Historie

Esther og Jacob Nordmo hadde utallige forflyttinger i fjellandskapet i Shaanxi-provinsen.

For Kristus og Kina

Motstand stoppet aldri tjenesten til Esther og Jacob Nordmo som i rundt 25 år var Misjonskirken Norges misjonærer i Shaanxi-provinsen i Kina.

Jacob hadde tre lange perioder på feltet. Første periode var fra utreisen i 1917, og den siste i over 11 år, fra 1935 til han kom tilbake til Norge til jul i 1946. I mange år var han vår misjons tilsynsmann i Kina. De første årene arbeidet han sammen med pionermisjonær Kristian Vatsaas som dro til Kina i år 1900 med John Christensen.

Esther som er amerikansk, reiste til Kina som misjonær i 1921, samme året som hun giftet seg med Jacob i Kina. Gjennom årene opplevde ekteparet sykdom og død, åndskamp og forfølgelse, røvere og krig. Samtidig ble mange kinesere kristne og nye menigheter startet.

Utdannet kinesere

I perioden fram til 1926 sendte Misjonskirken Norge ytterligere 14 nye misjonærer til dette misjonsfeltet. I 1924 var det til sammen 19 mindre misjonsstasjoner i fem byer. Det var 13 organiserte menigheter, og antall medlemmer var i alt 581. I tillegg drev de åtte skoler med til sammen rundt 1 400 elever. Syke som ble behandlet dette året var 3 391 personer. Det første bibel- og evangeliseringsseminaret for kristne

Esther og Jacob Nordmo med to av sine barn, Stanley og Kathleen, som begge er født i Kina.

kinesere ble holdt i 1922, og på 1930-tallet satset de stort på å utdanne kinesiske ledere, lærere, evangelister og pastorer. –Når de kinesiske kristne kan bære byrden og lede arbeidet selv, da er vårt arbeid fullført, sa Jacob. Hans nøkkelord for misjonstjenesten var: selvunderholdende, selvutbredende og selvstyrende.

Mistet kontakten med Norge

Da andre verdenskrig brøt ut var Esther og Jacob i Kina med sine fire barn i alderen 4 til 14 år. De tre eldste gikk på skole som China Inland Mission hadde i Chefoo, i en annen provins. Esther oppholdt seg lenge ved en barneskole i Vest-Kina, mens Jacob var igjen i Shaanxi-provinsen store deler av krigsårene. Han arbeidet på misjonsfeltet med Annie Skau Berntsen som hadde kommet til misjonsfeltet for første gang i 1938. –Alt samband med Norge ble avskåret, fortalte Esther i et intervju med Misjonsbladet i februar 1946. Da var hun og barna kommet til Norge etter en strabasiøs hjemreise. Jacob kom først til Norge i desember. –Våre barns frihet ble sterkt begrenset på skolen der de var internet. De fikk merke at de var norske borgere og fikk bare sammen med lærerinnen ta korte lufteturer rundt skolen, sa Esther og forklarte at de stort sett unngikk direkte krigshandlinger.

–Den siste sjekken vi fikk fra Norge i april 1940, kunne vi ikke få innfridd. Heldigvis hadde vi noe på konto. De midlene som Frank Mangs samlet inn i USA ble oss til stor hjelp. Siden fikk vi penger fra den norske regjeringen i London, forteller Esther. Etter Kina var ekteparet misjonærer i Indonesia, Tahiti og Taiwan. Siden 1962 bodde de med familie i USA. Jacob døde 88 år gammel i 1981, og Esther døde i 1990, 96 år gammel.

Vekkelse under forfølgelsen

I 1950 på Årskonferansen i Larvik, talte Jacob Nordmo: På feltet i Shaanxi-provinsen er det døpt mellom 18 000 og 20 000 mennesker siden vi begynte arbeidet for femti år siden. Helvetes porter vil ikke få overhånd over disse kristne menighetene.

Så kom kulturrevolusjonen i Kina, og misjonærene forlot landet. De kinesiske menighetene må gå under jorden på grunn av kommunistenes forfølgelse. Først i 1995 fikk vi i Norge igjen kontakt med menighetene i Shaanxi. Da var det registrert over 200 000 kristne. I 1997 kom det rapporter om at nesten 19 000 troende ble døpt det året. Menighetene som ble plantet for hundre år siden er fortsatt aktive.

Tekst: Trond Filberg Foto: Historisk arkiv https://mknu.no/nordmo/

I mange år jobbet Esther og Jacob sammen med Konstanse og Fredrik Riis. Her sammen med en av menighetene i Kina.

Inger Anna M. Drangsholt har skrevet bok om Hans Nielsen Hauge. (Foto: Privat)

Banebryteren for vekkelse

Hans Nielsen Hauge vekket sin samtid både for åndelig overgivelse til Gud, likeverd og engasjement for industriell utvikling. I år feirer vi 250 år siden hans fødsel.

– Hans Nielsen Hauge er den viktigste enkeltpersonen i norsk kirkehistorie, fastslår Ingunn Folkestad Breistein. Hun er rektor ved Ansgar høyskole og professor i kirkehistorie. – Hauge har hatt stor betydning for lekfolkets innflytelse i kirken. Hauge var mannen som flyttet den protestantiske tro fra lovbøkene og ned i folks hjerter. Vekkelsesbevegelsen han ledet, har hatt innflytelse på senere vekkelser og foreninger for indre- og ytremisjon. – Det er ingen tvil om at fengslingen av Hauge, og den harde behandling han og hans nettverk

Ingunn Folkestad Breistein fikk av myndighetene, var den viktigste årsaken til at Konventikkelplakaten ble opphevet. I tillegg hadde samfunnet endret seg siden Konventikkelplakaten ble vedtatt. Opplysningstiden, pietismen og lekfolkets myndiggjøring var med på å bane veien for at prestenes monopol på forkynnelse ble brutt. – I vår teologiske arv etter Hauge og haugianismen, har vi fått et bemyndiget lekfolk. Samtidig har han vekket opp kristnes ansvar for å engasjere seg i verden rundt seg. Ikke minst gjaldt det å skape arbeidsplasser og bedre vilkår for de fattigste, sier rektoren.

Haugianske idealer

– Mitt favorittsitat fra Hauge er: «I våre bedrifter må vi søke å lyse for verden, at det kan gå an å være Guds barn i all nødvendig gjerning», sier Anders Torvill Bjorvand. Han er sivilingeniør, gründer,

daglig leder i Kommunion AS og i lederteamet for Misjonskirken Askim. –Når vi ledes av Den hellige ånd er det både naturlig og nødvendig at vi jobber for at mennesker skal få gode liv, samtidig som vi søker å lede dem til frelse. De to kan ikke adskilles, og den ene er ikke et middel for den andre, sier Anders. Han tenker at næringslivet bør ta til seg mer av de haugianske idealer. Han framholder overgivelse til Jesus, nestekjærlighet, være samfunnsbyggende og nøysomhet. –Det første punktet høres kanskje rart ut som et ideal for næringslivet, men endringer må komme innenfra. Ellers kan det bli svake etterligninger og etikk som skalkeskjul for egeninteresse, sier bedriftslederen. Anders Torvill Bjørvand

Den følsomme Hauge

–Hauges historie viser viktigheten av å stole på Guds ord, ha et personlig forhold til Gud og fylle seg med oppbyggelige ting, sier Inger Anna M. Drangsholt. Hun har skrevet boka «Hans Nielsen Hauge – Fakkelbæreren», som ble utgitt tidligere i år.

Innblikket i Hauges liv har gjort sterkt inntrykk på henne. Underveis i skriveprosessen fikk hun greie på at hun selv har forfedre som har vært ivrige haugianere. –Det var spesielt å vite at Hauge har påvirket slekta mi og indirekte meg.

I arbeidet med boka ble hun overrasket over Hauges følsomhet. –Da han var fengslet var han så langt nede at han var villig til å bytte frihet mot kallet sitt. Han søkte om benådning mot å slutte å reise rundt og forkynne. Men søknaden ble avslått. Ikke alle bøker nevner dette, men jeg føler det er vesentlig å ha med. Det viser at den beste forkynner under press, kan føle at Gud er langt borte.

Hauges virke skapte mange gode kristne hjem og forretningsfolk som bygde opp samfunnet. –I grunnen handler det mye om å leve for noe større. Akkurat det er mottoet til menigheten jeg går i, Flekkerøy misjonskirke. Legg til «elsk Gud og din neste, og la det vises i gjerninger», så har vi sammenfattet Hauges intensjoner, sier forfatteren.

AV Trond Filberg

Hauge var mannen som flyttet den protestantiske tro fra lovbøkene og ned i folks hjerter

«Hold lyset høyt og skinnende!» skrev Daniel Brændeland, daværende redaktør i Misjonsbladet, i en artikkel i 1942 der dette bildet med Hans Nielsen Hauge ble trykket. Artikkelen beskrev hundreårsminne om opphevelsen av Konventikkelplakaten. Bildet er malt av Herbert Andersson med motiv av Hauge i Oslo kretsfengsel. Utenfor fengselet står vennene og synger salmer for ham, mens Hauge løfter lysestaken og ordner veken så lyset skinner klarere. (Foto: Misjonsbladets arkiv 1942) www.mknu.no/hans-nielsen-hauge