Page 1

Nr. 4 – Desember 2016 8. årgang

posten

Innovativ simulering – operasjonsstudentene trener på keisersnitt Se side

Beltelegging – et verdispørsmål

10-11 FACT Gamle Oslo – samarbeid mellom bydelen og LDS

16-17

18-19


2

-posten

Nr. 4 – Desember 2016

Leder

Jesu oppdrag til oss av Vidar Haukeland

Vidar Haukeland

I fortellingen om den barmhjertige samaritan forteller Jesus at en mann falt blant røvere og ble plyndret og forslått. En prest så ham, men gikk forbi. En levitt, en annen religiøs leder, gjorde det samme. Den som viste nestekjærlig omsorg var en samaritan, en ikke-jøde, som stelte sårene og brakte offeret til et herberge, der han også betalte for videre pleie av en mann han ikke kjente og ikke hadde noe religiøst eller etnisk fellesskap med. Men som han fikk inderlig medynk med.

– å ha synlige prester som er en integrert del av Stiftelsens daglige drift. – at det er viktig for oss å ha en kirke sentralt plassert på området, og at denne er i jevnlig bruk. – at vi har et aktivt og godt samarbeid med sognet. – at verdier og verdigrunnlaget er et viktig tema på interne samlinger.

Det er i en samtale med en lovkyndig at Jesus forteller denne lignelsen. Han spør så den lovkyndige: Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som falt blant røvere? Den lovkyndige sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!

Institusjonsdiakonien i Norge har i dag ansvar innenfor det offentlige helsevesenet hvor oppdraget er kontraktsdefinert. Men det diakonale oppdraget er like viktig som før. Vårt oppdrag handler ikke bare om kvalitet i behandlingen. Det handler om å se vår neste, og å vise Jesu nestekjærlige omsorg for syke, utstøtte og vanskeligstilte. Først og fremst er det dem vi skal representere, dem vi skal ta oss av og dem vi skal snakke for – uavhengig av hvem de er. Da utøver vi samtidig Jesu oppdrag: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

Dette er en av grunnfortellingene for diakonien. Diakonien springer ut av Jesu oppdrag til oss mennesker om nestekjærlighet, om å se og ta vare på hverandre - da med et særskilt blikk på de syke, de sårbare og de som faller utenfor. Diakonissehuset og det sykehuset diakonissene bygget opp her på Lovisenberg fra slutten av 1800-tallet, har gitt stiftelsen og sykehuset det privilegium å kunne etterleve sitt diakonale oppdrag om omsorg for de mest sårbare på en særlig meningsfull måte. Da Cathinka Guldberg, for snart 150 år siden, startet den diakonale pionervirksomhet, skjedde det blant de fattigste av de fattige i Oslo by. De sosiale omstendighetene på denne tiden skapte særlige forutsetninger for sykehusdiakonien: En hardhendt industrialisering og urbanisering, store grupper av fattige, sykdommer som kolera og tuberkulose, og sykehus som ikke kunne tilby noen form for profesjonell behandling. I dette landskapet av faglig utilstrekkelighet og menneskelig lidelse utviklet Cathinka Guldberg og Rikke Nissen de to pilarene i diakonissenes virke i hovedstaden - kvalitet i behandlingen og nestekjærlighet – nestekjærlig omsorg – for de utsatte og sårbare. Diakonien skal formidle Guds kjærlighet og rettferdighet overfor mennesker som strever med livet, blant annet ved å vise omsorg og respekt. På Lovisenberg er vi tydelige på vårt verdigrunnlag og på at vi forankrer verdisynet vårt i Bibelen. Dette synliggjøres først og fremst gjennom våre daglige handlinger, men også gjennom: – å legge til rette for andakter og kulturelle samlinger hvor åndelige og eksistensielle temaer settes på dagsorden.

Jeg ønsker med dette alle lesere av Lovisenbergposten en riktig god jul og et velsignet nytt år.


Nr. 4 – Desember 2016

-posten

Vi fyller 150 år i 2018

20. november 2016 var det akkurat 148 år siden Cathinka Guldberg fikk sin første elev. Ikke mange dagene etterpå fikk de sin første pasient. Dette var med på å legge grunnlaget for det som i dag er Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Hvert år markerer vi denne datoen og arrangerer Lovisenberghelgen.

Skjermdump: Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg har lansert en egen jubileumsside www.lovisenberg2018.no.

Tekst og foto: Silje B. Hammersmark

3 og andre som har tilknytning til Lovisenberg for å høre dem fortelle sin livshistorie. Dette tar vi også opp på film. Sammen med stoff fra eget arkiv vil det danne grunnlaget for et nytt museum som skal stå ferdig til jubileet i 2018. Vi planlegger et moderne og interaktivt museum, og håper å gjøre historien vår levende og tilgjengelig. Lovisenbergs historie er spennende og meget viktig, og vi ønsker at ansatte, studenter, pasienter og pårørende på Lovisenbergområdet får økt kunnskap og blir bærere av historien vår. Vi vil fortsette å bruke Lovisenberghelgen som en anledning til å gjøre jubileumet i 2018 synlig. På fredagen ble studenter og ansatte invitert til jubileumslunsj og konsert i kantinen på Lovisenberg diakonale høgskole. Sigvart Dagsland og pianist Torjus Vierli spilte for full kantine to ganger denne fredagen. Vi i jubileumskomiteen ønsker å skape nysgjerrighet og interesse for historien vi har her på Lovisenberg, sier komiteemedlem Klaus Grubhen, og vi skal fortsette med teasere helt frem til jubileumsuken i 2018. – Vi som er en del av Lovisenbergområdet i dag er både historiebærere og nye historieskapere, poengterer Grubhen. Følg med i Lovisenbergposten for oppdateringer fra jubileumskomiteen, og merk av 18. – 25. november 2018 i kalenderen som jubileumsuke på Lovisenberg!

sier jubileumskomiteens leder dette vil vi gjøre tilgjengelig på Per Alm. nettsiden. Vi jobber også med – Vi jobber fremdeles med å filmatisere deler av stoffet vi Lovisenberghelgen bestemmes det rikholdige historiske arkivet finner i arkivene, samtidig som hvert år til den nærmeste helgen vårt, fortsetter Alm. – Mye av vi besøker gamle diakonisser til 20. november. Våre diakonisser inviteres spesielt. Vi har en tradisjonslang markering for diakonissene som feirer jubileum, og i år hadde vi gleden av å feire både 40, 50, 60, 65, 70 og 75 års jubilanter. Lørdagen avsluttes med festmiddag i stuene på Diakonissehuset. Stiftelsens ledergruppe var svært delaktig i gjennomføringen av festmiddagen, og Lovisenberghelgen er et godt møtested for gamle og nye på Lovisenberg. Søndagen feirer vi festgudstjeneste i Lovisenberg kirke før vi samles til kirkekaffe på Diakonissehuset. I år ønsket vi også å bruke Lovisenberghelgen til å markere starten på nedtellingen til 150 års jubileet i 2018. Jubileums­ komiteen lanserte nettsiden www.lovisenberg2018.no, og an­befaler alle å følge med der. – Vi vil oppdatere nettsiden med både informasjon og historisk materiale frem mot 2018, Jubilantsamling for de vigslede diakonissenene i forkant av festmiddagen på Diakonissehuset.


4

-posten

Jul på Lovisenberg

Diakonissehust Lovisenberg har lange tradisjoner. Ikke bare hva gjelder sykepleieutdanning, diakonale tjenester og verdier. Førjulstiden har også vært en viktig del av livet på Diakonissehuset, og mange av disse tradisjonene er vi glade for å få lov til å videreføre i vårt århundre, samtidig som vi også starter nye. Tekst: Silje B. Hammersmark, Monica Hovland, Liv Arnhild Romsaas, Ågot Bell Espeseth, Kine Stirler Alm, Linn Slåttedal Jacobsen og Tone Hærem Foto: Silje B. Hammersmark og Linn Slåttedal Jacobsen

Lovisenberghelgen Førjulstiden på Lovisenberg ble også i år innledet med Lovisenberghelgen. Dette er i utgangspunktet en helg hvor vi markerer at norges første sykepleierstudent startet sin utdanning 20. november 1868. Du kan lese mer om Lovisenberghelgen på side 3.

Julegrantenning i kantina på Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) På LDH startet adventstiden mandag 28. november med julegrantenning i kantinen. Fungerende rektor, Anne Lene Sørensen delte tanker med de fremmøtte. Vinnerne av instagramkonkurransen #november­ smilldh, som du kan lese om på side 22, ble kåret like etter treet var tent. Senere samme dag var det adventssamling i Lovisenberg kirke. En fin stund, med godt oppmøte av ansatte og studenter som fikk med seg noen ord og toner på vei inn i adventstiden.

sammen, og laget liljer og duer etter de gamle diakonissenes oppskrift. Oppskrift og demofilm på hvordan du kan lage julepynten selv kan du finne på Lovisenbergs nettside. Cathinkas thekjæks smakte godt sammen med en kaffekopp under arbeidet, og denne oppskriften finner du på side 5.

Nr. 4 – Desember 2016

Lysfest på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg «Tenn lys, og mørket vil forsvinne av seg selv». Med disse ordene inviterte Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg (CGSL) sine beboere til årets lysfest. CGSL har en 23 år lang tradisjon med lysfest og i år var intet unntak. Onsdag 30. november møtte 130 festklare og spente beboere opp til årets lysfest i kantinen. Bordene var pyntet med hvite duker, servietter og lilla lys. Kjente fjes på CGSL var kledd i sort og hvitt og serverte ved bordene. Det ble servert nydelig kyllinggryte og potetmos, med kaffe og marsipankake til dessert. Den 22. desember er årets lengste og mørkeste natt. Vintersolverv har gitt liv til tradisjonen med lysfest på CGSL. Da snur sola, og langsomt seirer lyset over mørket. Lysfesten handler

Julegrantenning på Cathinka Guldbergs plass 24. november tente vi den store julegranen på Cathinka Guldbergs plass. Dette samlet både unge og gamle på Lovisenberg. Barna fra Lovisenberg Diakonale Barnehage sang for oss, og studentprest Liv Arnhild Romsaas minnet oss alle om at det spiller en rolle hvordan vi snakker om og til hverandre og at det er fint å kunne samles på tvers av alder og institusjoner på området. Sten Erland Hermunstad (piano) og Tom Lowerson (saxofon) spilte julesanger for oss. Til slutt sang vi «Deilig er jorden» sammen. Diakonissehuset serverte pepperkaker og gløgg og vi hadde en fin og stemningsfull førjulsdag på Lovisenberg.

