Miljø og helse nr. 3 - 2015 by Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

F Foto: Philippe Leroyer/Flickr.com

3-15 Årgang 34

Trygg tatovering? Side 10-11 Kartlegger barns levekår Side 3-5 Eventyret om en hjemmel Side 19-21

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Redaksjonsgruppe: Randi Helland Stråtveit Rune Skatt Line Aasli Moen Helene Brandshaug Ann Kristin Ødegaard Malin Heiberg Frank Beck Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes Telefon: 51 50 23 79 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Birkeland trykkeri AS

Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.

Diesel til besvær Denne høsten sprang dieselbomba.

med NOx-utslipp fra 0,01 til 0,42 gram

Dieselbiler som har vunnet miljøpriser,

per kilometer. Dette er dokumentert i en

har lave registrerte utslipp og blir sett på

rapport fra Transportøkonomisk institutt

som rene, er de skitneste miljøbombene

som kom i sommer. Nye busser gir altså

på veien. Den store, ærverdige bilfabri-

betydelig mindre lokal forurensning enn

kanten Volkswagen har produsert motorer

én eneste personbil med juksemotor fra

som forurenser opp til 40 ganger mer enn

Volkswagen. Bussene gir også lavere

tillatt nivå med nitrogenoksider. Bilene har

NOx-utslipp enn personbiler som skal

kommet gjennom typegodkjenning og

oppfylle Euro 6-kravene. Den gamle

avgasskontroller ved hjelp av en sinnrik

sannheten om at en buss forurenser

rensemekanisme som kun kobles inn

som 12 biler gjelder ikke lenger. Det er

når bilen blir testet.

omtrent motsatt.

Dette har gitt bilene godkjenning,

Beregninger tyder på at jukset har

lavere avgifter og miljøstempel. Men ute

ført til rundt 60 dødsfall som følge av

på veiene har utslippene vært hinsides

luftforurensning i USA. Slike dieselbiler

alle reguleringer. VW Jetta ble målt til et

er uvanlige der, men ganske mye mer

maksimalt utslipp på hele 1,5 gram NOx

vanlige i Norge. 482 000 biler med juk-

per kilometer. Passat, en svært vanlig

semotor kjører rundt i USA, mens 147

bil i Norge, klokket inn på 0,67 gram per

000 biler kjører i Norge.

kilometer i maksutslipp. Grenseverdien

Fra et helsevernmessig perspektiv

for disse bilene er et maksimalutslipp

er det vanskelig å begripe konsekven-

på 0,18 gram per kilometer i Europa, og

sene av slik svindel. Man kan ikke len-

0,04 gram i USA.

ger stole på utslippstall og typegodkjen-

En tredje bil som ble testet, en BMW,

ning. Arbeidet med «rene dieselmotorer»

klarte utslippskravene. Det er altså ikke

har fått et alvorlig skudd for baugen.

teknisk umulig.

Kanskje vil dieselskandalen gi fortgang

Nye utslippskrav er nå på vei, de

på begrensninger av biltrafikk i tettbygd

såkalte Euro 6-kravene. Volkswagens

strøk, innføring av miljøsoner der de

utslippstall virker enda mer absurde når

mest forurensende bilene ikke kan kjøre,

nye bybusser som oppfyller disse kra-

og mer satsing på kollektivtrafikk, gang

vene, som også går på diesel, er målt

og sykkel.

Fra innholdet: Tilsyn med SFO i Gjøvik kommune.................................................................side 6 Helsedirektoratet kartlegger barnehager.........................................................side 7 Retningslinjer for skolemat..............................................................................side 8 Tatoveringstilsyn............................................................................................side 10 Kart over miljørettet helsevern i Norge..........................................................side 12 Eventyret om en hjemmel..............................................................................side 19

Barn og unges levekår Bergen kommune har tidligere laget levekårsrapporter med hovedfokus på den voksne befolkningen. Disse har dekket områder som befolkningssammensetning, levekårsforhold og helsetilstand, og har i ettertid blitt brukt som verktøy i politiske saker som gjelder blant annet områdesatsing og ressursfordeling. Siden det har vært mindre tilgjengelig kunnskap om lokale oppvekstforhold og helserelatert atferd for barn og unge har det vært et ønske om å framskaffe slik informasjon og presentere dette i en ny rapport. Tekst: Sonja M. Skotheim, Miljørettet helsevern, Helsevernenheten Bergen kommune Bergen kommune har sammen med Visma Pro utviklet et journalsystem ved helsestasjon- og skolehelsetjeneste som gjør det mulig å hente ut statistikk. Med dette som datagrunnlag fikk vi muligheten til å hente ut informasjon som omhandlet de fleste opplysningene som ble registrert i disse tjenestene, blant annet søvnvaner, psykisk helse, kosthold og fysisk aktivitet. Det ble benyttet informasjon som var registrert ved 6 måneders-, 2 års- og skolestartkontroll, samt helseundersøkelse i 8. klasse for tre årskull, se tabell nederst på siden. Med tilgang til postnummer og gatenavn var det mulig å gruppere data etter de samme 51 levekårssonene som hadde blitt benyttet i tidligere levekårsrapporter. I rapporten er hver av de 18 indikatorene presentert over to sider. Det ble benyttet søylediagram og kart for å vise

Søvnvaner blant barn og unge er en av områdene som er undersøkt. (Foto: Andrej Shalajev/Flickr.com. Fra teateroppsetning av «Gutteår» av Lev Tolstoj, Saratov akademiske ungdomsteater, Russland)

de ulike sonenes resultat. Siden denne rapporten var ment som et bidrag til kom-

for statistikk. Målet var å gjøre rapporten

barn og unge i Bergen når det gjelder hel-

munens lovpålagte oversiktsarbeid (Lov

så visuell og lettfattet at hvem som helst

seatferd og påvirkningsfaktorer på helse,

om helsearbeid) samt til kvalitetsutvikling

kunne lese og forstå.

og noen soner ser ut til å ha en opphop-

i tjenestene, og ikke som et vitenskapelig

På en rekke viktige områder ser det ut

ning av utfordringer. Dette gjelder for flere

bidrag, ble det kun benyttet enkleste form

til å være store geografiske forskjeller for

av indikatorene i rapporten, men spesielt de som gjelder psykiske plager, søvn og

6 mnd.

2 år

Skolestart 8. klasse

kosthold. Alle disse er svært viktige faktorer i barn og unges daglige liv samtidig som de har betydning for hvordan helsen utvikles

Individ Gutter

11359 51.2 %

11551 10741 51.2 % 50.2 %

Tabell 1: Antall individer og gutteandel i utvalget.

