FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN
F Foto: Philippe Leroyer/Flickr.com
3-15 Årgang 34
Trygg tatovering? Side 10-11 Kartlegger barns levekår Side 3-5 Eventyret om en hjemmel Side 19-21
- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse
LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Redaksjonsgruppe: Randi Helland Stråtveit Rune Skatt Line Aasli Moen Helene Brandshaug Ann Kristin Ødegaard Malin Heiberg Frank Beck Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes Telefon: 51 50 23 79 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Birkeland trykkeri AS
Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.
Diesel til besvær Denne høsten sprang dieselbomba.
med NOx-utslipp fra 0,01 til 0,42 gram
Dieselbiler som har vunnet miljøpriser,
per kilometer. Dette er dokumentert i en
har lave registrerte utslipp og blir sett på
rapport fra Transportøkonomisk institutt
som rene, er de skitneste miljøbombene
som kom i sommer. Nye busser gir altså
på veien. Den store, ærverdige bilfabri-
betydelig mindre lokal forurensning enn
kanten Volkswagen har produsert motorer
én eneste personbil med juksemotor fra
som forurenser opp til 40 ganger mer enn
Volkswagen. Bussene gir også lavere
tillatt nivå med nitrogenoksider. Bilene har
NOx-utslipp enn personbiler som skal
kommet gjennom typegodkjenning og
oppfylle Euro 6-kravene. Den gamle
avgasskontroller ved hjelp av en sinnrik
sannheten om at en buss forurenser
rensemekanisme som kun kobles inn
som 12 biler gjelder ikke lenger. Det er
når bilen blir testet.
omtrent motsatt.
Dette har gitt bilene godkjenning,
Beregninger tyder på at jukset har
lavere avgifter og miljøstempel. Men ute
ført til rundt 60 dødsfall som følge av
på veiene har utslippene vært hinsides
luftforurensning i USA. Slike dieselbiler
alle reguleringer. VW Jetta ble målt til et
er uvanlige der, men ganske mye mer
maksimalt utslipp på hele 1,5 gram NOx
vanlige i Norge. 482 000 biler med juk-
per kilometer. Passat, en svært vanlig
semotor kjører rundt i USA, mens 147
bil i Norge, klokket inn på 0,67 gram per
000 biler kjører i Norge.
kilometer i maksutslipp. Grenseverdien
Fra et helsevernmessig perspektiv
for disse bilene er et maksimalutslipp
er det vanskelig å begripe konsekven-
på 0,18 gram per kilometer i Europa, og
sene av slik svindel. Man kan ikke len-
0,04 gram i USA.
ger stole på utslippstall og typegodkjen-
En tredje bil som ble testet, en BMW,
ning. Arbeidet med «rene dieselmotorer»
klarte utslippskravene. Det er altså ikke
har fått et alvorlig skudd for baugen.
teknisk umulig.
Kanskje vil dieselskandalen gi fortgang
Nye utslippskrav er nå på vei, de
på begrensninger av biltrafikk i tettbygd
såkalte Euro 6-kravene. Volkswagens
strøk, innføring av miljøsoner der de
utslippstall virker enda mer absurde når
mest forurensende bilene ikke kan kjøre,
nye bybusser som oppfyller disse kra-
og mer satsing på kollektivtrafikk, gang
vene, som også går på diesel, er målt
og sykkel.
Fra innholdet: Tilsyn med SFO i Gjøvik kommune.................................................................side 6 Helsedirektoratet kartlegger barnehager.........................................................side 7 Retningslinjer for skolemat..............................................................................side 8 Tatoveringstilsyn............................................................................................side 10 Kart over miljørettet helsevern i Norge..........................................................side 12 Eventyret om en hjemmel..............................................................................side 19
2
Barn og unges levekår Bergen kommune har tidligere laget levekårsrapporter med hovedfokus på den voksne befolkningen. Disse har dekket områder som befolkningssammensetning, levekårsforhold og helsetilstand, og har i ettertid blitt brukt som verktøy i politiske saker som gjelder blant annet områdesatsing og ressursfordeling. Siden det har vært mindre tilgjengelig kunnskap om lokale oppvekstforhold og helserelatert atferd for barn og unge har det vært et ønske om å framskaffe slik informasjon og presentere dette i en ny rapport. Tekst: Sonja M. Skotheim, Miljørettet helsevern, Helsevernenheten Bergen kommune Bergen kommune har sammen med Visma Pro utviklet et journalsystem ved helsestasjon- og skolehelsetjeneste som gjør det mulig å hente ut statistikk. Med dette som datagrunnlag fikk vi muligheten til å hente ut informasjon som omhandlet de fleste opplysningene som ble registrert i disse tjenestene, blant annet søvnvaner, psykisk helse, kosthold og fysisk aktivitet. Det ble benyttet informasjon som var registrert ved 6 måneders-, 2 års- og skolestartkontroll, samt helseundersøkelse i 8. klasse for tre årskull, se tabell nederst på siden. Med tilgang til postnummer og gatenavn var det mulig å gruppere data etter de samme 51 levekårssonene som hadde blitt benyttet i tidligere levekårsrapporter. I rapporten er hver av de 18 indikatorene presentert over to sider. Det ble benyttet søylediagram og kart for å vise
Søvnvaner blant barn og unge er en av områdene som er undersøkt. (Foto: Andrej Shalajev/Flickr.com. Fra teateroppsetning av «Gutteår» av Lev Tolstoj, Saratov akademiske ungdomsteater, Russland)
de ulike sonenes resultat. Siden denne rapporten var ment som et bidrag til kom-
for statistikk. Målet var å gjøre rapporten
barn og unge i Bergen når det gjelder hel-
munens lovpålagte oversiktsarbeid (Lov
så visuell og lettfattet at hvem som helst
seatferd og påvirkningsfaktorer på helse,
om helsearbeid) samt til kvalitetsutvikling
kunne lese og forstå.
og noen soner ser ut til å ha en opphop-
i tjenestene, og ikke som et vitenskapelig
På en rekke viktige områder ser det ut
ning av utfordringer. Dette gjelder for flere
bidrag, ble det kun benyttet enkleste form
til å være store geografiske forskjeller for
av indikatorene i rapporten, men spesielt de som gjelder psykiske plager, søvn og
6 mnd.
2 år
Skolestart 8. klasse
kosthold. Alle disse er svært viktige faktorer i barn og unges daglige liv samtidig som de har betydning for hvordan helsen utvikles
Individ Gutter
11359 51.2 %
11551 10741 51.2 % 50.2 %
Tabell 1: Antall individer og gutteandel i utvalget.
9154 48.1 %
inn i voksenlivet. (se tabeller på neste side) Sees resultatene i rapporten i sammenheng med de tidligere levekårsrapportene,
3
er det tendenser til at mange av de samme
Noen av tilbakemeldingene vi har fått
om de har spesielle kjennetegn som kan
sonene som hadde opphopning av utfor-
er at det er flott at kommunen nå setter
overføres til andre områder i kommunen.
dringer for voksne, også har det for barn.
fokus på ulikheter blant barn og unge, og
Hensikten med rapporten er ikke bare
Bystyret i Bergen har nå gjort et ved-
at dette var på tide. Det er slik at metoden
å gi en oversikt over status i Bergen, men
tak om at rapporten blir lagt til grunn for
kan forbedres, og det er ingenting som
også å være grunnlag for analyser og vur-
kommunen sin utvikling av tjenesteom-
hadde gledet oss mer enn om det blir
deringer. Hva er de største utfordringene
råder som omhandlar barn og unge.
satset på dette i framtiden.
i Bergen, hvorfor er det slik og hva kan
Politikere frå ulike byrådsavdelingar har
Samtidig som denne rapporten antyder
kommunen gjøre for å møte utfordringene
tatt godt imot rapporten. Byråd for helse
at helseatferd og påvirkningsfaktorer er
(Lov om folkehelsearbeid §5-6). Som opp-
og omsorg har bevilget 10 millionar kroner
ujevnt fordelt i Bergen, antyder den også at
følging av rapporten er det derfor laget et
til helsestasjon- og skolehelsetenesten, og
det er svært mange barn og unge som har
fagnotat der disse forholdene diskuteres,
Byråd for barnehage og skole mente den
en oppvekst med gode helsevaner og posi-
og som gir anbefalinger om tiltak. Notatet
ville påvirke tilbudet i blant annet gratis
tive påvirkningsfaktorer. Dette skal vi være
er laget av Helsevernenheten i samarbeid
kjernetid og økt lærerdekning i områder
stolte av. Levekårssoner med spesielt gode
med en rekke eksterne faginstanser, og
med utfordringar.
resultater på enkeltindikatorer kan være
er ment å inngå i beslutninger politisk og
utgangspunkt for videre undersøkelser
administrativt i tiden fremover.
4
Eksempler på tabeller fra rapporten ”Barn og unge i Bergen: helseatferd og påvirkningsfaktorer”.
5
Tilsyn med SFO i Gjøvikregionen Fra april 2014 til desember 2014 ble det utført tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv. ved 15 skolefritidsordninger (SFO) i Gjøvikregionen. Tekst: Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS Av de besøkte SFO-ene var 14 kommunale og 1 privat. Ved
plassutstyr). Innunder §9 Utforming og innredning var det i all
tilsynene ble det lagt vekt på bestemmelsene vedrørende:
hovedsak bruk av tørkeskap uten at det var koplet til avtrekk rett
§4: Internkontroll, §5: Opplysnings- og informasjonsplikt, §9:
ut til frisk luft. I tillegg var det mange SFO-er som hadde enten for
Utforming og innredning, §11: Måltid, §12: Psykososiale forhold,
kaldt eller for varmt vann i håndvasker der barna foretar håndvask.
§14: Sikkerhet og helsemessig beredskap og §15: Førstehjelp. I tillegg ble eventuelle avvik fra forrige tilsyn med virksomheten (skole/SFO) gått igjennom. Formålet med tilsynet var å vurdere SFOs etterlevelse av forskriften og å undersøke om SFO hadde rutiner for å ivareta de nevnte bestemmelsene i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Tilsynene ble avtalt på forhånd med skolens rektor og/eller SFO-leder. I tillegg ble det sendt ut brev med bekreftelse av dag og tidspunkt (vedlegg 1). Vi hadde på forhånd utarbeidet ei sjekkliste som ble brukt under tilsynet (vedlegg 2). Malene er utarbeidet på grunnlag av informasjon fra miljørettet helsevern i Hallingdal som tidligere hadde gjennomført tilsyn med SFO. SFO-ene ble plukket ut etter hvor lenge det var siden skolen sist hadde hatt tilsyn. Det ble skrevet tilsynsrapport med henstilling
Paragraf: § 4 Internkontroll § 5 Opplysnings- og informasjonsplikt § 9 Utforming og innredning § 11 Måltid § 12 Psykososiale forhold § 14 Sikkerhet og helsemessig beredskap § 15 Førstehjelp Annet:
Antall avvik: 2 0 8 0 1 9 10
§§ 14 og 17 (Vanntemperatur)
9
§ 19 (Radon)
2
om utbedring innen en gitt frist til hver SFO/skole. 2 av 15 SFO-er hadde ikke noen avvik. Det var flest avvik
Alt sett under ett viser det at de aller fleste SFO-ene har rutiner
innunder §15 Førstehjelp som omhandlet rutiner for kontroll/
for å ivareta de nevnte bestemmelsene i forskriften. Dette gjelder
etterfylling av førstehjelpsutstyr, og rutiner/frekvens for opplæ-
også internkontrollrutinene, men det påminnes om at dette er en
ring i førstehjelp. Dernest under §14 Sikkerhet og helsemessig
kontinuerlig jobb som den ansvarlige for systemene må sørge for.
beredskap. Det handlet om rutiner for å ivareta barnas sikkerhet
SFO-leder og/eller rektor har vist vilje til forbedringer av rutiner
inne og ute (veltesikre hyller/at spisse kniver oppbevares enten i voksenhøyde eller i løsbare skuffer og sikkert uteområde/leke-
6
og lukking av avvik, og gitt tilbakemelding innen gitt frist.
Kartlegger barnehager Helsedirektoratet gjennomfører nå en kartlegging av barnehagenes godkjennings- og tilsynsstatus. Tekst: Line Aasli Moen
Helsedirektoratet vil kartlegge barnehagenes godkjenningsstatus og tilsynspraksis. (Foto: Arbeiderpartiet/Flickr.com)
Helsedirektoratet har siden 2007 gjennom-
I Folkehelsemeldingen Meld. St. 19
ført tre kartlegginger av elevenes arbeids-
ønsker regjeringen å styrke barn og unges
Det spørres blant annet om barneha-
miljø i landets grunnskoler og videregående
arbeidsmiljø. Den nasjonale oversikten
gene er godkjent, om det er ført tilsyn
skoler. Ved alle disse kartleggingene ble det
om forholdene i landets barnehager er for
med barnehagen, om det er påvist avvik
fokusert på skolenes godkjenningsstatus
dårlig. Som en oppfølging av dette, gjen-
fra forskrift, om barnehagen har et intern-
og tilsynspraksis fra kommunene etter for-
nomfører Helsedirektoratet denne høsten
kontrollsystem og om det foreligger en
skrift om miljørettet helsevern i barnehager
en kartlegging av godkjenningsstatus og
vedtatt vedlikeholdsplan for barnehagen.
og skoler mv. Kartleggingene har vist at
tilsynspraksis ved landets barnehager,
mange skoler drives uten godkjenning etter
både private og offentlige. Kartleggingen
forskriften, noe som derfor har gitt både
foregår på samme måte som skolekartleg-
skoleeiere og myndigheter utfordringer i
gingene, ved at det sendes ut spørreskjema
oppfølging av disse forholdene.
til kommunene (kommuneoverlegen/enhet
Kartleggingen hadde svarfrist 18.september.
for miljørettet helsevern).
7
Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Tekst: Helsedirektoratet
Hovedinnhold i retningslinjen: 99 Tid (minimum 20 minutter spisetid, ikke inkludert ordenselevplikter, håndvask og lignende) 99 Tilsyn av en voksen i spisepausen (gjelder spesielt barneskole og SFO) 99 Tilbud av mat og drikke og gode spisefasiliteter 99 Mat og drikke som tilbys skal være i tråd med Helsedirektoratets kostråd 99 Spiseomgivelsene skal være fysisk tilrettelagt for måltider som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse 99 Trygg mat (mattrygghet, hygiene og allergi) Mer veiledning Landets skoler har etterspurt mer veiledning om tilrettelegging for skolemåltid. En oppdatert faglig retningslinje for skolemåltidet skal gjøre det enklere for kommuner, fylkeskommuner og skoleledelse å finne de gode grepene for å bedre elevenes måltider. Skolemåltidet har mange viktige funk-
Daværende fiskeriminister Lisbeth Berg-Halssen åpner her Geitmyra matkultusenter for barn. Her er det daglig undervisning av barn og unge som lærer om bærekraftig mat, matopprinnelse, dyrking, smak og tilberedning. Nå kommer det en ny retningslinje for mat og måltider i skolen, som også vil være med på å fremme et helsemessig sunt og godt kosthold. (Foto: Fiskeridepartementet)
sjoner. Det har stor betydning for barnas helse på kort og lang sikt, for konsentrasjon og innsats og for sosial tilhørighet.
eller få elever. Noen elementer, slik som
En satsing på skolemåltidet kan gi store
spisetid, er vesentlig for alle.
effekter på flere ulike felter. Det er svært ulik praksis på ulike klas-
99 Sukkerholdig drikke er den viktigste årsaken til at barn og unge får i seg for mye sukker
Utfordringer
Skolen har en utrolig viktig rolle i barns
setrinn, i ulike kommuner og på ulike sko-
Noen utfordringer knyttet til barn og unges
helseutvikling. Skolene kan, ved å styrke
ler og skolefritidsordninger. Den forrige
skolemat er:
kompetansen og å vektlegge måltidene,
retningslinjen fra 2003 var ikke like godt
99 For lite grønnsaker og frukt
bidra til et kosthold som er helsefremmende
tilpasset spennet i tilbud og rutiner.
99 For lite grove kornprodukter
både nå og i fremtiden. Retningslinjen er
99 For mye søtt pålegg og for lite fiskepå-
et nyttig og godt verktøy, der gevinsten
I den nye retningslinjen finner en gode råd uavhengig av om de har kantinetilbud eller ikke, om det finnes ernæringskompetanse på skolen og om det er mange
8
legg i matpakken 99 Andel barn og unge som drikker melk til lunsj synker
ved å følge den kan være stor både på samfunnsmessig og individuelt nivå.
Rogaland brann og redning IKS utfører miljørettet helsevern for 17 kommuner Kommunene i Sør-Rogaland har valgt å organisere kommunenes oppgaver innfor miljørettet helsevern i Rogaland brann og redning IKS. Leder for avde-lingen, Randi Helland Stråtveit, sier at dette sikrer en høy kvalitet på arbeidet uavhengig av kommunens størrelse. Tekst: Norkart - For å få enda bedre oversikt over arbeidsoppgaver og tilsynsobjekter har vi tatt i bruk KOMTEK Miljørettet Helsevern og sagt ja til å være pilotkunde på programmet, sier Stråtveit. Forum for miljø og helse, hvor Stråtveit er leder, er en organisasjon som har som mål å styrke miljørettet helsevern i det helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeidet på lokalt og nasjonalt plan. Noen ildsjeler var på jakt etter et system
Rogaland brann og redning IKS pilottester KOMTEK Miljørettet Helsevern. Fra venstre Fred Runar Fjelltveit, Norkart, Randi Helland Stråtveit og Geir Tore Aamdal, Rogaland brann og redning IKS.
for registrering og rapportering av tilsynene kommunene er pålagt i henhold til
valtningsloven og arkivloven, sier Geir
arkivintegrasjonen med vårt sakssystem
Folkehelseloven. Rogaland brann og red-
Tore Aamdal.
mener jeg at vi har fått ett opplegg som
ning har i en periode brukt KOMTEK §13
- Av 360 ansatte i Rogaland brann og
Tilsyn, uten å være fornøyd med løsningen.
redning er vi 10 ansatte som steller med
Gjennom samtaler i FMH og i kontakt
miljørettet helsevern. Vi dekker cirka 15
med Norkart ble selskapet utfordret på å
fagområder, som omfatter alt fra fysiske
Fred Runar Fjelltveit, som er mar-
lage en KOMTEK-versjon spesielt egnet
og sosiale miljøfaktorer i barnehager og
kedsansvarlig for KOMTEK Miljørettet
for miljørettet helsevern. Norkart har lang
skoler til skipshygiene. Totalt har vi 550
Helsevern i Norkart, kan fortelle at i tillegg
tradisjon for å utvikle programvare etter
tilsynsobjekter og i tillegg mange andre
til Rogaland brann og redning har både
spesifikasjoner. Dette, kombinert med at
aktiviteter. Det sier seg selv at det blir for
Bærum kommune, Bergen kommune og
vi faktisk hadde en medarbeider, Rieni
vanskelig å holde orden på alt dette ved
Miljørettet Helsevern Hallingdal ved Gol
de Rijke, i KOMTEK-miljøet som hadde
hjelp av noen regneark eller lignende. Jeg
kommune vært med på pilottesting av
erfaring med lignende programvare fra
tror dette vil være med å heve kvaliteten
systemet. Samtlige går nå over i ope-rativ
tidligere arbeidsgiver, gjorde at Norkart sa
på arbeidet vårt ve-sentlig. Det er kom-
drift, sier Fjelltveit.
seg villig til å utvikle KOMTEK Miljørettet
muneoverlegen i den enkelte kommune
- For at dette prosjektet skal være lønn-
Helsevern.
som har den for-melle myndighet til å gjøre
somt for Norkart må vi ha langt flere kunder.
vedtak om forføyninger mot bedrifter og
Vi synes løsningen vår er så godt mottatt at
10 ansatte som jobber med miljørettet
institusjo-ner. I den sammenhengen er
vi håper på at flere kom-muner etter hvert
helsevern
vi både rådgivere og saksbehandlere for
vil ta den i bruk. Mange kommuner har jo
- KOMTEK Miljørettet Helsevern vil gjøre
kom-muneoverlegene. Det sier seg selv
alt investert i KOMTEK Forvaltning. Dette
det lettere for oss å oppfylle de kravene
at vi må ha god kvalitet på arbeidet vårt
blir da en tilleggsmodul som er relativt enkel
vi er pålagt gjennom folkehelseloven, for-
i slike tilfeller. Når vi også får på plass
å sette i drift, avslutter Fjelltveit.
dekker vårt behov, avslutter Aamdal. Miljørettet Helsevern er en tilleggsmodul i KOMTEK Forvaltning
9
Erfaringer etter tilsyn med tatoveringsstedene i Bydel Grünerløkka Bydel Grünerløkka har gjennomført tilsyn med samtlige av bydelens tatoveringsvirksomheter og har videreutviklet tilsynsmetodikken etter erfaringer underveis. Tekst: Lasse Elden og Mone Tsahai Kildal, Bydel Gamle Oslo/Grünerløkka Tilsynene har primært vært gjennomført
ringslokalene og tilsyn med bransjen. I
kjent med virksomhetene og har sikret
i forbindelse med godkjenning av tatove-
denne prosessen har bydelen blitt bedre
seg nødvendig kjennskap og oversikt over tatoveringsstedene i bydelen. Bydelen har
Flere tatoveringssteder ser relativt skumle ut. Men er de trygge? Bydel Grünerløkka har sjekket samtlige av bydelens tatoveringssteder. (Foto: Ted Swedenborg/Flickr.com)
på denne måten synliggjort forskriftens bestemmelser og krav, men også kommet i dialog med tatoveringsstedene ved at det er gitt råd og veiledning til virksomhetene. Fremgangsmåte og gjennomføring Godkjenningsprosessene og tilsynene er gjennomført fortløpende, typisk etter søknad fra virksomhetene eller etter hvert som bydelen er gjort kjent med nye tatoveringsvirksomheter i bydelen. Det er gjort noe kartleggingsarbeid og mottatt tips om tatoveringssteder. Samarbeid miljørettet helsevern og smittevern Godkjenningsprosessene og tilsynene har vært et samarbeid mellom miljørettet helsevern og smittevern. Vi har tatt opp problemstillinger og temaer under kategorien «råd og veiledning» under tilsynene. Dette har vært en miks av spørsmål og konkretiseringer av problemstillinger som er aktuelle i tatoveringsvirksomhetenes hverdag. For eksempel har vi tatt opp dette med egnede beholdere for risiko-/ smittefarlig avfall og anbefalingen om å plassere disse ved arbeidsstasjonen(e), for å unngå smittespredning. Det er også gitt råd og veiledning om anbefalte vaksiner for de ansatte, bruk av kjemiske desinfek-
10
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet Flere steder er tatoveringsvirksomheter et fargerikt innslag i bybildet. Her fra Birmingham, England. (Foto: Ian/Flickr.com)
sjonsmidler, strakstiltak ved blodsmitte og
(hygienesykepleier) har tilsynene dreid i en
rutine for flekkdesinfeksjon med videre.
form som vi opplever har vært nyttige både som tilsynsmyndighet, og etter tilbakemel-
Erfaringer etter tilsyn med tatoveringsvirksomhetene
dingene fra tatoveringsvirksomhetene. Det er mye kompetanse i bransjen og
Våre erfaringer etter samarbeidet er at det
våre erfaringer er at de er åpne for å motta
med en bredere kompetanse (miljørettet
råd og veiledning og at de er svært lydhøre
helsevern/smittevern) er gjennomført nyt-
i forhold til den råd og veiledningen som
tige erfarings- og kompetanseoverføringer i
gis under tilsyn.
tilsynsarbeidet. Ved å koble inn smittevern
11
Miljørettet helsevern i Norge 2015 Tekst og utarbeiding: Line Aasli Moen
Kartene viser dekning av miljørettet helsevern-tjeneste henholdsvis i 2006 og 2015. Kartene er basert på opplysninger som fremkommer fra kartlegginger gjort av Helsedirektoratet. Siste kartlegging ble gjort i samarbeid med Forum for miljø og helse.
Formålet med kartleggingene har vært å få en oppdatert oversikt over alle interkommunale miljørettet helsevernsamarbeid og
1
generell kunnskap om hvordan miljørettet helsevern er organisert i kommunen. Informasjonen vil være hjelpemiddel for sentrale
2
helsemyndigheter for å stimulere til økt samarbeid mellom kommunene samt styrke miljørettet helsevernarbeidet generelt. 3
Kartet fra 2015 viser at det er 225 kommuner (av totalt 428 kommuner i Norge) som har
4
ressurser knyttet til miljørettet helsevern utover kommuneoverlege, folkehelsekoordinator, helsesøster eller lignende. Kartet sier ikke noe om mhv-ressursene er tilstrekkelige; flere kommuner
Fylkesgrense
5
melder om at ressursene til å ivareta
Kommunegrense
lovpålagte oppgaver er for små.
Samarbeid 6
Videre har flere kommuner disku-
MHV
sjon/prosess på gang om miljørettet helsevern-samarbeid. Totalt melder 32 kommuner om dette i kartleggingen fra 2015. Dette gjelder kommuner i Buskerud, Vest-Agder, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre- og Romsdal, Oppland, SørTrøndelag, Nord-Trøndelag
7
og Nordland.
8 9
14 15
10 11
17
16
12 13
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19.
MHV i Alta (1 kommune) MHV Tromsø (1 kommune) Folkehelseavd. i Harstad (1 kommune) MHV Narvik (1 kommune) Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS (11 kommuner) MHV Rana (1 kommune) Midtre Namdal – Vertskommunemodell (6 kommuner) Inn-Trøndelags-samarbeidet – Vertskommunemodell (4 kommuner) Folkehelse Fosen IKS (6 kommuner) Trondheim & omegn – Trondheim vertskommune (5 kommuner) MHV Surnadal & omegn – Vertskommunemodell (5 kommuner) MHV Rennebu (1 kommune) MHV Oppdal (1 kommune) Kystlab AS – selger MHV-tjenester til 7 kommuner MHV Kristiansund (1 kommune) MHV Molde – Molde selger MHV-tjenester til 1 kommune Sunnmøre interkommunale samfunnsmedisin (2 kommuner) Flora & omegn, Folkehelseavd. – Vertskommunemodell (13 kommuner) MHV Indre Sogn – Vertskommunemodell (8 kommuner)
18 19 20 21 22 23
24
2006 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39. 40. 41. 42. 43. 44. 45. 46. 47. 48. 49. 50. 51. 52. 53. 54. 55. 56. 57. 58. 59. 60. 61. 62. 63. 64. 65.
25
2015
26
MHV Gulen & omegn – Vertskommunemodell (8 kommuner) MHV Askøy (1 kommune) MHV Bergen & omegn – Bergen selger MHV-tjenester til 7 kommuner Odda & omegn – Vertskommunemodell (3 kommuner) MHV Kvinnherad (1 kommune) Senter for MHV Sauda & omegn – IKS (4 kommuner) MHV Karmøy (1 kommune) Rogaland brann og redning IKS, MHV (17 kommuner) MHV Kristiansand (1 kommune) MHV Grimstad (1 kommune) MHV Arendal (1 kommune) MHV Grenland – Vertskommunemodell (6 kommuner) MHV Notodden & omegn – Vertskommunemodell (5 kommuner) MHV Larvik (1 kommune) MHV Sandefjord (1 kommune) MHV i Vestfold – Vertskommunemodell (12 kommuner) MHV Kongsberg (1 kommune) MHV Øvre og Nedre Eiker (2 kommuner) MHV Drammen (1 kommune) MHV Lier (1 kommune) MHV Ringerike (1 kommune) MHV i Hallingdal – Vertskommunemodell (6 kommuner) MHV Asker (1 kommune) MHV Bærum (1 kommune) Oslo – Fordelt mellom MHV i bydeler og helseetat Nittedal kommune – Egen MHV-avdeling MHV Øvre Romerike – Vertskommunemodell (6 kommuner) MHV Sørum – selger også til 2 andre kommuner MHV Skedsmo kommune – Egen kommunal enhet Rælingen kommune – Kjøper MHV-tjeneste av Skedsmo kommune Lørenskog kommune – Kjøper MHV-tjeneste av Skedsmo kommune Oppegård kommune – Egen MHV-avdeling MHV Enebakk, Nesodden, Frogn – Vertskommunemodell (3 kommuner) MHV i Mossedistriktet – Vertskommunemodell (4 kommuner) MHV Indre Østfold – IKS (7 kommuner) MHV Sarpsborg (1 kommune) MHV Fredrikstad – selger også MHV til Hvaler MHV Halden (1 kommune) Aremark kommune – Kjøper MHV-tjeneste av Sarpsborg Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn – IKS (6 kommuner) MHV Lillehammer & omegn – Vertskommunemodell (4 kommuner) MHV Sør-Østerdal – Vertskommunemodell (5 kommuner) Samfunnsmedisin Solør – Vertskommunemodell (3 kommuner) MHV i Kongsvinger (1 kommune) Nord-Odal kommune – Kjøper MHV-tjeneste av andre Samfunnsmed. Enhet for Hamar-regionen – Vertskommunemodell (4 kommuner)
27
29
30
28
60 61
65
41
59 62 64 40
46
63
45 39 37 32
38
43 42
44
48 50
49
47
52 51 52
36 35
31
33
34
54
53 55
58
56 57
Kartgrunnlag: © Kartverket – www.kartverket.no | Design & kartredigering: Kreator Kommunikasjon AS • kreator.no
Nytt frå verdslitteraturen
ved Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssykehus og Høgskolen Stord/Haugesund
Kjelder for å halde seg oppdatert innanfor miljøretta helsevern Vi skal ikkje så mange tiåra bakover i tida før det var ganske vanskeleg å finne fram til brukbare kjelder for oppdatert kunnskap om emne som er aktuelle for folk som arbeider innanfor miljøretta helsevern. Ein måtte gjerne gå til primærkjeldene, det vil seie ein måtte følgje med i ei rekkje ulike tidsskrift som publiserer forskingsartiklar.
Headeren til meldingsbladet om miljø og helse frå Verdas helseorganisasjon. (Faksimile)
Ikkje berre er det tidkrevjande, det er også
framifrå måte. Alle, uansett fagbakgrunn,
kan det også vere grunn til å minne om at
fagleg utfordrande fordi det krev spiss-
som arbeider med samfunnsmedisin og
WHO har nokre utmerka sider om utbrot av
kompetanse som dei fleste «generalistar»
miljøretta helsevern, treng dette bladet
smittsame sjukdommar rundt om i verda,
ikkje har. Vidare er det stoffet ein kan finne
for å følgje med i det som føregår. Til alt
sjå http://www.who.int/en/ litt nede til høgre
i slike tekstar ofte ikkje direkte relevant
overmål er det fritt tilgjengeleg på net-
om «Disease outbreak news». Når eg
som grunnlagsmateriale i slike saker som
tet. Men det kan vere litt vanskeleg å
først er inne på smittsame sjukdommar,
dominerer i praksis.
finne fram til det på nettet, så legg like
sjekk også nettsidene til det europeiske
Difor er det grunn til å glede seg over
gjerne inn nettadressa som favoritt på
smittevernsenteret: http://ecdc.europa.eu/
at vi no har tilgang til nokre kjelder som
nettlesaren din: https://www.helsebiblio-
en/Pages/home.aspx
regelmessig presenterer nytt fagstoff på
teket.no/samfunnsmedisin-og-folkehelse/
ein oversiktleg måte og som i ganske stor
helser%C3%A5det
grad også sikrar kvaliteten på det stoffet som dei bringer vidare.
Av internasjonale kjelder har eg fått meir og meir sans for meldingsbladet om miljø
Når det gjeld helseutfordringar knytte til migrasjon, er det også ein del stoff å finne på nettsidene til International Organization for Migration (IOM): http://www.iom.int
Her i Noreg er det ikkje minst
og helse som blir utgitt åtte-ti gonger i året
Eit oppslag på nettsidene til IOM viser
Helsebiblioteket som no gjennom ei
av Verdas helseorganisasjon (WHO). Det
godt at det som no blir betrakta som ein
årrekkje har gitt oss inngangsporten til
finn du gjennom dei nettsidene til WHO som
ekstraordinær situasjon i Europa, er kvar-
eit hav av oppdatert kunnskap. Rett nok
handlar om folkehelse, miljø og sosiale
dagen andre stader i verda, for eksempel
er mykje av stoffet som blir presentert
forhold: http://www.who.int/phe/en/
i Asia. Det er ingen grunn til at miljøretta
her av størst interesse for klinikarar og
Dersom du vil gå rett til siste utgåva av
helsevern ikkje skal kunne opparbeide seg
folk som arbeider med helsefremjande og
bladet, som er nr.77 når dette blir skrive,
rimeleg kompetanse på dette området og
førebyggjande arbeid. Men Helsebiblioteket
finn du det her: http://www.who.int/phe/
såleis kunne vere truverdige rådgjevarar
er også den digitale døropnaren til det
news/e-news77.pdf
for kommunane når det gjeld grupperetta,
utmerka tidsskriftet Helserådet som Anders
Nettopp no når Europa står midt i den
Smith etablerte og har redigert på ein
største innvandringsbølgja på mange tiår,
14
helserelaterte spørsmål knytt til auka innvandring til norske lokalsamfunn.
Tilsyn med frisørsalonger i Gjøvikregionen Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS har i 2013-14 gjennomført et tilsynsprosjekt i frisørsalonger. Resultatene av prosjektet viser et forbedringspotensiale både når det gjelder hygienisk standard og nødvendig dokumentasjon. Tekst: Ingunn Sandvik, Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS (GHMT) er et interkommunalt selskap som utfører tilsyn og forvaltningsoppgaver etter bl.a. Folkehelseloven og herunder Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Godkjennings- og tilsynsansvaret, samt vedtaksmyndighet, er delegert til kommuneoverlegen i den enkelte kommune. GHMT utfører tilsynet på vegne av kommuneoverlegene. Våre viktigste arbeidsoppgaver er å føre tilsyn med virksomheter og forhold som omfattes av nevnte regelverk, og ha oversikt over miljøforhold som har betydning for helsen. Formålet med forskriften er å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer, slik at kundene skal føle seg trygge på at smitte ikke overføres. Det vil si at det er kundene vi skal ivareta.
Det var mange avvik ved frisørsalongene i Gjøvikregionen. I mangel av bilde derfra, fant vi en stilig frisørsalong i Aachen i Tyskland som ikke har noe som helst med tilsynskampanjen å gjøre. (Foto: Andreas/Flickr.com)
Tilsyn i 2013-14 Prosjektet med tilsyn med frisørsalonger i
ført varslede tilsyn i 91 av 98 frisørsalonger
jobbet flere. I frisørsalongene der det jobbet
Gjøvikregionen og Gran ble gjennomført fra
i området. Av de 91 jobbet 38 av frisørene
flere, kunne de være selvstendig
mai 2013 til oktober 2014. Det ble gjennom-
alene, mens 53 var frisørsalonger der det
*anmerkning: forbedringspotensiale som ikke er avvik eller som ikke omfattes av vårt regelverk.
15
næringsdrivende med felles lokale, frisør
hygieniske rutiner enn de som jobbet i et
om hva lovverket krever, varierte fra ingen
som leier stol eller ansatte.
fellesskap.
kunnskap overhodet til veldig god oversikt.
oversikt over den hygieniske standarden
Trenger gode rutiner
manglet mekanisk avtrekk ved blandeplass
i frisørsalongene, og hvilke rutiner de har
For normalt friske mennesker regnes risi-
for kjemikalier, uavhengig av om de jobbet
for å forebygge overføring av smitte til
koen for å bli smittet av sykdom som liten
alene eller ikke.
kundene. Den enkeltes internkontroll-
ved å klippe seg i en frisørsalong dersom
Ingen frisørsalonger meldte fra om opp-
system for å ivareta forskriften ble også
driften følger de krav som er stilt i Forskrift
start/oppussing/eierskifte av salongen i
gjennomgått, samt en vurdering av om
om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tato-
løpet av prosjektperioden, uavhengig av om
internkontrollsystemet kunne dokumentere
verings- og hulltakingsvirksomhet m.v.
de utførte hulltaking som krever godkjen-
at frisørsalongene overholdt forskriften.
Formålet med prosjektet var å få en
Over halvparten av frisørsalongene
Sykdom/smitte kan imidlertid oppstå der-
ning av lokalet før oppstart. Dette viste at
Et sentralt funn prosjektet avdekket var
som frisørsalongen ikke har driftsrutiner
regelverket og melde-/ godkjenningsplikten
at utstyr som ble vasket i såpevann før
som sikrer helsemessige og hygienisk
var lite kjent blant frisører. Dette kan også
desinfisering generelt hadde bedre resultat
tilfredsstillende forhold.
gjenspeile antall avvik.
på hygieneprøvene enn det som ikke ble
Over 70 prosent av frisørene som job-
det. Nakkemaskin og nakkebuen på vasken
bet alene og 60 prosent av frisørene som
Tre avvik per salong
var de to elementene som utmerket seg
jobbet i et fellesskap manglet et internkon-
Med gjennomsnittlig tre avvik per frisørsa-
med dårligst resultat på hygieneprøvene.
trollsystem der de kunne dokumentere at
long, er tilsynsmyndigheten ikke fornøyd
Generelt kan det tyde på at frisører som
driften foregikk på en hygienisk tilfredsstil-
med resultatet. Det vil være behov for
jobbet alene klarte å opprettholde bedre
lende måte. Kunnskapen blant frisørene
informasjon og eventuelt oppfølgende tilsyn ovenfor bransjen. Informasjon på kom-
MILJØRETTET HELSEVERN Med forankring i Folkehelseloven og Forskrift om miljørettet helsevern, har Norkart utviklet et nytt fagsystem i KOMTEK-familien. Over 350 kommuner bruker KOMTEK i dag, og 40 kommuner har nå bygd på med modulen for miljørettet helsevern. Gevinsten er at du sparer tid, og du får full oversikt over dine objekter, prosesser, avvik, dokumenter mm. Arkivlovens krav ivaretas ved at KOMTEK integreres mot kommunen sitt arkiv. Vil du vite mer om KOMTEK Miljørettet helsevern? Ta kontakt med Fred Runar Fjelltveit fred.runar.fjelltveit@norkart.no Tlf. 970 98 432
Norkart AS, boks 145, 1300 Sandvika, tlf: 67 55 14 00 info@norkart.no, www.norkart.no
16
munenes hjemmesider og mot bransjen vil også være aktuelle tiltak. Det jobbes med å få til et samarbeid/undervisningsopplegg for frisørlinja ved Gjøvik videregående skole. Et slik samarbeid, kombinert med oppfølging av yrkesgruppen, vil forhåpentligvis gi resultater på sikt. Ifølge www.regelhjelp.no får annenhver frisør helseplager på grunn av yrket. Mange
Ny måleprosedyre
Radon i skoler og barnehager For skoler og barnehager er det gitt grenser for radonnivået i inneluften. For å dokumentere nivået må man følge Statens stråleverns måleprosedyre.
frisører gir seg etter kort tid i yrket på grunn av skader i hender og skuldre. Eksem er et problem blant frisører. Allergi og luftveispla-
Tekst: Bård Olsen og Trine Kolstad, Statens strålevern
ger er også utbredt. Gjennomsnittsalderen
Denne nye måleprosedyren erstatter den
nene er små i bygninger med mekanisk
for frisører er 31 år, noe som viser at mange
tidligere som kom 2012. Mye er likt, men
balansert ventilasjon. I boliger er det kjent
slutter tidlig i yrket.
den nye prosedyren har blitt tydeligere med
at radonnivået er høyest om vinteren, og
nye presiseringer. Blant annet tar den hen-
målingene korrigeres derfor til årsmiddel-
Mål om oppfølging
syn til ny kunnskap om hvordan radonnivået
verdier. Tidligere har korreksjonsfaktoren
Målet etter dette prosjektet er å kunne følge
varierer gjennom året. Strålevernforskriften
for boliger blitt brukt for skoler og barne-
opp frisørsalongene i distriktet og deres
gir grenser for radonnivået i skoler og bar-
hager. Dette gjør at radonnivået omregnes
etterlevelse av regelverket. På den måten
nehager, en tiltaksgrense på 100 Bq/m3 og
til et lavere nivå enn det reelle. I den nye
ønsker vi å gi råd og øke kunnskapen slik
en grenseverdi på 200 Bq/m3. I forskriften
måleprosedyren skal årsmiddelverdien
at frisørbransjen kan bli en næring som
er radonnivå definert ut fra Strålevernets
for skoler og barnehager med mekanisk
har god kjennskap til regelverket og har
fastsatte måleprosedyrer.
balansert ventilasjon settes lik den målte
gode hygieniske rutiner. Et ønsket resultat
verdien, altså med en korreksjonsfaktor
av dette vil da kunne bli at ”kundene kan
Fortsatt målinger i opptil to trinn
lik 1. For bygninger uten slik ventilasjon
føle seg trygge på at smitte ikke overføres”
Også i skoler og barnehager skal radon
beregnes årsmiddelverdien som for boliger.
jamfør meknader til §1 i Forskrift om hygi-
måles over minst to måneder i vinterhalv-
Målingene skal imidlertid fortsatt foregå i
enekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings-
året. Utfordringen er imidlertid at bygnin-
vinterhalvåret fordi usikkerheten i resultatet
og hulltakingsvirksomhet m.v.
gene oftest har styrte ventilasjonsanlegg,
da blir minst.
gjerne tidsstyrte. Det gjør at radonnivået kan være vesentlig høyere om natten enn
Færre målinger
om dagen. Målinger må derfor gjøres i opp-
Jo flere oppholdsrom som måles, jo bedre
til to trinn, slik som også den tidligere gjel-
blir oversikten over radonsituasjonen i en
dene måleprosedyren beskrev. Først gjøres
bygning. Antall målepunkter er imidlertid
en undersøkende måling som utføres over
også et kostnadsspørsmål. Ved utarbei-
minst to måneder i vinterhalvåret. I de
delsen av ny måleprosedyre ble det derfor
tilfeller der denne viser høye radonnivåer
gjort et arbeid med å undersøke om antall
er det ofte aktuelt å gjøre en oppfølgende
målinger kan reduseres, uten at man samti-
måling som påviser hva radonnivået er på
dig unngår å oppdage skoler og barnehager
dagtid når bygget er i bruk.
med radonproblemer. Undervisningsbygg i Oslo kommune stilte sine måledata til-
Årstidsvariasjon - ny
gjengelig. I alle Oslo-skolene var det
korreksjonsfaktor
gjort radonmålinger i hvert oppholdsrom
Strålevernet har utført en landsomfattende
med bakkekontakt. På grunnplan tilsvarte
studie av hvordan radonkonsentrasjonen
dette 1,2 målinger per 100 kvadratmeter.
varierer med årstiden i skoler og barne-
Statistiske analyser av dataene viste at
hager. Undersøkelsen viste at variasjo-
antall målinger kunne reduseres med 66
17
prosent uten at dette ga signifikante forskjeller i antall skolebygg med høye radonnivåer som ble oppdaget. Ut fra en helhetsvurdering ble det i måleprosedyren stilt et minimumskrav om en måling per 150 kvadratmeter i et bygg. Uansett skal det aldri gjøres færre en tre målinger i et enkelbygg. Tidligere måleresultater Målinger som er planlagt og utført tidligere kan benyttes som dokumentasjon såfremt de fulgte Strålevernets daværende retningslinjer. For fremtidige målinger må imidlertid den nye prosedyren følges. Den nye måleprosedyren for radon i skoler og barnehager finner du på nettsidene til Statens strålevern, se: www.nrpa.no/radon Referanser: 99 Måleprosedyre for skoler og barnehager: http://www.nrpa.no/ filer/e70afdac3d.pdf 99 Teknisk dokument 6:2015. Årstidsvariasjoner i radon i skoler og barnehager med balansert mekanisk ventilasjon: http:// www.nrpa.no/filer/e2577a362a.pdf
Bilde: Ny måleprosedyre fra Statens strålevern.
Bruk Miljø & helse aktivt!
18
For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål
å bidra med til andre, samtidig som hver enkelt har mye å
(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.
lære av andre. Ikke føl noen begrensning på å skrive eller
Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt
komme med tips!
frivillige bidrag. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke
Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø
bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alle
og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum
dere som jobber med slike spørsmål i det daglige har mye
Aas på kristian.s.aas@gmail.com.
Lykken er en hjemmel Dette eventyret ble presentert for deltakerne på Forum for miljø og helses årskonferanse på Hamar i 2015, Av Hege Raastad Basmo Det var en gang en gjeng med Bukkene Bruse, og noen bukker med havresekker, som skulle til rådmannen og gjøre seg lykkelig! 1) Først trippet den minste bukken av sted. Litt sped i målet, men målbevisst og stolt! «Åååå - jeg skulle så gjerne gitt deg noen gode råd så det går befolkningen din godt!» sa bukken til rådmannen – og rådmannstrollet i hamarregionen er firehodet, må du vite! «Har du hjemmel for sånt da!!» ropte rådmannstrollet så det ljomet i rådhusgangene «Jaaaa...», sa bukken med litt tvil i stemmen.
Vi får håpe mannen i forgrunnen har hjemmel. (Illustrasjonsfoto: Lars Kristian Flem/ Flickr.com)
«Hvis du vil høre på, så...» «Høre på? Jeg har da så mange som vil gi meg råd og alle sier det er veldig viktig! Og alle sier det er veldig gode råd! Nei, du
støv og bråk fra gravemaskiner og skolen
Og så må du jo snakke med dem som har
må komme tilbake en annen gang – og er
er dårlig og bygging av rundkjøring driver
ansvar. Skolesjefen og planavdelingen og
det lovpålagt detta da?», sa rådmannen
døm med både natt og dag, og jeg tror at
byggesaksavdelingen og... ja, og du må
med den strenge stemmen sin. Sint var
det renner over fra grøftene når det regner
skrive brev om alt detta i det elektroniske
han ikke, men kanskje litt utålmodig og
sånn som i går vettu og...»
saksbehandlingssystemet, sånn at vi har
travel, og veldig engasjert i å gjøre godt
«Men det var da voldsomt så mye på
for kommunen sin! Og han var allerede
en gang da! Ja, rett og slett rotete, må
langt nedi gangen...
jeg si! Jeg har da en hel gjeng med folk i
«Jo da, nei da, men...»
Så trippet den minste bukken hjem
kommunen som skal ta seg av alt det du
«Det er ikke noe men. Du må rydde litt i
igjen til kontoret sitt og var litt molefonken
snakker om, du må da si fra til de rette
både sakene og hjemlene dine tror jeg, og
– rådmannstrollet ville ikke høre på alle de
folka, og ikke komme til meg og klage når
alle vil da gjerne snakke med konstruktive
kloke rådene!
alt er i gang!»
fagfolk med kunnskap som gjerne vil tenke
2)
orden i sakene. Ja, for du driver vel ikke med privatpraksis her i kommunen?»
«Nei, du har jo rett i det...»
sammen... og husk arkivsystemet, det var
«Ja, rett i det. Hva er viktigst av alt det
da så dyrt å skaffe også forresten...»
Så gikk den mellomste bukken av gårde til
du sier da? Du har da hørt om forholds-
rådmannen, sterk i troen og klar i blikket.
messighetsprinsippet og vesentlighets-
«Du rådmann, det gjelder en viktig sak
prinsippet? Og medvirkningsplikten din?
«Ja, men da sier vi det sånn. Men ett
som handler om alle folka oppi nybyg-
Nei, du må finne hjemmel for sånt prat!
råd vil jeg gi deg: Ikke vær så stram og
gerstrøket, vettu. Det er så mye støy og
Og prioritering! Det må vi alle drive med!
kritisk. Det liker ingen, ikke jeg heller!!»
«Jo da, jeg tror jo det er sånn jeg også, men...»
19
”Timing, min kjære havrebukk. Timing er viktig”. (Illustrasjonsfoto: Roger Augdal Olsen/Flickr.com) jammen traff dem på rådmannen nedpå «Jo da, men... det er jo ingen som hører på meg likevel...»
parkeringsplassen.
«Såså, jaja. Hjemler i bøtter og spann. Jeg kan jo ikke ha rede på alle sånne detal-
«Jaså. Er det de bukkene som er ute
jer heller skjønner jeg. Ja, da får jeg ta det
«Nei, hør nå her. Sorter sakene dine,
og går? Dere ser så strenge ut. Eller er
som kommer, men hold orden i sysakene!
prioriter det viktigste, spør hva folka mine
dere sultne, kanskje? Er det noe gæli i
Og i brevene! Ellers kommer fylkesmannen
ønsker seg og MEDVIRK! Med hjemmel!
kommunen min? Som dere ikke har fortalt
og tar dere! Eller kanskje er det meg han
Og en siste ting: Timing, min kjære hav-
meg? Vet avisa om detta da?»
kommer og tar, forresten? Men det er vel
rebukk. Timing er viktig.» Så ruslet den mellomste bukken hjemover til kontoret sitt. Han hadde da ikke
«Nei... Det vet vi ikke ennå, men vi skal på tilsyn på Vårsol barne- og ungdomsskole...», sa bukkene.
ikke offentlig detta vel? Det er jo interne saker, detta?» «Å nei, der må vi nok være veldig tyde-
blitt stanga ut i elva i hvert fall. Men han
«Jasså.»
lig. Dette er offentlig. Det er et viktig sam-
hadde fått mye å tenke på og rydde opp i,
«Ja, de vet at vi kommer. De fikk
funnsområde, og for alle elever og foreldre
i sin egen virksomhet kanskje, så han gikk
brev for 5 uker siden og har sagt at vi er
er det viktig å vite hvordan det står til på
tidlig hjem fra jobben den dagen.
velkommen...»
skolen. Og vi har delegert beslutningsmyn-
«Og jasså, men har dere hjemmel for 3)
sånt da?», spurte rådmannen.
dighet, men det er klagerett på vedtaka våre da!», svarte bukkene.
Så gikk den største bukken av gårde
«Jada, hjemmel i folkehelseloven og
«Såså, jaja. Ja, det er da på tide å få
sammen med «bukken og havresek-
forskrift om miljøretta helsevern i skoler
godkjenning av alle skoler og barnehager
ken», med vernesko og bevernylonjakke
og barnehager og så er det offentlighets-
forresten – så bare kjør på – dere er ferdig
med «tilsyn» skrevet på brystlommen
loven og arkivloven og forvaltningsloven
før ferien da?» spurte rådmannen.
og dokumentmappe under armen. Men
og delegasjonsreglementet. Å ja, du har jo delegert detta til oss du vettu...»
20
«Tja, det er jo ikke bare opp til oss det vettu. Først må vi ha kapasitet til å dra på
tilsyn og så må skoleeier, ja du rådmann
den lokale katteforskriften. Han hadde
altså, med dine skolefolk og eiendoms-
nemlig fått en fryktelig vanskelig kattesak
folk og vedlikeholdsfolk og renhold og
å ordne opp i, ja, det var ordføreren som
hele gjengen ha orden i systemene og
hadde ringt, han var rådvill...
prioriteringene. Vi hørte fra den mellomste
...men da fikk den største bukken Bruse
bukken at du hadde prata om alle de gode
fart på seg, må vite! «Her på bruket finnes
folka dine...»
ingen lokal forskift, og ikke trenger vi det
«Jo da, alle mine folk er kompetente og dyktige...»
heller. Vi har hjemler i bøtter og spann, skjønner du. Vi må bare tørre å bruke
«Men hør nå her altså, rådmann. Da må
de hjemlene vi har, bruke kunnskapen
vi gi deg et råd som virkelig er et godt råd!
vår og systematisk skjønn (ikke synsing,
Enten du vil eller ei: For at alle disse folka
altså!), samarbeide med andre, og vet du
skal gjøre en bra jobb må DU ha orden i
hva verdigrunnlaget her på bruket er? Jo:
sysakene DINE. Det heter internkontroll,
«åpen, modig, pålitelig og helhetlig». Prøv
og det står i mange lover og forskrifter, men
den, du, sammen med folkehelseloven. Og
du må lage ett system, kan du skjønne!
dessuten: fylkesmannen passer jo på at
Det spør vi om på alle tilsyn, og mange
vi ikke er helt ute på viddene. Klager på
er litt forvirra om hva det er, men det er
vedtak er en bra ting, vettu! Det er bra å
altså enkelt: Internkontroll er å ha orden
bli sett litt i korta av og til. Også er det en
i kommunebutikken din: hva kommunen
ting til, vettu: myndighetsutøvelse, det skal
har ansvar for, hvem som skal gjøre hva,
vi drive akkurat passe mye med, hverken
hvordan kan du vite at ting er på stell,
for lite eller for mye.»
hvordan ansatte skal jobbe med at det blir minst mulig klabb og babb, og hva
5)
de skal gjøre når det blir klabb og babb.
Så dro alle bukkene av gårde til fjells, til
Ja, internkontroll kunne rett og slett hete
toppmøtet til rådmennene, for å fortelle litt
system for styring! Og STYRE – det er jo
om året som har gått. Rett og slett hadde
noe rådmannen faktisk bør drive med...
bukkene skrevet årsmelding til rådmen-
Systematisk, mener jeg!»
nene, og bukken sa at den årsmeldingen,
Bukkene pusta letta ut. Det var godt å
den må rådmannen vise til kommunestyret,
få sagt det! Men de lurte samtidig litt på
for kommunestyret har jo vedtatt samarbeid
om de hadde helt orden i sin egen lille
om miljøretta helsevern og delegasjon var
kommunedelbutikk.
gitt og alt skulle være likt mellom de fire
Så satte bukkene seg i leasingbilen,
kommunene. Og dessuten hvis man ikke
men uten havresekken nå, for den hadde
sier «Her er jeg!» på et passe sted på en
de overgitt til rådmannen. Ja, de satte seg
passe måte og passe mange ganger, så er
i leasingbilen og dro til Vårsol skole, og der
det ikke sikkert at du blir oppdaga en gang!
ble det måneskinn må jeg si. For makan til
Og uten hjemmel, ikke noe miljøretta
mangel på systemer var det lenge siden
helsevern-eventyr. Og slett ikke noe lyk-
Bukkene hadde vært borti. Men ikke nok
kelig slutt på eventyret. For det er rett og
med det, for når de kom hjem...
slett sånn at lykken er minst en hjemmel
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet
i alt vi gjør!! 4) ...satt den minste bukken Bruse, fortsatt
Og snipp, snapp, snute, så var hjemmelseventyret ute...
målbevisst og stolt, med nesa langt nedi papirhaugen på skrivebordet og leita etter
21
Styret i Forum for miljø og helse 2015 – 2016 Randi Helland Stråtveit, leder Arbeidssted: Avdelingsleder miljørettet helsevern og skjenkekontroll, Rogaland brann og redning IKS. Utdannelse: Fysioterapi og videreutdannelse i ledelse og administrasjon Praksis: Begynte som fysioterapeut i 1981, lederjobber i Stavanger kommune siden 2000 og avdelingsleder i Rogaland brann og redning IKS siden januar 2009.
Astrid Rutherford, internasjonal kontakt Arbeidssted: kommunelege og folkehelserådgiver i Rakkestad kommune med ansvar for miljørettet helsevern, smittevern og forebyggende helsearbeid. Utdannelse: Medisin Praksis: Allmennpraksis i 10 år, bedriftslege i 12 år, og samfunnsmedisiner de siste 10 årene. Leder for Miljørettet helsevern i Indre Østfold frem til 1.6.2012, Lang fartstid i styret til FMH.
Kristin Tørum, sekretær Arbeidssted: Helsekonsulent, Alta kommune. Utdannelse: Bakgrunn: 4-årig natur- og miljøvernfag med fordypning i miljørettet helsevern, Bø i Telemark (1993-1997) Praksis: har jobbet i Alta siden januar 2000
Frank Beck, styremedlem Arbeidssted: Privat miljøhygieniker og er yrkeshygieniker for flere bedriftshelsetjenester. Utdannelse: Miljøhygieniker siden 1985. Utdannet ved Høgskolen i Telemark, universitetet i Bergen og master i folkehelse i 2014 Praksis: Miljøhygieniker og yrkeshygieniker i flere kommuner og bedrifter. Er spesielt opptatt av støy og hørsel, inneklima og omgivelsenes påvirkning av mennesket.
Utdannelse: Bachelor i Folkehelsearbeid fra Universitet i Agder og master i folkehelsevitenskap fra Syddansk Universitet i Danmark (ferdigutdannet juni 2013).
Malin Heiberg, styremedlem
Praksis: Begynte å jobbe som rådgiver i Oppegård kommune
Arbeidssted: Rådgiver i miljørettet helsevern i Oppegård kommune
1. mars 2014, og har vært ansatt her siden. Nyvalgt (årskonferansen 2015) inn i styret til FMH og er aktiv i Norsk forening for folkehelse (folkehelseforeningen).
22
Fra venstre: Svein Kvakland, Randi Helland Stråtveit (leder), Frank Beck, Kristin Tørum, Rune Skatt, Astrid Rutherford og Malin Heiberg.
Svein Kvakland, vara
Rune Skatt, vara
Arbeidssted: Molde kommune
Arbeidssted: spes.ing.Folkehelsekontoret/Miljørettet helsevern,
Utdannelse: Opprinnelig utdannet bygningsingeniør.
Bærum kommune
Praksis: Har mange års praksis fra arkitektkontor, men har arbei-
Utdannelse: Miljøhygiene 3 år fra Høgskolen i Telemark og 2 år
det med miljørettet helsevern i Molde kommune siden ’93. Har
på datahøgskole
også erfaring fra bedriftshelsetjeneste og som miljøvernrådgiver.
Praksis: har jobbet med miljørettet helsevern i Bærum siden 1993
23
B-blad
Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Randi Helland Stråtveit Rogaland brann og redning IKS Jærveien 107 4318 SANDNES
Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn:
Adresse:
Postnr.:
Sted:
Tlf:
E-post:
Utdanningsinst.:
Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon. Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi). E-post: fmh@fmh.no
Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 350 • mars 2013
Navn/institusjon: