før hun kom til USA hun ikke har skjønt før. som ung kvinne, giftet seg Bestemoren har fra Hope var med en amerikaner og fikk liten fortalt henne eventyr, som en datter ( Hopes mor). hun har trodd bare var eventyr, Når bestemoren føler at men som hun i lys av det hun hun mister grepet om vir­ finner ut forstår er en historie keligheten blir det viktig om mormorens liv. for henne å fortelle hele Hva Hope finner ut og hvor­ sin historie og hun ber i et dan det hele går med mormoren, klart øyeblikk Hope om å Annie , bakeriet og henne selv reise til Paris og finne ut og om hun finner de personene hva som hendte med de Rose har listet opp skal jeg ikke personene hun har skre­ fortelle . Det må dere unne dere vet ned navnene på. å lese selv. I USA har bestemo­ Håpet og kjærligheten består ren levd som katolikk så lenge det er stjerner på him­ og har alltid sagt at melen. hun er jøde, kristen og muslim.   Hope drar til Paris til tross for sin dår­ God lesning!

Er du glad i å lese og har lest en bok du ønkser å anbefale til andre? Send oss tips på lovisenbergposten@lovisenberg.no


16

-posten

Novembersmil 2015 1 av 10 studenter oppgir at de har ingen nære fortrolige venner. Dette viste SHoT-undersøkelsen 2014. Studenters Helse og Trivsel-undersøkelsen er Norges største studentundersøkelse på dette temaet hvor 13.663 studenter fra hele landet har svart.

Tekst og foto: Catrine Hovland Ottervik og Liv Arnhild Romsaas

Instagramfotos: studenter LDH.

Nr. 4 – Desember 2015


Nr. 4 – Desemer 2015

-posten

17

Tre vinnere, f.v. Jenny, Elise og Grete – og Helene fra komiteen. Jenny tok førstepremien med dette bildet i #NovembersmilLDH. Studentparlamentet på Lovisen­ berg diakonale høgskole (LDH) ønsker å ta SHoT-undersøkelsen på alvor, og bidra til at vår høg­ skole er et sted hvor alle stu­ dentene i alle fall blir møtt med et smil. November på LDH har derfor vært en ekstra koselig måned hvor smilet har sittet litt løsere, og folk har hilst litt oftere i gangene, der de kanskje ellers ville gått forbi hverandre i stillhet.

Vi lager en tradisjon

Instagramkonkurranse

Dette er det andre året at Novembersmil blir gjennomført ved Lovisenberg diakonale høg­ skole. Kampanjen var vellykket i fjor, og det er motivasjon nok til å arrangere Novembersmil for andre gang. «Et smil stopper ikke all ensomhet, men det er en begyn­ nelse.»

I løpet av november har det i tillegg til konkurransen pågått en bildekonkurranse. De som har ønsket å delta har merket bildene de delte på instagram med hashtagen #november­ smilLDH.  Det ble delt ut åtte premier til heldige vinnere.

Twist og gode smil en tidlig novembermorgen på LDH. F.v. Helene Burger, Malin Botolfsen og Martine Heggland Andresen.

Komiteen gjør klar til novembersmil.


18

-posten

Nr. 4 – Desember 2015

Løfter blikket for global ernæring

Riktig ernæring danner selve fundamentet for god helse. Kostholdet og livsstil har stor betydning for hvorvidt man utvikler livsstilssykdommer eller ikke. En persons ernæringsstatus kan også avgjøre utfallet av infeksjonssmitte og sykdomsepisoder ettersom feil- og underernæring påvirker immunforsvaret. Med bakgrunn i slik kunnskap, har det utviklet seg en helt egen forgrening av fagretningen global helse, som i all hovedsak fokuserer på de ernæringsmessige aspektene ved helsesituasjonene. Denne forgreningen kalles global ernæring. Tekst og foto: Silje Haukeland, Bjørknes Høyskole

Line Erikstad Vogt er emne­ ansvarlig for studiet Global ernæring ved Bjørknes Høy­ skole, og har spesialisert seg i emnet gjennom sine egne ernæ­ ringstudier. – Global ernæring er ikke bare viktig å studere for å få kunnskap og erfaring med ernæ­ ring utover den situasjonen vi er vant til hjemme. Kunnskapen og ferdighetene kan i tillegg over­ føres til en norsk kontekst fordi vi blant annet lærer å se bredere på de faktorer som kan påvirke menneskers ernæringssituasjon, sier Line Erikstad Vogt.

studentene hos en lokal Tanza­ niansk familie. Her ser studen­ tene på forhold av betydning for familiens mat- og ernæ­ ringssikkerhet, blant annet ved å observere hygieneforhold, økonomiske forhold og tilgang til mat, drikkevann og andre ressurser. Studentene evaluerer alle aspekter av betydning for familiens matsikkerhet. Videre tar studentene i bruk kvalitative forskningsmetoder for å evalu­ ere matinntaket hos det yngste barnet i familien. De bistår også med å lage en kjøkkenhage for å øke graden av matsikkerhet for familien.

Bjørknes Høyskole tilbyr Global ernæring som et 10 studiepoengs emne for de som allerede har en bachelor i ernæringsfysiologi, sykepleierutdanning eller annen lignende helsefaglig utdanning. Emnet undervises i Tanzania av både interne og eksterne forelesere. I løpet av fire uker ved Tanga International Com­ petence Center (TICC) får stu­ dentene kunnskap om sentrale ernæringsutfordringer globalt og lokalt, samt underliggende årsaker til utfordringene, ernæ­ Feltarbeid ringsrettede tiltak og strategier I løpet av oppholdet får studen­ Nytt perspektiv og vurdering av ernæringsstatus tene praktiske ferdigheter gjen­ Det andre feltarbeidet utføres og kostholdets ernæringsmessige nom feltarbeid. på en lokal helsestasjon. Her kvalitet. I det første feltarbeidet er får studentene erfaring med å

Her er alle deltakerne samlet hos en av de tre tanzanianske familiene som vi besøker i forbindelse med det første feltarbeidet.

utføre målinger på barn under fem år for å evaluere ernærings­ status i forhold til vekstkurver, og de får trening i å avdekke mulig feilernæring. Studentene blir kjent med de forholdene man kan møte på en afrikansk helsestasjon. Halvveis i oppholdet har stu­ dentene allerede gjort seg opp mange tanker rundt emnet Glo­ bal ernæring. – Emnet er veldig lærerikt, og jeg er glad for at jeg nå får brukt det jeg har lært i prak­ sis, sier Kristel Nes Hoel, stu­ dent på tredje året i Bachelor i ernæringsfysiologi. Hun mener dette er en unik erfaring man bør få med seg. Nettstudent på Ba­chelor i ernæring, Alexsandra Sørbøe Flageborg, er helt enig. – Her lærer man også mye om seg selv. Ting settes i perspektiv fordi vi ser kontraster vi ikke blir eksponert for hjemme. Jørgen Johnsen og Charlotte Warner Melby går tredjeåret på bachelor i ernæring. De påpe­ ker at emnet er nyttig uansett hvilken retning man velger å gå senere. – Her har vi mulighet til å se på utfordringer og løsninger utover Norges grenser, sier de to. Ruth Nesje, gründer og daglig leder av TICC , har jobbet mye med ernæring i løpet av sine 30 år i Tanzania. I forbindelse med hennes arbeid som HIV/AIDS koordinator jobbet hun masse med riktig ernæring for HIVpositive pasienter. – Jeg måtte sette meg inn i de lokale mattradisjonene. Dette ble også et fokus på helsekli­ nikkene. De siste fem–seks åre­ ne har det vært rapportert flere under- og feilernærte barn. Dette har med den økende fattidgom­ men blant de aller fattigste å gjøre. Det er skremmende. Barn dør på sykehuset på grunn av underernæring. Vi har sett mer ekstreme tilfeller nå, og antallet øker. Jeg ser på samfunn, helse


Nr. 4 – Desemer 2015

-posten

19

Noen av studentene har også engasjert seg i et bananprosjekt I feltarbeid 1 bistår studentene familiene med å lage en kjøkken­ der barna i en barnehage, og elevene ved en barneskole i Tanga- hage for å øke graden av matsikkerhet for familien. regionen, får en banan hver om dagen for å holde konsentrasjonen oppe og sulten nede. Les mer om prosjektet på facebooksiden ved navn Bananprosjektet i Tanga, Tanzania. og ernæring i sammenheng. Det er viktig at vi løfter blikket og får en helhetlig forståelse, sier Ruth Nesje. Etter oppholdet har studen­ tene gått igjennom flere ulike temaer. De har sett på viktige ernæringsutfordringer globalt og lokalt og lært om hvordan man kan sette inn bærekraftig tiltak. UNICEFs rammeverk for årsaker til underernæring blir gjennomgått, og det undervises om ernæring i krisesituasjoner og problemstillinger knyttet til amming og HIV. I feltarbeid tilegner studentene seg kunn­ skap om matsikkerhet for ulike grupper, og ernæring ved infek­ sjonssykdom. Her får man utført praktiske øvelser, både på en lokal helsestasjon og hjemme hos en afrikansk familie. Global ernæring tilbys i november–desember hvert år så sant det er nok påmeldte. Ta kontakt med Bjørknes Høyskole på mail info@bjorkneshoyskole. no eller på telefon 23 23 38 20, dersom du ønsker å melde deg på eller ønsker mer informasjon om studiet. Her er studentene på besøk hos en lokal bonde i Tanga.


20

-posten

Nr. 4 – Desember 2015

Globetrotter med sans for de nære ting Tekst og foto: Monica Hovland Hva var det som gjorde at du så gjerne ville jobbe på Lovisenberg? Først og fremst var det viktig for meg, som ganske ny småbarns­ mor, å jobbe faste tider, og kun dagtid. Jeg leste meg opp om Lovisenberg for å søke stillingen og falt for hele pakken. Da jeg så satt i intervju med stiftelsens personalsjef og daglig leder for Gjestehuset Lovisenberg kjente jeg at denne jobben bare måtte jeg ha. Det var noe med atmo­ sfæren. Jeg stortrives med både kollegaer og kunder og er så glad for at jeg er her. Rachel Marie Ukkestad har jobbet i restaurantbransjen i 15 år med sterk utdannelse innen hotell- og restaurant. Hun er født i India og flyttet rundt i hele verden som misjonærbarn av engelsk mor og norsk far. Rachel var 7 år da hun flyttet til Norge og Oslo. Oppveksten har gitt henne verdier som hun har med seg også i voksen alder. 1. oktober begynte hun som kaféleder på Lovisenberg, en stilling som hun selv sier «bare måtte ha».

Har du noen store planer for kafeene? Ja. Jeg ser mye som er godt og mye som kan forbedres. Jeg føler at vi jobber mot et felles mål, så det blir nok litt endringer frem­ over.

Gjestehuset Lovisenberg

Hva er ditt forhold til tro? Jeg er kristen men veldig fritro­ ende. Jeg mener at troen skal lig­ ge i hjertet, uten å måtte bevises. Vi skal ikke dømme hverandre

ut fra hvilken tro vi har, eller i, det er noe av det jeg liker best ikke har. Vi må tro på mennes­ med dem. ket. Jeg synes det er en betryg­ gelse å ha noe å tro på. Hva var din siste kulturopplevelse? Hva er hellig for deg? Det var i 2006 da jeg reiste rundt Hva er hellig for meg…? Det i Afrika i 3 måneder. Det var en må være tid med familien. Det fantastisk opplevelse. Bodde i er veldig viktig for meg. Jeg liker telt med krokodiller rett uten­ å sette av tid til hverandre, legge for. Var det trygt – nei, men jeg bort mobiltelefon og bare være overlevde. Vi var en gruppe med sammen. Søndager er familie­ folk fra 18 til 30 år som ble kjent dager, så de er vel litt hellige for og hadde det veldig fint sammen. meg. Etter 2 måneder reiste jeg helt for meg selv videre rundt. Fulgte Hvem er din barndomshelt? instinktene mine og levde fra høydepunkt til høydepunkt. Hvis jeg skulle si en – eller to – så må det være foreldrene mine. Hva er din yndlingsrett? De har alltid engasjert seg, opp­ levd mye og gitt mye av seg selv, Sushi. Med laks. reist rundt med minimalt av ting og penger. Samtidig som de Når har du det aller best? hadde fem barn å ta hånd om. De ga seg ikke før barn nummer Når jeg har ferie sammen med seks kom. Jeg har alltid be­undret familien. Ved stranden. I var­ dem. Det var alltid plass hos men. mamma og pappa – våre venner, deres venner, det var alltid rom. Dersom du strandet på en øde øy sammen med én annen Hva er din favorittbok? person, hvem ville du ønsket at det var? Paulo Coelhos «Veronica vil dø». Jeg leser ikke mye, men når Det må være kjæresten min. jeg gjør det, vil jeg ha god tid til Ellers måtte det bli datteren min. det. Tid til å kose meg. Jeg synes bøkene hans er lett å leve seg inn

Gjestehuset Lovisenberg Litt annerledes - litt hyggeligere Gjestehuset Lovisenberg Lovisenberggt. 15a 0456 OSLO Tlf: 22 35 83 00 gjestehuset@lovisenberg.no www.lovisenberg.no

Profile for Monica Hovland

Lovisenbergposten 4 2015  

Lovisenbergposten 4 2015