+ Sender arbeidere!
+ Utruster UNG-ledere
+ Sender arbeidere!
+ Utruster UNG-ledere
I år er det 125 år siden Misjonskirken Norge som et kirkefellesskap av lokale menigheter vedtok for første gang å satse på misjon i utlandet. Valget stod mellom to land, Sør-Afrika eller Kina. Resultatet av avstemmingen på generalforsamlingen i Skien var at vi gikk for misjon i begge landene. Fra den dagen i 1899 hadde vi fem misjonærer i aktiv tjeneste. Lite ante lederne og menighetene den gang rekkevidden av hva dette vedtaket skulle innebære. I dag ser vi at resultatet er at titusenvis er nådd med evangeliet gjennom misjon, kall og tjeneste.
«En disippel er en som forenes med Jesus og Hans interesser i verden»
Nå satser Misjonskirken UNG friskt på å utruste flere unge ledere. Det samme gjør vår søsterkirke i Colombia. I Misjonskirken Norge bruker vi mange ressurser for å etablere nye, kristne fellesskap. Vi har flere misjonærer i aktiv tjeneste i utlandet enn på lenge! Vi sender og planter.
Troen på Guds kall for den enkelte og for fellesskapet har evige perspektiver. Vi bygger verken «fastfood-kirker» eller hus på stranden. Guds ord er vår grunnmur (Lukas 6, 46-49). Vi er Guds medarbeidere for et evig rike. Strategien «Tro Sende Plante» har derfor mye lengre perspektiver enn det vi kan se for oss i dag.
Trond Filberg, ansvarlig redaktør trond@mknu.no - www.misjonsbladet.no
Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.
Misjonsbladet 2-24 ble utgitt 25. september 2024. Opplag: 3.500 stk.
Neste nummer kommer desember.
Forsidefoto: Liv & Vekst i Stavern. Foto: Trond Filberg.
Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Gaver kan betales til konto 3000 15 10300.
Adresseendringer sendes redaksjonen.
Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt.
Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten.
Om ikke annet er oppgitt, er foto og tekster av redaksjonen, Misjonsbladets arkiv eller lisensfoto i Adobe Stock.
www.misjonsbladet.no
Redaksjon
E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no
Ansvarlig redaktør: Trond Filberg, m: 41 22 88 88
Adresse: Christian Krohgs g 34, 0186 Oslo
Produksjon
Design, trykk og adressering av Aksell AS. Distribusjon av Bring.
Hver utgave er tilgjengelig som lydfil gjennom KABB, og kan leses digitalt.
Edin Løvås
Hverdagen er en gudgitt mulighet til å være tilstede for hverandre. har sammen til å gi troen videre – enten med ord, omtanke eller VÆR TIL STEDE OG BEVISST NÅR DERE ER SAMMEN, OG VIT AT DET DU GJØR NÅ TELLER.
Snakk sammen og undre dere over Guds skaperverk, der både de selv og det de ser er inkludert. Smil til hverandre, og sett på den måten en god stemning for dagen. Snakk og om Guds OM MORGENEN
I august deltok Misjonskirken Norge i Arendalsuka med egen stand.
– Det er viktig og riktig å være der folk er. Mye av det som skjer er ikke målbart, men det skjer noe både i oss, og i de menneskene vi møter. Å være positivt synlig som «kristenfolk» er en viktig grunn til å delta på et arrangement som dette, sier Siri Iversen, initiativtaker til årets deltagelse. Ni lokalt ansatte i misjonskirkene og åtte sentralt ansatte skiftet på å stå på standen til Misjonskirken Norge, midt i gågata.
– Jeg opplevde at vi ble møtt med en nysgjerrighet på hvem vi er og hvorfor vi var der. Mange av «våre egne» kom forbi og uttrykte stolthet over vår tilstedeværelse. Andre kom innom for å fortelle om sin link til misjonskirken eller til kirka generelt, forteller Marion G. Bojanowski som stod på standen. Det gjorde inntrykk på henne hvor åpne folk er for en samtale når de er på «nøytral grunn» og ikke må inn i en kirke.
– Spesielt mange av skoleungdommene som kom innom, ville gjerne høre om tilbudet i deres nærområde. Noen kom også med et brennende engasjement for familie og venner, forteller Marion om sin opplevelse av å stå på standen.
– Det som gjorde størst inntrykk på meg var en samtale med en person som litt forsiktig oppsøkte teltet. Han begynte å fortelle om hvordan han for mange år siden hadde vært i en kirke, men opplevde at der ikke var plass for ham, sårene han bar med seg, samtidig med en lengsel etter tilhørighet og fellesskap. Vi snakket om tro og tvil, og han var nysgjerrig på hva en misjonskirke var. Etter en stund sa han: nå har jeg fortalt og satt ord på noe jeg aldri har sagt til noen, takk for at du lyttet. Det gjorde noe med meg, forteller Kristine Lauvrak, pastor i Froland misjonskirke.
Kristine forteller også om ei jente som fikk se standsteltet. Hun kom smilende bort og ville si takk til misjonskirken. Hun fortalte hva studentarbeidet Touchpoint hadde betydd for hennes trosliv, og at hun nå inviterer med seg flere medstudenter. [TF]
Les hele saken: www. misjonsnytt.no
Forbønn for åtte pastorer i kirkesamfunnet ved ordinasjonen under generalforsamlingen i Stavanger. (Foto: Reidun Hagir Bilstad)
I slutten av mai var det over to hundre personer fra hele landet som deltok på generalforsamlingen i Stavanger.
– Vi er samlet til generalforsamling i Misjonskirken Norge sitt hundreogførtiende år. Vi takker Gud for de beslutninger og de valg som ble gjennomført ved stiftelsen av Det Norske Misjonsforbund i 1884. Vår visjon, «Guds barns enhet og menneskers frelse», har fulgt oss siden, og kanskje er denne visjonen mer aktuell inn i vår tid enn noen gang, sa hovedstyrets leder, Dag Andersen, i sin åpningstale.
– Vi gleder oss over at flere av våre menigheter på ulike kanter av landet opplever vekst og økt engasjement. Men vi ser også at noen har det tungt. Her ønsker vi å være en hjelpende hånd. Nye ressursgrupper med spesifikk kompetanse er på gang for henholdsvis konflikthåndtering og eiendoms- og kapitalforvaltning. Disse er i oppstartfase, og vi håper de skal være til hjelp og gi gode bidrag inn i vårt arbeid, sa styrelederen.
I de vanskelige sakene mente han dessuten at vårt fellesskap med Guds hjelp er sterkt nok til å tåle samtalene, og oppfordret til vi møtte hverandre med respekt, forståelse og kjærlighet.
– Jeg tror Gud har en fantastisk plan for sin kirke. Vår fremtid er vår mulighet! La oss ikke komme i den situasjonen hvor det er de vanskelige sakene som preger oss og vår tid. De skal vi også løse, men la vårt fokus om å dele Jesus med nye mennesker, prege vårt engasjement fremover, avsluttet Andersen sin tale.
Avga ordinasjonsløftene
Kveldsgudstjenesten fredag i Misjonskirken Stavangers nye lokaler, samlet nærmere 300 personer. Sangen ble ledet av lovsangere og musikere fra Misjonskirken Bryne. Gudstjenesten ledet av misjonskonsulent Naomi Curwen og nasjonal leder Torben M. Joswig. Generalsekretær Siri Iversen holdt hovedtalen og utfordret oss alle til å overgi oss enda en gang til Jesus, og ha tillit til Ham i hele vårt liv. Gudstjenesten ble høytidelig med både ordinasjon av pastorer og forbønnshandling for ny rektor på Ansgarskolen, Øyvind Skjegstad.
– Det er mulig for dere å avgi løftene i dag fordi Jesus har gitt dere sine løfter – og har lovet å være med dere alle dager til verdens ende, sa generalsekretær Siri Iversen i sin hilsen til ordinantene. De åtte ordinantene var Daniel Aas Brændeland, Antonio Cassese, Erlend Mørk Drønen, Rose E. Høiland, Malin Malmgren-Johannesen, Maarten Lindtjørn, Vidar Røed og Rebecca Aanonsen.
Prosessen om samlivsetikken
Under forhandlingene på fredag ettermiddag ble saken «Orientering om prosesser knyttet til samlivsetikk, organisasjonsform og medlemskapsordninger» presentert av generalsekretæren. Sammen med nasjonal leder, Torben M. Joswig, gav hun en oversikt over bakgrunnen for saken og prosessen fram til generalforsamlingen. Hun leste den offentlige redegjørelsen fra 2023, begrunnet hvorfor det ikke var laget en pastoral veiledning og presenterte en ressurspakke som lokale lederskap og menigheter kan benytte fra høsten for å samtale om temaene på en god måte.
Det var ikke lagt opp til at denne generalforsamlingen skulle fatte vedtak som innebar prinsipielle endringer. Generalsekretæren ga deretter en skisse på hva som vil skje framover til neste GF i 2026. I november i år inviteres det til et lederdøgn som vil være for misjonskirkenes ansatte med pastoralt ansvar, samt representanter fra menighetenes lederskap, ansatte sentralt, hovedstyret og Predikantog menighetsrådet. Fokus på det som det skal jobbes videre med vil handle om kongregasjonalisme, ordninger og ekklesiologi.
På lørdag formiddag åpnet man for at delegatene kunne gi sine tilbakemeldinger om prosessen og saken. I debatten som fulgte var det tjuesju delegater som tok ordet for å kommentere. Innleggene varierte i innhold, fra personlige oppfatninger og erfaringer, teologiske detaljer, samt konstruktive tilbakemeldinger og innspill om prosessen. Det ble fremmet kritikk i hvordan prosessen var håndtert av ledelsen i MKN, og da særlig at menighetene i større grad burde vært involvert i prosessen underveis de siste årene, ikke bare bli orientert om hva som skjer. Medlemmer i hovedstyret noterte alle innleggene for å ta dette med seg i den videre behandlingen av saken.
Generalsekretæren takket forsamlingen for respektfull samtale og kommenterte aktuelle innlegg. Generalforsamlingen vedtok med overveldende flertall å ta informasjonen til orientering.
Ved generalforsamlingen var det 167 fremmøtte delegater og 25 observatører som deltok. Av 81 menigheter var det 47 menigheter representert i tillegg til pastordelegater og sentrale verv og stillinger.
Foruten ordinære GF-saker med rapporter, regnskaper og budsjett, ble det fremmet lovendringer som i hovedsak handlet om endringer i begreper i den nye trossamfunnsloven, ansvarsområder for hovedstyret og trossamfunnets styre, samt strukturen til datterselskapene under Ansgarskolen AS.
Ved valgene ble Dag Andersen (bildet) gjenvalgt som leder av hovedstyret. Styremedlemmene tok også gjenvalg, slik at Lars Andreas Livden, Stig-Olof Olsson, og Kristian Råmunddal ble faste medlemmer for fire år, mens Ingebjørg Stenhaug og Astri Seljåsen Torp ble varamedlemmer. Alice Byberg, Magne Søsveen Eriksen og Tine Glenna har to år igjen av sin valgperiode i hovedstyret. GF valgte Jens Kåre Lindal og Grete Jarlesdatter Vangstad som valgte representanter i Predikantog menighetsrådet.
For styrene til Ansgarskolens selskaper ble Marion Gunstveit Bojanowski valgt til styreleder. Faste medlemmer ble Charlotte Beckmann Finnestad, Linda Helen Haukland , Carl Magnus Nystad, Reidar Salvesen og Lars Unstad. Varamedlemmer ble Lars Erik Harv og Birthe Helland Olsen.
Av Trond Filberg
www.mknu.no/2024/06/07/gf-sakene
Av Trond Filberg
Det er en lang reise til Colombia fra Norge. Det har også vært en lang reise i Emilies indre.
Da Emilie var tenåring ville hun slett ikke ha noe med kristne å gjøre. Så fikk hun selv møte Jesus, utdannet seg på Ansgarskolen og har vært utsendt i misjonsarbeidet.
I slutten av juni kom Emilie tilbake etter to år i Colombia. Hun har vært volontør for Misjonskirken Norge, og har bodd i kystbyen Barraquilla sammen med Angie Vasquez som også var volontør samtidig. Der bor dessuten Misjonskirkens misjonærfamilie, Elisabeth og Roberto Gonzalez Bjelland.
Erfart Guds ledelse – Jeg tror noe av det største for meg disse årene har vært å se og oppleve Guds hjerte for Colombia og søsterkirken El Pacto, sier Emilie. Hun tenker på alle samlingene med ungdommer, arbeidet på barnehjemmet Jakobs hus, tiltaket i Palermo, helsebrigader og alle barna som har fått mat og leksehjelp. Emilie er også takknemlig for å ha erfart hvordan Gud så tydelig har ledet Angie og hennes selv disse årene.
– Jeg har fått et større perspektiv på hva misjon er etter at jeg kom til Colombia. Jeg tenkte at misjon bare handlet om evangelisering. Vi har vært med å styrke de colombianske medarbeiderne og tilby Guds kjærlighet i møte med mennesker. Misjon har for meg blitt så mye mer når vi tar med oss Jesu kjærlighet inn i oppgavene, sier Emilie.
– I samtaler med barna har de åpnet opp og hatt behov for å snakke om ting de har opplevd hjemme eller noe som har skjedd i livet deres. Det har blitt sterke samtaler, og det gjør inntrykk at barna har vist oss slik tillit når situasjonen er trygg, sier Emilie.
En vei til egen tjeneste?
Hun har opplevd at det å gi andre mulighet til å snakke om det som er krevende, har vært med å gjøre det mer tydelig hva hennes egen tjeneste framover er.
– Kanskje har jeg hatt mest å bidra med i alle samtalene, og derfor er det den retningen jeg nå tar med studiene i Norge.
Emilie er takknemlig for at hun fikk to år i Colombia. Det første året hadde mest fokus på å kjenne kultur og lære språk. Det andre året fikk hun kjenne mer på hvordan hun kunne bidra og få mer tid til å lytte til Guds stemme.
Denne høsten startet Emilie å studere psykologi ved storbyuniversitetet Oslo Met med studiested på Kjeller utenfor Lillestrøm. Med bosted midt i Oslo, blir det litt pendling i den nye hverdagen hennes. Samtidig har det vært et lite kultursjokk å komme tilbake til Norge igjen og måtte bli kjent med sin egen kultur på nytt.
Bibellesningen forvandlet meg
Emilie vokste ikke opp i en kristen familie, og hun sier selv hun hadde et forvrengt bilde av hva kristen tro var. Hun hadde slett ikke lyst til å ha noe med kristne å gjøre.
– Da jeg gikk i sjuende klasse ble jeg invitert inn i ungdomsarbeidet i Fevik misjonskirke. Der ble jeg møtt med så stor kjærlighet av ungdomslederen og de andre ungdommene. Det var noe som ikke gikk opp i det bildet jeg hadde av kristne. Jeg ble så sett og ønsket. De var tålmodige og svarte på mine spørsmål uten å presse. Jeg var en del av miljøet i sju år, men kalte meg ikke en kristen. Jeg tror ikke jeg skjønte evangeliet helt den gang.
I andre året på videregående skole var Emilie utvekslingsstudent til USA. På en bussreise i Colorado satt hun og så på fjellene de passerte.
– Der og da i bussen ble Jesus bare ekte for meg. Jeg skjønte liksom hvem Han var, men jeg var ikke klar til å gi hele livet mitt til Jesus. Først et halvt år senere under pandemien, kjøpte jeg en bibel og ville lese hele Det nye testamentet. Det var da hele forvandlingen skjedde med meg. Jeg innså at jeg var en synder og trengte Jesus. Han er den eneste som kan frelse meg og kunne fylle meg med sin kjærlighet, det som jeg nå vil dele med andre. Fra da av har jeg alltid prøvd å følge Jesu ledelse, vitner hun.
Grunnfestet i troen
Da Emilie kom tilbake til Norge var alle kirkene stengt på grunn av pandemien. Hun rakk derfor ikke å bli en del av menigheten. Fordi året etter startet hun på Ansgar bibelskole.
– Det var helt fantastisk å være på bibelskolen. Det var akkurat det jeg trengte akkurat da for å grunnfeste troen på en god måte. Jeg var en «babykristen» og trengte et fundament. Bibelskolen var et miljø det vi bygget hverandre opp.
Etter bibelskolen fortsatte Emilie på Ansgar høyskole for å studere teologi.
– Det var der Gud kalt meg til å dra til Colombia. En gang tullet ei venninne og jeg om at om vi strøk til eksamen kunne vi bare dra til Colombia. Jeg sa: ja, ja, ha-ha. Men inni meg tenkte jeg at det skulle jeg i verdt fall ikke gjøre! Den natten fikk jeg ikke sove. Hjertet bare dunket. Hva var det som skjedde?
Halvåret i forveien hadde jeg bedt frimodig: Gud, du må sende meg dit du vil. Denne natten tenkte jeg: Er det dette Gud vil, at jeg drar til Colombia? Morgenen kom, og jeg sa til Gud at jeg trengte et fysisk tegn om jeg skulle dra til den andre siden av jordkloden. Venninnen min som jeg delte rom med hadde en julekalender med kaffekapsler. Så spurte hun om jeg kunne åpne dagens kalenderluke, og på kapselen jeg fikk stod det «Colombia».
Emilie smiler og tenker at noen kanskje syns tegnet bare var tilfeldig. Men for henne ble dette tegnet noe som var i et større perspektiv mellom henne og Gud.
– For meg ble det viktig at Gud verdsetter lydigheten i øyeblikket. I ettertid ser jeg at det ikke er noe tvil om at Gud ledet meg til å reise til Colombia.
Teologistudiet gav Emilie en større forståelse av hva hun faktisk tror på. Hun trengte at hennes grunnlaget ikke bare var opplevelser, men også teoretisk basert.
– Jeg tror det var veldig nødvendig å ha et skikkelig grunnlag da jeg kom til Colombia. På våre reiser ble vi ofte spurt om å komme med en hilsen eller tale.
Takknemlig for samarbeidet
Språkreisen til Emilie ble lengre enn hun hadde sett for seg, og det tok rundt et halvt år før hun synes hun behersket det godt. Samarbeidet med Angie har betydd mye for Emilie.
– Jeg takker Angie som snakket colombiansk fra før, for at jeg lærte meg språket. Jeg ser veldig Guds hånd ved at vi to ble sendt ut sammen. Selv om vi er forskjellige som mennesker, fungerte vi veldig godt sammen, sier Emilie. Hun håper at studiene nå gir henne et enda bredere grunnlag for å tjene. Kallet til misjonsarbeid motiverer til å reise videre i Guds plan.
Av Trond Filberg
Det er en spennende tid vi har i kirkesamfunnet Misjonskirken Norge!
Vi får rapporter fra både nord og sør, øst og vest, om vekst og utvikling.
Mange menigheter starter i disse dager opp Alphakurs med svært mange påmeldte. Noen menigheter må enten begynne med flere gudstjenester hver søndag, bygge ut eller plante nytt.
Store konfirmantkull og ungdomsarbeid vokser fram. Mennesker kommer til tro. Nye fellesskap etableres på nye steder. Vi har også sendt ut nye arbeidere internasjonalt. To familier til Romania og en misjonær til Colombia. Mange menigheter har et stort engasjement både for sitt lokalmiljø og for ytremisjon.
«Tro Sende Plante» skjer virkelig! Listen er lang over oppmuntringer.
Å stå selv i krevende tider
Samtidig er det fellesskap som ikke opplever den framgang de jobber for og ber om. Mange synes det er vanskelig å dele sin tro, og noen strever med å bevare den. Noen er slitne, andre er utfordret av samarbeidsproblemer. Fellesskap kan være krevende greier.
Uansett om det er «vind i seilene» eller trått, så er det en av Åndens frukter jeg gjerne vil minne om: trofasthet. Der det nå er framgang og vekst, har det vært mennesker som i lang tid har vært trofaste i både bønn og arbeid. Der det nå oppleves som stagnasjon og stillstand, er det behov for den samme trofastheten. «Åndens frukt er.... trofasthet» (Galaterbrevet 5, 22).
Takk til dere som bygger Jeg vil benytte skriveplassen min denne gangen til å takke alle dere som trofast og over lang tid gir av deres tid, krefter, energi og penger til å bygge Jesus-sentrerte fellesskap der dere bor. Takk til alle dere som står trofast med, både i medgang og motgang. Takk til alle som gjør mye som er usynlig for andre. Takk for trofasthet!
Så er det også slik, at det ikke bare er vi som skal være trofaste. Vi har en frelser som også er trofast.
Det står så vakkert i 1. Tessalonikerbrev: «Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. Slukk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode. Hold dere borte fra ondskap av alle slag! Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.» (1. Tess. 5, 16-24)
Dette er ord som gjelder uansett hvordan ting er rundt oss. Jeg ønsker en velsignet høst, både til dere som opplever framgang og vekst, og til dere som kjemper.
Siri Iversen, generalsekretær Misjonskirken Norge
www.misjonskirkennorge.no
– Jeg blir så berørt når mennesker forteller om Guds veier for livene våre. Det styrker min tro. Kraften i vitnesbyrdet er så enorm så vi må bare bruke det mye mer, sa Siri Iversen under innspillingen av episoden av TSP-podden. Den ble tatt opp under Liv & Vekst sommerfestival i Stavern.
Sammen med Torben Joswig og alle i Hagekroa hadde hun nettopp hørt de sterke vitnesbyrdene til podkastens gjester, Angie og David. Angie Vasquez er ny misjonær i Misjonskirken Norge til Colombia, og David Skogen er ansatt i prosjektstilling i Fem byer-prosjektet.
Hør hele podkasten på nettsiden for «Tro Sende Plante».
Fem tjenester for sendelse
Under generalforsamlingen til Misjonskirken Norge i mai, ble det presentert en ny handlingsplan tilknyttet strategien «Tro Sende Plante». Planen er ment å være et styringsverktøy for det sentrale arbeidet, så
vi har konkrete arbeidsmål med tiltak. Under punktet «Sende» er det definert fem områder for sendelser, både nasjonalt og internasjonalt. Det er «lokaltjeneste» for frivillige med misjonale oppgaver i lokalsamfunnet, «Teamtjeneste» der frivillige reiser i Norge eller i utlandet, «Korttidstjeneste» i prosjektstillinger som volontørtjeneste eller i Fem byer-prosjektet, «Langtidstjeneste» som misjonærer eller menighetsplantere, samt «Ordinert tjeneste» for livslang tjeneste i pastorale stillinger i inn- og utland.
I alt dette skal vi legge vekt på å utruste og følge opp personer. Dette ser vi nå omsettes i handlinger ved blant annet å ansette David i Fem byer-prosjektet og sende flere misjonærer til Colombia og Romania.
Av Trond Filberg www.trosendeplante.no
Vi ber om at flere på en naturlig måte deler sitt vitnesbyrd om Jesus med mennesker de møter i hverdagen. Må Ånden lede oss!
Vi ber for alle våre utsendte misjonærer og volontører, i Colombia og Romania. Må Herren gi dem glede i tjenesten, visdom i hjertet og styrke i utfordringene.
Vi ber for byene og stedene vi ser Gud leder oss til å skape kontakter og nye fellesskap. Må Gud lede og oppmuntre medarbeidere i nye menighetsplantinger og alle som bærer på et kall til tjeneste.
Vi ber for våre menigheter i hele landet, om Guds nærvær og ledelse, om barmhjertige øyne og villige hender for sine medmennesker lokalt og globalt.
Vi ber for alle som lider nød, er i sorg, som flykter og som blir forfulgt for sin kristne tro.
Må Jesus fornye oss alle! www.mknu.no/vi-ber
Guds ord nådde stadig flere, og tallet på
disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble
lydige mot troen.
(Apostlenes Gjerninger 6, 7)
På et vis beskriver vers 7 i Apg. 6 det mange teologer oppfatter som hovedbegrepene for kristen forkynnelse: kerygma, didaché og paraklese.
Frelsesbudskapet – kerygma
Som følge av at apostlene prioriterte tjenesten med Ordet, så ser vi at Guds ord nådde stadig flere. Ut ifra sammenhengen forstår vi at det som skjedde var at mennesker kom til tro på Jesus. Den viktigste siden ved deres tjeneste med Ordet var «kerygma».
Kerygma er forkynnelsen av selve det grunnleggende apostoliske frelsesbudskapet om Jesus Kristus, hvem han er, hva han har gjort, hva han gjør og vil gjøre (1. Joh. 1,1-3). Kerygma er proklamasjonen av de gode nyhetene om Jesus Kristus som døde for våre synder og stod opp igjen for å gi oss evig liv.
Guds ord skaper det det sier! Noe skjer når Guds ord lyder. Derfor kaller Paulus ordet om korset for «Guds kraft». Det er ikke menneskelig visdom, men Guds kraft. Forkynnelsen av evangeliet får oss ikke bare til å føle noe, eller forstå noe, men det forvandler noe. Mennesker blir frelst ved Guds ord.
Disippelgjørende – didaché
Forkynnelsen har også en lærende og disippelgjørende side. Begrepet «didaché» handler om forkynnelsens undervisende oppgave. Vi utlegger den kristne tros lære. I vers 7 finner vi verbet «eplethyneto», som kan oversettes med «ble multiplisert». Sannsynligvis peker det på den guddommelige virksomheten som fulgte forkynnelsen av Ordet. Det var Gud som sørget for veksten! I vår del av verden har lærebegrepet i stor grad vært knyttet til tilegnelse av teoretisk kunnskap. I NT knyttes læren langt sterkere til måten vi lever på. Jesus sa at vi skulle gjøre disipler og lære dem å etterleve det han har befalt. Det handler om å vokse og modnes i troen.
Den apostoliske læren handler om Jesus som Guds Messias! Det skilte deres lære fra andres lære. Derfor tror jeg at det å holde seg trofast til apostlenes lære også innebar en vilje til ny læring og forståelse. Skriftene måtte tolkes på nytt i lys av hva Jesus hadde sagt og gjort. De forstod ikke lenger Skriftene bare som en lovsamling eller en gjengivelse av Israels historie. I stedet ble Skriftene forstått som vitnesbyrdet om det Gud har gjort opp igjennom historien, som grunnlaget for Guds endelige redningsplan i Jesus Kristus. Å holde seg trofast til apostlenes lære handler da om å holde seg til læren om Jesus, og om å la seg hellige i den sannheten – ved at Hans ord og fortsatte nærvær får prege livene våre.
Kallelsen – paraklese
En tredje side av den kristne forkynnelsen knyttes til begrepet «paraklese». Jeg kopler denne siden av Ordets tjeneste med den profetiske dimensjonen. Dette fordi denne forkynnelsen er mer spesifikt kontekstuell enn de to andre, og tar hensyn til at vi er ulike og livet endrer seg. Målet med forkynnelsen er å hjelpe mennesker til å leve et liv som svarer til evangeliet. Profetisk forkynnelse vil si at vi tror at den er noe Gud bruker for å mobilisere. Hvem gav oss Herrens ord? Det var de som ble sendt; patriarkene, Moses, David, profetene, Jesus og apostlene. Guds ord levde i dem, og de levde i de ordene de fikk (Joh. 20,21. Rom. 10,15). Guds ord er betrodd den apostoliske, misjonale kirken. Vi holder oss ikke bare til trosbekjennelsen, men at vi er sendt med frelsesbudskapet og apostlenes lære om Jesus Kristus.
Av Stein Bjørkholt, menighetsrådgiver Misjonskirken Norge (Utdrag fra bibeltime på Liv & Vekst sommerfestival 2024)
– Vi verner om dine verdier!
Vi hjelper deg med å finne riktige forsikringer til deg og bedriften din. Mange har flyttet bedriftsforsikringene sine til Knif Trygghet og samlet alt på et sted. Ta kontakt for en prat og et godt tilbud.
Visste du at?
Knif Trygghet gir hele overskuddet, uavkortet, til kristne og ideelle organisasjoner.
Les mer på kniftrygghet.no
Tor Åge Wahlstrøm, salgssjef tor.age.wahlstrom@kniftrygghet.no 47 39 07 45
- Vi har kjøpt 200 like bibler for å lese den sammen i menigheten, sier André Tjersland, pastor i Misjonskirken Askim. (Foto: Trond Filberg)
Målet er å bli bedre kjent
med Bibelen. Derfor har
Misjonskirken Askim kjøpt 200 bibler og laget en leseplan.
– Lengselen vår er at flere skal lese mer i Bibelen og at den skal prege livet vårt, sier André Tjersland. Han er pastor i Misjonskirken Askim. I september har menigheten startet aksjonen «Bibelen på et år». – Vi har et ønske om at Bibelen skal løftes fram. I menighetens vedtekter står det at Bibelen er en rettesnor for liv og lære, forklarer André om initiativet. Menigheten har lansert aksjonen som en reise igjennom Bibelen fra september 2024 og til august 2025. På sin nettside legger ut nye bibelleseplaner, nyttige dokumenter og informasjon om aktuelle samlinger.
Spesialhilsen til leserne
Misjonskirken Askim ser på aksjonen som en investering. Tidligere i år hadde de en egen innsamling for å kjøpe inn biblene. De fikk veldig god oppslutning om innkjøpet av to hundre spesialversjoner av Bibelen hos Bibelselskapet.
På en av de første sidene i biblene er det en spesiell velkomsthilsen fra menigheten: «Bibelen er en bok som har formet oss som samfunn, og vi tror at ordet om Jesus Kristus kan forvandle oss som enkeltmennesker. Dersom du ikke har noen bibel er du hjertelig velkommen til å ta denne med deg hjem som en gave fra menigheten». Nederst står Herrens velsignelse skrevet og logoen til Misjonskirken Askim.
Biblene er først og fremst tenkt å bli brukt i kirkelokalene under gudstjenestene. I lommene på stolryggene er det plassert ut bibler på alle sitteplassene.
– Om alle biblene i kirkelokalet etter hvert blir tatt med hjem, er jo det positivt, kommenterer André
med et smil. Han har jo tro på at det er kraft i det vi leser i Guds ord.
Målet er å bli kjent med Bibelen
– Vi er mange steder blitt vant til at under en preken blir noen få bibelvers vist på en storskjerm. Nå skal vi i stedet bruke tid og slå opp i bibelboka, forklarer pastoren. Han tror det blir litt annerledes i forkynnelsen når han må vente og hører alle blar opp for å følge med i teksten.
Siden alle bruker samme versjon av Bibelen, kan de bare si sidetallet på hvor teksten er. Det er lettere for alle å forholde seg til et sidetall framfor å si et skriftsted som noen kanskje er usikre på hvor i Bibelen er. Med bevisst å bruke sidetallene blir det både enklere og mindre stigmatiserende, ikke minst for personer som er uvant med å slå opp i Bibelen.
Lese i Bibelen hver dag
For hver måned er det en egen leseplan. Den får man i hånden i kirkelokalet, tilsendt med epost og er tilgjengelig på nettsiden. For hver dag er det angitt dagens bibeltekster i Det nye testamentet, fra Salmene og Ordspråkene, og fra andre bøker i Det gamle testamentet.
– Vi inviterer også til lesegrupper. Interesserte kan møte opp i kirkelokalet for å lese gjennom tekster sammen med andre. For ikke alle synes det lett å sitte for seg selv å lese, sier André og håper dette vil være med å skape mer glede for bibellesning.
Randesund misjonskirke har siden 8 september startet med tre gudstjenester på søndagene. De starter klokken 10.00, 12.00 og 17.00. Den første og siste har også barnekirke.
– Vi ønsker å hjelpe mennesker til tro på Jesus og ha et liv med ham. Skal vi få til det, må vi ha plass til flere, i livene våre, fellesskapene våre og i gudstjenestene, forteller hovedpastor Marius Hodne. I 2019 startet de med to gudstjenester, og nå ble de ikke plass til alle så noe måtte gjøres. Derfor utvider de nå til enda en gudstjeneste hver søndag. Menigheten har i dag rundt 450 voksne medlemmer. www.mkirken.no
Misjonskirken Bryne er sammen med Bedehuskirka eiermenighet av Blå Kors Bryne. Dette er deres diakonale plattform med ønsker om å være tjenende hender for mennesker på Bryne. Så langt har de etablert Natteravn tjeneste, ferieklubb og møteplass for flyktninger. I løpet av oktober åpner de nå opp «Møteplass for småbarnsfamilier», et treffpunkt for foreldre og barn med en egen samlingsstund. Vi ønsker som menighet å være med å sette et stadig større fotavtrykk i byen, skriver pastor Thomas Aas Pedersen i Misjonskirken Bryne.
Farsund misjonskirke melder om rekordpåmelding til høstens Alpha-kurs. Dette gjør de sammen med lista misjonsmenighet, og de to menighetene bytter på hvert semester hvor kurset holdes. Med deltagere, ledere og medhjelpere vil de være rundt 60 personer som samles ukentlig fra til midten av november, melder pastor Markus Kleppe begeistret.
www.misjonskirken-askim.no
Ytre Randesund misjonskirke gjennomfører i høst for første gang Alphakurs. De har invitert alle som er med i menighetens smågrupper til å fullføre et kurs selv. Pastor Torbjørg Oline Nyli sier til Misjonsbladet at de tenker at menighetens egne både trenger det og kan ha god av det, men også for at alle skal vite hva de inviterer andre med på senere. Hun tenker dessuten at menighetens folk har godt av å bli «ristet litt i» og endre litt fokus, ved å ta Alphakurset og dermed måtte inkludere nye i gruppene. Dynamikkene i gruppene blir fort annerledes om det er søkende, nysgjerrige eller skeptiske nykommere som er med. Å følge Jesus og lede flere mennesker til Ham er hovedgrunnen til at de nå starter Alphakurset, og det er særlig voksne i bydelen som de gjerne vil invitere til menigheten. Samtidig opplyser Nyli at de opplever vekst og omvendelser i ungdomsarbeidet, og i år har de 56 konfirmanter.
Av Trond Filberg www.misjonsnytt.no
Vi
har en større plan.
Ihøst har jeg bestemt meg for å lese mye i Galaterbrevet. Til nå har jeg lest litt ulikt - enkeltvers, avsnitt og hele kapitler. I tillegg har jeg lest alt jeg har er kommet over av litteratur som omhandler brevet. Så dagens tekst blir en «god, gammeldags», om enn litt kort, bibelkommentar.
Galaterbrevet forbinder jeg først og fremst med avsnittet om åndens frukter i Galaterne 5.2: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse».
Et annet avsnitt som har preget både Misjonskirken Norges og min teologiske tenkning, er Paulus' ord i Galaterne 3,28: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus».
Etter å ha levd noen uker tett på dette brevet, forbinder jeg nå Galaterne først og fremst med det å sette Jesus i sentrum. Brevet er spekket med budskap om Guds nåde, og det utfordrer meg til å velge mellom et liv preget av Loven eller Nåden. Ett av nøkkelversene til Paulus må være: «Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte» (Gal. 2,21).
Leve preget av en levende Gud
Da jeg var nyutdannet pastor, kom det en ung mann til meg og beskrev menigheten som en oppdragelsesinstitusjon. Hvis dette er menneskers etterlate inntrykk av vårt arbeid, har vi et en lang vei å gå. Jeg har opp gjennom årene tenkt mye på hans uttalelse.
Legalisme er en livsanskuelse der vi vi blir frelst ved våre gjerninger. Bibelen inneholder en hel bok som utfordrer legalismen. Romerbrevet setter søkelys på rettferdighet ved troen. I liberalismen eller anti-nomianisme spiller det ingen rolle hvordan vi lever. Jakobs brev tar et oppgjør med denne livsanskuelsen og løfter frem at en tro uten gjerninger er død i seg selv. Jeg tror ofte våre liv ligner litt på galaternes livsførsel. For menneskene som fikk Galaterbrevet, var utfordringen at den frelsen de hadde fått ved nåden, forsøkte de å bevare ved loven.
I Galaterne 3,3 står det: «Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden, vil dere nå fullføre med kjøttet?». La oss ikke bare være en del av en fin kristenkultur og leve et religiøst liv. La oss leve et liv der vi preges av en levende Gud.
Det er menneskelig å starte med noe godt og etter hvert la det visne mellom hendene våre. Vi mennesker vil gjerne forme vår egen redningsplan, men Gud har en større plan. Vi kan faktisk ikke frelse oss selv, selv om vi ofte ønsker det.
Paulus' åpenbaring var klar - slipp tak i deg selv og slipp Gud til!
