Misjonsbladet nr. 3 2024

03 | 2 024 ÅRGAN G 121

Kjøpt fri fra voldsmann

Afghanistan:

Fortsatt viktig å være til stede

+ Sammen om å dele tro

+ Hvordan gi plass til en til?

+ Bønnens kraft i livet

Sammenheng Gjestfrihet, vennskap, se sin neste, invitere inn, inkludere dem som holdes nede, stå opp for urett, vise kjærlighet, gå en ekstra mil med dem som lider. Dette er verdier som vi ser kommer til uttrykk i handlinger. Det er en sammenheng mellom hva vi tror og mener – og hva vi faktisk lever ut.

I Misjonsbladet denne gangen vil du lese konkrete historier om hvordan medarbeidere i Afghanistan, Polen, Colombia og Romania ved Guds hjelp og kristnes støtte lever ut de bibelske verdiene. I Norge er det motkrefter til den polariseringen som skjer også innad i kristne kretser, når unge mennesker i stedet søker sammen på tvers av kirkelige rammer.

Når ungdommer setter evangeliet og lovprisningen til Jesus høyest for å dele troen videre.

Men lønner det seg å være slik? Får vi noe ut av det?

Fortjener ikke vi noe mer enn bare å gi bort og ofre mer enn vi gjør?

Jesus underviste om hvordan Faderen belønner. Og om hva som skjer med våre liv når vi holder tilbake og tenker mest på oss selv. Jesus sa: «Når du gir en gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør, for at det kan være en gave i det skjulte», «Når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte» (Matteus 6). Hvilke verdier er vi med på å omsette til levd liv?

AFGHANISTAN La lyset skinne i mørket Side 18-21

Trond Filberg, ansvarlig redaktør trond@mknu.no - www.misjonsbladet.no

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.

Redaksjon

Misjonsbladet 3-24 ble utgitt 3. desember 2024.

Opplag: 3.500 stk.

Ansvarlig redaktør: Trond Filberg, m: 41 22 88 88

Generalsekretæren

8

Andakt

10

Nasjonalt arbeid

14

UNG arbeidet

23

Internasjonalt arbeid

30

Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt.

Nytt om navn

37

Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten.

Det skjer

38

Neste nummer kommer i mars.

Adresse: Christian Krohgs g 34, 0186 Oslo

Forsidefoto: Illustrasjonsfoto Adobe Stock.

Produksjon

Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Gaver kan betales til konto 3000 15 10300.

Adresseendringer sendes redaksjonen.

Om ikke annet er oppgitt, er foto og tekster av redaksjonen, Misjonsbladets arkiv eller lisensfoto i Adobe Stock. www.misjonsbladet.no

2

E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no

FAST INNHOLD

# 03/2024

Design, trykk og adressering av Aksell AS. Distribusjon av Bring.

Hver utgave er tilgjengelig som lydfil gjennom KABB, og kan leses digitalt.

NO - 1470

Pastor Szymon (i midten) i Hrubieszow viser og forteller besøkende fra Norge loftet i bygget der hundrevis av ukrainske overnattet da de flyktet fra sitt hjemland. Gjestfriheten til menigheten har satt positive spor i lokalsamfunnet. Foto: privat

Vennskap betyr mye – Vi er der som trossøsken, ikke som en hjelpeorganisasjon, sier Bård.

Deres hengivenhet og hva de ofrer gjør inntrykk når vi igjen har besøkt våre venner, forteller Bård Normann Andersen fra Misjonskirken Kråkstad. Han stod i spissen for gruppa med femten personer fra misjonskirker i Norge som besøkte Polen i november.

Gruppa fløy via Warszawa til byen Lublin der pastor Jacek Duda holder til. Deretter bil til den lille byen Hrubieszow. Der er det noen få familier som holder i gang menighetens arbeid. Pastorparet Lily og Szymon og deres familie er en viktig del av dette.

Dette var femte turen for Bård til Polen. Tidligere har han og andre fra misjonskirkene bidratt med hjelpesendinger, mens denne gangen var det vennskapet som stod i fokus.

Vinner tillit lokalt De første månedene da krigen i Ukraina brøt ut i stor styrke i februar 2022, var flyktningestrømmen stor inn i Polen. Hrubieszow som ligger tett på grensen, fikk merke dette. Selv om den lille menigheten ikke var rigget for å ta imot noen til overnatting, forstod de at her var det et behov de måtte sette først. I løpet

av tre måneder hadde menigheten om lag 600 unike personer som søkte tilflukt og overnattet i det enkle bygget de disponerer.

Mange organisasjoner og personer kom til grenseområdene da krigen brøt ut, men mange av disse kan betegnes som «katastrofeturisme» som forsvant igjen da flyktningestrømmen avtok.

Menigheten har opplevd at det de gjorde har betydd noe i tiden etterpå. De har blant annet utvidet noe av bygget.

Menigheten har dessuten merket at deres gjestfrihet har gjort noe med hvordan polske innbyggere ser på menigheten. Katolisismen står fortsatt meget sterkt i Polen, og frie, evangeliske menigheter betraktes fortsatt som sekter, særlig utenfor de store byene. I urbane strøk har nok sekulariseringen gjort for­skjel­­lene mindre og dermed mer åpent for andre trossamfunn.

Les hele saken: www. misjonsnytt.no

# 03/2024

3

Gi Jesus Videre

Om lag 950 deltok på Gi Jesus Videre i Kristiansand. Foto: Albert Dao Gangmei

Vi er bedre sammen Hva skal til for at flere hører om Jesus? Hvordan kan vi dele vår tro i et moderne Norge? Gi Jesus Videre utrustet deltagerne.

Hovedsalen i KRS Live i Kristiansand sentrum var fylt opp av 950 deltagere og medarbeidere.

Konferansen startet ved lunsjtider på fredag og varte til lørdag kveld, første helgen i november.

På scenen stod Kjell Einar og Thaku som vertskap, før Stagedive Live tok over i lovsang. I fellessamlingene skiftes det raskt mellom nye talere, sofaprat og innlegg, moro og informasjon.

– Det å være med å legge til rette for at så mange får ny inspirasjon og nye verktøy til å gi troen videre til barn og unge, er stort! Å se den fullsatt hovedsal reise seg og tilbe Jesus sammen – det var stort, sier Linda Andernach Johannesen og er aller mest takknemlig.

Hun var komiteleder for hele konferansen og er til daglig Levende tro-konsulent i Misjonskirken UNG. Med seg i komiteen hadde hun Bente Sandtorp (Baptistkirken), Roald Zeiffert (HLT),

4

# 03/2024

Magnus K. Grytnes (Pinse), Karin Fjerdingby (Pinse), Eirik Fjellestad (Frikriken) og Ståle Ørsnes (Frelsesarmeen). Det er Frikirkelig Barne- og Ungdomsunion som står som arrangør for Gi Jesus Videre. I tillegg var det en lang rekke medarbeidere som har stått på for gjennomføringen.

Dyktige folk med gode hjerter – Jeg syns at temaet «Plass til en til» kom tydelig fram gjennom de tre fellessamlingene våre, et tema jeg tror er svært viktig i en tid der vi ser mye ensomhet og rotløshet. Det å gi andre en plass, enten vi snakker om i våre personlige liv, i menighetene våre eller i samfunnet generelt, tror jeg kan være en nøkkel til å gi Jesus videre til både barn, unge og andre vi måtte ha rundt oss. Det kan være utfordrende, absolutt, men jeg tror likevel det er noe å strekke seg etter, sier Linda.

-Det er så flott å jobbe sammen på tvers av trossamfunn, kjenne på fellesskapet og at vi står sammen om dette. Det er så mange dyktige folk, med så gode hjerter. I vår tid er det så mye som skiller, og

det er lett å henge seg opp i det. Men når vi kan jobbe sammen som dette, med fokus på det vi står sammen om, tror jeg vi lever ut Jesus bønn for oss om enhet.

Det er både livgivende og moro, smiler konferanselederen.

Et mylder av seminarer Bredden av seminarer kunne oppleves overveldende da deltagerne skulle velge mellom over 50 ulike titler fordelt på seks økter. Av 55 seminarholdere var det sju foredragsholdere fra Misjonskirken; Hannah Træen, Inger Elisabeth Borge, Isak Voie, Viggo Klausen, Ingrid Lindberg, Martine Aanensen og Ingvild Simonnes.

– Da vi inviterte seminarholdere hadde vi to tanker i hodet, forteller Linda som selv hadde to seminarer.

– For det første ville vi at tematikken skulle bli dekket, både den generelle om å gi Jesus videre til neste generasjon, og den som handlet spesifikt om årets tema: «Plass til en til». Dernest ville vi ha seminarer som var relevante for alle aldersgruppene, fra de yngste barna til de unge voksne. I tillegg ville vi at også pastorer og styremedlemmer ville finne noe interessant, men hele tiden med barna og de unge i tankene, forklarer Linda.

Inkluderer vi alle?

En av hovedtalerne ved konferansen var Mark Deymaz fra Mosaic Church i USA. Han utfordret oss til å tenke multietnisk for våre menigheter.

– Vår tid er multietnisk og vil bli mer preget av det i tiden som kommer. Hva betyr dette for oss når dagens barn vil være ledere i menighetene om få år? Er vi troverdige når vi sier at Gud elsker alle, men i menighetene er vi ofte etnisk segregerte, reflekterte Mark som både holdt seminarer og talte i fellessamlingene.

Digital pakke fra konferansen Siden man bare kunne få med seg et seminar per økt, var det mye man gi glipp av. Men konferansen har utgitt allerede en digital pakke med opptak fra det aller meste av undervisningen, både seminarer, taler og samtaler. I tillegg er det bilder og filmer fra konferansen, og spillelisten fra lovsangen.

-Når den digitale pakken er kjøpt, kan du bruke den fritt i egen menighet, være seg i gudstjenester, smågrupper og i ledersamlinger, anbefaler Linda.

Ble et høydepunkt – Fellessamlingen med alle fra Misjonskirken Norge på lørdagen var et av mange høydepunkt for meg, sier Kristoffer Gullhav som er ungdomsarbeider i Grimstad misjonskirke.

Menigheten hadde over tjue medarbeidere på konferansen.

Til sammen var det rundt 250 deltagere og medarbeidere fra misjonskirkene, og var dermed den største gruppa representert blant alle kirkesamfunnene. Lørdag ettermiddag var alle fra misjonskirkene samlet i lokalene til De Frie Evangeliske Forsamlinger. Der takket Siri Iversen alle som på ulike måter bidro i konferansen og som står i tjeneste lokalt og sentralt. Samlingen ble avsluttet med bønn.

Kristoffer synes det fint å være i dette fellesskapet der så mange ønsker å vie av sin tid til å bli enda mer utrustet til å gi det viktigste i livet vårt videre.

– Og så var det en personlig sterk konferanse med mye spennende som skjer framover. Derfor syns jeg at hele konferansen egentlig under ett vil jeg ha som et høydepunkt i lang tid, legger han til.

I mylderet av seminaret fikk Kristoffer med seg fire av dem i løpet av de to dagene: «Hva gjør Bibelen meningsfull for ungdommer/unge voksne», «Familier og vennegjenger som lever ut troen sammen», «Unge leder unge» og «5 konkrete tips til å skape gode relasjoner med ungdommer».

– Som ungdomsarbeider så sitter jeg igjen med masse inspirasjon til å hvordan utvikle arbeidet vi driver videre med hensyn til bibellesning og lederopplæring så ungdommene kan lede unge. Det har også vært en bekreftelse på at vi allerede gjør mye bra i relasjonene vi har med ungdommene og ungdommene seg imellom, sier han.

Med seg tilbake til Grimstad fikk Kristoffer flere konkrete tips på hvordan motivere ungdommene til å ta opp Bibelen og lese i den, skape arenaer der de kan møtes, lese sammen og diskutere det som de leser til at det skal bli forståelig for alle.

Kristoffer håper også å kunne utfordre og utruste enda flere ungdommer i lederroller for å utvikle og utruste dem i tjenestene de står i.

Av Trond Filberg

Av Trond Filberg

www.gijesusvidere.no/digital-pakke

www.gijesusvidere.no

# 03/2024

5

– Jeg øver meg på å ha en kaffestund hver morgen med Gud, sier Oddvin Larsen. Foto: Trond Filberg

Portrett

Ber om ingenting Bønnelivet kan svinge, også for Oddvin. Nå øver han seg på å være stille. Å være stille i den tiden vi lever i, er en utfordring, synes Oddvin Larsen (69) som er hovedpastor i Søgne misjonskirke.

– Vi kommer ofte med bønnelista vår når vi skal be til Gud. Eller så forsøker vi en aktiv lytting for å høre om Gud kan si noe til oss fordi vi trenger et svar. Jeg tror på begge deler. Det som har utfordret meg i det siste er ordløs bønn. Jeg øver meg mer og mer på bare det å søke Guds ansikt, ikke hans hender eller stemme.

En kaffestund med Gud Herre, nå søker jeg ditt ansikt, sier David i Salme 27 vers 8. Så om morgenene, før de andre har stått opp hjemme, har jeg min «Coffee with God». Kanskje leser jeg litt i Bibelen, men mest prøver jeg bare å være stille og tenke på ingenting.

