Lovisenbergposten 02/2016

posten

Nr. 2 – Juni 2016 8. årgang

Diakonissehuset Lovisenberg vil bli ene-eier av sykehuset Se leder på side

2

Sykehuset får nytt telefonisystem

4

God vekst i søkertall for LDH

5

2

Nr. 2 – Juni 2016

-posten

Leder

En eier til Lovisenberg Diakonale Sykehus – Til det beste for pasientene Vidar Haukeland

Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) har et oppdrag med to dimensjoner: nestekjærlighet og kvalitet. Syke­ huset har samtidig en egenart som skiller det fra alle andre sykehus i Norge, også fra andre diakonale sykehus. Denne egenarten skyldes sykehusets historikk, diakonale ståsted og oppdrag i Oslo indre by, der LDS har ansvar innen psykisk helse, rus og indremedisin og er lokalsykehus for nesten 200 000 av Oslos innbyggere i bydelene Gamle Oslo, Sagene/Torshov, Grünerløkka og St. Hanshau­ gen. LDS har samtidig pasienter fra hele landet og frem­ tredende kompetansemiljøer innen elektiv kirurgi og et nasjonalt kompetansesenter for munnhelse hos pasienter med sjeldne diagnoser – TAKO-senteret.

Stiftelsen Diakonova (den ene eieren til sykehuset) og Det norske Diakonhjem har nå til hensikt å fusjonere til en ny stiftelse. Det er også besluttet at Diakonovas høy­ skole overføres til VID vitenskapelige høyskole AS. På denne bakgrunn ønsker Diakonissehuset nå fullt eierskap til sykehuset, et eierskap som siden etableringen i 1992 har vært likedelt mellom Diakonissehuset og Diakonova.

Hvert av disse to strategiske valgene som Diakonova nå har gjort, gir etter avtalen om etablering av sykehuset i 1992, Diakonissehuset rett til å overta aksjene.

Fullt eierskap er viktig for å trygge, styrke og videreutvi­ kle LDS innen storbyrelatert helseproblematikk, der syke­ huset er ledende i Norge. Denne posisjonen har sammen­ heng med ansvaret for Oslo indre by, som er et godt sted å bo og leve for de aller fleste. Samtidig finner vi her noen av de mest utsatte og sårbare gruppene i Oslo, mennesker i nærheten av eller under fattigdomsgrensen, som lever på siden av det etablerte samfunnet og der mange sliter med rus, isolasjon og andre krevende utfordringer. I tillegg tilkommer at ca 80 prosent av de kommunale boligene i Oslo ligger i de bydelene LDS har ansvaret for.

Diakonissehuset og det sykehuset diakonissene byg­ get opp på Lovisenberg fra slutten av 1800-tallet, har gitt sykehuset det privilegium å kunne etterleve sitt diakonale

oppdrag om omsorg for de mest sårbare på en særlig meningsfull måte. Det gjenspeiler seg både i kompetansen og kulturen på dagens sykehus, i at halve virksomheten er rettet inn mot rus og psykiatri, og i den nære samordnin­ gen mellom rusbehandling, psykiatri og indremedisin.

Diakonissehusets eiendom på Lovisenberg er en arv fra diakonissene som skal forvaltes fra et diakonalt ståsted, til beste for de sårbare. Som eneeier får Diakonissehuset mulighet til å bruke nettopp selve eiendommen på Lovi­ senberg langt mer offensivt for å tilrettelegge rundt syke­ husets videre satsing, fremme faglig utvikling i alle miljøer og skape bedre rammevilkår for alle ansatte – til beste for pasientene.

Dersom Diakonissehuset ikke benytter seg av retten til å overta hele eierskapet til LDS vil den varslede fusjonen mellom Diakonova og Det norske Diakonhjem medføre at den nye, fusjonerte stiftelsen eier hele Diakonhjem­ met sykehus i Oslo vest, og halve Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo indre by. Dette ville reise tunge problem­ stillinger rundt eierstyring og eierstrategier som vil være svært uheldig for utviklingen av begge sykehus.

De to sykehusene har til felles at de har diakonale eiere og er private, ideelle helseinstitusjoner. Men det er store ulikheter innenfor målgruppene i de områdene de to syke­ husene har ansvaret for. Derfor har også kompetansesam­ mensetning og prioriteringer utviklet seg ulikt. Et even­ tuelt «felles» eierskap til de to sykehusene ville over tid også bidra til å svekke begge sykehusenes egenart og roller som lokalsykehus. Verken pasientene, bydelene eller de ansatte vil være tjent med en slik utvikling.

Fullt eierskap rører ikke ved sykehusets strategiske mål, men vil gjøre det lettere å videreutvikle særpreget og egenarten, samtidig som eiendommen tilrettelegges for å fremme målene.

Diakonissehuset Lovisenberg har kontaktet Diakonova for å starte prosessen om overtakelse av eierandelen, og vi legger til grunn at dette lar seg gjennomføre relativt raskt.

-posten Organ for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Vidar Haukeland Redaktør: Monica Hovland Redaksjon: Monica Hovland, Johan Stenseth, Kari Børsum, Catrine Hovland Ottervig, Liv Arnhild Romsaas og Silje Brandsvoll

Bladet er gratis.

Signerte artikler står for forfatterens egen regning.

Kommentarer, innlegg og tips kan sendes på e-post: lovisenbergposten@lovisenberg.no

Nr. 2 – Juni 2016

3

-posten

Vi fyller 150 år i 2018!

Tekst og foto: Silje Brandsvoll Arbeidet frem mot 150-års jubi­ leet i 2018 er godt i gang.

Jubileumskomiteen hadde sitt første møte sent høsten 2015, og frem til nå har hovedfoku­ set vært å samle og digitalisere historisk materiale. Det innebar også en tur til Stockholm og til Ersta Diakoni, som er Sveriges svar på Lovisenberg og vårt Dia­ konissehus.

Det ble et meget spennende og interessant møte, og diako­ nisseanstalten på Lovisenberg og diakonisseanstalten på Ersta har

hatt mange av de samme funk­ sjonene i hvert sitt land. Naturlig nok har det vært en del kontakt mellom disse stedene, og de har også vært en del av et nordisk samarbeid. Jubileumskomiteens Kari Andersen og Berit Hovland som ble utdannet som diakonis­ ser ved Lovisenberg, fikk treffe søster Gudrun Persson på Ersta.

Hun kjente de begge fra før og det ble et hyggelig gjensyn.

Gudrun arbeider med det his­ toriske materialet på Ersta, og kunne vise jubileumskomiteen rundt, både i museum, oblatba­ keri og Ersta kirke.

I likhet med Cathinka Guld­ berg, ble også Erstas første

forstanderinne, Marie Ceder­ schiöld, utdannet ved diako­ nisseanstalten Kaiserswerth i Tyskland.

Da hun kom tilbake til Stock­ holm, fikk Sverige sitt første sykehus og sin første sykeplei­ erutdanning i 1851. Virksom­ heten vokste, og i 1864 flyttet de til Ersta som ligger vakkert til på Söder, en av Stockholms mange øyer.

Søster Gudrun Persson gav komiteen en innføring i hvordan de på Ersta jobber med å bevare deres historie, og komiteen rei­ ste tilbake til Lovisenberg med enda mer historisk materiale i kofferten.

– Det var et inspirerende besøk, og utrolig interessant å se hvor like oppgaver og utfor­ dringer de to diakonisseanstal­ tene har hatt sier komitemedlem Klaus Grubhen. Her er det også gjestehus og konferansesenter, og jeg syntes det var spennende å se at det finnes lignende his­ torier andre steder, og som også er en del av vår egen historie her på Lovisenberg. Følg med i Lovi­ senbergposten for oppdateringer fra jubileumskomiteen, og merk 18. – 25. november 2018 av i kalenderen som jubileumsuke på Lovisenberg!

Gledelig gjensyn for Berit Hovland (t.v), Gudrun Persson og Kari Andersen på Ersta i Stockholm.

4

-posten

Nr. 2 – Juni 2016

Sykehuset får nytt telefonisystem Med bakgrunn i en grundig analyse er Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) godt i gang med innføring av et nytt og moderne telefonisystem. Det blir nytt sentralbord og callsenter, og overgang til mobil- og IP-telefoner. Dette gir bedre brukervennlighet både for ansatte, eksterne og pasienter Tekst og foto: Maria Carlsson, prosjektleder Det nye systemet innføres parallelt med at det nye under­ visnings- og administrasjons­ bygget for sykehuset tas i bruk til h ­ østen. Systemet er svært moderne, og vil gjøre det enkle­ re for pasienter, pårørende og andre å komme i kontakt med sykehuset, og det vil lette sam­ handlingen internt på sykehuset.

Nytt telefonisystem med mobilog IP-telefoner (telefoni over datanettverk) erstatter dagens analoge system med fasttelefo­ ner og tilhørende bærbare enhe­ ter (DECT).

Prosjektet er sykehusomfat­ tende og skal implementeres på alle sykehusets driftssteder. Det startet i mars 2015, med et grun­ dig kartleggingsarbeid om hvor­ dan telefonien fungerte da, og kartlegging av behov og ønsker.

Det ble tidlig etablert en pro­ sjektgruppe med representanter fra sykehusets ulike avdelinger

for å sikre at alle interesser blir ivaretatt.

På bakgrunn av den grundige analysen av utfordringene med det utdaterte telefonisystemet ble det laget en kravspesifikasjon til den nye løsningen. Valget av leverandør falt på Telenor, som er en viktig samarbeidspartner også for andre sykehus i hel­ senorge, og som LDS benytter i andre sammenhenger.

nå også for fullt igang i Lovisen­ berggaten 17, og i august vil sys­ temet rulles ut i Spångbergveien, Hagegata, Trondheimsveien, Ullevålsveien og Ekebergveien.

Utrulling og opplæring har gått veldig smidig, og tilbake­ meldinger er at det blir mye bedre funksjonalitet på mobil­ telefonene og flere muligheter enn hva de hadde på de trådløse enhetene (DECT) tidligere. En fordel med det nye systemet er at man enkelt kan logge seg på vakttelefoner uten å fysisk trenge å gå rundt med flere apparater.

Fordeler for pasienter, besøkende og andre: • Enklere å komme i kontakt med sykehuset • Enklere å finne avdeling • Får alltid svar eller en talemelding med åpningstider • Blir ikke satt over i så mange ledd

Samsung galaxy xcover 3 er valgt ut som den telefon som skal brukes av de fleste på sykehuset. Denne telefon tåler spritvask og tåler å falle i gulvet. For at de rollebaserte telefonene på sykehuset skal være gjenkjennbare, har de fått en Fordeler med det nye Ny telefoniløsning Lovisenbergdesign som bak- telefonisystemet for de Med den nye løsningen vil telefo­ grunnsbilde. ansatte: ni via mobiltelefoner og arbeids­ • Smidig bruk av telefoni stasjoner (IP-telefoni) være tilko­ gjennom smarttelefoner blet Outlook og fraværstjenester, tilpasse løsningen til spesifikke (personlig eller og ansatte får ett telefonnum­ behov ved poliklinikken. Det rollebasert) og IP-telefoner mer. Systemet gir i tillegg økt var mye god læring under pilo­ (ekspedisjoner, vaktrom) mobilitet for hjemme­ kontor. teringen, og de ansatte var veldig • Enkel søkefunksjonalitet Løsningen inne­bærer også nytt fornøyde. På Øre-Nese-Hals er • Se hvem som har ringt sentralbord- og callsenter­system det nå mange som synes det er • Favoritt-lister for resepsjon, sentralbord, poli­ gøy å sitte på callsenteret.

• Mobilsvar klinikker, ekspedisjoner og noen Under utrulling til de andre • Velge hvilket telefonnummer avdelinger som har behov for avdelingene har tilbakemeldin­ som synes når man ringer ut dette, blant annet på grunn av gene vist at de synes at systemet • Enkel rengjøring mange innkommende telefoner. er enkelt og greit å ta i bruk, • Skille på jobb og privat bruk Det gjør samhandling internt på samt at de har mer oversikt over (for de som har en personlig sykehuset enklere, samt at det hvor mange som ringer inn og telefon) vil være lettere for eksterne inn­ som står i kø. Det er også enkelt • Hjemmekontormuligheter ringere å komme i kontakt med å søke i den interne telefonlis­ • Tilgang til Felleskatalogen riktig avdelinger og ansatte på ten, for eksempel når det er (app) sykehuset. behov for å sette over samtaler • Fordeler for callsenter og til andre avdelinger eller ansatte. sentralbord: En målsetning er at alle som rin­ • Komplett intern telefonliste ger inn uten å få svar, skal få en • Fraværsstatus på flere av de Nytt sentralbord og beskjed om at de har kommet til ansatte callsenterløsning LDS, og hvilke avdeling/enhet • Enklere søkefunksjonalitet Den nye løsningen for callsenter de har kommet til. Det gjennom (navn, tittel, stilling, og sentralbord er nå tatt i bruk en talemelding med opplysnin­ avdeling, adresse osv) på alle poliklinikker og ved ger dette, samt åpningstider.

• Oversikt over hvor mange sentralbordene ved alle sykehu­ som er i kø sets driftssteder. Det gjøre det • Bemanning i forhold til enklere å ta imot samtaler og ha Utrulling av mobiltelefoner behov oversikt over eventuelle køer, Fra midten av mai har det blitt som behandles enkelt på PC- gitt opplæring og gjennomgang Det blir spennende å se hvordan skjermen. Løsningen ble pilotert av bruken av mobiltelefoner og det blir når løsningen er tatt i på Øre-Nese-Hals poliklinik­ den nye appen som vil støtte de bruk av alle de ansatte ved syke­ De sykehusutvalgte Samsung ken, for å få tilbakemeldinger ansatte i sitt arbeid. Utrulling av huset. Først da vil alle mulighe­ telefonene er allerede tatt i bruk. på funksjonalitet og for å kunne mobiltelefoner og IP-telefoner er tene kunne benyttes fullt ut.

Nr. 2 – Juni 2016

5

-posten

Fortsatt god vekst i søkere til bachelorutdanningen I år, som i fjor, er det gode tall.

Tekst og foto: Catrine Hovland Ottervig Tallene viser at også 2016 er et godt år for Lovisenberg diako­ nale høgskole (LDH).

Det er 829 søkere som har satt bachelorutdanningen i sykepleie ved LDH som sitt førstevalg.

Det betyr en økning i første­ valgsøkere på 55,24 prosent, og at det totalt er 2 293 flere søkere sammenlignet med opptaket i 2015. Det er kun to andre insti­

tusjoner med en så høy økning. den høye kvaliteten vi er kjent Totalt var det 4693 søkere til for.

LDHs bachelor i sykepleie. Det­ te betyr at LDH har 4.1 første­ Opptak valgsøkere per studieplass.

LDH ser frem til å ønske nye studenter velkommen til høsten.

Gode tall for LDH Det gjør det ekstra spennende Rektor Lars Mathisen er godt å jobbe med opptak når vi har en fornøyd med resultatene. så gode søkertall, forteller opp­ – Vi har hatt en bratt vekst­ taksansvarlig Marte Neverdal. kurve i antall førstevalgsøkere i – Saksbehandlingen begyn­ både 2014 og 2015. Det er derfor ner for fullt nå. Det ligger mye gledelig å se at 2016 er et godt år god informasjon på nettsidene i likhet med tidligere år, sier Lars til samordna opptakbåde fris­ Mathisen. ter, poengberegning og proses­ – Dette er tall de ansatte og sen videre. Vi oppfordrer alle våre studenter kan være stolt av søkere til å sette seg godt inn i og det er en sterk inspirasjon til det som står. å fortsette arbeidet med å holde

Tendensene viser at de unge søker mot trygge yrker Søkertallene til bachelorstudier i sykepleie er høye i hele landet.

Sykepleie er den utdanningen som har økt mest på landsbasis med 19.9 prosent.

Det er ikke overraskende med tendenser som viser at folk søker seg mot tryggere utdannelser som gir trygge yrker. Samtidig er det også flere som har valgt å søke seg til høyere utdanning. Tallene fra Samordna Opptak viser at det er totalt 132 000 søkere år, en økning på 3,2 prosent sammen­ liknet med fjoråret.

Opptaksansvarlig Marte Neverdal (til venstre) og studieledere og rektor er godt fornøyd med de gode søkertallene (Til høyre studieleder Kjersti Nævestad, Rektor Lars Mathisen og studieleder Unni Jenssen).

6

Nr. 2 – Juni 2016

-posten

Dugnadsfest på Furuly Det var stor stemning i striregnet da stiftelsen Diakonisse­huset Lovisenberg inviterte til den årlige dugnadsfesten på Furuly. Et tjuetall kolleger, frivillige og pensjonister brettet opp ermene, trosset regnet og viste hva fellesskap og samarbeid virkelig dreier seg om.

Tekst: Monica Hovland Foto: Liv Arnhild Romsaas og Vidar Haukeland

vegetasjonen ned mot den nye flytebrygga, og det fikk vi gjort på dugnaden, sier Magne Fiskebeck, eiendomssjef og arbeidskoordi­ nator for anledningen. Han for­ teller at det var både vått og tungt for dem som jobbet ute i regnet.

– Det ble gjort en kjempejobb av alle som deltok, og de viste en fantastisk dugnadsånd. Selv

om flere ble gjennomvåte var det aldri et negativt ord å høre.

Også de som jobbet inne sto på og gjorde en kjempejobb! Alle var innstilt på å gi sitt bidrag, og viste et enormt eierforhold til huset og eiendommen, roser Fiskebeck.

Og de mange frivillige jobbet selvsagt ikke på tom mage. Per­ sonalsjef Elisabeth F. Rø med bistand fra flere diakonisser, disket opp med deilig suppe og hjemmelaget brød som ga både varme og styrke til frosne dug­ nadsfolk.

Furuly er Diakonissehusets sommervilla på Syverstadkol­ len i Asker. Huset ble bygget i 1878 som feriebolig for diako­ nissene, og fungerer i dag både som konferanselokale og ferie­ sted for stiftelsens ansatte og pensjonerte diakonisser. Men et gammelt hus krever vedlike­ hold, og i forkant av dugnaden hadde eiendomsstiftelsen gjort et grundig oppussingsarbeid.

To fasader er rehabilitert. Pipa, som ikke lenger var godkjent for bruk, er restaurert, og den gamle peisen i første etasje er erstattet med helt ny peisinnsats. Denne ble tatt i bruk for første gang i en av dugnadens pauser. I andre etasje er alle gulv, vegger og tak malt lyst og hvitt, alle senger er erstattet med nye og det er gjort en del annet kosmetisk arbeid som vil høyne trivsel og bruks­ verdi på huset.

– Vi hadde i forkant bestemt at vi skulle fjerne en stor del av Arbeidskoordinator Magne Fiskebeck (stående) fordeler oppgaver.

Nr. 2 – Juni 2016

-posten

7

Studentenes sykehjemsdrøm I slutten av april ble førsteårsstudentene ved Lovisenberg diakonale høgskole gitt et kort skoleprosjekt, litt utenom det vanlige. De ble utfordret til å presentere sine ideer om hvordan et drømmesykehjem ser ut.

Tekst: Catrine Hovland Ottervig Foto: Silje Brandsvoll Bakgrunnen for det lille prosjek­ tet var en praksisperiode i syke­ hjem som alle hadde vært gjen­ nom, og et ønske fra lærerne om at tankene og ideene fra denne praksisperioden ikke skulle gå til spille.

Studentene ble delt inn i små grupper og ble utfordret til å lage en plakat hvor de skulle presen­ tere ulike elementer i det grup­ pen tenkte på som det perfekte sykehjem, inspirert av opplevel­ ser og betraktinger fra de ulike sykehjemmene de hadde besøkt.

Oppgaven utfordret studen­ tene til å tenke over hva som bidrar til god eldreomsorg i til­ legg til at de måtte være bevisste på hvordan man best presenterte disse ideene. Det er en stor for­ skjell på å ha en god ide, og det å kunne vise denne til andre på en engasjerende og god måte.

Vinneren Konkurransevinnerne ble Thea, Birgit, Åsmund, Charlotte, Maren og Katia. De hadde sam­ arbeidet om å lage plakaten Et grønnere aktivitetshjem. Denne plakaten hadde som flere andre av bidragene lagt vekt på frodige uteområder med mulighet for ulike aktiviteter.

I tillegg til frodige og vakre uteområder ble også betydnin­ gen et godt kosthold løftet frem samt et bredt aktivitetstilbud og muligheten til å personalisere Institusjonssjef på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg sine omgivelser. ­Heidi Hetland likte godt vinnernes drøm. Et grønnere aktivitets­ hjem.

Videre forskning Samtidig som posteroppgaven ble gitt til studentene i plenum, ble de også oppfordret til å delta i et forskningsprosjekt med sam­ me tematikk. En liten gruppe studenter meldte seg frivillig til å delta i fokusgruppeintervju med tema. Hvordan 1. års studenter i bachelor i sykepleie ser for seg fremtidens ideelle/perfekte sykehjem. Studentene ble bedt om å være realistiske, og å trek­

ke på det samme grunnlaget de skulle bruke til å lage posterne.

Ivrige studenter førte til at samme gruppen blir intervjuet en gang til. De hadde rett og slett så mye å si at de ikke ble ferdig ved første intervjurunde.

utdanning. Han peker på sen­ trale faktorer knyttet til kvalitet, blant annet bedre integrering av studenter i det akademiske fel­ lesskap (Larsen et al 2016).

Det er nettopp denne inklude­ ringen av studenter i forskning, for å få frem deres ideer, forstå­ elser og stemme, som høgskole­ Fremtidens lektor, Elisabeth Finnbakk, ­utviklingsagenter sammen med sine kollegaer høg­ Kunnskapsminister Røe Isaksen skolelektor Lina Oelschlägel og er opptatt av kvalitet i høyere førstelektor Gerd Sylvi Selle­ vold, ønsker å løfte frem.

– Studenter i bachelor i syke­ pleie er fremtidens kommende sykepleiere. Dersom vi skal motivere til fremtidig arbeid i sykehjem må vi ta studentenes stemme og deres forståelse av sykehjem som et godt bo-og behandlingssted for pasien­ tene på alvor. Å integrere stu­ denter i forskningsarbeid som dette mener vi kan stimulere studentenes kreativitet og enga­ sjement, og også tilføre interes­ sant og nyttig kunnskap, sier Elisabeth Finnbakk.

Det er kjempeviktig at studen­ ter får delta i forskning, og spe­ sielt i utviklingsarbeid rettet mot sykehjem. Dette er en arbeids­ plass som trenger å rekruttere flere sykepleiere i fremtiden, og kanskje det å involvere studen­ ter i utviklingsarbeidet vil lette dette.

8

-posten

Nr. 2 – Juni 2016

Reisebrev fra Reidun på Tanga

Det skjer stadig nye ting på TICC, og det er mange flotte opplevelser å få være med på!

Denne gangen starter jeg med engasjementet hos studentene fra Lovisenberg diakonale høg­ skole (LDH) angående vann­ prosjekter ved to barneskoler i Tanga. Studentene våre har i over to år vært engasjert ved

Mwahahako Primary School gjennom Prosjekt Neo, LDH studentenes egen bistands­ gruppe, ved å betale for flere vannuttak på skolen og for bruk av vann. Skolen hadde ikke til­ gang til vann før studentene engasjerte seg, det var ikke pen­ ger til å betale vannregningene.

Dermed ble vannet stengt.

Den andre skolen som våre studenter er engasjert i, er Ton­ goni Primary School. TICC ble oppmerksom på at skolen med

Beboer med gåstol gitt av Lovisenberg.

250 elever ikke hadde hatt toa­ lett på 5 år, ei heller vann. 5 sykepleierstudenter fra HIOA, Kjeller, hadde samlet inn pen­ ger før de reiste ned til studiene på TICC, og de ønsket å anven­ de pengene til et prosjekt som betydde noe for lokalbefolknin­ gen. De valgte å betale for byg­ ging av toaletter på skolen, og toalettene ble åpnet i slutten av april. Denne skolen trenger også hjelp til å betale vannregningen og studentene fra LDH har gått inn i dette prosjektet med øko­ nomiske midler. Dette er et godt eksempel på samarbeidsprosjekt mellom to høgskoler, Høyskolen i Oslo og Akershus (HIOA) har sørget for oppføringen av toa­ lettene, og studentene fra LDH betaler for driften gjennom Pro­ sjekt Neo. Det er flott å se at studenter engasjerer seg, til det beste for befolkningen i Tanga­ regionen!

TICC har hatt åpning av et nytt hus lagd av flasker, et såkalt «bottle house», og den høytidelige åpningen ble selvsagt markert ved at butikkens leder klippet snoren. For huset inne­ holder nemlig butikk med klær, smykker, sko og ulikt annet samt en hårsalong, så her kan vi få fornyet både klær og hår!

Veronica Severinsen og Caro­ line Smidsrød fra Lovisenberg Diakonale Barnehage var her i to uker for å arbeide videre med kvalitetssikring på Harriet children’s home.

Veronica har vært her nede 3 ganger og hun overlater nå sta­ fettpinnen til Caroline som skal følge opp prosjektet. Ansatte fra barnehagen vår reiser ned en gang i halvåret for å følge opp arbeidet, og arbeidet støttes av hele barnehagens ekspertise innenfor ulike områder.

Veronica og Caroline har

arbeidet videre med å få forstå­ else for at det er viktig å skille ut aktiviteter som trenger konsen­ trasjon på et rom, mens andre ting som lek og mating foregår på et annet rom. De har også lagd en plan for studenter som har praksis på Harriet children’s home, slik at studentene kan bidra til kvalitetsutviklingen og følge opp ting som blir initiert.

Studentene må avgi rapport i etterkant for å sikre progresjon i prosjektet.

Caroline som var her for før­ ste gang, har gitt sine inntrykk fra turen: «For meg var det stort å få lov til å jobbe to uker på Har­ riet children’s home i Tanga og bidra til at Asha og Aishas hver­ dag blir enda bedre der. Turen har gitt meg en større forståelse av barne­ hjemmet og jentenes behov, og jeg har fått stor moti­ vasjon og inspirasjon til å jobbe videre med prosjektet».

Veronika sier: «Jeg har nå sett at jentene har funnet seg mer til rette på hjemmet og at de har utviklet seg. Begge jentene er mer motorisk aktive og øver på å krabbe. Jeg fryder meg over at Asha har fått mer kraft i kroppen og sier veldig tydelig i fra når de ansatte prøver å gjøre ting hun ikke vil. Det er fint å se at hun nå gir så sterkt utrykk for egen vilje, selv om det skaper litt frus­ trasjon hos de ansatte».

Arbeidet som barnehagen på Lovisenberg gjør, er viktig for utviklingen av prosjektet. Vero­ nika som nå slutter på Lovisen­ berg, har gjort en flott innsats og lagt grunnlag for et fortsatt stort engasjement fra barnehagen, nå med god oppfølging av Caroline.

17. mai ble feiret med strålen­ de sol og flaggheising kl. 08.00.

Deretter var det felles samling ved flagget hvor både nasjo­

Nr. 2 – Juni 2016 nalsangen og kongesangen ble sunget. En stor og lang 17 mai frokost fulgte, med egg, bacon og pølser, Odds hjemmelagde leverpostei, hjembakt brød, juice og frukt. Alle koste seg, før vi sammen med alle ansatte gikk i 17. maitog med innleid kirkeband, og deretter hadde tradisjonelle 17. maileker som hopping i sekk og tautrekking mellom menn og kvinner. Og kvinnene vant! Senere var det utflukt til en av de nærmeste øyene hvor lunsjen var pølser, brød og potetstappe. Kvelden ble avsluttet med Taco, som stu­ dentene elsker, brownies med is, og så konsert tilslutt. Det ble en kjempedag for alle oss som fikk være tilstede!

Mwanzange Old peoples’s home har i løpet av de ukene jeg var der nå, fått gjennom­ ført rehabilitering av alle de 21 beboerrommene. Rommene er blitt sprøytet med insektmiddel, vasket og malt, alle sengene har fått ny madrass, nytt sengetøy og pute, ny myggnetting, nye gar­ diner og en kiste med lås hvor de kan ha klær og andre ting.

I tillegg har de fått en beholder av plast med lokk der de kan oppbevare matvarer.

Det er gjort en kjempejobb her som Johanne, Silje og Caro­ line fra Cathinka Gulbergsente­ ret startet med, og som ansatte og ungdomsprogrammet ved TICC har fullført. Torsdag 19.05.16 hadde vi en liten feiring av at alle beboerrom var reno­ vert. Alle beboerne med unntak av to som har problem med å forflytte seg, kom til den kombi­ nerte spise- og TV-stua som også hadde fått nye gardiner og nye trekk på sofaene. Her holdt Ruth Nesje en tale og etterpå var det servering av pilau, en rett som brukes mye i Afrika og består av ris, mye krydder, kjøtt og potet.

Maten var lagd på kjøkkenet på TICC og fraktet til eldresenteret.

Dette var veldig populært og det er godt å se gleden når det ser­ veres noe som er litt annerledes enn det de får til daglig.

Flere av beboerne har fått rul­ lestoler og gåstoler fra Lovisen­ berg. Dette fører til at de lettere kan bevege seg rundt på områ­ det og få mer sosial kontakt. Vi har nå lagt opp at det skal være studentgrupper på eldresenteret hver uke høsten 2016.

Planen er at vi skal renovere kjøkkenet til høsten, noe som er en nødvendig og prioritert oppgave. Økonomien er en utfordring

-posten

De eldre i salen hvor vi feirer at alle rom er renovert og de får pilau. på eldrehjemmet. Det mangler stadig brensel til matlaging og mat, noe som gjør at de eldre får et lite variert kosthold. Grønn­ saksforsyningen fra markedet fortsetter, men når det er lite grønnsaker på markedet blir det lite eller ingenting å gi til de eldre.

Hygiene og ernæring er frem­ deles hovedutfordringene på hjemmet, men vi er kommet en lang vei framover!

Det tredje donasjonsløpet på TICC ble gjennomført 19. mai med stor entusiasme og iver både blant studenter og ansat­ te. Donasjonsløpet holdes for å skaffe penger til de ulike pro­ sjektene som TICC er engasjert i. Studenter og ansatte har da mulighet til å øremerke de pen­ gene de har samlet inn gjennom løpet til et av programmene de synes trenger ekstra tilskudd. Pr. dags dato er det samlet inn noe i underkant av 200.000,- kroner.

Dette er et beløp som vil gi ver­ difullt tilskudd til programmene.

Det var flott å se engasjementet til studentene og ikke minst å se hvor mange av de ansatte som var engasjert og løp for å samle inn penger til jobben sin!

Nå roer aktiviteten seg ned på TICC, sommeren står for døren, men tidlig i august er jeg igjen på plass på TICC! God sommer!

17. mai.

9

10

Nr. 2 – Juni 2016

-posten

Tema for kurset.

Fokus på hjemløse og underpriviligerte grupper Den 21. april til 26. april var tre studenter og tre ansatte fra Lovisenberg diakonale høgskole på et intensivkurs i Helsinki i Finland. Kurset ble holdt på DIAK (Diaconia University of Applied Sciences) i Helsinki. I deler av tiden vi var der fulgte vi undervisningen i masterprogrammet Health promotion ved DIAK.

enkelte land og på nordisk nivå.

Innenfor de seks dagene som kurset varte, ble ulike tema og perspektiver belyst. Kurset star­ tet med innlegg om diakoniens rolle i velferdssamfunnet og fort­ satte med informasjon om immi­ granter og asylsøkere i Finland.

Høgskolene og universitetene i nettverket var utfordret til å komme med innlegg og repre­ sentantene fra vår høgskole; høgskolelektor Rigmor Heger­ tun, studentprest Liv Arnhild Romsaas og studentene Valen­ tina Laiq, Susanne Strandquist og Thuy Vy Luong hadde flotte og reflekterte innlegg om vår høgskoles engasjement i Oslo by night og Møtestedet hvor de fortalte fra ulike møter med hjemløse mennesker og hvor­ dan møtene førte til verdimes­ sig refleksjon. LDH fikk mange positive tilbakemeldinger på presentasjonen sin.

Dagene inneholdt informa­ sjon om fattigdom i velferdssta­ ten, temaet migrasjon og det ble arrangert studieturer til aktuelle områder, gruppearbeid på tvers av høgskolene, samtale om fors­ kning- og utviklingsutfordringer og gruppesamtaler om veien videre.

For LDH er det viktig å vur­ dere om temaet hjemløshet har det fokus vi ønsker i utdan­ ningen og om et økt fokus får konsekvenser i undervisnings-, forsknings- og handlingsplaner for høgskolen. Hva er de felles nordiske utfordringene, hva er utfordringene for oss på LDH?

for dette finnes det mennesker lisert gjennom den nye hjem­ i de nordiske landene som er løsheten som er knyttet til sam­ hjemløse. De har ikke mulighet funnsendringer og ikke minst Selve kurset ble arrangert av for, eller er i stand til, å bruke de økt innvandring. Nettverket nettverket Nordiakoni, et nett­ tjenester som velferdssamfunnet har et ønske om å arbeide med verk som består av alle de diako­ gir. Temaet er ytterligere aktua­ denne utfordringen, både i det nale universitetene og høgsko­ lene i Norden. Fra Norge deltok VID vitenskapelige høgskole, (tidligere Diakonhjemmet-, Haraldsplass- og Betanien høg­ skole), Høgskolen Diakoniva og Lovisenberg diakonale høg­ skole. Fra Sverige Ersta Skøn­ dal høgskole i Stockholm, fra Danmark Diakonissestiftelsens sygepleierhøyskole i København og fra Finland DIAK. Kurset samlet 26 studenter fra de ulike nordiske høgskolene i tillegg til ca. 30 masterstuden­ ter fra DIAK. Det var også syv tilreisende lærere fra de ulike høgskolene i nettverket som var tilstede.

Nordiakoni-nettverket har i flere år vært opptatte av utfor­ dringen med hjemløshet i norden. De nordiske landene beskrives som velferdssamfunn hvor viktige sider av folks leve­ standard, utdanning og helse sikres ved hjelp av offentlige Liv Arnhild Romsaas (t.v), Thuy Vy Luong, Rigmor Hegertun, Valentina Laiq og Susanne Strandfellesskapsløsninger. Til tross quist deltok fra LDH.

Tekst og foto: Reidun Larsen

Nr. 2 – Juni 2016

-posten

Holmenkollstafetten

Post 7 deltok i årets Holmenkollstafett.

Det ene studentlaget fra Lovisenberg diakonale høgskole.

Holmenkollstafetten gikk i år av stabelen lørdag 7. mai. I strålende solskinn var byen igjen fylt av sporty, feststemte mennesker som var med på å skape nok en vellykket stafettdag i hovedstaden.

Tekst: Silje Brandsvoll Foto: Deltagerenes egne Lovisenberg var godt represen­ tert og stilte med hele fem lag.

Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS), og Lovisenberg diakon­ ale høgskole (LDH) stilte begge med to lag hver, og Bedriftsi­ drettslaget (BIL) var representert med et lag.

Laget fra Post 10 ved LDS kan snart kalles veteraner i Holmenkollstafettsammen­ heng, og i år løp de til fantastiske 1:15:14, riktig nok med støtte fra TAKO-senteret.

De neste fire Lovisenber­ glagene kom i mål med nest­ en lik tid på klokka. Lovisen­ berg diakonale høyskole 2 løp på 1:22:16, post 7 (Klinikk for Medisin) løp på 1:22:36, Lovisenberg BIL DPS kom i mål på 1:22:41, og kort etter kom Lovisenberg diakonale høgskole 1 i mål på tiden 1:25:09.

Studentene feiret egen innsats med sosialt samvær på høgskolens tak.

11

12

-posten

Nr. 2 – Juni 2016

Deltok på konferanse i Chicago TAKO-senteret var godt representert på Den internasjonale konferansen arrangert av International Association for Disability and Oral Health (IADH), som ble arrangert i Chicago i april 2016.

Tekst og foto: Brynhild Foshaug

Til sammen ni ansatte deltok.

Klinikksjef Hilde Nordgarden var invitert foredragsholder i et heldagssymposium om tannut­ viklingsforstyrrelser. Logoped Pamela Åsten og spesial-fysiote­ rapeut Malik Mahic bidro med muntlig innlegg i et godt besøkt seminar om oralmotorikk. I tillegg hadde Mahic en munt­ lig presentasjon av et kasus.

Åtte postere TAKO-senteret hadde med åtte postere som ble presentert i løpet av innholdsrike dager i

Chicago. Posterne omhandlet Kraniofacial utvikling ved spe­ sialist i kjeveortopedi Gisela Vasconcelos, samt Tannslitasje og reflux ved Prader-Willi syn­ drom av spesialtannlege Røn­ naug Sæves, Tannbehandling hos et barn med sensorisk nev­ ropati av tannlege Ole Rasmus Theisen, Okklusjon og orofa­ ciale funksjoner ved BeckwithWiedemann syndrom av logoped Pamela Åsten, Munntørrhet og livskvalitet hos mennesker med mange medfødt manglende ten­ ner av tannpleier Solfrid S Salt­ nes, Oral funksjon hos gutter med Duchenne muskeldystrofi og en kasus presentasjon om behandling av tilstanden «Soli­ tary median maxillary central incisor (SMMCI) syndrom ved

Malik Mahic som er spesial-fysioterapeut på TAKO-senteret, presenterer sin rapport om Orofacial desensibilisering og oralmotorisk trening ved Costello syndrom på konferansen.

Stefan Axelsson som er spesialist fagfolk fra hele verden som job­ i kjeveortopedi. ber med funksjonshemmede og IADH-Konferansen avholdes oral helse. hvert år og er en møteplass for

Bak fra venstre: Solfrid S. Sørgjerd, Rønnaug Sæves, Jan Berdèn, Hilde Nordgarden, Stefan Axelsson, Gisela Vasconcelos, Ole Rasmus Theisen.

Foran fra venstre: Pamela Åsten og Malik Mahic.

Nr. 2 – Juni 2016

-posten

Ferdig med mastergraden!

Tekst Silje Brandsvoll Foto Catrine H. Ottervig Nå i juni var det 16 glade stu­ denter som kunne feire at de er ferdige med sin mastergrad i avansert klinisk sykepleie, med spesialisering i intensivsykepleie eller allmennsykepleie.

Det ble markert med en sere­ moni i stuene på Diakonisse­ huset.

