__MAIN_TEXT__

Page 1

posten

Nr. 2 – Juni 2017 9. årgang

Våren inviterer til mange ulike aktiviteter på Lovisenbergområdet Se side

14-18

Mental Health Recovery Center i Tanga er åpnet!

4-5

Årets foreleser på LDH

13 Lovisenberg sykehusapotek gjenåpnet – og feirer 30 år

20-21


2

-posten

Nr. 2 – Juni 2017

Leder

Å gå fremtiden lyst i møte av Vidar Haukeland

Vidar Haukeland

Fremtiden er nå – og videre. På Lovisenberg ser vi fremover og tar de aktuelle mulighetene som kommer, samtidig som vi kjenner til historien, verdigrunnlaget og arven fra Diakonissene som forplikter våre handlinger – for ja, forpliktelsen ligger i det daglige arbeidet hvor våre verdier og vårt grunnlag skal vises i konkrete handlinger.

Så jeg tenker – kanskje var det ikke bedre før allikevel? I de miljøer der alle tenker likt og hvor det ikke gis rom for gode diskusjoner og meningsforskjeller, der vil oppdraget forvitre. Derfor er vi på Lovisen­berg opptatt av fornyelse og ENDRING SOM GIR GLEDE. Endringer kan koste både i form av egen innsats og raushet til hverandre i forhold til t å ikke dømme for hardt. Nye ideer er vi avhengige av – og da er det­ viktig å ikke kritisere – for nye ideer har vanskeligheter med å forsvare seg og bli virkelighet ved hard kritikk.

Diakonissehuset Lovisenberg har 150-års jubi­leum i 2018 og stiftelsen står sterkere og tryggere enn på mange år med en solid økonomisk plattform og en verdibasert grunnmur. Det er våre ansatte og brukere som bærer Lovisenberg videre og skriver fremtidens Vi går mot sommer og vi har akkurat avsluttet årets historie. lønnsoppgjør. Dette er første lønnsoppgjør etter at DiaVi mennesker har nok en naturlig frykt i oss i forhold konissehuset Lovisenberg skiftet arbeidsgivertilknyttil fornyelse og endringer, og det er nok flere enn meg ning til Spekter. Lokalt oppgjør med større ansvar har som tenker – «ja, det var bedre før». vært en ny erfaring hvor tillitsvalgte og ledelse har møtt hverandre med respekt og tillit, og resultatet er vi alle I 1944, finnes det referat fra en samtale etter møte om veldig fornøyd med. «Diakoniens fremtid» hvor forstanderinne Elisabeth Hagemann sier: Jeg blir fylt av takknemlighet når jeg møter studenter, foreldre i barnehagen, pasienter, pårørende, besøkende «Nu er det 25 år siden Mor Guldberg døde. Det har og ansatte som setter ord på gode og hyggelig opplevært en nedgangstid siden da. Tunge år, grå år. Vi kan velser, hendelser og avgjørelser. si at tallet er øket, og bygg reist seg. Det har vært mer enn nok av arbeide, men allikevel har vi kjempet for Med dette ønsker jeg alle en riktig god sommer å eksistere. – nåværende ansatte, tidligere ansatte, diako­nisser, nåværende og tidligere studenter, pasienter, på Kirkens likegyldighet har blitt mer og mer alvorlig rørende, barn og barnehageforeldre, leietagere, venner for oss. Vi har møtt motstand, og vyene, utsynet har av Diakonissehuset Lovisenberg – kort sagt: vært borte. Søstrene som kom inn har ikke sett gjerningens storhet, og når man ikke har målet klart, ser man veiens besvæligheter. Dette er blitt til en nød, Alle lesere av LOVISENBERGPOSTEN og det er bedt om diakonivekkelse». – EN RIKTIG GOD SOMMER!

-posten Bladet er gratis. Organ for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Ansvarlig redaktør: Vidar Haukeland Fungerende redaktør: Silje Brandsvoll Hammersmark Redaksjon: Catrine Hovland Ottervig, Johan Stenseth, Liv Arnhild Romsaas, Anja C. Hansson og Silje Brandsvoll Hammersmark

Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Kommentarer, innlegg og tips kan sendes på e-post: lovisenbergposten@lovisenberg.no


Nr. 2 – Juni 2017

3

-posten

Vi fyller 150 år i 2018! Sent høsten 2015 hadde jubileumskomiteen sitt første møte. Komiteens hovedfokus er å samle og digitalisere historisk materiale, legge planer for et nytt og moderne museum og planlegge selve jubileumsuken i 2018. Tekst: Silje B. Hammersmark Foto: Anja C. Hansson

Inspirasjonsbesøk Jubileumskomiteen var i vår på prosjektmøter i København. De besøkte Medisinsk museum og Diakonissestiftelsen i København, som feiret sitt 150 års jubileum i 2013. – Det var et svært spennende besøk. Vi ble tatt veldig godt i mot og hadde meget inspirerende samtaler, sier komite­medlem Klaus Grubhen. Diakonissestiftelsens admini­ strerende direktør, Anne Mette

Søster Merete Pelle Poulsen, Diakonissestiftelsens forstanderinne (t.h) viser jubileumskomiteen rundt på Fredriksberg. Fugleholm, forstanderinne, Søster Merete Pelle Poulsen, og prosjektleder for 150 års-jubileet, Dorte Fog, presenterte deres prosess. – Vi fikk ta del i deres positive og negative opplevelser av prosessen i forbindelse med forberedelser, organisering og avvikling av jubileumsfeiringen. Vi fikk omvisning og forklaring av Diakonissestiftelsens daglige drift og virke. Også her var det flere spennende byggeprosjekter på gang. Det var et raust og hyggelig møte, og det er fint at vi kan utveksle erfaringer på tvers av landegrenser og institusjoner, sier Grubhen.

Emmauskirken ble totalrenovert i 2015.

Diakonissestiftelsen

Emmauskirken

Diakonissestiftelsen i København har siden 26. mai 1863 levert omsorg og pleie til syke og sårbare mennesker i Danmark. Organisasjonen er fremdeles av av Danmarks føre­ nde velferdsleverandører, og hovedsetet ligger i bydelen Fredriksberg i København. Herfra driver de omsorg, pleie og rehabilitering i form av hjemmehjelp, pleiehjem, bofelleskap for psykisk sårbare, hospice og de er i gang meg bygging av nye seniorboliger. Diakonissestiftelsen har også to barnehager, et modernisert oblatbakeri og gjenbruksbutikker på området. Deres høgskole for sykepleieutdanning ligger også her.

Et naturlig stoppested på omvisningen var Emmauskirken som er sentral på området i Fredriksberg. Kirken ble innviet i 1876 og ble totalrenovert i 2015. Da fikk den blant annet nye benker, ny altertavle, døpefont og prekestol. Søster Merete Pelle Poulsen kunne fortelle at Emmauskirken er et fast samlingspunkt i det daglige liv på Diakonissestiftelsen, og brukes til både morgensang, samtaler, gudstjenester, konserter og til og med som kino for studentene. Kirken inngår også som en fast ressurs i arbeidet med pleie og omsorg.

Likheter Man kan trekke mange paralleller fra Diakonissestiftelsens arbeid i Danmark til Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenbergs arbeid i Norge, både i drift og formål. I fjor vår besøkte også jubileums­komiteen Diakonisseanstalten på Ersta i Stockholm. – Vi har stor glede og nytte av de kontaktene vi knytter med våre naboer i Norden, og det er inspirerende og interessant å se hvor like oppgaver, utfordringer og virke man har og har hatt i både Norge, Sverige og Danmark, avslutter Grubhen. Følg med i Lovisenbergposten og på lovisenberg2018.no for oppdateringer fra jubileumskomiteen. Merk av 18. – 25. november 2018 i kalenderen som jubileumsuke på Lovisenberg.


4

-posten

Nr. 2 – Juni 2017

Mental Health Recovery Center er åpnet! 20. april var det offisiell åpning av Mental Health Recovery Centre på Tanga Regional Reference Hospital (TRRH). Mental Health Recovery Center er det eneste av sitt slag i Sørøst-Afrika og skal gi helsehjelp til personer med psykiske problemer og deres familier i Tanga region. Tekst: Silje B. Hammersmark Foto: Sveinung Lunde og Rhoda Bass Mental Health Recovery Center er et samarbeidsprosjekt. Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg og Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning (PsykOpp) fra Norge bidrar i prosjektet sammen med TRRH, Tanga International Competence Center (TICC) og HAMA, en underorganisasjon av TICC, i Tanzania. TICC har i lengre tid hatt et pro­ gram for mentalt syke. Arbeidet baserte seg kun på hjemmebe­søk, og det har lenge

vært et ønske om å starte opp et senter hvor man kunne gi pasientene et bedre og bredere tilbud. Bygningen som nå huser Mental Health Recovery Center ligger rett innenfor porten til TRRH i Tanga og har de siste årene stått ubrukt. Huset ble oppført av tyske koloniherrer i 1903, men manglende vedlikehold preget bygningen og den fremsto svært forfallen. Det gamle huset fra kolonitiden viste seg å være et godt alternativ for etableringen av det nye senteret, og med midler fra Lovisenberg ble bygget renovert av det lokale entreprenørselskapet «New Builders». Det ble fokusert på å ta vare på den gamle stilen til bygget, samtidig

Tanga Regional Referal Hospital driver arbeidet sammen med TICC og HAMA.

som det er bygget om til å bli mer Samarbeid funksjonelt og tilpasset behovene TICC og deres samarbeids­ til et psykiatrisk sykehus. partnere har fått til et samarbeid med det regionale sykehuset i Tanga om behandlingen. I første etasje i bygningen har sykehusets poliklinikk flyttet inn, samtidig som det er etablert en ny sengeavdeling for menn og en for kvin­ner. Her er det totalt 12 plasser. I tillegg settes det for skjerming. Dette er et helt nytt tilbud, og tidligere ble pasienter med slike behov plassert rundt på andre avdelinger på sykehuset. Andre etasje skal brukes av TICC og HAMA, til arbeid med rehabilitering og opptrening. Her arbeider både sykepleiere og ergo­terapeuter, og de også skal fortsette med hjemme­besøk der de veileder, underviser og følger opp medisiner og behandling. Teamet arrangerer jevnlige møter for pårørende og andre som har langvarige omsorgsoppgaver i hjemmet. Området utenfor senteret skal Den gamle bygningen er totalrenovert og gir i dag gode rammer for arbeidet med mental helse brukes til aktiviteter og hjelp til å i Tanga. dekke grunnleggende behov som


Nr. 2 – Juni 2017

-posten

5

blant annet hygiene og ernæring. Her skal man få mulighet til å få opplæring i både tøyvask og matlaging, samt utfordre seg selv med aktiviteter som musikk, dans, trening og kreative prosjekter.

Offisiell åpning Den offisielle åpningen 20. april var en dag fylt med musikk og taler. Mental Health Recovery Center ble offisielt åpnet av fylkes­ ordføreren i Tanga og Norges ambassadør Hanne­ Marie ­Kaarstad var også tilstede. Arbeidet på senteret kom i gang en uke etter offisiell åpning og poliklinikken flyttet også raskt inn. Første aktivitet på senteret var et møte med pårørende og omsorgspersoner til hjemmeboende personer med langvarige Pasienter er allerede godt i gang med kreative aktiviteter i regi av senteret. psykiske helseproblemer. Ergoterapaut Rhoda Bass er også i gang med aktiviteter for kreativ utfoldelse, som fletting av tepper, bruk av perler for å lage smykker, tegning og maling. TICC og poliklinikken drevet av TRRH arbeider sammen og hjelper hverandre i utfordrende situasjoner. Ved å arbeide utfra samme hus, kan man lettere dele informasjon og dermed styrke tjenestene og støtte til rehabiliteringsprosessen til hver pasient og dens pårørende. Neste steg er å komme i gang med drift av sengepostene, og Lovisenberg Diakonale Sykehus bidrar med medarbeidere for opplæring i løpet av sommeren og høsten.

Løft for studenter i praksis TICC har studenter i praksis i psykisk helse. Dette arbeidet Fylkesordføreren taler og åpner Mental Health Recovery Center. styrkes nå ved at studenter kan følge pasientene både ved hjemmebesøk, deltagelse i aktiviteter i regi av TICC og HAMA, og på poliklinikken til TRRH. De får et bedre innblikk i hvordan helsetjenesten i psykisk helse er bygget opp. Etableringen av Mental Health Recovery Center har resultert i et bedre sam­arbeid mellom sykehuset, TICC og HAMA gjennom felles mål om økt forståelse for mental helse samt sikring av en helhetlig behandling av personer med psykiske problemer. Felles jobbes det for å legge til rette for mestring av hverdagslivet. Ønsket om å se hele mennesket, arbeide med alle grunnleggende behov, og også opplæring av pårørende og omsorgspersoner ligger til grunn for arbeidet som Fra venstre Ruth Nesje, Direktør TICC, fylkesordfører i Tanga region og norges ambassadør i nå gjøres i Tanga. Tanzania, Hanne-Marie Kaarstad.


6

Nr. 2 – Juni 2017

-posten

Vel gjennomført disputas Den 5. mai disputerte Kirsten Tornøe, førsteelektor ved avdelingen for bachelor i sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole. Vi har tatt en liten prat med henne for å høre mer om disputasen og hennes forskning. Tekst: Catrine Hovland Ottervig Foto: Det teologiske menighetsfakultet

samt et narrativt fokusgruppe intervju med et ambulerende veiledningsteam bestående av tre hospice-sykepleiere.

Forsker på åndelig og eksistensiell omsorg Hensikten med Tornøes doktoravhandling The Challenge of Consolation: A qualitative study of nurses’ experiences with practicing and teaching spiritual and existential care for the dying var å beskrive sykepleieres erfaringer med å utøve åndelig og eksistensiell omsorg for døende pasienter på sykehus, samt å beskrive Norges første ambulerende ekspertteam sine erfaringer med å undervise og veilede helsepersonell på sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten i åndelig og eksistensiell omsorg for døende. Avhandlingen er en kvalitativ fenomenologisk hermeneutisk studie basert på narrative intervju med seks sykepleiere i en medisinsk-onkologisk sengepost, åtte hospice-sykepleiere,

Forskning viser at pasienter kan ha behov for å snakke om sine åndelige og eksistensielle utfordringer når de er alvorlig syke og døende. Åndelig og eksistensiell omsorg er derfor en viktig dimensjon i helhetlig omsorg. Helsepersonell kan imidlertid vegre seg for å ta opp slike temaer, grunnet usikkerhet og mangelfull kompetanse, eller fordi de mener at dette omhandler pasientenes privatliv og faller utenfor deres ekspertise. Hvordan er følelsene og forventningene nå som disputasen er over?

leve at hardt, målrettet arbeid har båret frukter, og jeg håper at forskningsarbeidet mitt kan være til hjelp og nytte for sykepleiere som møter pasienter med uforløste åndelige og eksistensielle behov i sitt arbeid, forteller Tornøe Hvilke erfaringer har du gjort deg i arbeidet med avhandlingene? – Det har vært et privilegium å få mulighet til å fordype meg i tematikken rundt åndelig og eksistensiell omsorg til døende, da dette er en svært viktig og krevende dimensjon i helhetlig palliativ sykepleie. Hva er veien videre etter disputas? Skal doktorgradsstudien jobbes videre med?

Kirsten Tornøe. pasientgrupper. Det er også svært viktig å se på hvordan forskningsresultatene kan integrerer i teoretiske og praktiske studier i sykepleierutdanningen, slik at studentene våre får forskningsbasert undervisning i åndelig og eksistensiell omsorg, sier Tornøe.

– Selve doktorgradsavhandlingen er et avsluttet arbeid, men – Det har vært en intens og kre- jeg vil fortsette å arbeide med vende innspurt, men det har forskning og fagutvikling rela- Utfordringer absolutt vært verdt det! Det tert til åndelig og eksistensiell Tornøe forteller at hun opplevde er en stor faglig glede å opp- omsorg til sårbare og utsatte at mange av sykepleierne hun intervjuet under forskningen ikke nødvendigvis var bevisst på at det de drev med var åndelig og eksistensiell omsorg. – Flere jeg snakket med sa at når de fikk satt seg ned og tenkt seg om så innså de at de gjør dette i mye større grad enn de selv var klar over. Bakgrunnen for Tornøes doktorgradsavhandling er at antallet eldre med uhelbredelig kreft eller andre kroniske tilstander øker i vestlige land. Myndighetenes helsereform i 2012 hadde derfor som hensikt å sørge for bedre ressursutnyttelse ved å overføre palliativ omsorg fra sykehusavdelinger i sekundær helsetjenesten til sykehjem og hjemmesykepleie i primærhelse­ tjenesten. – Dette medfører at mindre kvalifiserte pleiere og ufaglærte Til venstre bak Nils Aksel Røsæg (phd. ansvarlig ved MF), Kirsten Tornøe, til høyre Vidar Haanes, også må yte åndelig og eksistenrektor på MF. Foran fra venstre: Førsteamanuensis Gry Stålsett (kommisjonsleder fra MF) og siell omsorg for å ivareta pasiopponentene, Professor John Swinton fra Universitetet i Aberdeen, og Professor Emerita Astrid entenes behov for helhetlig palNorberg fra Universitetet i Umeå. liativ omsorg, sier Tornø


Nr. 2 – Juni 2017

Oppsummert om ­resultater og konklusjoner i doktorgradsstudien Resultater: Åndelig og eksistensiell omsorg dreide seg om å trøste. Sykepleierne hjalp pasientene til en fredfull død ved å hjelpe dem til å fortolke lidelsen og finne mening, løse praktiske bekymringer, gjenopprette brutte relasjoner og til å finne fred med Gud. Sykepleierne trøstet gjennom medvandrerskap, stilhet og lindrende nærvær, eksistensielle og religiøse

-posten samtaler, samt fysisk berøring. Å dele pasientenes lidelse krevde mot fordi sykepleierne ble minnet om sin egen sårbarhet, dødelighet og maktesløshet. Ekspertsykepleierne i det ambulerende teamet lærte pleierne å utøve åndelige og eksistensiell omsorg gjennom bedside teaching, veiledning i konkrete pleiesituasjoner. Pleierne gav tilbakemeldinger om at de hadde blitt mindre usikre og redde og at veiledningen hadde hjulpet dem til å tørre å stå i utfordrende situasjoner med døende pasienter i avdelingen.

Konklusjoner Det er umulig å fjerne den åndelige og eksistensielle smerten som er forbundet med å forlate livet. Funnene som viser at det er mulig å trøste og lindre åndelige og eksistensielle ensomhet gjennom medvandrerskap og nærvær er derfor svært viktige. Primærhelsetjenesten er i forandring. Ferdigbehandlede pasienter som fortsatt har store pleie- og omsorgsbehov blir i økende grad overført til hjemmesykepleie og sykehjem i

7 kommunene hvor det er et stort antall ufaglærte. Ambulerende veiledningsteam bestående av ekspert-sykepleiere innen åndelig og eksistensiell omsorg, og andre aktuelle felt, som for eksempel geriatrisk sykepleie, vil sannsynligvis være en viktig ressurs for pleiepersonalets kunnskaps og kompetanseutvikling i fremtiden.

Nytt styre i studentparlamentet ved Lovisenberg diakonale høgskole Tekst: Liv Arnhild Romsaas Foto: Catrine Hovland Ottervig

10. mai var det allmøte for studentene ved Lovisenberg diakonale høgskole. Med et ønske om større deltakelse og engasjement fra studentene ved master- og videreutdanningene ble valg av studentrepresentanter til flere av høgskolens råd og utvalg lagt til dette allmøtet. Her ble det også endringer i sammensetningen i styret etter at Kristine H. Kjærnes gikk ut

etter to perioder, og Nagma A. Nå tar de straks sommer­ferie, nivåer både mellom studenter og Hasan tok over. men det nye styret er klare for ansatte på høg­skolen, og ute i nye utfordringer til høsten. praksis, er noe de ønsker å fortsatt holde fokus på som et ledd Engasjerte i det å opprettholde lav terskel Studentparlamentet med sty- Nytt allmøte i august mellom student og lærer. Nå er ret i spissen har jobbet med Det kommer et nytt allmøte samarbeidsavtalen mellom stuflere ulike saker de siste årene. 21.august hvor de håper på dentparlamentet og høgskolen De har hatt fokus på å være stort engasjement og mange på plass, noe som gir et godt synlige og på å få opp engasje- som ønsker å stille til valg som grunnlag for videre samarbeid. mentet for egen studiehverdag representanter til de resterende Styret i studentparlamentet hos sine medstudenter, og har råd og utvalg. De ønsker å fort- gleder seg til høsten og til å fortgjennom ulike tiltak forsøkt sette å være synlige i miljøet, sette å bidra til et godt studentå løfte frem at det er viktig å skape engasjement, og opprett- og høgskolemiljø – de ønsker å holde fokus på studenters psy- holde et godt samarbeid med bidra til en enda sterkere studenkiske helse i en studiehverdag høgskolen gjennom god student- tidentitet knyttet til en skole de som kan oppleves både sårbar medvirking. Det å holde fokus er stolte av. og fylt av stress. på god kommunikasjon på alle

Studentparlamentet ved LDH. Fra venstre: Jeffrey Alexander Burkey (økonomiansvarlig), Synne Ihle (5. styremedlem), Silje Beate Høgstøyl (leder), Christian Ydse (nestelder), Kristine Holm Kjærnes (avtroppende sekretær) og Nagma Hasan (påtroppende sekretær).


8

-posten

Nr. 2 – Juni 2017

Reisebrev fra Reidun på Tanga

Det er mange studenter på TICC hele året, og i vårsemesteret har det foruten sykepleierstudenter, som er den største gruppen, vært lærer-, vernepleie-, barnevern-, tannpleie-, ernærings- og optometri­ studenter, master­studenter fra Universitetet i Tromsø og Universitetet i Agder. Alle sammen bidrar de til det flotte mangfoldet med tverrfaglighet som er på TICC. Studentene har felles refleksjon med fokus på sentrale helse- og sosialtemaer hver annen torsdag ettermiddag, og dette er en fin måte for å ha fokus på tverrfaglige problemstillinger slik at kunnskaps- og erfarings-

perspektivet blir utvidet for alle student­gruppene. Denne våren hadde vi for andre gang fem tannpleier­ studenter fra Universitetet i Oslo i studier ved TICC. De var på TICC i fire uker og gjennomførte et program hvor de både var ute i praksis med sykepleierstudentene i skolehelsetjenesten, undersøkte tenner på skolebarna og underviste om forebyggende tannhelse. De underviste en skole­klasse på barneskolen, ungdommene i CC Youth Club på TICC og de eldre på eldre­senteret. Overalt delte de ut tann­børster og tannkrem etter undervisning, et veldig populært tiltak!

Grønnsakshagen på eldresenteret.

Det var et godt samarbeid mellom tannpleie- og sykepleier­ studentene som viste på en flott måte hvordan disse to gruppene utfyller hverandre i praksis. Tannpleierstudentene fikk være en del av «Dental health week» i Tanga og utviklet også et godt samarbeid med tannlegeskolen og studentene på Ngamiani Dental School. Den siste dagen hadde tannpleiestudentene undervisning for alle studentene og ansatte om hvordan observere og vurdere skader på tennene hos elevene de møter i skolehelsetjenesten. Mye verdifull kunnskap og erfaring ble formidlet, og de som var

tilstede fikk nyttige redskaper til sin vurdering av den helhetlige helsetilstanden hos skolebarna. Vi har også hatt en medisiner­ student her i seks uker som samlet inn data til sin masteroppgave i medisin. Hun undersøkte vekt og lengde hos barn på 1-2 år og hadde før hun reiste hjem fått over 326 informanter. Både hun og veilederen i Norge var veldig fornøyd med antallet. Denne masteroppgaven vil gi oss gode opplysninger som vi kan bruke i arbeidet videre på TICC, og det er flott at vi også har slike prosjekter her som stimulerer både ansatte og de øvrige studentene til kunnskapsutvikling.


Nr. 2 – Juni 2017

Slik vasker vi tøy på eldresenteret. Fem forskere og to masterstudenter fra Universitetet i Agder var på TICC i mars for å arbeide med en prosjektplan som ­skulle danne grunnlag for en etisk godkjenning til NIMR (National Institute of Medical Research), godkjenningsorganet i Tanzania. De to masterstudentene kommer tilbake til høsten for å samle inn data til sin masteroppgave innenfor to av programmene på TICC, og disse masteroppgavene vil også være med på å belyse arbeidet på TICC. Studentene som kommer vil gjerne bidra til utvikling i samfunnet som de er en del av her nede. Denne våren hadde studenter samlet inn penger i ­Norge og de ville bidra til prosjekt som kunne gjøre en forskjell for befolkningen. De innsamlede pengene ble brukt til å bygge fire nye toaletter og reparere fire gamle toaletter på en skole med 1100 elever hvor de ikke hadde hatt fungerende toaletter på mange år! Pengene var samlet inn av studentene fra Høg­skolen i Oslo og Akershus, Kjeller og fra Høgskolen Sør Øst, ­campus Telemark og de finansierte byggingen og reparasjonen av toalettene mens studentene fra Lovisenberg diakonale høg­skole via studentprosjektet NEO, betaler for vanntilkobling og den månedlige vannregningen. Det er flott at flere høgskoler kan

9

-posten

Glade barn på besøk på TICC og utdeling av gaver fra Norge.

samarbeide om prosjekter som fra mental helse-programmet er viktige for den enkelte og for med i et grønnsaksprosjekt på utviklingen i landet. om­rådet hvor eldresenteret er. Her blir det dyrket grønn­saker som blir tilskudd til maten Donation run på eldre­ senteret, og de som Donation run ble avholdt denne arbeider i grønnsakhagen får våren også. Det har blitt en tra- betalt for innsatsen sin. Det er disjon å gjennomføre et slik løp med en veileder fra TICC som en gang pr. semester, og er et instruerer i arbeidet som starter viktig tiltak for å få inn penger litt før 08.00 om morgenen og til de ulike prosjektene. Tiltaket av­sluttes ca. kl. 11.00 før det blir er også en fin måte studentene for varmt. Før de går hjem får de og deres venner og familie kan te og noe å spise. være med på å støtte TICCs vikDe eldre er også med på å tige arbeid. Denne våren ble det arbeide i sin egen kjøkkenhage samlet inn ca. 210.000 kroner, ut fra det de orker. Denne aktiviet kjempeflott resultat som blir teten kan være en viktig motivaviktige tilskudd til program­ områdene. Også denne våren var flere av de ansatte med å løpe for å samle inn penger, og det er en flott opplevelse å se hvilket engasjement de viser for arbeidet sitt.

tor for de eldre til å være i fysisk aktivitet, og de som arbeider på eldresenteret kan oppmuntre de eldre til å være med i arbeidet. Som dere ser foregår det hele tiden mye aktivitet på TICC, og dere kan lese om åpningen av Mental Health Recovery ­Center og Lovisenberg Diakonale Barne­hages besøk på Harriets Children Home andre steder i Lovisenbergposten. God sommer til alle, 9. august reiser jeg ned igjen til nye og spennende utfordringer på TICC. Hilsen Reidun

Eldresenteret har fått grønnsakshage Det er iverksatt et nytt prosjekt på eldresenteret og dette prosjektet er et samarbeid mellom eldresenteret og mental helseprogrammet på TICC. I mental helse-programmet er det flere personer som trenger hjelp til å komme i gang med vanlige aktiviteter. Det er ikke lett å finne arbeid, og nå er fire personer Tannpleierstudentene etter undervisning for studenter og ansatte.


10

Nr. 2 – Juni 2017

-posten

Biblioteket presenterer

Systemisk samtale – Psykososialt samarbeid med barn, ­ungdom og foreldre Liv Frøyland Fagbokforlaget 2017

Liv Frøyland er klinisk sosionom med master i familieterapi og systemisk praksis. Hun arbeider blant annet som familieterapeut ved Nic Waals Institutt, LDS, og har nylig gitt ut boken Sytemisk samtale.

Av Fredrik Solvang Pettersen Tradisjonelt har psykososiale problemer blitt sett på som en indre konflikt, som må løses ved å forstå årsaker og virkninger innad hos «pasienten». Denne måten å tenke på gir lite oppmerksomhet til alt det andre som skjer rundt personene som står i fokus og deres samspill med de rundt seg. Liv Frøyland gir oss i

FAKTABOKS: Biblioteket på LDH leverer bibliotekstjenester til både studenter og ansatte på hele Lovisenbergområdet. I hvert nummer av Lovisenbergposten presenterer biblioteket en bok eller artikkel skrevet av ansatte på Lovisenberg. Kontaktinformasjon: Mail: bibliotek@ldh.no Telefon: 22 35 83 60 Web: www.ldh.no/bibliotek Twitter: LDHbib Instagram: LDHbib

denne boken en god innføring i den systemiske retningen, som i 1970-årene oppstod som en motsetning til den tradisjonelle, lineære, individrettede forståelsen innenfor fagfeltet. Ved hjelp av denne tilnærmingen prøver man å se pasientene i en større systemisk sammenheng, slik som f.eks. familien, vennemiljøet eller samfunnet generelt. Boken tar først og fremst for seg den systemiske tankemåten i forhold til å forstå og samtale med mennesker i familiesystemet. Frøyland er selv klinisk sosionom med videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatri og familieterapi, og hun har mastergrad i familieterapi og systemisk praksis. Hun har i 20 år vært seminarleder ved RBUP. Hun arbeider nå ved Nic Waals Institutt som er en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, og som høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Les Frøylands egen omtale av boken: Psykososiale problemer er komplekse og kan verken forstås eller løses som egenskaper eller sykdom hos enkeltindividet. Problemene må vurderes i en kontekst. Denne er ofte familien, men den kan også

være andre viktige systemer som individet inngår i. Et problem som for eksempel angst kan henge sammen med medfødt sensitivitet og sårbarhet,

men både utvikler seg og løses i samspill med omgivelsene. Systemisk samtale er ikke en teknikk eller metode, men en måte å samtale om psyko­


Nr. 2 – Juni 2017

11

-posten

sosiale, relasjonelle vansker på, med utgangspunkt i en systemisk forståelse. Systemisk forståelse åpner opp for helhetstenkning og nye perspektiver, ikke minst for å se ressurser og muligheter i tillegg til problemer. Systemisk samtale er nyttig og virkningsfullt i alle situasjoner der psykososiale vansker er temaet. Denne boka gir en praksisnær og lettfattelig oversikt over systemisk teori, og en innføring i de viktigste verktøyene i systemiske samtaler, særlig sirkulær spørring og reflekterende prosesser. Den illustrerer også hvordan konkrete råd kan gis med en «systemisk holdning». Ikke minst gir den en rekke eksempler på hvordan en syste­misk samtale kan se ut i praksis. Boka er relevant for alle som snakker med mennesker i faglig sammenheng, og for studenter i helse-og sosialfagene som skal lære hvordan samtaler kan bidra til ønsket forandring.

Stillhet midt i byen Er dette noe for deg? En lørdag for bønn og refleksjon, en stille pause i hverdagen? Lørdag 16/9 kl. 10.00 – kl. 16.00 Pris kr 400,Lørdag 2/12 kl. 10.00 – kl. 16.00 Pris kr 400,Mer informasjon finner du på nett: www.lovisenberg.no/kirke-og-diakoni/Retreat eller retreater.no/retreatsted/lovisenberg

Påmelding til retreat@lovisenberg.no

GODE MØTEPLASSER PÅ LOVISENBERG

Fristedet

Andakt

Tankestedet

Åndelig inspirasjon Kulturkvelder i Lovisenberg kirke Første onsdag i måneden Hver første onsdag i måneden Kl.18.00 18.00i kirken. kl. Måltid fra frakl. kl.17.00. 17 Sted: Mor Guldbergstuen Sted: 1.etg.Mor på Guldbergstuen. Diakonissehuset 1.etg. på Diakonissehuset. 5/10 : ”Duften av liv” Måltidsfellesskap, og et sted m/ 2/11 : Helena T. Leinebø åvenner ta tilbake den sakte tiden. 7/12 : Gospel Følg oss gjerne på Fristedets egen facebookside.

Den gode samtalen Onsdagerkl.Kl. 11.00 Onsdager 11-11.30 Sted:Kapellet Kapellet 2. etg. Sted: i 2.i etg. på på Diakonissehuset. Diakonissehuset.

Sisteonsdag onsdagi måneden i måneden Kl. 16-17.30 Siste kl. 16-17.30. Sted:Mor MorGuldbergstuen. Guldbergstuen Sted: 1. etg. etg.på påDiakonissehuset. Diakonissehuset 1.

Kristent fellesskap 21/9 : Liv A Romsaas i28/9 hverdagen. : Arne Braut 5/10 : B.Thorbjørnsen En rolig: stund med 12/10 Jon Egil Rø andakt, 19/10 bønn og sang. 26/10........ Første onsdagsandakt etter sommeren er 30. august

Måltid Visdomsord 28/9 26/10 Samtale 30/11 Livsrefleksjon. Måltid – Visdomsord - samtale Livsrefleksjon Tankestedet er ikke i juni og juli. Vi starter opp igjen onsdag 30. august.


12

Med tro på livet

Institusjonsprest Arne Braut, Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg

«Being there is half the walk» Hva gjør du med de stille lommene rundt deg? Det er lett å fylle ethvert stille øyeblikk med noe. Se bare rundt deg på bussen, lunsjen eller jobbmøtet. Å gjøre ingenting kommer ikke av seg selv lenger. Jobben min som sykehjemsprest handler både om å være stille og å bruke ord. Stillheten ved et dødsleie. De få og viktige ordene der. Samtaler og sjelesorg med ord. Og uten ord. Møter med beboere og pårørende og kollegaer. Forkynnelse av ord. Stille nærvær. Popgruppa DSound har et spor de kaller Talkin’ talk – og det handler om balansen mellom stillhet og ord: «Talkin’ talk is not just talk. Being there is half the walk.» Også musikk består av pauser. Viktigst er faktisk vekslingen mellom lyd og stillhet. Som en god jazztrio der alle både gir og tar plass. Den som finner sin plass, tar ingen annens, skriver presten og forfatteren Thomas Sjödin. Og det gjelder både i jazztrioen og i livet. Kanskje har du vært på reis

og kommet inn i et stille kirkerom? En veikirke i Valdres eller en katedral i Roma. Stillheten er slående. Stillheten i et kirkerom skaper gjenkjennelse. Vi har et vakkert kirkerom på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg. Det er et godt rom å være stille i. Likevel legger jeg mye i ordene på de ukentlige torsdagsandaktene. Både ordene og stillheten gjør kirkerommet til noe kjent, men kanskje aller mest stillheten. Pausene. Den gode stillheten. Å være til stede uten ord. Det er et kunststykke. Tenk deg bare en hverdagslig samtale. Når skal jeg være stille, og når skal jeg gi respons? Å bli gitt tid og tålmodighet er noe stort i seg selv. Men det hjelper ikke bare å bli lyttet til. Jeg vil jo gjerne vite hva den andre tenker om det jeg sier. Stillheten krever svar. Av og til. Men viktigst er nærværet. Å bli lyttet til. For å kunne lytte til andres ord og stillhet trenger jeg å ta vare på de stille lommene rundt meg. «Ord , ord, no ikkje fleire ord. Her er mi tyrste hand» (Tarjei Vesaas 1897-1970).

-posten

Nr. 2 – Juni 2017

Diakonissehusets styre mottok Så vidt jeg har forstått er det følgende brev fra Kongsberg ikke nogen i menigheten som menighet 20.05.1927: ville ta anstøt av at se diakonissene på «cykle», tvert imot «De herværende menighets- er det mange som ønsker at der søstre har anmodet meg om at kunne benyttes dem, da dermed fremføre en ansøkning om at megen tid kunne spares. få lov til at benytte «cykle» på Jeg tillater meg på det neste sine reise på deres besøk hos at anbefale at andragendet innsyke og gamle. Det har ikke vilges. vært alminnelig at diakonisser Med hilsen… har benyttet dette befordringsmiddel, da de har manglet Diakonissehusets samtykke. Av Andragende ble innvilget og hensyn til de store avstander, den diakonisse man så rundt i lange veier, ville det være meget Kongsberggate var Margot Nilønskelig om det kunne unnta- sen som var menighetssøster i gelsesvis for denne by gives den Kongsberg i 11 år fra 1924-1935. ansøkte tillatelse. Senere ble det moped og bil.


Nr. 2 – Juni 2017

13

-posten

Årets foreleser ved Lovisenberg diakonale høgskole er kåret! Det er mange flinke forelesere ved Lovisenberg diakonale høgskole, og studentparlamentet har hatt et ønske om å løfte frem dette ved å kåre årets foreleser. Tekst: Liv Arnhild Romsaas og Catrine Hovland Ottervig Foto: Catrine Hovland Ottervig

støyl, sier at det var utrolig gøy og nesten rørende å lese tilbakemeldingene fra de foreleserne som var blitt nominert. De gav uttrykk for at det var en ære, at det gav motivasjon til å bli en enda bedre foreleser og at det var samhandlingen med studenter i ulike settinger som gjorde arbeidet gledesfylt. Det ble avgitt nærmere 600 stemmer og 6. juni ble årets foreleser kunngjort for en fullsatt kantine. Rektor Lars Mathisen åpnet arrangementet og sa litt om at det å være foreleser var både fint og sårbart. Det er en undervisningsform som studentene setter stor pris på, men det er også et utfordrende format å lære bort i. Forelesere er viktige for en høgskole, og student­ parlamentet ønsker med dette å sette fokus på hvor viktig forelesningsjobben er for dem som studenter.

Prosessen har foregått i to runder: Først ble alle studentene oppfordret til å nominere forelesere som de mente fortjente denne tittelen. Deretter fulgte en avstemningsrunde hvor studentene kunne gi sin stemme til den Årets foreleser ved LDH av de nominerte som de ønsket De tre som fikk flest stemmer ble skulle vinne. kunngjort en etter en. Henrik Hasfjord og Bjørn Gundersen bidro til å holde på spenninEn spennende gen, og den god stemningen, nominasjonsrunde med sine musikalske innslag på Det var 11 forelesere som ble gitar. De som fikk flest stemmer nominert i første runde. Leder i og overrekt blomster var Unni studentparlamentet, Silje Høg- Olsen, Marius Dahlby, og til sist

Rektor Lars Mathisen åpent arrangementet.

Fra venstre: Marius Dahlby (2.plass), Torunn Vatne (1.plass) og Unni Olsen(3.plass). Torunn Vatne som fikk tittelen årets foreleser ved LDH 2017, i tillegg ble alle de nominerte nevnt til stor applaus fra studentene. De tre som fikk flest stemmer benyttet alle anledningen til å si noen ord til de oppmøtte. Unni Olsen takket studentene og trakk frem hvor viktig samspillet mellom foreleser og studenter var for at undervisningen skulle bli bra. Marius Dalby ga studentene gode råd for arbeidslivet etter

studiene, et av dem var å finne noe de brant for – finn deg en jobb du kan danse til, var rådet hans. Torunn Vatne fortalte om hvor mye det betyr for henne å være foreleser og å kunne lære bort sin kunnskap og sin innsikt som psykolog til sykepleiestudenter. Alt i alt ble kåringen et flott arrangement, og utdeling av is til alle som møtte opp på en ellers kjølig sommerdag minnet om at det nærmer seg semesterslutt.


14

-posten

Nr. 2 – Juni 2017

Innholdsrike vår- og sommerdager på Lovisenberg! Lovisenbergområdet er for liten og stor, ung og gammel. Våre mange institusjoner byr på ulike tilbud for våre brukere, pasienter, ansatte, studenter og besøkende hele året. Nå som vi avslutter nok et semester ser vi tilbake på noen hyggelige vårmåneder og oppsummerer at vi nok en gang har hatt glade vår- og sommerdager på Lovisenberg! alle, fortsetter Thorbjørnsen, du må ikke ha tilknytning til Lovisenbergområdet for å delta. Vi er alt fra 80 – 200 stk på onsdagsettermiddagene, og programmet i kirken varierer fra måned til måned. I mai var det Oslos tidligere ordfører Fabian Stang som delte ord, og Elisabeth Andreasson sang for oss. I juni får vi sommerkonsert av Marian Aas Hansen. Jeg vet at mange setter pris på dette fristedet i hverdagen, avslutter Thorbjørnsen og minner om å like Fristedets side på facebook for oppdateringer om sommeren og høstens program. Fabian Stang og Elisabeth Andreasson underholdt med ord og Dugnad på Furuly Også på Stiftelsens Diakonissetoner på Fristedet i mai. husets sommervilla har det vært time med kultur i et vakkert aktivitet i vår. Tekst: Silje B. Hammersmark, kirkerom før livet haster videre, Furuly er diakonissenes gamElisabeth F. Rø, Anja C. Hansson, sier ansvarlig leder Bjørn Thor- le feriested på Syverstadkollen i Lars-Eirik J. Mørkhagen og bjørnsen. Fristedet er et sted for Asker, og fremdeles er diakonisLiv Arnhild Romsaas refleksjon og ettertanke midt i sene på Furuly på sommerstid. hverdagsstrømmen – tiden får I tre uker er stedet reservert for Foto: Silje B. Hammersmark, stå litt stille i Lovisenberg kirke dem. Resten av sommerhalvåret Anja C. Hansson, Kirsti T. Schøitz, hver første onsdag i måneden. kan ansatte ved Lovisenberg Lars-Eirik J. Mørkhagen og Arrangementet er gratis og for leie villaen, både til bruk i jobb­

Liv Arnhild Romsaas

Fristedet Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg arrangerer Fristedet hver første onsdag i måneden, hele året. Fristedet er et kultur­ arrangement åpent for alle, og som en del av arrangementet serveres det alltid et enkelt måltid hjemmelaget mat i stuene på Diakonissehuset kl. 17. Ettermiddagen fortsetter med ord og toner i Lovisenberg kirke kl. 18. – Vi ønsker at Fristedet nettopp skal være et fristed – hvor man etter jobb kan senke skuldrene, få middag og nyte en Flott utsikt over Oslofjorden fra terrassen på Furuly.

sammenheng og privat. På St. Hans­aften inviterer stiftelsen til åpent hus med rømmegrøt og jordbær, bading og bål nede ved sjøen. Villaen ble bygget i 1878 og har en praktfull beliggenhet ved Oslofjorden, men det er et gammelt hus som krever vedlikehold. Hvert år inviterer stiftelsen til dugnad, og også i år var mange i arbeid denne mailørdagen. Mer enn 20 personer i alderen 2–94 år stilte opp. Tomten ble ryddet, busker klippet og hagemøbler vasket og beiset. Inne ble hele huset gjort rent og innimellom var måltider med på å gjøre dagen hyggelig for alle. I 2016 gjennomførte eiendomsstiftelsen et grundig oppussingsarbeid hvor to fasader er rehabilitert. Pipen, som ikke lenger var godkjent for bruk, er restaurert, og den gamle peisen i første etasje er erstattet med helt ny peisinnsats. I andre etasje ble alle gulv, vegger og tak malt lyst og hvitt og alle gamle senger, dyner og puter er erstattet med nye. I sommer kan man også bade fra en helt ny badebrygge.


Nr. 2 – Juni 2017

-posten

15

17. mai-feiring på Lovisenberg Det er alltid glede når barn og voksne fra Lovisenberg Diakonale Barnehage marsjerer på området siste arbeidsdag før 17. mai. Et festpyntet barnetog med fin, fargerik fane lyste opp i gråværet på årets 16. mai. Toget gikk hele runden ned til Lovisenberg Diakonale Sykehus, innom Diakonissehuset, forbi Lovisenberg diakonale høgskole, videre til Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg og tilbake til barnehagen. Flere ansatte stilte opp på veien og ropte og feiret sammen med barna, og ved trappen på Diakonissehuset stoppet barnetoget opp og sang 17. mai sanger for de fremmøtte. På Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg feirer de også 17. mai dagen før dagen, og musikkpedagog Kristin Gramstad sang kjente og kjære 17. mai sanger ute i duskregnet. Bolteløkka skole og skolekorps kom også marsjerende inn på Lovisenbergområdet og spilte for beboere og ansatte ved Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg. Alle elevene fra 3. trinn på Bolteløkka skole fremførte også 17. mai sanger de hadde øvd på. Sammen sang vi alle nasjonal­ sangen før Bolteløkka skole marsjerte videre. På nasjonaldagen var det flagg­ heis på Cathinka Guldbergs­ plass kl. 08, etterfulgt av en fin festfrokost med nasjonalsang og kongesang på Lovisenberg Omsorg+. En festpyntet kafe på Omsorg+ hadde nasjonaldags­ feiring hele dagen med godt besøk.

Barnetoget fra barnehagen sang for de ansatte på Diakonissehuset.

Besøk fra bondegård Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg (CGSL) har i mai også hatt besøk fra Nordtvet rideskole og besøksgård. Den flotte hesten fikk mange turer rundt Lovisenbergområdet med både beboere fra CGSL og barn fra Lovisenberg Diakonale Barnehage i kjerren. Utenfor CGSL var det også fyr i bålpannen og det ble servert boller og varm drikke. Inne i gangene kunne man møte på lamaen Kuzco denne dagen. Den vandret lydig fra avdeling til avdeling og hilste på beboerne. Kuzco skapte stor begeistring med sitt besøk, og beboerne fikk klemme og kose på den myke og gode lamaen.

Lamaen Kuzco gledet mange da den besøkte CGSL.

Musikkpedagog Kristin Gramstad sang kjente og kjære 17. mai sanger for beboerne på CGSL.


16

-posten

Nr. 2 – Juni 2017

Torsdagsandakt ute i Cathinkahagen.

Aktivitetsuke

med lekker småmat. Flere av de ansatte på CGSL var servitører for anledningen, og både de og mange av beboerne hadde pyntet seg med hatter. I aktivitets­ uken var også torsdagsandakten flyttet ut i Cathinkahagen, og institusjonsprest Arne Braut og organist i Lovisenberg kirke Ulf Nilsen delte ord og toner.

Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg har i tillegg til sitt varierte kulturprogram hatt en egen aktivitetsuke i mai. I aktivitetsuken arrangeres det blant annet flere konserter og beboerne har fått være med på et ekte engelsk Afternoon tea-party. Bordene var dekket med vakkert servise, de gamle Cathinka-løpet te-kannene ble tatt i bruk, og – Cathinka, Cathinka- hei, hei, det ble servert staselige etasjefat hei – ingen dame er som deg!

Er det noen som vet hvem dette er? Barna forbereder seg til Cathinkaløpet!

Johannes fra avdeling Sjarmtroll i full fart mot mål.


Nr. 2 – Juni 2017

-posten

Afternoon tea. Hvert eneste år arrangerer Lovisenberg Diakonale Barnehage Cathinka-løpet for alle barn i alle aldersgrupper i barnehagen. I år gikk løpet rundt barnehagen. Først var det samling under det store treet. Her ble vist et bilde av Cathinka Guldberg og førskolelærer Carla Urrutia fortalte hvem hun var og hva hun har betydd for Lovisenberg og landet vårt. Musikken ble satt på og litt lett oppvarming ble satt i gang før startskuddet gikk. Foran start stod de eldste spente og veldig klare. De yngste noe bak, hånd i hånd og noen med en løvetann i sin hånd. Etter mange runder og mye heiing fikk alle barna utlevert diplom som takk for god innsats I Cathinka-løpet 2017!

avslappende og avstressende, det eneste du trenger å tenke på er å gå. Mønsteret på labyrinten er hentet fra gulvet i katedralen i Chartres og stammer fra 1200-tallet. Labyrinten er brukt nå i eksamenstiden, og flere studenter har tatt en tur i den. Du kan ikke gå feil i den. Noen går sakte og noen går raskt. Uansett blir det et avbrekk i eksamenslesingen – og kanskje det også kan bidra til at skuldrene senkes litt ned.

Tur til Gaustatoppen 37 spreke Lovisenbergere trosset et skremmende værvarsel Labyrinten ble et populært avbrekk i studiedagen.

Labyrint på høgskolen Også på Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) har vårmånedene invitert til ulike sosiale treffpunkter for studentene. En av dem har vært inne i kantinen. Inspirert av studentpresten i Vestfold som har labyrintvandring for studentene der, har studentprest Liv Arnhild Romsaas ved LDH sammen med Studentparlamentet og LOS – Lovisenberg studentvelferd fått tak i en labyrint til bruk for studentene her også. Det finnes to typer labyrinter, sier Romsaas. En beskrives av det engelske ordet «maze» som er en labyrint hvor du må ta valg underveis for å forsøke å finne veien ut. Den andre er en «laby­ rinth» som er en labyrint hvor du ikke kan gå feil. Det er et mønster som går rundt og frem og tilbake, en vei hvor du tror du er fremme for så å befinne deg helt ytterst igjen. Det å gå i en slik labyrint kan fungere En sliten, men fornøyd BIL-gjeng er klar for å vende nesen hjemover igjen.

17


18

Nr. 2 – Juni 2017

-posten

og møtte opp til Bedriftsidretts­ lagets tur til Gaustatoppen lørdag 3. juni. Bussen gikk fra Lovisenberg klokken 08.00 og det var en forventningsfull gjeng som gikk ombord. Vel fremme var været langt bedre enn meldt, og alle vurderinger om å lyse ut stillingen som væransvarlig ble lagt til side. På vei opp var det fantastisk utsikt og et vakkert landskap. Helt på toppen var det grått, så det var nok ingen som så en 6. del av fastlands-Norge denne dagen. Vel tilbake i bussen ble kursen satt mot Vemork hvor vi fikk et kort stopp og litt kyndig vei­ ledning om Tungtvannaksjonen og krigshistorien. Bedriftsidretts­ laget vil takke alle som var med for en kjempefin dag og håper enda flere blir med på neste tur.

Sommerkonserten på St.Hanshaugen Hvert år inviterer Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg (CGSL) alle Oslos sykehjemsbeboere til sommerkonsert på St.hanshaugen. Grunnet juniregnet vi har hatt i hovedstaden i år ble konserten flyttet innendørs, og kirkerommet på CGSL ble fylt av forventningsfulle tilhørere. Oslos ordfører Marianne Borgen ønsket alle velkommen og introduserte årets artist, Anita Skorgan. Skorgan sang og spilte kjente og kjære låter, og til tross for regnvær ble det god sommerstemning i salen likevel! Anita Skorgan sang for et fullsatt kirkerom under sommerkonserten på CGSL.

Lovisenberg Diakonale Gjestehus -rimelig overnatting 10 minutter fra Oslo sentrum

PRISER Enkeltrom m/felles bad 690,Ekstra person på rom 310,Enkeltrom m/eget bad Ekstra person på rom

900,310,-

VELKOMMEN

Lovisenberg Diakonale Gjestehus Lovisenberggaten 15A

0456 Oslo

Tel +47 22 35 83 00

gjestehuset@lovisenberg.no

www.lovisenberg.no/gjestehuset


Nr. 2 – Juni 2017

-posten

19

Yoga som stressmestring! fokus både på kosthold, stret«Veldig deilig avkobling», «Man blir fort stiv i nakke ching og det å hente inn igjen og skuldre, og det hjalp med litt yoga», «Veldig deilig energi. Deretter fulgte to timer med Sunniva Hoff som fokusermed en pause mellom eksamenslesingen, håper dette te på yoga som stressmestring. gjentas neste eksamensperiode». Dette er noen av Gjennom enkle yogaøvelser, tilbakemeldingene som LOS – Lovisenberg studentvelferd pust og visualiseringsteknikker, var målet å bedre konsentrafikk etter å ha arrangert «Yoga i eksamenstiden». sjonsevne og senke stressnivået.

Tekst: Liv Arnhild Romsaas Foto: Liv Arnhild Romsaas og Catrine Hovland Ottervig

Eksamenstiden blir fort en intens periode med lange dager med mye lesing, og LOS ønsket å bidra til at studentene ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) fikk en anledning til å senke skuldrene. Etter en avstemming blant studentene om hvilket tilbud de ønsket,

Gode rammer

var det yoga som var foretrukket. Det resulterte i fire yoga- for studentliv samlinger i den mest intense Studentvelferd handler om mer leseperioden. enn bolig og kantine, det handler om å ta studentenes livssituasjon på alvor og forsøke å legge Bedre konsentrasjon til rette for best mulig livskvaliog mindre stress tet også når hverdagen fylles av Med matter lånt fra trenings- eksamensforberedelser. Vårens rommet på Cathinka Guld- ekstratiltak ble dermed yoga, et berg-senteret Lovisenberg og tiltak som nok vil videreføres innleide yogainstruktører, ble også til høsten. LOS har som mål konferansesalen «Rikke Nissen» å bidra til gode rammer rundt på Diakonissehuset omgjort til studentlivet her på Lovisenberg, yogastudio for anledningen. Eli- og setter pris på tilbake­meldinger sabeth Sørum fra Mynte yoga både når tiltakene fungerer, og LOS ønsker å videreføre tilbu& ernæring holdt to timer med når de kan bli bedre. det om yoga også til høsten.

Yoga som stressmesting i eksamenstiden var et populært tilbud fra LOS.


20

Nr. 2 – Juni 2017

-posten

Lovisenberg sykehusapotek gjenåpnet i ny drakt Etter flere måneder i midlertidige lokaler kunne Lovisenberg sykehusapotek endelig gjenåpne dørene tirsdag 6. juni. I 2017 feirer sykehusapoteket også 30 års jubileum. Tekst og foto: Silje B. Hammersmark

Det er en stolt og fornøyd sykehusapoteker som tar i mot Lovisenbergposten på åpningsdagen. – Sykehusapoteket har holdt til i det gamle auditoriet på LDS siden påske, så nå er vi veldig glade for å være på plass igjen, sier sykehusapoteker Jan Egil Røe og forteller ivrig om oppussingsprosjektet. Vi har blant annet endret planløsningen, hevet taket og fått helt ny belysning. I tillegg er ventilasjonssystemet utbedret og det er klart at alt dette påvirker arbeidsmiljøet positivt for oss, både psykisk og fysisk. Lokalene til sykehusapoteket fremstår nå som lyse og

Sykehusapoteker Jan Egil Røe er glad for å være på plass i nye lokaler.

moderne, og moderne er også de nye løsningene for kundebehandling og lagerstyring. Jan Egil Røe viser oss inn på bakrommet. Der finner vi Torbjørg. – Torbjørg er vår nye lagerrobot og hun har full kontroll på lagerbeholdningen, smiler Røe. En av våre kollegaer gikk nylig av med pensjon og dermed var navnet til roboten en selvfølge, fortsetter han. Da har vi fremdeles en Torbjørg her hos oss. Lagerroboten Torbjørg er helt ny og dette er første dagen den er i drift. En slik robot er både plassbesparende og ressurs­

besparende for sykehusapoteket. – Torbjørg gjør at vi kan bruke mindre tid på varehåndtering og jobbe mer opp mot kunder, pasienter og sykehuset. Jan Egil Røe demonstrerer hvordan Torbjørg filmer, skanner inn og plasserer medisinene når de ankommer apoteket. Torbjørg holder oversikten slik at vi til enhver tid vet hvilke medisiner som finnes på lager og hvor mye det er av hver. Når Torbjørg plukker fra hyllene, tar hun den eldste varen først. På den måten sikres det at man ikke sitter igjen med medisin som er utgått på dato. I tillegg

Torbjørg Eide har gått av med pensjon, men navnet hennes lever videre i sykehusapotekets nye robot.


Nr. 2 – Juni 2017 kan roboten telle varer og tørke legemiddelbruk for våre pasienstøv i lageret sitt når apoteket er ter, forteller Røe. Dette er særstengt. lig viktig når enkelte pasienter benytter opptil 10–15 ulike medisiner daglig. Vi har også Historien samtaler direkte med pasienAllerede i 1968 ble farmasøytisk tene ute på avdelingene, særlig avdeling opprettet ved Lovisen- hvis de skal starte opp på nye berg Diakonale Sykehus. Syke- medikamenter. Det er viktig å huset kjøpte da varer igjennom kvalitetssikre at pasienten selv Ila apotek, siden loven ikke tillot forstår hvordan hun eller han at farmasøytisk avdeling kjøpte skal bruke alle sine medikamenlegemidler direkte fra grossist. ter riktig og forsvarlig, så denne Apoteket på LDS fikk egen tjenesten består i å skape og apotekbevilling i 1985, etter at bygge en trygghet både for pasien stortingsmelding slo fast at enter, pårørende og behandlere. det var ønskelig at alle sykehus Bare i 2016 hadde vi 425 slike skulle ha farmasøytisk fagkunn- pasientsamtaler på LDS, og vi skap som et fast ledd i sine serviceorganer. Etter bevillingen kom startet arbeidet med å planlegge nye lokaler. Valget falt på det tidligere vaskeribygget. Lovisenberg sykehusapoteket åpnet offisielt 1. juli 1987 og feirer i sommer 30 år.

21

-posten opplever det som svært nyttig. Det er mange som har spørsmål, og vi kan som farmasøyter sette oss inn i hver enkelt pasients medisinske historie og veilede på bakgrunn av det. Klinisk farmasi som tjeneste er vi kommet godt i gang med her på LDS, sier Røe.

10% rabatt Lovisenberg sykehusapotek er et privat, ideelt sykehusapotek eid av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Apoteket er åpent for alle, men sykehusapoteker Jan Egil Røe poengterer at de

i tillegg til normal apoteksortiment fører medisiner tilpasset LDS sin pasientgrupper, medisiner og utstyr du kanskje ikke finner på andre apotek. I tillegg har apoteket reserverte parkeringsplasser rett utenfor døra – og det er det mange kunder og pasienter som setter stor pris på. – Og vi gir 10% rabatt på alle apotekvarer bortsett fra legemidler til alle som jobber på campus Lovisenberg, avslutter Røe med et smil. Velkommen innom nye Lovisenberg sykehusapotek for en hyggelig handel!

Høy trivsel Sykehusapoteket har i dag 19 ansatte, og i tillegg til å betjene kunder i apoteket har de også ansvaret for forsyne og etterse medisinlagrene på de forskjellige avdelingene på LDS. Apotekets ansatte sjekker at lagrene inneholder det de skal, og fyller på der det er behov for det. Nå som Torbjørg er på plass sendes en elektronisk bestilling fra lageret direkte til henne. Roboten plukker varene og ut av veggen kommer en ferdig oppfylt kasse som fraktes tilbake til avdelingenes medisinlagre.– Jeg opplever at de ansatte syntes det er spennende å være i gang med nye systemer og nye lokaler. Vi har hatt hjelp av arkitekt, Sykehusapotekene HF og bedriftshelsetjenesten til planlegging og design, og vi har hatt fokus på involvering av de ansatte, ergonomi og tilpassede arbeidsstasjoner, sier Røe. Et annet mål var å skape økt stolthet for egen arbeidsplass. Mange av apotekets ansatte har vært her i både 15, 20 og 25 år, og det vitner jo om trivsel. Jeg håper de vil trives enda bedre nå og at vi fortsetter å være en attraktiv arbeidsplass.

Klinisk farmasi Sykehusapotekets farmasøyter jobber i tillegg mye ute i avdelingene på sykehuset. – Vi bistår i tverrfaglige team sammen med leger og sykepleiere for å sikre riktig og optimal Roboten Torbjørg plukker varer og har ellers full kontroll på lagerbeholdningen.


22

Nr. 2 – Juni 2017

-posten

Caroline og Camilla forteller fra Tanga Tekst: Caroline Smidsrød Foto: Camilla Arnesen

Forberedelser før avreise På samme måte som tidligere år hadde vi en fellessamling for hele barnehagen hvor vi fortalte barna om Afrika og hva vi skulle gjøre der nede. I Lovisenberg Diakonale Barnehage er vi opptatt av å praktisere nestekjærlighet og lære barna hvordan man skal være mot hverandre. Vi tenker også at barna har godt av å lære at ikke alle barn i verden har det likt. Disse fellessamlingene skaper engasjement for barnehagens satsingsprosjekt blant både ansatte og barna, og det er alltid gøy å synge om «Dyrene i Afrika». Aisha, som ble veldig glad for pekeboka vi hadde med fra Nestekjærlighet i praksis Harriets Children Home er et Norge. barnehjem som er tilpasset barn

med spesielle behov og drives av Tanga International Competence Center (TICC) i Tanzania. På Harriets bor Asha (12) og Aisha (7) som har diagnosen Cerebral Parese. Der får de mye kjærlighet og omsorg av «Mama» Maimona, som jobber fulltid og som også bor i huset sammen med jentene. Det tredje barnet som er tilknyttet Harriet er Joyce (2). Hun har ryggmargsbrokk og har Harriets Children Home som et dagtilbud ca. tre dager i uken. Vi ser at de ansatte på Harriets er flinke til å tilpasse undervisning, trening og massasje etter jentenes individuelle behov. Etter mye trening har blant annet Joyce (2) utviklet seg enormt siden i fjor. For et år siden kunne hun knapt sitte oppreist uten støtte fra andre og nå reiser hun seg og står helt selv. Vi tror ikke det er lenge til hun går. Vi er dypt imponert over Maimona som har lagt hele hjertet sitt ned i denne jobben og bidrar til at jentene kan få et best mulig liv. Da Caroline spurte henne en dag hva som driver henne og hvordan hun klarer alt det hun gjør svarte hun; «Når du skal jobbe med barn med ekstra behov må du først bruke tiden din på å elske dem som de er, deretter lærer du deg alt du trenger for å hjelpe dem».

Utviklingen

Caroline sammen med Asha, Aisha og Maimona.

Caroline har også tidligere besøkt senteret i Tanzania, og det tok ikke lang tid før hun kunne se at det var mye som hadde skjedd på Harriets siden forrige opphold. De ansatte brukte aktivt undervisningsverktøy og dagsplan vi har jobbet mye med tidligere, og jentene hadde også utviklet seg. Aisha (8) har utviklet seg både språklig og motorisk. Hun har fått flere ord og uttrykker egne meninger og ønsker i større grad enn tidligere, og vi ser at hun er på god vei til å kunne gå selv, ved hjelp av riktig gå-trening og massasje.


Nr. 2 – Juni 2017

23

-posten

teter for dem ute. Det var første gang vi begge har lekt «rødt lys» sammen med 149 barn samtidig – det var utrolig moro!

En opplevelse for livet

Asha og Aisha synger og spiller Afrikansk musikk for oss.

Tverrfaglig samarbeid sikrer kvaliteten Noe nytt som har skjedd denne turen var at vi fikk kontakt med en jente som heter Raada. Som barnevernspedagoger strekker ikke vår kompetanse til for å bidra til at jentene kan utvikle seg best mulig motorisk og psykisk. Vi savnet en person med erfaring med Cerebral Parese (CP) og fysioterapi, og det var her Raada kom inn i bildet. Raada er utdannet ergoterapeut med lang erfaring med barn med ekstra behov og bor i Tanga. Under oppholdet lærte hun oss masse om hvordan vi best mulig kan tilrettelegge trening og massasje for barn med CP, og gav oss råd om ulike hjelpemidler det kan være nyttig å anskaffe til Harriets Children Home. Vi er så takknemlig for samarbeidet med Raada og vi tror det vil ha stor betydning for jentenes utvikling videre.

samarbeidet er å bidra til kompetanseheving gjennom veiledning av de ansatte i barnehagen. Vi vil at arbeidet vi gjør i Tanzania skal bære mest mulig frukt gjennom å styrke de gode sidene til de ansatte, fremfor å ta over undervisnings­opplegget deres når vi kommer på besøk.

Når vi ankom barnehagen ble vi møtt av 149 glade barn som ønsket oss velkommen. Det var litt av en opplevelse å få se hvordan barnehagen fungerer her nede, da det er veldig ulikt barnehagen vår på Lovisenberg. Vi sang norske barnesanger for barna og arrangerte ulike aktivi-

Camilla forteller at det var et følelsesladet opphold i Tanga, med en unik mulighet til å få et større innblikk i den daglige omsorgen som utøves og uttrykkes på Harriets - den vises i alle rutiner og i alt arbeidet med jentene. Hun forteller videre at «Afrika kan for meg, kort oppsummeres som et minne for livet. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å både få et innblikk i, men også ta del i Lovisenberg Diakonale Barnehages arbeid på Harriets. Jeg ble møtt med stor vennlighet, respekt og åpenhet, og jeg ble rørt over den omsorgen og kjærligheten som de ansatte viste daglig overfor oss og jentene. Jeg er videre utrolig takknemlig for den interessen og tilliten jentene viste i sin relasjon med oss. De rørte fort ved noe ved hjertet mitt, og jeg rakk å bli veldig glad i de under den lille tiden vi var der.» Vi takker for muligheten til å reise til Tanzania og gleder oss til å følge barnehagen vår sitt satsingsprosjekt videre!

Utvidelse av prosjektet Vi hadde satt av to dager til å besøke en barnehage i nærområdet. Målet med besøkene var å få tid til å observere for så å kartlegge om vi skal utvide Lovisenberg Diakonale Barnehages satsingsprosjekt med å eventuelt samarbeide med denne Siste dagen til Camilla og Caroline i Tanzania, her sammen med barna og ansatte på Harriets barnehagen. Tanken med dette Children Home.


24

-posten

Nr. 2 – Juni 2017

Å bruke det lille vi har – samtale med besøkende fra Malawi Hospice Lovisenberg (LDS), Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) og Palliative Care Team ved Nkhoma Mission Hospital (NMH) har innledet et treårig samarbeidsprosjekt som skal bygge grunnleggende kompetanse i palliasjon ved NMH og tilhørende helsesentre. Som et ledd i prosjektet har seks representanter fra NMH hospitert tre uker i Norge, tre ved HDS og tre ved Hospice Lovisenberg. Sykepleierne Riffness Chikwatu og Yamikani Chintuli, og lege Andrew Mphedwa har fulgt sykepleiere og leger på Hospice Lovisenberg, og vi har snakket med dem for å høre litt om deres utfordringer og erfaringer. Tekst: Marianne Dahl Bilder: Hospice Lovisenberg Andrew forteller om de største utfordringene for palliasjonsarbeidet i Malawi: Først og fremst er det mangel på ressurser. Det gjelder både kvalifiserte helsearbeidere og fysiske fasiliteter. Medlemmene av det palliative teamet må jobbe på andre avdelinger på sykehuset, og først når arbeidet der er ferdig kan de ta seg av de pasientene som kommer for lindrende behandling. De har ikke noe eget rom til poliklinisk arbeid, og selvfølgelig ikke egne palliative senger. Romforholdene gjør at taushetsplikten er van-

skelig å ivareta. Riffness forteller at pasientene ofte mangler det grunnleggende, som mat og klær. Sykehuset kan gi pasientene noe medisiner, men serverer ikke mat. Når det gjelder medisiner mangler de mange av de medisinene vi har og tar som en selvfølge. Yamikani forteller at det kan være vanskelig å følge opp at pasientene bruker de medisinene de har riktig, pasientene kommer ofte ikke tilbake til poliklinikken fordi de ikke har penger til transport eller krefter til å gå selv til sykehuset. De tre forteller at gapet mellom NMH og LDS er enormt, i omtrent alt som gjelder utstyr og bemanning, og dette gjør det også utfordrende å komme til Adrew Mphedwa, Riffness Chikwatu og Yamikani Chinthuli.

oss for å lære. Som Andrew formulerer det: - Vi kan ikke si at vi har lært å bruke Oxycodon, fordi vi har ikke det medikamentet, men vi har fått inspirasjon og ideer til hvordan vi kan bruke det lille vi har. Det alle tre legger vekt på at de tar med seg videre er respekten for pasienten og familien som de mener gjennomsyrer Hospice Lovisenberg. De la merke til hvordan leger og sykepleiere kommuniserte med pasient og pårørende ved å sette seg ned ved sengen og bruke tid til samtale om sykdom og døden. Ikke minst at man gir pasienten mulighet til å uttrykke seg, og til å si sine meninger. Når det gjelder kulturelle forskjeller forteller de at det er ulikt på landet og i byene. På landsbygda i Malawi er rundt 80% analfabeter. Mange oppsøke tradisjonelle healere, og det er fortsatt mange som tror sykdom har en sammenheng med at de Gjester og mentorer: Are Normann, Andrew Mphedwa, Mette Storheill, Riffness Chikwatu, Tone er blitt forhekset. Det gjør også Sundal og Ymaikani Chinthuli. at de tre ser prinsippet om ærlig-


Nr. 2 – Juni 2017 het, som er så viktig del av palliasjon som utfordrende: Hvis man snakker direkte om døden, eller sier direkte at noen kommer til å dø kan pasient og pårørende oppfatte dette som magi, som at helsepersonellet ønsker at de skal dø og vil fremskynde deres død. Dette er i langsom endring, Sånn er det ikke i byene, der folk har utdannelse. Det palliative teamet prøver å samarbeide med tradisjonelle healere, og ønsker å undervise og veilede dem slik at de vet at de må henvise pasienter videre til sykehuset. Teamet fra Malawi ble også inspirert av arbeidet de frivillige gjør på Hospice Lovisenberg. I Nkhoma er de i stort behov av frivillige som kan følge opp pasienter i landsbyene, følge dem til behandling og rapportere til det palliative teamet hvordan medisinene virker, og hvordan pasientene har det. Samtidig er det behov for opplæring og tilgang til enkelt utstyr som for eksempel skriveblokker og hansker. Hospice har gjennom loddsalg både på julemessen på sykehuset og på nyttårsfesten samlet inn midler til en slik workshop for opplæring av frivillige. Det store gapet mellom oss som har så mye og våre nye

-posten

25

Opplevelse av snø. venner fra Malawi, som daglig har, gjør inntrykk. På Hospice møte med Riffness, Andrew og tvinges til å tenke nøye gjennom Lovisenberg er hele personalet Yamikani, og vi gleder oss til å hvordan de skal bruke det de med de frivillige inspirert av følge hverandre videre.

Prosjektgruppe, mentorer og gjestene fra Malawi.


26

-posten

Nr. 2 – Juni 2017

Holmenkollstafetten

Mai Hermansen fra LDH i god fart og godt humør inn mot veksling.

Laget fra Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.

Igjen var gatene i byen vår fylt av sporty mennesker i fargerike t-skjorter. Holmenkollstafetten ble i år arrangert lørdag 14. mai og Lovisenberg-området stilte med hele sju lag til årets stafett! Tekst Silje B. Hammersmark Foto: Silje B. Hammersmark og LDH Holmenkollstafetten går under tilnavnet «Vårens vakreste eventyr», og er et av Norges største friidrettsarrangementer i antall

Ansattlaget fra LDH.

påmeldte. Stafetten er et årlig arrangement, og ble for første gang arrangert av Idrettsklubben Tjalve i 1923. Stafetten består av 15 etapper fordelt på 18 450 meter. I år gjemte solen seg langt bak skyene, og for mange deltagere

ble det en kald fornøyelse å vente på lagkamerater for veksling før de sprang sin etappe. Av de totalt syv lagene fra Lovisenberg- området, kom fire fra Lovisenberg Diakonale Sykehus, et studentlag fra Lovisenberg diakonale høgskole (LDH),

Studentlaget fra LDH.

et ansattlag fra LDH og et lag fra Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Mai Hermansen, ansatt ved Lovisenberg diakonale høgskole, var godt fornøyd med egen og kollegaenes innsats. – Det var første gang jeg deltok i Holmenkollstafetten, egentlig første gang jeg har vært med på stafett noen gang - og det var veldig gøy! Jeg syntes dette er et godt tiltak for arbeidsmiljøet og det er felleskapsbyggende å stå på sammen med kollegaer også utenfor arbeidstiden. Vi heier hverandre frem og gleder oss til ny løpefest våren 2018, smiler Hermansen.


Nr. 2 – Juni 2017

27

-posten

Felles publiseringsplattform på Lovisenberg Diakonale Sykehus

Etter lang tids arbeid har nå ny versjon av LDS sitt intranett blitt satt i produksjon. Som en del av lanseringen har sykehuset også tatt i bruk Workplace, som er en bedriftsversjon av Facebook. Løsningen er basert på samme publiseringsverktøy som har vært i bruk på www.lds.no i noen år, og er også integrert opp mot sykehusets info­skjermer. Det betyr at LDS nå har en felles publiseringsplattform med Workplace for intranett, internett og infoskjermer. Tekst: Johan Stenseth

Sosiale medier på jobb Et viktig komponent i den nye løsningen er Workplace, som er en versjon av Facebook som fungerer internt på sykehuset. Alle ansatte er med i løsningen, og kan lage grupper og publisere innhold, samt kommentere og diskutere det andre legger ut. Det har allerede blitt populært blant de ansatte, som legger ut alt fra informasjon om arbeid og oppgaver, til innspill om utfordringer og forbedringsmuligheter. Og selvfølgelig er det rom for noe «hyggeinnhold», uten at det tar for stor plass. Bruken av Workplace reguleres av de alminnelige retningslinjene for kommunikasjon, men det har også blitt lagd veiledere som både forklarer funksjonalitet og gir noen gode råd for fornuftig bruk. Kommunikasjonsavdelingen følger med og moderer ved behov, men det har ikke vært nødvendig hittil. I noen grupper kan kun visse aktører publisere, som i klinikkgruppene (klinikkledelsen) og i «Alle ved Lovisenberg» gruppen (sykehusledelsen). Workplace ble med stort hell brukt til både påmelding og til antrekkskonkurransen, der folk kunne laste opp bilder og kommentere dem, på årets vårfest. Mange diskuterer ting som er relevant for arbeidet og arbeidsmiljøet i «sine» grupper, det er bra, for da får flere vært med på diskusjonen og man lærer av hverandre.

mobiltelefon og lesebrett, som på PC. Det gelder særlig for Workplace, som har egen app til Android og iPhone. Det gjør det veldig enkelt for ansatte å ta bilder og videoer og dele dem. Det er også en fordel å kunne lese intranett hjemmefra eller på mobilen, uten å måtte ha kontortilgang eller å være på selve sykehuset. Det gjør det enklere å holde seg oppdatert og gir mulighet til å se for eksempel vaktlister eller informasjon om arrangementer uansett hvor en måtte befinne seg. Den nye

publiseringsplattformen er også integrert opp mot det systemet som styrer infoskjermene som er i ferd med å bli tatt i bruk forskjellige steder på LDS. Det vi ta litt tid før det blir alle skjermene er på plass, men det er kjekt å ha mulighet til å vise innhold fra internett og intranett på disse.

Mer ryddig og lettlest Før utseende og struktur i løsningen ble bestemt, ble innspill om, og utfordringer med den gamle løsningen nøye vurdert.

Mobilkompatibelt 40 til 60 prosent av internettbrukere benytter heller sine mobiltelefoner enn PCer når de skal på nett. Det har blitt tatt hensyn til, og den nye publiseringsløsningen fungerer like bra fra Skjermdump av det nye intranettet til LDS.

Det som ble prioritert høyest var å få design som er mer ryddig, har større og mer lettleste bokstaver, og hvor det er lettest å finne det innholdet man leter etter. Søkefunksjonen er også sterkt forbedret, og mye gammelt og uaktuelt innhold er fjernet. Til samme gir det et intranett som er mer praktisk og nyttig for brukerne. Det at mange av sakene nå blir publisert på Workplace, gjør at det går greiere å prioritere riktig og å skape god tilgjengelighet på intranett.


28

Nr. 2 – Juni 2017

-posten

Driftig Lovisenbergstudent har ­sommerferie­planene klare – sykle fra Nordkapp til Lindesnes for Kreftforeningen!

Vilde Karoline Brandtsegg Vik er student ved Lovisenberg diakonale høgskole og er ferdig med sin bachelorgrad i sykepleie 16. juni 2017. Hun er 26 år, fra Grimstad, sporty og liker å være aktiv – helst ute i naturen!

Du er student ved Lovisenberg diakonale høgskole. Når du er ferdig med dine tre år, hva tar du med deg herfra? Det er mye. Jeg har lært så mye på denne høgskolen, både når det kommer til det faglige, men også til det medmenneskelige. Jeg tar med meg et godt grunnlag av fysiologi og sykdomslære og en evne til å utføre god sykepleie. Vi har hatt mye etikk som har vært nyttig for meg i praksissammenheng når ofte det somatiske kommer i første rekke ute i feltet. Å se menneske bak en sykdom er nok det som har satt seg mest etter tre år på Lovisenberg. Det har vært et tett og godt samarbeid mellom elever og læreren som jeg tenker er unikt for Lovisenberg. Vi er ikke altfor

mange elever og læreren er alltid tilstede om det er ønskelig for prat og diskusjon. Lærerne har vært åpen for nye ideer fra elever og ønsker å gjøre oss til de beste sykepleierne. Vi har fått komme med forslag til hvordan utdanningen kan bli bedre. Av dette tar jeg med at det er viktig med tett samarbeid med ledere og ansatte, og at jeg som sykepleier på nye arbeidsplasser kan være med å forme praksisen til det bedre. Lærerne har gitt meg selvtillit til å stå på mitt og tørre å komme med nye forslag. Videre, siden vi ikke har vært de største klassene har jeg fått blitt godt kjent med mine medstudenter. Dette er mennesker som kommer til å bli gode sykepleiere og der jeg tenker at jeg ville følt meg trygg om jeg skulle blitt syk. Jeg har fått venner for livet og er så fornøyd med mine tre år på Lovisenberg.

Nå er det snart sommerferie, hvilke ferieplaner har du?

I sommer skal jeg faktisk ta meg helt fri fra jobb, men jeg ligger ikke på latsiden for det om. Jeg og en kamerat, Kristoffer, som også studerer sykepleie på Lovisenberg diakonale høgskole, skal sykle Norge på langs, fra Nordkapp til Lindesnes. Vi skal sykle til inntekt for Kreftforeningens gode og viktige arbeid. Grunnen til Kreftforeningen og motivasjonen for denne turen er fordi en felles venn av meg og Kristoffer døde av kreft for snart to år siden. Vi kaller turen «På hjul for Ruben» og oppfordrer alle som vil til å gi penger til Kreftforeningen, og det fantastiske arbeide de gjør; både innenfor forskning, men også innenfor livskvalitet hos pasienter gjennom behandling og deres pårørende. Vi har vår egen innsamlingsDu har en familiær side på Kreftforeningens intertilknytning til Cathinka nettside, så om noen ønsker Guldberg, norges første kan de finne oss der. Turen kan faglærte sykepleier og en av også følges på vår facebookvåre grunnleggere. Hvilken? side: «På hjul for Ruben», og vår instagramprofil; «paahjulCathinka Guldberg er min tip- forruben». grandtante. Min mormor er barnebarnet til broren til Cathinka, Hva er ditt forhold til tro? Carl Johan Guldberg. Siden Cathinka aldri fikk noen barn kan Jeg har min barnetro med meg, jeg jo si jeg føler meg litt som en og tenker alle må få ha sin egen av siste i rekkene hennes, og jeg tro. er nok den eneste som har gått i hennes fotspor, så bokstavelig. Vi er flere sykepleiere i familien, men ingen har gått på Lovisenberg.

Hva er hellig for deg? Naturen! Å være ute både vinter, sommer, høst eller vår. Og bruke kroppen. Hva er din favorittbok? Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug. Hva er din siste kulturopplevelse? Det må ha vært dugnaden jeg gjorde hos min bror forrige helg, eller da jeg vinket til kongen på 17.mai. Hva er din yndlingsrett? Kylling satay - det er kyllingspyd med peanøttsaus og mangosalat ved siden av. Når har du det aller best? Enten når jeg kjører på snowboard ned fjellet med masse nysnø, eller når jeg ligger på en nøgen ø i skjærgården hjemme i Grimstad en sommerdag. Hvis du strandet på en øde øy, hvem ville jeg tatt deg? Pappa. Han er veldig morsom, samtidig som at han er både handy og har peiling på båt. Vi kunne bygd en båt, kommet oss til fastlandet og hatt det utrolig gøy samtidig. God sommer - ta vare på hverandre!

Profile for Monica Hovland

Lovisenbergposten 2-17  

Lovisenbergposten 2-17  

Advertisement