Torben M. Joswig, nasjonal leder, Misjonskirken Norge www.mknu.no/nasjonalt
Plattformen i Stavern ble fylt opp av enkeltpersoner og familier under Liv & Vekst som å vise hvilke steder Misjonskirken Norge satser på å etablere nye kristne fellesskap og misjonskirker. (Foto: Trond Filberg)
– Allerede opplever jeg at noe skjer med folk i Harstad, forteller David Skogen. Nå har han flyttet nordover for å være med å starte et kristent fellesskap i byen.
I august hadde David Skogen (24) pakket bilen med surfebrettet på taket. Turen gikk fra Kvinesdal via Oslo, Helgeland folkehøyskole før han kom til Harstad.
– Den første tiden vil gå med på å bli kjent med byen og mennesker i byen. Jeg er interessert i å bli kjent med kulturen i Nord-Norge og høre menneskers historier og utfordringer. Derfor vil jeg bruke mye tid på å være med folk her oppe på ulike måter, sier han uten å ha helt konkrete planer om hvordan. David ønsker å oppsøke og stå sammen med de andre kristne menneskene som er der og delta i det Gud allerede gjør.
– I tillegg vil det også bli mange fine naturopplevelser i det fantastiske naturlandskapet, sier den naturglade sørlendingen.
Ber om Guds ledelse
David har tidligere vært to ganger i Harstad for å se på mulighetene og kjenne på eget kall til byen. Bønn
og god veiledning fra Markus Kvavik og Anne Hansli gjør at han nå tar steget.
Oppstarten i Harstad er et prosjekt i Misjonskirken Norge knyttet til Fem byer-satsingen. David (bildet) er fra i høst ansatt som prosjektleder i en deltidsstilling.
– I oppstartsfasen kan jeg ha mange tanker, idéer og strategier, men det er Gud som bygger sin kirke ved sin Ånd. Derfor er jeg opptatt av å være åpen for Guds ledelse der jeg er så jeg gjør det Han vil.
Gjennom kjennskap til byen, forstand og ved å leve tett til Gud, håper jeg å etablere et startteam med en tydelig retning på hvordan vi kan delta på det Gud gjør i Harstad, og forkynne evangeliet gjennom ord og handling i byen, sier David til Misjonsbladet.
Bygger videre på kontakter – Jeg fikk nylig en melding om noen som akkurat har flyttet til Harstad og som ønsker å være med på
nye samlinger for et kristent fellesskap. Jeg har også kontakt med mennesker som bor i byen og ønsker å være med.
I tillegg ble jeg oppringt av en kamerat i sommer som fortalte at han ønsket forbønn. Han bor i Harstad, og derfor flytter jeg ikke bare for ett nytt prosjekt, men også for den ene, forklarer David og oppfordrer alle til både forbønn og støtte.
Lørdag kveld under Liv & Vekst sommerfestival var det forbønn for alle som Misjonskirken Norge nå sender ut i tjeneste som nye medarbeidere. David fikk forbønn av Anne Hansli og Siri Iversen.
Av Trond Filberg
www.mknu.no/menighetsplanting
– Jeg har vært med i Sandnes helt siden idéen om en ny menighet ble skapt. Min mann og jeg fikk tilbud om å være med i startteamet for å bli med å utvikle en menighet i Sandnes som skulle ha fokus på å se flere mennesker komme til tro, slik som vi selv fikk lov til å erfare under korona-pandemien. Og det sa vi selvfølgelig ja til, sier Emilie Lunde (25).
Fra august og ett år framover er hun ansatt som prosjektmedarbeider i en 30 % stilling for det nasjonale prosjektet for å plante en ny misjonskirke i Sandnes. Emilie og mannen Atle har vært aktive i det nye fellesskapet fra starten, og hun betegner det som sin hjertesak.
– Sjelen min brenner etter å gi Jesus videre til mennesker rundt meg som fortsatt ikke vet hvem han er, de jeg møter i livet mitt og i nabolaget mitt. Jeg ble kjent med Gud, og tok imot Han i 2020 under korona-pandemien. Jeg hadde ikke hatt noen tilknytning til noe menighet før det. I prosessen av å starte noe nytt i Sandnes, så var både min familie og de andre i startteamet innom Misjonskirken Stavanger. Menighetslivet er derfor fortsatt relativt ferskt for meg på den tradisjonelle måten som mange andre har vokst opp med, sier Emilie.
Emilie skal ha mest fokus på barnearbeidet og har et hovedansvar for Kirkepizza på søndager, som også innebærer søndagsskolen. Dette gjør hun ved siden av studier ved Ansgar høyskole.
– Sommeren 2023 bestemte jeg meg for å hoppe med begge beina for å satse på teologistudiet. Ved Ansgarskolen er jeg nå i mitt andre studieår og ser frem til å fortsette. Som et avbrekk fra mye hjemmekontor, tar jeg en vakt innimellom i en barnehage, forteller hun.
– Min viktigste oppgave er å bygge relasjoner med de som går i menigheten vår og de menneskene som vi ønsker å se komme til tro i fremtiden, sier Emilie engasjert og setter stor pris på samarbeidet i startteamet sammen med blant annet Markus Kvavik.
Stor dugnadsiver når nye lokaler for Hellemyr misjonskirke blir satt i stand. Hva vil bygget bli fylt med?
I år er det fem år siden Hellemyr misjonskirke ble stiftet som menighet i Misjonskirken Norge. Våren 2020 fikk vi mulighet til å kjøpe en liten leilighet ved det som kan kalles sentrum på Hellemyr, rett ved siden av lokalbutikken. Det har gjort nytte som kontorer og mindre samlinger for blant annet cellegrupper.
Vinteren 2024 fikk menigheten mulighet til å kjøpe nabobygget vegg i vegg. Vi overtok dette i februar. Det har vært brukt til gatekjøkken, og deler av bygget leies ut til en frisør. Folk i Hellemyr misjonskirke var klare til innsats. Det ble gitt og samlet inn penger på kort tid slik at det var mulig å få den egenkapitalen som var nødvendig. Nå eier vi bygget. Lokalene pusser vi opp, og det har vært mye å ta tak i. Alt gjøres på dugnad, og Gud har virkelig
velsignet med arbeidere og penger i rett tid. Lokalet vil få en utforming som kafé med kontorer i andre etasje. Tidligere leilighet leies ut, og utleie til frisøren gir gode leieinntekter. Vi håper å være ferdig med oppussing innen året er omme. Da satser vi på å ha en innvielsesfest på nyåret.
De første som får ta bygget i bruk er menighetens ungdomsarbeid, REFILL, og konfirmantsamlingene. Andre planene for hvordan bygget skal brukes er ikke helt planlagt. Derfor ber vi bønnen: Gud, hva vil du fylle huset med? Vi gleder oss til å åpne dørene ut til Hellemyrs befolkning.
Vi leier fortsatt flerbrukshuset på Hellemyr som er en del av skolen. Der samler vi 70-90 på gudstjenestene med smått og stort, og det nye kafébygget vil romme 30-40 personer.
Søndag 1. september var det menighetsmøte i det nye bygget. Alle tok med sin egen campingstol og hadde en inspirerende samling for veien videre. Siden den ene veggen skal ha dobbelt lag med gipsplater, ble bønner, velsignelser, drømmer og bibelvers skrevet på veggen før neste lag gipsplater blir montert.
Av Jorunn Lohne, pastor i Hellemy misjonskirke
Speiderkonsulent Angelina Halvorsen Flåten lærte bort spikking på Liv & Vekst sommerfestival. (Foto: Trond Filberg)
Hvor
er
Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.
(Salomos ordspråk 22, 6)
det barn og ungdom får sin opplæring for livet, troen og om seg selv? Hvilken rolle har en menighet til å påvirke de unge?
Kildene for læring har endret seg betydelig for dagens unge. Hva som er sant, hvordan lære seg noe nytt eller forstå hvordan ting henger sammen er bare noen tastetrykk unna med Google, YouTube, Wikipedia og influensere i sosiale medier. En digital oppvekst påvirker nye generasjoner på en helt annen måte enn tidligere.
Nesten alle i alderen 13 til 44 år er på internett i løpet av en dag. Hele 96 prosent av befolkningen har egen smarttelefon som blir brukt omtrent to og en halv time på en gjennomsnittsdag. Fire av ti 16-19 åringer finner samfunnsnyheter på TikTok (Norsk mediebarometer, 2023). Hvordan påvirker dette familielivet og menighetslivet?
Grundighet for foreldrene og lederne Voksne blir raskt irettesatt av en tenåring hvis man forsøker seg på en kjapp forklaring med halvsannheter og ureflekterte synspunkter. Foreldre og ledere i menighetene utfordres derfor i mye større grad til å forberede seg, sette seg inn i barn og unges hverdag og gjøre verdivalg som er gjennomtenkte. Det holder ikke lenger med «Sånn er det bare». Når Misjonskirken UNG desiste par årene har gjort store satsinger på å utvikle og gjøre tilgjengelig nye ressurser og materiell, både for foreldre og ledere i barne- og ungdomsarbeidet, er dette noe av det viktigste vi som storfellesskap både trenger og bør ta i bruk. Nye ressurser er nettopp lansert, og nylig har UNG laget en guide om barnearbeidet.
– Om man ønsker å starte et barnearbeid i en menighet, kan det være lett å bare sette i gang, fulle av iver. Man finner kanskje et opplegg, og så setter man i gang. Det høres jo vel og bra ut. Men jeg tror vi er mye mer bærekraftige om vi har en bevisst tanke
bak, et tydelig «hvorfor». Når man vet hvorfor man gjør det man gjør, orker man mer av både «hva» og «hvordan», sier Linda Andernach Johannesen (bildet). Hun har skrevet guiden og er Levende tro-konsulent i UNG.
Ha en god prosess om hensikten – Dessuten tror jeg ikke vi skal starte alle mulige slags aktiviteter for aktivitetenes skyld. Snarere tror jeg at de er et virkemiddel som skal dra oss mot de målene vi har satt oss. Ytre sett kan det se likt ut, men under overflaten vil en gjennomtenkt aktivitet kunne bli mye mer bærekraftig og fruktbar, forklarer Linda. I guiden er det en veiledning for å ha en prosess om hensikten bak det vi gjør, driller oss videre gjennom visjon og verdier, før vi begynner å snakke om hva vi ønsker å gjøre for å leve ut dette. Det er viktig å snakke seg igjennom dette som et lederteam for å få samme startpunkt, og det blir lettere å rekruttere nye medarbeidere. Da rekrutterer vi til en visjon i stedet for et udekket behov, mener Linda.
Ny ressurspakke om barnedåp og barnevelsignelse En av de aller ferskeste ressursene er en hel pakke om barnevelsignelse og barnedåp i misjonskirkene. Den består av en manual for to samtaler med foreldrene, hele liturgien som kan gjennomføres i gudstjenesten, en firesiders enkel folder for foreldrene der de kan kan en enkel rytme i hverdagen for å synliggjøre troen i hverdagen, samt et eget bønnekort for foreldrene. Foreldrefolder og bønnekort er også oversatt til engelsk. I tillegg er det laget fire tekstede filmer om velsignelse og dåp. Innholdet presenteres av Kjell Birkeland, Isak Voie, Torunn Fidje Lian og Linda A. Johannesen.
– Vi ønsker å lage denne ressurspakken for å gjøre det lett for den lokale arbeideren å hjelpe foreldre og andre voksne til å dele troen med barn og unge. Bakgrunnen er bønnen og ønsket om at troen på Jesus blir noe som varer livet ut, sier Linda. Hun forteller at de har fått enkelte henvendelser fra menigheter om hvordan Levende tro-tankegangen kan gjøres konkret i det menighetene allerede gjør.
– Disse ressursene blir en konkret forlengelse av det som står i boka «Hver tid teller». Dette hjelper både foreldrene så de lettere kan få gode trosvaner på plass i hjemmet, og det hjelper pastorene til å snakke om dette på forhånd med foreldrene, forklarer hun.
Bak disse ressursene står Levende tro-rådet, og det har vært et samarbeid med ledelsen i Misjonskirken Norge om innholdet i liturgien.
– Det er veldig stas å kunne si at dette er noe vi har skapt sammen, både Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG, sier Linda.
Betyr mye for oss lokalt
– Som ansatt i en liten lokal menighet betyr kontakten med UNG sentralt mye. Det å møtes til regionalsamlinger har vist seg å være skikkelig oppmuntrende, matnyttig i form av enkel
undervisning og mye samtaler, sier Natalie S. Vindenes (bildet).
Hun er ansatt i en 20 prosents stilling som barnekirkearbeider i Askøy misjonskirke.
– Kontakten har også bidratt til nettverksbygging, og en arena hvor vi kan utveksle oppturer og nedturer, utfordringer og løsninger. De konkrete ressursene som UNG lager har også vært nyttig for oss, spesielt Levende tro og fasekortene har vi dratt nytte av, sier Natalie. I barnekirken har de delt inn tilbudet i tre aldersgrupper. Det har ført til at hver aldersgruppe blir mer sett og får et opplegg mer tilpasset alderen.
Lærer oss å tape i leken
I juni utga UNG heftet «OM LEK», skrevet av Mats Sveindal. Heftet inneholder hensikten med lek, fem områder om hva man kan leke, rammer for leken og hvordan arrangere lek. I tillegg gode råd om hvordan gjøre leken bedre og en huskeliste for alt man skal gjøre. – Bakgrunnen for at jeg skrev heftet var hovedsakelig tre ting. Mennesker er lekende skapninger, og vi lærer best gjennom lek. Så det er viktig å leke godt! For det andre kan vi skape noe nytt, uprøvd og
spennende om vi bruker litt tid på å forberede leken. For det tredje er det å leke godt en kunst. Det krever gjerne erfaring for å oppdage gode prinsipper. Etter ti år som ungdomsleder ønsket jeg å dele de beste tipsene jeg har funnet ut av, så andre kan ta det i bruk med en gang og skape nye og enda bedre leker, sier Mats som er ungdomskonsulent i UNG og har sin erfaring fra Randesund misjonskirke.
– Vi må lære oss å tape fordi all erfaring i livet tilsier at vi vil risikere å tape, og vi kommer til å tape noen ganger. Men vi kan tape, for så å reise oss, gratulere vinneren og gå videre med rak rygg. Om vi ikke lærer å håndtere et tap, kommer livets kamper til å bli tyngre enn de trenger å være. I stedet vet vi ikke hva vi skal gjøre med oss selv når vi møter motgang, forklarer Mats.
– Dette er kanskje ekstra viktig i vår tid fordi vi gjennom sosiale medier stort sett bare ser folks seire, mens vi i eget liv altfor godt kjenner til egne tap. Da kan vi fort ende opp med å føle oss mislykkede.
Kristne barne- og ungdomsarbeid har i dette en unik mulighet. Vi kan hjelpe hverandre med å løfte blikket og se at uansett om vi vinner eller taper, så har Jesus allerede vunnet den ultimate seier for oss. Så om vi leker strategisk kan det hjelpe oss å sette ting i riktig perspektiv, sier Mats. Han har også skrevet heftet «30 steg mot et sunt ungdomsarbeid».
«En disippel er en som forenes med Jesus og Hans interesser i verden»
UNG har mange flere ressurser enn nevnt her. Blant annet nye filmer for konfirmantarbeidet, ferske taleserieressurser for ungdomsarbeidet og ferdige opplegg for gudstjenester. Det aller meste av trykksakene UNG har utgitt, ligger åpent på nett, kan lastes ned og printes lokalt. Et aktuelt sted å delta for å få med seg mer om ressursene, skjer i seminarene på konferansen «Gi Jesus Videre» i november.
Av Trond Filberg www.mkung.no
UNG har nye ressurser og materiell for lokale grupper og ledere. Vårt mål er å dele våre beste råd og erfaringer for å gi barn og ungdom det beste vi har.
Et hefte med en guide for hvordan starte og drive arbeid med barn i menigheten.
Barnevelsignelse / Barnedåp i Misjonskirken
Ressurser for pastorer og materiell for foreldre om barnedåp og barnevelsignelse.
FASEN 0-5 ÅR
OM LEK er et hefte på 40 sider med bakgrunnen for lekens plass og praktiske råd for å skape god lek.
En manual med tips og inspirasjon for å starte og drive disippelgruppe.
Nettside for å lese mer om våre ressurser for barn, tweens, ungdom, speider og Levende tro: www.mkung.no/ressurser
Det var flere positive rapporter ved landsmøte i Misjonskirken UNG.
– Jeg er selv en av veldig mange unge voksne som er frukten av det arbeidet UNG gjør, innledet Hannah Livden Bjørseth og leste bibelordene fra Johannes ev. kapittel 15. Hun var avtroppende nestleder i landsstyret, og i styrelederens fravær hilste hun 37 delegater og 12 observatører varmt velkommen.
Landsmøtet i Misjonskirken UNG ble holdt i peisestua i hovedbygget i Staven folkehøyskole, fredag 12. juli.
– Det skjer så mye bra i våre sammenhenger. Vi treffer våre målgrupper og har fantastiske ledere, sa avtroppende styremedlem Martine Aanensen, da hun presenterte årsrapportens avsnitt om ressurser og arrangementer.
Årsrapporten for årene 2022 og 2023 viste at det totale medlemstallet og antall grupper i UNG har økt jevnt fra 2021. Antall medlemmer ved utgangen av 2023 viste 6.396 medlemmer og 241 lokale grupper i UNG.
– Gavene til UNG gått noe ned de siste årene. Derfor har vi nå en innsamlingskampanje i år som heter «200 gir 200», forklarte Isak Voie, daglig leder i UNG. Han presenterte positive tall i årsregnskapene for de siste to årene, samt rammebudsjettet.
– UNG er koplet til strategiplanen «Tro Sende Plante» som Misjonskirken Norge arbeider etter. Vi har hatt en handlingsplan for de to siste årene, og vi tar nå med oss det vi syns er viktig fra den planen. Så har vi både i staben og landsstyret jobbet videre med en endelig handlingsplan for perioden 2024-2026, sa Isak som presenterte saken for landsmøtet.
UNG har satt seg sju hovedmål, og under hvert mål er det flere punkter med delmål. Handlingsplanen er i hovedsak for det sentrale arbeidet, og daglig leder bad om innspill fra delegatene som landstyret kan ta med seg videre i oppfølgingen av planen. Han utfordret dessuten til at UNG-gruppene engasjerte seg i målene som er beskrevet. Ved valgene ble Benjamin Lindefjeld gjenvalgt som styreleder. Med seg i landsstyret fikk han Odd Jarle Vangstad, Josefine Akselsen, Birgitte Øverland, Tobias Nordfonn, Daniel Kristoffersen og Ingrid Gonsholt. Marius Forsdahl ble varamedlem.
Av Trond Filberg www.mkung.no
Ettersom pandemien kommer mer og mer på avstand, forstår vi mer av hva vi lærte i annerledestiden. Noen ting håper vi å slippe å oppleve igjen, som ubehagelige pinner i nesen. Andre ting var høyaktuelle der og da - som heldigitale gudstjenester. Det viser seg også at vi oppdaget noen ting vi ønsker å ta med oss videre. For meg var det viktigste jeg ble oppmerksom på, gleden av å være fysisk sammen over lengre tid!
Selv om digitale planleggingsmøter ofte fungerte bra (og fremdeles har sin plass!), så er det noe spesielt som skjer når vi kommer sammen. Før 2020 tenkte jeg at vi kom til å bevege oss mer og mer mot digitalt innhold, men pandemien viste oss at ingenting kan erstatte å møtes ansikt til ansikt. Uansett hvor proft og bra noe blir på skjerm, så vil det ikke gi den samme opplevelsen av mening som å være i samme rom!
Selv om mye av det faste menighetsarbeidet ble satt på vent i disse årene, var leirene våre noe vi i større grad fikk gjennomført på vanlig måte, ettersom det gjerne var færre restriksjoner i feriene. Vi opplevde at barn og unge flokket til det gode fellesskapet!
Mange står alene som kristne
For noen år siden utvidet vi fra én til to påskeleirer. Nå ser vi at leirene både på Vegårtun og Fyresdal fylles opp, og vi ønsker derfor å legge til enda én leir, med lokasjon et sted på Vestlandet. Misjonskirken UNG er til for alle barn og unge i hele vårt vidstrakte land. Noen av disse har et stort barne- og ungdomsarbeid i sin lokale kirke. Veldig mange opplever likevel å stå tilnærmet alene som kristne i hverdagen. For disse er leirarbeidet ekstra betydningsfullt; og for mange er det årets høydepunkt!
Ser du verdien av leirarbeidet?
Leir vil derfor aldri slutte å være viktig, og vi håper at vi kan gjøre tre leirer til en realitet allerede i 2025!
Om du ser verdien av dette leirarbeidet, vil jeg invitere deg til å være med på den nye giverkampanjen vår: 200 gir 200. Mer info om det finner du på baksiden av dette magasinet!
Av Mats Sveindal vikarierende daglig leder Misjonskirken UNG
Fra hele landet kom rundt 600 speidere til den første korpsleiren på åtte år. MSK hadde tolv grupper med.
«FAROS 2024» var navnet på årets korpsleir. Fra 29. juni til 6. juli ble korpsleiren i Norges speiderforbund arrangert på Lista. Forrige gang det var korpsleir var helt tilbake til 2016. For korpsleirene arrangeres bare hvert fjerde år, og i 2020 ble det avlyst på grunn av koronapandemien.
Det var derfor gledelig at Misjonskirken Speiderkorps (MSK) kunne notere seg for at hele 12 av egne speidergrupper deltok. Ei av gruppene var Lista MSK som hadde kort vei til leirområdet. De deltok med 24 speidere.
Norges speiderforbund (NSF) har fem speiderkorps som foruten MSK: Blå Kors speidere, Frelsesarmeens speidere, Frikirkens speiderkorps og Metodistkirkens speiderkorps.
Ut på speidertur
Under korpsleiren var det mange aktiviteter og mye læring. En stor utfordring er haiken der speiderne
får prøvd sine kunnskaper og samarbeid. Haiken har ulike vanskelighetsgrader, og den varierer i lengder på utmasjen, fra seks til sytten kilometer. Det ble mye å fortelle om da speiderne kom tilbake i hovedleiren igjen.
På kvelden ble det holdt MSK-leirbål, med fin andakt holdt av Viggo og mange gøye innslag fra gruppene. Felles MSK-ledermiddag ble også gjennomført.
Flere leirer for speiderne
I slutten av juli ble Falkeleir gjennomført på Vegårshei med rundt tjue speidere. I helgen 20.-22. september arrangerte MKS sitt årlige ledertreningskurs som heter Kombi. Det foregikk på Hovden, og om lag 90 speidere og 30 ledere deltok. Se reportasje i www.misjonsnytt.no
Neste sommer er det ikke korpsleir, men landsleir. Det skjer 5.-12. juli ved GOBB Vind arena i Gjøvik.
Landsleiren er for alle speidere, rovere, og ledere i NSF og KFUK-KFUM-speiderne, samt internasjonale gjester. Da kan det bli nærmere 12 000 deltagere.
Vekst i speiderarbeidet
Årsrapporten for MSK forteller at de to siste årene har antall medlemmer økt med om lag hundre medlemmer. Det vil si at speiderkorpset er tilbake på et medlemstall som de hadde for ti år siden. I 2023 var det 695 medlemmer i MSK.
På korpstinget tidligere i år i Haugesund, vedtok MSK at satsingsområdet framover skal ha overskriften «Vekst».
Da handler det om å utvikle leirene, trosliv og fellesskapet.
Treet vil MSK bruke for å visualisere vekst-satsingen. Roten står for TRO – å være rotfestet i Kristus.
Stammen er LEIR, og BLADENE symboliserer fellesskapet. Speiderne har mål om å videreutvikle Kombikurset med nye merker og manualer for lederkursene. Dessuten vil de styrke og oppmuntre til økt samarbeid på tvers av speidergruppene, i tillegg til å ha fokus på sin identitet.
Ny speiderkonsulent
Speiderkonsulent i MSK er Angelina Halvorsen
Flåten (bildet) fra Grimstad. Hun ble ansatt i april og tok over etter Anita Dencker Isaksen som sluttet i stillingen etter tolv år. Anita var 17 år i 2007 da hun ble valgt inn i landsstyret i Misjonskirken UNG, og siden har hun vært en del av organisasjonen. På korpstinget fikk hun en gave av UNG og en engel, smidd av tidligere korpsleder Haakon Rønnestad.
På Korpstinget ble Per Kristian Næs fra Mjøndalen valgt til ny korpsleder etter Helene Bjørsvik. Han har vært aktiv speider i godt over tjue år, har vært leder av MSK-ombudet og er nå leder av ledertreningspatruljen. Korpsstyret består dessuten av Henrik Lauritzen, Joakim Haugnes, Daniel Skogaker, Kine Evelyn Horn og Rebekka Skogaker.
MSK er en del av Misjonskirken UNG, og samtidig tilknyttet Norges speiderforbund. MSK har i dag tjue speidergrupper. Mottoet er: «Speidere for Kristus og menigheten!».
Av Trond Filberg www.mknu.no/tag/speider
Det skulle bare være en familietur for å være på et kveldsmøte på Liv & Vekst sommerfestival.
Lite visste hun at hun skulle bli ropt opp på scenen for å motta UNG-prisen 2024.
– Årets UNG-pris går til en som i mange år har bidratt i søndagsskolen i sin lokale kirke. Hun er en kreativ formidler, som hele menigheten nyter godt av.
Slik innledet Isak Voie da han på scenen introduserte årets vinner, uten å nevne hennes navn. I salen sitter Tove Edvardsen intetanende sammen med familiemedlemmer. De visste hva som skulle skje, og Tove begynte etter hvert å forstå hva som var på gang da Isak beskrev vinneren.
– I tillegg til å drive søndagsskolearbeidet setter hun også i
gang mange ledere og kjøkkenansvarlige. Hver søndag serveres det lunsjbuffet til barna. To ganger i året skriver hun og sender i posten «Søndagsskolepost» til rundt 90 barn, et skreddersydd brev for hvert barn. Årets UNG-pris går til en som frivillig legger ned mange timer for å skape de beste rammene for at barna i Porsgrunn misjonskirke skal møte Jesus. Årets UNG-pris går til Tove Edvardsen!
Full jubel i salen, og bak i salen reiste Tove seg og gikk lett sjokkert til scenen mens folk klappet. Pastor Tore Mersland i Porsgrunn misjonskirke satt i salen og smilte. Det er han som har nominert henne. Isak overrakt henne et flott bilde og en sjekk på 10 000 kroner som kan brukes i gruppa hun representerer.
– Tusen takk, dette var helt overveldende, sa Tove når hun får mikrofonen. – Det å være
i søndagsskolen er for meg en stor glede. Det er et privilegium å bidra til at barn og unge får en tro som varer – og bli kjent med verdens beste Jesus og få tryggheten i hjertet, sa Tove smilende.
For 16 år siden hadde ikke Porsgrunn misjonskirke søndagsskole. Da begynte Tove å be om at det skulle bli en søndagsskole.
– Så var det meg Gud kalte til leder for søndagsskolen! Jeg sa ja, og siden har Gud gitt meg alt jeg trenger for tjenesten.
– Jeg er overveldet, takknemlig og velsignet for å få UNG-prisen. Den vil jeg dele med alle de fantastiske lederne og de skjønne barna på søndagsskolen vår, sier Tove begeistret og takknemlig til Misjonsbladet.
Av Trond Filberg www.mkung.no
Med et tettpakket program ble sommerens
Liv & Vekst en festival i ordets rette forstand. Det var umulig å få med seg alt.
Hovedfokus gjennom hele sommerfestivalen handlet om å kunne se lengre enn sitt eget bord. Hvilke bord setter vi oss rundt, og hvem inviterer vi til våre bord? Et utfordrende budskap med overskriften «Rundt bordet» ble belyst gjennom taler og samtaler, undervisning og innsamlinger. Misjonskirkefolket viste raushet ved kollektene, til nasjonale satsinger og internasjonal misjon.
Av om lag 1150 deltagere og medarbeidere på årets sommerfestival, utgjorde barn og ungdom om lag
Thomas J. Vårlid (bildet) er fra i høst ansatt som midlertidig leder ved Ansgar bibelskole. Han har tidligere vært kommunikasjons- og rekrutteringsleder ved bibelskolen.
Ved oppstarten av bibelskolen i høst var det 50 elever som startet. Det er fortsatt noen ledige plasser, men om noen flere vil være elev dette skoleåret må de starte senest innen utgangen av september. Alle linjene har elever, med unntak av danselinjen som ikke starter i år. Dans er likevel et valgfag som blir gjennomført.
48 prosent av disse. I alt seks underleirer og aldersinndelte samlinger skjedde samtidig for barna og ungdommene.
Alle sammen-møtene på formiddagen samlet alle generasjonene. Medarbeiderne fra Misjonskirken Lyngdal tok på alvor årets tema «Rundt bordet». Høydepunktet var trolig lørdag formiddag med kjente superhelter som leitet etter helten som frelser. Ungdomspastor Eirik ga oss svaret: Jesus er den eneste som kan frelse mennesker!
Les mer og se film fra Liv & Vekst: www.mknu.no/2024/07/18/sommerfestival
Bibelskolen jobber nå med å lage en oppdatert nettside som de planlegger å lansere senere i høst. Vårlid og medarbeiderne ser også på hvordan bibelskolen kan utvikles for å bli et enda bedre tilbud, samtidig som de bygger videre på skolens sterke fundament. www.ansgarbibelskole.no
–Når vi leser vår historie, leser vi om hvordan evangeliet fant sin vei på nye måter i sin samtid, sier Astri, nyansatt arkivleder i Misjonskirken Norge. Nå har hun skrevet om vår første misjonshistorie i Afrika.
–Jeg er opptatt av å lære av historien, uten at vi låses til at akkurat det samme skal skje igjen. Det er spennende med de friske skuddene, sier Astri Seljåsen Torp. Fra 1. august ble hun ansatt som ny arkivleder i Historisk Arkivsenter i Misjonskirken Norge. Før sommeren overleverte hun dokumentet «Den Frie Øst-Afrikanske misjon, en gjennomgang av historien til misjonsarbeidet i Sør-Afrika fra 1889-1899». Dokumentet er skrevet på oppdrag fra rådet i Historisk Arkivsenter.
Barnevekkelsen i Risør
–Noe av det jeg stoppet opp ved i mitt forarbeid om misjonshistorien i Sør-Afrika, var at opptil flere av
misjonærene ble vakt under «den store barnevekkelsen i Risør». En vekkelse blant barn og unge som tydeligvis var så omfattende at man med selvfølgelighet refererte til den som noe alle kjente til, forteller Astri.
–Jeg har i mange år vært opptatt av trosformidling til neste generasjon, og hvor viktig det er å utruste foreldre til å gi troen videre til sine barn. Hvis vi skal nå barna med evangeliet må vi nå foreldrene.
Så leser jeg i dokumentene om misjonshistorien i Sør-Afrika, om barnevekkelsen og tenker: Går det an? Jeg ble forundret, samtidig som jeg synes det var fornøyelig. Jeg har nok av eksempler på foreldre som aktivt hindrer barna å komme til Jesus, som om det var det verste som kunne skje dem.
Så tenker jeg at Jesus, hvis han vil, bryter våre sosiale normer og hopper over en forherdet foreldregenerasjonen. Selv om jeg mener det er foreldres gudgitte foreldres ansvar å gi troen videre til barna, må jeg innrømme at jeg ble inspirert til å be om en barnevekkelse, sier hun.
Astri er i dag med i lederskapet i Lillesand misjonskirke der hun var ansatt som menighetsplanter.
Tidligere har hun erfaring som hovedpastor i Frimisjonen Tromsø og var med å etablere Levende tro-tankegangen i UNG.
Inspirert av Martha
– Misjonærene som reiste ut for Den Frie ØstAfrikanske Misjonen hadde ikke «sivilisering av de ville» som hovedmål. Det fikk i tilfelle bli som en konsekvens av at de tok imot evangeliet. De var også klart imot slaveriet, som de mente var helt grunnleggende feilaktig og umenneskelig behandling av andre, skriver Astri i sine avsluttende refleksjoner. En av misjonærene var Martha Sanne. Hun regnes som en av våre aller første misjonærer. Å lese om Marthas liv inspirerte Astri. – Jeg kjente meg igjen i pionerens gleder og utfordringer. Hun gikk på et kall folk synes var rart og kjempet for å stå i det. Det å jobbe trofast når nyhetsverdien er borte. Smerten ved å være i de uferdige og utprøvende strukturene, og sorgen og ensomheten når den ene etter den andre av de hun hadde sett for seg å tjene sammen, med blir borte.
Det rørte meg også at hun måtte kjempe for å stå i det hun var kalt til. Da hun fikk slippe husmorrollen «glemte» hun helseproblemene og utfordringene hun skriver mye om i perioder, sier Astri.
Fremmede bad for henne
Når Astri skal beskrive Martha Sanne kommer ordene trofast, hengitt disippel, misjonær, idealist, rasjonell, kjempende, skribent, eventyrer og lærer.
– Om sin omvendelse skriver Martha at hun var på besøk hos en familie som hadde familieandakt. Da de også ba for henne, syntes hun det gikk for vidt at fremmede mennesker hadde mer omsorg for hennes sjel en hva hun selv hadde, og bestemte seg da for å bli en kristen, koste hva det koste ville.
Astri mener at vi fortsatt kan dra nytte av de første misjonærenes erfaringer.
– De testet ut hvor frie de kunne være og erfarte smertelig at de trengte teologiske og organisasjonsmessige rammer, ikke minst med tanke på lønn. Misjonsledelse i Norge hadde ansvar for at alle den gang hadde det de trengte «så lenge det var midler til det». Det var en arbeidsavtale som ikke var lett å stå i over tid, og det bidro til å gjøre misjonærstaben turbulent og ustabilt, forklarer Astri som synes det fine er at navnet Jesus skyter friske skudd i hver generasjon.
Hvilket land skal vi ha misjon i? Da delegater fra misjonsmenighetene var samlet i Skien for 125 år siden til årskonferansen (tilsvarende generalforsamlingen) var det første gangen Misjonsforbundet, som det den gang het, skulle ta stilling til om de i fellesskap skulle ha egen ytremisjon. To land var aktuelle: Sør-Afrika og Kina. Men hvem skulle de velge?
Gustaf Anderson framla Kina som et aktuelt misjonsfelt. Det var snakk om et samarbeid med The Scandinavian Alliance Mission (SAM), organisasjonen som Fredrik Franson ledet. Han var dessuten selv til stede i Skien. Mathias Hansen fremmet forslag om at Misjonsforbundet overtok Den frie østafrikanske Mission, som i stor grad var støttet fra misjonsfolket i forbundet. Ved avstemmingen ble det med vedtatt å overta arbeidet og misjonærene i Sør-Afrika med 24 av 29 stemmer. I tillegg vedtok de også med 21 stemmer at Misjonsforbundet startet samarbeid med SAM for ytremisjon i Kina.
I samme konferanse ble John Christensen og Christian Vatsaas innviet til misjonærer i Kina, dit de reiste året etter. Og i Sør-Afrika hadde Misjonsforbundet fått tre misjonærer som allerede var i landet: Martha Sanne, Petra Nielsen og Nils Schaug.
På konferansen offentlige møter i Skien kom om lag 2000 personer på møtene, og det var gjester fra USA, Kina og Danmark.
Av Trond Filberg
www.misjonshistorie.no
Av Trond Filberg
Martha Sanne var en våre første misjonærer. (Foto: Historisk arkiv Misjonskirken Norge)
Den som er størst blant dere, skal være de andres tjener.
Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.
(Matteus 23, 11-12)
Når historie skrives finnes ulike hensyn og mål. Hva skal fortelles? Hvorfor skal det fortelles? Hvordan skal historien presenteres? Hvem skal nevnes? Hva skal ikke være med?
Historiefortelling kan gjøres på ulike måter, og heltens betydning vektlegges ulikt utfra hvem som forteller. 2024 finnes det mennesker som ikke kjenner Jm å følge Jesus?
Bibelens historie er grunnlaget for kirkens tro. Den er Guds gave til mennesket. Her lærer vi om skapelse, fall, kjærlighet, frelse og evig liv. Bibelen er grunnleggende for hvordan vi leser annen historie om verden og vårt eget land, også om Misjonskirken Norge. Våre røtter og verdier forstås i lys av Bibelen, og våre planer og strategier utformes herfra.
Fellesskapets styrke
Hvem eier egentlig historien? Er det gründeren, administratoren, reformatoren, giveren eller forbederen? Gründernes betydning i vår historie er stor. De som tråkket nytt land, de som åpnet dører. Men kan man skille dem fra de som forberedte grunnen gjennom bønn? Kunne de i det hele tatt arbeidet uten at noen tok hånd om økonomien? Vårt behov for helter skulle ideelt sett vært dekket gjennom Jesus, men det er naturlig at vi ser etter mennesker som inspirerer oss. Feilen er når vi glemmer å gi Gud æren for arbeidet som gjøres.
En menighet klarer seg ikke bare med en god predikant. Når vi kommer til kirken er det noen som tar vennlig imot oss og ønsker oss velkommen. Men allerede før dette har noen vasket og ryddet, vært i forbønn, kokt kaffe, invitert, forberedt sanger, testet mikrofoner, laget digitale presentasjoner, sørget for økonomi til drift og lønn, passet på at skadedyr eller fukt ikke ødelegger bygningene.
Kirken er ikke til for å hylle helter, men for å ære Gud. Kirken er til for å tjene hverandre med de gaver og talenter vi har fått. Alle har noe å gi, og ingen trenger å gå tomhendt fra fellesskapet. Sammen lager vi historie.
Jon-Arne Hoppestad, Internasjonal leder
www.mknu.no/internasjonalt
Stort engasjement og giverglede for misjon på sommerens Liv & Vekst. Det bidrar til viktig lederutvikling i Colombia.
– Hele innsamlingen til misjonsskoler i Colombia, har nå kommet opp i over 230 000 kroner. Dette inkluderer både lokale innsamlingen og arrangementene Liv & Vekst i nord og Liv & Vekst sommerfestival, forteller Tor Marius Langås (bildet). Han er innsamlingsleder i Misjonskirken Norge.
Fint å se felles innsats om misjon
Da startskuddet gikk for misjonsløpet lørdag ettermiddag under Liv & Vekst sommerfestival, fosset det fram barn, ungdom og voksne i kreative kostymer og morsomme opptog. En ble båret på et bord, tre jenter hadde bundet seg sammen, to gikk og leste Bibelen. Midt i det hele kom gruppa med kirkelederen for søsterkirken i Colombia og våre misjonærer. De var ikledd colombianske landslagstrøyer i anledning at landet spilte i finalen i Copa America. I løpet av et kvarter hadde de fleste klart å komme seg rundt løypa minst en gang. Kort tid etterpå stilte hurtigløperne til start. Da gjaldt det å springe flest mulig runder. For hver passering ga det flere inntekter fra sponsorene til inntekt for misjonsarbeidet i Colombia.
– Det store engasjementet er alltid rørende å se, spesielt for våre internasjonale gjester og utsendinger til Colombia som besøkte oss. Det er fint å oppleve at storfellesskapet står sammen og gjør en innsats for felles misjonsarbeid, kommenterer Naomi Curwen. Hun er misjonskonsulent i Misjonskirken Norge og stod bak mye av det som skjedde på lørdagen under Liv & Vekst.
Flere misjonsskoler
Misjonsskolene i Colombia er en del av en større satsing i søsterkirken, som heter «Ledertrening». I januar i år ble det arrangert misjonsskole i Barranquilla, der tjue ungdomsledere deltok.
– Gavene kan gi muligheter til å ha inntil tre nye misjonsskoler tilsvarende misjonsskolen som ble gjennomført tidligere i år, samt oppfølging av de unge lederne som allerede har deltatt, sier internasjonal leder Jon-Arne Hoppestad. [TF]
Av Trond Filberg www.mknu.no/colombia
Utsendte til Romania, fra venstre: Anette Bye Stensland og Jonny Stensland, Åse Lene og Gard Jortveit. (Foto: Trond Filberg)
I høst har Misjonskirken Norge sendt ut fem medarbeidere til Romania og Colombia. Fra før har vi fire utsendte i disse to landene.
Lørdagen i Liv & Vekst sommerfestival i juli ble en stor misjonsdag. Både misjonsseminaret og misjonsløpet satte fokus på at vårt fellesskap har et voksende misjonsengasjement, ikke minst i Romania og Colombia.
Lørdag kveld var det dessuten et historisk øyeblikk da det var forbønn for medarbeiderne vi denne høsten sender ut i tjeneste. Til Romania har to familier reist ut i august. Det er Anette og Jonny Stensland med tre barn, og Åse Lene og Gard Jortveit med to barn. De har kommet vel fram og bosetter seg i Calarasi-regionen, syd i landet.
I første omgang vil de ha en avtale om volontørtjeneste, men med mål om langtids misjonstjeneste. Familiene vil ha hovedfokus på menighetsplanting og skal bidra til å plante en ny menighet i Calarasi by, med studenter og unge mennesker i etableringsfasen som målgruppe.
De kommer til å jobbe tett med lokale medarbeidere og våre samarbeidspartnere i området. I misjonsseminaret kunne de fortelle om sin vei fra å kjenne på et kall til de tok beslutningen om å si opp jobber, selge hus og gjøre seg klare til skulle flytte.
Fra før støtter Misjonskirken Norge misjonærfamilien Dorthe og Cornel Pascu i byen Onestí, lenger nord i Romania.
Besøk av lederen i Colombia
En stor glede var det å ha besøk av ekteparet Gladis og Luís Barrientos fra Colombia. Han er kirkeleder for vår søsterkirke i Colombia: Federación de Iglesias Pacto Evangélico de Colombia (FIPEC). Han kunne fortelle at de nå hadde rundt femti menigheter, fire planteprosjekter og var involvert i femten sosiale tiltak og prosjekter i landet.
– Colombia har mange utfordringer og konflikter, som mange andre land. Men vi tror Gud har en plan for Colombia. Vi satser på å utfordre og lære opp unge, knytte sammen generasjonene og på sikt også kunne sende ut egne misjonærer, sa Barrientos i seminaret.
Deretter fikk vi høre hvordan volontørene Emilie Gule Karlsson og Angie Vasquez har vært engasjert i Colombia. Den tredje volontøren, Elias, avsluttet før sommeren sin tjeneste som ettårig volontør i Colombia.
I misjonsseminaret deltok dessuten misjonærparet
Elisabeth og Roberto Gonzalez Bjelland som var på Norges-besøk, men bor i Barranquilla. De delte siste nytt fra arbeidet.
Ny misjonær
Angie reiste i sommer tilbake til Colombia, men nå i langtidstjeneste som misjonær for Misjonskirken Norge.
– I 2018 fikk jeg et ord fra Gud: «Jeg vil ikke bruke ditt liv for deg selv, men for andre». Så jeg spurte: Hvor vil du ha meg da, Gud? Da ble jeg elev ved Ansgar bibelskole, og der var jeg med ei elevgruppe på en kortere reiste til Colombia. Så hørte jeg om volontørtjenesten, og snakket med Jon-Arne Hoppestad. For hver samtale ble jeg mere sikker, og etter Ansgarskolen reiste jeg til Oslo for å gjøre ferdig mine studier. Så reiste jeg til Colombia. Alt ble som et puslespill der alt falt på plass, forteller Angie i podkasten TSP-podden. Der deler hun hele sitt sterke vitnesbyrd om å hvordan hun og familien ble kristne, og hennes vei til tjeneste. Angie er født i Colombia, bodde elleve år i oppveksten i Spania før hun i 2011 kom til Norge.
KONGO: Guy Loko-Elenga ble lørdag 31. august valgt som ny kirkeleder i Kongos Evangeliske Kirke. Elenga har de siste åtte årene vært visepresident i kirken, så med dette valget sikres en kontinuitet i kirkens ledelse.
POLEN: Menigheten i Hrubieszow åpnet i fjor en kafé midt på torget i byen. Kaféen har blitt et sosialt treff-punkt der folk kommer for å få god kaffe og en prat. Flere blir nysgjerrige på menigheten og tro i møte med de som driver kafeen. Samtidig forteller de at det er mange utfordringer fordi vår søsterkirke blir sett på som en sekt og svært mange er skeptiske til arbeidet. Menigheten har vært vertskap for mange ukrainske flyktninger, og de polske menighetene øst i landet støtter mange menigheter i Ukraina.
ROMANIA: Misjonskirken Norge har det siste året samlet inn over 700 000 kroner til nytt kirkebygg i Onesti. På en befaring tidligere i år ble det klart at det nåværende lokalet menigheten er i, ikke vil være aktuelt å kjøpe. Det skyldes både prisstigning og begrensede utviklingsmuligheter. Pastor Cornel Pascu ser derfor etter andre sentrumsnære bygg og tomter som vil være gunstig for menigheten og misjonsarbeidet i lang tid framover.
COLOMBIA: I oktober er storbyen Medellín vertskap for verdenskonferansen til IFFEC som er den internasjonale paraplyorganisasjonen for Misjonskirken Norge og våre søsterkirker i hele verden. Fra Norge deltar blant annet internasjonal leder, Jon-Arne Hoppestad og rådgiver for misjon, Øyvind Slåtta. De reiser sammen med generalsekretær Siri Iversen. Hun skal dessuten delta på The Fourth Lausanne Conference som holdes i Sør-Korea i slutten av september.
TYSKLAND: Misjonskirken Norge hadde 12. september en dagssamling i Oslo for å samtale om misjonsarbeidet framover. Hovedgjest var Thomas Schech som delte sine erfaringer fra misjonsorganisasjonen han leder i Tyskland, AllianzMission. De har arbeid i 28 land og er knyttet til søsterkirken Bund Freier evangelischer Gemeinden (FeG). Schech leder misjonskomitéen i IFFEC der Jon-Arne Hoppestad også er komitémedlem.
www.mknu.no/internasjonalt
Lia Gård er et økumenisk retreatsenter i Østerdalen - et møtested for deg som er underveis
Se våre tilbud - skann QR koden! www.liagard.no
Personalorganisasjonen
Nyansatt?
Ny stilling? Ikke medlem?
Vi arbeider for å skape trygghet, tydelighet og orden i vårt fellesskap. Personalorganisasjonen (PO) har i dag om lag 100 medlemmer som er ansatt lokalt eller sentralt i Misjonskirken Norge, i Misjonskirken UNG og enheter tilknyttet disse. Det enkelte PO-medlem er automatisk medlem i Krifa. Sammen tilbyr vi rådgivning og juridisk veiledning - og gode medlemsfordeler. Velkommen!
Bli medlem! - skann QR koden! www.personalorganisasjonen.no
9. - 26.
Det er vinter, mørke dager og kaldt i Norge i februar - så hva med en tur til Østens sol, varme og eksotiske opplevelser? Opplev det beste Vietnam, Laos og Kambodsja har å by på. Minner for livet!
Reiseleder: Arve Mork
I APOSTLENES FOTSPOR
25. april - 2. mai
Vi inviterer til en spennende og opplevelsesrik tur til Tyrkia. Her blir vi kjent med noen av menighetene som Paulus besøkte på sine misjonsreiser. Vi er også innom flere av menighetene nevnt i Åpenbaringsboka. På slutten av turen får vi en fridag i badebyen Alanya, og får tid til å nyte sol og varme.
Reiseleder: Steinar Tverrli (tidl. sjømannsprest i Alanya)
28. februar - 2. mars
En konferansehelg på Utsyn Misjonssenter, med Israel i fokus gjennom sang- og musikk, bibelsamlinger, foredrag og paneldebatt. Vi får deilig mat og får nyte et godt kristent fellesskap. Gordon Tobiassen, Vebjørn Selbekk og flere gode krefter blir med! Vi setter opp fellesbusser fra Bergensområdet og Sørlandet, men du kan også reise på egenhånd. Vi tilbyr overnatting med måltider eller dagpakker. Hold av helgen allerede nå og sett deg på interesseliste.
Se flere turer på plussreiser.no //70 17 90 00 c
Søndag 27. oktober markerer vi
Misjonskirkens dag. Hva betyr kirkefellesskapet for oss?
– Vi har tro på framtiden og det som ligger foran. Vi vil fortsette å lene oss til ordene «Guds barns enhet og menneskers frelse». Vi vil virkelig «Tro Sende Plante» sammen dere i menighetene. Vi ber for kirkesamfunnet, for dere i menighetene og for oss selv – at Guds vilje skal skje i våre liv, våre menigheter og kirkesamfunnet, sier Siri Iversen i sin innspilte filmhilsen som henvender seg til alle misjonskirkene og medlemmene i kirkesamfunnet.
Generalsekretæren spiller også inn en egen tale som lokale grupper og menigheter kan vise i en samling, i et møte eller en gudstjeneste.
Det oppfordres til å ta opp en kollekt til vårt nasjonale arbeid med å plante nye menigheter og oppfølging av det som skjer i Norge. Filmer og andre ressurser er tilgjengelig i starten av oktober så misjonskirkene kan markere dagen lokalt.
Misjonskirkens dag markerer vi for å sette søkelys på felles tilhørighet. Det vi gjør i hvert enkelt ledd, påvirker og inspirerer, støtter og beskytter det store fellesskapet vi tilhører. Dagen stadfester vår felles identitet gjennom våre historiske røtter og visjonene som vi arbeider etter.
Viktig med erfaringsutveksling
– Det å tilhøre noe større og ikke stå alene som menighet, er viktig for oss i Narvik. For eksempel når det er å håndtere vanskelige spørsmål og konflikthåndtering, så har vi en felles ordning med en menighetsrådgiver som vi kan henvende oss til. Det har vært gull verdt for oss, sier Daniel Lindberg. Han er frivillig medarbeider i Narvik misjonskirke.
Daniel mener det er superviktig å kunne stå sammen med andre troende som har de samme verdiene.
– Den siste tiden har vi i Narvik opplevd vekst med flere medlemmer og besøkende. Det er noe vi alle lengter etter, men det gir også utfordringer. Vi opplever nå litt voksesmerter, og da er det fint å henvende seg til andre menigheter som har vært gjennom lignende faser før, sier Daniel som er glad for mulighetene med erfaringsutbytte som fins i vårt kirkesamfunn.
Av Trond Filberg www.mknu.no/misjonskirkensdag
Søndag 8. september
var Oslo misjonskirke
Betlehem vertskap for gudstjenesten i NRK.
I det hundrede året NRK overfører gudstjenester fra en lokale kirke, er Oslo misjonskirke Betlehem invitert til å formidle sine gudstjenester til det norske folk. Menigheten er nå en av seks faste menigheter som NRK skal sende sine gudstjenester fra. Neste sending fra Oslo misjonskirke blir søndag 27. oktober som både er bots- og bededag og Misjonskirkens dag. Deretter er de vertskap for gudstjenesten søndag 22. desember som er fjerde søndag i advent.
Foruten Oslo misjonskirke sendes NRK-gudstjenester fra Gjøvik kirke, Bodø domkirke, Søm kirke, Ulstein kirke og Arna kirke.
– Vi kommer til å ha de vanlige elementene i gudstjenesten, som vi alltid har. Det inkluderer nattverd og familiestund, sier
Generalsekretær i
Misjonskirken Norge, Siri Iversen, fyller 50 år mandag 28. oktober.
Siri Iversen har vokst opp i Misjonskirken Norge i en misjonærfamilie, er utdannet ved Ansgar Teologiske Seminar/Ansgar høyskole, og fullførte våren 2022 sin mastergrad i teologi. Hun er gift med Espen, har tre barn og bor på Flekkerøy i Kristiansand. Hun har hele sin yrkesaktive karriere i Misjonskirken Norge. Hun har jobbet som menighetsplanter, pastor og lærer på Ansgar bibelskole. Fram
til hun begynte som generalsekretær i august 2022 var hun pastor i Flekkerøy misjonskirke, en kirke hun selv var med å plante i perioden 2012-2015. Siri utstråler en stolthet over Misjonskirken Norge, vår historie og våre verdier. Hun er en ettertraktet forkynner i hele kirkelandskapet i Norge og en god ambassadør for Misjonskirken Norge.
På vegne av hele Misjonskirken Norge familien, hovedstyret, staben og de ansatte ved Ansgarskolen og Misjonskirken UNG gratulerer vi deg, Siri, med 50 års dagen!
pastor Erik Andreassen. Han deltar sammen med barne- og familiepastor Margot Amlie Dahl, og Jo-Martin Grosås Nordbø er musikalsk leder.
Av Trond Filberg www.misjonsnytt.no
Vi er takknemlige for ditt fantastiske engasjement og din gode ledelse. Du inspirerer oss og alle du møter til «Tro Sende Plante». Vi ønsker deg og din kjære familie Guds rike velsignelse for liv og tjeneste!
Dag Andersen, styreleder Misjonskirken Norge.
Ole Petter Livden ble fra 1. august ansatt som ny hovedpastor Arna misjonsmenighet.
Martin Vespestad startet 10. august som pastor i Misjonskirken Kråkstad. Dette er en midlertidig ansettelse fram til juni 2025.
Elisabeth og Torfinn Thorsen har startet som pastorer i Misjonskirken Stavanger. Innsettelse skjedde søndag 18. august.
Erlend Mørk Drønen er fra august ansatt som ungdomspastor i Haugesund misjonskirke. Innsettelse skjedde 25. august. Han var før dette ungdomspastor i Flekkerøy misjonskirke.
Helene Kvia er fra i høst deltidsansatt i en prosjektstilling i Flekkerøy misjonskirke. Hun skal ha med fokus på disippelgjøring og ledertrening i ungdomsarbeidet, sammen med Daniel Kristoffersen som er ungdomsarbeider i menigheten.
Jim Foss er ansatt fra 1. september som ny pastor i Kristiansand misjonskirke Salem og startet i september. Han har vært hovedpastor i Misjonskirken Lyngdal i nærmere tolv år og sluttet i august. Rune Heimvoll ble ansatt på fulltid fra 1. januar som pastor og daglig leder i menigheten.
Ingrid Lindberg har i september begynt i en 40 % stilling som sykehusprest ved UNN Narvik. Hun fortsetter som hovedpastor i Narvik misjonskirke i 60 % stilling. Fra 1. september er Kristine-Malene Livden Arntsen ansatt i Narvik misjonskirke som barne- og ungdomsleder.
Martine Aanensen er ansatt som ny pastor i Misjonskirken Nesodden fra 1. april 2025. Hun slutter da som familie- og ungdomspastor i Arendal misjonskirke. Per A. Noreng er for tiden fungerende pastor for Misjonskirken Nesodden.
Gjermund Igland sluttet 1. mai som hovedpastor i Arendal misjonskirke.
Mats Sveindal er vikarierende daglig leder i Misjonskirken UNG fram til årsskiftet, mens Isak Voie har fødselspermisjon.
Lars Peter Riis Skov startet i august som ungdomspastor i 20 prosent stilling i Hellemyr misjonskirke. Steinar Kjellingland har startet som trainee i ungdomsarbeidet.
Hva skal til for at vi ser litt lenger enn oss selv? Innholdet i den ferske barneboka «Plass til en til» er like mye ei bok for ungdom og voksne, selv om forlaget anbefaler den for barn 6 til 10 år.
Det har tatt tjue år før vi nå kan lese oppfølgeren i universet med barna Stine og Jørgen – og fru Fjeld. I boka «Plass til en til» møter vi de samme personene som i boka «1 år, 2 barn, 3 venner» som Linda Andernach Johannesen og Kristin Lie skrev i 2004. Da fulgte vi Stine og Jørgen måned for måned gjennom det første skoleåret.
I den nye boka som Linda har skrevet, er ikke barna blitt så mye større. De går nå i tredje klasse, og vi møter enda flere personer i livet deres. Ikke minst misjonær Anders som jobber på SFO i Colombia og den nye faddervennen deres som heter Carlos.
– Jeg tror at om vi alle har plass til en til i livene våre, vil verden rett og slett bli bedre. Og jeg tror det er noe av det Jesus inviterer oss inn i. Når vi møter og tar imot en til kan vi i større grad dele livene våre. Da formidler vi hvem Gud er, sier Linda.
Illustratør er Torkel Ekenes, og Forlagshuset Lunde er utgiver. Boka ble utgitt i juni. [TF]
Les hele bokomtalen på: www.misjonsnytt.no
Søndag 27. oktober markerer vi Misjonskirkens dag. Sammen er vi et fellesskap som har mulighet til å bety noe for hverandre og den verden som omgir oss! Misjonskirkens dag er en felles dag for alle våre menigheter og foreninger, UNG-grupper og speiderkorpset, Ansgarskolen, Misjonskirken UNG og Misjonskirken Norge. Vi markerer betydningen av fellesskapet med våre internasjonale søsterkirker og kirkebevegelser.
www.mknu.no/misjonskirkensdag
Global uke er en årlig uke der kirkene gjennom ulike aktiviteter belyser moderne slaveri slik det foregår i Norge og globalt. Norges Kristne Råd, som er det nasjonale fellesrådet for kirkene, tilrettelegger uka. Global uke 2024 skjer 10.–17. november 2024, men kan også markeres på andre tidspunkter.
Forestillingen Vingespenn (bildet) er en del av de mange ressursene som er tilgjengelig for å belyse utfordringene og felles vårt ansvar.
www.globaluke.no
For tredje året på rad inviterer vi enkeltpersoner og smågrupper, misjonskirkene og alle interesserte i hele kirkesamfunnet til å være med i bønn og faste den siste helgen i januar 2025. Dette skjer fra fredag 24. til søndag 26. januar (uke 4). I januar er det mange menigheter og nasjonale organisasjoner som starter det nye året i bønn. Vi tror at bønn åpner opp for nærhet i Guds rike, med Gud, med våre medmennesker og oss selv. La deg inspirere til å delta!
www.mknu.no/fastehelgen
Gi Jesus Videre har som mål å utruste ledere for barn, tweens, ungdom og unge voksne – så vi kan hjelpe unge mennesker å følge Jesus livet ut.
I løpet av seks økter tilbys over 50 ulike seminarer, i tillegg til felles samlinger. Arrangementet starter fredag 1. november kl. 11.30 og avsluttes lørdag kveld. Dette skjer i KRS Live i Kristiansand.
Arrangør er Frikirkelig Barne- og Ungdomsunion, som består av Misjonskirken UNG, UNGbaptist, Pinse Ung, MKB, FAbU og friBU.
www.gijesusvidere.no
Vår kalender på nettsiden oppdaterer vi fortløpende med våre felles arrangementer og leirer. Her finner du lenker til hvert arrangement med informasjon og påmelding.
Skann QR kode rett til kalendersiden.
www.mknu.no/kalender
Følg oss på Instagram
Skann QR direkte. #genseksiri #fembyer Volontørene
www.facebook.com/Misjonskirkennorge www.facebook.com/MisjonskirkenUNG
www.facebook.com/MisjonskirkenSpeiderkorps
Misjonskirken Norge er et kirkesamfunn med fokus på misjon og lokalt menighetsarbeid. Vi ble stiftet i 1884 og har i dag 82 menigheter (per 1.1.2023).
Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.547 medlemmer (per 1.1.2023).
Vi er medlem i Norges Kristne Råd og den internasjonale paraplyen IFFEC.
Organisasjonsnummer: 960 474 708
E-post: norge@mknu.no
www.misjonskirkennorge.no
Gi en gave til Misjonskirken Norge: Bankkonto: 3000 15 10300
Vipps: #93393 - Merk gaven med formål.
MISJONSKIRKEN UNG
Misjonskirken UNG er en selvstendig, kristen barne- og ungdomsorganisasjon. Vi ble stiftet i 1912. UNG består i dag av 6 028 medlemmer og har om lag 224 lokale grupper (1.1.2023). Misjonskirken Speiderkorps (MSK) er en del av UNG.
Organisasjonsnummer: 970 545 204
E-post: ung@mknu.no www.misjonskirkenung.no
Gi en gave til Misjonskirken UNG:
Bankkonto: 3000 15 09000
Vipps: #81674 - Merk gaven med formål.
www.gijesusvidere.no
NORGE P.P.
Avsender: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34 0186 Oslo
Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med «MB abon». Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300. www.misjonsbladet.no post@misjonsbladet.no
VIL DU VÆRE MED Å STØTTE VERDENS VIKTIGSTE OPPDRAG?
Vi ønsker å spille på lag med den lokale misjonskirke i å gi Jesus videre. Vi har leirer, utvikler ressurser, besøker menigheter og følger opp lokale medarbeidere.
Årets UNG-kampanje setter fokus på fast givertjeneste. I stedet for å samle inn en engangsgave, vil vi spørre deg om du vil være med å støtte UNG sitt arbeid månedlig.
Takk for din gave! Den hjelper oss til å oppnå mottoet vårt: BARN OG UNGE FOR KRISTUS OG MENIGHETEN!
Bli fast giver ved å skanne QR-koden
Vipps en gave til nr. 93828 eller kontonr. 3000 15 09000 (Merk med “200 gir 200”)
MISJONSKIRKEN UNG