Page 1

0 2 | 2 0 2 1 Å R G A N G 11 8

FOKUS Hvem skal vi sende?

+ Å vokse seg ung som menighet

+ Nedstengingen fikk fart på smågruppene

+ Krevende tider i Afghanistan www.misjonsbladet.no


Hva sender vi? To forutsetninger for å kunne sende en e-post eller ei pakke, er både å vite hvem det skal til og for det andre, ha riktige adresseopplysninger. Vi liker dessuten å få bekreftet at sendingen har kommet fram og at mottakeren faktisk har fått den og sett innholdet. Hva mottakeren gjør med innholdet har vi sjelden styring på.

Jesus sa at vi skal være vitner om hvem han er og hva han har gjort. Da handler det ikke om å krangle om hvem som har rett – eller klage og ergre seg over mennesker som ikke bekjenner Jesus som frelser og herre. Ja, Paulus advarer oss om å dømme mennesker som ikke bekjenner troen på Jesus. Det er Guds sak å håndtere dem som ikke vil ta evangeliet på alvor (1. Kor. 5, 12-13). Vår pakke skal inneholde de gode nyhetene om Jesu frelse. Samme innholdet som apostlene hadde, men kanskje med nye fraktemetoder, tilpasset dagens mottakere. Trond Filberg, ansvarlig redaktør trond@mknu.no

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904. Misjonsbladet 2-21 ble utgitt 14. september 2021. Opplag: 4.000 stk. Neste nummer kommer i desember. Se øvrige frister og utgivelser på nettsiden. Forsidefoto: Syver Moldvaer fra Porsgrunn, på sommerens Across. Fotograf Reidun Hagir Bilstad Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Betales til konto 3000 15 10300. Adresseendringer sendes redaksjonen. Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt. Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten. Om ikke annet er oppgitt, er foto fra Misjonsbladets arkiv, redaksjon eller Adobe Stock.

2

# 02/2 021

Redaksjon E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no

Foto: Trond Filberg

Jesus sa at Faderen ikke hadde sendt ham fra det hellige himmelske til syndens jordklode for å dømme menneskene som var fremmede og fiendtlige overfor Gud. Jesus skulle vise med sitt liv hvem Faderen er og så være det stedfortredende offer for alles synd så vi alle får muligheten til å bli frelst fra fortapelsen og til det evige, himmelske fellesskapet (Joh. 3, 16-17 og 12, 47). Når Jesus befaler oss å bringe Guds evangelium til alle folk, trenger vi ikke å flikke på innholdet, men sørge for at det kommer fram til alle som ikke har hørt det. Hvem er det i dag som ikke har hørt om Jesu frelse? Hva er deres adresse, og hvordan kan vi sende evangeliet til dem på best mulig måte?

INNHOLD

Ansvarlig redaktør Trond Filberg, m: 41 22 88 88 Redaksjonssekretær Rachel E. Olsen, m: 975 85 454

UNG-sider

14

Adresse: Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo

Nasjonalt arbeid

22

Internasjonale prosjekter

28

Historie

40

Nytt om navn

44

Det skjer

46

Produksjon Design og trykk av Erik Tanche Nilssen AS - Norengros, Skien, sertifisert Miljøfyrtårn, Svanemerkegodkjent, medlem i Innkjøperklubben Svanen og returordningen Grønt Punkt. Pakking av GREP Grenland AS, Skien. Distribusjon av Bring. Hver utgave er tilgjengelig på www.misjonsbladet.no


Vandregudstjenesten under Liv & Vekst i Stavern var et nytt og populært innslag. På grunn av koronarestriksjoner ble årets sommerfestival annerledes, men likefullt en suksess. Her har en gruppe slått seg ned for å høre Pia Amalie Berbergs andakt om nådegaver. Se flere bilder fra sommeren på s. 34.

FOKUS s. 6–13 Hvem skal vi sende? Hva betyr det å være sendt i dag? Hvem er vi sendt til? Hvilket samfunn er det vi sendes til?

# 02/2 021

3


Leder

Kraft til å sende Flere ganger i Bibelen kan vi lese at Jesus taler om en moden høst: «Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» (Matteus 9,35-38) Matteus beskriver her Jesus i bevegelse blant folk. Han underviste, snakket med og traff folk der de var. Jesus lot seg bevege. Han viste medfølelse og kjærlighet. På samme måte er vi som en del av Guds sendelse,

4

# 02/2 021

Missio Dei. Vi er sendt til verden. De siste årene har Misjonskirken Norge sin «sendelseskraft» vært lav. Det må vi gjøre noe med! Vi vil at mennesker skal komme til tro på Jesus, og at vi er en bevegelse som sender ut mange arbeidere og planter menigheter. Jesus ble berørt av det han så - der han gikk. Hva er det som rører seg i oss i møte med det vi ser? Er våre øyne og ører åpne eller lukket? Tar vi det inn? Endrer det oss? Ser vi oss selv som sendt? Utfordringen her fra Jesus handler ikke først og fremst om å melde seg til tjeneste, men om å be om at høstens herre skal sende ut arbeidere. For profeten Jesaja ble Guds «hvem skal jeg sende, hvem vil gå?» personlig. Han meldte seg til tjeneste med ordene «Her er jeg, send meg» (Jesaja 6, 8).

Jesus Kristus er verdens håp – Han er den Gud sendte for å dø i vårt sted – til forsoning for oss og verden. Han er vårt håp – han er verdens håp. Han sender oss til verden med gode nyheter! La oss derfor be om kraft til å sende ut mange nye arbeidere i årene som kommer. Vi vil se mennesker komme til tro, nye arbeidere sendes og nye fellesskap og menigheter bli til! Øyvind Haraldseid, Generalsekretær

https://mknu.no/haraldseid/


Mobiliseringen starter nå! – Vi har bedt og vi har jobbet med å finne vår retning. Nå er vi der at vi skal «gjøre det» – vi skal ta fatt! Generalsekretær Øyvind Haraldseid oppmuntrer lokalmenighetene til å koble seg på den nye satsingen Tro-Sende-Plante denne høsten. Den nasjonale markeringen Misjonskirkens dag 31. oktober er en god anledning til å løfte satsingen frem i våre misjonskirker. En felles bestemmelse – Vi som Misjonskirken Norge vil mye og vi har sammen bestemt oss for at dette er det vi vil fokusere på i årene som kommer. Vi har bedt og vi har jobbet med å finne vår retning – nå er vi der at vi

skal «gjøre det» – vi skal ta fatt, oppfordrer generalsekretæren. I år er det dette som blir tema for Misjonskirkens dag i oktober. Det har blitt produsert noen filmer som kan vises i gudstjenestene, som inspirasjon og hjelp til å "koble seg på".

dring til oss som kirkesamfunn, lokalmenigheter og enkeltpersoner, som etterfølgere av Jesus Kristus. Hvordan kan vi/jeg være med å realisere våre målsetninger og oppdraget som Jesus har gitt sin kirke? utfordrer Øyvind. Av Rachel E. Olsen

Generalforsamlingen 2022 Sentralstaben og hovedstyret er godt i gang med å jobbe frem en strategi for de neste 4 årene, med utgangspunkt i den vedtatte satsingen. Dette skal være klart til Generalforsamlingen 2022, som skjer 27.–28. mai (merk ny dato) på Ansgarskolen i Kristiansand. Men allerede nå begynner arbeidet med å gjøre satsingen kjent for folk i lokalmenighetene og å mobilisere for det felles løftet en slik satsing vil kreve. – Tro-Sende-Plante er en utfor-

Les mer på https://mknu.no/ misjonskirkensdag/

# 02/2 021

5


Fokus Fokus

Hvem skal vi sende? «Som Far har sendt meg, sender jeg dere». (Joh. 20, 21) Hva betyr det å være sendt i dag? Hvem er vi sendt til? Hvilket samfunn er det vi sendes til?

6

# 02/2 021


Om vi kun samler, men ikke sender har vi da lykkes med vårt oppdrag? Dette spørsmålet skrev generalsekretær Øyvind Haraldseid i en blogg. Hvordan forløser vi mer sendelseskraft i våre menigheter i tiden framover? Da Jesus etter sin oppstandelse fra de døde, møtte disiplene, sa han til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere». Før korsfestelsen hadde Jesus selv bedt til Faderen: «Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden». Dere skal få kraft! Nå hadde disiplene selv stengt seg inne i frykt for mennesker som var etter dem. Så stod Jesus plutselig der og sa at de skulle sendes? Hva betød det? Men Jesu ord ble etterfulgt av en utrustende handling. Han åndet på disiplene og sa: «Ta imot Den hellige ånd». Det gjorde hele forskjellen. Før bortrykkelsen gjentar Jesus for disiplene: Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner her i byen, i regionen og helt til jordens ende». Frykt ble snudd til frimodighet. Rådvillhet ble erstattet av retning. Fra gjemmested til torg og veier. Guds medarbeiderstab ble utvidet fra de få til alle som tok imot budskapet om Jesu frelse fra synd. Og dette oppdraget er ikke avsluttet. Guds menighet i dag og i morgen er sendt med evangeliet til alle mennesker. Sendt til de unådde En av de mest visjonære ledere for misjon, Hudson Taylor, knelte i bønn da han var 33 år gammel. På hans hjerte var flere hundre millioner kinesere som ikke hadde hørt evangeliet. Bakerst i sin bibel skrev han: Ba for 24 villige, dyktige arbeidere i Brighton, 25. juni 1865. Dagen etter åpnet han en konto med 10 pund i navnet China Inland Mission (CIM). Året etter stod han med sin familie på dekk til skipet som brakte ham og 16 villige arbeidere med kurs for Shanghai. Det ble starten på misjonen som brakte evangeliet langt inn i Kinas innland. I løpet av Hudsons levetid hadde CIM sendt over 800 misjonærer til Kina. Tjuefem misjonærer som var utsendt av Misjonskirken Norge, ble en del av bønnesvaret til Hudson.

Bare 21 år gammel reiste Hudson Taylor for første gang til Kina. I 1889 holdt han en flammende misjonstale i Oslo misjonskirke Betlehem, og det spredde seg en iver etter å etablere organisert misjon. Oljemaleriet er laget før Hudson reiste i 1853 til Kina. (Foto: Tony Waghorn)

Det koster å være sendt – Hvis jeg skulle lagt et konkret regnestykke på hva mitt misjonskall har kostet, tror jeg det ville blitt mange «røde» tall. Men det er et liv jeg ikke kunne vært foruten. Jeg er den jeg er i dag på grunn av alt vi har levd og erfart i misjon, sier Rose Elisabeth Høiland som er gift og har tre barn. Siden oktober 2019 har hun vært pastor i Tønsberg misjonskirke. I to perioder var hun også misjonær i Mexico, utsendt av De Frie Evangeliske Forsamlinger og jobbet med Ungdom i Oppdrag. – Det er ingen tvil om at våre valg har skilt seg ut fra samfunnet ellers. Mye kan sikkert karakteriseres som «galskap» eller «kritikkverdig». For hvem ved sine fulle fem ville for eksempel reist med en nyfødt baby til en av verdens farligste byer med blodige oppgjør mellom myndighetene og narkotika-

# 02/2 021

7


Fokus

- Vi er sendt til våre venner, naboer og kollegaer, sier Aleksander M. Gudersen, pastor i Hånes misjonskirke. På Liv & Vekst sommercamp i år holdt han to andakter med temaet "Sende". (Foto: Trond Filberg)

kartellene, spør Rose og synes det er litt underlig at kritikken de har møtt oftere har kommet fra kristne, mens hun har blitt overrasket over hvor åpne og positive mange ikke-kristne har stilt seg til deres valg for misjonsarbeidet. – En menighet som både oppfordrer til å være lydige mot Jesus, og samtidig ikke setter seg til dommer over hvordan denne lydigheten skal se ut, tror jeg kan være en god hjelp og oppmuntring for den som vil følge Jesus. Et felles oppdrag - Det er stor forskjell på det å reise ut og det å være sendt. For mange unge mennesker som kjenner på et kall har det ofte virket enklere å bare reise. I Bibelen leser vi at Paulus og Barnabas blir utsendt fra menigheten i Antiokia. De ble fristilt til å handle på det kallet Gud hadde gitt dem, forklarer Rose. Det er tydelig at selv om Paulus og Barnabas opplevde et personlig kall, er misjonsbefalingen et kollektivt ansvar som gjelder hele menigheten. Vi har alle del i det, til tross for at ikke alle nødvendigvis reiser til fremmede land og kulturer. Det følger med en dobbel velsignelse både for de som sendes og de som sender. De utsendte gis et

8

# 02/2 021

mandat til oppdraget som ligger foran dem, og de som sender vil oppleve positive ringvirkninger. De tar menneskers kall på alvor og hele menigheten involveres i misjonsbefalingen. Det blir en menighet som fostrer arbeidere, og det trenger vi, mener Rose. Miljø for å sende? Hvordan kan vi som fellesskap legge vekt på, tilrettelegge eller gi mer fokus så flere personer med et kall, våger og vil satse i en tjeneste for Jesus? – For meg har det vært viktig å bli gitt muligheter til å bidra med det jeg kan og har, og få lov til å vokse i det. Med erfaring kommer trygghet, og dermed også større oppgaver, svarer Rose. Hun mener vi må være rause om noen gjør klønete og dårlige valg i tjenesten. – Vi må ikke slå henda av folk for det, eller diskvalifisere mennesker for all fremtid. Erfaringen de kommer til å ha med seg etter det dårlige valget eller den elendige prekenen, kan vise seg å bli noe av det mest verdifulle de tar med seg inn i nye oppgaver. Her tror jeg vi har et stort forbedringspotensial. – Mange kjenner på liten eller ingen tabbekvote. Jeg kan skjønne da at noen sliter og ikke føler seg bra nok for tjenesten. For meg er Guds nåde selve


grunnlaget for at jeg kan stå i en tjeneste, og dette grunnlaget er det vi må bygge på når vi reiser opp nye medarbeidere, uttrykker Rose. Fortelle alle om Jesus – Jeg tenker ofte at det å være sendt til Hånes, Lauvåsen og Tveit i Kristiansand kommune, handler om to ting: å dele evangeliet om Jesus og å være Jesu hender og føtter der vi er, sier Aleksander M. Gundersen. Han er pastor i Hånes misjonskirke. Menigheten var et nasjonalt planteprosjekt fra 2014, og i november 2017 ble de stiftet som selvstendig menighet. De har nå rundt 70 medlemmer. I juli hadde Aleksander to andakter om temaet «Sende» for alle deltagerne på Liv & Vekst sommercamp i Stavern. Den første andakten handlet om at Jesus er sendt til oss for å fortelle hvor høyt Gud elsker oss og vise alt det spennende som skjer når vi lever med Ham. Den andre andakten som var det siste deltagerne fikk med seg på søndagen, handlet om at vi er sendt til våre venner, naboer og kollegaer. – Vårt oppdrag er å fortelle mennesker at Jesus elsker dem og til å leve sammen med Ham. Å være menighet i lokalmiljøet handler da om å legge til rette for fellesskap for både store og små. I disse fellesskapene kan mennesker få møte Jesus og dele livet med Ham, sammen med andre, utdyper Aleksander.

Misjonsbefalingen er et kollektivt ansvar som gjelder hele menigheten.

Vi vil sende flere De siste årene siden 2010 har Misjonskirken Norge vært med å plante Hånes misjonskirke og seks andre menigheter som nå er aktive med et rikt arbeid i sine lokalmiljø og engasjert for misjon i andre land. Samtidig var det fire planteprosjekter der vi ikke lykkes, men vi forsøkte. Nå er det tre steder vi er med å starte nye menigheter, i Groruddalen, Fornebu og Varhaug. Det er også flere spennende planteprosjekter som kan være aktuelle for å starte nye menigheter. Denne høsten og vinteren sender Misjonskirken Norge nye medarbeidere til Colombia. Vi vil sende enda flere medarbeidere til steder som trenger evangeliet, både i vårt eget land og utlandet. Det er ikke et trendy ønske, men kjernen i vårt felles oppdrag om å gi troen videre for menneskers frelse. Hvem har ikke hørt evangeliet om Jesus, i våre nabolag, byer og regioner? Hvilke folkegrupper er unådde i vår tid? Hva sier Den hellige ånd i våre fellesskap? Hvilke bønner noterer vi ned bakerst i våre bibler? Hvem kan vi sende, og hvem vil være med å sende dem?

Rose E. Høiland er pastor i Tønsberg misjonskirke og har vært misjonær i Mexico. (Foto: Trond Filberg)

Av Trond Filberg

# 02/2 021

9


Fokus

Hvem er vi sendt til? Hva vil det si å være menighet i Guds misjon her og nå? Vi sier at vi skal være misjonale, men hva er det å være misjonal? Av Ingrid Eskilt

Begrepet ble for alvor tatt i bruk da vi som bor i Vesten gradvis forstod at vi ikke lenger var den delen av verden som var den «Kristne Vesten», som skulle sendes til resten. I dag er det flere evangelikale kristne i andre deler av verden, så som i det afrikanske kontinentet sør for Sahara. Menigheten i dagens Norge lever i en postkristen tradisjon. En misjonerende kraft Misjon er ikke en aktivitet for menigheten, men det er menighetens vesen. Menigheten er sendt. Den er misjonerende i kraft av å eksistere.

10

# 02/2 021

For menigheten er sendt til verden for å formidle Jesus Kristus og Guds rike. Misjon er menighetens DNA, vår dypeste identitet. Den misjonale menigheten er dermed inkarnert, liksom Kristus kom til jorden. Enhver menighet må derfor engasjere seg i sin lokale kontekst og spørre hva det betyr å være sendt av Gud nettopp på dette sted. Menigheten er sendt fordi Gud elsker menneskene fra evighet av. Den Treenige Gud ønsket fellesskap og kjærlighetsrelasjon med oss mennesker. Da dette gikk galt, gjorde Han alt for at dette skulle etableres igjen.


Mennesker i dag er mer frakoblet tid og sted, og samtidig søkende etter identitet, tilhørighet og trygghet. Hvor er vi sendt? Misjon er Guds misjon. Faderen sendte Sønnen, og de to sendte Ånden, og så er menigheten sendt som Guds representanter i verden. Noen lemmer på Kristi kropp er spesielt kalt til å bryte opp for å gjøre evangeliet kjent blant nye menneskegrupper. De må sendes ut av menigheten, og det behøver ikke være så langt! Men misjon er først og fremst grenseoverskridende. Det kan være der jeg bor, men også helt andre steder på jordkloden. Vi må aldri glemme at det ennå fins unådde mennesker som ikke har hørt evangeliet. Paulus sier: Jeg setter min ære i å være der Kristi navn ikke er kjent (Rom. 15:20). Derfor må vi hele tiden spørre oss, er det steder og folk der evangeliet ikke er kjent i vårt land eller på jorden? I bibelteksten fra Johannes evangelium sier Jesus: «Som Far har sendt meg, sender jeg dere». Så hvordan var det Jesus ble sendt? Det står at han la av seg sin himmelske herlighet og ble en av oss som et menneske. Han ble en tjener for alle og døde for vår skyld (Fil. 2:5-11). Vi kalles derfor til å la oss inkarnere blant dem vi sendes til. Jo mer ukjent mennesker er for Guds rike og dets verdier, desto mer krevende vil det være. For mennesker kan høre hva vi sier, men de vil se på hva vi gjør og ikke minst vil de registrere vår livsførsel. Våre liv blir de ikke-kristnes Bibel. Det er veldig utfordrende. Å leve i spennet Missiologen Andrew Walls skriver om omvendelse og kultur. I en postkristen kultur som vi lever i, handler det ikke om at vi som troende endrer kultur, men om å vende alt det vi er og har mot Kristus, og la Han bli vår Herre. Da er det nok noe som må legges av, som ikke er i samsvar med kristne verdier. Så er det noe vi kan beholde, og så er det kanskje noe som må endres i vår livsførsel. Likevel kommer vi med

så ulike kontekster og bakgrunner, og kan si: vi kan ikke leve uten deg, Jesus! For målet for oss alle er å bli Jesus-like. En annen side som Walls trekker fram, er to prinsipper kristne må følge. Det ene er «Hjemmeprinsippet», der jeg kjenner at Kristus møter meg i den kulturelle konteksten jeg hører hjemme, at det er relevant for meg der jeg er. Samtidig gjelder «Pilgrimprinsippet», der alle kristne uansett hvilken kultur eller tidsepoke vi kommer fra, er annerledes fordi vi følger Jesus. Vi lever dermed i dette spennet med både å være relevante og samtidig annerledes. Hvem er vi? Hva er vår identitet som menighet i vår tid? Vi er vitner, sier Jesus og skriver Lukas flere steder. Å være vitne innebærer at menigheten er et nært fellesskap, en tjener, en kirke som forkynner hele bibelens budskap, og vi er et lærende fellesskap som både er teoretisk og praktisk. Vi er også vitner ved at vi samles til gudstjeneste der vi ber, hører Ordet og sendes ut. For vi er i verden, men ikke lenger av verden (Joh. 17:13-18). Vi er sendt for å være noe for verdens mennesker. For hvem er vi sendt til i dag? Vi kan dele det inn i tre grupper. For det første er vi sendt til alle mennesker som ikke har hørt de gode nyhetene om Guds frelse ved Jesus. For det andre er vi sendt til alle som ikke har forstått nyhetene, og så er vi sendt til alle dem som ikke har tatt imot Guds gode nyheter. Denne forståelsen bryter ned skillet mellom ytre- og indremisjon.

# 02/2 021

11


Fokus

Det er en økende andel norske som ikke forstår evangeliet, ikke vil høre eller holder seg til myter om kristen tro. Sendt i en globalisert tid Vi er sendt til en globalisert verden. Det betyr at verdens befolkning i større grad er sammenvevet på tvers av landegrenser. Mennesker i dag er mer frakoplet tid og sted, og samtidig søkende etter identitet, tilhørighet og trygghet. Mennesket søker etter mening og det ekte, og er samtidig mer individualistiske og gjerne sin egen autoritet. Den globaliserte verden gjør oss også mer sårbare der vi rammes av pandemier, menneskehandel, klimakrise, flyktninger og terrorisme. Skillet mellom fattige og rike er fortsatt stort, og den fattige delen av verden har en ung befolkning. I Norge har vi nå en befolkning med bakgrunn fra forskjellige nasjoner og folkegrupper. Mange av disse er unådde med evangeliet. Og med «unådd» mener jeg de som ikke på eget språk kan være i et kristent fellesskap og lese Bibelen. Vi har også etnisk norske som er unådde med evangeliet, men de har i alle fall mulighet til å gå til menigheter for å høre. Det er en økende andel norske som ikke forstår evangeliet, ikke vil høre eller holder seg til myter om kristen tro. Sammenligner vi samtiden under Hans Nielsen Hauge og dagens Norge, er det store forskjeller. Den gang var vi et religiøst homogent samfunn med stor innsikt i kristen tro. I dag er religionen svekket. Vi er sekulariserte på samfunns-, institusjons- og individplan. Mange sier at de er religiøse, men vil være det på sin egen måte og helst ikke tilhøre et trossamfunn. Vi ser også at det religiøse minnet blir svakere fra generasjon til generasjon, det vil si hvor mye foreldregenerasjonen lærer videre om sin tro til sine barn. Ser vi mulighetene? Mister vi motet? Da skal vi huske på at evangeliet går fram på verdensplan. I dag er utsendingene fra mange folkeslag, og globaliseringen skaper store

12

# 02/2 021

muligheter for evangelisering, undervisning og misjon. Unådde generasjoner i vårt samfunn gir oss nye muligheter. Kanskje trenger vi mer tålmodighet og mer tid for å se endringer for Guds vekst, men ved vår eksistens gjør vi en forskjell midt i dagens samfunn. Paulus snakker om det som en velduft om Kristus (2. Kor. 2:14), og behovet for kjærlighet, relasjon og fellesskap er uforandret. Gud har kontroll, og Han har sendt oss (1. Kor. 3:6). For veksten i Guds rike skjer verken ved makt, lover eller penger. Guds vekst skjer nedenfra og innenfra. Enhver som har Den hellige ånd og som lever med Herren, får lov å tro at man er sendt, er et vitne og kan brukes av Gud.

Ingrid Eskilt har i mange år vært førsteamanuensis ved Ansgar høyskole, og var ansatt i over 30 år ved skolen før hun ble pensjonist. Hennes fagområde er missiologi og interkulturell forståelse. Hennes doktoravhandling ved Trinity International University i USA, var om «kallet». Dette innlegget er et utdrag av undervisningen fra webinaret «Et missiologisk perspektiv på menigheten», som ble holdt i mars og mai i år. Hele framlegget er tilgjengelig som podcast og i filmversjon med presentasjonsbilder. Se hele undervisningen på https://mknu.no/ressurser/


Hvor er det fortsatt behov for å sende misjonærer? I verdens 238 land og stater, finsdetomlag 17 400 folkegrupper. Av disse gruppene er om lag 49 prosent i en kategori der de regnes som unådde eller minimalt nådd med evangeliet om Jesus. Det omfatter over 3,2 milliarder mennesker.

https://m28konferansen.no/

En unådd folkegruppe definer es ved at antall kristne og tilgjengelige ressurser i folkegruppen, er så svake at de trenger ekstern hjelp for å nå resten av sin folkegruppe med evangeliet. De har gjerne lite eller ingen kristen historie i egen folkegruppe. Minimalt nådd betyr at folkegruppa har få evangelikale kristne. Verdensdelen med flestunåddef olkegrupper, er Asia med 50 land. Der regnes 73% av folkegruppene for unådde. Dette utgjør om lag 2,8 milliarder mennesker. Landene med unådde har hovedsakelig islam, hinduisme eller buddhisme som dominerende religioner. Landene med flestunåddeerir ekkefølge India, Pakistan, Indonesia, Bangladesh og Kina.

Kilde: https://joshuaproject.net/

MED LIDENSKAP FOR DE SOM ENDA IKKE HAR HØRT. NASJONAL MOBILISERING GÅ DERFOR UT OG GJØR ALLE FOLKESLAG TIL DISIPLER ...

MER INFORMASJON:

UNÅDDKONFERANSEN.NO PÅMELDING I CHECKIN.NO: UNÅDDKONFERANSEN 22. OKTOBER: LEDERDAG 23. OKTOBER: ÅPEN KONFERANSE

STED: CREDOKIRKEN

ØVRE KRÅKENES 48, 5152 BØNES

Folkegrupper i verden: 42% unådde, 7% minimalt nådde, 10% overfladisk nådd og behov for fornyelse, 22% delvis nådd, 19% betydelig nådd med evangeliet.

M28 skal styrke norske menigheters og organisasjoners innsats for å nå unådde folkeslag med evangeliet.

# 02/2 021

13


UNG

Gå tett med Jesus I sommer var vi flere unge på leir enn noen gang før. Fantastisk! Jesus var også på leir/festival da han var fysisk på jord, gjerne med flere tusen til stede. Men der folket gjerne ville at han skulle bli i mange dager, så stakk Jesus av for å være alene med sin Far og for å disippelgjøre de ihuga etterfølgerne. Kanskje fordi Han visste at om dette skulle vare, så trengte folk noe mer omfattende enn fellesundervisning på et fjell eller en plattform kan gi. Hvis bergprekenen skulle bli liv, ja så måtte Jesus gå tett med noen og vise det i praksis. Jesus er rimelig intens i sine forventninger. Lukas 14, 25-27 forteller: «Store folkeskarer fulgte med Jesus, og han vendte seg til dem og sa: Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja,

høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.» Kanskje har vi tenkt at Jesu stemme er litt for skarp her. Men kanskje er det vel så mye nåde, omsorg og nød i stemmen når han sier det. At Jesus vet at om noe annet får den plassen bare Han skal ha, om vi ikke vi møter verden "head-on", med korset på skuldra, så vil vi gå vill. I Matteus 22, 29 sier Jesus: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt.»

Samtidig trenger de også å kjenne Skriftene. Disse to vil til alle tider være fundamentet i disippelskap. Uten dem farer vi vill. Uten dem så har verken vi eller våre barn og ungdom noe for å stå imot tidsåndens malstrøm. De trenger å bli trygge i identiteten som Guds barn og Jesu etterfølgere. Jeg tror at barn og unge som er tilskuere vil gå lei, mens unge disipler vil gå ut og gjøre disipler. La oss gjøre disipler! Svein Aksel G. Nakkestad Daglig leder Misjonskirken UNG

Dette er utfordrende for våre unge, som vokser opp i en kultur der de har hele verden i lomma fra den dagen de får sin første smart-telefon. På leir får mange ungdommer kjenne på Guds makt. Mange kan fortelle årevis etterpå om det livsforvandlende møtet på leir. De trenger et møte der de får kjenne på at «du er Gud og jeg er virkelig ikke». https://mknu.no/sveinaksel/

14

# 02/2 021


Ferdig i Misjonskirken UNG

Vil være tro mot kallet – Jeg vil sette evangelistgjerningen i sentrum og følge timingen jeg opplever Gud har for meg. Viggo Klausen er nå ferdig i Misjonskirken UNG, etter 16 års ansettelse. – Når jeg nå slutter i UNG, er det for å følge det grunnleggende kallet jeg fikk da jeg var barn. Jeg kan derfor ikke la dette være uprøvd. Er det feil har jeg ikke problem med å innrømme det, sier Viggo ydmykt. Vil nå flere kirkefremmede Viggo brenner for at mennesker som aldri nærmer seg kirkebyggene skal få høre om Jesus og at flere familier skal invitere Jesus inn i egne hjem. – Jeg opplever at terskelen til kirkerommet fortsatt kan være for høy mange steder. Jeg ønsker derfor å finne andre måter å møte folk på. En av

disse er å lage familieforestillinger på plasser som har lite frikirkelige aktiviteter, sier den erfarne forkynneren. Han har de siste årene jobbet med konseptet "Velkommen hjem", som nå er blitt en frittstående forening. I korte trekk går dette ut på at Viggo, i samarbeid med lokale krefter og støttespillere, arrangerer kreative familieforestillinger med kristent innhold på steder med lite eller ingen frikirkelighet. Dette foregår ved at man setter opp et stort møtetelt på egnet sted, med hoppeslott og andre aktiviteter utenfor. Målgruppen er da familier som ikke er kirkevante. Trygg, men skjelven – Jeg opplever at Gud har delt med meg at jeg skal gjøre akkurat det samme på nye arenaer som jeg nå i mange år har gjort inne i kirkelokalene med Alle Sammen-møter og undervisning for familiene. Det oppdraget er jeg veldig trygg på, mens på det

økonomiske er jeg mer skjelven når jeg ikke har en fast inntekt lenger, sier han ærlig. Viggo har med dette ikke lukket døra for å besøke menigheter og delta på kristne leirer. Han ønsker fortsatt å inspirere til tro på hjemmebane, men fokuset vil være at evangelist-tjenesten får mer plass. Han uttrykker stor takknemlighet for alle han har jobbet sammen med i UNG, helt fra starten da de første lederne inviterte ham inn i staben og gav ham tillit, og gjennom årene med gode ledere og kollegaer. Av Trond Filberg

Vil du støtte Viggo Klausen i hans tjeneste? Registrer deg som fastgiver på https:// velkommenhjem.org/

# 02/2 021

15


UNG

Across er en arena hvor unges trosliv tas på alvor. Her fra sommerens leir på Ansgarskolen. Foto: Reidun Hagir Bilstad

Slipp de unge til i menigheten – At jeg ble tatt på alvor som barn og slapp til i ulike tjenester fra jeg var 11 år, har vært avgjørende for troslivet mitt. Siv-Inger Fredagsvik Simonsen fra Stjørdal er sikker i sin sak. Gjennom det fikk hun førstehåndserfaring med at prinsippene i «Vokse seg ung»-teorien stemmer. Å vokse opp i en aktiv, kristen familie i Trøndelag, med få andre kristne rundt seg, kan være tøft. Da Siv-Inger var ung, møtte medelever henne med uvitenhet og mobbing, men også med ærlige spørsmål som kunne føre til gode samtaler. Det å stå såpass alene, gjorde at særlig leiropplevelser ble viktige. – Det å komme bort fra mobbing og få treffe andre kristne på min alder, har hatt veldig stor betydning! Å kjenne at jeg ikke var alene, fellesskapet, var så viktig, forteller hun i dag.

16

# 02/2 021

Synlig hverdagstro Men Siv-Ingers trosvandring begynner lenge før leirlivet startet. Som datter av en pastorpappa, og med en mor som også var engasjert i menigheten, var det en selvfølge at familien på fem dro i flokk og følge til gudstjenesten. I tillegg var troen synlig til stede i dagliglivet. – Bibelen til pappa lå alltid fremme. Å se mamma eller pappa lese i Bibelen, var en naturlig del av hverdagen. Pappa tok også frem gitaren av og til og


sang sanger fra Evangelietoner. Jeg husker ikke at vi leste så mye fra Bibelen sammen. I stedet hadde vi andaktsbøker vi leste fra. Ikke det at vi barna syntes det var så veldig spennende alltid, sier Siv-Inger med et smil. Steg for steg I dag er Siv-Inger ansatt i Stjørdal misjonskirke med ansvar for barnearbeidet fra null til tolv år. Og på en måte begynte forberedelsene til denne tjenesten allerede da hun var barn. Faren, som reiste rundt i Trøndelag som evangelist, tok nemlig ofte med seg datteren, både på møtekampanjer og når han var leirprest på barne- og juniorleire. – På forhånd fortalte han meg hva han skulle snakke om. Ofte hjalp han meg å slå opp det han skulle preke over, før han gikk opp på prekestolen. Han involverte meg på en måte i sin tjeneste fra jeg var lita. Steg for steg ble hun introdusert til stadig mer, og i slutten av tenårene debuterte hun som forkynner.

– Pappa var annonsert som forkynner, men han visste jeg hadde mye på hjerte, så han gav ordet meg. Det var kjempeskummelt, men trygt, fordi pappa, mentoren min, var der og hadde tro på meg. Debuten ble 5-10 minutter, før pappa prekte etterpå, minnes Siv-Inger. – Det at noen trodde på meg, viste meg tillit og ga meg rom, var veldig viktig. Tatt på alvor Sagt med «Growing Young-språk», utviste faren til Siv-Inger nøkkelringlederskap. Det vil si at han gav henne «nøkler» til å gjøre en tjeneste, og til å få mer og mer ansvar i den. Hun ble utrustet, mens han sto ved hennes side og gav trygghet og veiledning. Slik ble hun i stand til å ta mer og mer ansvar. Hele tiden ble hun tatt på alvor. Som da hun som ti-åring ville starte søndagsskole med sin et år eldre kusine. – Det kunne så lett ha blitt avfeid som barns lek, men pappa tok oss på alvor. Han hjalp til med planlegging, veiledet og var en god mentor.

DETTE ER GROWING YOUNG Hva gjør at noen menigheter tiltrekker seg og tar vare på de unge, mens andre menigheter opplever en flukt av unge mennesker? Spørsmålet er utgangspunktet for et fireårig forskningsprosjekt ved Fuller Youth Institute i USA, hvor man ville se om det var noen fellestrekk ved de menighetene der de unge forble i troen. Dette ble til det fire-årige Growing Young-prosjektet, der de påstår: «Alle kirker blir gamle. Strategiske kirker vokser seg unge». De så på menigheter som hadde til felles at de «vokste seg unge». Disse engasjerte de unge på en måte som gjorde at de vokste både i åndelig og emosjonelt, misjonalt og i antall. Utover det, var menighetene ulike i størrelse og stil. De tilhørte alle slags kirkesamfunn, fra liturgiske til karismatiske, og de var fra hele USA. Forskerne snakket med 15-29 åringene i tilsammen 259 menigheter, i tillegg til foreldre, pastorer og annen stab. I studiet fant de at menighetene hadde seks fellestrekk, hvor det ene var kritisk: å prioritere barn og de unge, samt deres familier. DE SEKS FELLESTREKKENE ER: • Nøkkelringlederskap – Ha en strategi for å istandsette de unge til å få ansvar og tillit. • Empati med de unge – Ha forståelse for de unges leting etter identitet, tilhørighet og mening • Har Jesu budskap på alvor – Kort forklart handler det om at å leve med Jesus er innenfrastyrt, ikke utenfrastyrt. Det handler om en relasjon, ikke regler. • Har et varmt fellesskap på tvers av generasjonene – Det handler ikke om å være kul, men om å være tilgjengelig og nær. «Warm is the new cool.»

• Prioriterer de unge og deres familier – Dette vises bl.a. i budsjettering. Videre slipper de unge til i ulike tjenester og foresatte får hjelp til å dele troen med sine barn. • De er de beste naboene – De betyr noe for andre, både lokalt og globalt. De evner å både være tro mot Bibelen og å elske sin neste på en nådig måte. Les mer om forskningen og resultatene i boka «Growing Young» (Powel, Mulder, Griffin: Growing Young, Baker Books, 2016).

# 02/2 021

17


Fokus UNG

Og nettopp det at han tok meg på alvor har hatt stor betydning for at jeg fortsatt er i tjeneste. Mange av de prinsippene jeg bruker i dag, 35 år senere, kan jeg takke pappa for. Gir det videre Et av disse prinsippene handler om å gi det videre til neste generasjon. I dag er Siv-Inger mor til fire, og forsøker å gi det videre blant annet ved å invitere barna sine inn i tjenesten. Hun er imidlertid vàr for at de skal ønske det selv; hun vil ikke presse dem inn i en tjeneste de ikke ønsker. – Han eldste var med en stund i søndagsskolen, men det passet ikke for ham. Og det er helt greit! 13-åringen derimot, liker det, og er aktivt med både der og i styret for fritidsklubben vi har for barna på mellomtrinnet. Barnelederen fra Stjørdal har et ønske om å gjøre mer av det hun lærte av sin far og mentor. – Tenk så fint om vi kunne latt tweensen, de som har lyst, få være med i de forskjellige tjenestene i menigheten. Det er mange oppgaver og det er mye barn også kan involveres i, mener Siv-Inger. Hun er opptatt av å få fram at de som er med og tjener, ikke taper noe på det.

Siv-Inger Fredagsvik Simonsen

18

# 02/2 021

Alle kirker blir gamle. Strategiske kirker vokser seg unge

– Mange tenker at barna går glipp av noe om de ikke er på tweens, men heller er med som medhjelper på søndagsskolen. Jeg tror at de som ønsker å være med som hjelpeleder, vinner på det gjennom de erfaringene de får. Lytte! – Jeg er opptatt av å la eldre barn og tenåringer få muligheten til å få ansvar, så de kjenner at de er viktige og at de kan gjøre en forskjell. Men de må alltid kjenne at de ikke blir kastet ut på dupere vann enn de er trygge på. Derfor er det viktig at de får veiledning av en trygg voksen. I dag har Siv-Inger ansvaret for de som er så gamle som hun selv var da hun begynte som leder i søndagsskolen. Hun har ikke glemt hvordan det var: – Det er viktig å ta de unge på alvor, både på søndagsskolen og på fritidsklubben Share. Men vi må også hjelpe foreldrene, slik at de blir i stand til å være lydhøre for de unges endringer, refleksjoner og spørsmål. Ikke minst må vi også involvere foreldrene. Et vendepunkt I Growing Young er det ett punkt som er helt vesentlig. Om det mangler, er kanskje menigheten en god og tilsynelatende velfungerende menighet. Problemet er at den ikke vokser seg ung, dermed


mister den neste generasjon. Dette kritiske punktet handler om å prioritere barn og unge og deres familier. Man kan tenke at de fleste menigheter prioriterer denne gruppen; «vi har jo søndagsskole», sier vi. Men dette handler om mer enn ord og program. Dette handler om at vi tar de unge på alvor, at de prioriteres i budsjetteringen, at de tas med i utformingen av gudstjenestene, og at familiene opplever å få hjelp til å være kristne i sine hverdager. Prioriteringen er rett og slett et vendepunkt, i følge Growing Young. Viktig med bevisste ledere Siv-Inger opplevde å bli tatt på alvor, og ble utrustet som en nøkkelleder. Videre opplevde hun å ha en

god relasjon til menighetens eldre, blant annet sin far, og at hun ble møtt med empati. Jesus inviterer til handling og deltakelse, og nettopp denne utfordringen ble gitt til Siv-Inger: hun ble involvert. Det varme fellesskapet opplevde hun både i familien, men også i menigheten der de eldre så henne og heiet på henne. Til slutt lærte hun at man kan bety en forskjell i samfunnet man er en del av, noe som fikk utslag i «nattklubben» hun var med på å starte i slutten av tenårene. Tekst: Linda Andernach Johannesen

Nye nettsider for UNG Misjonskirken UNG har i sommer lansert ny nettside. Her skal det være enklere for nettsidebrukerne å finne frem til det de søker etter. Frem til nå har UNG delt nettsiden med Misjonskirken Norge.

Det er Jens Kristian Wikstøl, kommunikasjonskonsulent i UNG, som har stått for design og utvikling av den nye nettsiden. Prosessen med å utvikle nettsiden har pågått i flere måneder og skjedd i tett samarbeid med kommunikasjonsleder Trond Filberg i Misjonskirken Norge, som er redaktør

Ikke alt som ligger på portalsiden er flyttettilUNGsnyenettside.For eksempel er nyhetsartikler fortsatt på misjonsnytt.no og arrangementer ligger i felles kalender.

Besøk nettsiden på https://www.mkung.no/

for nettportalen mknu.no.

– Det er mange fordeler med å være en del av samme nettportal som Misjonskirken Norge, men det blir også komplekst med flere målgrupper på samme nettside. Vi ønsket nå å ha en nettside med et yngre uttrykk, mer forenklet og mest mulig grafikk, sier UNGs daglige leder Svein Aksel G. Nakkestad. – Forhåpentligvis vil brukerne oppleve at det er lett å finne frem, og at alle finner våre tilgjengelige ressurser. Gi oss gjerne tilbakemelding om dere savner noe eller har andre innspill, oppfordrer Svein Aksel.

# 02/2 021

19


https://www.radio316.no/

Leirstedet Skautvedt, Larvik

Der stillheten er nærvær, og nærværet Kristus

Gi en gave for nytt tak! På grunn av lekkasje må vi skifte ut hele taket. Taksteinene er gamle. Lekter og papp er ødelagt. Alle gaver går til reparasjonen.

HELE NORGES KRISTNE RADIO

Velkommen til retreat

– godt humør og den nyeste musikken.

Martin

Håvard

Margrethe

Gunnhild

Terje

Sandom Retreatsenter Ved foten av Jotunheimen, nær Lom i Ottadalen

https://sandom.no/ Tlf. 458 70 414

Utlysning av midler til Pedagogisk utviklingsarbeid med oppstart i 2022. Søknadsfrist: 1. november 2021 Leirstedet eies av Larvik misjonskirke.

Kontonummer for gave: 2510 10 07440

https://www.k-stud.no/

http://skautvedt.no/ facebook.com/leirstedetskautvedt

m: 400 00 510

Trygghet i møte med fremtiden

LES MER

Vi er forsikringsselskapet for kristne og ideelle organisasjoner og for deg som er ansatt eller frivillig i en slik organisasjon. Vi gir overskuddet vårt tilbake til kristen-Norge! Ring 23 68 39 00 eller les mer på https://www.kniftrygghet.no/ Ta kontakt for et godt tilbud


EIENDOMSFORVALTNING | EIENDOMSUTVIKLING | EIERSTYRING | SELSKAPSLEDELSE Tlf: +47 91 33 14 60 | e-post: post@ramunddal.no

Arven for Guds rike – en gave for framtiden

En testamentarisk gave til Misjonskirken Norge kan bety mye for framtidens muligheter for å gi evangeliet videre, både i misjonen og i våre menigheter. Ta kontakt for mer informasjon om hvordan skrive et testamente og les mer om dette på vår nettside.

www.mknu.no/testamentgave MISJONSKIRKEN

NORGE

FRIkvarteret

BØKER - GAVER - MUSIKK

Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo Telefon 23 32 57 50

AKTU E BØKELLE R

www.frikvarteret.net Ny andaktsbok av Heidi Gellein, Grimstad

Disippelkorset - et felleskristent symbol!

Ny biografi, av Inger Anna Drangsholt

frikvarteret.net Telefon: 958 45 902 Storgata 47, 2830 Raufoss

Minutter med Jesus, 365 enkle øvelser i Jesusmeditasjon. Ny versjon! Tilbud! Av Edin Løvås.

Besøk vår nettbutikk med bøker, musikk og gaver. Billig frakt!

Frikvarteret er eksklusiv selger av disippelkorset, på vegne av Misjonskirken UNG. Smykkene selges i gull, sølv og tinn. Disippelkorset er et beskyttet design av Edin Løvås. https://www.frikvarteret.net/ categories/disippelkors


Nasjonalt Internasjonalt

Stagedive – sprudlende og sårbart Bading, lek, dans, lovsang, kjempeflott forkynnelse, små fellesskap, fjortiser og femtenåringer ved siden av ferske tenåringer som har barndommen så tydelig i seg, skråsikkerhet og skjørhet. Stagedive! Fem dager i et ungt liv kan være livsforvandlende: Å være helt ung på delekveld og holde sitt første vitnesbyrd. Å få en egen scene på underholdingskvelden og være midtpunkt i fire minutter, oppleve at 200 mennesker står og heier deg frem og vaier lysende mobiler i været. Å være ung – utrolig sterk eller sårbar eller begge – og bli sett og anerkjent av en litt eldre leder. Å få stå på stolene i møtesalen og hoppe og danse. Å være formbar og underveis og få høre kloke refleksjoner om Kristus og det å være menneske. Å få møte Jesus som medvandrer, frelser, venn. En sentral nøkkel her ligger i gruppene. Slle de unge hører til i en liten gjeng med faste ledere – hvis oppgave er å lose den unge 22

# 02/2 021

gjennom leiren. Stagedive ble skapt for 20 år siden, med det utgangspunkt at alle skulle bli sett, heiet på og få prøve seg – kaste seg utpå – i en personlig stagediving. Suksessfaktoren er lederne. De er fabelaktige! Lederne er stort sett i tidlige 20-åra. Noen er helt ferske, andre rutinerte. De bærer med glans leiren som kan bli avgjørende for tenåringene som deltar. De løfter, heier, håndterer situasjoner, gir jernet 24/7, beveger, formidler Jesus, leker helt vilt, girer opp dansen, girer ned trøtte og spente barneunge. Når natta kommer, er noen også nattevakt. Vi over 50 blir stående stumme av begeistring over denne generasjonen unge ledere. Sammen med tre kollegaer, fikk jeg den gaven det er å være lederleder (voksenleder for lederne) på Stagedive på Vegårshei. Vi fordelte oss på to arrangementer med til sammen 300 tenåringer og 100 ledere. På Stagedive I var vi to leder-ledere, to pastorer og én gruppeleder i 40-åra. På Stagedive

II var vi to leder-ledere, én gruppeleder i 50 åra og to pastorer i 40-åra. Tror du vi «gamliser» var ønsket på leir? Vi fikk være en trygg bakgrunn for de unge lederne som bar alt. Det sentrale var ikke hva vi gjorde, men at vi var der. Hvordan ville leiren vært uten oss - med kun unge ledere i 20-årene som skulle drive leir for tenåringer i livets brytningstid? Om det var som det oftest er: at unge ledere tar hele tenåringsstøyten i en ulvetid med mange farer. Kan vi som voksne bare sitte og se på det? Jeg har en drøm for fremtidens stagediving (og tenåringsarbeid) i Misjonskirken Norge: At vi voksne står i kø for å delta. At de unge lederne, slipper å være nattevakt – fordi vi har tatt jobben. At vi går stille rundt i leiren og ber. At vi er med der det trengs, for å lette børa for de fabelaktige førstelinjelederne våre – de som er vår freshe nåtid og vår stolte fremtid. Anne Margrethe Mandt-Anfindsen Menighetsrådgiver


Pilgrimsvandring i Gudbrandsdalen På tunet foran Ringebu stavkirke parkerer vi bilene våre. Nå er det beina som skal ta oss langs pilgrimsleden. Noen ganger i året er medarbeiderne som jobber nasjonalt i Misjonskirken Norge, sammen for å dele liv og Guds ord, samt jobbe med felles saker for menighetene og fellesskapet. Denne dagen skinner sola langs pilgrimsleden ved Lågen. Like bortenfor stavkirka fra 1200-tallet, ligger Prestegarden. I solveggen sitter vi hver for oss. Finner en krok, en benk langs steinvegg og i hagen. Leser om kall til tjeneste og hvilke områder som påvirker kallet: forholdet til Gud, til andre, til meg selv og til menigheten. Refleksjon og bønn. Løfter øynene og ser utover panoramaet av skaperverket.

Mot nord ligger stedet vi skal til, Dale-Gudbrand Gard. Der Olav den hellige møtte Dale-Gudbrand i 1021. På morgenkvisten ble gudebildet av Tor satt på gardstunet. I det sola rann, ropte Olav: Der kommer min gud med stort lys! Da slo Kolbein Sterke i stykker avgudsbildet, og ut kom mus og orm. Bøndene og Dale-Gudbrand omvendte seg til kristentrua, de første i Gudbrandsdalen. Samtalen går oftest mellom to og to i tråkket. Bygger relasjoner, deler utfordringer og opplevelser. Snakker ut i lange setninger. Puster. Ler og lytter. I et hjørne på kaféen i Ringebu, er det tid for kortreist mat. Så innleder Torben til samtale med noen spørsmål. Hvilke råd ville du gitt

en tjueåring som kjenner kall til tjeneste? Hvordan tar vi vare på nye personer som er på vei inn i en menighetstjeneste? Vi har ennå et stykke vandring igjen før vi når gården til Dale-Gudbrand. Nye krefter er hentet. Smal sti i furuskog. I snakket har vi umerkelig forlatt merkingen av leden. Stien går høyere opp i åsen. Hvor er vi nå? Reorientering og ny kurs. Vi finner igjen leden. Så ser vi garden. Over ei åpen, grønn mark, og vi stopper i porten inn til det historiske stedet. Tusen år siden avguden sprakk her. Vår Gud lever. Tekst: Trond Filberg Foto: Øyvind Haraldseid

https://mknu.no/nasjonalt/

Turfølge på pilgrimsleden: F.v: Anne Hansli, Trond Filberg, Kjell Birkeland, Torben M. Joswig, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og Stein Bjørkholt.

# 02/2 021

23


Nasjonalt

Smågruppene fikk en «boost» Da menighetsplantingen på Varhaug ikke kunne samle menigheten til storsamlinger og gudstjenester som vanlig, måtte de legge om arbeidet. Smågrupper ble løsningen for å opprettholde trosfellesskapet.

24

# 02/2 021


Den spirende menigheten på Varhaug beskriver seg selv som et ungt fellesskap, som identifiseresr seg med verdiene rotfestet, raus og relevant.

P

lanteprosessen i Varhaug startet høsten 2017, og i januar 2019 inngikk de en treårig avtale med prosjektstøtte fra Misjonskirken Norge. Varhaug Misjonskirke omtaler seg selv som et ungt fellesskap som identifiserer seg med Misjonskirken Norges verdier: rotfestet, raus og relevant. Egentlig skulle prosjektet nå vært i en avslutningsfase, men på grunn av året som ligger bak med redusert virksomhet på grunn av koronarestriksjoner, vil prosjektstøtten fra Misjonskirken Norge utvides noe. – Akkurat nå er vi i en slags mellomfase. Vi er ikke lenger en helt ny planting, men samtidig har vi et stykke å gå før vi blir stiftet. Koronatiden har vært forholdsvis tøff for oss. Den har definitivt satt oss litt tilbake med tanke på hvor vi så for oss å være nå i 2021. Men akkurat nå er vi ved godt mot og ser frem til å komme i gang med gudstjenester og andre samlinger. En ekstra båt på sjøen Da de helt i oppstarten inviterte bygda på informasjonsmøte om plantingen, møtte de først på motstand. Hvorfor skulle man spre de gode kreftene utover? Etter hvert så de at de ville jo egentlig det samme alle sammen.

En av smågruppene samlet hjemme hos Morten Mersland. Fra venstre: Ola Askeland Ueland, Birger Kydland og Simen Rosnes.

Morten Mersland er en av tre prosjektledere for plantearbeidet på Varhaug.

– Det er mange kristne her, med en god kirke og Misjonshuset. Men det er litt det vi tenker, at det er ikke nok. Det er jo mange andre vi vil nå, fortalte Oddmund Vagle til Misjonsbladet den gangen. Han var da prosjektleder for plantingen, en rolle han nå deler med Terje Vik og Morten Mersland. Rundt seg har de et godt lederteam med ulike ansvarsområder. – Det var en på møtet som sa det så godt, at «det ser vi på som en annen båt på sjøen». Det er litt sånn vi tenker, at jo flere plattformer, jo flere når vi. Det er ikke i opposisjon til det andre. Vi vil ikke la sjansen gå forbi uten å gjøre et forsøk, uttrykte Oddmund. Måtte ta et skritt tilbake Den spirende menigheten har gudstjenestene sine på Varhaug Barneskule. På det siste møtet de hadde i starten av mars 2020 kom det over 100 stykker, forteller Morten. – Så vi er veldig spente på hvor mange vi vil bli i høst. Vi har tidligere hatt en gudstjeneste i måneden, men skal nå øke intensiteten litt. Vi håper at med mer kontinuitet, at flere ønsker å engasjere seg hos oss. At flere ser på oss som sin menighet og som en plass å være med og tjene. I den lange perioden uten mulighet for å samles i større forsamlinger, valgte lederteamet å løfte frem smågruppene mer enn tidligere. Fra å ha én gruppe før pandemien, ble det nå fire grupper. – På en måte kan man si at koronatiden hjalp oss litt også. Vi måtte ta et skritt tilbake, men det gjorde at vi fikk mer fokus på smågrupper, som igjen gjør

# 02/2 021

25


Nasjonalt

at vi på mange måter står litt bredere nå. Vi tror at sjansen for å lykkes med dette plantingsprosjektet er enda større nå som vi har flere bein å stå på.

Vi tror at sjansen for å lykkes med dette plantingsprosjektet er enda større nå som vi har flere bein å stå på.

https://mknu.no/varhaug/ En del av plantegjengen: F.v. bakerst: Tjerand Lunde, Andreas Tysse, Terje Vik, Morten Mersland, Brit Elin Vik og Oddmund Vagle. Foran f.v.: Bente Scheie, Marte Aarsland og Anne Elervåg. Foto: Asle. B. Haukland

26

# 02/2 021

Blir heiet frem Samarbeidet med modermenigheten Bryne misjonskirke og pastoren der, Thomas Aas Pedersen, har vært helt avgjørende for at plantingen er der den er i dag, mener Morten. – Bryne har vært med hele tiden og heiet oss frem. De har hjulpet oss veldig mye og vært gode til å følge oss opp, gi oss oppmuntringer og feedback. Det siste året har oppfølgingen av Anne Hansli, som jobber med menighetsplanting i Misjonskirken Norge, også betydd mye, forteller Morten. – Anne har vært en veldig god støttespiller og samtalepartner igjennom en litt tøff pandemi. Hun har virkelig tro på oss og det vi gjør, og deler gledelig av sin erfaring som menighetsplanter. Å ha henne som coach har vært veldig viktig for oss. Hun er ikke redd for å utfordre oss når hun tror vi kan strekke oss lengre. Samtidig så har hun full forståelse for at denne plantingen skiller seg en del fra mange av de andre plantingene. Vi planter jo i ei bittelita bygd med 3000 innbyggere og ikke noen storby som de fleste plantingene til misjonskirken har vært. Av Rachel E. Olsen


Lederdager for misjonskirkene i nord – Det er en verdi i seg selv bare det å møtes og kjenne at man står i en større sammenheng, mener nasjonal leder Torben Joswig, som inviterer til lederdager i Nord-Norge. – Noe av det som er flott med misjonskirkene i nord, er at de er gode på å arrangere ting sammen. Nå ble dessverre ikke Liv og Vekst i nord gjennomført verken i år eller i fjor på grunn av korona. Det er derfor ekstra behov for å samle misjonskirkene i våre nordligste fylker, forteller Torben. Påfyll og fellesskap Sammen med UNG inviterer Misjonskirken Norges nasjonale avdeling til regionale lederdager

i Harstad, den siste helga i september. Her ønsker de å samle menighetenes lederskap, barneog ungdomsledere og andre ledere i menighetene i nord, til pusterom, påfyll og fellesskap. – Det er en verdi i seg selv bare det å møtes og kjenne at man står i en større sammenheng. Vi håper at det skal være en plass hvor folk kan få litt rekreasjon, ha det gøy sammen, be til Gud sammen, og kjenne at de reiser styrket og inspirert tilbake til sine menigheter. Viktig ledersatsing Underveis i helga vil de jobbe med tematikk rundt det å være Jesu etterfølger. Torben forteller at han håper å gjøre dette flere steder fremover. – Vi håper å få til noe lignende i andre landsdeler. Det skal være godt å være leder i Misjonskirken Norge, og lederutvikling er definitivt noe vi trenger å satse mer på.

https://mknu.no/lederdager-nord/

Nytt kollektiv

Drømmer du om å bo bra i Oslo - med en hensikt? Hva med et bofellesskap av kristne, med felles rytmer i disippellivet og et ønske om å bety noe for nabolaget? Fra vinteren 2022 kan du være med i et kollektiv på Ammerud i Groruddalen, som sammen ønsker å ha gode rytmer for å følge Jesus sammen. Vi ønsker få med deg som vil bidra positivt inn i nabolaget, og som vil dele at troen på Jesus hører naturlig hjemme i hverdagen, og vil leve den sammen med andre. Hvordan ser det ut? Du vil dele et stort hus med 4-5 andre kristne og dele en felles enkel rytme. Den vil inkludere felles bønn og middags-fellesskap en til to ganger i uka, en konkret tjeneste i OMG-kirken, felles veiledning, og ønske om å bety noe i nabolaget. Huset er nabo med Oslomarka, med frodig hage, flott utsikt, to stuer og bønnerom. Hvem er vi? Oslo misjonskirke Groruddalen (OMG-kirken) er en menighetsplante i Groruddalen. Vi er en kirke som skaper gode nabolag, en arena for tro i hverdagen og inviterer til et liv med Jesus. Lyst til å vite mer? Se https://omgkirken.no/ eller ta kontakt med Bård Rebbestad Løkken på 45 03 03 78 / knapstad@gmail.com

Lederdagene finner sted på leirstedet Rivermont, som ligger vakkert til ved Kasfjorden, 20 km nordvest for Harstad.

OMG-KIRKEN

GRORUDDALEN

# 02/2 021

27


Internasjonalt INA Leder

Kalt til å bringe godt budskap! Jeg vokste opp i en raus, rotfestet og relevant menighet. Fra før jeg kan huske var jeg med på både gudstjenester og teltmøter. Minnene er sterkere fra søndagsskole, barnekor og småspeider. Engasjerte og trofaste ledere som bød på seg selv og brukte musikk, speiderskjerf og lek for å fortelle oss om Jesus. Besøk av misjonærer og innsamling til misjonen var helt normalt, og vi ble stadig minnet om at det fremdeles er mange som ikke kjenner Jesus. Ville vi være med? 9 år gammel tok jeg imot utfordringen om å følge Jesus. I gudstjenesten kunne vi komme fram ved talerstolen hvor noen ville be for oss. Jeg husker at det ble tatt på alvor. En menighet som ber, vil oppleve ting som uten bønn ville ha vært utenkelig. Som tenåring gikk jeg på evangeliseringskurs i hjembyen Skien. Motivasjon og undervisning ble gitt i kirken, før vi stilte oss opp i gågata for å vitne om Jesus. Såpass langt utenfor komfortsonen var det, at flokken minket i løpet av dagen. Mange er nok enige i at det er lettere å være kristen i kirken enn i gata. Men vi fikk noen erfaringer.

28

# 02/2 021

Jon-Arne Hoppestad inspireres av sterke historier fra mennesker han møter verden over. Her med lederen for vår søsterkirke i Venezuela, Abdy Pereira.

Konsekvensene av troslivet åpnet for misjonstjeneste i Colombia. En endring som har preget mitt videre voksenliv. Å møte mennesker med et levende forhold til Jesus gir ringvirkninger. I vår internasjonale familie er det mange som kan inspirere oss. Som Juan fra Colombia, som ble radikalt frelst i voksen alder. Han klarte ikke la være å vitne, og en dag ba han om min velsignelse til å vitne for folk på bussen på veien til og fra jobb! Som advokaten Yuraima fra Venezuela, som ble så sterkt kallet av Gud at hun sa opp en trygg jobb for å tjene blant de innfødte. Hun har nå bodd i jungelen i 22 år. Som geologen Jacek fra Polen, som ble pastor og menighetsplanter. Han deler ut bibler og evangeliserer på gata i hjembyen, og pakker sin egen bil med mat og klær flere ganger i året for å besøke mennesker i Ukraina som lever under vanskelige kår. Som en av våre kvinnelige ledere i Kina, som møtte Jesus da hun leste Bibelen til svigermoren. Det


var en sykepleier som forsiktig hadde lagt den på nattbordet på svigermorens dødsleie. Hun traff ingen andre kristne før hun var langt ut i det nye testamentet. Nå er hun en av våre viktige hverdagsevangelister i landet.

Bønn for Afghanistan

Som Joseph fra Kongo, som møtte Jesus gjennom biologistudiene. Etter jobben på landbrukskontoret drar han rundt og tilbyr gratis råd for å få bedre avlinger. Nesten ingen takker nei, og nesten alle spør om hvorfor han gjør dette gratis. «Da kan jeg fortelle hva Jesus har gjort for meg», sier han. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne (1. Tim. 2, 4). Gud tilbyr, men vi må selv velge. For mange av oss var det mye lettere å velge, fordi det var noen som viste oss Jesus. Det er ikke slik for alle. Paulus sier: «Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap!» (Rom. 10,14-15). Vi er kalt til å bringe godt budskap! Misjonskirken Norge ønsker å være en levende kirke som tjener Gud og mennesker. Vi ønsker å se flere mennesker bli kjent med Jesus Kristus og preget av Ham. Da må vi være aktive. Da må vi utfordre mennesker til tjeneste, legge til rette for det og sende dem. Vi må be høstens Herre om å sende ut arbeidere – for høsten er stor! Av Jon-Arne Hoppestad, internasjonal leder

Be for vårt arbeid Vi ønsker å være en åndelig støtte for mennesker som står i krevende arbeid i våre søsterkirker og samarbeidspartnere internasjonalt.

At Taliban nå har tatt kontroll over Afghanistan, rammer vår samarbeidspartner i landet sterkt. I godt over tjue år har Misjonskirken Norge vært med å tjene det afghanske folket via en anerkjent, internasjonal samarbeidspartner. Vi har tidligere også hatt utsendte fagarbeidere i landet. Støtten fra Norge har særlig gått til arbeid for funksjonshemmede og innen psykisk helse. Denne samarbeidsorganisasjonen har nå besluttet å evakuere alt utenlandsk personell ut av Afghanistan

Fortsatt til stede – Vårt mål er, og har alltid vært, å jobbe sammen med og i tjeneste for det afghanske folket, sier lederen av organisasjonen. – Mens vi nå sørger sammen med mange av våre gode venner som nå er rammet, så er vi også sikre på at vi fortsatt kan tjene det afghanske folket på en meningsfull måte. Vi forsøker derfor å legge til rette for at lokalt personell kan fortsette det viktige arbeidet. Be for det afghanske folket, og be for vår organisasjon, oppfordrer lederen. Vær med å be om fred for det afghanske folket, be om trygget for våre ansatte, og be om håp for den oppvoksende generasjonen. https://mknu.no/2021/08/17/be-for-afghanistan/

Motta vårt nyhetsbrev på e-post inntil fire ganger i året, med informasjon og bønneemner fra vårt arbeid og fra våre internasjonale søsterkirker.

Registrer deg som mottaker på https://mknu.no/nyhetsbrev/

# 02/2 021

29


Internasjonalt

Våre nye utsendinger

F.v.: Angie Vasquez, Marie Igland, Marcus Vindenes og Elisabeth og Roberto Gonzalez-Bjelland.

