Miljø og helse, nr. 2 - 2016 by Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø & helse

2/16 Årgang 35

Nasjonal kampanje for bedre inneklima på skolene Side 11-15 Tilsyn med asylmottak Side 3-8 NEMFO - veien mot et bedre miljørettet folkehelsearbeid Side 2, 24-28 Tilsyn som styringsvirkemiddel Side 18-19

(Foto: Line Aasli Moen)

- et tidsskrift fra Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Leder Randi Helland Stråtveit er leder i NEMFO. Hun arbeider til daglig som avdelingsleder for miljørettet helsevern og skjenkekontroll hos Rogaland brann og redning IKS.

Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid – NEMFO Forum for miljø og helse skiftet navn

virkning på folks helse. Vi ønsker å

i mars i år til Nettverk for miljørettet

bringe fagmiljøet tettere sammen gjen-

folkehelsearbeid. Som naturlig følge

nom nettverksarbeid og ved tilret-

Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas

av dette endrer vi også på tidsskriftet

telegging av blant annet «nasjonale»

nå. Her er den første utgaven med nytt

tilsynskampanjer.

Redaksjonsgruppe: Ann Kristin Ødegård Tilde Nygård Frank Beck Line Aasli Moen Lasse Elden Randi Helland Stråtveit

navn, ny logo og ny layout.

Utgiver: Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes

Vi er godt fornøyd med både ny

Dette er andre gangen forenin-

logo og nytt navn og har startet

gen vår skifter navn på 36 år. Teknisk

arbeidet med å markedsføre oss.

Hygienisk Forum ble grunnlagt rundt

Samarbeid med andre foreninger med

1980. Da kommunehelsetjenesteloven

overlappende interesser står også på

ble innført ble rollene og oppgavene

agendaen.

våre endret. Det ble naturlig å endre

Gjennom endringen i profil ønsker

profil, navn og logo. I 1996 ble foren-

vi at NEMFO skal være attraktiv for

ingens navn Forum for miljø og helse.

ansatte innen miljørettet helsevern,

Telefon: 51 50 23 79 E-post: post@nemfo.no Hjemmeside: www.nemfo.no

Innføringen av folkehelseloven i

kommuneleger, folkehelsekoordinato-

2011 har ikke medført store endringer

rer, folkehelserådgivere og andre som

i roller og oppgaver, men miljørettet

jobber med folkehelsearbeid.

Produksjon/trykk:

helsevern er definert inn som en viktig

Du finner oss på nye nettsider:

Synkron Media AS

del av folkehelsearbeidet. Vi så at det

www.nemfo.no. Sidene er fortsatt i

var behov for en modernisering av

utvikling og vi tar gjerne imot ros og ris.

foreningens navn og logo for å bli en

Vi forsøker også å bidra med nyheter

mer integrert del av folkehelsearbeidet.

og innblikk i aktuelle saker på sosial

Folkehelseloven § 3 definerer hva

medier: https://www.facebook.com/

loven mener med folkehelsearbeid.

nemfo.no.

NEMFO skal fortsatt ha hovedfokus

Med hilsen

innen den miljørettede delen som

Styret i NEMFO

er faktorer i miljøet som kan ha inn-

Randi Helland Stråtveit

Fra innholdet: Erfaringer fra tilsyn med asylmottak....................................................................side 3 Tilstandsvurderinger av skolebygg...................................................................... side 11 - et tidsskrift fra Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Nasjonal kampanje - inneklima i skolen............................................................. side 14 Svømmebasseng og tilsyn......................................................................................side 20

Erfaringer fra tilsyn med asylmottak i Gjøvikregionen I november 2015 startet Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS (GHMT) et tilsynsprosjekt av asylmottak i regionen. Prosjektet ble iverksatt fordi det stadig ble opprettet flere asylmottak i området GHMT dekker, og at det var behov for å utforme en systematisert oversikt over aktuelle tilsynsobjekter. Asylmottak er meldepliktige til kommunen, og i merknader til forskrift om miljørettet helsevern § 14 oppgis asylmottak som en type virksomhet helsemyndigheten i særlig grad bør føre tilsyn med. Tekst: Miriam Tessem Strøm, Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn

dreårige asylsøkere i alderen opp til

slik asylmottakene har, men de kom-

(GHMT) dekker de seks kommu-

15 år i regionen, for tiden syv stykker.

mer innunder forskrift om miljørettet

nene Nordre og Søndre Land, Østre

Omsorgssentrene har ikke meldeplikt

helsevern i kraft av å være barnevern-

og Vestre Toten, Gjøvik og Gran. I Gjøvikregionen er det flere mottak: to sentraliserte mottak, tre desentraliserte mottak med omtrent 72 asylboliger som er geografisk spredt rundt i kommunene, og to EMA-mottak (mottak for enslige mindreårige asylsøkere i alderen 16-18 år) hvorav det ene mottaket er et transittmottak. Tilsyn siden 2002 GHMT har ført tilsyn med asylmottak i regionen siden 2002. De siste årene har det startet opp flere nye mottak, og behovet for tilsyn har derfor blitt større. Siden oppstarten av tilsynsprosjektet har det skjedd en del endringer, deriblant nedleggelse av en akuttinnkvartering, og endring av et mottak fra akuttinnkvartering til ordinært, sentralisert mottak. Stadige endringer og uforutsigbarhet i asylbransjen og flyktningstrømmen, samt manglende kjennskap til meldeplikten hos mottakene, ser ut til å være faktorer som gjør tilsyn ved asylmottak særlig utfordrende. I tillegg til asylmottakene er det flere omsorgssentre for enslige min-

Ofte er staselige bygg tatt i bruk som mottak, men manglende vedlikehold gjør at de forfaller. (Foto: GHMT)

sinstitusjoner, jamfør merknader til forskrift om miljørettet helsevern §2 om virkeområde. GHMT har likevel god erfaring med å sende omsorgssentrene et utfyllingsskjema før tilsyn. Informasjonen fra utfyllingsskjemaene gir oss en viss oversikt over de positive og negative helsefaktorene hos virksomheten før tilsynet gjennomføres. Vi opplever at det øker bevisstheten om miljø og helse hos de ansatte ved omsorgssentrene. Type asylmottak/institusjon Antall pr. juli 2016 99 Akuttinnkvartering 0 99 Sentralisert 2 99 Desentralisert 3*

Det trenger ikke å være så dyrt å friske opp rom der barn og unge oppholder seg. (Foto: GHMT)

99 EMA-mottak 2 99 Omsorgssenter EMA 7 Tabell 1: Oversikt over antall asylmottak og institusjoner i Gjøvikregionen og Gran per juli 2016. *De tre desentraliserte mottakene har til sammen cirka 72 boenheter.

Litteratur

forfatterne gitt ut «Bokvalitet i asyl-

mottaket. Gjennomsnittlig var det fem

mottak – en veileder» som skal bidra

avvik ved hver av de 19 desentraliserte

til å sørge for grunnleggende bokva-

asylboligene som er tatt med i bereg-

liteter i norske asylmottak (Denizou

ningen (SD1=2,74), men antall avvik

mfl., 2016, s. 5).

varierte fra 1 til 14. Gjennomsnittlig

Det finnes lite relevant forskning fra

ble det gitt tre anmerkninger. Her var

skandinaviske asylmottak, men SINTEF

Oppsummering av funn etter

ikke variasjonen like stor, og antall

Byggforsk og Norges teknisk-natur-

tilsynsrunden hos asylmottak

anmerkninger lå mellom 1 til 5.

vitenskapelige universitet (NTNU)

De sentraliserte mottakene (både ordi-

Ingen av asylmottakene hadde målt

har i samarbeid gitt ut rapporten

nære og EMA) hadde mellom 13 og 19

radon før tilsyn, og alle mottakene fikk

«Bokvalitet i norske asylmottak» som

avvik, og mellom 3 til 4 anmerkninger.

derfor avvik på strålevernforskriften.

er basert på casestudier fra norske

Det er anslagsvis 72 boenheter ved

Ett mottak fikk avvik på drikkevanns-

mottak. Rapporten trekker frem mil-

de desentraliserte asylmottakene i

forskriften. Avviket er ikke tatt med i

jørettet helsevern som en kommunal

regionen. Disse boen-

aktør som bør få et mer fremtredende

hetene er fordelt på til

ansvar for tilsyn. Miljørettet helsevern

sammen 45 eneboliger

er ifølge rapporten en tilsynsmyndig-

og boligbygg. I perio-

het som er godt egnet til å utføre

den november til juli ble

ekstern kontroll, noe som på sikt kan

det ført tilsyn med 24

bedre boforholdene for asylsøkerne.

av disse bygningene.

Samtidig viser forskningen at det er

Et av mottakene med

behov for tydeligere retningslinjer som

5 boligbygg/19 min-

miljørettet helsevern kan basere sine

dre boenheter er ikke

tilsyn på (Denizou, Hauge og Støa,

tatt med i beregningen

2015, s. 37, s. 85-88). På bakgrunn av

da det ble skrevet en

resultatene fra denne rapporten har

samlerapport for hele

Figur 1: Avvik fra tilsynsrunde i 19 boliger i desentraliserte asylmottak i Gjøvikregionen fra november 2015 til juli 2016 fordelt på ulike områder i forskrift om miljørettet helsevern og i skadedyrforskriften.

Det ble gitt avvik der det ikke fantes stue/oppholdsrom, og hvor kjøkken var tatt i bruk som oppholdsrom. (Foto: GHMT)

søylediagrammet, men vil beskrives nærmere i artikkelen.

Vedrørende sanitærforhold i boligene (§10c) så vi at især kapasitet og

skader hos beboerne og førte til at avvik ble gitt (§10e).

Vanligste avvik relatert til innemiljø

standard var utilfredsstillende. Dette

Kjøkkenfasilitetene var marginale

(§10a) var mangelfull ventilasjon og

gjaldt spesielt manglende ventilasjon,

ved spesielt ett av de sentraliserte

rom uten lufteventiler (figur 1).

overflater (betong, fuktskadet mate-

mottakene, noe som kan føre til smitt-

riale m.m.) og for mange beboere per

somme sykdommer (§10f). Benkeplass

wc/bad.

for preparering av mat var ikke tilpas-

Flere steder var renholdet lite tilfredsstillende (§10b). Ofte var dette en konsekvens av overflater som var

Det psykososiale miljøet var ikke

set antall beboere, og det var liten

vanskelige å rengjøre. I mange av boli-

hovedfokus under tilsyn, men det er

plass til å vaske opp. Dette ble ikke

gene var det ubehandlet panel (også

gitt avvik ved åpenbare forhold. Avvik

ført opp som avvik så lenge det ikke

i sanitærrom), tydelig skitne vegg til

på sosiale forhold (§10d) kom fortrinns-

var så begrenset med plass at det

vegg-tepper uten rutiner for jevnlig

vis av manglende felles oppholdsrom

resulterte i opphopning av kjøkken-

tepperens og nedslitte kjøkkenbenker.

eller uteoppholdsområde.

utstyr på gulv. Det ble derimot gitt

Ved en del av boligene var ikke stør-

Fravær av røykvarslere, lednings-

avvik på at det ikke var lagt til rette

relsen på avfallsdunkene tilpasset antall

brudd (også på ovner i våtrom) og

for å utføre håndhygiene der det ble

beboere, og på grunn av utilstrek-

mangelfull sikring av lekeplassutstyr

tilberedt mat. Desinfeksjonsmiddel

kelige kunnskaper om kildesortering

eller familieboliger der det bodde barn

alene var ikke tilstrekkelig, da det må

hos beboerne førte dette til overfylte

(for eksempel manglende sikring av

være mulig å vaske hendene mellom

avfallsdunker og avfall rundt boligene.

vinduer), kan gi risiko for ulykker og

håndtering av for eksempel kjøtt og grønnsaker. Det ble videre gitt avvik

Fra rom uten lufteventiler. På rommet bodde en 12-åring. (Foto: GHMT)

på grunn av manglende oppbevarings-

Avvik på drikkevannsforskriften

slamavskiller og infiltrasjonsareal til-

plass for matvarer og/eller lagring av

Ved ett av de desentraliserte asyl-

passet en vanlig husholdning, og ikke

matvarer på gulv.

mottakene var det en borebrønn vi

belastningen fra 20 beboere. På grunn

Det var til sammen fem avvik på

ikke hadde hatt kjennskap til før til-

av omfanget og lav sannsynlighet for

skadedyrforskriften. Det ble funnet

synet. Brønnen forsynte drikkevann til

en snarlig retting av forholdene, fat-

kakerlakker i to desentraliserte asyl-

opp mot 20 asylsøkere som bodde i

tet kommuneoverlegen vedtak om

boliger. De andre avvikene omfattet

boligen. Mottaket hadde ikke oversikt

stenging.

forebygging og/eller bekjempelse av

over hva slags type brønn det var,

Saken avdekket nødvendigheten

mus og rotter. De fleste mottakene

eller rutiner for oppfølging av brøn-

av at miljørettet helsevern har god

hadde avtaler med skadedyrfirma

nen med vannprøver med mere. Det

oversikt over drikkevannskilder for

og skriftlige rutiner for for eksempel

ble tatt ut drikkevannsprøver fra boli-

asylboliger og at boligene er tilpasset

ukentlig sjekk av musefeller.

gen. Analyseresultatene viste E.coli og

antall beboere. Vi tok i bruk egne mel-

Universell utforming ble ikke vurdert

intestinale enterokokker i drikkevannet.

deskjema for desentraliserte enheter

under tilsyn på grunn av Midlertidig

Kommuneoverlegen fattet vedtak om

etter erfaringen med brønnen.

forskrift om unntak fra plan- og byg-

utbedring av brønnen og i mellomtiden

ningsloven for innkvartering av perso-

tilkjøring av drikkevann til beboerne.

Kort oppsummering av funn ved

ner som søker beskyttelse (asylsøkere)

Undersøkelser gjort av miljøvernråd-

barnevernsinstitusjonene

som kom i november 2015.

giver i kommunen viste underdimen-

Barnevernsinstitusjonene i Gjøvik

sjonering av brønnen, og et betydelig

regionen har døgnbemanning. Opp

utbedringsomfang. Blant annet var

følgingen av både barn og bygnings-

masse opplevdes stort sett som

ikke gjengi de reelle problemene med

delingen i kommunen og fører tilsyn

god. Bygningene er vanligvis eid av

sanitærforholdene på asylmottakene.

sammen. Ved mottak der det er ført

Statsbygg eller av virksomheten selv,

På grunn av mange beboere per bad

branntilsyn på forhånd kan det anta-

og erfaringer fra tilsyn tyder på at

og derav mye fuktighet så vi at det var

gelig være færre avvik. Erfaringer fra

det er i eiers interesse å sørge for et

nødvendig å pålegge virksomhetene

tilsyn viser likevel at fare for brann er

tilfredsstillende vedlikehold av byg-

å sørge for mekanisk ventilasjon i alle

noe man må forebygge og håndtere

ningsmassen. Vi fant likevel alvorlige

dusjrom.

fortløpende.

avvik ved én av institusjonene, med

Som vist i figur 1 kan man se at

Ansatte i mottakene melder om stor

avskrudd ventilasjonsanlegg, man-

det totalt ble gitt få avvik på sosiale

grad av slitasje og et stort behov for

glende lufteventiler med påfølgende

forhold. Funnene i en masteroppgave

løpende vedlikehold, og de opplever

store muggproblemer på barnerom

om miljørettet helsevern, viser at dette

at ressursene til vedlikeholds- og vakt-

og en mangelfull internkontroll. Kun

antagelig er representativt for tilsyn

mestertjenester ikke er så store. Mye

ett av omsorgssentrene der vi hittil

vedrørende psykososiale forhold ved

tid går til ettersyn. Vurdering av ruti-

har ført tilsyn hadde målt radon eller

asylmottak. Ifølge Angeloff (2016, s.

ner for vedlikehold og innmelding av

hadde oversikt over tidligere utførte

20) er det vanlig at de fysiske forhol-

avvik har ikke vært et prioritert område

radonmålinger.

dene får mest oppmerksomhet under

under tilsynene, men det er tydelig

tilsyn på asylmottak. Per i dag mangler

at det er et behov for dette. Enkelte

Diskusjon og vurdering av funn

det klare føringer og regelverk for å

driftsoperatører bruker sjekklister for

etter tilsynsprosjektet

vurdere sosiale forhold i mottakene,

tilstandsvurderinger av bygninger de

Det ble gitt flest avvik til innemiljø

og det er behov for mer kunnskap om

har i bruk, men det ble ikke undersøkt

og inneklima (§10a) (figur 1). Det var

psykososiale forhold (Denizou, Hauge

om dette er vanlig blant mottakene i

stor mangel på luftemuligheter i flere

og Støa, 2015, s. 6).

Gjøvikregionen. Vi så at der driftsope-

soverom, og det ble observert mugg

De avvikene som ble gitt til sosiale

ratør hadde et tett samarbeid med

og fukt i en del av rommene som en

forhold under tilsyn, var også relatert

eier av bygning eller eide bygningen

konsekvens av dette. Alle mottakene

til fysiske forhold, blant annet på grunn

selv, var det lettere å få rettet opp

hadde avvik på grunn av et ikke til-

av mangel på felles oppholdsarealer

avvik innen tidsfristene. Vi erfarte at

fredsstillende og helseskadelig inne-

inne eller ute. Angeloff (2016, s. 22)

driftsoperatører i enkelte tilfeller hadde

klima. Dette var et problem både ved

skriver at miljørettet helsevern ved å

mangelfulle kontrakter med eier rela-

de sentraliserte og de desentraliserte

påpeke de fysiske forholdene indirekte

tert til ansvarsforhold vedrørende drift

mottakene. Mugg og fukt ble også

kan påvirke de psykososiale forhol-

og vedlikehold av bygningene.

observert i flere familieboliger.

dene i mottakene, kanskje i større grad

Renholdet i mottakene var varier-

enn man tidligere har antatt. Dårlige

Samarbeid

ende. Beboerrom på de fleste motta-

boforhold ser ut til å være blant en av

I løpet av prosjektet har UDI tatt kon-

kene hadde stort sett et godt renhold,

de faktorene som påvirker det psyko-

takt for et samarbeidsmøte, og kom-

men fellesarealer i større grad var pre-

sosiale miljøet i særlig grad (Angeloff,

muneoverlegene og GHMT ble invitert

get av dårligere renhold og manglende

2016, s. 22).

til UDIs seminar for mottaksledere og

rutiner. Få mottak hadde nedskrevne

Antall avvik på §10e om forebyg-

driftsoperatører i Region Indre Østland

rutiner for hovedrengjøring. Man så

ging av ulykker og skader var uventet

for å gi en presentasjon av miljøret-

forskjell på private bad og fellesbad.

mange. Mange av disse avvikene gjaldt

tet helsevern, aktuelt regelverk og

Private bad var stort sett godt rengjort,

fare for brann eller manglende forebyg-

tilsyn med asylmottak. Dette opp-

mens fellesbad var skitne.

ging av barneulykker. Det kan antagelig

levde vi som svært nyttig. Vi fikk en

De sanitære forholdene var flere

variere hvor mange slike avvik man

del spørsmål vedrørende tilsyn ved

steder uholdbare. I ett av de sentra-

ser i den enkelte kommune. Noen ste-

asylmottak og et visst inntrykk av

liserte mottakene så vi omfattende

der kan branntilsyn være gjennomført

hvilket kunnskapsbehov det er hos de

fuktskader og mugg på alle sanitærrom

på forhånd, mens andre i miljørettet

ansatte ved asylmottakene. Enkelte

vi var innom. Antall avvik vil derfor

helsevern samarbeider med brannav-

opplevde noen av forholdene vi så

på som urimelige, mens andre syntes

være nøkternt, men forsvarlig (NOU

Referanseliste

tilsynsrapportene var nyttige og ga

2011:10, s. 39). Boforhold er ikke videre

Angeloff, L. Ø. (2016). Hvordan

dem et verktøy i samarbeidet mellom

utdypet i rundskrivet det refereres til

fungerer miljørettet helseverns

mottak og utleier. De ansatte meldte

i pålegget, med unntak av mer byg-

tilsyn av asylmottak? Miljø og

også fra om ulik praksis hos miljørettet

ningsmessige krav til romløsninger,

helse – Fagtidsskrift for miljø,

helsevern-ansatte i andre fylker. Det

antall sanitærrom, krav om barne-

ble etablert kontakt mellom UDI og

baser med mere. Det er ikke vurdert

GHMT for videre samarbeid.

nærmere hvilken kvalitet eller stand

Å. L., Støa, E. og Thorshaug, R. Ø.

helse og samfunn, 35 (1), s. 19-22. Denizou, K., Grønseth, A. S., Hauge,

I en av kommunene der vi fører

boligen ellers skal være i. Dette vil

(2016). Bokvalitet i asylmottak.

tilsyn med asylmottak, har vi innledet

være et viktig utviklingsområde for

Trondheim: NTNU – Fakultet for

et samarbeid med planavdelingen og

miljørettet helsevern for å kunne bidra

arkitektur og billedkunst.

brannvernavdelingen. Når GHMT mot-

til bedre boforhold og folkehelse hos

tar meldeskjema om nye boliger, vide-

en utsatt gruppe.

resendes disse til nevnte avdelinger.

Denizou, K., Hauge, Å. L. og Støa, E. (2015). Bokvalitet på norske asylmottak. Oslo: SINTEF

Deretter planlegges og gjennomføres

Mer lesning

det felles tilsyn med nye boliger før

Boforhold ved asylmottak ser ut til

disse tas i bruk.

å være noe som fanger interessen

akademisk forlag. NOU 2011: 10. I velferdsstatens venterom.

UDIs egne tilsynsrunder prioriterer

hos mediene. Journalister fra TV2,

Utlendingsdirektoratet (2015).

andre områder, og tilsynsprosjektet

VG, NRK Hedmark og Oppland samt

Tilsyn med og kontroll av

viste at tilsyn UDI førte av mottakene

regionsavisen Oppland Arbeiderblad

asylmottak [Internett]. Oslo: UDI.

var mindre omfattende vedrørende

har bedt om innsyn i rapportene eller

Tilgjengelig fra: https://www.udi.

fysiske og helsemessige forhold enn

laget en sak om rapportene.

no/asylmottak/tilsyn-med-og-

de tilsynene GHMT førte. Dette er i

Hvis du vil lese mer, kan du sjekke

overenstemmelse med tidligere case-

ut referanselisten eller vår nettside

studier (Denizou, Hauge & Støa, 2015,

ghmt.no. Under presentasjoner finner

s. 6). Som et eksempel fra en av UDIs

du framlegget vårt fra UDI-seminaret.

rapporter, er et pålegg gitt til innkvar-

Meldeskjemaene vi bruker ligger

teringstilbudet ved et utvalgt mottak.

under fagområder – asylmottak.

Dette er det eneste pålegget i rap-

Meldeskjemaene er under utprøving

porten som gjelder boforhold.

og utbedring.

I forbindelse med tilsynet ble det gjennomført befaring ved et utvalg av mottakets boenheter. Enkelte av boenhetene bar preg av sterk slitasje etter mange år som mottaksbolig, og har behov for vedlikehold. Manglende vedlikehold kan vanskeliggjøre muligheten for rengjøring og for tilfredsstillende hygieniske boforhold, jamfør RS 2008-031, pkt. 3.1. Pålegg: Mottaket må sikre at leilighetene og husene som blir brukt til innkvartering blir tilstrekkelig vedlikeholdt. (Utlendingsdirektoratet, 2015). Pålegget fra UDI ble gitt med én måneds frist. Ifølge UDI skal botilbudet

kontroll-av-asylmottak/ [Lest 25. juli 2016].

Innføring av miljøledelse i Utdanningsetaten Utdanningsetaten (UDE) i Oslo er Norges største kommunale etat med 88 600 elever og lærlinger og ca. 14 700 ansatte. Årlig brutto driftsbudsjett er ca. 13,2 mrd. kroner. Utdanningsetaten har det faglige, økonomiske og administrative ansvar for skolene, Aktivitetsskolen, Oslo musikk- og kulturskole, PPT, fag- og voksenopplæringen i Oslo. Totalt er det 179 undervisningssteder. Tekst: Jan Magnar Hatlemark, Prosjektleder Miljøfyrtårn HMS-seksjonen, Utdanningsetaten, Oslo kommune Bakgrunnen for arbeidet med miljøledelse i Oslo kommune er bystyremeldingen Grønn kommune fra 2003 som sier at alle kommunale virksomheter skal innføre miljøledelse. Miljøledelse er i bystyremeldingen definerte som virksomhetsledelse med miljø som fokuspunkt og verdiskaping med lavest mulig ressursbruk. Det handler om å kartlegge og identifisere de mest kritiske miljøpåvirkningene i egen virksomhet og jobbe systematisk for å redusere belastningen på det ytre miljø. Oslo kommune har blant annet valgt Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning. Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning driftet av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Ordningen har utviklet seg til å bli Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere egen miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Sentrale tema er miljøhensyn

godkjent sertifikat. Etter 2009 var det

krav. Mange undervisningssteder ville

ved innkjøp, miljøvennlig transport,

ingen økning i nye sertifiserte virksom-

ikke få godkjent sertifiseringen da ett

kildesortering, utslipp, energibruk og

heter, samtidig som det var nedgang

av kravene var oppfyllelse av Forskrift

arbeidsmiljø.

i antall resertifiseringer. Årsaker til

om miljørettet helsevern i barnehager

dette var at undervisningsstedene

og skoler. I 2013 hadde andelen serti-

Topp i 2009

opplevde sertifiseringsordningen som

fiserte undervisningssteder falt til 40.

I 2005 ble de første undervisnings-

svært omfattende og var betraktet

stedene Miljøfyrtårnsertifisert i UDE.

som noe belastende. Mange gav også

Behov for ny modell

I årene frem mot 2009 var det en

tilbakemelding på at de oppfattet ser-

Det var behov for å se på hvordan en

jevn årlig økning i antall steder som

tifiseringen som byråkratisk og unød-

kunne øke andelen sertifiserte under-

ble sertifisert. På det meste var det

vendig. På den tiden hadde undervis-

visningssteder. I tillegg var det behov

57 undervisningssteder som hadde

ningsstedet ansvar for å svare ut 71

for å finne en modell som ikke var

tidkrevende slik at undervisningsste-

• Krav til kontorvirksomheter og

arbeidsmengden mer overkommelig.

dene kunne fokusere på kjerneakti-

IKT krav – særskilte krav til UDE

Erfaringene fra pilotperioden var meget

viteten som er undervisning. I 2013

• Krav til skoler – særskilte krav til

gode, og UDE vedtok at HK-modellen

ble det satt sammen en tverrfaglig

underliggende enheter

skal innføres for alle undervisnings-

arbeidsgruppe som hadde som formål

Gjennom HK-modellen er mange av

steder. I forbindelse med dette har det

å teste ut en nyutviklet modell innenfor

de tekniske kravene løftet fra skolene

blitt opprettet et prosjekt med målset-

Miljøfyrtårnsystemet (HK-modellen).

til UDE sentralt eller andre kommu-

ning om at alle 179 undervisningssteder

Dette er et nytt verktøy for effektiv

nale virksomheter. Dette innebærer at

skal være godkjente etter HK-modellen

miljøledelse i store organisasjoner.

undervisningsstedene får færre krav

innen 2019. Prosjektet startet i 2016

Forutsetninger som må være oppfylt

å forholde seg til. HK-modellen gir

og fremdriftsplanen er cirka 30 sko-

er bl.a. felles ledelse og HMS-system,

følgende fordeling av totalt 71 krav:

ler i semesteret. For hvert semester

at organisasjonen har et hovedkontor

• 18 krav som underliggende enhet

før sertifisering starter holder UDE

hvor sertifiseringen forankres og styres fra og at underliggende enheter

må besvare • 14 krav som er delt mellom UDE

informasjonsmøte om HK-modellen rettet mot leder av undervisningssted.

må ha en enkel og tilnærmet lik drift.

og underliggende enhet

Dette blir fulgt opp med halvdagskurs

HK-modellen sikrer forankring av mil-

• 39 krav som verifiseres av

for miljøansvarlige. Kurset tar for seg

jøstyringssystemet der ansvaret hører

UDE (samarbeid med blant

innholdet i HK-modellen og gir en

naturlig hjemme. Hovedhensikten er å

annet Undervisningsbygg,

innføring i hvordan en blir sertifisert.

få et kvalitativt best mulig utbytte av

Renovasjonsetaten og Utviklings-

I tillegg har alle undervisningssteder

Miljøfyrtårn i hele organisasjonen og

og kompetanseetaten)

tilbud om bistand fra UDE sentralt.

utnytte de mulighetene som finnes ved å sentralisere miljøstyringssystemet. I

Krav om mhv-godkjenning

Miljøpris for arbeidet

den forbindelse var det viktig å avklare

Ett av kravene for å bli sertifisert er

I desember 2015 fikk UDE utdelt en

hvilke prosesser og miljøkrav som opp-

at skolene er godkjent etter Forskrift

miljøpris etter en kåring som Oslos

fylles av hovedkontoret (UDE sentralt),

om miljørettet helsevern i barnehager

grønneste virksomhet i 2015 sammen

og hvilke miljøkrav som står igjen for

og skoler. UDE mener det er viktig at

med bydel Nordre Aker. Bakgrunnen

lokal oppfølging i den enkelte under-

de undervisningsstedene som ikke er

for prisen var UDEs arbeid med HMS,

liggende enhet (undervisningssted). I

godkjent etter forskriften også skal

gode resultater på medarbeider-

tillegg krever HK-modellen forpliktende

kunne arbeide med miljøledelse etter

undersøkelsen, lavt sykefravær, godt

involvering fra øvrige virksomheter

de samme kravene som godkjente virk-

arbeidsmiljø med høy trivsel, samt at

i Oslo kommune som for eksempel

somheter. UDE har derfor i samarbeid

UDE nettopp hadde blitt sertifisert

Undervisningsbygg (utvikle, bygge,

med Miljøfyrtårnstiftelsen utarbeidet

som hovedkontor. Dette har bidratt

drifte og forvalte skolebyggene),

ordningen miljøstatus for disse virk-

til et økt fokus på miljøledelse i UDE.

Renovasjonsetaten, Utviklings- og

somhetene. Dette innebærer at skolene

Flere prosjekter er planlagt for at eta-

kompetanseetaten (ivaretar konserno-

som oppnår miljøstatus på en enkel

ten skal bli enda bedre og for å gjøre

vergripende forvaltnings-, drifts- og

måte kan bli Miljøfyrtårnsertifisert når

sertifiseringsprosessen enklere. Første

utviklingsoppgaver) og Bymiljøetaten

godkjenning etter forskriften foreligger.

pulje er nå i gang med sertifisering.

(miljøknutepunkt med ansvar for luft,

UDE ser prosessene med godkjenning

Evaluering av pulje 1 vil bli utført, og

støy, vann, jord).

og sertifisering i sammenheng, og har

våre erfaringer vil bli presentert i 2017.

lagt opp en plan for å øke andelen Kravene i ny modell Kravene i HK-modellen kan deles i 3

godkjente undervisningssteder. UDE ble sertifisert som hoved-

kategorier:

kontor i 2015, og det ble utført en

• Krav til alle bransjer – krav som

pilotering ved 6 undervisningssteder.

gjelder både UDE og underlig-

Tilbakemeldingene var at prosessen

gende enheter

hadde blitt mye mer oversiktlig og

Tilstandsvurderinger av skolebygg Undervisningsbygg Oslo KF har kartlagt alle sine skolebygg ”ned til den minste detalj” og var ferdig med tilstandsvurdering av sine eiendommer i 2013. Foretaket eier og drifter 177 skoler, bestående av omkring 790 bygg. Tekst: Lasse Elden Tilstandsvurderingen ble gjort av

vedlikeholdsbehovet for den enkelte

elle utbedringsbehov og på bakgrunn

eksterne fagrådgivere. Alle data er

forvaltningsenhet langt frem i tid.

av dette foreta en kvalifisert kost-

samlet i en egenutviklet database og

nytte-vurdering. Det må også tas hen-

bearbeidet til bruk for vedlikeholds-

Høyt detaljeringsnivå – avdekker

syn til kommunens øvrige vedtatte

planlegging. Tilstandsvurderingen er

om regelverket tilfredsstilles

planer knyttet til skolebygg.

foretatt ihht NS 3424.

Nytteverdien av å ha et høyt detalje-

Undervisningsbygg Oslo KF bud-

ringsnivå er stor fordi oppgraderings-

sjetterer på porteføljenivå og er der-

ASSS

behovene fremkommer tydeligere. Man

for avhengig av ekstrabevilgninger

ASSS står for Aggregerte Styringsdata

kan for eksempel få en oversikt over

eller omprioriteringer om utbedringer

for Samarbeidende Storkommuner.

arealer som ikke tilfredsstiller dagens

knyttet til et skolebygg fremskyndes i

Nettverket består av de ti stør-

regelverk fullt ut.

forhold til planlagt vedlikehold i alle-

ste kommunene ( Bergen, Bærum,

rede vedtatte budsjetter. For eksempel

Drammen, Fredrikstad, Kristiansand,

Hva vil en tilstandsvurdering bety

om det fattes pålegg om utbedringer

Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim

for miljørettet helsevern?

etter tilsyn.

og Tromsø).

Helsedirektoratets veileder Miljø og

Tilstandsvurderinger av skolebygg

helse i skolen viser til hva som ansees

gir oversikt over planlagt vedlikehold

Beskrivelser av gjennomførte

som «God praksis» og at dette blant

opp mot kartlagt etterslep. En høy

arbeider og oppdatert

annet medfører å ha en vedtatt plan

detaljeringsgrad gir et mer presist og

prisinformasjon

for vedlikehold av skolebygningen.

realistisk anslag for kostnader og det

Undervisningsbygg har utviklet egne

Kartleggingssystemet vil gi et godt

tiltaks og prisbanker og tilpasset dette

grunnlag for å kunne vedta en fornuftig

inn mot foretakets FDV system. Dette

og tidfestet plan for vedlikehold av

Tilstandsvurderinger gir der-

gjør at man har tilgang på beskrivelser

skolebygg, samt vise kostnadene for

med et godt beslutningsgrunnlag

for gjennomførte arbeider og levende

å få tiltakene gjennomført.

for forvalter, beslutningstakere og

oppdatert prisinformasjon for ulike arbeider.

For miljørettet helsevernmyndig-

dokumenterer oppgraderingsbehovet for å følge dagens standarder.

tilsynsmyndigheten.

heten vil økt kjennskap til skolebyggets tilstandsgrad,

Vedlikeholdsintervaller gir

omfang av etter-

dynamiske vedlikeholdsplaner

slep på vedlike-

Alle tiltak som er registrert i tilstands-

hold og simulering

vurderingen er lagt inn i systemet

av kostnader for

og det er fastsatt intervaller på alle

aktuelle tiltak, gi

vedlikeholdstiltak, slik at innsamlede

et objektivt grunn-

data brukes til å produsere dyna-

lag for å vurdere

miske vedlikeholdsplaner for den

avvik. Miljørettet

enkelte forvaltningsenhet. Dette gjør

helsevern vil kunne

at Undervisningsbygg kan planlegge

etterspørre kostnadene ved aktu-

Skjermbildet gir en indikasjon på detaljeringsnivået på tilstandsvurderingene for skolebygg som er utført i Oslo.

TKB - Teknisk Kontrollbefaring av skolebygg I Osloskolen er det tatt i bruk Teknisk Kontrollbefaring - TKB - ved ferdigstillelse av skolebygg. Erfaringene er gode og eventuelle feil avdekkes på et tidlig tidspunkt. For skolene vil det i praksis bety mindre tidsbruk på tekniske spørsmål og problemer, som feil ved ventilasjonen eller låssystemer som ikke virker og så videre. Samtidig sikrer kommunen, som byggherre og -eier at det leverte skolebygget og de tekniske løsningene er i tråd med bestillingen og dagens krav. TKB innebærer testing av om skolebygget og tekniske løsninger er levert som bestilt. Blant annet: 99 Luft 99 Temperatur 99 Lys 99 Lyd 99 Universell utforming 99 Materialvalg og emisjoner 99 Robusthet og sikkerhet 99 B y g g e s t ø v

ventilasjonsanlegget

renhet

Forberedelse og tilrettelegging for

koll for innregulerte luftmengder og

TKB:

opplisting av eventuelle vesentlige

Dokumentasjon oversendes senest

feil og mangler etter fullskalatest og

3 virkedager før TKB. Signert proto-

prøve-TKB m.m. Luft skal gå på fulle luftmengder i alle rom samtidig, jf. luftmengdeskjema, da dette skal kontrolleres. Temperatur skal være innregulert og igangsatt med kontrollverdier, slik at riktig og jevn temperatur kan kontrolleres. Materialvalg skal være i samsvar med TEK-10 og dokumentasjon skal fremlegges. Eksempler på feil og mangler avdekket etter TKB: 99 Støv over himling (himling er montert for tidlig). 99 Dørstoppere mangler.

99 Hev og senk bord på mat og helse virker ikke. 99 Lite lysinnslipp i rom opp mot skogen. 99 Tavlebelysing må vurderes etter at det er montert. 99 Mat og helse må justeres rommet var i balanse (skal ha undertrykk).

Vedlikeholdsplaner i skolesektoren Utdanningsetaten i Oslo har tidligere hatt tilsyn fra arbeidstilsynet knyttet til blant annet vedlikeholdsplaner. Tilsynet, som omfattet 26 skoler i Oslo, er avsluttet og alle avvik og merknader etter tilsynet er besvarte og kvittert ut.

Etter gjennomført TKB:

I Oslo og i de fleste kommuner finnes

på tilstandsvurderinger og følger

Det skrives møtereferat etter utført

det flere ulike planer som kan falle

NS 3424. Rehabiliteringsplanen er

TKB. Referatet har med en konklusjon,

inn under kategorien vedtatt plan for

samkjørt mot ASSS-modellen (se

en oppsummering og gjennomgang av

vedlikehold av skolebygningen, jf. vei-

artikkel om tilstandsvurderinger).

observasjonene som ble gjort. Dersom

lederen god praksis i Miljø og helse i

99 Oppgraderingsplan skal oppgra-

TKB blir godkjent vil dato for overta-

skolen (IS-2073). Eksempler på slike

dere skoler til dagens standarder

kelse kunne fastsettes.

planer i Oslo er:

og avslutte vedlikeholdsetterslep.

TKB gir en gylden mulighet for

99 Skolebehovsplanen skal opp-

99 Vedlikeholdsplan skal sikre at sko-

Miljørettet helsevern til å gjøre seg

rettholde kapasiteten i tråd med

lene holder tritt med dagens stan-

kjent med skolebyggene

befolkningsveksten.

darder og hindre at etterslep på

For tilsynsmyndigheten innen mil-

99 Rehabiliteringsplan skal oppgra-

jørettet helsevern vil deltakelse under

dere skolebygget til den standarden

Disse planene er avhengige av bevil-

en TKB, eller tilsvarende gjennomgang

som gjaldt da skolen ble bygget

linger og med store eiendomsmas-

av skolebygg, gi verdifull kjennskap til

og godkjent. Dagens standar-

ser, endrede behov for kapasitet på

skolebygget og dets tekniske løsninger.

der legges således ikke nødven-

skolene (befolkningsvekst), blir det

Denne kunnskapen vil være viktig som

digvis til grunn. Det må således

ofte endringer og omprioriteringer i

en del av godkjenningsprosessen og

påregnes at det vil aksepteres en

forhold til vedtatte planer. Dette er

ved fremtidige tilsyn etter forskrift om

laver tilstandsgrad på skolebygg

forhold tilsynsmyndigheten må ta med

miljørettet helsevern i barnehager og

før f.eks. en større oppgradering.

i vurderingen når det føres tilsyn og

skoler m.v.

Rehabiliteringsplanen er basert

om det fattes vedtak.

vedlikehold oppstår.

Tips! Før den nasjonale tilsynskampanjen setter i gang ut på høsten 2016 bør tilsynsmyndigheten gjøre seg kjent med arbeidstilsynets tilsyn, som en del av dokumentgjennomgangen, før tilsynskampanjen 2016-2017 og for å unngå å gjenta disse problemstillingene.

Figuren viser tidsmessig plassering av TKB i prosessen frem mot skolestart.

Nasjonal tilsynskampanje innen miljørettet helsevern 2016 - 2017 NEMFO – Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid har tatt initiativ til en nasjonal tilsynskampanje hvor temaet er «Inneklima i skolen». Kampanjen tar utgangpunkt i folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Tilsynskampanjen er et samarbeid med

Den enkelte kommune må gjøre nød-

påmelding til følgende e-postadresse:

Helsedirektoratet og ble presentert ved

vendige tilpasninger og eventuelle

tilsynskampanje@nemfo.no. Det er ikke

årskonferansen i Stavanger.

endringer til materialet.

påmeldingsfrist.

Målet med kampanjen er å bidra til

NEMFO ønsker en oversikt over

Oppsummeringen fra kampanjen vil

et enhetlig og samordnet tilsyn innen-

hvilke kommuner som deltar i tilsyns-

bli presentert på årskonferansen 2017

for miljørettet helsevern, samt bidra til

kampanjen og det bes det derfor om

og i fagtidsskriftet.

et større fokus på elevenes skolemiljø. Ved å utarbeide dette tilsynsverktøyet er det et mål at flest mulig kommuner i Norge vil delta. Tilsynskampanjens varighet er i perioden 1. oktober 2016 – 1. mars 2017. Under følger en oversikt over oppgavene til kommunene som deltar i kampanjen:

Verktøy for kommunene NEMFO har utarbeidet verktøy som kommunenes miljørettede helsevern kan bruke. Tilsynsmaterialet består av: 99 Ti l s y n s k a m p a n j e

inneklima

- gjennomføringsplan 99 Informasjon fra miljørettet helsevern til skoler 99 Varsel om tilsyn – med sjekkliste 99 Intervjuguide med sjekkliste 99 Tilsynsrapport 99 Pålegg om retting 99 Avslutning av tilsynssak 99 Tipsark inneklima 99 Tipsark renhold Gjennomføring av tilsynskampanjen Det er miljørettet helsevernenhetene i Norge (kommuner, interkommunale virksomheter) som har ansvaret for det praktiske arbeidet med tilsynet. Tilsynsmaterialet som er utarbeidet er forslag til maler som kan brukes.

Dårlig inneklima kan gjøre elevene uopplagte og syke. (Illustrasjonsfoto: Leif Harboe/Flickr.com)

Informasjon om tilsynskampanjen

Kontaktinformasjon:

All informasjon om tilsynskampanjen,

Ved behov for utfyllende informa-

inkludert praktisk gjennomføring og

sjon, send en e-post til tilsynskam-

alle maler, finnes på NEMFO sin nett-

panje@nemfo.no, eller ta kontakt med

side: www.nemfo.no

noen av oss i arbeidsgruppen.

Medlemmene i NEMFO har også tilgang på fagnettverket Yammer. Her

Arbeidsgruppen for tilsynskampanjen:

er det er laget en egen gruppe for tilsynskampanjen hvor det er mulig å stille spørsmål om konkrete problemstillinger, dele erfaringer, gi og få tips fra andre. Status over påmeldte kommuner På Yammer ligger det en oversikt over alle kommuner som er påmeldt så langt. Per 23.08.16 er det registrert påmeldinger fra 32 enheter (kommuner/vertskommuner/IKS), som totalt dekker 93 kommuner.

Nytt frå verdslitteraturen ved Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus/UiS/HSH

Ekstrem varme og auke i dødstal Det er få som er i tvil om at eventuelle

Ei gruppe britiske forskarar nytta

sjølv om det forvaltningsmessige

klimaforandringar vil kunne påverke

avanserte, it-baserte reknemodellar

ansvaret hjå oss er lagt på det lågaste

folkehelsa. Kva som vil vere dei største

for å sjå på koplinga mellom meteo-

forvaltningsnivået (kommunane).

utfordringane på kort og lang sikt,

rologiske data og opplysningar om

Dokumentet frå FN sin miljøkonferanse

er det likevel ganske lite kunnskap

dødstal i Paris og London ved ei sterk

i Rio de Janeiro, leia av Gro Harlem

omkring. Metodisk sett er det vanske-

varmebølgje i 2003. Artikkelen er lett

Brundtland, er framleis særs relevant

leg å spå om framtida. Systematisk

tilgjengeleg på nettet (1), så eg skal

(2). Slagordet think globally, act locally,

gjennomførte risikoanalysar kan gi

ikkje ta for meg metodedetaljar her.

er ofte brukt om denne strategiske

oss eit visst oversyn over mulige fram-

Resultata dei kjem fram til er likevel

tilnærminga, sjølv om dette eigentleg

tidsbilete og kor sannsynleg det er at

ganske spennande. Dei estimerer at

stammar frå langt tilbake i tida (3).

dei vil inntreffe. Men uansett kor gode

ein i løpet av sommaren 2003 hadde

1. Mitchell, D. et al. Attributing

analysemetodane er, vil kvaliteten på

315 ekstra dødsfall i London og 735 i

human mortality during extreme

resultata som ein sit att med til slutt

Paris på grunn av varmebølgja. Så går

heat waves to anthropogenic cli-

vere avhengig av kor gode data ein

dei eit steg vidare og ser på kor mange

mate change. Environ. Res. Lett. 11

har å leggje inn i analysen.

av desse som kan tilbakeførast til den

(2016) 074006. doi:10.1088/1748-

Difor er vi heilt avhengige av at det

menneskeskapte delen av tempera-

er forskarar som prøver å finne fram

turauken. Då kjem dei fram til at det

til korleis endringar i klimaforholda

gjeld 64 (±3) av dødsfalla i London og

un.org/content/documents/

kan påverke helsa til mennesket. Ein

506 (±51) i Paris.

Agenda21.pdf

nyleg publisert studie gir oss nyttig

Og kva er så poenget for oss?

kunnskap om den statistiske saman-

Miljøretta helsevern har eit globalt

hengen mellom sporadisk auke i tem-

perspektiv som vi ikkje må gløyme

9326/11/7/074006 2. https://sustainabledevelopment.

3. https://en.wikipedia.org/wiki/ Think_globally,_act_locally

peratur og dødstala i europeiske byar (1). Studien seier lite eller inkje om årsaks-verknadsmekanismane, men den gir oss nettopp slike data som vi treng for stadig å kunne framstille betre bilete av ei framtid med høgare temperaturar på jorda. Sjølv om det er dødstala frå ein periode med kraftig varmeauke som er undersøkt, er dette av interesse fordi med aukande gjennomsnittstemperatur, er det også grunn til å tru at talet på slike kortvarige periodar med høg temperatur også vil auke.

Fontenane i Paris er populære badeplassar når det er varmt. Men under varmebølgja i 2003 ble det for hett for mange. (Foto: Photo Esiee/CC)

Risikorydding – sammen skal vi forebygge skader 550 000 personer må ha behandling for skader hvert år. Mange av disse skadene er unødvendige og kunne ha vært unngått. Med kampanjen Risikorydding tar vi oksen ved hornene og gjør noe med det: Sammen skal vi rydde risiko for å spare liv og helse. Tekst: Karoline Sandvold Norge bruker milliarder på unødven-

– Ulykker kan skje når og hvor som

dige skader – hvert år! For vi skader

helst – og ofte når vi ikke forventer

oss hele tiden, uansett alder. Ulykker

det. Vi skal ikke slutte å leve, men

må derfor tas på alvor. Hvert år mister

det gjelder å være oppmerksom på

Ulykker rammer alle

cirka 2000 mennesker livet som følge

omgivelsene rundt oss i hverdagen

Bevisstgjøring om hvilke risikoforhold

av ulykker. For den enkelte medfø-

og ikke ta unødvendige sjanser, sier

som oftest finnes, og oftest fører til

rer skader alt fra kortvarig smerte og

Eva Jakobson Vaagland, daglig leder

ulykkesskader, er et sentralt element i

ubehag til langvarig lidelse og varig

i Skadeforebyggende forum, som står

kampanjen. Kunnskap om farer og fore-

mén – og i verste fall tap av liv. Det er

bak kampanjen.

bygging er samlet på www.risikoryd-

frivillige en ide om hva de bør se etter på de ulike områdene.

ikke kun de skadede som blir rammet

Gjennom Risikorydding ønsker vi

ding.no. Her finnes, i tillegg til en rekke

når det skjer en ulykke, det er også en

at borettslag, idrettslag, kommuner,

praktiske dugnadsråd, informasjon om

påkjenning for de pårørende, enten de

familier og venner skal danne dugnader

mer formelle og faglige forhold.

mister noen eller må legge til rette for

og gjøre hjemmet sitt, nabolaget, byen

Ulykkesskader rammer alle befolk-

pleie og oppfølging.

eller kommunen tryggere – sammen. På

ningsgrupper og aldersgrupper, men

nettsiden, www.risikorydding.no, vises

mest utsatt er ungdom og unge voksne,

Kartlegge risikoer

det hvordan en dugnad kan utføres,

samt den eldre delen av befolkningen.

De fleste ulykker skjer i hjemmet og

helt fra prosessen starter med plan-

Risikorydding berører derfor alle type

på fritiden. Så ved å bevisstgjøre om

legging til mobilisering av frivillige og

grupper. Og fordi alle kan bli skadet

potensielle risikoer og farer håper vi

utførelse. Det gis tips om hva hva man

vises det til spesifikke tiltak som kan

det kan være med å forebygge skader.

bør være oppmerksom på – enten det

gjøres i de ulike områdene i nærom-

I denne kampanjen inviterer vi alle til

er i hjemmet sitt eller på ulike arenaer

rådet og de spesifikke rommene i et

å bidra med å kartlegge risikoer, slik

som fotballbanen, i alpintbakken, i

hus – uansett hvilket stadie du er i livet.

at man alene eller i samarbeid med

langrennssporet, på sykkelen eller i

Alle ulykker kan ikke unngås, men

andre kan fjerne disse farene.

fjellet. Med disse sjekklistene får de

de fleste kan forebygges. La oss skape et tryggere Norge – sammen! For mer informasjon, se www.risikorydding.no

Skjermbilde fra www.risikorydding.no.

Tilsyn som offentleg styringsverkemiddel I norsk språk er ordet tilsyn ikkje eintydig. Det kan bety kontroll, og det kan bety overvaking (1). Det kan vere ein aktivitet som blir gjennomført av eins eigne, eller det kan vere noko som blir gjort av utanforståande. Ikkje eingong i lovgivinga og statsforvaltinga er ordet brukt på ein eintydig måte. Tekst: Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus/UiS/HSH I forskrift om kvalitetssikring og kva-

tilsynsførarar jamleg stiller seg spørs-

med mål og vekt hos dei forretnings-

litetsutvikling i høyere utdanning og

mål om kven ein representerer og kva

drivande (4):

fagskoleutdanning er tilsyn til dømes

forventningar oppdragsgjevaren har til

Med de Haandværker, som af

omtalt slik (2): Tilsynsvirksomheten

gjennomføringa av tilsynet. Dette er

Magistraten ere bevilgede og bestilt

omfatter både kontrollarbeid og

noko som også bør drøftast kollegialt.

til at gjøre og forarbeide Vægt og Maal,

bistand til institusjonene i deres kvali-

Tilsynsverksemda skal då sjølvsagt

efter den derom udgagne Frd., skal han

tetsutviklingsarbeid. I andre samanhen-

sikre rettstryggleiken for dei ein fører

have Tilsyn at det bliver rettelig gjort,

gar er tilsyn sett på som ein aktivitet

tilsyn med, like eins som ein skal ha

justeret, stemplet og brændt; saa skal

som er relatert til den konkrete kontrol-

truverde hos dei ein fører tilsyn på

han og selv eller ved sine Betjente i det

len av etterleving av krav i lovgjevinga.

vegne av (kommunen, folkevalde,

ringeste hvert 1/2 Aar lade efterforske

Stortingsmelding nr. 17 (2002-2003)

befolkninga). På den eine sida skal

paa alle, saavel publike som partiku-

seier dette (3): Kjernen i tilsynsrollen

ein då ikkje lefle med lovkrava, og på

lære, Steder al Vægt og Maal.

er imidlertid den konkrete kontrollen

den andre sida skal ein ikkje vere så

av pliktsubjektenes etterlevelse av

ihuga tilsynsførar at ein hindrar verk-

en norm som allerede er fastsatt ved

semdene i å få utvikle seg på fornuf-

En sentral del av tilsynsrollen er

lov, forskrift eller enkeltvedtak, samt

tige (og lovlege) måtar. Dette krev at

således å oppsøke, uanmeldt eller

reaksjoner ved avvik.

tilsynsføraren både har rolleforståing

forhåndsvarslet, eller på annen måte

og rimeleg fagleg forståing av det

innhente kunnskap om tilsynsobjek-

feltet ein arbeider innanfor.

tene for å finne ut om det foreligger

Godt tilsyn krev forståing av rolle og fag

I den tidlegare omtala Stortings meldinga, er dette omtala slik (3):

avvik fra de oppstilte kravene. Ved

Dersom vi spissar tenkinga vår inn mot

Godt tilsyn krev gode

identifikasjon av avvik, vil tilsynet følge

kommunane sitt tilsyn med forhold

undersøkingar

opp dette med nødvendig reaksjon,

knytte til folkehelse og miljø, er det

I og med at tilsynet skal føre kon-

det være seg veiledning, pålegg om

nok den siste forståinga som er den

troll med korleis krav i lovgivinga blir

oppretting, stansing av virksomheten,

mest sentrale. Likevel er det nok ofte

etterlevde, er det rimeleg at tilsynet

bøter eller andre tiltak for å sikre at

slik at alle som fører tilsyn innanfor

må finne ut korleis forholda verkeleg

kravene overholdes.

det miljøretta helsevernet blir utfordra

er. Det vil seie at tilsynsarbeidet ikkje

på å gi råd om korleis lovgivinga skal

berre må kontrollere prosedyrar og

Krav til eit godt tilsyn

forståast. Rolla som kontrollør hindrar

skriftleg dokumentasjon. Tilsynet må

Oppsummert kan vi kanskje seie at

ikkje det, men det krev ganske god

også omfatte undersøkingar av korleis

eit godt offentleg tilsyn må etterleve

rolleforståing hos tilsynsføraren. Det er

forholda «der ute» eigentleg er. Dette

desse krava (5):

eit evigvarande spørsmål om kor langt

er veldig konsist omtalt alt for over

• Det må vere føreseieleg, ikkje

tilsynsføraren kan gå i sine råd før ein

250 år sidan i ein instruks for politiet

gjer seg sjølv inhabil som kontrollør i

i Oslo om korleis dei skulle føre tilsyn

etterkant. Derfor er det viktig at alle

vilkårleg. • Rettskrava må vere godt operasjonaliserte og forståelege i

Allereie for over 250 år sidan eksisterte ein instruks for politiet i Oslo om korleis dei skulle føre tilsyn med mål og vekt hos dei forretningsdrivande. (Illustrasjonsfoto: Lindesnes bygdemuseum/Flickr.com)

praksisfeltet. Ikkje minst gjeld det rettslege standardar og reglar

del enn tilsyn som er meir effektive.

I lys av slike krav, er det liten grunn

Tilsyn som myndigheitsmiddel skal

til å tru at ein tilsynsrapport i seg sjølv

først og fremst vere eit hjelpemiddel

fører til særleg mykje læring. Presset

til å sikre etterleving av krava i lovgi-

som ligg på verksemda når ho får

vinga. Statleg tilsyn er altså i første

fastslått eit avvik, er sjølvsagt rimeleg

rekkje eit rettstryggleiksinstrument

stort, og det fører gjerne til forandring.

(rettstryggleiksgaranti).

Men læring kan vere så mykje meir enn

Men som nemnt ovanfor skal eit

forandring. God læring inneber også

godt tilsyn byggje på reelle vurderingar

betre forankring av praksis i verksemda

av faktiske forhold. På den måten er

og ikkje minst djupare forståing av

tilsynet med på å skaffe fram data om

forholda hos dei aktuelle aktørane.

korleis praksisfeltet eigentleg ser ut, og

Til lista ovanfor om kva som karak-

dette er kunnskap som gjerne få andre

teriserer eit godt tilsyn, kan vi derfor

har funne fram til. Denne kunnskapen

godt leggje til at eit godt tilsyn må ha

kan og må brukast som grunnlag for

ein verksam formidlingsstrategi.

utvikling av praksisfeltet. Når ein skal bruke erfaringar frå

som krev skjønnsvurderingar.

tilsyn inn mot praksisfeltet, kan det

• Tilsynet må byggje på erfaringar

vere aktuelt å kjenne til teoriar og

frå praksisfeltet. • Tilsynsrapportane må skilje mellom funn, normer og vurderingar. • Dokumentasjonen av metode

av innlegg på konferansen Miljø & Helse i Stavanger, 31. mai 2016.)

forsking om erfaringsbasert læring

Litteratur:

(experiential learning). Dette er ikkje

1. Nynorskordboka. http://www.

staden til å gå detaljert inn i det, men kort sagt er det mykje som tyder på

og funn må gjere at tilsynet er

at følgjande vilkår må vere til stades

sporbart, etterretteleg, helst også

dersom ein skal lære av erfaringar (6):

etterprøvbart.

• Formidlinga må kome nær reelle

• Tilsynsførarane må vere tydelege

(Denne artikkelen er ei samanfatting

situasjonar i tid og stad.

på ansvarsforhold, t.d. når det

• Dei involverte må få delta aktivt.

gjeld rådgjeving, og ikkje minst

• Dokumentasjonen må presentere

nob-ordbok.uio.no/ 2. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, § 1-3. 3. Stortingsmelding nr. 17 (20022003). Om statlige tilsyn. 4. Anordning om Politiets Indretning og Administration i Christiania av

vere tydeleg når ein med ”tilsyn”

ei god framstilling (les: forteljing)

i namnet på verksemda utfører

av saka og årsaksoppfatningane,

andre forvaltningsoppgåver (som

gjerne gjennom bruk av både

regulering av risiko i fortid og

t.d. gir godkjenningar).

tekst og bilete, som relevante

notid. I: Lindøe, Kringen & Braut.

personar kan forstå og kjenne seg

Tilsyn og risiko. 2. utgave. Oslo:

att i.

Universitetsforlaget, 2015.

Er det mulig å lære noko av tilsyn? Det er umogeleg å gi eit eintydig og presist svar på dette spørsmålet. Den

• Ein må vere open for undring der ein ikkje er sikker.

12. Februar 1745. 5. Fintland, I & Braut, GS. Tilsyn og

6. Braut, GS & Fintland, I. Tilsyn og endring. I: Lindøe, Kringen &

forskingsbaserte kunnskapen om dette

• Ein må opne for spørsmål utanfrå

Braut. Tilsyn og risiko. 2. utgave.

er framleis ganske sparsam. Mange av

(les: innsyn, høyring, diskusjon)

Oslo: Universitetsforlaget, 2015.

oss vil nok meine at dersom formålet

for å sikre at saka blir sett frå alle

berre er læring, er det andre verkemid-

relevante sider.

Tilsyn med bassengbad – kampanjer i flere kommuner Samlerapporter fra tilsyn med bassengbad i flere kommuner, viser at det er for lite fokus på internkontroll i mange bassengbad. Tekst: Helene Brandshaug, Helseetaten i Oslo kommune og Bærum kommune I perioden 2013 til 2016 er det ført

enhet for Hamar-regionen står det at

dres til å dele sine rapporter. Dette er

tilsyn med 47 bassengbad i Bærum

det er for lite kjennskap til og fokus

nyttig bakgrunnsinformasjon å ta inn

kommune, Oslo kommune og kom-

på prøvetaking og kontroll med

i arbeidet med revisjon av forskrift for

munene Hamar, Ringsaker, Løten og

badevannskvaliteten.

badeanlegg, bassengbad og badstu

Stange. 85 prosent av bassengba-

Ingen rapporter har påpekt spesi-

dene hadde avvik for mangler ved

elle utfordringer knyttet til bestem-

internkontrollsystemet.

melser om sikkerhet, opplæring og

Revisjon av forskrift for

personoppsikt.

badeanlegg, bassengbad og

I Oslo og Bærum er internkontrollav-

m.v. av 1996.

badstu m.v. av 1996.

vikene i stor grad knyttet til overvå-

Oppsummeringsrapportene ligger

king av bassengvannets kvalitet og

ute på nettsidene til NEMFO (www.

Etter initiativ fra Foreningen Bad, Park

prøvetakingsprosedyrer. I prosjekt-

nemfo.no). Andre kommuner som har

og Idrett (BPI) og Norsk basseng-

rapporten fra Samfunnsmedisinsk

gjennomført tilsvarende tilsyn oppfor-

badteknisk forening (NBTF), er det

Et badebasseng ser fristende ut, men krever oppfølging. Mange bad har for lite fokus på internkontroll. (Foto: Erik F. Randsborg/Flickr.com)

nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå bassengbadforskriften og

• Folkehelseinstituttet (Inger-Anne Kvernerød)

bestemmelsene §15 desinfeksjon, §16 vannkvalitet, §17 Analyser og prøve-

jobbe frem forslag til endringer og

• Tilsynsmyndighetene/Nettverk

takingsfrekvens og en eventuelt ny

eventuelt nye merknader/veiledere.

for miljørettet folkehelsearbeid

bestemmelse om luftkvalitet. Det er

Arbeidet er godt i gang og det har

(Helene Brandshaug)

Senter for idrettsanlegg og teknologi

vært avholdt flere arbeidsmøter siden

• Eierrepresentant (David

(SIAT) ved Bjørn Aas, som skal lede

oppstarten 7. oktober 2015. Arbeidsgruppen består av: • Norsk bassengbadteknisk for-

Koht-Norbye)

gruppen med representanter fra:

• BPI (Styreleder Jon Steinar Tufte)

• NTNU, Stein Østerhus

• Sekretær, BPI – (Alice Boyd)

• Folkehelseinstituttet, Rune Becker

Det er i tillegg nedsatt en under-

ening (NBTF) (Svein-Inge

gruppe som skal se nærmere på de

Wickmann/Eivind Husemoen)

sentrale teknisk/faglig orienterte

• NIVA, Wolfgang Uhl

Svømmebasseng er ofte barnas favoritt. Det gjør det enda viktigere med tilsyn og hygiene. (Foto: Albedo10/Flickr.com)

Vårt støv La oss for en gang skyld glemme dårlig samvittighet, metaforer som ”støv på hjernen”, manglende renhold hjemme og alt det der. La oss være helt konkrete rundt temaet støv. Frank Beck - Miljøhygieniker og master i folkehelsevitenskap Ordet har vi fått fra middelneder-

betyr noe, men som i antall og over-

Disse mikroskopiske gjestene våre er

tysk, og betyr rett og slett stoff.

flate overgår vår daglige forståelse.

kanskje med på å skape den særegne

Forstått som stofflighet. Ordet duk-

Superfine partikler befinner seg i stør-

lukten som spesielt finstemte neser

ket visstnok først opp i forbindelse

relse rundt området 0,1 mikron, noe

kan berette at de fleste hus er i besit-

med helsefarlig arbeid i gruver. Det

som tilsvarer 1/10 000 dels millimeter,

telse av. Ekstra oppmerksomme blir vi

meste av forskningen til nå har dreid

eller 100 nanometer. Partikler med så

muligens også når vårsolen skinner inn

seg om ”utestøv” som eksos, utslipp

liten diameter har fysiske egenskaper

gjennom soveromsvinduet og avslører

fra fabrikker og støv fra piggdekk. Men

som virker overraskende. Et eksempel

at vi deler soverom med enorme meng-

det er inne vi oppholder oss meste-

på merkelige egenskaper ved ultra-

der svevepartikler. Det er kanskje ikke

parten av tiden.

fine partikler er at de teoretisk sett

rart at vi har innført ”vår-rengjøring”

Støv er så mangt. Utendørs kjenner

kan bruke tre døgn på å synke 30 cm

i vårt vokabular – ofte sortert innen

vi blant annet Londons store smog-

i inneluft. Mengdene finpartikulært

mentalkategorien ”dårlig samvittighet”

katastrofe i 1952. Det er beregnet at

støv øker enormt i antall jo mindre

Et annet snodig fenomen er de

rundt 12 000 døde i London på grunn

partiklene er.

såkalte ”hybelkaniner” som har en

av den såkalte ”ertesuppetåken” som

Tradisjonelt måles støv i luften i vekt

tendens til å samles under senger og

kom i løpet av få dager. I dag kan man

(milligram støv per kubikkmeter luft).

rundt elektriske kontakter og ledninger.

lese om liknende tilfeller i flere storbyer.

Her blir tunge partikler tillagt mye vekt.

Forklaringen er nok at de magnetiske

Størrelsen på støvet som måles er

De små partiklene blir nærmest borte

og elektriske feltene rundt strømfø-

oftest 2.5 og 10 mikron (Pm2.5 / Pm10).

på vektskålen. På hjemmesiden ”inne-

rende ledninger gjør de mikroskopiske

Dette er digre støvpartikler sammen-

klima.com” kan man lese at for hver

partiklene til ”dipoler”. Dette betyr at

liknet med det vi finner innendørs

partikkel i størrelsesområdet 10 mikron

de blir som små elektromagneter som

En mikron er en tusendels millimeter,

vil man kunne finne en million sveve-

tiltrekker seg plusser og minuser slik

omtrent størrelsen på en bakterie.

partikler i størrelsesorden 0.1 mikron.

at de til slutt blir synlige.

I dag tilbringer vi mesteparten av

Det spesielle med de små svevestøv-

I dette mikrokosmos av kjemi og

tiden innendørs. Her er det nok heller

partiklene er at de for det meste består

biologi tilbringer vi moderne men-

ikke helt trygt.

av en biokjemisk overflate, at de fin-

nesker altså nærmere 90 prosent av

Dersom luften kjennes tørr, skyl-

nes i betydelige antall, og at de dras

vår levetid. Det er vel på tide å gjøre

des dette som oftest stort innhold

langt ned i lungene. Det har blitt stilt

begrepet støv konkret.

av små og superfine svevepartikler.

spørsmål om hvorvidt de aller minste

Typiske effekter av svevestøv er kløe

støvpartiklene kan passere lungeblæ-

i øynene, tetthet i nesten, pustebe-

rene og gå inn i blodbanene.

svær, hoste, allergiske og astmatiske

Innendørs svevestøv er ofte en ube-

symptomer. Biologisk sett er vel men-

hagelig blanding av død hud, metabo-

nesket rustet for utendørs luft. I dag

litter og avføring fra midd, slitasjedeler

oppholder mennesker i den vestlige

fra tekstiler, sigarettrøyk, avgassings-

verden seg mellom 80-90 prosent

produkter og mye annet. Antallet kan

av tiden innendørs. Vi har tillagt oss

variere fra noen få tusen – til flere titalls

et innendørs liv sammen med innen-

tusen per kubikkcentimeter luft.

dørs småpartikler som i vekt ikke

Det er på tide å være helt konkrete rundt temaet støv, skriver artikkelforfatteren. (Utsnitt av foto: Bjørnar Tollaksen/Flickr. com)

Tverrfaglig samling i Akershus Samling om samhandling og felles innsats i lokalt folkehelsearbeid. Tekst: Rune Skatt Akershus fylkeskommune er en regio-

Det var første gang en slik tverrfag-

nal utviklingsaktør som skal under-

lig samling ble arrangert, og innleg-

støtte det kommunale folkehelsear-

gene på seminaret omhandlet blant

beidet. Fylkeskommunen skal bidra

annet:

Mer samhandling

til at folkehelseperspektivet blir ivare-

• Folkehelsefokus som samfunns-

Hensikten var å få til mer samhandling

tatt i kommunale og regionale planer,

medisiner – hva innebærer det?

og erfaringsutveksling på lokalt nivå

samt tilgjengeliggjøre tallmateriale og

• Resultater fra landsomfattende

mellom folkehelsekoordinatorene, mil-

annen informasjon på fylkesnivå som

tilsyn med kommunalt folkehel-

jørettet helsevern og kommuneoverle-

er relevant for kommunalt planstra-

searbeid i 2014

gene, og oppsummeringene fra grup-

tegisk arbeid mm. Dette skjer blant annet gjennom fagutvikling og etablert «Partnerskap for folkehelse» med alle

• God oversikt – en forutsetning for godt folkehelsearbeid

munene, samt hvem som gjør hvilke oppgaver innen folkehelsearbeidet

pearbeidet viste at dette ble opplevde som nyttig. De fleste ønsket derfor

• Praktiske eksempler, erfarings-

flere slike tverrfaglige nettverksmøter

utveksling og dialog, innlegg

velkommen, ikke minst for å øke egen

fra en folkehelsekoordinator, en

og felles folkehelsekompetanse knyt-

Fagseminar

fra miljørettet helsevern og en

tet til plan- og oversiktsarbeid. Det

Som ledd i dette arbeidet, ble det i

kommuneoverlege.

håper vi skal la seg gjøre med jevne

samarbeid med Fylkesmannen i Oslo

Etter innleggene var det satt av tid

mellomrom.

og Akershus, invitert til et halvdags

til gruppearbeid. Det ble blant annet

I etterkant av møtet har Folkehelse

fagseminar med tema ”Samhandling

diskutert miljørettet helsevern sin

Øvre Romerike, kommuneoverleger

og felles innsats i lokalt folkehelsear-

rolle i det brede folkehelsearbeidet,

og miljørettet helsevern bestemt

beid”. Målgruppen for samlingen var

og hvordan dette er løst i ulike kom-

seg for å treffes fire ganger i året for

kommuneoverleger, folkehelsekoor-

muner. Hvordan samarbeidet er mel-

sammen å se på oversiktsarbeidet i

dinatorer og ingeniører/konsulenter/

lom folkehelsekoordinator og de som

disse kommunene.

rådgivere innen miljørettet helsevern.

jobber med miljørettet helsevern i kom-

kommunene i fylket.

BRUK MILJØ & HELSE AKTIVT!

For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte

av andre. Ikke føl noen begrensning på å skrive eller

formål (side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender

komme med tips!

inn stoff. Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt frivillige bidrag. Vi ønsker at også

Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Nettverk

du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre

for miljørettet folkehelsearbeid på post@nemfo.no,

tidsskriftet mer spennende. Alle dere som jobber

eller til redaktør Kristian Skjellum Aas på kristian.s.aas@

med slike spørsmål i det daglige har mye å bidra med

gmail.com.

til andre, samtidig som hver enkelt har mye å lære

Alle bilder: Foto Svein Kvakland

NEMFO ĂĽrskonferanse - Stavanger

29.-30. mai 2016

Hva synes du om konferansen? Tekst og portrettbilder: Line Aasli Moen og Ann-Kristin Ødegård Hilde Alsethaug Kjeldstad, Siv Bjørkedal-Åsvestad,

Miljørettet helsevern i

helse- og miljørådgiver

Værnesregionen

Frogn kommune

Synes det var en bra konfe-

Fint å få møte kollegaer fra

ranse både faglig og sosialt.

andre deler av landet. Det

Interessant med informasjon

faglige er også bra, spesielt

om lansering av nasjonal

temaet om tilsyn og den nye

tilsynskampanje.

tilsynsveilederen.

Trivelig med båttur, omvisning og god mat på Flor og fjære.

Ann-Kristin Ramstad, miljørettet Elen Belseth, rådgiver

helsevernkonsulent i

Miljøenheten, Trondheim

Steinkjer kommune

kommune:

Synes det er kjempefint å

Bra med det faglige og få

møte andre som jobber med

erfaringer fra andre steder i

miljørettet helsevern. Det

landet. Positivt å få se ansiktene på alle dem en møter på blant annet Yammer.

sosiale opplegget var veldig koselig. Det er nyttig å få presentert hvordan vi kan jobbe i praksis. Vil trekke frem Per-Erik Arnø sitt foredrag om etiske og praktiske dilemmaer i tilsynssammenheng, det var veldig bra. Synes generelt at det kunne være litt mindre teori og byråkratisk fokus og flere foredrag om praksis og konkrete eksempler.

Foto fra konferansen: Svein Kvakland

Lasse Bakke, arbeidsleder i

Morten Vegelbo,

Ski kommune

Helseetaten i Oslo

Jeg er veldig fornøyd. Synes

kommune

generelt at det var en bra

Er veldig fornøyd med konfe-

konferanse. Dette er før-

ransen. Synes at tilsynsbiten

ste gangen jeg er med på

var bra. Fint med refleksjon

årskonferansen.

rundt det å føre tilsyn.

Lisbeth Sloth, Bærum

Tina Hveem, rådgiver

kommune

miljørettet helsevern i

Jeg synes innlegget fra fyl-

Oppegård kommune

kesmannen i Hordaland var

Veldig bra med sosialt opp-

interessant og tankevek-

legg som er «obligatorisk»,

kende. Spesielt det hun sa om

som ny blir det da lettere å bli

at folkehelsetilsynene viste at

kjent med andre. Synes tilsyn

navnet og begrepet «miljøret-

er et bra tema. Fint med prak-

tet helsevern» er lite kjent ute i kommunene. Etter 20 år

tisk tilnærming, men savner

med forskriften er den fortsatt ukjent for mange. Er det

litt utdyping av det som står i veilederen.

bare vi som jobber med det, som vet hva det står for? Vi må diskutere videre hvordan kan vi gjøre vårt arbeid og begrepet mer forståelig og kjent. Hun stilte spørsmål om begrepet burde erstattes av noe annet? Burde det det? Det andre var at godkjenningsordningen burde avskaffes. -Er det virkelig sant at den ikke medfører noen bedring av miljøet i barnehager og skoler og kan dette dokumenteres?

Navneskifte og ny profil Nettverk for miljørettet folkehelsarbeid - NEMFO - (tidligere FMH) har som mål å styrke det helsefremmende og forbyggende miljøarbeidet på lokalt og nasjonalt plan. Vi setter fokus på faktorer i miljøet som kan påvirke folks helse i positiv eller negativ retning. Hovedtyngden av våre medlemmer jobber med miljø og helse i forvaltningen eller som konsulenter. På årsmøtet i mars ble det vedtatt å

om miljø og helsefaglige spørsmål

bytte navn og profil, fra forum for miljø

og regelverk ute lokal forvaltning og

støtte, men søker støtte for å gjen-

og helse til Nettverk for miljørettet

hos konsulenter. Samtidig vil NEMFO

nomføre prosjekter og arrangementer.

folkehelsearbeid (NEMFO). Dette er

bringe synspunkter fra praktisk hver-

Jobber du med miljørettet helse-

det første nummeret av tidsskriftet

dag tilbake til statlig forvaltning. Våre

vern eller folkehelsearbeid? Meld deg

Miljø & helse med ny bladbunad, nye

viktigste kanaler i dette arbeidet er

eller din arbeidsplass inn i Nettverk for

logoer og ny profil.

årskonferansen, tidsskriftet Miljø og

miljørettet folkehelsearbeid.

NEMFO samarbeider med statlige myndigheter om å øke kompetansen

helse, nettsiden og sosiale medier.

NEMFO mottar ingen fast drift-

Styret i Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid 2016 – 2017

Fra venstre: Randi Helland Stråtveit, Astrid Rutherford, Kristin Tørum, Rune Skatt, Nina Søndmør, Line Aasli Moen. (Foto: Svein Kvakland)

Randi Helland Stråtveit, leder

Utdannelse: Bakgrunn: 4-årig natur-

matematiske metoder. Høyskolen i

Arbeidssted: avdelingsleder miljørettet

og miljøvernfag med fordypning i

Buskerud; Folkehelsestudie.

helsevern og skjenkekontroll, Rogaland

miljørettet helsevern, Bø i Telemark

P r a k s i s : M i l j ø r e t t a h e l s e ve r n

brann og redning IKS

(1993-1997).

Hallingdal siden 2002. Tidligere

Utdannelse: Fysioterapi og videreut-

Praksis: har jobbet i Alta siden januar

Helsevernetaten i Oslo kommune samt

dannelse i ledelse og administrasjon.

2000.

bydel Grünerløkka-Sofienberg som

Praksis: Begynte som fysioterapeut

helsekonsulent.

i 1981, lederjobber i Stavanger kom-

Nina Søndmør, styremedlem

mune siden 2000 og avdelingsleder i

Arbeidssted: rådgiver, Samfunns

Rune Skatt, vara

Rogaland brann og redning IKS siden

medisinsk enhet for Hamarregionen.

Arbeidssted: spes.ing.Folkehelse

januar 2009.

Utdannelse: Cand.mag med idrett,

kontoret/Miljørettet helsevern, Bærum

biologi og kjemi fra Høgskolen i Bø i

kommune

Astrid Rutherford, internasjonal

Telemark og Universitetet i Trondheim.

Utdannelse: Miljøhygiene 3 år fra

kontakt

Næringsmiddelteknolog fra Høgskolen

Høgskolen i Telemark og 2 år på

Arbeidssted: kommunelege og fol-

i Sør-Trøndelag.

datahøgskole

kehelserådgiver i Rakkestad kom-

Praksis: Laboratorieleder og produkt-

Praksis: har jobbet med miljørettet

mune med ansvar for miljørettet hel-

utvikler i TINE. Konsulent i teknologi-

helsevern i Bærum siden 1993

severn, smittevern og forebyggende

avdelingen ved Nycomed Elverum.

helsearbeid.

Jobbet med Miljørettet helsevern i

Utdannelse: Medisin.

Hamarregionen siden 2009.

Tilde Nygård, vara Arbeidssted: rådgiver

Praksis: Allmennpraksis i 10 år, bedrifts-

avdeling for helse og

lege i 12 år, og samfunnsmedisiner de

Line Aasli Moen, styremedlem

rehabilitering, Rana

siste 11 årene. Leder for Miljørettet hel-

Arbeidssted: rådgiver i Miljøretta hel-

kommune

severn i Indre Østfold frem til 1.6.2012.

severn Hallingdal

Utdannelse: Master i industriell økologi,

Lang fartstid i styret til NEMFO.

Utdannelse: Høyskolen i Telemark;

bachelor i miljøvitenskap og bachelor

4-årig Natur, helse og miljø-utdan-

i statsvitenskap

Kristin Tørum, sekretær

ning. Universitetet i Agder; Ex.phil.

Praksis: Rådgiver i miljørettet helsevern

Arbeidssted: helsekonsulent, Alta

Universitetet i Agder; Informatikk og

siden 2012

kommune.

Møte i European Federation of Environmental Health (EFEH) EFEH, den europeiske gruppen i International Federation of Environmental Health (IFEH), hadde møte i Dublin, Irland i vinter. Vertskapet var The Environmental Health Association of Ireland (EHAI). Tekst: Randi Helland Stråtveit Deltakerne kom fra Irland, Portugal,

The Dublin Institute of Technology

Danmark, Skottland, England, Wales,

har en egen avdeling for miljø og helse.

Nord Irland, Tyskland, Slovenia,

Her er kjerneområdene for forskning

99 Coimbra Health School i Portugal

Frankrike, Nederland, Estland, Kroatia

områder som vann, mat, energi, over-

arrangerte The Global Environmental

og Norge. Fra styret i Forum for miljø

våking av biologisk miljø osv.

Health Faculty Forum i september

og helse deltok Astrid Rutherford som

UK ikke når målene om tilfredsstillende målinger.

2015. Det var 150 deltakere fra 25

internasjonal kontakt og styreleder

Oppdateringer fra

land. Konferanse var en vellykket og

Randi Helland Stråtveit.

medlemslandene

arrangøren har tilbydd seg å hjelpe

99 Danmark (EnviNa) har cirka 1700

de som skal være vertskap for neste

Vi ble ønsket velkommen av styreleder Jan Homma i EFEH.

medlemmer og har interne inter-

Global Faculty Forum i 2017.

Møtet startet med ett minutts still-

essegrupper innen områder som

99 Kroatia har vært mye involvert i

het for ofrene etter terroristangrepet

vann, naturvern og avfallshåndte-

flykningespørsmål, særlig i forhold

i Paris i november. Frankrikes repre-

ring. Organisasjonen har et utdan-

til hygiene og sanitære problemer

sentant Georges Salines, som også

ningsprogram og en årskonferanse.

i flyktningeleirene. Mathygiene og

deltok på møtet, mistet datteren Lola

De håper å få arrangert et kurs i

kulturelle spørsmål har også vært en

i angrepet.

risikostyring i forhold til katastrofer.

utfordring. I november 2016 skal de

Etterpå ble vi ønsket velkommen av

99 Tartu Health Care College i Estland

arrangere årskonferanse og EFEH

Peter Gaffey, styreformannen i EHAI.

arbeider med et prosjekt hvor de

er invitert til å delta og til å holde

sammenligner miljørettet helsevern-

sitt høstmøte i tilknytning til denne

Presentasjoner

systemer i Europa. Videre har de

konferansen.Landet er nå i ferd med

EHAI har cirka 500 medlemmer i privat

prosjekter innen privat vannforsy-

å utarbeide ny helselovgivning som

og offentlig sektor. Styremedlemmene

ning og inneklima. De har også inter-

vil styrke miljørettet helsevern i

er frivillige, men de har to ansatte i

nasjonal utveksling for studenter.

folkehelsearbeidet.

administrasjonen. EHAI har tett sam-

99 Norge informerte om fokuset på

99 Slovenia har også hatt problemer

arbeid med departementene i Irland. I

miljørettet helsevern som en del

med flyktningestrømmen. De har

den siste tiden har organisasjonen blitt

av folkehelsearbeidet. Videre om

brukt internasjonale retningslinjer

involvert i lovgivningen av solarier og

arbeidet med nasjonal tilsynskam-

om minimum standard og klarte å

vil også bli involvert i den kommende

panje med fokus på innemiljø i sko-

kontrollere den kaotiske situasjonen

lovgivning knyttet til salg av alkohol.

lene. Det ble også informert om

som oppstod. I dag har studentene

Områder som de jobber aktivt med i

problemstillingen rundt den store

innen helse og miljø 12 måneders

Irland er overvåking av biologisk miljø,

flyktningestrømmen særlig i forhold

praksis. Dette skal nå revideres.

barns helse særlig i forhold til overvekt

til boforhold.

99 Skottland (REHIS) har hatt årskon-

og aktivitet, overvåking og beskyttelse

99 England, Wales og Nord-Irland har

feranse med tema ulikheter i helse.

av stråling, solarier, alkoholforbruk og

fokus på blant annet boligstandard

Mat og alkohol er også viktige områ-

mål om tobakkfri Irland innen 2025.

for lavinntektsfamilier. Videre er luft-

der for fysisk og mental helse. Videre

kvalitet i byene et prioritert felt da

jobber de aktivt med tobakkskontroll inkludert e-sigaretter.

99 Nederland fokuserer mye på matsikkerhet. Bøter for standard over-

99 Tyskland har også hatt store pro-

tredelser av mattrygghet har økt

blemer med flyktningeleirene. De

fra 4500 euro til 800 000, noe

første leiren åpnet uten at det var

som vil gi tilsynet en større rolle.

tenkt på renhold, vannforsyning,

All tobakk har nå en aldersgrense

smittevern, sanitære forhold, avfalls-

på 18 år, inkludert e-sigaretter. Det

håndtering, ventilasjon og slikt. Det

er startet et prosjekt som ser på

oppsto utbrudd av norovirus i en

helseeffekten av passiv røyk/damp

leir. Med litt tid fikk de kontroll på

fra e-sigarettene.

de forskjellige områdene. 99 Frankrike har hatt lignende flyknin-

Valg av styreformann og sekretær

geutfordringer som de andre lan-

2016 - 2017

dene. De jobber også med tobakks-

Bernard Gaffey fra REHIS (Skotland)

kontroll og etterlyser liker priser på

ble valgt til ny styreformann i EFEH

tobakk i de europeiske landene.

og Stephen Cooper fra Nord Irland

Årskonferansen som ble holdt var

fortsetter som sekretær.

en satellittkonferanse til klimatopp-

Jan Homma fra Nederland ble takket

møtet COP21, og temaet var klima-

for vel gjennomført jobb som styrele-

endringer og helse. Konferansene

der i 2015 – 2016.

var vellykket selv om det var bare 2

Hele referatet fra møtet i Dublin

uker etter terroristangrepet i Paris.

ligger på: http://www.ifeh.org/scripts/ meeting.details.asp?id=132

Studietur til Dublin Styret i Forum for miljø

Caitriona hadde et

samsvarer godt med vår

og helse – nå Nettverk

innlegg om de irske

forskrift om miljørettet

for miljørettet folkehel-

barnevernforskriftene

helsevern i barnehager

searbeid (NEMFO) ble

for førskolebarn som er

og skoler. Irland har også

invitert til Dublin. Irland

omfattende. De innehol-

egne strenge standar-

er et foregangsland

der blant annet para-

der for lekeplassutstyr

innen miljørettet helse-

grafer om helse, velferd

og underlag.

vern og folkehelsearbeid

og utvikling. Videre om

Annen lovgivning som

i Europa.

førstehjelp, informasjon

er under utarbeiding og

Vi ble veldig godt

til foreldre, brannsikker-

revidering er røykeloven

mottatt av Caitriona

het, lokaler og fasiliteter,

som har mål om røykfri

Stack

Peter

oppvarming, ventilasjon,

Irland innen 2025. Irland

Gaffey, styreformann i

lysforhold, sanitæran-

var det første landet som

Environmental Health

legg, avfallshåndtering,

innførte røykelov. De har

Association of Ireland

utstyr og materialer,

også mye fokus på lov-

(EHAI) som hadde laget

mat og drikke, sikker-

givning innen mattrygg-

er eget opplegg for oss.

het, fasiliteter for lek og

het og smittevern nå i

hvile og om tilsyn. Dette

Irland.

Annonsér i Miljø & Helse Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til post@nemfo.no for annonser i tidsskriftet

B-blad

Returadresse: Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid c/o Randi Helland Stråtveit Rogaland brann og redning IKS Jærveien 107 4318 SANDNES

Bli medlem av Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid Nettverket har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i NEMFOs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

 Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: post@nemfo.no Skjemaet kan lastes ned på www.nemfo.no Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon. Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi). E-post: post@nemfo.no

Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 350 • mars 2013

Navn/institusjon: