__MAIN_TEXT__

Page 1

Nr. 1 – Mars 2016 8. årgang

posten

Depressiv grubling er en form for tenkning som kan opprettholde og forsterke depresjon. Les om Lovisenberg DPS, Raskere tilbake, sine kurs i depresjonsmestring

12-13

Frivillighet – Et nødvendig gode

4

Mer plass for Lovisenberg Diakonale Sykehus

6

Historisk møteplass på Lovisenberg Forsidebildet foto: Elise McCabe

19


2

Nr. 1 – Mars 2016

-posten

Leder

Jubelen et annet sted Vidar Haukeland

Vi nærmer oss påsken, og vi vil også i år gi en påskebok som en gave fra Diakonissehuset.

På dette grunnlaget kan vi være motvekten i verden. Ærlige, medfølende, og sanne.

Tittelen på årets påskebok er «Jubelen et annet sted». I boken er vi på leting etter jubelen.

Behovet roper mot oss hver dag. Det er viktigere enn noen gang. Dette er fundamentet for vårt diakonale arbeid.

Kan påskebudskapet være en kilde til jubel? Det er helt klart en kilde til jubel at Gud iverksetter en redningsaksjon for helt vanlige mennesker. Som deg og meg; vanlige, naive, kjempende.

På dette grunnlaget kan vi også trekke frem alle hverdagsheltene. De som arbeider i det stille. Uten å være i mediene. Ofte uten å vite det selv.

Så det er på tide å løfte frem det unike med mennesket igjen på bakgrunn av redningsaksjonen i påsken. Det ukrenkelige i menneskeverdet. Vi er det ypperste i skaperverket. Vi er mesterverk. Verdt å redde.

Nestekjærlighet og diakoni har ingen verdi som bare begreper på parolene. Bare der det brukes for andre. Bli lys, og spre lys. Vi har fortsatt den evnen, og det er nesten så vi hører jubelen ett sted når det skjer.

Jeg ønsker alle lesere en jublende glad påske

-posten Organ for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Vidar Haukeland Redaktør: Monica Hovland Redaksjon: Monica Hovland, Johan Stenseth, Kari Børsum, Catrine Hovland Ottervig, Liv Arnhild Romsaas og Silje Brandsvoll

Bladet er gratis. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Kommentarer, innlegg og tips kan sendes på e-post: lovisenbergposten@lovisenberg.no


Nr. 1 – Mars 2016

-posten

Diakonissehuset Lovisenberg:

150-årsjubilant i 2018

I år er det 148 år siden Cathinka Guldberg kom tilbake til Norge som landets første sykepleier og var med på å legge grunnlaget for det som i dag er Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Det betyr at vi fyller 150 år i 2018, og det vil vi feire. Tekst: Silje Brandsvoll Foto: Monica Hovland Cathinka Guldberg (18401919) dro til Diakonisseanstalten ­Kaiserswerth i Tyskland i 1866, for å lære sykepleiefaget og utdanne seg til diakonisse. Etter endt utdanning arbeidet hun både i Tyskland og Egypt før hun ble bedt om å komme hjem til Oslo for å lede norges første sykepleier­utdanning. Cathinka Guldberg innførte moderne sykepleie i Norge, og var en pioner i oppbyggingen av kvinnelig diakoni. På mange måter er hun Norges svar på Florence Nightingale.

20. november 1868 fikk hun sin første elev og 20. november 2018, 150 år etter, skal vi markere dette på Lovisenberg. Jubileumskomiteen er allerede godt i gang med arbeidet, og kan love en hel uke med ulike arrangementer. – Vi har fire hovedoppgaver sier komiteens leder Per Alm. – Vi skal samle historien og digitalisere den slik at den blir bevart. Vi jobber med å filmatisere mye av stoffet vi finner i arkivene, samtidig som vi besøker gamle diakonisser og andre som har tilknytning til Lovisenberg for å høre dem fortelle sin livshistorie. Dette tar vi også opp på film. Sammen med

stoff fra eget arkiv vil det danne grunn­laget for et nytt museum som skal stå ferdig til jubileet i 2018. Vi planlegger et moderne og interaktivt museum. Lovisenbergs historie er spennende og meget viktig, og vi ønsker at ansatte, studenter, pasienter og pårørende på Lovisenberg­ området får økt kunnskap og blir bærere av historien vår. På den måten blir historien levende, sier Per Alm. I tillegg blir det produsert et festskrift og selvsagt en jubileumsuke der vi feirer oss selv på mange måter. Vi kan røpe festgudstjenster, konserter, fagdager, og jubileumsforestilling. Berit Hovland og Kari

Jubileumskomiteen er godt i gang med planlegging av 150-årsjubileet i 2018. F.v: Silje Brandsvoll, Berit Hovland, Klaus Grubhen, Kari Andersen og Per Alm.

3 Andersen er utdannet til diakonisser fra Lovisenberg, og også medlemmer i jubileumskomiteen. Fra kontoret deres i kjelleren på Diakonissehuset kan man høre det rasler i gamle brev og bilder dagen lang. – Vi går igjennom alt vi har av materiale, leser og sorterer. Det er så mye interessant her, sier Berit Hovland. – Jeg gleder meg til å få presentere mye av det i løpet av jubileumsprosjektet. – Hovedaktiviteten nå i vår er arbeidet med filmen og et digitalt arkiv sier Per Alm. – Vi samarbeider også med blant annet å Oslo bymuseum og andre diakonisseanstalter i både inn- og utland om å få tak i materiale som angår Diakonissehuset Lovisenberg. Jubileumskomiteen har allerede besøkt Kaiserswerth hvor Cathinka Guldberg var elev, og planlegger også flere inspirasjonsbesøk fremover. Følg med i Lovisenbergposten for oppdateringer fra jubileumskomiteen, og merk av 18. – 25. november 2018 i kalenderen som jubileumsuke på Lovisenberg!


4

-posten

Frivillighet – et nødvendig gode Det er ikke lenger noen tvil om at frivillighet på norske sykehjem både er en nødvendighet og et positivt supplement til de ansatte og for de boende. Frivillighet skaper gjensidighet i møte mellom mennesker og gir de eldre en mulighet for å kunne velge blant tilbud som engasjerer, berører, motiverer og aktiviserer. Tekst og foto: Monica Hovland På Lovisenberg Omsorg+ feirer de Alle Hjerters Dag. I kafeen er det dekket med duk og høye glass, bordene er dekorert med blomster og røde hjerter. I fellesskap med de eldre ved eldresenCathinka Guldberg-senteret Lovisenberg har i 8 år arrangert teret på St. Hanshaugen ligger sommerkonsert for alle byens sykehjemsbeboere. alt til rette for en hyggelig feiring I år inviterer vi til «Allsang på St.Hanshaugen» 15.juni. av hverandre. Det er mange Årets artister er Jenny Jensen, Dag Spantell, Stein Ingebrigtsen og frivillige tilstede, noen unge og Kai Robert Johansen. Vi trenger frivillige til ulike oppgaver fra noen ikke fullt så unge, og de har kl. 1000-1430. Har du lyst til å bli med? hver sine oppgaver. Her er også Ta kontakt med Kirsti T. Schiøtz. E-post: kirsti.schiotz@gmail.com. noen studenter fra Lovisenberg diakonale høgskole på plass for å servere ved bordene. Det er første gang de bidrar som frivillige. ket, sier Eline Thaule-Hatt. Hun medstudenter ble oppfordret av – Dette er utrolig hyggelig! Jeg er sykepleiestudent på første året andreårsstudentene til å melde har faktisk blitt positivt overras- og forteller at hun og hennes seg som frivillige.

Nr. 1 – Mars 2016 – Dette kommer jeg til å fortsette med, smiler den unge studenten. Venninnene Vibeke Gran Wang og Thea Løver Valle nikker og mener at det første møtet med de eldre faktisk var enda bedre enn forventet. Og det ser ut til at de eldre trives i selskap med de nye. Stemningen er høy når bandet drar i gang velkjente jazz-låter, og både praten og smilene sitter løst.

Rekrutteringen På Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg og Lovisenberg Omsorg+ er det i dag rundt tretti aktive frivillige, og antallet er økende. Første steg er ofte kontakt med besøkstjenesten i Røde Kors eller St. Hanshaugen frivillighetssentral, og derfra går veien videre til sykehjemmene. På Lovisenberg er det etablert et godt samarbeid med Lovisenberg diakonale høgskole, og har gjennom informasjonslunsjer klart å rekruttere studentene inn i frivilligheten. Noen ønsker å være frivillig på fast basis, andre sier de gjerne hjelper til ved mer sporadiske arrangementer. For å koordinere dette har studentene to «frivillig-frivillige» som koordinerer bidragene til disse arrangementene.

Spennende arbeid

Kirsti Thobro Schiøtz har vært kultur- og frivillighetsleder på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg siden 15. januar i år. Hun forteller at hun har hatt stor glede av å bli kjent med så mange flotte mennesker som ønsker å bidra og gi litt av sin tid og sitt overskudd. – På et sykehjem er dagene ofte svært travle for de ansatte. Oppgavene står i kø og utfordringene kan være mange. Jeg blir stadig imponert når jeg ser hva ansatte klarer å utrette. Det varmer mitt hjerte å se at så mange smil og gode klemmer blir delt i møte mellom ansatte og pasienter! De frivillige er som en ekstra ressurs. De er utrolig viktige for oss, og deres innsats er av meget stor verdi. De bidrar på mange forskjellige måter med å gi våre pasienter mange gode stunder. Oppgavene varierer både i omfang og innhold. Vi har flere frivillige som er besøksvenner som gjerne kommer en gang i uken og besøker en fast pasient. I tillegg har vi en fast gjeng med frivillige som hjelper til på konKirsti Thobro Schiøtz snakker om frivillighetens bredde på årsfesten for frivillige og pensjonister. serter, foredrag, høytlesning eller


Nr. 1 – Mars 2016

5

-posten

Sykepleiere på messe I Oslo Spektrum er det liv. Lokalet er fullt av ungdom som er på jakt etter et fremtidig studiested og utstillere som viser seg frem fra sin beste side. Utdanningsmessa 2016 er i gang. Tekst og foto: Catrine Hovland Ottervig Eline Thaule-Hatt serverer på sin første kveld som frivillig. kino. De bidrar med å rydde og gjøre i stand til arrangementet, serverer kaffe og bistår med å følge pasientene til og fra arrangementet. I tillegg er vi så heldige at vi har frivillige som bidrar med sang, musikk og andre aktiviteter. De frivillige gjør ikke sykepleierens oppgaver, men er et supplement til aktiviteter, og en stor avlastning for de ansatte.

Det er trangt i labyrinten av gager. Så mange ulike utdanningsmuligheter samlet på et sted kan man lett bli ør av. Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) står på stand og har fått en ganske sentralt plass midt i Oslo Spektrum. Der står tre-fire studenter, samt en ansatt ved høgskolen og smiler blidt til de som går forbi.

Plass til flere

«Vil du bli sykepleier?»

Det er alltid behov for flere frivillige på Lovisenberg. – Nå når våren nærmer seg melder det seg et behov for turvenner. Vi trenger også frivillige til vår årlige sommerkonsert på St. Hanshaugen den 15. juni. Dette er en stor konsert der vi, i samarbeid med Oslo Kommune, inviterer alle byens sykehjemsbeboere til sommerkonsert. I 2014 var det over 800 mennesker som var samlet foran scenen! Her har vi mange forskjellige oppgaver som skal dekkes. Den som har lyst til å bidra, enten på enkelte arrangementer eller som frivillig med mer fast tilknytning, er hjertelig velkommen til å ta kontakt, sier Kirsti Thobro Schiøtz. I vinter ble alle frivillige og pensjonister invitert til årsfest i stuene på Diakonissehuset. Det var første gangen dette ble gjort på denne måten, med deilig mat, sang, musikk og ord for anledningen. Tilbakemeldingene var svært positive. Så kan vi, om vi ikke allerede er frivillige, kanskje våge å melde vårt bidrag til Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg, og glede oss til neste årsfest.

«Kunne du tenke deg å jobbe med mennesker?»

«Du, det ser ut som at du passer til å bli sykepleier!» De besøkende kommer forbi i bølger. Nå og da stopper det store gjenger ved standen for å lære mer om sykepleiestudiet ved LDH. Som oftest er det de som går rundt to og to eller alene som stopper opp lengst for å prate.

Stor interesse

videreutdanning og har spørsmål rundt dette, utdyper Thomas.

Fremtidens sykepleiere Det er vaktskifte. Gjengen med studenter og ansatte som har ansvar for ettermiddagsskiftet kommer sigende i folkemengden. Erfaringer og tips om hva de besøkende på standen har stilt spørsmål om deles.

Har der hatt det gøy? Vi tar en prat med to av studentene som står på stand for LDH. – Ja, tiden har gått fort, utbryter Sigrid. Har det vært mange – Det er veldig fint å stå på en besøkende på standen i dag? så fin stand og representere en så fin skole. Thomas Skjørberg svarer raskt Thomas sier seg enig. bekreftende på spørsmålet. – Engasjerte og nysgjerrige – Det har vært bra trøkk. elever gjør det gøy å stå på stand. Sigrid Ahlin Søvde, som også Så blir det spennende å se sto på stand for LDH i fjor, mener hvor mange besøkende som at det er flere besøkende i år. kommer på åpen dag den 8. mars. Det er en dag hvor de som Har det vært mange som vurderer å ta en bachelorgrad, har vært interesserte i en videreutdanning eller masterutdannelse som sykepleier? grad kan komme og få prate med både studenter og lærere, Sigrid svarer først. og ikke minst se hva LDH har – Det er tydelig at flere er mål- å by på. rettede. En del har sjekket alle Og, ikke minst blir det gøy skolene på internett allerede og å se søkertallene til de ulike er godt informert. utdanningene når de står klare – Mange tenker allerede på om noen måneder.

Mats Andre Vie, Sigrid Ahlin Søvde og Thomas Skjørberg.


6

-posten

Nr. 1 – Mars 2016

Mer plass for Lovisenberg Diakonale ­Sykehus Det bygges, det graves og det vokser frem noe nytt og flott. Eiendomsstiftelsen Lovisenberg har, som kjent for de fleste, et stort byggeprosjekt gående på Lovisenberg, og nå tar det form. Tekst og foto: Monica Hovland

Det bygges i disse dager et nytt administrasjonsbygg for Lovisenberg Diakonale Sykehus som begynner å ta form. Byggearbeidet går i henhold til den oppsatte fremdriftsplanen, og administrasjonsbygget skal være klart for innflytting i løpet av sensommeren 2016. Med godkjenning fra Bystyret og Planog bygningsetaten på plass, vil arbeidet med det nye psykiatribygget starte medio mai. I disse dager er det påbegynt et stort arbeid med infrastruktur for de nye byggene. Dette arbeidet krever at plassen foran sykehusets hovedinngang sten-

Det tar form inne i administrasjonsbygget. Her er håndverkene i gang med å legge gipsplater på veggene. ges for en periode. Det medfører på området, og fra 1. mars og dessverre ytterligere reduksjon i frem mot slutten av april vil fremkommelighet og parkering hele området foran sykehuset være stengt for parkering. Det vil kun være fremkommelighet for ambulanse til akuttmottaket, all annen trafikk vil styres utenom.

En trygg arbeidsplass

15. februar 2016. Administrasjonsbygget har reist seg.

Helse – miljø og sikkerhetsarbeid (HMS) på byggeplassen er svært viktig. Med gjennomsnittlig femti arbeidere på bygget hver dag er entreprenør Consto Eide AS intet unntak. – Det skal ikke store feilsteget til for at det går galt på en byggeplass som dette. Vi er derfor glade for å kunne fortelle at vi ikke har hatt noen alvorlige personskader under byggingen så langt. Vi har et stort fokus på HMS og snakker jevnlig med våre ansatte om viktigheten av verneutstyr, og om våkenhet på arbeidsplassen. Vi har også gode, etablerte rutiner for kontroll og oppfølging, sier anleggsleder Rune Åslund. Han har hatt ansvaret for alle de 25.000 kvadratmeterne som er bygget på Lovisenbergområdet de siste årene. – Vi er stolte og takknemlig for at vi får være med på å skape nytt her på Lovisenberg, avslutter anleggslederen.


Nr. 1 – Mars 2016

-posten

7

I jobb tross psykiske lidelser Arbeidsdeltagelse kan være helsefremmende for personer med angst og depresjon. Det mener forskere ved Lovisenberg Distriktpsykiatriske Senter (DPS).

tet i Oslo. I samarbeid med kolleger gjennomfører Lau studier som gransker disse forholdene ved hjelp av intervjuer, spørreskjema, opplysninger gitt av behandlere og data hentet ut fra nasjonale registre. – På den måten ønsker vi å skape kunnskap som kan brukes for å hindre langtidssykefravær og uførepensjonering grunnet milde til moderate psykiske lidelser, sier Lau.

Færre symptomer Vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon er en viktig årsak til langvarig sykefravær og uføretrygd. Samtidig er mange med slike lidelser i arbeid. Forskere ved Lovisenberg DPS undersøker derfor hva det er som gjør at noen klarer å være i arbeid til tross for at de har disse lidelsene. – Vi undersøker hva som kjennetegner pasienter som klarer å være i arbeid, og deres arbeidssituasjon, sier Bjørn Lau. Han er forsker og psykolog ved Raskere Tilbake-enheten ved Lovisenberg DPS, i tillegg til å være professor ved Universite-

I en studie som nylig ble publisert i Scandinavian Journal of Public Health spurte forskerne 251 pasienter om symptomer, funksjonsnivå og arbeidsmiljø. I denne studien fant man at de som var i jobb hadde færre symptomer, bedre funksjonsevne og større velvære enn pasientene som var helt sykemeldte. Samtidig opplevde de et bedre arbeidsmiljø; med mer anerkjennelse, jobbsikkerhet og autonomi i arbeidsutførelsen. De rapporterte også om noe mindre krevende arbeidssituasjon. – Disse funnene understreker at sykefravær kan være forårsa-

ket av forhold på arbeidsplassen, i tillegg til symptomer og funksjonsnivå. Vi har derfor behov for å skjønne hvordan disse forholdene har gjensidig innvirkning på hverandre, understreker Lau. I samarbeid med kolleger intervjuet derfor Lau pasienter med angst og depresjons-problematikk om hvilke forhold som gjorde at de klarte å være i arbeid. Resultatene ble publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening i fjor. – Symptomreduksjon oppnådd i behandlingen, tilpasninger gjort på arbeidsplassen, et indre press om å gå på jobb, samt et godt og tillitsfullt forhold til nærmeste leder, ble trukket fram av informantene, forteller Lau.

Mestring gir flyt og mening Jobbnærvær ble også opplevd å være positivt på den enkeltes helsesituasjon. – Når man var tilbake i jobb var det flere som trakk fram at Lau Bjørn. det å mestre arbeidsoppgavene kunne gi opplevelser av både flyt og mening. Disse opplevelsene ble ansett som helsefremmende. Når man opplever å være i flyt under arbeid blir det ikke mye tid til negative tanker og grubling, sier Lau. - På samme måten kan en opplevelse av mening oppnås ved å gjøre arbeidsoppgaver som har betydning for andre. Dermed får man en opplevelse som også kan motvirke en depressiv tilstand, ifølge Lau. Forskerne fant overraskende nok at tilpasningene som ble gjort på arbeidsplassen, ikke var spesifikt tilpasset depresjoneller angstproblematikk. – Dette kan nok reflektere at hverken arbeidsgivere eller pasienter har kunnskap om hvilke tilpasninger som passer best for de ulike lidelsene,» sier Lau. Han mener derfor at ledere trenger opplæring for å vite hvilke tilpasninger som gjør at ansatte som i en periode opplever angst eller depresjonsproblemer kan være i arbeid, samt oppleve at arbeidsdeltagelsen har en gunstig effekt på deres symptomer.


8

-posten

Nr. 1 – Mars 2016

Reisebrev fra Reidun på Tanga

Denne vinteren har jeg vært på TICC i 6 uker og varmen har blitt mer og mer intens etter hvert som ukene har gått fra 18 januar. Det har vært flere besøk fra Lovisenbergområdet i denne perioden, det har vært styremøte i TICC hvor eierrepresentantene har vært tilstede, 3 studieledere fra LDH var her en kort uke og 3 sykepleiere fra Cathinka Gulbergsenteret har vært her i to intense uker. Høgskolen har hatt 5 studenter her i denne perioden som sammen med en gruppe med 22 sykepleierstudenter fra 5 andre sykepleierutdanninger, har gjen-

nomført et spennende opplegg som ble sluttført 03.08.16 med kursbevis. Studentene var satt sammen i grupper utfra de ­ulike høgskoler, de har bodd en uke hos en familie i en landsby hvor hovedfokus ved siden av å bli kjent med den tanzanianske kulturen, var å undersøke et område innen forebyggende sykepleie og intervjue personer i landsbyen om dette. Resultatet av dette arbeidet ble senere til en skriftlig prosjektoppgave og også tema for en kampanje som ble gjennomført både for skolebarn og i landsbyene.

En av studentene fra Lovisenberg diakonale høgskole, Vivian Johansen Skoglund, har formidlet sine tanker om å være med på en kampanje hvor hennes gruppe valgte temaet: Safe sex. Her kommer deler av hennes innlegg. Hele innlegget finner du på www.viviansreise.com. «600 elever og studenter har jeg nå danset og sunget foran for å formidle informasjon om safe sex. 600 mennesker som har lyttet til meg på en gang oppleves som ganske mektig og jeg føler at jeg har igjen gått litt ut av

5 flotte studenter og en stolt veileder under avslutning på åtte uker Community Health.

komfort sonen min. Mestringsfølelse! Som sykepleierstudenter skal vi igjennom flere programområder ved TICC. En uke hvor vi bor hos en familie i en landsby er et av dem, og et annet er campaign. Under oppholdet i landsbyen valgte vi å jobbe med safe sex, hvor vi intervjuet jenter i alderen 12-2o år. Vi hadde fokus på å finne ut av hvor mye de faktisk kunne om safe sex og hvordan de eventuelt ønsket å få formidlet informasjon om emnet. En historie ble veldig sterk for meg, og vår lærer fra TICC som er sykepleier fra Tanzania er et utrolig godt og engasjert menneske, lot seg også gripe av historien om en av jentene og bestemte seg for å ta opp denne historien på møte, for å se om jenta kan passe inn under et annet program på TICC. Denne opplevelsen har preget meg, fordi det er vanskelig å forstå hvordan en kultur kan hindre viktig informasjon å nå frem. Samtidig er det fint å se hvordan programområdene på TICC flettes sammen og det er mulig å hjelpe mennesker på tvers av systemet. Noe jeg opplever som mer krevende i Norge. Landet som på nesten alle måter er fantastisk, men likevel så preget av byråkrati. Disse enkelthistoriene og funnene fra egne intervju og godkjent forskning fikk oss til å ønske å bidra litt mer, derfor ble vi veldig glade når vi ble gitt muligheten til å jobbe med safe sex også i kampanjeuken. Kampanjeuken går ut på å formidle budskap som er viktig for lokalbefolkningen gjennom dans, sang, skuespill og informasjon. Jeg er ingen skuespiller, men


Nr. 1 – Mars 2016 har i denne uken mestret å stå foran 600 mennesker å snakke, jeg har lært at en kultur uten janteloven er veldig befriende. Det er mange positive ting å ta med seg fra denne uken. Det hadde vært veldig fint om vi i Norge kan lære av de innfødte i Tanzania å gi slipp på janteloven og vi kan lære de at det er tryggere å ha kunnskap om sex, enn å ikke ha det. At sex ikke trenger å være tabubelagt. Jeg opplever hver dag at vi alltid kan lære noe av hverandre, håper jeg klarer å bringe med meg noe hjem». Som Vivian beskriver i sitt innlegg har studentene her spennende opplevelser og som de fleste av dem sier, de har fått minner for livet og fått stor kulturell kompetanse. De har tatt utfordringer som er utenfor komfortsonen, og det var flott å se dem under fremføringen av de ulike prosjektene foran alle studentene på TICC og de innbudte gjestene, og oppleve tryggheten de viste ved sine faglige presentasjoner og fremføringen av helsebudskapet både i form av sang og dans. For første gang har vi hatt 6 tannpleiestudenter på TICC, de kommer fra bachelorutdanningen ved odontologisk institutt ved Universitetet i Oslo. De skal samle data til sin bacheloroppgave, men er også ute i skolehelsetjenesten og sjekker tenner og har undervisningsopplegg om tannhelse både på skole, på helsesenter for mor med små barn , for de ansatte her på TICC og for sykepleierstudentene som er her. Dette vil øke kunnskapen om tannhelse og vil samtidig øke det tverrfaglige samarbeidet mellom begge gruppene. Studentene i tannpleie gjør en forskjell her nede og vi håper at vi får en ny gruppe studenter neste år! 3 studieledere, Kjersti Nævestad og Unni Jenssen fra bachelorutdanningen og Anne Lene Sørensen fra Master og videreutdanningen på LDH var på besøk for å få et overblikk over tilbudene som finnes for studenter her på TICC og vurdere muligheten for å utvide høgskolens engasjement. De var på besøk i de fleste av studieprogrammene her ved TICC og besøkte også Tumaini Hospital hvor søster Flora er leder. Dette er et lite sykehus hvor vi vurderer å ha studenter i en periode. Høgskolen har bachelorstudenter her på TICC både høst og vår, nå vil vi

9

-posten åpne muligheten for at studenter fra videreutdanningen for syke eldre også får et studieopphold her nede. Johanne, Silje og Karoline fra Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg kom ned for 2. gang nå i februar for å følge opp arbeidet de hadde igangsatt tidlig på høsten i 2015 med oppgradering av senteret. Siden de var her nede har ulike studentgrupper og ansatte/frivillige engasjert seg i utviklingen av stedet og alle tre kunne se tydelig endringer fra de var her sist. TICC har enda ikke fått en underskrevet avtale med eierne av stedet, men i brevsform er det bekreftet at de ønsker å samarbeide med oss. Dermed kunne arbeidet med renovasjon iverksettes, et arbeid som vi hadde planlagt skulle starte på høsten 2015. Johanne, Silje og Caroline brettet opp ermene og satte i gang og i løpet av de to ukene de har vært her nede er det første av beboerrommene totalt renovert. Rommet ble først tømt for både beboere og eiendeler og deretter sprøytet med et innsekstdrepende middel. Rommet måtte da stå lukket i 24 timer før de startet nedvasking og maling. Resultatet ble veldig flott, tross utfordringer med maling som ved først innkjøp viste seg ikke være oljebasert maling som vi ba om, men derimot maling som var tynnet ut med vann! Nytt utstyr til rommene er kjøpt; madrasser, sengetøy, puter, store «kofferter» som er låsbare og kan stå under senga, plastikk boks til evt. matvarer, nye gardiner. Jentene har gjort en fabelaktig jobb! De har malt og vasket og skrubbet, og har fokus på bedring av situasjonen til den enkelte beboer. Gjett om det var to stolte beboere som tok rommet sitt i besittelse sist torsdag! I tillegg har Johanne, Silje og Caroline nesten malt ferdig fellesrommet for beboerne hvor vi har spisesal og TV stue slik at dette rommet også blir mere trivelig. Flere studentgrupper er opptatte av at de som bor her i Tanzania skal få i seg tilstrekkelig væske på grunn av varmen. En av studentgruppene på eldresenteret satte fokus på drikkevanene til de eldere. De samlet sammen tomme halvannenliters plastflasker og ga alle en vannflaske med eget navn på, og beskjed om at de minst måtte

Johanne, Silje og Caroline i gang med malingsarbeid. drikke opp denne i løpet av hver dag. Plakater med informasjon ble hengt opp på eldresenteret og fokus på dette har allerede ført til de med lavt BT har fått normaliserte blodtrykket.

Dette viser: Enkle grep gir store resultat! Tiden for dette oppholdet nærmer seg slutten, men snart kommer jeg og nye studentgrupper tilbake på TICC.

Kristin møter ei nydelig jente på helsesenteret.


10

-posten

Nr. 1 – Mars 2016

Studentparlamentet lager promofilm Styret i Student­ parlamentet har tatt initativ til å lage promoteringsfilm for å informere om arbeidet sitt på nye medieplattformer. Til dette har de fått hjelp av filmprodusent Jonas Eng, som i flere år jobbet freelance med film og foto. Tekst og foto: Henriette Lintho

Studentparlamentet i møte på Lovisenberg Diakonale Høgskole. Her drøftes det saker til en hver tid, så her har leder Silje Beate Høgstøyl og ordstyrer nok å styre med.

I full gang med å filme studenter på biblioteket. En av mange Joakim Landbø forteller forteller om det gode arbeidet Studentav studentparlamentes oppgaver er å blant annet skape et godt parlamentet gjør for å forbedre studentenes studiehverdag. læringsmiljø og studiehverdag for studentene på LDH.

Hyggelig besøk fra Tyskland Cathinka Guldberg var utdannet i Kaiserswerth i Tyskland i 1866-1868 før hun kom tilbake til Norge og grunnla Diakonissehuset på Lovisenberg. I våre arkiver finnes det mange spennende brev som Cathinka Guldberg mottok etter at hun kom hjem. Det var spesielt disse brevene som lokket våre tyske venner, Dr Norbert Friedrich og Dr Anette Büttner fra Kaiserswerth til Oslo da administrerende direktør Vidar Haukeland inviterte dem til Diakonissehuset før jul. Og vårt tradisjonelle juletre,

selvsagt, som har blitt pyntet på samme måte om lag hundre og femti år. Det var nettopp i Kaiserswerth at Cathinka Guldberg og Rikke Nissen lærte denne tradisjonen som de så fint videreførte på Lovisenberg. – Det er herlig å se at andre er like interesserte i gamle brev og papirer som jeg er. Det å utveksle opplysninger og arkivmateriale er viktig for både dem og for oss, sier Berit Hovland. Så er det også hyggelig at de ønsker å abonnere på Lovisen- Dr Norbert Friedrich og Dr Anette Büttner leter i gamle brev bergposten. sammen med Berit Hovland.


Nr. 1 – Mars 2016

-posten

Lek og lær med BIL

F.h.Bente Silnes Tandberg, Nina Kynø, Kjellfrid Østbø, Thor Alf Gilbrandt, instruktør Ingvild Pettersen, Jorunn Saunes, Kari Elisabeth Norstad Wiberg, Unni Olsen, Siri Elisabeth Lobenz Rørstad, Astrid Marit Grønvold og Tove Elisabet Børsting. Foto: Forbipasserende.

Lovisenberg Bedriftsidrettslag B.I.L har tilbud til alle ansatte på Lovisenbergområdet. Enten man ønsker faste treningstimer, eller man ønsker utfordringer og moro på kurs og på turer. BIL har noe for enhver og streber etter å favne alle typer medarbeidere.

grunnstilling, stavbruk, diagonalgang, dobbelttak, dobbelttak med fraspark, hvordan «gire» opp eller ned etter terreng og krefter, hvordan ploge og stoppe raskt i nedoverbakker og hvordan komme seg inn

i sporet igjen i fart. Det ble gitt personlig instruksjon og korreksjon underveis. Så nå er det bare å komme seg opp på påskefjellet og praktisere ferdighetene.

11 I 2016 planlegger BIL: • 270 saltimer på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg • 82 spinningtimer på S.A.T.S • 18 kurs i plant annet ski­ smøring, skiteknikk, sopp­­ plukking, jegerprøve, padling, fluefiske, klatring osv. • 12 turer/arrangementer. Hovedturene går til Dovre i mars, med moskussafari og hundesledekjøring, og NordItalia i August med sykkeltur opp ett spektakulært alpepass. I tillegg er det fiskecamp for hele familien, skytekveld på Haglebanen, historisk vandring langs Akerselva, felles løpetrening, Holmenkollstafetten, sykkeltrening ute og mye mer. Og ikke minst vårt nye signaturarrangement - Lovisenberglekene i mai! Hvert år, i forkant av sommerferien, inviterer nemlig B.I.L. til en aktivitetsdag i sykehusparken som har fått navnet Lovisenberglekene. Dette er en uhøytidelig konkurranse som ikke krever noen form for forhåndskunnskap, men som legger stor vekt på lek og moro. Og litt viten om vårt eget område og historie, selvsagt. Lekene vokser for hvert år, og idrettslagets styre håper at årets deltakelse vil toppe de foregående år. Det kommer mer informasjon om Lovisenberglekene i egne oppslag og på intranett og Torget når det nærmer seg, men hold av tirsdag 24. mai fra klokken 16.00 allerede nå.

Tekst: Monica Hovland og Lars-Eirik Mørkhagen

I vinter har det blant annet blitt holdt kurs i skiteknikk, og ti spente deltakere dukket opp på første kurskveld på Linderudkollen. Det var ganske ufyselig vær og krevende føre, men en dyktig instruktør og godt kollegialt fellesskap gjorde susen! I løpet av tre kurskvelder lærte Dovretur med hundekjøring og moskussafari falt i smak for mange glade BIL-medlemmer. deltakerne om skiteknikkens Foto: Svein Harald Johnsen.


12

Nr. 1 – Mars 2016

-posten

Intensiv depresjonsmestring Intensivt kurs i depresjonsmestring er utarbeidet for voksne som i perioder kjenner seg nedstemt eller er deprimert på en slik måte at det går utover livskvalitet, funksjonsevne og arbeidsevne. Kurset holdes i regi av Lovisenberg DPS, Raskere tilbake.

om behandling. Situasjonen i Norge tilsier at femten til tjue prosejt vil oppleve depresjon i løpet av livet. Det er over fem hundre personer som tar sitt eget liv hvert år. Det er til enhver tid seks til tolv prosent som har depresjon. På kurset bruker vi filmen «I had a black dog, his name was depression.» (WHO) som en måte å forklare og normalisere fenomener knyttet til depresjon, og bidra til å fjerne stigma og skam som mange har

Tekst: Pål Nystuen Foto: Svein Harald Johnsen

Kurset ledes av psykologene Line Rustberggaard og Pål Ny­stuen. Målgruppen er personer (i jobb eller sykmeldt) med milde til moderate tilbakevendende depresjoner der depressiv grubling har blitt en del av personens stil. Kurset går hver dag i to uker, og for noen kan det være aktuelt å ha en gradert sykmelding de ukene kurset går. Det er 8-10 deltakere på disse kursene. Formen og formatet har til hensikt å lage en atmosfære og stemning som stimulerer til endring. Vi som kursledere er tydelige på våre budskap, minst like tydelige på at det er deres valg.

Depresjon som globalt problem Verdens helseorganisasjon har sett på depresjon i et globalt perspektiv og anslår at det er rundt 350 millioner mennesker som sliter med depressive lidelser. Det er den viktigste grunn til uførhet. Det finnes effektiv behandling – men bare en av ti får tilbud. Her i Norge er det estimert at en av fire får tilbud Pål Nystuen.

til disse problemene. Mange har tar også med seg negative tanogså nytte av å vise den til sine ker som man har hørt av andre nærmeste. tidligere, og repeterer det for seg selv. Man blir sin egen mobber. Alle mennesker har denne typen Depressiv grubling tanker fra tid til annen, men vi Dette er en form for er en form forholder oss ulikt til dem når for tenkning som kan opprett- de melder seg. Grubling er noe holde og forsterke depresjon. alle driver med, men som skaInnholdet vil variere, men per problemer for oss når det kjennetegnes typisk av hvorfor- blir for mye av det. Kunsten er å spørsmål som fører til intens bli bevisst tankebaner som ikke selvkritikk og tværing ved nega- fungerer og lære metoder for å tive hendelser i fortida. Noen skifte spor. Ond sirkel; grubling gjør oss lett nedstemte og når vi er nedstemte har vi lett for å gruble. Så hvorfor grubler vi? Det kjennes ofte rett ut og tenke over ting, analysere, prøve å forstå, finne en løsning er kanskje håpet. Grublingen kan også fungere som en form for unngåelse; så lenge vi tenker over sakene slipper vi faktisk gjøre noe med det. Det blir en selvforsterkende vane basert på holdninger til at det er en god ide og/eller umulig å påvirke.

Faglig grunnlag for kurset Dette er et kurs benytter elementer fra kognitiv teori, metakognitiv terapi og positiv psykologi. Dette er anerkjente og dokumenterte metoder som er egnet til formålet. Kurset er basert på undervisning og gruppearbeid. Deltakerne får opplæring i bruk av metoder og teknikker for å endre tankemønster og handlingsmønster som vedlikeholder og forsterker depresjon. Det er ikke nødvendig å eksponere egne problemer i gruppen, men kursdeltakerne må arbeide med disse hjemme ved hjelp av metoder og teknikker som læres på kurset.

Kursinnhold Programmet har vi utviklet siden 2013 og det er selvfølgelig fleksibelt på den måten at vi tilpasser i noen grad. Det siste året har de ti kurs­gangene hatt følgende overskrifter: • Komme i gang • Utfordre holdninger til grubling


Nr. 1 – Mars 2016 • Grubling og oppmerksomhet • Triggere • Depresjon og arbeidsliv • Signaturstyrker og positive emosjoner • Holdninger til grubling, og tankefeller • Sikkerhetsstrategier • Gammel plan og ny plan • Oppsummering

Holdninger til grubling Det er viktig å ta stilling til hvilke holdninger man vil ha til grubling og bekymring. Det er stor forskjell på å tenke at vi får ta det som det kommer, eller å tenke at vi alltid må ha full kontroll. Vi kan fritt velge nye holdning selv om vi har hatt en helt annen holdning fram til nå. Man kan trekke parallell til fotball eller annen lagsport; uansett valg av taktikk i første omgang er det fullt mulig å velge en annen taktikk for andre omgang og se hva som skjer. Holdninger knyttet til grubling er opprettholdende og forsterkende forestillinger om hvilke funksjoner disse tankene har for oss. For å kunne bli mindre plaget av depressiv grubling er det nødvendig å ta et oppgjør med dem. Mange som grubler mye har tanker om at grublingen styrer dem, og ikke omvendt. Tanken «Jeg har ingen kontroll over grublingen min» øker stresset rundt det å gruble. Grubling er som vi har vært inne på helt vanlig. Spørsmålet er hvordan man forholder seg når disse tankene melder seg. Dersom man tenker at man ikke har kontroll, vil det å gruble over noe bli forbundet med mer uro, anspenthet og kanskje søvnløshet, enn dersom man tenker og tror at grubling er noe man kan kontrollere. Å endre slike negative holdninger til tankene våre, er sentralt i arbeidet med å ta tilbake kontrollen.

-posten

13

Fokus på mestring av jobb Jobben er en viktig del av livet for de fleste av oss. Selv personer med store helse-utfordringer foretrekker å jobbe hvis det er mulig å få lagt til rette for det på arbeidsplassen. Det er her vi tilbringer de fleste av våre våkne timer, og det gir mye struktur i hverdagen. Tiden vi bruker på jobb er faktisk ikke uvesentlig. Hvis vi har en tendens til å overtenke saker og ting kan det å bli sykmeldt og dermed få 8-9 timer til rådighet for tenkning være en stor utfordring. På sitt beste gir arbeid mestringsfølelse, sosialt fellesskap og meningsinnhold i tilværelsen. Det er ikke uvanlig at konflikter, omstillinger eller perioder med ekstremt høyt press bidrar sterkt til at grubling og bekymring øker. I slike situasjoner kan det være lurt å praktisere de samme sjekkpunktene i løpet av dagen, også i møte med andre. Det å dele grublertanker eller bekymringer med andre i overdreven grad kan være en sterkt forsterkende prosess som vi faktisk trenger å begrense oss selv fra i perioder.

Holdningsendringer Vi spør deltakerne en del sentrale spørsmål fire ganger i løpet av kursperioden, og bruker svarene for å tilpasse programmet til hva som skjer. Vi presenterer disse to intensive ukene som et springbrett for endring, en mulighet til å etablere en ny stil i forhold til dette. Hva sier deltakere var nyttig, hva vil de ta med seg videre fra kurset?

«Utsette grubling, skape mer rom for mer positive tanker. Fortsette med tre positive.» «Fokusere på hva han kan gjøre noe med og la det han ikke kan påvirke gli forbi. Vil jobbe videre med sikkerhetsstrategier, Nyttige spørsmål for å utfordre gjøre det grundig. Prøve å leve holdninger til grubling livet uten sikkerhetsnett.» • Er det nyttig å tenke på dette? «Utsette grublingen, større for • Har det vært nyttig for ståelse av depresjonen. Mindmeg tidligere? fullness-app nyttig. Avtale • Får jeg det bedre av å tider med meg selv til praktiske tenke på dette? ting.» • Er det noe annet jeg heller vil bruke tiden min på «Finne tankene, plukke de akkurat nå? opp og utsette dem til gruble • Vil jeg anbefale det å tidspunkt. Tre positive. Nyttig tenke på dette til andre? å bli bevisst sikkerhetsstrate-

gier, vil jobbe med dem videre. bruke grubletid og ta en ting av Møte andre i samme situasjon, gangen.» få bekreftet at man ikke er helt ute.» «Jeg vil fortsette med å være bevisst på det jeg gjør, «Bevisstgjøring på en annen gjennomføre de avtalene jeg måte enn før; Huske at det er gjør med meg selv.» depresjonen som påvirker, det er ingen feil ved meg. Det er «Det å gruble er et valg, det greit å ha dårlige dager, det fin- er ikke den jeg er. Jeg vil gjøre nes måter å takle det på. Noen en praktisk ting hjemme hver av min valg er å være aktiv, til dag.» stede, dele med andre. Støtte fra de på kurset viktig.» «Støvsuger hjelper ikke hvis du ikke skrur på knappen og går «Jeg har et veldig stort teppe rundt i huset med den.» som jeg feier ting under. Kurset har vært en type selvrefleksjon Hvis noen er interessert i å se på som aldri ville vært mulig på kursheftet vårt, kan dere sende egen hånd. Min nye plan er å en epost til pnys@lds.no.


14

Med tro på livet

-posten

Sosial studenttur til Hemsedal Studentforeningen Sosialen ved Lovisenberg diakonale høgskole arrangerer sosiale arrangementer for studentene gjennom hele semesteret, både små og store. Dette gjør de for å bidra til et godt studiemiljø. Vinterens helgetur gikk til Hemsedal med 54 sprudlende og energiske sykepleiestudenter i forbindelse med studieuka i Hemsedal. Med innkvartering i hytter ble det en veldig sosial og flott tur der dagene gikk med til langrenn og alpint og kveldene ble danset vekk på afterski.   Tekst og foto: Emilie Erdahl Andresen

Liv Arnhild Romsaas er student­ prest og rådgiver i diakonal praksis på Lovisenberg Diakonal er ikke nødvendigvis det samme som snill. Ikke fordi det er feil eller dumt å være snill. Tvert i mot – det har mye for seg å være snill! I den grad snill er det samme som å være vennlig og omtenksom, tror jeg de fleste av oss trenger å bli møtt med et smil og en opplevelse av at den andre vil meg vel. Vi lever i en verden hvor både krig, terror og tørke tvinger mennesker på flukt, der de fattigste rammes hardest av både klimaendringer, naturkatastrofer og krigshandlinger. Vi trenger så absolutt å holde fast på at det er mennesker det handler om. Både når det kommer til hvordan vi snakker og hvordan vi handler. For det handler om mennesker som oss selv. Men snillhet kan også innebære en ganske skjev maktbalanse – at den andre reduseres til et objekt for min snillhet. Og da gjelder det å holde rett fokus. Det å være diakonal innebærer å holde fast på at ethvert menneske har et iboende menneskeverd som ingen har rett til å redusere. Verdighet opprettholdes når to mennesker møtes som likeverdige mennesker – hvor ingen bare er objekt for den andres snillhet – men hvor begge anerkjennes som mennesker med ressurser og med like stor verdi. Vi trenger snillhet i verden! Vi trenger vennlighet og omtanke. Men vi trenger alle å få lov til å være med og bidra. Dersom vi alltid bare blir utsatt for andres

snillhet, gjør det fort noe med vårt eget selvbilde. Diakoni handler vel så mye om å myndiggjøre hverandre, ha tro på at ethvert menneske vi møter har noe å bidra med, og dermed møte hverandre med forventning om at vi sammen skal skape et sted og et samfunn hvor det er godt å være. Hvor vi noen ganger gir og noen ganger får. Hvor vi sammen kan bidra til å gi hverandre mot til å tro på livet og på det gode. Et sted der vi sammen utfordrer hverandre til å ta ansvar – som likeverdig mennesker – uansett! «Når idealene møter virkeligheten» Sosiale medier har kommet for å bli, og de er en del av hverdagen for de fleste av oss. Vårens etikkseminar på Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) løftet frem muligheter og utfordringer i sosiale medier for oss som mennesker og som profesjonelle. LDH har tatt opp igjen en tidligere tradisjon med å arrangere etikkseminar. I høst var temaet «Når idealene møter virkeligheten», der fokuset lå på etisk refleksjon rundt egen praksis ut i en virkelighet der økonomi og tidspress også er en del av rammene. I vår var målet å skape refleksjon rundt hvordan vi forholder oss til sosiale medier på ulike arenaer og i ulike roller. Etikkseminarene vil fremover arrangeres to ganger i året og er åpne for alle.

Nr. 1 – Mars 2016


Nr. 1 – Mars 2016

15

-posten

 Bokanmeldelse:

Spis, elsk, lev! av Elizabeth Gilbert Aina Engman Lyckander har lest og anbefalt «Spis, elsk, lev!» Boka jeg skal fortelle om har i år tiårs jubileum i år og er kanskje den som har berørt og engasjert meg aller mest hittil. Både fordi jeg er en evig romantiker og fordi den har fått meg ut på så utrolige mange spennende eventyr og reiser i mitt indre landskap, via kronglete stier og brutale motorveier. Med og uten «vinger», og til fots, i en verden hvor det meste av stygge fall og oppreisninger lå og ventet på meg. Boka handler kort og godt om noe så enkelt, men likevel, så uhyre vanskelig! – Å finne balansen, med seg selv, i sitt eget liv.

Tittelen på boka sier i grunn mye, bare den; «Eat, Pray, Love», eller på norsk; «Spis, Elsk, Lev!» Jeg tenker det er tre viktige komponenter som livet på mange måter handler om. Vi trenger alle næring for å fungere. Vi har et nødvendig og vitenskapelig bevist behov for kjærlighet, for å føle oss verdsatt og trygge, og vi bør så definitivt leve vårt eget liv mens vi kan og har det.

ger; en nydelig, stemningsfull og hjertelig sak, som jeg anbefaler på det sterkeste. Men boka favner mye mer, og den pocket-utgaven jeg har liggende på nattbordet mitt er blitt temmelig slitt etterhvert. Min opplevelse er at den kan blas i, og tas frem, om att og om att, når du trenger påfyll, og har behov for å flytte fokus med et godt sitat, en skildring, masse kjærlighet, eller med noen kloke refleksjoElisabeth Gilbert ga ut boken i ner som Gilbert forteller med 2006. Den ble raskt en stor hit både snert, alvor og humor. i hele verden. Boka er basert på hennes egen reise, og søken Vel, så var det handlingen: Liz, etter «ALT», i ett år, i tre som hun kalles i filmen, er 32 land; Italia, India og Bali; år, og har alt som tilsynelatende Indonesia. Hennes person- skal kunne gjøre henne lykkelig lige memoarer fra denne her i verden. Men hun kjenner reisen havnet fort på New allikevel på tomhet, angst og en York Times Best Seller «tristesse» som griper så sterkt List av «ikke-fiksjon» at hun innser at hun må gjøre våren 2006, og i oktober noe drastisk. Hun vil for enhver 2008, etter 88 uker, var pris få tilbake appetitten på livet, boka fortsatt nr. 2 på og finne spirer som kan vanne lista. Gilbert var med gleden hun vet finnes, men som The Oprah Winfrey har sluknet, i sitt hjerte. Show in 2007. Hun ble navngitt som nr. Hun reiser først til landet med 100 av tidenes mest kjøkken som innbyr til nytelse; i n n f l y t e l s e s r i k e Italia! La Vita Bella! Her legger personer av TIME hun på seg de hyggeligste 11 Magazine. Boka kiloene i sitt liv, lærer italiensk ble 7 år senere til og spiser pizza og pasta med film, en roman- begge hender. tisk komedie produsert av Videre drar hun til India hvor C o l u m b i a hun vil finne sinnsro, ved å leve Pictures. Jeg enkelt og jobbe hardt for en har sett den kjent guru i et Ashram. Her trefmange gan- fer hun en klok mann fra Texas,

som vel så mye som meditasjonen morgen og kveld, gir henne fred og ro. Til sist ender hun på Bali i Indonesia hos en eldgammel medisinmann ved navn Ketut Liyer, som bor i Ubud; den kulturelle, spirituelle og ikke minst kunstneriske delen av Bali. Denne mannen eksisterer i virkeligheten, men er i dag 104 år gammel og pensjonert som medisinmann. Jeg møtte hans sønn, som har overtatt praksisen hans, i julen. Et fantastisk og rørende møte for meg personlig, men det er en helt annen historie. Ketut blir den som hjelper Liz med å balansere det hele. Hun hjelper ham med engelsken, og han hjelper henne med å finne harmoni og mening med tilværelsen. Og kanskje finner hun til og med kjærligheten? Jeg vil ikke røpe mer, men vil avslutte med ett italiensk ord som går igjen i boka. Ordet er ikke bare vakkert og har en dyp mening, men det klinger også nydelig. Ordet som blir Liz sitt favorittord på reisen: «Attraversiamo» ! Det betyr «Nå krysser vi over….» – tør hun? God bok! (Psst! Faller du får boka, kan du glede deg til å lese Elizabeth Gilbert siste bok som kommer ut 5. April! «Eat, Pray, Love – Made Me Do It!»)

Er du glad i å lese og har lest en bok du ønkser å anbefale til andre? Send oss tips på lovisenbergposten@lovisenberg.no


16

-posten

Nr. 1 – Mars 2016

Strikkeglede på Lovisenberg Omsorg+ Det er tirsdag formiddag på Lovisenberg Omsorg+. Seks fine damer sitter i kafeen og strikker i friske farger rundt kaffebordet mens de prater om løst og fast. De strikker små lapper av ullgarn. Lapper som skal bli til babytepper for små nyfødte i byen Okhaldhunga i Nepal. Tekst og foto: Monica Hovland Okhaldhunga er et av Nepals 75 distrikter og ligger en åttetimers humpete biltur fra Khatmandu i Himalaya. Okhaldhunga har ett sykehus der Normisjon er aktive bidragsytere sammen med lokale partnere. – Jeg snakket med en dame på solskinnstaket her på Omsorg+ en dag. Hun satt og strikket, og fortalte meg at hun strikket babytepper til sykehuset i Okhaldhunga. Da tenkte jeg at det kunne jo jeg også gjøre. Jeg kjente til sykehuset gjennom doktorparet Kristin og Erik Bøhler, og jeg sitter jo her og kan gjerne strikke, sier Ingrid Kvaløy (95).

Vi liker misjonsprosjekter Det var for rundt tre år siden at behovet for babytepper ble kjent rundt om i landet. De nybakte mødrene i Himalaya har ofte lange veier å gå fra sykehuset over fjellene, og ikke sjelden har de med for lite klær til å beskytte den nyfødte mot kulden. Da er det godt kunne tulle barnet inn i et ullteppe strikket med varme. – Vi gamle liker jo misjonsprosjekter og hadde derfor lyst til å engasjere oss i dette, smiler Ingrid Kvaløy. – Spesielt siden det er for å hjelpe små barn, legger hun til.

sykepleier og leder av utetjenesten på Lovisenberg. Hun er svært engasjert i diakonissene og de eldre. Hun forteller at de har hatt disse kaffetreffene i flere år, men at det er først nå de har tatt frem strikkepinner og garn. – Vi er en gjeng på seks til åtte damer som begynte med dette rett etter jul, og nå er vi allerede godt i gang med å lage fine tepper. Noen strikker gjennom hele uka, andre strikker kun på strikketreffene, sier Gunhild Sandvik. Det er fint å delta og gi av seg selv til andre. For det kan være godt, ja det er godt, å hjelpe andre mennesker, sier Sandvik. Og det gjør denne gruppa. Med strikketøy, for nyfødte barn i Nepal Frances Mjelde(97) reiser seg og må gå. Hun har legetime på Adamstuen og vil ikke komme for sent. Det tar tross alt litt tid når det er glatte veier og man vil ta det som en tur. Strikkegruppa er ferdig for i dag. Det er en uke til neste treff, og damene gleder seg allerede. Gunhild Sandvik gir gode råd til Elisabeth Dørdal underveis.

Hobby med mening Elisabeth Dørdal (93) var misjonærbarn og vokste opp i Himalaya. Hun har også i sitt voksne liv tilbrakt flere år som misjonær i India. – Jeg føler nok at det gir ekstra mening å kunne hjelpe barna, sier Elisabeth Dørdal. Hun har kommet halvveis på en hvit ulllapp og strikker mens hun snakker. - Dette er meningsfylt arbeid og det er godt å kjenne at vi kan bruke oss selv, selv om vi er godt voksne, ler hun. Det er Gunhild som samler oss, sier Ingrid Kvaløy, og peker på den yngste i gruppa. Strikkegruppa er i gang. Fra venstre: Ingrid Kvaløy, Frances Mjelde, Anna Halsøy, Elisabeth Gunhild Sandvik geriatrisk Dørdal, Judith Kvamme og Angjerd Jenssen


Nr. 1 – Mars 2016

17

-posten

Filmpris i Paris

Automobil-stald I dag er det stor trafikk i Lovisenberggaten og bilene står parkert tett i tett på begge sider av gaten. Slik har det ikke alltid vært. Lovisenberggaten, som fram til 1933 het Løkkeberggaten, var en forholdsvis stille gate. Diakonissehuset fikk i november 1921 brev fra en av naboene i Geitmyrsveien 47 som ba om «adgang til Indkjørsel over en Strimmel Grund (tomt) tilhørende Anstalten til en påtenkt Automobil-garage på hans indenfor liggende Tomtestykke.» Hovedstyret drøftet saken og det ble fremholdt «den genanse en Automobil-stald kunde påføre strøket.» Forstanderen

ble pålagt å snakke med vedkommende om saken og «samtidig forespørge om han kunde ville afhænde omhandlede Grundstykke til Anstalten» Desember samme år, på styremøte 2. desember 1921, sak 5, kunne forstanderen meddele styret at «søkeren hadde frafalt det framsatte ønske om adgang til Indkjørsel over et stykke Grund tilhørende Diakonissehuset» Hvordan det gikk med tomtesalget den gangen vet vi ikke, men i 1939 kjøpte Diakonissehusegt hele nabotomten (Bjartheim) med hus, hage og «strimmel til Forstanderbolig». I dag ligger Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg på denne tomten.

Filmen «Da Håkon og Siri var på sykehus» ble meldt inn til konferansen AFCA IAAS European Congress of Ambulatory Surgery i januar i Paris, i forbindelse med at Kari Haugli og Turid Undebakke Schweiz fra Kirurgisk klinikk deltok. Den vant førstepris for beste informasjonsfilm. Tekst: Kari Haugli, Maria Lund og Johan Stenseth

Målgruppen for filmen er barn som skal opereres ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Sykehuset utfører rundt ett tusen ørenese-hals operasjoner på barn hvert år. Tonsillectomi, adentotomi og paracentese (legge inn ventilasjonsrør) er noen av de hyppigste operasjonene. Med filmen ønsker klinikken å vise barn og foreldrene omgivelsene de kommer til og hva som vil skje den dagen de blir operert. Juryen besto av tjue personer, derav ti pasienter, som vurderte bidragene. Filmen er et samarbeid mellom anestesiavdelingen, operasjonsavdelingen og personalet på

barnepostoperativ-avdelingen. Forarbeidet ble gjort av Maria Lund på anestesiavdelingen og Kari Haugli på barnepostoperativ/dagkirurgisk avdeling, i samarbeid med avdelingsoverlege Camilla Arnesen. Det tok ca. to måneder å lage filmen. Hovedrolleinnehaverne i filmen, Håkon og Siri, er barn av ansatte ved Kirurgisk klinikk, som også utgjør majoriteten av personene som deltar i filmen. Alle de forskjellige faggruppene i klinikken er representert, for å illustrere hele hendelsesforløpet. Det er ikke noen dialoger i filmen, tanken og hensikten med det var at fortellingen kan oversettes til flere språk for å nå flest mulig pasienter og deres foreldre. Så langt er filmen oversatt til engelsk og somalisk. Den norske og engelske stemmen er Lovisenbergs egen Astrid Lindgren, operasjonssykepleier Evi Jacobsen. For den somaliske stemmen er brukt en tolk. Forslag om å lage filmen ble godt mottatt av ledelsen på kirurgisk klinikk som støttet det videre arbeidet. Også etter operasjon får foreldre og barn grundig informasjon, både skriftlig og muntlig før hjemreise. Barna og deres foreldre får informasjon om forventet forløp i forhold til smerte osv. Det gis også tydelig beskjed om å kontakte sykehuset ved eventuelle komplikasjoner og andre spørsmål. Videre opp­følging skjer ved behov hos henvisende lege.

Bilde fra 1929 viser Bjartheim med tomten nederst i venstre Stolt vinner av prisen for beste informasjonsfilm på kongress i hjørne. Paris.


18

Studiebarometeret 2015:

Gode tall for Lovisenberg diakonale høgskole Tekst: Catrine Hovland Ottervig Foto: Ingvar Ness Det var tidligere i høst at undersøkelsen ble sendt ut til alle studenter på andre studieår i bachelor i sykepleie, samt alle andreårsstudenter som tar en mastergrad i avansert klinisk sykepleie. For at undersøkelsen skal gi et så korrekt virkelighetsbilde som mulig, er det viktig at så mange studenter som mulig deltar. Også i år er tallene gode og LDH ligger over eller på gjennomsnittet sammenlignet med andre sykepleieutdanninger i Norge. LDH er blant de institusjonene i Norge som fikk høyest svarprosent på studentundersøkelsen Studiebarometeret (78 %). Det er spesi elt i spørsmålska-

Nr. 1 – Mars 2016

-posten

Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) gjennomfører årlig en nasjonal spørreundersøkelse om studentenes opplevde studiekvalitet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Formålet med undersøkelsen er at studenter i hele Norge skal vurdere kvaliteten på sin utdanning. Årets resultater av Studiebarometeret ble offentliggjort i februar, og Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) kommer svært godt ut.

tegoriene undervisning, med-­ virkning og læringsmiljø at re­ sultatet er over landsgjennomsnittet. At LDH får en høy poengsum også på yrkesrelevans kommer ikke som en overraskelse med tanke på hvor viktig sykepleiere blir i årene fremover.

Bra jobbet av studentene Det ble jobbet aktivt med å informere studentene om hvor viktig denne undersøkelsen er og hvor viktig det er at de kommer med sin mening. Studiebarometeret gir høgskolen viktige data som brukes aktivt i videreutvikling av studieprogrammene undersøkelsen omfatter. Med en så god deltakelse vet vi også at dette er gode data å jobbe ut ifra. Illustrasjonsfoto fra LDH.


Nr. 1 – Mars 2016

19

-posten

Lovisenberg Diakonale Gjestehus:

Historisk møteplass

I Lovisenberggaten 15A ligger Lovisenberg Diakonale Gjestehus som eies og drives av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Gjestehuset er en del av det historiske Diakonissehuset som sto ferdig i 1887, den gang som et hjem for diakonissene som viet sitt liv til å hjelpe andre mennesker. Tekst og foto: Monica Hovland

Vår organisasjon var den første skolen som utdannet sykepleiere (diakonisser) i Norge, og det startet i 1868. I dag er det et hjem hjemmefra for overnattende, og en møteplass for konferansegjester. Lovisenberg Diakonale Gjestehus tilbyr overnatting, kurs- og konferanselokaler. I tillegg til egne konferanselokaler benyttes også hypermoderne auditorier og klasserom på Lovisenberg diakonale høgskole som rommer fra 30 til 210 personer. Huset har også flotte stuer som leies ut til private selskaper slik som jubileer, konfirmasjoner, disputaser, barnedåp og annet. Flere velger også å bruke de fine lokalene til minnestunder. Gjestehuset stiller også sine lokaler til disposisjon til dagsretreater for flere av landets menigheter.

på korte vikaroppdrag på ett av sykehusene i nærheten. Det er mulig å booke direkte på gjestehusets hjemmeside, men mange oppdager også gjestehuset gjennom store bookingsider på internett. Hos booking.com har gjestehuset for eksempel en «score» på 8,3 av 10 mulige poeng. Det er daglig leder Pål Arthur Wikan svært fornøyd med. – 8,3 er veldig god tilbakemelding. Det er veldig hyggelig at også eksterne, utenfor vår vanlige krets, finner veien til oss. Det kan sies at vi i 2015 har hatt et par gjester som har snudd i døren ved ankomst fordi det har vært «litt for mye ro» på gjestehuset, men selv ser vi dette Ingunn Holbæk ved Modum som en kvalitet, sier Pål Arthur Bad.  Foto: Modum Bad. Wikan. En av Lovisenbergs styrker, er å kunne tilby «Stillhet midt i byen». at det også har mye å si at det finnes overnatting og møterom på ett og samme sted, og begge Verdier og kvalitet til en overkommelig pris. Kanskje er også tradisjon og Til Lovisenberg Diakonale historie noe av det som setter et Gjestehus kommer overnat- ønsket særpreg på stedet. tingsgjester fra hele landet. Noen – Det er positivt for oss at er pasienter eller pårørende på Lovisenberg og Modum Bad Lovisenberg Diakonale Syke- begge er diakonale institusjohus, andre kommer fra menig- ner. Det er ikke direkte viktig heter rundt om i landet, eller er for oss når vi leier kurslokaler,

Daglig leder, Pål Arthur Wikan. men indirekte er det positivt fordi vi setter pris på de kvalitetene som gjør det til et annerledes sted enn hotellene i byen. Våre egne lokaler har mye av det samme preget som på Lovisenberg, så det er et sted vi føler oss hjemme, sier psykologspesialist Holbæk. – Det er viktig for oss å være et sted som har god stemning og som gir gode vilkår for å drive faglig arbeid. Vi opplever at vi føler oss veldig velkommen på gjestehuset i alt fra kommunikasjonen i forkant, til resepsjonens behjelpelighet og kjøkkenpersonalets vennlighet. Det er alltid forberedt og godt organisert, sier Ingunn Holbæk.

Rolig, lyst og luftig Modum Bad er en av Gjestehusets største kunder, og benytter ofte stedet til sine kurs og videreutdanninger. – Vi har valgt Lovisenberg Diakonale Gjestehus som ett av flere lokaler i Oslo fordi det ligger sentralt og er en hyggelig plass å komme til. Det er rolig både inne og på uteområdene, og det er lyst og luftig, sier psykologspesialist Ingunn Holbæk ved Modum Bad. Hun legger til Diakonissehuset lovisenberg med Lovisenberg Diakonale Gjestehus.


20

Nr. 1 – Mars 2016

-posten

Samfunn, sirkus og sykepleie

Johanne Michaelsen er født og oppvokst i Eydehavn i Arendal. I 1972 flyttet hun til Oslo for å utdanne seg til sykepleier på Betanien, der hun fortsatte som sykepleier i 5 år etter endt utdannelse. Deretter bidro hun med sin kompetanse på Hjemly før det fusjonerte med Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg i 1999. Nå er hun gruppeleder på S4 og er i tillegg hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund.

Du har jobbet på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg i 17 år.

Hvis du fikk være helseminister én dag, hva ville du ha gjort?

Hva er det som motiverer deg?

– Tror jeg ville ha gjort noe med vurderingen av det å bo hjemme lengst mulig. Hvem bestemmer hva som er mulig? Hva mener man egentlig med «mulig»? Noen ønsker seg inn på hjem, noen er redde for å være hjemme med ukjente pleiere i sitt eget hjem. Det å bo hjemme lengst mulig er ikke alltid et ønske. Det må være et ønsket valg.

– Pasientene. Å bidra til at pasientene får et godt liv. For jeg føler at jeg er med på å gjøre det. Jeg tror at det som gjør at jeg trives så godt med å jobbe på sykehjem fremfor sykehus er at jeg blir bedre kjent med pasienten og med pårørende. Jeg får jobbe mer selvstendig på et sykehjem og må være oppdatert på hele Hva er ditt forhold til tro? mennesket. Jeg har aldri vurdert annet yrke. Hvis jeg ble nødt til å – For meg er tro en del av livet, tenke helt nytt måtte det ha vært rett og slett.. noe med naturfag. Hva er hellig for deg? Hvorfor tillitsvalgt? – Å gjøre det beste for pasien– Jeg ble tillitsvalgt for å kunne tene mine. være med på å påvirke min egen arbeidssituasjon. Flere burde Hvem er din barndomshelt? gripe de mulighetene som finnes gjennom å ta på seg verv på – En av fetterne mine. Han var egen arbeidsplass. mye tilstede for meg. Det er jo gjennom egen deltakelse at man kan påvirke. Hva er din favorittbok?

Gjestehuset Lovisenberg

Tekst og foto: Monica Hovland

Hva var din siste kulturopplevelse? – Det var sirkus i Metodistkirken på Bjølsen. Det er utrolig hva instruktørene klarer å lære barna, både av kroppsbeherskelse, samarbeid, toleranse og selvtillit. Så gøy å se! Hva er din yndlingsrett? – Fårikål, kanskje. Når har du det aller best? – Det er når jeg sitter og ser utover sjøen og hører bølgeskvulp. Gjerne med et fiskesnøre i hånden, men jeg trenger ikke å få fisk. Dersom du strandet på en øde øy, hvem ville du valgt å være sammen med?

– Kanskje John Wesley, rett og slett, for å lære mer samfunnsengasjement! Metodistkirkens grunnlegger. Han var en litt snodig type med utrolig mange flotte ideer. Han var samfunnsrettet, foregangsmann for helse – For tiden er det Jon Michelets til gruvearbeiderne, motstander serie «En sjøens Helt». av slaveri blant mye annet. Jeg ville valgt han.

Gjestehuset Lovisenberg Litt annerledes - litt hyggeligere Gjestehuset Lovisenberg Lovisenberggt. 15a 0456 OSLO Tlf: 22 35 83 00 gjestehuset@lovisenberg.no www.lovisenberg.no

Profile for Monica Hovland

Lovisenbergposten 01/16  

En gratis internavis utgitt av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Redakrør Monica Hovland, Ansvarlig redaktør Vidar Haukeland.

Lovisenbergposten 01/16  

En gratis internavis utgitt av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Redakrør Monica Hovland, Ansvarlig redaktør Vidar Haukeland.

Advertisement