Page 1

Nr. 3 – Oktober 2016 8. ürgang

posten Praksissamarbeid i Tanzania Les mer i reisebrevet fra Reidun Se side

8-9

Ultralydmaskin fra Lovisenberg til Tanzania

10-11

Fremtidens teknologi i bruk ved CGSL

12-13


2

-posten

Nr. 3 – Oktober 2016

Leder

Diakonova 100 år – Vi gratulerer av Vidar Haukeland

Vidar Haukeland

I et evighetsperspektiv er 100 år knapt et skuldertrekk. I menneskelig virke er 100 års trofast tjeneste nesten en evighet. Diakonova ble til i 1916 under navnet Menighetssøsterhjemmet, som et ektefødt barn av Diakonissehuset. Nesten 50 år tidligere, i 1868, startet Diakonissehuset, som sykepleierutdanningens pionér i Norge, med Cathinka Guldberg som sin første forstanderinne. De sosiale omstendighetene på denne tiden skapte særlige forutsetninger for institusjonsdiakonien: En hardhendt industrialisering og urbanisering, store grupper av fattige, svøper som kolera og tuberkulose, sykehus som ikke kunne tilby noen form for profesjonell behandling, og som først og fremst ble brukt av fattigvesenet som oppbevaringssted på siste reise. I dette landskapet av faglig utilstrekkelighet og menneske– lig lidelse utviklet Cathinka Guldberg og Rikke Nissen de to pilarene i diakonissenes virke i hovedstaden – kvalitet i behandlingen og nestekjærlig omsorg for de utsatte og sårbare. Men også bygde-Norge trengte hjelp. Her var sykehus som oftest ikke tilgjengelig, de syke ble pleiet eller døde hjemme – eller i kummerlige fattighus. Samtidig var behovet i hovedstaden og andre større byer så stort at Diakonissehuset ikke selv kunne avse utdannede diakonisser til menighetene i bygdeNorge. Derfor begynte Diakonissehuset på 1880-tallet med korte kurs for unge kvinner som ble sendt til hovedstaden på menighetenes bekostning. Dette ble i 1890 utvidet til ettårige kurs av «menighetselever», som fikk

betegnelsen «menighetsdiakonisser» når de var ferdig utdannet. De ble pionérene i hjemmesykepleien og var fundamentet til hjemmesykepleien helt til kommunene fikk ansvaret – så sent som på 1970-tallet. Faglig sett kunne livet til en menighetssøster være ensomt. Hun tilhørte ikke moderhusordningen og arbeidet som oftest alene, langt fra andre. Behovet for tilhørighet og utveksling av faglige erfaringer ble i førstningen løst gjennom årsmøter. På årsmøtene ble det også drøftet «hva som kan gjøres for å forebygge at søstrene blir unødig overanstrengt og utslitt». Diakonissehusets Regina Waage og pastor Wulfsberg utarbeidet derfor et sett av «retningslinjer for menighetssøstervirksomheten», som også fastla en slags minstelønn på 400 kroner året – for mange var nok lønnen ned mot halvparten. Retningslinjene ble drøftet og vedtatt under årsmøtet i 1904, og i 1906 ble det opprettet en egen organisasjon, som senere fikk navnet Lutherske MenighetsDiakonissers Forening, med Anna Skavang som sin sterke og mangeårige lederskikkelse. 10 år senere, i oktober 1916, ble Menighetssøsterhjemmet stiftet. I et opprop heter det: «Da det viser seg at være en meget følelig mangel paa menighetsdiakonisser til at oppta menighets- og sygepleiearbeidet utover i vore mange landsbygder, finder man det som en pligt at gjøre noget for vort land i denne henseende». Oppropet munnet ut i en innsamlingskampanje, fordi «hvad vi trenger til sakens realisasjon, er penger».

Og pengene kom. Det ble samlet inn 40 000 kroner fra menighetssøstre, leger og andre givere. Blant den var også Kongen og Dronningen, der «ydet et bidrag, stort kroner 2000». Menighetssøsterhjemmet skulle omfatte sykepleierskole, elev- og søsterhjem og klinikk, og Rosenborggaten 8 ble innkjøpt for 81 000 kroner. Menighetssøsterhjemmet omtalte seg selv som «en avlegger av Diakonissehuset». Menighetssøsterhjemmet vokste og overlevde både kriser, spenninger, spesialisering av sykehusene, profesjonalisering og standardisering av sykepleieryrket, den storstilte utbyggingen av helsevesenet under Karl Evang og integreringen i den offentlige helsetjenesten. Som i alle familier endrer forholdene seg når barn blir voksne og selvstendige. Forholdet mellom Diakonissehuset og Menighetssøsterhjemmet utviklet seg fra et mor-datterforhold til et partnerskap og et nært og tillitsfullt samarbeid. Dette samarbeidet hviler ikke bare på et felles diakonalt ståsted. Fellesskapet mellom våre to stiftelser ble også særpreget av vår historiske tilknytning til å hjelpe der fattigdommen og nøden var størst. Vi har jo dessuten fått utøve vårt diakonale oppdrag gjennom et spesielt partnerskap, eierskapet til Lovisenberg Diakonale Sykehus, som ble etablert i 1992 etter trusselen om nedleggelser av våre respektive sykehus – og etter en engasjert kamp for å redde Lovisenberg. Den gang stod alle fra Wenche Foss til Erling Folkvord på barrikadene for oss. Norges største private sykehus ble født, etter hvert med en

offentlig driftsavtale og ansvar som lokalsykehus for store deler av Oslo indre øst. Og selv om indre by i dag er et godt sted å leve for de aller fleste, er det fortsatt her vi finner de mest utsatte og sårbare gruppene i hovedstaden At begge våre stiftelser har sitt ankerfeste og virke for sårbare og utsatte grupper har gitt oss, slik jeg ser det, det privilegium å etterleve vårt diakonale oppdrag på en særdeles meningsfull måte. Det er lett å se bakover.; Verden rundt oss har endret seg ufattelig mye siden 1868 og 1916. Norge har gått fra et lutfattig samfunn av bønder, arbeidere, håndverkere og borgere til et forbruks- og velstandssamfunn, et av verdens rikeste land. Landet vårt har gått fra å være netto eksportør av egne borgere til hele verden, til å bli netto importør av borgere fra andre verdensdeler. Helsevesenet vårt tåler sammenligning med de beste i en internasjonal målestokk. Oljefondet vårt er et av verdens største investeringsfond. Der er vanskeligere å se fremover; Det er blitt sagt at det eneste man kan lære av historien, er at menneskene intet lærer av historien. Det er bare delvis sant. Det vi kan lære av historien er at det to tusen år gamle budskapet om nestekjærlighet og omsorg for de utsatte og sårbare, er like viktig under alle omstendigheter og samfunnsforhold, også i en uoversiktlig fremtid. Som moderhus, fødselshjelper og fadder vil Diakonissehuset ønske Menighetssøsterhjemmet – nå Diakonova, alt godt.


Nr. 3 – Oktober 2016

-posten

3

Vi fyller 150 år i 2018! Lovisenbergposten fortsetter å følge jubileumskomiteens arbeid, og planleggingen er godt i gang. Komiteen startet arbeidet høsten 2015 med et besøk til Kaiserswerth i Tyskland, som er dit Cathinka Guldberg reiste i 1866 for å lære sykepleiefaget og utdanne seg til diakonisse. Tekst: Kari Andersen og Silje B. Hammersmark Foto: Kari Andersen Vi ønsket at hele komiteen skulle få se hvor det hele startet, sier komitemedlem Kari Andersen om turen til Kaiserswerth. Utviklingen der har vært annerledes enn her. Det finnes mange store bygninger fra den tiden arbeidet var på sitt største, som nå står tomme og til dels er forfalne. De forteller at samarbeidet med kommunale og statlige myndig-

vannpumpen står fremdeles midt på plassen. – Det er nesten utrolig at det som begynte med Cathinka Guldberg og én elev, har utviklet seg til den moderne sykepleie og alt institusjonene på Lovisenberg står for i dag. Det har vært mange gode forvaltere gjennom historien som har båret arven videre, og samarbeidet med kommunale og statlige myndigheter har gjennom alle år vært fremtredende, noe vi ser gjennom sykepleieutdanningens og sykehusets plass og gode omdømme i dag, sier Andersen. Arbeidet med filmatiseringen av historien vår starter på Asylet, og det er det vi holder på med nå. Det er også gjort filmopptak i Holter og Hovin kirker som var de kirkene hvor Cathinka Guldbergs far var prest i hennes ungdomstid. Vi fortsetter utover høsten med nye opptak, både på Lovisenberg og aktuelle lokasjoner. Vi har også gjort videointervjuer med gamle søstre som Historieforteller Berit Hovland filmes i de gamle lokalene på forteller om sine opplevelser og Grønland. erfaringer med å være elev og søster her ved institusjonene på heter har vært annerledes der Ca­ thinka Guldberg startet i Lovisenberg, avslutter Andersen. enn her. Vi syntes det er flott at kommunalgården på Grønland. det her på Lovisenberg gjøres så I dag går den gården under nav- Følg med i Lovisenbergposten mye for bevare vår historie, sier net «Asylet», og inneholder en for oppdateringer fra jubileumsAndersen. kafe som er åpen for alle. I bak- komiteen, og merk av 18.–25. Jubileumskomiteen arbeider gården er det lite som er endret november 2018 i kalenderen nå med å lage en film som viser fra den gang Ca­thinka kom gjen- som jubileumsuke på Lovisenutviklingen av arbeidet som nom portrommet. Den gamle berg.

Kommunalgården på Grønland «Asylet» kan besøkes i dag, og huser blant annet en kafé. 

Arkivbilde.


4

-posten

Nr. 3 – Oktober 2016

Nytt undervisnings- og administrasjonsbygg tatt i bruk Det har i lengre tid vært svært synlig for både ansatte, pasienter og pårørende at det har vært stor byggeaktivitet i Lovisenberggt. 17 og 21. Nå står første trinn av prosjektet ferdig, og de enhetene som skal holde til i nybygget har flyttet inn.

Lyse og hyggelige lokaler, med tilstrekkelig skjerming av den enkelte.

Tekst: Johan Stenseth Foto: LDS Bakgrunnen for bygget er at det er sterkt voksende befolkning i de bydelene som utgjør Lovisenberg sektor. Som en del av et større arealplanprosjekt for sykehuset, ble det opprettet to mindre prosjekter, først under de litt kryptiske navnene «bygg H» og «bygg I», på folkemunne kalt henholdsvis undervisnings- og administrasjonsbygget, og psykiatribygget. Undervisnings- og administrasjonsbygget står nå ferdig og er tatt i bruk, mens psykiatribygget ventes å stå ferdig i januar 2018. De to nybyggene knyttes til eksisterende bygningsmasse i Lovisenberggt. 17 via en kulvert som går under parkeringsplassen som ligger i mellom. Det er Diakonissehuset som eier bygget og har vært bygg­ herre, sykehuset har fast leieavtale og har tilpasset interiøret til sine behov. Det betyr at det nå står ikke bare gode kontorlokaler til rådighet, men også moderne utstyrte møteromslokaler, som det har vært stor mangel på. Disse kan brukes av alle ansatte og kan bookes via Outlook i sykehusets datasystem.

Møte og konferansesenter

Det nye auditoriet er mye større, og bestykket med moderne teknologi.

Det er også et nytt, stort auditorium i kjelleren med plass til omtrent dobbelt så mange som i det gamle i Lovisenberggt. 17. Dette er et auditorium som er bygd til formålet, med fastmonterte stoler, god lyd, to store skjermer og mulighet for videooverføring. Dermed blir det både bedre å gjennomføre interne arrangementer som fredagsmøter og fagsamlinger, og mulig å holde arrangementer for og med eksterne aktører på en mye bedre måte enn tid­ ligere. Det er også et mingleområde samt møterom i forskjellige størrelser tilknyttet auditoriet. Kulverten som gjør det mulig å gå


Nr. 3 – Oktober 2016

5

-posten

tørrskodd fra Lovisenberggt 17 til nybygget, munner ut ved den ene inngangen til auditoriet, så det er enkel adkomst, både via 1. etasje for gjester, og via kulverten for de som jobber i Lovisenberggt 17. Det vil bli etablert et lite tekjøkken, som ikke egner seg for produksjon av mat, men for anretning av mat og drikke levert fra sykehuskjøkkenet eller eksterne leverandører. De enhetene som foreløpig har fått plass i bygget er: Administrasjonen, Dokumentsenteret, Driftssenteret (nyopprettet), eHelse og IKT og Unger Vetlesens institutt, samt ledelsen for Fellestjenester. Det er også en del ledig plass, slik at det er plass til flere ettersom sykehuset øker sin aktivitet de kommende år på grunn av sterk befolkningsvekst i opptaksområdet.

Fra celler til landskap Alle de som holder til i bygget, har sin arbeidsplass i åpent landskap. I hver etasje er det tre soner: i midten av bygget er det en sosial sone, med stoler og bord, tekjøkken, toaletter og møterom, i forbindelse med trapp og heiser. I hver ende er det arbeidssoner, hvor de ansatte har sine pulter og skap. Det er utarbeidet generelle føringer for ro og orden i arbeidssonene, men de som holder til hver sone har også fått være med å bestemme hvordan de skal ha det i sin sone angående støy, besøk, telefoner osv. For de fleste betyr det en ganske stor endring å gå fra cellekontorer til landskap, men før flyttingen var det mange som delte kontorer to og to eller tre og tre. For administrasjonens del var det også slik at noen måtte sitte i lokaler sykehuset hadde leid i 3. etasje i Diakonissehuset, mens noen satt i 5. etasje i

Det har i lengre tid vært tydelig at det blir endringer på Lovisenbergområdet. Lovisenberggt 17. Det førte til et unaturlig skille som kunne være upraktisk, og som gjorde at man fikk mindre kontakt enn naturlig. Nå har alle like forhold og jobber såpass nære hverandre at samhandling og kommunikasjon fungerer bedre. For Unger Vetlesens institutt betyr nybygget at de kan flytte ut av upraktiske lokaler i kjelleren i Lovisenberggt 11. Både de ansatte og hovedverneombudet er glad for at instituttet nå er på plass i moderne og lyse lokaler.

Driftssenter Fra og med 1. oktober vil det bli opprettet et driftssenter i første etasje. Senteret er en ny felles servicefunksjon ved sykehuset. Det har som formål å etablere et felles kontaktpunkt for ansatte, samt øke tilgjengeligheten på sentrale støttefunksjoner. Samlokalisering av flere servicefunksjoner vil gi positive synergieffekter, blant annet øke samhandling på tvers og bidra til å skape et spesialisert og levende servicemiljø. Driftssenteret vil vokse i takt med sykehuset, og både antall

henvendelser og omfang av tjenester vil øke. Fra oppstart vil senteret levere følgende tjenester: Resepsjonsfunksjon for undervisnings- og administrasjonsbygget, skranke for inn- og utlevering av post, nøkler, IKT utstyr og annet materiell, beredskapsfunksjon med monitorering, varsling og utrykning, mottak, registrering, koordinering og oppfølging av brukerhenvendelser i POB, samt forvaltning og produksjon av adgangskort og sentralbord.

Fakta: Lovisenberggata 21 Sted: Oslo Prosjekttype: Kontorbygg Entreprisekostnad: 100 millioner kroner Bruttoareal: 5.130 kvm Byggherre: Diakonissehuset eiendomsstiftelse Totalentreprenør: Consto Eide Arkitekt: Petter Bogen Arkitektkontor

Bygget er ferdig! Dette bildet er tatt under overtakelsesbefaringen i august.


6

-posten

Nr. 3 – Oktober 2016

Studiestart 2016

De første dagene av studiene er hektiske med innføring i mange Bildet er tatt på åpningsforelesningen for de nye MEVU-studennye systemer og temaer i de første forelesningene. Her får studen- tene. Det var fungerende rektor Anne Lene Sørensen som holdt ter opprettet brukere og tilgang til høgskolens systemer. åpningsforelesningen.

Hvert år er studiestart en spennende og hektisk periode på Lovisenberg diakonale høgskole (LDH). Gamle studenter kommer tilbake etter ferien, og kull med nye studenter gjør sitt inntog. Tekst og foto: Catrine Hovland Ottervig

Mange nye ­bachelorstudenter I år var det 247 studenter som begynte på en bachelor i sykepleie ved LDH. Det har vært gode søkertall de siste årene samtidig som Lovisenberg diakonale høgskole har fått flere studieplasser. Resultatet er mange og motiverte nye studenter.

Historisk studiestart for studenter på masterog videreutdanning Studiestart for de nye studentene på master- og videreutdanningene (MEVU) var 29. august. Det var ekstra grunn til å feire i år, da det var et historisk høyt antall nye studenter til stede ved studiestart. Hele 157 studenter fordelt på en mastergrad og tre videreutdanninger begynte sine studier ved LDH. Nye bachelorstudenter møter sine faddere og faddergruppe første studiedag.


Nr. 3 – Oktober 2016

-posten

7

Opplevelsestur i Tanzania – du kan bli med til neste år! For andre år på rad ble det i sommer arrangert opplevelsesreiser til Tanzania i regi av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL). Tilbudet er til alle ansatte på Lovisenberg med familie og venner. Tekst: Anja C. Hansson og Silje B. Hammersmark Foto: Hanne Berdal, Ina Styrmoe I år var det to grupper fra Lovisenberg som satte seg på flyet mot Tanga og Tanzania. Ina Styrmoe, ansatt i SDL, tilhørte en av dem, og vel hjemme igjen bobler hun av entusiasme og fortellinger om en helt fantastisk turopplevelse. – Dette er uten sammenlikning den mest opplevelsesrike ferien jeg har hatt, og det skyldes ikke bare naturen og møtet kontakten vi fikk med lokal­ ten vi møtte, både fra store og med ville dyr, men særlig også befolkningen og den vennlighe- små. Turen overgikk alle mine forventninger, det var veldig bra organisert og jeg følte meg trygg og godt ivaretatt hele tiden. Lovisenberg har et stort engasjement i Tanga, og i løpet av turen vil man få et innblikk i det internasjonale arbeidet som våre virksomheter aktivt er med på å bygge opp og støtte. Du vil besøke TICC, kompetansesenteret hvor Lovisenberg er sterkt involvert. Reidun Larsen jobber som internasjonal koordinator i SDL, og har arbeidssted både på Lovisenberg og i Tanga. I hvert nummer av Lovisenbergposten kan du lese reisebrev fra henne.

Neste års tur vil bli satt opp i månedsskiftet juli/august. Eksakt tidspunkt kommer senere. Reisens varighet er på 12 dager og prisen ligger på om lag 13. 000,pr. person. Dette inkluderer overnatting, måltider, transport, inngangspenger osv. I tillegg kommer flybilletter, som i skivende stund ligger på ca. 6000,-. Det er plass til maksimalt 16 deltagere, og vi anbefaler en nedre aldersgrense på 10 år. – Jeg sitter igjen med både kamera og hodet fullt av minner. Jeg er så glad for å ha fått muligheten til å være med å oppleve den afrikanske kulturen på denne måten. Og det var Vi garanterer at det blir virkelig spennende å få se hva vi tur til neste år også! her på Lovisenberg er med på og En opplevelsestur til Tanzania hva det betyr for lokalsamfungir minner for livet, og gjennom net i Tanga, avslutter Styrmoe. Lovisenbergs engasjement vil du få innblikk i den afrikan- Bli med på tur du også! ske kulturen på en helt spesiell Meld din interesse til måte. Med erfarne lokale guider ferie.tanzania@lovisenberg.no arrangeres det både safariturer, Dette er ikke en bindende båtturer til vakre sandbanker og påmelding, men kun for at vi naturopplevelser i fjellene. skal få en oversikt over antall interesserte.


8

-posten

Nr. 3 – Oktober 2016

Reisebrev fra Reidun på Tanga

I år reiste jeg ned til TICC tidlig i august for å kunne være tilstede når gruppene med feriegjester fra Lovisenberg kom til Tanzania og TICC på en 10 dagers tur. Opplegget for turen var både safari og fjelltur (ikke Kilimanjaro!) og besøk på TICC for å bli kjent med stedet og besøke noen av prosjektene som drives der. Dette var en fin mulighet for å bli kjent med TICC og engasjementet som Stiftelsen Diakonisse­huset Lovisenberg (SDL) har her, og det var 28 ansatte på Lovisenberg med

familie som deltok på turen. Det ble mange fine samtaler underveis og deltakerne viste stort engasjement og entusiasme over turopplegget som administrerende direktør i SDL, Vidar Haukeland var ansvarlig for sammen med staben på TICC. Og spørsmålet om det ble tur neste år kom også opp og det blir det! I starten av august kom det 20 lærerstudenter fra Høgskolen i Sør-Øst Norge (HSN) til TICC og de ble i en måned. Studentene var ute og underviste på flere av skolene rundt om i Tanga til stor begeistring både hos elever og lærere. TICC håper det kan komme flere grupper med lærerstudenter i løpet av et studieår, for på den måten få mulighet til å følge opp de ulike tiltak og forbedringer som ble iverksatt av

en kjempe engasjert og positiv gruppe lærerstudenter denne gangen. I midten av august kom 22 sykepleierstudenter fra Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) og 2 sosionomstudenter fra Universitetet i Agder til TICC. Disse studentene har en 3 måneders periode her nede og er innom de fleste av programområdene på TICC. Samtidig kom det 10 tanzanianske studenter, 6 studenter fra Universitetet i Dar es Salaam og 4 studenter fra Kilimanjaro Christian Medical University College i Moshi. De tanzanianske studentene arbeider sammen med syke­ pleier- og sosionomstudent-gruppen her på TICC, og det har vært flott å se hvordan de kommuniserer og lærer av hverandre. Når

Fordeling av nytt barnetøy fra Norge som skal gis til nyfødte i Tanga.

lærerstudentene var her fungerte de tanzanianske studentene også som tolker, men etter hvert var de med som en del av gruppene som var ute i de ulike praksisprogrammene. Dette har vært til stort gjensidig utbytte for alle og det var også mye fellesaktiviteter på ettermiddagene med blant annet volleyball og litt sang og dans på kveldene. TICC ser fram mot nye muligheter for faglig utvikling ved samarbeid med de tanzanianske universitetene. For første gang har vi en student fra videreutdanningen i sykepleie til syke gamle mennesker fra LDH på 3 ukers praksisstudier på eldresenteret, Mwanzange old people's home. LDH har et godt samarbeid med Ca­thinka Gulbergsenteret som sender ned ressurspersoner hvert halvår for å arbeide med kvaliteten på dette eldresenteret i Tanga. De to fra Cathinka som reiste ned i høst, Caroline Kreppen Riiser og Anne Benedicte Heggelund, reiste ut samtidig med studenten, og dette ble et veldig positivt opplegg for begge parter. I tillegg har vi nå kontinuerlig en gruppe med 5-6 studenter som har praksisstudier på eldresenteret i 2 uker om gangen. Dette skaper en god kontinuitet og muligheter for studenter til både å iverksette og gjennomføre ulike tiltak. Når den første studentgruppen kom etter sommerferien, var de veldig etterlengtet hos de eldre som hadde savnet dem! Sommeren har fungert ganske godt på eldresenteret da TICC har sendt ressurspersoner til å følge opp arbeidet på senteret hver uke. Men det var en del å ta tak i, ikke minst hjelp til vasking av tøy og oppfølging av flere svake beboere. Studentene er veldig engasjerte, og viser forståelse, glede og varme i arbeidet


Nr. 3 – Oktober 2016

Servering av te og chapati på eldresenteret. som de gjør sammen med beboerne. Det er fremdeles problem med mengden mat og brensel, og vi har startet med å gi de eldre te med masse sukker og enten «chapati» eller to «mandasi» klokka 11.00 fire dager i uken. Dette er blitt en positiv fellessamling hvor de eldre kommer med hver sin kopp for te, og en anledning hvor studentene også brukte tiden til aktivisering av beboerne med litt fellestrim, sang og dans. Caroline Kreppen Riiser fra Cathinka Gulbergsenteret som er på TICC i 3 uker formidler noen av sine erfaringer slik: «Jeg har den siste uken jobbet med prosjekt 'eldrekort'. Mehran, sykepleier som går

Det vaskes tøy på eldresenteret.

-posten på videreutdanning i sykepleie til syke gamle mennesker på LDH, har satt i gang tiltak som krydder i maten, at personalet faktisk smaker på maten før den serveres, samt et lite prosjekt hvor det skal bygges benker, i første omgang rundt det stor mangotreet, kanskje etter hvert ulike sittegrupper på området? ­Benkene vil kunne skape en sosial arena som er veldig lett tilgjengelig for de eldre, og kanskje en sosial ramme rundt måltidene som ikke er avhengig av at det er sykepleierstudenter eller frivillige tilstede. Disse ukene har lukten av godt krydret mat spredt seg utover området, og de eldre setter så utrolig stor pris på at det lille de får av mat er smaksrikt!». Det er mange som blir engasjert når vi som har vært på TICC forteller om våre opplevelser herfra. Tidlig i høst hadde vi med oss mye tøy til nyfødte barn som var gitt som en gave via en tidligere sykepleierstudent som hadde vært her på TICC. Bildet viser innpakkingen av gavene, vi fikk laget 60 poser som inneholdt en liten skjorte, bukse, sokker, votter og lue, og dette blir nå gitt ut til de nyfødte barna som studentene treffer på helsesentrene. Veldig populære gaver! Når jeg reiser ned neste gang har jeg en koffert full av strikkede klær til premature barn, strikket av medlemmer i en menighet her

i Oslo. Det er veldig hyggelig å være vitne til stort engasjement både av givere, formidlere og mottakerne av gavene. Det er satt i gang nye ungdomsgrupper på TICC, CC youth, som har til hensikt å samle ungdommer og gi dem et tilbud fordi de av en eller annen grunn ikke er på skolen. Ungdommene kommer til TICC og her arbeider de med ulike utviklingsprosesser og blir oppfordret til å bevisstgjøre sine drømmer for fremtiden. Ungdommene får kunnskap om ulike emner de selv har ønsket, og nylig ble det gjennomført et opplegg om tidlig graviditet og prevensjon, med vekt på betydning av den individuelle rett til å velge selv. TICC med Ruth i spissen har også vært på besøk på et nytt helsesenter på veien til Pangani, (ikke langt fra Capricorn for dere som er kjent). Her er et eldre ektepar fra England engasjert

9 i å bygge opp et hjem for unge gravide kvinner uten familie slik at de kan ha et sted å bo og ha fellesskap, både noen måneder før fødselen og noen måneder etter. Det er allerede åpnet et nytt helsesenter på området, og ved økonomisk støtte i form av donasjoner vil dette kunne bli et flott tilbud for de unge gravide og deres barn - og etter hvert et mulig praksissted for våre studenter. Dette kan bli et nytt satsningsområde! Den nye butikken på TICC som drives av en av lederne i ungdomsprogrammet er blitt en suksess. Vi har mannekengoppvisning flere ganger ved lunsjen for å se produktene, og butikken passer på å ha et godt utvalg av bukser, kanga og vesker hver gang det kommer nye studenter til TICC! Som dere ser, det skjer stadig mange ting på TICC som det er spennende å være en del av!

Caroline Kreppen Riiser har vært en av ressursene fra Cathinka Guldbergsenteret som har jobbet med kvalitetsforbedringer på Mwanzange old peoples home i Tanga.


10

-posten

Nr. 3 – Oktober 2016

Ultralydmaskin fra Lovisenberg til Tanzania!

Mange på Lovisenbergområdet er engasjert i Tanga, Tanzania. Diakonissehuset Lovisenberg er deleiere av Tanga International Competence Center (TICC), og gjennom senteret er vi blant annet engasjert i barneomsorg, familieomsorg, eldreomsorg og sykehus. Da Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) skulle erstatte en ultralydmaskin med ny, ble den gamle ultralydmaskinen donert til Tanga Regional Referal Hospital (TRRH) - i tillegg til selve ultralydmaskinen tok LDS også på seg opplæringsansvaret for bruken av denne. Tekst: Anja C. Hansson og Silje B. Hammersmark Foto: Mohammad Arabi I juni dro Overlege i radiologi, Mohammad Arabi til Tanga for å ta i mot ultralydmaskinen. – Jeg skulle være der i 10 dager, og grunnet at maskinen hadde et lite opphold i tollen, ankom vi nesten samtidig. Jeg

tok i mot maskinen og var med da den ble levert til røntgenavdelingen på TRRH. Jeg passet på at den ikke var skadet og at den ble koblet opp og fungerte som den skulle fra første stund, sier Arabi. Arabi har vært overlege på Lovisenberg diakonale sykehus siden 2014, og kom da fra samme stilling på Akershus universitetssykehus. Da spørsmålet

Helsepersonell fra TRRH får opplæring av overlege Mohammad Arabi fra LDS.

Ultralydmaskinen fra LDS har ankommet TRRH. om noen kunne tenke seg å følge ultralydmaskinen til Tanga kom, meldte Arabi seg frivillig. Han hadde lyst til å bidra og syntes prosjektet var spennende. – En ultralydmaskin kan noen ganger erstatte et røntgenappa-

rat som CT eller MR, men ikke alltid. På TRRH kan de ta røntgenbilder, men de har verken CT eller MR. Det er derfor ingen tvil om at denne ultralydmaskinen er svært betydningsfull for helse­ tilbudet de kan gi.

Overlege Mohammad Arabi delte ut kursbevis til 19 personer som fullførte teoretisk og praktisk opplæring i juni 2016.


Nr. 3 – Oktober 2016

-posten

En ultralydmaskin bruker høyfrekvente lydbølger for å produsere bilder, og kan brukes på veldig mange områder av kroppen. Så lenge ikke det er skjelett eller luft i veien kommer vi til, sier Arabi. Han har allerede fått tilbakemeldinger på at ved hjelp av ultralydmaskinen har de kunnet diagnostisere tilfeller som ikke var mulig før. Det er godt å få slike meldinger, sier Arabi med et smil. – Legene på TRRH fortalte at de hadde fått ulike maskiner til sykehuset tidligere, men hadde aldri opplevd å få opplæring i tillegg. De var svært lærevillige og veldig interesserte og takknemlige, forteller Arabi. Jeg lærte dem å bruke maskinen, både gjennom teori og praksis, og jeg var også opptatt av å lære dem ultralydveiledet biopsi og abscess drenasje. – Ved hjelp av ultralyd kan man ta en celle- eller vevsprøve og få et nøyaktig bilde av hvor prøven skal tas ved å følge med på skjermen. Og om pasienten har påvist en abscess, altså en pussansamling, kan man ved hjelp av ultralyd følge nålespissen inn i abscessen og drenere. Denne prosedyren Lærevillige kursdeltagerne følger nøye med når overlege Arabi (i blått) viser og forklarer. går raskt og er relativt risikofri. Vi øvde på biopsi og drenasje i både vann og gelé, og jeg veiledet også ved behandlinger av pasienter, forteller Arabi. Det var 19 ansatte ved TRRH som mottok kursbevis etter endt opplæring i sommer. Blant dem var det både allmennleger, gynekologer, kirurger og radiografer. Overlege Mohammad Arabi ønsker etter hvert å kunne reise ned igjen. Han har blant annet sett behovet for å lære dem å bruke et pigtail kateter for å kunne drenere ut veske og puss. – Et pigtail kateter krøller seg opp som en grisehale og fungerer som et fleksibelt rør som hjelper til med drenering av avfallsvesker. Ved hjelp av ultralyd kan vesken lokaliseres, og om de da kan bruke et pigtail kateter, kan denne dreneres ut på en skånsom mate, sier Arabi. I dag har de ikke slike instrumenter og det ønsker jeg å kunne bidra med ved neste anledning. For sykehuset der nede er dette også kostnadsbesparende, da pasientene får et mye kortere opphold og slipper å gå i gjennom en operasjon. Ved hjelp av et pigtail kateter kan pasienten ofte reise hjem samme dag, med kun et 2 mm. snitt i stedet for et langt arr, avslutter Arabi. Kursdeltagerne fikk også prøve selv under veiledning av overlege Arabi.

11


12

-posten

Nr. 3 – Oktober 2016

Fremtidens teknologi i bruk ved Cathinka Guldberg senteret Lovisenberg Det er et stadig økende krav til kvalitetssikring og dokumentasjon av pasientrettet aktivitet ved sykehjem i Norge i dag. Behov for rasjonalisering av tidsbruk og kompetanse, og tydeliggjøring av roller og ansvar ,er viktige tema i denne sammenheng. Tekst: Heidi Hetland, Kari Børsum og Silje B. Hammersmark Foto: Silje B. Hammersmark – Cathinka Guldberg senteret Lovisenberg (CGSL) har ønsket å møte disse utfordringene på en offensiv måte og bidra til utvikling av tjenestetilbudet til gamle og syke mennesker. Dette er bakgrunnen for oppstarten av prosjekt U2J - ultralyd til journal, i mai 2014, sier institusjonssjef ved CGSL, Heidi Hetland. U2J, nå kalt digitalt pasientrom, er redskap og metoder for å innhente, systematisere og dokumentere informasjon om pasientrettet aktivitet. Hetland kan fortelle at mye av journaldokumentasjonen ved CGSL skjer i dag inne på pasientens rom samtidig med at arbeidet utføres. Vårt elektroniske pasient journalsystem, COSDOK, kommuniserer med digitale komponenter via ultra-

Figur 1.

lyd, som frakter informasjonen om den pasientrettete aktiviteten rett inn i journalen når det skjer. Vi dokumenterer selvfølgelig også på vanlig måte ved bruk av PC, men mye av den daglige aktiviteten rundt pasienten dokumenteres nå via automatiske registreringer, sier hun. Pasientenes pleieplaner i COSDOK genererer tiltak som legges inn som oppdrag for pasienten, se figur 1. Disse oppdragene viser seg som arbeidsoppgaver på TV-skjermen/ informasjonsassistenten inne på pasientens rom. Hvis den ansatte ønsker mer utfyllende informasjon om oppgaven som skal utføres, har man full tilgang til hele pleieplanen på skjermen inne hos pasienten, se figur 2. Når man har utført arbeidsoppgaven, bekrefter den ansatte dette via touchskjermen/informasjonsassistenten på pasientens rom. Informasjon om utført oppdrag legger seg deretter rett i pasientjournalen.

Figur 2.

Det digitale pasient­ rommet består av flere komponenter «Det digitale sykehjemmet» er inndelt i soner hvor alarmer fra pasienter distribueres til nærmeste ansatt. Alle ansatte og alle pasienter er utstyrt med en ultralydbrikke. Ved å trykke på en knapp på sin egen brikke, kan både pasienter og ansatte tilkalle hjelp. Når pasienten trykker og alarmen går, vises den på den ansattes mobile arbeidsflate, her en smarttelefon. Denne telefonen bærer de ansatte alltid med seg. Når alarmen går, kan den ansatte akseptere alarmen og gå for å hjelpe pasienten, eller sende alarmen videre til annen ansatt gjennom å markere seg opptatt.

Ved hjelp av smarttelefonen kan også ansatte se hvilke andre ansatte som er pålogget og hvor de sist ble observert. Det lagres ikke informasjon om ansattes aktivitet. All informasjon som blir lagret er pasientrettet og lagres i journal. – Vi kan ringe hverandre på smarttelefonene og vi kan sende meldinger til hverandre. Man kan også bruke telefonene til å sende ut fellesmeldinger til alle ansatte med informasjon og linker til for eksempel stiftelsens intranett; Torget, forteller Hetland. Systemet kan også varsle om arbeidsoppgaver som ikke er utført til rett tid, og minne ansatte på oppgaver som skal gjøres. Dette kan bidra til å redusere omfanget av uønskede hendelser, forteller hun.

Bildet viser de ulike komponentene som brukes i det digitale pasientrommet.


Nr. 3 – Oktober 2016

13

-posten

Daglig bruk Ina Ellegård er helsefagarbeider på avdeling H4 og jobber i digitalt pasientrom daglig. – Jeg har vært her i 7 år, så har derfor vært med på hele prosessen med å gå fra gammelt til nytt. For meg fungerer systemet veldig fint, og det har blitt en lettere hverdag. Jeg bærer alltid med meg min ultralydbrikke som vi kaller for tagg, og når jeg kommer inn på pasientens rom, trykker jeg på den for å koble meg på. Da kommer dagens pleieplan opp på tv-skjermen hos pasienten, og jeg har med en gang tilgang til hva som er dagens oppgaver og når de skal utføres. Når det er gjort, kvitterer jeg de ut direkte på skjermen som er en touchskjerm. Dette er tidsbesparende, og begrenser behovet for å skrive rapport i etterkant da det allerede ligger inne i systemet, sier Ellegård. Vi har gått fra å bruke penn og papir til det helt nyeste innen teknologi her på CGSL, sier avdelingssykepleier på S4, Kari Børsum. De digitale komponentene hjelper også oss som ansatte til å lettere komme i kontakt med hverandre. Om en pleier for eksempel trenger hjelp i en situasjon, kan den varsle ved å trykke på sin egen tagg. Da går det en alarm til andre ansatte om hvor og hvem som har

Helsefagarbeider Ina Ellegård kvitterer ut oppgaver på skjermen inne på pasientens rom. behov for assistanse. Det er en trygghet,både for oss ansatte og for pasientene, sier Børsum. Alarmen går på telefonen til Ellegård, og hun forsvinner inn på rom 437. – Jeg kan ikke bare kvittere ut alarmen der jeg står, jeg må fysisk inn til pasienten og være

i nærheten av hennes tagg for å kunne slå av. Det er et veldig godt system, sier hun og forteller at når pasientene deltar på aktiviteter andre steder på huset, kan de bare ringe på alarmen. Da vet vi hvor det er og at de vil bli hentet, avslutter Ellegård.

Dokumentasjon av aktivitet og Ressursstyring

– Planer for videre implementering omfatter proaktivt alarmsystem hvor ansatte kan få meldinger om pasientaktivitet uten at pasienten selv tilkaller hjelp. Vi kan for eksempel få melding om at pasienter er på vei ut av avdelingen – ikke nødvendigvis for å stoppe pasienten, men for å forsikre oss om at hun eller han er forsvarlig kledd eller eventuelt trenger følge. Vi kan få melding om fall selv om pasienten ikke klarer å tilkalle hjelp. Alt dette er selvfølgelig samtykkebasert hvor pasientene må samtykke i at funksjonene tas i bruk for deres vedkommende. Systemet har også en medisinmodul. Den er pr. i dag under utprøving på avdeling H4 ved CGSL. Modulen fungerer slik at medikamenter som skal admiAlle ansatte på CGSL bærer med seg en smarttelefon og en ultra- nistreres kommer som oppdrag lydbrikke når de er på jobb. Pleier får informasjon om hvem som på infoassistenten to timer før de har tilkalt og hvor pasienten befinner seg. skal gis. Når medikamentene er

gitt, kvitteres de ut direkte på skjermen. CGSL er i ferd med å implementere et nytt arbeidsredskap for ledere, Operational Client, som vil gi informasjon om pasientrettet aktivitet knyttet til kapasitet og ressursbruk. Dette redskapet lar oss følge med på den daglige aktiviteten i avdelingen og hente ut rapporter og statistikker som kan gi oss informasjon om for eksempel beredskap og sårbarhet i avdelingen. Vi tenker å bruke denne informasjonen i et videre planleggingsarbeid som omfatter blant annet ressursstyring. Ingen rapportering vil omfatte den enkelte ansattes aktivitet. Vi vil videre implementere et redskap som involverer pårørende, Rellative client, hvor mulighetene er mange for kommunikasjon og samhandling. Implementeringen av digitalt pasientrom har så langt vært en utrolig reise hvor ansattes engasjement, motivasjon og tålmodighet har vært viktig og avgjørende i prosessen. Vi er stolte av å få være med i førersetet i den teknologiske utviklingen, og gleder oss til videre utviklingsarbeid. Digitalt pasientrom hjelper oss i det viktige arbeidet med å kvalitetssikre og dokumentere tjenestene våre, avslutter Hetland.


14

Med tro på livet

Liv Arnhild Romsaas er student­ prest og rådgiver i diakonal praksis på Lovisenberg

Det er vakkert på området vårt nå når høsten kommer. Høsten så langt har gitt oss mange dager med nydelig sol, klarblå himmel, småskarp kjølig luft og etter hvert glir bladene over i gult og rødt og bakken fylles med løv. Det står i sterk kontrast til bildene som møter meg gjennom media fra sykehus i Afghanistan, Sør-Sudan, Syria… 3.oktober markerte Røde Kors og Leger Uten Grenser 1-årsdagen for bombingen av Leger Uten Grenser sitt sykehus i Kunduz i Afghanistan hvor 42 mennesker ble drept – både pasienter og ansatte – inne på sykehuset! Samme dag meldes det om at et sykehus i Aleppo i Syria har blitt bombet tre ganger på en uke…. Jeg kjenner med hele meg at dette ikke er greit. Det handler om mennesker som oss. Det handler om sårbare, syke og skadede mennesker som har rett til helsehjelp og helsearbeide-

re som jobber for å redde liv og lindre smerte. Døden er en konsekvens av det å leve, og mennesker dør på sykehus og helseinstitusjoner – slik er det. Men – de skal ikke dø av bomber på sykehus og helseinstitusjoner – det er ikke greit! Som mennesker er vi en del av et verdenssamfunn – et samfunn hvor det kanskje ikke er så mye den enkelte av oss får gjort. Men vi må fortsette å si fra. Det er utrolig deilig å nyte høstfargene her på Lovisenberg – og det skal vi gjøre! Og samtidig har vi et medansvar for ikke å lukke øynene for det som skjer ellers i verden. Selv om det ikke finnes enkle løsninger, er det noe som virkelig ikke er greit – når mennesker ikke lenger kan være trygge på sykehus og helseinstitusjoner har vi som medmennesker et ansvar for å si fra. #StopBombingHospitals

-posten

Nr. 3 – Oktober 2016

Overlege dr. med. Unger Vetlesen er bekymret...... Dr.med. Unger Vetlesen (18511914) var overlege ved sykehuset fra 1888 til 1914. Han begynte sitt arbeid ved det gamle sykehuset i Ullevålsveien og ble en sentral aktør når det gjaldt planlegging og overflytting av sykehuset til Lovisenberg. Han skaffet også det første røntgenapparat i Norge til Diakonissehusets sykehus i 1897. Den 29.juni 1896 skriver overlegen et bekymringsbrev til forstander Jahnsen vedr. melken pasienten får fra gårdsbruket på Lovisenberg. Diakonissehuset drev eget gårdsbruk med bl.a. kuer og griser høner og gjess inntil 1933.

«Den raa Melk der serveres Pasientene maa garanteres absolutt smittefri, saavidt det staar til Mennesker. Spørsmålet er i disse Dage reist til Dagbladene lige ovenfor Byens sykehus. Hos oss faar vi den Melk Pasientene nyder i raa tilstand fra gårdsbruket på Lovisenberg. Bestanden må undersøkes av dyrlæge . Er dette ikke foretaget må jeg i egenskap av husets lege stille den fordring at undersøkelse snarest foretas til pasientenes Betryggelse» Ærbødigst Dr. Unger Vetlesen


Nr. 3 – Oktober 2016

15

-posten

 Bokanmeldelse:

«Mengele Zoo» av Gert Nygårdshaug

Da jeg leste denne romanen, klarte jeg nesten ikke legge den fra meg før den var utlest. Og fremdeles er den ofte i tankene mine. Boka fikk meg til å tenke på hvordan krig starter, og hvordan vold avler vold. Det var da jeg forstod at det aldri kommer til å bli fred på jorden. Det er nå ti år siden jeg leste denne boka med det merkelige navnet Mengele Zoo. Grunnen til at Nygårdshaug valgte denne tittelen, fikk jeg aldri helt fatt på. Kanskje var det navnet på verden slik hovedpersonen, Mino, så den. Uansett, Mino er altså hovedpersonen i boka. Han er sommerfugler-fanger, og lever et fredelig liv dypt inni Amazonas' regnskoger. Samtidig foregår det store ødeleggelser mot regnskogen og dens befolkning, og en dag blir også Mino sin landsby truffet. Gringoer fra store multinasjonale selskaper, mener de kan utnytte junglene på verst tenkelig måte. Dette vil ikke Mino godta. Han stifter en gruppe, sommerfuglligaen, og sammen drar gruppas tre krigere ut i verden og sprer terror og frykt.

Nygårdshaug er en forfatter, journalist, politiker og eventyrer, og viser enorm kunnskap og engasjement i det han skriver. Hans forfatterskap er preget av mye reising og grundig research. Dette kommer tydelig fram i «Mengele Zoo». Boka er første gang utgitt i 1989. Rundt denne tiden opp­ holdt Nygårdshaug seg mye i Mellom-, og Sør-Amerika, og bodde også sammen med indianere i regnskogen i Amazonas. «Mengele Zoo» gir deg empati og forståelse for terroristen, og ofrene blir fienden. Her ble idealisten i meg vekket, og jeg kjenner jeg bryr meg om og vil ivareta kloden vi lever på. Det er nemlig ikke sikkert at vi har noen planet b. Så jeg kan trygt si at dette er den beste boka jeg har lest.

Er du glad i å lese og har lest en bok du ønkser å anbefale til andre? Send oss tips på lovisenbergposten@lovisenberg.no

Linn Slåttedal Jacobsen har lest og anbefalt «Mengele Zoo»


16

Nr. 3 – Oktober 2016

-posten

Lovisenberg diakonale høgskole – med et klinisk kompetent og verdibasert særpreg Denne høsten har rektor Lars Mathisen studiepermisjon. I denne perioden fungerer Anne Lene Sørensen som rektor. Hun arbeider til vanlig som studieleder ved LDH i avdeling for master, etterog videreutdanning.

bachelorgrad i sykepleie blir man autorisert sykepleier og kan arbeide både i offentlige og private virksomheter som for eksempel sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, innen forebyggende helsearbeid og i internasjonale hjelpeorganisasjoner. Innen master og videreutdanningen er det i 2016 satt rekord med nesten 180 nye studenter. I vårsemesteret, 01.02, startet nytt kull innen videreutdanning i nyfødtsykepleie. Dette er en videreutdanning som går Tekst: Anne Lene Sørensen og over tre semester med totalt 60 Catrine Hovland Ottervig studiepoeng. Sykepleiere med Foto: Catrine Hovland Ottervig videreutdanning i nyfødtsykepleie er kvalifisert til å arbeide med premature, syke nyfødte og Lovisenberg diakonale høg- deres familie. skole (LDH) har lang tradisjon for å utdanne sykepleiere, og var den første skolen i Norge som Et bredt studietilbud kunne tilby en egen sykeplei- I høst, 29.08, ble studiestart erutdanning. Helt fra starten i gjennomført for Masterstudium 1868 har LDH vært en pådriver i avansert klinisk sykepleie med for kunnskapsbasert sykepleie, spesialisering i allmennsykepleie der omsorgen for våre neste har og intensivsykepleie, både orgastått i sentrum. Slik er det også nisert som studium over heltid i dag. Kvalitet og nestekjærlig- og deltid. Heltidsløpet gjennomhet er verdiene som alle utdan- føres over to år, og deltid over ningsprogram ved høgskolen tre år. Vårt mastertilbud gir totalt bygger på, fra bachelorprogram til masterstudium i avansert klinisk sykepleie, samt for videreutdanningstilbudene. – Vår profil innebærer å være en spesialisert og tilpasningsdyktig høgskole med en praksisnær identitet. Vårt mål er å utdanne sykepleiere til å gjøre en forskjell i møte med pasienten med pårørende, og å kunne påvirke utviklingen av helsetjenesten, presiserer Anne Lene.

120 studiepoeng. Sykepleiere med master i avansert klinisk sykepleie har tilegnet seg avansert klinisk handlings- og vurderingskompetanse til å håndtere dagens og fremtidige utfordringer i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det har også vært studiestart for flere videreutdanninger. Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium over tre semester med 90 studiepoeng. Sykepleiere med videreutdanning i operasjonssykepleie er kvalifisert for å ha et selvstendig ansvar i det kirurgiske team. Videreutdanning i palliativ omsorg er et tverrfaglig studietilbud på deltid over to semester med totalt 30 studiepoeng. Denne videreutdanningen gir kompetanse til å arbeide med mennesker i livets siste fase, med fokus på både den syke med behov for lindring og hans/ hennes pårørende. Videreutdanning i sykepleie til syke gamle mennesker er et deltidsstudium over tre semester som gir 45 studiepoeng. Studiet gir kompetanse til å arbeide med syke gamle mennesker med

Positiv utvikling i studenttall Antall studenter ved LDH er økende. – Dette er en gledelig utvikling og i samsvar med LDHs strategiske mål: Å være en foretrukken høgskole for studenter med høyt poengnivå, forteller Anne Lene. Til studiestart for bachelor i sykepleie møtte totalt 247 nye studenter til studiestart 15.08. Bachelorgrad i sykepleie er et heltidsstudium over tre år som gir 180 studiepoeng. Med en Fungerende rektor Anne Lene Sørensen.

spesiell vekt på handlings- og vurderingskompetanse. I tillegg vektlegges kompetanse til å lede, koordinere og sikre gode pasientforløp både gjennom tverrprofesjonell samhandling og faglig ledelse. I tillegg arrangerer vi kurs og studium i Klinisk veiledning over tre moduler. Modul 1 er gratis for dem som veileder studenter fra LDH. Studiet gir teoretisk kunnskap og utvikling av ferdigheter, og kompetanse utvikles i samspill med andre gjennom refleksjon over erfaring. – Vi som arbeider ved LDH er stolte over positiv utvikling i økt studentantall. Dette viser at søkere foretrekker LDH både knyttet til utdanning bachelorog masternivå samt videreutdanning. Våre studenter er viktige medspillere, både for ros og konstruktiv kritikk. Derfor legger vi stor vekt på resultater fra studentens evalueringer av våre studietilbud. På den måten arbeider vi sammen for øke kvaliteten mot å utdanne kvalifiserte sykepleiere som bidrar til trygge omsorgstjenester gitt på en omsorgsfull måte.


Nr. 3 – Oktober 2016

17

-posten

Forskningsdagene på Lovisenberg diakonale høgskole Forskningsdagene ble gjennomført på Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) den 22. september. Tekst og foto: Catrine Hovland Ottervig Temaet for årets forsknings­ dagene var «Grenser». Forskningsdagene er en festival som setter søkelys på forskningen som skjer på ulike institusjoner i hele Norge. Hvert år settes et ord som tema, og det er institu­ sjonene som deltar sin oppgave å knytte sin forskning opp mot dette temaet og lage et program som er åpent for publikum. I år som tidligere år, ble forskningsdagene arrangert som et samarbeid mellom Bjørknes Høyskole og LDH. Tre ansatte fra LDH og to ansatte fra Bjørknes Høyskole holdt korte presentasjoner på 20 minutter.  Målet med forsknings­dagene er å gjøre forskningen tilgjengelig for folk flest. Det ble

Førsteamanuensis Joshua Phelps – Bjørknes Høyskole. derfor bestemt under planleggingen at Forskningsdagen skulle holdes i kantina på LDH. Dette sikret at arrangementet ikke gikk uoppdaget hen for de som kom til kantina denne dagen. Nina Kynø holdt et enga­ sjerende foredrag om ekstremt

premature menneskebarn. Hun knyttet seg opp mot årets tema ved å fortelle de fremmøtte om alle de vurderingene som går inn i det å sette grenser for behand­ lingen av premature; hvordan skal man vite når nok er nok? Fra Bjørknes Høyskole for-

talte Joshua Phelps om språk og hvordan det påvirker oss som samfunn. Hvem har rett til å bestemme grensene? Behandlingen og omsorgen premature barn får på en nyfødt­ intensiv avdeling er avgjørende for barnas fremtid. Barn født etter ulike uker i svangerskapet har ulike forutsetninger for et liv utenfor livmoren, men antall uker er ikke alene bestemmende for etiske beslutninger for behandling. Foredraget tar utgangspunkt i spørsmål som ofte stilles helsepersonell som arbeider med premature barn. Hvordan bruker vi språk som grensesetter mellom minoritets og majoritetsgrupper i Norge?

Førsteamanuensis Nina Margrethe Kynø – Lovisenberg diakonale høgskole.

Joshua presenterte data fra et doktorgradsprosjekt som observerte endringer i språkbruk i norsk mediadiskurs over tid. Foredraget reflekterer hvordan språk kan både åpne og lukke grenser, og konsekvensene dette kan medføre for inklusjon og eksklusjon, og identitet.


18

-posten

Lovisenberglekene 2016

Dette er tredje gang vi arrangerer Lovisenberglekene, og da kan det vel kalles en tradisjon, sier leder av Bedriftsidrettslaget på Lovisenberg, Lars-Eirik Mørkhagen. Han og resten av styret i Lovisenberg B.I.L inviterte studenter og ansatte til lek og moro en ettermiddag på Lovisenberg. Tekst og foto: Silje B. Hammersmark

Laget Pondus jobbet godt sammen de de «gikk planken».

Lovisenberglekene blir til vanlig gjennomført på forsommeren, men grunnet dårlig vær ble de i år flyttet til august. Fjorårets vinnere, Presten og de fire wannabe B.I.Ls, stilte på nytt lag for å forsvare seieren. Syv praktiske poster og tre quizposter ga deltakerne både fysiske og intellektuelle utfordringer, og ikke minst ble samarbeidsevnen og lagånden utfordret.

Nr. 3 – Oktober 2016 Vinnerlaget var det laget som samlet hadde brukt minst tid. Førstepremien i år gikk til Team Supreme, et blandet lag fra flere av Lovisenbergs institusjoner. De overtok dermed den store vandrepokalen fra fjorårets vinnere, Presten og de fire wannabe B.I.Ls, som i år tok tredjeplassen. Andreplassen i årets Lovisenbergleker gikk til laget Ny pers fra Lovisenberg Diakonale Sykehus. – Dette er utrolig morsomt, og det er kjempeflott at også studentene inkluderes i slike arrangementer som i utgangspunktet kan tenkes kun for ansatte, sier studentprest Liv Arnhild Romsaas. Hun er deltager på laget Presten og de fire wannabe B.I.Ls, og har hvert år med seg en gjeng studenter fra Lovisenberg diakonale høgskole (LDH). – Det er også veldig bra at studentene tas med i andre tilbud og fordeler som ansatte får gjennom bedriftsidrettslaget. Jeg tror det kan bidra til å gjøre Lovisenberg til en attraktiv arbeidsplass for dem også når de er ferdig med sin utdanning på LDH. Kanskje såes det et frø for fremtidig engasjement på Lovisenbergområdet, sier Romsaas med et smil. Vi gratulerer vinnere og alle deltakere med super innsats i årets Lovisenbergleker.

Like viktig som å sykle er støtteapparatet rundt – hele laget må Vinnerlaget Team Supreme jublet stolt da de overtok vandreheie og bli med på runden! pokalen.


Nr. 3 – Oktober 2016

19

-posten

Ny kontorplassering på Diakonissehuset Tekst og foto: Silje B. Hammersmark

Fredrick M. Mulenga er flytteklar.

Regnskapssjef Mette K. Mangset trives godt på nytt kontor i 3. etg.

Fredrick M. Mulenga er i gang med å pakke ned kontoret sitt i u. etg på Diakonissehuset. – Jeg pakker fordi jeg skal flytte til 3. etg, sier Mulenga og merker kontorstolen sin med kontor 306. Han er økonomikonsulent og ser frem til å samle hele økonomiavdelingen i samme etasje. Så Fredrick er ikke den eneste som pakker – nesten alle ansatte på Diakonissehuset har den siste tiden fått nye kontorer. Da Lovisenberg Diakonale Sykehus flyttet inn i sitt nybygg i Lovisenberggata 21, ble 3. etg på Diakonissehuset ledig. Nå er etasjen igjen fylt opp, og der finner du både stiftelsens økonomiavdeling og IT-avdeling, samt prosjektkontor og møterom. – Vi skal tømme underetasjen fordi den skal bygges om til 150 års jubileet vårt i 2018, sier eiendomssjef Magne Fiskebeck. Så da passet det veldig fint at LDS flyttet ut og vi fikk overta 3. etg. – Nå kan vi snart starte rivningsarbeidet nede, det blir spennende. Regnskapssjef Mette K. Mangset har flyttet inn på nytt kontor i 3. etg og trives med å komme opp i høyden.

– Jeg syntes det er lyst og flott her, sier Mangset, og så er det veldig bra å ha mine kollegaer, både i økonomiavdelingen og flere andre så tett på. Det er hyggelig å høre litt lyder i gangen – det er et godt miljø her. I 1. etg har boligkontoret allerede tatt i mot sine første henvendelser. – Det er gunstig for oss å være plassert så nært til resepsjonen, sier boligkonsulent Marit Husrem. – Da er det enkelt for beboere og besøkende å finne frem. Jeg samarbeider også mye med eiendomsavdelingen, så vi er gode naboer, sier Husrem og peker bort på nabokontoret der Lovisenberg Eiendom har flyttet inn. I andre enden av gangen i 1. etg er ting som før, i hvert fall nesten. – Det er merkbart roligere i gangen her nede nå kan Kari Haugstvedt fortelle. Hun er viseadministrerende direktør i stiftelsen, og en av de som ikke skal flytte. – Nesten litt kjedelig. Men vi må passe på å oppsøke hver­ andre i stedet for å sende mail når vi har bruk for å få avklart noe. Det er god trim å gå i trappene, sier hun med et smil.


20

-posten

Nr. 3 – Oktober 2016

Mange bidrag fra Lovisenberg på sykepleierkongressen Heyn fra LDH holdt i tillegg til posterfremvisning et fremlegg på kongressen med tittelen: «Kommunikasjon med og uten bruk av teknologi – hvordan påvirker det sykepleieren?» – Det var to Norsk sykepleieforbunds årlige innholdsrike dager og vi tar med sykepleiekongress ble avholdt på oss ideer og inspirasjon tilbake Gardermoen 27.-28. september. på jobb, forteller Lena Heyn. Over 1600 sykepleiere fra hele landet var påmeldt, og Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Postere fra Lovisenberg og Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) var godt representert. Diakonale Sykehus: Temaet i år var «Ny tid – nye roller». Maria Lund og Nina KristenBegge institusjonene deltok sen fra Kirurgisk klinikk stilte på sykepleierkongressen med med posteren: postere som viser et bredt spek- «Bruk av positive distraksjoner ter av aktuell og relevant forsk- i et barneventerom – fra teori til ning. Førsteamanuensis Lena praktisk bruk».

Tekst: Christine Råheim Borge, Silje B. Hammersmark og Catrine Hovland Ottervig Foto: LDH

I dette kvalitetsutviklingsprosjektet har et systematisk litteratursøk gitt føringer på oppussing av barneventerom med beroligende farger og et visuelt veifinner­ system samt at det er utarbeidet et lettfattelig informasjons­hefte og en video. Merete Trollsås Egeland, Einar Amlie og Magnus Tarangen fra Kirurgisk klinikk stilte med posteren: «Systematisk pre-operativ tele­ fonkontakt med kirurgiske pa­sienter forebygger strykning på operasjonsdagene». I dette prosjektet ble det ut­viklet en sjekkliste på bakgrunn av

litteratur­ søk. Gjennom systematisk telefonkontakt ble sjekk­ listen brukt for å kartlegge og forberede før kirurgi av elektiv innsetting av hofte-kne- eller skulderprotese. Ragnhild Monsen, Elisabeth Saghaug, Bente Brokstad Herlofson, Katrine Gahre Fjeld, Lene Hystad Hove, Oddveig Tallan, Anita T ­ ollisen, Tone Dunsal, Joran Slaaen og Anners Lerdal stilte med posteren: «Munntørrhet hos palliative pasienter – en randomisert kontrollert studie i en hospice­ enhet».

Førsteamanuenis Lena Heyn fra LDH holdt fremlegg på kongressen med tittelen: »Kommunikasjon med og uten bruk av teknologi - hvordan påvirker det sykepleieren?»


Nr. 3 – Oktober 2016 I dette forskningsprosjektet er det gjennomført en randomisert kontrollstudie med hensikt å sammenligne en gruppe palliative pasienter som skyller munnen med te av urten Salvia Officinalis (n=20) med en annen gruppe som skyller med fysiologisk saltvann (n=20) for å redusere munntørrhet. Maren Falch Lindberg, Tone Rustøen, Leiv Arne Rosseland og Anners Lerdal stilte med posteren: «Subgroups of patients with distinct trajectories of pain interference with walking after total knee arthroplasty». I dette forskningsprosjektet er det gjennomført en longitudinal studie av 202 pasienter etter total knekirurgi. Hensikten er delt i tre; 1) beskrive smerte og hva som predikerer smertemønsteret etter total kne-kirurgi, 2) identifisere subbgrupper av pasienter som opplever lavere skår på påvirkning av smerte ved dagliglivets aktiviteter og gange i løpet av det første året etter total kne-kirurgi og 3) beskrive smerte og livskvalitet det første året etter total knekirurgi.

21

-posten listen ved oppringning av pasienter før kirurgisk inngrep ble det en lavere strykningsprosent for planlagte inngrep. Dette kan være ressurssparende for sykehuset og samfunnet. Bidragene til sykepleierkongressen viser også at forskningen kan sette føringer på prioriteringer i klinisk praksis. Her viser Monsen m.fl. at munnstell for å bedre munntørrhet hos palliative pasienter er viktig, uavhengig av om en bruker te av Salvia Officinalis eller fysiologisk saltvann. I Lindberg m. fl. sitt prosjekt kommer det frem at flere faktorer som sosiodemografiske, kliniske, medisiner, symptomer før kirurgi og psykologiske viser en sammenheng med høyere akutt smerte i løpet av de første fire dagene etter total kne-kirurgi. Videre viser resultatene at grup-

pen med høyere smertepåvirkning ved gange opplevde ingen endring i gange ett år etter total kne-kirurgi. I studien til Lerdal m.fl. vises at tretthet/utmattelse i akuttfasen kan være en risikofaktor for økt avhengighet i dagliglivets aktiviteter. I studien til Lerdal m.fl. vises at tretthet/utmattelse i akuttfasen kan være en risikofaktor for økt avhengighet i dagliglivets aktiviteter. De to siste studiene viser oss at det kan være viktig å tilpasse klinisk oppfølging av de med uendret smerte etter total kne kirurgi og de med tretthet/utmattelse i en akuttfase ved hjerneslag.

Postere fra Lovisenberg diakonale høgskole: Anne Lene Sørensen stilte med følgende poster sammen med Line Hurup Thomsen: Akutt funksjonssvikt hos hjemmeboende sårbare eldre – Hvilke utfordringer og kompetansebehov møter sykepleier? Hensikt for forskningsprosjektet er at antall behandlings- og pleie­ trengende pasienter i hjemmetjenesten øker. Samtidig som akutt funksjonssvikt opptrer ofte med atypiske og diffuse symptom. Prosjektets problemstilling har vært fokusert på hvilke utfordringer og behov for kompetanse erfarer sykepleier i møtet med den hjemmeboende sårbare eldre med akutt funksjonssvikt?

Anners Lerdal og Caryl Gay stilte med posteren: «Tretthet/utmattelse i akutt­ fasen etter hjerneslag predikerte redu­sert ADL-funksjon 18 må­ne­der senere – en longitudinell studie». I dette forskningsprosjektet var hensikten å undersøke om tretthet/utmattelse i akuttfasen etter første hjerneslag predikerte i utførelse av dagliglivets aktiviteter 18 måneder etter. To av de overnevnte prosjektene viser oss at systematisk gjennomgang av litteratur er en god metode for å kvalitetssikre en god klinisk praksis. Lund m.fl. la til rette for at barn og foreldre skulle føle seg trygge gjennom valg av beroligende farger og visuelle inntrykk på et barneventerom samt utarbeidelse av kunnskapsbasert informasjon gitt i en brosjyre og en video etter systematisk gjennomgang av litteratur. Videre ble en sjekkliste laget med bakgrunn i en systematisk gjennomgang av litteratur i Egeland m.fl. sitt pro- Høgskolelektor Lina ­Oelschlägel og førsteamanuenis Lena Heyn fra LDH med sin poster Ferdigsjekt. Ved å bruke denne sjekk- hetstrening i kommunikasjon – til nytte for fremtidens sykepleiere?


22

Nr. 3 – Oktober 2016

-posten

Kommunikasjon er en ferdighet som må trenes på samme måte som andre ferdigheter. Nyere studier viser at sykepleiestudenter foretrekker simulering for å lære seg kommunikasjonsferdigheter. Sykepleierutdanningen ved Lovisenberg diakonale høgskole har i tråd med forskningen endret undervisningen i kommunikasBakgrunn for forskningsprosjek jon fra kun teori til kombinastet er et samarbeidsprosjekt jonen teori og praktisk øvelse. mellom Generell Intensiv-1, to sengeposter på Rikshospitalet og Lovisenberg diakonale høgsko- Anne Lene Sørensen, Eva le. Prosjektets problemstilling Aigeltinger og Grethe Haugan har vært hvordan sykepleiere stilte med følgende poster: erfarte bruk av Modified Early Studium i kliniske veiledning Warning Score (MEWS) for vur- for praksisveiledere -Hvordan dering av pasienters vitale funk- beskriver deltakere sin komsjoner og muligheten til veiled- petanseutvikling? ning av Mobil intensivsykepleier (MIS) på sengepost? Lovisenberg diakonale høyskole startet 2014 utdanning i klinisk Lina Oelschlägel og Lena veiledning for praksisveiledere Heyn stilte med følgende på bachelor-, videreutdanningsposter: og masternivå. Utdanningen Ferdighetstrening i kommuni- består av 3 moduler med totalt kasjon – til nytte for fremtidens 10 studiepoeng. Modulene er sykepleiere? bygd opp med progresjon knyttet Tine Lien stilte med følgende poster sammen med Siv K.Stafseth, Sturle Grønbeck, Irene Randen, Merete Nossek Johnsen og Anners Lerdal: Modified Early Warning Score er nyttig til å identifisere pasienter med begynnende svikt i vitale funksjoner.

til utvikling av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Metoder som benyttes er forelesning, arbeid med case i grupper, utarbeidelse av scenario og å gjennomføre dette i ferdighetssenteret samt utføre veiledning i praksis på eget arbeidssted.

Være synlige Forskningsleder ved Lovisenberg diakonale høgskole, Kristin Heggdal mener det er viktig å delta på samlinger som sykepleierkongressen. – Lovisenberg var den første sykepleierutdanningen som ble etablert i Norge. Denne historien setter dype spor og vi holder fortsatt den fanen høyt og jobber med å tydeliggjøre sykepleierens bidrag inn i vårt felles prosjekt; å sørge for at pasientenes helse blir styrket i møte med helsetjenesten. Det prosjektet er alle som jobber med forskning, undervisning og helse i Norge sammen om. Sykepleierkongressen er en landsdekkende kongress og da

er det klart at vi må være der og presentere det vi jobber med innen fagutvikling og forskning her på LDH. De prosjektene vi har presentert i år viser hvordan man kan utvikle og ta i bruk nye verktøy for å vurdere pasientenes vitale funksjoner i praksis og sette inn tiltak i rett tid. Videre viser arbeidene hvordan praksisveiledningen for studentene våre kan bli enda bedre, noe som kommer pasientene og fagmiljøene i praksis til gode. I tillegg til at vi bærer historien vår videre er det også viktig for forskningen vi gjør at funnene faktisk blir formidlet ut av våre nærmeste sirkler. Man er ikke ferdig med prosjektet før funnene har blitt sendt ut og blitt gjort tilgjengelig for allmenheten. Da får vi en respons tilbake på det vi gjør i form av en kritisk og konstruktiv diskusjon. For å få nettopp denne diskusjonen må vi delta på sykepleierkongressen og lignende samlinger i Norge, i Norden, i Europa og i andre land, avslutter Kristin Heggdal.

GODE MØTEPLASSER PÅ LOVISENBERG

Fristedet

Andakt

Tankestedet

Åndelig inspirasjon Kulturkvelder i Lovisenberg kirke Førsteonsdag onsdagi måneden i måneden Første Kl.18.00 18.00 Kl. Måltid fra frakl. kl.17 17 Sted: Sted:Mor MorGuldbergstuen Guldbergstuen 1. etg. på 1.etg. på Diakonissehuset Diakonissehuset

Den gode samtalen Onsdager Kl. 11.00 Onsdager Kl. 11.00 Sted: Kapellet i 2. etg. Sted: Kapellet i 2. etg. påpå Diakonissehuset. Diakonissehuset.

19/10 21/9 : Liv A Romsaas 26/10 28/9 : Arne Braut 2/11 Leinebø 5/10 ::Helena ”DuftenT. av liv” m/venner 2/11 5/10 : B.Thorbjørnsen 7/12 : Gospel 9/11 2/11 : Helena T. Leinebø m/ 12/10 : Jon Egil Rø 16/11 venner 19/10 23/11 7/12 : Gospel 26/10........ 30/11

Sisteonsdag onsdagi måneden i måneden 16-17.30 Siste Kl. Kl. 16-17.30 Sted:Mor MorGuldbergstuen Guldbergstuen Sted: 1. etg. etg.på påDiakonissehuset Diakonissehuset 1. 26/10 30/11 28/9 Måltid 26/10 – Visdomsord - Samtale Livsrefleksjon 30/11

Måltid – Visdomsord - samtale Livsrefleksjon


Nr. 3 – Oktober 2016

23

-posten

Studentaktivitet ved høgskolen Tekst: Liv Arnhild Romsaas Foto: Studentenes egne Høstsemesteret er godt i gang og både Studentparlamentet og Sosialen har arrangert turer i september. Sosialen arrangerte igjen tur til Sjoa sammen med studentpresten, og fikk en flott langhelg med tur over Besseggen og rafting i Sjoaelva. Selv om fjellturen startet med regn i lufta, ble det sol på toppen og på lørdagen kunne vi virkelig kjenne at sola varmet. Utover høsten og vinteren legger Sosialen opp til ulike arrangementer – både sammen med Kadettsamfundet og på egen hånd. Det kan være lurt å følge med på plakater og på Facebook for å få info om det som skjer. Studentparlamentet (SP) er også godt i gang med arbeidet i høst. Etter å ha satt ny rekord i oppmøte på allmøtet i august, har vi nå et engasjert studentparlament med både nye og gamle medlemmer. Selv om målet for

Vinnerlaget jubler etter å ha vunnet «Fangene på fortet». Mange gode samarbeidsøvelser for SP da de var på tur til øya Älvsborg utenfor Gøteborg. SP er å fortsette arbeidet for en god studiehverdag, er det også et mål å ha et godt miljø innad. Tradisjonen tro drar SP på semi-

Det nærmer seg siste klatreetappe mot toppen av Beseggen.

nartur hver høst, og i år gikk turen til Gøteborg. Her var det rom for både seminar knyttet til hvordan studentparlamentet

kan jobbe best mulig – og hva som er viktig å fokusere på fremover, og for samarbeid og sosialt samvær.

Glade studenter etter å ha utfordret naturen og komfortsonen i Sjoaelven.


24

Nr. 3 – Oktober 2016

-posten

Til barnas beste Hva er grunnen til at du søkte jobb akkurat her på Lovisenberg?

Hva er ditt forhold til tro? Jeg har en sterk tro på at vi mennesker kan få til hva som helst, hvis vi står sammen, og kjemper for det som er godt. Jeg tror på én verden, og et folk. Vi har alle en del av guddommen i oss, og lytter vi til den, er alt mulig.

Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg hørtes spennende ut. Med et klart verdisyn, og uttalte kvaliteter. I tillegg har jeg ikke jobbet i en privat barnehage, og det var fristende å prøve noe helt nytt. Hva er hellig for deg?

Monica Valbo er ny leder i Lovisenberg Diakonale Barnehage. Hun ble utdannet førskolelærer i 1993, med fordypning i administrasjon og ledelse. Monica har mange års erfaring fra barnehage og SFO. Hun har tatt videreutdanning i barnevern ved Høyskolen i Oslo, og i 2014/2015 tok hun «Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehage» ved BI. Barnehagens nye leder er hekta på å reise. Hun er mamma til tvillinger og spiller Pokermon Go, på level 19.

Tekst: Anja C. Hansson Foto: Privat

Hva er din siste kulturopplevelse? I september var jeg på konsert med Billy Joel på Wembley i London. Fantastisk!!! Hva er din yndlingsrett?

Har et par, men det jeg kunne levd godt på resten av livet, er nok sashimi av laks og min Hvordan har de første ukene Tiden jeg bruker med familien manns viltgryte med hjemmelavært? er det helligste for meg. Det at vi get potetmos. Nam! fire bruker tid på hverandre, og De har vært fulle av ny info, og opplever verden sammen. Når har du det aller best? nye rutiner. Og samtidig har det vært veldig hyggelig å bli kjent Hvem er din barndomshelt? Når verden er i vater, med famimed nye ansatte, nye barn, og lien rundt meg, og tid til å lese nye foreldre. Pollyanna og Anne fra Bjørkly en god bok. Gjerne med et godt Det virker veldig lovende! var to av mine barndoms helt­ glass rødvin til. inner. Sammen med Pippi og Hva ønsker du for Frøken Detektiv, ble verden et Dersom du strandet på en øde barnehagen vår? trygt, godt sted å være. Alle fire øy, hvem ville du da valgt å har hver sine kvaliteter jeg selv være sammen med? Jeg ønsker å videreføre alt det alltid har ønsket meg. fine som blir gjort her i barnehaMcGyver. Da hadde jeg i hvert gen. Og mitt fokus for alt arbeid Hva er din favoritt bok? fall kommet meg tilbake derfra i barnehage, er alltid alt ‘til barnår jeg hadde ønsket. nas beste’. Den boken som gjorde størst Hvis han var opptatt, ville jeg Jeg ønsker at Lovisenberg inntrykk mens jeg leste den, er vært der med en jeg hadde vært Diakonale Barnehage skal være ‘Parfymen’ av Patrick Süskind. sikker på at jeg kunne ha gode, den beste barnehagen for barn Mens den boken jeg nok har lest spennende og interessante samå gå i. Den skal være et trygt, flest ganger i mitt liv, er ‘Små- taler med. F.eks mannen min, utviklende sted å være. Foreldre, frøkner’ av Louisa May Alcott. Kåre Willoch, Are Kalvø, eller barn og ansatte skal glede seg til Den ble jeg aldri lei når jeg selveste Stephen Hawking. å komme hit hver morgen. var mindre. I voksen alder har jeg lest dusinvis av fantastiske bøker, og det er vanskelig å velge kun en….

-posten Organ for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Ansvarlig redaktør: Vidar Haukeland Fungerende redaktør: Silje Brandsvoll Hammersmark Redaksjon: Catrine Hovland Ottervig, Johan Stenseth, Kari Børsum, Liv Arnhild Romsaas, Anja C. Hansson og Silje Brandsvoll Hammersmark

Bladet er gratis. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Kommentarer, innlegg og tips kan sendes på e-post: lovisenbergposten@lovisenberg.no

Lovisenbergposten 3 2016  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you