Bare sitte stille sammen med Gud og drikker av min kaffekopp. Jeg søker Ham for den Han er. Han er min pappa, som en venn. Det er lite religiøst over det, men

6

# 03/2024

jeg tror Han setter like mye pris på denne tiden i stillhet, som mine aktive ord, sier han forsiktig.

Søgne misjonskirke som runder tretti år i år, har nå i overkant av 500 medlemmer. I mars innviet de en ny, stor kirkesal på 535 kvadratmeter.

– Nå er det mer plass til flere nye mennesker. Det er med ydmykhet vi opplever at Gud bruker oss. Vi er «amatører» hele gjengen med riper i lakken. På tross av dette ser vi at flere mennesker kommer til menigheten og kjenner seg trygge nok til å bli en del av vårt fellesskap.

Kjente en strøm i kroppen – Hvordan opplever mennesker bønn som ikke er vant til å være der man ber sammen?

– De elsker det! For eksempel fortalte en at da de i gruppesamtalen på Alpha-kurset hadde en kort bønnestund, bad gruppelederen for hver enkelt i gruppa. Da hennes navn ble nevnt var det som en strøm gikk gjennom henne. Hun synes det var veldig sterkt at noen bad for akkurat henne innfor Gud. – For andre jeg møter i dagliglivet og som kanskje har noen bekymringer eller krevende livssituasjoner, kan jeg spørre enkelt om det er okay at jeg ber en kort

– Det er jeg som trenger bønnen, ikke Gud. bønn for dem i uka som kommer. Da opplever jeg at mange setter stor pris på det. For dem som selv ikke ber, oppfatter dette som oppriktig omsorg, sier Oddvin. Han er samtidig forsiktig med hvordan han går fram og viser respekt for ikke å utnytte situa- sjonen til dem han har kontakt med.

Oddvin er en aktiv syklist i det lokale sykkelmiljøet og trener spinning. Da kan han oppleve at han kan være til trøst. Å sende korte tekstmeldinger og gi tegn til at han ber for en person som har det tøft eller er syk, blir oftest møtt med stor takknemlighet.

Det er to ting som hjelper meg – Hva med personer som har vært med i menigheten i mange år, pleier å gå til gudstjenestene, men likevel syns det er tungt med eget bønneliv?

– Det gjør det også for meg, repliserer han kjapt.

– Jeg liker å være ærlig om livet. Jeg tror travelheten ofte trumfer vårt bønneliv. Så kommer det kanskje en påminnelse, eller en åndelig fornyelse som trekker oss tilbake til et tettere bønneliv. Eller vi står i en krise som gjør at vi roper på Gud. – Det er to ting som hjelper meg i bønnelivet. Jeg forsøker så ofte jeg kan å stille opp på menighetens organiserte bønnemøter. For det andre hjelper det meg å ha noen rytmer og gode vaner.

Skap i meg, Herre – Hva om vi kjenner på at bønn nærmest blir et krav? – Jo eldre jeg har blitt jo færre nyttårsforsett har jeg. I dag er det oftere at jeg sier til Gud: Jeg ser jeg henger etter på disse tingene i mitt liv. Her må du være min drivkraft.

Jeg vil gjerne og trenger din hjelp, sier Oddvin og tar en slurk av kaffekoppen.

– Bønn må jo ikke bli til noe som skal være for å gjøre Gud fornøyd! Den religiøse delen som skal tilfredsstille Gud, prøver jeg å kvitte meg så godt jeg kan og sier til meg selv; det er du som trenger bønnen, Oddvin. Han refererer til David som bad: Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stø ånd! (Salme 51, 12). Så jeg ber: skap i meg hunger til å be, la det komme innenfra.

Trekk meg ved din Ånd inn til deg i bønn.

Tidebønner Bønner fra Bibelen kan være en hjelp for oss til regelmessige bønn.

Her er forslag til tre enkle bønner fra Bibelen du kan be i løpet av en dag. Praktiser dette over en tidsperiode, for eksempel i tre uker. Selv om du ber de samme bønnene flere ganger, er de med å åpne for Åndens virke i ditt indre. Du kan jo gjerne skifte ut bønnetekstene, men la dem være kortfattet, så du grunner på dem og kanskje lærer du deg versene utenat?

La ikke bønnestundene bli et krav for samvittighetens skyld, men be i forventning om at Gud hører og at Han vil dele noen av sine ord med deg. Bønn er samtale med vår levende Gud. Hvordan be tidebønnene?

Først: Stopp opp og finn ro. Les sakte bønnen to ganger. Vær stille en kort stund og lytt. Les bønnen en gang til. Avslutt bønnestunden med: «Takk, Jesus, for din frelse og nåde over mitt liv.

Amen.»

Bønn om morgenen Jeg vil opphøye deg, min Gud og konge, og velsigne navnet ditt til evig tid. Jeg vil velsigne deg hver dag og lovsynge navnet ditt til evig tid. Stor er Herren og verdig lov og pris, Hans storhet kan ingen granske.

(Salme 145, vers 1-3)

Bønn midt på dagen Herre, vis meg dine veier, og lær meg dine stier!

La meg få vandre i din sannhet; lær meg, Gud, for du er min frelser. Jeg venter dagen lang på deg.

(Salme 25, vers 4-5) Bønn på kvelden Vær meg nådig, Gud, i din trofasthet, slett ut mine overtredelser i din store barmhjertighet.

Gjør meg ren og fri for skyld, og rens meg for min synd!

(Salme 51, vers 3-4) www.mknu.no/vi-ber

Av Trond Filberg

# 03/2024

7

Leder

Siri Iversen i Lausanne.

Feire Jesus med søsken

I

filmen «Risen» blir en av Jesu disipler avhørt.

Den romerske soldaten ønsker å vite hvor Jesu etterfølgere befinner seg, slik at det kan anholdes.

Disippelen lener seg tett inntil soldatens øre og «hviske-roper»: They are everywhere!

Det har jeg virkelig fått oppleve den siste tiden.

Jeg har vært så heldig at jeg har fått delta på to ulike konferanser. Den ene samlet kirkeledere fra «misjonskirken world wide» (IFFEC). Da traff jeg representanter fra våre søsterkirker i 27 land! India, Filippinene, Polen, Tyskland, Venezuela, Mexico og USA – for å nevne noen. Det er helt spesielt å treffe «storfamilien»; fellesskap over hele verden med samme rot-system.

En forsamk på himmelen Tema for dagene vi var samlet var «Stories of Hope».

Midt i krig, forfølgelse, materiell nød og store utfordringer var vitnesbyrdet både fra scene og rundt bordene: Jesus er verdens håp! Det at konferansen i tillegg, for første gang, ble lagt til «vårt» Colombia, gjorde ikke gleden mindre. Latter og tårer satt løst!

Jeg fikk også delta på Lausannekonferansen i Sør-Korea, som samlet 5 000 kristne ledere fra over 200 land. Det å sitte sammen med og spise sammen med hele den verdensvide kirken gjorde enormt

8

# 03/2024

inntrykk. Å lovsynge med den skaren var virkelig en forsmak på himmelen.

En livskraftig bevegelse Å treffe trossøsken fra hele kloden øker min tro.

Over hele verden finnes mennesker som elsker Jesus, følger Jesus og tjener Jesus! Det er ikke en «sær greie» vi holder på med her nord, men en livskraftig, verdensvid bevegelse. Jesu etterfølgere er virkelig «everywhere»!

Vi skal nå gå inn i advent og jul. Da skal vi få minnes og feire at Han som kom fremdeles er verdens håp. Vårt håp er knyttet til en person, Jesus Kristus!

«Siden vi har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet» (2. Korinterbrev 3,12).

Dette håpet gjelder både for advent, julen og det nye året. Det gjelder for alle tider og alle steder.

Og vi skal få feire Jesus og leve for Ham sammen med hele den verdensvide kirken.

Siri Iversen, generalsekretær Misjonskirken Norge

www.misjonskirkennorge.no

TSP

Bønne- og fastehelgen er 24.-26. januar 2025. Illustrasjonsfoto: Stock

Bønnedager Generalsekretær Siri Iversen har lyst ut bønneog fastehelg også i januar 2025. Tilsvarende bønne- og fastehelger ble gjennomført i 2023 og 2024. Dette er en god start på året.

Hva innebærer bønnedagene?

Invitasjonen gjelder alle våre menigheter, medlemmer og alle interesserte i hele kirkesamfunnet til å være med i bønn og faste fra fredag 24. januar til søndag 26. januar 2025 (uke 4). Det er fritt hvordan dette kan se ut lokalt, og vi gir derfor forslag til hva som kan gjøres og ressurser som kan benyttes. Dette er tilgjengelig på våre nettsider.

For misjonskirkene lokalt forslår vi: • Ha fokus på bønn i smågrupper i hele januar.

• Sette av mer tid til bønn i guds­­tjenesten 26. januar.

• Inviter til nattverd i møter og i bønnesamlinger.

• Lag en enkel bønnevandring lokalt der man ber for aktuelle

steder som skoler, rådhus, politi, helseinstitusjoner og møteplasser. (1. Tim. 2, 1) • Oppdatere menighetens egne bønneemner for året 2025.

• Kunngjør aktuelle bibeltekster om bønn i sosiale medier.

• For den enkelte og i familiene forslår vi: • Sett av ekstra egentid til bønnestunder gjennom denne helgen.

• Bruk felles bønneark og emner fra din egen menighet.

• Lag en bønnekjede denne helgen: Du ber for en navngitt person som vet at du ber for personen. Få en annen til å be for deg. Del mellom dere emner og opplevelser.

I januar foregår det dessuten flere bønneaksjoner. Bønn for Oslo er felleskirkelig og foregår 5.-8. januar 2025. Norges Kristne Råd inviterer til bønn for kristen enhet og har tilgjengelig ressurser for dagene 18.-25. januar 2025.

Vi ber Vi ber om at flere på en naturlig måte deler sitt vitnesbyrd om Jesus med mennesker de møter i hverdagen. Må Ånden lede oss!

Vi ber for alle våre utsendte misjonærer og volontører, i Colombia og Romania.

Må Herren gi dem glede i tjenesten, visdom i hjertet og styrke i utfordringene.

Vi ber for byene og stedene vi ser Gud leder oss til å skape kontakter og nye fellesskap. Må Gud lede og oppmuntre medarbeidere i nye menighetsplantinger og alle som bærer på et kall til tjeneste.

Vi ber for våre menigheter i hele landet, om Guds nærvær og ledelse, om barmhjertige øyne og villige hender for sine medmennesker lokalt og globalt.

Vi ber for alle som lider nød, er i sorg, som flykter og som blir forfulgt for sin kristne tro.

Av Trond Filberg

Må Jesus fornye oss alle!

www.mknu.no/fastehelgen

www.mknu.no/vi-ber

# 03/2024

9

Andakt

Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. (1. Tim, 2,1)

Kjære deg som ber På 1200-tallet var mye av den kristne kirke i Europa i krise. Gjennom middelalderen hadde forfallet vært stort, med sammenblanding av kirke og politisk makt, og økende avstand mellom presteskapet og folket.

Umoral og manglende Åndskraft preget situasjonen, og mange levende kristne som gjorde forsøk på å drive virksomhet utenfor den offisielle kirke ble sterkt forfulgt.

I denne vanskelige tiden for Kirken, vokste det fram en ny bønnebevegelse. En mer åpen, folkelig klosterbevegelse, og den lederen som kanskje lyste sterkest blant disse var Frans av Assisi. Han strevde imidlertid med å få gjennomslag for sitt prosjekt, og ba til slutt om et personlig møte med paven, sammen med noen av sine venner – barbeinte og i fattige klær. De ønsket fokuset tilbake på et hellig liv for Gud, i bønn og etterfølgelse av Jesus. Pave Innocens hadde ikke tro på prosjektet, men så fikk han en drøm. Innocens drømte at han sto og betraktet Laterankirken i Roma, den fremste katedralen.

Han forteller at i drømmen begynner murene å slå sprekker. Tårnene heller, og det ser ut som det praktfulle bygget snart vil ende som en grushaug.

«I drømmen var jeg helt fortvilet», forteller paven, da han plutselig får se en liten ubetydelig mann komme gående mot kirken. Barbeint og med et tau om livet.

Det ser ut som om kirken kom til å knuse ham.

Men da den lille mannen kommer fram setter han skulderen mot den hellende kirken, vokser seg like stor som den, rykker til, og kirken står igjen like støtt som før. I drømmen snur mannen seg mot paven, og han får se at det er Frans av Assisi. Resten er historie...

Sammenheng mellom bønn og vekkelse I vår tid står vi også i en krevende situasjon for den kristne kirke. Utenfra truer presset fra et stadig mer postkristent samfunn. Innenfra ser vi sterke rystelser

10

# 03/2024

av både etisk og teologisk karakter – også her i Norge.

Samtidig er det svært oppmuntrende å høre de mange rapportene om hva Gud gjør i landet vårt!

Bønnevekkelsen fortsetter, med et voksende antall nye bønnehus og bønneinitiativ, deriblant også en bevegelse av unge som bøyer kne, bekjenner synd og ber for sine venner. Mange steder fylles bedehus og menighetslokaler opp av søkende og lengtende mennesker, og vi hører fra flere kanter av landet om et forunderlig Gudsnærvær når kristne kommer sammen. Alphakurs fylles opp mange steder, i en grad som vel aldri før i Norge. Og blant unge og unge voksne er det økte antallet som søker til særlig frikirkene, og som kommer til tro, så markant at til og med riksmediene nå dette året har fanget det opp.

Kirkehistorien har lært oss at det svært ofte er en sterk sammenheng mellom økt fokus på bønn, og vekkelser og bevegelser som har forandret bygder, byer og nasjoner. Kanskje er det nettopp dette vi igjen ser konturene av?

De to ovenfor nevnte områdene – altså situasjonen for den kristne kirke, og gryende vekkelse i landet – både oppmuntrer og kaller oss til ytterligere fokus og trykk på bønn!

Kjære deg som ber, fra ditt hus i ei lita bygd eller en stor by, fra bedehus eller bønnehus eller menighet.

Hold flammen levende! Vær utholdende i bønnen!

Så med tårer, så skal du høste med jubelrop! Kirken trenger dine bønner! Gud er på ferde i landet, og det kommer mer!

Av Tarjei Cyvin, pastor i Trondheim misjonskirke, styreleder i Nasjonalt bønneråd

TERRORISTENE ANGREP NOEN UKER ETTER AT FAMILIEN IMMIGRERTE:

UNNSLAPP 7. OKTOBERTERROREN. HJELP DEM MED EN NY START! Den nyankomne russiske familien hadde nettopp slått seg ned på kibbutzen sør i Israel. NÅ skulle det nye livet starte. Så skjedde 7. oktober.

Ekaterina og Dimitrij og barna fikk en traumatisk start på immigrantlivet i 7. oktober 2023

Alt så lovende ut...

I september 2023 tok Ekaterina og Dimitrij sitt livs beslutning. De emigrerte fra Russland til Israel sammen med barna på 12, 9 og 7 år. Som deltakere i «Første hjem i hjemlandet»-programmet til Jewish Agency skulle de bo i kibbutzen OrHaner, nær Sderot og Gaza i Sør-Israel.

Barna begynte på skolen, foreldrene på hebraisk-kurs.

De slapp levende fra terrorangrepet 7. oktober, men ble evakuert, først fire måneder i Tiberias, deretter et hotell i Jerusalem. Nå har de fått flytte tilbake til OrHaner og har fått utvidet immigrantprogrammet med ett år.

Takk for at du hjelper familien med enda en ny start!

Slik gir du din gave:

Konto 3000 21 42828 eller

til 79332

Du kan også gjøre en innsats for immigrantene på denne måten: • Bestill vårt nyhetsbrev • Bli fast giver!

Du kan bruke disse kanalene: Telefon: 22 36 21 70 E-post: post@hjhome.org Internett: www.hjhome.org

Følg oss på Facebook og Instagram!

# 03/2024

Tlf. 22 36 21 70 E-post: post@hjhome.org

Internett: www.hjhome.org

Vipps: 79332

11

Kontonr: 3000 21 42828 www.hjhome.org

Misjonskirkene

Pastor Markus Terje Kleppe (t.v.) og ungdomsarbeider Tobias Nordfonn synes det er bra å samarbeide med nabomenigheten Lista misjonskirke. Foto: Trond Filberg

Samarbeider lokalt Det er noe som skjer i kom­­­munen. Flere nye kommer til misjonskirkene.

Onsdagskaféen er godt i gang da Misjonsbladet svinger inn på parkeringsplassen til Misjonskirken i Farsund.

Pastor Markus Terje Kleppe tar oss godt imot, og vi får snart plass ved bordet hos trofaste kafégjester. Tidligere pastor i menigheten, Steinar Paulsen, leder samværet.

Rundt femti godt voksne nyter god mat og fellesskap.

– Dette er et fint lavterskeltilbud lokalt som mange setter pris på, forteller Markus.

Menigheten har de siste årene fått et fint oppsving.

Arbeidet med Menighetsskolen har vært med å styrke menigheten og sette fokus. Menighetens motto, «Å kjenne Jesus og gjøre han kjent», har fått bein å gå på. Flere nye enn på lenge har funnet veien til misjons­ kirken de siste to, tre årene.

Annen hver uke samles stadig flere i vekstgrupper, eller smågrupper som andre kaller det. Noen av gruppene samles i hjemmene, mens andre møtes i Misjonskirkens lokaler, for samtaler, bibelstudier,

12

# 03/2024

bønn og forbønn. De kopler gjerne opplegg i gruppene til prekentema som de har i gudstjenestene.

– Vi har nå flere grupper enn før, så det vi har bedt for i lang tid ser vi bønnesvar på nå. Og vi fortsetter å be om at nye mennesker skal komme til tro, sier Markus.

Uvanlig påmelding til Alpha Høsten 2022 inviterte menigheten til det første Alpha-kurs på mange år. Da ønsket de å prøve igjen. Samarbeidet med Lista misjonskirke ga flere ressurser.

Denne høsten opplevde de noe helt uvanlig.

Allerede før sommerferien startet, hadde om lag tretti personer meldt seg på Alpha. Og ved oppstart ble det ei stor gruppe deltagere, ikke minst med mange nye som vanligvis ikke besøker kirkene.

Fra kurset i våres tar det på nytt fordi de invitert med seg nye. De har dessuten brukt vekstgruppene aktivt i Alpha-arbeidet, enten direkte i kursdagene, eller folk har trådt til som barnevakter for medarbeidere. På den måten er det mange som på en eller annen måte er med.

Lokalt nytt Sammen med Markus besøker vi Anne Siv og Jan Erik Unhammer. De bor i Vanse, som ligger midt mellom Farsund og Lista. Ekteparet brenner for Alpha-kurs, og har i flere år vært aktive ledere.

– Det er viktig å ta godt imot nye, at de er ventet og blir sett. For vi vil gi deltagerne det beste, sier de. Å høre deltagerne fortelle sine troshistorier, er verdt innsatsen.

Anne Siv var selv godt voksen fra hun ble en kristen.

Jan Erik er glad i å snakke med folk han treffer gjennom arbeidet og i dagliglivet. Og han utfordrer dem gjerne med spørsmål om troen når kontakten er oppnådd.

Begge er de opptatt av at kristenlivet er hele livet.

Skaper en utadvendt kultur Samlingene skaper mye glede og mange opplever nærmest å få en ny familie. De treffer hverandre utenom det som skjer i kirka, og nye vennskap oppstår. Dette har vært med å skape en mer utadvendt kultur der de blant annet i større grad er bevisste på å inkludere nye som kommer til kirka.

Markus opplever at Alpha-kursene påvirker hele menigheten. Det gjør noe med prioriteringer og fokus hos oss som allerede tilhører menighet. Han ser at det er blitt mer vanlig at folk som vanligvis ikke har kommet til gudstjenester, nå dukker opp.

Samarbeidet med Lista misjonskirke Samarbeidet mellom de to misjonskirkene i kommunen, skjer også i konfirmantarbeidet. De bruker undervisningsmateriell som heter «Smak og Se» fra Awana, og konfirmantleiren skjer på Vegårtun leirsted.

- Det er flere som nå sier at er det noe på gang i kommunen, sier Markus takknemlig.

Administrasjonsleder Karina Hadland og pastor Monica Ellingsen i Lista misjonskirke. Foto: Trond Filberg

Supertorsdag annen hver uke i Lista misjonskirke samler tidlig på ettermiddag foreldre og barn til varm middag for en billig penge. Deretter er det samling etterfulgt av aktiviteter og mye lek.

Foreldrene har imens tid til en god prat og kaffe.

Betweens har eget opplegg etter middagen som to ettåringer leder. Lavterskeltilbudet samler rundt 50 små og store.

I oktober feiret Porsgrunn misjonskirke 140 år siden stiftelsen. Dette ble markert med en stor festgudstjeneste for alle generasjoner søndag 27. oktober. I løpet av høsten har menigheten fått flere nye medlemmer.

I Misjonskirken Betel Mjøndalen har pastor Martin Kolsrud denne høsten, over fem søndager, talt over innholdet i Fader vår. Taleserien er gjort tilgjengelig på menighetens nettside.

Flekkerøy misjonskirke skal for femte året på rad, sette opp et julespill. Dette skjer søndag 8. desember i Kragevika. Sangene er fra Asbjørn Arntsens «Like til Betlehem», og det er menighetens egne folk som er med i skuespill og sang.

Av Trond Filberg

Kristiansand misjonskirke Salem inviterer til gratis julekonsert 15. desember kl. 18.00 med Salem Gospelkor, Viggo Klausen og prosjektkoret.

Froland misjonskirke har i november lansert FMK-podden. Det er en podkast som deler noe av livet som pågår i menigheten. I første episode prater pastorene Vidar Røed og Kristine Lauvrak om å ha forskjellige gaveutrustninger. Vidar er også med i podkasten «Idioten og Teologen» der Daniel Olsen er samtalepartner.

Av Trond Filberg

Anne Siv Unhammer har i mange år vært engasjert i Alphaarbeidet. Foto: Trond Filberg

www.misjonsnytt.no

# 03/2024

13

Nasjonalt

Jeg tror tror vi i dag mer og mer må begynne å tenke som en misjonær i vårt eget land.

Vi trenger tusenvis av bønner – og kroner

F

or noen uker siden var jeg på Sendt læringsfellesskap. Dette er en årlig samling, hvor de ulike kirkesamfunnene og kristne

organisasjonene i Norge, kommer sammen for å dele erfaringer og høre hvordan det går med menighetsplanting i de ulike sammenhengene. Det er mye spennende som skjer og vi står i de samme utfordringene.

I løpet av de to dagene vi er samlet er det også undervisning og seminarer knyttet til temaer som er relevante for menighetsplanting. I forkant av årets læringsfellesskap fikk vi informasjon om at vi i en av undervisningsbolkene skulle høre fra en som har pionért menighet i en kontekst som er fremmed for kristen kultur og tradisjon. Denne personen hadde vært misjonær blant unådde folkeslag i et land i Asia.

Spørsmålet som ble stilt var: hva kan vi lære av han, er det noe? Da jeg satt og hørte på det han fortalte, tenkte jeg at her er det mye å lære.

Som menighetsplanter og som menigheter generelt, tror jeg vi i dag mer og mer må begynne å tenke som en misjonær i vårt eget land. Derfor var misjonærens erfaringer viktige for oss som jobber med menighetsplanting i Norge å høre.

Jeg tok med meg flere ting fra det han fortalte, men vil her peke på en av dem: å plante en ny menighet tar tid. Misjonæren sa at det gikk 30 år fra de først møtte dette folket, til de i disse dager har startet en menighet – 30 ÅR! Jeg tror noe av det jeg kan lære av dette er både utholdenhet og tålmodighet, men også en tror på en Gud som har kalt og står ved sitt kall.

Misjonæren fortalte: «dere aner ikke hvor mange tusen bønner som har blitt bedt og hvor mange hundretusener av kroner som har blitt samlet inn og

14

# 03/2024

brukt disse 30 årene. Men det har gitt frukt! I dag er den første menigheten med nasjonale ledere plantet og i ferd med å ta form».

Noen ganger vil jeg se at ting vokser fort, og at en plante blir en stiftet misjonskirke i løpet av kort tid.

Kanskje det ikke er slik lenger i Norge? Kanskje vi må regne med å be tusenvis av bønner, bruke hundretusener av kroner, og bruke mange, mange år fra en liten start til at det blir en stiftet misjonskirke?

I hvert fall dersom vi skal tenke oss at det er «innfødte» som skal være med å drive denne misjonskirken. De «innfødte» kan være både etnisk norske og de som av ulike grunner har kommet for å bo og leve i vårt land.

Felles for de fleste av dem er at Jesus og det kristne livet er ganske fjernt fra deres hverdag i dag. Men vi tror at det en dag skal bli en veldig naturlig del av deres hverdag og at disse «innfødte» er de som er med og leder den nyplantede menigheten. Som menighetsplanter og som Misjonskirken Norge tror jeg at vi trenger både utholdenhet, tålmodighet og tro på at Gud har kalt oss og er med i det vi gjør. Min utfordring til oss alle er derfor: stå sammen med menighetsplanterne i bønn og ved å støtte økonomisk. Vi ser og vil se resultater.

Anne Hansli Rådgiver for menighetsplanting, Misjonskirken Norge

www.mknu.no/nasjonalt

David Skogen, Torben Joswig og Anne Hansli på Sendt-konferansen. Foto: Vilde holm-Glad

Lære av hverandre I regi av Sendt Norge var ledere innen menighetsplanting fra ti kirkesamfunn samlet for å lære av hverandre.

Samlingen som har navnet «Sendt Læringsfelleskap» foregikk 16. og 17. oktober i høst, og ble holdt i Menigheten Håp sine lokaler på Majorstuen. Fra Misjonskirken Norge deltok Torben M. Joswig, Anne Hansli, Olai Govertsen, Håkon Vikse og David Skogen.

Må tenke annerledes for en ny generasjon – På årets samling satte vi fokus utfordringene kirkesamfunnene står i. Det kan være at vi trenger en litt ny tilnærming til å rekruttere og følger opp menighetsplantere, sier Jarleif Gaustad.

-Der vi tidligere tenkte enkeltpersoner, må vi i større grad tenke team fra starten, I oppfølgingen trenger vi en tetter oppfølging av dagens ledere enn hva for eksempel var god oppfølging for ledere fra generasjon X som er født i perioden 1965-1980.

Generasjon Z er de som er født i perioden 1997-2012.

Erfaringen viser at de i større grad trenger mentorer som går tett med dem og støtter opp i disippelg-

jøringen, forklarer han. Jarleif som er fra Misjonssambandet leder styret i Sendt Norge, der Anne Hansli er styremedlem på vegne av Misjonskirken Norge, der hun er ansatt som rådgiver for menighetsplanting.

Ulike, men noe å lære?

Foruten temaet å følge opp nye generasjoners ledere, handlet undervisningen om hvordan nå dem som er fremmed for kristen kultur og tradisjon, om bruk av Alpha-kurs i kirkeplanting, og om å lede kirkeplanting nasjonalt. I tillegg til undervisningen satt deltagerne fra samme kirkesamfunn i egne grupper, for å snakke om hvordan man tar undervisningen med seg til sine egne sammenhenger.

-I mitt innlegg innledet jeg til en samtale om å lede kirkeplanting nasjonalt. Vi er ulike sammenhenger med ulike kirkestrukturer og ulike idealer av ledelse.

Hva kan vi da lære av hverandre, utfordret Jarleif.

Med seg i panelet deltok Torben M. Joswig, Geir Langen fra Frikirken og Knut Idland fra Pinsebevegelsen.

# 03/2024

15

Nasjonalt

Spennende å høre om Harstad –Jeg opplevde samlingen som inspirerende og engasjerende. Det var godt å være sammen med lederteam fra ulike deler av Sendt Norge og dele erfaringer og visjoner. Dessuten var det spennende å høre David Skogens historie fra Harstad. Det var både utfordrende og oppmuntrende, sier Jarleif til Misjonsbladet.

Vil bidra til å plante flere menigheter Sendt Norge er et tverrkirkelig nettverk som mobiliserer, inspirerer og utruster ledere til å trene og plante nye menigheter og menighetsledere. Visjonen er å bidra til planting av 400 livskraftige menigheter.

Foruten Misjonskirken Norge er følgende med i Sendt Norge: Ungdom i Oppdrag, Pinse­ bevegelsen, Baptistkirken Norge, Metodistkirken, Frikirken, Misjonssambandet, Normisjonen, Kristent

Nettverk, Indremisjonsforbundet, Frelsesarmeen og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.

Sendt Læringsfelleskap er en årlig samling der de nasjonale teamene møtes for fellesskap, inspirasjon og retning for planting videre i de ulike sammenhengen.

Læringsfelleskap er ikke en åpen samling, men de ulikesammenhengene inviterer deltakere til sitt team.

Av Trond Filberg

www.mknu.no/menighetsplanting

Hvem skal vi sende og hvor skal vi gå?

– Vi er i en periode der vi samler interesserte folk, og det virker veldig positivt. For det er flere steder vi jobber med for å se om det mulig å starte nye, kristne fellesskap, forteller Olai Govertsen. Denne høsten har han vikariert for Markus Kvavik, som prosjektleder for satsingen «Fem byer» i Misjonskirken Norge.

På nyåret skal Olai studere videre ved Ansgar høyskole. I mellomtiden støtter han opp om menighetsplantingen på Fornebu. Dermed ser han hvordan menighetsplanting fungerer på nært hold.

Misjonskirken Norge er forsiktig med å peke ut steder som nå er aktuelle, men ett sted som har kommet godt i gang er i Harstad der David Skogen nå er i spissen for et nytt fellesskap.

– Min oppgave nå har vært å holde alle kontaktene «varme» som vi allerede jobber med, sier Olai. Det er viktig å formidle at satsingene ikke skal «etableres over natta».

Det er også en del av prosessen å ha en terskel for hvem man setter til å lede nye planteprosjekter. De bør både ha hjerte for stedet, og også ha en tanke om å være der lenge, ikke bare flytte dit for en kort periode.

Kombinasjonen av at noe reiser til stedet og samtidig samarbeider med personer som allerede er på stedet er viktig å få til.

16

# 03/2024

Olai Govertsen deltok på Sendt Lærefellesskap og jobber med prosjektet «Fem byer». Foto: Vilde Holm-Glad

Hvilke steder som plukkes ut til satsinger handler også om det er lite eller ingen andre kristne fellesskap som er det. Både sted og folk skal derfor ha en match.

– Nå ber vi om at det blir enda et sted i tillegg til Harstad, som har potensiale til å være et sted der vi investerer ekstra i tiden som kommer, sier Olai og håper flere etablerte misjonskirker ser kallet til å være med som støttespillere for å få til dette.

Av Trond Filberg

www.mknu.no/fem-byer

– Nå setter vi mer fokus på å utvikle menigheten, forteller Tommy Berg og Martin Vespestad i Misjonskirken Kråkstad. (Foto: Trond Filberg)

Bygger menigheten – Vi dyrker ikke kirkebygget, det er menneskene som er viktigst, sier medarbeiderne i Misjonskirken Kråkstad. Bedre lokaler gir dem samtidig bedre muligheter enn før.

Det var lunsjtid da Misjonsbladet parkerte utenfor det flotte kirkebygget til Misjonskirken Kråkstad.

Den nye kirkesalen ble innviet i 2019. Etter det har de jobbet mye med å renovere den eldre delen av bygget, med boenheter og felles rom for aktivitetene.

Hver torsdag i tre timer fram til klokka tolv har de åpen kirke. Alle kan komme innom for en samtale med pastoren. Eget bønnerom gir mulighet for å be i stillhet. Pastor Martin Vespestad er til stede for fortrolige samtaler og forbønn.

Eller folk kan være der for å spise sin lunsj og ha en sosial prat.

Styreleder Tommy Berg dukket denne dagen opp med sin lunsjmat. Han syns det er fint å snakke med Martin om Bibelen.

- På nyåret skal vi gå grundig gjennom Markus evangeliet, sier Martin som er opptatt av å styrke

trosliv til menighetens folk.

– Jeg tror det er mye å hente ved å sette ekstra fokus på bibelkunnskap, sier Tommy. Han er også opptatt av å få til et enda større hjerte hos flere i menigheten for misjonsarbeidet som de støtter gjennom Misjons-kirken Norges felles misjon.

Satsingen på å utvikle menigheten har sammenheng med gjennomføringen av Menighetsskolen. Høre hverandres drømmer og kartlegge mulighetene har vært med å styrke bevisstheten om hvem de er og hva de ønsker å satse på videre. I fjor markerte menigheten at det var hundre år siden de ble stiftet, og nå i desember er det 95 år siden «Misjonshuset» i Kråkstad ble innviet. I år har nyoppussede felleslokalene blitt et løft, ikke minst for barne- og ungdomsar-

beidet. Større plass, sofagrupper og bordtennisbord skaper flere muligheter.

Opplegg med etter skoletid annen hver uke er ett av tilbudene.

– For barna legger vi vekt på bibelfortellingene og at de på en enkel måte lærer å be. Og vi ønsker at menigheten skal være et sted der barn og ungdom opplever å bli møtt, sier Kristin Rakli Andersen (bildet). Hun berømmer særlig de eldre i menigheten for å være veldig rause med å slippe de unge til.

Av Trond Filberg www.misjonsnytt.no

# 03/2024

17

Afghanistan

Lyset skinner i mørket 18

# 03/2024

Når det blir enda mørkere, trenger vi lyset stadig mer. Vi er fortsatt til stede i Afghanistan.

Store deler av den afghanske befolkningen kjenner at grepet til dagens myndigheter strammer seg til. Kvinners deltakelse er under enormt sterkt press.

All internasjonal virksomhet er truet. Det finnes enkelte unntaksregler for helseorganisasjoner, og fordi virksomheten vi støtter arbeider innen mental helse kan vi fortsatt være til stede i Afghanistan med kvinner på jobb.

Arbeidet med mental helse som Misjonskirken Norge støtter ble startet i 1996 som svar på den høye selvmordsraten blant kvinner i Herat-regionen. På den tiden var det knapt noen bevissthet og forståelse for psykiske helseproblemer i Afghanistan. Resultatet var at personer med slike helseproblemer ble uglesett og diskriminert, til og med av sine nærmeste slik som i Murtazas tilfelle.

Murtaza vokste opp med en far som slo han og sa «Jeg skulle ønske du aldri hadde blitt født».

Da Murtaza var ett år gammel, ble han diagnostisert med en lettere psykisk utviklingshemming. For­eldrene hans var svært fattige, og de hadde lånt penger for å gå til legen. Hos legen fikk de høre at det ikke fantes noen behandling. Resultatet for Murtaza ble en isolert og ensom barndom hvor han vokste opp med å vite at han var annerledes. Et negativt stempel.

Føler meg ikke ydmyket lenger - Bare det å gå ut var en ydmykelse. Jeg virket annerledes, og andre gutter gjorde narr av meg, forteller Murtaza. Mobbingen ble verre, og en dag ble Murtaza utsatt for et overfall av noen av guttene.

Dette førte til at han mistet synet på det ene øyet.

Da Murtaza var rundt 15 år gammel kom han og moren i kontakt med ungdomsprogrammet for mental helse som Misjonskirken støtter. En kombinasjon av medisiner og rådgivning ble til hjelp for Murtaza, og dette har endret måten han ser seg selv på. Han er nå lærling hos en lokal skredder, og håper

en dag å kunne leve av sin egen inntekt.

– Da beviser jeg for all verden at jeg ikke er noen byrde. Jeg vet at jeg har forandret meg mye, sier Murtaza. - Nå føler jeg meg ikke ydmyket. Jeg føler nå at jeg kan ha et liv som alle andre. Jeg føler det som om et lys har blitt tent i mitt mørke liv, forteller Murtaza.

Liljen i dalen I Høysangen kapittel 2 møter du en beskrivelse av liljen i dalen. Godt skolerte teologer kan sikkert utbrodere hva den beskrivelsen opprinnelig betyr, men for meg gir beskrivelsen av liljen i dalen umiddelbare assosiasjoner til Afghanistan og landskapet der.

Afghanistan er mye fjell og daler. Det er øde og golde landskap. Og nede i noen av dalene der bor menneskene i bittesmå landsbyer og litt større byer.

I Afghanistan kan vi ikke jobbe som vi gjør i andre land. Det er en kontekst hvor vi må begrense vår virksomhet til å gjøre godt. Det er et land hvor handlinger må tale sterkere enn ord. Det er et land hvor vi kan tenne mange små lys i mennesker som kjenner på mørke. Det er et land hvor vi kan få plante liljer blant tistler. Liljer er i utgangspunktet veldig vakre blomster, og de er enda vakrere når de bryter seg frem i et goldt og øde landskap. Det er få steder det vakre i blomster har talt så sterkt til meg som i Afghanistan. Økt bevissthet om mental helse Gjennom systematisk arbeid og trening av helse­­ personell i over 20 år har bevisstheten rundt mental helse gradvis økt. I dag er målet å tilby et program for psykisk helse av høy kvalitet i samarbeid med den afghanske regjeringen for å forbedre den mentale helsen til det afghanske folket.

Siden 2006 har vår partner systematisk trent alle typer helsepersonell som hjelpepleiere, sykepleiere, jordmødre og leger i hele den vestlige regionen av

# 03/2024

19

Afghanistan

Kallet vårt er å tjene det afghanske folket. Bildet er fra byen Herat, vest i Afghanistan. Foto: Bildearkiv

Afghanistan til å utføre psykiske helsetjenester i sine helseinstitusjoner.

Vi har også trent lærere og religiøse ledere i den vestlige og nordlige regionen for å øke bevisstheten om psykiske helseproblemer.

Nå jobbes det for å sikre at lokalsamfunn i VestAfghanistan har verktøyene de trenger for å ta vare på barn og voksne med psykososiale utfordringer.

Det jobbes for å redusere vold mot barn, som ofte kan føre til langvarige psykososiale problemer. Programmet bidrar til å redusere det enorme stigmaet rundt psykiske helseproblemer for å sikre at folk kan trives i lokalsamfunnene sine.

Viktigere enn noen gang å være til stede Jeg har jobbet med Misjonskirkens engasjement i Afghanistan i en årrekke, og har også besøkt arbeidet for noen år siden. Det er definitivt den vanskeligste konteksten vi jobber i, og de siste års endringer i landet har gjort det enda mer krevende.

20

# 03/2024

Det kunne være fristende å si at nok er nok, nå er det for vanskelig, la oss trekke oss ut. Men jeg tror snarere tvert imot, at det er nå det er viktig å fortsatt være til stede i Afghanistan.

Kallet vårt er å tjene det afghanske folket. I en tid med krevende omgivelser opplever mange at livet blir mørkt, og at den mentale helsetilstanden forverres.

Innsamlingen i årets julekampanje bidrar til at vi kan tenne små lys i enkeltmenneskers liv.

La lyset skinne i mørket!

Kanskje ser du håpet i historiene til Murtaza, Ehsan og Amena som opplever at mørket har blitt endret av lyset. Kanskje blir du inspirert nok til å gi en gave til årets julekampanje?

Jeg håper du vil være med å bidra til at vi fortsatt kan være til stede i Afghanistan, så lyset kan skinne i mørket.

Av Øyvind Slåtta, rådgiver for misjon Misjonskirken Norge

www.mknu.no/afghanistan

Ehsan har fullført et seks måneders kurs for å bli skredder, og han får hjelp med sin psykiske helse. Foto: Misjonskirken Norges arkiv

Fikk en ny start på livet Ehsan er en av de hundrevis som har fått livet endret av vårt arbeid innen mental helse.

Ehsan er 22 år gammel og bor sammen med foreldrene, tre søstre og en bror. Familien levde i fattigdom, som er en stor risikofaktor for å utvikle psykiske lidelser.

For snart fire år siden fikk Ehsan påvist en tarmsykdom.

Plutselig måtte Ehsan bruke alle sine inntekter på å behandle sykdommen, og økonomien ble ytterligere vanskeligere. På et tidspunkt måtte han si opp jobben, og da gikk det virkelig nedover for Ehsan.

Vennene hans stemplet ham som lat og arbeidsledig, og han ble stadig mer bekymret og engstelig. Etter hvert sluttet han å gå ut, han foretrakk å være hele dager alene på rommet sitt. Han

ønsket ikke å snakke med noen, selv ikke foreldrene sine, den mentale helsen hans ble stadig dårligere.

En ny katastrofe rammet familien. Broren Ali ble rammet av en ulykke, og mistet det ene beinet.

– Da Ali ble skadet og mistet ett av beina, begynte min mentale tilstand å forverres. Jeg følte at jeg var på randen av galskap, forteller Ehsan.

En dag ble huset hans oppsøkt av en av de frivillige i lokalsamfunnet i Mental helse-­ programmet. Han ga enkel informasjon om psykiske lidelser, og inviterte til det lokale helsesenteret for en prat. Ehsan tok imot invitasjonen, og etter legeundersøkelsen fikk han medisiner og ble invitert til å delta i noen terapisesjoner.

Etter å ha brukt medisinen og gått til samtaler i to år føler han

seg i dag bedre, og symptomene hans har avtatt. Han er klar på at han ønsker å fullføre behand­ lingen og bli helt fin igjen.

Nå har Ehsan også blitt en del av programmet som forsøker å skape inntekt for de som har utfordrende psykisk helse. Han fullførte et seks måneders kurs for å bli skredder, og han fikk en fullutstyrt verktøykasse da kurset var fullført.

– I dag har jeg jobb og driver en butikk med to ansatte. Jeg er lykkelig, og jeg har ikke tid til å tenke på det som er vanskelig.

Jeg har fått nye venner, og jeg er så fornøyd med livet mitt, sier Ehsan smilende.

Etter å ha brukt medisin, gått i terapi og blitt opptatt med favorittyrket sitt, føler Ehsan seg lykkelig. Han støtter familien økonomisk og er stolt av å være en aktiv person i samfunnet.

# 03/2024

21

Afghanistan

Opplevde tvang og vold Amena er 22 år gammel og bor i den vestlige delen av Afghanistan. Hun er den eldste i en søskenflokk på to brødre og tre søstre.

Familien hadde grei økonomi. Hun fullførte videregående skole, og på skolen var hun morsommere enn gjennomsnittet. Hun levde et ganske vanlig middelklasseliv, helt til den første krisen rammet.

Lillebroren hennes fikk blodkreft, og denne nyheten ble starten på Amenas reise med dårlig psykisk helse. Forbønn hos de lokale Mullaene var til liten hjelp, spesielt i perioden hvor broren døde.

Da ble tilstanden hennes bare verre.

Etter en stund ble hun tvunget til å forlove seg med morens fetter. Han hadde allerede en mislykket forlovelse bak seg, og Amena var skeptisk. Han var en sjalu type, og en dag endte det med et slag som brakk Amena sin nese. I sin smerte mistet Amena troen på en lys fremtid, det var bare mørke i forholdet til mannen. Til slutt gikk familien med på skilsmisse, men hun måtte kjøpes fri for en stor sum penger.

– Etter å ha blitt skilt ble jeg veldig såret av folks

kommentarer. Jeg fikk ikke sove, jeg var andpusten, jeg hadde ikke matlyst. Det var sårende at folk rundt meg mente at jeg burde akseptere enhver frier fordi jeg var enslig, deler Amena.

Samlivskrisen preget Amena, men på et tidspunkt bestemmer hun seg for å bli lærling på en skjønnhetssalong. Den salongen var en del av vårt Mental helse-program, og gjennom lærlingplassen fikk hun dermed tilgang på helsetjenester rettet mot psykisk helse.

– Etter å ha tatt medisin og gått i terapi i ett år og tre måneder har min psykiske helse endret seg. Nå har jeg matlyst, søvnen min har blitt normal, og jeg bryr meg mindre om hva folk sier, forteller Amena.

Etter avsluttet læretid fikk Amena utstyr til å starte sin egen skjønnhetssalong. Nå er hun opptatt med å få den til å fungere, selvtilliten hennes har økt, og hun kan snakke lett om emner hun pleide å skamme seg over. Med egen inntekt har hun også fått muligheter hun aldri har hatt før.

Amena vil gjerne takke alle som støtter for at hun har fått både psykisk helsehjelp og støtte på veien til å etablere sin egen bedrift..

Støtt Afghanistan! Årets julekampanje i Misjonskirken Norge går til arbeidet for mennesker med psykiske helseutfordringer, så de kan få et bedre liv.

Din gave gjør en forskjell!

Misjonskirken Norge har støttet arbeidet siden 2006, og vi kontrollerer at det vi samler inn kommer fram gjennom vår partnerorganisasjon.

Fullt navn på personer og partnerorganisasjonen oppgir vi ikke av sikkerhetsmessige grunner, men vi kjenner arbeidet og vet at disse historiene er sanne. www.mknu.no/julekampanjen Amena sover normalt igjen og startet i arbeid takket være hjelpen hun har fått for å takle sin psykiske helse. Foto: Misjonskirkens arkiv

22

# 03/2024

– Vi verner om dine verdier!

Scan koden og be om tilbud

Forsikringer til både deg og bedriften din Vi hjelper deg med å finne riktige forsikringer til deg og bedriften din. Mange har flyttet bedriftsforsikringene sine til Knif Trygghet og samlet alt på et sted. Ta kontakt for en prat og et godt tilbud.

Visste du at?

Knif Trygghet gir hele overskuddet, uavkortet, til kristne og ideelle organisasjoner.

Les mer på kniftrygghet.no

Tor Åge Wahlstrøm, salgssjef tor.age.wahlstrom@kniftrygghet.no 47 39 07 45 # 03/2024

23

UNG

Isak Voie talte om hva andre har betydd for hans tro, på Gi Jesus Videre. Foto: Trond Filberg

Vi vil gi Jesus videre Jeg er full av begeistring etter å ha vært sammen med nærmere tusen barne- og ungdomsledere.

Frikirkelig Barne- og Ungdomsunion arrangerte 1.-2. november konferansen Gi Jesus Videre i Kristiansand.

Her opplevde jeg en kultur hvor man deler villig av gode oppdagelser og heier på de beste løsningene. Med flotte fellessamlinger og rundt 50 seminarer var vi sammen for å lære mer om hvordan vi kan gi Jesus videre til neste generasjon.

Entusiasme for tverrkirkelighet Dagen etter konferansen deltok jeg på en arbeidsgruppe for barne- og ungdomsfokus i Norges Kristne Råd. Her oppdaget jeg

24

# 03/2024

den samme entusiasmen for tverrkirkelighet. Å samarbeide betyr ikke at man må legge vekk sine egne oppfatninger, det handler heller om å få frem det beste hver enkelt organisasjon bringer med seg.

Det gjør meg så glad! Det bidrar til å bygge ned polarisering og fremmedgjøring. Jeg er motivert for å holde fast på det gode Misjonskirken gjør, og samtidig la meg inspirere av gode ting i andre kirkesamfunn.

Og ikke minst – jeg kjenner på en stolthet over å få dele av det gode vi gjør i vår sammenheng.

Vi trenger arbeidere I Lukas evangelium 10, vers 2 står det: «Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor

høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans». Vi trenger alle arbeiderne vi kan få.

Jeg har klokketro på at det som samler oss er viktigere enn det som skiller oss.

Selv om det fins ulike praksiser, kan vi likevel samarbeide om å dele den store fortellingen om evangeliet videre til nye mennesker!

Av Mats Sveindal vikarierende daglig leder Misjonskirken UNG

www.mkung.no

UNG NYTT

Billedkunstner Jorunn Orset veiledet ungdommene som deltok på maleverkstedet.

Foto: Goran Jorganovich

Crossover Follo-området i Akershus har fått sin egen, kristne ungdomsfestival.

Det skjedde første gang lørdag 28. september i Kråkstad.

– Det bor mange kristne i området her, men for å oppleve større kristne fellesskap og arrangementer, må folk ofte dra inn til Oslo eller lenger unna.

Da blir det vanskelig å bygge et nærmiljø som kan nå nye med evangeliet. Det er en av grunnene til at vi ville ha en skikkelig festival lokalt også, sier initiativ­ taker Tom Rune Orset.

Misjonskirkene var godt representert med medhjelpere fra Kråkstad, Oppegård, Oslo og Nesodden. I tillegg deltok folk fra Den norske kirke og Misjonssambandet. Team fra Get Focused ledet lovsangen og hadde lovsangsverksted. AGAPE dj løftet stemningen i taket på sene kvelden.

– Det tverrkirkelige er også veldig viktig for oss. Vi vil at det som også er mottoet til Misjonskirken, «Guds barns enhet», skal bli virkelig. Når vi står sammen om det viktigste, knyttes

vennskapsbånd, folk inspireres og vi blir sterkere. Det har så langt virkelig vært en velsignelse, sier Tom Rune.

Fra forskjellige kirker Crossover har som mål å skape en arena der kristne ungdommer fra ulike kirkesamfunn kan møtes til konsert, kunst, idrett og møter og mye annet gøy.

Ungdommene er for dem som går i 8. klasse og oppover. Nå har de registrert Crossover som et lokallag i Landsorganisasjonen for tverrkirkelig ungdomsarbeid (LTU).

Et annet lokallag i LTU er Get Focused. Helgen 8.-10. november gikk Get Focused-­ festivalen av stabelen i Oslofjord Convention Center med over 3.000 ungdommer. Mange unge fra flere misjonskirker deltok, og en av talerne var Ingrid Marie Skjegstad Breivik, ungdomspastor i Randesund misjonskirke. [TF]

Misjonskirken UNG har etablert «Veien til tjeneste». Det er et tilbud for unge fra 16 år og eldre som kjenner på et kall til å være pastor eller misjonær, eller drømmer om å jobbe i menighet med barn og unge. UNG ønsker på denne måten å hjelpe unge inn i deres kall for en heltidstjeneste. På nyåret starter UNG derfor opp med det som kalles «Spiresamlinger». Det er tre samling per år der interesserte samles til undervisning, bønn og fellesskap.

I tillegg får alle en mentor som følger de opp mellom samlingene. UNG håper på den måten å skape et miljø og arena der unge kan utforske sitt kall, lære mer om hva de kan, hva de kan bidra med, og lære mer om teologi og lederskap.

Interesserte kan kontakte daglig leder i UNG, Isak Voie.

UNG utgir egne taleressurser til ungdomssamlinger i misjonskirkene.

Den 31. oktober var tretten ungdomsledere samlet på Ansgarskolen for «taleverkstedet», for å utforme ressursene for våren 2025. Dette er en åpen samling for alle som ønsker å være med å utforme forkynnelsen for sitt lokale ungdomsarbeid. Etter arbeidsdagen satt de med fire taleserier. For våren blir det emner fra Efeserbrevet 3 om kraften i bønn, fra Galaterbrevet 5 om Åndens frukter, fra Lukas 15 om å finne veien hjem, og fra 4. Mosebok om Guds folks vandring.

– Dette hjelper oss å være relevante i ungdommenes liv, samtidig som vi tar utgangspunkt i bibeltekster. Vi starter med å se hva Bibelen sier, og så ser hvordan det er relevant for oss i dag, forklarer Mats Sveindal som leder verkstedet. Ressursene publiseres i desember. www.mkung.no

Av Trond Filberg

www.misjonsnytt.no

# 03/2024

25

MSK

På Peff2 lærte Kristian Skram Knudsen opp kommende speiderledere om prinsipper ved bygging av gode leirbål. Foto: Trond Filberg

Prøvde seg som ledere Et fantastisk høstvær satte rammene for Kombi i september.

Misjonskirken Speiderkorps samlet om lag 125 speidere og ledere.

Fredag ettermiddag kom bilene fra alle kanter til Hovden høyfjellsenter. Speidere fra mange av de 19 speidergruppene i Misjonskirkens Speiderkorps (MSK) skulle være med på Kombi. Pølser og hamburgere ble grillet og servert ute. Stive kropper etter mange timer i bil, skulle snart laste opp tunge sekker på ryggene, for å finne leirplasser før natten kom på. Fire av kursene trampet ut i hver sin retning i fjellheimen. Resten av kursene skulle holde stand ved høyfjellsenteret.

I Misjonskirken Speiderkorps (MSK) er Kombi en samlebetegnelse på alle speiderkursene som gjennomføre samtidig. Kursene er ledertrening for å trene enda flere og bedre speiderledere. «Peff» er en fortkortet utgave av lederrollen «patruljefører».

Utfordret til å lede Siste døgnet tråkket Misjonsbladets utsendte etter speiderne som tok Peff2. De var delt inn i to patruljer, Gaupe og Rev, med seks speidere i hver gruppe.

26

# 03/2024

Underveis skiftet de på hvem som ledet sin patrulje, nettopp for å få trening på å lede resten av gruppa.

Første utfordring var å finne leirplassen. Med kart og kompass hadde en av speiderne oppdraget med å finne sti til stedet der lavvoer skulle settes opp for natten. I oppoverbakken kjente speiderne tyngden av sekker stappet med lavvo, mat og klær, sovepose og liggeunderlag, alt annet en speider skal ha med.

Underveis var det et par stopp med påfyll av vann, kort hvile og ny fordeling av utstyr. Hjelpe hverandre er viktig, selv om enkelte kjente seg sprekere enn andre.

– Dette er en opplevelse, forteller Oline Yong Munkvold fra Askøy MSK. Det er tredje året på rad Oline er på Kombi. Tidligere har hun tatt «Assistenten» og «Peff1». Den andre dagen i år fikk hun prøve seg som patruljefører for Rev-patruljen på Peff2-kurset.

– Jeg har ikke vært vant til å lede, men det var veldig gøy å prøve meg som patruljefører. Jeg syns det

Det var veldig gøy å prøve meg som patruljefører.

gikk bra, følte god kontroll og folk hørte på det jeg sa.

Jeg skal liksom løse det å være leder uten å være for sjefete, men samtidig vært patruljefører.

I starten på hennes økt som ledere gikk patruljen litt feil på vei til sin andre leirplass. Da ble hun utfordret til å motivere alle til å gå tilbake det siste stykket og finne riktig vei.

– Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men jeg gikk bort til kartleseren for å se hvor vi var. Vi fant ut av det, og jeg syns egentlig gruppa tok det ganske greit. For min del var jeg mest opptatt av at folk fikk oppleve glede og motivasjon til å gå videre. Gjøre det litt gøy, skape rett og slett en god stemning, sier Oline med et stort smil.

Lærer både teori og praksis – Fint vær, fine folk og ikke altfor kaldt, oppsummerer Iver Solberg Hansen fra Siljan MSK, årets opphold på Hovden. Han har akkurat fått diplomet og skjortemerket for gjennomført Peff2.

Han syns det var fint å lære mer om førstehjelp, som å behandle sår-, frost- og brannskader. På Peff2 fikk de blant annet prøvd seg uten forvarsel på å redde to personer med skader i terrenget. Da skulle patruljen både organisere seg, fordele oppgaver og yte førstehjelp for beinbrudd og blødninger. I nærheten satt kursleder og noterte hvordan de løste oppgavene, så de kunne få vite hvordan de hadde klart utfordringen.

– Speiderne har lært mye forskjellig, sier Kristian

Skram Knudsen. Han var kursholder på Peff2 sammen med Christoffer Flåten som var nestkursleder. I tillegg hadde de to stabsmedarbeidere, populært kalt «løpere». De er speiderledere som har tatt alle Kombi-kursene. Nå får de prøve seg på enkelte oppgaver som kursledere.

– Forhåpentligvis kan medlederne på denne måten få erfaring og ta over som de neste kurslederne, forklarer Kristian. Speiderkursene har fokus på at speiderne skal lære ved å gjøre. Kursholderne viser hvordan det skal gjøres, forklarer teorien og veileder speiderne når de prøver selv. Hvordan holde en andakt, tenne et bål, hvordan lede en patrulje, sette opp en leirplass og holde orden på egne saker.

Skape godt samhold På hvert av kursene på Kombi er det speidere fra MSK-gruppene i hele landet. Derfor kjenner ikke alle hverandre fra før når de skal være sammen i to døgn.

– Det er viktig å bruke patruljesystemet for å få ei gruppe til å fungere godt sammen. Med en patruljefører og en assistent skal de lede speiderne ved å lage et godt miljø. Vi bruker leik og moro, men også samarbeidsøkter med konkrete oppgaver der alle er nødt til å samarbeide. Det skaper godt samhold, sier Kristian. Å sette opp og pakke med leirsted er et godt eksempel på en oppgave der alle må samarbeide.

Søndag formiddag kom speiderne tilbake fra sine leirplasser. Svette og med bållukt i hår og klær var det tid for rundvask på badeland. Til slutt ble alle samlet ute da korpsleder Per Kristian Næs takket alle lederne. Pastor Carl Otto Jordan holdt den avsluttende andakten om Jesus og Peter, før speiderne stod i en stor ring for å synge speiderbønnen. Speiderkonsulent Angelina Halvorsen Flåten takket alle for deltagelsen på årets Kombikurs. Enda flere speidere er etter årets Kombi bedre rustet for å være med å lede et speiderkorps i vekst.

Av Trond Filberg

Linnéa Mari Norbeck Hjelme, Oline Yong Munkvold og Constance Larsen viser stolt fra kursbeviset. Foto: Trond Filberg

www.mknu.no/tag/speider

# 03/2024

27

Romania

Medarbeidere fra FREE i Romania besøkte Norge i november. Fra venstre Jens Kåre Lindal, Cristina, Laetitia og Naomi Curwen.

Foto: Trond Filberg

Setter kvinner fri fra tvang – Vi ser dem som døtre og mødre, ikke som prostituerte.

Vi må ikke ta fra dem menneskeligheten, sier de to medarbeideren i FREE som nylig besøkte Norge.

– Kvinner som forsøker et nytt liv, gjemmer sin fortid av skam og er redde for å bli stemplet. Det er først i trygge omgivelser hos oss at de for første gang setter ord på hva de har opplevd, forteller Laetitia og Cristina. De er medarbeidere i organisasjonen FREE i Romania.

Misjonskirken Norge har i noen år gjennom misjonsarbeidet i Calarasi, hatt kontakt med dem.

FREE hjelper kvinner ut av prostitusjon, ivaretar barn som har mødre i prostitusjon og driver forebyggende arbeid for å hindre seksuell utnyttelse på nett.

I november besøkte de to medarbeiderne misjons-

28

# 03/2024

kirkene på Flekkerøy, Vågsbygd, Randesund og Ytre Randesund, samt deltok i gudstjenesten søndag 17. november i Oslo misjonskirke Betlehem. De fortalte også om arbeidet ved hovedkontoret i Oslo, samt delte erfaringer med lignende organisasjoner som driver i Norge, blant annet Maritastiftelsen. I tillegg underviste de elever i to klasser på Ansgarskolen og to klasser ved Oasen videregående skole.

Til ungdommene understreket de at det er kriminelle personer og organiserte nettverk som står bak pornografi på nett. Når man ser slike filmer og bilder, er man derfor med på å opprettholde sexindustriens mørke sider.

Vanskelig å starte et nytt liv Romania regnes i dag som det landet i Europa som har et mest omfang av trafficking og prostitusjon, og blir omtalt som «Europe’s Sex Trafficing Hub». Prostitusjonen foregår både i eget land, men særlig tvang av mindreårige jenter og gutter, samt unge kvinner fra Romania oppholder seg i andre europeiske land.

Prostitusjon er ulovlig å selge i Romania.

De senere årene har virksomheten i stor grad forflyttet seg fra gatene og klubber til internett.

Dette gjør det enda vanskeligere å drive oppsøkende virksomhet, fordi kvinnene blir stengt inne. Barn som havner på barnehjem opplever nye overgrep, og innen turismen blir mat og klær en byttevare mot seksuelle tjenester.

Siden prostitusjon er ulovlig, blir kvinner fengslet og bøtelagt. Når de forsøker å komme seg ut av tvangsarbeidet, klarer de det ikke på grunn av stor gjeld til både myndigheter og driverne bak prostitusjonsvirksomheten.

Sterke vitnesbyrd om å komme fri – Når vi følger opp kvinner som kommer til vårt drop-in senter og er i «safe house», kommer gjerne reaksjonene som har vært undertrykket. De har posttraumatiske syndrom, panikkangrep og angst. I tillegg til terapi over tid, trenger de hjelp til identitetspapirer og veiledning for skolegang og normale jobber. Dessuten kopler vi dem til kristne så de kan bygge nye nettverk, forteller medarbeiderne i FREE. De hører svært råe og ufattelige historier om hvordan barn og kvinner blir mishandlet, torturert, holdt fanget og tvunget til sex-tjenester. Men de kan også fortelle om eksempler der Gud på forunderlig vis har grepet inn, løst problemer og kvinner ble sterke vitnesbyrd startet nye liv. Det skaper håp for andre som lengter etter å komme seg fri.

Blant kirkesamfunnene i Romania er det en utbredt oppfatning at man i liten grad aksepterer innsatsen til de personer og organisasjoner som forsøker å hjelpe kvinner ut av prostitusjon. Vennene i Norge betyr derfor svært mye for medarbeiderne, og økonomisk støtte fra Misjonskirken Norge er med på å gi FREE bedre forutsigbarhet.

Global krise Situasjonsbildet for moderne slaveri beskrives som en økende global krise. I 2024 er kampen mot moderne slaveri og menneskehandel på et kritisk punkt. Ifølge den siste rapporten fra FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) og den årlige Trafficking in Personsrapporten, har vi sett både fremskritt og tilbakeslag sammenlignet med året før. Men verdenssamfunnet har fremdeles mye å gjøre for å nå FNs bærekraftsmål om å utrydde alle former for moderne slaveri innen 2030.

I løpet av det siste året har det globale antallet som lever i vår tids former for slaveri fortsatt å stige. FNs estimater viser at godt over 50 millioner mennesker utsettes for tvangsliknende forhold, en økning på 10 millioner de siste fem årene. Tallene for tvangsarbeid alene har nådd 28 millioner mennesker – inkludert minst 6,3 millioner som tvinges til å utføre seksuelle tjenester. 22 millioner er fanget i tvangsekteskap. Med et gjennomsnitt på én av 150 mennesker som lever i grov utnyttelse, er det tydelig at vi ikke er på vei mot en slutt på denne krisen.

Fra et kristent perspektiv handler det om at hvert menneskeliv har en iboende verdi, uansett bakgrunn eller status. Når så mange i dag lever under tvang og forhold som krenker deres verdighet, må vi våge å se problemene i et større bilde, hvordan vi alle er del av dette bildet, og handle deretter. Da hører store ord som «kall» med. www.globaluke.no

Av Trond Filberg

Cristina underviste på Ansgarskolen Foto: Naomi Curwen

Hva kan vi gjøre for å synliggjøre temaet?

# 03/2024

29

Internasjonalt

Tulio hadde overflod av glede, fred, kjærlighet - og integritet.

Giverglede og integritet T

ulio, en venn fra Venezuela som nå er hjemme hos Jesus, bodde lenge i Barranquilla. Han var trofast i lokalmenigheten, og deltok på det meste av bønnemøter, evangelisering, bibelundervisning og gudstjenester. Han hadde alltid med et stort smil, og nesten alltid litt frukt, grønnsaker eller ris til «Kjærlighetskurven».

Av og til var det hans familie som trengte denne gaven fra menigheten. Tulio var selger uten fast lokale, og solgte diverse varer fra et stort trillebår i sentrum. Han skaffet seg en tomt i nabolaget til lokalmenigheten. Litt drivved, plast og bølgeblikk ga ly, og en kleshenger i metall fra strømnettet, pluss en ledning rett inn i huset, ga lys. Som for resten av nabolaget var privatøkonomien ganske uformell.

Da Tulio ba meg om et lite lån for å kjøpe murstein og sement til huset så tenkte jeg mitt. Jeg hadde allerede lært at lån uttales som det skrives, men regnskapsføres som gave. Jeg fikk tidlig tilsnakk fra gode ledere i menigheten om at private gaver burde unngås fordi man som utlending garantert ble utnyttet. Ikke av alle, selvfølgelig, men det var godt å slippe ansvaret da noen av lederne tok oppgaven med å sile behov. Jeg kunne gi, men bedre kvalifiserte fordelte. En norsk 25-åring kunne jo ikke vite at voksne som kom med syke barn på armen hadde lånt babyen til naboen fordi de selv måtte

30

# 03/2024

betale pantelåneren for å få tilbake tv eller blender.

Det er best å være raus, men ikke for enhver pris!

Måneder senere ble jeg bedt hjem til familien på lunsj. Briseida, Tulios kone, disket opp med god mat og nypresset limonade. Vegger og tak var tette, men foreløpig var det bare jordgulv i huset. Prosjektet var altså ikke ferdig.

På veggen hang et bilde som Tulio tok ned, og fra et hull i mursteinen stakk det ut en ståltråd. I enden av den var det festet en pengerull tilsvarende lånet.

Med tårer i øynene fortalte han at han endelig kunne få betale tilbake for muligheten han hadde fått til å bygge et trygt hus.

Sammen med mange andre så jeg Jesus gjennom Tulios liv. Mange kom til tro gjennom ham, og jeg er glad jeg tok imot pengene heller enn å si «men du mangler fremdeles sement til golvet ditt!»

Tulio hadde ikke mye, men han hadde overflod av glede, fred, kjærlighet og integritet!

Jon-Arne Hoppestad, Internasjonal leder

www.mknu.no/internasjonalt

I november besøkte Angie en av menighetene der hun talte.

Angie deler fra sin hverdag Misjonær Angie har begynt å skrive om sin hverdag i Colombia.

Angie Vasquez er på plass som ny langtidsmisjonær.

Hun bor i Barranquilla, der også vår misjonærfamilie Elisabeth og Roberto Gonzalez Bjelland bor. Angie bidrar innen menighetsarbeid, forkynnelse, administrasjon, det nasjonale kvinnearbeidet og de ulike diakonale prosjektene. I sin nystartede blogg forteller Angie om hvordan det har vært å starte opp denne høsten. Her er et lite utdrag av det hun skriver.

Angie, 5. november: Da jeg kom til Colombia i starten av september, så landet jeg ikke direkte i Barranquilla, men var først ti dager i Bogotá. Der har misjonen kontoret sitt, og de trengte en person som kunne både norsk og spansk for å kategorisere gamle norske dokumenter som skulle bli digitalisert senere. Man tror at en misjonær er den som kun er i områder med urfolk som ikke har hørt om Jesus før. Men, faktisk er hovedoppgaven til alle som har fått Guds kall å spre Hans Ord og tjene vår neste. Jesus sa selv «Jeg har ikke kommet for å la meg tjene, men for å tjene» (Matteus 20,28).

Det å komme til Bogotá først var en god overgang for meg. Først og fremst for det var varmere enn vanlig, så jeg ble mer forberedt på varmen som skulle møte meg i Barranquilla igjen. Det var også bra fordi

jeg fikk brukt fritiden min til å organisere hvordan de første månedene tilbake i Colombia skulle se ut. Også var det en tid jeg kunne bruke med Gud og fokusere på å legge denne nye starten i Hans hender.

På bursdagsdagen min reiste jeg endelig til Barranquilla. Da fikk jeg feiret dagen med misjonærfamilien og mine nærmeste venner. Det blei en veldig lang dag, men fylt av gode øyeblikk.

De første ukene i Barranquilla var litt frustrerende, da de fleste planene måtte endres. Barranquilla opplevde sterke vind og regn som ødela mye i byen.

Særlig strømmen i mange nabolag. Og ofte i nabolag som allerede har hatt problemer med strømmen i lang tid før dette. Det førte til at folket gikk ut i streik og blokkerte gatene og hovedveiene. På grunn av stengte veier og sikkerheten måtte jeg da jobbe hjemmefra med andre ting.

Jeg er virkelig takknemlig for at du tar deg tiden til å lese min blogg, og jeg håper at du har lyst til å be for meg, for Barranquilla og for prosjektene og kirkene. Jeg deler med deg et bibelvers jeg fikk noen uker før jeg reiste hit: «Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå. Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd» (Salme 32,8).

Av Trond Filberg

Angies blogg: angiemisjoncolombia.blogspot.com

# 03/2024

31

Internasjonalt

Ved åpningen av senteret Calarasi United, var det forbønn for familiene Jortveit og Stensland. (Foto: Markus T. Kleppe)

Merkedag for misjon I september var ei stor gruppe fra flere menigheter i Norge, til stede i Calarasí ved åpningen av det nye senteret.

– Det var to begivenheter som dannet utgangspunkt for reisen. Det var både åpningen av det nye senteret Calarasi United, og så medarbeidersamlingen med alle som er engasjert i Calarasi, forteller Jens Kåre Lindal. Han er deltidsansatt i Misjonskirken Norge som prosjektkonsulent for Romania, ved siden av pastortjenesten i Vågsbygd misjonskirke.

Lørdag 14. september ble den offisielle åpningen av senteret Calarasi United gjennomført til stor glede for alle som var tilstede. I gudstjenesten dagen etter var det internasjonal leder i Misjonskirken Norge, Jon-Arne Hoppestad, som talte.

– I medarbeidersamlingen var fokus på fellesskap, betjene hverandre, lytte til bibeltekster om Jesus, bønn samt høre innlegg om rumensk kultur og menighetsplanting ved Neletu Lubas fra M4 Romania/Europa. I tillegg fikk vi sett hvordan utsendingene våre, familiene Jortveit og Stensland, bodde, og vi hadde den første fysiske teamsamlingen med menighetsplantingsteamet utfra Calarasi United, forteller Lindal.

– Jeg opplevde dette som en utrolig fin samling, og ett viktig samlingspunkt for den videre satsningen

32

# 03/2024

både i Romania som helhet og Calarasi spesielt, sier han og trekker særlig fram øyeblikket der Terence og Nelia åpnet det nye senteret etter seks år med mye arbeid og til dels stor motgang i perioder. Han gledet seg over at de to nye familiene, Jortveit og Stensland, er på plass. Det var sterkt å høre vitnesbyrdet til Nelly Langelandsvik og oppleve alle medarbeidere i Romania være omsluttet i forbønn og omsorg fra både nordmenn og rumenere.

Gruppa fra Norge bestod av fjorten personer. Det var Jon-Arne Hoppestad og Jens Kåre Lindal fra Misjonskirken Norge, Magnar Totland fra Vågsbygd misjonskirke, Ole Martin Guldbrandsen, Jan Dag Rolseth og Barbro Dragsjø fra Stjørdal misjonskirke, Ragnhild Stensrud fra Trondheim misjonskirke, Sissel og Tore Mersland fra Porsgrunn misjonskirke, Markus T. Kleppe fra Farsund misjonskirke, Ellen Merete Drønen og Karoline Tunold Unstad fra Frimisjonen Tromsø, Kåre Stensrud fra Oppdal Kristne Senter og Nelly Langelandsvik fra Filadelfia Kristiansand. I tillegg var pastorparet Elin og Geir Myra fra Familiekirka Lindesnes til stede sammen med ei gruppe fra menigheten.

Viktig for videre satsning.

Til sammen var det dermed nærmere tretti personer fra Norge som var med på åpningen.

Våre to nye utsendte familier til Calarasi, Jortveit og Stensland, som kom til Romania i august, var også med på åpningen. Vår misjonær i byen Onesti, Cornel Pascu, og hans bror, Neletsu Pascu, deltok også. Misjonærparet Terence og Nelia Boucher-Van Niekerk, som har arbeidet i regionen de siste tjue årene, leder Calarasi United. Dessuten er det canadiske misjonærparet Darcey og Reinhard Neufeldt til stede i dette fellesskapet. De er utsendt av stiftelsen Gateway to Hope og driver et familiesenter i landbyen Rasa. Andre som var med på medarbeidersamlingen var blant annet pastorparet Marinela og Vasilica Vasile fra Slobozia som planter menighet i landsbyen Trianu. Cristina Costea som jobber i FREE i Spantov, var med. Organisasjonen hjelper unge kvinner ut av prostitusjon. I tillegg deltok lokale medarbeidere fra Rasa og Calarasi.

Studenter og unge mennesker i etableringsfasen er målgruppene i arbeidet ved det nye senteret. Målet er å starte nye menigheter og kristne fellesskap.

Familiene Stensland og Jortveit vil ha dette som hovedoppgave sammen med Boucher-Van Niekerk.

Av Trond Filberg www.mknu.no/2024/10/24/calarasi-united

Internasjonalt nytt

Nettverksmøte i Benin, f.v.: Joséphine Nsika, Gaslin Tharneb, Clarisse Matongo, Naomi Curwen og Alexis Mata.

KBENIN: I regi av bistandsparaplyen Digni, var det nettverksmøte 5.-8. november i Benin. Misjonskirken Norge mottar Norad-midler gjennom Digni til vårt prosjekt for mental helse i Afghanistan og til to prosjekter i Kongo som handler om kjønnsbasert vold og urfolks rettigheter.

Det var 40 representanter fra ti ulike land til stede i Benin, for å dele erfaringer fra arbeid i fransktalende Afrika. Naomi Curwen deltok fra Misjonskirken Norge, og fra vår søsterkirke i Kongo (EEC) deltok to ansatte i prosjektet mot kjønnsbasert vold og to ansatte ved kirkens avdeling for diakonalt arbeid.

TENKETANK: Den 12. september ble det holdt en tenketank for misjon i Oslo.

Medarbeidere fra Misjonskirken Norges stab, internasjonalt råd, Ansgarskolen, Misjonskirken UNG og Hovedstyret deltok.

Samlingen holdes jevnlig for å tenke visjonært og strategisk om vårt felles misjonsarbeid. Fokuset denne gangen var strategien «Tro Sende Plante» og da særlig med tanke på å satse i et nytt misjonsland og temaet «Sende». Thomas Schech deltok med innlegg. Han er leder for misjonskomitéen i IFFEC og for Allianz-Mission som er det internasjonale misjonsarbeidet til vår søsterkirke i Tyskland. Det ble interessante samtaler for videre arbeid med vårt misjonsarbeid.

Senteret Calarasi United i Romania ble offisielt åpnet lørdag 14. september i år. (Foto: Markus Terje Kleppe)

www.mknu.no/internasjonalt

# 03/2024

33

Årets bøker Plass til en til

Av Linda A. Johannesen Luther forlag, 2024

Jørgen og Stine blir brevvenner med Carlos i Colombia. De lærer om vennskap og om verden utenfor sitt eget land.

Rosa skyer og mørke skygger Av Linda Järlestrand Hermon forlag, 2024

Om trøst og livsmot til den som tror at psykisk uhelse er en mur mellom mennesker og Gud.

Kompromissløs eliminering av hastverk Av John Mark Comer Hermon forlag, 2024

Ei bok om hastverk som fiende til åndelig liv. Hvordan roe ned tempoet?

9. - 26. februar

INDOKINA Det er vinter, mørke dager og kaldt i Norge i februar - så hva med en tur til Østens sol, varme og eksotiske opplevelser? Opplev det beste Vietnam, Laos og Kambodsja har å by på. Minner for livet!

Reiseleder: Arve Mork I APOSTLENES FOTSPOR

25. april - 2. mai

TYRKIA

Vi inviterer til en spennende og opplevelsesrik tur til Tyrkia. Her blir vi kjent med noen av menighetene som Paulus besøkte på sine misjonsreiser. Vi er også innom flere av menighetene nevnt i Åpenbaringsboka. På slutten av turen får vi en fridag i badebyen Alanya, og får tid til å nyte sol og varme.

Reiseleder: Steinar Tverrli (tidl. sjømannsprest i Alanya)

ISRAELSKONFERANSE PÅ FINNØY Vi selger smykkene med disippelkorset for Misjonskirken UNG! Se utvalget på vår nettside.

Besøk vår nettbutikk. Billig frakt!

Frikvarteret.net Telefon: 958 45 902 Storgata 47, Raufoss

FRIkvarteret

28. februar - 2. mars En konferansehelg på Utsyn Misjonssenter, med Israel i fokus gjennom sang- og musikk, bibelsamlinger, foredrag og paneldebatt. Vi får deilig mat og får nyte et godt kristent fellesskap. Gordon Tobiassen, Vebjørn Selbekk og flere gode krefter blir med! Vi setter opp fellesbusser fra Bergensområdet og Sørlandet, men du kan også reise på egenhånd. Vi tilbyr overnatting med måltider eller dagpakker.

Hold av helgen allerede nå og sett deg på interesseliste.

BØKER - GAVER - MUSIKK

Se flere turer på plussreiser.no //70 17 90 00 c

34

# 03/2024

Internasjonalt

Den norske delegasjonen på IFFEC-konferansen var (f.v.) internasjonal leder Jon-Arne Hoppestad, generalsekretær Siri Iversen, misjonærene Angie Vasquez, Elisabeth og Roberto Gonzalez Bjelland, misjonsrådgiver Øyvind Slåtta og Jørgen Haug fra Internasjonalt råd.

Foto: MKN

Samlet om håpet Å møte kirkeledere fra våre søsterkirker oi land med krig, forfølgelse og uro, gjør inntrykk.

Om lag hundre deltagere fra hele 27 forskjellige land kom i oktober til storbyen Medellín i Colombia.

Dette var stedet for verdenskonferansen til The International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC). Overskriften for konferansen var «Historier om håp, for en desperat verden».

– Det var spennende å møte folk fra samme «familie» fra mange av verdens hjørner. Den colombianske misjonskirka, FIPEC, med Luis Barrientos i spissen, gjorde en god jobb som vertskap. Vi følte oss godt ivaretatt og ble kjent med menigheter og prosjekter i Medellin-området, forteller Jørgen Haug som for første gang var med på en IFFEC-konferanse.

Han er medlem i Internasjonalt råd i Misjonskirken Norge og var sammen med resten av delegasjonen som alle snakket spansk, og dermed lett kunne kommunisere med mange av lederne fra de latinamerikanske landene som deltok.

– Det er en spesiell opplevelse å få delta i bønn, lovsang og samtale med kristne søsken fra så mange ulike kulturelle sammenhenger. Det var både verdi-

fullt og trosstyrkene å få oppleve den verdensvide kirke på en helt konkret måte, sier Jørgen.

Han synes det ble spesielt å høre en hilsen fra søsterkirken i Beirut. De fikk informasjon om den situasjon de lever i og om misjonsarbeid de driver i regionen.

– Møtet vi hadde med sju pastorer og ledere fra den frie evangeliske kirke i Venezuela gjorde også sterkt inntrykk og var til inspirasjon for oss andre.

Venezuela har vært et land i oppløsning i flere år.

Millioner av flyktninger har dratt til nabolandene, og det er svært utfordrende levekår for store befolkningsgrupper. Midt i denne krise-situasjonen har vår søsterkirke i Venezuela opplevd god kirkevekst de senere år, og de har nå 170 aktive menigheter.

– I utvikling av vårt eget misjonsarbeid ser jeg det som naturlig at en styrker denne type samarbeid vi har gjennom IFFEC. Ved å stå sammen og arbeide i nettverk når vi lenger ut, sier Jørgen som mener vi både har noe lære og får viktige impulser fra dette fellesskapet.

Av Trond Filberg

www.iffec.org

# 03/2024

35

Glimt

Ansgar bibelskole satser friskt Årets kull på bibelskolen har allerede opplevde mye flott sammen.

Ansgar bibelskole har dette skole- året 51 elever, opplyser leder for bibelskolen, Thomas J. Vårlid (bildet). Etter studiestart i midten av august, har eleven lært hverandre å kjenne på turer og aktiviteter. I september var den svenske evangelisten Rickard Lundgren og Helene Fagervik fra Bibelselskapet på dagsbesøk med undervisning. Krik-linja har padlet havkajakk ved Lillesand og surfet på Bali. I november hadde elever teamtur til Trondheim og Stjørdal og på Vestlandet.

Ansgar bibelskole vil fra neste skoleår endre noe på skoletilbudet. De vil gi rom for mer tid til reiser for elevene ved disippellinja og muligheter til å fordype seg i ett av tre ulike spor: «Dans», «Handy» eller «Praksis».

Målet er at elevene skal få et enda sterkere fundament både faglig og personlig. Gjennom en kombnasjon av internasjonale reiser, nasjonale opplevelser og valgmuligheter, håper vi at neste skoleår vil sette dype spor og gir varige minner, skriver bibelskolen i siste utgave av Ansgarmagasinet.

Allerede nå er det mulig å søke seg inn på neste års bibelskole.

Mange elever med i Ansgar Gospel Choir (AGC). Koret vil i 2025 feire 30 år, og de inviterer

til en spektakulær jubileums­ konsert i Kristiansand den 10. mai neste år. Konserten skjer i KRS Live, og gjester på konserten er sentrale personer fra gospel­ miljøet i New Orleans. www.ansgarbibelskole.no

Sommerleiren med kjente profiler Åtte kjente kristne profiler sjekket sist sommer inn på Sætervika leirsted, utenfor Bergen. Da ble opptakene gjort til reality-programmet «Sommerleiren» som vises denne høsten.

De åtte deltagerne er Viggo Klausen, Gino Bless, Synnøve Aansensen, Siri Iversen, Rebecca Waldemar, Johanne Bruun Edvardsen, Wiggo Skagestad og Torolf Nordbø.

Mandag 18. november var det Siri som er hovedpersonen i episode fem. Med kaffekoppen godt plantet i hånden, delte hun fra sin barndom, om reisen til Colombia, sorgen da pappa Svein døde og veien inn i tjenesten som gener-

36

# 03/2024

alsekretær i Misjonskirken Norge.

Konkurransene handler om å samle poeng underveis, og vinneren får 200 000 kroner til et formål de velger å gi pengene til. Det er Kristen Media Norge som står bak den helt nye serien.

Programmene vises på KMNs Facebook-side, på Bedehuskanalen og Kanal 10 Norge. Programleder er Gunnhild Aksnes Kristiansen, mens Benedicte Aurora Sælensminde Avsnes er regissør og prosjektleder er Margunn Dale Straume.

Kristendom

Nytt om navn Ivar Glenna Bodsberg (23) ble fast ansatt i 40 % stilling fra 15. oktober i Misjonskirken Norge som kommunikasjonskonsulent.

Han har utdanning og kompetanse innen markedsføring, grafisk design og film. Han bor i Oslo og vil arbeide ved hovedkontoret.

Ivar

Carl Siri Otto

Monica Ingunn

Mark

Markus

Carl Otto Jordan er ansatt som ny pastor i Bjølsen misjonskirke i Oslo fra 1. desember og starter da i en 30 % stilling, og øker deretter til 50 % fra nyttår. Han er i dag ansatt som medpastor i Misjonskirken Drammen i en 70 % stilling, men vil fra årsskifte da ha 50 % pastortjeneste i Drammen.

Monica Ellingsen er ansatt som ny hovedpastor i Lista misjonskirke.

Pastorinnsettelsen var søndag 22. september. Monica er fra Lista, og hun har i elleve år tjent i Frelsesarmeen, både som menighetsleder og i stillinger i organisasjonens sosiale arbeid.

Mark Wootton ble i høst ansatt som ny hovedpastor i Misjonskirken Lyngdal.

Pastorinnsettelsen skjedde 22. oktober.

Mark har blant annet vært pastor i pinsemenigheten Tabernaklet i Haugesund.

Han har britisk bakgrunn, men bodd i Norge en årrekke. Sammen med kona Unni, har han vært reiseleder til Israel ved flere anledninger.

Markus Kvavik er fra januar tilbake i stillingen som menighetsplantingskonsulent i Misjonskirken Norge etter foreldrepermisjon. Han jobber spesielt med prosjektet «Fem byer», der Olai Govertsen har vikariert i Markus sin permisjonstid. Markus leder dessuten det nasjonale planteprosjektet Sandnes misjonskirke.

Isak O. Voie er tilbake i fulltid som daglig leder i Misjonskirken UNG fra nyttår.

Han har foreldrepermisjon, og Mats Sveindal har vikariert i stillingen i hans permisjonstid.

I januar 2025 utgir forlaget Cappelen Damm Akademisk boka «Kristendom – tro, lære og praksis». Forfatter er Lars Unstad, og den skal inngå som fagbok i grunnskolelærerutdanning.

Boka presenterer kristen tro, lære og praksis med et faglig og didaktisk siktemål rettet mot et mangfoldig klasserom.

Den beskriver hva som kan kjennetegne verdensbilder sett fra et kristent perspektiv og hvilke betydninger det kan ha for livet til kristne mennesker i høytid og hverdag.

– Boka er skrevet for lærerstudenter, men kan være nyttig å lese for alle som ønsker litt mer kunnskap om kristen tro, lære og praksis og noe av det mangfoldet en kan finne der, sier forfatteren som i dag er førsteamanuensis i religions- og livssynsdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning (NTNU), der han underviser i kristendomsfaglige emner i KRLE-faget i grunnskolelærerutdanningen.

Unstad har vært hovedpastor i Stjørdal misjonskirke og medlem i Predikant- og menighetsrådet i Misjonskirken Norge. Teologi studerte han ved Ansgar høyskole og studerte engelsk, historie og kristendom ved NTNU.

Lars Unstad. Foto: Elin Iversen

# 03/2024

37

Det skjer

Smak av retreat

Bønne- og fastehelgen

Misjonskirken Norge inviterer til Smak av retreat.

For at flere skal få muligheten, arrangeres retreat to ganger i starten av neste år: 9.-12. januar og 16.-19. januar. Overskriften er «Kom med meg og hvil deg litt». Stedet er Vegårtun leirsted. Ledere er Siri Iversen, Ingar Bø og Anne Margrethe Mandt-Anfindsen. Påmeldingsfrist er innen 15. desember 2024. Programmet inneholder elementer fra en vanlig retreat. Tid for stillhet og samtaler, tur og hvile, massasje og samlinger.

For tredje året på rad inviterer vi enkeltpersoner og smågrupper, misjonskirkene og alle interesserte i hele kirkesamfunnet til å være med i bønn og faste den siste helgen i januar 2025. Dette skjer fra fredag 24. til søndag 26. januar (uke 4). I januar er det mange menigheter og nasjonale organisasjoner som starter det nye året i bønn. Vi tror at bønn åpner opp for nærhet i Guds rike, med Gud, med våre medmennesker og oss selv. La deg inspirere til å delta!

www.mknu.no/retreat-2025

Planteakademiet

Liv & Vekst 2025

Misjonskirken Norge vil arrangere Planteakademiet dagene 28.-31. mai 2025. Det skal skje i lokalene til Metodistkirken på Grünerløkka i Oslo.

Sommerfestivalen i Stavern samler mange hundre barn, ungdom og voksne til fellesskap og styrket Jesus-tro. Det skjer fra onsdag 9. til søndag 13. juli 2025. Parallelt med møter for voksne, blir det aldersinndelte opplegg for barna og Stagedive ungdomsleir.

Med undervisning og gruppesamtaler planlegger man forskjellige aktuelle temaer for menighetsplanting. Blant annet ønsker man å snakke om hvordan dele evangeliet i dag, hvordan vi preges av dagens samfunnskulturer, om diakoni og hvordan lede fra ingenting til ei gruppe mennesker.

Planteakademiet er en del av satsingen i strategien «Tro Sende Plante». www.mknu.no/menighetsplanting

38

www.mknu.no/fastehelgen

# 03/2024

Festivalsjef Cathrine Hortemo og mange medarbeidere håper du allerede nå setter av feiredagene i Stavern, og gleder seg til å ta imot alle! Liv & Vekst arrangeres av Misjonskirken UNG, Misjonskirken Norge og Ansgarskolen – i samarbeid med flere lokale misjonskirker. www.livogvekst.no

Kalenderen

MISJONSKIRKEN

NORGE

Vår kalender på nett- siden oppdaterer vi fortløpende med våre felles arrangementer og leirer. Her finner du lenker til hvert arrangement med informasjon og påmelding.

Skann QR kode rett til kalendersiden.

Misjonskirken Norge er et kirkesamfunn med fokus på misjon og lokalt menighets­arbeid. Vi ble stiftet i 1884 og har i dag 81 menigheter (per 1.1.2024).

Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.691 medlemmer (per 1.1.2024). Vi er medlem i Norges Kristne Råd og den internasjonale paraplyen IFFEC. Organisasjonsnummer: 960 474 708 E-post: norge@mknu.no www.misjonskirkennorge.no

www.mknu.no/kalender

Gi en gave til Misjonskirken Norge:

Følg oss på Instagram

Bankkonto: 3000 15 10300 Vipps: #93393 - Merk gaven med formål.

Skann QR direkte. #misjonskirkennorge

#mknutsendingericolombia

MISJONSKIRKEN

UNG

Misjonskirken UNG er en selvstendig, kristen barne- og ungdomsorganisasjon. Vi ble stiftet i 1912. UNG består i dag av 6 375 medlemmer og har 240 lokale grupper (1.1.2024). Misjonskirken Speiderkorps (MSK) er en del av UNG

www.facebook.com/Misjonskirkennorge www.facebook.com/MisjonskirkenUNG www.facebook.com/MisjonskirkenSpeiderkorps

Organisasjonsnummer: 970 545 204 E-post: ung@mknu.no www.misjonskirkenung.no Gi en gave til Misjonskirken UNG: Bankkonto: 3000 15 09000 Vipps: #81674 - Merk gaven med formål.

MISJONSBLADET

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.

ønsker alle sine lesere en velsignet julehøytid, og må vi det nye året ved Guds hjelp og nåde, bringe fred, håp og forsoning til folk og nasjoner!

www.misjonsbladet.no

# 03/2024

39

NORGE P.P. Avsender: Misjonsbladet.

Chr. Kroghs g 34 0186 Oslo

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med «MB abon».

Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300.

www.misjonsbladet.no post@misjonsbladet.no

Årets julekampanje i Misjonskirken Norge går til arbeid med mental helse vest i Afghanistan. Her samarbeider vi med en lokal helseorganisasjon om behandling av personer innenfor mental helse. Ved å fortsatt være til stede i Afghanistan ønsker vi å være lys som skinner i mørket.

Ved å støtte årets julekampanje er du med å gi helsepersonell opplæring innenfor mental helse. Du bidrar til at unge afghanere kan få diagnoser stilt og tilgang på riktige medisiner. Din gave bidrar også til gjennomføring av samtaleterapi i støttegrupper, og du bidrar til yrkesopplæring og opprettelse av arbeidsplasser.

Tusen takk for alle gaver til arbeidet med mental helse i Afghanistan!

www.mknu.no/julekampanjen

Skann QR-koden for å gi med bankkort eller Vipps.

Vipps en gave til 117008 eller bruk kontonummer 3000 15 10300.

40

(merk «Julekampanjen») # 03/2024

Alle gaver gir mulighet for skattefradrag.

Send en gave til Vipps-nummer 117 008 Takk for ditt engasjement!