__MAIN_TEXT__

Page 1

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

F Foto: Kristian Skjellum Aas

2-14 Årgang 33

Inkonsekvent om støy fra kunstgress Side 10-11 Varierende lydnivå på konserter Side 3-5 Hvor går MHV? Side 12-15

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse


LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Rune Skatt Line Aasli Moen Per Hallstein Fauske Ann Kristin Ødegaard Per-Erik Arnø Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes Telefon: 51 50 23 79 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Birkeland trykkeri AS

Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.

Gi skolene oppmerksomheten de fortjener Alle skoler skal godkjennes etter forskrift

kommune blir ofte nevnt, og har sine

om miljørettet helsevern. Det sies ihvert-

utfiordringer, men problemet er aktuelt

fall, og det trodde jeg skjedde. Forskriften

over hele landet i større eller mindre grad.

om miljørettet helsevern i skoler og bar-

Derfor er det så viktig at noen følger

nehager er våre barns ”arbeidsmiljølov”.

med på at kontollene og godkjennin-

Det er denne som skal sikre dem et trygt,

gene av skoler blir gjennomført. Nylig

godt og sunt læringsmiljø, så de lærer

ble det innrømmet fra Fylkesmannen

mest mmulig og ikke blir syke av å gjøre

i Oslo og Akershus’ side at de ikke har

det de er pålagt å gjøre.

kontrollert tilsynet av skoler og barne-

Da jeg var liten, flyttet jeg en del rundt,

hager siden 1999. Da vet man ikke om

og fikk prøvd ulike skoler. Jeg startet på

godkjenningene er verdt noe heller. Tone

en gammel, nedslitt skole, fortsatte videre

Hegghammers sak i dette nummeret

på en helt nybygd (med nålefiltgulv og

forteller mye om de utfordringene skoler

åpne landskap), før jeg endte opp på en

har med inneklima. Saken fra Ann Kristin

gennomsnittlig skole, med noen eldre og

Ødegaard og Rune Skatt dokumenterer

noen nyere bygg. Bare dusjene på min

at kontrolen med tilsynsordningen ikke

første skole burde ha vært nok til å få

har vært god nok, men at Fylkesmannen

hele etablissementet stengt.

lover bot og bedring.

Standarden på min sønns skole er

Det er på tide. Samtidig bør landets

langt over det jeg kan huske fra min

kommuner starte en godkjeningsdugnad,

barndom, Likevel er det utfordringer med

for å få resten av skolene over målstreken.

inneklima, støy og negativ påvirkning fra

Det dreier seg tross alt om arbeidsmiljøet

skoler som ikke er i god nok stand til å gi

til våre barn.

våre barn et godt læringsmiljø. Bergen

Fra innholdet: Inneklima på norske skoler..............................................................................side 6 Endelig tilsyn av tilsynet?................................................................................side 9 Støy fra kunstgressbaner..............................................................................side 10 Fremtidens miljørettede helsevern................................................................side 12 Støyveileder..................................................................................................side 18 Tilsyn med solarier........................................................................................side 20

2


Lydnivå på konserter Tekst: Sverre Hestetun, COWI Helsedirektoratets veileder IS-0327 gir anbefalte grenseverdier for lydnivå fra konserter, både for ansatte, publikum og naboer. Grenseverdien for ansatte er bestemt av arbeidsmiljøloven. Det er videre gitt anbefalte grenseverdier for publikum og naboer. Lydnivået på konserter kan variere mye avhengig av følgende faktorer: Musikerne (lydnivå på scenen, spillestil og så videre) Konsertlokalet (romakustiske forhold på scene og publikumsområde) Bruk av lydforsterkningsanlegg, selve lydforsterkningsanlegget og lydtekniker Forhold for de ansatte For ansatte er det arbeidsmiljøloven som gjelder, og det vil ofte være behov for bruk av hørselsvern i lokaler med konserter. Grenseverdien er LAex 85 dB, og er lydeksponeringsnivået i løpet av en 8 timers arbeidsdag. Støydosen er dermed «oppbrukt» med en middelverdi på 85 dBA i løpet av 8 timer eller en middelverdi på 92 dBA i løpet av 1,5 time. I tillegg vil

Godt med hørselvern for små på konserter. Her fra Malakoff på Nordfjordeid i 2013. (Foto: Kristian Skjellum Aas)

kanskje også ansatte hyppigere bli utsatt for høye lydnivåer enn publikummere, så hørselsvern vil være viktig. Aktuelle tiltak vil være å merke aktuelle

romakustiske tiltak i for eksempel serve-

Sammenlikning med anbefalte

områder med støysone, dvs. påbudt med

ringsområder og lignende, for å redusere

grenseverdier i Sverige og Danmark

bruk av hørselvern. Andre tiltak kan være

lydnivåene.

Tilsvarende anbefalte grenseverdier i Danmark er LpA,eq,15min 103 dB målt ved

Metallica på Valle Hovin, Oslo. (Foto: Butz.2013/Flickr.com)

Forhold for publikum

mikseposisjon og i Sverige LpA,eq,60min

Arrangøren vil normalt være overordnet

100 dB, med maksimalverdi på 115 dBA

ansvarlig for at publikummere og ansatte

(gjelder for publikum over 13 år).

ikke pådrar seg hørselskader. Anbefalt

Grenseverdien i Danmark tilsvarer

grenseverdi fra Helsedirektoratets veile-

omtrent grenseverdien i Norge. Det vil si at

der IS-0327 er LpA,eq,30min 99 dB og

et lydnivå på 103 dBA i 15 minutter og mid-

Lp,C,peak 130 dB. Grenseverdiene oppgitt

let over 15 minutter tilsvarer omtrent 100

er fra forsterket lyd i hele publikumsområdet

dBA midlet over 30 minutter. Grenseverdien

og er basert på at et arrangement varer

i Sverige legger opp til økt frihet med tanke

cirka 1,5 time.

på dynamikk, f.eks. det tillates et lydnivå

3


Kvelertak på Pstereo-festivalen, Trondheim, 2014. (Foto: Esben Kamstrup/Flickr.com)

opp til 110 dBA i 5 minutter per time eller

scenelyden for å ha tilstrekkelig kontroll

bass-høyttalere) er for eksempel minimum

105 dBA i 15 minutter per time.

og for å kunne balansere de ulike kildene.

3 meter fra nærmeste tilhørerposisjon.

Dette vil særlig være problematisk der

Grunnen til dette er at det vanligvis opp-

Arrangøren kan legge til rette

direktelyden (for eksempel fra trommer)

står ekstremt høye lydnivå rett ved kilden.

følgende forhold for å kontrollere

allerede ligger over grenseverdien. I til-

Ofte har en kanskje ikke så store valg

lydnivåene

legg kan også publikum generere en del

med tanke på konsertlokale, og dersom

Det er viktig å ha et konsertlokale som er

støy i slike lokaler. Arrangøren bør også i

takhøyden er lav kan det kanskje være

tilpasset arrangementet. Der det er mis-

samråd med huseieren sørge for tilstrek-

aktuelt å bruke distribuerte høyttalersyste-

tanke om høye lydnivåer bør det sørges

kelige romakustiske tiltak. Billige og enkle

mer for å ha mulighet til å skru ned lyden

for at lokalet har gode romakustiske forhold

tiltak er bruk av tepper og/eller mineralull

på hovedhøyttalerne.

som gir gode forhold for forsterket musikk.

på tilgjengelige flater. Et eksempel er et

I tillegg bør selve konsertlokalet merkes

Dette gjelder spesielt mindre konsertlokaler

studentprosjekt under veiledning av COWI

med varselskilt om fare for høye lydnivå,

med lav takhøyde. Her kan typisk direkte-

hvor studenter gjorde romakustiske tiltak i

samt at arrangør skal tilby gratis hørsels-

lyd fra scenen være vel så dominerende

konsertlokalet Mono i Oslo.

vern til publikum.

som lyden fra høyttalerne. En lydtekniker

Arrangøren kan sørge for at det legges

Arrangøren bør også sørge for å kon-

vil gjerne prøve å «spille høyere» enn

til rette for at publikumshøyttalerne (ikke

traktsfeste avtalt grenseverdi for lyd med

4


artist. Dersom dette er kontraktsfestet

grenseverdien overholdes i nærmeste

vil det kanskje være en større barriere å

posisjon til høyttaleren eller artisten, kan

bryte grenseverdiene. Der det er aktuelt,

lydnivået bli for lavt lengre bak i konsertlo-

bør det gjøres kontinuerlige målinger slik

kalet. Aktuelle tiltak vil være av lydteknisk

at arrangør og artist kan følge med under-

og bygningsteknisk art, og kan bli relativt

veis. Der det er mistanke om at lydnivåene

kostbart. Et forslag som kan gjøre det

kan komme til å bryte grenseverdiene bør

enklere for mange arrangører er at lydnivå

arrangøren vurdere andre mer egnete

måles ved mikseposisjon, og ikke i hele

konsertlokaler.

konsertlokalet. Dette sikrer imidlertid ikke

Dersom kommunen krever dokumentasjon på lydnivå bør arrangøren

at grenseverdien overholdes i publikumsområdet nær høyttalerne.

gjøres ansvarlig for kompetent utførelse

Grenseverdiene fokuserer lite på hva

av lydmålinger med egnet utstyr. Ofte

slags type lyd som er skadelig annet enn

vil kanskje dette utføres av den lokale

at det er brukt veiekurver for lyd. Det er

utstyrsleverandøren.

i utgangspunktet monoton støy med jevn

Utførelse av lydmålinger kan typisk

lydstyrke eller høye «smell» som er skade-

gjøres av lokal utstyrsleverandør, og det

lig. Musikk har ofte en viss dynamikk, og

er ikke sikkert dette vil bli veldig kostbart.

det kan dermed kanskje argumenteres at

Aktuelt utstyr til innkjøp koster cirka 20-30

musikk er mindre skadelig. Men da dukker

000 kr. Eventuell leiepris av utstyr vil kan-

følgende spørsmål opp. Hvordan kan en

skje være rundt 1-2 prosent av denne

dokumentere at musikk er mindre skade-

summen.

lig enn annen type støy? Og hva slags grenseverdi er mer fornuftig?

Artisten kan gjøre følgende:

Terskel for hørselsskader er nok ganske

Sørge for generelt lavt lydnivå på scenen

individuell. I alle tilfeller vil det være viktig

ved stor nok avstand mellom musikerne,

å ha grenseverdier for lyd på konserter for

strategisk plassering av lyttehøyttalere

å sikre flest mulig av publikummerne, og

(monitorer) og instrumentforsterkere. I

foreslåtte grenseverdier kan være en god

tillegg kan det vurderes ekstra støyskjer-

rettesnor for mange for å redusere sjansen

ming av trommesett. Dersom scenelyden

for hørselsskader.

reduseres vil det også være enklere å redusere lyd til publikum.

Konsert med Muse, Koengen, Bergen, 2010. (Foto: Chris-Håvard Berge/ Flickr.com) Diskusjon rundt grenseverdiene for publikum Anbefalt grenseverdi gjelder i hele konsertlokalet. I mindre konsertlokaler der publikumsområdet er nær høyttalere og artister kan dette være utfordrende å overholde på grunn av høy scenelyd og kort

Det blir fort høyt når Snah fra Motorpsycho, og andre tungrockere, spiller opp. Her fra Pstereo-festivalen i Trondheim i 2009. (Foto: Jafro77/Flickr.com)

avstand til høyttalere. Det vil si at dersom

5


Arbeidstilsynets arbeid med inneklima:

Fokus på inneklima i norske skoler Av Tone Hegghammer, Sjefingeniør/yrkeshygieniker SYH, Arbeidstilsynet Nord Norge Arbeidstilsynet har de fem siste år tatt for seg inneklima i norske skoler, hvor innsatsen har vært rettet både mot skoleeier og skolene. Arbeidstilsynet har i denne perioden vært inne i over halvparten av landets kommuner. Totalt ble cirka 280 kommuner tilsyn gjennomført på skoleeiernivå i perioden 2009-2012. Tallene for 2013 ennå ikke helt klare, men det ble totalt i fjor gjennomført rundt 225 inneklimatilsyn i kommunale skoler på landsbasis. I perioden 2011-2012 gjennomførte

Få risikovurderinger

velstående har likevel dårlig vedlikehold.

Arbeidstilsynet et nasjonalt prosjekt

Resultatet av det nasjonale prosjektet

God kommuneøkonomi er ikke tilstrekkelig

«Inneklima i offentlige bygg», med tilsyn i

viste at få kommuner hadde risikovurdert

for å sikre et godt vedlikehold, og for de

143 kommuner og 301 skoler. Conny Bruun

inneklimaet eller laget planer for vedlike-

med svakest driftsresultat vil pengeknapp-

i Arbeidstilsynet Sør-Norge var nasjonal

hold av skolebyggene. Arbeidstilsynets

het være en medvirkende årsak, men det

prosjektleder for prosjektet i perioden dette

vurdering etter tilsynene er at manglende

finnes også kommuner i denne gruppen

pågikk og har bidratt med informasjon om

vedlikehold i skolene først og fremst ikke

som har et godt vedlikehold.

Arbeidstilsynets innsats og resultater i

handler om kommunens økonomi, men

Problemer med dårlig inneklima er oftest

dette innlegg.

om prioriteringer, kompetanse og vilje til å

svært godt synlig. Ingen kan si at de ikke

arbeide forebyggende. I stor grad utføres

visste om det. Likevel gjøres det ikke nok

Skolen som arbeidsplass

tiltak først når skaden har oppstått, i ste-

for å forbedre situasjonen. Her har både

Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» var

det for å drive et helhetlig og systematisk

politikere, skoleeiere og ledelsen på den

basert på Arbeidstilsynets tidligere prosjekt

vedlikehold i forebyggende hensikt. Det

enkelte skole ansvar. Også alle ansatte

«Med skolen som arbeidsplass» som varte

er dokumentert blant annet i rapporter fra

har et ansvar for å si fra når det er et dårlig

fra 2009-2010. Prosjektet i perioden 2009-

både Riksrevisjonen og Kommunenes

inneklima på arbeidsplassen.

2010 hadde organisatorisk og psykososialt

Sentralforbund (KS) at dette ikke lønner

arbeidsmiljø som hovedtema, men også i

seg. Rapport fra KS konkluderer med at

System ikke nok i seg selv

dette prosjektet var inneklima et deltema.

«Totalkostnaden til vedlikehold kommer

Tilsynene har ført til at de fleste kommuner

50 kommuner ble blant annet besøkt i

enten den tas fortløpende eller gjennom

har fått systemer på plass, eller de har

2010. Konklusjonen etter det nasjonale

skippertak”. Den rådende form for vedli-

utarbeidet handlingsplan for hvordan og

prosjektet «Inneklima i offentlige bygg»

kehold i kommunene er en dyr form for

når dette skal være gjennomført. Gode

2011-2012 var at norske kommuner ikke

vedlikehold.».

systemer må på plass for å sikre det sys-

gjør nok for å sikre et forsvarlig inneklima

tematiske og forebyggende arbeidsmiljø-

i skolene sine. Ni av ti kommuner fikk krav

Synlig problem

arbeidet, men et system i seg selv vil ikke

om forbedringer. Fokuset overfor skoleeier

En offentlig utredning (NOU) fra 2004

føre til bedring. Det er viktig at arbeidsgiver

var hvilke systemer skoleeier hadde imple-

«Velholdte bygninger gir mer til alle» kon-

tar ansvar for å følge opp egne systemer.

mentert for å ivareta et forsvarlig inneklima

kluderer med at kommuneøkonomien har

Det monner verken med enkeltpålegg eller

på skolene i kommunen.

liten betydning og at det er ingen sam-

penger til kommunene, dersom de ikke

menheng mellom inntektsnivå og vedlike-

etablerer systemer som fungerer. Derfor

hold. Jo bedre driftsresultat, dess bedre

har Arbeidstilsynet gitt mye veiledning om

vedlikehold, men en stor andel av de mest

6


dette underveis ute på skolene og i møte med kommunene. Fagrapporten som Arbeidstilsynet har utarbeidet på grunnlag av innsatsen beskriver mange negative funn, men trekker også fram god praksis fra kommuner som har gode systemer og jobber aktivt for å sikre et godt inneklima på sine skoler. Rapporten er tilgjengelig på Arbeidstilsynets sider på internett www.arbeidstilsynet.no. Der finnes også mye annen nyttig informasjon og publikasjoner om inneklima. Stor interesse Etter det nasjonale tilsynsprosjektet ble gjennomført har Arbeidstilsynet vurdert at det fortsatt er nødvendig med innsats overfor skolesektoren for å oppnå et varig og tilfredsstillende arbeidsmiljø, med særlig fokus på vedlikehold for å sikre et forsvarlig inneklima. Arbeidstilsynet har også i 2013 foretatt inneklimatilsyn, og i 2014 vil gjen-

NRK gjennomførte en stor sammenstilling av tilsynsrapporter ved norske skoler i 2009, og har senere oppdatert sin nettside på www.nrk.no/skoleklima. (Skjermdump: nrk.no)

nomføres inneklimatilsyn både i skolesek-

Mest synlig i Bergen

selv å kontrollere tilstanden til resten av

toren og i andre private og offentlige bygg

Oppmerksomheten rundt Arbeidstilsynets

byens 89 skoler. I ettertid har mye skjedd

hvor arbeidstakere har sin arbeidsplass.

innsats mot offentlige bygg har også skapt

i kommunen, og inneklimatilstanden har

Nye kommuner er besøkt i 2013, og i noen

grunnlag for viktig veiledningsarbeid, både

fått mye oppmerksomhet i mediene og

grad er det foretatt oppfølging av tidligere

under og etter at prosjektet var gjennom-

politisk. Blant annet er allerede 540 mil-

besøkte kommuner (skoler) for å påse at

ført. Mange aktører etterspør foredrag og

lioner bevilget til opprusting av 11 av byens

tiltak er iverksatt, og slik at tilsynssakene

ønsker artikkelbidrag fra Arbeidstilsynet.

skoler og mange tiltak er iverksatt.

kan lukkes. Forskrift om miljørettet hel-

I tillegg har Arbeidstilsynet et samarbeid

severn gjelder for alle kommunale bygg.

med Helsedirektoratet i deres revisjon av

Kan sjekke sin lokale skole

Temaet inneklima i skoler hadde svært

veilederen til forskrift om miljørettet helse-

Gjennom NRK Brennpunkts innsamling

stor medie- og samfunnsinteresse i de

vern i barnehager og skoler mv. Gjennom

av informasjon, har resultater fra alle våre

to årene som prosjektet pågikk. I 2012

NRK Brennpunkts program «Det er noe i

rapporter etter tilsyn med inneklima i sko-

var det eksempelvis 1862 medieoppslag

luften» fikk Arbeidstilsynet også synliggjort

lene tilbake til 2009 blitt gjort tilgjengelig på

knyttet til prosjektet. Hovedgrunnen til den

at en godkjent skole etter forskriften, ikke

NRKs nettsider. På nettsidene kan alle gå

store medieinteressen var at tilsynene

er det samme som at skolen har et forsvar-

inn og sjekke sin lokale skole. Dette har gitt

avdekket stort mislighold av bygninger

lig inneklima, blant annet ut fra mangler

brukere og andre interesserte i byggene en

med alvorlige konsekvenser for arbeids-

i system og grunnlag for godkjenning i

unik kjennskap og mulighet til å kontrollere

miljø, læring, helse og verditap i offentlig

kommunene.

og følge opp sin aktuelle skole.

eiendom. Arbeidstilsynet erfarer også at

Prosjektet hadde også en god bruk

Systemer må på plass og brukes for å

forbedringer i arbeidsmiljøet til de ansatte

av ulike virkemidler som tilsyn, informa-

tydeliggjøre, dokumentere og sikre at nød-

har betydning også for elevers læringsmiljø,

sjon og veiledning og premissgiving for å

vendige tiltak blir iverksatt. Samarbeidet

og har positive konsekvenser for flere

oppnå resultater av innsatsen. Mest synlig

internt i kommunen mellom skolene, sko-

berørte, særlig gjennom at det utføres et

var innsatsen overfor Bergen kommune.

leeierne, partene og myndighetene er helt

bedre og mer systematisk arbeidsmiljøar-

Etter tilsyn ved tre av byens skoler, fikk

sentralt i det videre arbeidet for å sikre

beid og iverksettes tiltak.

Vestlandet Bergen kommune pålegg om

7


helsefremmende og inkluderende arbeidsplasser i skolesektoren.

Eksempel finnes fra hvordan de får

(sikring av inneklima) mellom kommunen

det til i Trondheim. Det ligger en egen

og den enkelte skole (87 prosent), og

Fellestrekk ved de kommunene som

12 minutters video på NRK Brennpunkts

som hadde arenaer som sikrer ansattes

arbeider godt for å sikre inneklimaet på

nettsider: http://www.nrk.no/programmer/

medvirkning for å sikre et godt inneklima

skolene de har ansvar for:

tv/brennpunkt/1.8289893.

(88 prosent). Tall fra 2012 viser også at

• • De tar alvorlig det som ligger i lovens krav og gjør jobben sin.

rundt halvparten av kommunene iverksetter Tilsyn hos skoleeier

midlertidige tiltak der hvor det er konstatert

• • De har gode systemer for forvalt-

Skoleeiers system for å ivareta godt inne-

belastninger på grunn av uheldig/dårlig

ning, drift og vedlikehold (FDV) og

klima på skolene ble undersøkt under

inneklima i påvente av større rehabilitering.

bruker HMS-systemene i skolene.

tilsynene. I 2011 ble det funnet at kun 29

Opp mot halvparten av skolene har også

• • Medvirkning og samarbeid med de

prosent av 78 besøkte kommuner a) hadde

utarbeidet rutine for sanering av eventuell

ansatte er et annet viktig kjennetegn.

utført risikovurdering av inneklimaforhol-

fukt i arbeidslokalene.

• • Arbeidsmiljøutvalget spiller en aktiv

dene i de skolene som skoleeier har ansvar

rolle og kommunen sørger for å sikre

for, og at kun 22 prosent av kommunene b)

Tilsyn i skoler

bred medvirkning fra ansatte og

hadde en skriftlig overordnet vedlikeholds-

Det foreligger kun evaluerte data fra til-

skoleledelsen.

strategi og vedlikeholdsplaner.

syn gjennomført i skoler fra 2011-2012.

• • De har også gode rutiner for mel-

I 2010 var de tilsvarende tallene i 50

Resultat av tilsyn i skolene bekreftet

ding og håndtering av meldte avvik.

andre kommuner henholdsvis 44 og 48

andelen av skoler som har gjennomført

Dessuten er rutinen kjent blant de

prosent, og etter tilsyn i 64 nye kommuner i

risikovurderinger, foretatt rolleavklaringer

ansatte.

2012 var de henholdsvis 47 og 20 prosent

og har arenaer som sikrer ansattes med-

i forhold til dette (a og b). Det vil si at helt

virkning (som beskrevet over). 46 prosent

neste og Miljørettet helsevern som de

fram til 2013 var det kun opptil halvparten

av skolene i 2011 og 57 prosent i 2012

samarbeider godt med i forbindelse

av kommunene som hadde risikovurderin-

gjennomfører midlertidige tiltak der hvor

med kartlegginger, risikovurderinger

ger og planer for vedlikehold og renovering

det er konstatert belastninger på grunn

m.m. som har betydning både for

av bygninger. Det er ut fra disse tall ikke

av uheldig/dårlig inneklima.

elever og ansatte ved skolen.

grunnlag mulig å angi om andelene har

• • De har kvalifisert bedriftshelsetje-

• • Rapporter fra både bedriftshelsetjenesten og Miljørettet helsevern

økt i fireårsperioden.

Tall fra 2011 viser at kun i 47 prosent av skolene kjenner de ansatte til kommu-

Tallene fra de siste årene er blitt bedre

nens rutiner for melding av avvik. Dette

når det gjelder kartlegginger og risikovurde-

bekrefter lignende funn i andre bransjer og

• • Vaktmesterrollen er klart definert.

ringer av inneklima, og en større andel av

virksomheter. Fungerende avvikssystem

De kan være forskjellig organisert,

kommunene har utarbeidet vedlikeholds-

på en arbeidsplass er helt avhengig av

men felles er at de har ansvar for

planer, men risikovurderinger og planer

at arbeidstakerne kjenner til rutinene og

dedikerte bygg.

sier imidlertid lite om i hvilken grad det

bruker disse, og er en viktig forutsetning

• • Politikerne forstår at ressurser til

iverksettes nødvendige tiltak i skolene.

for en arbeidsgiver for å få fram og få løst

forvaltning, drift og vedlikehold er

Risikovurderinger og planer er imidlertid

ulike arbeidsmiljøproblemer.

viktig og stiller nødvendige ressurser

viktig for å sikre at prioritering av tiltak

I de kommuner som hadde vedlikeholds-

til disposisjon.

gjøres ut fra kartlagte og vurderte behov,

planer, kjente ansatte i kun 37 prosent

samt sikre at det ikke er tilfeldig hvilke

(2011) og 39 prosent (2012) av skolene

skoler som blir utbedret.

til vedlikeholdsplanen for skolen. For mer

kommer tilbake til rådmannen.

• • De har forståelse for inneklimaets betydning for helse, læring og ytelse, både for elever og ansatte.

I 2011 og 2012 ble funnet at henholdsvis

detaljer om resultater av tilsynene vises

kun 32 prosent av 78 og 54 prosent av

til rapporten «Inneklima i norske skoler

kommunikasjon med skole og

64 kommuner hadde rutiner som sikrer

Hovedfunn 2011-2012» på Arbeidstilsynets

helse (Miljørettet helsevern/

løpende vurdering/kartlegging av forhold

sider på internett www.arbeidstilsynet.no.

Bedriftshelsetjenesten) og forstår at

som kan få negativ innvirkning på inne-

Der finnes også mye annen nyttig informa-

også forvaltning, drift og vedlikehold

klima. I 2012 var det imidlertid en høy

sjon og publikasjoner om inneklima.

er viktig ”helsearbeid”.

andel av besøkte kommuner som hadde

På grunnlag av resultatene av innsat-

avklart roller og ansvar for vedlikehold

sen sender Arbeidstilsynet nå i januar

• • Eiendomsavdelingen har god

8


2014 ut et brev til alle landets rådmenn med oppfordring om å satse på vedlikeholdsarbeid for å sikre et godt og sunt inneklima for både ansatte og elever på landets skoler. Det opplyses også om at det i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, fylkesmennene og Arbeidstilsynet i 2014 vil gjennomføres nasjonale samarbeidskonferanser i alle fylker om tiltak for å forbedre miljøet i skoler. Informasjon om opplæring i andre fylker legges på www.helsedirektoratet.no. I september 2013 publiserte også folkehelseinstituttet (FHI) flere rapporter om inneklima og inneklimaet til barn og unge på sin hjemmeside http://www.fhi. no/tema/inneklima/nyheter, blant annet

Krafttak for skolegodkjenninger - endelig tilsyn med tilsynet? Virksomheter som omfattes av miljørettet helsevernregelverket har en plikt til å drive egenkontroll, dvs. føre tilsyn med seg selv. Kommunen skal føre tilsyn med virksomhetene for å kontrollere at de vet hva de skal gjøre, at de faktisk gjør det og kan dokumentere det. Av Ann Kristin Ødegaard og Rune Skatt

rapport med praktiske råd og normer for inneklima. Denne rapporten understreker

Helt siden 1998 har det vært et krav om

i 1998, mens det i dag er en naturlig del

hvor viktig det er å gjøre noe med inne-

at alle eksisterende og nye skoler skal ha

av virksomhetenes internkontroll.

klimaproblemer med en gang de oppstår.

godkjenning etter forskrift om miljørettet

I ny rapport bidrar også FHI med sikrere

helsevern i barnehager og skoler. Kravet

18 år og ikke i mål

kunnskap om helserisikoen ved fukt og

om godkjenning har medført en betydelig

Endringene har dessverre ikke skjedd så

mugg, hvor det fremheves at fuktproble-

standardheving av barnehager og skoler

raskt som ønskelig. 18 år etter at godkjen-

mer ofte skyldes lekkasjer eller for dårlig

i landet. Mange kommuner og interkom-

ningskravet trådte i kraft viser nasjonale

ventilasjon, og at fukt i noen tilfeller kan

munale enheter har utarbeidet risikobaserte

undersøkelser at det fortsatt er mange

være skjult i konstruksjonen som følge av

tilsynsplaner og gjennomfører regelmes-

skoler som enten ikke tilfredsstiller kravene

feil i byggeprosessen.

sig tilsyn. Videre har de kommunale til-

til godkjenning eller hvor godkjenning heller

Rapport om inneklima i skoler og bar-

synsmyndighetene fått et visst grep med

ikke er vurdert. Det snakkes mye om den

nehager fremhever viktigheten av å se

å føre tilsyn med egen rådmann. Dette

berømte bukken og havresekken. Det at

helhetlig på inneklimaproblematikken, og

gjelder særlig på området barns og elevers

kommunene skal godkjenne sine egne

dette er også Arbeidstilsynets erfaring etter

arbeidsmiljø i barnehager og skoler hvor

skoler og føre tilsyn med seg selv. Hvilke

tilsyn. Det er mange faktorer i innemiljøet

kommuner har oppnådd resultater, dvs. et

konsekvenser har det vært for kommuner

som påvirker arbeidsmiljøet, og det er

godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø

og fylkeskommuner som har ikke har fått

derfor nødvendig med gode kartleggin-

for elevene, uten å måtte bruke virkemid-

sine skoler godkjent eller som har latt være

ger og inneklimaundersøkelser, som må

lene i Folkehelseloven. Andre kommu-

å svare på undersøkelsene? Hvilke følger

utføres av personell med god kompetanse

ner har oppnådd resulter gjennom aktiv

får det for kommuner som har bukken og

på området. Uten tilstrekkelig kompetanse

bruk av virkemidler som rettingsvedtak.

havresekken-utfordringer?

kan inneklimaproblematikk både kunne bli

Tilsynsmyndighetene fremstår som mer

Nylig arrangerte Fylkesmannen i

overvurdert og undervurdert med hensyn til

profesjonelle i dag enn i 1998 og det er

Oslo og Akershus, Helsedirektoratet og

risiko av byggeiere, utleiere, og arbeidsgi-

større fokus på virksomhetens internkon-

Arbeidstilsynet konferansen - «Krafttak for

vere og de som oppholder seg i byggene/

trollsystem. Etter å ha blitt utsatt for tilsyn

et bedre miljø ved skolene i landet – Hva

på arbeidsplassen. Folkehelseinstituttets

over tid, har virksomhetene fått et bedre

skal til for å få alle skolene godkjent».

rapport inneholder nyttige sjekklister for

grep om sin plikt til å drive egenkontroll.

Her innrømmes det fra Fylkesmannens

undersøkelse av ulike forhold i skoler og

For eksempel var begrepet risikovurde-

side at de ikke har ført tilsyn med tilsy-

barnehager.

ring ukjent for mange virksomhetsledere

net siden 1999. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har hatt stort

9


fokus på mangelen på kommunenes godkjenning av skolene. Hvorfor har ikke Fylkesmennene fulgt opp med tilsyn på dette området? Innfører tilsyn med folkehelsearbeidet Med Folkehelseloven av 2011 ble det konkretisert i § 30 at kommunenes tilsyn med virksomhet og eiendom skal dokumenteres særskilt, herunder uavhengighet og likebehandling i tilsynet. Det forsterkede dokumentasjonskravet innebærer at kommunen skal dokumentere blant annet hvem som skal ivareta oppgavene innen miljørettet helsevern, og at disse er gitt nødvendig forutsetninger for å kunne utføre oppgavene, herunder myndighet, kapasitet og kompetanse. Det er her særlig viktig å sikre at det kommunale tilsynsorganet er tilstrekkelig uavhengig i forhold til de kom-

Støy fra kunstgressbane i Tromsø fylkesmannen opphevde vedtak Av Mona Yri, Miljørettet helsevern i Tromsø kommune Miljørettet helsevern i Tromsø kommune har over lenger tid arbeidet med en vanskelig sak vedrørende støy fra en kunstgressbane. Kommuneoverlegen fattet vedtak om retting, men Fylkesmannen i Troms opphevet vedtaket. Under følger en beskrivelse av saksgangen og noen tanker rundt Fylkesmannens vedtak.

munale virksomhetene som det føres tilsyn med. Så lenge det ikke føres tilsyn er det

I 2008 ble det søkt om å gjøre om en

Kort oppsummert påla kommuneo-

usikkert om denne bestemmelsen har hatt

eksisterende grusbane til kunstgressbane.

verlegen eier av banen (kommunens

noe å si for arbeidet med godkjenningene

Miljørettet helsevern fikk saken til uttalelse

Eiendomsenhet) å redusere støybelast-

av skolene.

fra Byggesaksavdelingen, og i tillatelsen

ningen for naboene. En reduksjon i banens

Endelig i 2014 skal Fylkesmannen

som ble gitt stod det at kommuneoverle-

åpningstid ble vurdert som et forholdsmes-

gjennomføre landsomfattende tilsyn med

gens innspill skulle tas hensyn til i den

sig tiltak som ville minske støyplagene

folkehelsearbeidet i 60 kommuner. Tilsynet

videre planleggingen. I en tilleggsuttalelse

for naboene. Baneeier ble derfor pålagt å

er rettet inn mot at kommunene skal ha

poengterte kommuneoverlegen viktighe-

redusere åpningstidene til klokka 21 man-

oversikt over helsetilstand og påvirknings-

ten av at det ble gjort støyreduserende

fred og 18 lørdag/søndag/helligdager, men

faktorer i kommunen og vurdere behov

tiltak, da de nærmeste boligene ligger i

med generell dispensasjon for arrangering

for folkehelsetiltak på bakgrunn av den

gul flystøysone og dermed allerede er

av fotballturneringer mellom klokka 18-21

løpende oversikten. Oversikt over god-

støybelastet. Naboene var selv bekymret

i helger og helligdager.

kjente skoler er en del av dette oversikts-

for støy fra banen, og ga innspill på dette

arbeidet. Nå har Fylkesmannen anledning

i etableringsfasen. Kunstgressbanen ble

Eiendomsenheten. Begrunnelsen var blant

til å kontrollere om kommunene oppfyller

bygget uten at det ble iverksatt støyredu-

annet at: «Regelverket om miljørettet hel-

dokumentasjonskravet i Folkehelselovens

serende tiltak.

severn skal være en sikkerhetsventil. Av

§ 30. La oss håpe at Fylkesmannens kraft-

Ve d t a k e t

ble

påklaget

av

den grunn er det viktig at de intensjoner

tak i tilsynet med tilsynet kan bidra til at

Bruken økte

som lovgiver har hatt med regelverket, i

flere kommuner får sine skoler godkjent.

Etter etableringen av kunstgresset økte

størst mulig grad oppfylles. Det er således

bruken av banen betraktelig sammenlignet

viktig at de vedtak som fattes ikke bare

med tidligere bruk. Banen var i bruk frem

skjer utifra en ren medisinsk vurdering,

til klokka 23 på alle hverdager, samt økt

men også tar oppi seg en vurdering av

bruk i helger og nattestid (midnattssola gjør

hva som tjener samfunnet som helhet

at folk fint kan spille fotball midt på natta).

med utgangspunkt i et folkehelsebegrep

Naboene klaget som forventet på støyen.

som skal favne vidt, jf. kravet til at retting bare kan pålegges der vedtaket er

10


forholdsmessig». Kommuneoverlegen opprettholdt vedtaket, og sendte klagen over til Fylkesmannen. Etter ett års(!) behandlingstid hos Fylkesmannen, ble det fattet vedtak om å oppheve kommuneoverlegens vedtak, med begrunnelse i at forholdsmessigheten ikke var godt nok ivaretatt. Kommuneoverlegen påpekte også i vedtaket at bruk utenom åpningstid er baneeiers ansvar. Fylkesmannen er ikke enig den vurderingen, og mener at det er politiets oppgave å ta seg av slik bruk som en ordensforstyrrelse. I vedtaket fra Fylkesmannen står det at «det er godtgjort at det aktuelle støyforhold ved Skarpmarka er egnet til å påvirke helsen negativt», men at det på grunn av hensynet til befolkningens helse likevel ikke er forholdsmessig å pålegge stenging

Mange kunstgressbaner ligger tett på bebyggelse. Her er et illustrasjonsfoto fra Rustadfeltet sørøst i Oslo. (Foto: Kristian Skjellum Aas)

av banen 2 timer tidligere. Fylkesmannen har kommet til at samfunnsmessige hensyn

Jeg synes det er spesielt at

at vedtaket fra Fylkesmannen i Troms

knyttet til befolkningens helse i Tromsø

Fylkesmannen ikke nevner flystøypro-

kunne være så ulikt vedtaket fra Møre og

kommune må tillegges større vekt enn

blematikken med et ord i vedtaket sitt. Et

Romsdal. Tross alt har naboene i vår sak en

helseulemper for en liten gruppe innbyg-

av hovedpoengene i vedtaket fra kom-

tilleggsbelastning i form av flystøy, noe de

gere. Fylkesmannens vurdering er at

muneoverlegen er at beboerne allerede

ikke hadde i saken fra Møre og Romsdal.

kommuneoverlegens vedtak om retting

er belastet med flystøy og at behovet for

Denne saken er av stor betydning for

får uforholdsmessige konsekvenser for

2 timer kveldsro derfor er ekstra viktig.

vårt videre arbeid med liknende støysa-

brukerne av idrettsanlegget, og at det

Jeg synes også at det er spesielt at

ker, og det ligger flere kunstgressaker på

ikke foreligger grunnlag for retting etter

selv om Fylkesmannen mener at støy-

lur. Men Fylkesmannen i Troms har altså

folkehelseloven §14.

forholdene kan utgjøre en helsemessig

bestemt at reduksjon av kunstgressbaners

ulempe foreslås det likevel ikke alternative

åpningstid går ut over befolkningens helse

Noen tanker

støyreduserende tiltak, som for eksempel

i en slik grad at det ikke kan brukes som

I vedtaket fra Fylkesmannen argumenteres

voll med støyskjerm, noe som ikke ville

et virkemiddel for å redusere naboenes

det blant annet med viktigheten av å tilret-

påvirket befolkningens helse.

støyplager.

til å være fysisk aktive, for eksempel i

Ulike vedtak

Forundret

form av fotballspilling. Jeg er selvfølgelig

I rettevedtaket fra kommuneoverlegen, er

Klagerne har i etterkant uttrykt forundring

enig i dette, men tenker at en reduksjon i

det lagt til grunn mye av argumentasjonen

over vedtaket fra Fylkesmannen, og spe-

åpningstid fra klokka 23 til 21 ikke i første

og støyvurderingene som er brukt i en

sielt da argumentasjonen. Jeg kan ikke

rekke vil gå utover barnas spilletid. Det

nesten identisk sak fra Fylkesmannen i

annet enn å si meg enig. De har videre

er vel heller ikke de som driver organisert

Møre og Romsdal. Selv om hver sak må

uttrykt at de ser på muligheten for å ta

idrett som er i faresonen når det kommer

behandles individuelt, hadde jeg likevel en

saken videre til Sivilombudsmannen. Vi

til folkehelse? Jeg forstår ikke helt at en

antagelse om at Fylkesmennenes vedtak

venter i spenning på eventuell behandling

mindre reduksjon i lagenes treningstid skal

gir føringer for hverandre, slik at utfallet i

hos Sivilombudsmannen.

være avgjørende for befolkningens helse

nesten identiske saker er noenlunde sam-

i kommunen.

menfallende. Det var derfor overraskende

telegge for at barn og unge får mulighet

11


Miljørettet helsevern i fremtiden

Miljø & helse har utfordret flere innen miljøet til å komme med sine tanker om hvordan miljørettet helsevern skal fungere i fremtiden. Her bringer vi noen av disse tankene. Har du synspunkter på dette, er du velkommen til å sende dine innspill til redaktøren på kristian.s.aas@gmail.com.

Innspill om fremtidens miljørettede helsevern Einar Braaten, kommuneoverlege, Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune. Jeg har lest Anders Smiths artikkel i

like stor tillit og anseelse i våre tilsyn som

avklare våre ansvarsområder og hvem som

Helserådet om «Noen (uautoriserte) syns-

brannvesenet, el-tilsynet, Arbeidstilsynet

skal gjennomføre tiltak. Jeg mener kom-

punkter på miljørettet helsevern i fremti-

eller fylkesmannen.

munelegefunksjonen må være forankret i

den» og vil gjerne komme med personlig autoriserte innspill.

De seinere årene har jeg opplevd hvor

kommunen, enten i egen kommune eller i

stor fordel det er å kunne jobbe nært med

et interkommunal samarbeid. Det ville bare

Jeg har jobbet med tilsyn etter forskrift

etatene som forvalter bygningsmassene

være en fordel å kunne samarbeide med

om miljørettet helsevern siden den kom.

samtidig med de som befolker bygningene.

en med samme bakgrunn, men kanskje

Det gjelder også forskrift om miljørettet

Vi har fått til samordnede tilsyn så skolene

med mer kompetanse innen miljørettet

helsevern i skoler og barnehager. Det er

og barnehagene slipper mange tilsyn oppå

helsevern enn det kommunelegen har.

nesten 20 år med erfaring i arbeid hvor

hverandre. I den ene kommunen har vi

Det kan bli et spennende nettverk likt det

bukken er satt til å passe havresekken.

også vært med på å bruke ett felles elektro-

flere interkommunale ordninger har i dag

Kommunene jeg har jobbet i har ikke

nisk system som gir oss oversikt over flere

innen miljørettet helsevern.

hatt de verste forholdene å rette opp.

tilsyn/vernerunder og avviksmeldinger. Vi

Mattilsynet har et direktorat over seg.

Vedlikeholdet har vært rimelig bra. Allikevel

kjenner også de som jobber med sakene

Et statlig tilsyn for miljørettet helsevern må

har vi i dag mange skoler som ikke er

så godt at det kun skal en telefon til for å

også ha en overordnet instans. Jeg håper

godkjente i kommunene jeg jobber. Jeg

få rette opplysninger, eventuelt få rettet

Folkehelseinstituttet kunne få en liknende

er i tvil om et kommuneuavhengig tilsyn

enkle forhold. Samkjøringen med skolene

rolle overfor tilsyn og kommuneleger.

ville kunne nå lenger enn det vi har gjort

om opplæringslovens § 9a gjør at vi kan

Ut fra dette synes jeg det er vanskelig

i våre tilsyn. Den vanskelige økonomiske

utfylle hverandre og slippe dobbeltarbeid.

å se hva som er best. Jeg tror ikke det er

situasjonen i kommunene ville ikke være

Til tross for gode erfaringer med å passe

mulig å få det beste fra begge alternativene.

endret og jeg opplever at «eierne», det vil

på havresekken opplever jeg at det kan

På sikt tror jeg, allikevel, en statlig organise-

si etatene med ansvar for bygningene, gjør

være vanskelig når vi må bruke andre

ring vil gi et mer profesjonelt og stabilt tilsyn

så godt de kan innen de budsjettrammene

virkemidler overfor kommunen enn vi gjør

innen miljørettet helsevern hvis vi får de

de får. Faktisk har det i alle kommunene

med private eiere av bygninger vi mener

rette lovendringene og en faglig overordnet

jeg har jobbet vært vilje til, og gjennomført,

det må rettes på. Loven anviser tydelig

institusjon som kan serve tilsynene med

store bygningsmessige løft for å bedre

sanksjoner som vi ikke kan bruke overfor

høy kompetanse og veiledningskapasitet.

forholdene for elevene.

egen kommune. Dette gjelder f.eks. å

Jeg har aldri opplevd press på å endre

ilegge dagbøter. Slik jeg har forstått det er

våre faglige vurderinger fra administrativt

det ikke riktig å ilegge eget kommunestyre

eller politisk nivå i kommunene jeg har

dagbøter for forhold som ikke utbedres

jobbet. Tvert imot har jeg opplevd tiltro til

innen den tidsrammen vi setter.

de faglige vurderingene vi har gjort sjøl om

Et statlig tilsyn etter forskriftene for mil-

de har ført til store økonomiske løft for å

jørettet helsevern kunne organiseres slik

bedre forholdene vi har påpekt. Som kom-

Mattilsynet er. Vi har gode erfaringer med

muneoverlege opplever jeg at vi har minst

å samarbeide med fagfolkene i Mattilsynet,

12


Miljørettet helsevern i fremtiden Tanker fra Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune Alta kommune er en by med ca 19.000 innbyggere. Totalt har vi 18 grunnskoler, 1 videregående skole, 27 barnehager. Mitt ønske og håp for miljørettet helsevern i fremtiden er:

På den annen side så er det aldri snakk

ikke den samme effekten. Jeg tror at mil-

om denne «bukken- og havresekkenproble-

jørettet helsevern i Norge må tørre å være

Viktigheten av å ha kompetanse lokalt,

matikken» i andre kommunale oppgaver.

tydelig og bruke de virkemidler vi har, men

med fagmiljø og ressurser tilgjengelig. At

Som byggesaksmyndigheten når kommu-

til det trenger vi gode verktøy og hjelp fra

det er miljørettet helsevernpersonell som

nen selv står som utbygger av prosjekter,

statlig hold. Det er tross alt befolkningen

har kjennskap og kunnskap til «hvor skoen

barnehagemyndigheten som både er eier

i kommunene vi jobber for, og ikke minst

trykker», at man har samfunnsmedisinsk

av kommunale barnehager og samtidig har

at alle barn og elever ved barnehager og

personell som har et «haukeblikk» over

tilsynsansvar for både private og kommu-

skoler skal ha et helsefremmende miljø,

kommunen og utfordringer i befolkningen.

nale barnehager, brannvernmyndigheten

som er en viktig ballast for å ha det godt

Et bredt fokus på miljørettet helsevern

i kommunen som fører tilsyn med både

som menneske.

fra statlig hold. Et ensartet budskap om

kommunale og private bygg. I den nye

Norge er et langt og vidstrakt land, med

«dette er miljørettet helsevern», offent-

folkehelseloven står det tydelig at «kom-

både små og store kommuner. Å skulle

lige og ensartede søknadsskjema, maler,

munens tilsyn med virksomhet og eiendom

fjerne miljørettet helsevern fra kommunene

sjekklister som alle kommuner kan bruke.

i henhold til § 9 skal dokumenteres særskilt,

og i stedet legge det til Fylkesnivået tror jeg

Kravene i dagens miljørettet helsevern

herunder uavhengighet og likebehandling

vil forringe tjenestetilbudet. For eksempel

er integrert i annet lovverk. Det skal stå noe

av tilsynet». Så kanskje man skal slutte å

kan jeg vise til Finnmark fylke som har

om at skoler og barnehager skal godkjen-

fokusere på dette, og heller finne ut hva

fylkesnivået i Vadsø. Det er 50 mil mellom

nes etter miljørettet helsevern- regelverket

man kan gjøre for at miljørettet helsevern

Alta og Vadsø. Jeg tror ikke dette vil bidra

i plan- og bygningsloven, folkehelseloven

skal få et mye større fokus i kommunene?

til at kvaliteten på miljørettet helsevernar-

er en del av internkontrollforskriften

beidet blir bedre. I Finnmark er det en rekke Utfordringer:

små kommuner over store areal. For disse

Bukken og havresekken:

En stor utfordring innen miljørettet hel-

kommunene bør det vurderes muligheter

De senere årene har det fra sentralt hold

severn som jeg ser det, er at fagområdet

for samarbeid om miljørettet helsevern,

vært en del fokus på «bukken og havresek-

ikke er tydeliggjort og fremhevet fra statlig

interkommunale ordninger etc. Nærhet

ken- problematikken». Status er at vi aldri

side. Oppgaven er lovpålagt, og arbeidet

til kommuner og lokalkunnskap er viktig i

har opplevd denne problematikken her

reguleres av en rekke forskrifter, men det er

arbeidet med miljørettet helsevern, så det

lokalt. Men klart, det er utfordringer med

opp til den enkelte kommune å synliggjøre

er viktig at dette videreføres.

at kommunen er både eier av en skole,

arbeidet, utarbeide maler og sjekklister for

skal drifte og vedlikeholde en skole samt

tilsyn etc. Dette medfører at hver kom-

at kommunen også har tilsyns- og godkjen-

mune gjør det på sin måte, det er ikke noe

ningsansvar for en skole. For en rektor ved

helhetlig og ensartet system, og miljørettet

en kommunal skole, så er det kanskje mer

helsevern kan fremstå som uprofesjonell.

vanskelig å forholde seg til mange ansvar-

Mange vet ikke hva miljørettet helsevern

lige ved eiersiden – en for det pedagogiske

er, men nevner man «helserådet» får man

og praktiske, en for bygningmassen, en for

mer «aha- opplevelser». Ved tilsyn av

renholdet, en for uteområdet. Som her i

Arbeidstilsynet og Brannverntilsynet så

kommunen, hvor mange har ansvar som

«hopper» man høyt og iverksetter tiltak

eier av virksomheten.

raskt, tilsyn av miljørettet helsevern har

13


Miljørettet helsevern i fremtiden Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS er et interkommunalt selskap som ivaretar miljørettet helsevern og utfører tilsyn og forvaltningsoppgaver i 6 kommuner. Det

faglige ansvaret og vedtaksmyndighet ligger hos kommuneoverlegene i hver av deltakerkommunene. Det avholdes regelmessige møter med disse (Fagrådet

for miljørettet helsevern). Dette sikrer erfaringsutveksling og lik behandling av saker i de ulike kommunene.

Miljørettet helsevern i fremtiden: Tekst fra Randi Haugen, Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS Hovedtanken er at det er unaturlig å dele tilsyn og veiledning innen miljørettet helsevern da lokalkunnskap og jevnlig samarbeid skaper en oversikt over hvor «skoen trykker». Miljørettet helsevern bør styrkes med

disse kommune vil være færre enn i kom-

har vi deltatt på Arbeidstilsynets innekli-

kompetanseheving og økt fokus på etter-

muner hvor miljørettet helsevern ikke er så

matilsyn og opplever godt samarbeid med

levelse av regelverket i alle kommuner.

innarbeidet, fordi fagfeltet er kjent.

Mattilsynet ved behov. Dette handler om

Etter hvert som kommunene blir større bør

Kvaliteten på tilsynet bør være i fokus,

medisinsk faglig kompetanse i enda større

f.eks. sentrale kampanjer med tilsynsma-

Det er også flere tilsyn internt i kommu-

grad være forankret på kommunal nivå. Er

teriell (sjekklister, maler etc.) og opplæring/

nen som også kan oppleves som «bukken

det da nødvendig med et mellomledd på

kurs. Nærhet og hyppig oppfølging er ofte

og havresekken» f.eks. branntilsyn, tilsyn

regionalt nivå?

en forutsetning for at kvaliteten på lukking

med barnehagene etter barnehagelovgiv-

koordinering og dialog.

Man må gå nærmere inn på fordeler og

av avvik skal være god og fungere i etter-

ningen. Disse er det også viktig å samar-

ulemper ved de ulike tilsynsmodellene før

tid. Det kan jo også stilles spørsmål om

beide med. Koordinering av fokusområder

veien videre stakes ut. Omorganisering

resultatene av sporadiske tilsyn fra mer

og felles tilsyn ved behov øker kvaliteten på

koster penger og lovendringer tar ofte

«uavhengige, statlige tilsyn» øker kvali-

sikt, og skaper nok også mindre forvirring

lang tid.

teten på sikt selv om oppmerksomheten

hos tilsynsobjektene?

og fokus i media er større? Bukken og havresekken:

Kommunene sliter med dårlig økonomi

Vi ser jo problematikken i at kommunen

og mangler penger til vedlikehold og store

fører tilsyn med seg selv, men synes hel-

oppgraderinger uansett hvem som utfører

ler fokus bør være kvaliteten på tilsynet

tilsynet. Da er dialogen om best mulig

og tilsyn med tilsynet. Det ble for noen år

løsninger og prioriteringer i påvente av

siden avdekket store forskjeller i kvaliteten

omfattende tiltak også viktig. Veiledning

på miljørettet helsevern i ulike kommuner,

og forståelse av regelverket i forkant

men lite er gjort for å utjevne denne forskjel-

gjør at avvik og kostnader i etterkant blir

len. Det bør føres tilsyn med kommunene

færre. Lokalkunnskap, publikumskontakt

– dette er jo tross alt en lovpålagt oppgave.

og veiledning er viktig. Samarbeid med

Vi jobber for kommuner hvor miljøret-

eiendomsavdelinger og andre kommunale

tet helsevern har vært aktivt i flere tiår

etater er positivt for kvaliteten på resultatet.

og kommuner som kun har deltatt i det interkommunale samarbeidet i kort tid.

Mange tilsyn:

Kvalitetsforskjellen er stor – i kommuner

Det er ikke vanskelig å se at det kan være

med lang tradisjon innen miljørettet helse-

lite ønskelig/ et problem at samme virksom-

vern er miljørettet helsevern i varetatt som

het blir utsatt for flere tilsyn med nesten

en naturlig del for eksempel ifm. utbygging

samme tema på kort tid. Tilsynene bør

av skoler og barnehager. Vi blir brukt som

kunne koordineres uavhengig om de er

rådgivere i forkant. Avvikene ved tilsyn i

statlige eller kommunale. I regionen vår

14

Veiledning og dialog er viktig for å få implementert regelverket og lukket avvik.


Fremtidens miljørettede helsevern Tekst fra Mona Yri, Tromsø kommune

Bukken og havresekken

betydningen av kommuneoverlegens inn-

Slik det er i dag må hver enkelt kommune

Jeg innrømmer at det tidvis kan være pro-

spill f.eks. i plansaker, hvor innspillene nå

finne opp kruttet og lage søknadsskjema,

blematisk å være en del av kommunen som

ofte blir sett på som interne merknader, og

sjekklister, tilsynsmaler etc. (heldigvis har

gir kommunen pålegg, sist i en sak i vår

behandles deretter (de unntas ofte vanlig

vi forum for miljø og helse med engasjerte

kommune om støy fra en kunstgressbane,

merknadsbehandling og synliggjøres ikke

folk, som er til stor hjelp for oss i miljøet!)

hvor kommunens eiendomsenhet påklaget

nødvendigvis i saksfremlegget). Jeg har

kommuneoverlegens rettingsvedtak, og

derfor til tider ønsket at kommuneoverlegen

Fremtiden

fikk medhold av Fylkesmannen. Saken ble

hadde innsigelsesrett, men ser at «Bukken-

Jeg synes det er et spennende forslag å

omtalt i lokalavisen som «Kommunen vant

og havresekken-problematikken» kan bli

organisere miljørettet helsevern inn under

over kommunen». Det ser jo ikke så bra

et problem også her. Men kanskje dette

de regionale yrkesmedisinske avdelin-

ut at kommunen jobber mot kommunen,

med innsigelsesrett kunne være en ide

gene, med egne samfunnsmedisinske

så ja det kan være noen utfordringer med

dersom det miljørettede helsevernet blir

rådgiverstillinger. Da ville det bli mye god

den kommunale forankringen. Men denne

organisert på en annen måte.

kompetanse samlet på ett sted! Slik de

problemstillingen har vi liksom lært oss å

Noe av utfordringen med dagens mil-

miljømedisinske avdelingene jobber i dag,

leve med, og problemstillingen er jo lik

jørettet helsevern, synes jeg har vært i alle fall i vår region, er det med mange

f.eks. for det kommunale brannvesenet,

liten oppfølging og føringer fra sentrale

av de samme temaene som miljørettet

som også fører tilsyn med kommunale bygg

helsemyndigheter. Dette har bedret seg

helsevern jobber med. Hovedforskjellen er

og gir kommunen pålegg. «Bukken- og

noe de siste årene med f.eks. kurs/fag-

vel at de også jobber forskningsrettet og at

havresekken-problematikken» er kanskje

dager (radon, inneklima), men fagfeltet

de ikke har forvaltning som en del av sitt

et større problem i de minste kommunene.

miljørettet helsevern er omfattende og

arbeid. Løsningen vil sikkert fungerer bra

regelverket tidvis noe vagt, slik at det blir

i sentrale strøk og kommuner med nærhet

Utfordringer

mye skjønnsvurderinger og ulik saksbe-

til miljømedisinske avdelinger, men f.eks.

Selv om folkehelse og miljørettet helsevern

handling fra kommune til kommune. Jeg for

her i nord hvor avstandene er store, er det

har blitt et kommunalt ansvar i den nye

min del synes det hadde vært til stor hjelp

viktig å ikke miste nærheten til kommunene

Folkehelseloven, og ikke bare forankret

med mer bistand fra sentralt hold, f.eks.

og lokalkunnskapen ved en eventuell ny

i helsetjenesten som tidligere, synes jeg

i form av felles nasjonale tilsynsdager,

organisering.

miljørettet helsevern/ kommuneoverle-

ala det Statens strålevern gjør i forhold

gens rolle kom noe svekket ut av over-

til solariekurs og nasjonale kampanjer,

gangen fra Kommunehelsetjenesteloven

og slik Arbeidstilsynet og Fylkesmannen

til Folkehelseloven. Jeg tenker da

har nasjonale tilsynskampanjer. Nettopp

spesifikt på formuleringene i § 3-5 i

fordi fagfeltet er så stort og omfattende,

Kommunehelsetjenesteloven, som sa

har de fleste kommunene ikke mulighet

at kommuneoverlegens tilråding og

til å gjennomføre tilsyn med alle virksom-

begrunnelse alltid skal følge saken når

heter vi er lovpålagt å føre tilsyn med.

saker om miljørettet helsevern behand-

Dersom det hadde vært noen «nasjonale

les. Bestemmelsen ble ikke videreført i

kampanjer» hadde dette lettet arbeidet

Folkehelseloven. Dette gjør at det i alle

for oss i kommunene, og behandlingen av

fall i vår kommune har skjedd en endring i

tilsynsobjektene hadde blitt mer ensartet.

15


Miljørettet helsevern i fremtiden

Den kloke bukken og havresekken Tekst: Geir Tore Aamdal, Rådgiver avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll, Rogaland brann og redning IKS Metaforen om bukken og havresekken er brukt i meste laget når det gjelder miljørettet helseverns rolle. Ville det være bedre å sette hesten til å passe havresekken? Eller grisen? Vil ikke det fornuftige være å gjøre bukken klokere, slik at den forvalter havresekken på en god måte? En klok bukk vil være den beste til å passe havresekken. Hva jeg vil fram til er at det fokuseres for

miljørettet helsevern det er noe galt med,

hennes faglige vurdering er i tråd med

mye på problemene knyttet til et kommunalt

som dermed må omorganiseres? Eller kan

hvordan det er i de andre kommunene i

miljørettet helsevern i stedet for å se på

det tenkes at mangelen på forståelse for

regionen og fagmiljøet generelt. Det får

mulighetene. Det er riktig at å fatte vedtak

regelverket og behovet ligger hos utfører?

ofte større faglig slagkraft når det kommer

om tvangsmulkt er utenkelig overfor kom-

Vi må heller ikke se oss blinde på kon-

«eksperter utenfra», det vil si rådgivere

munale virksomheter. Men hva om forhold

trolldelen av et tilsyn, men samtidig huske

fra miljørettet helsevern, for å vurdere

kan utbedres på et tidligere tidspunkt,

på den store betydningen råd og veiledning

forholdene.

kanskje til og med før det er snakk om å

har. På et tilsyn er det et stort potensiale

Fylkesmannen ved fylkeslegen kan

gi pålegg om utbedringer? Med et kom-

for å komme med råd og veiledning til

ha en viktig rolle i å synliggjøre behovet

munalt eller interkommunalt miljørettet

virksomheten, samtidig som vi kan fange

for å tenke folkehelse i kommunene, og

helsevern er det mulig å delta i kommunale

opp gode eksempler og løsninger som kan

for å styrke kommunene i dette arbeidet.

samlingspunkter og møter, som utarbeiding

formidles til andre virksomheter.

Gjennom å føre tilsyn med kommunenes

av skole- og barnehagebruksplan, folkehel-

Gjennom erfaring som rådgiver for små

arbeid med folkehelse vil det bli avdekket

segrupper, planfora, planleggingsgrupper,

og mellomstore kommuner i Sør-Rogaland

hvor det er behov for forbedringer, og det

ROS-arbeid og mye mer.

ser jeg at den interkommunale organise-

vil tydeliggjøre at kommunelegen har en

Jeg forstår at spesielt i små kommuner

ringen er glimrende: Den gir på samme tid

sentral rolle. Fylkeslegen vil også kunne

kan det være vanskelig å fatte upopulære

nødvendig nærhet og nødvendig distanse

styrke alle som arbeider med folkehelse i

vedtak overfor personer du møter i en rekke

til kommunene.

kommunene, ved å arrangere fagsamlinger,

sammenhenger i kommunen. Vedtaket kan

Nærheten får vi gjennom å samarbeide

peke på at noen ikke har gjort en god nok

tett med hver enkelt kommunes kommu-

jobb, kan kreve store ressurser til investe-

nelege, som har sitt kontaktnett i kom-

ring, og kan føre til upopulære konsekven-

munens administrasjon. Rådgiveren vil

ser som for eksempel nedlegging av en

selv også opparbeide seg et kontaktnett

grendeskole. For at vedtaket skal kunne

i kommunen, og blir invitert til relevante

tas på alvor, må det ha slagkraft i form av

prosesser. Med folkehelselovens «helse

enten myndighet eller respekt. Myndighet

i alt vi gjør» vil det riktige være å styrke

kan ivaretas ved å løfte tilsynsrollen opp til

folkehelsekompetansen i kommunen, ikke

et høyere nivå. Respekt opparbeides over

trekke deler av den ut.

tid, i kontakt mellom mennesker.

Den faglige distansen oppnås ved å ha

Dessuten, dersom en eiendomsavdeling

et etablert fagmiljø som ikke bare leverer til

eller en opplæringsavdeling i en kommune

én kommune, men til mange. Et vedtak vil

ikke utfører nødvendige tiltak for å oppfylle

ikke bare være basert på kommunelegens

MHV-forskriftens krav: Er det da virkelig

vurdering, men hun kan støtte seg på at

16

konferanser og kurs.


Nytt frå verdslitteraturen

ved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Helsefremjande pendling Fysisk aktivitet har positiv verknad på

enn dei inaktive. Men det tankevekkjande

Litteratur:

folkehelsa. Ingen er i tvil om det. Det er

funnet er at også dei som nyttar offentleg

1. Hjort PF, Waaler HT. Økt sykkelbruk -

også både internasjonalt og nasjonalt for

kommunikasjon har positive helseeffektar

bedre helse. Oslo: NAVF, Gruppe for

lengst påvist at til dømes sykling til og frå

samanlikna med dei som kjører eigen bil

helsetjenesteforskning, 1980.

arbeid har gunstige helseverknader (1, 2,

til og frå jobben. Tolkinga av dette funnet

2. Tjelta LI, Kvåle OH, Dyrstad SM.

3). Likevel er det vanskeleg å få overtydd

er kanskje ikkje heilt eintydig, men truleg

Helseeffekter av sykling til og fra

folk flest til å handle i samsvar med denne

heng det saman med at dei som nyttar

jobb. Tidsskr Nor Legeforen 2010;

kunnskapen. Difor er det av interesse å få

offentleg kommunikasjon oftast har noko

130: 1246-9.

vite meir om kor små endringar som skal

gange eller sykling i ein eller begge endar

3. Andersen LB, Bere E. Helsegevinst

til for å få effekt.

av pendlingsreisa. Dette er god kunnskap

ved sykling til jobb. Tidsskr Nor

På ettersommaren publiserte British

å ha med seg i det lokale planarbeidet.

Legeforen 2010; 130:1224.

Medical Journal ein interessant studie om

Reiser med offentlege kommunikasjonar er

4. Flint E, Cummins S, Sacker A.

effektane av aktive reisemåtar, som sykling

betre for folkehelsa enn privatkjøring, ikkje

Associations between active

og gåing, for heile eller delar av jobbreisa

berre når det gjeld klassiske risikofaktorar

commuting, body fat, and body

(4, 5). Hovudfunna er ikkje overraskande.

som forureining, men også som stimulus

mass index: population based,

Dei fysisk aktive kjem monaleg betre ut

til fysisk aktivitet.

cross sectional study in the United Kongdom. BMJ 2014;349:g4887 doi: 10.1136/bmj.g4887 5. Laverty AA. Healthier commuting. Leave your car at home. BMJ 2014;349:g5020 doi: 10.1136/bmj. g5020

Offentleg kommunikasjon, som her i Trondheim, har og positive helseeffektar samanlikna med dei som køyrer eigen bil til jobben. (Foto: Miljøpakken i Trondheim/ Flickr.com)

17


Øker fokus på bygg og anleggsstøy:

Miljødirektoratets reviderte støyveileder -M-128-2014 Tekst: Svein Klausen Veilederen til Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er et hjelpeverktøy og oppslagsverk for støyrelaterte problemstillinger. Den oppdaterte veilederen (M-128-2014) erstattet den tidligere versjonen (TA-2115).

Støy som miljø og helseproblem

ser for bygg og anleggsstøy (BA-støy). I

I arbeidet med revisjon er det innhentet

Støy er et miljøproblem som rammer svært

forbindelse med utgivelsen av retningslin-

støyfaglig bistand fra konsulenter, samt at

mange mennesker i Norge i dag. Om lag

jen i 2005 utarbeidet Miljødirektoratet en

de største kildeeierne har kommet med

1,7 millioner nordmenn er utsatt for et gjen-

veileder (TA -2115) til støyretningslinjen.

innspill for sine ansvarsområder.

nomsnittlig støynivå over 50 dB ved boligen

Utarbeidelsen av veilederen var et ambi-

sin, og rundt en halv million nordmenn er

siøst prosjekt, som ble gjennomført med

Bygg- og anleggsstøy - det glemte

i stor grad plaget av støy. Støy bidrar til

stor grad av involvering fra kildeeierne og

støyproblemet

redusert velvære og mistrivsel, og påvirker

det akustiske fagmiljøet i Norge.

Bygg- og anleggsstøy er ofte det glemte

derfor folks atferd og helsetilstand. Støy

støyproblemet og vår erfaring er at ret-

er et alvorlig folkehelseproblem og det er

Revidert retningslinje

ningslinjen blir lite brukt for BA-støy. Mange

estimert over 10 000 tapte friske leveår

I 2012 ble støyretningslinjen revidert.

av henvendelsene Miljødirektoratet får om

hvert år som følge av sterk søvnforstyr-

Samtidig startet vi arbeidet med revisjon

støy går nettopp på klager på støy i bygg

relse grunnet veitrafikkstøy i Norge. Stress

av støyveilederen hvor de største endrin-

og anleggsfasen, der naboskapet er dårlig

forårsaket av støy kan blant annet være

gene har vært:

varslet. På bakgrunn av dette var det spesi-

en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenninger og muskelsmerter, og en medvirkende årsaksfaktor for iskemisk hjertesykdom. God arealplanlegging forebygger støyproblemer

Alle henvisninger til paragrafer i ny planog bygningslov er tatt inn ◦◦ Omstrukturering, slik at den følger

elt to områder som måtte forsterkes særlig i støyveilederen, nemlig prognosering og kommunikasjon. Prognosering innebærer

oppbyggingen i T-1442/2012

at støyen gjøres til et tidlig tema og at

◦◦ Tydeliggjort behandling av støy i

konsekvensene for driften og utformingen

avvikssoner/avviksområder

av anlegget blir tydelige. Kommunikasjon

◦◦ Kap. 4 - Støy fra bygg og anleggs-

innebærer blant annet at naboene får tid-

Det er en allmenn forståelse for at det er

virksomhet, er vesentlig endret

lig og god informasjon om driften, at de

svært viktig å legge til rette for en lang-

◦◦ Kap. 7.2 - Skinnegående trafikk, er

kan henvende seg til en ansvarlig og

siktig arealdisponering som forebygger støyproblemer. Klima- og miljødepar-

endret og oppdatert ◦◦ Kap.7.4 - Industri og annen

tementet fastsatte i 2005 retningslinjen

næringsvirksomhet, er oppdatert

for behandling av støy i arealplanlegging

◦◦ Kap. 7.8 og 9.8 -Vindturbiner, er

(T-1442). Retningslinjen gjelder for uten-

vesentlig endret

kan se at utbygger tar BA-støy på alvor. Kommunikasjon gir naboskapet kontroll og reduserer opplevde støyulemper. I kapittel 4.5 i veilederen - Håndtering av bygg og anleggsstøy - er det vist et

dørs støyforhold ved planlegging knyttet

◦◦ Generell språkvask og tydeliggjø-

flytskjema. Som det fremgår av skjemaet

til de viktigste støykildene i ytre miljø og

ring der tidligere veileder har vært

anbefales det at utbygger utarbeider en

arealbruken i støyutsatte områder. I tillegg

misvisende

støyprognose når arbeidene kan defineres

omfatter retningslinjen anbefalte støygren-

18

som mindre bolig og næringsprosjekter


eller større bolig og næringsprosjekter og vei- og jernbaneprosjekter. Det skal være lett å si på forhånd om man tilfredsstiller kravene eller eventuelt

◦◦ Ta greie på hvilke bygningstyper som blir berørt og identifisere eventuelle særskilte behov ◦◦ Det skal søkes å innrette seg etter

overskrider. For visse arbeider, peleslag-

naboers behov så langt det prak-

ning og pigging, kan eventuelt prognosen

tisk lar seg gjøre

vise overskridelse og dette kan føre til at

◦◦ Dokumentere at både tekniske og

arbeidet må utføres bare på dagtid, even-

administrative tiltak er vurdert

tuelt med innlagt pause. Et visst omfang av

◦◦ Etablere plan for informasjon til

målinger er viktig å få utført, spesielt der

naboer og loggføring av klager

hvor det er uvisshet knyttet til støykilder

◦◦ Vurdere om det bør tilbys alterna-

og forutsetninger. Behovet for målinger bør angis samtidig med støyprognosen.

Utbygginger i byområder og tettbygd strøk gir ofte støyplager, noe som har en tendens til å bli glemt. Den oppdaterte veilederen fra Miljødirektoratet skal bøte på dette. Illustrasjonsfoto fra Vålerenga i Oslo. (Foto: Espen Klem/Flickr.com)

tivt oppholdssted ◦◦ Vurdere behov for målinger i anleggsperioden

Plan ved overskridelse

Meldingen sendes så til kommune-

Dersom prognosene viser en overskridelse

legen med søknad om dispensasjon fra

av støygrensene skal det foretas en gjen-

regelverket.

nomgang av følgende forhold:

Les mer om støy på www.miljodir.no og www.miljostatus.no

19


Tilsyn med solarier i Molde Tekst: Svein Kvakland, hygieneingenør i Molde kommune 2014 var tenkt som det året da krav om betjening og kunnskapsprøve for personalet skulle innføres i solariebransjen. Det gjorde det naturlig for oss å sette solarietilsyn på handlingsplanen for i år. Den nye regjeringen ville det annerledes, og de nye bestemmelsene er satt på vent. Vi valgte å holde oss til den opprinnelige

til innehaverne i de betjente solstudioene

planen, men i stedet for å se på beman-

noen dager i forkant for å avtale tid for

ningen ved solstudioene og deres kompe-

tilsyn.

tanse, ville vi gjennomføre et mer tradisjo-

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

nelt tilsyn der vi så på lokalene, merking av

Praktisk gjennomføring

solariene, informasjon til kundene og om

Tilsynene ble i stor grad lagt opp i tråd

det var tatt i bruk solarierør med ekviva-

med tilsynskursene som Strålevernet har

lenskodemerking. Alle solarierør produsert

lagt ut sine nettsider. Ved et slikt tilsyn er

fra 2011 skal ha slik merking og frist for

det mange detaljer å holde rede på, og det

bytte av rør var satt til 1. september i år.

viste seg å være nyttig å kunne se deler

Dette er beskrevet nærmere i Strålevernets

av disse kursvideoene flere ganger. Etter

StrålevernInfo 3:14.

tilsynsrunden skrev vi også rapporter basert

Vi kontaktet Statens strålevern for å låne

på Strålevernets mal.

utstyr for å måle UV-strålingen. Utstyret

I de solstudioene som hadde flere

kom etter noen dager og vi hadde det til

solarier gjorde vi bare en måling for hver

rådighet i to uker. Det fulgte med bruks-

solarietype.

anvisning og annen dokumentasjon, samt

Enkelte solarier har en «boost»-inn-

oversikt over grenseverdier for UV-stråling.

stilling med ekstra effekt i ansikt/skulder-

Måleapparatene har ulik følsomhet og

regionen. I de tilfellene dette kan reguleres,

hvert måleapparat har sin individuelle

skal denne funksjonen være slått på.

grenseverdi.

Alle solariene var meldt til Strålevernet

I vår kommune er det i alt sju solstudio,

og vi kunne derfor hente ut spesifikasjo-

og alle er registrert i Strålevernets sola-

nene for de ulike solariene fra solarieover-

rieoversikt. To av studioene er ubetjent,

sikten før tilsynet.

mens de øvrige er betjent i varierende

På benken målte vi direkte mot acryl-

grad. Antall solarier varierer fra ett til ni.

glasset. Målingen skjedde under et lystett

Vi fant stor variasjon i alder og standard

dekke slik at den ikke ble påvirket av lys

på solariene.

fra overdelen. Målingen av stråling fra overdelen ble gjort 30 centimeter over

Informasjon til innehaverne

benken (tilsvarer brystkassen til en lig-

Tidligere i år sendte vi ut informasjon til

gende person). I ansiktssonen ble det målt

solariene om at bemanningskravet ble

i både 20 og 30 centimeters høyde. Alt i

utsatt, og vi informerte samtidig om at vi

tråd med gjeldende målestandard.

ville foreta tilsyn til høsten. Vi ringte også

20


Funn ved tilsynene Ingen av solariene hadde UV-stråling som overskred oppgitt grenseverdi for

(Illustrasjonsfoto: Gregg Scott/Flickr.com)

måleapparatet. De fleste solariene manglet merking med godkjent ekvivalenskode. Vi kontrollerte i alt 23 solarier med tanke på ekvivalenskodemerking på lysrørene og fant kun to tilfeller der det var brukt lysrør med gammel merking. I mange tilfeller var det brukt svært liten skrift på ekvivalenskodene. Det var en reell fare for å overse den lille teksten. I ett solstudio manglet oppslag om 18-års aldersgrense. Detaljkunnskapen om Strålevern­ forskriften varierte en god del blant de

Tilbakemeldingen var at både X- og

personene vi møtte. Behovet for en kunn-

Y-verdiene må være innenfor sine respek-

◦◦ Fotografer «nesten alt». Vi fotogra-

skapsprøve synes absolutt å være til stede.

tive intervaller (X er tallet før skråstreken,

ferte alle oppslag, solingsplaner,

Y er tallet etter skråstreken). X angir total-

merking på solarier og navn og

Litt om ekvivalenskoder

styrken på røret, mens Y-verdien angir

typebetegnelse på ulike lysrørty-

I noen tilfeller fant vi ekvivalenskoding på

forholdet mellom UVB og UVA. Så jo lavere

per. Da kan man senere lett sjekke

lysrør som avviker fra modellspesifikasjo-

Y-verdi, jo høyere andel UVA. Det er mange

hvilke lysrør som var brukt, hvilken

nen i solarielistene, f.eks:

som er fristet til å tenke at et rør med lavere

kundeinformasjon og oppslag som

Solarium

Y-verdi er «svakere» enn et med en høy-

var på plass osv. Dette kan også

Tillatt ekvivalenskodeintervall

ere Y-verdi, men Y sier altså ikke noe om

være nyttig dersom det oppstår

Ekvivalenskodeintervall på rør

styrken på røret, men hvordan fordelingen

uenighet med driver eller inneha-

Global 5300

er mellom UVB og UVA.

ver av solstudioet.

100-R-(20-27)/(2,6-3,6)

Tips og erfaringer

◦◦ Bruk videokursene og veilednin-

100-R-(20-27)/2,2

Oppfølging

gene som ligger på Strålevernets

Soltron M-60 Super Power

Rapport er sendt til alle solstudioene, med

nettsider, særlig ved forberedelser

100-R-(14-20)/(1,6-2,3)

kopi til Strålevernet. Vi har gitt tre ukers

av tilsyn.

100-R-19/1,5

frist til å skifte til lysrør med korrekt mer-

I Stråleverninfo 3:14 står det:

king. En av innehaverne har kontaktet

dittkort, så ta med rikelig med kon-

◦◦ Kortautomatene godtar ikke kre-

Når det skal velges nye rør til solariet,

oss og gjort oppmerksom på at kravet

tanter i form av mynter. Solariene

kan man fritt benytte alle rørtyper, uav-

om ny merking på lysrørene har medført

må være tent minst fem minutter

hengig av produsent og navn, så lenge

stor etterspørsel og leveringsvansker. Det

før måling. Regn derfor med et

wattstyrken og reflektorkoden stemmer

kan derfor bli problemer med å overholde

kvarters tid per solarium og en pris

med det som er gitt i ekvivalenskode-

fristen vi har satt.

intervallet, og begge verdiene i UV-koden er innenfor de oppgitte intervallene.

Ut i fra tidligere erfaringer kommer ikke

på 6-7 kroner per minutt. ◦◦ Ikke nøl med å søke bistand hos

dette som noen stor overraskelse. Dette

Strålevernet. Både nå og tidligere

Vi spurte Strålevernet om hvordan vi

en bransje som ikke er særlig proaktiv, og

har vi erfart at de er lett tilgjenge-

skulle tolke slike avvik i forholdstallet UVA/

endringer blir gjerne utsatt til det er abso-

lige og imøtekommende når vi tar

AVB som er markert med rødt i tabellen?

lutt nødvendig. De nye merkekravene har

kontakt.

Rent umiddelbart er det lett å tenke at

vært kjent lenge, og det burde ikke være

lavere verdier er gunstig.

nødvendig å komme i en situasjon med leveringsproblemer.

21


Nytt om navn

Fv: Eva Kristin Krogh, Erle Morstad Willard, Anneline Svensen, Nina Brødremoen Sand. Foto fra FMHs årskonferanse i Bergen.

Eva Kristin Krogh er ansatt i bydel

spesialkonsulent i avdeling Tiltak, helse,

Nordstrand i stab samfunn og helse

sosial og nærmiljø i Bydel Gamle Oslo.

som spesialkonsulent og skal jobbe

Hun har bakgrunn som sykepleier og har tatt

Nina Brødremoen Sand har en bachel-

med blant annet miljørettet helse-

en master i folkehelsevitenskap. Har jobbet

orgrad i kultur og samfunnsfag med for-

vern, plan- og reguleringssaker, tilsyn

3 år i interkommunalt samarbeid mellom

dypning i pedagogikk fra Universitetet i

i skoler og barnehager og miljøfyrtårn.

Nesodden, Frogn og Enebakk. Begynte i

Oslo samt en årsenhet i mat og helse på

Hun er utdannet ergoterapeut fra

Bydel Gamle Oslo i april i ett års vikariat. Bor

Høyskolen i Vestfold og en mastergrad i

Høgskolen i Oslo og har mastergrad i

for tiden i Oslo og bygger hus i Brumunddal.

folkehelsevitenskap på Universitetet for

folkehelsevitenskap fra Universitetet for

dette spennende faget i Oslo kommune.

miljø- og biovitenskap. Har jobbet i bar-

miljø- og biovitenskap. Har tidligere jobbet

Anneline Svensen har master i folke-

nehage, skole og et behandlingskollektiv

i Ullensaker kommune på enhet for plan

helsevitenskap fra Ås/UMB, bachelor i

for unge rusavhengige. Hun jobber nå som

og næring med blant annet overordnet

helseledelse og helseøkonomi fra UiO

helse- og miljøkonsulent ved kontoret for

planlegging, universell utforming, folke-

og medisin grunnfag. Kommer fra en

miljørettet helsevern i Frogn, Nesodden

helse, trafikksikkerhet og sykkelprosjekter.

3-årig stilling i Helsedirektoratet. Startet

og Enebakk kommune.

som spesialkonsulent i Bydel Vestre Aker Erle Morstad Willard er ansatt som

22

etter påske og ser fram til å jobbe med


Morten Vegelbo - Jeg begynte i Oslo kommune Helseetaten 1. august i år som fagkonsulent i byomfattende miljørettet helsevern. Forut for dette jobbet jeg

Øystein Wiik slutter i Oslo kommune Forfattere: Erling Rimstad og Hans Ottar Verlo

mer enn seks år i Jernbaneverkets utbyggingsdivisjon. Der var jeg mil-

Øystein begynte i Oslo Helseråd i 1975,

jøkoordinator for alt fra veldig store til

i støyseksjonen som var etablert i avde-

små prosjekter. Tidligere jobbet jeg ett

ling for bolighygiene. Viktige oppgaver

år i Drøbak på det interkommunale kontoret for miljørettet hel-

for sesjonen var klagebehandling, det vil

severn i Ås, Nesodden, Frogn og Enebakk kommuner. Jeg har

si forsøk på å avbøte situasjoner der folk

også vært halvannet år i Oslo kommune Frilutsetaten som faglig

klaget på støy, og kartlegging av trafikkstøy

leder støy og forsøpling. Her var jeg koordinator for strategisk

gjennom målinger.

støykartlegging i Oslo etter forurensningsforskriftens kapittel 5,

Helserådet hadde nær kontakt med de

samt at jeg forvaltet den daglige oppfølgingen av kommunens

tekniske etater i Oslo, og etter formannskapsvedtak i 1971 skulle

myndighet innen forsøpling etter forurensningsloven. Før den

støymålinger og vurderingen av måleresultatene sentraliseres

tid var jeg sju og et halvt år i Bydel Bjerke som helsekonsulent i

til Helserådet. Dette omfattet blant annet kontrollmålinger av

miljørettet helsevern. Jeg har fire års utdanning i dette fagfeltet

støyforhold i nye bygg i forbindelse med byggesaksbehandling.

fra Bø, samt ett år med sosialøkonomi grunnfag. Ellers er jeg

De varierende oppgavene i støyseksjonen ga Øystein grundig skolering i arbeid med støy og vibrasjonsforhold. Etter gjentatte

haldenser i bunn.

omorganiseringer av etatene der Øystein arbeidet, ble antall Siv Netting Bjørkedal-Åsvestad

kolleger med støyforhold som hovedarbeidsområde stadig

Hun er ansatt i 50 prosent stilling som

redusert. Det ble etter hvert Øystein som var den selvskrevne

helse- og miljørådgiver på kontoret for

saksbehandleren av klagesaker på støy og vibrasjoner.

miljørettet helsevern Enebakk, Frogn og Nesodden kommune. Siv har en bachelor

I nær 40 år har Øystein stilt opp for å foreta målinger til alle døgnets tider.

i sykepleie ved Høgskolen i Østfold fra

(Noen støyforhold er særlig plagsomme om natten, og noen

2008, og har i likhet med Nina tatt en

forhold kan bare måles når bakgrunnsstøyen er lav). Hans omsorg

master i Folkehelsevitenskap ved universitetet i Ås (NMBU). Hun

for mennesker som er plaget av støy eller vibrasjoner har vært

var ferdigutdannet i 2013 og skrev masteroppgave om yrkesstøy

en drivkraft i arbeidet. Samtidig har han forholdt seg saklig til

og hjerte-karsykdom. Siv har arbeidserfaring fra barnehage, som

dem som eier støykildene.

sykepleier og HMS-rådgiver i bedriftshelsetjeneste.

Saksbehandling av klager på støy- og vibrasjonsforhold ble i 1988 delegert til bydelene, men Øystein fortsatte å ha ansvaret

Ove Dyngeland

for å dokumentere forholdene med målinger. På bakgrunn av Han er ansatt som rådgiver i miljørettet hel-

hans brede erfaring med støy- og vibrasjonsmålinger har han

severn i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS.

kunnet gi verdifulle tips og tilbakemeldinger til leverandører av

Ove Dyngeland er utdannet med bachelor i

måleutstyr, og i forbindelse med utarbeiding eller revisjoner av

sosialt arbeid og master i samfunnssikkerhet

målestandarder. Øysteins kjennskap til støyregelverket og for-

ved Universitetet i Stavanger. I tillegg har

valtningen i et historisk perspektiv har også vært til god hjelp for

han en rekke kurs innen HMS og sertifise-

saksbehandlerne når nye saker skulle vurderes opp mot tidligere

ring innen kvalitet og risiko. Han ble ferdig

vedtak, teknisk regelverk og reguleringsbestemmelser.

utdannet i januar 2011, og har arbeidserfaring som miljøterapeut, arbeidsleder, verneombud og tillitsmann innen fagorganisasjonen.

Øystein går inn i pensjonisttilværelsen etter en solid innsats for miljørettet helsevern i Oslo kommune.

23


B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Randi Helland Stråtveit Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Jærveien 107 4318 SANDNES

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon. Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi). E-post: fmh@fmh.no

Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 350 • mars 2013

Navn/institusjon:

Profile for Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø og helse. Nr. 2 - 2014  

Miljø og helse. Nr. 2 - 2014  

Advertisement