9154 48.1 %

inn i voksenlivet. (se tabeller på neste side) Sees resultatene i rapporten i sammenheng med de tidligere levekårsrapportene,

er det tendenser til at mange av de samme

Noen av tilbakemeldingene vi har fått

om de har spesielle kjennetegn som kan

sonene som hadde opphopning av utfor-

er at det er flott at kommunen nå setter

overføres til andre områder i kommunen.

dringer for voksne, også har det for barn.

fokus på ulikheter blant barn og unge, og

Hensikten med rapporten er ikke bare

Bystyret i Bergen har nå gjort et ved-

at dette var på tide. Det er slik at metoden

å gi en oversikt over status i Bergen, men

tak om at rapporten blir lagt til grunn for

kan forbedres, og det er ingenting som

også å være grunnlag for analyser og vur-

kommunen sin utvikling av tjenesteom-

hadde gledet oss mer enn om det blir

deringer. Hva er de største utfordringene

råder som omhandlar barn og unge.

satset på dette i framtiden.

i Bergen, hvorfor er det slik og hva kan

Politikere frå ulike byrådsavdelingar har

Samtidig som denne rapporten antyder

kommunen gjøre for å møte utfordringene

tatt godt imot rapporten. Byråd for helse

at helseatferd og påvirkningsfaktorer er

(Lov om folkehelsearbeid §5-6). Som opp-

og omsorg har bevilget 10 millionar kroner

ujevnt fordelt i Bergen, antyder den også at

følging av rapporten er det derfor laget et

til helsestasjon- og skolehelsetenesten, og

det er svært mange barn og unge som har

fagnotat der disse forholdene diskuteres,

Byråd for barnehage og skole mente den

en oppvekst med gode helsevaner og posi-

og som gir anbefalinger om tiltak. Notatet

ville påvirke tilbudet i blant annet gratis

tive påvirkningsfaktorer. Dette skal vi være

er laget av Helsevernenheten i samarbeid

kjernetid og økt lærerdekning i områder

stolte av. Levekårssoner med spesielt gode

med en rekke eksterne faginstanser, og

med utfordringar.

resultater på enkeltindikatorer kan være

er ment å inngå i beslutninger politisk og

utgangspunkt for videre undersøkelser

administrativt i tiden fremover.

Eksempler på tabeller fra rapporten ”Barn og unge i Bergen: helseatferd og påvirkningsfaktorer”.

Tilsyn med SFO i Gjøvikregionen Fra april 2014 til desember 2014 ble det utført tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv. ved 15 skolefritidsordninger (SFO) i Gjøvikregionen. Tekst: Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS Av de besøkte SFO-ene var 14 kommunale og 1 privat. Ved

plassutstyr). Innunder §9 Utforming og innredning var det i all

tilsynene ble det lagt vekt på bestemmelsene vedrørende:

hovedsak bruk av tørkeskap uten at det var koplet til avtrekk rett

§4: Internkontroll, §5: Opplysnings- og informasjonsplikt, §9:

ut til frisk luft. I tillegg var det mange SFO-er som hadde enten for

Utforming og innredning, §11: Måltid, §12: Psykososiale forhold,

kaldt eller for varmt vann i håndvasker der barna foretar håndvask.

§14: Sikkerhet og helsemessig beredskap og §15: Førstehjelp. I tillegg ble eventuelle avvik fra forrige tilsyn med virksomheten (skole/SFO) gått igjennom. Formålet med tilsynet var å vurdere SFOs etterlevelse av forskriften og å undersøke om SFO hadde rutiner for å ivareta de nevnte bestemmelsene i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Tilsynene ble avtalt på forhånd med skolens rektor og/eller SFO-leder. I tillegg ble det sendt ut brev med bekreftelse av dag og tidspunkt (vedlegg 1). Vi hadde på forhånd utarbeidet ei sjekkliste som ble brukt under tilsynet (vedlegg 2). Malene er utarbeidet på grunnlag av informasjon fra miljørettet helsevern i Hallingdal som tidligere hadde gjennomført tilsyn med SFO. SFO-ene ble plukket ut etter hvor lenge det var siden skolen sist hadde hatt tilsyn. Det ble skrevet tilsynsrapport med henstilling

Paragraf: § 4 Internkontroll § 5 Opplysnings- og informasjonsplikt § 9 Utforming og innredning § 11 Måltid § 12 Psykososiale forhold § 14 Sikkerhet og helsemessig beredskap § 15 Førstehjelp Annet:

Antall avvik: 2 0 8 0 1 9 10

§§ 14 og 17 (Vanntemperatur)

§ 19 (Radon)

om utbedring innen en gitt frist til hver SFO/skole. 2 av 15 SFO-er hadde ikke noen avvik. Det var flest avvik

Alt sett under ett viser det at de aller fleste SFO-ene har rutiner

innunder §15 Førstehjelp som omhandlet rutiner for kontroll/

for å ivareta de nevnte bestemmelsene i forskriften. Dette gjelder

etterfylling av førstehjelpsutstyr, og rutiner/frekvens for opplæ-

også internkontrollrutinene, men det påminnes om at dette er en

ring i førstehjelp. Dernest under §14 Sikkerhet og helsemessig

kontinuerlig jobb som den ansvarlige for systemene må sørge for.

beredskap. Det handlet om rutiner for å ivareta barnas sikkerhet

SFO-leder og/eller rektor har vist vilje til forbedringer av rutiner

inne og ute (veltesikre hyller/at spisse kniver oppbevares enten i voksenhøyde eller i løsbare skuffer og sikkert uteområde/leke-

og lukking av avvik, og gitt tilbakemelding innen gitt frist.

Kartlegger barnehager Helsedirektoratet gjennomfører nå en kartlegging av barnehagenes godkjennings- og tilsynsstatus. Tekst: Line Aasli Moen

Helsedirektoratet vil kartlegge barnehagenes godkjenningsstatus og tilsynspraksis. (Foto: Arbeiderpartiet/Flickr.com)

Helsedirektoratet har siden 2007 gjennom-

I Folkehelsemeldingen Meld. St. 19

ført tre kartlegginger av elevenes arbeids-

ønsker regjeringen å styrke barn og unges

Det spørres blant annet om barneha-

miljø i landets grunnskoler og videregående

arbeidsmiljø. Den nasjonale oversikten

gene er godkjent, om det er ført tilsyn

skoler. Ved alle disse kartleggingene ble det

om forholdene i landets barnehager er for

med barnehagen, om det er påvist avvik

fokusert på skolenes godkjenningsstatus

dårlig. Som en oppfølging av dette, gjen-

fra forskrift, om barnehagen har et intern-

og tilsynspraksis fra kommunene etter for-

nomfører Helsedirektoratet denne høsten

kontrollsystem og om det foreligger en

skrift om miljørettet helsevern i barnehager

en kartlegging av godkjenningsstatus og

vedtatt vedlikeholdsplan for barnehagen.

og skoler mv. Kartleggingene har vist at

tilsynspraksis ved landets barnehager,

mange skoler drives uten godkjenning etter

både private og offentlige. Kartleggingen

forskriften, noe som derfor har gitt både

foregår på samme måte som skolekartleg-

skoleeiere og myndigheter utfordringer i

gingene, ved at det sendes ut spørreskjema

oppfølging av disse forholdene.

til kommunene (kommuneoverlegen/enhet

Kartleggingen hadde svarfrist 18.september.

for miljørettet helsevern).

Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Tekst: Helsedirektoratet

Hovedinnhold i retningslinjen: 99 Tid (minimum 20 minutter spisetid, ikke inkludert ordenselevplikter, håndvask og lignende) 99 Tilsyn av en voksen i spisepausen (gjelder spesielt barneskole og SFO) 99 Tilbud av mat og drikke og gode spisefasiliteter 99 Mat og drikke som tilbys skal være i tråd med Helsedirektoratets kostråd 99 Spiseomgivelsene skal være fysisk tilrettelagt for måltider som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse 99 Trygg mat (mattrygghet, hygiene og allergi) Mer veiledning Landets skoler har etterspurt mer veiledning om tilrettelegging for skolemåltid. En oppdatert faglig retningslinje for skolemåltidet skal gjøre det enklere for kommuner, fylkeskommuner og skoleledelse å finne de gode grepene for å bedre elevenes måltider. Skolemåltidet har mange viktige funk-

Daværende fiskeriminister Lisbeth Berg-Halssen åpner her Geitmyra matkultusenter for barn. Her er det daglig undervisning av barn og unge som lærer om bærekraftig mat, matopprinnelse, dyrking, smak og tilberedning. Nå kommer det en ny retningslinje for mat og måltider i skolen, som også vil være med på å fremme et helsemessig sunt og godt kosthold. (Foto: Fiskeridepartementet)

sjoner. Det har stor betydning for barnas helse på kort og lang sikt, for konsentrasjon og innsats og for sosial tilhørighet.

eller få elever. Noen elementer, slik som

En satsing på skolemåltidet kan gi store

spisetid, er vesentlig for alle.

effekter på flere ulike felter. Det er svært ulik praksis på ulike klas-

99 Sukkerholdig drikke er den viktigste årsaken til at barn og unge får i seg for mye sukker

Utfordringer

Skolen har en utrolig viktig rolle i barns

setrinn, i ulike kommuner og på ulike sko-

Noen utfordringer knyttet til barn og unges

helseutvikling. Skolene kan, ved å styrke

ler og skolefritidsordninger. Den forrige

skolemat er:

kompetansen og å vektlegge måltidene,

retningslinjen fra 2003 var ikke like godt

99 For lite grønnsaker og frukt

bidra til et kosthold som er helsefremmende

tilpasset spennet i tilbud og rutiner.

99 For lite grove kornprodukter

både nå og i fremtiden. Retningslinjen er

99 For mye søtt pålegg og for lite fiskepå-

et nyttig og godt verktøy, der gevinsten

I den nye retningslinjen finner en gode råd uavhengig av om de har kantinetilbud eller ikke, om det finnes ernæringskompetanse på skolen og om det er mange

legg i matpakken 99 Andel barn og unge som drikker melk til lunsj synker

ved å følge den kan være stor både på samfunnsmessig og individuelt nivå.

Rogaland brann og redning IKS utfører miljørettet helsevern for 17 kommuner Kommunene i Sør-Rogaland har valgt å organisere kommunenes oppgaver innfor miljørettet helsevern i Rogaland brann og redning IKS. Leder for avde-lingen, Randi Helland Stråtveit, sier at dette sikrer en høy kvalitet på arbeidet uavhengig av kommunens størrelse. Tekst: Norkart - For å få enda bedre oversikt over arbeidsoppgaver og tilsynsobjekter har vi tatt i bruk KOMTEK Miljørettet Helsevern og sagt ja til å være pilotkunde på programmet, sier Stråtveit. Forum for miljø og helse, hvor Stråtveit er leder, er en organisasjon som har som mål å styrke miljørettet helsevern i det helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeidet på lokalt og nasjonalt plan. Noen ildsjeler var på jakt etter et system

Rogaland brann og redning IKS pilottester KOMTEK Miljørettet Helsevern. Fra venstre Fred Runar Fjelltveit, Norkart, Randi Helland Stråtveit og Geir Tore Aamdal, Rogaland brann og redning IKS.

for registrering og rapportering av tilsynene kommunene er pålagt i henhold til

valtningsloven og arkivloven, sier Geir

arkivintegrasjonen med vårt sakssystem

Folkehelseloven. Rogaland brann og red-

Tore Aamdal.

mener jeg at vi har fått ett opplegg som

ning har i en periode brukt KOMTEK §13

- Av 360 ansatte i Rogaland brann og

Tilsyn, uten å være fornøyd med løsningen.

redning er vi 10 ansatte som steller med

Gjennom samtaler i FMH og i kontakt

miljørettet helsevern. Vi dekker cirka 15

med Norkart ble selskapet utfordret på å

fagområder, som omfatter alt fra fysiske

Fred Runar Fjelltveit, som er mar-

lage en KOMTEK-versjon spesielt egnet

og sosiale miljøfaktorer i barnehager og

kedsansvarlig for KOMTEK Miljørettet

for miljørettet helsevern. Norkart har lang

skoler til skipshygiene. Totalt har vi 550

Helsevern i Norkart, kan fortelle at i tillegg

tradisjon for å utvikle programvare etter

tilsynsobjekter og i tillegg mange andre

til Rogaland brann og redning har både

spesifikasjoner. Dette, kombinert med at

aktiviteter. Det sier seg selv at det blir for

Bærum kommune, Bergen kommune og

vi faktisk hadde en medarbeider, Rieni

vanskelig å holde orden på alt dette ved

Miljørettet Helsevern Hallingdal ved Gol

de Rijke, i KOMTEK-miljøet som hadde

hjelp av noen regneark eller lignende. Jeg

kommune vært med på pilottesting av

erfaring med lignende programvare fra

tror dette vil være med å heve kvaliteten

systemet. Samtlige går nå over i ope-rativ

tidligere arbeidsgiver, gjorde at Norkart sa

på arbeidet vårt ve-sentlig. Det er kom-

drift, sier Fjelltveit.

seg villig til å utvikle KOMTEK Miljørettet

muneoverlegen i den enkelte kommune

- For at dette prosjektet skal være lønn-

Helsevern.

som har den for-melle myndighet til å gjøre

somt for Norkart må vi ha langt flere kunder.

vedtak om forføyninger mot bedrifter og

Vi synes løsningen vår er så godt mottatt at

10 ansatte som jobber med miljørettet

institusjo-ner. I den sammenhengen er

vi håper på at flere kom-muner etter hvert

helsevern

vi både rådgivere og saksbehandlere for

vil ta den i bruk. Mange kommuner har jo

- KOMTEK Miljørettet Helsevern vil gjøre

kom-muneoverlegene. Det sier seg selv

alt investert i KOMTEK Forvaltning. Dette

det lettere for oss å oppfylle de kravene

at vi må ha god kvalitet på arbeidet vårt

blir da en tilleggsmodul som er relativt enkel

vi er pålagt gjennom folkehelseloven, for-

i slike tilfeller. Når vi også får på plass

å sette i drift, avslutter Fjelltveit.

dekker vårt behov, avslutter Aamdal. Miljørettet Helsevern er en tilleggsmodul i KOMTEK Forvaltning

Erfaringer etter tilsyn med tatoveringsstedene i Bydel Grünerløkka Bydel Grünerløkka har gjennomført tilsyn med samtlige av bydelens tatoveringsvirksomheter og har videreutviklet tilsynsmetodikken etter erfaringer underveis. Tekst: Lasse Elden og Mone Tsahai Kildal, Bydel Gamle Oslo/Grünerløkka Tilsynene har primært vært gjennomført

ringslokalene og tilsyn med bransjen. I

kjent med virksomhetene og har sikret

i forbindelse med godkjenning av tatove-

denne prosessen har bydelen blitt bedre

seg nødvendig kjennskap og oversikt over tatoveringsstedene i bydelen. Bydelen har

Flere tatoveringssteder ser relativt skumle ut. Men er de trygge? Bydel Grünerløkka har sjekket samtlige av bydelens tatoveringssteder. (Foto: Ted Swedenborg/Flickr.com)

på denne måten synliggjort forskriftens bestemmelser og krav, men også kommet i dialog med tatoveringsstedene ved at det er gitt råd og veiledning til virksomhetene. Fremgangsmåte og gjennomføring Godkjenningsprosessene og tilsynene er gjennomført fortløpende, typisk etter søknad fra virksomhetene eller etter hvert som bydelen er gjort kjent med nye tatoveringsvirksomheter i bydelen. Det er gjort noe kartleggingsarbeid og mottatt tips om tatoveringssteder. Samarbeid miljørettet helsevern og smittevern Godkjenningsprosessene og tilsynene har vært et samarbeid mellom miljørettet helsevern og smittevern. Vi har tatt opp problemstillinger og temaer under kategorien «råd og veiledning» under tilsynene. Dette har vært en miks av spørsmål og konkretiseringer av problemstillinger som er aktuelle i tatoveringsvirksomhetenes hverdag. For eksempel har vi tatt opp dette med egnede beholdere for risiko-/ smittefarlig avfall og anbefalingen om å plassere disse ved arbeidsstasjonen(e), for å unngå smittespredning. Det er også gitt råd og veiledning om anbefalte vaksiner for de ansatte, bruk av kjemiske desinfek-

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet Flere steder er tatoveringsvirksomheter et fargerikt innslag i bybildet. Her fra Birmingham, England. (Foto: Ian/Flickr.com)

sjonsmidler, strakstiltak ved blodsmitte og

(hygienesykepleier) har tilsynene dreid i en

rutine for flekkdesinfeksjon med videre.

form som vi opplever har vært nyttige både som tilsynsmyndighet, og etter tilbakemel-

Erfaringer etter tilsyn med tatoveringsvirksomhetene

dingene fra tatoveringsvirksomhetene. Det er mye kompetanse i bransjen og

Våre erfaringer etter samarbeidet er at det

våre erfaringer er at de er åpne for å motta

med en bredere kompetanse (miljørettet

råd og veiledning og at de er svært lydhøre

helsevern/smittevern) er gjennomført nyt-

i forhold til den råd og veiledningen som

tige erfarings- og kompetanseoverføringer i

gis under tilsyn.

tilsynsarbeidet. Ved å koble inn smittevern

Miljørettet helsevern i Norge 2015 Tekst og utarbeiding: Line Aasli Moen

Kartene viser dekning av miljørettet helsevern-tjeneste henholdsvis i 2006 og 2015. Kartene er basert på opplysninger som fremkommer fra kartlegginger gjort av Helsedirektoratet. Siste kartlegging ble gjort i samarbeid med Forum for miljø og helse.

Formålet med kartleggingene har vært å få en oppdatert oversikt over alle interkommunale miljørettet helsevernsamarbeid og

generell kunnskap om hvordan miljørettet helsevern er organisert i kommunen. Informasjonen vil være hjelpemiddel for sentrale

helsemyndigheter for å stimulere til økt samarbeid mellom kommunene samt styrke miljørettet helsevernarbeidet generelt. 3

Kartet fra 2015 viser at det er 225 kommuner (av totalt 428 kommuner i Norge) som har

ressurser knyttet til miljørettet helsevern utover kommuneoverlege, folkehelsekoordinator, helsesøster eller lignende. Kartet sier ikke noe om mhv-ressursene er tilstrekkelige; flere kommuner

Fylkesgrense

melder om at ressursene til å ivareta

Kommunegrense

lovpålagte oppgaver er for små.

Samarbeid 6

Videre har flere kommuner disku-

MHV

sjon/prosess på gang om miljørettet helsevern-samarbeid. Totalt melder 32 kommuner om dette i kartleggingen fra 2015. Dette gjelder kommuner i Buskerud, Vest-Agder, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre- og Romsdal, Oppland, SørTrøndelag, Nord-Trøndelag

og Nordland.

8 9

14 15

10 11

12 13

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19.

MHV i Alta (1 kommune) MHV Tromsø (1 kommune) Folkehelseavd. i Harstad (1 kommune) MHV Narvik (1 kommune) Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS (11 kommuner) MHV Rana (1 kommune) Midtre Namdal – Vertskommunemodell (6 kommuner) Inn-Trøndelags-samarbeidet – Vertskommunemodell (4 kommuner) Folkehelse Fosen IKS (6 kommuner) Trondheim & omegn – Trondheim vertskommune (5 kommuner) MHV Surnadal & omegn – Vertskommunemodell (5 kommuner) MHV Rennebu (1 kommune) MHV Oppdal (1 kommune) Kystlab AS – selger MHV-tjenester til 7 kommuner MHV Kristiansund (1 kommune) MHV Molde – Molde selger MHV-tjenester til 1 kommune Sunnmøre interkommunale samfunnsmedisin (2 kommuner) Flora & omegn, Folkehelseavd. – Vertskommunemodell (13 kommuner) MHV Indre Sogn – Vertskommunemodell (8 kommuner)

18 19 20 21 22 23

2006 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39. 40. 41. 42. 43. 44. 45. 46. 47. 48. 49. 50. 51. 52. 53. 54. 55. 56. 57. 58. 59. 60. 61. 62. 63. 64. 65.

2015

MHV Gulen & omegn – Vertskommunemodell (8 kommuner) MHV Askøy (1 kommune) MHV Bergen & omegn – Bergen selger MHV-tjenester til 7 kommuner Odda & omegn – Vertskommunemodell (3 kommuner) MHV Kvinnherad (1 kommune) Senter for MHV Sauda & omegn – IKS (4 kommuner) MHV Karmøy (1 kommune) Rogaland brann og redning IKS, MHV (17 kommuner) MHV Kristiansand (1 kommune) MHV Grimstad (1 kommune) MHV Arendal (1 kommune) MHV Grenland – Vertskommunemodell (6 kommuner) MHV Notodden & omegn – Vertskommunemodell (5 kommuner) MHV Larvik (1 kommune) MHV Sandefjord (1 kommune) MHV i Vestfold – Vertskommunemodell (12 kommuner) MHV Kongsberg (1 kommune) MHV Øvre og Nedre Eiker (2 kommuner) MHV Drammen (1 kommune) MHV Lier (1 kommune) MHV Ringerike (1 kommune) MHV i Hallingdal – Vertskommunemodell (6 kommuner) MHV Asker (1 kommune) MHV Bærum (1 kommune) Oslo – Fordelt mellom MHV i bydeler og helseetat Nittedal kommune – Egen MHV-avdeling MHV Øvre Romerike – Vertskommunemodell (6 kommuner) MHV Sørum – selger også til 2 andre kommuner MHV Skedsmo kommune – Egen kommunal enhet Rælingen kommune – Kjøper MHV-tjeneste av Skedsmo kommune Lørenskog kommune – Kjøper MHV-tjeneste av Skedsmo kommune Oppegård kommune – Egen MHV-avdeling MHV Enebakk, Nesodden, Frogn – Vertskommunemodell (3 kommuner) MHV i Mossedistriktet – Vertskommunemodell (4 kommuner) MHV Indre Østfold – IKS (7 kommuner) MHV Sarpsborg (1 kommune) MHV Fredrikstad – selger også MHV til Hvaler MHV Halden (1 kommune) Aremark kommune – Kjøper MHV-tjeneste av Sarpsborg Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn – IKS (6 kommuner) MHV Lillehammer & omegn – Vertskommunemodell (4 kommuner) MHV Sør-Østerdal – Vertskommunemodell (5 kommuner) Samfunnsmedisin Solør – Vertskommunemodell (3 kommuner) MHV i Kongsvinger (1 kommune) Nord-Odal kommune – Kjøper MHV-tjeneste av andre Samfunnsmed. Enhet for Hamar-regionen – Vertskommunemodell (4 kommuner)

60 61

59 62 64 40

45 39 37 32

43 42

48 50

52 51 52

36 35

53 55

56 57

Kartgrunnlag: © Kartverket – www.kartverket.no | Design & kartredigering: Kreator Kommunikasjon AS • kreator.no

Nytt frå verdslitteraturen

ved Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssykehus og Høgskolen Stord/Haugesund

Kjelder for å halde seg oppdatert innanfor miljøretta helsevern Vi skal ikkje så mange tiåra bakover i tida før det var ganske vanskeleg å finne fram til brukbare kjelder for oppdatert kunnskap om emne som er aktuelle for folk som arbeider innanfor miljøretta helsevern. Ein måtte gjerne gå til primærkjeldene, det vil seie ein måtte følgje med i ei rekkje ulike tidsskrift som publiserer forskingsartiklar.

Headeren til meldingsbladet om miljø og helse frå Verdas helseorganisasjon. (Faksimile)

Ikkje berre er det tidkrevjande, det er også

framifrå måte. Alle, uansett fagbakgrunn,

kan det også vere grunn til å minne om at

fagleg utfordrande fordi det krev spiss-

som arbeider med samfunnsmedisin og

WHO har nokre utmerka sider om utbrot av

kompetanse som dei fleste «generalistar»

miljøretta helsevern, treng dette bladet

smittsame sjukdommar rundt om i verda,

ikkje har. Vidare er det stoffet ein kan finne

for å følgje med i det som føregår. Til alt

sjå http://www.who.int/en/ litt nede til høgre

i slike tekstar ofte ikkje direkte relevant

overmål er det fritt tilgjengeleg på net-

om «Disease outbreak news». Når eg

som grunnlagsmateriale i slike saker som

tet. Men det kan vere litt vanskeleg å

først er inne på smittsame sjukdommar,

dominerer i praksis.

finne fram til det på nettet, så legg like

sjekk også nettsidene til det europeiske

Difor er det grunn til å glede seg over

gjerne inn nettadressa som favoritt på

smittevernsenteret: http://ecdc.europa.eu/

at vi no har tilgang til nokre kjelder som

nettlesaren din: https://www.helsebiblio-

en/Pages/home.aspx

regelmessig presenterer nytt fagstoff på

teket.no/samfunnsmedisin-og-folkehelse/

ein oversiktleg måte og som i ganske stor

helser%C3%A5det

grad også sikrar kvaliteten på det stoffet som dei bringer vidare.

Av internasjonale kjelder har eg fått meir og meir sans for meldingsbladet om miljø

Når det gjeld helseutfordringar knytte til migrasjon, er det også ein del stoff å finne på nettsidene til International Organization for Migration (IOM): http://www.iom.int

Her i Noreg er det ikkje minst

og helse som blir utgitt åtte-ti gonger i året

Eit oppslag på nettsidene til IOM viser

Helsebiblioteket som no gjennom ei

av Verdas helseorganisasjon (WHO). Det

godt at det som no blir betrakta som ein

årrekkje har gitt oss inngangsporten til

finn du gjennom dei nettsidene til WHO som

ekstraordinær situasjon i Europa, er kvar-

eit hav av oppdatert kunnskap. Rett nok

handlar om folkehelse, miljø og sosiale

dagen andre stader i verda, for eksempel

er mykje av stoffet som blir presentert

forhold: http://www.who.int/phe/en/

i Asia. Det er ingen grunn til at miljøretta

her av størst interesse for klinikarar og

Dersom du vil gå rett til siste utgåva av

helsevern ikkje skal kunne opparbeide seg

folk som arbeider med helsefremjande og

bladet, som er nr.77 når dette blir skrive,

rimeleg kompetanse på dette området og

førebyggjande arbeid. Men Helsebiblioteket

finn du det her: http://www.who.int/phe/

såleis kunne vere truverdige rådgjevarar

er også den digitale døropnaren til det

news/e-news77.pdf

for kommunane når det gjeld grupperetta,

utmerka tidsskriftet Helserådet som Anders

Nettopp no når Europa står midt i den

Smith etablerte og har redigert på ein

største innvandringsbølgja på mange tiår,

helserelaterte spørsmål knytt til auka innvandring til norske lokalsamfunn.

Tilsyn med frisørsalonger i Gjøvikregionen Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS har i 2013-14 gjennomført et tilsynsprosjekt i frisørsalonger. Resultatene av prosjektet viser et forbedringspotensiale både når det gjelder hygienisk standard og nødvendig dokumentasjon. Tekst: Ingunn Sandvik, Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS (GHMT) er et interkommunalt selskap som utfører tilsyn og forvaltningsoppgaver etter bl.a. Folkehelseloven og herunder Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Godkjennings- og tilsynsansvaret, samt vedtaksmyndighet, er delegert til kommuneoverlegen i den enkelte kommune. GHMT utfører tilsynet på vegne av kommuneoverlegene. Våre viktigste arbeidsoppgaver er å føre tilsyn med virksomheter og forhold som omfattes av nevnte regelverk, og ha oversikt over miljøforhold som har betydning for helsen. Formålet med forskriften er å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer, slik at kundene skal føle seg trygge på at smitte ikke overføres. Det vil si at det er kundene vi skal ivareta.

Det var mange avvik ved frisørsalongene i Gjøvikregionen. I mangel av bilde derfra, fant vi en stilig frisørsalong i Aachen i Tyskland som ikke har noe som helst med tilsynskampanjen å gjøre. (Foto: Andreas/Flickr.com)

Tilsyn i 2013-14 Prosjektet med tilsyn med frisørsalonger i

ført varslede tilsyn i 91 av 98 frisørsalonger

jobbet flere. I frisørsalongene der det jobbet

Gjøvikregionen og Gran ble gjennomført fra

i området. Av de 91 jobbet 38 av frisørene

flere, kunne de være selvstendig

mai 2013 til oktober 2014. Det ble gjennom-

alene, mens 53 var frisørsalonger der det

*anmerkning: forbedringspotensiale som ikke er avvik eller som ikke omfattes av vårt regelverk.

næringsdrivende med felles lokale, frisør

hygieniske rutiner enn de som jobbet i et

om hva lovverket krever, varierte fra ingen

som leier stol eller ansatte.

fellesskap.

kunnskap overhodet til veldig god oversikt.

oversikt over den hygieniske standarden

Trenger gode rutiner

manglet mekanisk avtrekk ved blandeplass

i frisørsalongene, og hvilke rutiner de har

For normalt friske mennesker regnes risi-

for kjemikalier, uavhengig av om de jobbet

for å forebygge overføring av smitte til

koen for å bli smittet av sykdom som liten

alene eller ikke.

kundene. Den enkeltes internkontroll-

ved å klippe seg i en frisørsalong dersom

Ingen frisørsalonger meldte fra om opp-

system for å ivareta forskriften ble også

driften følger de krav som er stilt i Forskrift

start/oppussing/eierskifte av salongen i

gjennomgått, samt en vurdering av om

om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tato-

løpet av prosjektperioden, uavhengig av om

internkontrollsystemet kunne dokumentere

verings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

de utførte hulltaking som krever godkjen-

at frisørsalongene overholdt forskriften.

Formålet med prosjektet var å få en

Over halvparten av frisørsalongene

Sykdom/smitte kan imidlertid oppstå der-

ning av lokalet før oppstart. Dette viste at

Et sentralt funn prosjektet avdekket var

som frisørsalongen ikke har driftsrutiner

regelverket og melde-/ godkjenningsplikten

at utstyr som ble vasket i såpevann før

som sikrer helsemessige og hygienisk

var lite kjent blant frisører. Dette kan også

desinfisering generelt hadde bedre resultat

tilfredsstillende forhold.

gjenspeile antall avvik.

på hygieneprøvene enn det som ikke ble

Over 70 prosent av frisørene som job-

det. Nakkemaskin og nakkebuen på vasken

bet alene og 60 prosent av frisørene som

Tre avvik per salong

var de to elementene som utmerket seg

jobbet i et fellesskap manglet et internkon-

Med gjennomsnittlig tre avvik per frisørsa-

med dårligst resultat på hygieneprøvene.

trollsystem der de kunne dokumentere at

long, er tilsynsmyndigheten ikke fornøyd

Generelt kan det tyde på at frisører som

driften foregikk på en hygienisk tilfredsstil-

med resultatet. Det vil være behov for

jobbet alene klarte å opprettholde bedre

lende måte. Kunnskapen blant frisørene

informasjon og eventuelt oppfølgende tilsyn ovenfor bransjen. Informasjon på kom-

MILJØRETTET HELSEVERN Med forankring i Folkehelseloven og Forskrift om miljørettet helsevern, har Norkart utviklet et nytt fagsystem i KOMTEK-familien. Over 350 kommuner bruker KOMTEK i dag, og 40 kommuner har nå bygd på med modulen for miljørettet helsevern. Gevinsten er at du sparer tid, og du får full oversikt over dine objekter, prosesser, avvik, dokumenter mm. Arkivlovens krav ivaretas ved at KOMTEK integreres mot kommunen sitt arkiv. Vil du vite mer om KOMTEK Miljørettet helsevern? Ta kontakt med Fred Runar Fjelltveit fred.runar.fjelltveit@norkart.no Tlf. 970 98 432

Norkart AS, boks 145, 1300 Sandvika, tlf: 67 55 14 00 info@norkart.no, www.norkart.no

munenes hjemmesider og mot bransjen vil også være aktuelle tiltak. Det jobbes med å få til et samarbeid/undervisningsopplegg for frisørlinja ved Gjøvik videregående skole. Et slik samarbeid, kombinert med oppfølging av yrkesgruppen, vil forhåpentligvis gi resultater på sikt. Ifølge www.regelhjelp.no får annenhver frisør helseplager på grunn av yrket. Mange

Ny måleprosedyre

Radon i skoler og barnehager For skoler og barnehager er det gitt grenser for radonnivået i inneluften. For å dokumentere nivået må man følge Statens stråleverns måleprosedyre.

frisører gir seg etter kort tid i yrket på grunn av skader i hender og skuldre. Eksem er et problem blant frisører. Allergi og luftveispla-

Tekst: Bård Olsen og Trine Kolstad, Statens strålevern

ger er også utbredt. Gjennomsnittsalderen

Denne nye måleprosedyren erstatter den

nene er små i bygninger med mekanisk

for frisører er 31 år, noe som viser at mange

tidligere som kom 2012. Mye er likt, men

balansert ventilasjon. I boliger er det kjent

slutter tidlig i yrket.

den nye prosedyren har blitt tydeligere med

at radonnivået er høyest om vinteren, og

nye presiseringer. Blant annet tar den hen-

målingene korrigeres derfor til årsmiddel-

Mål om oppfølging

syn til ny kunnskap om hvordan radonnivået

verdier. Tidligere har korreksjonsfaktoren

Målet etter dette prosjektet er å kunne følge

varierer gjennom året. Strålevernforskriften

for boliger blitt brukt for skoler og barne-

opp frisørsalongene i distriktet og deres

gir grenser for radonnivået i skoler og bar-

hager. Dette gjør at radonnivået omregnes

etterlevelse av regelverket. På den måten

nehager, en tiltaksgrense på 100 Bq/m3 og

til et lavere nivå enn det reelle. I den nye

ønsker vi å gi råd og øke kunnskapen slik

en grenseverdi på 200 Bq/m3. I forskriften

måleprosedyren skal årsmiddelverdien

at frisørbransjen kan bli en næring som

er radonnivå definert ut fra Strålevernets

for skoler og barnehager med mekanisk

har god kjennskap til regelverket og har

fastsatte måleprosedyrer.

balansert ventilasjon settes lik den målte

gode hygieniske rutiner. Et ønsket resultat

verdien, altså med en korreksjonsfaktor

av dette vil da kunne bli at ”kundene kan

Fortsatt målinger i opptil to trinn

lik 1. For bygninger uten slik ventilasjon

føle seg trygge på at smitte ikke overføres”

Også i skoler og barnehager skal radon

beregnes årsmiddelverdien som for boliger.

jamfør meknader til §1 i Forskrift om hygi-

måles over minst to måneder i vinterhalv-

Målingene skal imidlertid fortsatt foregå i

enekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings-

året. Utfordringen er imidlertid at bygnin-

vinterhalvåret fordi usikkerheten i resultatet

og hulltakingsvirksomhet m.v.

gene oftest har styrte ventilasjonsanlegg,

da blir minst.

gjerne tidsstyrte. Det gjør at radonnivået kan være vesentlig høyere om natten enn

Færre målinger

om dagen. Målinger må derfor gjøres i opp-

Jo flere oppholdsrom som måles, jo bedre

til to trinn, slik som også den tidligere gjel-

blir oversikten over radonsituasjonen i en

dene måleprosedyren beskrev. Først gjøres

bygning. Antall målepunkter er imidlertid

en undersøkende måling som utføres over

også et kostnadsspørsmål. Ved utarbei-

minst to måneder i vinterhalvåret. I de

delsen av ny måleprosedyre ble det derfor

tilfeller der denne viser høye radonnivåer

gjort et arbeid med å undersøke om antall

er det ofte aktuelt å gjøre en oppfølgende

målinger kan reduseres, uten at man samti-

måling som påviser hva radonnivået er på

dig unngår å oppdage skoler og barnehager

dagtid når bygget er i bruk.

med radonproblemer. Undervisningsbygg i Oslo kommune stilte sine måledata til-

Årstidsvariasjon - ny

gjengelig. I alle Oslo-skolene var det

korreksjonsfaktor

gjort radonmålinger i hvert oppholdsrom

Strålevernet har utført en landsomfattende

med bakkekontakt. På grunnplan tilsvarte

studie av hvordan radonkonsentrasjonen

dette 1,2 målinger per 100 kvadratmeter.

varierer med årstiden i skoler og barne-

Statistiske analyser av dataene viste at

hager. Undersøkelsen viste at variasjo-

antall målinger kunne reduseres med 66

prosent uten at dette ga signifikante forskjeller i antall skolebygg med høye radonnivåer som ble oppdaget. Ut fra en helhetsvurdering ble det i måleprosedyren stilt et minimumskrav om en måling per 150 kvadratmeter i et bygg. Uansett skal det aldri gjøres færre en tre målinger i et enkelbygg. Tidligere måleresultater Målinger som er planlagt og utført tidligere kan benyttes som dokumentasjon såfremt de fulgte Strålevernets daværende retningslinjer. For fremtidige målinger må imidlertid den nye prosedyren følges. Den nye måleprosedyren for radon i skoler og barnehager finner du på nettsidene til Statens strålevern, se: www.nrpa.no/radon Referanser: 99 Måleprosedyre for skoler og barnehager: http://www.nrpa.no/ filer/e70afdac3d.pdf 99 Teknisk dokument 6:2015. Årstidsvariasjoner i radon i skoler og barnehager med balansert mekanisk ventilasjon: http:// www.nrpa.no/filer/e2577a362a.pdf

Bilde: Ny måleprosedyre fra Statens strålevern.

Bruk Miljø & helse aktivt!

For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål

å bidra med til andre, samtidig som hver enkelt har mye å

(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.

lære av andre. Ikke føl noen begrensning på å skrive eller

Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt

komme med tips!

frivillige bidrag. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke

Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø

bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alle

og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum

dere som jobber med slike spørsmål i det daglige har mye

Aas på kristian.s.aas@gmail.com.

Lykken er en hjemmel Dette eventyret ble presentert for deltakerne på Forum for miljø og helses årskonferanse på Hamar i 2015, Av Hege Raastad Basmo Det var en gang en gjeng med Bukkene Bruse, og noen bukker med havresekker, som skulle til rådmannen og gjøre seg lykkelig! 1) Først trippet den minste bukken av sted. Litt sped i målet, men målbevisst og stolt! «Åååå - jeg skulle så gjerne gitt deg noen gode råd så det går befolkningen din godt!» sa bukken til rådmannen – og rådmannstrollet i hamarregionen er firehodet, må du vite! «Har du hjemmel for sånt da!!» ropte rådmannstrollet så det ljomet i rådhusgangene «Jaaaa...», sa bukken med litt tvil i stemmen.

Vi får håpe mannen i forgrunnen har hjemmel. (Illustrasjonsfoto: Lars Kristian Flem/ Flickr.com)

«Hvis du vil høre på, så...» «Høre på? Jeg har da så mange som vil gi meg råd og alle sier det er veldig viktig! Og alle sier det er veldig gode råd! Nei, du

støv og bråk fra gravemaskiner og skolen

Og så må du jo snakke med dem som har

må komme tilbake en annen gang – og er

er dårlig og bygging av rundkjøring driver

ansvar. Skolesjefen og planavdelingen og

det lovpålagt detta da?», sa rådmannen

døm med både natt og dag, og jeg tror at

byggesaksavdelingen og... ja, og du må

med den strenge stemmen sin. Sint var

det renner over fra grøftene når det regner

skrive brev om alt detta i det elektroniske

han ikke, men kanskje litt utålmodig og

sånn som i går vettu og...»

saksbehandlingssystemet, sånn at vi har

travel, og veldig engasjert i å gjøre godt

«Men det var da voldsomt så mye på

for kommunen sin! Og han var allerede

en gang da! Ja, rett og slett rotete, må

langt nedi gangen...

jeg si! Jeg har da en hel gjeng med folk i

«Jo da, nei da, men...»

Så trippet den minste bukken hjem

kommunen som skal ta seg av alt det du

«Det er ikke noe men. Du må rydde litt i

igjen til kontoret sitt og var litt molefonken

snakker om, du må da si fra til de rette

både sakene og hjemlene dine tror jeg, og

– rådmannstrollet ville ikke høre på alle de

folka, og ikke komme til meg og klage når

alle vil da gjerne snakke med konstruktive

kloke rådene!

alt er i gang!»

fagfolk med kunnskap som gjerne vil tenke

orden i sakene. Ja, for du driver vel ikke med privatpraksis her i kommunen?»

«Nei, du har jo rett i det...»

sammen... og husk arkivsystemet, det var

«Ja, rett i det. Hva er viktigst av alt det

da så dyrt å skaffe også forresten...»

Så gikk den mellomste bukken av gårde til

du sier da? Du har da hørt om forholds-

rådmannen, sterk i troen og klar i blikket.

messighetsprinsippet og vesentlighets-

«Du rådmann, det gjelder en viktig sak

prinsippet? Og medvirkningsplikten din?

«Ja, men da sier vi det sånn. Men ett

som handler om alle folka oppi nybyg-

Nei, du må finne hjemmel for sånt prat!

råd vil jeg gi deg: Ikke vær så stram og

gerstrøket, vettu. Det er så mye støy og

Og prioritering! Det må vi alle drive med!

kritisk. Det liker ingen, ikke jeg heller!!»

«Jo da, jeg tror jo det er sånn jeg også, men...»

”Timing, min kjære havrebukk. Timing er viktig”. (Illustrasjonsfoto: Roger Augdal Olsen/Flickr.com) jammen traff dem på rådmannen nedpå «Jo da, men... det er jo ingen som hører på meg likevel...»

parkeringsplassen.

«Såså, jaja. Hjemler i bøtter og spann. Jeg kan jo ikke ha rede på alle sånne detal-

«Jaså. Er det de bukkene som er ute

jer heller skjønner jeg. Ja, da får jeg ta det

«Nei, hør nå her. Sorter sakene dine,

og går? Dere ser så strenge ut. Eller er

som kommer, men hold orden i sysakene!

prioriter det viktigste, spør hva folka mine

dere sultne, kanskje? Er det noe gæli i

Og i brevene! Ellers kommer fylkesmannen

ønsker seg og MEDVIRK! Med hjemmel!

kommunen min? Som dere ikke har fortalt

og tar dere! Eller kanskje er det meg han

Og en siste ting: Timing, min kjære hav-

meg? Vet avisa om detta da?»

kommer og tar, forresten? Men det er vel

rebukk. Timing er viktig.» Så ruslet den mellomste bukken hjemover til kontoret sitt. Han hadde da ikke

«Nei... Det vet vi ikke ennå, men vi skal på tilsyn på Vårsol barne- og ungdomsskole...», sa bukkene.

ikke offentlig detta vel? Det er jo interne saker, detta?» «Å nei, der må vi nok være veldig tyde-

blitt stanga ut i elva i hvert fall. Men han

«Jasså.»

lig. Dette er offentlig. Det er et viktig sam-

hadde fått mye å tenke på og rydde opp i,

«Ja, de vet at vi kommer. De fikk

funnsområde, og for alle elever og foreldre

i sin egen virksomhet kanskje, så han gikk

brev for 5 uker siden og har sagt at vi er

er det viktig å vite hvordan det står til på

tidlig hjem fra jobben den dagen.

velkommen...»

skolen. Og vi har delegert beslutningsmyn-

«Og jasså, men har dere hjemmel for 3)

sånt da?», spurte rådmannen.

dighet, men det er klagerett på vedtaka våre da!», svarte bukkene.

Så gikk den største bukken av gårde

«Jada, hjemmel i folkehelseloven og

«Såså, jaja. Ja, det er da på tide å få

sammen med «bukken og havresek-

forskrift om miljøretta helsevern i skoler

godkjenning av alle skoler og barnehager

ken», med vernesko og bevernylonjakke

og barnehager og så er det offentlighets-

forresten – så bare kjør på – dere er ferdig

med «tilsyn» skrevet på brystlommen

loven og arkivloven og forvaltningsloven

før ferien da?» spurte rådmannen.

og dokumentmappe under armen. Men

og delegasjonsreglementet. Å ja, du har jo delegert detta til oss du vettu...»

«Tja, det er jo ikke bare opp til oss det vettu. Først må vi ha kapasitet til å dra på

tilsyn og så må skoleeier, ja du rådmann

den lokale katteforskriften. Han hadde

altså, med dine skolefolk og eiendoms-

nemlig fått en fryktelig vanskelig kattesak

folk og vedlikeholdsfolk og renhold og

å ordne opp i, ja, det var ordføreren som

hele gjengen ha orden i systemene og

hadde ringt, han var rådvill...

prioriteringene. Vi hørte fra den mellomste

...men da fikk den største bukken Bruse

bukken at du hadde prata om alle de gode

fart på seg, må vite! «Her på bruket finnes

folka dine...»

ingen lokal forskift, og ikke trenger vi det

«Jo da, alle mine folk er kompetente og dyktige...»

heller. Vi har hjemler i bøtter og spann, skjønner du. Vi må bare tørre å bruke

«Men hør nå her altså, rådmann. Da må

de hjemlene vi har, bruke kunnskapen

vi gi deg et råd som virkelig er et godt råd!

vår og systematisk skjønn (ikke synsing,

Enten du vil eller ei: For at alle disse folka

altså!), samarbeide med andre, og vet du

skal gjøre en bra jobb må DU ha orden i

hva verdigrunnlaget her på bruket er? Jo:

sysakene DINE. Det heter internkontroll,

«åpen, modig, pålitelig og helhetlig». Prøv

og det står i mange lover og forskrifter, men

den, du, sammen med folkehelseloven. Og

du må lage ett system, kan du skjønne!

dessuten: fylkesmannen passer jo på at

Det spør vi om på alle tilsyn, og mange

vi ikke er helt ute på viddene. Klager på

er litt forvirra om hva det er, men det er

vedtak er en bra ting, vettu! Det er bra å

altså enkelt: Internkontroll er å ha orden

bli sett litt i korta av og til. Også er det en

i kommunebutikken din: hva kommunen

ting til, vettu: myndighetsutøvelse, det skal

har ansvar for, hvem som skal gjøre hva,

vi drive akkurat passe mye med, hverken

hvordan kan du vite at ting er på stell,

for lite eller for mye.»

hvordan ansatte skal jobbe med at det blir minst mulig klabb og babb, og hva

de skal gjøre når det blir klabb og babb.

Så dro alle bukkene av gårde til fjells, til

Ja, internkontroll kunne rett og slett hete

toppmøtet til rådmennene, for å fortelle litt

system for styring! Og STYRE – det er jo

om året som har gått. Rett og slett hadde

noe rådmannen faktisk bør drive med...

bukkene skrevet årsmelding til rådmen-

Systematisk, mener jeg!»

nene, og bukken sa at den årsmeldingen,

Bukkene pusta letta ut. Det var godt å

den må rådmannen vise til kommunestyret,

få sagt det! Men de lurte samtidig litt på

for kommunestyret har jo vedtatt samarbeid

om de hadde helt orden i sin egen lille

om miljøretta helsevern og delegasjon var

kommunedelbutikk.

gitt og alt skulle være likt mellom de fire

Så satte bukkene seg i leasingbilen,

kommunene. Og dessuten hvis man ikke

men uten havresekken nå, for den hadde

sier «Her er jeg!» på et passe sted på en

de overgitt til rådmannen. Ja, de satte seg

passe måte og passe mange ganger, så er

i leasingbilen og dro til Vårsol skole, og der

det ikke sikkert at du blir oppdaga en gang!

ble det måneskinn må jeg si. For makan til

Og uten hjemmel, ikke noe miljøretta

mangel på systemer var det lenge siden

helsevern-eventyr. Og slett ikke noe lyk-

Bukkene hadde vært borti. Men ikke nok

kelig slutt på eventyret. For det er rett og

med det, for når de kom hjem...

slett sånn at lykken er minst en hjemmel

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

i alt vi gjør!! 4) ...satt den minste bukken Bruse, fortsatt

Og snipp, snapp, snute, så var hjemmelseventyret ute...

målbevisst og stolt, med nesa langt nedi papirhaugen på skrivebordet og leita etter

Styret i Forum for miljø og helse 2015 – 2016 Randi Helland Stråtveit, leder Arbeidssted: Avdelingsleder miljørettet helsevern og skjenkekontroll, Rogaland brann og redning IKS. Utdannelse: Fysioterapi og videreutdannelse i ledelse og administrasjon Praksis: Begynte som fysioterapeut i 1981, lederjobber i Stavanger kommune siden 2000 og avdelingsleder i Rogaland brann og redning IKS siden januar 2009.

Astrid Rutherford, internasjonal kontakt Arbeidssted: kommunelege og folkehelserådgiver i Rakkestad kommune med ansvar for miljørettet helsevern, smittevern og forebyggende helsearbeid. Utdannelse: Medisin Praksis: Allmennpraksis i 10 år, bedriftslege i 12 år, og samfunnsmedisiner de siste 10 årene. Leder for Miljørettet helsevern i Indre Østfold frem til 1.6.2012, Lang fartstid i styret til FMH.

Kristin Tørum, sekretær Arbeidssted: Helsekonsulent, Alta kommune. Utdannelse: Bakgrunn: 4-årig natur- og miljøvernfag med fordypning i miljørettet helsevern, Bø i Telemark (1993-1997) Praksis: har jobbet i Alta siden januar 2000

Frank Beck, styremedlem Arbeidssted: Privat miljøhygieniker og er yrkeshygieniker for flere bedriftshelsetjenester. Utdannelse: Miljøhygieniker siden 1985. Utdannet ved Høgskolen i Telemark, universitetet i Bergen og master i folkehelse i 2014 Praksis: Miljøhygieniker og yrkeshygieniker i flere kommuner og bedrifter. Er spesielt opptatt av støy og hørsel, inneklima og omgivelsenes påvirkning av mennesket.

Utdannelse: Bachelor i Folkehelsearbeid fra Universitet i Agder og master i folkehelsevitenskap fra Syddansk Universitet i Danmark (ferdigutdannet juni 2013).

Malin Heiberg, styremedlem

Praksis: Begynte å jobbe som rådgiver i Oppegård kommune

Arbeidssted: Rådgiver i miljørettet helsevern i Oppegård kommune

1. mars 2014, og har vært ansatt her siden. Nyvalgt (årskonferansen 2015) inn i styret til FMH og er aktiv i Norsk forening for folkehelse (folkehelseforeningen).

Fra venstre: Svein Kvakland, Randi Helland Stråtveit (leder), Frank Beck, Kristin Tørum, Rune Skatt, Astrid Rutherford og Malin Heiberg.

Svein Kvakland, vara

Rune Skatt, vara

Arbeidssted: Molde kommune

Arbeidssted: spes.ing.Folkehelsekontoret/Miljørettet helsevern,

Utdannelse: Opprinnelig utdannet bygningsingeniør.

Bærum kommune

Praksis: Har mange års praksis fra arkitektkontor, men har arbei-

Utdannelse: Miljøhygiene 3 år fra Høgskolen i Telemark og 2 år

det med miljørettet helsevern i Molde kommune siden ’93. Har

på datahøgskole

også erfaring fra bedriftshelsetjeneste og som miljøvernrådgiver.

Praksis: har jobbet med miljørettet helsevern i Bærum siden 1993

B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Randi Helland Stråtveit Rogaland brann og redning IKS Jærveien 107 4318 SANDNES

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon. Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi). E-post: fmh@fmh.no

Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 350 • mars 2013

Navn/institusjon: