FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN
F
1-16 Årgang 35
Asylmottak: Miljørettet helseverns rolle Side 19-22 Suksess med buss Side 3-5 Skadeforebyggende forum Side 6-9 Vedlikeholdsplan i skoler og barnehager Side 24-25
- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse
(Foto: Werner Johanson/Norsk Folkehjelp/Flickr.com)
LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Redaksjonsgruppe: Ann Kristin Ødegård Malin Heiberg Frank Beck Line Aasli Moen Per Erik Arnø Lasse Elden Randi Helland Stråtveit Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes Telefon: 51 50 23 79 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Birkeland trykkeri AS
Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.
Barn, diesel og luft Jeg har to barn. Begge går nå på en
alle barna må gå for å komme seg inn
relativt nyoppusset skole, med ok inne-
på skolegården. Når barnet endelig er
klima, greie fellesarealer, fungerende
ute av bilen, rygger de resolutt ut i folke-
sanitæranlegg og god trivsel. Skoleveien
mengden, og krever sin plass. Enda en
er kort, oversiktlig og i prinsippet trygg.
gang skvetter barneskoleunger til side
Bortsett fra ti minutter hver dag: de ti
for å unngå å bli overkjørt.
minuttene før skolestart. Det finnes ikke et eneste punkt i sko-
Foreldrene til de minste barna følger dem selvfølgelig bort til der de skal
lekretsen som er mer enn 15 minutters
stille opp før de går inn. I dag, en kald
gange fra skolen. Likevel er veien fra vårt
vinterdag, talte jeg seks biler som sto på
hus til skolen tettpakket med biler rett før
tomgang på parkeringsplassen alle barna
skolens begynnelse. På vinteren, når
må passere, tre minutter på skolestart.
snøen gjør den glatte kjørebanen smalere
Halvparten av disse bilene var på listen
og brøytekantene spiser av veiarealet,
over dieseljuks-biler som fikk sitt mil-
kommer gjerne bilene med stressede
jøalibi avskiltet i fjor høst, i Volkswagen-
foreldre bak rattet sidelengs, sladdende
skandalen. Dieselstanken var uutholdelig.
nedover bakken mot skolen, kjørende
Vi har kommet en ganske lang vei
oppe på fortauet på grunn av møtende
når det gjelder skolenes innemiljø. Er
biler. Barn og unge skvetter til side for
det på tide å se nærmere på utemiljøet?
å berge seg i trygghet for de skliende
Bør bilene bremses før de kommer dit
turboforeldrenes kjøredoninger. ”Gå på
alle barn må passere for å komme seg
fortauet”, lærer vi barna våre. ”Jeg kan
inn på skolegården? I mange andre land
jo ikke det, for der kjører bilene”, svarer
har kommuner innført forbud mot tom-
min sønn.
gangskjøring. Norge har et slags nasjo-
Når ungene har kommet seg velber-
nalt forbud, i trafikkreglenes §16. Men
get ned bakken, kommer den største
har dette noen gang vært håndhevet?
utfordringen av dem alle: parkeringsplas-
Kanskje miljørettet helsevern er de som
sen. Alle de overstressede, bilkjørende
kan presse på for å gi barna våre et godt
foreldrene parkerer nemlig akkurat der
miljø, også utendørs?
Fra innholdet: Suksess med barnehagebuss.........................................................................side 3 Forebygger skader med samarbeid................................................................side 6 Strategi for universell utforming: eksempler fra Ringerike.............................side 10 Nasjonal tilsynskampanje..............................................................................side 17 Hvordan fungerer miljørettet helseverns tilsyn av norske asylmottak...........side 19 Har de en vedlikeholdsplan?.........................................................................side 24
2
Barnehagebuss-suksess i Stryn Hva om løsningen på barnehageproblemet finnes i et konsept som gir økt kvalitet , økt mobilitet og rimeligere pris? Les om eksempelet fra Stryn. Tekst: Ingvild Sætren, Tonning barnehage
I Stryn har de blitt glade i bussbarnehagen sin.
I barnehagelovens §8 blir det fastslått
tradisjonelle barnehagebygget? Dette har
sterke høstfarger. Avdeling Vestavinden,
at kommunen har plikt til å tilby plass i
blitt erfaringen til Stryn Kommune gjennom
som rommer førskolegruppa i barnehagen,
barnehage til barn under opplærings-
kjøp og oppstart av barnehagebussen og
er klar til å nyte dagen i sola. I sentrum må
pliktig alder som er bosatt i kommunen.
bussbarnehagebygget som er lokalisert til
vi vente til etter lunch før sola kommer over
Utbyggingsmønster og driftsformer skal
Tonning barnehage.
fjellet og jager bort tåka.
tilpasses lokale forhold og behov. En stram
Det å kunne reise dit været viser seg fra
kommuneøkonomi kan ofte komme i kon-
Reis dit været er bra
sin beste side i kommunen vår er bare en
flikt med krav om et barnehagetilbud med
Midt i Stryn sentrum ligger høsttåken over
av fordelene med å være barn og voksen
god kvalitet til alle barn. Men hva om løs-
Tonning barnehage sine bygninger. Et par
på barnehagebussen. Her følger peda-
ningen kan finnes i et konsept som tilbyr
kilometer unna brer høstsola seg over det
gogikken årstidene, med aktivitet, lek og
økt kvalitet til en rimeligere pris enn det
vakre landskapet som lokker med klare og
læring som følger naturens gang. Ski og
3
er at det er lettere å være en god voksen sammen med barna ute i naturen enn inne i barnehagen. Mange forstyrrende elementer er ute av veien, og det er lettere å fordype seg i samspill og aktivitet med barna. Å være en god rollemodell er viktig – gjennom oss voksne skal barna lære å bli glad i naturen og på kort og lang sikt kunne hente ut en positiv helseeffekt både fysisk og psykisk. Blir kjent i lokalmiljøet Barnehageloven og Rammeplan for barnehager legger vekt på at barnehagen
Bussen gjør det lettere å komme seg til steder man ellers ikke ville ha oppsøkt.
skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagebussen er et
skøyter om vinteren, snøsmelting og lam-
lærer gjennom egne erfaringer. Den kjente
viktig redskap for barnehagen når vi skal
ming om våren, bading og slåttonn om
barnehagepedagogen Kari Pape sier at
oppfylle dette kravet. Mange barn har ikke
sommeren, turer i skogen og på fjellet,
barna ikke skal fylles, de skal følges. Det er
mulighet til å reise ut av sentrum i helger
bærplukking, sauesanking, besøk i frukt-
lettere å tilpasse det pedagogiske oppleg-
og ferier. Flere familier har ikke bil, ikke alle
hager og grønnsakhager om høsten. Den
get til hvert enkelt barns utviklingsnivå ute
har tradisjoner i sin kultur eller familie til å
mobile pedagogikken gir uante muligheter
i naturen, med en voksen som følger og
ta med barna ut i naturen i all slags vær
til å gi barna rike felles opplevelser. Barna
griper læringen ut fra det barnet er opptatt
og til alle årstider. Vi vil lære alle barn å bli
får stimulert alle sanser i ulike miljø, og
av og tar initiativ til. Personalets erfaring
glad i naturen, å bevege seg i naturen og å
Barnehagebussen er et viktig redskap for at barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller, skriver artikkelforfatteren.
4
verne om naturen. Vi vil også at alle barn
for barn og voksne. De ansatte er drillet på
er en integrert del. En egen garasje i bar-
skal få sjansen til å bli kjent i sitt lokalmiljø,
sikkerhetsrutiner og beredskapsplaner for
nehagebygget medfører at barna kan gå
i kommunen vår og i nabokommuner, og gi
alle tenkelige situasjoner, og det blir jevn-
innendørs fra sin avdeling til bussen. Alt
dem opplevelser som er med på å skape
lig gjennomført evakueringsøvelser med
nødvendig utstyr blir oppbevart i garasjen
en god og minnerik barndom.
barna. Sjåføren på bussen jobbet tidligere
og er lett å ta med. Vi i Tonning barnehage
Det blir lagt vekt på selvstendighet, å
ved bussfabrikken som bygget bussen, og
føler oss heldige som har fått dette tilbudet.
hjelpe hverandre og å ta ansvar. Gjennom
har kunnskap som gjør ham godt rustet til
En bussbarnehage er så mye mer enn en
mestring av praktiske oppgaver og moto-
å ha ansvar for vedlikehold og renhold i
vanlig barnehage.
riske utfordringer styrker vi barnas selv-
bussen, i tillegg til selve sjåførjobben og
Forskrift om miljøretta helsevern i barne-
følelse og psykiske helse. Barna har sin
arbeidet med barna. Bussen er til enhver
hager og skole har som overordnet mål å
egen hylle og knagg i bussen, de må sette
tid i forskriftsmessig stand.
bidra til et bedre oppvekst og læringsmiljø
skoene pent på plass i skohylla før de
i skoler og barnehager. Den stiller krav til
går inn, og de har selv ansvar for å ta
Bussbarnehagebygg
miljøfaktorer som kan ha innvirkning på
med klær og sekk og legge dette i baga-
Siden august har hverdagen blitt ennå
barna sin helse. Vi mener at en barneha-
sjerommet på bussen. Gode rutiner er
bedre og enklere for barn og voksne på
gebuss er vårt beste verktøy for å bidra til
viktig, både for at barna skal få en trygg
barnehagebussen. Stryn Kommune har
en god oppvekst, et godt læringsmiljø og
ramme rundt barnehagehverdagen, og
som den andre kommunen i Norge bygget
en god fysisk og psykisk helse for barn i
med tanke på sikkerhet og arbeidsmiljø
en bussbarnehage, der barnehagebussen
førskolealder.
FAKTA OM BARNEHAGEBUSSEN: 99 Bussen er bygget og godkjent etter gjeldende EU-direktiv for buss 99 Bussen har alkolås for fører 99 Den er testet og godkjent for veltesikkerhet (R-66) 99 Den er bygget med godkjente brannhemmende materialer 99 Den har godkjente og sertifiserte trepunktsseler på alle stoler 99 Den har automatisk brannslukking i alle tekniske rom 99 Den har både røyk og CO-varsler 99 Den er selvforsynt med strøm og vann 99 Det finnes ikke gass eller bensin inne i bussen (for å redusere brannfaren) 99 Den er bygget på nye og topp moderne chassis med de siste tekniske løsninger som finnes til en moderne buss. 99 Det er kjøkken, toalett og stelleplass i bussen 99 Det er tilrettelagt for å sove/hvile i bussen 99 Skohyller ved døren/skoforbud inne i bussen fører til et godt inneklima i bussen 99 Kort kjøretid til de vanlige reisemålene. Bussen er kun et oppholdssted ved behov, det primære målet er å komme seg ut på tur, oppleve og erfare.
5
Skadeforebyggende forum – et forum for skader, ulykker,
forebygging – og samarbeid Skadeforebyggende forum (Skafor), etablert i 1985, er et kontakt- og samarbeidsorgan for det skadeforebyggende arbeid i Norge. Nettverket består av privat næringsliv, offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Hvert år arrangerer forumet en rekke møter og seminar der forskere, praktikere, statlige institusjoner og private aktører kan møtes for å utveksle erfaringer, utvikle innsikt og kunnskap – og drøfte hvordan vi sammen kan bidra til en tryggere hverdag for folk flest. Tekst: Eva Jakobson Vaagland Skader etter en ulykke er den vanligste
temperaturen på varmvannet, og færre
dødsårsaken for personer under 45 år.
barn rammes av skåldningsskader.
Hvert år dør cirka 2500 personer i det vi kaller plutselige dødsfall, det vi si død i for-
Barn og eldre
bindelse med ulykker, vold eller selvmord.
Barn og eldre er overrepresentert i ulyk-
Ser vi på kun ulykkesskader er det cirka
kesstatistikken. Barn fordi de er naturlig
2000 personer hvert år. De fleste ulykker
nysgjerrige, de har høy aktivitetsnivå og
inntreffer i eller nær hjemmet. Det er disse
manglende evne til risikovurdering. Eldre
ulykker Skafor er spesielt opptatt av.
fordi kroppen ikke reagerer like raskt som
— Det er mange gode grunner for å
tidligere, hørsel, syn og muskelkraft svikter
arbeide med forebygging. Det sparer den
og mange har balanseproblem. Barne-
rammede og hans/hennes pårørende fra
og eldresikkerhet er også to av Skafors
lidelse og tap og samfunnet for store kost-
satsningsområder, med egne fagråd,
nader, og det bidrar til å redusere sykehus-
årlige temakonferanser og internasjonale
køene. Ulykkesskader krever øyeblikkelig
kontakter.
hjelp og gjør at andre planlagte operasjoner og legeinnsatser må utsettes.
Drukningsforebygging
I folkehelsearbeidet generelt er det er
Forebygging av drukningsulykker er et
stort fokus på livsstilssykdommer, overvekt,
annet satsningsområde. I Norge registreres
diabetes, hjerte- og karlidelser med mer.
i gjennomsnitt cirka 100 drukningsdødsfall
Det er et viktig arbeid, men det tar lang tid å
per år. Manglende svømmeferdigheter,
se resultatene av innsatsen. Når det gjelder
manglende bruk av redningsvest og rus
tes utfordringer, muligheter og praktiske
skadeforebygging, kan vi ofte se raske
er årsaken til mange av disse ulykkene. I
erfaringer.
resultater: bruk mer strøsand, og færre
drukningsforebyggende råd samles orga-
Rådet har for eksempel pekt på man-
faller på glattisen. Sett opp midtdelere og
nisasjoner og institusjoner med ansvar
glende krav og retningslinjer i forhold til
vi slipper front-mot-front-kollisjoner. Senk
for sikkerhet på, i og ved vann. Her drøf-
leidere ved utbygging langs vann. Det bygges mange nye flotte boligområder
6
Vann kan være en risiko, men kan også redde liv. Her opplæring i brannslukning.
og parkanlegg i gamle havneområder. Fin
at man kan lære av det som har skjedd, og
”Vannvettreglene” som Skafor håper skal
utsikt, fint med nærheten til sjøen – men
bruke kunnskapen i forebygging.
bli like kjente som ”Fjellvettreglene”.
hva om noen faller uti? Går det å ta seg
Rådets brosjyre ”Barn, vann og sik-
opp igjen? Rådet peker også på behovet
kerhet” er sendt ut til barnehager over
Systematisk forebygging
for ulykkeskommisjoner som kan samle inn
hele landet. Her presenteres også
Det finnes mye kunnskap om effektiv
mest mulig fakta rundt drukningsulykker slik
forebygging i forhold til ulke målgrupper.
7
Jo mer kunnskap vi har om de ulykker som
kommunene fungerer som foregangskom-
skjer – jo bedre kan vi målrette forebyg-
muner på folkehelsearbeid generelt.
gingstiltak til de riktige målgruppene. Samarbeid for økt trygghet
Artikkelforfatter Eva Jakobson Vaagland.
Trygge lokalsamfunn — et voksende
Skafor er en medlemsorganisasjon og
nettverk
skal fungere som brobygger mellom pri-
”Trygge lokalsamfunn” er en modell for
vat og offentlig sektor og mellom ulike
systematisk og langsiktig arbeid som
sektorer. Forum for miljø og helse er en
involverer hele kommunen i skade- og
av samarbeidsorganisasjonene, og FMH
ulykkesforebygging. Den nasjonale modell
er representert i Skafors styre ved Astrid
Skafor har utviklet, bygger på det inter-
Rutherford.
nasjonale konseptet Safe Communities,
De som arbeider med skadeforebygging
utviklet i samarbeid med WHO. Modellen
gjennom Skafor synes det er spennende å
er tilpasset norsk virkelighet og de krav
jobbe i en sammenheng hvor du kan møte
som stilles på norske kommuner i lov og
både forskere, ingeniører, helsepersonell,
Harstad kommune fikk redusert skåldnings-
regelverk. Modellen anerkjennes i mange
brannmenn, svømmeinstruktører, politi-
skader hos barn med mer enn 30 pro-
politiske sammenhenger, blant annet i den
menn, representanter for folkehelsesek-
sent da de satte problemet på agendaen.
nye folkehelsemeldingen.
tor og miljørettet helsevern og ikke minst
Helsesøstrene tok konsekvent opp temaet
Modellen bygger på politisk og adminis-
frivillige ildsjeler. Vi trenger bidrag fra alle
med småbarnsforeldre, byens el-butikker
trativ forankring, bredt samarbeid mellom
samfunnssektorer for å forebygge skader
ble med på en informasjonskampanje om
kommunens ulike etater og avdelinger,
og ulykker. Organisasjoner og kommuner
bruk av komfyrvern og lokalavisen fulgte
livsløpsperspektiv, kunnskapsbaserte tiltak
ønskes velkommen til samarbeid.
opp med artikler. Os kommune i Østerdalen
og brede samarbeidsallianser.
konstaterte at antall hoftebrudd ble halv-
Så langt har 22 norske kommuner og
ert når man ga ut strøsand til de eldste.
2 fylker i Norge oppnådd status som god-
Idrettskader kan forebygges med kunn-
kjente Trygge lokalsamfunn eller Safe
skap og riktig oppvarming. Hodeskader
Communities. Mange andre kommuner
i alpinbakkene blir færre med påbud om
deltar i nettverket med sikte på godkjen-
hjelm. Kommuner som satser på styrke-
nelse – eller for å lære mer om modellen.
og balansetrening for eldre registrerer
Trygge lokalsamfunn handler om å sette
færre hoftebrudd. Listen over effektive
klokskap i system. Gjennom jevnlige møter
og kostnadsforsvarlige tiltak kan bli lang.
og seminar samles de medvirkende kom-
Vi mangler ikke kunnskap om hvordan
munene til erfaringsutveksling og best
ulykker skal forebygges - men vi mangler
practice-utvikling.
langsiktige og systematisk satsninger og bruk av best practice.
Veiledningsheftet ”Vestfold viser vei” forteller om Trygge lokalsamfunn-arbeidet
I trafikksikkerhetsarbeidet har det vært
i Vestfold, der hele 9 av 14 kommuner
satset store penger over mange år. Alle
arbeider etter denne modellen. Heftet som
alvorlige ulykker har blitt studert, kunnskap
presenterer arbeidet og organiseringen i
er utviklet og tatt i bruk. Biler og veier er
Vestfold gir også mange eksempler på
blitt sikrere og antall ulykker er blitt sterkt
tiltak som er gjennomført lokalt. Heftet kan
redusert. Mens 469 personer døde i tra-
bestilles på post@skafor.org.
fikkulykker i 1986, var tilsvarende tall i 2014
Transportøkonomisk institutt (TØI) fore-
redusert til 147, samtidig som antall biler
tok i 2014 en evaluering av TL-arbeidet i
har økt betraktelig. Det viser at forebyg-
Vestfold. Evalueringen viser et løft i det
ging virker. Skafor ønsker seg tilsvarende
forebyggende arbeidet for kommuner som
satsninger også på andre skadeområder.
deltar, og den viser også at de medvirkende
8
For mer informasjon se www.skafor.org
Plakaten med ”Vannvettreglene”, som Skadeforebyggende forum håper skal bli like kjent som fjellvettreglene.
Fornøyde barn har lært om sikkerhet på sykkel.
Formålsparagrafen i Skadeforebyggende forum:
I en vanlig by...
Formålet er å styrke og utvikle det skadeforebyggende arbeidet, redusere risiko for
ser på en by med 10 000 innbyggere kan
skader og ulykker som kan føre til personskader og dødsfall, og begrense konsekven-
vi regne med at:
sene av alvorlige ulykker.
80 personer vil søke lege hver måned
Hvis vi med utgangspunkt i nasjonale tall
8 vil bli lagt inn på sykehus
Fakta:
Hver 3. måned vil en dø på grunn av en ulykke
• Fallulykker er den vanligste typen av ulykkesskade i alle aldersgrupper
Vi vet også noe om hvor ulykkene vil finne sted:
• Hoftebrudd koster det norske samfunnet cirka 5 milliarder pr år
25 i hjemmet
• Hver dag oppsøker cirka 1500 nordmenn lege etter en ulykkesskade • Skader og ulykker er den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år • 10 prosent av befolkningen skades hvert år • I hver 10. sykehusseng ligger en pasient rammet av en ulykkesskade • Hvis hver 10. ulykke ble forebygget ville samfunnet spare cirka 20 milliarder kr
15 på veien
Trygge lokalsamfunn
14 i sport og idrett
Trygge lokalsamfunn er en modell for lokal skadeforebygging som bygger på politisk
7 i skole, barnehage eller på lekeplass
forankring, livsløpsperspektiv, tverrsektorielt samarbeid, skadedata, bred medvirkning,
3 i friluftsområder
risikovurdering og kunnskapsbaserte tiltak. Modellen er et veiledningskonsept og et
2 på sykehjem
verktøy som skal effektivisere, systematisere og forenkle kommunenes arbeid med
2 andre steder
12 i arbeidslivet
ulykkesforebygging, og sette kommunale oppgaver innenfor sikkerhet og folkehelse inn i en samlet helhet.
9
Strategi for universell utforming, Ringerike kommune Ringerike kommune har tatt mål av seg å bli en spennende vekstkommune. Tekst: Kommuneoverlege Karin Møller og fagansvarlig for miljørettet helsevern Unni Suther Kommunen forventer befolkningsvekst som følge av planer for realisering av dobbeltsporet intercitybane Oslo - Sandvika - Hønefoss med intercitystasjon i Hønefoss (Bergensbanens forkortelse) og ny firefelts E16 Sandvika - Hønefoss. Begge tiltakene planlegges ferdigstilt i 2025. En ny byplan er under utvikling. Den vil omfatte nye sentrumsbarneskoler, boliger og forretning i bysentrum. For å imøtekomme utviklingen og ivareta de funksjonshemmedes kår i samfunnet har Ringerike kommune deltatt i nasjonalt nettverk for universell utforming i 2014-2015.
Fengselshaven i Hønefoss er på det nærmeste universelt utformet. Foto: Ringerike kommune Om prosjektet Ringerike kommune har mottatt økonomisk støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets prosjekt om fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming: «K2 Universell utforming mot nye
i planleggingen i medhold av plan- og
Strategien er utarbeidet i samsvar med
høyder». Kommunens rådgivingsgruppe for
bygningsloven og integreres i arbeidet
bestemmelsene i Diskriminerings- og til-
universell utforming ledet av fagansvarlig
med utvikling av virksomheter, bygg og
gjengelighetsloven, Plan- og bygningslo-
for miljørettet helsevern og med deltakelse
anlegg beregnet for allmennhetens bruk.
ven og Folkehelseloven og er forankret i
fra planavdelingen, byggesakskontoret,
Strategien skal bidra til at byen, tettsteds-
kommunens Samfunnsplan for 2015- 2030
ergoterapitjenesten, Råd for funksjonshem-
sentrene og tilhørende grøntareal får uni-
og i Folkehelsemeldingen for 2012-2030.
mede og kommuneoverlegen utviklet en
versell utforming integrert i løsningene.
Strategien er utviklet for å bidra til at
kommunal strategi for universell utforming.
Rådgivingsgruppen har i prosjektet
det nasjonale målet «Norge universelt
Ringerike kommunes prosjekt for uni-
prioritert brukermedvirkning. I de ulike
utformet i 2025» oppfylles i Ringerike.
versell utforming har bestått i å utvikle
prosjektdeler har frivillige lag, bruker-
Kommunens mål er «Ringerike universelt
en strategi for universell utforming, kart-
grupper og organisasjoner vært involvert.
utformet i 2025».
legge tilgjengeligheten til og i turområder
Erfaringsmessig er løsningene som er til-
Kommunens strategi er utviklet av
i Hønefoss, involvere brukergrupper, fri-
passet brukergrupper med begrenset funk-
kommunens rådgivingsgruppe for uni-
villige lag og foreninger samt publisere
sjonsevne bedre for alle. Disse løsningene
versell utforming med representanter fra
resultatene.
inkluderer alle og øker likeverdet mellom
kommunens Råd for funksjonshemmede,
Kommunens strategi for universell utfor-
mennesker. Strategien legger opp til at
planavdeling, byggesakskontor, ergotera-
ming er utviklet for å sikre at de sju prinsip-
medvirkning i utforming av planer og tiltak
pitjenesten, kommuneoverlegen og miljø-
pene om universell utforming integreres
settes i system, styres og dokumenteres.
rettet helsevern.
10
Strategien har fokus på hvordan vi kan
Verktøyet er testet ut gjennom dialogmøter
oppdatert en internettside www.ringerike.
arbeide for å sikre at universell utforming
mellom byggesak, planavdelingen, ergote-
kommune.no/uu og utviklet et uu-kort for
integreres i løsningene og ikke framstår
rapitjenesten og miljørettet helsevern. Det
utdeling til interesserte. UU-kortet har i til-
som særskilte tiltak.
ene skjemaet er et skjema for risikoanalyse
legg til kommunens nettadresse, følgende
der de fem gruppene av funksjonshem-
informasjon:
Innsatsområder:
mede vurderes i forhold til i hvilken grad
Kommunen vil gjennom arbeid med plan-
de syv prinsippene for universell utforming
legging, tilrettelegging, drift, vedlikehold
vil bli oppfylt for hver av dem. Det andre
og kontroll med omgivelsene, bygg og
er et skjema der grad av tilgjengeligheten
anlegg bidra til å framskaffe oversikt over
for hver av de fem hovedgruppene av
flest mulig på en
tilgjengeligheten i byen og tettstedene,
funksjonshemmede sammenlignes og i
likeverdig måte
gjennom å:
forhold til tekniske og økonomiske for-
• Kartlegge barrierer for universell
hold. De parvise sammenstillingene skal
utforming • Undersøke alternative løsninger for
Universell utforming Utforming av omgivelsene slik at de kan brukes av
Aktivitet for alle
avdekke hvilke områder det er behov for ytterlige oppfølging. Oppfølgingen kan
Resultater
bestå i å beskrive konsekvenser, utforme
Ringerike kommunes prosjekt for uni-
tiltaksplaner, foreta tilpasninger eller andre
versell utforming med økonomisk støtte
tiltak som ikke får optimal universell
endringer. Hjelpeskjemaene er tatt inn i
fra kommunal- og moderniseringsdepar-
utforming
strategidokumentet.
tementet og Statens kartverk har flere
tilgjengelighet • Vurdere risiko og sårbarhet ved
• Sørge for involvering av aktuelle brukergrupper • Foreslå aktuelle løsninger for aksep-
resultatområder: Opplegg for medvirkning
1. Det er utviklet en strategi for universell
I strategien forutsettes det at involvering
utforming i Ringerike kommune.
av brukergrupper skjer tidlig i planproses-
Strategien er utprøvd i dialogmøter i
ser for å få fram de ulike brukergruppenes
flere av kommunens tjenesteområder.
Strategien angir krav til utredning av
behov for tilrettelegging. Forslagsstiller må
Rådgivingsgruppen har gjennom
hvordan universell utforming skal ivaretas
være forberedt på å angi hvilken arbeids-
utvikling av strategien tilegnet seg
i alle planer som utarbeides i medhold av
form brukermedvirkningen skal ha. Alle
kompetanse på prosjektledelse,
Plan- og bygningsloven. Utredningene skal
planer og søknader til kommunene som
brukermedvirkning, strategiutvikling,
omfatte risikoanalyse og en beskrivelse av
omfatter offentlig tilgjengelige bygg og
utprøving og bruk av kvalitetsverktøy.
konsekvensene dersom tilfredsstillende
anlegg, må kunne vedlegges et opplegg
2. Kommunens dokument «Råd og tips
tilgjengelighet ikke oppnås. Dersom univer-
for medvirkning fra brukergrupper, barn og
til universell utforming i Ringerike,
sell utforming ikke kan oppnås må forslags-
unge, samt dokumentasjon på at medvirk-
vedtatt av kommunestyret i 2012» er
stiller være forberedt på å utarbeide en
ning har funnet sted. Dersom medvirkning
revidert. Råd og tips er beregnet for
handlingsplan for når tiltak kan iverksettes
ikke er gjennomførbart, må det kunne
innbyggerne generelt og inngår som
eller utrede hvorfor universell utforming
framlegges en begrunnelse for det.
tabel tilgjengelighet • Gjennomføre tiltak
ikke kan bli ivaretatt. Strategien omfatter at forslagsstillerne
vedlegg i strategien. 3. Rådgivingsgruppen har
Kartleggingen
kartlagt tilgjengeligheten til og i
må være forberedt på å utrede hvordan
Rådgivingsgruppen har foretatt kartlegging
turområder i byen. Mye brukte
prinsippene for universell utforming skal
av tilgjengelige turområder i byen i samråd
turstier og turområdene langs
imøtekommes for alle hovedgrupper av
med de funksjonshemmedes råd, bruker-
elvene og fossen i sentrum er
funksjonshemmede.
grupper samt lokale lag og foreninger.
kartlagt. Tilgjengelighetskart for
Det er utarbeidet en rapport og kart over
synshemmede, rullestolbrukere
tilgjengeligheten til og i turområder i byen.
og brukere av elektrisk rullestol er
Verktøy for utredninger og risikoanalyser
utarbeidet. Beskrivelse av turområdet
Kommunens rådgivingsgruppe har utviklet
Publisering
hjelpeskjemaer i arbeidet med å sikre iva-
Publisering inngår som en del av prosjektet.
retakelse av krav om universell utforming.
Rådgivingsgruppen har i den anledning
inngår i en tilgjengelighetsrapport. 4. Rådgivingsgruppen har gjennom kartleggingen tilegnet seg
11
Mye brukte turstier og turområdene langs elvene og fossen i sentrum er kartlagt. Tilgjengelighetskart for synshemmede, rullestolbrukere og brukere av elektrisk rullestol er utarbeidet. (Foto: Markus L/Flickr.com) 1. kompetanse på bruk av elektronisk
henvisning til denne internettsiden.
og økt fokus på universell utforming og
kartleggingsverktøy. Planavdelingen,
Miljørettet helsevern utgir ved
brukermedvirkning. Spesielt har det gitt
ergoterapitjenesten og miljørettet
prosjektets avslutning et eget
motivasjon til og mulighet for få fokusere
helsevern har implementert bruk av
nyhetsbrev om kommunens universell
på kvalitetsarbeid, samhandling, publise-
digitalt kartleggingsverktøy i tjenes-
utformings prosjekt. Nyhetsbrevet
ring og utvikling av kartleggingsverktøy. Vi
ten. Kartregistreringene implemente-
publiseres på internett.
har utviklet og testet ut et kvalitetsverktøy
res som viktig verktøy i planleggingen
6. Kommunens rådgivingsgruppe for
for integrering av kravene til universell
og utvikling av områdene. Miljørettet
universell utforming er revitalisert
utforming i planene. Strategien skal bidra
helsevern arbeider med implemen-
gjennom prosjektet, og vil fortsette
til å systematisere og øke kvaliteten på
tering av tilsynsverktøy som skal
arbeidet i henhold til strategien slik
informasjon i søknader og forslag til planer
inkludere universell utforming.
at kommunens del av det nasjonale
for på den måten å framskaffe oversikt over
målet «Norge universelt utformet i
tilgjengeligheten og behov for tiltak slik
2025» oppfylles.
at kommunen på sikt kan etablere bedre
5. Prosjektet har hatt fokus på publisering av rapporter og andre prosjektresultater. Kommunens
12
tilgjengelighet i kommunesentra og byen.
internettside om universell utforming
Konklusjon
er forenklet og oppdatert. Det utgis
Gjennom prosjektet har vi revitalisert vår
et lite «huske-kort» (UU-kort) med
rådgivingsgruppe for universell utforming
Å R S KO N F E R A N S E 2016 – FO R U M FO R M I L J Ø O G H E L S E
ÅRSKONFERANSE
MILJØ OG HELSE I STAVANGER 30. - 31. MAI 2016 Clarion Hotel Stavanger
Å R S KO N F E R A N S E 2016 – FO R U M FO R M I L J Ø O G H E L S E
PROGRAM MANDAG 30. MAI 09.30 - 10.30
REGISTRERING med kaffe og noe å bite i
10.30 - 10.45
VELKOMMEN v/ Christine Sagen Helgø, ordfører Stavanger kommune
10.45 - 11.00
PRESENTASJON AV ROGALAND BRANN OG REDNING IKS, MILJØRETTET HELSEVERN v/ Randi Helland Stråtveit, avdelingsleder RBR
11.00 - 12.00
HELSEBEREDSKAP VED MILJØ- OG KJEMIKALIEHENDELSER v/ Benedicte Mørkved Larsen, førstekonsulent Helse- og omsorgsdepartementet
12.00 - 13.00
LUNSJ
TEMA: FOLKEHELSE 13.00 - 14.45
INTEGRERING AV MILJØRETTET HELSEVERN I LOKALT FOLKEHELSEARBEID v/ Ole Trygve Stigen, avd.direktør Helsedirektoratet v/ Fylkesmannen i Hordaland v/ Elisabeth W. Haaland, rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune v/ Rolf Bergseth, kommuneoverlege Klepp kommune og fagrådet miljørettet helsevern
14.45 - 15.00
PAUSE
15.00 - 16.00
HUMOR E HEILE VITSEN v/ Per Inge Torkelsen, klovn
17.00
OPPMØTE Skagenkaien for båttur til Lysefjorden og middag på Flor og Fjære
FOTO: Geir Tore Aamdal
FOTO: Geir Tore Aamdal
Å R S KO N F E R A N S E 2016 – FO R U M FO R M I L J Ø O G H E L S E
PROGRAM TIRSDAG 31. MAI TEMA: TILSYN 08.30 - 09.30
ÅRSMØTE FORUM FOR MILJØ OG HELSE
09.30 - 10.30
TILSYN SOM OFFENTLEG STYRINGSVERKEMIDDEL - MÅL OG METODAR v/ Geir Sverre Braut, professor Universitetet i Stavanger
10.30 - 10.45
PAUSE OG UTSJEKKING
10.45 - 11.30
TILSYN MED MILJØRETTET HELSEVERN - NYE VEILEDERE v/ Finn Martinsen, seniorrådgiver Helsedirektoratet
11.30 - 12.30
LUNSJ
12.30 - 13.00
LANSERING NASJONAL TILSYNSKAMPANJE v/ FMH-arbeidsgruppe
13.00 - 13.30
ETISKE OG PRAKTISKE DILEMMAER I TILSYNSSAMMENHENG v/ Per-Erik Arnø, spesialkonsulent miljørettet helsevern Midtre Namdal
13.30 - 13.45
PAUSE
13.45 - 14.45
ERFARINGER MED FELLES TILSYN VED ASYLMOTTAK v/ Grete Torjusen Tjeltveit, rådgiver miljørettet helsevern RBR v/ Lasse Grahl-Jacobsen, branninspektør RBR v/ Kjell Viste, sjefingeniør, Byggsak Stavanger kommune
14.45 - 15.00
AVSLUTNING
Med forbehold om endringer i programmet.
FOTO: Geir Tore Aamdal
Å R S KO N F E R A N S E 2 0 1 6 – FO R U M FO R M I L J Ø O G H E L S E
PRAKTISK INFORMASJON STED Clarion Hotel Stavanger, Arne Rettedals gate 14, 4008 Stavanger. Internett: clarionstavanger.no TIDSPUNKT 30. - 31. mai 2016 PÅMELDING TIL KONFERANSEN skjer elektronisk innen 6. mars 2016. Link til påmelding: tilgang.no under fanen “Arrangementer”. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse. Hotellrom må bestilles av den enkelte deltaker. GODKJENNING Kurset er søkt godkjent av Den norske legeforening som valgfrie kurs innenfor samfunnsmedisin og allmennmedisin (11 timer). PRISER FOR KONFERANSEN • Full deltakelse medlem (inkl. dagpakker, utflukt og middag) • Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut 2016 • Full deltakelse ikke medlem • Deltakelse en dag, medlem mandag/tirsdag • Deltakelse en dag, ikke medlem mandag/tirsdag
3200,3200,3500,1800,2000,-
UTFLUKT OG MIDDAG Båttur til Lysefjorden med utsikt til Prekestolen. Avgang kl.17.00 fra Skagenkaien, Stavanger. Ankomst Flor og Fjære kl.19.30. Omvisning på øya og middag. Transport tilbake kl.23.30. Ankomst Stavanger ca. kl. 23.50. For mer informasjon se florogfjare.no OVERNATTING Overnattingssted - Clarion Hotel Stavanger. Merk: Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet. Etter 25. april kan det ikke garanteres ledige hotellrom til avtalt pris. 30. - 31. mai Pris per døgn enkeltrom m/frokost kr. 1195,Pris per døgn dobbeltrom m/frokost kr. 1295,28. - 29. mai Pris per døgn enkeltrom m/frokost kr. 895,Pris per døgn dobbeltrom m/frokost kr. 995,BESTILLING AV OVERNATTING Oppgi koden GR000199. TLF. 51 50 25 60, eller epost cl.stavanger@choice.no
KONTAKTINFORMASJON Arrangør av konferansen er Forum for miljø og helse (FMH) fmh.no Medarrangør er Rogaland brann og redning IKS, avdeling for miljørettet helsevern Randi Helland Stråtveit, leder Forum for miljø og helse tel. 51 50 23 79 / 482 16 274 epost: randi.helland.stratveit@rogbr.no
PÅMELDINGSFRIST 13. MARS 2016 FOTO: Geir Tore Aamdal
Nasjonal tilsynskampanje i miljørettet helsevern Styret i Forum og miljø og helse har tatt initiativ til en nasjonal tilsynskampanje innen miljørettet helsevern. Etter innspill på nettstedet Yammer, har styret valgt ut følgende tema: «Inneklima eller innemiljø i skoler». Tilsynskampanjen vil foregå høsten 2016. Tekst: Kristin Tørum Tilsynskampanjen vil være med bakgrunn i Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i blant annet skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Barnas innemiljø i skoler er viktig, og vi mener at en slik nasjonal kampanje kan bidra til å få et større fokus på arbeidsmiljøet for barna, som et viktig folkehelsetiltak. Hensikten med tilsynskampanjen er å få til et felles ensartet tilsyn, og at flest mulig kommuner i Norge deltar på kampanjen; at det blir et «lavterskeltilsyn». Temaet vil bli avgrenset, og tilsynsmaterialet med maler og sjekklister vil bli utarbeidet på forhånd. Det vil også kunne legges opp til en forenklet tilsynsmetode. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som har fått i oppgave å jobbe frem forslag til tilsynsmateriale. I arbeidsgruppen sitter: • Svein Kvakland, styret og Molde kommune
”Det bli like fint å jobbe som å dainse”, heter det i klassikeren ”Ellinors vise”. Om den nasjonale tilsynskampanjen kan bidra til det gjenstår å se, men disse barna som danser på en lansering av returselskapet LOOPs kampanje ser unektelig fornøyde ut. Foto: LOOP/ Flickr.com
• Kristin Tørum, styret og Alta kommune • Elin Grønvold Aunet, Trondheim kommune
Arbeidsgruppen er kommet i gang med arbeidet, og har planlagt at det blant annet
• Mona Yri, Tromsø kommune
skal lages gjennomføringsplan og informa-
• Helene Brandshaug, Bærum kom-
sjonsstrategi for tilsynskampanjen.
mune og helsevernetaten i Oslo kommune • Eva Rizi, Re kommune, interkommunal enhet i Vestfold
materiale vil også bli lagt ut på Yammer når det er klart. Vi ønsker innspill til hvilke temaer innenfor innemiljø vi bør ha med i tilsynet. Send
I samråd med styret i Forum for miljø
gjerne innspill direkte på Yammer, eller ta
og helse samt Helsedirektoratet planleg-
kontakt med noen av oss i arbeidsgruppen.
ges det at materialet til tilsynskampanjen skal presenteres ved årskonferansen i Stavanger 30.-31. mai 2015. Alt tilsyns-
17
Nytt frå verdslitteraturen ved Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssykehus
SLCP – veit du kva det er? SLCP er ei kortform for short-lived climate pollutants. Det er eit samlenamn for ei rekkje svært så ulike kjemiske stoff som har ei relativt kort overleving i atmosfæren og som har evna til å medverka til eit varmare klima. Det er snakk om ei overleving frå få dagar til nokre tiår, altså eit heilt anna og kortare tidsperspektiv enn det som vi høyrer om når det gjeld CO2. (Foto: Chris Keating/Flickr.com) Eksempel på slike stoff er karbonpartiklar, metan (CH4) og hydrofluorokarbon. Karbonpartiklane si levetid i atmosfæren er frå nokre dagar til nokre veker. Metan held seg der i eit tiårsperspektiv, det same gjer hydrofluorokarbon. SLCP blei sett på dagsorden i 2012 gjennom FN-initiativet Climate and Clean Air Coalition to reduce short-lived climate
WHO viser til at det finst utrekningar
kelfilter interessante, like eins utskifting av
pollutants (CCAC). Då var det klimaper-
som kan tyda på at små partiklar (diameter
vedfyringsomnar med dårleg effektivitet.
spektivet som var det rådande. I åra som
2,5 mikrometer eller mindre) i utelufta er
Kanskje litt meir uventa er det at dei påviser
har gått sidan då, har ein fått aukande
skuld i 3,7 millionar for tidlege dødsfall
at ein auka bruk av plantebasert mat og
interesse for dei mogelege helseverkna-
årleg. Oppvarming og fyring i heimane
reduksjon av kjøttforbruket vil redusera
dene av desse stoffa. Ikkje minst ser vi
med fast brensle kan vera skuld i 4,3 mil-
metanutsleppet i så stor grad at det vil
dette tydeleg også her i landet gjennom
lionar dødsfall, hevdar dei. Til samanlikning
kunna ha positiv påverknad i dette store
dei mange mediaoppslaga knytte til dårleg
reknar WHO med at det er 1,24 millionar
spelet.
luftkvalitet på vinterdagar i byar i Noreg
dødsfall på grunn av trafikkulykker kvart
som Bergen, Stavanger og Oslo.
år (2).
Denne rapporten gir eit godt faktagrunnlag når det miljøretta helsevernet i kom-
I oktober 2015 publiserte Verdshelse
Rapporten støttar seg til data frå FN
munane skal koma med sine tilrådingar i
organisasjonen (WHO) ein omfattande
sitt miljøprogram og hevdar at ved å gjen-
forhold til eventuelle lokale tiltak slik som
rapport om dette (1). I rapporten peikar
nomføra nokre velkjente og rimelege tiltak,
endringar i trafikkordningane og kommunal
dei på at ein ved å redusera utsleppa av
kan ein førebyggja rundt 3,5 millionar for
støtte til utskifting av gamle omnar!
SLCP kan oppnå positive helseeffektar i
tidlege dødsfall årleg innan 2030.
alle fall på tre ulike måtar. Først og fremst
Fleire av dei mest effektive tiltaka er
fordi desse stoffa fører til direkte helse-
sjølvsagt knytte til samferdselssektoren.
1. Scovronick N. Reducing global health
skade på menneske. Men ein reduksjon
Eit av desse tiltaka er å sikra offentleg
risks through mitigation of short-lived
av utsleppa kan også påverka helsa ved
kommunikasjon ferdselsruter som gjer
climate pollutants. Génève: WHO,
at det reduserer risikoen for ekstremvêr og
at dei kan koma kjapt fram, utan venting
2015.
fordi ein unngår skadeleg påverknad på
og køar. Vidare er tiltak knytte til betre
jordbruksprodukt som skal nyttast til mat.
forbrenningsmotorar og bruk av partik-
18
Litteratur:
2. Global status report on road safety 2013. Génève: WHO, 2013.
Hvordan fungerer miljørettet helseverns tilsyn av asylmottak? De profesjonelles syn på dagens praksis, kompetanse og måloppnåelse
Ansatte innen miljørettet helsevern opplever at de i for stor grad utøver et skjønnsbasert tilsyn med asylmottak, og etterlyser klarere retninglinjer i lov og forskrift, samt bedre kunnskap om psykososiale forhold. Dette viser min masterstudie basert på en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført ved Nordisk Högskola för Folkhälsovetenskap. Av Line Ø. Angeloff Asylmottaket er for mange mennesker det
kisk helsehjelp til asylsøkere og flyktninger
første møtet med Norge, og oppholdsti-
bosatt i kommunen, og det er utarbeidet
den varierer mye. Langvarig ventetid på
en egen veileder6 for kommunene som
asylsøknaden kombinert med traumatiske
skal sikre et forsvarlig tilbud og samarbeid
opplevelser i hjemlandet og under flukt
omkring tjenestene. Flere undersøkelser
kan generere alvorlige helsepåkjennin-
har imidlertid uttrykt bekymring for den
ger psykisk og fysisk1. Man finner høyere
totale situasjonen asylsøkere opplever
forekomst av posttraumatisk stressyndrom
over lengre tid i mottak. Blant annet er
(PTSD), angst og depresjon blant flykt-
det avdekket manglende bevissthet om
ninger2. Barn er spesielt utsatt og blir ofte
og etterlevelse av forskrift om miljøret-
oversett av hjelpeapparatet3.
tet helsevern i det lokale helsearbeidet7.
Lengden på oppholdet i asyltilværel-
Folkehelseloven,kapittel 3 om miljørettet
sen (mottak) synes å ha negativ effekt på
helsevern pålegger alle mottak en melde-
helsen. Undersøkelse av barns opphold
plikt til kommunen ved nyetablering eller
i mottak lenger enn ett år indikerer økt
vesentlig endring av driften. Meldeplikten vil
risiko for psykiske problemer. Antall re-
i de fleste tilfeller utløse tilsyn fra helsemyn-
lovverk, veiledere og rammebetingelser er
lokalisasjoner (fire eller flere) innebærer
digheten, utført ved kommuneoverlegen,
tilstrekkelige, og hvilken betydning dette
også en høyere helserisiko4. Trangboddhet
helsesøster eller miljørettet helsevern.
har for kvaliteten på tilsynet som utføres
og lav bostandard preger mange asylmot-
Artikkelforfatter Line Ø. Angeloff.
etter forskrift om miljørettet helsevern.
tak i dag, noe som henger sammen med
Fokus på miljørettet helseverns
at bosituasjonen skal være midlertidig.
tilsynsrolle
Metode
Mangel på nettverk, uvisshet om egen
Min masterstudie ved Nordiska Högskolan
Undersøkelsen ble utført som en tverrsnitt-
fremtid, sykdom og traumer gir slitasje
för Folkhälsovetenskap ble gjennomført i
studie med strukturerte telefonintervju med
over tid, og blir en ytterligere belastning.
2014 for å belyse miljørettet helseverns
82 personer motsvarende 48,8 prosent av
Lang ventetid på asylsøknaden oppfattes
tilsynsrolle rettet mot psykososiale for-
det mulige antallet fagpersoner fra norske
av mottakene selv som den største hind-
hold i asylmottak med langtidsopphold8.
kommuner. Alle landsdelene var repre-
ringen for å skape et godt psykososialt
Hensikten var å vise hvordan de profesjo-
sentert i undersøkelsen. Fagpersonene
miljø i mottakene5.
nelle tilsynsutøverne i kommunene ser på
som ble intervjuet var ansatte med fag-
dagens tilsynspraksis, og i hvilken grad de
område miljørettet helsevern (kommune-
Oppfølging av helsemyndighetene
mener at den er i tråd med lovgivningens
leger, ingeniører, konsulenter, rådgivere
Kommunen har et særskilt ansvar for å
intensjoner. Studien hadde i tillegg som
og helsesøstre). Det ble benyttet et spør-
påse at det gis nødvendig somatisk og psy-
mål å avdekke om tilgjengelige ressurser,
reskjema med 28 spørsmål med oppsatte
19
av ingeniørene opplevde seg i høy grad kompetente, og så mange som 40 prosent opplevde seg i liten grad kompetente. Det ser også ut til at utdanningsnivå påvirker hvorvidt psykososialt miljø bli vurdert på tilsynene. Blant de som mente at psykososialt miljø ble vurdert i stor grad, hadde 85 prosent mastergrad/PhD eller høyere utdanning. En stor andel av kommunelegene oppga at de i høy grad hadde opparbeidet kompetanse om asylsøkere og flyktninger, mens kun 10 prosent av ingeniørene og ingen av konsulentene mente de hadde opparbeidet slik kompetanse. Skjønnsbasert tilsyn På tross av høyt utdanningsnivå, opplever ansatte som driver tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i dag at de i for stor grad utøver et skjønnsbasert tilsyn. Det
Hvordan har egentlig beboerne ved norske asylmottak det? Og hvordan fungerer tilsynet? (Foto: Line Ø. Angeloff)
etterlyses bedre retningslinjer og tydeligere krav i lover og veiledere. Regelverket oppfattes som vagt og lite målrettet og at det derfor i liten grad er veiledende og
svaralternativer og to åpne spørsmål. Data
ikke bør befatte seg med psykososiale
ble analysert med deskriptiv statistikk og
miljøfaktorer, men på tross av dette hadde
Dette stiller store krav til den ansatte
kvalitativ innholdsanalyse.
75 prosent av informantene gitt avvik på
som fører tilsyn. At informantene hadde
tilsyn som også innebefattet psykososiale
relativt høyt aldersnivå og lang arbeidser-
Psykososialt miljø nedprioriteres
forhold. Den generelle oppfatningen var
faring, sammen med høyt utdanningsnivå,
Størst oppmerksomhet på tilsynene hadde
allikevel at det gjøres for lite for å bedre
kan også være faktorer som bidrar til høyt
fysiske forhold, som utforming, standard
forholdene i mottak, at bedre koordinering
bruk av skjønn i tilsynsarbeidet. En stor
og inneklima. Informantene beskrev man-
og samhandling må til, og at mer ressur-
andel av informantene som utøvde skjønn
gelfulle og dårlige boforhold og la stor
ser må tilføre kommunene for å sikre et
hadde høy score på utdanning. Det opple-
vekt på hvordan dette påvirket beboernes
forsvarlig tilsyn og bedre måloppnåelse i
ves også at det er for stor variasjon mellom
helse og livskvalitet. Dagens situasjon med
arbeidet med psykisk helse i mottakene.
kommunene, og interkommunalt samarbeid
kombinasjon av eldre, slitt bygningsmasse
styrende.
blir trukket frem som en god forsikring for
og for trange boenheter førte til skader
Mangler kompetanse
å sikre en bedre tverrfaglighet og et mer
på bygg, økt brann- og ulykkesfare og
Mange tilsynsutøvere mener de mangler
likeartet tilsyn i mottakene.
konflikter beboerne imellom. Informantene
den nødvendige kompetanse for å vurdere
Videre blir det etterlyst mer kunnskap
mente at miljørettet helsevern fortsatt har
psykososiale forhold. På tross av behovet
direkte rettet mot psykososiale forhold i
et høyt fokus på de fysiske forhold, og at
for mer kunnskap og kompetanse ble det
mottak, kurs, opplæring og bedre rammer
manglende krav i dagens forskrift og vei-
gitt mye avvik (75 prosent hadde gitt avvik
for å kunne gjennomføre et forsvarlig tilsyn.
leder gjør at psykososialt miljø blir mindre
de siste 5 årene), men utdanningsnivå og
Tettere og mer tverrfaglig samarbeid med
vektlagt. Lite fokus på opplæring og kursing
faglig bakgrunn ga varierende utslag. Det
helsefaglig personell og UDI anses som
på området ble også nevnt som en viktig
var først og fremst kommunelegene og
viktig, der interkommunal organisering blir
årsak til denne «nedprioriteringen». En
rådgiverne som uttrykte at de hadde høy
sett på som en styrke for å bedre kvaliteten
stor andel mente at miljørettet helsevern
kompetanse og ga mest avvik, mens ingen
på tilsynene.
20
Er det behov for å endre praksis? Det kom tydelig frem i undersøkelsen at det er gjort for lite i forhold til å styrke fagfeltet miljørettet helsevern i Norge, og at det mangler klare føringer i lover og regelverk når det gjelder innhold, krav, ansvar og organisering rundt tilsynet med psykososiale forhold. Kun 21 prosent av de spurte mente at dagens retningslinjer og lovverk var tilfredsstillende for å kunne gjennomføre et forsvarlig og relevant tilsyn, noe som kan tyde på at norsk lovverk på dette området er utydelig og fragmentert. Mange ga uttrykk for at de ikke hadde tid og personell til å gjennomføre så mange tilsyn som de opplevde nødvendig og forsvarlig. Rundt halvparten hadde ikke planlagt tilsyn kommende toårsperiode,
Spill og lek ved norsk asylmottak. (Foto: Werner Anderson/Norsk Folkehjelp/Flickr.com)
og langt færre i kommuner der kommunelegen alene hadde ansvar (oppgav tid- og ressursmangel). Selv om mange av informantene mente at deres arbeid hadde en
Graden av måloppnåelse
ring/systemrevisjoner. Manglende tolk/
viss innvirkning på det psykososiale miljøet,
Kun en tredjedel av informantene oppga
språkproblemer ble av flere ansett som et
mente brorparten at dette ikke kan løses
at tilsynet ga stor eller middels grad av
hinder for å gjennomføre tilsyn rettet mot
av miljørettet helsevern alene.
måloppnåelse i form av å fremme psykisk
psykososiale forhold, og det ble etterlyst
helse i mottak. Bekymringen knyttet til barn
styrkede personellmessige og økonomiske
Senere forskning på bokvalitet
av psykisk syke foreldre, lang behand-
ressurser til tilsynsarbeidet.
En norsk casestudie gjennomført i 2015,
lingstid, dårlige boforhold, isolasjon og
«Bokvalitet på norske asylmottak», konklu-
trangboddhet var fremtredende. Dette var forhold informantene opplevde at de i liten grad kunne påvirke. Det var
Det er varierende kvalitet på bostandarden ved norske asylmottak. Bildet viser Arna mottakssenter ved Bergen. (Foto: B. Ystebø/Flickr.com)
ansatte i interkommunale selskap (IKS) og ansatte i kommmuner der kommunelegen og/eller helsesøster var involvert i tilsynene som uttrykte høyest måloppnåelse i forhold til å fremme psykisk helse i mottak. Det kan synes som om interkommunale ordninger gir mer robuste og tverrfaglige fagmiljøer, og informantene uttrykte et generelt ønske om mer tilstedeværelse av kompetent helsepersonell for å bedre kvaliteten på tilsynene. Det ble også sett på måloppnåelse i forhold til tilsynsmetode. Papirtilsyn skilte seg signifikant ut med lavere grad av måloppnåelse enn tilsyn med befa-
21
derer med at det er stor variasjon på bost-
krav i retningslinjer i lover og forskrift, og i
andarden på norske asylmottak. Studien
større grad samarbeid på tvers av fagom-
viser imidlertid at boliger og omgivelser kan
råder for å imøtekomme behovene til en
brukes aktivt for å bidra til at målene for
utsatt gruppe mennesker/beboere i mottak.
mottakstjenesten oppfylles; som å styrke
5. Berg B, Sveaass N (2005). Det hainnle om å leve. Rapport SINTEF, 2005 6. Helsedirektoratet (2010): Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere,
asylsøkeren for integrering eller retur,
Kilder
samt å sikre verdighet og funksjonsevne9.
1. Folkehelseinstituttet (2010).
flyktninger og familiegjenforente. Revidert utgave av IS-1022 (2003)
Miljørettet helsevern har en sentral rolle når
Folkehelserapporten 2010.
det gjelder å se på fysiske forhold i mottak,
Helsetilstanden i Norge. Helse blant
av landsomfattende tilsyn i 2004 med
og det kan vise seg å ha større innvirkning
flyktninger og innvandrere.
helsetjenester til nyankomne asyl-
på de psykososiale forhold enn før antatt.
2. Fazel,M et al. (2005). Prevalence of serious mental disorder in 7000 refu-
7. Helsetilsynet (2005). Oppsummering
søkere, flyktninger og familiegjenforente. Rapport 372005.
Oppsummering av resultatene
gees resettled in western countries;
Dårlige boforhold (enkel standard), lang
a systematic review. Lancet, 365,
helseverns tilsyn i norske asylmottak
1309-1314
– de profesjonelles syn på dagens
oppholdstid, lediggang og passivisering synes å være den største utfordringen
3. Lustig, SL et al (2004). Review of
8. Angeloff, L.Ø. (2015). Miljørettet
praksis, kompetanse og målopp-
for det psykososiale miljøet i mottakene.
Child and Adolescent Refugee Mental
nåelse. Masteroppgave, Nordisk
Svært mange som jobber med tilsyn i dag
Health. J Am Acad Child Adolesc
Högskola för Folkhälsovetenskap i
opplever seg maktesløse og innehar for
Psychiatry, vol. 43, pp.24-36
lite kompetente til å vurdere psykososiale
4. Nielsen, SS et al. (2008). Mental
forhold. Det utøves også i dag en stor del
health among children seeking
(2015); Bokvalitet på norske asyl-
skjønnsbasert tilsyn. De viktigste tiltakene
asylum in Denmark – the effect of
mottak. Casestudier. SINTEF/Fag,
for å bedre kvaliteten på tilsynet synes å
lenght of stay and number of reloca-
NTNU, 2015.
være økt kunnskap på feltet spesielt rettet
tions; a cross sectional study. BMC
inn mot psykososiale forhold, tydeligere
Public health 8:293.
Göteborg. 9. Hauge, Å H, Denizou, K, Støa, E
Bruk Miljø & helse aktivt!
22
For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål
å bidra med til andre, samtidig som hver enkelt har mye å
(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.
lære av andre. Ikke føl noen begrensning på å skrive eller
Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt
komme med tips!
frivillige bidrag. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke
Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø
bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alle
og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum
dere som jobber med slike spørsmål i det daglige har mye
Aas på kristian.s.aas@gmail.com.
Bygninger må holdes rene og tørre Fuktskader er tekniske og bygningsfysiske problemer som skal forebygges og utbedres raskt Tekst: Jan Vilhelm Bakke (1), Rune Becher (2), Trond Bøhlerengen (3), Elisabeth Haugen (4), Sverre Holøs (3), Ebba Wergeland (1), Johan Øvrevik (2). 1) Arbeidstilsynet, 2) Folkehelseinstituttet, 3) SINTEF Byggforsk, 4) PROento AS I Yrkeshygienikeren nummer 2-2015
sykelighet av astma, dyspne, wheeze,
argumenterer Lorentzen et al for å ana-
hoste, luftveisinfeksjoner, bronkitt, kols,
Bakke JV. Fukt i bygninger – hva koster
lysere både mugg og bakterier, levende
allergisk snue (rhinitt), eksem og øvre
det? Allergi i praksis 2012: 4: 24-35 http://
og døde for å vurdere om en «fuktskade
luftveissymptomer både hos allergikere og
www.naaf.no/no/naafs-blader/Fagbladet_
har blitt en mikrobiell skade». Innlegget
ikke-allergikere. (Medell et al 2011, Bakke
Allergi_i_Praksis/Allergi-i-Praksis-4--2012/
er basert på Lorentzen & Johanson 2012.
2012, Becher 2015, Sauni et al 2015):
Fukt-i-bygninger--hva-koster-det/
Det reises interessante problemstillinger.
Referanser
Becher R. Anbefalte faglige normer for
Mikrobiologisk forurensning antas med
Utbedring reduserer sykelighet og
inneklima. Revisjon av kunnskapsgrunnlag
sannsynlighet å kunne bidra til foruren-
bedrer helse.
og normer. Rapport 2015:1. Nasjonalt
sing av inneklima. Trolig er totalmengden
Årsaksmekanismene er ukjent. Markører
folkehelseinstitutt 2015. http://www.fhi.no/
mikrobiologisk forurensning vel så relevant
for mikrobiologi kan ikke brukes til å «frisk-
dokumenter/468437f8f0.pdf
for uønskede helseutfall som antallet leve-
melde» bygg med fuktproblemer. Men det
Lorentzen J, Lundberg T, Johanson G.
dyktige mikroorganismer. Dagens kunn-
er indikasjoner på dose/respons-sammen-
Hvordan vurdere om en fuktskade har blitt
skapsnivå gir imidlertid ikke grunnlag for
heng mellom helseeffekter og omfang/
en mikrobiell skade? Yrkeshygienikeren
å vurdere helserisiko basert på forekomst
utbredelse av fuktskadene.
2015; 2: 12-13.
av mikroorganismer. Vi er derfor bekymret
Bygningsfukt fremstår derfor i det
Lorentzen J, Johanson G. Evaluation
for at mange lesere skal få inntrykk av
vesentlige som et bygningsteknisk
of potentially moisture damaged build-
at omfattende og kostbar mikrobiologisk
og bygningsfysisk tema som ofte har
ing materials should be based on total
kartlegging av fuktskader er nødvendig før
helsekonsekvenser.
counts of both mould and bacteria. Healthy
sanering settes i verk.
Bygninger skal holdes tørre og rene og
Buildings 2012, Proceedings, paper: 7H.4
Det er fortsatt ingen internasjonal kon-
fuktskader skal utbedres snarest mulig,
Mendell MJ, Mirer AG, Cheung K, Tong
sensus om hvordan fukt i bygninger skal
uten å avvente mikrobiologiske eller andre
M, Douwes J. Respiratory and allergic
karakteriseres med mikrobiologisk metode
typer luftanalyser.
health effects of dampness, mold, and
(Bakke 2012, Nevalainen et al 2015).
Ved stor usikkerhet om hvorvidt det
dampness-related agents: a review of the
Dessuten kan nedbrytning av byggema-
faktisk forekommer fuktskader, kan det
epidemiologic evidence. Environ Health
terialer frigjøre kjemiske agens i tillegg til
unntaksvis være grunn til å ta mikrobiolo-
Perspect 2011; 119: 748–756
at mikrobiologisk vekst kan danne toksiner,
giske prøver og målinger som supplerende
Nevalainen A, Täubel M, Hyvärinen A.
allergener og andre biologisk aktive pro-
undersøkelser. Dette gjelder i praksis en
Indoor fungi: companions and contami-
dukter som er krevende å karakterisere og
liten andel av slike saker. Blant annet har
nants. Indoor Air. 2015; 25: 125-56.
vurdere. Selv om bruk av PCR-teknikker
de vist seg nyttige for å avdekke fuktpro-
Sauni R, Verbeek JH, Uitti J, Jauhiainen
har gitt ytterligere muligheter til å kartlegge
blemer i klimainstallasjoner samt i enkelte
M, Kreiss K, Sigsgaard T. Remediating
mikrobiologisk forekomst, foreligger det
tilfeller der man skal vurdere effekten av
buildings damaged by dampness and
ingen god og validert metode for å vurdere
tiltak. Mikrobiologiske metoder kan også
mould for preventing or reducing respira-
helserisiko ved fuktskader (Nevalainen
være nyttige ved tekniske undersøkelser
tory tract symptoms, infections and asthma.
et al 2015). Dagens kunnskap tilsier fort-
av materialprøver.
Cochrane Database Syst Rev. 2015 Feb
satt at bygningsfukt er assosiert med økt
25;2:CD007897.
23
Vedlikeholdsplan for skoler og barnehager Har skolene og barnehagene vedtatte vedlikeholdsplaner? Tekst: Ragnhild Spigseth, Helse- og omsorgsdepartementet og Morten Frantze, Helsedirektoratet Forskrift om miljørettet helsevern i barne-
har helsemessig tilfredsstillende drift, kan
Vedlikehold starter i planleggingsfasen av
hager og skoler skal som kjent bidra til at
det være kostbart å sette bygget tilbake i
et nytt bygg. Det bør velges løsninger og
miljøet i barnehager og skoler fremmer
tilfredsstillende stand. Spørsmålet er derfor
produkter som er enkle å vedlikeholde,
helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige
om kommunen med hjemmel i forskrift
både med hensyn til tilgjengelighet og
forhold. Forskriften stiller nærmere krav til
om miljørettet helsevern i barnehager og
muligheten for vedlikehold. Ved ferdig
virksomhetene som skal sikre barn et godt
skoler kan kreve at virksomhetene har en
stillelse av et nytt bygg skal det følge en
arbeidsmiljø. Gjennom kommunenes tilsyn
forpliktende vedlikeholdsplan.
vedlikeholdsdokumentasjon for alle deler
med miljørettet helsevern er det kjent at det
Et slikt krav kan utledes av kravet til god-
av bygget og de tekniske anlegg som skal
er en utfordring for kommunale og private
kjenning i §6. Det følger av bestemmelsen
vedlikeholdes, og driftspersonellet som
eiere å sikre et godt vedlikehold av byg-
at ”søknad skal inneholde dokumentasjon
skal stå for vedlikeholdet, skal gjennomgå
ningsmassen. Disse utfordringene er blant
som viser hvordan virksomhetens eier vil
grundig opplæring.”
annet omtalt i de to siste folkehelsemeldin-
sikre at virksomheten planlegges, etable-
gene Meld. St. 34 (2012-2013) og Meld. St.
res, drives og videreutvikles i samsvar med
Kan gi avvik
19 (2014-2015), og fra Helsedirektoratet
forskriftens bestemmelser.”
Helsedirektoratet legger i veilederne til
og Utdanningsdirektoratets kartlegginger
grunn for god praksis at vedtatt ved-
av godkjenningsstatus for skoler (2007,
Finnes krav til vedlikehold
likeholdsplan inngår i godkjenningen.
2009 og 2013). I den siste kartleggingen
Helsedirektoratet fortolker folkehelseloven
Virksomheter som mangler vedlikeholds-
som Helsedirektoratet gjennomførte av
med forskrifter og har gjennom veilederene
plan kan etter dette gis avvik ved tilsyn.
barnehagene høsten 2015 var ett av spørs-
Miljø og helse i barnehagen (IS-2072) og
Hvis det foreligger en vedlikeholdsplan
målene om virksomhetene har en vedtatt
Miljø og helse i skolen (IS-2073) gjort en
som er mangelfull, bør kommunen som
vedlikeholdsplan.
presisering av kravene til vedlikehold etter
tilsynsmyndighet vurdere om manglene
forskriftens § 7, vedlikeholdsplan etter § 6
er av en slik karakter at det bør gis avvik.
Ikke eksplisitt krav
og krav til renhold og vedlikehold etter § 13.
Kommunene kan videre bruke godkjen-
Forskriften inneholder ikke et eksplisitt krav
I kommentarene til godkjenningsbestem-
ningsordningen som et virkemiddel blant
om at skoler og barnehager skal ha en
melsen sies det blant annet:
annet for å sikre at det foreligger vedlike-
vedtatt plan for vedlikehold. Det er imidlertid
”Forsvarlig drift stiller blant annet krav til
holdsplaner. Gjennom rundskriv I-1/2012
en forutsetning for helsemessig tilfredsstil-
vedlikehold. Det er i denne sammenheng
Om godkjenning av barnehager og skoler
lende drift at det gjøres tiltak for å opprett-
viktig at vedlikeholdet av barnehagen skjer
etter regelverket for miljørettet helsevern
holde teknisk og funksjonell standard på
i henhold til en plan som sikrer at miljøet
gjorde Helse- og omsorgsdepartementet
bygningsmasse. Krav til vedlikehold vil i
til enhver tid er i samsvar med forskriftens
det klart at skoler eller barnehager som
praksis følge av kravet i §7 om at skoler
krav. Det vises også til bestemmelser i
ikke oppfyller kravene i forskrift ikke skal
og barnehager skal ”planlegges, bygges,
plan- og bygningsloven og byggesaksfor-
være godkjent. Der kommunene ved tilsyn
tilrettelegges og drives slik at forskriftens
skrift (SAK 10).1
gir avvik som får konsekvenser for god-
bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene-
Med vedlikehold mener vi tiltak for å
kjenningen, bør oppfølgingen av tilsynet
og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på
opprettholde teknisk og funksjonell stan-
inkludere at det sendes forhåndsvarsel om
en alment akseptert måte”. Når bygninger
dard. Et planlagt, forebyggende vedlikehold
bortfall av godkjenning. Ved ny søknad fra
eller tekniske installasjoner er forringet på
er avgjørende for at bygget med installasjo-
virksomheten bør kommunen etterlyse
en måte som gjør at virksomheten ikke
ner skal fungere som forutsatt i sin levetid.
24
vedtatt vedlikeholdsplan i tråd med kravene
muligheter at regjeringen vil foreta en gjen-
helsevern i barnehager og skoler. I denne
til dokumentasjon i §6.
nomgang og oppdatering av regelverket for
forbindelse vil en tydelig kodifisering av
Det er varslet i Meld. St. 19 (2014-
fysisk og psykososialt miljø i barnehager
krav til vedlikeholdsplan bli vurdert.
2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og
og skoler, herunder forskrift om miljørettet
Miljørettet helsevern-nettverket i Oslo kommune Tekst: Ståle Grøthe, Helseetaten, Oslo kommune Oppgavene innen miljørettet helsevern i Oslo er lagt til bydelene og Helseetaten. Bydelene er delegert myndighetsoppgaver innenfor bydelsgrensen. Helseetaten har myndighet når saker berører flere bydeler. Det er 15 bydeler i Oslo kommune som alle har en eller flere fagpersoner innen miljørettet helsevern i tillegg til en bydelsoverlege. Helseetaten har to fagstillinger på miljørettet helsevern i tillegg til kommuneoverlege og smittevernoverlege. Om nettverket Miljørettet helsvern-nettverket i Oslo har historie nesten tilbake til bydelsreformen i 1988, og har hatt en naturlig tilpasset utvikling til slik det er organisert i dag. Konsulentene innen miljørettet helsevern i bydelene og Helseetaten er faste
Bymiljøetaten har overvåkningsopppgaver innen blant annet badevann. (Foto: Monica Løvdahl/MDG/Flickr.com)
medlemmer i nettverket. Det deltar som regel mellom 15 og 20 personer i møtene. I tillegg inviteres andre fagpersoner som
år er det rekruttert flere med folkehelsevi-
rammer og roller for nettverksdeltakere
jobber med tilgrensende oppgaver når det
tenskaplig bakgrunn.
og rutiner for planlegging, gjennomføring
er aktuelt. Bymiljøetaten har eksempelvis
Helseetaten leder mange nettverk i
miljøovervåkningsoppgaver innen støy,
Oslo kommune. Formål med nettverkene i
luftforurensning, badevann og radon.
Helseetaten er at de skal bidra til forbedring
Innhold i nettverksmøtene
og evaluering.
Nettverket er ledet av Helseetaten, som
og utvikling av den kommunale tjenesteutø-
Det arrangeres seks heldagsmøter i året,
også har en samordnings- og koordine-
velsen gjennom erfaringsoverføring, læring,
to av disse i samarbeid med miljørettet
ringsfunksjon av miljørettet helsevern i
kompetanseoppbygging, effektivisering og
helsevern-nettverket i Akershus.
Oslo. Nettverket har variert kompetanse
samordning på tvers av bydeler og øvrige
og erfaring. Flere av de med lengst fartstid
virksomheter.
Innholdet i møtene er kvalitetsarbeid, aktuelle problemstillinger og informa-
med miljørettet helsevern i Oslo er utdannet
Vi har i 2015 hatt et prosjekt med gjen-
sjonsutveksling, samarbeidsoppgaver,
helsepersonell, videre har en stor andel
nomgang av nettverkene med mål om tyde-
tilsynsoppgaver og kompetansebygging.
bakgrunn fra helse- og miljøstudiet ved
lig forankring, formål og rammer, utarbeide
Samarbeidsparter i andre etater og foretak
Høgskolen i Bø i Telemark og de senere
funksjonsbeskrivelse til nettverksledere,
inviteres regelmessig for å diskutere opp-
25
Hagen pensjonist Tore Hagen, mest kjent som tidligere lærer ved Høgskolen i Telemark, Bø og mangeårig miljøsjef i Notodden kommune, har gått av med pensjon. Tore Hagen ble ansatt i Notodden kommune i 1969. Han tok på 70-tallet videreutdanning ved Nordiska Hälsovårdshögskolan i Gøteborg og ved Telemark Distriktshøyskole i Bø. På begynnelsen av 80-tallet startet samarbeidet med Høyskolen i Telemark, Bø om undervisningstjenester. I løpet av sin tid
Det er mange utbyggingssaker som fører til støy for naboer i Oslo. (Foto: Espen Klem/Flickr.com)
her var Hagen lærer for mange av de som i dag arbeider med miljørettet helsevern. I 1989 ble Miljøhygienisk avdeling eta-
følgingen av aktuelle saker, eksempelvis
bærer også at vi gjennomgår rutinene
blert, først med Notodden, Hjartdal og
skoleeier, eiendomsforetak for undervis-
for behandling av ulike typer støysaker.
Bø kommuner. Kort tid etter ble Nome og
ningsbygg og barnehagebygg og bymiljø-
Samtidig ser vi på muligheter for elektro-
Sauherad kommuner også med i sam-
etat som har kartleggingsansvar og er foru-
niske tjenester, særlig til behandling av
arbeidet. På 2000-tallet blir Tore Hagen
rensningsmyndighet når det gjelder blant
søknader om bygg- og anleggsstøy og
konstituert som seksjonsleder for helse- og
annet støy, luftforurensning og badevann.
utendørs musikkarrangementer. Dette er
sosialseksjonen i Notodden kommune. Han
Ved siden av nettverksmøtene har vi
et stort volum saker med ganske standard
fikk også jobben som beredskapsleder i
vurderinger.
kommunen.
som mål å arrangere to fagdager per år. Siste år er det det arrangert kurs i system-
Det er også en prosess gående vedrø-
Tore Hagen ble tildelt Folkehelseprisen
revisjonsmetodikk, lyd og lydmålinger og
rende anskaffelse av et felles saksbehand-
til Forum for miljø og helse i 1998.
kurs i «klart språk».
lingssystem. Det vil kunne bidra til bedre
Tore jobber i praksis fremdeles, på ”pensjo-
samordning og oversikt innen miljørettet
nistvilkår” som han selv sier, i 60 prosents
helsevern i Oslo.
stilling for Notodden kommune.
Aktuelle prosjekter Nå arbeider nettverket med en felles til-
Til slike felles prosjekter oppretter vi ofte
synskampanje med renhold og smittevern
mindre arbeidsgrupper og referansegrup-
i barnehager. Denne tilsynskampanjen vil
per etter erfaring og engasjement.
pågå til og med mars 2016, og vil deretter bli oppsummert i en samlerapport.
Oslo kommune har et spennende mangfold av problemstillinger innen miljørettet
Vi er også i gang med et større løft av
helsevern og er en tjeneste med stor tillit
vårt felles kvalitetssystem med blant annet
og med store ambisjoner. Vi har stor tro
mer omfattende veiledningsmateriale og
på tjenesten for fremtiden og håper det blir
maler. Innen støy jobber vi med å inngå
plass til flere dyktige kolleger i Miljørettet
rammeavtale for støymålinger. Det inne-
helsevern-nettverket vårt.
26
Om Tore Hagen Tekst: Tone Torgersen Jeg har hatt Tore som lærer. Da jeg var
samme iver. Han oppdaterte seg hele tiden
ansatt på Høgskolen i Telemark samarbei-
raskt enten det var nytt regelverk eller nye
det vi om faget miljørettet helsevernforvalt-
måle- eller analysemetoder. En av Tores
ning for studentene, før jeg også fikk et
sterke kvaliteter er at han viser andre tillit
par år som hans kollega i den interkom-
slik at de selv kan vokse, utvikle seg og bli
munale enheten for miljørettet helsevern
selvstendige aktører klare for arbeidslivet.
i Notodden, Hjartdal og Bø.
Det skylder jeg, og mange med meg, ham
Jeg har lært utrolig mye av Tore. Han
en stor takk for.
er tålmodig og kunnskapsrik, og har en
Tore har gjennom flere tiår vært et
god porsjon humor i sin væremåte. Hvert
nærmest fast innslag i lokale aviser som
år med nye studenter – Tore gikk på med
Telen, Varden og Telemarksavisa, enten
Tore Hagen og artikkelforfatter Tone Torgersen.
det dreier seg om drikkevann, utslipp, inneklima eller den sagnomsuste bluesfestivalen på Notodden. Da jeg selv jobbet i Notodden kommune spøkte vi litt
Annonsér i
misunnelig med at dette like mye måtte skyldes Tores mediekåthet som innholdet i sakene. Vi lagde en intern liten avis som jeg mener vi kalte «Notoddenagurken» hvor alle sakene dreide seg om Tore Hagen. Det var et muntert arbeidsmiljø rundt Tore, men agurkavisen måtte velfortjent gå i opplag. Tore Hagen er først og fremst svært faglig dyktig, og med sine diplomatiske evner har han fått til gode løsninger uten å måtte rasle mye med miljørettet helsevern-paragra-
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet
fene. Han er rett og slett en likandes kar!
27
B-blad
Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Randi Helland Stråtveit Rogaland brann og redning IKS Jærveien 107 4318 SANDNES
Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn:
Adresse:
Postnr.:
Sted:
Tlf:
E-post:
Utdanningsinst.:
Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon. Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi). E-post: fmh@fmh.no
Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 350 • mars 2013
Navn/institusjon: