Hvordan går det? Bra, svarer de fleste av oss i farta. Ordutvekslingen er heller en forlengelse av et hei, og det forventes ikke en revisjonsoppgave av alle sider i livet. For så hopper samtalen raskt over i noe vi har felles. Ikke sjelden handler praten om dramatisk nyhetsstoff, ferske sportsbegivenheter, nytt om familien eller været.
Har du hørt, sett og lest? Kanskje er tiden inne for at vi oftere stiller noen nye spørsmål i møte med hverandre, med naboen eller en vi møter på veien? Spørsmål som inviterer. Som overrasker til glede. Byr på relasjon. Hva kan jeg gjøre for deg i dag? Er det noe jeg kan hjelpe deg med? Kan jeg få gi deg en klem? Kan jeg by deg på kaffe eller middag?
Det er slike spørsmål Jesus stilte. Til de to blinde som stod og ropte langs veien. Til disiplene som kom mislykket tilbake fra fisketuren. Til Peter som hadde sviktet ham. Jesus byr på seg selv.
Å dele troen med flere handler om at vi med våre liv viser sann kjærlighet. At gode relasjoner trumfer stempling av andres liv. I urolige dager trenger vi ikke personer som trykker andre ned og splitter. For vår nabo trenger åpne hender. Våre medmennesker lengter etter godhet. Det skaper tillit. Det forløser tro på Han som ofret seg selv for alle mennesker.
Trond Filberg, ansvarlig redaktør, trond@mknu.no
Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.
Misjonsbladet 1-25 ble utgitt 11. mars 2025.
Opplag: 3.800 stk.
Neste nummer kommer i september.
Forsidefoto: Markus Kvavik, av Trond Filberg.
Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Gaver kan betales til konto 3000 15 10300.
Adresseendringer sendes redaksjonen.
Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt.
Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten.
Om ikke annet er oppgitt, er foto og tekster av redaksjonen, Misjonsbladets arkiv eller lisensfoto i Adobe Stock.
www.misjonsbladet.no
Redaksjon
E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no
Ansvarlig redaktør: Trond Filberg, m: 41 22 88 88
Adresse: Christian Krohgs g 34, 0186 Oslo
Produksjon
Design, trykk og adressering av Aksell AS. Distribusjon av Bring.
Hver utgave er tilgjengelig som lydfil gjennom KABB, og kan leses digitalt.
En festival for alle
Det myldrer av liv, køer av små og store som skal til sine samlinger, lek og hygge.
Liv & Vekst sommerfestival forbereder stort innrykk i juli.
Liv & Vekst sommerfestival 9.-13. juli er virkelig et tilbud for folk i alle aldre. For familiene er det gode muligheter for en fantastiske dager der barna har tilrettelagte opplegg, så også foreldrene kan få med seg mye av resten av programmet.
Hver formiddag er det Alle sammen-møter for barn og voksne med mye moro, sang og drama. Medarbeiderne fra Misjonskirken Lyngdal byr på en helt spesiell SuperLørdag på formiddagen, med mye folk på scenen.
Hele tre aldersinndelte opplegg er for barna, og samtidig pågår det tre parallelle ungdomsleirer. I tillegg er det egne tilbud for familier med små barn under to år. På festivalområdet er det mulighet for lek i hoppeslott, volleyball og klatring i trær. Ved Stavernhallen er det opplegg for fotball hver dag for små og store, og veien til stranden er i gangavstand. I Hagekroa er det flere aktiviteter på dagtid.
Stor bredde om samme tema
Årets tematittel «Tro» er lett å huske, men har mange sider som preger programmet. Bibeltimene har overskriftene «Tro som tillit», «Tro som relasjon» og «Tro som overgivelse».
Seminarene vil handle om forfølgelse på grunn av sin tro, «Arbeidsplassen som trosarena», «Hva er moden tro, og hvordan får man det?». På talelista til møter og seminarer er blant annet Roy Elling Foss, Torbjørg Oline Nyli, Daniel Kristoffersen, Isak O. Voie, Pål Brenne, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og Anders Torvill Bjorvand.
Alle kan bidra
Selv om det er mange titalls medarbeidere i sving, blir også deltagerne utfordret til å bidra med små oppgaver underveis. I påmeldingen kan man krysse av på slike oppgaver, som for eksempel å ta en nattvakt, en innsats i grillen på kvelden eller vakt ved fotgjengerfeltet.
Gledelig er det at festivalen i år har fått tilgang til flere overnattingsrom i området. Praktisk informasjon, priser og program er publisert på festivalens nettside. Påmeldingen åpner mandag 17. mars kl. 18.00. [TF]
www.livogvekst.no
I Hagekroa foran hovedbygget i Stavern skjer mye, både på dagtid og kveldene. Her er det kiosk, bokutsalg og god plass til felles hygge i måltider og mellom programposter. (Foto: Misjonsbladet)
Være på et annet sted
I strålende vintervær tok folk seg fram til Vegårtun leirsted for å komme avsides med Jesus. Over hundre personer deltok på samlingene «Smak av retreat».
I januar hadde Misjonskirken Norge invitert til to samlinger med overskriften «Smak av retreat». Det ble gjennomført på Vegårtun leirsted. I forkant ble det også gjennomført en «retreat-skole» for å dele hvordan man kan ha retreatsamling i egen menighet eller geografiske område.
Til sammen på de to samlingene deltok over hundre deltagere og medarbeidere. Deltagerne kom fra nærmere tretti forskjellige misjonskirker og fra elleve menigheter fra andre kirkesamfunn. I tillegg kom noen studenter og ansatte fra Ansgarskolen. Ingar Bø fra retreatstedet Lia gård, ledet an på den første samlingen, mens menighetsrådgiver Anne Margrethe Mandt-Anfindsen ledet den andre samlingen i midten av januar. I tillegg bidro flere andre medarbeidere, både lokale pastorer og flere ansatte i staben til Misjonskirken Norge.
Kom og se, be og hvile
Overskriften for samlingene var hentet fra Jesu invitasjon til sine venner: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» (Markus evang. 6, 31).
Samlingene var en lett-utgave av en tradisjonell retreat, men mange av elementene var med. Deltagerne fikk smake på hvordan man enklere kan komme dypere inn i eget bønneliv, merke at sansene skjerpes i stillhet, oppleve det berikende å lytte til andre uten at det skulle kommenteres og være frie fra å skulle prestere noe i fellesskap.
Det flotte været innbød dessuten til egne turer i sola, der man reflekterte, bad og nøt Guds skaperverk. Andre brukte alenetiden til å hvile, sove eller få personlig veiledning. Sammen var det stille måltider, samlinger og tidebønner.
Lengsel etter et annet tempo
– Fellesskapet i stillheten er veldig styrkende. Det er også veldig spesielt å oppleve at Vegårtun, som er et livlig leirsted, også kan bli et hvilens vann og et stille sted. Det ekstra fine er å se hvordan Gud virker uten at vi som leder retreaten påvirker så veldig mye, sier Anne Margrethe Mandt-Anfindsen. Hun var
Ingar Bø fra Lia Gård retreatsenter, underviste på «Smak av retreat» som ble holdt på Vegårtun leirsted. (Foto: Anne Hansli)
leder på den andre av samlingene. Hun opplever at enkle impulser, Jesusmeditasjon og god tid til hvile og egenrefleksjon gjør mennesker mer tilgjengelige, både for seg selv og for Gud.
I år ble det utvidet med en samling til i forhold til i fjor, og flere fikk dermed anledning til å sette av dagene. Kanskje er det et økende behov for å søke Gud i stillhet og lavt tempo i disse tidene som nå er?
– Jeg tror dette handler om hjemlengsel. Lengselen til oss selv, til hvile, til lave skuldre og å ikke prestere – og lengselen etter Gud. Når vi lever «tredemøllelivet» mister vi så mye. Å stoppe opp er krevende, men nødvendig. Jeg tror støyen, impulsen, kravene vi møter er så massive for mange mennesker, at det er en økende både desperasjon og lengsel etter et annet tempo. Retreaten tilbyr dette gode pulsslaget, kommenterer Anne Margrethe og tror vi vil se at enda flere søker til denne typen kristent felleskap i årene fremover.
– Våre liv blir så fort fylt med «all verdens» impulser, som gjør at vårt åndelige liv fort blir uttørket, og vi glemmer hvor god Jesus faktisk er. Derfor tror jeg vi treffer en «nerve i tiden» ved å invitere mennesker til å trekke seg tilbake for å være alene med Gud, sammen med andre, sier Siri Iversen, som er en av initiativtakerne på Vegårtun.
– På «Smak av retreat» legger vi helt enkelt til rette for at den enkelte får gode rammer og verktøy til å gå avsides med Jesus. Og da gjør Jesus resten. Det er like forunderlig hver gang, sier hun.
Av Trond Filberg www.misjonsnytt.no
Edin Løvås har skrevet flere hefter og bøker med praktisk veiledning for åndelig liv i hverdagen, blant annet «Minutter med Jesus - 365 enkle øvelser i Jesusmediatasjon».
(Foto: Anne Margrethe Mandt-Anfindsenl)
En hjelp til å be
«Mange har et ønske og en lyst til å gjøre på den samme måten som Jesus: Dra seg tilbake for å be. Men erfaringen sier at det ofte blir med et ønske og en lengsel. Nettopp derfor er retreatbevegelsen blitt startet.»
Dette skrev Edin Løvås (1920-2014) i et brev til Misjonsbladet da han hadde passert nitti år. Edin regnes som retreatbevegelsens «far» i Norge. Fra midten av 1950-årene var han med å bygge opp Sandom retreatsenter der han senere ble heltidsansatt fra september 1972. Han var dessuten pastor og forkynner, forfatter og mannen som designet disippelkorset som blant annet benyttes i misjonskirkenes logoer.
«Kommer man til en retreat i Sandom-tradisjonen, får man hjelp og inspirasjon til å komme i gang. Enkelt og praktisk sagt: La lysten til å be få deg av sted.». Det var Edins oppfordring! Han ga også gode råd om hvordan man bør faste.
– Vi skal faste for å bli lettere, lysere og gladere. Blir noen nedstemt og får vondt i hodet, så skal de la være. For fasten er ikke et mål i seg selv. Det er en hjelp til bønn og til å bli bedre kjent med Jesus, sa Edin i et intervju med Misjonsbladet i 1986.
Personer må alltid vurdere lengre faste ut fra sin helsesituasjon, men kanskje man kan faste enkeltmåltider eller «faste» fra skjermbruk, for i stedet å bruke tiden på bønn? [TF]
www.misjonsnytt.no
Siri Iversen og Anne Margrethe Mandt-Anfindsen i Misjonskirken
Norge ledet «Smak av retreat», sammen med Ingar Bø fra Lia Gård. (Foto: Trond Filberg)
Gud ser hver enkelt
Kombinasjonen med å søke Gud sammen med andre og i naturen, har inspirert Espen Sødal.
– Min opplevelse av dagene med «Smak av retreat» i år, er en stor opplevelse av Guds nærvær og Guds unike evne til å se hver enkelt av oss i hverdagen. Noe av det som fasinerer meg mest er Mesterens kapasitet til å ha et intimt fellesskap med alle disse menneskene samtidig, sier Espen Sødal, etter oppholdet på Vegårtun leirsted. Han var en av deltagerne på den første samlingen med «Smak av retreat».
Rik nok for alle
Nesten alle som deler noen tanker om sine opplevelser, hinter om at de føler seg sett på sin egen måte. Det virker som det er helt sant at Gud er rik nok for alle som henvender seg til Han.
Så vet vi jo at millioner over hele kloden ber til Gud og samtaler med han, og det virker som kapasiteten til å ta inn hvert enkelt menneskes behov er helt ubegrenset hos Gud. Jeg selv klarer knapt å få med
meg noen ting når to personer snakker i munnen på hverandre, smiler han og legger til at han godt liker rammene med stille måltider.
Godt å søke oppover
– Grunnen til at jeg dro på retreat i år skyldes erfaringen med at det er godt å starte året med en refleksjon over det året som har vært. Det er også godt å søke litt oppover for det året som kommer. Jeg var med på retreat i fjor og hadde en veldig fin opplevelse rundt det. Vi meldte oss derfor på igjen i år, sier Espen om i år fikk med seg kona.
– Vi fikk noen brilliante skiturer med unike naturopplevelser i tillegg. Jeg har vært på mange skiturer gjennom livet, men isrosene og snøkrystallene på Vegårshei i minus 15 grader, ja det topper mange skiturer. De unike vinterværopplevelsene ble en stor del av retreaten.
Naturen peker mot Gud
For meg blir Guds nærvær lettest å erfare i Guds frie natur. Det er så mange ting der ute som peker på Skaperen, mens våre bygninger ofte peker på oss
Tina og Espen Sødal satte pris på naturen med flotte skiturer mens de deltok på «Smak av retreat». (Foto: privat selfie)
– Det virker som kapasiteten til å ta inn hvert enkelt
menneskes
behov er helt ubegrenset
hos Gud.
mennesker og vår egen virkekraft, sier han og er takknemlig til alle som har lagt til rette for retreaten. – Vegårtun er et såkalt «thin place». Altså et sted hvor det er lett å be og hvor det er lett å lytte. Noe av det som betyr mest for meg er kanskje opplevelsen av å kombinere naturopplevelser med et indre liv, en dyptpløyende og enkel undervisning, og et fellesskap på tross av stillheten. Det har vært fint. Mer av sånt, tenker jeg, sier Espen.
Av Trond Filberg
Mange lokale bønnedager
Januar er tradisjonelt en måned der mange setter av tid til bønn. Misjonskirken Norge utlyste en bønneog fastehelg 24.-26. januar, og flere misjonskirker inviterte til flere samlinger for bønn. Her er noen glimt.
I Trøndelag hadde Heimdal misjonskirke bønnemøte fredag kveld, felles tur til Nordisk bønnekonferanse på lørdagen og bønn som tema i søndagens gudstjeneste. I Trondheim misjonskirke var det bønnemøte lørdag ettermiddag. I Stjørdal misjonskirke hadde de satt av hele uken med fokus på bønn og bibel med samlinger tirsdag, onsdag og torsdag. Lørdag var det inspirasjonssamling med Eivind Arnevåg.
I Narvik misjonskirke var det fredag kveld bønn, bibellesning og lovsang, og på lørdagen var det åpent kirkerom fem timer midt på dagen med bønnestasjoner, bønnevandring og lovsangskveld.
I Bodø deltok misjonskirka i felleskirkelig møtehelg «Bønn for Bodø», med bønn og lovsang, seminar og møter. Østby misjonsmenighet i Trysil hadde bønnesamlinger midt på dagen fredag og lørdag. Skien misjonskirke annonserte lørdag med tolv timers bønn, og på søndagens lovsangsgudstjeneste var det tid til ettertanke og bønn. I Grimstad misjonskirke hadde de invitert til et helt bønnedøgn i kapellet fra kl. 11.00 til kl. 11.00 neste dag, der man kunne melde seg til å være med en av timene underveis.
Haugesund misjonskirke og Haugesund nordre misjonskirke hadde felles bønnesamlinger fredag kveld, lørdag på dagtid og stille bønn på kvelden. Arna misjonsmenighet hadde bønnesamlinger fredag kveld, to tidspunkter på lørdagen, samt gudstjeneste med nattverd på søndag der menighetsrådgiver Stein Bjørkholt talte. Generalsekretær Siri Iversen talte denne søndagen i Askøy misjonskirkes festgudstjeneste.
Aktuelle bønneemner er tilgjengelig på nettsiden: www.mknu.no/vi-ber
I Stjørdal misjonskirke inviterte de til bønneuke med flere samlinger. (Foto: Banner fra Facebook)
Praktfullt vintervært på Vegårtun leirsted da «Smak av retreat» ble arrangert i januar i år. (Foto: Tor Marius Langås)
Hva
er egentlig tro?
Hvert år jobber vi med å finne tema for sommerens Liv & Vekst og Stagedive. Vi ber, lytter, tenker, samtaler og skriver. Hva skal vi sette fokus på i år?
Denne gangen er temaet for sommerstevnet vårt «tro».
I strategiplanen vår, «Tro Sende Plante», sier vi at «Vi vil lede mennesker til tro på Jesus». Vi spør oss derfor: Hva vil det egentlig si å «tro på Jesus»? Hva er «tro»? Hvordan kan vi få en moden, slitesterk tro? Hva hvis vi får en troskrise? Hva gjør det med vår tro å møte de som blir forfulgt for sin tro? Hvordan dele troen? Hvordan kan troen på Jesus se ut i hverdagen? På jobb?
Gjennom bibeltimer, seminarer og storsamlinger vil vi sette søkelys på disse spørsmålene, og mange flere!
Dette tror vi er viktige og spennende tema som er svært relevant for oss alle.
Vi leser statistikker som sier at færre nordmenn «tror på Gud», samtidig som de frikirkelige menighetene i landet vårt vokser. Blant ungdommer ser det ut til å være en tid hvor flere tar imot Jesus enn før, og mange ungdomsarbeid opplever mer vekst enn tidligere. Det er på alle vis en både utfordrende og spennende tid vi lever i. Midt i denne tiden ønsker vi å leve ut vår tro på Jesus. Derfor tenker vi det er viktig å ha fokus på hva det innebærer.
Fullføre og bevare!
Da Paulus hadde blitt en gammel mann og ser seg tilbake, så konkluderte han med at han hadde stridt den gode strid, fullført løpet, og bevart troen (2. brev til Timoteus 4,7).
Litt av en oppsummering! Jeg synes det er interessant at han peker på at han har bevart troen. Var ikke det en selvfølge for Paulus?
Det er et mål for oss også, at vi en gang skal kunne se oss tilbake og si: Fullført løpet, bevart troen!
Vi ønsker at årets Liv & Vekst og Stagedive ungdomsleirer skal hjelpe oss et stykke på veien. Håper jeg ser mange av dere i Stavern!
Av Siri Iversen generalsekretær Misjonskirken Norge
www.misjonskirkennorge.no
Bygge Guds rike
TSP-podden er en podkast som utgis av Misjonskirken Norge. Torben Joswig og Siri Iversen er vertskap og har med seg en aktuell gjest i hver av episodene. De snakker gjerne om emner knyttet til stikkordene tro, være i tjeneste og om menighetsplanting.
I siste episode er Roy Elling Foss gjest. Han er i dag pastor i Randesund misjonskirke, men forteller både sin troshistorie og tanker om menighetsplanting. Han er ikke fra en kristen familie, men kammerater tok ham med i barnearbeidet i en misjonskirke.
Han deler videre om sin ungdomstid og veien inn i sin tjeneste som pastor.
Han prøver å være nysgjerrig på hvem andre i verden som lykkes med noe tilsvarende av det man selv står i sin tjeneste og arbeid. Da blir man mer ydmyk enn arrogant for det man står. Roy Elling har i mange år vært med hjelpe mennesker inn i sine kall og oppgaver, og i intervjuet forteller han om hva som får mennesker til å blomstre i sin
tjeneste. Å bygge Guds rike er en hjertesak for pastoren. I podkasten deler han tanker og eksempler på hvordan vi kan skape flere felleskap på små steder, der man kopler sammen flere fellesskap.
Han brenner også for hvordan menighetene bør ta vare på og møte unge voksne i egen menighet, for å utruste dem for det som kommer dit de drar.
– Vi har ingen å miste, men mange å sende, understreker Roy Elling med tanke på å bygge Guds rike i vårt land.
Roy Elling har tidligere vært menighetsrådgiver i Misjonskirken Norge og vært en pådriver til at Justnes misjonskirke ble startet. Han var også en av initiativtakerne til at Touchpoint-arbeidet ble etablert. Roy Elling er en av hovedtalerne på Liv & Vekst sommerfestival i juli. [TF]
www.mknu.no/podcast
I denne tid
I denne tid ber vi …
… om fred i nasjonene, om stopp i krigshandlingene, om visdom til nasjonenes ledere, at hjelp kommer fram til alle som er i nød og sorg.
… for mennesker som er på flukt på grunn av krig og uro, blant annet i Ukraina, Midtøsten og Afrika.
... om at flere kjenner Guds kall til tjeneste og sendes ut som medarbeidere i menigheter og misjon.
... for satsinger og nye fellesskap som er i ferd med å bli selvstendige menigheter i vårt fellesskap.
... om styrke og utholdenhet til våre menighetsplantere og startteam.
... for misjonærene og for pastorer og medarbeidere i misjonskirkene, så de får nåde og hjelp til å stå i en lang og fruktbar tjeneste i Guds rike.
… om mer kjærlighet og respekt mellom mennesker, i våre byer og nabolag, på internett og i debatter.
www.trosendeplante.no
Roy Elling Foss (midten) var gjest i TSP-podden, sammen med Torben Joswig og Siri Iversen.
Men vi har det håp at deres tro skal vokse, slik at dere kan gi oss enda større fremgang.
(2.
Korinterbrev
10, 15)
Tro som vokser
Ordet tro utgjøres av kun tre bokstaver, men har et stort potensiale. Tro kan vokse. Fra den lille spiren til klippefast tro og full overbevisning. Ofte er troen blandet med tvil. Men tvilen er ikke farlig. Tvilen vil tro, ønsker å tro, men får det ikke riktig til. Derimot er vantroen farlig. For den vil ikke tro. Vantroen kutter forbindelsen til Gud. Et vantro menneske har valgt side.
Alle som vil tro, og som vender seg til Gud, har allerede en genuin tro. Troens styrke bæres av ham vi tror på, ikke av den troende selv. Men både håpet og troen har det til felles at troens virkelighet alltid ligger et stykke foran oss. En troende lever i tro, ikke ved å se. Vi er underveis. Vi strekker oss etter troens fremtid, men har ennå ikke grepet den. Troens liv leves i spenningen mellom allerede og ennå ikke. Og det er i denne spenningen troen vokser.
I Hebreerbrevets ellevte kapittel, troens «Hall of fame», navngis og omtales tjue troshelter fra Det gamle testamentet. Alle utviste stor tro i ulike livssituasjoner, men de hadde en ting felles, «de oppnådde ikke å få det som var lovet». Men «de så det langt borte og bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden». Håpet og lengselen etter det himmelske fedreland gav dem en tro som grenset til full visshet.
Troen og himmellengselen førte ikke til handlingslammelse, men gav handlekraft. I tro nektet Moses å kalles Faraos datters sønn. Han valgte heller å «lide vondt sammen med Guds folk», leser vi. I tro forlot Abraham sitt land og sin slekt. Og i tro var han villig ofre sin sønn Isak. Abrahams villighet ble prøvet, men Gud hadde en bedre løsning for far og sønn.
Trosheltene
Andre troshelter ble drept med sverd, leser vi. «Noen ble torturert og avslo å bli kjøpt fri, for de ville heller nå frem til en bedre oppstandelse fra de døde».
Også i Misjonskirkens første historie kjenner vi
troshelter som besto villighetens prøve. Før og etter år 1900, i Sør-Afrika og Kina, leser vi om frimodige utsendinger som møtte sykdom og røvere uten å se seg tilbake. Glemte misjonærgraver vitner fortsatt om barn, unge mødre og modne fedre som «bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden», men som så frem til å møte Jesus. Misjonærene «så den usynlige», i likhet med Moses.
To betydninger av ordet tro Fra gammel tid skilles det mellom to betydninger av ordet tro. Det første er den personlige tro, den visshet den enkelte troende har om syndenes forlatelse, dvs. at jeg tror. (Lat.: fides qua). Den andre betydningen gjelder troens innhold, som eksempelvis den apostoliske trosbekjennelse. Den forteller hva vi tror på. (Lat.: fides quae). Rendyrkes det første, fører det lett til subjektive følelser eller svermeri. Står det andre alene, leder det ofte til tørr kunnskap eller teologiske elfenbenstårn.
Den tro som vokser holder begge deler sammen. Den modne tro forankres i evangeliet og Guds nåde og fordypes år for år i sitt bibelske innhold. Voksende tro vises ved frivillighet i tjenesten og at det settes nye mål for vekst i Guds rike.
Voksende tro vil jevnlig plante nye menigheter og føre til sendelse av nye generasjoner til dagens og morgendagens mennesker.
Av Bjørn Øyvind Fjeld, forkynner i Misjonskirken Norge og tidligere rektor ved Ansgarskolen og misjonsforstander.
For å få plass til alle som kommer, startet Randesund misjonsmenighet sist høst med tre gudstjenester hver søndag. (Foto: Trond Filberg)
Begynte der de bodde
I et voksende barnearbeid øst for Varoddbrua, startet tanken om en ny menighet. Nå er det tre gudstjenester hver søndag.
Ved inngangsdøra til kirkebygget kom familier og voksne til gudstjeneste. Klokken hadde ikke blitt ti enda da Misjonsbladet besøkte Randesund misjonsmenighet i februar. Innenfor dørene stod to frivillige og ønsket velkommen til barnekirka. Nye familier fikk informasjon. Grupperommene er godt merket med aldersinndelinger. Kafélaget byr på en kaffekopp før folk finner plasser i kirkesalen.
Det startet med barnearbeidet» Fisken» på slutten av 1970-tallet ut fra Kristiansand misjonskirke Salem. I april 1984 ble menigheten stiftet under navnet «Salem Øst» med 45 medlemmer. Samlingene ble holdt i leide lokaler i Hånes og Søm. I februar for 25 år siden ble grunnsteinen lagt ned for kirkebygget i Marikollen 15. I oktober samme år ble kirkebygget innviet og de skiftet navn til «Randesund misjonsmenighet». Den gang var de 105 voksne medlemmer,
mens de i dag oppgir at de er om lag 500 voksne medlemmer. For øvrig var det ei større gruppe medlemmer som i 2013 gikk ut av menigheten for å stifte Ytre Randesund misjonskirke.
Vi må ha plass til flere –Menighetens visjon er å hjelpe mennesker til tro på Jesus og et liv med ham. Det er også den visjonen som ligger bak vedtaket om utvidelse av kirkebygget. Skal vi være tro mot visjonen vår må vi ha plass til flere i livene våre, fellesskapene våre og også i bygget vårt, sier hovedpastor Marius Hodne til Misjonsbladet.
Siden 2014 har det, i flere strategiprosesser, blitt pekt på bygget som en vekstbarriere for menigheten. Eksisterende bygg har ikke plass til å huse de menneskene som kommer. Videre har bygget ikke vært ideelt for arbeidet blant barn, ungdom og studenter. Dette som er så viktig for oss, sier han. Kirkesalen har om lag 250 sitteplasser. Det har de siste årene blitt for lite, så høsten 2019 vedtok menigheten å starte med to gudstjenester hver søndag. Sist høst ble det ytterligere en gudstjeneste.
Til de tre gudstjenestene klokken 10, 12 og 17 deltok i november til sammen om lag 470 personer
hver søndag. Første og siste gudstjeneste har barnekirke med mange familier, mens til den midterste er det flest unge voksne som kommer. I tillegg har de en gang i måneden en samling på kvelden som heter «Misjonskirken Pluss» for alle over 60 år.
Utbyggingen har startet
Etter mange års strategisk arbeid for å se på nye løsninger, vedtok de i november å bygge ut nåværende kirkebygg. Da Misjonsbladet besøkte menigheten, var området mot Vardåsbanen allerede avsperret. Gravmaskinene var i gang, og de beregner ett års byggetid før første byggetrinn er ferdig. Uten offentlig støtte ser de for seg fem trinn, der de første nye lokalene prioriteres til barne- og ungdomsarbeidet. I tillegg planlegges nytt inngangsparti og nye kontorer. Etter hvert blir det ny kirkesal med plass til dobbel så mange som i dag.
– Jeg tenker at vi har liten grunn til å slå oss på brystet over eget arbeid. Vi forsøker mest av alt å være takknemlig til Gud og for at mange trives i fellesskapene, sier Marius.
Samtidig har vi et bevisst forhold til hvorfor vi gjør ting og den retningen vi har valgt som menighet. Gjennom hele vår historie har arbeid for barn og ungdom vært viktig. Det er det fortsatt, i tillegg til en stor satsing på studenter og unge voksne, legger han til. Marius har med seg en dyktig stab og mange frivillige medarbeidere.
– Det nytter ikke å sitte og vente på den store vekkelsen. Vi må begynne der vi bor, vinn naboen for Gud. Det sa Henning Øverland, menighetens første styreleder, til Misjonsbladet i 1984. Det det gjelder fortsatt for menigheten.
Av Trond Filberg
Sier ja til Jesus
– Det er spennende tider i ungdomsarbeidet i Haugesund misjonskirke. Jeg opplever at det rører seg en nysgjerrighet rundt Jesus og at folk søker ham. Vi opplever at ungdommer jevnlig gir sitt «ja» til Jesus, en god del for første gang, forteller Erlend M. Drønen som høsten i fjor startet som ungdomspastor i menigheten. På fredagene samler de ofte mellom 60 og 100 ungdommer.
– De strømmer også til forbønn, og de siste fredagene har vi nesten måtte «jage» dem ut fra ettermøtet. Vi opplevde også nylig en helbredelse. Det er utrolig spennende og inspirerende å se Gud virke blant ungdommen, sier Erlend. De har to eldre par som står fast i bønnetjenesten for ungdomsarbeidet. De har stor tillit blant ungdommene og er blitt det vi kan kalle «åndelige besteforeldre» for ungdommene.
– Vi har strukturert ungdomsarbeidet slik at vi har et voksenleder-team som har som trekker lengre linjer og lytter til hva Gud har for sesongen vi er inne i. Vi har også et UNG-team av ungdommer der vi samles en gang i måneden for å planlegge hva som skal skje på selve kveldene, med mye ansvar på ungdommene selv. Ungdomsarbeidet i Haugesund har et bra samarbeid med Misjonskirken UNG.
– Det viktigste jeg opplever UNG bidrar med er å tilrettelegge for at ungdommene våre får dra på leir. Dessuten drar vi nytte av taleserie-ressurser som de lager for ungdomsarbeidet.
– Jeg lar meg stadig forbløffe og inspirere av ungdommers tro og Jesus-begeistring. Jeg opplever at det vekker noe opp i meg. Det gir meg også mye glede å se trofastheten og eierskapet mange av ungdommen får for arbeidet, sier Erlend til Misjonsbladet. [TF]
www.misjonsnytt.no
Møtevertene tar godt imot familiene som kommer til gudstjeneste. (Foto: Trond Filberg) Lokalt
Erlend Drønen i Haugesund misjonskirke.
Samme hjerte for å dele tro
Nærmere to hundre fra hele landet møttes på Touchpoint-festivalen i februar. Det virker som om Gud gjør noe nytt blant unge voksne.
Rundt 140 påmeldte til Touchpoint-festivalen som ble arrangert 21. og 22. februar i kirkebygget til Randesund misjonskirke. I tillegg var kveldsmøtene fredag og lørdag åpne for alle. Lokalet er ganske fullt lørdag kveld da Misjonsbladet var innom og tok pulsen på festivalen.
Touchpoint (TP) er et arbeid blant studenter og unge voksne. I dag er dette etablert fem steder i Norge; Kristiansand, Jæren, Grimstad, Trondheim og Tromsø.
Gode på å inkludere nye
Invitasjonskultur har hatt fokus i mye av innholdet i årets festival. Målet er at Touchpoint skal være sted der det er lett å invitere med seg venner og nye
kjente. Forutsigbarhet er et nøkkelord for at nye skal vite noe om hva de møter. Sosialt fellesskap og mat hører derfor sammen med undervisning og sang.
– Vi må skape tillit og relasjon for å få med nye, sier Ragnhild Stensrud (25). Hun leder Touchpoint i Trondheim. Med seg på festivalen har hun hele styret. Ragnhild flyttet til Trondheim i fjor for å studere. Da tok hun over lederoppgaven med et nytt felleskap blant unge voksne som Jonas Hompland var med å starte. I november etablerte de seg som Touchpoint.
– I Trondheim bruker vi mye av tiden til å lese Bibelen sammen. Det er noe annet enn å bare lese Bibelen hver for seg, sier Ragnhild. Selv om Touchpoint kan se litt ulikt ut fra sted til sted, er den grunnleggende visjonen og hvordan man legger til rette for fellesskap det samme.
– I Touchpoint gir vi nye raskt tilbud om å være med i smågrupper og få konkrete tjenesteoppgaver. Da blir nye kjent med flere og blir sett i et trygt miljø, forklarer Andernach Sævik (25). Hun er med i styret i TP Kristiansand.
Linnea Andernach Sævik (t.v.) fra TP-Kristiansand og Ragnhild Stensrud fra TP-Trondheim tar med seg mye fint fra årets festival.
(Foto: Trond Filberg)
Det er i gruppene «magien» skjer. I TP-Randesund har de opplevd en formidabel vekst. Før sommeren i fjor hadde de femten ungdommer i smågrupper. Nå har de over hundre unge voksne i sytten smågrupper. De tror begge det er viktig med oppfølging og fellesskap for unge voksne i dag.
Felles hjerte for unge voksne
Linnea og Ragnhild tror det er veldig fint for TP-gruppene fra alle stedene å være sammen for å se at de er en del av et større fellesskap, møte andre og dele erfaringer.
– Jeg syns det var fint med TP-talks der vi fikk innblikk i hva Touchpoint egentlig står for og handler om, sier Linnea. På festivalen bidrar hun sammen med andre, blant annet som møtevert for å ønske ungdommene varmt velkommen.
– Med Touchpoint på mange steder, står vi sammen og har felles visjon som spesielt handler om å nå flere, sier Johannes Øverland (27) som leder Touchpoint Jæren. De er tjue unge fra Jæren som deltar.
– Vi kan si at vi opplever at Gud gjør noe blant unge voksne nå. Det er kanskje fordi det har kommet en ny generasjon unge voksne og studenter som er mer positiv til å høre om Jesus og mer åpne for hva det vil si å tro, sier han ydmykt. Det rører han sterkt å se nøden unge voksne har i dag for å dele troen videre. Dette er ikke gitt.
Av Trond Filberg
www.touchpoint.no
TP-festivalen ble avsluttet med bønn for alle stedene det er Touchpoint i dag. Fra venstre: Hannah Livden Bjørseth (Kristiasand), Ragnhild Stensland (Trondheim), Johannes Øverland (Jæren), Liv Jorunn Haugeland (Grimstad), Jon William Andersen (Tromsø) og Hannah Trøen (Kristiansand). (Foto: Trond Filberg)
Notert
Hovedstyret i Misjonskirken Norge har mottatt melding om at Misjonskyrkja Voss på sitt årsmøte 5. juni 2024 vedtok oppløsning av menigheten. Menigheten i Voss ble stiftet 9. september 2009. Misjonskirken Norge beklager at utviklingen har vært slik at nedleggelse ble det mest naturlige og takker samtidig alle som gjennom årene har vært med i arbeidet.
Misjonskirken Flekkefjord ble stiftet 23. januar i år, og hovedstyret i Misjonskirken Norge godkjente i sitt møte 14. februar deres vedtekter. I midten av mars starter de opp sine aktiviteter i leide lokaler hos Frelsesarmeen i byen.
Pastor- og medarbeiderforeningen (PMF) arrangerer sitt årlige vintermøte i uke 11. Samlingen skjer på Vegårtun leirsted. Årets tema er «Trofasthet». Blant bidragsyterne er Martin Cave, Jarle Råmunddal, Ingrid Eskilt og Roy Elling Foss. Tony Gulbrandsen leder lovsangen. PMF har også sitt årsmøte i løpet av dagene.
Personalorganisasjonen (PO) i Misjonskirken Norge har innkalt til sitt årsmøte 11. mars på Vegårtun leirsted. I årsrapporten framkommer det at det var 101 medlemmer i PO per 31. desember 2024.
Hovedtema for Awana DNA-konferanse 2025 er «Disippelgjøring i en tid som denne, hvordan ser det ut å følge Jesus for barn og unge i dag?». Dette skjer lørdag 22. mars i Fredheim Arena i Sandnes. Prest Thor Haavik holder seminaret «Evangeliet oppdatert, snakk om tro så folk forstår» og skal ha innlegget «Hvordan stå opp for Jesus i Norge i dag?». Pastor Andreas Bjørntvedt presenterer forskning i sitt innlegg med overskriften «Tro i bevegelse, en mulighet og utfordring for kirken». Mange misjonskirker benytter Awanas ressurser i sitt barnearbeid, og Misjonskirken UNG har en samarbeidsavtale med Awana.
Bibelcamp 2025 på Vegårtun leirsted foregår fra middagstid tirsdag 15. juli og foregår i to puljer fram til frokost lørdag 26. juli.
Hva skal til for å plante?
Foto: Vilde Holm-Glad
– Vår kristne tilstedeværelse utgjør
en forskjell der vi er med alle verdiene vi representerer.
Hva skal til for å starte en ny menighet i dag? Hva er behovene og utfordringene?
Det kirkelige landskapet i Norge hadde for to generasjoner siden mange flere lokale bedehus og menigheter, mens det i dag mange steder er mer glissent mellom de kristne fellesskapene. I tillegg bygges det ut helt nye bydeler og boområder der det ikke fins kirker fra før.
– Jeg tror det å ha kristne fellesskap der man bor, med naboer og i lokalsamfunn man er en del av, vil framover ha en stadig større betydning. Ei lokal kirke vil også kunne bety en forskjell i et lokalsamfunn, sier
Torben M. Joswig. Han er nasjonal leder i Misjonskirken Norge og hatt et stort engasjert for i menighetsplanting i mange år.
Følge samfunnsendringer
Samfunnet har endret seg med folk vaner og reisemønstre. I dag har vi stadig flere større boligfelt i utkanten av bysentra, og bydelene utviklet seg med egne kjøpesentre, butikker og bydelstjenester. Dermed har vi også flere lokalsamfunn i byene. Folk trenger derfor ikke reise så ofte til sentrum i byene. På samme måte ser vi tendensen til at det er mer utfordrende å rekruttere nye til store sentrumsmenigheter.
Ser vi nærmere på alle lokalsamfunnene i Norge er det etter hvert mange mennesker som har ingen eller begrenset tilgang til menigheter i sine nabolag. – Vi trenger derfor å plante menigheter og fellesskap der det er naturlig å ta med naboer og personer de møter lokalt, sine naboer, foreldre og barn som er på samme skole eller idrettslag. Å starte nye fellesskap lokalt følger derfor en bevegelse som skjer i resten av samfunnet, i stedet for å skulle ta med naboen til ei kirke et helt annet sted i byen eller området, sier Torben. Men han har samtidig ikke mistet troen på sentrumsmenighetene i større byer.
De har også sin betydning, ikke minst for unge voksne, studenter og mennesker som bor i sentrumsområdene.
Misjonskirken har en unik mulighet
Målet med nye misjonskirker er også å kunne være noe mer for sine omgivelser der man er.
– Vår kristne tilstedeværelse utgjør en forskjell der vi er med alle verdiene vi representerer. Jeg tror vi har noe godt å komme med. For om vi har et samfunn der trosdimensjonen ikke er til stede, blir det et mye fattigere samfunn, tenker Torben.
Han utdyper dette med at kristne menigheter er fellesskap der mennesker samles om troen på Jesus og alt det Gud gjør. Men at det ikke er grenser for om man er ung eller gammel, hva slags etnisitet man har, eller om man er frisk eller syk.
Torben mener misjonskirkene har en unik mulighet å starte nye lokale fellesskap med den økumeniske og folkelige stilen vi har.
Konkrete mål for nye fellesskap
I Misjonskirken Norge står for at å plante nye menigheter bør være en helt naturlig del av arbeidet med å nå nye mennesker med evangeliet. Derfor legges det inn mange ressurser i å bygge en kultur i våre misjonskirker der det å starte nye menigheter er en naturlig del av det å være menighet.
I kirkesamfunnets felles strategiplan «Tro Sende Plante», heter det at vi vil utfordre etablerte misjonskirker til å bidra og engasjere seg i menighetsplantingsarbeidet. Innen 2030 vil vi arbeide for å starte kristne fellesskap i fem nye byer og plante ti nye menigheter.
Blir rørt av unge som satser
Ett av tiltakene Misjonskirken Norge står sammen om er satsingen «Fem byer». Da undersøker vi mulighetene og forsøker å utfordre personer til å være med å bygge nye fellesskap. Prosjektet «Fem byer»
gjelder ikke bare definerte byer, men inkludere også steder der det lite eller ingen kristne fellesskap.
– Det rører meg å se at unge mennesker som har vært en del av en misjonskirke, flytter til steder for å være med å bygge opp noe nytt. De har erfart selv hvor betydningsfullt det er å ha en lokal menighet og nå vil de være med å skape dette, sier Markus Kvavik. Han leder satsingen Fem byer, og er selv med å lede menighetsplantingen i Sandnes.
– Menighetsplanting er verken mitt eller ditt prosjekt, men Gud som bygger sin menighet, understreker han og håper mange flere kan være med å be for dem som nå er i spissen for å starte nye steder i Norge. De er i en sårbar situasjon, og trenger både Guds ledelse og mot for i hverdagen. David Skogen som leder Fem byer-prosjektet i Harstad, er et eksempel hva Markus snakker om. Selv om han ikke vil nevne andre steder nå, jobber de nå med flere nye plasser der unge mennesker er i startfasen for å kunne bygge nye trosfellesskap.
Helt konkret utfordrer Markus alle misjonskirkenes bønneledere til å ta kontakt med ham.
– Jeg ønsker at jeg raskt kan sende bønneledere konkrete saker de kan være med å be om i sin menighet. Det kan for eksempel være om noe som skal skje neste uke, eller om personlige utfordringer som pionérene står i, oppfordrer Markus.
En ny generasjon ledere I slutten av mai inviterer Misjonskirken Norge til Planteakademiet i Oslo. Det er et helt nytt møtested som både skal inspirere og hjelpe dem som i dag er i planteprosjektene, men også utfordre nye personer til å engasjere seg. Det blir relevant og god undervisning, samtaler i grupper og studietur i nærmiljøet. Chris Peterson og Dagfinn Høybråten er invitert som innledere, sammen med ansatte i Misjonskirken Norge.
– Vi er i ferd med å få en ny generasjon ledere som vil leve misjonale liv. De reiser til nye plasser. Derfor trenger vi å spille dem gode i det de står i, sier Torben Joswig (bildet). Han håper at Planteakademiet denne våren vil være et viktig skjæringspunkt mellom teoretisk kunnskap og livet som leves for å starte nye fellesskap, sier han og håper samtidig at flere i de etablerte menighetene vil delta.
Av Trond Filberg
Menighetsplantingskonsulent i satsingen «Fem byer» er Markus Kvavik. (Foto: Trond Filberg)
Viktig for troslivet
Smågruppene voksne raskt, og det ble grunnlaget for en ny menighet. Det betyr en forskjell for folk i nabolaget.
Tvers over Topdalsfjorden, sett fra Ansgarskolen, ligger området Justnes. Misjonsbladet kjører fylkesvei 452 nordover fra Kristiansand by og passerer avkjøringen til Gimlekollen. Vi svinger av til Havlimyra skole. Området er preget av nyere hus. – Jeg tror kanskje det er noen mennesker som er med i menigheten i dag som ikke ville vært aktive i en menighet om vi ikke hadde startet opp denne misjonskirken, sier Arnt Steven Ropstad. Han og kona ble med helt fra starten av da flere flyttet til området for å etablere seg. Som relativt nygifte syns de det var spennende å være med på oppstarten av noe nytt.
Misjonsbladet møter Arnt etter gudstjenesten i Justnes misjonskirke. Nærmere femti voksne og
i tillegg ei større gruppe barn i alle aldre er samlet i skolelokalene. Her har de gudstjeneste tre av fire søndager.
Det startet for rundt femten år siden da et dusin voksne flyttet til dette området. Med stadig flere i smågruppene, begynte de med noen prøve-gudstjenester. Så i mars 2013 ble Justnes misjonskirke stiftet med 72 voksne personer. I dag er de rundt hundre voksne medlemmer, og de har fire ansatte medarbeidere.
– Når jeg nå ser tilbake så har det vært veldig verdifullt å bli med i ei lokal misjonskirke. Barna som er i aktivitetene, kjenner hverandre fra barnehagen eller skolen. Dessuten er det lettere å engasjere seg når det skjer tett på der vi bor, sier Arnt.
Den lokale menigheten er viktig for hans eget trosliv.
– I gudstjenesten treffer vi flere og får forkynnelse. For egen del har det å være med i ei smågruppe vært veldig verdifullt. Der deler vi ærlig. Vi utfordrer hverandre i troen, heier på hverandre og kommer tettere på livet i hverdagen, sier han.
Arnts familie opplevde alvorlig sykdom for en tid tilbake. Det å oppleve at menighetens folk kom innom, hjalp til og var med i forbønn betydde mye. Han synes det er veldig fint at mennesker stiller opp for hverandre også de vanskelige dagene.
– Folk har egentlig ofte lyst til å bli invitert, selv om det er en terskel. Det er kanskje noe vi kan bli bedre på, sier Arnt. [TF]
www.misjonsnytt.no
– Det er veldig verdifullt å bli med i ei lokal misjonskirke, sier Arnt Steven Ropstad i Justnes misjonskirke. (Foto: Trond Filberg)
Satser på flere steder
I løpet av høsten i år kan det være aktuelt at to nye steder blir planteprosjekter.
Dette kommer i tillegg til de tre nasjonale menighetsplanteprosjektene og ett Fem byer-prosjekt som nå er aktive.
Fornebu misjonskirke startet som nasjonalt planteprosjekt høsten 2020, der Olai Govertsen nå er prosjektleder og Eline Skollevoll Hansson prosjektmedarbeider med ansvar for barn. I Sandnes misjonskirke som ble prosjekt høsten 2023, er Markus Kvavik ansatt som prosjektleder og Emilie Lunde som prosjektmedarbeider. I Grünerløkka misjonskirke som ble et planteprosjekt i januar 2024, er Håkon Vikse i stillingen prosjektleder. Sammen med prosjektansatte er det startteam med frivillige som er med å lede plantearbeidet. Alle prosjektstillingene er ansatt sentralt i kirkesamfunnet der de får oppfølging.
I tillegg er satsingen i Harstad et Fem byer-prosjekt. Dette er en satsing for å se om det er grunnlag for å bli et nasjonalt planteprosjekt, og David Skogen er ansatt i en deltidsstilling.
Ved årets start er det notert 21 etablerte misjonskirker som har valgt å støtte fast enten ett av de tre planteprosjektene, Fem-byer prosjektet eller menighetsplanting generelt. Av disse støttemenighetene er det fem menigheter som selv ble startet de siste tolv årene. I tillegg kommer enkeltgaver fra menigheter og gaver fra enkeltpersoner. – Det har vært vanskelig å få økonomisk støtte til planteprosjektene fra etablerte misjonskirker. Så vi trenger enda flere som er med i satsingene.
Prosjektene trenger også forbønn og heiarop, sier
Anne Hansli som er rådgiver for menighetsplanting.
– Vi ønsker oss også flere personer som kan være med i nye planteprosjekter, enten som prosjektledere eller være med i startteam, sier hun og utfordrer menighetene til å være oppmerksomme på mennesker som er nysgjerrige på menighetsplanting. [TF]
Din gave teller!
Din gave er med å spre evangeliet til flere mennesker i landet vårt. Innsamlingen til satsingen Fem-byer er med å dele troen på Jesus med flere mennesker. Sammen kan vi gi kraft til spirene med nye fellesskap, så de blir livskraftige menigheter.
Vipps #514620
Misjonskirken Norge er ansvarlig for at innsamlede gaver går til formålet.
www.mknu.no/vinterkampanjen
– Vi opplever at det nesten ukentlig kommer flere som vil være med i smågrupper og ha tjenesteoppgaver, forteller Håkon Vikse i Grünerløkka misjonskirke. (Foto: Vilde Holm-Glad)
Kina-misjon
Den 28. februar 1900, for 125 år siden, reiste John Christensen og Kristian Vatsaas fra Norge. Reisemålet var Kina. Til Shanghai kom de 9. april samme år. Oppdraget var å dele evangeliet med kinesere i provinsen Shaanxi.
De var Misjonskirken Norges første utsendte misjonærer. Christensen ble senere rektor på Ansgarskolen. Vatsaas var misjonær i Kina til han døde, 59 år gammel.
Misjonskirken Norge hadde ansvar for 27 misjonærer og deres barn. De arbeidet i denne provinsen, fram til 1951 da alle misjonærer måtte forlate Kina. Vi samarbeider fortsatt med menighetene som ble stiftet av våre misjonærer.
Mer om Kina-misjonærene: www.misjonshistorie.no
John Christensen (t.v.) og John Vatsaas til hest i Kina. (Foto: Misjonskirkens historiske arkiv)
Unge søker det som er ekte
«Vår tid trenger Kristus-disipler» er tittelen på en av Edin Løvås sine mange bøker. Jeg har begynt på den mange ganger, og nå har jeg endelig kommet meg gjennom den.
Boka er skrevet i 1950 under tittelen «Kanskje dette er vegen?». Da Edin var rundt 30 år. Det var i 1995, da boka ble gitt ut på nytt i forbindelse med 75-årsdagen til Edin at den fikk dagens tittel. Og når jeg nå endelig har fått lest den, vil jeg dele de to refleksjonene som står sterkest ut for meg. Det første som treffer meg når jeg leser boka er hvor profetisk tittelen fra 1995 var og er den dag i dag. «Vår tid trenger Kristusdisipler». Smak på den setningen. En slik setning skaper noe i meg, en slags forventning, et håp og en tro. Landet vårt trengte Kristusdisipler i 1950 da boka ble skrevet, selv om Edin kalte boka noe annet, og landet vårt trenger Kristus-disipler i dag, i 2025.
For det andre beskriver Edin den unge generasjonen i 1950 og deres hunger etter vekkelse, gjennom en historie om en eldre predikant og hans feilaktige beskrivelse av Edins generasjon: «Men da han litt senere angrep oss unge fordi vi – som han sa – var besatt av nyhetsjageri og sensasjonshunger, kunne jeg ikke følge ham lenger. For den påstanden holder ikke stikk. Det er ikke nyhetsjageri og sensasjonshunger som gjør oss unge famlende og søkende og urolige, men vår lengsel etter en forløsende og omskapende åndelig vekkelse er så brennende, og nå leter og lytter vi etter den nye vekkelsens tone.» Jeg tror unge i 2025 har mye til felles med den unge generasjonen i 1950. De lengter også etter å se vekkelse, selv om de kanskje ikke vet at det er nettopp det de lengter etter. Det vi ser er at barn og unge søker etter noe som er sant og noe som er ekte og autentisk. De vil ha
noe å leve for, noe som gir livene deres mening. Derfor engasjerer de seg i viktige saker som klimakamp, politikk, og samfunnsdebatter.
Når unge savner noe som er sant, ekte, autentisk og som gir livet mening, da kan vi som kristne frimodig rekke opp hånden og si at vi har funnet det. Vi har svaret. Det er Jesus. Vi har det den unge generasjonen, og for øvrig alle generasjoner, søker.
Jeg drømmer og ber om vekkelse. Jeg drømmer og ber om å se en generasjon av Kristusdisipler vokse fram. Vil du være med å be om at vi får se dette skje?
Isak O. Voie
Daglig leder
Misjonskirken UNG
Touchpoint-festivalen 2025 (Foto: Trond Filberg)
Av
Hjelpe til tjeneste
Misjonskirken UNG har i år lansert et nytt nettverk for unge mellom 16 og 24 år som kan se for seg en heltidstjeneste i menighet eller misjon.
Tilbudet har fått overskriften «Spire-samlinger, veien til tjeneste». Første samling ble gjennomført de to første dagene i februar på Ansgarskolen. De neste to samlingene skjer 4. og 5. april i Kristiansand og 15. og 16. november i Oslo.
– Det var 18 «spirer» og fem ledere til stede. I etterkant meldte tre spirer til seg på samlingene som ikke kunne komme første gangen, forteller daglig leder i UNG, Isak Voie. Foruten ham var ledes arbeidet av Mats Sveindal, Hannah Træen, Johannes Øverland, Daniel Brændeland og Erlend Drønen. Opplegget består av tre samlinger i året, mentorsamtaler og oppgaver. – Vi brukte mye tid på første samlingen til å si at spirene ikke må bli pastorer, men at de er med på å utforske hverdagen til
forskjellige tjenesteveier, forklarer Isak.
Lørdag kveld var de med på møte sammen med elever ved bibelskolen, besøkshelg for skolen og ungdomsarbeidersamling. På spire-samlingen delte lederne sine tjenestehistorier og hadde sunn undervisning om kall til tjeneste.
Målet med Spire-samlingene er at unge kan finne mer ut om hva det vil si å være pastor i en menighet, arbeide med ungdommer, være evangelist, forkynner eller misjonær i utlandet – eller en blanding av alle mulighetene.
– Veldig gøy å se så mange unge som hadde en bevissthet og tanke om å la seg bruke i heltidstjeneste i menighet eller misjon, sier Isak ivrig. [TF]
www.mkung.no/spire
UNG NYTT
Et nytt hefte fra Misjonskirken UNG heter «Samlet i mitt navn» og er en guide til verdens enkleste ungdomsarbeid. Har du et ønske om å starte et kristent ungdomsarbeid, men vet ikke hvor du skal begynne? Oppleves det overveldende med alt som må på plass? Hva om det ikke trenger å være så komplisert? Slik introduserer UNG denne ressursen.
– Dette heftet kommer med et forslag til hvor enkelt det kan gjøres, og et eksempel på hvordan det kan se ut i praksis, forteller Mats Sveindal i UNG. Målet er å oppmuntre alle som ønsker å starte eller revitalisere et ungdomsarbeid. Ressursen hjelper til med å sortere hva som faktisk er viktig for å kunne komme i gang.
UNG har tidligere utgitt heftet «Hvordan starte og drive barnearbeid». Disse heftene og flere ressurser ligger tilgjengelig på UNGs nettside.
Misjonskirken UNG inviterer ungdomsarbeidere fra forskjellige misjonskirker til felles arbeidsdager. De har allerede arrangert to samlinger, 20. februar og 6. mars.
Dessuten har de satt av dagene 27. mars og 10. april til de neste samlingene. Her møter de andre som jobber med ungdommer i menighetene, har tid til å jobbe selvstendig med egne saker, har felles lunsj – og de er med på å utarbeide nye taleserier med ressurser. Interesserte som vil være med neste gang, kan kontakte Mats i UNG.
www.mkung.no/ressurser/
Hannah Træen og Mats Sveindal delte sine tjenestehistorier med hvordan der er å arbeide i en menighet. (Foto: UNG)
Mye spennende skjer nå
Senteret har allerede fått en stor oppgradering, og flere har begynt i smågrupper, forteller våre utsendte i Romania.
I august 2024 flyttet to norske familier til Calarasi sør i Romania. De er utsendt av Misjonskirken Norge og Familiekirka Lindesnes, for å være med å styrke menighetsarbeidet. Her er en rapport fra familiene Anette og Jonny Stensland og Åse Lene og Gard Jortveit. Selv om det bare er om lag et halvt år siden vi flyttet til Calarasi, har det skjedd utrolig mye. Noe av det største som skjedde i fjor var åpningen av senteret «Călărași United». Vi hadde en åpning i september med flere av alle som var involverte i bygget, men også en åpning for hele byen i desember. Dette ble en stor begivenhet og en opptur for oss som team. I tillegg hadde vi flere arrangementer for barna på skolen og i barnehagen til ungene, blant annet grøtfest i desember, bursdag og jentedag. Dette har vært gøye dager for både oss og ungene.
Til jul inviterte vi vennene våre og hadde julefeiring på Călărași United. Synne tok ansvar for samlingen og satte folk i sving med både juleevangeliet, sang og lek. Vi hadde mat og en sosial feiring sammen.
Senteret Călărași United blir leid ut ukentlig til forskjellige aktiviteter, og vi håper i løpet av 2025 at vi kan leie det ut til forskjellige arrangementer. I januar kjøpte vi hoppeslott ved hjelp av en gave fra barnehagen som ungene våre var en del av i Norge. Dette blir brukt til ungene, barneaktiviteter og eventuelt når bygget leies ut til arrangementer. Foreløpig elsker ungene når dette blir tatt fram, og det er gøy for både store og små.
Konferanserom og gymsal
I løpet av høsten har vi hatt fokus på å fullføre gymsalen og konferanserommet. I gymsalen fikk vi hjelp av et team fra Froland misjonskirke, og da startet vi på spileveggen. Vi kunne fullføre veggen ved hjelp av en større pengegave vi fikk til prosjektet. I konferanserommet har vi satt opp lydanlegg, prosjektor, skjerm og miksepult.
Nå er bygget mer egnet for utleie, og disse rommene er også mer attraktive etter disse oppgraderingene.
Gjestene på «Night to Shine» ble tatt imot på rød løper ved senteret i Calarasi. Dette skjedde 7. februar. (Foto: Nunta, Saramet)
Gjestene sa de følte seg verdsatt. Det ble en fantastisk kveld.
Flere begynner i samlingene
Et av hovedprosjektene våre her i Călărași er fokus på menighetsplanting. Vi har vokst fra å starte med seks personer, til å nå være 16 voksne på samlingene. Vi er i prosessen med å etablere flere smågrupper, og vi skal i løpet av de neste ukene bli to smågrupper. Dette er et utrolig spennende prosjekt, og vi er spente på hvordan veksten vil se ut framover.
Vi opplever at dette er en fremmed måte å plante menighet på og allerede er det litt motstand. Vi ber derfor om visdom i denne prosessen.
I januar startet vi ungdomskveld på fredagene, og har vært 5-8 ungdommer – noe som er en god start for videre vekst blant ungdommene i Călărași. Vi samles for å bygge relasjoner, spiller spill og har det gøy sammen.
Det ble en stor festdag
I høst søkte vi om å få arrangere «Night to Shine» på «Călărași United», gjennom en amerikansk organisasjon som heter «Tim Tebow Foundation». «Night to Shine» er et gratis arrangement for mennesker med funksjonsnedsettelse. Lokale kirker i hele verden arrangerer dette for alle som lever med funksjonshemninger fra 14 års alder og eldre.
Søknaden vår ble godkjent, noe som betyr at vi mottar veiledning og litt økonomisk støtte for å gjennomføre arrangementet. Siden det arrangeres
i flere forskjellige land på samme dag, så man er del av en stor kollektiv feiring.
Nelia tok på seg store deler av planleggingen og satte oss nordmenn i sving med andre oppgaver. Det var mye jobb i forkant med klargjøring av lokalet, pynte, dele ut invitasjoner, organisere osv. Det var 55 påmeldte gjester, og alle hadde med en ledsager. I tillegg var vi om lag femti frivillige medarbeidere.
Vi hadde nok ikke helt sett for oss hvordan denne kvelden skulle bli, og visste ikke hva vi skulle forvente oss - ettersom dette var første gangen dette ble arrangert i Călărași. Vi ble alle ekstremt positivt overrasket over hvordan gjestene reagerte, hvordan de hadde det denne kvelden, hvor verdsatt de følte seg og tilbakemeldingene vi fikk i etterkant. Det var virkelig en fantastisk kveld og noe vi gleder oss til å fortsette med i årene som kommer!
Framtidige prosjekter
I år har vi flere prosjekter på gang som vi ønsker å ha på senteret. Lista misjonskirke sender et team, og da skal vi begynne forberedelsene på et søndagsskolerom. Det vil være et stort prosjekt i månedene som kommer. Her ser vi for oss å ha søndagsskole for andres og våre barn, det blir en del av menighetsplantingen.
Lage et kjøkken står høyt på prioriteringslisten. I høst fikk vi en gave til å lage kjøkkenet, og det brukte vi på å legge gulvbelegg. Nå står rommet klart for videre arbeid, men vi venter foreløpig på veiledning av hvordan vi best mulig kan plassere utstyret vi trenger. Deretter går vi i gang med innkjøp av utstyr og installere dette.
Tusen takk for støtten som alle i Norge gir til arbeidet, både i forbønn og økonomiske gaver. Våre bønneemner handler om arbeidet med smågrupper og menighetsplanting, rommene i senteret for søndagsskole og kjøkken, vår hverdag med ungenes barnehage og skole, språklæring og samarbeid.
Se flere bilder i nettsaken www.misjonsnytt.no
Åse Lene Jortveit er en av våre utsendte i Romania.
(Foto: Nunta, Saramet)
Samler mange ungdommer
Ungdommer i Colombia er ivrige etter undervisning og få opplæring i misjonstjeneste. Det erfarer våre misjonærer.
I mai 2024 var volontørene Emilie og Elias noen uker i byen Ipiales for å hjelpe med ungdomsarbeidet. Byen ligger helt sør i Colombia, på grensen til Ecuador.
– De sådde noen frø der, og ungdommene ble veldig motiverte og spurte etter mer fra oss. På grunn av andre aktiviteter og tilgjengelighet fra deres side, passet det først å ha en ny misjonsskole der tidlig i januar i år, forteller Angie Vasquez, utsendt misjonær fra Misjonskirken Norge. Avstanden fra Barranquilla til Ipiales er tre dager med bil.
En misjonsskole i Colombia er en satsing på lederutvikling for ungdom, som innebærer en samling over flere dager. Der får de undervisning, fellesskap og bønn og utfordres til å tjene Gud. Visjonen for misjonsskolene er:
«Vi vil se ungdom som modnes åndelig, tjener lokalsamfunnet og erfarer misjon». I 2024 hadde Misjonskirken Norge innsamling til denne satsingen, blant annet fra misjonsløpet på Liv & Vekst.
Måtte flytte sted
I starten var tanken å ha misjonsskolen i selve byen, men det ble endringer i siste liten på grunn
av et overbooket sted å være. De endte dermed opp i Ecuador, i en by som heter Cayambe. Der er det en pastor fra en El Pacto kirke i Ecuador. Han har et sted til utleie for kristne arrangementer og leirer.
Hun beskriver stedet som veldig fint omringet av vakker natur. Misjonsskolen i år varte ei uke, mens den var lengre i fjor. Grunnen var fordi de fleste av deltakerne hadde familie eller jobb, i motsetning til i fjor. Da var mange studenter og elever som brukte ferien på skolen.
– Det var Roberto Gonzalez og meg som ble med på selve misjonsskolen, mens Elisabeth kom den siste helgen for å lede en helsebrigade sammen med oss i Ipiales. I tillegg hadde vi med oss to interesserte ungdommer som deltok i fjor, og en pastor fra Medellín som underviste, forteller Angie. Hun, Roberto og de to ungdommene underviste også.
Gjorde sterkt inntrykk
– For å være helt ærlig, jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå, fordi vi hadde egentlig ikke hatt så mye tid til å organisere mange detaljer. Jeg er en person som liker å vite hva og hvordan ting skal
Åpne for å dele og be for hverandre.
skje, spesielt når det er mange folk involverte. Likevel, jeg overga den bekymringen til Gud, og alt gikk mye bedre enn jeg kunne tenkt meg, sier Angie som stadig lærer mer om å stole på Gud i tjenesten.
Det gjort også sterkt inntrykk på henne å se hvor sultne ungdommene var etter å høre mer om Gud og hvor åpne de var til å dele hvordan de hadde det, be for hverandre og bry seg om hverandres svakheter.
Kom flere enn planlagt
Rett etter misjonsskolen arrangerte de også en regional ungdomsleir utenfor Barranquilla, der våre misjonærer bor. Da passet det å ha leiren fordi det var ferie på for elever og studenter. I utgangspunktet hadde de beregnet leiren for 50 ungdommer, men det ble 75 til slutt inkludert medarbeidere.
– Det ble en fantastisk mulighet for å bli kjent med de fleste ungdommene i de ulike kirkene, sier Angie. Alle kirkene i fylket Atlantico var representert.
Angie fikk oppleve å se hvordan Gud arbeidet i dem, og hun fikk muligheten til å snakke om identitet og enhet i Jesu legeme.
– Det var veldig spesielt å se hvor mye interesse ungdommene viste for undervisningen. Det er et stort potensial for alle ungdommene i regionen, og jeg gleder meg til å se hva Gud skal gjøre med den nye generasjonen, sier hun forventningsfullt.
Av Trond Filberg
www.mknu.no/colombia
Internasjonalt nytt
Rådgiver for misjon, Øyvind Slåtta, takker på vegne av Misjonskirken Norge for alle gaver som ble samlet inn til det afghanske folket i Julekampanjen 2024. (Foto: Trond Filberg)
AFGHANISTAN: Julekampanjen «Lyset skinner i mørket» skapte et stort engasjement både hos enkeltgivere og lokale misjonskirker i Norge. Gjennom advents- og julehøytiden kom det inn over kr 375 000 til vår partners arbeid med mental helse i Afghanistan. I kampanjen er 46 prosent gitt gjennom menighetenes aksjoner lokalt, og 54 prosent er fra enkeltgivere som har respondert.
«Vi er takknemlige for deres trofaste støtte til vårt arbeid. Finansieringssituasjonen for prosjekter i Afghanistan er krevende, og utgiftsnivået øker. Vi er derfor så glade for at deres støtte gjør at vi fortsatt kan holde dørene åpne på våre mange små lokale helsesentre.» Det sier en representant for partnerorganisasjonen til Misjonskirken Norge.
Gaven som ble samlet inn vil bli brukt til å finansiere tilstedeværelse av kyndig personell ved små helsesentre i bydeler og småsteder i den vestlige regionen av landet. Flere tusen mennesker vil dra nytte av dette i løpet av året som kommer.
ROMANIA: Årets misjonsløp som skjer på Liv & Vekst sommerfestival og av lokale misjonskirker, har menighetsplanting i Calarasí syd i Romania som formål for innsamlingen.
www.mknu.no/internasjonalt
Angie fortalte barn om tannhygiene da de hadde helsebrigade i Ipiales. (Foto: Misjonskirken Norge)
Liv & Vekst
tema: TRO
Vi gleder oss stort til å oppleve fantastiske dager i Stavern! Vi har kjempeflotte leiropplegg for barn og ungdom, dybde i bibeltimer og seminarer, hygge og fellesskap i Hagekroa – og oppbyggende møter i troen på Jesus. Varmt velkommen!
Påmelding åpner i Checkin mandag 17. mars kl. 18.00.
Festivalsjef
Cathrine Hortemo
Italia - Sorrentohalvøya
AMALFIKYSTEN
Opplev Sorrentohalvøya og Amalfikysten, en av Italias vakreste destinasjoner. Vi skal bo i sju netter like ved Sorrento og herifra blir det utflukter med buss og lokalguide til Sorrento, Capri, Napoli, Gragano og Pompeii. En av dagene skal vi utforske den legendariske Amalfikysten, kjent som en av verdens vakreste kyststrekninger.
29. august - 5. september
Hilde og Jan A. Danielsen
Opplev Kroatias vakre kyst på gospelcruise
KROATIA
15. - 22. oktober
Et behagelig cruise fra Split med avslapning på soldekk og seilas mellom vakre øyer med Arve Mork, Sarah og David Åström.
Oppdag skjønnheten i Sultanens rike!
OMAN
31. okt. - 7. nov.
Vandre på majestetiske fjell, utforske historiske byer sammen med reiselder Kurt André Henriksen på denne spenennende gruppeturen.
Kristendommens røtter i Nord-Afrika
TUNISIA
1. - 9. november
En eksotisk reise i kultur, natur og opplevelser sammen med forfatter Dagfinn Stærk og Steinar Kristiansen.
Takk for misjonstjenesten i Kongo
Ranvei og Tor Odd Vea reiste til Kongo første gang i 1978. I februar i år, 47 år senere, besøkte de sitt andre hjemland for siste gang. Sammen med Østby misjonsmenighet i Trysil, familie og venner, var Misjonskirken Norge med på avskjeden.
I 1990, i den tredje perioden av Veas misjonærtjeneste, ble planene endret grunnet sykdom. Etter til sammen sju år i misjonstjeneste måtte de avslutte før tiden, livet måtte endres og en ny tilværelse måtte skapes i Norge.
Tretten år senere startet et nytt eventyr, og de neste 19 årene ble det ti lange reiser til Kongo. På kryss og tvers i Kongo samlet de hundrevis til undervisning om ekteskap og samliv. Reisene ga tid for å videreutvikle og få nye
vennskap. Pandemien satte en stopper for reisen i 2021, og fram til sist høst trodde vi at siste reise var tatt.
Men Kongos evangeliske kirke inviterte dem til en siste avskjed. Gjensynsgleden var stor på flyplassen 6. februar i Brazzaville da en stor gruppe kongolesiske venner tok imot ekteparet Vea.
De første dagene var det privat innkvartering i hovedstaden, før turen gikk nordover til Owando. I misjonærboligen til vår svenske søsterkirke hadde Vea lagret kasser med kursmateriell, utstyr og private saker. Kassene ble nå åpnet, ryddet og fordelt mellom kirke og venner.
Det var aldri planen å vente så lenge med avskjeden, men nå har Ranvei og Tor Odd Vea fått en
Har sluttet i Kirkens Nødhjelp
Etter seks år i stillingen, sluttet Dagfinn Høybråten (67) i februar i år som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp (KN).
– Det har vært dypt meningsfylt å delta i kampen for å redde liv, kjempe mot fattigdom og for en mer rettferdig verden sammen med dyktige medarbeidere og partnere i Kirkens Nødhjelp, uttalte Høybråten til KNs nettside da han sluttet. Anne-Cecilie Kaltenborn begynner til sommeren som Høybråtens etterfølger.
Til KNs nettside røper han at i tiden framover vil han dele sine kunnskaper og erfaringer fra sitt yrkesliv gjennom foredrag og være engasjert i flere styrer. I fjor ble han valgt til ny leder i etikkutvalget for kommunesektoren
fram til 2028. Utvalget har en rådgivende rolle for kommuner og fylkeskommuner om etikk og antikorrupsjon.
Høybråten var svært takknemlig da han i januar i år ble tildelt Ikkevoldsprisen. Komitéen begrunnet tildelingen med Høybråtens engasjement i Kirkens Nødhjelp, samt hans ledelse av Sannhets- og forsoningskommisjonen som gransket fornorskingspolitikk og urett begått mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner.
Dagfinn Høybråten er medlem og med i lederskapet i Misjonskirken Nesodden. Han er dessuten en av seminarholderne på Planteakademiet som Misjonskirken Norge arrangerer i mai. [TF]
verdig avslutning. Vi benytter anledningen til å gratulere Tor Odd Vea med 75 årsdagen tirsdag 18. mars og takker dem begge for trofast mangeårig tjeneste i misjonen!
Av Jon-Arne Hoppestad, internasjonal leder
Høybråten fikk Ikkevoldsprisen 2025. Prisen utdeles årlig av Baptistkirken Norge i samarbeid med Norges Kristne Råd og Oslofjord Folkehøgskole. Prisen retter oppmerksomheten mot rettferdighet og fred med ikkevold som redskap. Fra venstre Mina Augestad Fossum, Dagfinn Høybråten og Håkon Sigland. (Foto: Roger Dahl, Baptistkirken Norge).
Minneord
Angelina Halvorsen Flåten (22) fra Grimstad, har til nylig vikariert i stillingen som speiderkonsulent i Misjonskirken UNG. Nå er hun fast ansatt og jobber med alle aktivitetene i Misjonskirken Speiderkorps.
Erik Andreassen (44) har sagt opp sin stilling som hovedpastor i Oslo misjonskirke Betlehem og slutter sommeren 2025. Det er blitt tjue år siden han ble innsatt som pastor i menigheten, og har de siste 17 årene vært hovedpastor. Han har ikke meddelt hva som skjer videre til høsten, og menigheten har utlyst stillingen for å finne hans etterfølger. Misjonsbladet benytter anledning til å gratulere Erik med 45 år den 18. mars.
Martine Aanensen (30) innsettes som pastor i Misjonskirken Nesodden søndag 13. april. Det er menighetsrådgiver Kjell Birkeland som foretar innsettelsen. Martine starter 1. april i fulltidsstillingen. Hun sluttet som familie- og ungdomspastor i Arendal misjonskirke. Per A. Noreng som har vikariert i pastorstillingen på Nesodden, avslutter sitt engasjement i mars.
Olai Govertsen (26) er fra januar i år ansatt som prosjektleder i 40 prosent, og Eline Skollevoll Hansson (23) er ansatt i 20 prosent som prosjektmedarbeider med ansvar for barn. Ansettelsene er i menighetsplantingsprosjektet Fornebu misjonskirke i Bærum.
Gratulerer
80 år: Anne-Marie Stenhaug, født 5. januar. (tidl. Kongo-misjonær)
60 år: Elin Linde Fagerbakke, født 16. februar. (forkynner)
70 år: Marianne Lien Tveit, født 20. februar. (tidl. Kongo-misjonær)
75 år: Rune Fridell, født 20. februar. (tidligere økonomileder)
70 år: Oddvin Larsen, født 27. februar. (pastor Søgne)
50 år: John Malvin Eriksen, født 10. april. (pastor Bergen)
80 år: Steinar Paulsen, født 11. april. (tidl. pastor)
50 år: Torben Martin Joswig, født 16. mai. (nasjonal leder)
85 år: Tor Egil Røyland, født 23. mai. (tidl. Kongo-misjonær)
60 år: Tarjei Cyvin, født 29. mai. (pastor Trondheim)
70 år: Terje Breivik, født 25. juni. (pensjonert pastor) www.mknu.no/gratulerer
Aktiv 100-åring
Edgar Henning Clementsen gikk hjem til Gud søndag 9. februar 2025. Han ble 88 år gammel og etterlater seg sin kjære kone, Jorun, og familie. Edgar ble født i Skotselv 5. oktober 1936 og var den eldste av tre søsken. Sang og musikk preget barndomshjemmet, og Edgar spilte piano og sang sammen med familien. Han skrev også flere sanger. Fra ungdommen av var Edgar en ivrig kristen. Han reise en del som forkynner allerede før han fylte 20 år. Han var i alle år en støtte for kristent arbeid i menighet, evangelisering og misjon.
Sin arbeidskarriere med tall og økonomi begynte ved ligningskontoret i Hokksund. Han var senere revisor i banker og etablerte eget revisjonsselskap. På slutten av 1970-tallet var Edgar ansatt som forretningsfører i Misjonskirken Norge. Det ble etter hvert for mye ved siden av eget firma, men han fortsatte som revisor og rådgiver i mange år, og han hadde et stort hjerte for Misjonskirken.
Fred og velsignelse over Edgars gode minne. Arnfinn Clementen, bror
I januar fikk vi den gleden av å feire 100-årsdagen, 19. januar, til Solveig Gjerde. Samtidig takket hun av som styremedlem i Bjoa misjonsmenighet. Hun var med da menigheten ble grunnlagt for litt over 40 år siden av Birgith og Søre Sæle. Vi er veldig takknemlig for å ha Solveig med i menigheten, og hun er stort forbilde.
Torbjørn Hamre, styreleder
Martine
Erik
Angelina
Solveig Gjerde
Påske Stagedive
Misjonskirken UNG arrangerer i år tre påskeleirer for ungdom. Det skjer i Fyresdal, Vegårtun og Tonstadli. I slutten av februar var allerede over 300 ungdommer påmeldt. Påske-Stagedive er for de som går på ungdomskolen eller 1. VGS. Er man eldre er det muligheter å være med som hjelpeleder eller leder.
Påmeldingsfristen er 30. mars eller når fullt.
www.stagedive.no
Planteakademiet
Misjonskirken Norge vil arrangere
Planteakademiet dagene 28.-31. mai 2025. Det skal skje i lokalene til Metodistkirken på Grünerløkka i Oslo.
Med undervisning og gruppesamtaler planlegger man forskjellige aktuelle temaer for menighetsplanting. Blant annet ønsker man å snakke om hvordan dele evangeliet i dag, hvordan vi preges av dagens samfunnskulturer, om diakoni og hvordan lede fra ingenting til ei gruppe mennesker. Planteakademiet er en del av satsingen i strategien «Tro Sende Plante».
www.mknu.no/planteakademiet
Kalenderen
www.mknu.no/kalender
7.-10. april: PraXis-kursets modul, Misjonskirken Norge og Ansgar høyskole
12.-15. april: Påske-Stagedive, tre ungdomsleirer i Misjonskirken UNG, Vegårtun, Fyresdal, Tonstadli
9.-13. juli: Liv & Vekst sommerfestival, Stagedive og Across ungdomsleirer, Stavern www.livogvekst.no
26. oktober: Misjonskirkens dag.
MISJONSKIRKEN NORGE
Misjonskirken Norge er et kirkesamfunn med fokus på misjon og lokalt menighetsarbeid. Vi ble stiftet i 1884 og har i dag 81 menigheter (per 1.1.2024).
Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.691 medlemmer (per 1.1.2024).
Vi er medlem i Norges Kristne Råd og den internasjonale paraplyen IFFEC.
Organisasjonsnummer: 960 474 708
E-post: norge@mknu.no www.misjonskirkennorge.no
Gi en gave til Misjonskirken Norge:
Bankkonto: 3000 15 10300
Vipps: #93393 - Merk gaven med formål.
MISJONSKIRKEN UNG
Misjonskirken UNG er en selvstendig, kristen barne- og ungdomsorganisasjon. Vi ble stiftet i 1912.
UNG består i dag av 6 375 medlemmer og har 240 lokale grupper (1.1.2024).
Misjonskirken Speiderkorps (MSK) er en del av UNG.
Organisasjonsnummer: 970 545 204
E-post: ung@mknu.no
www.misjonskirkenung.no
Gi en gave til Misjonskirken UNG:
Bankkonto: 3000 15 09000
Vipps: #81674 - Merk gaven med formål.
Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med «MB abon». Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300. www.misjonsbladet.no post@misjonsbladet.no
MISJONSKIRKEN NORGE
NORGE P.P.
Avsender: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34 0186 Oslo
Tenk på alle stedene i Norge som trenger en lokal menighet. Vi ønsker å nå flere!
Vi vil gjøre det enklere å starte nye fellesskap og plante menigheter, diakonalt arbeid og kristne miljøer på nye steder.
Gjennom satsingen «Fem byer» vil vi etablere flere kristne fellesskap i byer og tettsteder.
Din gave gjør det mulig å sende flere i tjeneste og skape nye fellesskap der tro kan deles og nye mennesker kan komme til tro. Sammen kan vi gjøre mer enn hver for oss.
Takk for din gave!
Send en gave til Vipps 514620
Gi en gave
Skann QR-koden for å gi med bankkort eller Vipps.
Vipps en gave til 514620 eller bruk kontonummer 3000 15 10300 (merk «fem byer»).