Juleverksted Tirsdag 29. november samlet studenter, ansatte og pensjonister Unge og gamle samlet på Cat­ seg til tradisjonelt juleverksted i hinka Guldbergs plass for jule­ Johanne Lyngøes stue på Diako- Elisabeth F. Rø delte ut pepperkaker under julegrantenningen nissehuset. Vi spiste fiskesuppe på Cathinka Guldbergs plass. grantenning.


Nr. 4 – Desember 2016

-posten

Sammen lager vi juletrepynt etter gammel tradisjon. om hvordan dagslyset seirer over nattemørket og mørke dager i løpet av desember. Advent er å vente, og mens vi venter er mange av oss vant til å tenne lys i adventskransen. På mørketidas store lysfest var vi også så heldige å få besøk av Andrè Storeng og Marthe Lian Skjælaaen. Vakker sang og musikk fylte kantinen. Det var veldig god stemning og store smil overalt hvor øyet falt. Arrangementet ble avsluttet med fellessang av «Deilig er jorden».

Julemarked på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg (CGSL) Også i år var det julemarked på CGSL. – Vi arrangerer julemarked, blant anna for at det skal syde av liv her på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg, sier avdelingssykepleier Ågot Bell Espeseth. – Vi ynskjer at dette skal være eit marked som tilbyr noko for alle aldersgrupper; bebuarar, pårørande, tilsette, studentar osv. Derfor inviterer vi òg inn selgarar som selg til inntekt for seg sjølve. Vi som har standen for CGSL, har handla inn varer til redusert pris, desse selger vi vidare til inntekt for diverse kulturakti-

vitetar og dyrebesøk på CGSL. Markedet hadde litt for lite besøk, syns vi, men planane for korleis vi skal trekke til oss fleire neste år, er allereie klare. Heidi Gjermundsen Broch og Svenn Erik Kristoffersen hadde minikonsert mot slutten av julemarkedet. Dette gjorde dei gratis, det set vi stor pris på, avslutter Espeseth.

5

Driftsleder Sigrid Alm Sæthre (t.v) og avdelingssykepleier Ågot Bell Espeseth (t.h) er enige om at julemarked skaper jule­stemning på CGSL.

Jul i Lovisenberg Diakonale Barnehage I barnehagen har de hatt juleverksted nesten hver dag i desember. De har laget snøkuler, julekuler, nisser og reinsdyr. Barna har bakt pepperkaker og pynta juletre. Alle avdelingene har også hengt julestjernen i vinduet, funnet frem adventsstaken og fått på plass adventskalenderen. – Man kan smake litt Hannah (3) fra avdelingen Rompetroll, forteller om hvordan den første juleuka har vært: Vi har lagd pepperkaker. Først gjorde jeg den flat, også lagde jeg hjerte. Fikk dere spise dem etterpå? Nei, de skal man ha med hjem. Men man kan smake litt da, legger hun raskt til. Smakte du på deigen da? Nei! sier Hannah bestemt, men med et lurt smil. På lykketrollavdelingen har Thekjæks ala Cathinka er en over 100 år gammel oppskrift, som barna laget julenisser. fremdeles er veldig populær på D ­ iakonissehuset.


6

-posten

Nr. 4 – Desember 2016 på CGSL og gir ut lussekatter ikledd hvite kapper, lys i hendene og syngende på Luciasangen. Luciatoget går også innom Lovisenberg Diakonale Sykehus. Andre fellesaktiviteter for hele barnehagen er julegudstjenesten i Lovisenberg kirke, julefrokost og besøk til Diakonissehuset, hvor det serveres boller og saft og vi går rundt juletreet. Hver avdeling kjører samtidig sitt eget opplegg i førjulstiden. I samlingsstundene tenner vi adventslys, formidler juleevangeliet, og selvfølgelig er det masse synging av julesanger.

Det er stor stas med bakedag i Barna på Lykketroll har laget julenisser. barnehagen før jul.. Vi malte doruller, tok på dem hatt og øyne, munn og hår, sier Olava (5). Hva mer gjør dere i førjulsti­ den i barnehagen? Vi tenner adventslys og synger «På loven sitter nissen». Sist jul kom også julenissen med godteri og gaver, forteller hun.

Besøk av nissen Det er mye som skjer i desembermåneden i barnehagen. Heidi Drejer, som jobber på avdelingen Sjarmtroll, er i planleggingskomiteen til Nissefesten. Den dagen kommer hele barnehagen utkledd som nisser. Vi har fellessamling hvor vi

skal snakke om nissen, synge sammen, og kanskje skal vi sette ut grøt til nissen som muligens kommer innom en tur, smiler Drejer. «Snart senker natten seg…» På luciadagen går barna fra barnehagen rundt på avdelingene

The Gospel Group sang for en fullsatt Lovisenberg kirke på Fristedet.

Julen er å gi Mange barn forbinder julen med å få gaver. Avdelingen Rompetroll har lyst å lære barna at julen også handler om å gi. Like før julaften skal hele avdelingen dra ned til sentrum på besøk til Fattighuset eller Frelsesarmeen. Hvert barn skal ha med seg en pakke, slik at de kan få kjenne på opplevelsen av å gi og glede noen andre. – Dette trenger ikke være mer enn ett par ullsokker, noen klær barnet har vokst fra, eller en liten leke, sier pedagogisk leder på avdelingen, Camilla Arnesen. Og foreldrene syns dette var et kjempefint initiativ, avslutter hun.


Nr. 4 – Desember 2016

-posten

Englestigen symboliserer englene på Betlehemsmarken og stiger Vi er stolte av det vakre juletreet vårt på Diakonissehuset. fra krybben og helt til stjernen på toppen av juletreet.

Fristedet Fristedet satte besøksrekord denne desemberdagen. Kollegaer, venner, beboere og Lovisenbergnaboer var samlet til kjøttsuppe og julekake i Mor Guldbergs stue på Diakonissehuset. Deretter gikk vi i samlet flokk til konsert i Lovisenberg kirke. Institusjonssjef ved Cathinka Guldberg-senteret, Heidi Hetland, hadde med seg medsangere fra tiden i Oslo Gospel Choir og skapte en fantastisk førjulskveld i kirken.

Tradisjonell julegran­ tenning og lesing av forjettelsene på Diakonissehuset Juletreet i stuene på Diakonissehuset blir hvert år pyntet etter gammel tradisjon med liljer, duer, stjerne, julekrybbe og Midt inne i juletreet på Diakonissehuset finner du en julekrybbe.

7


8

-posten

Nr. 4 – Desember 2016

Studentene satt i ring rundt juletreet og tente et og et lys mens forjettelsene ble lest englestige. Vi syntes det er utrolig vakkert. Det er også en tradisjon å tenne de levende lysene på treet. Denne tradisjonen beskriver Rikke Nissen allerede i 1884. Liv Arnhild Romsaas fortalte om treets historie. Tradisjonen kommer fra Kaiserswerth hvor det opprinnelig var to trær – et advents-tre hvor det ble tent syv nye lys hver søndag, og så juletreet som ble båret inn og pyntet på julaften. På Diakonissehuset i Oslo har vi hatt ett juletre, men tradisjonen med tenning av lys og lesing av bibelord (forjettelser) lever også her. Både studenter, ansatte, diakonisser og andre interesserte hadde funnet veien til Diakonissehuset denne torsdagsettermiddagen i desember. Alt lys i rommet ble slukket, og mens Liv Arnhild Romsaas og Kari Andersen leste rammefortelling og bibelord, tente studentene ett og ett lys. Til slutt strålte juletreet i all sin prakt. Ettermiddagen ble avsluttet med grøt og saft.

Julefredagsmøte på sykehuset Årets siste fredagsmøte på Lovi-

senberg Diakonale Sykehus var 9. desember. Joran Slaaen og Are Normann sto for det faglige innholdet, og fortalte om Hospice Lovisenbergs prosjektarbeid ved Nkhoma Mission Hospital i Malawi, hvor de har gitt utdanning i palliasjon til leger og sykepleiere. Administrerende direktør Lars Erik Flatø ønsket alle god jul, og Lovisenbergkoret sang julen inn.

Julelunsj På Lovisenberg har vi en fin tradisjon før jul. Vi spiser julelunsj sammen. Et herlig julekoldtbord med gode kollegaer midt i en travel arbeidshverdag, setter vi veldig pris på. Institusjonsprest Arne Braut og studentprest Liv Arnhild Romsaas gir oss sjansen for en liten julemeditasjon i kirkerommet på CGSL. Der er også Ulf Nilsen og Georg Reiss tilstede med sine fortryllende toner fra henholdsvis klaveret og klarinetten.

God Jul!

Magnus I. Bentsen og Fredrick Mulenga koser seg på julelunsj.


Nr. 4 – Desember 2016

Med tro på livet

-posten

9

Av Bjørn Thorbjørnsen

En betraktning : Universet er uendelig stort. Der ute et sted svever vi, og kloden vi bor på er en av de mindre planetene der ute. Vi skal ikke langt ut fra denne lille kloden før menneskene er som små prikker. Litt rart da om den ene prikken (sannsynligvis med pipestemme, fordi jeg tror at prikker har pipestemme ) sier til en annen prikk: «jeg er viktigere enn deg, jeg betyr mer enn deg». Det blir i beste fall komisk. Om den prikken, på den samme kloden et sted i universet slår seg selv på brystet, og piper : Jeg er viktigere enn deg.

der Guds fotspor står tegnet i stjernestøvet. Jeg er et menneske. Jeg har erkjent storheten i det å være så uendelig liten». (Under himmelen av Hans Børlie.)

«En rabbi spurte sin disippel: når begynner dagen? Disippelen svarte: når jeg ikke lenger forveksler terebinten med palmen? Det holder ikke svarte mesteren. Igjen prøvde disippelen seg: Kanskje når jeg kan se forskjellen mellom en schæferhund og den sorte ulv? Rabbien: det strekker heller ikke til. Vi tror på mennesket. Først når du i ansiktet til et At vi har akkurat like stor verdi. hvilket som helst menneske Uansett. kan erkjenne din bror, Det ukrenkelige i da er det blitt dag. menneskeverdet. (Jurgen Moltmann) Vi lever sammen på denne kloden. Som medmennesker. Om vi skulle male det vakreste Vi rusler på den samme veien. bildet, så hadde vi høy bevissthet på Jeg tror ikke lenger på fargevalg og motiv. parolene, Vi hadde konsentrert oss da. vedtakene, Det siste, vakreste bildet. komiteene, Og det som får det bildet til å utredningene, lyse, er menneskemøtene. alle de fine ordene, Der jeg møtte den andre med makten, eller titlene. nestekjærlighet. Derfor vil jeg være her. Jeg har tatt mitt oppgjør med På Lovisenberg. dogmatikken. Det er det vi skaper. Den er iskald og ekskluderende, Lys i det bildet. men: På denne kloden, som svever et sted der ute i universet. «Tro ikke at jeg kommer fra Og jeg vet det er jubel et sted små forhold. for det vi gjør her. Himmelen sto alltid åpen over meg. Om det gjør en forskjell? Om det nytter? Jeg levde mine år med Syvstjernen som nabo, Ja. og vinden som omgangsvenn. Vi gjør en forskjell. Jeg kjenner de lave maurstiene Vi setter fotspor. mellom brukne strå på jorda, Vi skaper lys. men også lengselens kongevei av lys

Et skilt til besvær …

Blant innkomne brev til Diakonisseanstaltens bestyrelse oktober 1895 finner vi dette. «På egne og omkringboende Huseieres vegne tillader jeg mig herved i Ærbødighet at anmode den ærede Bestyrelse om at fjerne det paa Hjørnet av Gjetemyrsveien og Løke­ berggaden oppsatte Skilt med påmalet “Diakonisseanstaltens Sygehus’’, da dette Skilt lægger hindringer i veien for Bortleie og eventuelle Salg av våre eien­ dommer.» Ærbødigst

Skiltet var trolig satt opp i september 1895 i forbindelse med at Diakonisseanstalten flyttet sykehuset fra Ullevaalsveien 1 og til Lovisenberg. Navnet på gaten den gang var Løkebergveien, navnet Lovisenberggaten kom først i 1933. En skal holde seg inne med naboen – derfor ble «skiltet besluttet nedtage».


10

-posten

Beltelegging i psykiatrien – et verdispørsmål Bruken av tvang i psykisk helsevern har fått bred mediedekning i høst. Psykiatrisk akuttavdeling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) har utmerket seg som et klart lyspunkt i denne debatten. De kan vise til oppsiktsvekkende resultater etter et års pilotprosjekt hvor målet var å redusere tvang i psykiatrisk behandling. Klinikksjef Martin C. Veland ledet prosjektet som ble gjennomført i perioden november 2013 til november 2014. Antall beltelegginger ble redusert med hele 85 prosent. Det som i 2012 var beltelegging i gjennomsnittlig 5,5 timer var i 2014 redusert til 8 minutter fastholding. Og den gode utviklingen ser ut til å holde seg. Tekst: Silje B. Hammersmark Foto: Kevin Ivanowitz – Utgangspunktet for prosjektet var ønsket om å ta et oppgjør med egen praksis og redusere bruken av tvang i psykiatrisk behandling, sier klinikksjef Martin C. Veland. Han forteller om viktige verdivalg og opplevelsen av å hente støtte i det overbygget av verdier han opplever at

både LDS og Lovisenbergområdet har. – Vi har tradisjon for å være innovative og kreative på LDS, og vårt verdigrunnlag gir oss et stort handlingsrom. Vi hadde ingen 0-visjon. Noen pasienter blir for krevende. Men vi hadde et mål om at når vi måtte bruke tvang, skulle vi vite at vi hadde gjort alt vi kunne for å unngå det. Å legge enda mer vekt på verdigheten i behandlingen, tror vi gir en bedre hverdag for både

pasienter og for ansatte.

Dyktige ansatte Veland forteller at han møtte en gruppe svært engasjerte ansatte da han først informerte om prosjektet. – Våre ansatte har vært dyktige og jeg tror de har opplevd stor grad av egen mestring gjennom dette arbeidet. Vi har jobbet med holdninger, kultur og struktur. Jeg opplever at de vil mer enn

Nr. 4 – Desember 2016 hva de fikk til i prosjektet, og er stadig kreative og finner løsninger sammen. Vi har klart å etablere et miljø som fremmer samarbeid, læring og kunnskapsutvikling i møte med pasientene. Det er klart at dette prosjektet ikke hadde hatt så gode resultater uten den velviljen jeg har opplevd blant våre ansatte. Vi økte heller ikke bemanningen i prosjektperioden, med noen få unntak. Jeg tror det handler om å prøve om man skal lykkes – og det har vi gjort, sier Veland.

Reduksjon av tvangsmidler I prosjektet var det også et mål å anvende mindre belastende tvangsmidler, som for eksempel kortvarig fastholdning fremfor mekaniske tvangsmidler. – I tillegg til at vi endret holdningene våre til beltebruk, satte avdelingen i verk en rekke konkrete tiltak. Vi fjernet ferdigmonterte beltesenger fra avdelingen og når det oppstod en situasjon forsøkte vi heller å holde pasienten for å se om situasjonen roet seg. Vi fokuserte på å snakke pasienten rolig for å finne en løsning under fastholding, sier Veland. Vi hadde 6 tilfeller av belt-

Fremdeles god stemning mellom kolleager på Inntaksposten. Fra venstre Jorunn Olstad, Sissel Bruun, Jon Kvaal Pedersen, Eli­ sabeth Wittussen, Ragnhild Schou, Gry Andreassen og Martin Veland.


Nr. 4 – Desember 2016 elegging i løpet av det ettårige pilotprosjektet. I 2012 hadde vi 66 tilfeller. I de situasjonene hvor det ble besluttet å legge pasientene i belter, ble dette vurdert til å være den beste løsningen for å forhindre alvorlig skade på personalet eller pasienten. Her på LDS har vi en rutinemessig gjennomgang etter hvert vedtak om beltelegging. Vi har ofte læringsutbytte når vi reflekterer rundt situasjoner og når vi spør oss om noe kunne vært gjort for å ungå bruk av belter, sier Veland.

Kvalitet og nestekjærlighet På Lovisenbergområdet har vi to kjerneverdier; kvalitet og nestekjærlighet. Om ikke disse verdiene har vært fremst i pannelappen, tror jeg disse verdiene har vært å finne i utviklingen som har vært, sier Veland. Bruk av tvangsmidler er helt klart en

11

-posten stor inngripen i menneskers liv og pasientmedvirkning er et av fokusområdene vi har jobbet mye med. – For oss var det viktig å se hver enkelt pasient for seg. I første møte med pasientene trenger vi en god begynnelse for å få til en god avslutning. Vi må skape en god relasjon, og det betyr også at vi må bruke mer av oss selv i behandlingen, sier Veland.

Forebygge For å lykkes med å få ned bruken av tvang i psykiatrisk behandling er aggresjonsforebyggende tiltak avgjørende. Det vises av tidligere statistikk at 72 prosent av all beltelegging skjer de 6 første timene etter innleggelse. Derfor var det første pasientmøtet et av våre hovedfokus, sier Veland. Målrettet og tilpasset kommunikasjon er viktig for å skape en god relasjon mellom pasient og våre ansatte, og dette er noe vi har

trent mye på. Vi har vært opptatt av at pasientene skal oppleve respekt og forståelse for deres situasjon, og vi erfarer at vi som ansatte har en sterk innflytelse på hvordan pasientene oppfører seg og agerer. Vi ønsker at pasientene skal få muligheten til å ta bedre valg fremfor å handle i affekt og sinne, sier Veland.

mekaniske tvangsmidler. En prosjektgruppe ved Psykiatrisk klinikk har utarbeidet e-læringskurset «Kvalitetssikret bruk av mekaniske tvangsmidler». Bakgrunnen for kurset er at vi ser et behov for å øke kompetansen på bruk av mekaniske tvangsmidler, blant annet fordi redusert bruk gir mindre erfaring med bruken. Kurset er utviklet av og for Psykiatrisk klinikk ved E-læringskurs LDS, men vi antar at det vil være Om det oppstår situasjoner hvor vi av interesse også for andre helsemå bruke tvang, skal den være foretak, avslutter Veland. kvalitetssikret og til minst mulig belastning for pasienten, sier Inntaksposten ved Lovisenberg Veland. Pasienten skal i forkant Diakonale Sykehus har gjort en ha fått alle muligheter til å roe innsats, men ønsker fortsatt å seg og kontrollere egen adferd, jobbe målrettet for å forbedre gjerne ved bruk av fastholding. pasientens opplevelse av psykisk Spesialrådgiver ved psykia- helsevern og bidra til å utvikle trisk klinikk ved LDS, Erling et bedre behandlingstilbud som Moldal, har ledet et prosjekt hvor innebærer mindre grad av tvang. oppdraget var å lage et e-læringskurs for å øke kvaliteten på gjennomføringen ved bruk av

Opplevelsestur i Tanzania sommeren 2017 For tredje år på rad blir det til sommeren arrangert opplevelses­reiser til Tanzania i regi av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Tilbudet er til alle ansatte på Lovisenberg med familie og venner, samt andre lesere av Lovisenbergposten. En opplevelsestur til Tanzania gir minner for livet, og gjennom Lovisenbergs engasjement vil du få innblikk i den afrikanske kulturen på en helt spesiell måte. Med erfarne lokale guider arrangeres det både safariturer i Ngorongoro nasjonal­park, båtturer til vakre sandbanker utenfor Tanga og naturopplevelser i regnskogen oppe i fjellene.

Bli med på tur du også! Meld din interesse til ferie.tanzania@lovisenberg.no Dette er ikke en bindende påmelding, men kun for at vi skal få en oversikt over antall interesserte.

Sommerens turer Dato: 21. juli – 30. juli og 28. juli – 8. august. Pris: Flybilletter bestilles samlet og ligger i skrivende stund på ca. 7.600,- per. person Overnatting, måltider, transport, inngangspenger osv. kommer på om lag 16.000,- per. person Antall: Maksimalt 13 deltagere på hver tur Aldersgrense: Vi anbefaler en nedre aldersgrense på 10 år


12

-posten

Nr. 4 – Desember 2016

Reisebrev fra Reidun på Tanga

Et nytt år er tilbakelagt på TICC, og jeg har fått mulighet til å være der fire ganger for å bidra i det viktige arbeidet som drives på TICC. Da TICC åpnet i 2008, var drømmen til Ruth Nesje og Odd Isaksen å lage et senter som først og fremst kunne være med å fremme utviklingen i Tanzania. Samtidig skulle det være et praksissted for studenter og fagpersoner fra Tanzania og andre land. Det var dette som drev dem til å starte TICC, og det er dette som driver dem fremdeles! Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) har hatt 22 sykepleierstudenter på TICC denne høsten. De har gjort en stor innsats i de programmene de har

vært en del av, og har med seg mange ulike erfaringer når de nå er kommet tilbake til høgskolen for å avslutte det nest siste semesteret i bachelorutdanningen. Studentene har fått erfaringer fra områder de ikke ser i Norge, og har ikke minst blitt kjent med og fungert i en kultur som er helt annerledes enn den vi har hjemme. Studentene som er på TICC gjør en forskjell for de menneskene de kommer i kontakt med, både på bakgrunn av sine fag- og menneskekunnskaper, sin innlevelse, refleksjon og kreativitet. I en av de siste ukene i oppholdet hadde studentene framlegg av sine prosjektoppgaver

i emnet «Sykepleierens kjernekompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid». Studentene var delt inn i fire grupper, som hver valgte et tema som ble jobbet med teoretisk før det ble presentert for målgruppa, enten skolebarn, mor og barn på helsestasjon eller ved et «Under the tree meeting». Oppgavene ble skrevet på engelsk og presentert på engelsk for tilsammen 70 medstudenter, landsbyledere og skoleledere. Studentene fremførte med glød, glede og kreativitet, som gjorde at budskapet deres kom fram på en fremragende måte og høstet stor applaus fra de fremmøtte! Donasjonsløpet som samler

Deltakere fra Lovisenberg Diakonale Sykehus på kurset i trope­ medisin, Maren Josefine Kvarsnes, Per Gerlyng og Terese Hjertaker. Ungdommene på lørdagsskolen.

inn penger til de ulike prosjektene som TICC driver, ble arrangert for fjerde gang i oktober 2016. Både studenter, frivillige og ansatte var som alltid svært aktive og kreative, og i skrivende stund har vi samlet inn ca. 360.000 NOK. Det er flott for et 45 minutters løp, og det er gjort masse arbeid på forhånd med å finne sponsorer og kunstneriske og kreative måter å løpe rundt i løypa! Det mest kreative ­innslaget denne gangen var å kjøre rundt i en kjerre trukket av et esel! Det var premie til den som gjennomførte flest runder. Det var en av studentene fra LDH som vant, med hele 22 runder! Premier ble også delt


Nr. 4 – Desember 2016

13

-posten

ut til de som hadde samlet inn mest penger og fått flest sponsorer. Selve donasjonsløpet og innsamling av penger er høyt verdsatt, både fordi prosjektene trenger penger og fordi det bidrar til et flott fellesskap mellom deltakerne!

Tropemedisin Det er også i høst arrangert to tropemedisinkurs på TICC med til sammen 42 deltakere, både sykepleiere og leger. Kurset er godkjent av Leger uten grenser og gir leger og sykepleiere fra Norge kunnskap om tropiske sykdommer og helsemessige forhold i tropene. Kurset er et nettkurs med en tre ukers praksisdel i Tanzania. Kurset ble arrangert for første gang i mars 2011. Det er attraktivt for de som ønsker å jobbe i tropene med ulike hjelpeorganisasjoner, og for de som arbeider i det norske helsevesenet hvor andelen av pasienter med ikke norsk etnisitet blir større og større. Tropemedisinkurset har spesielt fokus på malaria, HIV og tuberkulose, og det gjennomføres praksisbesøk både i landsbyer, helsesentre og regionale sykehus. Dr. Per Gerlyng fra Lovisenberg Diakonale Sykehus er fagansvarlig for kurset sammen med Dr. Thomas Schwartz fra Oslo Universitetssykehus. Lovisenberg Diakonale Sykehus hadde også i år to deltakere med, sykepleierne Maren Josefine Kvarnes og Terese Hjertaker som står sammen med Per Gerlyng på bildet.

Fra studentenes presentasjon av eksamen i forebyggende sykepleie. sjekt, og formålet er å diskutere, reflektere og forholde seg aktivt til læring for å øke den enkelte elevs kunnskaper og forståelse. Det blir spennende å følge opp dette og se om prosjektet har noen synlig effekt på eksamensresultatene deres!

Åpning av salong og bilverksted Det er stor kreativitet på TICC og det nyeste i høst er åpning av garasje/bilverksted og frisørsalong. Bilverkstedet blir et sted hvor ungdommene og lærlingene på TICC får trening i reparasjonsarbeid på biler, og frisørsalongen er et sted hvor de som ønsker det kan få ras-

tafletter uten å måtte reise inn til Tanga. Det er stor pågang på salongen som i utgangspunktet er åpen fredag og lørdag, men etterspørselen vil avgjøre åpnings­ tidene. Som vanlig ble åpningene markert med snorklipping, sang og dans!

Solidaritetssykepleiere og frivillige To sykepleiere har hvert halvår mulighet til å reise til Tanzania for å bidra gjennom samarbeidet mellom TICC og Norsk sykepleierforbund(NSF). Denne høsten har det vært to sykepleiere med helsesøsterbakgrunn som har gått inn i de ulike pro-

grammene. I tillegg har vi også i høst hatt to frivillige sykepleiere fra Rikshospitalet her. De reiser ned til Tanzania for å hjelpe, og dekker alle utgifter selv. Alle disse fire har gjort en stor innsats i arbeidet med studenter og i utviklingen av programmene. Julehøytiden nærmer seg også på TICC, og de siste studentene reiser hjem 16. desember. Da stenger etter hvert også senteret for julen. Forberedelsene til vårsemesteret er i rute og den første gruppa med 30 sykepleierstudenter vil være på plass på TICC allerede 3. januar for nye internasjonale opplevelser – det vil jeg også!

Ungdomsgruppa I høst er det satt i gang et arbeid blant ungdomsskoleelevene som er tilknyttet TICC, enten ved at de er «sponsorbarn» eller er i programmet «Family support». TICC er opptatt av at ungdommene skal greie seg bra på den ordinære skolen de går på. Det er derfor satt i gang et prosjekt med et ekstra skoletilbud til disse ungdommene, og alle de 23 elevene som ble invitert til å være med på prosjektet takket ja og kom på første lørdagssamling på TICC. Det er planlagt samlinger på lørdager, og elevene har fått tilgang til en læringsplattform for å få bedre forståelse for kunnskapen og dermed øke læringen. Det er i tillegg lærerressurser fra TICC som hjelper elevene i gang med arbeidet. Dette er et prøvepro- 22 flotte studenter avsluttet i november et 3 måneders opphold på TICC.

Hilsen Reidun


14

Nr. 4 – Desember 2016

-posten

Biblioteket presenterer

Det uforståelige barnet – om å skape sammenheng mellom den indre og ytre verden Line Indrevoll Stänicke er psykologspesialist og PhD-stipendiat fra Nic Waals Institutt, LDS. Hun har skrevet flere vitenskapelige artikler og er redaktør i Matrix – nordisk tidsskrift for psykoterapi. Dette er hennes første bok.

1. Hvem er denne boken for? Denne boken er skrevet til alle som omgås barn til daglig, enten som foreldre, når en arbeider med barn, eller i klinisk arbeid. Vi kan alle møte barn som fremstår forunderlige og ubegripelige i hverdagen. Det kan være en handling som fullstendig bryter med forventningene våre, som for eksempel et voldsomt raseriutbrudd som kommer helt ut av det blå. Det kan være den flinke, stille jenta som har drevet med selvskading lenge, uten at noen har visst om det, eller som brått utvikler en livstruende anoreksi. Det kan være gutten som i ungdomstiden begynner å oppføre seg på en måte som ikke er lik ham, som lukker seg inne på rommet sitt, eller som mister interessen for vennene sine. Eller det kan være spedbarnet som det er så vanskelig å roe eller tone seg inn på. Det uforståelige barnets handlinger, følelser eller tanker gir ikke alltid mening for oss ut fra den kjennskapen og relasjonen vi har, den situasjonen vi befinner oss i, eller den kunnskapen vi har tilgjengelig.

2. Hvordan er boken bygget opp? Først i boken skriver vi om barndommens historie – fra Kristendommens inntog til vår tid – og deretter en skisse over psykoanalytisk utviklingsteori – fra Sigmund Freud til Peter Fonagy. Deretter følger kapitler om ulike vansker barn og ungdom kan ha – om det redde barnet, om tap/sorg, om det sinte barnet, om familie og adopsjon, om skilsmisse, om lek i teknologiens tidsalder, om ungdomstid, om barnet som ikke vil spise, barnet som skader seg, barnet som vil dø m.m. I hvert kapittel viser vi til ulike fagperspektiver – fra nevrobiologi, diagnostikk, behandlingsforskning, utviklingspsykologi og tilknytning, samt psykoanalytisk teori. I vårt perspektiv er ikke den ene beskrivelsen nødvendigvis bedre eller sannere enn den andre, men ulik kunnskap og teori beskriver ulike sider ved et fenomen og ved det å være menneske.

Anders F. Landmark og Line I. Stänicke Hertervig forlag, 2016

3. Handler boken om å forstå barnets vansker eller et behandlingsopplegg? Vi ønsket å vise at psykoanalysen tilbyr et tenkerom, og kan være et supplement til andre forståelses- og behandlingsperspektiver i dag. Psykoanalytisk kunnskap er viktig der vi møter det uforståelige i barnet eller ungdommen, og/eller der andre behandlingstiltak er forsøkt uten tilstrekkelig effekt. Vi viser eksempler på ulike kontekster hvor et går an å anvende psykoanalytisk kunnskap: oppdragelse, pedagogiske situasjoner, rådgivning, foreldrearbeid, foreldre–barn-samtaler, individualterapi og tverrfaglige teamarbeid. Et gjennomgående spørsmål i boken er om vårt aktuelle samspill med barnet kan gi informasjon om barnets plager og tidlige relasjonserfaringer, samt dets indre fantasiverden og objektrelasjoner. Dette henspiller på antagelsen om at tidlige relasjonserfaringer preger oss, men at de også er tilgjengelige her og nå i handling, i vår persepsjon og i overføringen. Dette behandlingsfokuset kan bidra til endring og bedring.

3. Hvorfor er denne boken viktig? Barn trenger voksne som er trygghetsskapende, åpne og lyttende, men i denne boken er vi også opptatte av hvor vanskelig dette kan være på tross av at vi ønsker å være til hjelp. Det uforståelige kan vekke ulike

FAKTABOKS: Biblioteket på LDH leverer bibliotekstjenester til både studenter og ansatte på hele Lovisenbergområdet. I hvert nummer av Lovisenbergposten presenterer biblioteket en bok eller artikkel skrevet av ansatte på Lovisenberg. Kontaktinformasjon: Mail: bibliotek@ldh.no Telefon: 22 35 83 60 Web: www.ldh.no/bibliotek Twitter: LDHbib Instagram: LDHbib


Nr. 4 – Desember 2016 reaksjoner, følelser og tanker i oss voksne – som frustrasjon og sinne, hjelpeløshet og fortvilelse – og det kan bidra til å prege hvordan vi oppfatter barnets atferd, og hvordan vi møter barnet. Når vi som voksne gir en beskrivelse av et barn vi opplever som vanskelig å forstå, er denne beskrivelsen også farget av vår språklige og kulturelle kontekst, i tillegg til vår egen relasjonshistorie. Som voksne har vi en tendens til å glemme at vi selv har et ståsted som er vårt eget. Når vi ikke forstår kan vi oppleve undring og nysgjerrighet, men vi kan også bli overveldet av det barnet vekker i oss. Vi kan da prøve å unngå å tenke på barnets strev, og vi kan få en trang til å ha en fasit eller finne raske løsninger for å fjerne barnets plager. I begynnelsen er det kanskje mest de voksne som opplever det uforståelige i det lille barnet, men etter hvert som barnet utvikler seg, kan de oppleve det uforståelige ved seg selv – noe fremmed eller gåtefullt ved ens egen eksistens som kan gi opphav til stort ubehag, smerte og angst. Det kan komme til uttrykk som en følelse av meningsløshet og tomhet, fremmedgjorthet overfor seg selv, eller utenforskap og ensomhet. Ifølge psykoanalysen er det uforståelige ikke en anomali eller noe fremmed, men en del av det å være menneske – at vi har et ubevisst sjelsliv og derfor ikke klarer å forstå oss selv fullt og helt. Kanskje kan vi si at vi alle har det uforståelige barnet inni oss – at vi selv delvis var et uforståelig barn for våre omgivelser – og at det uforståelige er en del av den arven vi bærer på som menneske. 4. Hvordan relaterer dere teori om barnets subjektivitet med et diagnostisk perspektiv på lidelse? Vi argumenterer for at et tradisjonelt kategorialt diagnostisk perspektiv med hell kan kombineres med et dimensjonalt perspektiv på lidelse, hvor vi tenker oss en gradvis overgang fra psykisk helse til vansker og lidelse. Vi har alle en psykisk helse, og vi har alle gode og dårlige dager. Alle barn er fra tid til annen redde, lei seg eller sinte, og de kan motsette seg å spise bestemt mat eller gjøre ting som i øyeblikket ikke virker meningsfulle. Disse grunnleggende følelsene min-

-posten ner oss om noen ufravikelige vilkår ved den menneskelige eksistens: vår ensomhet og sårbarhet, utrygghet og mangel på kontroll over våre liv. Selv om vi i boken beskriver tilstander vi møter i klinikken, så tenker vi at mange av tilstandene kan opptre i dempet form hos mange barn, og som flere kan kjenne seg igjen i. I boken fremhever vi viktig-

heten av å forstå barnets eget perspektiv, noe som i større grad fremhever å være nysgjerrig på den enkeltes individuelle opplevelse av sin livsverden. Det er ikke objektive fakta eller hva som er objektivt sant som da er det viktigste, men hva som oppleves som subjektivt sant for den enkelte – det vil si personens psykiske realitet. Når barnets indre realitet overstyrer og er

15 uavgrenset, kan fantasier få en reell karakter, slik at følelser blir farlige og begrenser dets handlings- og tenkningsrom. Det kan derfor være av stor betydning å få tak i den enkeltes subjektive opplevelse og bruke tid på å se en sammenheng mellom den indre og ytre verden for å etablere en indre trygghet i barnet eller ungdommen.


16

-posten

Samarbeid om svake brukergrupper Det er nå omtrent ett og halvt år siden FACT Gamle Oslo ble etablert som et samarbeid mellom bydelen og Lovisenberg Diakonale Sykehus. Det har vist seg å være en god modell for oppfølging av voksne pasienter med alvorlig psykisk lidelse og eventuelt rusmisbruk. Vi har spurt prosjektleder Tor Helge Tjelta om hvordan de jobber.

Hvor effektivt er FACT?

meg prosjektmedarbeider Ingrid Lange fra Lovisenberg DPS som var seksjonssjef Døgn. Vi la frem forslag om FACT som førstevalg, og samhandlingsteam a la Bærum som andrevalg. I Bærum har de utviklet en modell fra bunnen av som de omtaler som C-FLEX. Modellen har en god del elementer fra FACT. – Det var få studier på FACT på den tiden. Vi bygget en del på studien til Mike Firn (2012) i England som hadde sett på ACT opp mot FACT. Hans studie konkluderer med at FACT er et godt alternativ til ACT og er mer kostnadseffektivt: «Enhancing multi-disciplinary CMHTs (Community Mental Health Teams. AO – Assertive Outreach, dvs ACT-team). with FACT provides a clinically effective alternative to AO teams. FACT offers a cost-effective model compared to AO.». I Nederland har FACT tatt helt over for ACT og nå ser vi den samme tendensen i Norge. En av grunnleggerne, psykiater Remmers van Veldhuizen, uttaler også at fagfolkene i Nederland ønsker modellen – de finner den god og nyttig.

– I Norge har det vært en omfattende satsing på ACT-team. For noen år tilbake var det opp til 14 team og 12 av dem ble evaluert, men mange er lagt ned eller gjort om til FACT. Noen ble lagt ned før evalueringen var ferdig – noe som er synd, fordi evalueringen viste at ACT har meget god effekt også i Norge. – Lovisenberg DPS hadde i lengre tid bedt Bydel Gamle Oslo om å etablere ACT, som de hadde god erfaring med i Bydel Grünerløkka, men vi var ikke sikre om det var den beste løsningen. I 2012 søkte vi og fikk midler til et forprosjekt som så på hvilken modell som skulle velges i Gamle Oslo. Jeg ledet forprosjektet og fikk med

– Vi i FACT Gamle Oslo har en formening om at også pasienter med alvorlig psykisk lidelse har gode og dårlige dager som alle oss andre. Da ser vi det formålstjenlig med en modell hvor vi kan flekse mellom to nivåer: hele det tverrfaglige teamet er på og bidrar med behandling/ oppfølging for de som trenger ACT-oppfølging og vanlig Case Management (CM – en behandler følger opp). – De pasientene som trenger hele teamet (ACT) gås igjennom hver morgen på vår elektroniske FACT-tavle som hjelper oss å tenke både nettverk og på vår Er det spørsmål/usikkerhet evne til å bidra i pasientenes rundt dette ved LDS eller i egen bedringsprosess, hvor foku- Oslo kommune? set går litt fra «Hva er i veien

Tekst: Johan Stenseth og Tor Helge Tjelta Foto: Grethe Ettung Hvem tilbudet for? – FACT Gamle Oslo er et tilbud til voksne pasienter med alvorlig psykisk lidelse og eventuelt rusmisbruk. I første omgang har vi begrenset til pasienter med diagnosene schizofreni, schizoaffektiv lidelse og bipolar lidelse type 1. Pasienter blir også tatt inn hvis det er mistanke om disse diagnosene til utredning og behandling/oppfølging. Per dags dato er det i underkant av 120 pasienter som får behandling. FACT er en nederlandsk videre­ utvikling av den amerikanske evidensbaserte ACT-modellen, og er laget for en populasjon på 50 000 innbyggere og med et fullt team skal det kunne følge opp 200 pasienter. Det er nå i alt 13 FACT-team i Norge og det planlegges i hvert fall 5 til.

med deg?» til «Hva er viktig for deg?». Hva består FACT av?

Nr. 4 – Desember 2016 – I FACT-modellen skal alle med alvorlig psykisk lidelse som trenger koordinert behandling/ oppfølging tas inn. Det er noe uenighet mellom Bydel Gamle Oslo og Lovisenberg DPS om inntaket. Bydelen mener at alle pasienter skal tas inn, mens Lovisenberg DPS tar en del pasienter inn til poliklinisk behandling og noen får også avslag der. Det er enighet om at vi i prosjektperioden lar pasienter som har LAR (LegemiddelAssistert Rehabilitering, red. anm.) tas inn til ROP (Rus Og Psykisk helse, red. anm.) på Lovisenberg DPS, selv om de er i målgruppen til FACT. – Det er satt i gang en nasjonal evaluering av FACT. Det er det samme forskningsmiljøet som evaluerte ACT som evaluerer FACT. Syv forskjellige samhandlingsteam er valgt ut og FACT Gamle Oslo er med. Forskningsleder Anne Landheim ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP (www.rop.no) uttaler at det er ingen av de syv teamene som har organisert seg likt og det er varierende hvor modelltro de er. FACT Gamle Oslo har fra etableringen 1. oktober 2013 valgt å være mest mulig modelltro. Da kan vi med bedre sikkerhet si at det er modellen som har effekt. Vi er det første teamet i Norge og det eneste som er sertifisert av sertifiseringssenteret i Nederland. Vi foretar også årlige målinger internt hvor modelltro vi er. Sertifiseringen har en varighet av tre år.

– FACT er en biopsykososial modell hvor det er rundt 10 ansatte med tverrfaglig utdanning. FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling, og blir betegnet som et paradigmeskifte med tanke på hvordan behandlingen/oppfølgingen foregår. Byggestenene i FACT er: Vi vil være der bruker ønsker å lykkes. Oppsøke og forankre pasienten i tjenesteapparatet. Støtte opp under inkludering og sosial nettverksbygging. ACT – tilby pasienten oppfølging som til enhver tid er nødvendig. Behandling – tilby behandling i tråd med faglige retningslinjer. Hvilke fagressurser/-personer Støtte opp under yrkesrettet er med, og hvorfor? rehabilitering, bedring og selvhjelp. – Som nevnt over. I tillegg har vi i Norge sett at vi trenger både en – FACT har i likhet med ACT psykolog og en merkantil person utarbeidet en modelltrofast- i teamet. Siden de fleste ansatte hetsskala (fidelityskala) hvor er ute og jobber er det viktig en kan måle hvor modelltro vi at det er et kontaktpunkt på er. I FACT er det 60 punkter arbeidsstedet. I ACT har de kalt skalert fra en 1 til 5. Vi blir målt merkantil person for «edderblant annet på at vi består av koppen». Merkantil person har en teamleder, overlege/psykia- oversikt over hva som skjer, hvor ter, jobbspesialist, russpesialist, folk er og kan svare på henvenerfaringskonsulent (peer specia- delser. De er også nødvendige list), rehabiliteringsspesialist og for å følge opp journalføring nok behandlere (CM). Teamet og støtte for teamleder som har skal arbeide minst 80 % ute av halv caseload (antall pasienter kontorene – ute der pasientene per behandler). ønsker å lykkes med sine liv. Har vi på Lovisenberg / Oslo kommune spesiell kompetanse på FACT og lignende/alternative metoder?


Nr. 4 – Desember 2016 – Siden FACT Gamle Oslo er det første teamet i Norge har vi spesiell kompetanse og en del erfaring på området. Vi har flere ganger vært på studietur til Nederland og har også tatt med hele teamet til Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg hvor de har Skandinavias andre sertifiserte team: Nå Ut teamet. Vi har også fått en god del studiebesøk fra både inn- og utland. Vi har også hatt både helseminister, ordfører, helsebyråd og helse- og sosialkomiteen i Oslo kommune på besøk. Både team- og prosjektleder har fått opplæring av grunnlegger Remmers van Veldhuizen på å utføre modelltrofasthetsmålinger. Vi har god kontakt med miljøer i Nederland, Sverige og Danmark. I Sverige er det 15 FACT-team og i Danmark er det nå etablert 5 FACT-team i København-området. – For å kunne utføre godt FACT-arbeid må vi kunne ACT. Landets andre ACT-team ble etablert i Bydel Grünerløkka i 2009. Teamleder i FACT Gamle Oslo, Eirik Ystad var med fra starten der. Han var også med i forprosjektene både til ACT Grünerløkka og FACT Gamle Oslo. Både teamleder Eirik Ystad og jeg (Tor Helge Tjelta, red. anm.) blir hyret inn til foredrag om FACT. Sommeren 2015 holdt vi også et symposium på den europeiske konferansen European Assertive Outreach Foundation (EAOF) i Oslo (www.eaof.org) sammen med SEPREP og Lund Unviversitet. Samarbeides det med noen fra andre sykehus? – Ja, som nevnt samarbeider vi med Sahlgrenska Universitetssykehus. På nyåret kommer de også og underviser i SEPREP Gamle Oslo som er et underprosjekt til FACT Gamle Oslo. Allerede i forprosjektet innledet vi samarbeid med FoU-avdelingen på Akershus universitets­sykehus ved blant annet professor Torleif Ruud og forskningsleder Kristin S. Heiervang. Vi har fremdeles samarbeid med Vestre Viken og Samhandlingsteamet i Bærum og med sykehus hvor de respektive FACT-teamene er tilknyttet. Og så har vi også innledet et godt samarbeid med miljøet i Københavnområdet.

-posten

17

Teamleder Eirik Ystad (t.v.) og prosjektleder Tor Helge Tjelta (t.h.) for etableringen av FACT Gamle Oslo. Hvordan fungerer samarbeidet mellom sykehuset og kommunen? Og hva betyr det for muligheten til å ha et slikt tilbud?

Er det noe spesielt eller nytt med hvordan LDS/OK gjør dette?

– Det er ingen i Norge som har gjort dette før oss, og vi var også – Samarbeidet mellom byde- med og hadde innspill til FACTlen/kommunen og sykehuset håndboken før den kom ut på fungerer godt. Vi er godt for- norsk: http://rop.no/artikler/ nøyde med å være tilknyttet fact-haandboken-er-klar. I FACT landets største private sykehus Gamle Oslo er det også flere som også har et diakonalt hjer- underprosjekter; blant annet et telag med gode verdier. Dette pårørendeprosjekt, tverrfaglig har gjort det mulig å få til eta- utdanningsprogram SEPREP blering av landets første FACT- Gamle Oslo, FUI – forskning, team som av flere regnes som utvikling & innovasjon med foregangsteamet i Norge både satsing på IKT og somatikkpronår det gjelder innhold og kva- sjektet. Sistnevnte har fått en del litet. Oslo kommune har også i oppmerksomhet. Målgruppen sitt budsjettforslag for 2017 lagt lever opp til 20 år kortere enn inn anbefaling at alle bydelene normalbefolkningen og pasienetablerer FACT eller FACT-­ tene som også har ROP-lidelser liknende team. har 12 ganger høyere dødelighet. I 2013 vant FACT Gamle Oslo prisen for Årets nyvinning og i 2015 vant vi prisen for Årets Blir brukerne fulgt opp i eksempel på Lovisenberg DPS. etterkant? I så fall, hvordan? – Pasienter som blir utskrevet har vært stabile i 2 år og skal klare seg med bare oppfølging av fastlege. Noen pasienter som blir skrevet ut av egen vilje har et åpent tilbud om å få komme inn i tilbudet igjen hvis de skifter mening.

Har dere kontakt med fageller forskningsmiljø(er) i forbindelse med dette? – Ja, som nevnt over. Vi blir evaluert av Nasjonal kompetansesetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP, www. rop.no). Syv samhandlingsteam

i Norge blir evaluert. Evalueringen ledes av forskningsleder Anne Landheim og er finansiert blant annet av Helsedirektoratet. I tillegg har vi kontakt med følgeforskerne i både Sverige og Danmark på henholdsvis Lund universitet og København universitet. I både forprosjektet og hovedprosjektet, og andre prosjekter som blant annet UngArena Oslo www.ungarenaoslo.no, har vi fått råd og veiledning av forskningsdirektør og professor Terje Ogden (Atferdssenteret/ UiO). Har dere samarbeid med andre i kommunen/bydelene, eller andre aktører? – Ja, det er tett samarbeid med de to andre teamene i Lovisenberg sektor. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) arrangerer også opplæringssamlinger i ACT/FACT og avholder samlinger for teamlederne.


18

-posten

Nr. 4 – Desember 2016

Simulering i ferdighetssenteret på Lovisenberg diakonale høgskole I løpet av sykepleier­ utdanningen møter studentene ved Lovisenberg diakonale høgskole på mange forskjellige læringsformer. En av disse er simulering, altså gjennomføringen av et realistisk handlings­ forløp hvor studentene må samarbeide med ekte fagpersoner i realistiske omgivelser. Tekst og foto: Catrine Hovland Ottervig Denne høsten har blant annet operasjonssykepleierne fått bryne seg på et simulert haste­ keisersnitt. Vi har tatt en prat med høgskolelektor, Hege Kaldheim, som var ansvarlig for planlegging og gjennomføring. Mange forskjellige spørsmål

går gjennom lærerens hode når undervisning, slik som denne simuleringen, planlegges. «Hva slags læringsutbytte vil vi at studentene skal sitte igjen med etterpå? Hva slags læreforutsetninger har studentene? Hva slags rammer har vi til rådighet for å kunne gjennomføre simuleringen?» Tok det lang tid å planlegge simuleringen? – Det planlegges over tid, forteller Kaldheim. – Først må en vite hva det er vi ønsker at studentene skal lære gjennom simuleringen. Studentene som deltok i denne simuleringen var i sitt 3. semester i videreutdanning i operasjonssykepleie og da planlegges simuleringen ut i fra dette. Studentene som deltok fikk tildelt mange ulike roller, noen som operasjonssykepleiere, andre barneleger og noen var observatører som skulle se det hele uten å delta aktivt før i den oppsummerende samtalen etterpå.

Simuleringer fra virkeligheten – Jeg synes at det er viktig å hente inn scenarioer fra det virkelige liv, forteller Kaldheim. Hun ønsker å skape realistiske situasjoner som er hentet i fra praksisfeltet og som studentene vil kjenne seg igjen i når de er i praksis. – I januar 2016 spurte jeg en meget erfaren operasjonssykepleier som jobber på en kirurgisk avdeling om hun hadde en selvopplevd historie som hun kunne skrive ned og sende til meg, forteller Kaldheim. Historien innehold et keisersnitt (sectio). – Når en har scenarioet kan man begynne å planlegge og utvikle simuleringen. Da utvikler man en fasilitator-manual hvor en utformer alt som er viktig for å kunne gjennomføre simuleringen. Dette for å få klarhet i hva som trengs av utstyr og personell for å skape en realistisk situasjon. Noen elementer fra manualen er enklere å finne enn andre.

En gravidmage blir til Ferdighetssenteret ved LDH har mange avanserte dukker som både har puls og pust som kan styres. Dette gjør det mulig for studentene å trene på observasjon og behandling av flere helsetilstander. For å gjennomføre en simulering med et keisersnitt trengs en dukke med gravidmage, men dette er ikke undervisningsutstyr som det er mulig å kjøpe. – Min utfordring som lærer i videreutdanningen i operasjonssykepleie, er at vi ikke har ferdige dokker som vi kan utføre sectio på, så vi må lage disse selv. Jeg fått utrolig god hjelp av Martin Lindås som jobber ved ferdighetssenteret her ved Lovisenberg diakonale høgskole. Vi lagde et prøvekeisersnitt, en måned før vi skulle gjennomføre dette med studentene og kjente at det fungerte som det skulle. Vi brukte en dukke i fra Lærdal som kan lage lyder og som en kan stille inn blodtrykk og puls på alt etter hvordan scenarioet utvikler seg. Så måtte vi konstruere en gravid kvinne på denne dukken, forteller Hege. Hvordan lagde du den gravide magen?

Barnet forløses ved keisersnitt.

– Ja, dette har vi jo litt copyright på, men først så jeg for meg lagene i magen fra innerst til ytterst. Fra barnet inne i fostersekken, livmoren og så videre. Det er viktig å skape alle lagene så realistisk som mulig slik at når kirurgen skal gjennomføre keisersnittet så kjennes det ut som et ekte keisersnitt. Kanskje spesielt når fokuset i simuleringen er rettet imot operasjonssykepleie og operasjonssykepleiestudenter. Og så måtte vi jo ha noe som kunne være morkake og fostervann og det som hører med i et keisersnitt scenario. Kaldheim har lagt mye tid og kreative krefter i å lage en så realistisk gravidmage som mulig og det er en kunst å finne de rette materialene. – Utstyret handlet jeg på en stoffbutikk. Må bare fortelle om


Nr. 4 – Desember 2016

-posten

19

hun som stod i kassen når jeg skulle betale, for hun synes at jeg hadde kjøpt så mange fine julefarger. Rødt og hvitt og så videre. Nå kan du lage mye flott julepynt påpekte hun og smilte. Jeg måtte jo si som sant var at det nærmeste jeg kommer håndarbeid er å lage noen keisersnitt før jul, forteller Kaldheim med et smil.

Frister til gjentakelse Simuleringen ble gjennomført i november 2016 med stor suksess. Flere grupper operasjonssykepleierstudenter fikk prøve seg på scenarioet og den konstruerte, men realistiske, gravidmagen. Studentene måtte løse forutsette og uforutsette situasjoner i operasjonsstuen hvor blant annet en kirurg og to anestesisykepleiere spilte ut sine roller i haste-sectioet. Kaldheim bekrefter at scenarioet vil forbli i simulering ved senere anledninger. Både med nye studenter og den samme gruppen som gjennomførte simuleringen i høst, men med noen justeringer naturlig nok. – Selvfølgelig vil dette bli justert ut i fra de erfaringene som vi gjorde oss etter denne simuleringen. Vi lærer på veien og noe av det som jeg ser, og som jeg også ser når jeg er ute i praksis med studentene, er hvor viktig det er å skape trygge læringssituasjoner.

Studentene, de involverte ansatte, kirurg og sykepleiere informeres om operasjonen de skal gjen­ nomføre.

Effektiv læringsmetode Høgskolelektor Hege Kaldheim ønsker å videreutvikle simulering som læringsmetode innenfor videreutdanning i operasjonssykepleie. Når en leser studier som er gjort på simulering som didaktisk metode så er det mye som tyder på at dette er en god metode som studenter lærer mye

En viktig oppgave for de involverte studentene var å kvalitets­ sikre medikamenter som ble gitt underveis.

av. Simuleringene bygger på et konstruktivistisk læringssyn hvor evnen til å tenke og forme begreper vokser ut av situasjoner der studenten selv prøver seg fram og er aktiv, heller enn ved å absorbere det andre sier. – Derfor kan det se ut som at dette kan være en god læringsmetode for våre studenter i videreutdanningen i operasjonssykepleie.

Ambisjonene er høye for videre arbeid, og forskning på resultatene. – Det kan være viktig om en skal fortsette med å bruke simulering som læringsmetode at vi gjennomfører forskning på denne metoden, for å kvalitetssikre og utvikle simuleringen som vi gjennomfører med studentene. Det innebærer at vi må utforske studentenes opplevelse av denne læringsmetoden, læringsutbytHva syns studentene tene de sitter igjen med og/ eller om simulering som sluttkompetansen de kan sitte læringsmetode? igjen med etter simuleringen. For å kunne tilby læringsmetoder – Det jeg har observert til nå som er evidensbaserte her ved taler mye for at studentene tri- Lovisenberg diakonale høgskole. ves med denne læringsmetoden. De deltar aktivt i læreprosessen og det skjer i en sosial kontekst Tilbakemeldingene ved at de er i samhandling med har vært gode andre studenter i et sosialt samspill og videre i debatt og disku- i fra studentene sjon. De kan lære av hverandre De sier: og bli flinkere i kommunikasjon, Jeg opplever at rammene forteller Kaldheim. rundt simuleringen var gode… – Refleksjonen som skjer i imidlertid noe uheldig at det var debrifingen etter simuleringen så mange observatører på romkan for meg se ut som en god met….skulle ønske flere kunne måte å oppnå et høyere kunn- delta. skapsnivå på, forteller KaldSenarioet var realistisk og heim. Vi kan hjelpe studenten morsomt å delta i. til å reflektere over situasjonen. Vi burde ha simulering i 1. og Gi økt bevissthet over hva det 2. og 3. semester. var som skjedde og hva det Anbefaler dette videre! gjorde med studenten. Kunne Veldig bra ! noe vært gjort annerledes? TilFøler jeg har hatt god utbytte egner studenten seg kunnskap av simuleringen. som en kan ta med seg videre ut i praksis?


20

-posten

Nr. 4 – Desember 2016

Forskningsfrokost

En gang i måneden arrangeres det forskningsfrokost i biblioteket på Lovisenberg diakonale høgskole. Studentene er målgruppen, og frokosten er ment å være et uformelt møtepunkt mellom ansatte og studenter, med forskning i fokus. Tekst og foto: Catrine Hovland Ottervig Hver frokost har vi besøk av en av LDHs ansatte lærere, som enten har publisert eller som holder på med et forskingsprosjekt. Høsten 2016 har det vært tre slike samlinger og det planlegges en til i desember. Det er satt av en halvtime fra 8:15-8:45, men de oppmøtte sitter gjerne så lenge de har tid. Biblioteket bidrar med en enkel frokost, kaffe og en god samtale om forskning i en uformell setting.   Vi har tatt en prat med spesialbibliotekarene Kari Larsen Mariussen og Fredrik Solvang Pettersen. Mariussen startet opp med frokostene høsten 2015, og er nå i ferd med å overføre ­ansvaret for gjennomføringen til Pettersen. 

Historien bak Forskningsfrokostene har vært et fast tilbud på biblioteket ved Lovisenberg diakonale høgskole en stund. Målet er at det skal være et lavterskeltilbud kan spesialbibliotekar, Kari Larsen Mariussen fortelle.  – Vi ønsker å ha en uformell arena der studenter og lærere kan møtes og snakke om forskning. Både om konkrete prosjekter, men også kunne dele tanker om det å forske, hva som skal til og hvorfor det er viktig med forskning. Her er ingen spørsmål for dumme, og ingen samtaler for banale. Vi ønsker å avmystifisere forskning og forskeren, og vise at de er vanlige, nysgjerrige mennesker som ønsker å gå dypere inn i faget sitt.  Det enkle er ofte det beste, også når det gjelder forskningsfrokost.

– Til frokostene biblioteket arrangerer trenger vi en lærer/ forsker som kan fortelle litt om sitt eget arbeid og dra i gang samtalen. Det krever lite forberedelse, ingenting skal presenteres, og det er heller ikke snakk om et foredrag, forteller Mariussen. Samtalen skal stå i fokus.

Viktig å løfte frem forskning Ut over gode samtaler og en matbit oppfattes forskningsfrokostene som nyttige. – Det vi får ut av det er at vi viser studentene at forskning ikke nødvendigvis er noe svevende og diffust som forskere i hvite frakker driver med, men at alle kan drive forskning. Meningen er at det skal bli mer jordnært slik at studentene får en bedre forståelse av hva forskning er og kanskje hva det ikke

Cathrine Burud, nestleder i Studentparlamentet ved LDH. er. I tillegg er det en fin måte for studentene å møte lærerne på andre arenaer, hvor de får spørre fritt om ting som kanskje ikke er

Kari Larsen Mariussen (t.v.) og Fredrik Solvang Pettersen (t.h.) jobber begge i biblioteket på Lovisenberg diakonale høgskole.


Nr. 4 – Desember 2016 like naturlig å ta opp i timen, forteller spesialbibliotekar Fredrik Solvang Pettersen. Til slutt spør vi Pettersen hvordan biblioteket oppfatter forskningsfrokostene. – Rent konkret er kanskje den største fordelen at vi etablerer biblioteket som en arena hvor det er lov å snakke sammen og diskutere ting. Samtidig er det hyggelig for oss å kunne samarbeide mer med både lærerne og studentene, og på den måten høre mer om hva som interesserer de som benytter seg av tilbudet vårt!

21

-posten Hvorfor er forskningsfrokosten så viktig for studentene ved LDH?

– Forskningsfrokostene er viktige fordi de gir oss studenter en arena hvor vi kan snakke om den forskningen som utføres på skolen på en avslappet måte. Det stilles ingen krav og terskelen er lav for å stille spørsmål og diskutere. Fordi vi sitter rundt et bord, mens vi drikker kaffe og får en brødskive, blir avstanden som noen ganger kan oppleves mellom undervisere og studenter brutt ned og vi er alle på lik linje. Dette medfører fruktbare Et lavtersketilbud samtaler og jeg opplever at både til studentene studentene og forskerne lærer En student som har vært masse av dette. ekstra engasjert i forskningsfrokostene er Cathrine Burud, Hva lærer studentene ved å nestleder i Studentparlamentet. delta på et slikt lavterskelVi har stilt henne noen spørsmål tilbud? om forskningsfrokosten og studentenes rolle i denne.

Først og fremst lærer vi natur­ ligvis om hva det forskes i på LDH, og vi får et innblikk inn i den aktuelle forskningen som presenteres på hvert arrangement. I tillegg til dette lærer vi å snakke om faget vårt, herunder stille faglige spørsmål og diskutere. For de studentene som kanskje synes det er litt skummelt å rekke opp hånda i store forelesningssaler tror jeg dette kan være en fin øvelse. Hva er ditt inntrykk av forskningsfrokostene? Mitt inntrykk av forskningsfrokostene er at det er innmari hyggelig for alle deltagere! Dette kommer av at arrangementet er så avslappet og at terskelen for å delta er lav. I tillegg føles det litt eksklusivt å ha muligheten til å snakke fag med en ekspert, stille spørsmål og diskutere på tvers av klasser. Uavhengig av

tema er det alltid interessant, nettopp fordi deltagerne er med til å forme diskusjonen. Hva håper du at forskningsfrokosten skal være for studentene ved LDH? Jeg håper at forskningsfrokostene skal fortsette å være det lavterskeltilbudet det er i dag: et sted hvor man kan få en brødskive og en kopp kaffe, samt en hyggelig prat om forskning! Arrangementet er en flott måte for oss studenter å holde oss oppdatert på det som skjer innen forskning på LDH, og det er en alle tiders måte å starte studiehverdagen på. Forskning er kult og det håper jeg at forskningsfrokostene også i framtiden kan være med å bevise.

GODE MØTEPLASSER PÅ LOVISENBERG

Fristedet

Andakt

Tankestedet

Åndelig inspirasjon Kulturkvelder i Lovisenberg kirke Første onsdag i måneden Hver første onsdag i måneden Kl.18.00 18.00i kirken. kl. Måltid fra frakl. kl.17.00. 17 Sted: Mor Guldbergstuen Sted: 1.etg.Mor på Guldbergstuen. Diakonissehuset 1.etg. på Diakonissehuset. 5/10 : ”Duften av liv” Måltidsfellesskap, og et sted m/ 2/11 : Helena T. Leinebø åvenner ta tilbake den sakte tiden. 7/12 : Gospel

Den gode samtalen Onsdagerkl.Kl. 11.00 Onsdager 11-11.30 Sted:Kapellet Kapellet 2. etg. Sted: i 2.i etg. på på Diakonissehuset. Diakonissehuset.

Sisteonsdag onsdagi måneden i måneden Kl. 16-17.30 Siste kl. 16-17.30. Sted:Mor MorGuldbergstuen. Guldbergstuen Sted: 1. etg. etg.på påDiakonissehuset. Diakonissehuset 1.

Kristent fellesskap 21/9 : Liv A Romsaas i28/9 hverdagen. : Arne Braut 5/10 : B.Thorbjørnsen En rolig: stund med 12/10 Jon Egil Rø andakt, bønn og sang. 19/10 26/10........ (Ikke i desember)

Måltid Visdomsord 28/9 26/10 Samtale 30/11 Livsrefleksjon. Måltid – Visdomsord - samtale (Ikke i desember) Livsrefleksjon


22

-posten

Nr. 4 – Desember 2016

Novembersmil når nye høyder! For tredje året på rad arrangerer Studentparlamentet ved LDH «Novembersmil». I år, som tidligere, i samarbeid med LOS – Lovisenberg studentvelferd. Utgangspunktet for kampanjen var undersøkelse fra 2014 av studenters helse og trivsel (SHoT). Undersøkelsen viste at en av ti studenter har et svakt sosialt nettverk, og at hver sjette student opplever at de er ensomme. Selv om studentene her på Lovisenberg ikke deltok i undersøkelsen, vet vi at også studenter her kjenner på følelser av å stå alene, av å ikke komme ordentlig inn i studiemiljøet og av å kjenne seg ensomme selv i en full kantine. Tekst og foto: Liv Arnhild Romsaas Studietiden er utfordrende for mange studenter, og SHoTundersøkelsen påpeker også at det er flere studenter som rapporterer om alvorlig psykiske symptomplager, enn blant mennesker i tilsvarende aldersgruppe som ikke studerer. Novembersmil løser ikke utfordringene ved å være student, men det er et tiltak for å kunne gjøre en av de mørkeste månedene i året, litt lysere. Studentparlamentet har satt ned en egen komite som har pyntet sko-

len med smilefjes og ballonger, delt ut frukt og klemmer, samt jobbet med å oppfordre alle til å smile og si hei til de man møter i gangene. Det løser ikke utfordringen med at noen opplever ensomhet, men det er en måte å sette temaet på dagsorden slik at det i alle fall får litt oppmerksomhet. Det og la november bli preget av smilefjes på veggene gir en daglig påminnelse om at det er viktig å møte hverandre med et smil. Det er utrolig at «noe så lite som et smil kan gjøre dagen så mye bedre», som Ida Sørensen i komiteen sier, og «i tillegg får man en glede selv av å smile.»

Det er studentene selv som gjør novembersmil til det det er, og i år har også Sosialen vært med og arrangert et novembersmilvors med quiz i kantina. Som tidligere år har det også vært gjennomført en instagramkonkurranse med emneknagg novembersmilldh, og vinnerne ble kåret på julegrantenningen i kantinen. «Det beste med novembersmil er at det er fokus på noe så enkelt og positivt som et smil – og at det sprer glede», sier Kristin Eriksen som også var med og startet kampanjen for to år siden. Synne Ihle, Ida Sørensen og Christian Ydse følger

Novembersmil går over i desember - og Christian og Kristin har kåret vinnerne av #novembersmilldh. Free hugs & twist dag.

opp med å trekke frem det å ha en felles lavterskeloppfordring som setter fokus på hvor viktig og positivt det er med et smil. Det sprer glede og det løfter i alle fall opp en vilje til å forebygge ensomhet. I tillegg er det hyggelig at kampanjen får god tilbakemelding. Det er mange som melder at det er med å løfter hverdagen og at det er veldig hyggelig. Nå gjelder det bare å ta med novembersmil videre inn i vintermånedene og huske at gleden ved å smile også er der i januar 


Nr. 4 – Desember 2016

23

-posten

Årets foreleser Fra våren 2017 lanserer Studentparlamentet ved Lovisenberg diakonale høgskole en ny kåring. Studentene ønsker å kåre Årets foreleser. Tekst og foto: Catrine Hovland Ottervig Nyheten ble annonsert på Studentparlamentets allmøte den 22. november. En kåring for å motivere og anerkjenne. Vi spør Studentparlamentets leder, Silje Høgstøyl, om hvorfor de ønsker å begynne med denne konkurransen.  – Bakgrunnen for kåringen av Årets foreleser et at vi ønsker å gi foreleserne ved LDH en ekstra motivasjon for å forbedre og gjennomføre gode forelesninger som er engasjerende, eksamenChristian, Kristin og Maria ønsker velkommen med smil og frukt srelevante og nyttige for studentene. Gode forelesinger er viktig en tidlig novembermorgen. for studentene, både med tanke på eksamen og for kunnskapen vi skal sitte med når vi er ferdig utdannede sykepleiere, forteller Høgstøyl. Det er flere utdanningsinstitusjoner som har lignende priser. Noen av LDHs forelesere var også nominert i Klassekampens kåring av Norges beste fore­leser

Epler klar til utdeling.

tidligere i år. Hvorfor er det vik­ tig for Studentparlamentet å få på plass denne kåringen? – Vi tenker dette er viktig å få på plass fordi vi gir studentene en ekstra mulighet til medvirkning i studiehverdagen. Man får mulighet til å nominere den foreleseren som har engasjert en selv. Og vi tenker dette er en fin måte å vise takknemlighet tilbake for den jobben foreleserne har gjort.

KRITERIER Foreleseren må ha hatt minimum 3 forelesingsrekker på LDH. Innen 1. april har alle studenter mulighet til å nominere de foreleserne de ønsker med en begrunnelse på hvorfor vedkommende skal vinne tittelen Årets foreleser. Nominasjoner sendes til Studentparlamentets e-post adresse: studentparlamentetldh@gmail. com Innen 1. mai er det mulig å stemme på den av de nominerte foreleserne man mener fortjener å vinne. De foreleserne med flest stemmer vil inviteres til en kårings-seremoni mot slutten av studieåret.

Leder for Studentparlamentet ved LDH, Silje Høgstøyl.


Ny styreleder: Otto Christian Rø senbergområdets ulike muligheter utnyttes for å skape en større synergieffekt mellom virksomhetene. Kanskje høgskolen i sin nye drakt og mestringssenteret Begrunnelsen er todelt: på loftet har betatt meg mest, På den private front: Jeg har sett på bakgrunn av de flotte et personlig forhold til Lovisen- resultatene ved høgskolen. berg. Jeg ble født på en diakonal institusjon, på Menighets- Hva gjør du når du ikke er søsterhjemmets klinikk. Jeg ble engasjert på Lovisenberg? døpt i Lovisenberg kirke. Den mangeårige sykehuspresten, Da jobber jeg i HelsedirektoraPeder Olsen, var blant mine tet. Mitt felt er for tiden global foreldres nærmeste venner, og helse. Og selvsagt, alt som til­ Peder Olsen viet Hilde og meg hører familie- og vennefellesda vi giftet oss i Haslum kirke skapet, hus og hytte, tur og frii 1976. Min far overveiet for luftsliv. Og så nyter jeg musikk mange år siden et spørsmål om og gleder meg hvert år til geneå komme som overlege til Lovi- ralprøvene med julekonserter i senberg sykehus. Han valgte å Lovisenberg kirke! bli i M ­ olde. Selv har jeg arbeidet som lege ved Menighetssøster- Hva er ditt forhold til tro? hjemmets sykehus, og samarbeidet mye med Lovisenberg. Jeg er selv en troende kristen. Jeg Rent ideologisk: Jeg har vokste opp i et godt kristent hjem. gjennom livet valgt å arbeide Jeg fikk gode venner gjennom med marginaliserte og utsatte skolelags- og studentlagsbevegrupper; ufødt liv, gamle syke, gelsen og i kristelig lege­forening. asylsøkere og nå også utviklings- Troen settes mindre på prøve hemmede barn i Moldova. Lovi- når oppveksten gir troen grosenberg passer særdeles godt inn bunn. Likevel er det i det voksne i denne sammenhengen. liv troen lutres. Da først ble den bærekraftig, ikke minst i møte Det har vært store endringer med mennesker der troen var på flere områder på det eneste som holdt til det siste. Lovisenberg – hva har du vært mest engasjert i? Hva er hellig for deg? Du er ny leder av hovedstyret og har vært tilknyttet Lovisenberg i mange år. Hvorfor akkurat Lovisenberg?

Otto Christian Rø har vært medlem av hovedstyret siden 2008, og avløste Aud Blankholm som leder fra styremøtet i juni 2016. Han er utdannet lege med spesialitet innen indremedisin og geriatri.  Han har en  mangfoldig bakgrunn innen helseadministrasjon, nå sist som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet der han bl.a. har vært mangeårig medlem  og også leder av Europarådets helsekomite. Otto Christian Rø er gift med Hilde og har tre sønner, 1 sviger­ datter og 2 barnebarn. 

Tekst: Anja C. Hansson Foto: Privat

Det mest gledelige er å se hvordan det er mulig å ha en trygg forankring i fortiden og samtidig fornye seg for å møte framtiden. Jeg imponeres av hvordan Lovi-

Den jeg til enhver tid leser, for øyeblikket «Alene sammen» av Abraham Verghese. Hva er din siste kulturopplevelse? Bortsett fra konsert i Fagerborg kirke, må det være en uke jeg nettopp hadde der tre vennepar lot seg eksponere og imponere av Firenzes fantastisk renessansekunst, ypperlig sekundert av Eyvind Skeie. Og bildet jeg særlig merket meg var Madonnabildet med Jesusbarnet kledd som en pike. Det må være til inspirasjon for diakonissebevegelsen! Hva er din yndlingsrett? Middagen som Hilde har stelt til akkurat i dag. Rett og slett fordi «Hver (mid)dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet» Når har du det aller best? Når jeg kommer hjem, omfavner min Hilde og sier: «Har vi det ikke godt». Derfor har jeg det aller best hver dag! Hvis du strandet på en øde øy, hvem ville du da valgt å være sammen med?

Nelson Mandela. Jeg har vært i hans celle på Robben Island. Guds tilstedeværelse i verden, i Jeg ville ha stilt han to spørsmål: gudstjenesten og i menneskers liv. Hvordan taklet du den neste timen når du bare kjente på håpHva er din favoritt bok? løsheten? Hva er frihet for deg?

-posten Organ for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Ansvarlig redaktør: Vidar Haukeland Fungerende redaktør: Silje Brandsvoll Hammersmark Redaksjon: Catrine Hovland Ottervig, Johan Stenseth, Kari Børsum, Liv Arnhild Romsaas, Anja C. Hansson, Silje Brandsvoll Hammersmark og Kine Stirler Alm

Bladet er gratis. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Kommentarer, innlegg og tips kan sendes på e-post: lovisenbergposten@lovisenberg.no

01 lp 4 2016 til hjemmesiden  
01 lp 4 2016 til hjemmesiden  
Advertisement