Studiet er tilrettelagt for syke­ pleiere med klinisk erfaring som vil videreutvikle sin formelle og reelle kompetanse, for å ta et utvidet ansvar for kunnskaps­ basert og omsorgsfull behan­ dling av alvorlige syke pasienter i og utenfor sykehus. Lovisen­ berg diakonale høgskole (LDH) tilbyr studiet som et et deltids­ studium over 3 år, eller som et fulltidsstudium over 2 år. Årets kull er det første som har gjennomført studiet ved LDH. Derfor var dette ekstra stas – og vi gratulerer de nyut­ dannede masterstudentene!

Det er grunn til juble når man har levert masteroppgaven!

Ny forskningsleder ved LDH Kristin Heggdal er ansatt som ny forskningsleder og professor ved Lovisenberg diakonale høgskole.

Tekst og foto: Catrine Hovland Ottervig

Hun vil tiltre 1. april 2016 ved LDH. Heggdal ønskes varmt vel­ kommen til LDH. Hun vil styrke fagmiljøet både gjennom forskningsledelse og med den vitenskapelige interessen for helsefremming ved kronisk syk­ dom, sier rektor Lars Mathisen

Forskning Kristin Heggdal er utdannet sykepleier ved Betanien Syke­ pleierhøgskole i Bergen (1982).

Hun har hovedfag (1994) og doktorgrad (2003) i sykeplei­ evitenskap fra Universitetet i Bergen og er professor innen feltet kvalitative forskningsme­ toder. Samarbeid med pasienter og helsepersonell i spesialist-og kommunehelsetjenesten pre­ ger hennes forskningsarbeid.

Hovedfokuset i forskningen så langt er menneskers erfaringer med å leve med og å håndtere langvarig helsesvikt, helsefrem­ mende prosesser og intervensjo­ ner ved kronisk sykdom. Hun har utviklet begrepet, teorien og modellen Kroppskunnskaping som dokumenterer pasienters egen helsefremmende prosess ved langvarig sykdom. Model­ len er anvendt som ramme for å utvikle et nytt pedagogisk helsetilbud for å styrke helse og

empowerment i møte med pasi­ enter som lever med ulike diag­ noser. Heggdal har også forsket på brukeres erfaring med reha­ bilitering ved Kols og sykepleie­ funksjonen innen rehabilitering.

Forskningsfunnene er publisert i hennes doktorgradsavhandling, i vitenskapelige artikler, og ved internasjonale konferanser både i Europa og i USA.

Erfaring Kristin Heggdal har lang erfaring med undervisning og veiledning i sykepleie og helsevitenskap på bachelor, master og PhD nivå.

Hun er opptatt av å integrere forskning, teori og praksis og har skrevet lærebøker og bokkapit­ ler for sykepleierstudenter. En viktig del av hennes bakgrunn er erfaring med variert metodisk tilnærming i master og PhD-­ prosjekter.

13

14

Med tro på livet

Ro av Helge Gran Bøe.

Blåtoner fra blå salme På Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg henger et vakkert maleri av Helge Gran Bøe, tidligere sykehusprest på Lovi­ senberg. En robåt er malt som midtpunkt i et blålig landskap på fjorden. Maleriet heter Ro. Tit­ telen kan spille både på det å ro båten framover – og det å finne ro akkurat der du er på livssei­ lasen. Maleriet finner du mellom inngangspartiet og kirkerommet på Cathinka, på den første veg­ gen du ser når du kommer hit.

Inne i kirkerommet henger en skipsklokke som forteller en annen historie. Skipsklokka var om bord i en båt som reiste til England en septemberkveld i 1941. Båten gikk inn i Shet­ landsgjengen og fraktet mate­ riell og mennesker til Norge. I 1945 kom båten hjem temmelig nedslitt, men den ble bygd om og fortsatte i fiskeridrift fram til den forliste i 1961. Mannskapet ble reddet.

En dykker ble sendt ned for å se hva som kunne reddes. Han kom blant annet opp med en skipsklokke. Skipsklokken har i 10 år ringt inn til torsdagsan­ dakt for beboere på Cathinka Guldberg-senteret. Klokken med den særegne historien ringer inn til samlinger i kirkerommet. Det minner om at heller ikke dette rommet gir vern fra fare, men

alltid et sted å være.

Mange kirker har store båter hengende fra taket, men ro­båter har jeg sjelden sett i kirker. Det er noe eget ved robåten, og det er kanskje derfor jeg liker bildet Ro så godt. Når du ror, sitter du med ryggen vendt dit du skal, inn i det ukjente. Ofte hører du bare lyden av åretakene. Du ser bakover når du ror, du ror best da. Prøver du å ro med ansiktet vendt framover, blir det fort tungt og urytmisk. Med ryggen vendt mot det ukjente foran deg kom­ mer du litt fram for hvert åretak.

Du vil merke at båten bærer deg lenge etter at du har sluttet å ro. Å være i et kirkerom handler for meg om å bli båret. Kirke­ rommet på Cathinka er et godt sted å finne ro – og selv å ta åre­ tak framover. Her lyder blåtoner og håpstoner, akkompagnert av tonekunstneren Ulf Nilsen.

Setter du deg godt ned, vil du ane håpsduen som er tegnet inn bak alterbildet. Det kan ta litt tid før du ser den, men den er der, som et stille håpstegn der du er.

Også skipsklokken er et håps­ tegn. Når skipsklokken ringer tre ganger tre slag som avslut­ ning på torsdagsandakten, vil du igjen passere maleriet av en robåt i blåtoner. Får du lyst, kan du nynne sjømannen Erik Byes Blå salme:

«Jeg synger meg en blå, blå salme når dagen svinger hatten til farvel og ror med sakte åretak mot strender dit alle dager ror når det blir kveld Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot Da synger jeg min salme» Arne Braut, institusjonsprest på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg

-posten

Nr. 2 – Juni 2016

Flerkulturelt psykisk helsearbeid Tatiana Penzo og Jon Texmon fra Lovisenberg Diakonale Sykehus har skrevet en artikkel om flerkulturelt psykisk helsearbeid i bladet Psykisk helse. Det blant annet for at kolleger som jobber i psykisk helse skal kunne gi bedre behandling til migranter.

Tekst: Tatiana Penzo, Jon Texmon og Johan Stenseth ­Det er vanskelig å gi et bilde av tilbudet til denne målgruppen i dag. Gjennom å publisere artik­ kelen ønsket man å formidle kunnskap om migranter, psy­ kisk helse og kommunikasjon, og å vise hvordan god og åpen kommunikasjon kan bidra til bedre forståelse. Ved å ha noe kunnskap om migranter og deres kulturbakgrunn kan det være let­ tere å forstå deres tankesett, sier ­Tatiana Penzo og Jon Texmon. ­– Det er ikke snakk om noe spesielt tilbud i denne sam­ menhengen, men om at psy­ kisk helsearbeidere generelt burde ha bedre kunnskaper om

migranters bakgrunn, kultur og forståelse for helse (frisk/sykt) – det er det vi ønsker å bidra til ved denne artikkelen – og ved å ha mer kunnskap kan vi møte migranter med mer forståelse og derigjennom gi et bedre tilbud både hva gjelder behandling og intervensjoner og informere om ulike tilbud som finnes (som Fontenehuset Kafe 31B, MIRA sentret m.m ). I LDS opptaks­ område er områder med svært variert befolkning, derfor er det viktig for oss å fokusere på kunnskap rundt pasienter med migrantbakgrunn. Lovisenberg DPS har etablert SOFT – Storbyog flyktning teamet, forsetter de.

– Det har vært en gradvis utvikling mot et større behov for kunnskaper om migrant­helse og migrantmiljøer. I arbeidet med denne artikkelen, basert på en eksamensoppgave som fikk såpass gode tilbakemeldinger, mente de at det var det var verdt å dele kunnskapen uten at vi samarbeidet med noen om akku­ rat den, men da vi hadde emnet på HIOA hadde vi noen av de fremste forskerne og kunnskaps­ rike foreleserne i landet her fak­ tisk. (Professor Sverre Varvin er studieleder på emnet). Vi vet at det pågår mye forskning på området, blant annet i forhold til kartlegging av psykisk helse hos nyankomne flyktninger.

Nr. 2 – Juni 2016

15

-posten

Bokanmeldelse:

Alkymisten av Paulo Coelho Bjørn Thorbjørnsen har lest og anbefalt «Alkymisten» Så reisen, utforskingen og eventyret ligger kanskje i livsbredden.

Vi kan helt sikkert leve livene våre mere i bredden.

Spenne ut våre liv, og vårt livsrom. I bredden.

Når det føles for trangt, så er det fordi vi ikke får levd ut det som ligger nedfelt i vår menneskelige natur. I det vidunderlige.

I mulighetene.

Vi blir fort etablerte.

Med regler, mønstre og rutiner.

En livs-ramme som fungerte før stivner fort, og blir for liten.

For mye forutsigbarhet er kjedelig.

«Når din båt har ligget for lenge til ankers i havnen og lar deg tro at den er et hus.

Når din båt lar fortøyningene slå rot i den urørlige kai.

Da er det tid for å lette anker.

Da haster det med å redde din båts reiselystne hjerte og din egen pilgrims-sjel.» (fra «1000 grunner til å leve» av Dom Helder Camara.)

Vi er på reise.

Kunsten, og balansen, er å lese vår egen lengsel riktig.

Denne lengselen at det må være noe mer.

Er det en uro som tror at lykken hele tiden er et annet sted?

En flukt?

Eller er det noe i vår natur som rett og slett søker videre.

Livskunsten er da å finne balansen mellom nødvendig forutsigbarhet og eventyr.

Fødsel og død er de to helt sikre begivenhetene i våre liv.

De to eneste helt sikre begivenhetene.

I hver sin ende av livslinjen vår.

Selve lengden mellom disse to punktene vet vi derimot ingenting om.

Så til Alkymisten av Paulo Coelho, som handler om gjetergutten Santiago fra Andalusia.

Han har den samme drømmen to ganger om en skatt ved pyramidene.

Han selger saueflokken sin, og legger ut på en lang reise for å finne denne skatten.

Hele reisen, og alle han møter på veien, kan bli viktige påminnelser for oss: Om å våge oppbruddet når hjertet sier det.

Om å bli når det er noe mer vi skal lære akkurat der vi er.

Om at selve veien, alle øyeblikkene, er en del av målet.

At det ikke bare handler om å komme frem: «Hvert øyeblikk på veien er et møte sa gjetergutten til hjertet sitt.

De var liksom lysende, de dagene jeg virkelig har følt at jeg er på leting etter skatten.

De var lysende fordi jeg kjente at hver time var en del av drømmen om å finne det jeg søker.»

Er du glad i å lese og har lest en bok du ønkser å anbefale til andre?

Send oss tips på lovisenbergposten@lovisenberg.no

16

-posten

Nr. 2 – Juni 2016

En bønn om hennes hånd Det var mange vilkår som skulle oppfylles for å kunne tas inn som elev ved Diakonisseanstal­ ten i Christiania. Opptaksvilkår med utfyllende kommentarer ble nedskrevet av styret høsten 1868.

Der fantes krav om egenhen­ dig skrevet søknad samt attest fra lege og prest. Med søkna­ den måtte også følge bevitnelse fra foreldre eller foresatte som erklærte at de ville ta søsteren tilbake dersom anstalten fant ut

at hun ikke var egnet. Søsteren kunne også tre ut når hun ville og anstaltens bestyrelse kunne når som helst avskjedige henne.

Anstalten kan ikke «antage Kvinder» som er bundet av ekteskaps­løfte.

Videre står det i vilkårene: «hvor der for nogen bliver Tale om at intræde i Ækteskap forut­ settes at søsteren i fuld Fortrolig­ het raadfører sig med Forstander eller Forstanderinne»

Med bakgrunn i dette fikk for­ stander August Jahnsen i april 1906 følgende brev: «Da jeg har lert at kjænde og holde av søster (…) og har bedt om hendes Haand til at blive min hustru har jeg brakt i Erfa­ ring om også at søge Deres Tilla­ delse hertil hvilket jeg med Glæde herved vil gjøre, og haaper De med Glæde vil imøtekomme dette mit Ønske.

Jeg maa dybt beklage at dette

foraarsager hendes Udtrædelse av Diakonissegjerningen, men som jeg tror blir til vorts begges største Lykke ……

Med Haab om at De snarest vil give Deres tilladelse hertil tegnes med Agtelse …..

Søsteren sluttet ved Diakonis­ seanstalten i 1906.

Nr. 2 – Juni 2016

17

-posten

Velferdsordningen LOS har fått sin logo!

I januar 2016 ble studentene ved LDH invitert til å delta i en logokonkurranse. Logoen skulle designes til velferdsordningen ved LDH, LOS Lovisenberg Studentvelferd.

Tekst og foto: Catrine Hovland Ottervig

Studentprest og ansvarlig for LOS, Liv Arnhild Romsaas (til venstre) overrekker kinogave­ kort til vinnerene av konkurran­ sen Åse Marit Oppedal Starr og Julie Henrikke Olset.

Vinnerforslaget er nå LOSs nye logo.

Dobbe vinnerlykke

Da det skulle kåres en vinner viste det seg at ideen velferds­ utvalget likte best var levert inn av to deltakere!

Dermed fikk vi to lykkelige vinnere av kinogavekort og LOS fikk en flunkende ny logo.

LOVISENBERG STUDENTVELFERD

Gjestehuset Lovisenberg

Studentprest og ansvarlig for LOS, Liv Arnhild Romsaas (til venstre) overrekker kinogavekort til vinnerene av konkurransen Åse Marit Oppedal Starr og Julie Henrikke Olset.

Gjestehuset Lovisenberg Litt annerledes - litt hyggeligere Gjestehuset Lovisenberg Lovisenberggt. 15a 0456 OSLO Tlf: 22 35 83 00 gjestehuset@lovisenberg.no www.lovisenberg.no

18

-posten

Lysglimt i mai 17. mai-feiring Tekst: Monica Hovland og Liv Arnhild Romsaas Foto: Monica Hovland og Kari Børsum

Det er alltid glede og god stem­ ning når barn og voksne fra Lovisenberg Diakonale Barne­ hage marsjerer på området siste arbeidsdag før 17. mai. I år var det fredag den trettende. Et fest­ pyntet barnetog med fin, fargerik

Nr. 2 – Juni 2016

fane lyste opp veien fra kirken, ned til Lovisenberg Diakonale Sykehus, innom Diakonissehu­ set, forbi Lovisenberg diakonale høgskole, videre til Cathinka Guldberg-senteret og tilbake til Barnehagen. Flere ansatte stilte opp på veien og ropte og feiret sammen med barna.

Senere på dagen kom Bolte­ løkka skolekorps og spilte for beboere og ansatte ved Cathinka Guldberg-senteret. Der var også sykehjemmets nye musikktera­

Etasjefat er et must på afternoon tea. peut på plass med taffelmusikk på keyboard. Feststemning fra ende til annen.

På selveste nasjonaldagen var det flaggheising etterfulgt av en fin festfrokost med nasjonalsang og kongesang på Lovisenberg Omsorg+. En festpyntet kafe på Omsorg+ hadde nasjonaldagsfei­ ring hele dagen med godt besøk.

Aktivitetsuke

Barnas 17. maitog.

Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg hadde aktivitetsu­ ke siste uke i mai. Her har det vært hattefest, ekte afternoon tea med taffelpianist og flotte etasjefat, besøk av sauer og lam, ha-med-dag der ansatte har hatt med hunder og barn, turer på elsykkel, samt masse annen hygge. Til glede for ung og gammel.

Cathinka-løpet

Godt oppmøte til flaggheising i Cathinkahagen på 17. mai.

– Hvem vet hvem Cathinka var?

Spørsmålet stilles til lydhøre bar­ nehagebarn som er samlet rundt Cathinka Guldberg-statuen før de skal ut å løpe i Lovisenbergparken.

– Det er moren min, lyder sva­ ret fra ei lita jente. Det stemte nok også, men det var nok Cathinka Guldberg, vår første sykepleier, som var svaret de var ute etter. – Det er på grunn av hennes mot og kunnskap at vi sitter her nå og skal løpe Cathinka-løpet, forklares det.

Barna sitter ikke stille lenge før musikken kommer på og opp­ varmingen er i gang. En gang i året arrangerer Lovisenberg Dia­ konale Barnehage dette løpet til ære for Cathinka Guldberg. Og snart er parken full av barn i fullt

Nr. 2 – Juni 2016

-posten

firsprang. Noen lynraske, andre trygt hånd i hånd med en venn eller en voksen. Men de gjør det sammen, og de gjør det fordi de kan. Akkurat som Cathinka Guldberg.

Furuly Studentene ved Lovisenberg diakonale høgskole har også oppdaget Furuly, og fredag 27. mai arrangerte Sosialen og stu­ dentpresten «Grilling og kos på Furuly». Det var en fin gruppe som var tilbake for en for­ sommerkveld med utsikt over Oslofjorden. Sommervarmen var ikke helt kommet enda så bading fikk vente til neste tur, men det ble en fin kveld med grillmat på terrassen før resten av kvelden ble tilbrakt inne i stua. Furuly er et godt sted for å kunne senke skuldrene sammen med studievenner i en hektisk eksamensperiode, og det er fint å se at stedet kan være en arena for ulike grupper her fra Lovi­ senberg.

Klar, ferdig, gå! Cathinka-løpet er i gang!

Studentenes sommerfest Tekst: Liv Arnhild Romsaas Foto: Studentenes egne Sosialens sommerfest startet i år med båttur på Oslofjorden. Det var ca 75 studenter som avsluttet eksamenstiden med å tilbringe

en fantastisk sommerettermid­ dag sammen på båt – med is, sol og reker.

Sosialen er studentforeningen på Lovisenberg diakonale høg­ skole, og har gjennom året stått for ulike arrangementer for å bidra til et godt studiemiljø.

19

20

Nr. 2 – Juni 2016

-posten

Service er også en form for pleie John Olav Signebøen er utdannet sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid, men jobber nå som servicesjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Han flyttet fra Oslo til Fredrikstad for elleve år siden hvor han bor med sin familie og dagpendler til Lovisenberg.

Her har han ansvar for portørtjeneste, sjåførtjeneste og sengesentral, i tillegg til oppfølging av driftsavtaler med eksterne leverandører på renhold, avfallshåndtering og tøyvask. Totalt har han personalansvar for 28 medarbeidere.

Tekst og foto: Monica Hovland Jeg er sykepleier i bunnen. Jeg jobbet som sykepleier på Lovi­ senberg Diakonale Sykehus i ti år fra jeg i 1996 begynte på inntaksposten på psykiatrisk akuttavdeling. Jeg fikk videre­ utdanning i psykisk helsearbeid på Diakonhjemmet og fortsatte da som ledende spesialsykeplei­ er på inntaksposten, og til slutt avdelingssykepleier på samme sted.

Sluttet i 2005. Da skulle fami­ lien flytte til Fredrikstad, og jeg begynte som avdelingssykepleier

på psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Østfold. Der var jeg i fem år før familien igjen ville tilbake til Oslo. For meg var det Lovisenberg som var plassen, det var dit jeg ville. Men det var ingen ledige stillinger som syke­ pleier. Derfor hoppet jeg i det og søkte stillingen som servicesjef i 2011. Der har jeg trivdes og blitt, selv om vi ennå ikke har flyttet! Vi østfoldinger forhaster oss ikke!

Hva bragte deg til Lovisenberg?

Jeg startet min karriere som sykepleier på Lovisenberg. Etter ti år ved inntaksposten flyttet vi til Fredrikstad av familiære grunner. Nå har vi en lang­siktig plan om å vende tilbake til Oslo, og første skritt er tatt med mitt jobbskifte! For meg var det bare Lovisenberg som lokket, og grunnen til det er helt klart ver­ dibasert. Det har med mitt tros­ liv å gjøre. Det er vesentlig for meg å jobbe i en sammenheng som ikke opererer med et reduk­ sjonistisk menneskesyn. Det er viktig med en himmel også over arbeidslivet. Derfor Lovisenberg.

Er det rosenrødt, eller ser du noen utfordringer for Lovisenberg som arbeidsplass fremover?

Vi sier at på Lovisenberg sitter det noe i veggene. Det kan jeg i en viss forstand være enig i, med all vår historie. Men det må også sitte noe i hjerteveggene våre, for det diakonale er ferskvare. Min bekymring er at styringsbrevet fra Helse Sørøst vil overstyre styringsbrevet fra Vår Herre og at vi ender som diakonale i nav­

net, ikke i gavnet. Vi må aldri glemme at vi særlig er til for de som andre ikke ser eller vil se, de svake i samfunnet vårt.

Har du noe eget forhold til tro?

tolv år spilte Menuett nummer 1 av Bach på cello. Det var en nydelig opplevelse. Therese gjør meg glad i hjertet, for å bruke hennes eget uttrykk.

Hva er din yndlingsrett?

Jeg står inne for hele trosbekjen­ Jeg er utrolig matglad og synes nelsen fra A til Å. det er vanskelig å trekke fram én rett. Det er sesongavhengig for Hva er hellig for deg? meg. Høstens lam, senvinterens skrei med full pakke, østfoldGudstjenesten er hellig for meg, sommerens stekte makrell med den som oppstår der to eller tre ny-kål, og innimellom dette er samlet i Jesu navn.

– verdens beste pizza som min kone lager.

Hvem er din barndomshelt?

Når har du det aller best?

Det må være pappaen min. Han var min helt klare helt som barn. Jeg har en seglbåt som får altfor Så en dag kom den klassiske lite oppmerksomhet. Men hvis erkjennelsen: Han var ikke ver­ jeg bokstavelig talt skal kaste dens sentrum allikevel. Men jeg loss fra hverdagens bekymringer, var så heldig å gjenoppleve den­ så er det på seilbåten. Jeg er en ne følelsen av beundring like før seiler på livets hav. Jeg elsker han døde som åttitreåring. Da så den salmen. jeg han på nytt som den modige mannen han var. Han lærte meg Hva gjør du gjerne på mye på slutten. Vi startet som far fritiden? og sønn og endte som kristne brødre, kan du si.

Jeg er hobbybonde med tre høner og en hane. De belønner Hvilken bok har du på oss med tre ferske egg hver dag, nattbordet for tiden? samt god underholdning. Ellers er tiden fylt av kjære mennesker!

I tillegg til Bibelen, er jeg veldig glad i blant andre Sven Kærup Dersom du strandet på en øde Bjørneboe. Han har betydd vel­ øy, hvem ville du da valgt å dig mye for meg, og jeg mener at være sammen med? altfor få kjenner hans forfatter­ skap: Herved anbefalt! Ellers På den paradisiske sydhavs-ø: har jeg et noe uavklart forhold Kona mi! Jeg vil spare henne til Knausgård, men han ligger for mer karrige øy-opplevelser: der, han også.

Under slike omstendigheter vil­ le jeg valgt sykehusprest Eirik Hva var din siste Os, stakkar. Hans uforligne­ kulturopplevelse? lige humor ville hjulpet meg til å bevare sinnets munterhet!

Det var da min datter Therese på Dessuten er han ganske klok :-)