Høsten 2019 var første gang siden 1981, at Misjonskirken Norge ikke hadde norske utsendinger til Colombia. Nå, to år senere, er et nytt misjonærpar og tre volontører klare for utreise i nærmeste framtid. Misjonskirken Norge planlegger å sende tre volontører til Bogota, Colombia, i høst. Marie Igland (24), Marcus Vindenes (26) og Angie Vasquez (22) har alle hatt Colombia i tankene over lenger tid. Planen var egentlig å reise ut for ett år siden, men på grunn av pandemien ble utreise utsatt på ubestemt tid. – Vi har stått på vent så lenge, det er nesten vanskelig å tro at det faktisk blir noe av, men det begynner å gå opp for meg nå, deler Marie da vi ankommer Haukenæsodden for et døgn med reiseforberedelser. Både Marcus og Angie sier seg enig i at det hele begynner å bli litt mer virkelig, og at de nå har begynt å glede seg til oppholdet i Colombia. 30

# 02/2 021

– Jeg gleder meg til det faktisk blir en virkelighet at vi er der og ikke bare en drøm eller en tanke, forteller Angie med et smil. Språkblanding – Hola, bienvenidos! How are you? spør Roberto i det volontørene legger fra seg bagasjen. – Fant dere greit frem? legger Elisabeth til. Elisabeth og Roberto Gonzalez-Bjelland er vårt nye misjonærpar, som planlegger utreise til Colombia med sine to døtre våren 2022. De sa seg villig til å ha forberedelseshelg med volontørene, da de har lang misjonserfaring å dele fra. Det første som måtte avgjøres var hvilket språk som


skulle brukes dette døgnet. Deler av gruppa snakket norsk og spansk, noen norsk og engelsk, mens andre foretrakk engelsk og spansk. Derfor ble det en salig blanding av engelsk og norsk, ispedd spanske gloser og fraser. – Hvordan sier jeg «det smakte veldig godt» på spansk? spør Marcus rundt lunsjbordet der colombianske Arepas var servert. – Du kan si «deliciosa» eller «muy rica», og i Colombia er det virkelig veien til vertens hjerte å skryte av maten, forteller Elisabeth til gruppa. Interkulturell misjonstjeneste Angie er født i Colombia og har bodd mange år i Spania før hun og familien flyttet til Norge. Derfor snakker hun spansk fra før, mens Marcus og Marie skal på språkskole første del av oppholdet. Og det er ikke bare språk som må læres. De tre skal bo og jobbe i en helt annen kontekst enn hva de er vant til, derfor brukte de tid denne helgen til å snakke sammen om kulturforskjeller, kultursjokk, ulike utfordringer som kan oppstå og hvordan fungere godt som et team. – Jeg tror det blir utfordrende å bo med en ny familie og lære seg å snakke spansk. Man reiser jo fra et veldig behagelig og kjent liv her i Norge, til noe som er helt annerledes og uvant for oss, forteller Marie. – Men jeg gleder meg veldig til å se arbeidet og prosjektene vi har hørt så mye om. Det blir fint å se det selv og få være en del av det, fortsetter hun. – Jeg gleder meg og til å komme i gang med arbeidet, også gleder jeg meg faktisk til kultursjokk! Selv om det kan være tungt, vil jeg oppleve det fordi

man lærer så mye av det, deler Angie. – Jeg gleder meg og til hverdagen i Colombia, legger Marcus til. – Å få bo hos vertsfamilie, dra på jobb i prosjektene, besøke menighetene og bli kjent med nye. Også gleder jeg meg veldig til å dumme meg ut på spansk! ler han. Hjemlengsel? – Vi kjenner nok litt på det etter hvert, innrømmer volontørene. – Men så er vi jo der kun for en kort periode, så vi må prøve å huske på det og at det sikkert går fort over, sier Angie. Volontørene skal være i Colombia i ca. 10 måneder. Første del bor de hos hver sin vertsfamilie, mens de andre halvdel bor sammen i et kollektiv. – Jeg ser for meg at jeg kommer til å kjenne på hjemlengsel, men det blir nok verst for mamma! sier Marcus. De andre begynner å le, det er nok flere som kjenner seg igjen i at det er noen spente foreldre hjemme. Misjonskirken Norge opplever seg velsignet som har så fine, gode folk å sende ut i misjonstjeneste. Mennesker som har på hjerte å tjene Gud og andre mennesker. Vi gleder oss til å presentere familien Gonzalez-Bjelland mer når det nærmer seg deres utreise. Først er det utreise for volontørene i høst, og vi ønsker dem lykke til og Guds rike velsignelse over veien videre. Vi oppfordrer storfellesskapet til å huske på dem i bønn det neste året. Av Naomi Curwen

https://mknu.no/utsendte/

Etter nærmere to år uten norske utsendte til Colombia, var det fantastisk å tilbringe en forberedelseshelg, 28.-29. august hvor hele fem nye misjonærer og volontører. De er klare for utreise og fikk god tid til å bli kjent i hyggelige omgivelser på Hauknæsodden.

# 02/2 021

31


Internasjonalt

Stort engasjement for Romania! En fantastisk innsats fra misjonskirker, Stagedive-deltakere og misjonsløpere under årets Liv & Vekst sommercamp, resulterte i over 270 000 kroner til arbeidet i Onesti, nord i Romania. Innsamlingen hadde særlig fokus på menigheten i Onesti sitt arbeid blant barn og unge. Tusen takk – Vi vil takke for at dere gjør det mulig for oss å være her å tjene og utgjøre en forskjell, uttrykker Dorthe og Cornel Pascu.

32

# 02/2 021

Siden 2006 har ekteparet jobbet som misjonærer i Onesti, en by nord-øst i Romania. Her driver de menigheten Speranta, som ligger i sentrum av byen. I tillegg driver de et utstrakt arbeid med evangelisering, menighetsplanting og diakonalt arbeid i omkringliggende landsbyer. De har et stort fokus på barn og unge, hvor barneklubber, sommerleir og skolestøtteordning er en sentral del av engasjementet. – Vi tenker på dere, ber for dere og setter stor pris på alt det dere gjør for oss i Romania, uttrykker ekteparet. Hjelper mange Bakgrunnen for ordningen med skolestøtte, er at man har sett

at mange unge fra økonomisk vanskeligstilte familier, dropper ut fra skolen før endt skoleløp. Skolestøtteordningen har nå pågått i flere år, og de ser nå at flere av de unge som har blitt fulgt opp, tar utdanning og får jobb. De har nå valgt å også støtte noen av

En av familiene som har fått hjelp via skolestøtteordningen i Onesti.


disse i deres universitetsstudier. Dette gjøres i samarbeid med Det Danske Missionsforbund, som Misjonskirken Norge har samarbeidet med i Onesti i flere år. – Vi er glad for at vi er på riktig plass. Det er fantastisk å få være i Romania å utgjøre en forskjell. Vi har opplevd at mange mennesker har kommet til tro, både i Onesti og i de landsbyene vi forkynner evangeliet, forteller Cornel.

Barneklubbene er en sentral del av menighetsarbeidet i Onesti og omegn. Cornel til venstre i bildet, med gitar.

Av Rachel E. Olsen

Les mer og bli fastgiver på https://mknu.no/ romania/ Hvert år arrangerer menigheten i Onesti julefester og matutdeling, både i eget lokale og i landsbyene rundt.

Flere lokale misjonsløp Menighetene i Østby, Vågsbygd, Bryne (bilde til høyre) og Gjerpen (bilde til venstre) benyttet sommerfesten til å løpe til inntekt for Romania. Takk for innsatsen til alle små og store som bidro i de lokale misjonsløpene!

# 02/2 021

33


Vandregudstjenesten på Liv & Vekst sommercamp hadde poster fordelt på hele skoleområdet, og alle deltagerne var delt inn i grupper. Det var lek, lovsang, tale, kollekt, bønn og nattverd.

Sommerleirene samlet oss til glede og fornyelse I år ble ikke sommerleirene like store som tidligere, men et godt samarbeid med flere leirsteder har gjort at mange likevel har fått oppleve sommerstevner i Stavern, Nissedal og Vegårtun. – Dette har trolig vært den Liv & Vekst med færrest deltagere, men kanskje den viktigste, kommenterer festivalsjef Tor Marius Langås. Han håper dagene har vært med å gi en ny kraftinnsprøyting for høsten. Gode grep med uteaktiviteter, oppdelte grupper og organisering med et romslig program, gjorde årets sommercamp i Stavern til en god opplevelse. Været viste seg fra sin beste side med mye sol. Med lengre pauser i programmet ble det derfor tid til både badeturer, avslapping og samtaler.

34

# 02/2 021

Festivalsjef Tor Marius Langås og staben lykkes med å organisere en trykk sommerleir i Stavern.


Det var nærmere 370 til stede, inkludert medarbeidere og ansatte. Av disse var om lag 40 prosent under 13 år. Alle tweensa hadde egen leir i leiren, med Sondre Kristiansen som leirsjef og med gode medledere organisert av UNG-staben. Det var også opplegg for yngre barn. Variert program utendørs Programmet i Stavern var i stor grad lagt opp til samlinger i friluft. Fredag og lørdag morgen ble det sendt en radiosending på Facebook og over høytalere i Hagekroa. Torben og Ingeborg Joswig sammen med Naomi Curwen, intervjuet gjester, fortalte om dagens program og minnet om å drikke vann i varmen. På kveldene var det friluftsmøte i Hagekroa, med temaet «Sende» som utgangspunkt. Jens Andreas Kleiven og musikere ledet i allsangen. Vandregudstjenesten på fredag ble en ny opplevelse. Ulike grupper gikk fra post til post med bønn, lek, lovsang, andakt, kollekt og nattverd. Hagekro-moro på kveldene bød på både latter og hygge. Første kvelden fikk alle være med på bingo-lek med Odd Arild Berge, mens Siri Iversen fikk besøk av kirkeminister Kjell Ingolf Ropstad på fredagskvelden. Lørdag kveld vartet Ansgarskolen opp med fornøyelig psykologisk veiledning og standup. Prioriterte de unge Det har vært en bevisst strategi å prioritere de yngste og ungdommene dette året. I år var de eldste ungdommene samlet til Across på Ansgarskolen i juni, og på Vegårtun ble det gjennomført to Stagedive-leirer for de yngste ungdommene. UNG forteller at de aldri har hatt så mange ungdommer på sommerleir før! Årets Liv & Vekst sommercamp ble markedsført i nært samarbeid med Nissedal bibelcamping og Vegårtun bibelcamping. Det er første gang at samarbeidet har vært så koordinert og godt, nettopp for at flest mulig denne sommeren skulle få oppleve fellesskap og styrket Jesus-tro.

På bønnetreet hang det bønneemner og man kunne skrive sine egne: «Takk Jesus for at jeg lever. Takk for at jeg har en familie».

Siri Iversen holdt nattverdspreken sju ganger på rad for puljene som kom under vandregudstjenesten.

På kveldene var det friluftsmøter i Hagekroa.

Av Trond Filberg

# 02/2 021

35


1

2

3

4

5

Bilde 1: Tweens-leiren var en egen pulje på vandregudstjenesten, her på vei til bønn og nattverd. Bilde 2: Inger Lisbeth Aas Pedersen fra Gjerpen, solgte godt med drikke og is i varmen. Bilde 3: Linda A. Johannesen underviste Tweens om åndens frukter. Bilde 4: I gruppene kunne tweensa både lære og leke, med trygge ledere til stede. Bilde 5: Sommercampen hadde egen morgenradio som deltagerne kunne høre i Hagekroa eller i campingvogna.

36

# 02/2 021


Kjekt å møte venner igjen, synes Ingrid Gonsholt (18) fra Haugesund og William Paul (17) fra Arendal.

Endelig på Across! Stor takknemlighet for å være sammen igjen på leir! Acrosserne fikk hele pakken med gode samtaler, mye moro og åndelig fellesskap. Over hundre deltakere og ledere var på Across som ble holdt på Ansgarskolen i Kristiansand, helgen 24.-27. juni. I tillegg fikk de besøk av flere talere, og to miljøarbeidere fra skolen deltok. Across er en ungdomsleir som

Hanna Marie og Jens Kristian Huseby

Misjonskirken UNG arrangerer for dem som er 16 til 20 år. – Å være på leir igjen var en skikkelig god opplevelse. Det var herlig å se deltakerne kose seg med aktiviteter og i fellesskap med hverandre, forteller leirsjefene Hanna Marie og Jens Kristian Huseby. De synes det var fantastisk å være i lovsang sammen med ungdommene og å sørge for at de fikk med seg god forkynnelse og undervisning. De fremhever særlig innsatsen til alle lederne.

Josefine Aslaksen.

Tema på leiren var «Fred». Årets talere på Across var Johnny Omdal, Ellen Merete Drønen og Siri Iversen. I tillegg hadde Jens Kåre Lindal bibelundervisning på formiddagene. Seminaret på fredag var med Åpne Dører, mens Martine Aanensen snakket om sex og porno. Josefine Aslaksen og Lotta Watne var møteledere, mens Stagedive Live ledet lovsangen. Tekst: Trond Filberg, Foto: Reidun H. Bilstad

Powerstation med Stagedive Live.

# 02/2 021

37


https://mknu.no/ledige-stillinger/ MISJONSKIRKEN

NORGE

Vi søker ny generalsekretær

Misjonskirken Norge er inne i en spennende fase med god aktivitet med vekt på nyskaping og utvikling. Vi søker en leder som ønsker å bidra til å videreutvikle Misjonskirken Norge inn i en ny strategiperiode, og ut fra organisasjonens visjon, verdier og målsettinger forberede gode veivalg videre. Generalsekretæren er Misjonskirken Norges daglige leder og har som hovedoppgave å utøve åndelig, visjonært og strategisk lederskap i samsvar med våre vedtekter, verdier og strategi. Stillingen er et åremål for seks år med mulighet for forlengelse.

Vi tilbyr en viktig lederjobb i et kirkesamfunn som jobber målrettet for å etablere nye menigheter og for at mennesker skal komme til tro. Stillingen har utfordrende og meningsfylte arbeidsoppgaver i en organisasjon i utvikling og med sterk tro på fremtiden. Vi har engasjerte, dedikerte og kompetente medarbeidere og frivillige, og vi arbeider sammen med spennende internasjonale samarbeidspartnere. Arbeidssted er med utgangspunkt i vårt kontor i Oslo sentrum. En del reiseaktivitet må påregnes.

Full utlysningstekst og søkerportal: misjonskirkennorge.no/ledige-stillinger

Vis din interesse for stillingen ved å registrere din CV og søknad. Attester og vitnemål vedlegges. Alle henvendelser behandles konfidensielt – også mulig overfor oppdragsgiver i innledende fase. Tiltredelse: Etter nærmere avtale. Søknadsfrist: 27. september 2021 Søknader vurderes fortløpende.

For mer informasjon, kontakt rekrutteringspartner Hamnøy AS ved rådgiver Jan Tore Hamnøy, tlf. 411 02 200, eller rådgiver Espen Gismervik, tlf. 912 49 465.

LEDIGE STILLINGER

Vi søker pastor - i inntil full stilling

Vi søker en kvinne eller mann som har en brann i hjertet for å bevege nye mennesker til Jesus, og som vil være med å bygge menigheten vår videre. Vi tror du er en relasjonsorientert person som leder og arbeider godt både alene og i team. Vi ser etter en pastor som kan formidle en levende, aktuell og bibelfundert forkynnelse. Du er engasjert i generasjonsarbeid med hovedfokus på barnefamilier. Du vil være menighetens hyrde, og vil sammen med frivillige ledere jobbe strategisk med et utadrettet smågruppearbeid. Relevant utdannelse og/eller erfaring som pastor er ønskelig. Du er gjerne tilknyttet Misjonskirken Norge. Uansett må du være enig i menighetens verdier og teologisk ståsted. Lønn og arbeidsvilkår i samsvar med Misjonskirken Norges tariff. Tiltredelse etter avtale, men tidligst 1. januar 2022. Kan dette være noe for deg? Ta kontakt med Per Erik Drønen, tlf. 90063165, eller send e-post til per.erik.dronen@vabb.no

farsund-misjonskirke.com

38

# 02/2 021

mknu.no / ledige-stillinger På denne nettsiden utlyses ledige stillinger i misjonskirkene, Ansgarskolen, og for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Nettsiden oppdateres fortløpende ut fra søknadsfrister.

Vi søker etter en aktiv og engasjert ungdomsarbeider, 30% stilling. Ansvar for lovsangstjenesten i ungdomsarbeidet og være en ressursperson i ungdomsmøtene. Søknadsfrist: 23. september. Vi vurdere søknader fortløpende. Tiltredelse snarest. Kontakt Guttorm Høgli, tlf. 919 00 389. Søknad sendes: guttorm@mkirken.net mkirken.net/ledig-stilling-ungdomsarbeider-30-stilling/


Blir det færre medlemmer? Ny ordning for statsstøtte til trossamfunnene er innført, og antall medlemmer i tros- og livssamfunnene i Norge øker. For første gang vil hele det offentlige tilskuddet til trossamfunnene kun utdeles gjennom staten, da ordningen med kommunale tilskudd er avsluttet. Staten har fastsatt at det i 2021 utbetales 1 310 kroner per trossamfunnsmedlem som er godkjent.

SAMFUNN OS

ge or

jo m is

ns

ET

TR

Ny ordning for misjonskirkene Misjonskirken Norge søkte om tilskudd for 11 411 medlemmer i trossamfunnet, og fikk godkjent

k irk e n n

støtte for 11 153 personer. Differansen kan skyldes at det er personer som er registrert samtidig i to trossamfunn. Da får ingen av trossamfunnene støtte. Menighetene i Misjonskirken Norge får i 2021 utbetalt 705 kroner per godkjent trossamfunnsmedlem. Beløpet til menighetene er fastsatt etter en modell Hovedstyret vedtok skal gjelde for 2021 og 2022. Økende medlemstall I perioden fra år 2010 til 2020 har antall medlemmer i norske tros- og livssynssamfunn økt med 98 620 medlemmer. Ifølge SSB var det i 2020 nærmere 4,4 millioner medlemmer i samfunnene. Selv om Den norske kirke (Dnk) har en tilbakegang i denne perioden, er økningen i

andre tros- og livssynssamfunn større, med om lag en kvart million flere medlemmer. Av disse var det nesten 84 000 flere muslimske medlemmer i 2020 enn i 2010. Misjonskirken Norge økte sitt medlemstall fra 9 723 i 2010 til 11 411 i 2020. Det er 85 misjonsskirker i det registrerte trossamfunnet per 2021. For medlemstallene totalt i forhold til befolkningen i Norge, er trenden synkende. Det skyldes i hovedsak at andelen medlemmer i Dnk i forhold til folketallet, har sunket fra 78 prosent i 2010 til 68 prosent i 2020. Men for tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk, er det en økning på 4 prosentpoeng i forhold til folketallet. Av Trond Filberg

Misjonskirken Norge er et nasjonalt trossamfunn og i offentlige statistikker om kirker og religiøse grupper er vi oppført som en selvstendig enhet. Som trossamfunn har registrerte pastorer offentlig vigselsrett, kan gjennomføre begravelser, konfirmasjon og dåp. Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.411 medlemmer (per 1.1.2021). Les om medlemskap m.m. på https://mknu.no/trossamfunnet/

# 02/2 021

39


Historie

Esther og Jacob Nordmo hadde utallige forflyttinger i fjellandskapet i Shaanxi-provinsen.

For Kristus og Kina Motstand stoppet aldri tjenesten til Esther og Jacob Nordmo som i rundt 25 år var Misjonskirken Norges misjonærer i Shaanxi-provinsen i Kina. Jacob hadde tre lange perioder på feltet. Første periode var fra utreisen i 1917, og den siste i over 11 år, fra 1935 til han kom tilbake til Norge til jul i 1946. I mange år var han vår misjons tilsynsmann i Kina. De første årene arbeidet han sammen med pionermisjonær Kristian Vatsaas som dro til Kina i år 1900 med John Christensen. Esther som er amerikansk, reiste til Kina som misjonær i 1921, samme året som hun giftet seg med Jacob i Kina. Gjennom årene opplevde ekteparet sykdom og død, åndskamp og forfølgelse, røvere og krig. Samtidig ble mange kinesere kristne og nye menigheter startet. Utdannet kinesere I perioden fram til 1926 sendte Misjonskirken Norge ytterligere 14 nye misjonærer til dette misjonsfeltet. I 1924 var det til sammen 19 mindre misjonsstasjoner

40

# 02/2 021

i fem byer. Det var 13 organiserte menigheter, og antall medlemmer var i alt 581. I tillegg drev de åtte skoler med til sammen rundt 1 400 elever. Syke som ble behandlet dette året var 3 391 personer. Det første bibel- og evangeliseringsseminaret for kristne

Esther og Jacob Nordmo med to av sine barn, Stanley og Kathleen, som begge er født i Kina.


kinesere ble holdt i 1922, og på 1930-tallet satset de stort på å utdanne kinesiske ledere, lærere, evangelister og pastorer. – Når de kinesiske kristne kan bære byrden og lede arbeidet selv, da er vårt arbeid fullført, sa Jacob. Hans nøkkelord for misjonstjenesten var: selvunderholdende, selvutbredende og selvstyrende. Mistet kontakten med Norge Da andre verdenskrig brøt ut var Esther og Jacob i Kina med sine fire barn i alderen 4 til 14 år. De tre eldste gikk på skole som China Inland Mission hadde i Chefoo, i en annen provins. Esther oppholdt seg lenge ved en barneskole i Vest-Kina, mens Jacob var igjen i Shaanxi-provinsen store deler av krigsårene. Han arbeidet på misjonsfeltet med Annie Skau Berntsen som hadde kommet til misjonsfeltet for første gang i 1938. – Alt samband med Norge ble avskåret, fortalte Esther i et intervju med Misjonsbladet i februar 1946. Da var hun og barna kommet til Norge etter en strabasiøs hjemreise. Jacob kom først til Norge i desember. – Våre barns frihet ble sterkt begrenset på skolen der de var internet. De fikk merke at de var norske borgere og fikk bare sammen med lærerinnen ta korte lufteturer rundt skolen, sa Esther og forklarte at de stort sett unngikk direkte krigshandlinger.

– Den siste sjekken vi fikk fra Norge i april 1940, kunne vi ikke få innfridd. Heldigvis hadde vi noe på konto. De midlene som Frank Mangs samlet inn i USA ble oss til stor hjelp. Siden fikk vi penger fra den norske regjeringen i London, forteller Esther. Etter Kina var ekteparet misjonærer i Indonesia, Tahiti og Taiwan. Siden 1962 bodde de med familie i USA. Jacob døde 88 år gammel i 1981, og Esther døde i 1990, 96 år gammel. Vekkelse under forfølgelsen I 1950 på Årskonferansen i Larvik, talte Jacob Nordmo: På feltet i Shaanxi-provinsen er det døpt mellom 18 000 og 20 000 mennesker siden vi begynte arbeidet for femti år siden. Helvetes porter vil ikke få overhånd over disse kristne menighetene. Så kom kulturrevolusjonen i Kina, og misjonærene forlot landet. De kinesiske menighetene må gå under jorden på grunn av kommunistenes forfølgelse. Først i 1995 fikk vi i Norge igjen kontakt med menighetene i Shaanxi. Da var det registrert over 200 000 kristne. I 1997 kom det rapporter om at nesten 19 000 troende ble døpt det året. Menighetene som ble plantet for hundre år siden er fortsatt aktive. Tekst: Trond Filberg Foto: Historisk arkiv

https://mknu.no/nordmo/

I mange år jobbet Esther og Jacob sammen med Konstanse og Fredrik Riis. Her sammen med en av menighetene i Kina.

# 02/2 021

41


Historie

Inger Anna M. Drangsholt har skrevet bok om Hans Nielsen Hauge. (Foto: Privat)

Banebryteren for vekkelse Hans Nielsen Hauge vekket sin samtid både for åndelig overgivelse til Gud, likeverd og engasjement for industriell utvikling. I år feirer vi 250 år siden hans fødsel. – Hans Nielsen Hauge er den viktigste enkeltpersonen i norsk kirkehistorie, fastslår Ingunn Folkestad Breistein. Hun er rektor ved Ansgar høyskole og professor i kirkehistorie. – Hauge har hatt stor betydning for lekfolkets innflytelse i kirken. Hauge var mannen som flyttet den protestantiske tro fra lovbøkene og ned i folks hjerter. Vekkelsesbevegelsen han ledet, har hatt innflytelse på senere vekkelser og foreninger for indreog ytremisjon. – Det er ingen tvil om at fengslingen av Hauge, og den Ingunn Folkestad harde behandling Breistein han og hans nettverk 42

# 02/2 021

fikk av myndighetene, var den viktigste årsaken til at Konventikkelplakaten ble opphevet. I tillegg hadde samfunnet endret seg siden Konventikkelplakaten ble vedtatt. Opplysningstiden, pietismen og lekfolkets myndiggjøring var med på å bane veien for at prestenes monopol på forkynnelse ble brutt. – I vår teologiske arv etter Hauge og haugianismen, har vi fått et bemyndiget lekfolk. Samtidig har han vekket opp kristnes ansvar for å engasjere seg i verden rundt seg. Ikke minst gjaldt det å skape arbeidsplasser og bedre vilkår for de fattigste, sier rektoren. Haugianske idealer – Mitt favorittsitat fra Hauge er: «I våre bedrifter må vi søke å lyse for verden, at det kan gå an å være Guds barn i all nødvendig gjerning», sier Anders Torvill Bjorvand. Han er sivilingeniør, gründer,


daglig leder i Kommunion AS og i lederteamet for Misjonskirken Askim. – Når vi ledes av Den hellige ånd er det både naturlig og nødvendig at vi jobber for at mennesker skal få gode liv, samtidig som vi søker å lede dem til frelse. De to kan ikke adskilles, og den ene er ikke et middel for den andre, sier Anders. Han tenker at næringslivet bør ta til seg mer av de haugianske idealer. Han framholder overgivelse til Jesus, nestekjærlighet, være samfunnsbyggende og nøysomhet. – Det første punktet høres kanskje rart ut som et ideal for næringslivet, men endringer må komme innenfra. Ellers kan det bli svake etterligninger og etikk som skalkeskjul for egeninteresse, sier bedriftslederen. Anders Torvill

Hauge var mannen som flyttet den protestantiske tro fra lovbøkene og ned i folks hjerter

Bjørvand

Den følsomme Hauge – Hauges historie viser viktigheten av å stole på Guds ord, ha et personlig forhold til Gud og fylle seg med oppbyggelige ting, sier Inger Anna M. Drangsholt. Hun har skrevet boka «Hans Nielsen Hauge – Fakkelbæreren», som ble utgitt tidligere i år. Innblikket i Hauges liv har gjort sterkt inntrykk på henne. Underveis i skriveprosessen fikk hun greie på at hun selv har forfedre som har vært ivrige haugianere. – Det var spesielt å vite at Hauge har påvirket slekta mi og indirekte meg. I arbeidet med boka ble hun overrasket over Hauges følsomhet. – Da han var fengslet var han så langt nede at han var villig til å bytte frihet mot kallet sitt. Han søkte om benådning mot å slutte å reise rundt og forkynne. Men søknaden ble avslått. Ikke alle bøker nevner dette, men jeg føler det er vesentlig å ha med. Det viser at den beste forkynner under press, kan føle at Gud er langt borte. Hauges virke skapte mange gode kristne hjem og forretningsfolk som bygde opp samfunnet. – I grunnen handler det mye om å leve for noe større. Akkurat det er mottoet til menigheten jeg går i, Flekkerøy misjonskirke. Legg til «elsk Gud og din neste, og la det vises i gjerninger», så har vi sammenfattet Hauges intensjoner, sier forfatteren. AV Trond Filberg

«Hold lyset høyt og skinnende!» skrev Daniel Brændeland, daværende redaktør i Misjonsbladet, i en artikkel i 1942 der dette bildet med Hans Nielsen Hauge ble trykket. Artikkelen beskrev hundreårsminne om opphevelsen av Konventikkelplakaten. Bildet er malt av Herbert Andersson med motiv av Hauge i Oslo kretsfengsel. Utenfor fengselet står vennene og synger salmer for ham, mens Hauge løfter lysestaken og ordner veken så lyset skinner klarere. (Foto: Misjonsbladets arkiv 1942)

www.mknu.no/hans-nielsen-hauge

# 02/2 021

43


Nytt om navn

https://mknu.no/2021/09/11/pastorinnsettelser/

Barbro Dragsjø og Jan Dag Rolseth ble fra 1. januar i år ansatt som pastorpar i Stjørdal misjonskirke. Innsettelsen skjedde 29. august.

Maria Morfjord ble innsatt som ny pastor i Haugesund misjonskirke den 29. august, og er dermed ferdig som pastor i Farsund misjonskirke. Skien misjonskirke har gjort flere endringer i staben. Hovedpastor Martin Daland starter i Stiftelsen Skjærgårds som daglig leder. Pastor Torbjørn Glenna har også avsluttet sin stilling og startet i september som pastor i Gjerpen misjonskirke. Roar Svengård Åkre er ansatt som ny pastor i menigheten. I tillegg er Pia Amalie Saga Berberg ny barne- og familiepastor i menigheten, og Malin Malmgren-Johannessen er ny ungdomspastor.

Maria

Roar

Nåværende pastor i Gjerpen misjonskirke, Trygve Wikstøl, vil etter en overgangstid i høst, bli pensjonist.

Malin

Barbro

Dag

Martin Kolsrud startet i august som pastor i Misjonskirken Betel Mjøndalen. Innsettelse var 22. august. Kjell M. Hovde har vært menighetens omsorgspastor i en deltidsstilling fram til sommeren. Elin og Geir Myra startet 1. august i Lista misjonskirke. De er begge i halvtidsstillinger: Elin som barne- og familiepastor og Geir som hovedpastor. Mari Kippenes er ansatt i Misjonskirken Nesodden i 40 prosent stilling som barne- og ungdomsarbeider. Hun startet i august.

Elin & Geir

Utskiftinger i Misjonskirken Norge og UNG Misjonskirken Norge har fra 1. august engasjert Markus Kvavik i en prosjektstilling som menighetsplantingskonsulent. Han startet i en deltidstilling og øker til fulltid fra 1. januar 2022. Markus er samtidig engasjert i en 40 prosent stilling i Farsund Misjonskirke, som forkynner og lederoppfølgingsoppgaver. Anne Hansli har takket ja til å utvide sin faste stilling i nasjonal avdeling fra 50 til 90 prosent. I tillegg jobber hun i menighetsplanteprosjektet Fornebu

44

# 02/2 021

misjonskirke i Bærum. Menighetsrådgiver Stein Bjørkholt, som har vikariert deltid som pastor i Ytre Randesund misjonskirke, var fra 1. august tilbake i fulltidsstilling som menighetsrådgiver. Rachel E. Olsen har sagt opp sin stilling som kommunikasjonskonsulent og slutter ved årsskiftet. Hun avslutter da også som prosjektleder for innsamling i Misjonskirken Norge.


I Misjonskirken UNG er det også flere utskiftinger i staben. Viggo Klausen og Markus Kvavik sluttet 1. august. Markus skal imidlertid fortsatt være engasjert med taleverkstedet for ungdomsledere. Marius Hodne er ansatt som student- og unge voksne konsulent. I tillegg er det ansatt to nye ungdomskonsulenter i deltidsstillinger: Helene Igland Stensland og Johnny Omdal. Marius

Helene

Martin Daland blir ny Skjærgårds-leder 40-åringen har de siste ni årene vært hovedpastor og daglig leder i Skien misjonskirke. Nå er han i innspurten av sin mastergrad i ledelse og menighetsutvikling. Han vil først jobbe i 50 prosent i den nye stillingen, og så øke til 100 prosent fra 1. desember. Daland overtar etter Jarle Storebø som var festivalgeneral i 25 år og gikk av i mai. - Jeg gleder meg til å ta et stort skritt ut i noe nytt, sier Martin selv om han allerede kjenner Skjærgårdsmiljøet godt etter oppveksten i Kragerø. Han ser fram til å arrangere festivaler og andre arrangement der det underliggende er at mennesker skal bli kjent med Jesus og bli Jesus-etterfølgere. – Jeg drømmer om at det på alle stiftelsens arrangementer og festivaler skal være lett å få øye på Jesus. Det er tross alt derfor vi er til, sier Daland. – Vi er svært glade for at Martin har takket ja til stillingen som daglig leder. Vi opplever at Martin er rett mann til å lede og utvikle stiftelsen videre på en god og strategisk måte, uttaler styreleder Tove Ripegutu Valle. De to siste somrene har det ikke vært noen Skjærgårds-festival på Risøya slik man har vært vant med i mange år, og Daland tror pandemipausen kan brukes til noe nyttig.

– Jeg drømmer om at det på stiftelsens arrangementer og festivaler skal være lett å få øye på Jesus, sier påtroppende Skjærgårds-leder Martin Daland. Foto: Thomas Strømstad.

– Nå har vi en mulighet til å se på hva vi har gjort og evaluere det på en bredere måte enn vi kanskje har gjort før. Disse prosessene gleder jeg meg til å ta fatt i, sammen med en svært kompetent stab og styret, sier han og uttrykker et ønske om å utvikle Skjærgårds til å bli enda mer inkluderende og inspirerende i årene fremover. Av Stein Gudvangen, KPK

# 02/2 021

45


Det skjer

Temaretreat på Lia gård

Marker Global uke lokalt

Rytme. Stillhet. Hjertets bønn. Det ærlige gudsmøtet. Ved å dra avsides får vi rom til å møte både Jesus Kristus og oss selv. 18. - 21. november inviterer vi igjen på retreat i nydelige omgivelser i Koppang. Retreaten er åpen for alle. Lia gård har alt fra hotellstandard til hytter, og det er mulighet for enkeltrom og dobbeltrom.

Global uke er et initiativ fra kirkene i Norge, samlet i Norges Kristne Råd (NKR), for å belyse global urettferdighet en uke hvert år. Tema er også i år «Moderne slaveri». Menigheter, grupper og organisasjoner over hele landet vil ha søkelys på denne tematikken samtidig og sammen. Mange arrangementer skjer i uke 46, 14. – 21. november, men det går fintåarranger e noe på andre tider også.

Retreaten er et samarbeid mellom Misjonskirken Norge, Sandom Stiftelsen og Lia Gård. Med som retreatledere er: Anne Karin Apalseth og Steinar Hov, Sigmund Bø, Ingar Bø, Erik Andreassen og Anne Margrethe Mandt-Anfindsen m.fl. Lenke til påmelding via www.mknu.no/kalender

Ønsker din menighet eller UNG-gruppe å markere dette lokalt? Ta kontakt med Naomi Curwen: naomi@mknu.no Informasjon og ressurser på www.globaluke.no

Endelig UNG Lederskole! Workation for ungdomsledere Etter å ha måtte avlyst taleserieverksted og ledersamlinger det siste halvannet året, gjør man et nytt forsøk på å endelig samle misjonskirkenes ungdomsledere. Det skjer den 1.–4. november på Vegårtun. Tanken bak "Workation" er å ha en slags leir for ungdomsledere, hvor man både jobber frem kommende taleserier, men også har tid til å jobbe med egne ting, lade batteriene og være sosiale. Det blir bålkos, hyttesteming og Vegårtun i all sin skjønnhet! Vi håper du vil være med! Lenke til påmelding via www.mknu.no/kalender

46

# 02/2 021

I sommer samlet Stagedive og Across til sammen rundt hundre unge ledere! De gjorde en ekstremt bra jobb, var engasjerte og til stede for ungdommene. Nå er det endelig på tide for disse, og flere, å samles til UNG Lederskole igjen. Nytt av året er at arrangementet foregår på høsten, nærmere bestemt 22.-24. oktober på Ansgarskolen. Det er ett og et halvt år siden forrige gang vi hadde UNG Lederskole, og det er på tide med påfyll for både hjerte og hode. Det blir relevant undervisning, god forkynnelse, lovsang, aktiviteter og fellesskap. Noen av de som bidrar er Torben Joswig, Johannes Øverland, Martin Jakobsen, Anne May Abrahamsen og Odd Inge Elemy. Også i år deler vi i to spor: UNG Leder (16 og 19 år), og Drive (20 år +) . Påmelding via checkin.no


Bli giver 1. Fastgiver Elektronisk registrering av avtalegiro eller opprett månedlig trekk fra bankkort via takkogpris.no. 2. Vipps Misjonskirken Norge: 93393 Misjonskirken UNG: 81674 Merk gaven med formål 3. Kontonummer Misjonskirken Norge: 3000 15 10300 Misjonskirken UNG: 3000 15 09000 Merk gaven med formål

Kalender 24–26 SEP

Kombikurs Hovden

24–26 SEP

Lederdager i nord Harstad

7–10 OKT

Stagedive nord Narvik

1–4 NOV

Workation Vegårtun

31 OKT

Misjonskirkens dag

22–24 OKT

UNG Lederskole Ansgarskolen

14 –21 NOV

Global uke

18–21 NOV

Temaretreat Lia Gård

27–28 MAI

Generalforsamlingen 2022 Kristiansand

Nyttige nettsider mknu.no/giver: Gi en gave eller registrer deg som fastgiver til Misjonskirken Norge. mknu.no/fadder: Les om våre fadderprosjekt og registrer deg som fastgiver. mknu.no/menighetsadministrasjon: Nyttig nettportal for deg med økonomiske eller administrative oppgaver i en lokal misjonskirke. mknu.no/ressurser: Last ned ressurser til bruk i menighetene, som filmer, bilder og presentasjoner fra våre samarbeidsland og utvalgte prosjekter.

www.mknu.no/kalender

# 02/2 021

47


Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med “MB abon”. Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300.

Retur: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34, 0186 Oslo

Registrer deg som fastgiver på takkogpris.no

Vår nye fastgiveravtale Takk & Pris

www.takkogpris.no

– Gjenspeiler en takknemlighet overfor alle ansatte og frivillige i Misjonskirken Norge. Ikke minst takknemlighet til Gud for alt det gode han gjør i våre menigheter og søsterkirker internasjonalt. Vi gir ut fra et takknemlig hjerte! • Det unike med Takk & Pris er at du velger en lokal misjonskirke som vil få 20 prosent av din gave – som en slags grasrotandel. • Resten av gaven går til vårt fellesarbeid, og særlig til å virkeliggjøre Misjonskirken Norges nye satsing: Tro-Sende-Plante. • Du vil få to nyhetsbrev i året, slik kan du følge med på og bli oppmuntret av det du som støttespiller er med å bidra til i fellesskapet. Vi er et kirkesamfunn i stadig bevegelse, som ønsker å dele tro, sende ut arbeidere og plante nye menigheter. Når du støtter vårt fellesarbeid, så er det dette du er med på: Å bringe Guds rike til verden.

Profile for Misjonskirken Norge - Misjonsbladet - UNG

Misjonsbladet nr. 2 -september 2021  

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded