__MAIN_TEXT__

Page 1

Miljø & helse

Barnetråkk: sikrer barnas medvirkning Side 16-17 Årskonferanse Side 11-14 Tilsyn med bolighygiene Side 6-9 Hygienesertifikater for skip Side 18-19

Forsidefoto: Miljøagentenes årlige aksjon ”Beintøft” skal få flere barn til å gå til skolen. Prosjektet ”Barnetråkk” sikrer barns medvirkning i planleggingen av skoleveier og annet. (Foto: Miljøagentene)

- et tidsskrift fra Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

1/17 Årgang 36


Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Leder Randi Helland Stråtveit er leder i NEMFO. Hun arbeider til daglig som avdelingsleder for miljørettet helsevern og skjenkekontroll hos Rogaland brann og redning IKS.

Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid – NEMFO Helsedirektoratet og Statens strå-

arbeidskrevende og det vil kreve økt

levern gav ut Veileder i tilsyn med

kompetanse. Det er ikke avklart ennå

radon i skoler, barnehager og utlei-

på hvilket nivå Helsedirektoratet ønsker

Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas

eboliger (IS-2409) mai 2016. Samtidig

disse inspeksjonene.

gav Helsedirektoratet ut Veileder for

NEMFO arrangerer den årlige kon-

Redaksjonsgruppe: Ann Kristin Ødegård Tilde Nygård Line Aasli Moen Lasse Elden Randi Helland Stråtveit

kommunenes tilsyn med miljørettet

feransen i Trondheim. Evalueringen fra

helsevern (IS-2288). Kommunenes

konferansen 2016 viste at det var ønske

tilsynsansvar og krav til godkjenning

om å fokusere på temaene tilsyn og

av barnehager og skoler gir en god

folkehelse i 2017. Vi håper program-

Utgiver: Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes

oversikt når det gjelder radonnivå-

met ser interessant ut og at mange

ene i disse bygningene. Angående

ønsker å delta for faglig påfyll og viktig

utleieboliger er oversikten begrenset.

nettverksbygging.

Telefon: 51 50 23 79 E-post: post@nemfo.no Hjemmeside: www.nemfo.no Produksjon/trykk: Synkron Media AS

Veilederen skal bidra til at radon gis nødvendig oppmerksomhet som en mulig folkehelseutfordring i det lokale systematiske folkehelsearbeidet.

Velkommen til Trondheim 2. og 3. mai! Du finner mye nyttig informasjon på: www.nemfo.no. Sidene er fortsatt

Miljørettet helsevern-tjenesten i

i utvikling og vi tar gjerne imot tilba-

store deler av landet utfører inspek-

kemeldinger. Vi forsøker også å bidra

sjoner av skip og utsteder hygiene-

med nyheter og innblikk i aktuelle saker

sertifikat til skip i utenriksfart. Vi som

på sosial medier:

har deltatt på kursene i Norge i regi av Helsedirektoratet fikk utdelt Handbook

https://www.facebook.com/ MiljoOgHelse

of Inspection of Ships and Issuance of Ship Sanitation Certificates utgitt

Med hilsen

av WHO. Håndboken er på 144 sider.

Styret i NEMFO

Dersom denne skal være grunnlag

Randi Helland Stråtveit

for inspeksjonene, vil dette bli veldig

Fra innholdet: Radontilsyn ......................................................................................................................side 3 Bolighygiene i utleieboliger......................................................................................side 7 - et tidsskrift fra Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

2

Erfaringer med Barnetråkk...................................................................................... side 14 Ship ohoi! Vi sjekker hygienen............................................................................... side 16


Kommunene skal føre tilsyn med radon Det er folkehelseregelverket som gir kommunene ansvar for å føre tilsyn med radon i skoler, barnehager og utleieboliger. For å hjelpe kommunene i dette arbeidet har Statens strålevern og Helsedirektoratet sammen gitt ut en veileder om tilsyn med radon. Bård Olsen og Maria Larsson, Statens strålevern Finn Martinsen og Morten Frantze, Helsedirektoratet Radon er en radioaktiv gass som dannes kontinuerlig i bakken. Derfra kan gassen sammen med jordluften transporteres og trenge inn i bygninger gjennom utettheter i konstruksjonen. I inneluft avgir radon stråling til lungene når vi puster, og over tid øker dette risikoen for lungekreft. Størst er risikoen for røykere og tidligere røykere, men også aldri-røykere får en økt risiko. Radon i inneluft er den viktigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Kommunene har nå ansvar for å føre tilsyn med radon i utleieboliger. Bildet er fra Sogn studentby. (Foto: Studentsamskipnaden i Oslo)

Regelverket Kommunenes tilsynsansvar følger av folkehelseloven og av forskriftene om

mulig og under grenseverdien på 200

i et rundskriv fra 2013 (IS-8/2013) at

miljørettet helsevern. Begge forskrif-

Bq/m3. Er nivået over 200 Bq/m3, må

kommunene bør føre tilsyn på vanlig

tene er relevante når det gjelder radon.

det gjøres ytterligere tiltak inntil gren-

måte for forhold ved boligen som lei-

Den generelle forskriften stiller krav til

severdien er oppfylt. Begge grensene

etaker i liten grad kan påvirke. Radon

tilfredsstillende inneklima, mens den

gjelder oppholdsrom.

i inneluft kan være et slikt forhold.

har krav om at ioniserende stråling i

Tilsyn

utfordringer og bør utarbeide en til-

innemiljøet ikke skal overstige allment

Tilsyn er et viktig virkemiddel for å

synsplan. Denne bør beskrive de aktu-

akseptert nivå. I begge tilfeller skal

følge opp lover og regler. Kommunene

elle tilsynsobjektene og kommunens

strålevernforskriftens grenser legges

har lenge ført tilsyn, også med radon, i

prioriteringer. For eksempel kan det

til grunn. Tiltaksgrensen er 100 Bq/

skoler og barnehager. At kommunene

være mer aktuelt å ha fokus på tilsyn

m . Dette betyr at dersom det måles

også kan føre tilsyn i utleieboliger er

med radon i kommuner og i områder

radonnivåer høyere enn 100 Bq/m ,

imidlertid mindre kjent. Oppfatningen

i kommunen som er mer utsatte, enn

enten det er 150, 400 eller 2000 Bq/

har vært at hvordan den enkelte vil

der hvor radon er et mindre problem.

m3, må det gjøres tiltak for å redusere

innrette seg i eget hjem er et privat

Kartlegginger av radon i kommunen,

radonnivået. Etter gjennomførte, doku-

spørsmål, og at forskriften om miljøret-

tidligere målinger og tilsynsresultater

menterbare tiltak er kravet at radon-

tet helsevern stoppet ved dørterskelen.

vil være viktige faktorer i vurderingen.

nivået skal være så lavt som praktisk

Helsedirektoratet presiserte imidlertid

spesielle for skoler og barnehager

3

3

Kommunene har en rekke tilsyns-

3


les krav om godkjenning i miljørettet helsevern-regelverket. Annerledes er det for utleieboliger. Her er oversikten mer begrenset. Tilsynsansvaret omfatter imidlertid alle typer utleieboliger, både offentlige og private. Utleieboliger kan være større leiegårder, studentboliger og privatpersoners utleie av for eksempel hybel eller sokkelleilighet. I tillegg kan det være privatpersoners utleie av egen bolig, for eksempel i borettslag eller sameie. Boliger som stilles til rådighet som del av et arbeidsforhold er også omfattet. Uansett er eier ansvarlig for at radonnivåene oppfyller kravene i strålevernforskriften. Kommunene kan enkelt skaffe seg oversikt over kommunale utleieboliger, studentboliger, virksomheter som driver med utleie mv., men det er en større utfordring å skaffe seg oversikt over private utleieboliger. En fullstendig oversikt forventes heller ikke. I en del tilfeller kan imidlertid kommunene oppDet er mange utleieboliger i våre større byer. Faksimile fra hybel.no, med kart over utleieboliger i Trondheim.

arbeide en viss oversikt fordi leietagere tar kontakt for å få hjelp. Det vil kunne skje når en leietager opplever at utleier ikke vil måle radon, gi opplysninger om måleresultat eller nekter å gjøre radonreduserende tiltak.

Det nasjonale aktsomhetskartet kan

anledning til å føre tilsyn med radon

også være til hjelp.

etter strålevernforskriften. Uansett bør

Informasjon

Det er hensiktsmessig at kommu-

kommunene og Strålevernet holde

Kommunene har en viktig rolle når det

nene integrerer tilsyn med radon i

hverandre oppdatert, og kommunene

gjelder informasjon til befolkningen og

utleieboliger, skoler og barnehager i

oppfordres til å sende kopi av sine

tilsynsobjektene. Det er viktig å nå ut

sitt øvrige tilsynsarbeid. Tilsyn med

tilsynsrapporter til Strålevernet.

bredt med informasjon om regelver-

radon kan for eksempel inkluderes i

ket og hva dette innebærer, i tillegg

tilsyn med inneklimaet. Kommunene

Tilsynsobjektene – Skoler,

til at det bør informeres om radon

er å anse som lokal tilsynsmyndighet

barnehager og utleieboliger

generelt. Informasjon er ferskvare, så

og vil i hovedsak være tilsynsfører på

Kommunenes tilsynsansvar for sko-

den samme informasjonen bør gjentas

dette området. Statens strålevern har

ler og barnehager omfatter i praksis

med jevne mellomrom.

spisskompetanse på radon og kan bistå

alle offentlige og private barnehager,

Kommunene bør sørge for at egen

kommunene. Dette kan være veiled-

grunnskoler og videregående skoler.

organisasjon er godt informert og i

ning i enkeltsaker eller generelle fag-

Disse har kommunene normalt god

stand til å formidle informasjon til all-

lige råd. I tillegg har også Strålevernet

oversikt over, blant annet fordi det stil-

mennheten, i tillegg til andre offentlige

4


og private aktører. Den utadrettede

også skoler, barnehager og utleiere skal

utbredt dersom informasjonen i forkant

informasjonen kan for eksempel gjøres

informere elever/ansatte/foresatte og

er god nok.

via lokale kampanjer, oppslag på ser-

leietagere om måleresultat og eventu-

Når det gjelder kontraktsrettslige

vicetorg, via lokalpressen og informa-

elle tiltak. Dette gjelder uansett, også

spørsmål, som for eksempel om lei-

sjon på egne hjemmesider. Som hjelp

om det ikke føres tilsyn. Der hemme-

etager kan få redusert eller refundert

har Strålevernet satt sammen noen

lighold gjerne vil føre til økt bekym-

husleie på grunn av at radonmåling

tekster, som kommunene kan bruke

ring, vil en god dialog være med på å

mangler eller nivået er for høyt, er

som utgangspunkt for å informere

redusere engstelse.

dette noe som må løses etter annen

om radon på hjemmesidene. Tekstene,

lovgivning (husleieloven), leieavtalen

som er tilgjengelig på Strålevernets

Hva kan kommunen gjøre dersom

og vedtekter for sameier, borettslag

nettsider, kan med fordel tilpasses

en leietager henvender seg for å få

mv.

lokale forhold og med lokal informa-

hjelp?

sjon. Erfaring viser at folk har stor

Kommunen kan i første omgang be

Les mer:

grad av tillit til informasjonen de får

leietager om å informere utleier om

Veileder i tilsyn med radon i skoler,

fra lokale myndigheter. Kommunene

radonkravene. Leietager kan mene

barnehager og utleieboliger, IS-2409:

kan også planlegge informasjonskam-

at han/hun allerede har gjort dette,

https://helsedirektoratet.no/Lists/

panjer overfor bestemte målgrupper,

men det er ikke alltid at informasjonen

Publikasjoner/Attachments/1195/

som utleiere/leietagere, som kan nås

har vært tydelig eller nådd frem. Som

Veileder%20i%20tilsyn%20med%20

for eksempel gjennom velforeninger

en hjelp til leietager har Strålevernet

radon%20i%20skoler%20barne-

og huseier- og leieboerorganisasjoner.

utarbeidet skriftlig informasjon til dette

hager%20og%20utleieboliger%20

formål. Informasjonen er tilgjengelig

IS-2409.pdf

Oppfølging av tilsyn

på Strålevernets hjemmeside og kan

Dersom det gjennomføres en til-

videreformidles til utleier.

Veileder for kommunens tilsyn med miljørettet helsevern, IS-2288:

synsrunde, kan resultatene fra gjen-

Dersom informasjon fra leietager

nomførte tilsyn brukes i videre infor-

til utleier ikke hjelper, kan kommunen

Publikasjoner/Attachments/1194/

masjonsarbeid. Dette gjelder enten

gripe inn. Når kommunen tar tak i

Veileder%20for%20kommunens%20

man finner avvik eller ikke. Den økte

saken, kan det være klokt å begynne

tilsyn%20med%20miljørettet%20hel-

oppmerksomheten kan gi en spin-off-

med å undersøke hva som er realite-

severn%20IS-2288.pdf

effekt. Det er et mål å få befolkningen

tene, det vil si å opplyse saken ved å

Rundskriv om tilsyn med helsemes-

for øvrig, ikke bare de som er forpliktet

kontakte utleier. Ofte kan det vise seg

sige forhold ved utleie av boliger og

av regelverk, til å måle og gjøre tiltak.

å være nok. På tross av omfattende

om tiltaks- og grenseverdier for radon

Det er også viktig å formidle at det

informasjon er det utleiere som ikke er

i utleieboliger, barnehager og skoler,

finnes gode og effektive tiltak.

klar over regelverket. I andre tilfeller har

IS-8/2013:

https://helsedirektoratet.no/Lists/

Det er viktig at eier av barnehager,

ikke utleier tatt pliktene alvorlig nok,

skoler og utleieboliger er åpne om

eller er ikke klar over at kravene faktisk

Publikasjoner/Attachments/304/

radonresultater. Dersom en kommune

er forskriftsfestet. Dersom utleier får

Om-tilsyn-med-helsemessige-forhold-

avdekker mangler i forbindelse med et

dette klart for seg, i tillegg til å merke

ved-utleie-av-boliger-og-om-tiltaks-

tilsyn, må alle involverte informeres om

at myndighetene følger opp slike saker,

og-grenseverdier-for-radon-IS-8-2013.

resultatene så snart som mulig. I tillegg

er det i mange tilfeller grunn til å tro at

pdf

bør det gis informasjon om hvordan

utleier gjør noe med saken. I de tilfel-

dette skal håndteres videre. De invol-

lene der direkte kontakt ikke hjelper,

verte bør siden få jevnlig informasjon

kan kommunen følge opp med å føre

i løpet av prosessen. Det er bedre å

tilsyn og ta i bruk de reaksjonsmidler

ligge i forkant med informasjon enn å

som står til rådighet. Men det er grunn

avvente. I tillegg bør kommunene i sin

til å tro at dette ikke trenger å bli så

https://helsedirektoratet.no/Lists/

Statens stråleverns nettsider om radon: www.nrpa.no/radon

kommunikasjon utad legge vekt på at

5


Bolighygiene i utleieboliger og i folks egne private boliger i Oslo kommune – Veiledning til saksbehandlere

Bolighygienesaker som faller innenfor miljørettet helseverns myndighetsområde, dreier seg om to type saker: Hygiene i privat bolig som påvirker omgivelsene negativt og utleieboliger, der utleier ikke sørger for forsvarlig innemiljø. Tekst: Helene Brandshaug, Helseetaten Hygienen i privat bolig som påvirker

99 Helsedirektoratets rundskriv

I Bydel Gamle Oslo deltar bydels-

omgivelsene negativt kan for eksempel

IS-8/2013 Om tilsyn med helsemes-

overlegen og helsekonsulenten i et

dreie seg om: Luktproblematikk, ska-

sige forhold ved utleie av boliger

tverrfaglig møte en gang i måneden

dedyr, matavfall, forsøplede og over-

og om tiltaks- og grenseverdier for

med representant fra Søknadskontoret,

fylte leiligheter i folks private boliger,

radon i utleieboliger, barnehager

bo-oppfølgingstjenesten, hjemme-

der forholdene påvirker omgivelsene

og skoler.

sykepleien, Nav og psykisk helse.

negativt. Slike saker er ofte komplekse og bakgrunnen for situasjonen kan være psykiatri, rus, demens, annen forståelse av hygiene eller sosiale årsaker.

Søknadskontoret har ansvar for å Ansvarsforhold -

kalle inn til møtene og skrive refe-

Bekymringsmeldinger

rat. Formålet med møtene er å sikre

Eksempler på tverrfaglige team:

at alle bekymringsmeldinger følges opp, samordnes og håndteres på best

Annet hjelpeapparat bør alltid koples inn i slike saker. Mange bydeler har tverrfaglige møter der man avklarer hvordan og hvem som skal følge opp. Ofte vil det være hensiktsmessig med samarbeid mellom flere instanser. Utleieboliger der utleier ikke sørger for forsvarlig innemiljø, faller inn under kommunens tilsynsoppgaver i henhold til folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern. Dette kan gjelde problemer som skyldes utleiers handlinger eller unnlatelser, for eksempel fukt- og radonproblemer. Aktuelt å lese: 99 Helserådet 21/11 om Hygieniske forhold i folks private hjem 99 Helserådet 9/13: Rett eller plikt til å varsle om brannfarlige forhold.

6

Figuren viser rutiner ved bekymringsmeldinger i bydelene i Oslo.


mulig måte. Bekymringsmeldinger som mottas mellom møtene følges opp fortløpende. Kan miljørettet helsevern følge opp saken? Man må vurdere om forholdene er til helseulempe for noen andre enn vedkommende selv. 99 Er det matavfall som ikke tas hånd om og som kan tiltrekke seg skadedyr og brudd på bestemmelser i skadedyrforskriften? 99 Er det luktproblematikk eller annen helserisiko for naboer (se forskrift om miljørettet helsevern § 2 om «virkeområde» og § 9 om «helsemessige ulemper som virksomhet eller eiendom påfører omgivelsene» og presisering i veilederen)? 99 Er det fare for brann? Ta kontakt med Brann- og redningsetatens forebyggende avdeling Fremgangsmåte dersom MHV-sak 1. Be om skriftlig klage. Ved registrering skal den unntas offentlighet. Vær varsom med å gå inn i saker. Det kan være

Hvor ille skal det være før man skal gripe inn på grunn av hygiene i private boliger? Bildene er fra utlandet, og har ingen sammenheng med eventuelle saker. (Foto: L/Flickr.com og juicyrai/Flickr.com)

underliggende årsaker til klagen. Undersøk saken grundig. 2. Kartlegg hvilke tjenester bydelen yter fra før. Vær oppmerksom

4. Varsle brannvesen eller politi

felles befaring – eventuelt at BRE

dersom et er behov for assistanse

anbefaler brannforebyggende

ved granskning.

tiltak og orienterer beboer om

på taushetsplikten. Aktuelle

5. Vurdere om forholdene i leilighet/

samarbeidspartnere er NAV,

på eiendom er til helseulempe for

barnevern, psykisk helse og

naboen. Dersom forholdene ikke

7. Dersom beboer motsetter seg

bestillerenheten.

vurderes å være til helseulempe

opprydning og iverksetting

3. Varsel/befaring bør sendes

hvordan man kan forebygge brann.

for naboen avslutter MHV

av nødvendige tiltak, må man

skriftlig i forkant. I tilfeller der

saken. Dersom helseulempe, bør

vurdere rettingsvedtak etter

man vet at posten ikke leses

forholdene dokumenteres med

folkehelseloven kapittel 3, §14

kan varsel gjøres per telefon,

bilder. Be om lov.

om retting. I noen tilfeller kan

eller medbringes ved befaring.

6. Vurdere behov for å varsle politi

det være behov for å fatte et

Befaring utføres av miljørettet

eller brannvesen dersom det er

rettingsvedtak. Det er imidlertid

helsevern sammen med den

nødvendig for å avverge alvorlig

viktig å sørge for at personen

instans i kommunen som kjenner

skade på eiendom. Ved brannfare

vedtaket rettes mot har mulighet

vedkommende.

kontakt brannvesenet. Avtal

7


Åpenbar vannlekkasje. (Foto: Clayton Percy/Flickr.com)

til å gjennomføre rettingen, eller

Utleieboliger: Lovgrunnlag

sameier, borettslag mv.). Medlemmer

få bistand til dette.

Folkehelseloven kapittel 3 gir kom-

av Leieboerforeningen får tilbud om

munene i oppgave å føre tilsyn med

juridisk bistand.

8. Bydelen kan vurdere å bistå beboer med innhenting av

forhold ved utleieboliger som en del

anbud om opprydning og

av sitt arbeid med miljørettet hel-

Når er det MHV-sak?

iverksetting av tiltak. Dette

severn. Se nærmere presisering fra

Ved vurdering om hva bydelens til-

kan bare gjennomføres

Helsedirektoratet i Rundskriv IS-8/2013

synsplikt omfatter, bør man legge

dersom samtykkeerklæring er

Om tilsyn med helsemessige forhold

vekt på blant annet om utleie drives

undertegnet. Samtykkeerklæring

ved utleie av boliger og om tiltaks- og

som inntektsgivende virksomhet, og

innhentes av den instans som

grenseverdier for radon i utleieboliger,

i hvilken grad leietaker har råderett

kjenner vedkommende best.

barnehager og skoler.

over bygget, til å gjennomføre tiltak.

Dersom dette er fastlege kan

Utleieboliger skal ha tilfredsstillende

Boliger basert på kjøp eller innskudd

fastlegen videresende ansvar for

inneklima ifølge generell forskrift om

der eier med familie bor, for eksempel

oppfølging hos Bestillerenheten.

miljørettet helsevern §10a.

eneboliger og boliger i sameie eller

Les i Helserådet 21/11 om Hygieniske 9. Der tiltak iverksettes, må

forhold i folks private hjem

Bestillerenheten/Nav-sosial

8

borettslag, anses normalt ikke å falle inn under tilsynsplikten (les mer i kapittel 6 om tilsynsobjekter og kapittel 2

kobles på for å vurdere hvilke

Privatrettslig forhold

om regelverk og myndighet i Veileder

tjenester bydelen skal tilby for å

Uenighet mellom leietaker og utleier

IS-2409 Veileder i tilsyn med radon i

forebygge at liknende situasjoner

er først og fremst et privatrettslig for-

skoler, barnehager og utleieboliger).

oppstår igjen.

hold og kontraktsrettslige spørsmål

Dersom det er forhold som er hel-

løses etter annen lovgivning (hus-

semessige uforsvarlig, kan forholdene

leieloven, leieavtalen, vedtekter for

rettes etter Folkehelselovens kapittel 3.


Kakerlakker og andre skadedyr er et voksende problem i norske hus. (Foto: Stefan Ray/Flickr.com)

For eksempel: Åpenbare vannlekkasjer som ikke

99 Hvor stort er omfanget av den synlige muggsoppveksten?

lese mer om sammenhengen mellom fukt, muggsopp og helse. Dette kan

er utbedret, slik at det er mye fukt i

99 Hvor kan du se mugg?

leietaker vise til utleier for å få forstå-

konstruksjoner

99 Sjekk med styret i borettslag eller

else for bekymringen.

Omfattende skadedyr: veggdyr, eller kakerlakker

sameie om det er noen kjente vannskader

middel. Utleier vil ikke gjøre tiltak Utleier vil ikke dokumentere radonkonsentrasjon i utleieboligen

Hva leietaker kan gjøre selv

Hva kan leietaker gjøre selv?

Er det fukt som følge av kondens på

Leietaker kan vise til strålevernforskrif-

grunn av dårlig isolerte vegger eller for

ten og gjøre utleier oppmerksom på

lite luftskifte kan leietaker selv gjøre

sine plikter.

Brannfare?

noen grep for å bedre situasjonen:

Brannfarlig og mangel på rømnings-

99 Sørg for godt luftskifte, sjekk om

veier: Kontakt Brannvesenet. Se

Henvendelser om radon i utleieboliger

Radonnivåer over 200 Bq/m3 års-

alle lufteventiler er åpne

Strålevernforskriftens §6 viser grenseverdier og tiltaksgrense for radon i utleieboliger.

Helserådet 9/13: Rett eller plikt til å

99 Be borettslag/sameie sjekke om

Det finnes informasjon om radon i

varsle om brannfarlige forhold. Sjekk

ventilasjonssystemet fungerer som

utleieboliger på Statens Stråleverns

også med Plan- og bygningsetaten

det skal.

nettside.

om leilighet er godkjent som bolig.

99 Unngå å tørke klær i oppholdsrom

Hva kan kommunen gjøre?

99 Dra sofaer o.l. litt ut fra veggen og

IS -2409 Veileder i tilsyn med radon

Vannlekkasjer?

sett opp ovner

i skoler, barnehager og utleiebo-

99 Har det vært kjente vannlekkasjer i

I Folkehelseinstituttets forsknings-

liger med tilsynsskjema for radon i

boligen eller i evt. naboleiligheter?

database Miljø og helse og Anbefalte

utleieboliger.

faglige normer for inneklima kan man

9


Ny rapport om drikkevannshygiene «Vannforsyning og helse» omhandler de helsemessige aspektene ved vannforsyningen fra kildens tilsigsområde og helt fram til den enkelte forbruker. Tekniske elementer i vannforsyningen beskrives grunnleggende, da en god allmennforståelse for det tekniske er en forutsetning for å ivareta også de helsemessige sidene ved vannforsyningen. Tekst: Eyvind Andersen, Folkehelseinstituttet

Foto: Charles Chan/Flickr.com

Viktige målgrupper er vannverkseiere og myndigheter, men innholdet skal også kunne brukes av andre. «Vannforsyning og helse» kan lastes ned gratis fra Folkehelseinstituttets sider: https://www.fhi.no/publ/2016/ vannrapport-127 Erstatter ABC Rapporten erstatter «Vannforsyningens ABC», som først ble publisert i 2004, og mye av stoffet i denne er videreført. «Vannforsyningens ABC» var et omfattende dokument, og viktige mål ved revisjonsarbeidet var at stoffet skulle kortes ned, gjøres mer enhetlig og samordnes med øvrig relevant nyere litteratur. Rapporten har derfor et klarere hygienefokus. Når det gjelder tekniske detaljer, henvises det mange steder til ulike rapporter fra Norsk Vann, og da spesielt til læreboken «Vann- og avløpsteknikk». Videre henvises det flere steder til NGUs stoff om grunnvann. Oppdateringer «Vannforsyningens ABC» overlappet flere steder med Folkehelseinstituttets kunnskapsbase «Miljø og helse». For å unngå overlapping, henvises det flere steder i «Vannforsyning og helse» til innhold i «Miljø og helse», som går mer

vann og om fysisk og kjemisk vannkva-

ransegruppen som besto av Morten

i detaljer på en rekke helsemessige

litet: https://www.fhi.no/nettpub/mihe

Nicholls (Mattilsynet), Randi Haugen

aspekter. Spesielt trekker vi fram de

Folkehelseinstituttet takker for

(Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn

oppdaterte kapitlene om smittestoffer i

god hjelp i revisjonsarbeidet fra refe-

IKS) og Kjetil Furuberg (Norsk Vann).

10


Årskonferanse 2017 NEMFO – Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid I samarbeid med Miljøenheten Trondheim kommune

2.-3. mai 2017, Scandic Nidelven

Foto: Carl-Erik Eriksson

Om konferansen: NEMFO (tidligere forum for miljø og helse) arrangerer årlig konferanser med aktuelle og relevante tema innen miljørettet helsevern, miljørettet folkehelsearbeid og folkehelse. I tillegg til programmet, er konferansen er faglig og sosial møteplass for de som jobber med de aktuelle fagområdene


DAG 1 – TEMA: TILSYN Program tirsdag 2. mai 10.00-10.30

Registrering, kaffe

10.30-10.45

Velkommen ved varaordfører Hilde Opoku (MDG) i Trondheim kommune

10.45-11.15

Presentasjon av Miljøenheten og tilsynsarbeid i Trondheim kommune, ved Marianne Langedal, miljøsjef og Beate Smetbak, kommuneoverlege

11.15-12.15

Lunsj

12.15-13.15

Nytt fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet Aktuelt: generelt nytt, endring av forskrift om miljørettet helsevern §§ 5 og 6 (beredskap) og implementering av tilsynsveilederen

13.15-13.30

Pause

13.30-14.30

Kort om ulike typer tilsyn med praktiske eksempler    

14.30.-14.45

Tips om fellestilsyn i barnehager, Astrid Rutherford, folkehelserådgiver og kommunelege Rakkestad kommune (15 min) Hygienesertifikater for skip, Tilde Nygård, rådgiver Rana kommune (15 min) Sikkerhet i idrettsanlegg/alpinanlegg og tilsynsansvar miljørettet helsevern ved Line Aasli Moen, rådgiver miljøretta helsevern Hallingdal (15 min) Internkontroll i skoler og barnehager, erfaringer fra IK- dag v/ Egil Johansen, rådgiver miljørettet helsevern, Samfunnsmedisinsk enhet for Hamarregionen (15 min) Pause

14.45 – 15.30 Oppsummering av tilsynskampanje inneklima i skoler ved NEMFO 15.30

Informasjon om hva som skjer videre i dag med en liten matbit

16.00 - ca 17.30 Parallellsesjoner 1. Historisk byandring I. Strete, gate, torg og veit - Ei vandring gjennom byens offentlege rom i tusen år 2. Historisk byvandring II. Kalvskinnet - et tyngdepunkt for Trondheims sosiale institusjoner i eldre og nyere tid 3. Presentasjon av Renere havn - tidenes største miljøopprydding på sjøbunnen i Trondheim 4. Byvandring: “Rekreasjon i byen”. 19.00 Felles avgang fra hotellet (1,5 km å gå til festningen) 19.30 Middag, Kristiansten Festning, Restaurant Kommandanten


Dag 2 – TEMA: FOLKEHELSE Program onsdag 3. mai 08.30-09.15

Årsmøte NEMFO

09.30-11.30

Folkehelse i fortetting. Lokal luftkvalitet og støy  

Støy og helseeffekter, Gunn Marit Aasvang, seniorforsker, PhD Folkehelseinstituttet (40 minutt) Støv og helseeffekter av luftforurensning, Marit Låg, seniorforsker, professor II, Cand. Pharm, dr.scient Folkehelseinstituttet (40 minutt)

Pause 15 min 11.05.-11.30.

Hva har forurensningsforskriftens kap. 7 gjort for luftkvaliteten i Trondheim kommune? ved Tore Berg, avdelingsleder Miljøenheten i Trondheim kommune

11.30-12.30

Utsjekking, lunsj

12.30-14.00

Forebygging skader og ulykker. Innsats og samarbeid for en tryggere hverdag, informasjon fra Skadeforebyggende forum (Skafor) v/ Eva Jakobsen Vaaland, daglig leder

Pause 10 min 14.10 - 14.30

Eksempel på hvordan skader og ulykker kan ivaretas i oversiktsarbeidet etter Folkehelseloven samt informasjon om tiltak som er utført ved Merete Larsen Husby, Folkehelsekoordinator Bærum kommune

14.30 - 14.50

Folkehelse i arealplanlegging i Trondheim ved Beate Smetbak, kommuneoverlege Trondheim kommune

14.50 - 15.00

Avslutning av konferansen ved styreleder i NEMFO


Praktisk informasjon: Sted: Scandic Nidelven, https://www.scandichotels.no/hotell/norge/trondheim/scandic-nidelven Tidspunkt: 2.-3. mai 2017 Påmelding til konferansen skjer elektronisk innen 2. april 2017 og du finner den på http://www.tilgang.no under ”arrangementer”. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse. Alle må selv bestille hotellrom – se under overnatting lenger ned. Godkjenning: Kurset er søkt godkjent av Den norske legeforening som valgfrie kurs innenfor spesialitetene samfunnsmedisin og allmennmedisin (ca 11 timer) Priser for konferansen:     

Full deltakelse medlem (inkl møtepakker hotell, befaring og middag): kr. 3200,Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut 2017: kr. 3200,Full deltakelse ikke medlem: kr. 3500,Deltakelse en dag, medlem tirsdag/onsdag: kr. 1800,Deltakelse en dag, ikke medlem tirsdag/onsdag: kr. 2000,-

Middag kl. 19.30: Oppmøte kl. 19.00 utenfor hotellet for felles gange til Kristiansten festning, Restaurant Kommandanten (ca 1,5 km gange fra hotellet). Parallelle sesjoner: Deltakerne krysser av ved påmeldingen hvilken befaring de ønsker å delta på. Alle sesjoner foregår utendørs, så ha med bekledning og fottøy tilpasset værforholdene. 1. Historisk byvandring I. Strete, gate, torg og veit - Ei vandring gjennom byens offentlege rom i tusen år. Trondheims gatestruktur har kontinuitet frå 900-talet til vår tid, men er stadig blitt omforma i takt med utviklinga. Gaterommet var møteplassen for folk, i kontrast til dei private romma inne i kvartala. Byvandringa vil gi gode eksempel på begge delar. Ved arkeolog Øystein Ekroll fra Fortidsminneforeningen, Den trønderske avdeling. 2. Historisk byvandring II. Kalvskinnet - et tyngdepunkt for Trondheims sosiale institusjoner i eldre og nyere tid På Kalvskinnet, som ligger i den vestlige delen av Trondheims opprinnelige bykjerne, har det helt siden slutten av 1200-tallet og fram til i dag ligget mange institusjoner som har hatt funksjoner innenfor helse- og sosialvesenet. Ved historiker Svein Henrik Pedersen, Fortidsminneforeningen, Den trønderske avdeling 3. Presentasjon av Renere havn - tidenes største miljøopprydding på sjøbunnen i Trondheim. Havna i Trondheim har frem til i dag vært forurenset av miljøgifter og tungmetaller fra industri, havnevirksomhet og kloakk. Nå er forurenset sjøbunn mudret, og ren ny sjøbunn lagt ut i de mest forurensede områdene for et godt marint liv og tryggere sjømat. Anleggsarbeider tett inntil boliger og næring ga store utfordringer med anleggstrafikk og støy, men tilbake fikk vi ren sjøbunn og en ny stor park ved vannet. Bli med på befaring langs kanalen. Ved prosjektleder Silje Salomonsen. 4. Byvandring: “Rekreasjon i byen”. Nylig åpnet Midtbyrunden, den første av flere planlagte merka turstier sentralt i Trondheim. Runden går rundt hele bykjernen, langs Nidelva og fjorden og tar deg blant annet med til Bakklandet og Gamle bybro. Bli med på deler av denne runden og hør om hvordan det er jobbet med rekreasjon i byen. Ved enhet for Idrett og friluftsliv.


Nytt frå verdslitteraturen ved Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus/UiS/HSH

Truverdig folkehelsearbeid må byggje på gyldig kunnskap Opp gjennom åra har det i denne spalta blitt brukt mykje trykksverte på å gjengi resultat frå utanlandsk forsking. Det er jo også programfråsegna i overskrifta «Frå verdslitteraturen». Denne gongen skal det bli eit brot med denne tradisjonen.

I løpet av den siste vinteren har vi fått

oppsiktsvekkende tynne saksframleg-

kunnskapsbasen er saksbehandlere og

ei rekkje påminningar om at saman-

get til politikerne.» Det er trist dersom

beslutningstakere på alle ledd i forvalt-

hengen mellom miljø og helse både

folkehelseargument skal bli trekte i tvil

ningen, men kanskje spesielt ansatte

har globale og svært så lokale mani-

berre fordi ein ikkje har tatt seg tid til

i kommunalt miljørettet helsevern og

festasjonar. I Oslo har vi opplevd eit

å drøfte dei grundig nok.

i helsetjenesten.

lokalt og kortvarig forbod mot kjøring

Ja, svevestøv er kompliserte greier.

God praksis i det miljøretta helse-

med dieselbilar. Andre stader, mellom

Det veit vi godt frå den internasjonale

vernet må i alle fall sikre at kommunale

anna i Stavanger, står piggdekkav-

litteraturen. Heldigvis treng ikkje kvar

vedtak der ein argumenterer med folke-

gifter for tur. I saker som dette blir

og ein folkehelsearbeider å leite med

helseverknader byggjer på kunnskaps-

det ofte argumentert med forhold

lys og lykter i alle slags databasar

grunnlaget som Folkehelseinstituttet

knytte til folkehelsa. Men jamt over er

kvar gong ein skal kome med innspel

har lagt rett i hendene våre (eller

det kommunale miljøretta helsevernet

i den kommunale saksbehandlinga.

rettare tastaturet vårt).

lite synlege i saksbehandlinga. Det er

Folkehelseinstituttet har gitt oss eit

greitt nok at vegtrafikklovgivinga har

praktisk verktøy, som også er lett å

Litteratur

heimel for slike vedtak. Og det er fint

bruke, gjennom nettportalen Miljø og

1. Østebø, J. Hvor farlig er piggdekk?

at dei ulike sektorane nyttar sine eigne

helse - en forskningsbasert kunnskaps-

Stavanger Aftenblad, 11. februar

heimlane også når folkehelseargument

base (2). I denne databasen finn vi

2017, side 18.

ligg til grunn for vedtaka.

greie oversikter over kunnskapssta-

2. https://www.fhi.no/nettpub/mihe/ 3. https://www.fhi.no/nettpub/mihe/

tus, både når det gjeld internasjonal forsking og når det gjeld stoda her i

om/innhold-i-miljo-og-helse-

mentasjon som byggjer på folkehel-

landet. Databasen er grundig revidert i

kunnskapsb/

sevurderingar, trur eg at det hadde

løpet av 2016. Redaktørane skriv sjølv

vore gunstig med ei mykje meir detal-

dette om formålet (3):

jert og eksplisitt framstilling om dei

Et viktig formål i forebyggende hel-

mogelege helsemessige verknadene

searbeid er å sammenstille forsknings-

av slike tiltak. I ein kommentarartikkel

basert kunnskap om sammenhengen

i Stavanger Aftenblad blir det peikt på

mellom helse og miljø. Slik kunnskap

dette (1): «Svevestøv er kompliserte

er nødvendig for kommunenes arbeid

greier. Det er kanskje derfor rådman-

med miljørettet helsevern og for at

nens medarbeidere ikke har tatt seg

målsettingene i handlingsplanen for

bryet med å drøfte alle faktorene i det

miljø og helse skal nås. Målgrupper for

Foto: Jens-Chr. Strandos/Flickr.com

Men for det langsiktige truverdet til det miljøretta helsevernet og argu-

15


Erfaringer med Barnetråkk Bydel Grünerløkka og Bydel Grorud har i 2016 gjennomført Barnetråkk. Vi har gjort oss noen erfaringer som kan være nyttige for de som skal i gang med Barnetråkk, eller vurderer å gjennomføre Barnetråkk i sin bydel eller kommune. Tekst: Lasse Elden Bydel Grünerløkka, Oslo kommune

Barnetråkk er et digitalt verktøy

vei de bruker til skolen og hvordan de

som kan bidra til å sikre barn og

synes det fysiske og sosiale nærmiljøet

unges lovfestede rett til deltakelse i

fungerer. Verktøyet er mest egnet for

samfunnsutviklingen.

barn på mellomtrinnet på barneskolen. Du finner mer informasjon og råd

Kort om Barnetråkk

og veiledning på www.barnetråkk.no.

Barnetråkk brukes til å samle inn infor-

resultatene med et kartprogram.

masjon fra barn om nærområdene

Bearbeidelse av registreringene og

Bydel Grünerløkka har fått god hjelp

deres. Verktøyet er utviklet av Norsk

visualisering

av Plan- og bygningsetaten i Oslo

Design- og arkitektursenter (DOGA).

Barnetråkket kan vises, analyseres og

kommune, slik at de registreringene

Hensikten med Barnetråkk er å styrke

fremstilles i digitale kart. Løsningen

som gir mest entydig informasjon

barns stemme i byutviklingen. Gjennom

som ligger i nettjenesten visualise-

presenteres i Barnetråkkrapportene.

kartlegging får man bedre kunnskap

rer registreringene på en enkel måte.

I tillegg har vi systematisk gjennom-

om hvor barn oppholder seg, hvilken

Det anbefales derfor å bearbeide

gått registreringen i et kartprogram.

Eksempel på visualisering av registreringene via nettjenesten til Barnetråkk.

Oppsummeringene og konklusjonene i rapportene baseres på funn av flere like registreringer i et område eller markeringer knyttet til et sted trekkes frem. Enkeltregistreringer er forsøkt ivaretatt i den grad de synes å ha en verdi. Barnetråkkportalen Barnetråkkportalen har en oversikt over gjennomførte Barnetråkk i hele landet. I portalen kan du se resultatene

16


for de enkelte Barnetråkkene som er gjennomført. Under fanen «Oppsummering» kan det hentes ut statistikk over «Antall registrerte skoleveier» og «Antall registrerte steder». Du kan også hente ut hvor mange elever som har deltatt og fordelingen av antall registreringer knyttet til kategoriene «Positive», «Negative» og «Aktiviteter». under «Negative» og kan være natur-

Barnetråkk i Grorud

lig å skille ut og fremstille som et eget

Bydel Grorud ønsket bedre fakta-

trygge nærmiljøer. Når man skal

kart i rapporten.

grunnlag til uttalelse i plansaker

nærme seg dette målet er det

på vegne av barn. Samtidig så

naturlig å bruke barnas opplevel-

Erfaringene med løsningen til

vi muligheten til å få mer kunn-

ser, særlig rundt bomiljø og sko-

Barnetråkkportalen

skap som kan brukes i planleg-

levei, som et utgangspunkt for å

Vå r e r fa r i n g m e d l ø s n i n g e n i

ging av egne tiltak og prosjekter,

finne forbedringsmuligheter.

Barnetråkkportalen er at denne gir

spesielt innen fysisk opprusting,

en rask oversikt over alle registrerin-

ved å gjennomføre Barnetråkk.

Koknklusjoner

gene, og er egnet til statistikk over

Utdanningsetaten og skolene ble

Noen plasser er vi ifølge barna

resultatene og gjennomlesning av

kontaktet og viste interesse og

langt unna målet om trygt nær-

kommentarene. Løsningen fungerer

samarbeidsvilje. Det var avgjø-

miljø. Dette er områder og utfor-

dårligere til en grundig analyse av

rende for gjennomføringen.

dringer som er godt kjent fra før

Kommentarene «Vil endre» finnes

registreringene, da antallet og spred-

Våren 2016 ble Barnetråkk gjen-

av, men utfordringene blir ekstra

ningen fort blir for omfattende, selv

nomført på 6 skoler. Elevene som

tydelige når de ses gjennom bar-

for en enkel registrering som skolevei.

deltok varierte i alder fra 9-12 år.

nas beskrivelser.

Det er tungvint og ressurskrevende

Totalt deltok 215 barn.

utenfor bydelens ansvarsområder

å gjennomgå registreringene i kartet og kommentarene på en god måte og vanskelig å knytte registreringene til konkrete steder.

Resultater som går på temaer

Oppsummering

distribueres til relevante aktører.

Barna som deltok på Barnetråkk

Det gjelder for eksempel kart over

liker nærområdet sitt, men svarene

trafikk og skolevei til Plan- og

viser også svært tydelig områ-

bygningsetaten og Eiendoms- og

der hvor mange barn mistrives

byfornyelsesetaten, og kart over

på grunn av skumle folk og hvor

søppel og lys til Bymiljøetaten.

det sosiale miljøet rundt bolig og skolevei ikke er bra nok. Svarene

Bydelen vil bruke resultatene løpende i uttalelse til plansaker.

gir informasjon om mangler i de

Barnetråkk gir ikke data som

fysiske omgivelsene, for eksempel

kan brukes til å måle utvikling. Det

hvilke steder barna synes det er

vil likevel kunne gi en pekepinn på

mørkt eller mye trafikk, men gir

om utfordringsbildet er endret

også mye informasjon om pro-

dersom man gjentar Barnetråkk

blemer som ikke kan løses kun

etter noen år. Verktøyet er under

gjennom fysisk planlegging.

videreutvikling slik at det vil bli

Bydelen jobber etter det strate-

enda bedre å bruke i framtiden.

giske målet om å skape attraktive,

17


Nytt om hygienesertifikater for skip Alle skip i internasjonal trafikk skal ha gyldig hygienesertifikat i henhold til det internasjonale helsereglementet (IHR) administrert av Verdens helseorganisasjon (WHO). I 2016 overtok Helsedirektoratet ansvaret for å godkjenne kommuner som kan utstede hygienesertifikater for skip etter den norske IHR-forskriften. I mange kommuner er det miljørettet helsevern-tjenesten som utfører inspeksjonene og utsteder sertifikatene, og Helsedirektoratet har nå arrangert kurs i Stavanger og Bodø for inspektørene. Disse kursene har gitt en innføring i forventet praksis i samsvar med internasjonal standard på området – basert på veiledninger utgitt av WHO. Tekst: Tilde Nygård Det internasjonale samarbeidet om å

som dokumenterte at skipet hadde

hendelser av betydning for internasjo-

kreve rotteutrydding på skip for å fore-

gjennomgått rotteutrydding, eller var

nal folkehelse»:

bygge spredning av pest og kolera har

unntatt fra dette etter inspeksjon, i

En ekstraordinær hendelse som i

sitt utspring fra den 13. internasjonale

løpet av de siste 6 måneder. Hvis skipet

henhold til dette reglement er fast-

hygienekonferansen i Paris i 1926. Ut

ikke hadde gyldig sertifikat måtte det

slått å:

av denne konferansen kom det inter-

inspiseres ved havna.

99 utgjøre en folkehelserisiko for andre

nasjonale hygienereglementet i 1929.

“If the Medical Officer of Health

Før denne tid var karantene av skip og

is satisfied that there are very few

reisende et mye brukt virkemiddel, men

or no rats in the ship, a Deratisation

det var lite standardisert praksis rundt

Exemption Certificate must be issued.”

internasjonal respons

dette. I London i 1930 måtte alle skip

(Annual report of the Medical officer

Hvor “folkehelserisiko” betyr «sann-

fra utlandet kunne fremvise et sertifikat

of health for Port of London, 1930)

stater gjennom internasjonal spredning av sykdom og 99 potensielt fordrer en samordnet

synlighet for at en hendelse skal finne

Noen få rotter her og der var altså

sted som kan være helseskadelig for

akseptabelt, og skipet fikk et nytt ser-

befolkningen, særlig en hendelse

tifikat med dispensasjon fra rotteutryd-

som kan spre seg internasjonalt eller

ding som var gyldig i 6 måneder. Men

utgjøre en alvorlig og direkte fare» (fra

dersom det fantes mer enn et minimum

Uoffisiell norsk oversettelse av Det

av rotter ombord måtte skipet gjen-

internasjonale helsereglementet, FHI)

nomgå rotteutrydding og få utstedt

I 2007 ble rottesertifikatene erstat-

et «Deratisation Certificate».

tet med de mer omfattende hygiene-

I 1969 ble hygienereglementet til

sertifikatene (Ship Sanitation Control

det internasjonale helsereglementet

Exemption Certificate/Ship Sanitation

(IHR) som primært skulle overvåke

Control Certificate, SSCEC/SSCC).

og forebygge spredning av kolera,

WHO har utgitt veiledningene Guide

pest og gulfeber. Nye utfordringer og

to ship sanitation (2011) og Handbook

økende globalisering medførte behov

for inspection of ships and issuance of

for revisjon og utvidelse av IHR.

ship sanitation certificates (2015). Disse er sentrale verktøy for å forebygge og

Bildene viser et rottesertifikat utstedt i New York i 1942 (Foto: Henrik L. Hansen). Det grønlandske skipet «Gertrude Rask» fikk seile videre med dispensasjon fra rotteutrydding. Sertifikatets formuleringer og utforming er svært likt dagens hygienesertifikater.

18

I dag

kontrollere kjente folkehelserisikoer

Det gjeldende IHR ble vedtatt i 2005

ombord på skip (ikke bare skadedyr).

og statene skulle nå tenke litt bredere.

Håndboken viser hvordan inspektø-

Statene skal i dag overvåke «alvorlige

rene skal planlegge, og gjennomføre, inspeksjonene, bestemme hvilket


Alle skip i internasjonal trafikk skal ha gyldig hygienesertifikat i henhold til det internasjonale helsereglementet, og i mange kommuner er det miljørettet helsevern-tjenesten som utfører inspeksjoner og utsteder sertifikater. (Illustrasjonsbilde fra Bergen havn: Guillaume Baviere/Flickr.com)

hygienesertifikat som skal utstedes, og føre avvik i henhold til avvikskoder i bokens sjekklister.

Kommentar

var det en dødsulykke ombord et av

Jeg mener noen viktige overord-

skipene som lå til kai i Mo i Rana der en

nede poeng å ta med seg er at vi

filippinsk sjømann omkom som følge

Flere inspektører fra Norge deltok

som utfører inspeksjonene ikke skal

av oksygenmangel (NRK.no, 04.01.17).

på kurs ved Syddansk universitet i

forhindre skipstrafikken, vi skal utføre

Det er viktig at vi stiller krav til skipene

Esbjerg i april 2016. I tre dager fikk

inspeksjonene etter en risikovurdering

og agentene om tilrettelegging for

vi opplæring i hvordan vi skulle gjen-

på samme måte som ved andre tilsyn,

vår adkomst til skipet, vi skal ikke gå

nomføre inspeksjonene i henhold til

vi skal ha en helhetlig faretilnærming

ombord uten at vi blir møtt av mann-

etiske og tekniske standarder, for-

under inspeksjonene og vi skal passe

skap, og vi skal ledsages gjennom

midle resultat av inspeksjonen og

på vår egen sikkerhet mens vi gjør

skipet og informeres om farlig last og

utstede hygienesertifikatene. Kurset

dette. Inspeksjoner på skip er interes-

andre risikoelementer.

var et samarbeid mellom WHO og

sant og en spennende avveksling fra

I Rana kunne vi ønske at flere kom-

EU Shipsan Act, og de to avholdte

andre typer tilsyn, men jeg oppfordrer

muner søkte om godkjenning til å

kursene i Bodø og Stavanger omfat-

alle som jobber med dette til grundige

utstede hygienesertifikater da vi får

tet en komprimert gjennomgang av

forberedelser før inspeksjon, å bruke

forespørsler fra skip ved havn i andre

de samme tema. Et e-læringskurs var

verneutstyr samt skaffe seg ytterligere

kommuner som det hender vi må avslå

også en del av denne opplæringen.

opplæring ved behov. Senest i mai 2016

av kapasitetshensyn eller lang reisevei.

19


SKRÅBLIKK: Overforbruk av såpe og renholdsmidler Hvor mye vaskemiddel skal til for å få klærne i vaskemaskinen rene nok? Og hvor mye såpe skal du ha oppi vaskebøtta når du skal vaske gulvet hjemme? Det er grunn til å tro at det både er penger å spare, og potensial for lokalt miljøvern her. Spørsmålet er om folk flest i det hele tatt noen gang sjekker hva som er nok? Tekst: Frank Beck Miljøhygieniker og master i folkehelse. Grønn hverdag sier på sin hjemme-

Typisk eksempel på for mye såpeskum. (Foto: Olaf Gradin/Flickr.com)

side at man godt kan prøve å dosere halvparten av det som er anbefalt når man vasker tøy. Men hvor mange er det egentlig som måler opp såpemengden der man står i dårlig opplyste vaskerom? Det er vel grunn til å tro at folk flest hiver vaskemiddel oppi av gammel vane ”Wall Street Journal” hadde for noen år siden en artikkel om den store såpeoverdosen i USA. Erfaringene fra den kanten var kort sagt at folk flest brukte den såpemengden i vaskemaskinen som de hadde lært av sine mødre. På tross av at maskinene nå er mer effektive, bruker mindre vann, i tillegg til at vaskemaskinsåpen nå er mer konsentrert, sammenliknet med

eksempel på et slikt ritual er å vaske

kan være betydelig større enn den

hva tilfellet var for en generasjon siden.

skjorter og bukser etter en gangs bruk

nytten det gjør på badet.

Det er mangt og mye å finne av Hva betyr det at noe er rent?

kjemiske stoffer rundt i hjemmene,

Ikke rent selv om det lukter slik

Antropologen Mary Douglas forbau-

og ikke minst i arbeidsplasser. I tillegg

Det er ikke nødvendigvis rent selv

set verden med boken ”Purity and

til at en del av disse kjemikaliene kan

om det lukter rent. Enkelte kjemiske

danger” i 1966. Hennes bidrag til ren-

være farlige for barn, skader naturen,

stoffer er tilsatt lukt. Dette er sikkert

hetens klassifikasjon var at det skitne

og medfører omkostninger ved pro-

gjort i beste mening, sitron og furu-

i mange tilfeller bare var uorden og

duksjon, kan de også være helsefarlige

nål er gode lukter. På en annen side

feilplasseringer, eksempelvis en sko

ved normal bruk. Et eksempel på dette

maskerer disse luktene andre lukter,

på spisebordet. Selv om skoen skulle

er spraybokser som spruter ut mikro-

som vi mennesker ellers kunne hatt en

være helt ren truer den likevel vårt

skopiske kjemiske forbindelser, som så

naturlig reservasjon mot. Luktesansen

klassifiseringssystem. En sko hører ikke

dras langt ned i lungene. Satt på spis-

vår er enkelt sagt tett knyttet opp mot

hjemme på et spisebord, selv om den

sen kan man godt si at den potensielle

hjernens alarmsentral.

kommer rett fra skobutikken. I hennes

faren ved å bruke et renholdsmiddel

kontekst knyttes renhet til ritualer. Et

20

Ukjente, ubehagelige og nye lukter setter oss i beredskap og påvirker vår


Hvor mye pulver må man egentlig bruke i vaskemaskina? (Foto: Slesja/Flickr.com)

adferd mer enn vi kanskje tenker over

salmiakk i blanding danner giftig klor-

har som misjon å dekke over mindre

til daglig. Et eksempel på dette er

gass i vaskebøtta. Men hva med alle

heldige dufter

lukten av bedervet fisk. Det skal ikke

de nye vaskemidlene, hvilke miljø- og

mange duftmolekyler til for å sette i

helsefarer det medfører å blande dem

Bør gjennomgå rutiner

gang ubehagstanker knyttet til råt-

er nok få som aner?

Når du kjøper et vaskemiddel i butikken

nende fisk. Slik er det også med lukten

Et gammelt triks blant renholdere

kan du vanligvis lese på etiketten hva

av kjemikalier, men her er ikke lukt og

var å sette en skjult skål med fly-

innholdet er, og hvor mye som even-

følelser alltid like logiske som aver-

tende grønnsåpe på sjefens kontor.

tuelt skal doseres i vann. Eventuelle

sjonen mot råtten fisk (som man bør

Spørsmålet er om vi på samme måte

faresymboler skal være tydelige, og

holde seg unna av hygieniske årsaker).

lar oss lure av lukten av rent? Lukten

om du ønsker det kan du også finne

av rent symboliserer kanskje fravær av

datablader som forteller mer detaljert

Ikke dobbelt så rent av dobbelt så

det urene, fravær av farlige bakterier,

om stoffenes virkninger og mulige

mye såpe

smuss og mugg. Men hva betyr det

bivirkninger. Dessverre er det nok ikke

Tilbake til vaskebøtta. Det blir ikke

at noe er rent? Den vanligste betyd-

så mange som er oppmerksomme på

nødvendigvis dobbelt så rent om du

ningen er ”ublandet”. En ren tallerken

dette, selv blant dem med småbarn i

heller dobbel dose vaskemiddel i vas-

er med andre ord en tallerken uten

hus. En opprydning i boligens (eller

kevannet. Det blir i alle fall dobbelt så

matrester, ei heller såperester, eller noe

skolen, barnehagen eller bedriftens)

dyrt. I tillegg vil tørkede partikler og

annet enn det som er selve tallerkenen.

skap og hyller med tanke på kjemi-

kjemiske komponenter kunne feste

Slik sett er det en misforståelse at

kalier i form av pulver eller væske kan

seg til svevestøvet i huset og pustes

det lukter rent når det lukter såpe. En

anbefales, en kritisk gjennomgang av

inn. Det blir nødvendigvis ikke renere

klassiker i så måte er jo også ”wunder-

rutinene for bruk kan også være på

om en blander renholdsmidler heller.

baum” i gamle biler. Det er grunn til å

sin plass.

De fleste er nok klar over at klor og

tro at dette lille treet først og fremst

21


Planlegg for framtida – gode lokalsamfunn, felles ansvar Over 150 planleggere, arkitekter, rådmenn, politikere og selvstendig næringsdrivende deltok på fagdagene ”Planlegg for framtida - gode lokalsamfunn, felles ansvar”. Arrangementet gikk av stabelen tirsdag 7. og onsdag 8. februar 2017 på Quality Strand Hotel Gjøvik og var et samarbeid mellom Oppland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS. Tekst: Randi Haugen og Ingunn Sandvik, Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS Kommunale planleggere må ta hensyn

hverken bra for miljøet eller for folke-

gjøre det attraktivt og lett å bevege

til sosiale forskjeller. Det var en av

helsa. Det som er bra for folk er som

seg med buss, sykkel eller til fots. Gode

oppfordringene under planleggings-

regel også bra for miljøet. Så enkelt,

skilt og lys er viktige faktorer i denne

men veldig viktig.

sammenhengen.

konferansen på Gjøvik. Landskapsarkitekt og byplanlegger i Arendal kommune, Michael FullerGee, var sentral store deler av programmet tirsdag. Med utgangspunkt i Gjøvikregionen tok han opp hva som kjennetegner gode lokalsamfunn og hvordan vi må planlegge og prioritere for å komme dit. Michael Fuller-Gee klarte å trekke sammen trådene til de tingene vi mener det bør jobbes mer med. Det handler om klima, folkehelseutfordringer, integrering, barn, unge og eldre. Han påpekte hvor viktig det er å tilrettelegge slik at alle kan bli med og jobbe aktivt for å redusere sosiale ulikheter. For å få liv i byene er tilgangen til offentlige tjenester viktig og samspillet mellom disse, for eksempel ved at skoler, barnehager, universitet, sykehus, kulturtilbud og andre offentlig tilbud

Hovedbudskapet til Michael Fuller-

Fuller-Gee bruker begrepene tøffel-

er i sentrum. Sosiale møteplasser og

Gee var at vi må bygge menneske-

avstand og rullatoravstand. For å møte

kulturtilbud samler mennesker. I byer

vennlige byer. Byer må planlegges

de demografiske endringene som kom-

ved vann er det viktig å utvikle sjøsider

slik at det stimuleres til øke aktivitet.

mer, bør det satses på «eldrevennlige»

og elvebredder med parker og veier

«Sitting is the new smoking» - er et

boliger. «Eldrevennlige» boliger kan

som gjør at folk oppsøker disse.

nytt begrep. Forskning viser at de som

gjøre at behovet for hjelp i hjemmet

Legger man for eksempel et idretts-

reiser kollektivt generelt går mer enn

utsettes og/eller reduseres, i tillegg

anlegg for langt ut fra der hvor folk bor,

de som kjører bil. Avstanden viser seg

til økt trivsel for den enkelte. Det bør

er det bare de barna som har foreldre

også å være avgjørende for om man

planlegges slik at det legges til rette

som kan kjøre som kan delta. Det er

velger å gå eller å kjøre bil. Man må

for at flere eldre kan leve sine liv mest

22


mulig uavhengig av offentlige tjenes-

Fuller-Gee er opptatt av at sen-

ter. Rullatoravstand til butikk, buss,

trumsutvikling må ha mer fokus på

møteplasser og andre mennesker blir

de 6 (7) B’er:

da sentralt. Vi må få folk ut av boligene sine og

Boliger – Barn – Butikker – Bibliotek – Besteforeldre – Bein – (Buss)

ut i byrommet. Gode byrom er som

Dette er viktige faktorer å ha med

bra fester. Du får lyst til å oppholde

seg når man planlegger framtidens

deg der lengre enn planlagt. For at

lokalsamfunn.

det skal være liv i byer og tettsteder

Konferansen ga mange gode lokale

etter butikkenes stengetid, er det helt

eksempler på at det går an å få til

avgjørende at det bor mennesker i

attraktive bosteder for folk og miljø

sentrum.

både i utkantstrøk og i byer.

Nytt om navn Rune Nilssen er ansatt som rådgiver i avdeling for miljørettet helsevern, Rogaland brann og redning IKS. Stavanger-mannen Rune Nilssen (45) er utdannet fysioterapeut fra Berlin i Tyskland, og jobbet i yrket i nærmere 10 år, både kommunalt og privat, før han gikk over i jobb som seniorinspektør i Arbeidstilsynet. På denne tiden

Annonsér i Miljø & Helse Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til post@nemfo.no for annonser i tidsskriftet

var han også avdelingsleder for NFF (Norsk Fysioterapeutforbund avdeling Sør-Rogaland). Deretter fulgte en stilling i Norske Veritas, en jobb som blant annet førte ham på inspeksjoner og risikovurderinger offshore, før han de siste 2 ½ årene har jobbet i en prosjektstilling i Statoil, hvor han hadde ansvar for arbeidsmiljø.

23


B-blad

Returadresse: Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid c/o Randi Helland Stråtveit Rogaland brann og redning IKS Brannstasjonsveien 2 4312 SANDNES

Bli medlem av Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid Nettverket har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i NEMFOs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

 Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: post@nemfo.no Skjemaet kan lastes ned på www.nemfo.no Ta kontakt med Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon. Telefon: 51 50 23 79 E-post: post@nemfo.no

Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 400

Navn/institusjon:

Profile for Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø og helse nr. 1 - 2017  

Fagtidsskrift for medlemmer av Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid - NEMFO.

Miljø og helse nr. 1 - 2017  

Fagtidsskrift for medlemmer av Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid - NEMFO.

Advertisement