FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN
F Foto: Kristian Skjellum Aas
2-14 Årgang 33
Inkonsekvent om støy fra kunstgress Side 10-11 Varierende lydnivå på konserter Side 3-5 Hvor går MHV? Side 12-15
- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse
LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Rune Skatt Line Aasli Moen Per Hallstein Fauske Ann Kristin Ødegaard Per-Erik Arnø Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes Telefon: 51 50 23 79 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Birkeland trykkeri AS
Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.
Gi skolene oppmerksomheten de fortjener Alle skoler skal godkjennes etter forskrift
kommune blir ofte nevnt, og har sine
om miljørettet helsevern. Det sies ihvert-
utfiordringer, men problemet er aktuelt
fall, og det trodde jeg skjedde. Forskriften
over hele landet i større eller mindre grad.
om miljørettet helsevern i skoler og bar-
Derfor er det så viktig at noen følger
nehager er våre barns ”arbeidsmiljølov”.
med på at kontollene og godkjennin-
Det er denne som skal sikre dem et trygt,
gene av skoler blir gjennomført. Nylig
godt og sunt læringsmiljø, så de lærer
ble det innrømmet fra Fylkesmannen
mest mmulig og ikke blir syke av å gjøre
i Oslo og Akershus’ side at de ikke har
det de er pålagt å gjøre.
kontrollert tilsynet av skoler og barne-
Da jeg var liten, flyttet jeg en del rundt,
hager siden 1999. Da vet man ikke om
og fikk prøvd ulike skoler. Jeg startet på
godkjenningene er verdt noe heller. Tone
en gammel, nedslitt skole, fortsatte videre
Hegghammers sak i dette nummeret
på en helt nybygd (med nålefiltgulv og
forteller mye om de utfordringene skoler
åpne landskap), før jeg endte opp på en
har med inneklima. Saken fra Ann Kristin
gennomsnittlig skole, med noen eldre og
Ødegaard og Rune Skatt dokumenterer
noen nyere bygg. Bare dusjene på min
at kontrolen med tilsynsordningen ikke
første skole burde ha vært nok til å få
har vært god nok, men at Fylkesmannen
hele etablissementet stengt.
lover bot og bedring.
Standarden på min sønns skole er
Det er på tide. Samtidig bør landets
langt over det jeg kan huske fra min
kommuner starte en godkjeningsdugnad,
barndom, Likevel er det utfordringer med
for å få resten av skolene over målstreken.
inneklima, støy og negativ påvirkning fra
Det dreier seg tross alt om arbeidsmiljøet
skoler som ikke er i god nok stand til å gi
til våre barn.
våre barn et godt læringsmiljø. Bergen
Fra innholdet: Inneklima på norske skoler..............................................................................side 6 Endelig tilsyn av tilsynet?................................................................................side 9 Støy fra kunstgressbaner..............................................................................side 10 Fremtidens miljørettede helsevern................................................................side 12 Støyveileder..................................................................................................side 18 Tilsyn med solarier........................................................................................side 20
2
Lydnivå på konserter Tekst: Sverre Hestetun, COWI Helsedirektoratets veileder IS-0327 gir anbefalte grenseverdier for lydnivå fra konserter, både for ansatte, publikum og naboer. Grenseverdien for ansatte er bestemt av arbeidsmiljøloven. Det er videre gitt anbefalte grenseverdier for publikum og naboer. Lydnivået på konserter kan variere mye avhengig av følgende faktorer: Musikerne (lydnivå på scenen, spillestil og så videre) Konsertlokalet (romakustiske forhold på scene og publikumsområde) Bruk av lydforsterkningsanlegg, selve lydforsterkningsanlegget og lydtekniker Forhold for de ansatte For ansatte er det arbeidsmiljøloven som gjelder, og det vil ofte være behov for bruk av hørselsvern i lokaler med konserter. Grenseverdien er LAex 85 dB, og er lydeksponeringsnivået i løpet av en 8 timers arbeidsdag. Støydosen er dermed «oppbrukt» med en middelverdi på 85 dBA i løpet av 8 timer eller en middelverdi på 92 dBA i løpet av 1,5 time. I tillegg vil
Godt med hørselvern for små på konserter. Her fra Malakoff på Nordfjordeid i 2013. (Foto: Kristian Skjellum Aas)
kanskje også ansatte hyppigere bli utsatt for høye lydnivåer enn publikummere, så hørselsvern vil være viktig. Aktuelle tiltak vil være å merke aktuelle
romakustiske tiltak i for eksempel serve-
Sammenlikning med anbefalte
områder med støysone, dvs. påbudt med
ringsområder og lignende, for å redusere
grenseverdier i Sverige og Danmark
bruk av hørselvern. Andre tiltak kan være
lydnivåene.
Tilsvarende anbefalte grenseverdier i Danmark er LpA,eq,15min 103 dB målt ved
Metallica på Valle Hovin, Oslo. (Foto: Butz.2013/Flickr.com)
Forhold for publikum
mikseposisjon og i Sverige LpA,eq,60min
Arrangøren vil normalt være overordnet
100 dB, med maksimalverdi på 115 dBA
ansvarlig for at publikummere og ansatte
(gjelder for publikum over 13 år).
ikke pådrar seg hørselskader. Anbefalt
Grenseverdien i Danmark tilsvarer
grenseverdi fra Helsedirektoratets veile-
omtrent grenseverdien i Norge. Det vil si at
der IS-0327 er LpA,eq,30min 99 dB og
et lydnivå på 103 dBA i 15 minutter og mid-
Lp,C,peak 130 dB. Grenseverdiene oppgitt
let over 15 minutter tilsvarer omtrent 100
er fra forsterket lyd i hele publikumsområdet
dBA midlet over 30 minutter. Grenseverdien
og er basert på at et arrangement varer
i Sverige legger opp til økt frihet med tanke
cirka 1,5 time.
på dynamikk, f.eks. det tillates et lydnivå
3
Kvelertak på Pstereo-festivalen, Trondheim, 2014. (Foto: Esben Kamstrup/Flickr.com)
opp til 110 dBA i 5 minutter per time eller
scenelyden for å ha tilstrekkelig kontroll
bass-høyttalere) er for eksempel minimum
105 dBA i 15 minutter per time.
og for å kunne balansere de ulike kildene.
3 meter fra nærmeste tilhørerposisjon.
Dette vil særlig være problematisk der
Grunnen til dette er at det vanligvis opp-
Arrangøren kan legge til rette
direktelyden (for eksempel fra trommer)
står ekstremt høye lydnivå rett ved kilden.
følgende forhold for å kontrollere
allerede ligger over grenseverdien. I til-
Ofte har en kanskje ikke så store valg
lydnivåene
legg kan også publikum generere en del
med tanke på konsertlokale, og dersom
Det er viktig å ha et konsertlokale som er
støy i slike lokaler. Arrangøren bør også i
takhøyden er lav kan det kanskje være
tilpasset arrangementet. Der det er mis-
samråd med huseieren sørge for tilstrek-
aktuelt å bruke distribuerte høyttalersyste-
tanke om høye lydnivåer bør det sørges
kelige romakustiske tiltak. Billige og enkle
mer for å ha mulighet til å skru ned lyden
for at lokalet har gode romakustiske forhold
tiltak er bruk av tepper og/eller mineralull
på hovedhøyttalerne.
som gir gode forhold for forsterket musikk.
på tilgjengelige flater. Et eksempel er et
I tillegg bør selve konsertlokalet merkes
Dette gjelder spesielt mindre konsertlokaler
studentprosjekt under veiledning av COWI
med varselskilt om fare for høye lydnivå,
med lav takhøyde. Her kan typisk direkte-
hvor studenter gjorde romakustiske tiltak i
samt at arrangør skal tilby gratis hørsels-
lyd fra scenen være vel så dominerende
konsertlokalet Mono i Oslo.
vern til publikum.
som lyden fra høyttalerne. En lydtekniker
Arrangøren kan sørge for at det legges
Arrangøren bør også sørge for å kon-
vil gjerne prøve å «spille høyere» enn
til rette for at publikumshøyttalerne (ikke
traktsfeste avtalt grenseverdi for lyd med
4
artist. Dersom dette er kontraktsfestet
grenseverdien overholdes i nærmeste
vil det kanskje være en større barriere å
posisjon til høyttaleren eller artisten, kan
bryte grenseverdiene. Der det er aktuelt,
lydnivået bli for lavt lengre bak i konsertlo-
bør det gjøres kontinuerlige målinger slik
kalet. Aktuelle tiltak vil være av lydteknisk
at arrangør og artist kan følge med under-
og bygningsteknisk art, og kan bli relativt
veis. Der det er mistanke om at lydnivåene
kostbart. Et forslag som kan gjøre det
kan komme til å bryte grenseverdiene bør
enklere for mange arrangører er at lydnivå
arrangøren vurdere andre mer egnete
måles ved mikseposisjon, og ikke i hele
konsertlokaler.
konsertlokalet. Dette sikrer imidlertid ikke
Dersom kommunen krever dokumentasjon på lydnivå bør arrangøren
at grenseverdien overholdes i publikumsområdet nær høyttalerne.
gjøres ansvarlig for kompetent utførelse
Grenseverdiene fokuserer lite på hva
av lydmålinger med egnet utstyr. Ofte
slags type lyd som er skadelig annet enn
vil kanskje dette utføres av den lokale
at det er brukt veiekurver for lyd. Det er
utstyrsleverandøren.
i utgangspunktet monoton støy med jevn
Utførelse av lydmålinger kan typisk
lydstyrke eller høye «smell» som er skade-
gjøres av lokal utstyrsleverandør, og det
lig. Musikk har ofte en viss dynamikk, og
er ikke sikkert dette vil bli veldig kostbart.
det kan dermed kanskje argumenteres at
Aktuelt utstyr til innkjøp koster cirka 20-30
musikk er mindre skadelig. Men da dukker
000 kr. Eventuell leiepris av utstyr vil kan-
følgende spørsmål opp. Hvordan kan en
skje være rundt 1-2 prosent av denne
dokumentere at musikk er mindre skade-
summen.
lig enn annen type støy? Og hva slags grenseverdi er mer fornuftig?
Artisten kan gjøre følgende:
Terskel for hørselsskader er nok ganske
Sørge for generelt lavt lydnivå på scenen
individuell. I alle tilfeller vil det være viktig
ved stor nok avstand mellom musikerne,
å ha grenseverdier for lyd på konserter for
strategisk plassering av lyttehøyttalere
å sikre flest mulig av publikummerne, og
(monitorer) og instrumentforsterkere. I
foreslåtte grenseverdier kan være en god
tillegg kan det vurderes ekstra støyskjer-
rettesnor for mange for å redusere sjansen
ming av trommesett. Dersom scenelyden
for hørselsskader.
reduseres vil det også være enklere å redusere lyd til publikum.
Konsert med Muse, Koengen, Bergen, 2010. (Foto: Chris-Håvard Berge/ Flickr.com) Diskusjon rundt grenseverdiene for publikum Anbefalt grenseverdi gjelder i hele konsertlokalet. I mindre konsertlokaler der publikumsområdet er nær høyttalere og artister kan dette være utfordrende å overholde på grunn av høy scenelyd og kort
Det blir fort høyt når Snah fra Motorpsycho, og andre tungrockere, spiller opp. Her fra Pstereo-festivalen i Trondheim i 2009. (Foto: Jafro77/Flickr.com)
avstand til høyttalere. Det vil si at dersom
5
Arbeidstilsynets arbeid med inneklima:
Fokus på inneklima i norske skoler Av Tone Hegghammer, Sjefingeniør/yrkeshygieniker SYH, Arbeidstilsynet Nord Norge Arbeidstilsynet har de fem siste år tatt for seg inneklima i norske skoler, hvor innsatsen har vært rettet både mot skoleeier og skolene. Arbeidstilsynet har i denne perioden vært inne i over halvparten av landets kommuner. Totalt ble cirka 280 kommuner tilsyn gjennomført på skoleeiernivå i perioden 2009-2012. Tallene for 2013 ennå ikke helt klare, men det ble totalt i fjor gjennomført rundt 225 inneklimatilsyn i kommunale skoler på landsbasis. I perioden 2011-2012 gjennomførte
Få risikovurderinger
velstående har likevel dårlig vedlikehold.
Arbeidstilsynet et nasjonalt prosjekt
Resultatet av det nasjonale prosjektet
God kommuneøkonomi er ikke tilstrekkelig
«Inneklima i offentlige bygg», med tilsyn i
viste at få kommuner hadde risikovurdert
for å sikre et godt vedlikehold, og for de
143 kommuner og 301 skoler. Conny Bruun
inneklimaet eller laget planer for vedlike-
med svakest driftsresultat vil pengeknapp-
i Arbeidstilsynet Sør-Norge var nasjonal
hold av skolebyggene. Arbeidstilsynets
het være en medvirkende årsak, men det
prosjektleder for prosjektet i perioden dette
vurdering etter tilsynene er at manglende
finnes også kommuner i denne gruppen
pågikk og har bidratt med informasjon om
vedlikehold i skolene først og fremst ikke
som har et godt vedlikehold.
Arbeidstilsynets innsats og resultater i
handler om kommunens økonomi, men
Problemer med dårlig inneklima er oftest
dette innlegg.
om prioriteringer, kompetanse og vilje til å
svært godt synlig. Ingen kan si at de ikke
arbeide forebyggende. I stor grad utføres
visste om det. Likevel gjøres det ikke nok
Skolen som arbeidsplass
tiltak først når skaden har oppstått, i ste-
for å forbedre situasjonen. Her har både
Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» var
det for å drive et helhetlig og systematisk
politikere, skoleeiere og ledelsen på den
basert på Arbeidstilsynets tidligere prosjekt
vedlikehold i forebyggende hensikt. Det
enkelte skole ansvar. Også alle ansatte
«Med skolen som arbeidsplass» som varte
er dokumentert blant annet i rapporter fra
har et ansvar for å si fra når det er et dårlig
fra 2009-2010. Prosjektet i perioden 2009-
både Riksrevisjonen og Kommunenes
inneklima på arbeidsplassen.
2010 hadde organisatorisk og psykososialt
Sentralforbund (KS) at dette ikke lønner
arbeidsmiljø som hovedtema, men også i
seg. Rapport fra KS konkluderer med at
System ikke nok i seg selv
dette prosjektet var inneklima et deltema.
«Totalkostnaden til vedlikehold kommer
Tilsynene har ført til at de fleste kommuner
50 kommuner ble blant annet besøkt i
enten den tas fortløpende eller gjennom
har fått systemer på plass, eller de har
2010. Konklusjonen etter det nasjonale
skippertak”. Den rådende form for vedli-
utarbeidet handlingsplan for hvordan og
prosjektet «Inneklima i offentlige bygg»
kehold i kommunene er en dyr form for
når dette skal være gjennomført. Gode
2011-2012 var at norske kommuner ikke
vedlikehold.».
systemer må på plass for å sikre det sys-
gjør nok for å sikre et forsvarlig inneklima
tematiske og forebyggende arbeidsmiljø-
i skolene sine. Ni av ti kommuner fikk krav
Synlig problem
arbeidet, men et system i seg selv vil ikke
om forbedringer. Fokuset overfor skoleeier
En offentlig utredning (NOU) fra 2004
føre til bedring. Det er viktig at arbeidsgiver
var hvilke systemer skoleeier hadde imple-
«Velholdte bygninger gir mer til alle» kon-
tar ansvar for å følge opp egne systemer.
mentert for å ivareta et forsvarlig inneklima
kluderer med at kommuneøkonomien har
Det monner verken med enkeltpålegg eller
på skolene i kommunen.
liten betydning og at det er ingen sam-
penger til kommunene, dersom de ikke
menheng mellom inntektsnivå og vedlike-
etablerer systemer som fungerer. Derfor
hold. Jo bedre driftsresultat, dess bedre
har Arbeidstilsynet gitt mye veiledning om
vedlikehold, men en stor andel av de mest
6
dette underveis ute på skolene og i møte med kommunene. Fagrapporten som Arbeidstilsynet har utarbeidet på grunnlag av innsatsen beskriver mange negative funn, men trekker også fram god praksis fra kommuner som har gode systemer og jobber aktivt for å sikre et godt inneklima på sine skoler. Rapporten er tilgjengelig på Arbeidstilsynets sider på internett www.arbeidstilsynet.no. Der finnes også mye annen nyttig informasjon og publikasjoner om inneklima. Stor interesse Etter det nasjonale tilsynsprosjektet ble gjennomført har Arbeidstilsynet vurdert at det fortsatt er nødvendig med innsats overfor skolesektoren for å oppnå et varig og tilfredsstillende arbeidsmiljø, med særlig fokus på vedlikehold for å sikre et forsvarlig inneklima. Arbeidstilsynet har også i 2013 foretatt inneklimatilsyn, og i 2014 vil gjen-
NRK gjennomførte en stor sammenstilling av tilsynsrapporter ved norske skoler i 2009, og har senere oppdatert sin nettside på www.nrk.no/skoleklima. (Skjermdump: nrk.no)
nomføres inneklimatilsyn både i skolesek-
Mest synlig i Bergen
selv å kontrollere tilstanden til resten av
toren og i andre private og offentlige bygg
Oppmerksomheten rundt Arbeidstilsynets
byens 89 skoler. I ettertid har mye skjedd
hvor arbeidstakere har sin arbeidsplass.
innsats mot offentlige bygg har også skapt
i kommunen, og inneklimatilstanden har
Nye kommuner er besøkt i 2013, og i noen
grunnlag for viktig veiledningsarbeid, både
fått mye oppmerksomhet i mediene og
grad er det foretatt oppfølging av tidligere
under og etter at prosjektet var gjennom-
politisk. Blant annet er allerede 540 mil-
besøkte kommuner (skoler) for å påse at
ført. Mange aktører etterspør foredrag og
lioner bevilget til opprusting av 11 av byens
tiltak er iverksatt, og slik at tilsynssakene
ønsker artikkelbidrag fra Arbeidstilsynet.
skoler og mange tiltak er iverksatt.
kan lukkes. Forskrift om miljørettet hel-
I tillegg har Arbeidstilsynet et samarbeid
severn gjelder for alle kommunale bygg.
med Helsedirektoratet i deres revisjon av
Kan sjekke sin lokale skole
Temaet inneklima i skoler hadde svært
veilederen til forskrift om miljørettet helse-
Gjennom NRK Brennpunkts innsamling
stor medie- og samfunnsinteresse i de
vern i barnehager og skoler mv. Gjennom
av informasjon, har resultater fra alle våre
to årene som prosjektet pågikk. I 2012
NRK Brennpunkts program «Det er noe i
rapporter etter tilsyn med inneklima i sko-
var det eksempelvis 1862 medieoppslag
luften» fikk Arbeidstilsynet også synliggjort
lene tilbake til 2009 blitt gjort tilgjengelig på
knyttet til prosjektet. Hovedgrunnen til den
at en godkjent skole etter forskriften, ikke
NRKs nettsider. På nettsidene kan alle gå
store medieinteressen var at tilsynene
er det samme som at skolen har et forsvar-
inn og sjekke sin lokale skole. Dette har gitt
avdekket stort mislighold av bygninger
lig inneklima, blant annet ut fra mangler
brukere og andre interesserte i byggene en
med alvorlige konsekvenser for arbeids-
i system og grunnlag for godkjenning i
unik kjennskap og mulighet til å kontrollere
miljø, læring, helse og verditap i offentlig
kommunene.
og følge opp sin aktuelle skole.
eiendom. Arbeidstilsynet erfarer også at
Prosjektet hadde også en god bruk
Systemer må på plass og brukes for å
forbedringer i arbeidsmiljøet til de ansatte
av ulike virkemidler som tilsyn, informa-
tydeliggjøre, dokumentere og sikre at nød-
har betydning også for elevers læringsmiljø,
sjon og veiledning og premissgiving for å
vendige tiltak blir iverksatt. Samarbeidet
og har positive konsekvenser for flere
oppnå resultater av innsatsen. Mest synlig
internt i kommunen mellom skolene, sko-
berørte, særlig gjennom at det utføres et
var innsatsen overfor Bergen kommune.
leeierne, partene og myndighetene er helt
bedre og mer systematisk arbeidsmiljøar-
Etter tilsyn ved tre av byens skoler, fikk
sentralt i det videre arbeidet for å sikre
beid og iverksettes tiltak.
Vestlandet Bergen kommune pålegg om
7
helsefremmende og inkluderende arbeidsplasser i skolesektoren.
Eksempel finnes fra hvordan de får
(sikring av inneklima) mellom kommunen
det til i Trondheim. Det ligger en egen
og den enkelte skole (87 prosent), og
Fellestrekk ved de kommunene som
12 minutters video på NRK Brennpunkts
som hadde arenaer som sikrer ansattes
arbeider godt for å sikre inneklimaet på
nettsider: http://www.nrk.no/programmer/
medvirkning for å sikre et godt inneklima
skolene de har ansvar for:
tv/brennpunkt/1.8289893.
(88 prosent). Tall fra 2012 viser også at
• • De tar alvorlig det som ligger i lovens krav og gjør jobben sin.
rundt halvparten av kommunene iverksetter Tilsyn hos skoleeier
midlertidige tiltak der hvor det er konstatert
• • De har gode systemer for forvalt-
Skoleeiers system for å ivareta godt inne-
belastninger på grunn av uheldig/dårlig
ning, drift og vedlikehold (FDV) og
klima på skolene ble undersøkt under
inneklima i påvente av større rehabilitering.
bruker HMS-systemene i skolene.
tilsynene. I 2011 ble det funnet at kun 29
Opp mot halvparten av skolene har også
• • Medvirkning og samarbeid med de
prosent av 78 besøkte kommuner a) hadde
utarbeidet rutine for sanering av eventuell
ansatte er et annet viktig kjennetegn.
utført risikovurdering av inneklimaforhol-
fukt i arbeidslokalene.
• • Arbeidsmiljøutvalget spiller en aktiv
dene i de skolene som skoleeier har ansvar
rolle og kommunen sørger for å sikre
for, og at kun 22 prosent av kommunene b)
Tilsyn i skoler
bred medvirkning fra ansatte og
hadde en skriftlig overordnet vedlikeholds-
Det foreligger kun evaluerte data fra til-
skoleledelsen.
strategi og vedlikeholdsplaner.
syn gjennomført i skoler fra 2011-2012.
• • De har også gode rutiner for mel-
I 2010 var de tilsvarende tallene i 50
Resultat av tilsyn i skolene bekreftet
ding og håndtering av meldte avvik.
andre kommuner henholdsvis 44 og 48
andelen av skoler som har gjennomført
Dessuten er rutinen kjent blant de
prosent, og etter tilsyn i 64 nye kommuner i
risikovurderinger, foretatt rolleavklaringer
ansatte.
2012 var de henholdsvis 47 og 20 prosent
og har arenaer som sikrer ansattes med-
i forhold til dette (a og b). Det vil si at helt
virkning (som beskrevet over). 46 prosent
neste og Miljørettet helsevern som de
fram til 2013 var det kun opptil halvparten
av skolene i 2011 og 57 prosent i 2012
samarbeider godt med i forbindelse
av kommunene som hadde risikovurderin-
gjennomfører midlertidige tiltak der hvor
med kartlegginger, risikovurderinger
ger og planer for vedlikehold og renovering
det er konstatert belastninger på grunn
m.m. som har betydning både for
av bygninger. Det er ut fra disse tall ikke
av uheldig/dårlig inneklima.
elever og ansatte ved skolen.
grunnlag mulig å angi om andelene har
• • De har kvalifisert bedriftshelsetje-
• • Rapporter fra både bedriftshelsetjenesten og Miljørettet helsevern
økt i fireårsperioden.
Tall fra 2011 viser at kun i 47 prosent av skolene kjenner de ansatte til kommu-
Tallene fra de siste årene er blitt bedre
nens rutiner for melding av avvik. Dette
når det gjelder kartlegginger og risikovurde-
bekrefter lignende funn i andre bransjer og
• • Vaktmesterrollen er klart definert.
ringer av inneklima, og en større andel av
virksomheter. Fungerende avvikssystem
De kan være forskjellig organisert,
kommunene har utarbeidet vedlikeholds-
på en arbeidsplass er helt avhengig av
men felles er at de har ansvar for
planer, men risikovurderinger og planer
at arbeidstakerne kjenner til rutinene og
dedikerte bygg.
sier imidlertid lite om i hvilken grad det
bruker disse, og er en viktig forutsetning
• • Politikerne forstår at ressurser til
iverksettes nødvendige tiltak i skolene.
for en arbeidsgiver for å få fram og få løst
forvaltning, drift og vedlikehold er
Risikovurderinger og planer er imidlertid
ulike arbeidsmiljøproblemer.
viktig og stiller nødvendige ressurser
viktig for å sikre at prioritering av tiltak
I de kommuner som hadde vedlikeholds-
til disposisjon.
gjøres ut fra kartlagte og vurderte behov,
planer, kjente ansatte i kun 37 prosent
samt sikre at det ikke er tilfeldig hvilke
(2011) og 39 prosent (2012) av skolene
skoler som blir utbedret.
til vedlikeholdsplanen for skolen. For mer
kommer tilbake til rådmannen.
• • De har forståelse for inneklimaets betydning for helse, læring og ytelse, både for elever og ansatte.
I 2011 og 2012 ble funnet at henholdsvis
detaljer om resultater av tilsynene vises
kun 32 prosent av 78 og 54 prosent av
til rapporten «Inneklima i norske skoler
kommunikasjon med skole og
64 kommuner hadde rutiner som sikrer
Hovedfunn 2011-2012» på Arbeidstilsynets
helse (Miljørettet helsevern/
løpende vurdering/kartlegging av forhold
sider på internett www.arbeidstilsynet.no.
Bedriftshelsetjenesten) og forstår at
som kan få negativ innvirkning på inne-
Der finnes også mye annen nyttig informa-
også forvaltning, drift og vedlikehold
klima. I 2012 var det imidlertid en høy
sjon og publikasjoner om inneklima.
er viktig ”helsearbeid”.
andel av besøkte kommuner som hadde
På grunnlag av resultatene av innsat-
avklart roller og ansvar for vedlikehold
sen sender Arbeidstilsynet nå i januar
• • Eiendomsavdelingen har god
8
2014 ut et brev til alle landets rådmenn med oppfordring om å satse på vedlikeholdsarbeid for å sikre et godt og sunt inneklima for både ansatte og elever på landets skoler. Det opplyses også om at det i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, fylkesmennene og Arbeidstilsynet i 2014 vil gjennomføres nasjonale samarbeidskonferanser i alle fylker om tiltak for å forbedre miljøet i skoler. Informasjon om opplæring i andre fylker legges på www.helsedirektoratet.no. I september 2013 publiserte også folkehelseinstituttet (FHI) flere rapporter om inneklima og inneklimaet til barn og unge på sin hjemmeside http://www.fhi. no/tema/inneklima/nyheter, blant annet
Krafttak for skolegodkjenninger - endelig tilsyn med tilsynet? Virksomheter som omfattes av miljørettet helsevernregelverket har en plikt til å drive egenkontroll, dvs. føre tilsyn med seg selv. Kommunen skal føre tilsyn med virksomhetene for å kontrollere at de vet hva de skal gjøre, at de faktisk gjør det og kan dokumentere det. Av Ann Kristin Ødegaard og Rune Skatt
rapport med praktiske råd og normer for inneklima. Denne rapporten understreker
Helt siden 1998 har det vært et krav om
i 1998, mens det i dag er en naturlig del
hvor viktig det er å gjøre noe med inne-
at alle eksisterende og nye skoler skal ha
av virksomhetenes internkontroll.
klimaproblemer med en gang de oppstår.
godkjenning etter forskrift om miljørettet
I ny rapport bidrar også FHI med sikrere
helsevern i barnehager og skoler. Kravet
18 år og ikke i mål
kunnskap om helserisikoen ved fukt og
om godkjenning har medført en betydelig
Endringene har dessverre ikke skjedd så
mugg, hvor det fremheves at fuktproble-
standardheving av barnehager og skoler
raskt som ønskelig. 18 år etter at godkjen-
mer ofte skyldes lekkasjer eller for dårlig
i landet. Mange kommuner og interkom-
ningskravet trådte i kraft viser nasjonale
ventilasjon, og at fukt i noen tilfeller kan
munale enheter har utarbeidet risikobaserte
undersøkelser at det fortsatt er mange
være skjult i konstruksjonen som følge av
tilsynsplaner og gjennomfører regelmes-
skoler som enten ikke tilfredsstiller kravene
feil i byggeprosessen.
sig tilsyn. Videre har de kommunale til-
til godkjenning eller hvor godkjenning heller
Rapport om inneklima i skoler og bar-
synsmyndighetene fått et visst grep med
ikke er vurdert. Det snakkes mye om den
nehager fremhever viktigheten av å se
å føre tilsyn med egen rådmann. Dette
berømte bukken og havresekken. Det at
helhetlig på inneklimaproblematikken, og
gjelder særlig på området barns og elevers
kommunene skal godkjenne sine egne
dette er også Arbeidstilsynets erfaring etter
arbeidsmiljø i barnehager og skoler hvor
skoler og føre tilsyn med seg selv. Hvilke
tilsyn. Det er mange faktorer i innemiljøet
kommuner har oppnådd resultater, dvs. et
konsekvenser har det vært for kommuner
som påvirker arbeidsmiljøet, og det er
godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø
og fylkeskommuner som har ikke har fått
derfor nødvendig med gode kartleggin-
for elevene, uten å måtte bruke virkemid-
sine skoler godkjent eller som har latt være
ger og inneklimaundersøkelser, som må
lene i Folkehelseloven. Andre kommu-
å svare på undersøkelsene? Hvilke følger
utføres av personell med god kompetanse
ner har oppnådd resulter gjennom aktiv
får det for kommuner som har bukken og
på området. Uten tilstrekkelig kompetanse
bruk av virkemidler som rettingsvedtak.
havresekken-utfordringer?
kan inneklimaproblematikk både kunne bli
Tilsynsmyndighetene fremstår som mer
Nylig arrangerte Fylkesmannen i
overvurdert og undervurdert med hensyn til
profesjonelle i dag enn i 1998 og det er
Oslo og Akershus, Helsedirektoratet og
risiko av byggeiere, utleiere, og arbeidsgi-
større fokus på virksomhetens internkon-
Arbeidstilsynet konferansen - «Krafttak for
vere og de som oppholder seg i byggene/
trollsystem. Etter å ha blitt utsatt for tilsyn
et bedre miljø ved skolene i landet – Hva
på arbeidsplassen. Folkehelseinstituttets
over tid, har virksomhetene fått et bedre
skal til for å få alle skolene godkjent».
rapport inneholder nyttige sjekklister for
grep om sin plikt til å drive egenkontroll.
Her innrømmes det fra Fylkesmannens
undersøkelse av ulike forhold i skoler og
For eksempel var begrepet risikovurde-
side at de ikke har ført tilsyn med tilsy-
barnehager.
ring ukjent for mange virksomhetsledere
net siden 1999. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har hatt stort
9
fokus på mangelen på kommunenes godkjenning av skolene. Hvorfor har ikke Fylkesmennene fulgt opp med tilsyn på dette området? Innfører tilsyn med folkehelsearbeidet Med Folkehelseloven av 2011 ble det konkretisert i § 30 at kommunenes tilsyn med virksomhet og eiendom skal dokumenteres særskilt, herunder uavhengighet og likebehandling i tilsynet. Det forsterkede dokumentasjonskravet innebærer at kommunen skal dokumentere blant annet hvem som skal ivareta oppgavene innen miljørettet helsevern, og at disse er gitt nødvendig forutsetninger for å kunne utføre oppgavene, herunder myndighet, kapasitet og kompetanse. Det er her særlig viktig å sikre at det kommunale tilsynsorganet er tilstrekkelig uavhengig i forhold til de kom-
Støy fra kunstgressbane i Tromsø fylkesmannen opphevde vedtak Av Mona Yri, Miljørettet helsevern i Tromsø kommune Miljørettet helsevern i Tromsø kommune har over lenger tid arbeidet med en vanskelig sak vedrørende støy fra en kunstgressbane. Kommuneoverlegen fattet vedtak om retting, men Fylkesmannen i Troms opphevet vedtaket. Under følger en beskrivelse av saksgangen og noen tanker rundt Fylkesmannens vedtak.
munale virksomhetene som det føres tilsyn med. Så lenge det ikke føres tilsyn er det
I 2008 ble det søkt om å gjøre om en
Kort oppsummert påla kommuneo-
usikkert om denne bestemmelsen har hatt
eksisterende grusbane til kunstgressbane.
verlegen eier av banen (kommunens
noe å si for arbeidet med godkjenningene
Miljørettet helsevern fikk saken til uttalelse
Eiendomsenhet) å redusere støybelast-
av skolene.
fra Byggesaksavdelingen, og i tillatelsen
ningen for naboene. En reduksjon i banens
Endelig i 2014 skal Fylkesmannen
som ble gitt stod det at kommuneoverle-
åpningstid ble vurdert som et forholdsmes-
gjennomføre landsomfattende tilsyn med
gens innspill skulle tas hensyn til i den
sig tiltak som ville minske støyplagene
folkehelsearbeidet i 60 kommuner. Tilsynet
videre planleggingen. I en tilleggsuttalelse
for naboene. Baneeier ble derfor pålagt å
er rettet inn mot at kommunene skal ha
poengterte kommuneoverlegen viktighe-
redusere åpningstidene til klokka 21 man-
oversikt over helsetilstand og påvirknings-
ten av at det ble gjort støyreduserende
fred og 18 lørdag/søndag/helligdager, men
faktorer i kommunen og vurdere behov
tiltak, da de nærmeste boligene ligger i
med generell dispensasjon for arrangering
for folkehelsetiltak på bakgrunn av den
gul flystøysone og dermed allerede er
av fotballturneringer mellom klokka 18-21
løpende oversikten. Oversikt over god-
støybelastet. Naboene var selv bekymret
i helger og helligdager.
kjente skoler er en del av dette oversikts-
for støy fra banen, og ga innspill på dette
arbeidet. Nå har Fylkesmannen anledning
i etableringsfasen. Kunstgressbanen ble
Eiendomsenheten. Begrunnelsen var blant
til å kontrollere om kommunene oppfyller
bygget uten at det ble iverksatt støyredu-
annet at: «Regelverket om miljørettet hel-
dokumentasjonskravet i Folkehelselovens
serende tiltak.
severn skal være en sikkerhetsventil. Av
§ 30. La oss håpe at Fylkesmannens kraft-
Ve d t a k e t
ble
påklaget
av
den grunn er det viktig at de intensjoner
tak i tilsynet med tilsynet kan bidra til at
Bruken økte
som lovgiver har hatt med regelverket, i
flere kommuner får sine skoler godkjent.
Etter etableringen av kunstgresset økte
størst mulig grad oppfylles. Det er således
bruken av banen betraktelig sammenlignet
viktig at de vedtak som fattes ikke bare
med tidligere bruk. Banen var i bruk frem
skjer utifra en ren medisinsk vurdering,
til klokka 23 på alle hverdager, samt økt
men også tar oppi seg en vurdering av
bruk i helger og nattestid (midnattssola gjør
hva som tjener samfunnet som helhet
at folk fint kan spille fotball midt på natta).
med utgangspunkt i et folkehelsebegrep
Naboene klaget som forventet på støyen.
som skal favne vidt, jf. kravet til at retting bare kan pålegges der vedtaket er
10
forholdsmessig». Kommuneoverlegen opprettholdt vedtaket, og sendte klagen over til Fylkesmannen. Etter ett års(!) behandlingstid hos Fylkesmannen, ble det fattet vedtak om å oppheve kommuneoverlegens vedtak, med begrunnelse i at forholdsmessigheten ikke var godt nok ivaretatt. Kommuneoverlegen påpekte også i vedtaket at bruk utenom åpningstid er baneeiers ansvar. Fylkesmannen er ikke enig den vurderingen, og mener at det er politiets oppgave å ta seg av slik bruk som en ordensforstyrrelse. I vedtaket fra Fylkesmannen står det at «det er godtgjort at det aktuelle støyforhold ved Skarpmarka er egnet til å påvirke helsen negativt», men at det på grunn av hensynet til befolkningens helse likevel ikke er forholdsmessig å pålegge stenging
Mange kunstgressbaner ligger tett på bebyggelse. Her er et illustrasjonsfoto fra Rustadfeltet sørøst i Oslo. (Foto: Kristian Skjellum Aas)
av banen 2 timer tidligere. Fylkesmannen har kommet til at samfunnsmessige hensyn
Jeg synes det er spesielt at
at vedtaket fra Fylkesmannen i Troms
knyttet til befolkningens helse i Tromsø
Fylkesmannen ikke nevner flystøypro-
kunne være så ulikt vedtaket fra Møre og
kommune må tillegges større vekt enn
blematikken med et ord i vedtaket sitt. Et
Romsdal. Tross alt har naboene i vår sak en
helseulemper for en liten gruppe innbyg-
av hovedpoengene i vedtaket fra kom-
tilleggsbelastning i form av flystøy, noe de
gere. Fylkesmannens vurdering er at
muneoverlegen er at beboerne allerede
ikke hadde i saken fra Møre og Romsdal.
kommuneoverlegens vedtak om retting
er belastet med flystøy og at behovet for
Denne saken er av stor betydning for
får uforholdsmessige konsekvenser for
2 timer kveldsro derfor er ekstra viktig.
vårt videre arbeid med liknende støysa-
brukerne av idrettsanlegget, og at det
Jeg synes også at det er spesielt at
ker, og det ligger flere kunstgressaker på
ikke foreligger grunnlag for retting etter
selv om Fylkesmannen mener at støy-
lur. Men Fylkesmannen i Troms har altså
folkehelseloven §14.
forholdene kan utgjøre en helsemessig
bestemt at reduksjon av kunstgressbaners
ulempe foreslås det likevel ikke alternative
åpningstid går ut over befolkningens helse
Noen tanker
støyreduserende tiltak, som for eksempel
i en slik grad at det ikke kan brukes som
I vedtaket fra Fylkesmannen argumenteres
voll med støyskjerm, noe som ikke ville
et virkemiddel for å redusere naboenes
det blant annet med viktigheten av å tilret-
påvirket befolkningens helse.
støyplager.
til å være fysisk aktive, for eksempel i
Ulike vedtak
Forundret
form av fotballspilling. Jeg er selvfølgelig
I rettevedtaket fra kommuneoverlegen, er
Klagerne har i etterkant uttrykt forundring
enig i dette, men tenker at en reduksjon i
det lagt til grunn mye av argumentasjonen
over vedtaket fra Fylkesmannen, og spe-
åpningstid fra klokka 23 til 21 ikke i første
og støyvurderingene som er brukt i en
sielt da argumentasjonen. Jeg kan ikke
rekke vil gå utover barnas spilletid. Det
nesten identisk sak fra Fylkesmannen i
annet enn å si meg enig. De har videre
er vel heller ikke de som driver organisert
Møre og Romsdal. Selv om hver sak må
uttrykt at de ser på muligheten for å ta
idrett som er i faresonen når det kommer
behandles individuelt, hadde jeg likevel en
saken videre til Sivilombudsmannen. Vi
til folkehelse? Jeg forstår ikke helt at en
antagelse om at Fylkesmennenes vedtak
venter i spenning på eventuell behandling
mindre reduksjon i lagenes treningstid skal
gir føringer for hverandre, slik at utfallet i
hos Sivilombudsmannen.
være avgjørende for befolkningens helse
nesten identiske saker er noenlunde sam-
i kommunen.
menfallende. Det var derfor overraskende
telegge for at barn og unge får mulighet
11
Miljørettet helsevern i fremtiden
Miljø & helse har utfordret flere innen miljøet til å komme med sine tanker om hvordan miljørettet helsevern skal fungere i fremtiden. Her bringer vi noen av disse tankene. Har du synspunkter på dette, er du velkommen til å sende dine innspill til redaktøren på kristian.s.aas@gmail.com.
Innspill om fremtidens miljørettede helsevern Einar Braaten, kommuneoverlege, Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune. Jeg har lest Anders Smiths artikkel i
like stor tillit og anseelse i våre tilsyn som
avklare våre ansvarsområder og hvem som
Helserådet om «Noen (uautoriserte) syns-
brannvesenet, el-tilsynet, Arbeidstilsynet
skal gjennomføre tiltak. Jeg mener kom-
punkter på miljørettet helsevern i fremti-
eller fylkesmannen.
munelegefunksjonen må være forankret i
den» og vil gjerne komme med personlig autoriserte innspill.
De seinere årene har jeg opplevd hvor
kommunen, enten i egen kommune eller i
stor fordel det er å kunne jobbe nært med
et interkommunal samarbeid. Det ville bare
Jeg har jobbet med tilsyn etter forskrift
etatene som forvalter bygningsmassene
være en fordel å kunne samarbeide med
om miljørettet helsevern siden den kom.
samtidig med de som befolker bygningene.
en med samme bakgrunn, men kanskje
Det gjelder også forskrift om miljørettet
Vi har fått til samordnede tilsyn så skolene
med mer kompetanse innen miljørettet
helsevern i skoler og barnehager. Det er
og barnehagene slipper mange tilsyn oppå
helsevern enn det kommunelegen har.
nesten 20 år med erfaring i arbeid hvor
hverandre. I den ene kommunen har vi
Det kan bli et spennende nettverk likt det
bukken er satt til å passe havresekken.
også vært med på å bruke ett felles elektro-
flere interkommunale ordninger har i dag
Kommunene jeg har jobbet i har ikke
nisk system som gir oss oversikt over flere
innen miljørettet helsevern.
hatt de verste forholdene å rette opp.
tilsyn/vernerunder og avviksmeldinger. Vi
Mattilsynet har et direktorat over seg.
Vedlikeholdet har vært rimelig bra. Allikevel
kjenner også de som jobber med sakene
Et statlig tilsyn for miljørettet helsevern må
har vi i dag mange skoler som ikke er
så godt at det kun skal en telefon til for å
også ha en overordnet instans. Jeg håper
godkjente i kommunene jeg jobber. Jeg
få rette opplysninger, eventuelt få rettet
Folkehelseinstituttet kunne få en liknende
er i tvil om et kommuneuavhengig tilsyn
enkle forhold. Samkjøringen med skolene
rolle overfor tilsyn og kommuneleger.
ville kunne nå lenger enn det vi har gjort
om opplæringslovens § 9a gjør at vi kan
Ut fra dette synes jeg det er vanskelig
i våre tilsyn. Den vanskelige økonomiske
utfylle hverandre og slippe dobbeltarbeid.
å se hva som er best. Jeg tror ikke det er
situasjonen i kommunene ville ikke være
Til tross for gode erfaringer med å passe
mulig å få det beste fra begge alternativene.
endret og jeg opplever at «eierne», det vil
på havresekken opplever jeg at det kan
På sikt tror jeg, allikevel, en statlig organise-
si etatene med ansvar for bygningene, gjør
være vanskelig når vi må bruke andre
ring vil gi et mer profesjonelt og stabilt tilsyn
så godt de kan innen de budsjettrammene
virkemidler overfor kommunen enn vi gjør
innen miljørettet helsevern hvis vi får de
de får. Faktisk har det i alle kommunene
med private eiere av bygninger vi mener
rette lovendringene og en faglig overordnet
jeg har jobbet vært vilje til, og gjennomført,
det må rettes på. Loven anviser tydelig
institusjon som kan serve tilsynene med
store bygningsmessige løft for å bedre
sanksjoner som vi ikke kan bruke overfor
høy kompetanse og veiledningskapasitet.
forholdene for elevene.
egen kommune. Dette gjelder f.eks. å
Jeg har aldri opplevd press på å endre
ilegge dagbøter. Slik jeg har forstått det er
våre faglige vurderinger fra administrativt
det ikke riktig å ilegge eget kommunestyre
eller politisk nivå i kommunene jeg har
dagbøter for forhold som ikke utbedres
jobbet. Tvert imot har jeg opplevd tiltro til
innen den tidsrammen vi setter.
de faglige vurderingene vi har gjort sjøl om
Et statlig tilsyn etter forskriftene for mil-
de har ført til store økonomiske løft for å
jørettet helsevern kunne organiseres slik
bedre forholdene vi har påpekt. Som kom-
Mattilsynet er. Vi har gode erfaringer med
muneoverlege opplever jeg at vi har minst
å samarbeide med fagfolkene i Mattilsynet,
12
Miljørettet helsevern i fremtiden Tanker fra Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune Alta kommune er en by med ca 19.000 innbyggere. Totalt har vi 18 grunnskoler, 1 videregående skole, 27 barnehager. Mitt ønske og håp for miljørettet helsevern i fremtiden er:
På den annen side så er det aldri snakk
ikke den samme effekten. Jeg tror at mil-
om denne «bukken- og havresekkenproble-
jørettet helsevern i Norge må tørre å være
Viktigheten av å ha kompetanse lokalt,
matikken» i andre kommunale oppgaver.
tydelig og bruke de virkemidler vi har, men
med fagmiljø og ressurser tilgjengelig. At
Som byggesaksmyndigheten når kommu-
til det trenger vi gode verktøy og hjelp fra
det er miljørettet helsevernpersonell som
nen selv står som utbygger av prosjekter,
statlig hold. Det er tross alt befolkningen
har kjennskap og kunnskap til «hvor skoen
barnehagemyndigheten som både er eier
i kommunene vi jobber for, og ikke minst
trykker», at man har samfunnsmedisinsk
av kommunale barnehager og samtidig har
at alle barn og elever ved barnehager og
personell som har et «haukeblikk» over
tilsynsansvar for både private og kommu-
skoler skal ha et helsefremmende miljø,
kommunen og utfordringer i befolkningen.
nale barnehager, brannvernmyndigheten
som er en viktig ballast for å ha det godt
Et bredt fokus på miljørettet helsevern
i kommunen som fører tilsyn med både
som menneske.
fra statlig hold. Et ensartet budskap om
kommunale og private bygg. I den nye
Norge er et langt og vidstrakt land, med
«dette er miljørettet helsevern», offent-
folkehelseloven står det tydelig at «kom-
både små og store kommuner. Å skulle
lige og ensartede søknadsskjema, maler,
munens tilsyn med virksomhet og eiendom
fjerne miljørettet helsevern fra kommunene
sjekklister som alle kommuner kan bruke.
i henhold til § 9 skal dokumenteres særskilt,
og i stedet legge det til Fylkesnivået tror jeg
Kravene i dagens miljørettet helsevern
herunder uavhengighet og likebehandling
vil forringe tjenestetilbudet. For eksempel
er integrert i annet lovverk. Det skal stå noe
av tilsynet». Så kanskje man skal slutte å
kan jeg vise til Finnmark fylke som har
om at skoler og barnehager skal godkjen-
fokusere på dette, og heller finne ut hva
fylkesnivået i Vadsø. Det er 50 mil mellom
nes etter miljørettet helsevern- regelverket
man kan gjøre for at miljørettet helsevern
Alta og Vadsø. Jeg tror ikke dette vil bidra
i plan- og bygningsloven, folkehelseloven
skal få et mye større fokus i kommunene?
til at kvaliteten på miljørettet helsevernar-
er en del av internkontrollforskriften
beidet blir bedre. I Finnmark er det en rekke Utfordringer:
små kommuner over store areal. For disse
Bukken og havresekken:
En stor utfordring innen miljørettet hel-
kommunene bør det vurderes muligheter
De senere årene har det fra sentralt hold
severn som jeg ser det, er at fagområdet
for samarbeid om miljørettet helsevern,
vært en del fokus på «bukken og havresek-
ikke er tydeliggjort og fremhevet fra statlig
interkommunale ordninger etc. Nærhet
ken- problematikken». Status er at vi aldri
side. Oppgaven er lovpålagt, og arbeidet
til kommuner og lokalkunnskap er viktig i
har opplevd denne problematikken her
reguleres av en rekke forskrifter, men det er
arbeidet med miljørettet helsevern, så det
lokalt. Men klart, det er utfordringer med
opp til den enkelte kommune å synliggjøre
er viktig at dette videreføres.
at kommunen er både eier av en skole,
arbeidet, utarbeide maler og sjekklister for
skal drifte og vedlikeholde en skole samt
tilsyn etc. Dette medfører at hver kom-
at kommunen også har tilsyns- og godkjen-
mune gjør det på sin måte, det er ikke noe
ningsansvar for en skole. For en rektor ved
helhetlig og ensartet system, og miljørettet
en kommunal skole, så er det kanskje mer
helsevern kan fremstå som uprofesjonell.
vanskelig å forholde seg til mange ansvar-
Mange vet ikke hva miljørettet helsevern
lige ved eiersiden – en for det pedagogiske
er, men nevner man «helserådet» får man
og praktiske, en for bygningmassen, en for
mer «aha- opplevelser». Ved tilsyn av
renholdet, en for uteområdet. Som her i
Arbeidstilsynet og Brannverntilsynet så
kommunen, hvor mange har ansvar som
«hopper» man høyt og iverksetter tiltak
eier av virksomheten.
raskt, tilsyn av miljørettet helsevern har
13
Miljørettet helsevern i fremtiden Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS er et interkommunalt selskap som ivaretar miljørettet helsevern og utfører tilsyn og forvaltningsoppgaver i 6 kommuner. Det
faglige ansvaret og vedtaksmyndighet ligger hos kommuneoverlegene i hver av deltakerkommunene. Det avholdes regelmessige møter med disse (Fagrådet
for miljørettet helsevern). Dette sikrer erfaringsutveksling og lik behandling av saker i de ulike kommunene.
Miljørettet helsevern i fremtiden: Tekst fra Randi Haugen, Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS Hovedtanken er at det er unaturlig å dele tilsyn og veiledning innen miljørettet helsevern da lokalkunnskap og jevnlig samarbeid skaper en oversikt over hvor «skoen trykker». Miljørettet helsevern bør styrkes med
disse kommune vil være færre enn i kom-
har vi deltatt på Arbeidstilsynets innekli-
kompetanseheving og økt fokus på etter-
muner hvor miljørettet helsevern ikke er så
matilsyn og opplever godt samarbeid med
levelse av regelverket i alle kommuner.
innarbeidet, fordi fagfeltet er kjent.
Mattilsynet ved behov. Dette handler om
Etter hvert som kommunene blir større bør
Kvaliteten på tilsynet bør være i fokus,
medisinsk faglig kompetanse i enda større
f.eks. sentrale kampanjer med tilsynsma-
Det er også flere tilsyn internt i kommu-
grad være forankret på kommunal nivå. Er
teriell (sjekklister, maler etc.) og opplæring/
nen som også kan oppleves som «bukken
det da nødvendig med et mellomledd på
kurs. Nærhet og hyppig oppfølging er ofte
og havresekken» f.eks. branntilsyn, tilsyn
regionalt nivå?
en forutsetning for at kvaliteten på lukking
med barnehagene etter barnehagelovgiv-
koordinering og dialog.
Man må gå nærmere inn på fordeler og
av avvik skal være god og fungere i etter-
ningen. Disse er det også viktig å samar-
ulemper ved de ulike tilsynsmodellene før
tid. Det kan jo også stilles spørsmål om
beide med. Koordinering av fokusområder
veien videre stakes ut. Omorganisering
resultatene av sporadiske tilsyn fra mer
og felles tilsyn ved behov øker kvaliteten på
koster penger og lovendringer tar ofte
«uavhengige, statlige tilsyn» øker kvali-
sikt, og skaper nok også mindre forvirring
lang tid.
teten på sikt selv om oppmerksomheten
hos tilsynsobjektene?
og fokus i media er større? Bukken og havresekken:
Kommunene sliter med dårlig økonomi
Vi ser jo problematikken i at kommunen
og mangler penger til vedlikehold og store
fører tilsyn med seg selv, men synes hel-
oppgraderinger uansett hvem som utfører
ler fokus bør være kvaliteten på tilsynet
tilsynet. Da er dialogen om best mulig
og tilsyn med tilsynet. Det ble for noen år
løsninger og prioriteringer i påvente av
siden avdekket store forskjeller i kvaliteten
omfattende tiltak også viktig. Veiledning
på miljørettet helsevern i ulike kommuner,
og forståelse av regelverket i forkant
men lite er gjort for å utjevne denne forskjel-
gjør at avvik og kostnader i etterkant blir
len. Det bør føres tilsyn med kommunene
færre. Lokalkunnskap, publikumskontakt
– dette er jo tross alt en lovpålagt oppgave.
og veiledning er viktig. Samarbeid med
Vi jobber for kommuner hvor miljøret-
eiendomsavdelinger og andre kommunale
tet helsevern har vært aktivt i flere tiår
etater er positivt for kvaliteten på resultatet.
og kommuner som kun har deltatt i det interkommunale samarbeidet i kort tid.
Mange tilsyn:
Kvalitetsforskjellen er stor – i kommuner
Det er ikke vanskelig å se at det kan være
med lang tradisjon innen miljørettet helse-
lite ønskelig/ et problem at samme virksom-
vern er miljørettet helsevern i varetatt som
het blir utsatt for flere tilsyn med nesten
en naturlig del for eksempel ifm. utbygging
samme tema på kort tid. Tilsynene bør
av skoler og barnehager. Vi blir brukt som
kunne koordineres uavhengig om de er
rådgivere i forkant. Avvikene ved tilsyn i
statlige eller kommunale. I regionen vår
14
Veiledning og dialog er viktig for å få implementert regelverket og lukket avvik.
Fremtidens miljørettede helsevern Tekst fra Mona Yri, Tromsø kommune
Bukken og havresekken
betydningen av kommuneoverlegens inn-
Slik det er i dag må hver enkelt kommune
Jeg innrømmer at det tidvis kan være pro-
spill f.eks. i plansaker, hvor innspillene nå
finne opp kruttet og lage søknadsskjema,
blematisk å være en del av kommunen som
ofte blir sett på som interne merknader, og
sjekklister, tilsynsmaler etc. (heldigvis har
gir kommunen pålegg, sist i en sak i vår
behandles deretter (de unntas ofte vanlig
vi forum for miljø og helse med engasjerte
kommune om støy fra en kunstgressbane,
merknadsbehandling og synliggjøres ikke
folk, som er til stor hjelp for oss i miljøet!)
hvor kommunens eiendomsenhet påklaget
nødvendigvis i saksfremlegget). Jeg har
kommuneoverlegens rettingsvedtak, og
derfor til tider ønsket at kommuneoverlegen
Fremtiden
fikk medhold av Fylkesmannen. Saken ble
hadde innsigelsesrett, men ser at «Bukken-
Jeg synes det er et spennende forslag å
omtalt i lokalavisen som «Kommunen vant
og havresekken-problematikken» kan bli
organisere miljørettet helsevern inn under
over kommunen». Det ser jo ikke så bra
et problem også her. Men kanskje dette
de regionale yrkesmedisinske avdelin-
ut at kommunen jobber mot kommunen,
med innsigelsesrett kunne være en ide
gene, med egne samfunnsmedisinske
så ja det kan være noen utfordringer med
dersom det miljørettede helsevernet blir
rådgiverstillinger. Da ville det bli mye god
den kommunale forankringen. Men denne
organisert på en annen måte.
kompetanse samlet på ett sted! Slik de
problemstillingen har vi liksom lært oss å
Noe av utfordringen med dagens mil-
miljømedisinske avdelingene jobber i dag,
leve med, og problemstillingen er jo lik
jørettet helsevern, synes jeg har vært i alle fall i vår region, er det med mange
f.eks. for det kommunale brannvesenet,
liten oppfølging og føringer fra sentrale
av de samme temaene som miljørettet
som også fører tilsyn med kommunale bygg
helsemyndigheter. Dette har bedret seg
helsevern jobber med. Hovedforskjellen er
og gir kommunen pålegg. «Bukken- og
noe de siste årene med f.eks. kurs/fag-
vel at de også jobber forskningsrettet og at
havresekken-problematikken» er kanskje
dager (radon, inneklima), men fagfeltet
de ikke har forvaltning som en del av sitt
et større problem i de minste kommunene.
miljørettet helsevern er omfattende og
arbeid. Løsningen vil sikkert fungerer bra
regelverket tidvis noe vagt, slik at det blir
i sentrale strøk og kommuner med nærhet
Utfordringer
mye skjønnsvurderinger og ulik saksbe-
til miljømedisinske avdelinger, men f.eks.
Selv om folkehelse og miljørettet helsevern
handling fra kommune til kommune. Jeg for
her i nord hvor avstandene er store, er det
har blitt et kommunalt ansvar i den nye
min del synes det hadde vært til stor hjelp
viktig å ikke miste nærheten til kommunene
Folkehelseloven, og ikke bare forankret
med mer bistand fra sentralt hold, f.eks.
og lokalkunnskapen ved en eventuell ny
i helsetjenesten som tidligere, synes jeg
i form av felles nasjonale tilsynsdager,
organisering.
miljørettet helsevern/ kommuneoverle-
ala det Statens strålevern gjør i forhold
gens rolle kom noe svekket ut av over-
til solariekurs og nasjonale kampanjer,
gangen fra Kommunehelsetjenesteloven
og slik Arbeidstilsynet og Fylkesmannen
til Folkehelseloven. Jeg tenker da
har nasjonale tilsynskampanjer. Nettopp
spesifikt på formuleringene i § 3-5 i
fordi fagfeltet er så stort og omfattende,
Kommunehelsetjenesteloven, som sa
har de fleste kommunene ikke mulighet
at kommuneoverlegens tilråding og
til å gjennomføre tilsyn med alle virksom-
begrunnelse alltid skal følge saken når
heter vi er lovpålagt å føre tilsyn med.
saker om miljørettet helsevern behand-
Dersom det hadde vært noen «nasjonale
les. Bestemmelsen ble ikke videreført i
kampanjer» hadde dette lettet arbeidet
Folkehelseloven. Dette gjør at det i alle
for oss i kommunene, og behandlingen av
fall i vår kommune har skjedd en endring i
tilsynsobjektene hadde blitt mer ensartet.
15
Miljørettet helsevern i fremtiden
Den kloke bukken og havresekken Tekst: Geir Tore Aamdal, Rådgiver avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll, Rogaland brann og redning IKS Metaforen om bukken og havresekken er brukt i meste laget når det gjelder miljørettet helseverns rolle. Ville det være bedre å sette hesten til å passe havresekken? Eller grisen? Vil ikke det fornuftige være å gjøre bukken klokere, slik at den forvalter havresekken på en god måte? En klok bukk vil være den beste til å passe havresekken. Hva jeg vil fram til er at det fokuseres for
miljørettet helsevern det er noe galt med,
hennes faglige vurdering er i tråd med
mye på problemene knyttet til et kommunalt
som dermed må omorganiseres? Eller kan
hvordan det er i de andre kommunene i
miljørettet helsevern i stedet for å se på
det tenkes at mangelen på forståelse for
regionen og fagmiljøet generelt. Det får
mulighetene. Det er riktig at å fatte vedtak
regelverket og behovet ligger hos utfører?
ofte større faglig slagkraft når det kommer
om tvangsmulkt er utenkelig overfor kom-
Vi må heller ikke se oss blinde på kon-
«eksperter utenfra», det vil si rådgivere
munale virksomheter. Men hva om forhold
trolldelen av et tilsyn, men samtidig huske
fra miljørettet helsevern, for å vurdere
kan utbedres på et tidligere tidspunkt,
på den store betydningen råd og veiledning
forholdene.
kanskje til og med før det er snakk om å
har. På et tilsyn er det et stort potensiale
Fylkesmannen ved fylkeslegen kan
gi pålegg om utbedringer? Med et kom-
for å komme med råd og veiledning til
ha en viktig rolle i å synliggjøre behovet
munalt eller interkommunalt miljørettet
virksomheten, samtidig som vi kan fange
for å tenke folkehelse i kommunene, og
helsevern er det mulig å delta i kommunale
opp gode eksempler og løsninger som kan
for å styrke kommunene i dette arbeidet.
samlingspunkter og møter, som utarbeiding
formidles til andre virksomheter.
Gjennom å føre tilsyn med kommunenes
av skole- og barnehagebruksplan, folkehel-
Gjennom erfaring som rådgiver for små
arbeid med folkehelse vil det bli avdekket
segrupper, planfora, planleggingsgrupper,
og mellomstore kommuner i Sør-Rogaland
hvor det er behov for forbedringer, og det
ROS-arbeid og mye mer.
ser jeg at den interkommunale organise-
vil tydeliggjøre at kommunelegen har en
Jeg forstår at spesielt i små kommuner
ringen er glimrende: Den gir på samme tid
sentral rolle. Fylkeslegen vil også kunne
kan det være vanskelig å fatte upopulære
nødvendig nærhet og nødvendig distanse
styrke alle som arbeider med folkehelse i
vedtak overfor personer du møter i en rekke
til kommunene.
kommunene, ved å arrangere fagsamlinger,
sammenhenger i kommunen. Vedtaket kan
Nærheten får vi gjennom å samarbeide
peke på at noen ikke har gjort en god nok
tett med hver enkelt kommunes kommu-
jobb, kan kreve store ressurser til investe-
nelege, som har sitt kontaktnett i kom-
ring, og kan føre til upopulære konsekven-
munens administrasjon. Rådgiveren vil
ser som for eksempel nedlegging av en
selv også opparbeide seg et kontaktnett
grendeskole. For at vedtaket skal kunne
i kommunen, og blir invitert til relevante
tas på alvor, må det ha slagkraft i form av
prosesser. Med folkehelselovens «helse
enten myndighet eller respekt. Myndighet
i alt vi gjør» vil det riktige være å styrke
kan ivaretas ved å løfte tilsynsrollen opp til
folkehelsekompetansen i kommunen, ikke
et høyere nivå. Respekt opparbeides over
trekke deler av den ut.
tid, i kontakt mellom mennesker.
Den faglige distansen oppnås ved å ha
Dessuten, dersom en eiendomsavdeling
et etablert fagmiljø som ikke bare leverer til
eller en opplæringsavdeling i en kommune
én kommune, men til mange. Et vedtak vil
ikke utfører nødvendige tiltak for å oppfylle
ikke bare være basert på kommunelegens
MHV-forskriftens krav: Er det da virkelig
vurdering, men hun kan støtte seg på at
16
konferanser og kurs.
Nytt frå verdslitteraturen
ved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund
Helsefremjande pendling Fysisk aktivitet har positiv verknad på
enn dei inaktive. Men det tankevekkjande
Litteratur:
folkehelsa. Ingen er i tvil om det. Det er
funnet er at også dei som nyttar offentleg
1. Hjort PF, Waaler HT. Økt sykkelbruk -
også både internasjonalt og nasjonalt for
kommunikasjon har positive helseeffektar
bedre helse. Oslo: NAVF, Gruppe for
lengst påvist at til dømes sykling til og frå
samanlikna med dei som kjører eigen bil
helsetjenesteforskning, 1980.
arbeid har gunstige helseverknader (1, 2,
til og frå jobben. Tolkinga av dette funnet
2. Tjelta LI, Kvåle OH, Dyrstad SM.
3). Likevel er det vanskeleg å få overtydd
er kanskje ikkje heilt eintydig, men truleg
Helseeffekter av sykling til og fra
folk flest til å handle i samsvar med denne
heng det saman med at dei som nyttar
jobb. Tidsskr Nor Legeforen 2010;
kunnskapen. Difor er det av interesse å få
offentleg kommunikasjon oftast har noko
130: 1246-9.
vite meir om kor små endringar som skal
gange eller sykling i ein eller begge endar
3. Andersen LB, Bere E. Helsegevinst
til for å få effekt.
av pendlingsreisa. Dette er god kunnskap
ved sykling til jobb. Tidsskr Nor
På ettersommaren publiserte British
å ha med seg i det lokale planarbeidet.
Legeforen 2010; 130:1224.
Medical Journal ein interessant studie om
Reiser med offentlege kommunikasjonar er
4. Flint E, Cummins S, Sacker A.
effektane av aktive reisemåtar, som sykling
betre for folkehelsa enn privatkjøring, ikkje
Associations between active
og gåing, for heile eller delar av jobbreisa
berre når det gjeld klassiske risikofaktorar
commuting, body fat, and body
(4, 5). Hovudfunna er ikkje overraskande.
som forureining, men også som stimulus
mass index: population based,
Dei fysisk aktive kjem monaleg betre ut
til fysisk aktivitet.
cross sectional study in the United Kongdom. BMJ 2014;349:g4887 doi: 10.1136/bmj.g4887 5. Laverty AA. Healthier commuting. Leave your car at home. BMJ 2014;349:g5020 doi: 10.1136/bmj. g5020
Offentleg kommunikasjon, som her i Trondheim, har og positive helseeffektar samanlikna med dei som køyrer eigen bil til jobben. (Foto: Miljøpakken i Trondheim/ Flickr.com)
17
Øker fokus på bygg og anleggsstøy:
Miljødirektoratets reviderte støyveileder -M-128-2014 Tekst: Svein Klausen Veilederen til Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er et hjelpeverktøy og oppslagsverk for støyrelaterte problemstillinger. Den oppdaterte veilederen (M-128-2014) erstattet den tidligere versjonen (TA-2115).
Støy som miljø og helseproblem
ser for bygg og anleggsstøy (BA-støy). I
I arbeidet med revisjon er det innhentet
Støy er et miljøproblem som rammer svært
forbindelse med utgivelsen av retningslin-
støyfaglig bistand fra konsulenter, samt at
mange mennesker i Norge i dag. Om lag
jen i 2005 utarbeidet Miljødirektoratet en
de største kildeeierne har kommet med
1,7 millioner nordmenn er utsatt for et gjen-
veileder (TA -2115) til støyretningslinjen.
innspill for sine ansvarsområder.
nomsnittlig støynivå over 50 dB ved boligen
Utarbeidelsen av veilederen var et ambi-
sin, og rundt en halv million nordmenn er
siøst prosjekt, som ble gjennomført med
Bygg- og anleggsstøy - det glemte
i stor grad plaget av støy. Støy bidrar til
stor grad av involvering fra kildeeierne og
støyproblemet
redusert velvære og mistrivsel, og påvirker
det akustiske fagmiljøet i Norge.
Bygg- og anleggsstøy er ofte det glemte
derfor folks atferd og helsetilstand. Støy
støyproblemet og vår erfaring er at ret-
er et alvorlig folkehelseproblem og det er
Revidert retningslinje
ningslinjen blir lite brukt for BA-støy. Mange
estimert over 10 000 tapte friske leveår
I 2012 ble støyretningslinjen revidert.
av henvendelsene Miljødirektoratet får om
hvert år som følge av sterk søvnforstyr-
Samtidig startet vi arbeidet med revisjon
støy går nettopp på klager på støy i bygg
relse grunnet veitrafikkstøy i Norge. Stress
av støyveilederen hvor de største endrin-
og anleggsfasen, der naboskapet er dårlig
forårsaket av støy kan blant annet være
gene har vært:
varslet. På bakgrunn av dette var det spesi-
en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenninger og muskelsmerter, og en medvirkende årsaksfaktor for iskemisk hjertesykdom. God arealplanlegging forebygger støyproblemer
Alle henvisninger til paragrafer i ny planog bygningslov er tatt inn ◦◦ Omstrukturering, slik at den følger
elt to områder som måtte forsterkes særlig i støyveilederen, nemlig prognosering og kommunikasjon. Prognosering innebærer
oppbyggingen i T-1442/2012
at støyen gjøres til et tidlig tema og at
◦◦ Tydeliggjort behandling av støy i
konsekvensene for driften og utformingen
avvikssoner/avviksområder
av anlegget blir tydelige. Kommunikasjon
◦◦ Kap. 4 - Støy fra bygg og anleggs-
innebærer blant annet at naboene får tid-
Det er en allmenn forståelse for at det er
virksomhet, er vesentlig endret
lig og god informasjon om driften, at de
svært viktig å legge til rette for en lang-
◦◦ Kap. 7.2 - Skinnegående trafikk, er
kan henvende seg til en ansvarlig og
siktig arealdisponering som forebygger støyproblemer. Klima- og miljødepar-
endret og oppdatert ◦◦ Kap.7.4 - Industri og annen
tementet fastsatte i 2005 retningslinjen
næringsvirksomhet, er oppdatert
for behandling av støy i arealplanlegging
◦◦ Kap. 7.8 og 9.8 -Vindturbiner, er
(T-1442). Retningslinjen gjelder for uten-
vesentlig endret
kan se at utbygger tar BA-støy på alvor. Kommunikasjon gir naboskapet kontroll og reduserer opplevde støyulemper. I kapittel 4.5 i veilederen - Håndtering av bygg og anleggsstøy - er det vist et
dørs støyforhold ved planlegging knyttet
◦◦ Generell språkvask og tydeliggjø-
flytskjema. Som det fremgår av skjemaet
til de viktigste støykildene i ytre miljø og
ring der tidligere veileder har vært
anbefales det at utbygger utarbeider en
arealbruken i støyutsatte områder. I tillegg
misvisende
støyprognose når arbeidene kan defineres
omfatter retningslinjen anbefalte støygren-
18
som mindre bolig og næringsprosjekter
eller større bolig og næringsprosjekter og vei- og jernbaneprosjekter. Det skal være lett å si på forhånd om man tilfredsstiller kravene eller eventuelt
◦◦ Ta greie på hvilke bygningstyper som blir berørt og identifisere eventuelle særskilte behov ◦◦ Det skal søkes å innrette seg etter
overskrider. For visse arbeider, peleslag-
naboers behov så langt det prak-
ning og pigging, kan eventuelt prognosen
tisk lar seg gjøre
vise overskridelse og dette kan føre til at
◦◦ Dokumentere at både tekniske og
arbeidet må utføres bare på dagtid, even-
administrative tiltak er vurdert
tuelt med innlagt pause. Et visst omfang av
◦◦ Etablere plan for informasjon til
målinger er viktig å få utført, spesielt der
naboer og loggføring av klager
hvor det er uvisshet knyttet til støykilder
◦◦ Vurdere om det bør tilbys alterna-
og forutsetninger. Behovet for målinger bør angis samtidig med støyprognosen.
Utbygginger i byområder og tettbygd strøk gir ofte støyplager, noe som har en tendens til å bli glemt. Den oppdaterte veilederen fra Miljødirektoratet skal bøte på dette. Illustrasjonsfoto fra Vålerenga i Oslo. (Foto: Espen Klem/Flickr.com)
tivt oppholdssted ◦◦ Vurdere behov for målinger i anleggsperioden
Plan ved overskridelse
Meldingen sendes så til kommune-
Dersom prognosene viser en overskridelse
legen med søknad om dispensasjon fra
av støygrensene skal det foretas en gjen-
regelverket.
nomgang av følgende forhold:
Les mer om støy på www.miljodir.no og www.miljostatus.no
19
Tilsyn med solarier i Molde Tekst: Svein Kvakland, hygieneingenør i Molde kommune 2014 var tenkt som det året da krav om betjening og kunnskapsprøve for personalet skulle innføres i solariebransjen. Det gjorde det naturlig for oss å sette solarietilsyn på handlingsplanen for i år. Den nye regjeringen ville det annerledes, og de nye bestemmelsene er satt på vent. Vi valgte å holde oss til den opprinnelige
til innehaverne i de betjente solstudioene
planen, men i stedet for å se på beman-
noen dager i forkant for å avtale tid for
ningen ved solstudioene og deres kompe-
tilsyn.
tanse, ville vi gjennomføre et mer tradisjo-
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet
nelt tilsyn der vi så på lokalene, merking av
Praktisk gjennomføring
solariene, informasjon til kundene og om
Tilsynene ble i stor grad lagt opp i tråd
det var tatt i bruk solarierør med ekviva-
med tilsynskursene som Strålevernet har
lenskodemerking. Alle solarierør produsert
lagt ut sine nettsider. Ved et slikt tilsyn er
fra 2011 skal ha slik merking og frist for
det mange detaljer å holde rede på, og det
bytte av rør var satt til 1. september i år.
viste seg å være nyttig å kunne se deler
Dette er beskrevet nærmere i Strålevernets
av disse kursvideoene flere ganger. Etter
StrålevernInfo 3:14.
tilsynsrunden skrev vi også rapporter basert
Vi kontaktet Statens strålevern for å låne
på Strålevernets mal.
utstyr for å måle UV-strålingen. Utstyret
I de solstudioene som hadde flere
kom etter noen dager og vi hadde det til
solarier gjorde vi bare en måling for hver
rådighet i to uker. Det fulgte med bruks-
solarietype.
anvisning og annen dokumentasjon, samt
Enkelte solarier har en «boost»-inn-
oversikt over grenseverdier for UV-stråling.
stilling med ekstra effekt i ansikt/skulder-
Måleapparatene har ulik følsomhet og
regionen. I de tilfellene dette kan reguleres,
hvert måleapparat har sin individuelle
skal denne funksjonen være slått på.
grenseverdi.
Alle solariene var meldt til Strålevernet
I vår kommune er det i alt sju solstudio,
og vi kunne derfor hente ut spesifikasjo-
og alle er registrert i Strålevernets sola-
nene for de ulike solariene fra solarieover-
rieoversikt. To av studioene er ubetjent,
sikten før tilsynet.
mens de øvrige er betjent i varierende
På benken målte vi direkte mot acryl-
grad. Antall solarier varierer fra ett til ni.
glasset. Målingen skjedde under et lystett
Vi fant stor variasjon i alder og standard
dekke slik at den ikke ble påvirket av lys
på solariene.
fra overdelen. Målingen av stråling fra overdelen ble gjort 30 centimeter over
Informasjon til innehaverne
benken (tilsvarer brystkassen til en lig-
Tidligere i år sendte vi ut informasjon til
gende person). I ansiktssonen ble det målt
solariene om at bemanningskravet ble
i både 20 og 30 centimeters høyde. Alt i
utsatt, og vi informerte samtidig om at vi
tråd med gjeldende målestandard.
ville foreta tilsyn til høsten. Vi ringte også
20
Funn ved tilsynene Ingen av solariene hadde UV-stråling som overskred oppgitt grenseverdi for
(Illustrasjonsfoto: Gregg Scott/Flickr.com)
måleapparatet. De fleste solariene manglet merking med godkjent ekvivalenskode. Vi kontrollerte i alt 23 solarier med tanke på ekvivalenskodemerking på lysrørene og fant kun to tilfeller der det var brukt lysrør med gammel merking. I mange tilfeller var det brukt svært liten skrift på ekvivalenskodene. Det var en reell fare for å overse den lille teksten. I ett solstudio manglet oppslag om 18-års aldersgrense. Detaljkunnskapen om Strålevern forskriften varierte en god del blant de
Tilbakemeldingen var at både X- og
personene vi møtte. Behovet for en kunn-
Y-verdiene må være innenfor sine respek-
◦◦ Fotografer «nesten alt». Vi fotogra-
skapsprøve synes absolutt å være til stede.
tive intervaller (X er tallet før skråstreken,
ferte alle oppslag, solingsplaner,
Y er tallet etter skråstreken). X angir total-
merking på solarier og navn og
Litt om ekvivalenskoder
styrken på røret, mens Y-verdien angir
typebetegnelse på ulike lysrørty-
I noen tilfeller fant vi ekvivalenskoding på
forholdet mellom UVB og UVA. Så jo lavere
per. Da kan man senere lett sjekke
lysrør som avviker fra modellspesifikasjo-
Y-verdi, jo høyere andel UVA. Det er mange
hvilke lysrør som var brukt, hvilken
nen i solarielistene, f.eks:
som er fristet til å tenke at et rør med lavere
kundeinformasjon og oppslag som
Solarium
Y-verdi er «svakere» enn et med en høy-
var på plass osv. Dette kan også
Tillatt ekvivalenskodeintervall
ere Y-verdi, men Y sier altså ikke noe om
være nyttig dersom det oppstår
Ekvivalenskodeintervall på rør
styrken på røret, men hvordan fordelingen
uenighet med driver eller inneha-
Global 5300
er mellom UVB og UVA.
ver av solstudioet.
100-R-(20-27)/(2,6-3,6)
Tips og erfaringer
◦◦ Bruk videokursene og veilednin-
100-R-(20-27)/2,2
Oppfølging
gene som ligger på Strålevernets
Soltron M-60 Super Power
Rapport er sendt til alle solstudioene, med
nettsider, særlig ved forberedelser
100-R-(14-20)/(1,6-2,3)
kopi til Strålevernet. Vi har gitt tre ukers
av tilsyn.
100-R-19/1,5
frist til å skifte til lysrør med korrekt mer-
I Stråleverninfo 3:14 står det:
king. En av innehaverne har kontaktet
dittkort, så ta med rikelig med kon-
◦◦ Kortautomatene godtar ikke kre-
Når det skal velges nye rør til solariet,
oss og gjort oppmerksom på at kravet
tanter i form av mynter. Solariene
kan man fritt benytte alle rørtyper, uav-
om ny merking på lysrørene har medført
må være tent minst fem minutter
hengig av produsent og navn, så lenge
stor etterspørsel og leveringsvansker. Det
før måling. Regn derfor med et
wattstyrken og reflektorkoden stemmer
kan derfor bli problemer med å overholde
kvarters tid per solarium og en pris
med det som er gitt i ekvivalenskode-
fristen vi har satt.
intervallet, og begge verdiene i UV-koden er innenfor de oppgitte intervallene.
Ut i fra tidligere erfaringer kommer ikke
på 6-7 kroner per minutt. ◦◦ Ikke nøl med å søke bistand hos
dette som noen stor overraskelse. Dette
Strålevernet. Både nå og tidligere
Vi spurte Strålevernet om hvordan vi
en bransje som ikke er særlig proaktiv, og
har vi erfart at de er lett tilgjenge-
skulle tolke slike avvik i forholdstallet UVA/
endringer blir gjerne utsatt til det er abso-
lige og imøtekommende når vi tar
AVB som er markert med rødt i tabellen?
lutt nødvendig. De nye merkekravene har
kontakt.
Rent umiddelbart er det lett å tenke at
vært kjent lenge, og det burde ikke være
lavere verdier er gunstig.
nødvendig å komme i en situasjon med leveringsproblemer.
21
Nytt om navn
Fv: Eva Kristin Krogh, Erle Morstad Willard, Anneline Svensen, Nina Brødremoen Sand. Foto fra FMHs årskonferanse i Bergen.
Eva Kristin Krogh er ansatt i bydel
spesialkonsulent i avdeling Tiltak, helse,
Nordstrand i stab samfunn og helse
sosial og nærmiljø i Bydel Gamle Oslo.
som spesialkonsulent og skal jobbe
Hun har bakgrunn som sykepleier og har tatt
Nina Brødremoen Sand har en bachel-
med blant annet miljørettet helse-
en master i folkehelsevitenskap. Har jobbet
orgrad i kultur og samfunnsfag med for-
vern, plan- og reguleringssaker, tilsyn
3 år i interkommunalt samarbeid mellom
dypning i pedagogikk fra Universitetet i
i skoler og barnehager og miljøfyrtårn.
Nesodden, Frogn og Enebakk. Begynte i
Oslo samt en årsenhet i mat og helse på
Hun er utdannet ergoterapeut fra
Bydel Gamle Oslo i april i ett års vikariat. Bor
Høyskolen i Vestfold og en mastergrad i
Høgskolen i Oslo og har mastergrad i
for tiden i Oslo og bygger hus i Brumunddal.
folkehelsevitenskap på Universitetet for
folkehelsevitenskap fra Universitetet for
dette spennende faget i Oslo kommune.
miljø- og biovitenskap. Har jobbet i bar-
miljø- og biovitenskap. Har tidligere jobbet
Anneline Svensen har master i folke-
nehage, skole og et behandlingskollektiv
i Ullensaker kommune på enhet for plan
helsevitenskap fra Ås/UMB, bachelor i
for unge rusavhengige. Hun jobber nå som
og næring med blant annet overordnet
helseledelse og helseøkonomi fra UiO
helse- og miljøkonsulent ved kontoret for
planlegging, universell utforming, folke-
og medisin grunnfag. Kommer fra en
miljørettet helsevern i Frogn, Nesodden
helse, trafikksikkerhet og sykkelprosjekter.
3-årig stilling i Helsedirektoratet. Startet
og Enebakk kommune.
som spesialkonsulent i Bydel Vestre Aker Erle Morstad Willard er ansatt som
22
etter påske og ser fram til å jobbe med
Morten Vegelbo - Jeg begynte i Oslo kommune Helseetaten 1. august i år som fagkonsulent i byomfattende miljørettet helsevern. Forut for dette jobbet jeg
Øystein Wiik slutter i Oslo kommune Forfattere: Erling Rimstad og Hans Ottar Verlo
mer enn seks år i Jernbaneverkets utbyggingsdivisjon. Der var jeg mil-
Øystein begynte i Oslo Helseråd i 1975,
jøkoordinator for alt fra veldig store til
i støyseksjonen som var etablert i avde-
små prosjekter. Tidligere jobbet jeg ett
ling for bolighygiene. Viktige oppgaver
år i Drøbak på det interkommunale kontoret for miljørettet hel-
for sesjonen var klagebehandling, det vil
severn i Ås, Nesodden, Frogn og Enebakk kommuner. Jeg har
si forsøk på å avbøte situasjoner der folk
også vært halvannet år i Oslo kommune Frilutsetaten som faglig
klaget på støy, og kartlegging av trafikkstøy
leder støy og forsøpling. Her var jeg koordinator for strategisk
gjennom målinger.
støykartlegging i Oslo etter forurensningsforskriftens kapittel 5,
Helserådet hadde nær kontakt med de
samt at jeg forvaltet den daglige oppfølgingen av kommunens
tekniske etater i Oslo, og etter formannskapsvedtak i 1971 skulle
myndighet innen forsøpling etter forurensningsloven. Før den
støymålinger og vurderingen av måleresultatene sentraliseres
tid var jeg sju og et halvt år i Bydel Bjerke som helsekonsulent i
til Helserådet. Dette omfattet blant annet kontrollmålinger av
miljørettet helsevern. Jeg har fire års utdanning i dette fagfeltet
støyforhold i nye bygg i forbindelse med byggesaksbehandling.
fra Bø, samt ett år med sosialøkonomi grunnfag. Ellers er jeg
De varierende oppgavene i støyseksjonen ga Øystein grundig skolering i arbeid med støy og vibrasjonsforhold. Etter gjentatte
haldenser i bunn.
omorganiseringer av etatene der Øystein arbeidet, ble antall Siv Netting Bjørkedal-Åsvestad
kolleger med støyforhold som hovedarbeidsområde stadig
Hun er ansatt i 50 prosent stilling som
redusert. Det ble etter hvert Øystein som var den selvskrevne
helse- og miljørådgiver på kontoret for
saksbehandleren av klagesaker på støy og vibrasjoner.
miljørettet helsevern Enebakk, Frogn og Nesodden kommune. Siv har en bachelor
I nær 40 år har Øystein stilt opp for å foreta målinger til alle døgnets tider.
i sykepleie ved Høgskolen i Østfold fra
(Noen støyforhold er særlig plagsomme om natten, og noen
2008, og har i likhet med Nina tatt en
forhold kan bare måles når bakgrunnsstøyen er lav). Hans omsorg
master i Folkehelsevitenskap ved universitetet i Ås (NMBU). Hun
for mennesker som er plaget av støy eller vibrasjoner har vært
var ferdigutdannet i 2013 og skrev masteroppgave om yrkesstøy
en drivkraft i arbeidet. Samtidig har han forholdt seg saklig til
og hjerte-karsykdom. Siv har arbeidserfaring fra barnehage, som
dem som eier støykildene.
sykepleier og HMS-rådgiver i bedriftshelsetjeneste.
Saksbehandling av klager på støy- og vibrasjonsforhold ble i 1988 delegert til bydelene, men Øystein fortsatte å ha ansvaret
Ove Dyngeland
for å dokumentere forholdene med målinger. På bakgrunn av Han er ansatt som rådgiver i miljørettet hel-
hans brede erfaring med støy- og vibrasjonsmålinger har han
severn i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS.
kunnet gi verdifulle tips og tilbakemeldinger til leverandører av
Ove Dyngeland er utdannet med bachelor i
måleutstyr, og i forbindelse med utarbeiding eller revisjoner av
sosialt arbeid og master i samfunnssikkerhet
målestandarder. Øysteins kjennskap til støyregelverket og for-
ved Universitetet i Stavanger. I tillegg har
valtningen i et historisk perspektiv har også vært til god hjelp for
han en rekke kurs innen HMS og sertifise-
saksbehandlerne når nye saker skulle vurderes opp mot tidligere
ring innen kvalitet og risiko. Han ble ferdig
vedtak, teknisk regelverk og reguleringsbestemmelser.
utdannet i januar 2011, og har arbeidserfaring som miljøterapeut, arbeidsleder, verneombud og tillitsmann innen fagorganisasjonen.
Øystein går inn i pensjonisttilværelsen etter en solid innsats for miljørettet helsevern i Oslo kommune.
23
B-blad
Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Randi Helland Stråtveit Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Jærveien 107 4318 SANDNES
Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn:
Adresse:
Postnr.:
Sted:
Tlf:
E-post:
Utdanningsinst.:
Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon. Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi). E-post: fmh@fmh.no
Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 350 • mars 2013
Navn/institusjon: