Miljø & helse
Barnetråkk: sikrer barnas medvirkning Side 16-17 Årskonferanse Side 11-14 Tilsyn med bolighygiene Side 6-9 Hygienesertifikater for skip Side 18-19
Forsidefoto: Miljøagentenes årlige aksjon ”Beintøft” skal få flere barn til å gå til skolen. Prosjektet ”Barnetråkk” sikrer barns medvirkning i planleggingen av skoleveier og annet. (Foto: Miljøagentene)
- et tidsskrift fra Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid
1/17 Årgang 36
Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.
Leder Randi Helland Stråtveit er leder i NEMFO. Hun arbeider til daglig som avdelingsleder for miljørettet helsevern og skjenkekontroll hos Rogaland brann og redning IKS.
Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid – NEMFO Helsedirektoratet og Statens strå-
arbeidskrevende og det vil kreve økt
levern gav ut Veileder i tilsyn med
kompetanse. Det er ikke avklart ennå
radon i skoler, barnehager og utlei-
på hvilket nivå Helsedirektoratet ønsker
Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas
eboliger (IS-2409) mai 2016. Samtidig
disse inspeksjonene.
gav Helsedirektoratet ut Veileder for
NEMFO arrangerer den årlige kon-
Redaksjonsgruppe: Ann Kristin Ødegård Tilde Nygård Line Aasli Moen Lasse Elden Randi Helland Stråtveit
kommunenes tilsyn med miljørettet
feransen i Trondheim. Evalueringen fra
helsevern (IS-2288). Kommunenes
konferansen 2016 viste at det var ønske
tilsynsansvar og krav til godkjenning
om å fokusere på temaene tilsyn og
av barnehager og skoler gir en god
folkehelse i 2017. Vi håper program-
Utgiver: Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes
oversikt når det gjelder radonnivå-
met ser interessant ut og at mange
ene i disse bygningene. Angående
ønsker å delta for faglig påfyll og viktig
utleieboliger er oversikten begrenset.
nettverksbygging.
Telefon: 51 50 23 79 E-post: post@nemfo.no Hjemmeside: www.nemfo.no Produksjon/trykk: Synkron Media AS
Veilederen skal bidra til at radon gis nødvendig oppmerksomhet som en mulig folkehelseutfordring i det lokale systematiske folkehelsearbeidet.
Velkommen til Trondheim 2. og 3. mai! Du finner mye nyttig informasjon på: www.nemfo.no. Sidene er fortsatt
Miljørettet helsevern-tjenesten i
i utvikling og vi tar gjerne imot tilba-
store deler av landet utfører inspek-
kemeldinger. Vi forsøker også å bidra
sjoner av skip og utsteder hygiene-
med nyheter og innblikk i aktuelle saker
sertifikat til skip i utenriksfart. Vi som
på sosial medier:
har deltatt på kursene i Norge i regi av Helsedirektoratet fikk utdelt Handbook
https://www.facebook.com/ MiljoOgHelse
of Inspection of Ships and Issuance of Ship Sanitation Certificates utgitt
Med hilsen
av WHO. Håndboken er på 144 sider.
Styret i NEMFO
Dersom denne skal være grunnlag
Randi Helland Stråtveit
for inspeksjonene, vil dette bli veldig
Fra innholdet: Radontilsyn ......................................................................................................................side 3 Bolighygiene i utleieboliger......................................................................................side 7 - et tidsskrift fra Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid
2
Erfaringer med Barnetråkk...................................................................................... side 14 Ship ohoi! Vi sjekker hygienen............................................................................... side 16
Kommunene skal føre tilsyn med radon Det er folkehelseregelverket som gir kommunene ansvar for å føre tilsyn med radon i skoler, barnehager og utleieboliger. For å hjelpe kommunene i dette arbeidet har Statens strålevern og Helsedirektoratet sammen gitt ut en veileder om tilsyn med radon. Bård Olsen og Maria Larsson, Statens strålevern Finn Martinsen og Morten Frantze, Helsedirektoratet Radon er en radioaktiv gass som dannes kontinuerlig i bakken. Derfra kan gassen sammen med jordluften transporteres og trenge inn i bygninger gjennom utettheter i konstruksjonen. I inneluft avgir radon stråling til lungene når vi puster, og over tid øker dette risikoen for lungekreft. Størst er risikoen for røykere og tidligere røykere, men også aldri-røykere får en økt risiko. Radon i inneluft er den viktigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Kommunene har nå ansvar for å føre tilsyn med radon i utleieboliger. Bildet er fra Sogn studentby. (Foto: Studentsamskipnaden i Oslo)
Regelverket Kommunenes tilsynsansvar følger av folkehelseloven og av forskriftene om
mulig og under grenseverdien på 200
i et rundskriv fra 2013 (IS-8/2013) at
miljørettet helsevern. Begge forskrif-
Bq/m3. Er nivået over 200 Bq/m3, må
kommunene bør føre tilsyn på vanlig
tene er relevante når det gjelder radon.
det gjøres ytterligere tiltak inntil gren-
måte for forhold ved boligen som lei-
Den generelle forskriften stiller krav til
severdien er oppfylt. Begge grensene
etaker i liten grad kan påvirke. Radon
tilfredsstillende inneklima, mens den
gjelder oppholdsrom.
i inneluft kan være et slikt forhold.
har krav om at ioniserende stråling i
Tilsyn
utfordringer og bør utarbeide en til-
innemiljøet ikke skal overstige allment
Tilsyn er et viktig virkemiddel for å
synsplan. Denne bør beskrive de aktu-
akseptert nivå. I begge tilfeller skal
følge opp lover og regler. Kommunene
elle tilsynsobjektene og kommunens
strålevernforskriftens grenser legges
har lenge ført tilsyn, også med radon, i
prioriteringer. For eksempel kan det
til grunn. Tiltaksgrensen er 100 Bq/
skoler og barnehager. At kommunene
være mer aktuelt å ha fokus på tilsyn
m . Dette betyr at dersom det måles
også kan føre tilsyn i utleieboliger er
med radon i kommuner og i områder
radonnivåer høyere enn 100 Bq/m ,
imidlertid mindre kjent. Oppfatningen
i kommunen som er mer utsatte, enn
enten det er 150, 400 eller 2000 Bq/
har vært at hvordan den enkelte vil
der hvor radon er et mindre problem.
m3, må det gjøres tiltak for å redusere
innrette seg i eget hjem er et privat
Kartlegginger av radon i kommunen,
radonnivået. Etter gjennomførte, doku-
spørsmål, og at forskriften om miljøret-
tidligere målinger og tilsynsresultater
menterbare tiltak er kravet at radon-
tet helsevern stoppet ved dørterskelen.
vil være viktige faktorer i vurderingen.
nivået skal være så lavt som praktisk
Helsedirektoratet presiserte imidlertid
spesielle for skoler og barnehager
3
3
Kommunene har en rekke tilsyns-
3
les krav om godkjenning i miljørettet helsevern-regelverket. Annerledes er det for utleieboliger. Her er oversikten mer begrenset. Tilsynsansvaret omfatter imidlertid alle typer utleieboliger, både offentlige og private. Utleieboliger kan være større leiegårder, studentboliger og privatpersoners utleie av for eksempel hybel eller sokkelleilighet. I tillegg kan det være privatpersoners utleie av egen bolig, for eksempel i borettslag eller sameie. Boliger som stilles til rådighet som del av et arbeidsforhold er også omfattet. Uansett er eier ansvarlig for at radonnivåene oppfyller kravene i strålevernforskriften. Kommunene kan enkelt skaffe seg oversikt over kommunale utleieboliger, studentboliger, virksomheter som driver med utleie mv., men det er en større utfordring å skaffe seg oversikt over private utleieboliger. En fullstendig oversikt forventes heller ikke. I en del tilfeller kan imidlertid kommunene oppDet er mange utleieboliger i våre større byer. Faksimile fra hybel.no, med kart over utleieboliger i Trondheim.
arbeide en viss oversikt fordi leietagere tar kontakt for å få hjelp. Det vil kunne skje når en leietager opplever at utleier ikke vil måle radon, gi opplysninger om måleresultat eller nekter å gjøre radonreduserende tiltak.
Det nasjonale aktsomhetskartet kan
anledning til å føre tilsyn med radon
også være til hjelp.
etter strålevernforskriften. Uansett bør
Informasjon
Det er hensiktsmessig at kommu-
kommunene og Strålevernet holde
Kommunene har en viktig rolle når det
nene integrerer tilsyn med radon i
hverandre oppdatert, og kommunene
gjelder informasjon til befolkningen og
utleieboliger, skoler og barnehager i
oppfordres til å sende kopi av sine
tilsynsobjektene. Det er viktig å nå ut
sitt øvrige tilsynsarbeid. Tilsyn med
tilsynsrapporter til Strålevernet.
bredt med informasjon om regelver-
radon kan for eksempel inkluderes i
ket og hva dette innebærer, i tillegg
tilsyn med inneklimaet. Kommunene
Tilsynsobjektene – Skoler,
til at det bør informeres om radon
er å anse som lokal tilsynsmyndighet
barnehager og utleieboliger
generelt. Informasjon er ferskvare, så
og vil i hovedsak være tilsynsfører på
Kommunenes tilsynsansvar for sko-
den samme informasjonen bør gjentas
dette området. Statens strålevern har
ler og barnehager omfatter i praksis
med jevne mellomrom.
spisskompetanse på radon og kan bistå
alle offentlige og private barnehager,
Kommunene bør sørge for at egen
kommunene. Dette kan være veiled-
grunnskoler og videregående skoler.
organisasjon er godt informert og i
ning i enkeltsaker eller generelle fag-
Disse har kommunene normalt god
stand til å formidle informasjon til all-
lige råd. I tillegg har også Strålevernet
oversikt over, blant annet fordi det stil-
mennheten, i tillegg til andre offentlige
4
og private aktører. Den utadrettede
også skoler, barnehager og utleiere skal
utbredt dersom informasjonen i forkant
informasjonen kan for eksempel gjøres
informere elever/ansatte/foresatte og
er god nok.
via lokale kampanjer, oppslag på ser-
leietagere om måleresultat og eventu-
Når det gjelder kontraktsrettslige
vicetorg, via lokalpressen og informa-
elle tiltak. Dette gjelder uansett, også
spørsmål, som for eksempel om lei-
sjon på egne hjemmesider. Som hjelp
om det ikke føres tilsyn. Der hemme-
etager kan få redusert eller refundert
har Strålevernet satt sammen noen
lighold gjerne vil føre til økt bekym-
husleie på grunn av at radonmåling
tekster, som kommunene kan bruke
ring, vil en god dialog være med på å
mangler eller nivået er for høyt, er
som utgangspunkt for å informere
redusere engstelse.
dette noe som må løses etter annen
om radon på hjemmesidene. Tekstene,
lovgivning (husleieloven), leieavtalen
som er tilgjengelig på Strålevernets
Hva kan kommunen gjøre dersom
og vedtekter for sameier, borettslag
nettsider, kan med fordel tilpasses
en leietager henvender seg for å få
mv.
lokale forhold og med lokal informa-
hjelp?
sjon. Erfaring viser at folk har stor
Kommunen kan i første omgang be
Les mer:
grad av tillit til informasjonen de får
leietager om å informere utleier om
Veileder i tilsyn med radon i skoler,
fra lokale myndigheter. Kommunene
radonkravene. Leietager kan mene
barnehager og utleieboliger, IS-2409:
kan også planlegge informasjonskam-
at han/hun allerede har gjort dette,
https://helsedirektoratet.no/Lists/
panjer overfor bestemte målgrupper,
men det er ikke alltid at informasjonen
Publikasjoner/Attachments/1195/
som utleiere/leietagere, som kan nås
har vært tydelig eller nådd frem. Som
Veileder%20i%20tilsyn%20med%20
for eksempel gjennom velforeninger
en hjelp til leietager har Strålevernet
radon%20i%20skoler%20barne-
og huseier- og leieboerorganisasjoner.
utarbeidet skriftlig informasjon til dette
hager%20og%20utleieboliger%20
formål. Informasjonen er tilgjengelig
IS-2409.pdf
Oppfølging av tilsyn
på Strålevernets hjemmeside og kan
Dersom det gjennomføres en til-
videreformidles til utleier.
Veileder for kommunens tilsyn med miljørettet helsevern, IS-2288:
synsrunde, kan resultatene fra gjen-
Dersom informasjon fra leietager
nomførte tilsyn brukes i videre infor-
til utleier ikke hjelper, kan kommunen
Publikasjoner/Attachments/1194/
masjonsarbeid. Dette gjelder enten
gripe inn. Når kommunen tar tak i
Veileder%20for%20kommunens%20
man finner avvik eller ikke. Den økte
saken, kan det være klokt å begynne
tilsyn%20med%20miljørettet%20hel-
oppmerksomheten kan gi en spin-off-
med å undersøke hva som er realite-
severn%20IS-2288.pdf
effekt. Det er et mål å få befolkningen
tene, det vil si å opplyse saken ved å
Rundskriv om tilsyn med helsemes-
for øvrig, ikke bare de som er forpliktet
kontakte utleier. Ofte kan det vise seg
sige forhold ved utleie av boliger og
av regelverk, til å måle og gjøre tiltak.
å være nok. På tross av omfattende
om tiltaks- og grenseverdier for radon
Det er også viktig å formidle at det
informasjon er det utleiere som ikke er
i utleieboliger, barnehager og skoler,
finnes gode og effektive tiltak.
klar over regelverket. I andre tilfeller har
IS-8/2013:
https://helsedirektoratet.no/Lists/
Det er viktig at eier av barnehager,
ikke utleier tatt pliktene alvorlig nok,
skoler og utleieboliger er åpne om
eller er ikke klar over at kravene faktisk
Publikasjoner/Attachments/304/
radonresultater. Dersom en kommune
er forskriftsfestet. Dersom utleier får
Om-tilsyn-med-helsemessige-forhold-
avdekker mangler i forbindelse med et
dette klart for seg, i tillegg til å merke
ved-utleie-av-boliger-og-om-tiltaks-
tilsyn, må alle involverte informeres om
at myndighetene følger opp slike saker,
og-grenseverdier-for-radon-IS-8-2013.
resultatene så snart som mulig. I tillegg
er det i mange tilfeller grunn til å tro at
bør det gis informasjon om hvordan
utleier gjør noe med saken. I de tilfel-
dette skal håndteres videre. De invol-
lene der direkte kontakt ikke hjelper,
verte bør siden få jevnlig informasjon
kan kommunen følge opp med å føre
i løpet av prosessen. Det er bedre å
tilsyn og ta i bruk de reaksjonsmidler
ligge i forkant med informasjon enn å
som står til rådighet. Men det er grunn
avvente. I tillegg bør kommunene i sin
til å tro at dette ikke trenger å bli så
https://helsedirektoratet.no/Lists/
Statens stråleverns nettsider om radon: www.nrpa.no/radon
kommunikasjon utad legge vekt på at
5
Bolighygiene i utleieboliger og i folks egne private boliger i Oslo kommune – Veiledning til saksbehandlere
Bolighygienesaker som faller innenfor miljørettet helseverns myndighetsområde, dreier seg om to type saker: Hygiene i privat bolig som påvirker omgivelsene negativt og utleieboliger, der utleier ikke sørger for forsvarlig innemiljø. Tekst: Helene Brandshaug, Helseetaten Hygienen i privat bolig som påvirker
99 Helsedirektoratets rundskriv
I Bydel Gamle Oslo deltar bydels-
omgivelsene negativt kan for eksempel
IS-8/2013 Om tilsyn med helsemes-
overlegen og helsekonsulenten i et
dreie seg om: Luktproblematikk, ska-
sige forhold ved utleie av boliger
tverrfaglig møte en gang i måneden
dedyr, matavfall, forsøplede og over-
og om tiltaks- og grenseverdier for
med representant fra Søknadskontoret,
fylte leiligheter i folks private boliger,
radon i utleieboliger, barnehager
bo-oppfølgingstjenesten, hjemme-
der forholdene påvirker omgivelsene
og skoler.
sykepleien, Nav og psykisk helse.
negativt. Slike saker er ofte komplekse og bakgrunnen for situasjonen kan være psykiatri, rus, demens, annen forståelse av hygiene eller sosiale årsaker.
Søknadskontoret har ansvar for å Ansvarsforhold -
kalle inn til møtene og skrive refe-
Bekymringsmeldinger
rat. Formålet med møtene er å sikre
Eksempler på tverrfaglige team:
at alle bekymringsmeldinger følges opp, samordnes og håndteres på best
Annet hjelpeapparat bør alltid koples inn i slike saker. Mange bydeler har tverrfaglige møter der man avklarer hvordan og hvem som skal følge opp. Ofte vil det være hensiktsmessig med samarbeid mellom flere instanser. Utleieboliger der utleier ikke sørger for forsvarlig innemiljø, faller inn under kommunens tilsynsoppgaver i henhold til folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern. Dette kan gjelde problemer som skyldes utleiers handlinger eller unnlatelser, for eksempel fukt- og radonproblemer. Aktuelt å lese: 99 Helserådet 21/11 om Hygieniske forhold i folks private hjem 99 Helserådet 9/13: Rett eller plikt til å varsle om brannfarlige forhold.
6
Figuren viser rutiner ved bekymringsmeldinger i bydelene i Oslo.
mulig måte. Bekymringsmeldinger som mottas mellom møtene følges opp fortløpende. Kan miljørettet helsevern følge opp saken? Man må vurdere om forholdene er til helseulempe for noen andre enn vedkommende selv. 99 Er det matavfall som ikke tas hånd om og som kan tiltrekke seg skadedyr og brudd på bestemmelser i skadedyrforskriften? 99 Er det luktproblematikk eller annen helserisiko for naboer (se forskrift om miljørettet helsevern § 2 om «virkeområde» og § 9 om «helsemessige ulemper som virksomhet eller eiendom påfører omgivelsene» og presisering i veilederen)? 99 Er det fare for brann? Ta kontakt med Brann- og redningsetatens forebyggende avdeling Fremgangsmåte dersom MHV-sak 1. Be om skriftlig klage. Ved registrering skal den unntas offentlighet. Vær varsom med å gå inn i saker. Det kan være
Hvor ille skal det være før man skal gripe inn på grunn av hygiene i private boliger? Bildene er fra utlandet, og har ingen sammenheng med eventuelle saker. (Foto: L/Flickr.com og juicyrai/Flickr.com)
underliggende årsaker til klagen. Undersøk saken grundig. 2. Kartlegg hvilke tjenester bydelen yter fra før. Vær oppmerksom
4. Varsle brannvesen eller politi
felles befaring – eventuelt at BRE
dersom et er behov for assistanse
anbefaler brannforebyggende
ved granskning.
tiltak og orienterer beboer om
på taushetsplikten. Aktuelle
5. Vurdere om forholdene i leilighet/
samarbeidspartnere er NAV,
på eiendom er til helseulempe for
barnevern, psykisk helse og
naboen. Dersom forholdene ikke
7. Dersom beboer motsetter seg
bestillerenheten.
vurderes å være til helseulempe
opprydning og iverksetting
3. Varsel/befaring bør sendes
hvordan man kan forebygge brann.
for naboen avslutter MHV
av nødvendige tiltak, må man
skriftlig i forkant. I tilfeller der
saken. Dersom helseulempe, bør
vurdere rettingsvedtak etter
man vet at posten ikke leses
forholdene dokumenteres med
folkehelseloven kapittel 3, §14
kan varsel gjøres per telefon,
bilder. Be om lov.
om retting. I noen tilfeller kan
eller medbringes ved befaring.
6. Vurdere behov for å varsle politi
det være behov for å fatte et
Befaring utføres av miljørettet
eller brannvesen dersom det er
rettingsvedtak. Det er imidlertid
helsevern sammen med den
nødvendig for å avverge alvorlig
viktig å sørge for at personen
instans i kommunen som kjenner
skade på eiendom. Ved brannfare
vedtaket rettes mot har mulighet
vedkommende.
kontakt brannvesenet. Avtal
7
Åpenbar vannlekkasje. (Foto: Clayton Percy/Flickr.com)
til å gjennomføre rettingen, eller
Utleieboliger: Lovgrunnlag
sameier, borettslag mv.). Medlemmer
få bistand til dette.
Folkehelseloven kapittel 3 gir kom-
av Leieboerforeningen får tilbud om
munene i oppgave å føre tilsyn med
juridisk bistand.
8. Bydelen kan vurdere å bistå beboer med innhenting av
forhold ved utleieboliger som en del
anbud om opprydning og
av sitt arbeid med miljørettet hel-
Når er det MHV-sak?
iverksetting av tiltak. Dette
severn. Se nærmere presisering fra
Ved vurdering om hva bydelens til-
kan bare gjennomføres
Helsedirektoratet i Rundskriv IS-8/2013
synsplikt omfatter, bør man legge
dersom samtykkeerklæring er
Om tilsyn med helsemessige forhold
vekt på blant annet om utleie drives
undertegnet. Samtykkeerklæring
ved utleie av boliger og om tiltaks- og
som inntektsgivende virksomhet, og
innhentes av den instans som
grenseverdier for radon i utleieboliger,
i hvilken grad leietaker har råderett
kjenner vedkommende best.
barnehager og skoler.
over bygget, til å gjennomføre tiltak.
Dersom dette er fastlege kan
Utleieboliger skal ha tilfredsstillende
Boliger basert på kjøp eller innskudd
fastlegen videresende ansvar for
inneklima ifølge generell forskrift om
der eier med familie bor, for eksempel
oppfølging hos Bestillerenheten.
miljørettet helsevern §10a.
eneboliger og boliger i sameie eller
Les i Helserådet 21/11 om Hygieniske 9. Der tiltak iverksettes, må
forhold i folks private hjem
Bestillerenheten/Nav-sosial
8
borettslag, anses normalt ikke å falle inn under tilsynsplikten (les mer i kapittel 6 om tilsynsobjekter og kapittel 2
kobles på for å vurdere hvilke
Privatrettslig forhold
om regelverk og myndighet i Veileder
tjenester bydelen skal tilby for å
Uenighet mellom leietaker og utleier
IS-2409 Veileder i tilsyn med radon i
forebygge at liknende situasjoner
er først og fremst et privatrettslig for-
skoler, barnehager og utleieboliger).
oppstår igjen.
hold og kontraktsrettslige spørsmål
Dersom det er forhold som er hel-
løses etter annen lovgivning (hus-
semessige uforsvarlig, kan forholdene
leieloven, leieavtalen, vedtekter for
rettes etter Folkehelselovens kapittel 3.
Kakerlakker og andre skadedyr er et voksende problem i norske hus. (Foto: Stefan Ray/Flickr.com)
For eksempel: Åpenbare vannlekkasjer som ikke
99 Hvor stort er omfanget av den synlige muggsoppveksten?
lese mer om sammenhengen mellom fukt, muggsopp og helse. Dette kan
er utbedret, slik at det er mye fukt i
99 Hvor kan du se mugg?
leietaker vise til utleier for å få forstå-
konstruksjoner
99 Sjekk med styret i borettslag eller
else for bekymringen.
Omfattende skadedyr: veggdyr, eller kakerlakker
sameie om det er noen kjente vannskader
middel. Utleier vil ikke gjøre tiltak Utleier vil ikke dokumentere radonkonsentrasjon i utleieboligen
Hva leietaker kan gjøre selv
Hva kan leietaker gjøre selv?
Er det fukt som følge av kondens på
Leietaker kan vise til strålevernforskrif-
grunn av dårlig isolerte vegger eller for
ten og gjøre utleier oppmerksom på
lite luftskifte kan leietaker selv gjøre
sine plikter.
Brannfare?
noen grep for å bedre situasjonen:
Brannfarlig og mangel på rømnings-
99 Sørg for godt luftskifte, sjekk om
veier: Kontakt Brannvesenet. Se
Henvendelser om radon i utleieboliger
Radonnivåer over 200 Bq/m3 års-
alle lufteventiler er åpne
Strålevernforskriftens §6 viser grenseverdier og tiltaksgrense for radon i utleieboliger.
Helserådet 9/13: Rett eller plikt til å
99 Be borettslag/sameie sjekke om
Det finnes informasjon om radon i
varsle om brannfarlige forhold. Sjekk
ventilasjonssystemet fungerer som
utleieboliger på Statens Stråleverns
også med Plan- og bygningsetaten
det skal.
nettside.
om leilighet er godkjent som bolig.
99 Unngå å tørke klær i oppholdsrom
Hva kan kommunen gjøre?
99 Dra sofaer o.l. litt ut fra veggen og
IS -2409 Veileder i tilsyn med radon
Vannlekkasjer?
sett opp ovner
i skoler, barnehager og utleiebo-
99 Har det vært kjente vannlekkasjer i
I Folkehelseinstituttets forsknings-
liger med tilsynsskjema for radon i
boligen eller i evt. naboleiligheter?
database Miljø og helse og Anbefalte
utleieboliger.
faglige normer for inneklima kan man
9
Ny rapport om drikkevannshygiene «Vannforsyning og helse» omhandler de helsemessige aspektene ved vannforsyningen fra kildens tilsigsområde og helt fram til den enkelte forbruker. Tekniske elementer i vannforsyningen beskrives grunnleggende, da en god allmennforståelse for det tekniske er en forutsetning for å ivareta også de helsemessige sidene ved vannforsyningen. Tekst: Eyvind Andersen, Folkehelseinstituttet
Foto: Charles Chan/Flickr.com
Viktige målgrupper er vannverkseiere og myndigheter, men innholdet skal også kunne brukes av andre. «Vannforsyning og helse» kan lastes ned gratis fra Folkehelseinstituttets sider: https://www.fhi.no/publ/2016/ vannrapport-127 Erstatter ABC Rapporten erstatter «Vannforsyningens ABC», som først ble publisert i 2004, og mye av stoffet i denne er videreført. «Vannforsyningens ABC» var et omfattende dokument, og viktige mål ved revisjonsarbeidet var at stoffet skulle kortes ned, gjøres mer enhetlig og samordnes med øvrig relevant nyere litteratur. Rapporten har derfor et klarere hygienefokus. Når det gjelder tekniske detaljer, henvises det mange steder til ulike rapporter fra Norsk Vann, og da spesielt til læreboken «Vann- og avløpsteknikk». Videre henvises det flere steder til NGUs stoff om grunnvann. Oppdateringer «Vannforsyningens ABC» overlappet flere steder med Folkehelseinstituttets kunnskapsbase «Miljø og helse». For å unngå overlapping, henvises det flere steder i «Vannforsyning og helse» til innhold i «Miljø og helse», som går mer
vann og om fysisk og kjemisk vannkva-
ransegruppen som besto av Morten
i detaljer på en rekke helsemessige
litet: https://www.fhi.no/nettpub/mihe
Nicholls (Mattilsynet), Randi Haugen
aspekter. Spesielt trekker vi fram de
Folkehelseinstituttet takker for
(Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn
oppdaterte kapitlene om smittestoffer i
god hjelp i revisjonsarbeidet fra refe-
IKS) og Kjetil Furuberg (Norsk Vann).
10
Årskonferanse 2017 NEMFO – Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid I samarbeid med Miljøenheten Trondheim kommune
2.-3. mai 2017, Scandic Nidelven
Foto: Carl-Erik Eriksson
Om konferansen: NEMFO (tidligere forum for miljø og helse) arrangerer årlig konferanser med aktuelle og relevante tema innen miljørettet helsevern, miljørettet folkehelsearbeid og folkehelse. I tillegg til programmet, er konferansen er faglig og sosial møteplass for de som jobber med de aktuelle fagområdene
DAG 1 – TEMA: TILSYN Program tirsdag 2. mai 10.00-10.30
Registrering, kaffe
10.30-10.45
Velkommen ved varaordfører Hilde Opoku (MDG) i Trondheim kommune
10.45-11.15
Presentasjon av Miljøenheten og tilsynsarbeid i Trondheim kommune, ved Marianne Langedal, miljøsjef og Beate Smetbak, kommuneoverlege
11.15-12.15
Lunsj
12.15-13.15
Nytt fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet Aktuelt: generelt nytt, endring av forskrift om miljørettet helsevern §§ 5 og 6 (beredskap) og implementering av tilsynsveilederen
13.15-13.30
Pause
13.30-14.30
Kort om ulike typer tilsyn med praktiske eksempler
14.30.-14.45
Tips om fellestilsyn i barnehager, Astrid Rutherford, folkehelserådgiver og kommunelege Rakkestad kommune (15 min) Hygienesertifikater for skip, Tilde Nygård, rådgiver Rana kommune (15 min) Sikkerhet i idrettsanlegg/alpinanlegg og tilsynsansvar miljørettet helsevern ved Line Aasli Moen, rådgiver miljøretta helsevern Hallingdal (15 min) Internkontroll i skoler og barnehager, erfaringer fra IK- dag v/ Egil Johansen, rådgiver miljørettet helsevern, Samfunnsmedisinsk enhet for Hamarregionen (15 min) Pause
14.45 – 15.30 Oppsummering av tilsynskampanje inneklima i skoler ved NEMFO 15.30
Informasjon om hva som skjer videre i dag med en liten matbit
16.00 - ca 17.30 Parallellsesjoner 1. Historisk byandring I. Strete, gate, torg og veit - Ei vandring gjennom byens offentlege rom i tusen år 2. Historisk byvandring II. Kalvskinnet - et tyngdepunkt for Trondheims sosiale institusjoner i eldre og nyere tid 3. Presentasjon av Renere havn - tidenes største miljøopprydding på sjøbunnen i Trondheim 4. Byvandring: “Rekreasjon i byen”. 19.00 Felles avgang fra hotellet (1,5 km å gå til festningen) 19.30 Middag, Kristiansten Festning, Restaurant Kommandanten
Dag 2 – TEMA: FOLKEHELSE Program onsdag 3. mai 08.30-09.15
Årsmøte NEMFO
09.30-11.30
Folkehelse i fortetting. Lokal luftkvalitet og støy
Støy og helseeffekter, Gunn Marit Aasvang, seniorforsker, PhD Folkehelseinstituttet (40 minutt) Støv og helseeffekter av luftforurensning, Marit Låg, seniorforsker, professor II, Cand. Pharm, dr.scient Folkehelseinstituttet (40 minutt)
Pause 15 min 11.05.-11.30.
Hva har forurensningsforskriftens kap. 7 gjort for luftkvaliteten i Trondheim kommune? ved Tore Berg, avdelingsleder Miljøenheten i Trondheim kommune
11.30-12.30
Utsjekking, lunsj
12.30-14.00
Forebygging skader og ulykker. Innsats og samarbeid for en tryggere hverdag, informasjon fra Skadeforebyggende forum (Skafor) v/ Eva Jakobsen Vaaland, daglig leder
Pause 10 min 14.10 - 14.30
Eksempel på hvordan skader og ulykker kan ivaretas i oversiktsarbeidet etter Folkehelseloven samt informasjon om tiltak som er utført ved Merete Larsen Husby, Folkehelsekoordinator Bærum kommune
14.30 - 14.50
Folkehelse i arealplanlegging i Trondheim ved Beate Smetbak, kommuneoverlege Trondheim kommune
14.50 - 15.00
Avslutning av konferansen ved styreleder i NEMFO
Praktisk informasjon: Sted: Scandic Nidelven, https://www.scandichotels.no/hotell/norge/trondheim/scandic-nidelven Tidspunkt: 2.-3. mai 2017 Påmelding til konferansen skjer elektronisk innen 2. april 2017 og du finner den på http://www.tilgang.no under ”arrangementer”. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse. Alle må selv bestille hotellrom – se under overnatting lenger ned. Godkjenning: Kurset er søkt godkjent av Den norske legeforening som valgfrie kurs innenfor spesialitetene samfunnsmedisin og allmennmedisin (ca 11 timer) Priser for konferansen:
Full deltakelse medlem (inkl møtepakker hotell, befaring og middag): kr. 3200,Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut 2017: kr. 3200,Full deltakelse ikke medlem: kr. 3500,Deltakelse en dag, medlem tirsdag/onsdag: kr. 1800,Deltakelse en dag, ikke medlem tirsdag/onsdag: kr. 2000,-
Middag kl. 19.30: Oppmøte kl. 19.00 utenfor hotellet for felles gange til Kristiansten festning, Restaurant Kommandanten (ca 1,5 km gange fra hotellet). Parallelle sesjoner: Deltakerne krysser av ved påmeldingen hvilken befaring de ønsker å delta på. Alle sesjoner foregår utendørs, så ha med bekledning og fottøy tilpasset værforholdene. 1. Historisk byvandring I. Strete, gate, torg og veit - Ei vandring gjennom byens offentlege rom i tusen år. Trondheims gatestruktur har kontinuitet frå 900-talet til vår tid, men er stadig blitt omforma i takt med utviklinga. Gaterommet var møteplassen for folk, i kontrast til dei private romma inne i kvartala. Byvandringa vil gi gode eksempel på begge delar. Ved arkeolog Øystein Ekroll fra Fortidsminneforeningen, Den trønderske avdeling. 2. Historisk byvandring II. Kalvskinnet - et tyngdepunkt for Trondheims sosiale institusjoner i eldre og nyere tid På Kalvskinnet, som ligger i den vestlige delen av Trondheims opprinnelige bykjerne, har det helt siden slutten av 1200-tallet og fram til i dag ligget mange institusjoner som har hatt funksjoner innenfor helse- og sosialvesenet. Ved historiker Svein Henrik Pedersen, Fortidsminneforeningen, Den trønderske avdeling 3. Presentasjon av Renere havn - tidenes største miljøopprydding på sjøbunnen i Trondheim. Havna i Trondheim har frem til i dag vært forurenset av miljøgifter og tungmetaller fra industri, havnevirksomhet og kloakk. Nå er forurenset sjøbunn mudret, og ren ny sjøbunn lagt ut i de mest forurensede områdene for et godt marint liv og tryggere sjømat. Anleggsarbeider tett inntil boliger og næring ga store utfordringer med anleggstrafikk og støy, men tilbake fikk vi ren sjøbunn og en ny stor park ved vannet. Bli med på befaring langs kanalen. Ved prosjektleder Silje Salomonsen. 4. Byvandring: “Rekreasjon i byen”. Nylig åpnet Midtbyrunden, den første av flere planlagte merka turstier sentralt i Trondheim. Runden går rundt hele bykjernen, langs Nidelva og fjorden og tar deg blant annet med til Bakklandet og Gamle bybro. Bli med på deler av denne runden og hør om hvordan det er jobbet med rekreasjon i byen. Ved enhet for Idrett og friluftsliv.
Nytt frå verdslitteraturen ved Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus/UiS/HSH
Truverdig folkehelsearbeid må byggje på gyldig kunnskap Opp gjennom åra har det i denne spalta blitt brukt mykje trykksverte på å gjengi resultat frå utanlandsk forsking. Det er jo også programfråsegna i overskrifta «Frå verdslitteraturen». Denne gongen skal det bli eit brot med denne tradisjonen.
I løpet av den siste vinteren har vi fått
oppsiktsvekkende tynne saksframleg-
kunnskapsbasen er saksbehandlere og
ei rekkje påminningar om at saman-
get til politikerne.» Det er trist dersom
beslutningstakere på alle ledd i forvalt-
hengen mellom miljø og helse både
folkehelseargument skal bli trekte i tvil
ningen, men kanskje spesielt ansatte
har globale og svært så lokale mani-
berre fordi ein ikkje har tatt seg tid til
i kommunalt miljørettet helsevern og
festasjonar. I Oslo har vi opplevd eit
å drøfte dei grundig nok.
i helsetjenesten.
lokalt og kortvarig forbod mot kjøring
Ja, svevestøv er kompliserte greier.
God praksis i det miljøretta helse-
med dieselbilar. Andre stader, mellom
Det veit vi godt frå den internasjonale
vernet må i alle fall sikre at kommunale
anna i Stavanger, står piggdekkav-
litteraturen. Heldigvis treng ikkje kvar
vedtak der ein argumenterer med folke-
gifter for tur. I saker som dette blir
og ein folkehelsearbeider å leite med
helseverknader byggjer på kunnskaps-
det ofte argumentert med forhold
lys og lykter i alle slags databasar
grunnlaget som Folkehelseinstituttet
knytte til folkehelsa. Men jamt over er
kvar gong ein skal kome med innspel
har lagt rett i hendene våre (eller
det kommunale miljøretta helsevernet
i den kommunale saksbehandlinga.
rettare tastaturet vårt).
lite synlege i saksbehandlinga. Det er
Folkehelseinstituttet har gitt oss eit
greitt nok at vegtrafikklovgivinga har
praktisk verktøy, som også er lett å
Litteratur
heimel for slike vedtak. Og det er fint
bruke, gjennom nettportalen Miljø og
1. Østebø, J. Hvor farlig er piggdekk?
at dei ulike sektorane nyttar sine eigne
helse - en forskningsbasert kunnskaps-
Stavanger Aftenblad, 11. februar
heimlane også når folkehelseargument
base (2). I denne databasen finn vi
2017, side 18.
ligg til grunn for vedtaka.
greie oversikter over kunnskapssta-
2. https://www.fhi.no/nettpub/mihe/ 3. https://www.fhi.no/nettpub/mihe/
tus, både når det gjeld internasjonal forsking og når det gjeld stoda her i
om/innhold-i-miljo-og-helse-
mentasjon som byggjer på folkehel-
landet. Databasen er grundig revidert i
kunnskapsb/
sevurderingar, trur eg at det hadde
løpet av 2016. Redaktørane skriv sjølv
vore gunstig med ei mykje meir detal-
dette om formålet (3):
jert og eksplisitt framstilling om dei
Et viktig formål i forebyggende hel-
mogelege helsemessige verknadene
searbeid er å sammenstille forsknings-
av slike tiltak. I ein kommentarartikkel
basert kunnskap om sammenhengen
i Stavanger Aftenblad blir det peikt på
mellom helse og miljø. Slik kunnskap
dette (1): «Svevestøv er kompliserte
er nødvendig for kommunenes arbeid
greier. Det er kanskje derfor rådman-
med miljørettet helsevern og for at
nens medarbeidere ikke har tatt seg
målsettingene i handlingsplanen for
bryet med å drøfte alle faktorene i det
miljø og helse skal nås. Målgrupper for
Foto: Jens-Chr. Strandos/Flickr.com
Men for det langsiktige truverdet til det miljøretta helsevernet og argu-
15
Erfaringer med Barnetråkk Bydel Grünerløkka og Bydel Grorud har i 2016 gjennomført Barnetråkk. Vi har gjort oss noen erfaringer som kan være nyttige for de som skal i gang med Barnetråkk, eller vurderer å gjennomføre Barnetråkk i sin bydel eller kommune. Tekst: Lasse Elden Bydel Grünerløkka, Oslo kommune
Barnetråkk er et digitalt verktøy
vei de bruker til skolen og hvordan de
som kan bidra til å sikre barn og
synes det fysiske og sosiale nærmiljøet
unges lovfestede rett til deltakelse i
fungerer. Verktøyet er mest egnet for
samfunnsutviklingen.
barn på mellomtrinnet på barneskolen. Du finner mer informasjon og råd
Kort om Barnetråkk
og veiledning på www.barnetråkk.no.
Barnetråkk brukes til å samle inn infor-
resultatene med et kartprogram.
masjon fra barn om nærområdene
Bearbeidelse av registreringene og
Bydel Grünerløkka har fått god hjelp
deres. Verktøyet er utviklet av Norsk
visualisering
av Plan- og bygningsetaten i Oslo
Design- og arkitektursenter (DOGA).
Barnetråkket kan vises, analyseres og
kommune, slik at de registreringene
Hensikten med Barnetråkk er å styrke
fremstilles i digitale kart. Løsningen
som gir mest entydig informasjon
barns stemme i byutviklingen. Gjennom
som ligger i nettjenesten visualise-
presenteres i Barnetråkkrapportene.
kartlegging får man bedre kunnskap
rer registreringene på en enkel måte.
I tillegg har vi systematisk gjennom-
om hvor barn oppholder seg, hvilken
Det anbefales derfor å bearbeide
gått registreringen i et kartprogram.
Eksempel på visualisering av registreringene via nettjenesten til Barnetråkk.
Oppsummeringene og konklusjonene i rapportene baseres på funn av flere like registreringer i et område eller markeringer knyttet til et sted trekkes frem. Enkeltregistreringer er forsøkt ivaretatt i den grad de synes å ha en verdi. Barnetråkkportalen Barnetråkkportalen har en oversikt over gjennomførte Barnetråkk i hele landet. I portalen kan du se resultatene
16
for de enkelte Barnetråkkene som er gjennomført. Under fanen «Oppsummering» kan det hentes ut statistikk over «Antall registrerte skoleveier» og «Antall registrerte steder». Du kan også hente ut hvor mange elever som har deltatt og fordelingen av antall registreringer knyttet til kategoriene «Positive», «Negative» og «Aktiviteter». under «Negative» og kan være natur-
Barnetråkk i Grorud
lig å skille ut og fremstille som et eget
Bydel Grorud ønsket bedre fakta-
trygge nærmiljøer. Når man skal
kart i rapporten.
grunnlag til uttalelse i plansaker
nærme seg dette målet er det
på vegne av barn. Samtidig så
naturlig å bruke barnas opplevel-
Erfaringene med løsningen til
vi muligheten til å få mer kunn-
ser, særlig rundt bomiljø og sko-
Barnetråkkportalen
skap som kan brukes i planleg-
levei, som et utgangspunkt for å
Vå r e r fa r i n g m e d l ø s n i n g e n i
ging av egne tiltak og prosjekter,
finne forbedringsmuligheter.
Barnetråkkportalen er at denne gir
spesielt innen fysisk opprusting,
en rask oversikt over alle registrerin-
ved å gjennomføre Barnetråkk.
Koknklusjoner
gene, og er egnet til statistikk over
Utdanningsetaten og skolene ble
Noen plasser er vi ifølge barna
resultatene og gjennomlesning av
kontaktet og viste interesse og
langt unna målet om trygt nær-
kommentarene. Løsningen fungerer
samarbeidsvilje. Det var avgjø-
miljø. Dette er områder og utfor-
dårligere til en grundig analyse av
rende for gjennomføringen.
dringer som er godt kjent fra før
Kommentarene «Vil endre» finnes
registreringene, da antallet og spred-
Våren 2016 ble Barnetråkk gjen-
av, men utfordringene blir ekstra
ningen fort blir for omfattende, selv
nomført på 6 skoler. Elevene som
tydelige når de ses gjennom bar-
for en enkel registrering som skolevei.
deltok varierte i alder fra 9-12 år.
nas beskrivelser.
Det er tungvint og ressurskrevende
Totalt deltok 215 barn.
utenfor bydelens ansvarsområder
å gjennomgå registreringene i kartet og kommentarene på en god måte og vanskelig å knytte registreringene til konkrete steder.
Resultater som går på temaer
Oppsummering
distribueres til relevante aktører.
Barna som deltok på Barnetråkk
Det gjelder for eksempel kart over
liker nærområdet sitt, men svarene
trafikk og skolevei til Plan- og
viser også svært tydelig områ-
bygningsetaten og Eiendoms- og
der hvor mange barn mistrives
byfornyelsesetaten, og kart over
på grunn av skumle folk og hvor
søppel og lys til Bymiljøetaten.
det sosiale miljøet rundt bolig og skolevei ikke er bra nok. Svarene
Bydelen vil bruke resultatene løpende i uttalelse til plansaker.
gir informasjon om mangler i de
Barnetråkk gir ikke data som
fysiske omgivelsene, for eksempel
kan brukes til å måle utvikling. Det
hvilke steder barna synes det er
vil likevel kunne gi en pekepinn på
mørkt eller mye trafikk, men gir
om utfordringsbildet er endret
også mye informasjon om pro-
dersom man gjentar Barnetråkk
blemer som ikke kan løses kun
etter noen år. Verktøyet er under
gjennom fysisk planlegging.
videreutvikling slik at det vil bli
Bydelen jobber etter det strate-
enda bedre å bruke i framtiden.
giske målet om å skape attraktive,
17
Nytt om hygienesertifikater for skip Alle skip i internasjonal trafikk skal ha gyldig hygienesertifikat i henhold til det internasjonale helsereglementet (IHR) administrert av Verdens helseorganisasjon (WHO). I 2016 overtok Helsedirektoratet ansvaret for å godkjenne kommuner som kan utstede hygienesertifikater for skip etter den norske IHR-forskriften. I mange kommuner er det miljørettet helsevern-tjenesten som utfører inspeksjonene og utsteder sertifikatene, og Helsedirektoratet har nå arrangert kurs i Stavanger og Bodø for inspektørene. Disse kursene har gitt en innføring i forventet praksis i samsvar med internasjonal standard på området – basert på veiledninger utgitt av WHO. Tekst: Tilde Nygård Det internasjonale samarbeidet om å
som dokumenterte at skipet hadde
hendelser av betydning for internasjo-
kreve rotteutrydding på skip for å fore-
gjennomgått rotteutrydding, eller var
nal folkehelse»:
bygge spredning av pest og kolera har
unntatt fra dette etter inspeksjon, i
En ekstraordinær hendelse som i
sitt utspring fra den 13. internasjonale
løpet av de siste 6 måneder. Hvis skipet
henhold til dette reglement er fast-
hygienekonferansen i Paris i 1926. Ut
ikke hadde gyldig sertifikat måtte det
slått å:
av denne konferansen kom det inter-
inspiseres ved havna.
99 utgjøre en folkehelserisiko for andre
nasjonale hygienereglementet i 1929.
“If the Medical Officer of Health
Før denne tid var karantene av skip og
is satisfied that there are very few
reisende et mye brukt virkemiddel, men
or no rats in the ship, a Deratisation
det var lite standardisert praksis rundt
Exemption Certificate must be issued.”
internasjonal respons
dette. I London i 1930 måtte alle skip
(Annual report of the Medical officer
Hvor “folkehelserisiko” betyr «sann-
fra utlandet kunne fremvise et sertifikat
of health for Port of London, 1930)
stater gjennom internasjonal spredning av sykdom og 99 potensielt fordrer en samordnet
synlighet for at en hendelse skal finne
Noen få rotter her og der var altså
sted som kan være helseskadelig for
akseptabelt, og skipet fikk et nytt ser-
befolkningen, særlig en hendelse
tifikat med dispensasjon fra rotteutryd-
som kan spre seg internasjonalt eller
ding som var gyldig i 6 måneder. Men
utgjøre en alvorlig og direkte fare» (fra
dersom det fantes mer enn et minimum
Uoffisiell norsk oversettelse av Det
av rotter ombord måtte skipet gjen-
internasjonale helsereglementet, FHI)
nomgå rotteutrydding og få utstedt
I 2007 ble rottesertifikatene erstat-
et «Deratisation Certificate».
tet med de mer omfattende hygiene-
I 1969 ble hygienereglementet til
sertifikatene (Ship Sanitation Control
det internasjonale helsereglementet
Exemption Certificate/Ship Sanitation
(IHR) som primært skulle overvåke
Control Certificate, SSCEC/SSCC).
og forebygge spredning av kolera,
WHO har utgitt veiledningene Guide
pest og gulfeber. Nye utfordringer og
to ship sanitation (2011) og Handbook
økende globalisering medførte behov
for inspection of ships and issuance of
for revisjon og utvidelse av IHR.
ship sanitation certificates (2015). Disse er sentrale verktøy for å forebygge og
Bildene viser et rottesertifikat utstedt i New York i 1942 (Foto: Henrik L. Hansen). Det grønlandske skipet «Gertrude Rask» fikk seile videre med dispensasjon fra rotteutrydding. Sertifikatets formuleringer og utforming er svært likt dagens hygienesertifikater.
18
I dag
kontrollere kjente folkehelserisikoer
Det gjeldende IHR ble vedtatt i 2005
ombord på skip (ikke bare skadedyr).
og statene skulle nå tenke litt bredere.
Håndboken viser hvordan inspektø-
Statene skal i dag overvåke «alvorlige
rene skal planlegge, og gjennomføre, inspeksjonene, bestemme hvilket
Alle skip i internasjonal trafikk skal ha gyldig hygienesertifikat i henhold til det internasjonale helsereglementet, og i mange kommuner er det miljørettet helsevern-tjenesten som utfører inspeksjoner og utsteder sertifikater. (Illustrasjonsbilde fra Bergen havn: Guillaume Baviere/Flickr.com)
hygienesertifikat som skal utstedes, og føre avvik i henhold til avvikskoder i bokens sjekklister.
Kommentar
var det en dødsulykke ombord et av
Jeg mener noen viktige overord-
skipene som lå til kai i Mo i Rana der en
nede poeng å ta med seg er at vi
filippinsk sjømann omkom som følge
Flere inspektører fra Norge deltok
som utfører inspeksjonene ikke skal
av oksygenmangel (NRK.no, 04.01.17).
på kurs ved Syddansk universitet i
forhindre skipstrafikken, vi skal utføre
Det er viktig at vi stiller krav til skipene
Esbjerg i april 2016. I tre dager fikk
inspeksjonene etter en risikovurdering
og agentene om tilrettelegging for
vi opplæring i hvordan vi skulle gjen-
på samme måte som ved andre tilsyn,
vår adkomst til skipet, vi skal ikke gå
nomføre inspeksjonene i henhold til
vi skal ha en helhetlig faretilnærming
ombord uten at vi blir møtt av mann-
etiske og tekniske standarder, for-
under inspeksjonene og vi skal passe
skap, og vi skal ledsages gjennom
midle resultat av inspeksjonen og
på vår egen sikkerhet mens vi gjør
skipet og informeres om farlig last og
utstede hygienesertifikatene. Kurset
dette. Inspeksjoner på skip er interes-
andre risikoelementer.
var et samarbeid mellom WHO og
sant og en spennende avveksling fra
I Rana kunne vi ønske at flere kom-
EU Shipsan Act, og de to avholdte
andre typer tilsyn, men jeg oppfordrer
muner søkte om godkjenning til å
kursene i Bodø og Stavanger omfat-
alle som jobber med dette til grundige
utstede hygienesertifikater da vi får
tet en komprimert gjennomgang av
forberedelser før inspeksjon, å bruke
forespørsler fra skip ved havn i andre
de samme tema. Et e-læringskurs var
verneutstyr samt skaffe seg ytterligere
kommuner som det hender vi må avslå
også en del av denne opplæringen.
opplæring ved behov. Senest i mai 2016
av kapasitetshensyn eller lang reisevei.
19
SKRÅBLIKK: Overforbruk av såpe og renholdsmidler Hvor mye vaskemiddel skal til for å få klærne i vaskemaskinen rene nok? Og hvor mye såpe skal du ha oppi vaskebøtta når du skal vaske gulvet hjemme? Det er grunn til å tro at det både er penger å spare, og potensial for lokalt miljøvern her. Spørsmålet er om folk flest i det hele tatt noen gang sjekker hva som er nok? Tekst: Frank Beck Miljøhygieniker og master i folkehelse. Grønn hverdag sier på sin hjemme-
Typisk eksempel på for mye såpeskum. (Foto: Olaf Gradin/Flickr.com)
side at man godt kan prøve å dosere halvparten av det som er anbefalt når man vasker tøy. Men hvor mange er det egentlig som måler opp såpemengden der man står i dårlig opplyste vaskerom? Det er vel grunn til å tro at folk flest hiver vaskemiddel oppi av gammel vane ”Wall Street Journal” hadde for noen år siden en artikkel om den store såpeoverdosen i USA. Erfaringene fra den kanten var kort sagt at folk flest brukte den såpemengden i vaskemaskinen som de hadde lært av sine mødre. På tross av at maskinene nå er mer effektive, bruker mindre vann, i tillegg til at vaskemaskinsåpen nå er mer konsentrert, sammenliknet med
eksempel på et slikt ritual er å vaske
kan være betydelig større enn den
hva tilfellet var for en generasjon siden.
skjorter og bukser etter en gangs bruk
nytten det gjør på badet.
Det er mangt og mye å finne av Hva betyr det at noe er rent?
kjemiske stoffer rundt i hjemmene,
Ikke rent selv om det lukter slik
Antropologen Mary Douglas forbau-
og ikke minst i arbeidsplasser. I tillegg
Det er ikke nødvendigvis rent selv
set verden med boken ”Purity and
til at en del av disse kjemikaliene kan
om det lukter rent. Enkelte kjemiske
danger” i 1966. Hennes bidrag til ren-
være farlige for barn, skader naturen,
stoffer er tilsatt lukt. Dette er sikkert
hetens klassifikasjon var at det skitne
og medfører omkostninger ved pro-
gjort i beste mening, sitron og furu-
i mange tilfeller bare var uorden og
duksjon, kan de også være helsefarlige
nål er gode lukter. På en annen side
feilplasseringer, eksempelvis en sko
ved normal bruk. Et eksempel på dette
maskerer disse luktene andre lukter,
på spisebordet. Selv om skoen skulle
er spraybokser som spruter ut mikro-
som vi mennesker ellers kunne hatt en
være helt ren truer den likevel vårt
skopiske kjemiske forbindelser, som så
naturlig reservasjon mot. Luktesansen
klassifiseringssystem. En sko hører ikke
dras langt ned i lungene. Satt på spis-
vår er enkelt sagt tett knyttet opp mot
hjemme på et spisebord, selv om den
sen kan man godt si at den potensielle
hjernens alarmsentral.
kommer rett fra skobutikken. I hennes
faren ved å bruke et renholdsmiddel
kontekst knyttes renhet til ritualer. Et
20
Ukjente, ubehagelige og nye lukter setter oss i beredskap og påvirker vår
Hvor mye pulver må man egentlig bruke i vaskemaskina? (Foto: Slesja/Flickr.com)
adferd mer enn vi kanskje tenker over
salmiakk i blanding danner giftig klor-
har som misjon å dekke over mindre
til daglig. Et eksempel på dette er
gass i vaskebøtta. Men hva med alle
heldige dufter
lukten av bedervet fisk. Det skal ikke
de nye vaskemidlene, hvilke miljø- og
mange duftmolekyler til for å sette i
helsefarer det medfører å blande dem
Bør gjennomgå rutiner
gang ubehagstanker knyttet til råt-
er nok få som aner?
Når du kjøper et vaskemiddel i butikken
nende fisk. Slik er det også med lukten
Et gammelt triks blant renholdere
kan du vanligvis lese på etiketten hva
av kjemikalier, men her er ikke lukt og
var å sette en skjult skål med fly-
innholdet er, og hvor mye som even-
følelser alltid like logiske som aver-
tende grønnsåpe på sjefens kontor.
tuelt skal doseres i vann. Eventuelle
sjonen mot råtten fisk (som man bør
Spørsmålet er om vi på samme måte
faresymboler skal være tydelige, og
holde seg unna av hygieniske årsaker).
lar oss lure av lukten av rent? Lukten
om du ønsker det kan du også finne
av rent symboliserer kanskje fravær av
datablader som forteller mer detaljert
Ikke dobbelt så rent av dobbelt så
det urene, fravær av farlige bakterier,
om stoffenes virkninger og mulige
mye såpe
smuss og mugg. Men hva betyr det
bivirkninger. Dessverre er det nok ikke
Tilbake til vaskebøtta. Det blir ikke
at noe er rent? Den vanligste betyd-
så mange som er oppmerksomme på
nødvendigvis dobbelt så rent om du
ningen er ”ublandet”. En ren tallerken
dette, selv blant dem med småbarn i
heller dobbel dose vaskemiddel i vas-
er med andre ord en tallerken uten
hus. En opprydning i boligens (eller
kevannet. Det blir i alle fall dobbelt så
matrester, ei heller såperester, eller noe
skolen, barnehagen eller bedriftens)
dyrt. I tillegg vil tørkede partikler og
annet enn det som er selve tallerkenen.
skap og hyller med tanke på kjemi-
kjemiske komponenter kunne feste
Slik sett er det en misforståelse at
kalier i form av pulver eller væske kan
seg til svevestøvet i huset og pustes
det lukter rent når det lukter såpe. En
anbefales, en kritisk gjennomgang av
inn. Det blir nødvendigvis ikke renere
klassiker i så måte er jo også ”wunder-
rutinene for bruk kan også være på
om en blander renholdsmidler heller.
baum” i gamle biler. Det er grunn til å
sin plass.
De fleste er nok klar over at klor og
tro at dette lille treet først og fremst
21
Planlegg for framtida – gode lokalsamfunn, felles ansvar Over 150 planleggere, arkitekter, rådmenn, politikere og selvstendig næringsdrivende deltok på fagdagene ”Planlegg for framtida - gode lokalsamfunn, felles ansvar”. Arrangementet gikk av stabelen tirsdag 7. og onsdag 8. februar 2017 på Quality Strand Hotel Gjøvik og var et samarbeid mellom Oppland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS. Tekst: Randi Haugen og Ingunn Sandvik, Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS Kommunale planleggere må ta hensyn
hverken bra for miljøet eller for folke-
gjøre det attraktivt og lett å bevege
til sosiale forskjeller. Det var en av
helsa. Det som er bra for folk er som
seg med buss, sykkel eller til fots. Gode
oppfordringene under planleggings-
regel også bra for miljøet. Så enkelt,
skilt og lys er viktige faktorer i denne
men veldig viktig.
sammenhengen.
konferansen på Gjøvik. Landskapsarkitekt og byplanlegger i Arendal kommune, Michael FullerGee, var sentral store deler av programmet tirsdag. Med utgangspunkt i Gjøvikregionen tok han opp hva som kjennetegner gode lokalsamfunn og hvordan vi må planlegge og prioritere for å komme dit. Michael Fuller-Gee klarte å trekke sammen trådene til de tingene vi mener det bør jobbes mer med. Det handler om klima, folkehelseutfordringer, integrering, barn, unge og eldre. Han påpekte hvor viktig det er å tilrettelegge slik at alle kan bli med og jobbe aktivt for å redusere sosiale ulikheter. For å få liv i byene er tilgangen til offentlige tjenester viktig og samspillet mellom disse, for eksempel ved at skoler, barnehager, universitet, sykehus, kulturtilbud og andre offentlig tilbud
Hovedbudskapet til Michael Fuller-
Fuller-Gee bruker begrepene tøffel-
er i sentrum. Sosiale møteplasser og
Gee var at vi må bygge menneske-
avstand og rullatoravstand. For å møte
kulturtilbud samler mennesker. I byer
vennlige byer. Byer må planlegges
de demografiske endringene som kom-
ved vann er det viktig å utvikle sjøsider
slik at det stimuleres til øke aktivitet.
mer, bør det satses på «eldrevennlige»
og elvebredder med parker og veier
«Sitting is the new smoking» - er et
boliger. «Eldrevennlige» boliger kan
som gjør at folk oppsøker disse.
nytt begrep. Forskning viser at de som
gjøre at behovet for hjelp i hjemmet
Legger man for eksempel et idretts-
reiser kollektivt generelt går mer enn
utsettes og/eller reduseres, i tillegg
anlegg for langt ut fra der hvor folk bor,
de som kjører bil. Avstanden viser seg
til økt trivsel for den enkelte. Det bør
er det bare de barna som har foreldre
også å være avgjørende for om man
planlegges slik at det legges til rette
som kan kjøre som kan delta. Det er
velger å gå eller å kjøre bil. Man må
for at flere eldre kan leve sine liv mest
22
mulig uavhengig av offentlige tjenes-
Fuller-Gee er opptatt av at sen-
ter. Rullatoravstand til butikk, buss,
trumsutvikling må ha mer fokus på
møteplasser og andre mennesker blir
de 6 (7) B’er:
da sentralt. Vi må få folk ut av boligene sine og
Boliger – Barn – Butikker – Bibliotek – Besteforeldre – Bein – (Buss)
ut i byrommet. Gode byrom er som
Dette er viktige faktorer å ha med
bra fester. Du får lyst til å oppholde
seg når man planlegger framtidens
deg der lengre enn planlagt. For at
lokalsamfunn.
det skal være liv i byer og tettsteder
Konferansen ga mange gode lokale
etter butikkenes stengetid, er det helt
eksempler på at det går an å få til
avgjørende at det bor mennesker i
attraktive bosteder for folk og miljø
sentrum.
både i utkantstrøk og i byer.
Nytt om navn Rune Nilssen er ansatt som rådgiver i avdeling for miljørettet helsevern, Rogaland brann og redning IKS. Stavanger-mannen Rune Nilssen (45) er utdannet fysioterapeut fra Berlin i Tyskland, og jobbet i yrket i nærmere 10 år, både kommunalt og privat, før han gikk over i jobb som seniorinspektør i Arbeidstilsynet. På denne tiden
Annonsér i Miljø & Helse Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til post@nemfo.no for annonser i tidsskriftet
var han også avdelingsleder for NFF (Norsk Fysioterapeutforbund avdeling Sør-Rogaland). Deretter fulgte en stilling i Norske Veritas, en jobb som blant annet førte ham på inspeksjoner og risikovurderinger offshore, før han de siste 2 ½ årene har jobbet i en prosjektstilling i Statoil, hvor han hadde ansvar for arbeidsmiljø.
23
B-blad
Returadresse: Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid c/o Randi Helland Stråtveit Rogaland brann og redning IKS Brannstasjonsveien 2 4312 SANDNES
Bli medlem av Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid Nettverket har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i NEMFOs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid
Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn:
Adresse:
Postnr.:
Sted:
Tlf:
E-post:
Utdanningsinst.:
Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: post@nemfo.no Skjemaet kan lastes ned på www.nemfo.no Ta kontakt med Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon. Telefon: 51 50 23 79 E-post: post@nemfo.no
Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 400
Navn/institusjon: