__MAIN_TEXT__

Page 1

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

1-13 Årgang 32

Hvor høyt kan han spille? Side 11-13

Systemtilsyn med barns psykososiale miljø Side 5-8 Ny legionellaveileder Side 21-23 Hvordan bekjempe skadedyr Side 26-28

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

Foto: Tom Øverlie, NRK P3

F


LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Rune Skatt Line Aasli Moen Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes Telefon: 51 50 23 79 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Birkeland trykkeri AS

Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.

Mobbeløftet, tilsyn og skoletrivsel Hvordan fører man formelt tilsyn med om

Unni Suther i dette bladet gir en pekepinn

barn blir mobbet? De siste årene har vi

på hvordan man kan bruke tilsyn som en

stadig hørt skrekkhistorier fra elever som

del av et helhetlig arbeid mot mobbing.

har blitt mobbet gjennom en lang skoleh-

Deres erfaringer fra Hønefoss er inter-

verdag, uten at en gang klasseforstande-

essante, overførbare og kan inspirere til

ren har oppfattet seriøsiteten ii situasjo-

lignende tilsyn ellers i landet.

nen. I 2002 lovte daværende statsminister

I Ringerike kommune har de forsøkt

Kjell Magne Bondevik mobbefrie skoler

en tredelt modell med fagmøter, undersø-

innen to år. Holdningskampanjer ble

kelser og systemtilsyn, utført over relativt

utformet, og mobbing ble satt på dags-

lang tid (to år), med hyppig kontakt og

orden for fullt, uten at det ble mobbefritt

dialog. Målet har ikke vært å finne avvik,

av den grunn.

men gjensidig læring og dialog. Kanskje

Heller tvert imot. Mobbingen hadde

er det slike ideer for tilsyn som kan bidra

hatt en økning fra midten av nittitallet,

til en bedre skolehverdag for de mange

ifølge mobbeforsker og professor Erling

som opplever mobbing på landets skoler.

Roland ved Universitetet i Stavanger.

For det er ikke et lite problem vi snakker

— I våre egne tall viser mobbingen

om: I en undersøkelse gjort av VG i 2011

en markert økning fra 1995 og fremover,

svarte 46 prosent av landets befolkning

med en nedgang i den første tiden med

at de hadde blitt utsatt for mobbing i

regjeringen Bondeviks mobbemanifest,

barne- eller ungdomsårene. 13 prosent

2002 til 2004. Men de siste årene er det

av totalutvalget oppga at de hadde blitt

mye som tyder på at forekomsten har økt

mobbet ofte. Det er bekymringsfullt, og

igjen, sa Roland til VG i 2011.

selv om jeg var en av de som smilte

Mobbing egner seg svært dårlig for

overbærende av Bondeviks visjon om

”øyeblikkstilsyn” der man besøker en

mobbefrie skoler, er det kanskje slike

skole, ser på situasjonen, noterer avvik og

hårete mål samfunnet trenger?

gir pålegg. Artikkelen fra Karin Møller og

Fra innholdet: Systemtilsyn med barns psykososiale miljø....................................................side 5 Brennpunkt om skoleforfall..............................................................................side 9 Lydnivå på utekonserter................................................................................ side 11 Nytt frå verdslitteraturen................................................................................side 14 Legionellaveileder.........................................................................................side 21 Skadedyrbekjempelse...................................................................................side 26

2


Nasjonal Tilsynsdag 1.november 2012:

Sjekk av aldersgrense i solstudioene Tekst: Lill Tove Nilsen og Kristin Pettersen, Statens strålevern Resultater fra Tilsynsdagen viser at 8 av 10 solarievirksomheter informerer om 18-årsgrensen. Strålevernet mener at resultatet viser en god oppfyllelse av 18-årskravet. Etter 1. juli 2012 er det ikke tillatt for solarievirksomheter å tilby solarium til personer under 18 år. Aldersgrensen er innført for å redusere solariebruken blant unge og er et

18-årsgrensen på solarier virker, ifølge Strålevernet. (Foto: Benis Arapovic/ Scanstockphoto.com)

viktig virkemiddel for å bidra til å redusere risiko for hudkreft. Fra 1. januar 2014 må alle solarievirksomheter også ha kompetent betjening til å veilede kundene og til å sjekke kundenes alder. På grunn av ulike tidspunkt for innføring av 18-årsgrense og krav om betjening, har Strålevernet i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet kommet frem til en tolkning om at ubetjente solarievirksomheter som et minimum må informere kundene om forbudet på en effektiv måte. Strålevernet har laget en plakat som alle solarievirksomheter kan bruke. I betjente studioer må betjeningen sjekke alderen til kundene. Tilsynsdagen Kommunene har ansvar for å føre tilsyn med solarier. På Tilsynsdagen oppfordret Strålevernet alle kommuner til å delta, og vi førte selv tilsyn i noen bydeler i Oslo. Hensikten var å se i hvilken grad kravet om aldersgrense blir overholdt og samtidig markere at det ikke er tilstrekkelig å henge opp informasjon bortgjemt i et hjørne. I betjente studioer skulle kommunene kontrollere om betjeningen sjekket kundenes alder, mens i ubetjente studioer måtte de kontrollere at det var lett forståelig og godt synlig informasjon om 18-årsgrensen,

3


for eksempel at de hadde Strålevernets plakat lett synlig. Kravene til solarieeiere er forøvrig utdypet i en veileder (Veileder 3) til strålevernforskriften, tilgjengelig på Strålevernets hjemmeside. De kommuner som hadde gjennomført tilsyn med solarier på et annet tidspunkt enn 1. november ble også bedt om å rapportere resultatene sine. Resultater Frem til 15. november var det kommet inn resultater fra til sammen 130 kommuner og bydeler i Oslo. Litt over halvparten av tilsynene var gjennomført på Tilsynsdagen. Det ble gjennomført over 400 tilsyn, flest i ubetjente virksomheter og litt i overkant av 50 i betjente virksomheter.

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

Tilsynet viste generelt god oppfyllelse av 18-årsgrensen, i og med at 8 av 10 virksomheter enten hadde betjening som sjekket

Konklusjon

alderen eller hadde godt synlige plakater.

Strålevernet vil takke alle kommunene for

Kravet om aldersgrensen er dermed best

stort engasjement og god oppslutning om

oppfylt i de betjente virksomhetene. Det

Tilsynsdagen. Resultatene viste generelt

er kun der personer under 18 år hindres

god oppfyllelse av 18-årskravet. Noe av

i å ta solarium.

det gode resultatet kan skyldes at enkelte

Flest spørsmål knyttet det seg til delvis

aviser hadde snappet opp informasjon

betjente studioer, dvs. virksomheter der

om Tilsynsdagen via postlistene til kom-

betjening er til stede i deler av åpningstiden

munene på forhånd og skrevet om det i

eller tilgjengelig i nærliggende/tilstøtende

avisen. Minst en av de større leverandører

lokaler. Mange av disse hadde godt syn-

informerte sine solstudiokunder om tilsynet.

lige plakater med aldersgrensen, men

Dessverre var informasjonen deres feil

betjening kontrollerte alderen til kundene

på ett punkt, i og med at de presiserte at

i bare litt over halvparten av virksomhe-

treningssentre og lignende var å betrakte

tene. Dersom det er praktisk mulig og

som ubetjente. Dette blir ett av punktene

uten store ekstra kostnader, kreves det at

som må følges opp etter Tilsynsdagen.

disse virksomhetene gjennomfører tiltak

De gode resultatene fra Tilsynsdagen

som hindrer personer under 18 år i å få

viser at kravet til aldersgrensen er godt

tilgang til solariene. For eksempel ble det

kjent i solariebransjen og at kundene i

ved tilsyn påvist at mange treningssentre

stor grad blir informert. Fortsatt kan vi

ikke kontrollerte alderen, selv om de kunne

ikke si at personer under 18 år er hindret

innført en ordning med utlevering av nøkkel

adgang til solariene, i og med at de fleste

eller kjøp av solkort kun via betjeningen.

virksomhetene i dag er ubetjente og mange

At kundene av og til må vente på at betje-

av de delvis betjente ikke aktivt sjekker

ningen skal bli tilgjengelig i resepsjonen

kundenes alder.

vil sjelden være et godt argument for ikke å innføre slike løsninger.

4


Metode for systemtilsyn med barnas psykososiale miljø i skolene i Ringerike kommune Tekst: Karin Møller, kommuneoverlege og Unni Suther, fagansvarlig for miljørettet helsevern Mobbing er en betydelig folkehelseutfordring og langtidseffektene av mobbing tidlig i livet kan bli alvorlige både for mobbere og mobbeofre. Lidelsene er å anses som unødvendige. Kommuneoverlegen og fagansvarlig for miljørettet helsevern i Ringerike kommune ønsket å prøve ut en tredelt modell for tilsyn med barnas psykososiale miljø i skolene. Vi hadde en teori om at forskjellene i elev-

tem. Systemtilsynet omfattet et fagmøte,

på tre skoler. Systemtilsynet avdekket

rapporterte tilfeller av mobbing i skolene

en spørreundersøkelse ved bruk av

at det var ulike forståelse av begrepet

kunne ha årsak i skolenes styringssys-

Questback-programmet og systemtilsyn

mobbing, uensartet håndtering av mob-

Selv om staten engasjerer seg, er det kommunene som har ansvaret for oppfølging av barnas psykososiale miljø. Bildet viser statsminister Jens Stoltenberg under signering av ”Manifest mot mobbing” på Møllergata skole i Oslo. Til høyre elevrådsleder Rim Hjelde Elmofty. (Foto: Statsministerens kontor)

5


besaker og manglende implementering

Normalt avtar mobbefrekvensen etter

skoler m.v.. Kommunen har ansvar for å

av system for kvalitetsstyring. Metoden ga

hvert som barna tilegner mer sosialkompe-

ha ”oversikt over helsetilstanden og påvir-

oss økt innsyn i skolenes arbeidsmetoder

tanse, det betyr at langt flere kan oppleve

kningsfaktorene i kommunene”, jamfør

og virkningen av systemarbeidet gjennom

seg mobbet i skolene enn de som skolene

Folkehelseloven § 5. Vi valgte å kombinere

informasjon vi mottok fra rektorer, ansatte,

og den nasjonale Elevundersøkelsen (5. til

kartlegging av påvirkningsfaktoren ”psyko-

elever og foreldre.

10. trinn) oppdager (Ref.: Vatn, Bjertness

sosialt miljø” med miljørettet helseverntilsyn

og Lien, 2007).

i skolene. Kommunepsykologen bistod

Innledning

Det er kommunen som har det over-

oss i arbeidet.

Forskning viser at mobbing utgjør en sterk

ordnede ansvar for å sikre at barnas psy-

Ringerike kommune har 18 barne- og

risikofaktor for akutte og senere psykiske

kososiale miljø i skoler og barnehager er

ungdomsskoler og cirka 3200 elever i

lidelser (Olweus, 1992). Både den som

tilfredsstillende og oppfyller lovens krav.

skolepliktig alder fordelt på by- og distrikts-

mobbes og den som utsetter andre for

Det er blant annet bekreftet i en dom fra

skoler. En av barne- og ungdomsskolene

mobbing er i risiko for å utvikle sosiale og

Høyesterett (Ref.: HR-2012-00241-A), der

er privat.

psykiske vansker. Mobbing påvirker bar-

en elev ble tilkjent erstatning fra kommunen

Skolene i Ringerike har i flere år

nas læringsnivå: 90 prosent av mobbede

etter å ha vært utsatt for mobbing gjennom

hatt fokus på mobbing og vold. Antallet

elever opplever et fall i karakterer i skolen

mange år i skolen.

elevrapporterte tilfeller av mobbing til

(Olweus, 1992). I en av Olweus studier fant

Elevundersøkelsen for 5.-10. klasse, er

man at rundt 60 prosent av guttene som

Metode og materialer:

imidlertid likt med landsgjennomsnittet.

mobbet i 7. til 10. klasse ble dømt for en

Ringerike kommune har en kommuneo-

Tallene fra Elevundersøkelsen har vært

eller flere kriminelle handlinger før de fylte

verlege i 100 prosents stilling og en fag-

stabile de siste årene med et snitt på 7-8

24 år (Olweus, 2009). Langtidseffektene

ansvarlig for miljørettet helsevern i 100

prosent på landsbasis. Med et elevtall på

av mobbing kan illustreres ved at cirka 50

prosents stilling. Kommuneoverlegen og

cirka 3200 i kommunen innebærer det at

prosent av voksne pasienter som søker

fagansvarlig for miljørettet helsevern er

cirka 270 elever ikke har det bra i skolene

poliklinisk hjelp for psykiske lidelser hadde

tillagt myndighet til å føre tilsyn med bar-

i Ringerike kommune. Resultatene fra

vært utsatt for mobbing på skolen (Fosse,

nehager og skoler i henhold til Forskrift

Elevundersøkelsen i kommunens skoler

2006 i Myklebust et el, 2009).

om miljørettet helsevern i barnehager og

varierer mellom 0 og 10 prosent elevrapporterte tilfeller av mobbing. Vi ville undersøke om årsaken til ulike resultater i skolene kunne skyldes svikt i styringssystemene. Vi valgte å prøve ut en tredelt modell for systemtilsyn med et fagmøte i 2010, en questback-undersøkelse i 2011 og tre systemtilsyn i 2012. Målet for systemtilsynet var gjensidig læring og kompetanseoppbygging i kommunen med fokus på å redusere antall elever som blir mobbet eller utsatt for vold i skolene. Resultat: Målet med undersøkelsen var å skaffe oversikt over hvilke styringssystemer skolene bruker for å ivareta barnas psykososiale miljø, hvordan styringssystemene fungerer i praksis, hvor godt styringssystemene er kjent blant ansatte, foreldre

Det er gjort en stor innsats for å hindre mobbing på norske skoler. Men hvor bra har våre barn det på skolen egentlig? (Illustrasjonsfoto: Creatista/YAY Micro)

6

og elever og hvordan styringssystemet blir videreutviklet. Vår påstand er at det


I Hønefoss og resten av Ringerike er det gjort et stort, systematisk arbeid for å avdekke om årsaken til ulike resultater i skolene er svikt i styringssystemene. (Foto: Bjørn/Flickr.com)

gjennom systematisk og langsiktig arbeid

elevenes psykososiale miljø i skolene.

mindretall av disse. Dette betyr at skolene

skal være mulig å oppnå klare forbedringer

Internkontrollsystemet, handlingsplaner

i liten grad oppdager mobbing blant elever.

og mobbefrie skoler, men det forutsetter

og trivselsplan ble ferdigstilt i januar 2012.

Tilbakemeldingene fra de enkelte skolene

kvalitet i alle ledd og forankring i lover og forskrifter.

er omtalt generelt i samlerapporten ”Barnas Questback-undersøkelsen

psykososiale miljø i skolen”, Ringerike

Undersøkelsen ble gjennomført høsten

kommune, mai 2012.

Fagmøte

2011. Alle skolene viste stort engasjement,

Ledere i skole og barnehager ble invitert

flere ga uttrykk for at de fant måten å

Individuelle systemtilsyn:

til fagmøtet i 2010 og cirka 35 personer

arbeide på som ”meningsfull” og vi fikk utfyl-

Systemtilsynene ble gjennomført som hel-

deltok, fra totalt cirka 50 skoler og barne-

lende svar fra alle skolene. Undersøkelsen

dags tilsyn i tre skoler i februar 2012. De

hager i kommunen. Fagmøtet fokuserte på

avdekket at det er en betydelig forskjell

tre besøkte skolene utgjorde 20 prosent

temaene internkontrollsystem og barnas

mellom skolenes registreringer og elevenes

av elevmassen i Ringerike og omfattet

psykiske helse. Kommunens ledelse valgte

rapportering av mobbeforekomst: Skolene

alle trinn i grunnskolen. Systemtilsynet ble

etter fagmøtet å utvikle et nytt internkon-

oppdaget kun en liten andel (2,7 prosent)

gjennomført med formål å utdype svarene

trollsystem i henhold til Forskrift om mil-

av de elevrapporterte mobbetilfellene. Blant

fra Questback-undersøkelsen og omfattet

jørettet helsevern i barnehager og skoler

de sakene skolen har registrert er 2/3 meldt

intervjuer av rektorer, kontaktlærere, FAU-

m.v. og revidere planene for arbeid med

av foreldre og det er fattet enkeltvedtak i et

leder, SFO-leder (barnetrinnet), inspektør

7


(ungdomsskolen) og elevrådsrepresen-

mer om hvorfor arbeidet mot mobbing ikke

Rådmannen valgte å framlegge samlerap-

tanter. Elevenes sosiale møteplasser ble

bærer fram. Funnet kan tydelig gjøres!

porten for politisk utvalg, formannskapet og

befart. Det ble lagt opp til at de intervjuede

kommunestyret og det ble fattet vedtak om

kunne referere til et selvvalgt ”case” som de

Avvik

forbedringer av det overordnede systema-

fant vanskelig å håndtere, som de opplevde

Det ble på de tre besøkte skolene funnet

tiske arbeidet med elvenes psykososiale

å ha lykkes med eller som hadde ført til

samme type avvik og ut fra responsen på

miljø i skolene.

videreutvikling av de administrative prose-

Questback-undersøkelsen fant vi grunnlag

dyrene i skolene. Det er vårt inntrykk at vi

for å anta at alle skolene i kommunen kan

Konklusjon:

ble presentert for de vanskelige ”cases”.

ha det samme avviket.

Den tredelte modellen for systematisk

Skolene viste stort engasjement i arbei-

tilsyn foranlediget at mye forberedende

det med elevenes psykososiale miljø.

Utdyping av avviket:

arbeider, endrings- og utviklingsarbeid

Resultatene av intervjuene avdekket at

Skolene har ulike planverk og forståelse

samt kunnskapsinnhenting kunne gjøres

skolene ikke har et egnet styringssystem

av sentrale begreper (for eksempel ulik

av begge parter i god tid før systemtilsyn

for å ivareta barnas psykososiale miljø i

oppfattelse av begrepet mobbing). Planene

ble gjennomført. Den lange perioden til-

skolen og skolefritidsordningen. Intervjuene

er mangelfullt implementert i det daglige

synet varte (2 år), gjorde at tematikken

avdekket at betydningen av begrepet ”mob-

arbeid og manglende kontroll med at plan-

fortløpende kunne bearbeides, modnes og

bing” ikke var enhetlig forstått i skolen.

verket er operasjonalisert, dette vises blant

innarbeides i organisasjonen. Normalt ville

Skolenes formelle styringssystemer var

annet ved manglende deteksjon og regis-

et slikt systemtilsyn kunne gjennomføres i

kjent, men fraværende i de daglige arbei-

trering av mobbesaker. Manglende sikring

løpet av tre måneder, hvilket vi nå prøver ut

det. Uensartede og uformelle metoder ble

av arbeidet, for eksempel i form av man-

i et tilsvarende systemtilsyn i barnehagene.

benyttet på trinn-nivåene. Ledelsen hadde

glende implementering av elevundersøkel-

Plan for oppfølgende tilsyn vil bli innarbei-

ikke innført internkontroll for å sikre at de

sene og manglende foreldremedvirkning.

det etter systemtilsynet i barnehagene.

formelle rutiner ble fulgt. Enkeltvedtak ble

Mangelfullt systematisk arbeid for kontinu-

Vi mener at metoden fungerer bra for til-

i liten eller ingen grad benyttet.

erlig utvikling av tjenesten ut fra oppdagede

syn med de ”myke verdiene” i barnehagene

Erfaringen med å intervjue foreldre og

avvik. Felles for de besøkte skolene er

og skolene. Det er en styrke for det videre

elever var positivt, det ga oss et inntrykk

svikt i den delen av styringssystem som

arbeidet at opplysninger gitt i Questback-

av effekten av planverket. Vi ønsket å høre

omfattes av internkontrollsystemet.

undersøkelsen vil være aktuell å bruke som

hva elevene selv vektla og på spørsmål om

Under tilsynet ble det funnet grunn-

utgangspunkt for senere systemtilsyn. Vi

hvilke faktorer elevene opplevde påvirket

lag for å gjøre flere merknader på hver

har utført et hendelsesbasert systemtilsyn

deres psykososiale miljø mest, ble det svart

av de besøkte skolene. Disse omtales i

i en skole etter denne modellen i etterkant.

at skolen er lite estetiske, har ikke tilfreds-

rapporten.

Vi opplevde at metoden effektiviserer

stillende inneklima, har lite stimulerende

Vi anbefalte skolene å øke loggføringen

arbeidet vesentlig, vi får tilgang til mye

inne- og utemiljø for aktivitet, har for lite

av volds– og mobbetilfeller, øke bruken

informasjon som kan brukes over en lengre

aktivitetstilbud. Både foreldre og elever

av enkeltvedtak slik at antallet registre-

periode. Vi kommer til å benytte metoden

viste stort engasjement og hadde mange

ringer gjenspeiler resultatene fra egne og

videre for tematiske tilsyn som kan bidra

forslag til forbedringer, men nevnte at det

nasjonale elevundersøkelser. Videre at

til kartlegging og utredning i folkehelsear-

var en utfordring å engasjere alle forel-

skolene bruker disse tallene i det syste-

beidet, herunder i miljørettet helsevern.

drene. Foreldrerepresentanten og elev-

matiske forbedringsarbeidet og for måling

Virksomhetene etterspør vår vurderinger

rådslederne opplevde å ha god kontakt med

av effektivitet i det systematiske arbeidet

av styringssystemene. Skolene ga uttrykk

skoleledelsen. Foreldrerepresentantene

med elevenes psykososiale miljø i skolen.

for at systemtilsynet var en viktig lærings-

oppga at de var lite involvert i utviklingen

prosess for dem. Bedre involvering av

av elevenes psykososiale miljø i skolen og

Rapportering

foreldre og elever i skolens styringssystem

ga uttrykk for ønske om mer involvering

Det er forfattet en samlerapport og tre indi-

kan bidra til en forbedret hverdag for elev-

og kursing av foreldre.

viduelle rapporter fra de besøkte skolene

ene dersom deres engasjement brukes

Vi erfarte at metoden ga oss nye kunn-

i mai 2012. Samlerapporten ble sendt

konstruktivt.

skaper om skolens virkelighet, vi vet noe

til samtlige skoler og er tilgjengelig på nettstedet til Forum for miljø og helse.

8


Brennpunkt NRK - skoleforfall og miljørettet helsevern Tekst: Sonja M. Skotheim, avdelingsleder Miljørettet helsevern, Bergen kommune NRK ønsket å lage program om kvalitet på norske skoler, og hvordan miljørettet helsevern fungerer. NRK ville undersøke hvordan forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. ble etterlevet og forvaltet. Bakgrunnen for valg av tema var klager og tidligere medieoppslag. NRK undersøkte skoler og forvaltning i Bergen, men nasjonale kartlegginger har flere ganger vist at dette er et nasjonalt problem.

NRK satte søkelys på det fysiske miljøet ved skolene i Bergen i sitt program ”Brennpunkt”. (Foto: Fra NRKs nett-tv)

NRK arbeidet svært systematisk og grun-

Godt kjent

Gjennom sin sentralt styrte kampanje,

dig over flere måneder, med dypdykk i

Miljørettet helsevern i Bergen var godt kjent

og med sine virkemidler som stenging

våre arkiver og flere møter og intervjuer.

med den dårlige tilstanden ved flere skoler,

av en hel skole, fikk Arbeidstilsynet sko-

NRKs produksjon skjedde samtidig som

blant annet fordi over 20 skoler manglet

leeiers, medias og befolkningens opp-

Arbeidstilsynet gjennomførte en nasjo-

helseverngodkjenning. Denne informa-

merksomhet. Arbeidstilsynet sine funn og

nal kampanje omkring det fysiske miljøet

sjonen tok Arbeidstilsynet utgangspunkt

konklusjoner var imidlertid i samsvar med

for arbeidstakerne i norske skoler. Dette

i. I tillegg var Arbeidstilsynet opptatt av

Miljørettet helsevern, men likevel var det

ga et godt grunnlag for å sammenligne

manglende interkontroll ved flere skoler

ulikheter i forholdsmessighetsvurderin-

arbeidsmåten og virkemidlene til de ulike

og hos skoleeier.

gen. Et oppsummeringsseminar der også

tilsynsetater. Miljørettet helsevern i Bergen

Det viste seg tidlig at Arbeidstilsynet

Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og

ble innkalt til Arbeidstilsynets møter, befa-

hadde en langt større gjennomslagskraft

Fylkesmannen deltok slo fast at det her

ringer og oppsummeringer.

overfor skoleeier enn Miljørettet helsevern.

ligger ulike syn på dette spørsmålet. Mest

9


Rothaugen skole tårner over sjøbodene i Bergen. Flere av skolene i byen er mer staselige utenpå enn inni, avdekket NRK i sitt program. (Illustrasjonsfoto: Ninapina/Flickr.com)

tydelig kom dette fram i spørsmål omkring

til det sittende byrådet. Uansett ble det

stenging av Landås skole, samt spørs-

umiddelbart politisk enighet om at skolene

mål omkring forholdsmessighet omkring

nå måtte ha første prioritet. Gjenklangen

helsegevinst og ulemper ved stenging i 5

hos politikerne nå er «Det skal ikke stå

kere sentral oppfølging i forhold til

måneder, som medførte at elevene måtte

på penger».

Miljørettet helsevern. Etterlevelse

bli busset til andre skoler i Bergensområdet. Satt på dagsorden

• Vi oppfatter Arbeidstilsynets tilsyn av skoler som svært positivt. • Arbeidstilsynet har en langt ster-

av Arbeidstilsyn-vedtak i kommuNoen konklusjoner:

nen er større enn etterlevelse av

• Miljørettet helsevern sitt arbeid har

MHV-vedtak.

Kombinasjonen av Brennpunkts program

ikke hatt nødvendig gjennonomslags-

og Arbeidstilsynets tilsynskampanje førte til

kraft. Virkemidlene har ikke vært

igjen skoleforfallet – det vil uansett

at skoleforfallet ble satt på politisk dagsor-

tilstrekkelig effektive.

innsats ta mange år før skolene opp-

den i Bergen kommune. Politikerne prioriterer nå vedlikehold av sine skoler. Miljørettet helsevern sitt arbeid og konklusjoner ble

• Spørsmål om habilitet ved kommunalt eid miljørettet helsevern har blitt reist. • Spørsmål om verdien av en ikke-

• Det er svært dyrt for kommunen å ta

fyller kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Uansett bevillingsvilje skal det

nå løftet fram og det blir stadig diskutert

tidsavgrenset godkjenningsordning

utarbeides nye planer, anbud og nok

hvorfor tiltak ikke har vært gjennomført

ble løftet fram.

arbeidskraft til å gjennomføre de

tidligere. Også en systematisk underfi-

• Dimensjoneringen av Miljørettet hel-

nansiering av vedlikehold av skolene i

severn står ikke i forhold til de store

over 10 år ble understreket. Det har blitt

oppgavene som følger med tilsynsan-

skolemiljø for barna, og større forstå-

gjennomført politiske høringer og oppo-

svaret og det brede fagfeltet.

else og innsikt i MHV sitt arbeid og

sisjonen har fremmet forslag om mistillit

10

store etterslepene. • Sluttresultatet blir et bedret fysisk

rolle som tilsynsmyndighet.


Håndhevelse av lydnivå ved utendørs musikkarrangementer i Oslo kommune Helene Brandshaug og Ståle Grøthe, Helseetaten Det arrangeres et stort antall konserter, festivaler og lignende i Oslo hvert år. Alt fra mindre konserter i bakgårder, arrangementer basert på frivillig innsats, til store arenakonserter og festivaler over mange dager. De er alle et viktig innslag i vår kulturopplevelse og bidrar til å fremme folkehelse og trivsel i hverdagen. Imidlertid kan dette også påføre helseskade og helsemessig ulempe. Mange beboere i nærområdene berøres ufrivillig og gjentatte ganger av høy lyd fra utendørs arrangementer. For enkelte oppleves dette som støy og medfører risiko for søvnforstyrrelser og helseplager. I tillegg kan ansatte, publikum og frivillige bli utsatt for fare for hørselsskade på arrangementer med for høy lyd på publikumsområdet. Veileder i 2011 I 2011 utgav Helsedirektoratet en vei-

Lydnivået på store utendørskonserter kan medføre helsefare. (Foto: Flickr.com)

leder til arrangører og kommuner om ”Musikkanlegg og helse”. Denne veilederen skal bidra til å forebygge og redusere Forvaltes av bydelen eller

helseskade og helseplager for omgivelsene

I tillegg til forskrift om miljørettet hel-

som følge av høyt lydnivå og forebygge

severn forvalter Oslo kommune også en

Helseetaten

hørselsskader for publikum og ansatte

lokal forskrift om begrensning av støy. I

Helserådet kan også påby at støykilden

ved aktiviteter som konserter, festivaler,

støyforskriften er det følgende bestem-

avbrytes om kvelden og natten mellom

treningssentre, diskoteker, restauranter og

melser om bruk av høyttalere:

visse klokkeslett, på søn- og helligdager

lignende. Veilederen skal kunne anvendes

§ 6 Faste og mobile høyttalere må ikke

og på offentlige høytidsdager. Helserådet

i kommunenes skjønnsutøvelse i miljøret-

brukes utendørs i boligstrøk mellom kl.

skal i sin vurdering legge vekt på at støy

tet helsevernsaker, og bidra til ensartet

20.00-07.00, på søn- og helligdager og på

i boligområder i den vanlige innsovnings-

vurdering av lydforholdene ved bruk av

offentlige høytidsdager, dersom lyden fra

fase mellom kl. 23.00-01.00 såvidt mulig

musikkanlegg og annen type forsterket lyd.

høyttalerne fremkaller helseskadelig støy.

skal unngås.

Veilederen kan også legges til grunn i kom-

§ 8. Når det foreligger helseskadelig

Helserådet kan innenfor rammen av

munens arealplanlegging, for eksempel i

støy, kan helserådet påby at støykilden om

første og annet ledd fastsette nærmere

reguleringsbestemmelser.

nødvendig stoppes eller at støyen begren-

regler for å begrense skadevirkningene

ses til et nivå som etter omstendighetene

fra forskjellige typer av støykilder.

må anses forsvarlig.

11


Slike konserter skal meldes til helsetjenesten i Oslo. Bildet er fra Metallicas konsert på Valle Hovin i 2012. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3/ Flickr.com)

Støyforskriften forvaltes av den bydelen der den støyende virksomheten foregår. Berører støyen flere bydeler, f.eks.

• At arrangementet er meldt til politiet • Det skal foreligge en tillatelse fra grunneier

• Arrangør skal forsikre seg om at evt. bruk av pyrotekniske effekter ikke overskrider grenseverdiene for

at støykilden ligger i én bydel mens den

• Arrangementer må avsluttes innen

maksimalnivå på publikumsområ-

støyutsatte bor i en annen, forvaltes den

klokken 23.00. Nedrigging (spesielt

det . Dokumentasjon på at en slik

av Helseetaten som en byomfattende sak.

der avstand til naboer er kort) må

vurdering er gjort skal foreligge i

være avsluttet innen 23.00.

internkontrollsystemet.

I henhold til støyforskriften, har helsetjenesten i Oslo anledning til å stille vilkår ved bruk av musikkanlegg/ høyttaler utendørs. Permanent og midlertidig bruk skal meldes til bydel/Helseetaten, dersom det foregår • etter klokken 20.00 • eller søn- og helligdager og på offentlige høytidsdager

• Begrense antall arrangementer på et sted. • Høyttalere skal plasseres slik at belastningen for naboer blir minst mulig. • Arrangør skal ha oversikt over

• Det skal foreligge prosedyre/plan for søppelhåndtering • Tilgang til toaletter med håndvaskemuligheter Tillatelsen er da å anse som et enkeltvedtak med klageadgang.

lydnivå på publikumsområdet og ved

En melding vil som oftest utløse et sam-

nærmeste boliger. Det skal foreligge

Erfaringer i Oslo

tykke til arrangementet eller en tillatelse på

et internkontrollsystem som omfatter

I Oslo er støyforskriften godt innarbeidet

gitte vilkår. Vilkår i tillatelsen vil avhenge

dette. F. eks i form av forhåndsvurde-

blant arrangører, samtidig som Politiet

av arrangementets art og omfang.

ring av lydnivået

rutinemessig stiller krav om at helsemyn-

• Berørte naboer skal informeres om Eksempler på vilkår:

arrangementet

digheten varsles. Normalt får helsemyndigheten i Oslo meldinger om arrangementer

Grenseverdier for publikum og/eller

• Tilgjengelig ørepropper for publikum

eller søknader om tillatelse fra arrangører.

bygninger med støyfølsom bruk gitt i

• Legge til rette for et stille område på

Den respektive helsemyndighet vurderer

Helsedirektoratets veileder ”Musikkanlegg og helse” skal overholdes

12

konsertområdet

hvorvidt det er grunnlag for å stille vilkår til tillatelsen og hvorvidt det er behov for


oppfølging i form av kontrollmålinger av lydnivået og andre verifikasjoner. Tidligere er hovedsakelig hensynet til naboer vurdert i tillatelsene til arrangementer når det gjelder lydnivå, hensyn som har gitt lite behov for nærmere oppfølging i etterkant. Veilederen ”Musikkanlegg og helse” skal også forebygge og redusere hørselskader for ansatte og publikum. Her er gitt en varslingsgrense for lydnivå der det bør kreves forebyggende og avbøtende tiltak, og det er gitt en absolutt grense. Den absolutte grensen anses å gi lite rom for skjønnsmessig vurdering. I tillegg anses risiko for helseskade og helsemessig ulempe i de fleste tilfeller større for ansatte, frivillige og

Stadionkonserter samler mange folk. Her et bilde fra Bruce Springsteens konsert i 2008. (Foto: Kjetil Ree/Wikimedia Commons)

publikum enn for berørte naboer. Behov for saksbehandlingsveileder

til bruk av høyttaler utendørs. Dette vil være

Overskridelser i 2012

Dette har blant annet synliggjort behov

enkeltvedtak som kan påklages.

Under en konsert på Valle Hovin mai 2012

for en saksbehandlingsveileder for hel-

Andre problemstillinger som har synlig-

med over 40.000 publikummere ble det

semyndigheten i Oslo og en informasjon

gjort behovet for en saksbehandlingsveile-

målt lydnivå ved miksebord og med dosi-

til arrangører og arenaer.

der er at de samme naboene berøres av

meter midt mellom miksebord og scene.

Dersom arrangører bryter vilkår stilt i en

stadig flere arrangementer og arrange-

Det ble målt henholdsvis 5 dB Lp,Aeq og

tillatelse til høyttalerbruk, vil dette kunne

mentssteder i sentrum. Veilederen skal

15 dB Lp,Cpeak overskridelser av absolutt

få konsekvenser. Bydeler/Helseetaten vil i

bidra til å se ulike arenaer i sammenheng

grense i veilederen. Fyrverkeri kan riktignok

etterkant be om en redegjørelse/forklaring.

og å vurdere totalbelastningen for berørte

ha bidratt til peak-verdien her, men det må

Ved en senere tillatelse, kan helsemyn-

naboer. Veilederen vil sikre en ensartet

også regnes som en del av lydbildet ved

digheten etterspørre mer detaljert doku-

saksbehandling i Oslo og tydeliggjøre

konsertarrangementer. Disse overskridel-

mentasjon enn det som er normalt. Ved

hvem som er helsemyndighet i aktuelle

sene ble målt blant publikum midt mellom

overskridelser av grenseverdier for lydnivå

tilfeller der det kan være tvil om dette.

scene og miksebord. Veilederen foreslår å

kan man for eksempel be om at det innfø-

Spesielt i sentrumsbydelene vil lyd fra

måle i mikseposisjonen eller 1/3 ut i sal. På

res et bedre system for volumkontroll og

konsertarrangementer i mange tilfeller

et stort konsertområde som Valle Hovin er

at arrangører må dokumentere/presisere

være bydelsovergripende.

lydnivået vesentlig lavere i mikseposisjon

hvordan de vil legge til rette for støydem-

enn midt mellom mikseposisjon og scene.

pende tiltak. Når det er hensiktsmessig i

Oppsummering

Erfaringsmessig har det vært begrenset

forhold til oppfølging bør det fattes vedtak

Det er viktig at de anbefalte grenseverdiene

om retting.

for publikumsområder fra Helsedirektoratet

behov for å følge opp gitte tillatelser med sanksjoner i ettertid som følge av at vilkår

Brudd på vilkår kan få konsekvenser for

legges til grunn over hele landet. I Oslo

ikke er blitt fulgt. Høyt lydnivå ved bygnin-

antall arrangementer det gis tillatelse til ved

kommune vil vi prioritere å forebygge

ger med støyfølsom bruk medfører gjerne

ett arrangementssted og/eller når på kvel-

og redusere helseskade og helseplager

restriksjoner for varighet, tider på døgnet

den arrangementet må avsluttes. Dersom

for publikum som følge av lydnivå, og vil

og antall arrangementer som er definert

et arrangement anses som uforsvarlig

derfor følge Helsedirektoratets anbefalte

på forhånd for det aktuelle konsertstedet.

(mangelfull internkontroll, har gjentatte

grenseverdier for publikumsområder. Oslo

Overskridelser av vedtatt lydnivå på publi-

brudd på vilkår i tillatelsen eller lignende),

kommune har utarbeidet en saksbehand-

kumsområdet krever imidlertid oppfølging

kan bydel/Helseetaten la være å gi tillatelse

lingsveileder, slik at det blir mest mulig

under arrangementet eller i etterkant.

enhetlig praksis på dette området.

13


Nytt frå verdslitteraturen

ved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Solsenger – det er farleg det; særleg for unge British Medical Journal har mange gonger tidlegare vore kjelde for

nom (3). Hovudfunna der er at folk som nokon gong har brukt

oppslaga i denne spalta. I tillegg til at dette bladet kjem ut i papir-

solsenger har 67 prosent høgare sjanse for plateepitelkarsinom

versjon, er det lett tilgjengeleg også på internett. Internettversjonen

og 29 prosent høgare sjanse for basalcellekarsinom enn dei som

publiserer fullstendige tekstar av forskingsartiklane, medan

aldri har brukt solsenger.

papirversjonen berre gir kortfatta samandrag. I bladet som blei

Denne kunnskapen bør vera til inspirasjon for nytten av kon-

publisert 6. oktober 2012, er det tre artiklar som kan vera av

trollarbeidet med solsenger som kommunane er sette til å gjera

interesse for lesarane av Miljø & helse. Dei handlar om skadelege

(4). Forskriftsforbodet mot å la unge under 18 år bruka solsenger,

verknader av solsenger.

har tydelegvis godt vitskapleg ankerfeste.

Vi har trudd ganske lenge at bruk av solsenger aukar sjansen

Litteratur:

for ulike typar hudkreft. Forfattarane av ein leiarartikkel viser til

1. BMJ 2012;345:e6101

ei rekkje tidlegare analysar, og konkluderer eintydig med at bruk

2. BMJ 2012;345:e4757

av solsenger ikkje berre aukar sjansen for føflekkreft (melanom),

3. BMJ 2012;345:e5909

men også for andre former for hudkreft som basalcellekarsinom

4. FOR 2010-10-29 nr 1380: Forskrift av 29. oktober 2010 om

og plateepitelkarsinom (1). Dei er særleg urolege for verknadene

strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) §§ 36 andre

som følgjer når ein har starta med bruk av kunstig sol i ung alder.

ledd og 54 fjerde ledd.

I leiarartikkelen hevdar dei også at dei mogelege positive helseverknadene av kunstig sol, slik som produksjon av D-vitamin, på ingen som helst måte kompenserer for dei skadelege effektane. Den eine av forskingsartiklane er ein metaanalyse om sambandet mellom bruk av solsenger og utvikling av melanom (2). Der påviser dei for det første ei dobling av sjansen for å få melanom dersom ein startar å bruka solseng i ung alder. For det andre viser dei at det er eit dose-responsforhold mellom bruk og skadeverknad, altså aukande risiko med aukande bruk. For det tredje gir dei eit overslag over mengda av melanom som skuldast solsenger. Dei hevdar at nær 3500 tilfelle av melanom i EU/EØS-området årleg kan tilbakeførast til bruk av solsenger. For det fjerde meiner dei at auka risiko gjeld for alle med kvit hudfarge, uavhengig av individuell sensitivitet for solstråler. Den andre forskingsartikkelen studerer sambandet mellom bruk av kunstig sol og utvikling av andre krefttypar enn mela-

14

I Norge er det nå 18-årsgrense for å bruke slike. (Foto: Rob Igo/ Flickr.com)


Konferanse om miljø og helse i Bodø 3. – 4. juni 2013

Årskonferanse 2013 Forum for miljø og helse Radisson Blu Hotel Bodø

15


Årskonferanse i Bodø, 3. - 4. juni 2013, Radisson Blu Hotel

Program mandag 3. juni 10.00 - 11.00 Registrering med kaffe og noe å bite i 11.00 - 11.20: Åpning av konferansen. Ordfører i Bodø: Ole Henrik Hjartøy 11.20 - 12.20: Betydning av samspill og samarbeid i folkehelsearbeid. Professor Ove Jakobsen, Senter for Økologisk Økonomi og Etikk, Universitetet i Nordland 12.20 - 13.20: Lunsj 13.20 - 14.00: Ny veileder til Forskrift om oversikt over folkehelsen. Helsedirektoratet. 14.00 - 14.10: Pause Tema: Støy og akustikk: 14.10 - 16.00: Akustikk i oppholdsrom. Akustikkonsulent Yvett Martin, WSP Akustik, Sverige 16.00 - 16.10: Pause 16.10 - 16.30: Praktisk erfaring med kartlegging av etterklang i barnehager. Rådgiver Geir Tore Aamdal, Miljørettet helsevern, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 16.30 - 16.50: Erfaringer med støydosimeterkartlegginger i barnehager. Verneingeniør Finn Berntsen, Private barnehagers Landsforbund 17.15 - 23.15: Befaring og middag: Guidet havsafari til Sørarnøy i Gildeskål via Saltstraumen. Havrettsbord

Program tirsdag 4. juni Tema: Skoler og barnehager 08.30 - 09.30: Helsefremmende skoler og barnehager og folkehelsearbeid i Nordland. Roar Blom, Seksjonsleder Helsefremmende arbeid, Nordland fylkeskommune 09.30 - 09.45: Pause 09.45 - 10.30: Årsmøte i Forum for miljø og helse 10.30 - 10.45: Pause og utsjekking 10.45 - 11.45: Miljø og helse i barnehager og skoler - revidert veiledningsmateriell. Prosjektleder Anne Sofie Lauritsen, Forum for miljø og helse og rådgiver Finn Martinsen, Helsedirektoratet 11.45 - 12.45: Utsjekking og lunsj 12.45 – 13.45: Barnas psykososiale miljø på skolen – tilsyn i Ringerike kommune. Kommuneoverlege Karin Møller og rådgiver miljørettet helsevern Unni Suther, Ringerike kommune 13.45 - 14.00: Oppsummering og avslutning. Randi Helland Stråtveit, leder Forum for miljø og helse Med forbehold om endringer i programmet.

16


Praktisk informasjon: Sted: Radisson Blu Hotel, Storgata 2, Bodø, www.radissonblu.com Tidspunkt: 3.-4. juni 2013 Påmelding til konferansen skjer elektronisk innen 8. mars og du finner den på http://www.tilgang.no under ”arrangementer”. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse. Alle må selv bestille hotellrom – se under overnatting lenger ned. Godkjenning: Kurset er søkt godkjent av Den norske legeforening som valgfrie kurs innenfor spesialitetene samfunnsmedisin og allmennmedisin (ca 11 timer) Priser for konferansen:     

Full deltakelse medlem (inkl møtepakker hotell, befaring og middag) Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut 2013 Full deltakelse ikke medlem Deltakelse en dag, medlem mandag/tirsdag Deltakelse en dag, ikke medlem mandag/tirsdag

3200,3200,3500,1800,2000,-

Befaring og middag: Guidet havsafari til Sørnarnøy i Gildeskål. På veien stopper vi innom Saltstraumen med verdens sterkeste malstrøm og Sundstraumen hvor det er hekkeplass for ørn. På Karl Ås brygga på Sørarnøy (Gildeskål kommune) serveres havrettsbord. Retur til Bodø ca 23.15. Påkledning: Vanlig fritidsklær etter været. Vi får utdelt dress, lue, hansker og briller. Arrangør er Stella Polaris som har drevet guidede turer i Bodø området i en årrekke. Blant annet har de faste turer med rib for passasjerer fra Hurtigrutekaia.

Overnatting

Overnatting: Radisson Blu Hotel Bodø Pris pr. døgn for enkeltrom med frokost er kr. 850 (2. – 3. juni) og kr 1245 (3. – 4. juni). Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet. Etter 3. april kan det ikke garanteres ledige hotellrom til avtalt pris. Bestilling av overnatting: Bookingkode: FO2013. Bestilles på http://www.radissonblu.com/hotel-bodo. Skriv inn dato. Trykk på «flere søkealternativer» / «more search options». I feltet» kampanjekode»/ «promotional code» skrives FO2013. Da kommer avtalte priser opp – må garanteres med kredittkort.

Kontaktinformasjon om konferansen

Arrangør av konferansen er Forum for miljø og helse (FMH), www.fmh.no Leder Forum for miljø og helse: Randi Helland Stråtveit: 51502379 / 48216274, randi.helland.stratveit@brannsr.no Medarrangør: Helse- og miljøtilsyn Salten IKS, tlf 40007777 (post@hmts.no)

Påmeldingsfrist er 8. mars 17


Bilder fra fjorårets årskonferanse på Fornebu. Bli med til Bodø i år!

18


Måling av radon i barnehager og skoler i Sør-Rogaland Tekst: Geir Tore Aamdal, rådgiver, avdeling miljørettet helsevern i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Målinger og logginger i barnehager og skoler i Sør-Rogaland viser at radonforekomsten reduseres til under tiltaksverdien på 100 Bq/m3 når bygget har et balansert ventilasjonsanlegg. Miljørettet helsevern i Sør-Rogaland er

opp med timeslogginger. Hittil er det gjort

brikkene, etter at virksomhetene er blitt

organisert i avdeling miljørettet helsevern

30 timeslogginger.

informert på forhånd. Informasjonsflyten er

og skjenkekontroll i Brannvesenet Sør-

viktig, både når det gjelder hvorfor målin-

Rogaland IKS. Avdelingen utfører tjenester

Resultater fra målingene

gene foretas, når og hvor det skjer, og at

for 17 kommuner med 330 000 innbyggere,

Resultatene fra sporfilmmålingene viser at

resultatene kommer til riktige adressater.

om lag 400 barnehager og 200 skoler.

62 prosent, det vil si godt over halvparten

Byggeier/vedlikeholdsansvarlig bør få en

Siden 1990 har det vært lagt til rette for

av virksomhetene i Sandnes og Stavanger,

kopi av rapporten. Rommenes størrelse

at innbyggerne skulle kunne måle radon-

har verdier over tiltaksgrensen. Dette kan

og utforming, plassering av logger/måle-

forekomsten i egen bolig ved hjelp av

forklares med berggrunnen i regionen, og

brikke og værforhold har stor betydning

sporfilmmålinger. I 2009 ble det startet

kan muligens også skyldes radonholdig

for resultatene. Det er også viktig å være

opp med prosjekter for å kartlegge radon-

fyllmasse. Imidlertid viser dette et gjen-

oppmerksom på at enkelte ventilasjons-

forekomsten i barnehager, skoler og andre

nomsnitt av radoninnholdet i bygget over

anlegg går på halv drift på kalde dager.

offentlige bygg. Dette ble i første omgang

2-3 måneder, der ventilasjonsanlegget er

Erfaringer fra resultatene viser at måle-

gjort med sporfilmmålinger, hvor brikkene

avskrudd mesteparten av tiden, på kveld,

resultatene varierer sterkt fra måling til

hang i rommene i 2-3 måneder før de ble

natt og i helgene. Sporfilmmålingene gir

måling. Med utgangspunkt i sporfilmmå-

sendt til avlesning. Virksomhetene med

derfor ikke et reelt bilde av hvor mye radon

lingen kan vi ikke si hvor raskt radonfore-

høyest verdier ble fulgt opp med timeslog-

det er i luften når det er folk i bygget.

komsten kommer under grenseverdien, det

ginger, hvor verdiene ble målt time for time

Resultatene fra timesloggingene viser

avhenger av rommet, været med mer. Det

alle et sterkt fall i radonkonsentrasjonen

vi kan si, på bakgrunn av erfaringene, er at

I Sandnes kommune er det målt 61

når ventilasjonsanlegget starter opp om

dersom bygget har et fungerende balansert

barnehager med sporfilm, og prosjekt

morgenen. Hvor raskt det tar før konsen-

ventilasjonsanlegg, vil radonforekomsten

for skoler er i gang. Resultatene viste at

trasjonen kommer under grenseverdien,

komme under grenseverdien. Verdiene

36 av barnehagene hadde verdier over

tar fra 0 til 4 timer.

synker raskt når anlegget starter, og sti-

over en uke.

tiltaksgrensen 100 Bq/m3, den høyeste årsmiddelverdien var 2180 Bq/m3. 15 av barnehagene er fulgt opp med timeslog-

ger saktere når det skrus av. Logging av

Et godt, balansert ventilasjonsanlegg er den beste måten å redusere radonkonsentrasjonen i inneluft på. (Foto: buskfyb/Flickr.com)

ginger. I Stavanger kommune er det hittil målt 85 barnehager og 42 skoler med sporfilm. 47 av barnehagene og 35 av

Erfaringer fra gjennomføringen

timesverdier gir kunnskap om hvor rask

skolene hadde verdier over tiltaksgrensen

Erfaringer fra målingene viser at dette er tid-

effekt ventilasjonen har, slik at det kan gis

på 100 Bq/m3, den høyeste årsmiddelver-

og ressurskrevende arbeid. Radonloggeren

råd om hvor tidlig anlegget skal startes. En

dien for barnehager var 740 Bq/m3, og

har vært kontinuerlig i bruk i vinterhalvår-

enkel radonlogger er tilstrekkelig for dette.

for skoler 630 Bq/m3. Prosjektet fortset-

ene siden den ble kjøpt inn. Manglende

ter. 10 av barnehagene er fulgt opp med

forståelse hos virksomheten kan føre til at

Innspill til retningslinjer for måling av

timeslogginger. Det er også gjennomført

målebrikkene plasseres på feil sted eller

radon

omfattende program for sporfilmmålinger

glemmes bort. Det er derfor å foretrekke

Avdelingen ønsker de nye retningslinjene

i de andre kommunene, og enkelte er fulgt

at egne folk både setter ut og henter inn

fra Statens Strålevern for måling av radon

19


Dette er en av flere typer enheter som kan måle radonkonsentrasjonen i lufta. Felles for alle er at målingene skal gjøres i vinterhalvåret. (Foto: BanksPhotos/Istockphoto.com)

i barnehager og skoler velkommen. Vi ser

Sporfilmmåling skal også gjennomføres

verdier. Tiltak som har effekt kan i praksis

imidlertid at et slikt måle- og tiltaksprogram

etter større ombygginger og etter gjen-

føre til at ventilasjonsanlegget kan startes

kan bli omfattende og kostbart. Mange

nomførte radontiltak.

senere. For aktuelle bygg med manglende

målinger og logginger vil kreve ressurser

Videre bør sporfilmmåling gjennomføres

på bekostning av andre faktorer som kan

med en viss frekvens, spesielt for nye

Ventilasjonsanlegget må kunne styres

påvirke helsen. Basert på våre erfaringer

bygg og for bygg med bygningstekniske

manuelt dersom det er folk i bygget til

mener vi at det kan være tilfredsstillende

problemer.

andre tider.

ventilasjon vil andre tiltak være viktige.

med færre målinger enn anbefalt, og for

Dersom sporfilmmålingen viser overskri-

en rekke bygg vil et balansert ventilasjons-

delse av grenseverdien på 200 Bq/m3, bør

anlegg være et tilfredsstillende tiltak som

det gjennomføres logging. Byggene med

Kommunen bør ha en oversikt over

allerede er iverksatt. Hensikten med målin-

høyest verdier, eller bygg med mangelfull

radonforekomsten i alle barnehager og

ger og logginger vil først og fremst være å

eller problematisk ventilasjon bør logges

skoler, ikke bare de kommunale.

få kunnskap om når ventilasjonsanlegget

først. Loggingen utføres i rommet med den

skal være i drift. Avdelingen foreslår derfor

høyeste målte årsmiddelverdien.

følgende punkter til gjennomføring av en slik kartlegging: Sporfilmmåling må gjennomføres i alle barnehager og skoler, med 1-2 målinger i hvert bygg eller for hvert ventilasjonsanlegg.

Logging skal resultere i en rapport med anbefalt oppstartstid for ventilasjonsanlegget. Det skal alltid startes opp før åpningstiden. Tiltak i tillegg til å ha balansert ventilasjon vil være aktuelt for bygg med høye

20

Ventilasjonsanlegget må ha jevnlig ettersyn, vedlikehold og renhold.


”Forebygging av legionellasmitte – en veiledning” er revidert Tekst: Folkehelseinstituttet 3. utgave av veiledningen er nå lagt ut på instituttets hjemmesider, den erstatter 2. utgave som ble publisert i september 2010. Veiledningen foreligger bare i elektronisk versjon. I tillegg til en del redigeringsmessige endringer for å bedre lesbarheten og enkelte presiseringer for å hindre misforståelser, er de viktigste endringene som følger: Kapittel 1. Historikk, og kapittel 2. Generelt om legionellabakterier og legionellose Statistikk over antall smittede med legionærsykdom og dødelighet er oppdatert på grunnlag av data fra European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC). Det er også påpekt at plantejord kan ha vært en smittekilde her i landet. Kapittel 3. Regelverk

Du kan bare få legionella gjennom vanndamp eller små vanndråper, slik som i en dusj. Nå har det kommet en ny veileder for hvordan man skal unngå smitte. (Foto: Stephen DePolo/Flickr.com)

Ny folkehelselov som trådte i kraft 01.01.12, og som erstatter kommunehelsetjenesteloven, er omtalt. Likeledes er ny plan- og bygningslov som trådte i kraft 01.07.10, med tilhørende bygningsteknisk forskrift (TEK 10), omtalt. Bassengbadforskriften

Figuren viser når på året det er mest vanlig med legionellatilfeller i Europa. Sensommeren dominerer smittebildet. (Illustrasjon: Annual Epidemiological Report 2012/ECDC)

21


er referert med flere paragrafer som er relevant for boblebad. Kapittel 4. Grunnlag for kartlegging av risiko og for gjennomføring av forebyggende tiltak Bruk av analyser er tatt ut og omtales i et nytt kapittel 5. Tidligere anbefaling om at alle anlegg minimum må rengjøres og desinfiseres hver 6. måned er tatt bort som en generell regel. Kapittel 5. Mikrobiologiske analyser Kapitlet er nytt og beskriver bruk av mikrobiologiske analyser som grunnlag for planlegging av tiltak, og for verifisering av effekt av gjennomførte tiltak. Tidligere anbefalinger om bruk av kimtall som grunnlag i risikoanalyser, er tonet ned til fordel for bruk av legionellaanalyser. Erfaringer har vist at kimtall i mange tilfeller ikke er egnet som indikatorparameter for mulig forekomst av legionellabakterier. Prøvene

Den nye veilederen inneholder blant annet et eget kapittel om boblebad. (Foto: dkwonsh/ Flickr.com)

bør i stedet analyseres for Legionella spp. I tillegg kan det være fornuftig å analysere

aerosoldannende tappepunkter

for Legionella pneumophila serogruppe

Den viktigste endringen omfatter bruk av

kvens og vurdering av analyseresultater er

1, fordi funn av denne tilsier at det er mer

analyser, som er omtalt i et eget underkapit-

også omtalt. I vurderingen av analysere-

presserende å gjennomføre tiltak. Det er

tel. Som nevnt under ovenstående omtale

sultater fra en prøveserie fremheves fre-

også presisert at mikrobiologiske analyser

av kapittel 5, anbefales legionellaanalyser.

kvensen av antall positive legionellaprøver

er et supplement til kunnskap om tekniske

Valg av prøvepunkter, prøvetakingsfre-

som en viktig parameter.

og prosessmessige forhold, de vil aldri kunne stå alene som vurderingsgrunnlag. Kapittel 6. Behandlingsmetoder Nyere erfaring med sentral ultrafiltrering indikerer at metoden har begrenset effekt mht. å forebygge legionellavekst i ledningsnett. Ny biocidforskrift kan få konsekvenser for bruk av kobber-/sølvionisering. Nødvendige doseringsnivåer ved bruk av klordioksid er redusert vesentlig i forhold til anbefalingene i 2. utgave av veiledningen. Det er indikasjoner på at bruk av klordioksid kan redusere levetiden på plastrør. Kapittel 7. Interne vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre

22

LEGIONELLA 99 Legionella pneumophila er en bakterie som finnes overalt i naturen. Bakterien blir farlig og smittsom når den får vokse i lunkent, stillestående vann. Det finnes i dag cirka 50 kjente arter av legionella. 99 For at det skal oppstå smittefare for legionella, må bakteriene ha gode vekstvilkår som i stillestående lunkent vann, spredningsmuligheter som i en dusj eller kjøletårn, og mottakelighet hos personen i form av nedsatt lunge- eller immunfunksjon 99 Sykdom hos mennesker kom først etter 1950-tallet da klimaanlegg ble vanlig. Mennesker med nedsatt immunforsvar, hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer er mest utsatt for å bli smittet. 99 I Norge har det normalt vært rapportert mellom to og ti tilfeller av legionellasmitte hvert år. Tallet har økt etter landets første epidemi i Stavanger i 2001, hvor 28 mennesker ble smittet og syv døde.


Kapittel 8. Boblebad Nytt kapittel som erstatter tidligere underkapittel under «Andre innretninger». Det nye kapitlet omfatter utforming, vannbehandling samt drift og vedlikehold av boblebad. Kapittel 9. Kjøletårn Kapitlet er supplert med et nytt underkapittel om adiabatisk kjøling. Kapittel 10. Luftskrubbere Det anbefales å analysere for Legionella pneumophila serogruppe 1i tillegg tilLegionella spp., jfr. ovenstående omtale av kapittel 5. Kapittel 11. Luftbefuktningsanlegg Det presiseres at kravet i forskrift om miljørettet helsevern kapittel 3a § 11 om minst månedlig prøvetaking, innebærer at det må legges til rette for uttak av prøver. Kapittel 15. Andre mulige smittekilder Kapittel 15.4: I en kartleggingsundersøkelse av legionellabakterier i luftede biologiske avløpsrenseanlegg i Norge 2009-2010 ble det i tillegg til i renseanlegg i treforedlingsindustrien funnet legionellabakterier i luftede biologiske renseanlegg som behandler avløp fra petroleumsindustri. Legionellabakterier ble også påvist i lave konsentrasjoner i anlegg som behandler meieriavløp og kommunalt avløp. Nytt kapittel 15.14: Råd om håndtering av plantejord, kompost og andre jordprodukter. Rådene har sin bakgrunn i at det er grunn til å tro at mennesker har blitt smittet med legionellabakterier etter håndtering av plantejord her i landet.

Forskriftens punkt om kjøletårn er oppdatert med et nytt kapittel om adiabatisk kjøling, som er varmeveksling mellom oppvarmet avtrekksluft og frisk inneluft. Man senker temperaturen på avtrekksluften ved å tilføre fuktighet til luften. Denne blir da kaldere enn den friske luften, og ved å bruke varmegjenvinneren vil friskluften bli avkjølt. (Foto: Mr Exploding/Flickr.com)

23


Folkehelsekonferansen:

Sosial ulikhet i helse Tekst: Astrid Rutherford og Randi Helland Stråtveit Folkehelsekonferansen 2012, 4-5 oktober i Oslo, samlet 380 deltagere fra hele landet. Tema for konferansen var «Sosial ulikhet i helse». Vår ferske helseminister innledet konferansen med å presisere at han ikke bare er “sykehusminister”, men også er opptatt av det helsefremmende arbeidet som gjøres i kommunene. I sin innledning sa Jonas Gahr Støre: “Arbeidet med folkehelse rommer for meg en visjon om samfunnet, et samfunn der vi tar et felles ansvar for alles helse sammen, samtidig som vi har kunnskap og erfaring til å se at vi selv har særlig ansvar for egen helse. Arbeidet med folkehelse, for meg, handler om å se hele liv – og hele liv rommer verdien av helse og byrden av uhelse. Og endelig; vi lagde Folkehelseloven, som er viktig for å få til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, og som utjevner sosiale helseforskjeller. «Helse i alt vi gjør» er selve kjernen i folkehelsearbeidet. Utfordringen er å ivareta hensynet til folkehelsen i all politikk og å samarbeide bedre for å nå velferdsmålene.”

Helseminister Jonas Gahr Støre var blant foredragsholderne på Folkehelsekonferansen. (Foto: Bjørn Stuedal/Helse- og omsorgsdepartementet=

Sentral aktør

bruke tilsyn som verktøy i arbeidet med

Årskonferansen vår på Fornebu i mai 2012.

Selv om Gahr Støre ikke nevnte Miljørettet

utjevning av sosiale helseforskjeller i skoler

Hun er en glitrende foredragsholder, og

helsevern spesielt, så antar vi at han har

og barnehager”. Her kom det frem mange

hadde fokus på:

hatt oss i tankene! Miljørettet helsevern

spennende og nyttige innspill.

•Helsefremming fremfor sykdomsfokus

er en sentral aktør i dette arbeidet, både

Vinklingen i foredraget til KS ved Helge

fordi vi er vant til å samarbeide på tvers

Eide var det økte ansvaret kommunene

av kommunale sektorer, er aktivt involvert

har for å drive med helsefremmende og

•Sosial ulikhet i helse

i kommunal planlegging og utfører lov-

forebyggende arbeid, i spenningsfeltet mot

•Demokrati og helse

pålagte oppgaver som kan vinkles eller

individets valg og ansvar for egen livsstil.

•Behov for sterkere politisk forankring

brukes for å jobbe mot utjevning av sosiale

Mange av elementene i foredra-

helseforskjeller. Vi i Østfold har hatt et

get til Tone P. Torgersen fra Folkehelsa

dagsseminar der temaet var “Hvordan

kjente vi igjen fra hennes foredrag på

24

•Kommuneperspektiv

fremfor

sektorperspektiv

•Helsehensyn i all politikk •Bedre premissleverandører


Forebygge og utjevne

først og fremst på sine primæroppgaver,

Ingar Brattbakk, forsker ved Institutt for

men alle er folkehelseministre!

sosiologi og samfunnsgeografi, UiO snakket om «Sosiale ulikheter, hvordan for-

Lukk gapene

bygge og utjevne disse - med utgangspunkt

Sir Michael G. Marmot, professor of

i et byfokus?»

Epidemiology and Public Health at

Det var 3 parallelle sesjoner etter lunch

University College of London, hadde et

som kunne by på interessante vinklinger:

inspirerende og tankevekkende innlegg om

«10 måneder inn i Folkehelseloven – utfor-

”Social inequalities in health. Closing the

dringer og muligheter», «Byutvikling og

gap”. Han presiserte også at alle ministre

områdesatsning -gode virkemidler for sosial

er helseministre. Videre mente han at vi

utjevning?» og «Sosiale ulikheter i helse i

kan lukke gapet i sosiale ulikheter i helse i

Norge - hva viser erfaringen?»

løpet av en generasjon, men viljen er ikke til stede. I 2010 kom en strategisk rapport

Sir Michael G. Marmot. (Foto: Sekretariatet for det britiske samveldet)

- Bedre helse for alle er målet

om ulikheter i helse i England som heter

Fredag 05.10.12 startet med Geir Stene-

”The Marmot Review, Fair Society, Healthy

Larsen fra Helse- og omsorgsdepartemen-

Lives”. Denne rapporten kan lastes ned på

dårlig helse blant menn og kvinner enn vi

tet som hadde innlegg om ”Perspektiver på

www.instituteofhealthequity.org

burde i forhold til våre generelle velferds-

sosiale ulikhet i helse”. Han siterte Jonas

Birmingham i England hadde et prosjekt

Gahr Støre på at ”En god barndom varer

med veldig gode resultater i løpet av tre

livet ut”. Videre sa Stene-Larsen at målet

år hvor målet var å forbedre livene til alle

er å få en bedre helse for alle, men relativt

barn og unge i byen.

goder. Velferdsstaten har en utfordring i å få lavt utdannede og uføre ut i arbeid. Anna Balkfors hadde et innlegg om ”Hva skjer i Malmø?” De hadde brukt Marmots

bedre for de med dårligst sosioøkonomisk

Etter Sir Michael Marmot hadde Manuel

rapport som utgangspunkt for å forbedre

levestandard. Han stilte spørsmålet om hva

Carballo, International Centre for Migration

de sosiale ulikhetene i helse i kommunen.

vi vinner eller taper når en ser på sosiale

and Health (ICMH) et tankevekkende inn-

Mer informasjon på http://www.malmo.se/

helsekonsekvenser i det totale regnskapet.

legg med tittel ”Social inequalities in health

kommission.

NOU 2007 Nasjonal strategi for å utjevne

in an European perspective – migration

Til slutt var det en oppsummering og

sosiale helseforskjeller blir nå fulgt opp

health”. Mange migranter har blitt forsømt

veien videre hvor Ole Trygve Stigen,

med strategi for folkehelsearbeidet. Denne

og antallet i eget land har økt mange ste-

Helsedirektoratet, sa at Folkehelseloven

prosessen startet i sommer sammen med

der. De fleste har en lav sosioøkonomisk

er en veldig god start, men det er mye

Sir Michael Marmot fra University College

levestandard. Mange har mistet hjem-

igjen! Hensynet til folks helse må opp på

i London (UCL). Strategien er et tverrde-

met, lokalmiljøet, familiemedlemmer, jobb,

den politiske arenaen. Hva er situasjonene

partementelt arbeid med konkrete mål og

sosiale nettverk etc. Mer informasjon om

og hva er utfordringene? Det er ikke nok

bygger på Marmot sine kriterier:

migrasjon og helse finnes på: http://gra-

å få en oversikt over helsetilstanden, de

1 Den gode barndommen

duateinstitute.ch/globalhealth/directory/

må bli tydeligere på tiltak som kommunene

2 Godt arbeidsliv og gode levevaner

page6876_en.html

kan iverksette. Stanley Wirak, Sunne kom-

3 Den gode alderdommen

muner oppsummerte konferanse med:

4 Inkludering, medvirkning og frivillighet

Sosial ulikhet og helse i Norge

En god barndom varer livet ut

5 Miljø og helse

Neste innlegg var ”Norge et komparativt

Et dårlig sosialt nettverk er dårlig for

Forskningen dreies nå mer over fra

perspektiv: Sosial ulikhet, helse og arbeid”

å finne årsakene til å komme med flere

med Espen Dahl, Høgskolen i Oslo og

tiltak. Vi trenger også mer kunnskap om

Akershus. Høy deltakelse i arbeidsmar-

Temaet for folkehelsekonferansen i

kost–nytte som grunnlag for beslutningene.

kedet gir bedre helse i befolkningen. Lav

2013 vil bli Barn og unge.Foredragene

Stene-Larsen avslutter med at alle sektorer

utdannelse gir økt sykefravær, mange blir

kan lastes ned på hjemmesiden til

må trekkes inn, ikke bare helse. De tenker

uføretrygdede noe som igjen øker kostna-

Folkehelseforeningen eller Sunne kom-

dene. Norge har høyere egenrapportert

muner: Folkehelsekonferansen 2012

helsen Alle er egentlig helsearbeidere

25


Ny veileder for tilsyn med skadedyrbekjempelser Tekst: Heidi Lindstedt, Folkehelseinstituttet Kristian Juel Røysland, spesialkonsulent i miljørettet helsevern Det er behov for mer tilsyn med skadedyrbekjempelse. Uvettig bruk av pesticider (gift) i skadedyrkontrollen forekommer trolig ofte. Økt tilsyn vil bidra til at lover og forskrifter i større grad følges og faren for helse- og miljøskade reduseres. Vi håper at ”Veileder for tilsyn med skadedyrbekjempelser” får flere til å gjennomføre tilsyn. Folkehelseinstituttet er bekymret for meng-

godkjent personell i utførelse av profe-

som åpner opp veggen ved en senere

den skadedyrmidler som benyttes i og

sjonell skadedyrbekjempelse. Tilsynene

anledning i forbindelse med sanering, reha-

utenfor norske hjem, skoler, barnehager og

viser at substitusjonsprinsippet i liten grad

bilitering eller oppussing, sier Røysland.

andre bygg. Skadedyrmidler er helseskade-

ivaretas, og at bruk av gift velges som

Han mener at resultatene fra tilsynene

lige og kan ved gjentatt eksponering føre til

løsning fremfor å gjøre andre mer omfat-

viser at det er behov for at det føres tilsyn

blant annet kreft, skader på nervesystemet

tende tiltak.

med bekjempelser.

og viktige organer. Ifølge Giftinformasjonen

Røysland kan videre fortelle at det hos

forekommer det forgiftninger med både

et firma på Østlandet ble avdekket en

Positive til tilsyn

rotte-/musegift og insektmidler i Norge.

rutine for bekjempelse av rotter og gnagere

Skadedyrbedriftenes bransjeorganisasjon

Klima- og forurensningsdirektoratet har

som anførte at det å borre hull i vegger og

(SKABRA) er, på vegne av sine medlem-

nylig fått undersøkt innholdet av rottegift

sprøyte inn kontaktgift (rottegift i pulver-

mer, veldig positive til tilsyn. De konstaterer

i døde rovfugler, og resultatene viste at

form) var en effektiv måte å gjennomføre

imidlertid at opplæringen av tilsynsmyndig-

leveren hos hver tredje kongeørn og hubro

utrydding på.

heter er mangelfull.

inneholdt skadelige (muligens dødelige)

— En slik form for skadedyrbekjempelse

— Det finnes etter det vi vet ikke noe

mengder av rottegift. Eksempler på unød-

er, slik jeg ser det, totalt uakseptabel og vil

obligatorisk opplæring, og de kurs FHI

vendig og uvettig bruk av skadedyrmidler

kunne medføre en overhengende fare for

avvikler er frivillige og har generelt veldig

er sprøyting mot maur i barnehager mens

liv og helse for arbeidstakere og personer

lav oppslutning, sier SKABRA.

barna er til stede, utlegging av rottegift som barn og dyr kan få tak i, vegger som blir mettet med sprøytemidler ved stokkmaur-

Fakta om skadedyrkontroll

bekjempelser og sprøyting av senger ved

99 Skadedyr kan spre smitte, forurense matvarer og ødelegge treverk, tekstiler

veggedyrbekjempelse. Folkehelseinstituttet

osv. Forebygging og bekjempelse av skadedyr er derfor en viktig samfunns-

tror at økt tilsyn med skadedyrbekjempelse

oppgave. Forskrift om skadedyrbekjempelse setter rammer for hvordan skade-

vil bidra til mer ansvarsbevisst og restriktiv

dyrbekjempelsen skal utføres. Ervervsmessig skadedyrkontroll kan kun utføres

bruk av pesticider. Ifølge forskrift om ska-

av offentlig godkjente skadedyrbekjempere. En dyktig skadedyrbekjemper har

dedyrbekjempelse er det kommunene som

mye kunnskap om ulike skadedyr og hvordan de kan forebygges og bekjempes.

skal føre tilsyn med skadedyrbekjempelser.

Han velger bekjempelsesmetoder som tar hensyn til helse og miljø, men som samtidig fjerner skadedyrene (substitusjonsprinsippet).

Velger gjerne gift

99 Skadedyr kan bekjempes mekanisk med ulike feller, støvsuging, varme, kulde,

Spesialkonsulent i miljørettet helsevern

ressursavgrensing og miljøendringer. De kan også bekjempes med ulike kjemiske

Kristian J. Røysland har i sitt arbeid gjen-

midler (gift). Skadedyrmidlene er oftest rasktvirkende, effektive og billige, men

nomført flere uanmeldte tilsyn med ska-

midlene er også skadelige for mennesker, dyr og miljø. For å unngå helseskade

dedyrbekjempelser. Blant annet er det

må midlene brukes riktig.

avdekket ulovlig bruk av medhjelper/ikke-

26


Skadedyrbekjempelse inkluderer bruk av helseskadelige midler (Foto: H. Lindstedt).

De mener dette gir lav kompetanse på

hetlige løsninger, ofte helt uten bruk av

dre at bruk av biocider blir nødvendig.

kontrollørene. Medlemmer i SKABRA har

gift. De seriøse vil da tape i konkurran-

- Man må hindre at skadedyr som

dessuten vært vitne til at innrapporterte

sen. Røysland tror at økt tilsyn ikke bare

rotter og mus, maur og andre ska-

feilbehandlinger ikke blir fulgt opp eller

vil gi skadedyrbransjen hevet status og

d e d y r k o m m e r i n n i b y g n i n g e r.

reagert mot.

omdømme, men viktigst av alt, bidra til

Da mener han det er viktig å se på byg-

redusert eksponering av pesticider overfor

ningsmaterialer, konstruksjoner, gode

allmennheten.

byggdetaljer og kontroll av utførende

Spesialkonsulent Røysland er enig i at det bør reageres mot brudd på skadedyrforskriftens bestemmelser. — Tilsyn bidrar, slik jeg ser det, til likere

arbeid. — Se på byggkvaliteten

- Direktoratet for byggkvalitet må inn

konkurransevilkår mellom seriøse og use-

Skadedyrbekjemper Kenneth Ervik i

på banen, noe de har vist lite interesse

riøse aktører i bransjen”, sier han.

Tønsberg Skadedyrkontroll synes det er

for, sier Ervik.

Firmaer som kun benytter kjemisk

viktig med økt fokus på tilsyn med bransjen.

bekjempelse kan tilby langt billigere job-

- Brudd på Forskrift om skadedyr-

ber enn firmaer som følger forskriftens

bekjempelse skjer daglig, sier han.

Avdekking av flere brudd på forskrift om

substitusjonsprinsipp som inkluderer hel-

Men vel så viktig synes han det er å hin-

skadedyrbekjempelse ved tilsyn, gjennom-

Bakgrunn for veilederen

27


ført av Røysland og enkelte andre helse-

om tilsyn, men han er redd den ikke vil gi

Folkehelseinstituttet årlig et dagskurs om

vernkonsulenter, har vist viktigheten av at

ønskede resultater.

temaet. Instituttet holder også et 14 dagers

det føres tilsyn med skadedyrbekjempelse.

— Jeg setter spørsmålstegn rundt

kurs for personer som ønsker å bli offentlig

Røysland fremhever at tilsynsmyndig-

Miljørettet helsevern sine ressurser, prio-

godkjente skadedyrbekjempere. Personer

riteringer til kommuneoverlegen, hvordan

fra tilsynsmyndighet er velkomne til å delta på kurset.

heten har en viktig jobb å gjøre. — Mangel av tilsyn vil kunne føre til

tilsyn gjennomføres, kunnskapen til de som

at bransjen utvikler seg negativt. Videre

gjennomfører tilsyn og konsekvensene ved

vil det gå ut over personer som får utført

avvik, sier han.

profesjonell skadedyrbekjempelse, barn og

Folkehelseinstituttet, avdeling for skadedyrkontroll, er også tilgjengelig for faglige spørsmål. Alle kan ringe skadedyrtelefonen

unge og uvitende beboere. Ikke minst vil

Tilsynskampanje i Oslo kommune

(tlf. 21 07 77 00, mandag-fredag, kl. 13-14).

arbeidstakere og andre som gjennomfø-

Helseetaten og bydelene i Oslo kommune

På instituttets nettsider finnes blant annet

rer bygningsmessige arbeider i fremtiden

er i gang med en tilsynsaksjon med ska-

faktaark om biologi og kontroll av ulike

være utsatt.

dedyrbekjempere og firmaer i Oslo som vil

skadedyrarter og veiledere om skadedyr-

Det føres i dag få tilsyn med skade-

pågå frem til våren 2013. Fagkonsulent i

kontroll. Instituttet kan også identifisere

dyrbekjempelser. Årsaker til dette kan

Helseetaten Helene Brandshaug fortel-

dyr som sendes inn.

være mange. Det er vanskelig å føre tilsyn

ler at det legges opp til en gjennomgang

blant annet fordi tilsynsmyndighet ofte ikke

og verifikasjon av protokoller fra skade-

Du finner ”veileder for tilsyn med ska-

vet hvor og når skadedyrbekjempelsene

dyrbekjempelser i et utvalg barnehager,

dedyrbekjempelser” her: www.fhi.no/

foregår og fordi skadedyrbekjempere ope-

skoler, studentboliger, kommunale boliger

skadedyr

rerer over store områder og på tvers av

og andre bygg.

kommunegrenser. Skadedyrbekjempelse

Videre uttaler Helene Brandshaug:

er dessuten bare en av svært mange virk-

— Jo flere protokoller og bekjempelser

somheter kommunen skal føre tilsyn med.

som gjennomgås, jo større ringvirkninger og effekt oppnår vi gjennom tilsynskampanjen.

Om veilederen

Observasjonene blir registrert på et eget

For å gjøre det enklere for kommunene å

rapportskjema som Helseetaten benytter

drive tilsyn med skadedyrbekjempelser har

som dokumentunderlag for systemrevisjon

fagpersoner med erfaring fra kommunal

med firmaer som holder til i Oslo.

tilsynsmyndighet, Helsedirektoratet og

Skadedyrfirmaer opererer på tvers av

Folkehelseinstituttet utarbeidet en veileder.

bydeler og kommunegrenser. Tilsyn med

Veilederen beskriver ulike måter tilsyn kan

skadedyrbekjempelser i Oslo kan derfor

gjennomføres på, inkludert ulike elementer

også danne grunnlag for oppfølging av

som kan inngå i tilsyn med barnehage/

skadedyrfirmaer med adresse utenfor Oslo

skole som eksempel. Veilederen inneholder

kommune. For å øke fokuset på tilsyn med

eksempler på sjekkliste og brev som kan

skadedyrbekjempelser nasjonalt, håper

benyttes ved tilsyn.

avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet

— Erfaringene jeg har gjort i tilsynssammenheng har dannet grunnlag for

Preben Ottesen at flere kommuner gjenHelene Brandshaug (helene.brands-

sier Røysland, som har bidratt sterkt i

haug@hel.oslo.kommune.no) eller Ståle

utarbeidelsen av den. Røysland har også

Grøthe (stale.grothe@hel.oslo.kommune.

arbeidet flere år som inspektør/yrkeshy-

no) kan kontaktes for mer informasjon om

gieniker i Arbeidstilsynet og vært delaktig

gjennomføringen av kampanjen i Oslo.

i utarbeidelse av tilsynsmateriell i flere Folkehelseinstituttet gir fagråd

Skadedyrbekjemper Ervik synes det

For å øke kompetansen om skadedyr-

er positivt at det er kommet en veileder

kontroll hos tilsynsmyndighet arrangerer

28

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

nomfører lignende kampanjer.

mitt bidrag til utarbeidelse av veilederen,

tilsynskampanjer.

Annonsér i

Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet


Revidering av veilederen til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Tekst: Anne Sofie Lauritsen

Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet om å igangsette tiltak som kan bidra til å bedre kvaliteten på barn og unges miljø i barnehager og skoler i forbindelse med at vi fikk ny Folkehelselov. Forum for miljø og helse (FMH) har i

Det ble valgt å etablere noen arbeids-

Det ser ikke ut til å være lett å få andre

samarbeid med Helsedirektoratet inngått

grupper eller «ad-hoc grupper» for tema-

etater med på å gi innspill på nåværende

en avtale med Anne Sofie Lauritsen som

ene 1, 2 og 4. I de øvrige temaene vil

tidspunkt så vi får stole på at dere som

prosjektleder for revidering av veileder for

blant annet de ulike fagavdelingene i

representerer fagmiljøet kan bidra til at

barnehager og skoler, kompetanseutvikling

Helsedirektoratet bidra.

innholdet kvalitetsmessig blir slik at vi kan

og standardisering av arbeidsmåter innen miljørette helsevern. Prosjektleder rapporterer til styret i FMH og til Helsedirektoratet.

sende det på en formell høring på nyåret Ad hoc-gruppe tilsyn

en gang.

Interkommunalt miljørettet helsevern i

En utfordring er at det i løpet av de 10-15

Vestfold har gitt innspill til § 25 tilsyn. De

siste årene er kommet utrolig mye nytt

har blant annet kommet med innspill på

av både lover, forskrifter og retningslinjer

Hva har skjedd i 2012:

anbefalt tilsynsmetodikk og ulike tilsyns-

på mange felt. Mange områder er blitt

Workshop med deltagere fra ulike forvalt-

modeller, samt oppfølging av tilsyn.

mer komplekse. Dette gjør det ikke enkelt

ningsnivå og ulike sektorer ble gjennomført

å lage en oversiktlig, lettlest og mindre

i februar. Formålet var å få oversikt over

Ad hoc-gruppe sjekklister

omfangsrik veileder. Prosjektledelsen og

hva som er viktig å fokusere på i reviderin-

Nettverket Miljørettet helsevern i Akershus

styret i FMH er, sammen med arbeidsgrup-

gen. Denne prosessen ble supplert med

har samlet inn skjemaer og sjekklister fra

pen i Helsedirektoratet, i tenkeboksen for

mange viktige momenter under FMH sitt

mange ulike kommuner og kommer med

å vurdere en ny struktur.

årsmøte i mai.

en anbefaling på skjemaer som bør brukes.

Viktige konklusjoner er : Det utarbeides en veileder for barnehager og en for skoler.

Arbeidet fremover vil dreie seg om å få kvalitetssikret innholdet i kapitlene, og

Ad hoc-gruppe psykososialt miljø

arbeide med struktur både for en papirver-

Sandefjord kommune arbeider med å se

sjon og en elektronisk versjon. Det er et

Noen av temaene er mer kompliserte

på og anbefale et sett med kriterier som

mål å ha en versjon klar til høring i løpet

enn andre og vil kreve at man ser på dem

skolene og barnehagene kan «måles/

av februar.

med litt «nye øyne». Disse temaene er:

vurderes» etter ved tilsyn.

1. Standardisering av skjemaer og

Det er fremdeles muligheter for å komme med innspill på revisjonsarbeidet.

Kvalitetssikring av innholdet i

Det er etablert et forum med fagpersoner

2. Psykososialt miljø

kapitlene

innen miljørettet helsevern for å diskutere

3. Mat, ernæring og fysisk aktivitet

Mye av tiden i høst har gått med til å gjen-

revisjonsarbeidet på Yammer.com. Det er

4. Styrking av tilsynet og samarbeidet

nomgå alle kapitlene med tanke på:

idag 24 mer eller mindre aktive personer

1) behov for oppgradering og

med i nettverket. Det er plass til flere, så

2) deling i en veileder for skoler og en

hvis du ønsker å bidra, er det bare å ta

sjekklister

mellom etatene 5. Juridiske avklaringer 6. Fylkesmannens og fylkeskommunens rolle jmf. ny folkehelselov

for barnehager

kontakt. Henvendelser kan gjøres via FMH til fmh@fmh.no eller direkte til prosjektleder Anne Sofie Lauritsen: anne-sofie@stark.no

29


Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål

avhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det

(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.

daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver

Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt

enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning

frivillige bidrag. Redaksjonen drives av entusiaster som gjør

på å skrive eller komme med tips!

dette i tillegg til sin egentlige jobb. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet

Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø

og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til

og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum

forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten

Aas på kristian.s.aas@gmail.com.

det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgrads-

Vi minner om årskonferansen! Bodø ble kåret til en av de 20 mest spennende reisemål i verden i 2013 av National Geographic. Nordlands fylkeshovedstad var den eneste norske byen på listen, og en av kun fire europeiske destinasjoner. Forum for miljø og helse er svært glade for å kunne invitere til årskonferanse i Bodø i år, 3. og 4. juni. For all informasjon om konferansen kan du se magasinets midtsider, eller forumets nettsider www.fmh.no.

Foto: Pricey/Flickr.com

30


På nett med Miljø og helse Tekst: Rune Skatt, nettansvarlig i FMH Forum for miljø og helse har ambisjoner om å ha hyppig oppdatering av nettsiden www.fmh.no med aktuell informasjon. Nettsiden inneholder aktuelle saker, presseklipp, info om kurs og konferanser, ledige stillinger, nyttige lenker, kontaktinformasjon til forumet og miljørettet helsevern Norge rundt og miljørettet helsevern internasjonalt. Sidene inneholder også en verktøykasse fordelt på tema med blant annet gode eksempler fra kommunene. Verktøykassen inneholder også en veileder for påmelding til to nyttige e-postlister,

(rune.skatt@baerum.kommune.no). Det

nettleserens adressefelt. For å kopiere

Miclis miljørettet helsevern e-post-liste og

er også mulig for alle å kommentere/dis-

en lenkeadresse, høyreklikk på lenken og

HMS-e-postlista hos Stami. Disse er nyttig

kutere innleggene på nettsiden fmh.no,

velg kopier lenkeadresse/koblingsadresse.

å være tilknyttet.

videresende artiklene i mail og abonnere

Denne kan så limes inn i dokumenter eller

på nyheter.

mailer eller lignende.

For at nettsidene skal kunne ha aktuell og nyttig informasjon er vi avhengig av

Skal du kopiere lenker fra nettsiden,

tips og innspill fra miljøet ute. Dette kan

er prosedyren litt spesiell. På grunn av

sendes på e-post direkte til nettredaktør

en teknisk detalj står det alltid fmh.no i

Gjennomgang av Forumets medlemslister – korrigering av medlemskapsform Forumet har de siste par årene jobbet med

lemmer, det vil si kommuner, offentlige

adresse eller fakturaadresse vil få endret

å oppdatere og korrigere medlemslistene.

etater eller bedrifter.

status til institusjonsmedlem.

Det er som kjent tre typer medlemskap:

Styret har derfor valgt å gjøre en kor-

Samtidig vil vi oppfordre medlemmene

personlig medlem, institusjonsmedlem og

rigering før kontingentinnkrevinga for 2013.

til å huske å melde adresseendringer,

studentmedlem. Ved denne gjennomgan-

Personlige medlemmer som er oppført

både for post og fakturaadresser. Det er

gen har vi registrert at en del personlige

med kommune, firma eller annet som post­

til fordel for alle.

medlemmer i realiteten er institusjonsmed-

31


B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 MOLDE

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon. Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi). E-post: fmh@fmh.no

Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 350 • mars 2013

Navn/institusjon:

Profile for Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø og helse  

Miljø og helse  

Advertisement