FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN
F
3/08 Årgang 27
Sikkerhet ved lekeplassutstyr – statlig tilsyn med internkontrollen s. 4 Arbeidsmiljøarbeid i renseanlegg i Larvik s. 6 Radon i inneluft s. 13
- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse
Foto: Kjersti Bergstein
Samfunnsmedisinsk ”beredskapsordning” i Gjøvikregionen Av Olav Brunborg, kommuneoverlege i Gjøvikregionen Helse og Miljøtilsyn I sommer har kommuneoverlegene i Gjøvikregionen for første gang hatt en felles stedfortrederordning i ferien. Dette er en del av det interkommunale samarbeidet i Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn, som omfatter miljørettet helsevern og andre samfunnsmedisinske områder, inkludert smittevern. Les mer om denne organisasjonen på vår hjemmeside www. ghmt.no.
Utviklingen av en stedfortrederordning startet egentlig
det første omfatter det inter-
med spørsmålet om dele-
kommunale selskapet ikke alle
gering av myndighet og
kommunelegens oppgaver.
oppgaver fra kommunene
Det ville også bli vanskelig å
til det interkommunale
definere en entydig grense
selskapet som var opprettet
for hva som skulle delegeres
innen miljørettet helsevern
interkommunalt eller fortsatt
og annen samfunnsmedisin.
beholdes lokalt, og samtidig
En av grunnene til å tenke
være likt for alle kommunene.
på interkommunal delege-
For det andre måtte dele-
ring var et ønske om å få en
geringsvedtaket tilpasses de
bedre kontinuitet og mindre
ulike måtene kommunele-
sårbarhet ved kommunele-
gene får sine ansvarsområder,
genes fravær i de enkelte
myndighet og arbeidsopp-
kommunene.
gaver på, både som medi-
Selv om det er en lovmessig klar adgang til å delegere til et interkommunalt selskap, oppdaget vi at det allikevel ikke var så enkelt i praksis. For
2
sinskfaglig rådgiver etter §
Kommunelegene er øverst fra venstre: Jens Mørch (Vestre Toten og Søndre Land kommune), Stefan Løvsletten (Nordre Land kommune), Olav Brunborg (Gjøvik kommune) og Alf Ursin (Østre Toten kommune).
3-5 i KHL, etter delegering fra kommunestyret eller i henhold til direkte hjemler i diverse lovverk.
Som et colombi egg i denne disku-
viktigste kontaktpersoner og hvordan
på avgrensingen mot lokale stedfor-
sjonen dukket stedfortrederordningen
disse treffes i sin kommune. I tillegg skal
tredere for hver enkelt kommunelege
opp som en måte å unngå alle disse
han skrive et brev til sin overordnede
på områder som ligger utenfor GHMT-
hindrene på, men allikevel få tilgang
om hvem som er hans stedfortredere
samarbeidet, men er fullt innstilt på å
på samfunnsmedisinsk kompetanse
og hvordan disse treffes, i de ukene
bruke stedfortredermodellen videre i
ved ferier og annet fravær. Ved en slik
han er på ferie. Dette brevet brukes
kommende ferieperioder.
stedfortrederordning ville kommune-
samtidig som bevis på bemyndigelse
legene i stor grad få en fleksibilitet
for stedfortrederen og som informasjon
Gjøvikregionen har ca 70.000 innbyg-
til selv å bestemme avgrensingene
til aktuelle samarbeidspartnere, som
gere og utgjør den mest folkerike
mellom hva ordningen til enhver tid
mattilsyn, servicetorg, helsesøstre etc.,
delen av Oppland fylke.
skulle omfatte, uten at det var fastlåst
gjennom kopi av brevet.
Gjøvikregionen Helse - og
Erfaringene fra i sommer er gode.
Miljøtilsyn IKS (GHMT) er en inter-
En slik ordning med bruk av stedfor-
Ferie og stedfortrederoversikten ble
kommunal tjeneste for kommunene
treder for kommuneoverlegen måtte
satt opp uten problemer i fagrådsmøte i
Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten,
imidlertid klareres legalitetsmessig.
juni. Stedfortrederukene ble i hovedsak
Søndre land og Nordre Land.
Etter henvendelse fikk vi en vurdering
fordelt slik at én av de tilstedeværende
Gjøvikregionen Helse - og
av dette fra helsedirektoratet. Den slo
kommunelegene hadde stedfortreder-
Miljøtilsyn IKS utfører lovpålagte
fast at krav til stedfortreder for kommu-
funksjon for alle de kommunelegene
opp gaver som tils yn, rådgiv -
nelegen ikke var lovfestet. I Ot.prp.
som var i ferie de respektive ukene.
ning og løpende saksbehandling
nr.60(1993-1994) oppfordrer imidlertid
Det skal også nevnes at vi hadde sagt
etter Kommunehelsetjensteloven,
departementet kommunene til å ha en
ja til å gi faglig kollegial støtte til sted-
Smittevernloven og Røykeloven med
fast stedfortreder for den medisinsk-
fortredere i enkelte kommuner utenfor
tilhørende aktuelle forskrifter.
faglige rådgiveren av praktiske årsaker.
vårt område, der stedfortrederen for
GHMT er underlagt lokal politisk
I henhold til dette uttrykte helsedi-
kommunelegen hadde lite samfunns-
styring med representantskap og
rektoratet i sitt svar til oss at det beste
medisinsk erfaring.
styre.
i et kommunestyrevedtak.
trolig ville være at hver av kommunele-
Utenom de ordinære henvendelsene
Det faglige ansvaret ligger hos
gene hadde en fast stedfortreder blant
fra kommunene til GHMT var det få
kommuneoverlegen/ kommunelegen
de andre kommunelegene tilknyttet
tilfeller der stedfortreder måtte utøve
i hver av deltakerkommunene, og
GHMT.
myndighet eller utføre oppgaver i annen
det avholdes regelmessige møter
At hver av kommunelegene skulle
kommune enn sin egen. I et tilfelle
med disse (Fagrådet for miljørettet
ha én fast stedfortreder blant de tre
var det forurensing av vannkilde, der
helsevern).
andre kommunelegene ville imidlertid
det måtte påbys koking av vann og
Netto driftsutgifter fordeles
bety en svært rigid og vanskelig feri-
gis pålegg om retting. I en av kommu-
mellom deltaker kommunene etter
ekabal. Vi valgte derfor å lage avtaler
nene pågikk det en av dagene en større
innbyggertall og driftsbudsjettet
om stedfortrederordning mellom hver
beredskapsøvelse, der stedfortreder ble
for 2007 hadde en nettoramme på
av kommunene og de andre kommu-
oppringt og måtte gi telefoniske råd.
2 370 000 kr.
Vi har etter sommeren hatt fagråds-
GHMT har 4 ansatte, en lege som
er supplert med en egen rutine for
møte der vi har evaluert ordningen. Selv
er spesialist i samfunnsmedisin og
bruk av stedfortreder. Denne rutinen
om det var få hendelser, har ordningen
3 ingeniører som utfører oppgaver
og fordelingen av stedfortredere admi-
gitt en trygghet for at akutte situasjoner
innen miljørettet helsevern.
nistreres av GHMT.
vil bli ivaretatt på en faglig forsvarlig
nenes kommuneleger. Denne avtalen
Ved den praktiske gjennomfø -
måte uten behov for å kontakte kommu-
ringen av ordningen setter GHMT opp
nelegen når han er på ferie. Det må også
ferieoversikt og påfører hvem som
understrekes at kommunelege-samar-
er stedfortredere for hverandre. Den
beidet er nært knyttet til ingeniørene og
kommunelegen som skal ha stedfor-
sterkt forankret i vår samarbeidsmodell
treder, skal fylle ut et skjema med de
i GHMT. Vi kommer til å se litt nærmere
3
Sikkerhet ved lekeplassutstyr – statlig tilsyn med internkontrollen Av Sverre Lundh Limtun, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er tilsynsmyndighet i forhold til ansvarlige virksomheters sikring av lekeplassutstyr for å forebygge alvorlig helseskade grunnet iboende produktegenskaper. Virksomhetsansvaret fremgår av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) og tilhørende forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (lekeplassforskriften), samt forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Direktoratet har gjennomført tilsyn ved systemrevisjon i flere av landets kommuner i løpet av 2006/2007. På bakgrunn av registrerte avvik er det besluttet at tilsyn på dette området skal prioriteres i kommunale og private virksomheter også i 2008. Tema for tilsyn
• Vedlikeholdsrutiner, avvikshånd-
kontrollarbeid er uten betydning for
Myndighetsoppdraget går ut på å se til
tering og tiltaksplaner (rutiner
virksomhetsansvaret. Dette er en frivillig
at ansvarlige virksomheter gjennom-
og praksis for å avdekke, rette
ordning som eventuelt må reguleres
fører bestemmelser i og i medhold av
opp og forebygge mangler ved
privatrettslig mellom oppdragsgiver
lov. Hensikten med systemrevisjonene
lekeplassutstyret)
og oppdragstaker.
er å vurdere hvordan kommunale og private virksomhetene administrerer og praktiserer det systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet, med spesiell vekt
• Rapporteringsrutiner for kontroll/ vedlikehold/utbedring av lekeplassutstyret • Verifikasjon av internkontrollru-
Mangelfulle sikkerhetsrutiner ved kommunale lekeplasser Landets kommuner eier et stort antall lekeplasser, barnehager og skoler med
på internkontrollrutiner for etablering
tinene i kommunens barnehager,
tilhørende lekeplassutstyr. Som eier
og ivaretakelse av nødvendig sikkerhet
skoler og friområder
og tilbyder er det kommunen som har
for lekeplassutstyr. Det er den enkelte
ansvaret for at sikkerhet er ivaretatt og
virksomhet som eier eller tilbyr lekepl-
Ingen godkjenningsordning
assutstyr som har det løpende ansvaret
Direktoratet har mottatt henvendelser
Gjennomførte tilsyn tyder på at flere
for at utstyret har tilstrekkelige sikker-
fra virksomheter som har oppfattet
kommuner har mangelfulle rutiner og
hetsegenskaper, slik at alvorlig helse-
at sertifiserte kontrollører og inspek-
lite kunnskap om sine plikter. Dette
skade unngås.
tører utfører en kontroll som innebærer
til tross for at lekeplassforskriften og
godkjenning av lekeplassutstyret.
internkontrollforskriften trådte i kraft
at utstyret vedlikeholdes.
Hovedtemaer under tilsynene er:
Gjeldende regelverk inneholder ingen
• Kjennskap til gjeldende regler
bestemmelse om myndighetsgodkjen-
DSB har som målsetting at systemre-
• Oversikt over myndighet, ansvar
ning av lekeplassutstyr. Myndighetene
visjonene skal bidra til økt fokus på eiers
har heller ikke utpekt tredjepartsor-
ansvar i forhold til sikkerhet ved leke-
• Opplæring/kunnskap hos ansvar-
ganer for utøving av tilsyn eller myndig-
plassutstyr samt økt kunnskap vedrø-
lige vedrørende innkjøp, kontroll
hetskontroll. Ansvaret for risikovurde-
rende innkjøp, kontroll og vedlikehold
og vedlikehold av lekeplassutstyret
ring og sikring av utstyret ligger hos
av utstyret.
i kommunen
den virksomhet som eier eller tilbyr
Hovedfunn under tilsynene av
• Virksomhetens kartlegging og risi-
utstyret. Om virksomheten har valgt å
kommunene kan så langt oppsum-
kovurdering av lekeplassutstyret
benytte konsulentbistand i sitt intern-
meres slik:
og oppgavefordeling
4
for over 10 år siden.
LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Randi Haugen Hanne Herrman Svein Kvakland Reidun Ottesen Lise Støver Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner
Finanskrisen – har den betydning for folkehelsen? Ganske så brått denne høsten ble de
har på kort tid havnet i en usikker situa-
økonomiske realitetene endret, først i
sjon der de enten har blitt, frykter å bli
USA og deretter i de fleste andre land.
eller kjenner noen som har blitt rammet
En global finanskrise som det kan virke
av arbeidsløshet, tap på oppsparte midler
som at ingen ledende politikere eller
i aksjer og aksjefond, nedgang i bolig-
økonomer forutså. Det har vært noen
priser, økte renter, vanskeligheter med
fremsynte personer som har advart om at
å få lån etc. Hva gjør så dette med folk
noe slikt kunne komme til å skje, men de
sin helse? Kan dette sies å være en sosial
har stort sett blitt avfeid som urealistiske
miljøfaktor som påvirker helsen?
dommedagsprofeter. Dermed har vel du
I en studie som nylig er publisert i tids-
og jeg og de fleste andre hatt en følelse
skriftet Globalization and Health er det
av at de siste årenes økonomiske vekst,
gjort beregninger som viser at på kort
lave arbeidsledighet og stadig økende
sikt kan dødeligheten av hjertesykdom
levestandard bare skulle fortsette.
blant sårbare, eldre personer øke med
På grunn av årevis med hemningsløse
over seks prosent grunnet krise i finans-
utlån fikk noen store banker i USA så
markedet. Dette bygger på tall fra flere
store tap at de gikk over ende. Andre
land, og det er usikkert i hvilken grad
banker fikk også store tap, og bankene
tallene kan overføres til norske forhold.
ble plutselig skeptiske til å låne hver-
Likevel er det verdt å merke seg at det er
andre penger. Og de ble mye mer forsik-
påvist en signifikant sammenheng.
tige med utlån til næringslivet. Dermed
De siste månedene har også selv-
ble en del industri og annen virksomhet
mordsstatistikken i USA vist en klar
tvunget til å kutte investeringer og redu-
økende tendens og nødtelefonene for
sere produksjonen. Dette førte igjen til
mental helse betegnes som rødglødende.
økt usikkerhet og nedbemanning, noe
Historisk øker antallet selvmord i økono-
som igjen forplantet seg til forbrukerne
misk motgangstider. Og den nåværende
som reduserte forbruket. Denne nega-
krisen er allerede blitt kalt den verst
tive spiralen spredte seg så i en globa-
siden depresjonen på 1930-tallet
lisert økonomi til det meste av resten
Konklusjonen må vel være at ja,
av verden. Vi har merket det litt også
finanskrisen er sosial miljøfaktor som
her i Norge, men vi er så heldige å være
påvirker folkehelsen. Mer tvilsomt er
beskyttet av oljen vår så konsekvensene
det vel om det er en miljøfaktor som
har ikke blitt så store enda.
det er mulig for miljørettet helsevern
Det har altså vært det man kan kalle en bråstopp i økonomien. Mange mennesker
å gjøre noe med. Men det er jo spennende å leke med tanken…
Fra innholdet: Samfunnsmedisinsk ”beredskapsordning” i Gjøvikregionen........................s. 2 Folkehelse i kommuneplan.............................................................................s. 10 Hvordan er tilstanden i solariemarkedet, og hva forventer Strålevernet at kommunene skal gjøre?........................................................ s. 17 Folkeopplysning med generell advarsel og kokeanbefaling for drikkevann ved trykkløst nett........................................................................s. 21
• Mange kommuner er ikke bevisst
trert om utbedring har skjedd.
rutiner for internkontroll. Den
• I mange kommuner kan det tyde
enkelte kommune har plikt til å
på at sertifiserte kontrollører
gjennomføre internkontroll med
• Kommunenes rutiner for å iverk-
utfører en godkjenning av leke-
lekeplassutstyr som den eier.
sette tiltak for å avdekke, rette
plassutstyret. Sertifiseringen av
opp og forebygge farlige forhold
lekeplassutstyret er en frivillig
av å jobbe kontinuerlig med sikker-
ved lekeplassutstyret er mangel-
ordning og dette er ikke å betrakte
hetsmessige områder knyttet til
full. Kommunens egne rutiner for
som en godkjenningsordning i
lekeplassutstyr. Herunder betyd-
utbedring av avvik/feil på lekepl-
følge lov eller forskrift. Det er
ningen av systematisk HMS-arbeid
assutstyret blir i varierende grad
svært viktig at kommunene selv
i kommunen.
fulgt. Feil blir ikke registrert fort-
følger opp sitt ansvar og sørger for
løpende, det settes ikke frist for
dokumentasjon av og kontroll med
Tilsynene har avdekket viktigheten av
oppfølging, det blir ikke vurdert
de tjenester de har kjøpt.
å jobbe kontinuerlig med sikkerhet på
det ansvar som påligger dem som eier av lekeplassutstyr.
om utstyr skal stenges av i påvente av utbedring, og det blir ikke regis-
• Kommunene må satse tydeligere på å etablere og etterleve gode
• Tilsynene har avdekket viktigheten
lekeplassutstyr som en viktig del av det systematisk HMS-arbeid i kommunen.
Arbeidsmiljøarbeid i renseanlegg i Larvik -målinger/analyser og praktisk risikovurdering Av HMS-rådgiver/yrkeshygieniker Kai Gustavsen, Larvik kommune Ved Lillevik Renseanlegg i Larvik opplevde de ansatte omfattende helseproblemer på grunn av støv fra slamtørka. Løsningen ble funnet gjennom et større prosjekt i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Norsk Vann. I prosjektet ble det gjennomført en kartlegging av helse- og eksponeringsforhold. Arbeidsprosessene ble gjennomgått, og en risikovurdering ga grunnlag for prioritering av tiltak for å bedre situasjonen. Faktaopplysninger Larvik kommune er ISO-sertifisert etter standardene 9001 og 14001. Lillevik Renseanlegg tilhører resultatenheten Kommunalteknikk i Larvik kommune. Byggeperiode 1998-2001, totalkostnad 180 millioner kroner. Renseanlegget skal redusere tilførsel av forurensing til Larviksfjorden. Anlegget er også driftssentral for kommunens pumpestasjoner og øvrige renseanlegg. Det rensede avløpsvannet slippes ut på 40 meters dyp utenfor Lillevik. Anlegget behandler 9,5 millioner kubikk vann pr. år og har 14 ansatte.
6
Våren 2005 var støvproblemene fra slamtørka så store at det ble tatt opp i HMS-utvalget på Lillevik renseanlegg. Tørka hadde vært problematisk helt siden tørkeanlegget ble startet, men nå merket ansatte det på kroppen. Det kom muntlige tilbakemeldinger om følgende symptomer: • utslett • såre øyne • svie i hals • kvalme • svimmelhet • tretthet • hodepine Slamtørka ble stoppet, og symptomene forsvant. Støvet var vekk, men ansatte
aksept for det videre arbeid. Ledelsen
Kartlegging av helse og eksponerings-
begynte å lure på om eksponeringen
var klar, det skal ikke stå på penger for
forhold ved Lillevik renseanlegg.
kunne ha ført til skadevirkninger. Noe
å bedre arbeidsmiljøet.
måtte gjøres!
S TA M I - p r o s j e k t e t i n n e h o l d t aktivitetene:
STAMI ble kontaktet Kunnskap om arbeidsmiljø
Vi ønsket å utføre en kartlegging av
Ledelse, verneombud og ansatte
hvilke biologiske faktorer ansatte ble
opplevde symptomene så alvorlige at
eksponert for. Kartlegging ville gi oss
det ble besluttet å søke bistand hos
kunnskap til å påvirke/endre ekspone-
kommunens HMS-tjeneste. Kommunens
ringskildene. Dette er et området som
yrkeshygieniker utarbeidet en løsnings-
krever spisskompetanse innen helse
basert kartleggingsmetode for dette
og kjemi. Verken utstyret eller kompe-
komplekse arbeidsmiljøproblemet.
tansen var i egen organisasjon. I slike situasjoner er eksterne HMS-nettverk
• Prøvetaking med personlige prøvetaking • Måling av eksponering for mikroorganismer • Måling av eksponering for hydrogensulfid • Helseundersøkelser (bistand til å forbedre egen helseundersøkelse) • Spørreskjemaer for å kartlegge helseplager hos ansatte
Bedriftslegen på banen
av uvurderlig betydning. Jan Vilhelm
Bedriftslegen og yrkeshygieniker gjen-
Bakke ble kontakten. Bakke er spesi-
Prosjekt Lillevik
nomførte felles befaring på rensean-
alist i arbeidsmedisin og overlege i
Prosjektforslaget fra STAMI ble vedtatt
legget slik at legen kunne bidra aktivt
Arbeidstilsynet. Han hadde kjennskap
iverksatt av kommunens prosjektgruppe.
i det forebyggende arbeidet. Legens
til at STAMI (Statens arbeidsmiljøinsti-
Det ble utarbeidet fremdriftsplan som
kjennskap fra de rutinemessige helse-
tutt) ved forsker Kari Heldal jobbet med
viste de ulike aktivitetene og ansvar for
undersøkelser og vaksinasjoner kom
å kartlegge arbeidsmiljøet til ansatte
gjennomføring.
da til nytte. Det var et mål at kunnskap
ved renseanlegg. Da Kari Heldal ble
Det var satt av en dag til å rigge opp
om arbeidsmiljøet og ansattes arbeids-
kontaktet, så hun at Lillevik-prosjektet
måleinstrumenter på renseanlegget og
situasjoner skal gi økt kvalitet ved den
kunne integreres i andre arbeidsmiljø-
i tørka. En dag ble benyttet til feltar-
årlige helseundersøkelsen.
prosjekt på renseanlegg som var i gang.
beid og helseundersøkelse av ansatte.
av
Vårt lokale HMS-prosjekt ble en del av
For at de medisinske undersøkelser og
HMS-tjenesten. Disse ble forankret
et større forskningsprosjekt som kunne
målinger skulle skje under realistiske
hos resultatenhetsleder for enheten
få nasjonal nytteverdi.
forhold, startet vi slamtørka dagen før
Planer
ble
utarbeidet
kommunalteknikk slik at det ble felles
STAMI utarbeidet prosjektskissen:
STAMI-teamet ankom Larvik.
7
Helsesjekk før og etter
Etter endt arbeidsdag i tørka måtte
og områder der det ”nesten gikk galt”.
Før ansatte kunne begynne å jobbe i
alle operatørene gjennom ny helse-
Gjenkjennbare bilder fra ulike arbeids-
tørka ble det utført en helsesjekk av
undersøkelse. Dette for å se hvordan
områdene ble innarbeidet i en presen-
alle. Grunnen til det var å kartlegge
arbeidsdagen i et støvfylt miljø hadde
tasjon slik at de kunne benyttes på et
ansattes helsesituasjon før arbeidet i
påvirket helsa.
internmøte med ansatte fra de ulike
tørka startet opp. Etter endt arbeidsdag
Rapport ble lagt frem, og vi fikk ny
miljøer tilstede.
ble den samme sjekken utført. Data fra
kunnskap om:
helseundersøkelsene vil danne grunnlag
• Bakterier
spørsmålene:
for å bestemme hvordan arbeidsmiljøet
• Sporer fra sopp og actinomyceter
• Hva kan gå galt?
i tørka påvirker helsen.
• Endotoksiner
• Hva kan vi gjøre for å hindre at
• Hydrogensulfid Helsesjekken bestod av prøvene: • Nitrogen monoksid (NO) i utåndingsluft • Lungefunksjonsundersøkelser
• Akustisk rhinometri for å måle hevelser i nesa
noe går galt?
• Betydningen av god personlig hygiene • Rene og urene soner • At arbeidsklær skal være på jobben
(Spirometri) for å måle lungekapasiteten
Til hvert bilde/arbeidsoperasjon ble
Da bildene ble vist, ble det stort engasjement blant deltakerne. Innspillene ble notert fortløpende på tavle slik at alle kunne se hva som
Risikovurdering med bruk av bilder
ble foreslått. I alt ble 47 områder risiko-
Ledelsen og personalet var motivert
vurdert. Som representant for kommu-
å se hva som kunne gjøres av forbe-
nens HMS-tjeneste synes jeg prosessen
dringer på arbeidsplassen. Erfaringer
gav optimisme for det systematiske
fra praktisk arbeidsmiljøkartlegging
HMS-arbeidet. Bilder fra gjenkjennbare
viser at det er viktig at ansatte kart-
arbeidssituasjoner fikk frem den ”tause”
legger eget arbeidsmiljø med tanke
HMS-kompetansen.
på risiko. Ledere som inviterer ansatte aktivt med å risikovurdere arbeidsmil-
Risikovurdering og prioritering av
jøet, kan oppnå flere forbedringer og
tiltak
økt sikkerhet med relativt enkle midler
Materiellet dannet grunnlag for en
og liten ressursbruk.
risikovurdering. Ledelsen på rensean-
De vil se at ansattes erfaringskom-
legget innarbeidet innspillene i en mer
petanse er en ressurs når arbeidsmil-
systematisk ramme for risikovurdering.
jøet skal bedres. Uskreven kunnskap
De ulike problemer/observasjoner ble
om de ulike arbeidssituasjoner og hva
gradert i forhold til sannsynlighet for at
som kan gå galt, har vi kalt for ”taus”
uheldige forhold skal oppstå, og konse-
HMS-kunnskap.
kvens dersom noe går galt. Resultater fra
En metode for å frigjøre ”taus”
risikovurderingen dannet nå grunnlag
HMS-kompetanse er å få oversikt over
for prioritering. De ulike tiltakene ble
Eksponering for hydrogensulfid ble målt
hvilke arbeidsoperasjoner/aktiviteter
deretter prioritert i henhold til risiko,
med elektrokjemisk sensor (Odalog).
som utføres i virksomheten. I dette
økonomi osv, og vi sto da igjen med et
Utstyret er bærbart og logger ekspo-
prosjektet utarbeidet leder og verne-
antall tiltak som gjennomføres innen
neringsdata ved valgte intervaller.
ombud en oversikt som viste de ulike
en frist, og med hvem som er ansvarlig
Elektrokjemisk logging av hydrogen-
arbeidsoperasjoner/aktiviteter på rense-
for tiltaket. Det kvitteres når tiltaket
sulfid ble satt til måling av intervaller
anlegget. Verneombudet fikk i oppgave
er utført.
på 15 minutter ved utvalgte arbeidso-
å fotograferte de ulike arbeidsoperasjo-
KLP Skadeforsikring har vært en
perasjoner. Utstyret ble brukt både
nene som var beskrevet. Digitalt fotoap-
viktig støttespiller for undertegnede
stasjonært ved at de ble plassert i tørka
parat ble benyttet slik at bildene kunne
ved gjennomføring av praktisk risikoa-
og i renseanlegget. Ansatte ble utstyrt
bearbeides senere. Verneombudet
nalyse. Forsikringsselskapet synes det
med personbårne måleapparater.
kjenner de ulike arbeidsoperasjonene
er veldig viktig at skadeforbygging blir
8
satt i system og omsatt til skadefore-
revideres/ajourføres.
Geir Grønsholt i KLP-Skadeforsikring har
byggende handling. Geir Grønsholt i
Til nå er følgende driftsprosedyrer
bistått Lardal kommune med å gjen-
KLP Skadeforsikring ønsker å videre-
med HMS-momenter tilgjengelig fra
nomføre praktisk risikovurdering med
føre samarbeidet med Larvik kommune
Norsk Vanns hjemmeside:
bruk av bilder av virksomhetsområde
om praktisk risikovurdering i andre enheter. Norsk Vann ble med Ri sikov u rd e rin g
teknisk drift og vedlikehold. Aktiviteten 1. Drift av rister
skapte nytt engasjement i kommunens
2. Drift av septikkmottak
HMS-arbeid.
3. Drift av sand og fettfang og
p rak tis ke
Ønskes opplysninger om prosjektet
4. Drift av ventilasjonsrom
kan undertegnede kontaktes per telefon
HMS-arbeidet på Lillevik renseanlegg
5. Små pumpestasjoner
33 17 12 61 / 982 31 261 eller e-post:
ble lagt merke til utenfor Vestfold. Av
6. Drift av Fyrrom
kai.gustavsen@larvik.kommune.no
Norsk Vann ble vi invitert til å utforme
7. Kjemikalierommet
prosjektsøknad slik at erfaringer og
8. Drift av ventilasjonsrom
Kildehenvisninger
metode kunne gjøres tilgjengelig for
9. Bruk av kantina
• Resultatrapport. Kartlegging
alle renseanlegg i Norge.
av helse og eksponeringsforMetoden videreføres nå til andre
hold ved Lillevik renseanlegg,
Internkontroll
kommunale enheter
forsker Kari Kulvik Heldal, Statens
Det er et mål at prosedyrer som utar-
Arbeidet som er gjennomført på Lillevik
arbeidsmiljøinstitutt
beides av ledelsen i samarbeid med
renseanlegg har vært et viktig bidrag for
ansatte skal inngå i virksomhetens
å omsette kvalitetssystem, internkon-
ring, HMS- rådgiver/yrkeshygi-
internkontroll. Prosedyrene inne -
troll og gjeldende lover og forskrifter til
eniker Kai Gustavsen, Personal/
holder tekst, bilder og piler som peket
praktisk handling. Metoden for praktisk
HMS-avdelingen i Larvik kommune
på brytere/kraner, osv. Prosedyrene
risikovurdering der bilder og de ulike
skal henges godt synlig ved de ulike
yrkesgrupper er deltakere, gjennomføres
arbeidsstasjonene. Originalene innar-
nå i andre kommunale enheter. Først ute
beides i internkontrollmappa og vil årlig
er omsorgssektoren. Undertegnede og
• Rapport praktisk risikovurde-
• Norsk Vann, http://norskvann.no/ arbeidsmiljo/forside
9
Nasjonal konferanse i Molde 18. og 19. september 08
Folkehelse i kommuneplan Av Svein Kvakland
Konferansen ble arrangert som et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Helsedirektoratet og Møre og Romsdal fylke. Det var en tydelig fornøyd fylkesvaraordfører Svein Atle Roset som åpnet konferansen. Han visste at temaet helse i plan var aktuelt, men at responsen og deltakelsen på konferansen skulle bli så stor hadde nok verken han eller programkomiteen trodd. Det var 350 deltakere, og før konferansen måtte arrangørene sette opp ventelister for interesserte deltakere. Folkehelsearbeidet sett ut fra forvaltningsreformen Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen
Mange interesserte deltakere.
(HOD) viste til at Soria Moria-erklæringen setter mål for folkehelsepolitikken. Fysisk
faller ut av «de gode sporene» i ung
Ny planlov – et nyttig verktøy i
og psykisk helse anses som like viktig
alder (f.eks. slutter på videregående
folkehelsearbeidet
for alle aldersgrupper. Den aller største
skole) blir de som får uheldig helseut-
Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann
utfordringen ligger i at vi har sosiale
vikling senere i livet.
i Miljøverndepartementet orienterte
helseforskjeller i befolkningen.
Andelen eldre vil øke sterkt de
om arbeidet med ny planlov. Han
Gjennom forvaltningsreformen legges
kommende tiårene. Et godt og aktivt
understreket innledningsvis at Plan- og
det opp til at ansvar og oppgaver på
folkehelsearbeid vil bidra til å utsette
bygningsloven (pbl) ikke bare omhandler
folkehelsefeltet skal legges til fylkene.
pleiebehov og tjenester blant eldre.
arealplanlegging, men samfunnsplan-
Etter planen skal reformen behandles i
Folkehelseinstituttets Helsebarometer
legging i en større sammenheng.
Stortinget i løpet av høsten og tre i kraft
og bruk av kommunehelseprofiler kan
Neumann orienterte om loven og
fra 2010. Fylkene vil få flere oppgaver
være gode hjelpemidler for å illustrere
innholdet i formålsbestemmelsene. Et av
innen miljøvern, friluftsliv, kultur, idrett,
helsetilstanden blant innbyggerne i en
lovens hovedmål er å sikre bærekraftig
samferdsel osv. De vil også bli tildelt
kommune. Partnerskap for folkehelse gir
utvikling. I tillegg skal loven fremme
sterkere virkemidler enn de har i dag.
mulighet for lokale og regionale løsninger.
befolkningens helse og motvirke sosiale
Statssekretæren presenterte en del
Folkehelsearbeid drives i litengrad av
helseforskjeller, bidra til å forebygge
statistikk som illustrerte sosiale helse-
helsearbeidere, men av mange andre
kriminalitet og fremme samfunnssik-
forskjeller i befolkningen. Hun viste
offentlige og private aktører.
kerhet. Han understreket kommunenes
at dødelighet har klar sammenheng
I spørsmålsrunden etter innlegget
plikt til å legge til rette for aktiv delta-
med inntektsnivå og utdanning. En
ble det etterspurt verktøy for folke-
kelse i planarbeid for publikum, organi-
illustrasjon på dette er 11 års forskjell i
helsearbeidet på lokalplan, men stats-
sasjoner og andre. Folkehelse er ingen
forventet levetid mellom menn fra Oslo
sekretæren hadde lite å bidra med på
sektor i planleggingen etter pbl, men
øst og vest. Det har vist seg at de som
dette området.
en samlet innsats på flere områder.
10
Med den nye planloven innføres en del nye elementer: • Kommunale og regionale planstrategier • Hensynssoner • Regionale planbestemmelser • Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) skal inngå i alle utbyggingsplaner Plandelen av pbl er vedtatt, og det legges opp til ikrafttredelse 1. juli ’09. I løpet av våren vil det bli lansert et eget opplæringsprogram. Bygningsdelen av loven skal behandles av Stortinget
Faglig myldring. samtalen som det viktigste hjelpemid-
funksjonshemning eller andre utfor-
delet for samfunnsplanlegging. Det
dringer som gjør at de vil ha godt av
Nye virkemiddel sett i eit regionalt
samsvarer jo også godt med det som er
en god opplevelse. NKS vil gjerne ha
perspektiv
nevnt foran om plan- og bygningslovens
et samarbeid med kommunene for å
Denne sekvensen var delt mellom fylkes-
krav om deltakelse i planarbeid.
finne fram til barn som kan nyte godt
senere i år.
av dette tilbudet.
direktør i Møre og Romsdal, Ottar Bage Guttelvik, og professor Jørgen Amdam
Frivillige organisasjoners rolle i
For de av oss som arbeider med
samhandling om folkehelse
offentlig planarbeid kan det være
Guttelvik viste til den planlagte
Det er jo en kjent sak at folkehelsear-
lett å glemme det engasjeentet og de
endringen av plan- og bygningsloven
beid bare delvis utføres av det offent-
ressursene som ligger i frivillig sektor.
og at folkehelsearbeidet vil bli forankret
lige. I Norge har vi en tradisjon for aktiv
I så måte var det nyttig å få en påmin-
i fylkene. Etter hans oppfatning har
deltakelse fra frivillige lag og organisa-
ning om den kompetansen som disse
fylkene gode forutsetninger for å drive
sjoner. Sølvi Lundgaard ga en god beskri-
organisasjonene sitter inne med, ikke
et godt folkehelsearbeid gjennom sine
velse av den innsatsen Norske Kvinners
minst på helsesida.
vide kontaktnett og strategiske rolle.
Sanitetsforening (NKS) har nedlagt
Møre og Romsdal er inne i en prøve-
gjennom 112 års arbeid med folkehelse,
Folkehelse som selvstendig
periode med enhetsfylke der fylkes-
og hvordan de arbeider i dag.
virksomhetsområde – Folkehelse i
ved Høgskolen i Volda.
planlegginga
mannsembetet og fylkeskommunen
I utgangspunktet dreide arbeidet
er samordnet. Denne integreringen gir
seg om bekjempelse av tuberkulose,
Elisabet Ves tbakke Haugen hod
et godt grunnlag for folkehelsearbeid.
innføring av helsestasjoner og sped-
Fylkesmannen i Vestfold orienterte om
Møre og Romsdal har hatt folkehelseut-
barnskontroll, eldreomsorg etc. I dag
det samarbeidet de har hatt mellom
valg siden 2003 og har et nettverk for
satser NKS betydelig innen forskning,
Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold fylkes-
folkehelse der 22 kommuner er med.
spesielt innen kvinnehelse. De har også
kommune, Høgskolen i Vestfold, Re
Fylket stiller seg derfor positiv til å få
bygd opp en omsorgsberedskap for å
kommune og Larvik kommune.
folkehelseoppgaver.
dekke basis behov som hus, mat og klær
Det har bl.a. resultert i veilederen
for de som måtte trenge det ved akutte
Helse i plan som beskriver hvordan
behov i fbm ulykker/kriser.
helsehensyn kan ivaretas i planer etter
(Les mer om folkehelseprogrammet God helse: www.mrfylke.no /hoved.
Min Store Dag er et prosjekt rettet
plan- og bygningsloven. Den kan lastes
Jørgen Amdam er en av landets
mot barn i alderen 3 til 18 år som er i en
ned fra nettsidene til fylkesmannen i
fremste kapasiteter innen samfunns-
vanskelig situasjon over tid. Dette kan
Vestfold. Denne veilederen anses som
planlegging. Han holdt et morsomt og
gjelde barn som trenger en oppmunt-
et supplement til nettstedet Vestfolds
engasjerende innlegg der han pekte på
ring fordi de sliter med alvorlig sykdom,
lille grønne www.vlg.no
aspx?m=25621)
11
Parallelle sesjoner
Gjennom utstrakt bruk av bilder
en sosial klimakrise med for mye jeg
Både torsdag ettermiddag og fredag
fikk vi presentert nye boligområder
og for lite vi. Folkehelsens hovedmål
formiddag var det fire forskjellige
med dårlige eller tildels fraværende
må være å gi mennesker verdighet og
parallellsesjoner. De fleste ble gjen-
uteareal. En slik aktiv bruk av bilder er
trygghet.
nomført som kafédialoger. Etter korte
illustrerende og gjør stoffet lett forstå-
Folkehelsearb eidet må politi -
faglige innledninger fikk grupper på
elig. Av de 27 boligområdene som NIBR
seres. Politikk er å fordele levekår, og
8-10 personer et kvarter til å diskutere
evaluerte ble bare tre betegnet som
på den måten gi folk mulighet til å
forkjellige tema og deretter gi en kort
forbilledlige. Schmidt stilte spørsmål om
holde seg friske. Helsekonsekvensene
oppsummering i plenum. Diskusjonene
vi trenger et fornyet fokus på tilgang
av politiske vedtak må tydeliggjøres.
gikk livlig i de sesjonene undertegnede
til lys og luft i bomiljø, og om bygge-
Sentrale føringer for helsearbeid er
deltok på, men utfallet er nok avhengig
forskriftenes bestemmelser på dette
viktig, men også frivillighet, som f.eks
av at hver gruppe har sin vert som kan
området ikke håndheves.
Sanitetskvinnene er et eksempel på.
holde en viss tråd i diskusjonene og få ideene ned på papiret.
Eksempelsamling fra prosjektet og
Folkehelsearbeidet har bregrensete
sjekklister for gode boområder/uteareal
ressurser, og innsatsen må rettes mot de
ligger på NIBRs nettsider.
som trenger det. Etter Fuggelis oppfat-
Helse i plan i Gran kommune
ning må to områder få topp prioritet;
Anders Paulsen ga en engasjerende
Filosofisk horisont: ”Helse – hva og
det ene er bekjempelse av fattigdom
beskrivelse av hvordan kommunen har
hvordan i plan?”
- det andre er forebygging av rasisme,
arbeidet med folkehelse i samfunns- og
Per Fugelli, professor i samfunnsmedisin
som stjeler folks verdighet.
arealdelen av kommuneplanen. De har
hadde fått i oppgave å komme med
Fugelli anser vern av og videre
arbeidet bevisst for å begrense negative
noen betraktninger som en oppsum-
bygging av velferdssamfunnet som
helsefaktorer og samtidig skape enga-
mering etter konferansen. Fugelli
folkeoppgave nr 1, og avrundet med å
sjement og tilslutning hos administra-
er jo en velkjent foreleser, forfatter
hevde at framtidshelsen vår bestemmes
sjon og politikere. Det ligger en utfor-
og samfunnsdebattant, som gjerne
av om vi får rød eller blå resept ved
dring i å legge til rette for at folk kan
forfekter synspunkter som går utenom
valget neste år.
gjøre de gode valgene for egen helse,
hovedstrømningene, og det var nok
og man må ha fokus på alle grupper i
knyttet mye forventning til hva han
Innleggene fra konferansen
befolkningen.
hadde på hjertet.
Alle presentasjonene fra konferansen og
Paulsen understreket også viktig-
Fugelli mente at sinnets helse må
oppsummeringer fra parallellsesjonene
heten av å ha forum eller møteplasser
inn i folkehelsearbeidet. Folkehelsen er
ligger finnes på hjemmesidene til Møre
i kommunen der planer drøftes. Dette
for mye låst i kroppen, det er for mye
og Romsdal fylke: www.mrfylke.no/
er helt nødvendig for at helsetjenesten
fokus på fett, sukker og tobakk. Vi har
enkel.aspx?m=22664&amid=1856640
skal kunne være orientert og bidra. I Gran kommune har man også hatt gode erfaringer med samarbeid mellom byggesak og ergoterapi. ”Fortett med vett” Dette er tittelen på en evaluering som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har gjort av uterommene i 27 nye boligprosjekter i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Arkitekt og forsker Lene Schmidt trakk linjer tilbake til 1860-årene og Sundhetslovens betydning for bolighygiene, folkehelse og bygningslovgivning.
12
Kafédialog med Asle Moltumyr.
Radon i inneluft Av Bård Olsen og Anne Liv Rudjord, Statens strålevern Radon i inneluft er et betydelig problem i Norge. Eksponering for radon gir økt risiko for lungekreft, og i Norge oppstår årlig ca 280 nye tilfeller av lungekreft der radon er medvirkende årsak. Mange av disse livene kunne vært spart om radon hadde blitt tatt mer hensyn til. Statens strålevern anbefaler alle boliginnehavere å måle radon og at radonreduserende tiltak iverksettes dersom forhøyede konsentrasjoner påvises. Radon er en radioaktiv gass uten farge
helt tett og den radonholdige jordlufta
risert ved at grunnen består av bergarter
og lukt. I berggrunnen og jordsmonnet
kan trenge inn. I vintersesongen øker
som inneholder mye uran, eller dersom
dannes denne gassen kontinuerlig som
som regel radonproblemet. Når et hus
den består av større mengder perme-
et ledd i nedbrytningskjeden av det
varmes opp vil lufttrykket i kjelleren bli
able løsmasser. Eksempler på uranrike
radioaktive stoffet uran-238. Radon
lavere enn lufttrykket i grunnen under
bergarter er alunskifer og uranrik
er en edelgass. Det vil si at den har
huset. Jordlufta vil dermed effektivt
granitt. Ved forekomst av permeable
liten evne til å bindes i faste stoffer.
suges inn i huset. Denne effekten kalles
løsmasser i grunnen vil store mengder
Radongassen vil derfor blande seg med
skorsteinseffekten.
radon frigis og kunne transporteres.
luften i jorden og sammen med jordlufta
Husholdningsvannet kan også være
Disse særlig utsatte områdene bør det
kunne transporteres til jordoverflaten.
en radonkilde. Vann fra borede brønner
tas ekstra hensyn til ved arealplanleg-
I friluft vil radongassen normalt raskt
i fast fjell kan inneholde betydelige
ging. Det bør vurderes å stille krav til
tynnes ut til svært lave konsentrasjoner,
mengder radon. Radon vil raskt luftes
grunnundersøkelser før utbygging og
men i bygninger kan radon oppkonsen-
ut av vannet når det brukes. Dermed
ekstra krav til radonreduserende tiltak i
treres og bli et helsemessig problem.
vil inneluften få et ekstra bidrag til den
nybygg. Når et bygg er tatt i bruk, er det
totale radonkonsentrasjonen. Dette
viktig at radonkonsentrasjonen i bygget
Kilder til radon
ekstra radonbidraget kan være bety-
kontrolleres ved måling, og målinger
Den viktigste kilden til radon i Norge er
delig. Å drikke radonholdig vann gir
bør gjentas regelmessig for å sikre at
byggegrunnen. Mengden radon bygge-
også et lite tillegg til stråledosen, men
radonnivået holder seg akseptabelt.
grunnen avgir avhenger av flere faktorer.
dosen fra bidraget til innelufta er av
Det finnes områder der det kan være
Innholdet av uran i berggrunnen og
mye større betydning. Overflatevann
vanskelig å oppnå akseptable forhold,
jordsmonnet avgjør hvor mye radon
inneholder lite radon.
og da bør man vurdere å la være å
som dannes. Bare radon som dannes på
Bygningsmaterialer er sjelden en
overflaten av stein og partikler i jorda
viktig radonkilde i Norge. Imidlertid
kan frigjøres til jordlufta. Løsmasser og
kan fyllmasser ha en betydning dersom
Radon og kreftrisiko
grus i grunnen gir derfor mye radon
disse består av bergarter med et høyt
Stråledosen fra radon representerer
i jordlufta. Også grunnens evne til å
uraninnhold. I Sverige forekommer det
omtrent halvparten av den gjennom-
transportere jordluft (permeabilitet) er
radonproblemer i hus bygget med såkalt
snittlige totale stråledosen til befolk-
viktig. Tykke lag av fuktig leire vil for
blåbetong. Blåbetongen er tilsatt alun-
ningen i Norge. Kunnskapen om
eksempel ofte være så tett at radon ikke
skifer som har et høyt innhold av uran.
sammenhengen mellom stråling fra
trenger igjennom. Generelt kan man
I Norge er det bare få hus som er ført
radon og kreftrisiko er solid, og Verdens
si at jordluft alltid inneholder så høye
opp med blåbetong.
helseorganisasjon (WHO) har konklu-
bebygge disse.
konsentrasjoner av radon at det kan
I noen områder finnes det så mye
dert med at etter aktiv røyking, er radon
skape problemer for innelufta. Derfor er
radon at det er vanskelig å hindre høye
er den viktigste årsaken til utvikling av
bygningskonstruksjonen alltid viktig for
radonkonsentrasjoner innendørs ved
lungekreft. Store internasjonale studier
radonkonsentrasjonen innendørs. Sålen
hjelp av vanlige forebyggende tiltak.
har vist en signifikant og tilnærmet
og grunnmuren til et hus er ofte ikke
Disse utsatte områdene er ofte karakte-
lineær sammenheng mellom radonek-
13
sponering og antall lungekrefttilfeller.
mindre enn for røykere, men større enn
Den lange måleperioden er nødvendig
Denne sammenhengen gjelder også for
for ikke-røykere.
da radonkonsentrasjonen kan variere
radonkonsentrasjoner under den pr. i
En stor andel av tilfellene av radon-
mye over kort tid. Ved å måle i minst
dag anbefalte tiltaksgrensen på 200
indusert lungekreft oppstår ved radon-
to måneder vil disse korttidsvaria-
Bq/m . Studiene har ikke påvist noen
nivåer under dagens tiltaksgrense på
sjonene midles ut. En korttidsmåling
nedre terskelverdi.
3
200 Bq/m . Det vil derfor være en helse-
som viser lav verdi kan gi en helt falsk
Beregninger har vist at rundt 280
messig gevinst ved å redusere radon-
trygghet. Radonmålinger bør utføres om
personer dør i Norge hvert år av lunge-
konsentrasjonen også i boliger med
vinteren da skorsteinseffekten normalt
kreft som følge av radoneksponering.
radonkonsentrasjoner under 200 Bq/
vil medføre at radonkonsentrasjonen på
Dette tilsvarer 12 % av alle lungekreft-
m . På bakgrunn av dette anbefaler
denne tiden er størst. I tillegg luftes det
dødsfall her i landet. Størst risiko for
Strålevernet at radonnivåene holdes
mindre slik at innemiljøet er mer stabilt
radonindusert lungekreft har røykere.
lavest mulig, og at gode radonfore-
om vinteren enn i sommerhalvåret.
Det er påvist at radon sammen med
byggende tiltak bør gjennomføres i
røyking har en forsterkende effekt for
alle nybygg.
3
3
kreftutvikling. Ved den samme radon-
Radonkonsentrasjonen i et hus vil kunne endre seg over tid. Strålevernet anbefaler derfor at alle huseiere
eksponeringen vil en røyker ha rundt 25
Radonmåling og tiltak
utfører radonmålinger regelmessig,
ganger større sannsynlighet for å utvikle
Radon i inneluft er enkelt å måle.
for eksempel hvert 5-10 år. Unntaket
radonindusert lungekreft sammenlignet
Strålevernet anbefaler at målingen
er blokkleiligheter fra tredje etasje over
med en som aldri har røyket. For eks-
gjøres ved bruk av sporfilm over en
markplan og høyere. Her representerer
røykere vil denne sannsynligheten være
måleperiode på minimum to måneder.
radon sjelden et problem. Også alle nybygg bør måles den første vinteren etter at de er tatt i bruk. Strålevernet mener også at radonnivået i en bolig bør være et tema både i forbindelse med kjøp og salg av boliger og i forbindelse med utleie av bolig. Strålevernet anbefaler at forebyggende tiltak mot radon iverksettes i alle nybygg. Det er billigere og bedre enn å gjøre tiltak i eksisterende hus Tiltak mot radon går i hovedsak ut på å hindre jordluft, og dermed radon, å komme inn i bygningen. For å oppnå dette er det viktig med tetthet mot grunnen, samt å redusere trykkforskjellen mellom innelufta og lufta i grunnen. En måte man kan oppnå dette på er ved å kombinere følgende: • Legge radonmembran / forsterket fuktsperre for å tette huset mot grunnen • Installere et såkalt passivt trykkreduserende tiltak for å ventilere og redusere lufttrykket i grunnen under huset
Illustrasjon: Statens strålevern/Monica Egeli
14
Dersom radonmålinger første vinteren
lungekrefttilfeller i Norge. Mandatet er
etter at huset er tatt i bruk viser høye
bredt og ikke bare bolighus er berørt,
verdier, vil man enkelt og rimelig kunne
men også radon i plan- og byggeprosess,
installere en liten vifte på det passive
på arbeidsplasser, i barnehager og på
trykkreduserende tiltaket (som da blir
skoler og andre bygg der allmennheten
et aktivt trykkreduserende tiltak) og på
har adgang. Arbeidsgruppen vurderer
den måten kunne redusere radonkon-
også tiltak for å stimulere boliginneha-
sentrasjonen ytterligere.
vere til å iverksette radontiltak. Videre
I eksisterende bygg/boliger må best
vurderer arbeidsgruppen behov for
egnede tiltaksløsninger vurderes for
informasjon, kompetanseoppbygging
hvert enkelttilfelle. Ofte vil tetting mot
og forskning. Rapporten fra hele dette
grunnen sammen med installasjon av
arbeidet forventes å foreligge ved
radonsug (aktivt trykkreduserende tiltak)
utgangen av 2008.
være et effektivt tiltak mot radon. I rom
Kommunene har en viktig rolle i det
der luftskiftet er dårlig, kan bedret venti-
radonforebyggende arbeidet, blant annet
lasjon redusere radonkonsentrasjonene
når det gjelder oppfølging av sitt ansvar
noe. Balanserte ventilasjonssystemer er
i medhold av plan- og bygningsloven og
i ferd med å bli vanligere, og dette vil
kommunehelsetjenesteloven. Kommunen
virke i gunstig retning. I forhold til radon
skal ha oversikt over problemomfanget i
vil imidlertid andre tiltak ofte være både
eget område, og det har stor betydning at
det alltid gjøres radonforebyggende
mer effektive og rimeligere. En utfor-
denne kunnskapen inngår i vurderingene
tiltak i nybygg. Et minstekrav bør være
dring ved eksisterende bygg/boliger er å
både i planarbeid, i reguleringssaker og
tetting mot grunnen ved å legge en
få gjort målinger og kartlegginger for å
de enkelte byggesakene.
tett membran samt installere et passivt
Alunskifer kan inneholde mye uran, noe som medføre at en slik byggegrunn vil kunne avgi mye radon. Foto: Statens strålevern
kunne identifisere bygg med forhøyede
I tillegg har kommunen en viktig funk-
trykkreduserende tiltak. Et slikt tiltak,
radonnivåer, samt ikke minst å få bolig-
sjon med å informere innbyggerne om
som består av et rørsystem som legges
eiere til å gjøre tiltak om nødvendig. Når
radon. Undersøkelser har vist at den infor-
i grunnen under huset og føres ut i
det gjelder tiltak ser Strålevernet et klart
masjonen som gis av kommunen om lokale
friluft, vil redusere trykket i grunnen og
behov for bedre tekniske beskrivelser og
forhold blir vektlagt av befolkningen.
på denne måte redusere innstrømning
økt kompetanse om radonsikring blant
Statens strålevern anbefaler at
av jordluft og radon i huset.
annet i byggebransjen. Regelverk og forvaltning Dagens regelverk om radon er spredt på flere lover, blant annet strålevernloven, arbeidsmiljøloven, plan- og bygningsloven og kommunehelsetjenesteloven, alle med forskrifter. Også forvaltningsansvaret er fordelt på ulike myndigheter. Dette medfører at det kan være vanskelig å få en god oversikt. På viktige områder mangler det også detaljregulering av radon. Helse og omsorgsdepartementet har etablert en tverretatlig arbeidsgruppe som blant annet kartlegger gjeldende regelverk om radon og utarbeider forslag om regelverksendringer og andre tiltak for å redusere radoninduserte
Foto: Statens strålevern
15
Rapporten om legionellautbruddet i Østfold sommeren 2008 Fra fhi.no Den endelige rapporten om legionella-
På lengre sikt
utbruddet tidligere i sommer ble lagt
På lengre sikt må andre tekniske
de tre sist meldte pasientene har
fram i september. Rapporten anbefaler
løsninger vurderes. I en slik midlertidig
sammenheng med legionellafun-
midlertidig stengning av biodammer
situasjon må man gjennom dialog med
nene ved Borregaard.
ved Borregaard. Det er ikke påvist noen
forurensingsmyndighetene finne alter-
sikker felles smittekilde for alle de fem
native måter å håndtere utslippene på.
har spredd seg. Det har vært
pasientene som fikk legionellasykdom
Det vil bli iverksatt et prosjekt i samar-
kjent siden 2005 at det biologiske
i Østfold i juni og juli i år. Det er likevel
beid med Statens forurensingstilsyn
renseanlegget på Borregaard har
grunn til å anta at biodammene ved
(SFT) hvor andre treforedlingsbedrifter
et stort potensial for oppformering
Borregaard, direkte eller indirekte, har
med lignende biologiske renseanlegg
av legionellabakterier. Spredning
vært involvert i spredningen av legionel-
utredes med hensyn til Legionella.
av Legionella fra dette anlegget til
• Det er rimelig å anta at smitten til
• Det er uklart hvordan bakteriene
labakterien i Fredrikstad og Sarpsborg
I perioden mellom 17. juni og 18. juli
i den aktuelle perioden. Dette er en av
2008 ble fem personer diagnostisert
konklusjonene i rapporten fra etter-
med legionellasykdom i Østfold. Tre av
• Det er ikke holdepunkter for
forskningen av utbruddet. I rapporten
pasientene var bosatt i Fredrikstad, to i
at Borregaard har opptrådt
anbefales det i en periode å stenge det
Sarpsborg. Alle de fem pasientene ble
uansvarlig. Bedriften har så
biologiske renseanlegget mens man
innlagt i sykehus og to døde som følge
vidt man kan vurdere over-
utreder risikoreduserende tiltak eller
av sykdommen. Hos tre av pasientene
holdt aktuelle forskrifter og tatt
alternative rensemetoder.
ble det i dyrkningsprøver påvist samme
hensyn til den beste eksisterende
legionellastamme. Den samme bakte-
kunnskap om forebygging av
På kort sikt
riestammen ble også påvist i prøver fra
legionellaspredning.
Biodammene ved Borregaard er to
Borregaards anlegg. Fra de to første
store åpne luftbasseng der prosessvann
pasientene ble det ikke foretatt dyrk-
kan ikke sikkert utelukkes. Samme
og slam blandes med store mengder
ning av bakterien.
bakteriestamme kan forekomme i
innblåst luft for å framskynde biolo-
mennesker kan antagelig skje på flere måter.
• Andre smittekilder enn Borregaard
ulike kjøletårn og vannsystemer i
gisk nedbryting av avfallsprodukter
Kommunelegene i Sarpsborg og
før utslipp i Glomma. I biodammene
Fredrikstad har med bistand fra
at anleggene ”smitter” hverandre
foregår det vekst av legionellabakterier,
Folkehelseinstituttet ledet etterfors-
gjennom luften. Forekomsten av
men det er usikkert om legionellabak-
kningen av utbruddet.
legionella i et anlegg kan også
terier kan spres fra disse biodammene
samme område. Man tenker seg da
variere betydelig slik at enkelt-
til andre tekniske innretninger eller til
Hovedkonklusjonene i rapporten om
prøver bare vil gi et øyeblikksbilde.
personer som oppholder seg i nærheten
utbruddet (forkortet):
Tilsyn av anleggene med kjøletårn
av dammene. Stans i den biologiske
• Det er ikke påvist noen sikker
i det aktuelle området tilsier at de
nedbrytningsprosessen i biodammene
felles smittekilde for alle de fem
har hatt gode rutiner som er i tråd
og tømming av bassengene er på kort
pasientene som ble diagnostisert
med anbefalingene.
sikt det eneste mulige tiltaket for å
med legionellasykdom i Sarpsborg/
hindre legionellaoppvekst og dermed
Fredrikstad-området i juni og juli
først innsyknete pasientene var en
utslipp av bakterien i Glomma.
2008.
del av utbruddet. Da det ikke ble
16
• Det er vanskelig å slå fast om de to
foretatt dyrkning for legionella fra
luft er mangelfull. Økt satsing på
Det vil bli utført en gjennomgang av
de to første pasientene, kan man
forskning nasjonalt og internasjo-
gjeldende regelverk for å se om det er
ikke slå fast om de var smittet med
nalt vil gi bedre kunnskap for å
behov for endringer.
samme bakteriestamme.
forhindre framtidige utbrudd av
• Kunnskapen om hvordan legio-
legionellasykdom.
nellabakterien spres gjennom
Solarietilsyn - et kommunalt ansvar
Hvordan er tilstanden i solariemarkedet, og hva forventer Strålevernet at kommunene skal gjøre?
Av forsker Lill Tove Nilsen, overingeniør Tommy N. Aalerud og seksjonssjef Merete Hannevik, Statens strålevern Statens strålevern er myndighetsorgan for godkjenning og bruk av solarier til kosmetisk bruk i Norge. Strålevernet var sammen med svenske strålevernsmyndigheter tidlig ute i europeisk sammenheng med et regelverk for bruk av solarier. I Norden så man behovet for å begrense strålingen fra solarier på grunn av stor økning i antall tilfeller av hudkreft. I tillegg så man en utvikling i solariemarkedet med bruk av stadig sterkere strålekilder. Begge land fikk nasjonale regelverk allerede tidlig på 1980-tallet, og har bidratt til at det kom et felles europeisk regelverk for klassifisering av solarier, gjeldende fra 1989. I forbindelse med ny strålevernforskrift,
solarier på skoler. Man ser at det er
At det er behov for tilsyn, og mer
gjeldende fra 1. januar 2004, ble tilsynet
flest virksomheter meldt fra de store
tilsyn, kom tydelig frem da Strålevernet
med solarier delegert til kommunene.
aktørene og fra de kommunene der
nylig oppsummerte tilstanden på solari-
Dette ble gjort fordi det finnes veldig
det har vært utført kommunalt tilsyn.
emarkedet i Norge i StrålevernRapport
mange solarier i Norge. Kommunene
Strålevernet jobber for at flere virksom-
2008:9 ”Indoor Tanning in Norway.
har nærhet til virksomhetene og har
heter melder seg slik at det blir enklere
Regulations and Inspections”. Rapporten
allerede tilsynsansvar for hygienen i
å få oversikt. Videre må kommunene
presenterer regelverk for bruk av
studioene.
få enklere tilgang til registeret slik at
kosmetiske solarier i Norge, og hvilken
Med den nye forskriften ble det også
de kan holde oversikt i sin kommune
påvirkning dette har hatt på det norske
meldeplikt til Strålevernet for de som
og dermed også kan øke presset på de
solariemarkedet i forhold til hvilke sola-
driver solarievirksomhet. Per i dag er mer
som ikke melder.
rier som er tilgjengelig, hvordan krav
enn 1100 solarievirksomheter registrert,
Spesielt for norske solstudioer er at
alt fra solstudioer til solarier i tilknyt-
så mange som fire av fem er ubetjente.
ning til treningssentre og idrettshaller,
Dette reiser mange spørsmål, og i
Resultatene er basert på to tilsyns-
frisør- og velværesalonger, kiosker og
forhold til strålevernforskriften bør
runder, i 1998-1999 og i 2003, og på UV
bensinstasjoner, hotell og overnattings-
det i alle fall stilles større krav til at
målinger fra godkjenningsprosessen for
steder og på mange arbeidsplasser.
skriftlig informasjon er på plass i disse
nye modeller til det norske markedet.
Strålevernet har til og med registrert
studioene.
Strålingsnivåene er gjengitt i fakta-
i forskriften er overholdt og nivå av UV-stråling fra solariene.
17
boksen ”Stråling fra et solarium”. På tross av streng regulering av solarier i Norge, avslørte tilsynene spesielt i 1998 at forskriften i liten grad ble overholdt. Bare en av 130 virksomheter overholdt alle krav i 1998. Tilsynet i 2003 viste forbedringer. Likevel, figuren viser at alt for få inspiserte solarier var utstyrt med korrekte rør og lamper og mange virksomheter manglet anbefalinger om solingstider. Strålevernets godkjenningsprosess skulle begrense strålingen fra solariene. Men resultatene viste at UVB strålingen i de inspiserte solariene var mye høyere enn da modellene ble godkjent. UVA strålingene var ikke så forskjellig for de godkjente og inspiserte solariene. Rapporten konkluderer med at regulering av kosmetiske solarier er nødvendig, men ikke tilstrekkelig dersom det ikke følges av tilsyn. Strålevernet vil fortsette å jobbe for at regelverket blir etterlevd slik at strålingen fra solarier ikke skal være for høy. Dette innebærer fortsatt innsats i internasjonale og europeiske arbeidsgrupper og fortsatt dialog med solariebransjen i Norge og i Europa. Fordi det er så enkelt å bytte ut rørene i et solarium, jobbes det for standard merkekrav som viser styrken og UV-fordelingen til røret. Da vil ikke rørnavn og produsent bety noe. Videre er det en stor oppgave å jobbe for økt kommunalt tilsyn, og god kvalitet i dette tilsynet. For at kommunene skal få kunnskap om og trygghet for å utføre tilsynet, har Strålevernet
Krav til solarier i henhold til forskrift nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (www.nrpa.no,
tene til å overholde regelverket, og vi trenger innspill til hvordan Strålevernet og kommunene best skal få det til.
”Regelverk”, se også ”Veileder nr. 3” under ”Publikasjoner”) • Solariene skal tilfredsstille strålingskravene for UV type 3 og inneha nødvendig godkjenning fra Strålevernet • Alternativt skal virksomheten kunne fremvise brukstillatelse fra Strålevernet • Solariene må være utstyrt med tillatte rør og lamper • Det skal finnes oversikt over
Figuren viser prosentdel solarier med tillatte rør og lamper og prosentdel solstudioer med anbefalinger om solingstider tilgjengelig for kundene i de to tilsynsrundene.
tillatte UV kilder for hvert solarium • Hvert solarium skal være merket med advarselstekst og UV type 3 merke • Det skal finnes bruksanvisning inkludert anbefalinger om solingstider tilgjengelig for hvert solarium • Solingstiden må kunne stilles i henhold til de anbefalte solingstidene for hvert solarium (tidsur/myntboks eller lignende) • Plakat med advarselstekst, verneregler og fraråding om bruk for de under 18 år skal henge lett synlig i solingslokalet • Virksomheten skal være meldt til Strålevernet • Virksomheten skal ha utarbeidet skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer
Kommunalt solarietilsyn – anbefalinger fra Strålevernet: • Kommunene fikk ansvar for solarietilsyn fra 1. januar 2004 • Kommunen bør informere alle solarievirksomhetene om: kravene i forskriften hvor de kan finne nødvendig informasjon informere om at virksomhetene kan vente tilsyn fra kommunen • Kommunen bør utføre tilsyn i form av jevnlige prosjekter og/ eller ved stikkprøver • Kommunen bør be om hjelp fra strålevernet når det er nødvendig: innhent informasjon fra nettsidene (www.nrpa.no, ”UV, sol og solarium”)
lagt ut mye nødvendig informasjon på
ring eller spør om råd via
nettsidene. Ved behov arrangerer vi
e-post • Strålevernet ønsker tilba-
også dagskurs, gjerne lokalt og helst
kemelding ved å få kopi av
inkludert demonstrasjonstilsyn.
tilsynsrapporter og få vite om
I Norge har vi kommet langt i dette arbeidet. Vi har gjort oss bemerket i
spesielle funn, samt få navn på
Europa, både blant solarieprodusenter
kontaktperson i kommunen slik
og hos andre myndigheter. Vi trenger kommunal hjelp for å få virksomhe-
18
Solarier finnes i mange typer virksomheter – for eksempel bensinstasjoner.
at de kan få tilsendt relevant informasjon
Helseeffekter fra UV og spesielt solariestråling • Sterk UV-stråling kan gi akutt solforbrenning (erythem), spesielt dersom sterke solarierør/lamper er brukt der det er feil eller manglende anbefaStråling fra et solarium • Et solarium avgir UV-stråling, UVB (280-320 nm) og UVA (320400 nm), og litt synlig lys • Strålingsspekteret etterligner det fra sola, men har i tillegg strålingstopper forårsaket av kvikksølvdampen som er i solarielampene • Kun solarier klassifisert som UV type 3 er tillatt på solstudioer i Norge:
linger om solingstider • Økt risiko for hudkreft ved mange forbrenninger og høye akkumulerte UV-doser • Pigmentforandringer og økt rynkedannelse ved mye solariebruk • Mulige påvirkning og svekking av immunforsvaret ved sterk UV-stråling • Akutte og langtidseffekter på øynene dersom det ikke brukes øyebeskyttelse • Økt dannelse av vitamin D fra UVB-strålingen; men vær oppmerksom på at solarier avgir mange ganger så mye UVA som sola, som ikke bidrar til dannelse av vitamin D. Et viktig strålingsprinsipp om at all stråling skal være berettiget og optimalisert blir brutt fordi solarier ikke er optimalisert til dette.
erythemvektet UVB- og UVA-strålingen begrenses begge oppad til 0,15 W/m²
Lenker:
dette er ca. 1,5 ganger og
• www.nrpa.no, ”UV, sol og solarium”, ”Solarier til kosmetisk bruk”,
4,5 ganger sterkere enn fra sola midt på sommeren i
”Informasjon til tilsynsmyndighet”. • www.nrpa.no/solarieliste
Sør-Norge • Godkjenning av solarier fra 1993-2005 viser: gjennomsnittlig nivå på 0,10 W/m² (UVB) og 0,11 W/m² (UVA) dette tilsvarer omtrent sommersol i Sør-Norge for UVB, 3 ganger sterkere i UVA • Tilsyn med solarier i 1998 viste gjennomsnittlig nivå på 0,19 W/m² (UVB) og 0,10 W/m² (UVA) dette er ca. 1,7 ganger sterkere enn sommersol i Sør-Norge i UVB, 3 ganger sterkere i UVA • Tilsyn med solarier i 2003 viste gjennomsnittlig nivå på 0,15 W/m² (UVB) og 0,11 W/m² (UVA) dette er ca. 1,5 ganger sterkere enn sommersol i Sør-Norge i UVB, 3 ganger sterkere i UVA
Strålevernet har foretatt demonstrasjonstilsyn i flere kommuner for å gi litt starthjelp og for å motivere for videre lokalt tilsyn.
19
Nytt frå verdslitteraturen v/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund
Kjenner du til publikasjonane frå WHO? Teksten denne gongen kjem ikkje til å
landet, men likevel er det
leve opp til overskrifta nytt frå verdslit-
ei rekkje skrifter i kata-
teraturen. No skal det handle om ein
logen som eg meiner at
60-åring. Verdshelseorganisasjonen,
folkehelsepersonell også
WHO, blei etablert i 1948 og har såleis
her i landet anten bør
feira rundt tal i 2008. Eg har av og til
ha tilgang til, eller i alle
tidlegare referert til publikasjonar frå
fall vite om. Eg skal kort
WHO. Men eg har inntrykk av at desse
nemne ein handfull av
publikasjonane ikkje alltid er like godt
desse.
kjende her i landet, trass i at WHO må
International Travel
seiast å vere ein av dei store forlegg-
and Health 2008 er
arane av internasjonal helsefagleg
nyaste utgåva av
litteratur.
heftet som handlar
Mange av utgjevingane kan lett
om dei mest vesent-
oppfattast som noko perifere for dei
lege helsetruslane
utfordringane vi har i helsefremjande
for dei som reiser
arbeid og helseteneste her i landet. Og
over landegrensene.
det skal nok også seiast at kvaliteten
International Health
stundom kan vere noko ujamn. Men
Regulations (2005)
når ein ser gjennom samlekatalogen
er presentasjonen av
for bøker og tidsskrift for jubileums-
det nye regelverket
året 2008, kan ein ikkje anna enn å bli
om internasjonale helsetruslar som blei
sjonar som kan vere til hjelp for nokon
imponert. Mengda er stor, og mange
gjeldande frå 15. juni 2007. I gamle
og einkvar når ein skal prøve å sjå den
utgjevingar finst i parallellutgåver på
dagar var dette eit gul/oransje hefte,
heimlege helsepolitiske debatten i eit
fleire språk.
som den offentlege legen pliktskuldigst
meir omfattande, globalisert lys. Dette
Eit særleg fenomen er det som dei
hadde i bokhylla si. I dag utgjer desse to
er dessutan publikasjonar som er lett
kallar ”The Blue Trunk Library”. Det er
publikasjonane eit moderne oppslags-
tilgjengelege i nettversjon (3, 4). Difor
ei samling av over 150 bøker og hefte
verk som jamt kjem i nye utgåver, og
er det inga orsaking å ikkje kjenne til
som er utvalde av biblioteket i WHO
som alle som behandlar eller gir råd
desse.
med sikte på å danne grunnstamma i
til utlandsreisande bør ha tilgang til.
Tidsskrifta Bulletin of the World Health
fagboksamlinga på distriktshelsesentra
Prisen er overkommeleg, noko over ein
Organization og Weekly Epidemiological
ikkje minst i Afrika. Målet har vore å
hundrelapp for kvar av dei. Men du finn
Record (som er omtala i denne spalta
kompensere for manglande tilgang til
dei også på nettet (1, 2).
før), tilhøyrer etter mi vurdering også
oppdatert skriftleg informasjon.
Dei årlege publikasjonane The World
kjernepensum i samfunnsmedisin og
Ei slik samling av standardverk vil
Health Report og World Health Statistics
folkehelsearbeid. Dei er også tilgjen-
truleg ikkje ha ei stor framtid her i
må også nemnast. Dette er publika-
gelege på nettet (5, 6).
20
Elles inneheld katalogen interessante
(8). Den gir ikkje så god oversikt som
titlar i søkk og kav. For meg personleg
papirkatalogen, men er lett å finne
var det gildt å kunne konstatere at den
fram i. Her er det også lenker til publi-
utmerka læreboka i epidemiologi av
kasjonane som regionkontora gir ut.
Bonita og Beaglehole tydelegvis har
Haustkatalogen for 2008 i pdf-format
selt så godt at den er komen i ei ny
finn du også på nettet (9).
utgåve (7). Den finn du ikkje på nettet,
I N o re g e r d e t bib lio te ke t i
men prisen er overkomeleg (under 200
Helsedirektoratet som har samla oversyn
kroner ved postordrekjøp).
over publikasjonane frå WHO. Om ein
Før i tida var publiseringa til WHO
vil ha ein papirversjon og ikkje ønskjer
prega av smittsame sjukdomar og
å kjøpe direkte frå WHO på postordre,
hygiene. No er mengda av stoff om
så har WHO peika ut abc fagbokhandel
til dømes eldre og aldring, funksjons-
as i Oslo som sin norske representant
hemjing og psykisk sjukdom aukande.
for sal av publikasjonar.
Ta ein titt på nettsida for publikasjonar
Nettsider og referansar 1. www.who.int/ith/en/index.html 2. www.who.int/csr/ihr/en/ index.html 3. www.who.int/whr/en/ 4. www.who.int/whosis/whostat/en/ 5. www.who.int/bulletin/en/ 6. www.who.int/wer/en/ 7. Bonita R, Beaglehole R, Kjellström T. Basic epidemiology. Geneve: WHO, 2006. 8. www.who.int/publications/en/ 9. www.who.int/bookorders/ MDIbookPDF/Catalogue/ CatalogueAutumn2008.pdf
Folkeopplysning med generell advarsel og kokeanbefaling for drikkevann ved trykkløst nett Av Christen Ræstad, konsulent/Foto: Erik Aschjem Bakgrunn
2007, må befolkningen beskyttes mot
Avdelingsdirektør Truls Krogh ved
smitte FØR man vet om faren er reell.
Nasjonalt Folkehelseinstitutt har anbe-
Slik er det også med trykkløse ledninger,
falt at det innføres et allment råd om
men rettssaken viste at det er mange og
at folk lar være å drikke ukokt vann 24
kompliserte faktorer som påvirker om
timer etter å ha hatt trykkløs vannfor-
Mattilsynet bør gå så langt som Truls
syning. Forslaget er til behandling ved
Krogh foreslår:
Mattilsynet sentralt. Mattilsynet venter på uttalelse fra Norsk Vann i saken.
NEI!:
Rettens administrator Christen Ræstad, flankert av sine medhjelpere Ivar Kalland og Ane Gjesdal.
• Dette er overkill --- risikoen er På VA-dagene på Vestlandet ble det 25. september arrangert en ”rettssak” der argumentene for og i mot forslaget ble satt på spissen. Christen Ræstad trakk opp hovedlinjene for debatten:
Etterpåklokskap er klokskap når det er for seint! Liksom ved innføringen av kokeanbefalingen i Oslo 17. oktober
svært liten • Omdømmet til drikkevannet blir ødelagt fullstendig • Media vil krisemaksimere rundt
• Folk kan tenke selv --- åpenhet gir trygghet • Åpen informasjon gir grunnlag for debatt og bevilgninger
dette JA!:
Innledningen var i stor grad preget av
• Overhyppighet på 30% syke indi-
storbyforhold, med statistikk fra Bergen
kert etter trykkløse forhold • Dette skjer sjelden --- intet ”offer”
som bakteppe, og aktører som forholdt seg til forholdene i Bergen.
i dagliglivet
21
Innleggene
matikken, men denne inngikk ikke i
I løpet av et år vil det skje hundrevis
1. Annie Bjørklund, Bergen Vann KF ga
rettssaken.
(tusen) av trykkløs-episoder i Norge.
en sakkyndig beskrivelse fra Bergen
• ”Jeg blir bekymret hvis det
Med utgangspunkt i denne statistikken
• Ca 520 tilfeller med trykkløse forhold
ligger et kontinuerlig kokevarsel.
vil det være overkill å gå ut med koke-
pr år, Varighet og antall berørte vari-
Det ødelegger drikkevannets
varsel i alle disse tilfellene.
erer veldig mye, fra svært kortvarige
omdømme. Hvilket signal gir dette
undertrykk som rammer meget få abonnenter til avbrudd over flere
til våre politikere?” • Folk er i stand til å tenke selv.
Men - dette dreier seg mer om kundebehandling enn om sykdomsbekjempelse, og etter min mening vil det være riktig
timer som kan ramme tusenvis ved
Dersom de opplever noe unormalt,
å gi kokeråd/-anbefalig kun i de ”alvor-
ekstreme ledningsbrudd.
vil de unnlate å drikke misfarget
ligste” trykkløs tilfellene. Dette vurderes
vann. Er de i tvil, kan de ringe
av vannverket i hvert enkelt tilfelle
• 5 tilfeller med åpne brudd og grøftevann/-masser inn i vannled-
vaktsentralen og få mer konkret
ningen. Spyles og kloreres, koke-
informasjon!”
anbefaling dersom mistanke om forurensning • Omkring 13% av befolkningen
Avstemningen Salen var jury etter 70 minutters presen-
4. Ivar Kalland la fram statistiske
tasjon og diskusjon:
vurderinger
(32 000 innb) i Bergen (tot 250 000
Spørsmålet er i hovedsak et spørsmål om
16 jurymedlemmer stemte JA. Av
innb) berøres av trykkløse forhold
risikovurderinger. Følgende vurderinger
disse var 4 fra kommuner
hvert år
ble fremlagt:
• Ved 50 stikkprøver tilknyttet
• 0,3 % av Norges befolkning har
trykkløse forhold var det E.coli i 3
til enhver tid diare, dvs 0.003 x
av disse, hvorav trolig kun den ene
5 000 000 = 15 000 personer
skyldes innsug pga. trykkløst nett
• 0,1 % av Norges befolkning er til
37 jurymedlemmer stemte NEI. Av disse var 25 fra kommuner. I etterkant ble det anmerket at forholdene
enhver tid utsatt for trykkløst nett.
i Bergen ble detaljert dokumentert, men
”Mitt inntrykk er at det ikke er ofte at vi
Dvs at av de med diare er normalt
er ikke representative for små vannverk.
har sykdomsutbrudd i Bergen på grunn av
15 stk utsatt for trykkløst nett
Ved små vannverk er trykkløse forhold
(15 000 x 0,001 = 15)
ofte knyttet til at HELE vannverket er ute
vannforsyningen” (Utsagnet ble imøtegått av andre: ”Dette kan du ikke vite!”)
• Forutsatt at trykkløst nett gir en 30% høyere diarefrekvens, betyr
av drift uten leveranse fra basseng. I oppsummeringen etterpå var det
2. Anna Walde fra Mattilsynet
det at trykkløst vannledningsnett
et generelt inntrykk at spørsmålet er
hadde rollen som ”aktor” for JA-
bidrar til at 5 personer i gjennom-
svært sammensatt, og at saken ikke er
standpunktet
snitt har diare i Norge.
så enkel som at dette utelukkende er
men hun understreket at det er
• 5 av 15000 er en beskjeden andel,
et ”føre-var” spørsmål. Mer konkrete
Mattilsynet sentralt som skal ta avgjø-
som i tillegg er beheftet med stor
konklusjoner enn dette er det vanskelig
relsen i dette spørsmålet.
usikkerhet.
å trekke.
• Vannverkenes informasjonsplikt iht. drikkevannsforskriftens §6 er helt sentralt her • ”Det er ikke noen stor belastning for folk å unnlate å drikke vannet evt koke vannet de svært sjeldne gangene man opplever trykkløse forhold.” 3. Asle Aasen fra VA-etaten i Bergen var forsvarer for NEI-synspunktet Han omtalte også tilbakesugproble-
22
Juryen i aksjon.
Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc. Opplysningene vi kan presentere denne gangen er: 99 Egil Mossige
1. oktober i år som avdelings-
Hun skal jobbe med måling, vars-
har etter
ingeniør ved Miljørettet helse-
ling og analyse rundt data knyttet
lang og tro
vern ved Folkehelsekontoret
til luftkvalitet. Oppegaard er nyut-
tjeneste ved
i Bærum kommune. Sloth har
dannet fra Universitetet i Oslo med
Miljørettet
tidligere arbeidet ved Ullevål
bakgrunn fra realfag med Master i
helsevern ved
universitetssykehus.
Science.
Folkehelse-
99 Franz Leonard Nilsen begynner i
99 Solveig
kontoret
1. november i år som kommuneo-
Andersen
i Bærum
verlege i Bærum kommune. Nilsen
begynte i
kommune og gått over i pensjonis-
er tidligere Smittevernoverlege og
juli i år i ett
Bydelsoverlege i Oslo kommune.
års vikariat
tenes rekker. Mossige tar konsulentoppdrag dersom noen skulle ha behov for en gammel ringrev.
99 Elke Karlsen er tilbake som miljø-
i Helse- og
vernkonsulent i Kragerø kommune,
omsorgsave-
etter seks år i andre stillinger.
lingen i Oslo
Husø begynte
Karlsen var miljøvernkonsulent i
kommune. Hun skal jobbe med
1. september
Kragerø fra stillingen ble opprettet
luftkvalitet. Andersen er nyut-
i år som over-
i 1993 og til den ble nedlagt i 2002.
dannet fysiker fra NTNU.
ingeniør ved
Stillingen er nå gjenopprettet,
miljørettet
og Karlsen er ansatt på ny. De to
Størsrud
helsevern
siste årene har hun jobbet med
fungerer
i Bærum
miljørettet helsevern i Porsgrunn,
som kommu-
kommune.
i en interkommunal stilling i
neoverlege i
Grenlandssamarbeidet.
Fredrikstad
99 Grete Marie
Hun er utdannet sivilingeniør fra NTH. Husø
99 Christine
99 Bjørn
kommune så
kommer
Oppegaard
lenge Svein
fra SFT der
begynte i
Rønsen er ute i permisjon. (Rønsen
hun jobbet i
april i år i
har ett års vikariat som assiste-
tilsynsavde-
Helse- og
rende fylkeslege i Østfold fra 1.
lingen.
omsorgsavde-
august i år.)
99 Lisbeth Sloth begynte i
lingen i Oslo kommune.
23
B-blad
Returadresse: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO
Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn:
Adresse:
Postnr.:
Sted:
Tlf:
E-post:
Utdanningsinst.:
Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Mobil: 900 99 065 E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no
Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: ...
Navn/institusjon: