__MAIN_TEXT__

Page 1

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

F

3/08 Årgang 27

Sikkerhet ved lekeplassutstyr – statlig tilsyn med internkontrollen s. 4 Arbeidsmiljøarbeid i renseanlegg i Larvik s. 6 Radon i inneluft s. 13

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

Foto: Kjersti Bergstein


Samfunnsmedisinsk ”beredskapsordning” i Gjøvikregionen Av Olav Brunborg, kommuneoverlege i Gjøvikregionen Helse og Miljøtilsyn I sommer har kommuneoverlegene i Gjøvikregionen for første gang hatt en felles stedfortrederordning i ferien. Dette er en del av det interkommunale samarbeidet i Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn, som omfatter miljørettet helsevern og andre samfunnsmedisinske områder, inkludert smittevern. Les mer om denne organisasjonen på vår hjemmeside www. ghmt.no.

Utviklingen av en stedfortrederordning startet egentlig

det første omfatter det inter-

med spørsmålet om dele-

kommunale selskapet ikke alle

gering av myndighet og

kommunelegens oppgaver.

oppgaver fra kommunene

Det ville også bli vanskelig å

til det interkommunale

definere en entydig grense

selskapet som var opprettet

for hva som skulle delegeres

innen miljørettet helsevern

interkommunalt eller fortsatt

og annen samfunnsmedisin.

beholdes lokalt, og samtidig

En av grunnene til å tenke

være likt for alle kommunene.

på interkommunal delege-

For det andre måtte dele-

ring var et ønske om å få en

geringsvedtaket tilpasses de

bedre kontinuitet og mindre

ulike måtene kommunele-

sårbarhet ved kommunele-

gene får sine ansvarsområder,

genes fravær i de enkelte

myndighet og arbeidsopp-

kommunene.

gaver på, både som medi-

Selv om det er en lovmessig klar adgang til å delegere til et interkommunalt selskap, oppdaget vi at det allikevel ikke var så enkelt i praksis. For

2

sinskfaglig rådgiver etter §

Kommunelegene er øverst fra venstre: Jens Mørch (Vestre Toten og Søndre Land kommune), Stefan Løvsletten (Nordre Land kommune), Olav Brunborg (Gjøvik kommune) og Alf Ursin (Østre Toten kommune).

3-5 i KHL, etter delegering fra kommunestyret eller i henhold til direkte hjemler i diverse lovverk.


Som et colombi egg i denne disku-

viktigste kontaktpersoner og hvordan

på avgrensingen mot lokale stedfor-

sjonen dukket stedfortrederordningen

disse treffes i sin kommune. I tillegg skal

tredere for hver enkelt kommunelege

opp som en måte å unngå alle disse

han skrive et brev til sin overordnede

på områder som ligger utenfor GHMT-

hindrene på, men allikevel få tilgang

om hvem som er hans stedfortredere

samarbeidet, men er fullt innstilt på å

på samfunnsmedisinsk kompetanse

og hvordan disse treffes, i de ukene

bruke stedfortredermodellen videre i

ved ferier og annet fravær. Ved en slik

han er på ferie. Dette brevet brukes

kommende ferieperioder.

stedfortrederordning ville kommune-

samtidig som bevis på bemyndigelse

legene i stor grad få en fleksibilitet

for stedfortrederen og som informasjon

Gjøvikregionen har ca 70.000 innbyg-

til selv å bestemme avgrensingene

til aktuelle samarbeidspartnere, som

gere og utgjør den mest folkerike

mellom hva ordningen til enhver tid

mattilsyn, servicetorg, helsesøstre etc.,

delen av Oppland fylke.

skulle omfatte, uten at det var fastlåst

gjennom kopi av brevet.

Gjøvikregionen Helse - og

Erfaringene fra i sommer er gode.

Miljøtilsyn IKS (GHMT) er en inter-

En slik ordning med bruk av stedfor-

Ferie og stedfortrederoversikten ble

kommunal tjeneste for kommunene

treder for kommuneoverlegen måtte

satt opp uten problemer i fagrådsmøte i

Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten,

imidlertid klareres legalitetsmessig.

juni. Stedfortrederukene ble i hovedsak

Søndre land og Nordre Land.

Etter henvendelse fikk vi en vurdering

fordelt slik at én av de tilstedeværende

Gjøvikregionen Helse - og

av dette fra helsedirektoratet. Den slo

kommunelegene hadde stedfortreder-

Miljøtilsyn IKS utfører lovpålagte

fast at krav til stedfortreder for kommu-

funksjon for alle de kommunelegene

opp gaver som tils yn, rådgiv -

nelegen ikke var lovfestet. I Ot.prp.

som var i ferie de respektive ukene.

ning og løpende saksbehandling

nr.60(1993-1994) oppfordrer imidlertid

Det skal også nevnes at vi hadde sagt

etter Kommunehelsetjensteloven,

departementet kommunene til å ha en

ja til å gi faglig kollegial støtte til sted-

Smittevernloven og Røykeloven med

fast stedfortreder for den medisinsk-

fortredere i enkelte kommuner utenfor

tilhørende aktuelle forskrifter.

faglige rådgiveren av praktiske årsaker.

vårt område, der stedfortrederen for

GHMT er underlagt lokal politisk

I henhold til dette uttrykte helsedi-

kommunelegen hadde lite samfunns-

styring med representantskap og

rektoratet i sitt svar til oss at det beste

medisinsk erfaring.

styre.

i et kommunestyrevedtak.

trolig ville være at hver av kommunele-

Utenom de ordinære henvendelsene

Det faglige ansvaret ligger hos

gene hadde en fast stedfortreder blant

fra kommunene til GHMT var det få

kommuneoverlegen/ kommunelegen

de andre kommunelegene tilknyttet

tilfeller der stedfortreder måtte utøve

i hver av deltakerkommunene, og

GHMT.

myndighet eller utføre oppgaver i annen

det avholdes regelmessige møter

At hver av kommunelegene skulle

kommune enn sin egen. I et tilfelle

med disse (Fagrådet for miljørettet

ha én fast stedfortreder blant de tre

var det forurensing av vannkilde, der

helsevern).

andre kommunelegene ville imidlertid

det måtte påbys koking av vann og

Netto driftsutgifter fordeles

bety en svært rigid og vanskelig feri-

gis pålegg om retting. I en av kommu-

mellom deltaker kommunene etter

ekabal. Vi valgte derfor å lage avtaler

nene pågikk det en av dagene en større

innbyggertall og driftsbudsjettet

om stedfortrederordning mellom hver

beredskapsøvelse, der stedfortreder ble

for 2007 hadde en nettoramme på

av kommunene og de andre kommu-

oppringt og måtte gi telefoniske råd.

2 370 000 kr.

Vi har etter sommeren hatt fagråds-

GHMT har 4 ansatte, en lege som

er supplert med en egen rutine for

møte der vi har evaluert ordningen. Selv

er spesialist i samfunnsmedisin og

bruk av stedfortreder. Denne rutinen

om det var få hendelser, har ordningen

3 ingeniører som utfører oppgaver

og fordelingen av stedfortredere admi-

gitt en trygghet for at akutte situasjoner

innen miljørettet helsevern.

nistreres av GHMT.

vil bli ivaretatt på en faglig forsvarlig

nenes kommuneleger. Denne avtalen

Ved den praktiske gjennomfø -

måte uten behov for å kontakte kommu-

ringen av ordningen setter GHMT opp

nelegen når han er på ferie. Det må også

ferieoversikt og påfører hvem som

understrekes at kommunelege-samar-

er stedfortredere for hverandre. Den

beidet er nært knyttet til ingeniørene og

kommunelegen som skal ha stedfor-

sterkt forankret i vår samarbeidsmodell

treder, skal fylle ut et skjema med de

i GHMT. Vi kommer til å se litt nærmere

3


Sikkerhet ved lekeplassutstyr – statlig tilsyn med internkontrollen Av Sverre Lundh Limtun, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er tilsynsmyndighet i forhold til ansvarlige virksomheters sikring av lekeplassutstyr for å forebygge alvorlig helseskade grunnet iboende produktegenskaper. Virksomhetsansvaret fremgår av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) og tilhørende forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (lekeplassforskriften), samt forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Direktoratet har gjennomført tilsyn ved systemrevisjon i flere av landets kommuner i løpet av 2006/2007. På bakgrunn av registrerte avvik er det besluttet at tilsyn på dette området skal prioriteres i kommunale og private virksomheter også i 2008. Tema for tilsyn

• Vedlikeholdsrutiner, avvikshånd-

kontrollarbeid er uten betydning for

Myndighetsoppdraget går ut på å se til

tering og tiltaksplaner (rutiner

virksomhetsansvaret. Dette er en frivillig

at ansvarlige virksomheter gjennom-

og praksis for å avdekke, rette

ordning som eventuelt må reguleres

fører bestemmelser i og i medhold av

opp og forebygge mangler ved

privatrettslig mellom oppdragsgiver

lov. Hensikten med systemrevisjonene

lekeplassutstyret)

og oppdragstaker.

er å vurdere hvordan kommunale og private virksomhetene administrerer og praktiserer det systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet, med spesiell vekt

• Rapporteringsrutiner for kontroll/ vedlikehold/utbedring av lekeplassutstyret • Verifikasjon av internkontrollru-

Mangelfulle sikkerhetsrutiner ved kommunale lekeplasser Landets kommuner eier et stort antall lekeplasser, barnehager og skoler med

på internkontrollrutiner for etablering

tinene i kommunens barnehager,

tilhørende lekeplassutstyr. Som eier

og ivaretakelse av nødvendig sikkerhet

skoler og friområder

og tilbyder er det kommunen som har

for lekeplassutstyr. Det er den enkelte

ansvaret for at sikkerhet er ivaretatt og

virksomhet som eier eller tilbyr lekepl-

Ingen godkjenningsordning

assutstyr som har det løpende ansvaret

Direktoratet har mottatt henvendelser

Gjennomførte tilsyn tyder på at flere

for at utstyret har tilstrekkelige sikker-

fra virksomheter som har oppfattet

kommuner har mangelfulle rutiner og

hetsegenskaper, slik at alvorlig helse-

at sertifiserte kontrollører og inspek-

lite kunnskap om sine plikter. Dette

skade unngås.

tører utfører en kontroll som innebærer

til tross for at lekeplassforskriften og

godkjenning av lekeplassutstyret.

internkontrollforskriften trådte i kraft

at utstyret vedlikeholdes.

Hovedtemaer under tilsynene er:

Gjeldende regelverk inneholder ingen

• Kjennskap til gjeldende regler

bestemmelse om myndighetsgodkjen-

DSB har som målsetting at systemre-

• Oversikt over myndighet, ansvar

ning av lekeplassutstyr. Myndighetene

visjonene skal bidra til økt fokus på eiers

har heller ikke utpekt tredjepartsor-

ansvar i forhold til sikkerhet ved leke-

• Opplæring/kunnskap hos ansvar-

ganer for utøving av tilsyn eller myndig-

plassutstyr samt økt kunnskap vedrø-

lige vedrørende innkjøp, kontroll

hetskontroll. Ansvaret for risikovurde-

rende innkjøp, kontroll og vedlikehold

og vedlikehold av lekeplassutstyret

ring og sikring av utstyret ligger hos

av utstyret.

i kommunen

den virksomhet som eier eller tilbyr

Hovedfunn under tilsynene av

• Virksomhetens kartlegging og risi-

utstyret. Om virksomheten har valgt å

kommunene kan så langt oppsum-

kovurdering av lekeplassutstyret

benytte konsulentbistand i sitt intern-

meres slik:

og oppgavefordeling

4

for over 10 år siden.


LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Randi Haugen Hanne Herrman Svein Kvakland Reidun Ottesen Lise Støver Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner

Finanskrisen – har den betydning for folkehelsen? Ganske så brått denne høsten ble de

har på kort tid havnet i en usikker situa-

økonomiske realitetene endret, først i

sjon der de enten har blitt, frykter å bli

USA og deretter i de fleste andre land.

eller kjenner noen som har blitt rammet

En global finanskrise som det kan virke

av arbeidsløshet, tap på oppsparte midler

som at ingen ledende politikere eller

i aksjer og aksjefond, nedgang i bolig-

økonomer forutså. Det har vært noen

priser, økte renter, vanskeligheter med

fremsynte personer som har advart om at

å få lån etc. Hva gjør så dette med folk

noe slikt kunne komme til å skje, men de

sin helse? Kan dette sies å være en sosial

har stort sett blitt avfeid som urealistiske

miljøfaktor som påvirker helsen?

dommedagsprofeter. Dermed har vel du

I en studie som nylig er publisert i tids-

og jeg og de fleste andre hatt en følelse

skriftet Globalization and Health er det

av at de siste årenes økonomiske vekst,

gjort beregninger som viser at på kort

lave arbeidsledighet og stadig økende

sikt kan dødeligheten av hjertesykdom

levestandard bare skulle fortsette.

blant sårbare, eldre personer øke med

På grunn av årevis med hemningsløse

over seks prosent grunnet krise i finans-

utlån fikk noen store banker i USA så

markedet. Dette bygger på tall fra flere

store tap at de gikk over ende. Andre

land, og det er usikkert i hvilken grad

banker fikk også store tap, og bankene

tallene kan overføres til norske forhold.

ble plutselig skeptiske til å låne hver-

Likevel er det verdt å merke seg at det er

andre penger. Og de ble mye mer forsik-

påvist en signifikant sammenheng.

tige med utlån til næringslivet. Dermed

De siste månedene har også selv-

ble en del industri og annen virksomhet

mordsstatistikken i USA vist en klar

tvunget til å kutte investeringer og redu-

økende tendens og nødtelefonene for

sere produksjonen. Dette førte igjen til

mental helse betegnes som rødglødende.

økt usikkerhet og nedbemanning, noe

Historisk øker antallet selvmord i økono-

som igjen forplantet seg til forbrukerne

misk motgangstider. Og den nåværende

som reduserte forbruket. Denne nega-

krisen er allerede blitt kalt den verst

tive spiralen spredte seg så i en globa-

siden depresjonen på 1930-tallet

lisert økonomi til det meste av resten

Konklusjonen må vel være at ja,

av verden. Vi har merket det litt også

finanskrisen er sosial miljøfaktor som

her i Norge, men vi er så heldige å være

påvirker folkehelsen. Mer tvilsomt er

beskyttet av oljen vår så konsekvensene

det vel om det er en miljøfaktor som

har ikke blitt så store enda.

det er mulig for miljørettet helsevern

Det har altså vært det man kan kalle en bråstopp i økonomien. Mange mennesker

å gjøre noe med. Men det er jo spennende å leke med tanken…

Fra innholdet: Samfunnsmedisinsk ”beredskapsordning” i Gjøvikregionen........................s. 2 Folkehelse i kommuneplan.............................................................................s. 10 Hvordan er tilstanden i solariemarkedet, og hva forventer Strålevernet at kommunene skal gjøre?........................................................ s. 17 Folkeopplysning med generell advarsel og kokeanbefaling for drikkevann ved trykkløst nett........................................................................s. 21


• Mange kommuner er ikke bevisst

trert om utbedring har skjedd.

rutiner for internkontroll. Den

• I mange kommuner kan det tyde

enkelte kommune har plikt til å

på at sertifiserte kontrollører

gjennomføre internkontroll med

• Kommunenes rutiner for å iverk-

utfører en godkjenning av leke-

lekeplassutstyr som den eier.

sette tiltak for å avdekke, rette

plassutstyret. Sertifiseringen av

opp og forebygge farlige forhold

lekeplassutstyret er en frivillig

av å jobbe kontinuerlig med sikker-

ved lekeplassutstyret er mangel-

ordning og dette er ikke å betrakte

hetsmessige områder knyttet til

full. Kommunens egne rutiner for

som en godkjenningsordning i

lekeplassutstyr. Herunder betyd-

utbedring av avvik/feil på lekepl-

følge lov eller forskrift. Det er

ningen av systematisk HMS-arbeid

assutstyret blir i varierende grad

svært viktig at kommunene selv

i kommunen.

fulgt. Feil blir ikke registrert fort-

følger opp sitt ansvar og sørger for

løpende, det settes ikke frist for

dokumentasjon av og kontroll med

Tilsynene har avdekket viktigheten av

oppfølging, det blir ikke vurdert

de tjenester de har kjøpt.

å jobbe kontinuerlig med sikkerhet på

det ansvar som påligger dem som eier av lekeplassutstyr.

om utstyr skal stenges av i påvente av utbedring, og det blir ikke regis-

• Kommunene må satse tydeligere på å etablere og etterleve gode

• Tilsynene har avdekket viktigheten

lekeplassutstyr som en viktig del av det systematisk HMS-arbeid i kommunen.

Arbeidsmiljøarbeid i renseanlegg i Larvik -målinger/analyser og praktisk risikovurdering Av HMS-rådgiver/yrkeshygieniker Kai Gustavsen, Larvik kommune Ved Lillevik Renseanlegg i Larvik opplevde de ansatte omfattende helseproblemer på grunn av støv fra slamtørka. Løsningen ble funnet gjennom et større prosjekt i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Norsk Vann. I prosjektet ble det gjennomført en kartlegging av helse- og eksponeringsforhold. Arbeidsprosessene ble gjennomgått, og en risikovurdering ga grunnlag for prioritering av tiltak for å bedre situasjonen. Faktaopplysninger Larvik kommune er ISO-sertifisert etter standardene 9001 og 14001. Lillevik Renseanlegg tilhører resultatenheten Kommunalteknikk i Larvik kommune. Byggeperiode 1998-2001, totalkostnad 180 millioner kroner. Renseanlegget skal redusere tilførsel av forurensing til Larviksfjorden. Anlegget er også driftssentral for kommunens pumpestasjoner og øvrige renseanlegg. Det rensede avløpsvannet slippes ut på 40 meters dyp utenfor Lillevik. Anlegget behandler 9,5 millioner kubikk vann pr. år og har 14 ansatte.

6


Våren 2005 var støvproblemene fra slamtørka så store at det ble tatt opp i HMS-utvalget på Lillevik renseanlegg. Tørka hadde vært problematisk helt siden tørkeanlegget ble startet, men nå merket ansatte det på kroppen. Det kom muntlige tilbakemeldinger om følgende symptomer: • utslett • såre øyne • svie i hals • kvalme • svimmelhet • tretthet • hodepine Slamtørka ble stoppet, og symptomene forsvant. Støvet var vekk, men ansatte

aksept for det videre arbeid. Ledelsen

Kartlegging av helse og eksponerings-

begynte å lure på om eksponeringen

var klar, det skal ikke stå på penger for

forhold ved Lillevik renseanlegg.

kunne ha ført til skadevirkninger. Noe

å bedre arbeidsmiljøet.

måtte gjøres!

S TA M I - p r o s j e k t e t i n n e h o l d t aktivitetene:

STAMI ble kontaktet Kunnskap om arbeidsmiljø

Vi ønsket å utføre en kartlegging av

Ledelse, verneombud og ansatte

hvilke biologiske faktorer ansatte ble

opplevde symptomene så alvorlige at

eksponert for. Kartlegging ville gi oss

det ble besluttet å søke bistand hos

kunnskap til å påvirke/endre ekspone-

kommunens HMS-tjeneste. Kommunens

ringskildene. Dette er et området som

yrkeshygieniker utarbeidet en løsnings-

krever spisskompetanse innen helse

basert kartleggingsmetode for dette

og kjemi. Verken utstyret eller kompe-

komplekse arbeidsmiljøproblemet.

tansen var i egen organisasjon. I slike situasjoner er eksterne HMS-nettverk

• Prøvetaking med personlige prøvetaking • Måling av eksponering for mikroorganismer • Måling av eksponering for hydrogensulfid • Helseundersøkelser (bistand til å forbedre egen helseundersøkelse) • Spørreskjemaer for å kartlegge helseplager hos ansatte

Bedriftslegen på banen

av uvurderlig betydning. Jan Vilhelm

Bedriftslegen og yrkeshygieniker gjen-

Bakke ble kontakten. Bakke er spesi-

Prosjekt Lillevik

nomførte felles befaring på rensean-

alist i arbeidsmedisin og overlege i

Prosjektforslaget fra STAMI ble vedtatt

legget slik at legen kunne bidra aktivt

Arbeidstilsynet. Han hadde kjennskap

iverksatt av kommunens prosjektgruppe.

i det forebyggende arbeidet. Legens

til at STAMI (Statens arbeidsmiljøinsti-

Det ble utarbeidet fremdriftsplan som

kjennskap fra de rutinemessige helse-

tutt) ved forsker Kari Heldal jobbet med

viste de ulike aktivitetene og ansvar for

undersøkelser og vaksinasjoner kom

å kartlegge arbeidsmiljøet til ansatte

gjennomføring.

da til nytte. Det var et mål at kunnskap

ved renseanlegg. Da Kari Heldal ble

Det var satt av en dag til å rigge opp

om arbeidsmiljøet og ansattes arbeids-

kontaktet, så hun at Lillevik-prosjektet

måleinstrumenter på renseanlegget og

situasjoner skal gi økt kvalitet ved den

kunne integreres i andre arbeidsmiljø-

i tørka. En dag ble benyttet til feltar-

årlige helseundersøkelsen.

prosjekt på renseanlegg som var i gang.

beid og helseundersøkelse av ansatte.

av

Vårt lokale HMS-prosjekt ble en del av

For at de medisinske undersøkelser og

HMS-tjenesten. Disse ble forankret

et større forskningsprosjekt som kunne

målinger skulle skje under realistiske

hos resultatenhetsleder for enheten

få nasjonal nytteverdi.

forhold, startet vi slamtørka dagen før

Planer

ble

utarbeidet

kommunalteknikk slik at det ble felles

STAMI utarbeidet prosjektskissen:

STAMI-teamet ankom Larvik.

7


Helsesjekk før og etter

Etter endt arbeidsdag i tørka måtte

og områder der det ”nesten gikk galt”.

Før ansatte kunne begynne å jobbe i

alle operatørene gjennom ny helse-

Gjenkjennbare bilder fra ulike arbeids-

tørka ble det utført en helsesjekk av

undersøkelse. Dette for å se hvordan

områdene ble innarbeidet i en presen-

alle. Grunnen til det var å kartlegge

arbeidsdagen i et støvfylt miljø hadde

tasjon slik at de kunne benyttes på et

ansattes helsesituasjon før arbeidet i

påvirket helsa.

internmøte med ansatte fra de ulike

tørka startet opp. Etter endt arbeidsdag

Rapport ble lagt frem, og vi fikk ny

miljøer tilstede.

ble den samme sjekken utført. Data fra

kunnskap om:

helseundersøkelsene vil danne grunnlag

• Bakterier

spørsmålene:

for å bestemme hvordan arbeidsmiljøet

• Sporer fra sopp og actinomyceter

• Hva kan gå galt?

i tørka påvirker helsen.

• Endotoksiner

• Hva kan vi gjøre for å hindre at

• Hydrogensulfid Helsesjekken bestod av prøvene: • Nitrogen monoksid (NO) i utåndingsluft • Lungefunksjonsundersøkelser

• Akustisk rhinometri for å måle hevelser i nesa

noe går galt?

• Betydningen av god personlig hygiene • Rene og urene soner • At arbeidsklær skal være på jobben

(Spirometri) for å måle lungekapasiteten

Til hvert bilde/arbeidsoperasjon ble

Da bildene ble vist, ble det stort engasjement blant deltakerne. Innspillene ble notert fortløpende på tavle slik at alle kunne se hva som

Risikovurdering med bruk av bilder

ble foreslått. I alt ble 47 områder risiko-

Ledelsen og personalet var motivert

vurdert. Som representant for kommu-

å se hva som kunne gjøres av forbe-

nens HMS-tjeneste synes jeg prosessen

dringer på arbeidsplassen. Erfaringer

gav optimisme for det systematiske

fra praktisk arbeidsmiljøkartlegging

HMS-arbeidet. Bilder fra gjenkjennbare

viser at det er viktig at ansatte kart-

arbeidssituasjoner fikk frem den ”tause”

legger eget arbeidsmiljø med tanke

HMS-kompetansen.

på risiko. Ledere som inviterer ansatte aktivt med å risikovurdere arbeidsmil-

Risikovurdering og prioritering av

jøet, kan oppnå flere forbedringer og

tiltak

økt sikkerhet med relativt enkle midler

Materiellet dannet grunnlag for en

og liten ressursbruk.

risikovurdering. Ledelsen på rensean-

De vil se at ansattes erfaringskom-

legget innarbeidet innspillene i en mer

petanse er en ressurs når arbeidsmil-

systematisk ramme for risikovurdering.

jøet skal bedres. Uskreven kunnskap

De ulike problemer/observasjoner ble

om de ulike arbeidssituasjoner og hva

gradert i forhold til sannsynlighet for at

som kan gå galt, har vi kalt for ”taus”

uheldige forhold skal oppstå, og konse-

HMS-kunnskap.

kvens dersom noe går galt. Resultater fra

En metode for å frigjøre ”taus”

risikovurderingen dannet nå grunnlag

HMS-kompetanse er å få oversikt over

for prioritering. De ulike tiltakene ble

Eksponering for hydrogensulfid ble målt

hvilke arbeidsoperasjoner/aktiviteter

deretter prioritert i henhold til risiko,

med elektrokjemisk sensor (Odalog).

som utføres i virksomheten. I dette

økonomi osv, og vi sto da igjen med et

Utstyret er bærbart og logger ekspo-

prosjektet utarbeidet leder og verne-

antall tiltak som gjennomføres innen

neringsdata ved valgte intervaller.

ombud en oversikt som viste de ulike

en frist, og med hvem som er ansvarlig

Elektrokjemisk logging av hydrogen-

arbeidsoperasjoner/aktiviteter på rense-

for tiltaket. Det kvitteres når tiltaket

sulfid ble satt til måling av intervaller

anlegget. Verneombudet fikk i oppgave

er utført.

på 15 minutter ved utvalgte arbeidso-

å fotograferte de ulike arbeidsoperasjo-

KLP Skadeforsikring har vært en

perasjoner. Utstyret ble brukt både

nene som var beskrevet. Digitalt fotoap-

viktig støttespiller for undertegnede

stasjonært ved at de ble plassert i tørka

parat ble benyttet slik at bildene kunne

ved gjennomføring av praktisk risikoa-

og i renseanlegget. Ansatte ble utstyrt

bearbeides senere. Verneombudet

nalyse. Forsikringsselskapet synes det

med personbårne måleapparater.

kjenner de ulike arbeidsoperasjonene

er veldig viktig at skadeforbygging blir

8


satt i system og omsatt til skadefore-

revideres/ajourføres.

Geir Grønsholt i KLP-Skadeforsikring har

byggende handling. Geir Grønsholt i

Til nå er følgende driftsprosedyrer

bistått Lardal kommune med å gjen-

KLP Skadeforsikring ønsker å videre-

med HMS-momenter tilgjengelig fra

nomføre praktisk risikovurdering med

føre samarbeidet med Larvik kommune

Norsk Vanns hjemmeside:

bruk av bilder av virksomhetsområde

om praktisk risikovurdering i andre enheter. Norsk Vann ble med Ri sikov u rd e rin g

teknisk drift og vedlikehold. Aktiviteten 1. Drift av rister

skapte nytt engasjement i kommunens

2. Drift av septikkmottak

HMS-arbeid.

3. Drift av sand og fettfang og

p rak tis ke

Ønskes opplysninger om prosjektet

4. Drift av ventilasjonsrom

kan undertegnede kontaktes per telefon

HMS-arbeidet på Lillevik renseanlegg

5. Små pumpestasjoner

33 17 12 61 / 982 31 261 eller e-post:

ble lagt merke til utenfor Vestfold. Av

6. Drift av Fyrrom

kai.gustavsen@larvik.kommune.no

Norsk Vann ble vi invitert til å utforme

7. Kjemikalierommet

prosjektsøknad slik at erfaringer og

8. Drift av ventilasjonsrom

Kildehenvisninger

metode kunne gjøres tilgjengelig for

9. Bruk av kantina

• Resultatrapport. Kartlegging

alle renseanlegg i Norge.

av helse og eksponeringsforMetoden videreføres nå til andre

hold ved Lillevik renseanlegg,

Internkontroll

kommunale enheter

forsker Kari Kulvik Heldal, Statens

Det er et mål at prosedyrer som utar-

Arbeidet som er gjennomført på Lillevik

arbeidsmiljøinstitutt

beides av ledelsen i samarbeid med

renseanlegg har vært et viktig bidrag for

ansatte skal inngå i virksomhetens

å omsette kvalitetssystem, internkon-

ring, HMS- rådgiver/yrkeshygi-

internkontroll. Prosedyrene inne -

troll og gjeldende lover og forskrifter til

eniker Kai Gustavsen, Personal/

holder tekst, bilder og piler som peket

praktisk handling. Metoden for praktisk

HMS-avdelingen i Larvik kommune

på brytere/kraner, osv. Prosedyrene

risikovurdering der bilder og de ulike

skal henges godt synlig ved de ulike

yrkesgrupper er deltakere, gjennomføres

arbeidsstasjonene. Originalene innar-

nå i andre kommunale enheter. Først ute

beides i internkontrollmappa og vil årlig

er omsorgssektoren. Undertegnede og

• Rapport praktisk risikovurde-

• Norsk Vann, http://norskvann.no/ arbeidsmiljo/forside

9


Nasjonal konferanse i Molde 18. og 19. september 08

Folkehelse i kommuneplan Av Svein Kvakland

Konferansen ble arrangert som et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Helsedirektoratet og Møre og Romsdal fylke. Det var en tydelig fornøyd fylkesvaraordfører Svein Atle Roset som åpnet konferansen. Han visste at temaet helse i plan var aktuelt, men at responsen og deltakelsen på konferansen skulle bli så stor hadde nok verken han eller programkomiteen trodd. Det var 350 deltakere, og før konferansen måtte arrangørene sette opp ventelister for interesserte deltakere. Folkehelsearbeidet sett ut fra forvaltningsreformen Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen

Mange interesserte deltakere.

(HOD) viste til at Soria Moria-erklæringen setter mål for folkehelsepolitikken. Fysisk

faller ut av «de gode sporene» i ung

Ny planlov – et nyttig verktøy i

og psykisk helse anses som like viktig

alder (f.eks. slutter på videregående

folkehelsearbeidet

for alle aldersgrupper. Den aller største

skole) blir de som får uheldig helseut-

Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

utfordringen ligger i at vi har sosiale

vikling senere i livet.

i Miljøverndepartementet orienterte

helseforskjeller i befolkningen.

Andelen eldre vil øke sterkt de

om arbeidet med ny planlov. Han

Gjennom forvaltningsreformen legges

kommende tiårene. Et godt og aktivt

understreket innledningsvis at Plan- og

det opp til at ansvar og oppgaver på

folkehelsearbeid vil bidra til å utsette

bygningsloven (pbl) ikke bare omhandler

folkehelsefeltet skal legges til fylkene.

pleiebehov og tjenester blant eldre.

arealplanlegging, men samfunnsplan-

Etter planen skal reformen behandles i

Folkehelseinstituttets Helsebarometer

legging i en større sammenheng.

Stortinget i løpet av høsten og tre i kraft

og bruk av kommunehelseprofiler kan

Neumann orienterte om loven og

fra 2010. Fylkene vil få flere oppgaver

være gode hjelpemidler for å illustrere

innholdet i formålsbestemmelsene. Et av

innen miljøvern, friluftsliv, kultur, idrett,

helsetilstanden blant innbyggerne i en

lovens hovedmål er å sikre bærekraftig

samferdsel osv. De vil også bli tildelt

kommune. Partnerskap for folkehelse gir

utvikling. I tillegg skal loven fremme

sterkere virkemidler enn de har i dag.

mulighet for lokale og regionale løsninger.

befolkningens helse og motvirke sosiale

Statssekretæren presenterte en del

Folkehelsearbeid drives i litengrad av

helseforskjeller, bidra til å forebygge

statistikk som illustrerte sosiale helse-

helsearbeidere, men av mange andre

kriminalitet og fremme samfunnssik-

forskjeller i befolkningen. Hun viste

offentlige og private aktører.

kerhet. Han understreket kommunenes

at dødelighet har klar sammenheng

I spørsmålsrunden etter innlegget

plikt til å legge til rette for aktiv delta-

med inntektsnivå og utdanning. En

ble det etterspurt verktøy for folke-

kelse i planarbeid for publikum, organi-

illustrasjon på dette er 11 års forskjell i

helsearbeidet på lokalplan, men stats-

sasjoner og andre. Folkehelse er ingen

forventet levetid mellom menn fra Oslo

sekretæren hadde lite å bidra med på

sektor i planleggingen etter pbl, men

øst og vest. Det har vist seg at de som

dette området.

en samlet innsats på flere områder.

10


Med den nye planloven innføres en del nye elementer: • Kommunale og regionale planstrategier • Hensynssoner • Regionale planbestemmelser • Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) skal inngå i alle utbyggingsplaner Plandelen av pbl er vedtatt, og det legges opp til ikrafttredelse 1. juli ’09. I løpet av våren vil det bli lansert et eget opplæringsprogram. Bygningsdelen av loven skal behandles av Stortinget

Faglig myldring. samtalen som det viktigste hjelpemid-

funksjonshemning eller andre utfor-

delet for samfunnsplanlegging. Det

dringer som gjør at de vil ha godt av

Nye virkemiddel sett i eit regionalt

samsvarer jo også godt med det som er

en god opplevelse. NKS vil gjerne ha

perspektiv

nevnt foran om plan- og bygningslovens

et samarbeid med kommunene for å

Denne sekvensen var delt mellom fylkes-

krav om deltakelse i planarbeid.

finne fram til barn som kan nyte godt

senere i år.

av dette tilbudet.

direktør i Møre og Romsdal, Ottar Bage Guttelvik, og professor Jørgen Amdam

Frivillige organisasjoners rolle i

For de av oss som arbeider med

samhandling om folkehelse

offentlig planarbeid kan det være

Guttelvik viste til den planlagte

Det er jo en kjent sak at folkehelsear-

lett å glemme det engasjeentet og de

endringen av plan- og bygningsloven

beid bare delvis utføres av det offent-

ressursene som ligger i frivillig sektor.

og at folkehelsearbeidet vil bli forankret

lige. I Norge har vi en tradisjon for aktiv

I så måte var det nyttig å få en påmin-

i fylkene. Etter hans oppfatning har

deltakelse fra frivillige lag og organisa-

ning om den kompetansen som disse

fylkene gode forutsetninger for å drive

sjoner. Sølvi Lundgaard ga en god beskri-

organisasjonene sitter inne med, ikke

et godt folkehelsearbeid gjennom sine

velse av den innsatsen Norske Kvinners

minst på helsesida.

vide kontaktnett og strategiske rolle.

Sanitetsforening (NKS) har nedlagt

Møre og Romsdal er inne i en prøve-

gjennom 112 års arbeid med folkehelse,

Folkehelse som selvstendig

periode med enhetsfylke der fylkes-

og hvordan de arbeider i dag.

virksomhetsområde – Folkehelse i

ved Høgskolen i Volda.

planlegginga

mannsembetet og fylkeskommunen

I utgangspunktet dreide arbeidet

er samordnet. Denne integreringen gir

seg om bekjempelse av tuberkulose,

Elisabet Ves tbakke Haugen hod

et godt grunnlag for folkehelsearbeid.

innføring av helsestasjoner og sped-

Fylkesmannen i Vestfold orienterte om

Møre og Romsdal har hatt folkehelseut-

barnskontroll, eldreomsorg etc. I dag

det samarbeidet de har hatt mellom

valg siden 2003 og har et nettverk for

satser NKS betydelig innen forskning,

Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold fylkes-

folkehelse der 22 kommuner er med.

spesielt innen kvinnehelse. De har også

kommune, Høgskolen i Vestfold, Re

Fylket stiller seg derfor positiv til å få

bygd opp en omsorgsberedskap for å

kommune og Larvik kommune.

folkehelseoppgaver.

dekke basis behov som hus, mat og klær

Det har bl.a. resultert i veilederen

for de som måtte trenge det ved akutte

Helse i plan som beskriver hvordan

behov i fbm ulykker/kriser.

helsehensyn kan ivaretas i planer etter

(Les mer om folkehelseprogrammet God helse: www.mrfylke.no /hoved.

Min Store Dag er et prosjekt rettet

plan- og bygningsloven. Den kan lastes

Jørgen Amdam er en av landets

mot barn i alderen 3 til 18 år som er i en

ned fra nettsidene til fylkesmannen i

fremste kapasiteter innen samfunns-

vanskelig situasjon over tid. Dette kan

Vestfold. Denne veilederen anses som

planlegging. Han holdt et morsomt og

gjelde barn som trenger en oppmunt-

et supplement til nettstedet Vestfolds

engasjerende innlegg der han pekte på

ring fordi de sliter med alvorlig sykdom,

lille grønne www.vlg.no

aspx?m=25621)

11


Parallelle sesjoner

Gjennom utstrakt bruk av bilder

en sosial klimakrise med for mye jeg

Både torsdag ettermiddag og fredag

fikk vi presentert nye boligområder

og for lite vi. Folkehelsens hovedmål

formiddag var det fire forskjellige

med dårlige eller tildels fraværende

må være å gi mennesker verdighet og

parallellsesjoner. De fleste ble gjen-

uteareal. En slik aktiv bruk av bilder er

trygghet.

nomført som kafédialoger. Etter korte

illustrerende og gjør stoffet lett forstå-

Folkehelsearb eidet må politi -

faglige innledninger fikk grupper på

elig. Av de 27 boligområdene som NIBR

seres. Politikk er å fordele levekår, og

8-10 personer et kvarter til å diskutere

evaluerte ble bare tre betegnet som

på den måten gi folk mulighet til å

forkjellige tema og deretter gi en kort

forbilledlige. Schmidt stilte spørsmål om

holde seg friske. Helsekonsekvensene

oppsummering i plenum. Diskusjonene

vi trenger et fornyet fokus på tilgang

av politiske vedtak må tydeliggjøres.

gikk livlig i de sesjonene undertegnede

til lys og luft i bomiljø, og om bygge-

Sentrale føringer for helsearbeid er

deltok på, men utfallet er nok avhengig

forskriftenes bestemmelser på dette

viktig, men også frivillighet, som f.eks

av at hver gruppe har sin vert som kan

området ikke håndheves.

Sanitetskvinnene er et eksempel på.

holde en viss tråd i diskusjonene og få ideene ned på papiret.

Eksempelsamling fra prosjektet og

Folkehelsearbeidet har bregrensete

sjekklister for gode boområder/uteareal

ressurser, og innsatsen må rettes mot de

ligger på NIBRs nettsider.

som trenger det. Etter Fuggelis oppfat-

Helse i plan i Gran kommune

ning må to områder få topp prioritet;

Anders Paulsen ga en engasjerende

Filosofisk horisont: ”Helse – hva og

det ene er bekjempelse av fattigdom

beskrivelse av hvordan kommunen har

hvordan i plan?”

- det andre er forebygging av rasisme,

arbeidet med folkehelse i samfunns- og

Per Fugelli, professor i samfunnsmedisin

som stjeler folks verdighet.

arealdelen av kommuneplanen. De har

hadde fått i oppgave å komme med

Fugelli anser vern av og videre

arbeidet bevisst for å begrense negative

noen betraktninger som en oppsum-

bygging av velferdssamfunnet som

helsefaktorer og samtidig skape enga-

mering etter konferansen. Fugelli

folkeoppgave nr 1, og avrundet med å

sjement og tilslutning hos administra-

er jo en velkjent foreleser, forfatter

hevde at framtidshelsen vår bestemmes

sjon og politikere. Det ligger en utfor-

og samfunnsdebattant, som gjerne

av om vi får rød eller blå resept ved

dring i å legge til rette for at folk kan

forfekter synspunkter som går utenom

valget neste år.

gjøre de gode valgene for egen helse,

hovedstrømningene, og det var nok

og man må ha fokus på alle grupper i

knyttet mye forventning til hva han

Innleggene fra konferansen

befolkningen.

hadde på hjertet.

Alle presentasjonene fra konferansen og

Paulsen understreket også viktig-

Fugelli mente at sinnets helse må

oppsummeringer fra parallellsesjonene

heten av å ha forum eller møteplasser

inn i folkehelsearbeidet. Folkehelsen er

ligger finnes på hjemmesidene til Møre

i kommunen der planer drøftes. Dette

for mye låst i kroppen, det er for mye

og Romsdal fylke: www.mrfylke.no/

er helt nødvendig for at helsetjenesten

fokus på fett, sukker og tobakk. Vi har

enkel.aspx?m=22664&amid=1856640

skal kunne være orientert og bidra. I Gran kommune har man også hatt gode erfaringer med samarbeid mellom byggesak og ergoterapi. ”Fortett med vett” Dette er tittelen på en evaluering som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har gjort av uterommene i 27 nye boligprosjekter i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Arkitekt og forsker Lene Schmidt trakk linjer tilbake til 1860-årene og Sundhetslovens betydning for bolighygiene, folkehelse og bygningslovgivning.

12

Kafédialog med Asle Moltumyr.


Radon i inneluft Av Bård Olsen og Anne Liv Rudjord, Statens strålevern Radon i inneluft er et betydelig problem i Norge. Eksponering for radon gir økt risiko for lungekreft, og i Norge oppstår årlig ca 280 nye tilfeller av lungekreft der radon er medvirkende årsak. Mange av disse livene kunne vært spart om radon hadde blitt tatt mer hensyn til. Statens strålevern anbefaler alle boliginnehavere å måle radon og at radonreduserende tiltak iverksettes dersom forhøyede konsentrasjoner påvises. Radon er en radioaktiv gass uten farge

helt tett og den radonholdige jordlufta

risert ved at grunnen består av bergarter

og lukt. I berggrunnen og jordsmonnet

kan trenge inn. I vintersesongen øker

som inneholder mye uran, eller dersom

dannes denne gassen kontinuerlig som

som regel radonproblemet. Når et hus

den består av større mengder perme-

et ledd i nedbrytningskjeden av det

varmes opp vil lufttrykket i kjelleren bli

able løsmasser. Eksempler på uranrike

radioaktive stoffet uran-238. Radon

lavere enn lufttrykket i grunnen under

bergarter er alunskifer og uranrik

er en edelgass. Det vil si at den har

huset. Jordlufta vil dermed effektivt

granitt. Ved forekomst av permeable

liten evne til å bindes i faste stoffer.

suges inn i huset. Denne effekten kalles

løsmasser i grunnen vil store mengder

Radongassen vil derfor blande seg med

skorsteinseffekten.

radon frigis og kunne transporteres.

luften i jorden og sammen med jordlufta

Husholdningsvannet kan også være

Disse særlig utsatte områdene bør det

kunne transporteres til jordoverflaten.

en radonkilde. Vann fra borede brønner

tas ekstra hensyn til ved arealplanleg-

I friluft vil radongassen normalt raskt

i fast fjell kan inneholde betydelige

ging. Det bør vurderes å stille krav til

tynnes ut til svært lave konsentrasjoner,

mengder radon. Radon vil raskt luftes

grunnundersøkelser før utbygging og

men i bygninger kan radon oppkonsen-

ut av vannet når det brukes. Dermed

ekstra krav til radonreduserende tiltak i

treres og bli et helsemessig problem.

vil inneluften få et ekstra bidrag til den

nybygg. Når et bygg er tatt i bruk, er det

totale radonkonsentrasjonen. Dette

viktig at radonkonsentrasjonen i bygget

Kilder til radon

ekstra radonbidraget kan være bety-

kontrolleres ved måling, og målinger

Den viktigste kilden til radon i Norge er

delig. Å drikke radonholdig vann gir

bør gjentas regelmessig for å sikre at

byggegrunnen. Mengden radon bygge-

også et lite tillegg til stråledosen, men

radonnivået holder seg akseptabelt.

grunnen avgir avhenger av flere faktorer.

dosen fra bidraget til innelufta er av

Det finnes områder der det kan være

Innholdet av uran i berggrunnen og

mye større betydning. Overflatevann

vanskelig å oppnå akseptable forhold,

jordsmonnet avgjør hvor mye radon

inneholder lite radon.

og da bør man vurdere å la være å

som dannes. Bare radon som dannes på

Bygningsmaterialer er sjelden en

overflaten av stein og partikler i jorda

viktig radonkilde i Norge. Imidlertid

kan frigjøres til jordlufta. Løsmasser og

kan fyllmasser ha en betydning dersom

Radon og kreftrisiko

grus i grunnen gir derfor mye radon

disse består av bergarter med et høyt

Stråledosen fra radon representerer

i jordlufta. Også grunnens evne til å

uraninnhold. I Sverige forekommer det

omtrent halvparten av den gjennom-

transportere jordluft (permeabilitet) er

radonproblemer i hus bygget med såkalt

snittlige totale stråledosen til befolk-

viktig. Tykke lag av fuktig leire vil for

blåbetong. Blåbetongen er tilsatt alun-

ningen i Norge. Kunnskapen om

eksempel ofte være så tett at radon ikke

skifer som har et høyt innhold av uran.

sammenhengen mellom stråling fra

trenger igjennom. Generelt kan man

I Norge er det bare få hus som er ført

radon og kreftrisiko er solid, og Verdens

si at jordluft alltid inneholder så høye

opp med blåbetong.

helseorganisasjon (WHO) har konklu-

bebygge disse.

konsentrasjoner av radon at det kan

I noen områder finnes det så mye

dert med at etter aktiv røyking, er radon

skape problemer for innelufta. Derfor er

radon at det er vanskelig å hindre høye

er den viktigste årsaken til utvikling av

bygningskonstruksjonen alltid viktig for

radonkonsentrasjoner innendørs ved

lungekreft. Store internasjonale studier

radonkonsentrasjonen innendørs. Sålen

hjelp av vanlige forebyggende tiltak.

har vist en signifikant og tilnærmet

og grunnmuren til et hus er ofte ikke

Disse utsatte områdene er ofte karakte-

lineær sammenheng mellom radonek-

13


sponering og antall lungekrefttilfeller.

mindre enn for røykere, men større enn

Den lange måleperioden er nødvendig

Denne sammenhengen gjelder også for

for ikke-røykere.

da radonkonsentrasjonen kan variere

radonkonsentrasjoner under den pr. i

En stor andel av tilfellene av radon-

mye over kort tid. Ved å måle i minst

dag anbefalte tiltaksgrensen på 200

indusert lungekreft oppstår ved radon-

to måneder vil disse korttidsvaria-

Bq/m . Studiene har ikke påvist noen

nivåer under dagens tiltaksgrense på

sjonene midles ut. En korttidsmåling

nedre terskelverdi.

3

200 Bq/m . Det vil derfor være en helse-

som viser lav verdi kan gi en helt falsk

Beregninger har vist at rundt 280

messig gevinst ved å redusere radon-

trygghet. Radonmålinger bør utføres om

personer dør i Norge hvert år av lunge-

konsentrasjonen også i boliger med

vinteren da skorsteinseffekten normalt

kreft som følge av radoneksponering.

radonkonsentrasjoner under 200 Bq/

vil medføre at radonkonsentrasjonen på

Dette tilsvarer 12 % av alle lungekreft-

m . På bakgrunn av dette anbefaler

denne tiden er størst. I tillegg luftes det

dødsfall her i landet. Størst risiko for

Strålevernet at radonnivåene holdes

mindre slik at innemiljøet er mer stabilt

radonindusert lungekreft har røykere.

lavest mulig, og at gode radonfore-

om vinteren enn i sommerhalvåret.

Det er påvist at radon sammen med

byggende tiltak bør gjennomføres i

røyking har en forsterkende effekt for

alle nybygg.

3

3

kreftutvikling. Ved den samme radon-

Radonkonsentrasjonen i et hus vil kunne endre seg over tid. Strålevernet anbefaler derfor at alle huseiere

eksponeringen vil en røyker ha rundt 25

Radonmåling og tiltak

utfører radonmålinger regelmessig,

ganger større sannsynlighet for å utvikle

Radon i inneluft er enkelt å måle.

for eksempel hvert 5-10 år. Unntaket

radonindusert lungekreft sammenlignet

Strålevernet anbefaler at målingen

er blokkleiligheter fra tredje etasje over

med en som aldri har røyket. For eks-

gjøres ved bruk av sporfilm over en

markplan og høyere. Her representerer

røykere vil denne sannsynligheten være

måleperiode på minimum to måneder.

radon sjelden et problem. Også alle nybygg bør måles den første vinteren etter at de er tatt i bruk. Strålevernet mener også at radonnivået i en bolig bør være et tema både i forbindelse med kjøp og salg av boliger og i forbindelse med utleie av bolig. Strålevernet anbefaler at forebyggende tiltak mot radon iverksettes i alle nybygg. Det er billigere og bedre enn å gjøre tiltak i eksisterende hus Tiltak mot radon går i hovedsak ut på å hindre jordluft, og dermed radon, å komme inn i bygningen. For å oppnå dette er det viktig med tetthet mot grunnen, samt å redusere trykkforskjellen mellom innelufta og lufta i grunnen. En måte man kan oppnå dette på er ved å kombinere følgende: • Legge radonmembran / forsterket fuktsperre for å tette huset mot grunnen • Installere et såkalt passivt trykkreduserende tiltak for å ventilere og redusere lufttrykket i grunnen under huset

Illustrasjon: Statens strålevern/Monica Egeli

14


Dersom radonmålinger første vinteren

lungekrefttilfeller i Norge. Mandatet er

etter at huset er tatt i bruk viser høye

bredt og ikke bare bolighus er berørt,

verdier, vil man enkelt og rimelig kunne

men også radon i plan- og byggeprosess,

installere en liten vifte på det passive

på arbeidsplasser, i barnehager og på

trykkreduserende tiltaket (som da blir

skoler og andre bygg der allmennheten

et aktivt trykkreduserende tiltak) og på

har adgang. Arbeidsgruppen vurderer

den måten kunne redusere radonkon-

også tiltak for å stimulere boliginneha-

sentrasjonen ytterligere.

vere til å iverksette radontiltak. Videre

I eksisterende bygg/boliger må best

vurderer arbeidsgruppen behov for

egnede tiltaksløsninger vurderes for

informasjon, kompetanseoppbygging

hvert enkelttilfelle. Ofte vil tetting mot

og forskning. Rapporten fra hele dette

grunnen sammen med installasjon av

arbeidet forventes å foreligge ved

radonsug (aktivt trykkreduserende tiltak)

utgangen av 2008.

være et effektivt tiltak mot radon. I rom

Kommunene har en viktig rolle i det

der luftskiftet er dårlig, kan bedret venti-

radonforebyggende arbeidet, blant annet

lasjon redusere radonkonsentrasjonene

når det gjelder oppfølging av sitt ansvar

noe. Balanserte ventilasjonssystemer er

i medhold av plan- og bygningsloven og

i ferd med å bli vanligere, og dette vil

kommunehelsetjenesteloven. Kommunen

virke i gunstig retning. I forhold til radon

skal ha oversikt over problemomfanget i

vil imidlertid andre tiltak ofte være både

eget område, og det har stor betydning at

det alltid gjøres radonforebyggende

mer effektive og rimeligere. En utfor-

denne kunnskapen inngår i vurderingene

tiltak i nybygg. Et minstekrav bør være

dring ved eksisterende bygg/boliger er å

både i planarbeid, i reguleringssaker og

tetting mot grunnen ved å legge en

få gjort målinger og kartlegginger for å

de enkelte byggesakene.

tett membran samt installere et passivt

Alunskifer kan inneholde mye uran, noe som medføre at en slik byggegrunn vil kunne avgi mye radon. Foto: Statens strålevern

kunne identifisere bygg med forhøyede

I tillegg har kommunen en viktig funk-

trykkreduserende tiltak. Et slikt tiltak,

radonnivåer, samt ikke minst å få bolig-

sjon med å informere innbyggerne om

som består av et rørsystem som legges

eiere til å gjøre tiltak om nødvendig. Når

radon. Undersøkelser har vist at den infor-

i grunnen under huset og føres ut i

det gjelder tiltak ser Strålevernet et klart

masjonen som gis av kommunen om lokale

friluft, vil redusere trykket i grunnen og

behov for bedre tekniske beskrivelser og

forhold blir vektlagt av befolkningen.

på denne måte redusere innstrømning

økt kompetanse om radonsikring blant

Statens strålevern anbefaler at

av jordluft og radon i huset.

annet i byggebransjen. Regelverk og forvaltning Dagens regelverk om radon er spredt på flere lover, blant annet strålevernloven, arbeidsmiljøloven, plan- og bygningsloven og kommunehelsetjenesteloven, alle med forskrifter. Også forvaltningsansvaret er fordelt på ulike myndigheter. Dette medfører at det kan være vanskelig å få en god oversikt. På viktige områder mangler det også detaljregulering av radon. Helse og omsorgsdepartementet har etablert en tverretatlig arbeidsgruppe som blant annet kartlegger gjeldende regelverk om radon og utarbeider forslag om regelverksendringer og andre tiltak for å redusere radoninduserte

Foto: Statens strålevern

15


Rapporten om legionellautbruddet i Østfold sommeren 2008 Fra fhi.no Den endelige rapporten om legionella-

På lengre sikt

utbruddet tidligere i sommer ble lagt

På lengre sikt må andre tekniske

de tre sist meldte pasientene har

fram i september. Rapporten anbefaler

løsninger vurderes. I en slik midlertidig

sammenheng med legionellafun-

midlertidig stengning av biodammer

situasjon må man gjennom dialog med

nene ved Borregaard.

ved Borregaard. Det er ikke påvist noen

forurensingsmyndighetene finne alter-

sikker felles smittekilde for alle de fem

native måter å håndtere utslippene på.

har spredd seg. Det har vært

pasientene som fikk legionellasykdom

Det vil bli iverksatt et prosjekt i samar-

kjent siden 2005 at det biologiske

i Østfold i juni og juli i år. Det er likevel

beid med Statens forurensingstilsyn

renseanlegget på Borregaard har

grunn til å anta at biodammene ved

(SFT) hvor andre treforedlingsbedrifter

et stort potensial for oppformering

Borregaard, direkte eller indirekte, har

med lignende biologiske renseanlegg

av legionellabakterier. Spredning

vært involvert i spredningen av legionel-

utredes med hensyn til Legionella.

av Legionella fra dette anlegget til

• Det er rimelig å anta at smitten til

• Det er uklart hvordan bakteriene

labakterien i Fredrikstad og Sarpsborg

I perioden mellom 17. juni og 18. juli

i den aktuelle perioden. Dette er en av

2008 ble fem personer diagnostisert

konklusjonene i rapporten fra etter-

med legionellasykdom i Østfold. Tre av

• Det er ikke holdepunkter for

forskningen av utbruddet. I rapporten

pasientene var bosatt i Fredrikstad, to i

at Borregaard har opptrådt

anbefales det i en periode å stenge det

Sarpsborg. Alle de fem pasientene ble

uansvarlig. Bedriften har så

biologiske renseanlegget mens man

innlagt i sykehus og to døde som følge

vidt man kan vurdere over-

utreder risikoreduserende tiltak eller

av sykdommen. Hos tre av pasientene

holdt aktuelle forskrifter og tatt

alternative rensemetoder.

ble det i dyrkningsprøver påvist samme

hensyn til den beste eksisterende

legionellastamme. Den samme bakte-

kunnskap om forebygging av

På kort sikt

riestammen ble også påvist i prøver fra

legionellaspredning.

Biodammene ved Borregaard er to

Borregaards anlegg. Fra de to første

store åpne luftbasseng der prosessvann

pasientene ble det ikke foretatt dyrk-

kan ikke sikkert utelukkes. Samme

og slam blandes med store mengder

ning av bakterien.

bakteriestamme kan forekomme i

innblåst luft for å framskynde biolo-

mennesker kan antagelig skje på flere måter.

• Andre smittekilder enn Borregaard

ulike kjøletårn og vannsystemer i

gisk nedbryting av avfallsprodukter

Kommunelegene i Sarpsborg og

før utslipp i Glomma. I biodammene

Fredrikstad har med bistand fra

at anleggene ”smitter” hverandre

foregår det vekst av legionellabakterier,

Folkehelseinstituttet ledet etterfors-

gjennom luften. Forekomsten av

men det er usikkert om legionellabak-

kningen av utbruddet.

legionella i et anlegg kan også

terier kan spres fra disse biodammene

samme område. Man tenker seg da

variere betydelig slik at enkelt-

til andre tekniske innretninger eller til

Hovedkonklusjonene i rapporten om

prøver bare vil gi et øyeblikksbilde.

personer som oppholder seg i nærheten

utbruddet (forkortet):

Tilsyn av anleggene med kjøletårn

av dammene. Stans i den biologiske

• Det er ikke påvist noen sikker

i det aktuelle området tilsier at de

nedbrytningsprosessen i biodammene

felles smittekilde for alle de fem

har hatt gode rutiner som er i tråd

og tømming av bassengene er på kort

pasientene som ble diagnostisert

med anbefalingene.

sikt det eneste mulige tiltaket for å

med legionellasykdom i Sarpsborg/

hindre legionellaoppvekst og dermed

Fredrikstad-området i juni og juli

først innsyknete pasientene var en

utslipp av bakterien i Glomma.

2008.

del av utbruddet. Da det ikke ble

16

• Det er vanskelig å slå fast om de to


foretatt dyrkning for legionella fra

luft er mangelfull. Økt satsing på

Det vil bli utført en gjennomgang av

de to første pasientene, kan man

forskning nasjonalt og internasjo-

gjeldende regelverk for å se om det er

ikke slå fast om de var smittet med

nalt vil gi bedre kunnskap for å

behov for endringer.

samme bakteriestamme.

forhindre framtidige utbrudd av

• Kunnskapen om hvordan legio-

legionellasykdom.

nellabakterien spres gjennom

Solarietilsyn - et kommunalt ansvar

Hvordan er tilstanden i solariemarkedet, og hva forventer Strålevernet at kommunene skal gjøre?

Av forsker Lill Tove Nilsen, overingeniør Tommy N. Aalerud og seksjonssjef Merete Hannevik, Statens strålevern Statens strålevern er myndighetsorgan for godkjenning og bruk av solarier til kosmetisk bruk i Norge. Strålevernet var sammen med svenske strålevernsmyndigheter tidlig ute i europeisk sammenheng med et regelverk for bruk av solarier. I Norden så man behovet for å begrense strålingen fra solarier på grunn av stor økning i antall tilfeller av hudkreft. I tillegg så man en utvikling i solariemarkedet med bruk av stadig sterkere strålekilder. Begge land fikk nasjonale regelverk allerede tidlig på 1980-tallet, og har bidratt til at det kom et felles europeisk regelverk for klassifisering av solarier, gjeldende fra 1989. I forbindelse med ny strålevernforskrift,

solarier på skoler. Man ser at det er

At det er behov for tilsyn, og mer

gjeldende fra 1. januar 2004, ble tilsynet

flest virksomheter meldt fra de store

tilsyn, kom tydelig frem da Strålevernet

med solarier delegert til kommunene.

aktørene og fra de kommunene der

nylig oppsummerte tilstanden på solari-

Dette ble gjort fordi det finnes veldig

det har vært utført kommunalt tilsyn.

emarkedet i Norge i StrålevernRapport

mange solarier i Norge. Kommunene

Strålevernet jobber for at flere virksom-

2008:9 ”Indoor Tanning in Norway.

har nærhet til virksomhetene og har

heter melder seg slik at det blir enklere

Regulations and Inspections”. Rapporten

allerede tilsynsansvar for hygienen i

å få oversikt. Videre må kommunene

presenterer regelverk for bruk av

studioene.

få enklere tilgang til registeret slik at

kosmetiske solarier i Norge, og hvilken

Med den nye forskriften ble det også

de kan holde oversikt i sin kommune

påvirkning dette har hatt på det norske

meldeplikt til Strålevernet for de som

og dermed også kan øke presset på de

solariemarkedet i forhold til hvilke sola-

driver solarievirksomhet. Per i dag er mer

som ikke melder.

rier som er tilgjengelig, hvordan krav

enn 1100 solarievirksomheter registrert,

Spesielt for norske solstudioer er at

alt fra solstudioer til solarier i tilknyt-

så mange som fire av fem er ubetjente.

ning til treningssentre og idrettshaller,

Dette reiser mange spørsmål, og i

Resultatene er basert på to tilsyns-

frisør- og velværesalonger, kiosker og

forhold til strålevernforskriften bør

runder, i 1998-1999 og i 2003, og på UV

bensinstasjoner, hotell og overnattings-

det i alle fall stilles større krav til at

målinger fra godkjenningsprosessen for

steder og på mange arbeidsplasser.

skriftlig informasjon er på plass i disse

nye modeller til det norske markedet.

Strålevernet har til og med registrert

studioene.

Strålingsnivåene er gjengitt i fakta-

i forskriften er overholdt og nivå av UV-stråling fra solariene.

17


boksen ”Stråling fra et solarium”. På tross av streng regulering av solarier i Norge, avslørte tilsynene spesielt i 1998 at forskriften i liten grad ble overholdt. Bare en av 130 virksomheter overholdt alle krav i 1998. Tilsynet i 2003 viste forbedringer. Likevel, figuren viser at alt for få inspiserte solarier var utstyrt med korrekte rør og lamper og mange virksomheter manglet anbefalinger om solingstider. Strålevernets godkjenningsprosess skulle begrense strålingen fra solariene. Men resultatene viste at UVB strålingen i de inspiserte solariene var mye høyere enn da modellene ble godkjent. UVA strålingene var ikke så forskjellig for de godkjente og inspiserte solariene. Rapporten konkluderer med at regulering av kosmetiske solarier er nødvendig, men ikke tilstrekkelig dersom det ikke følges av tilsyn. Strålevernet vil fortsette å jobbe for at regelverket blir etterlevd slik at strålingen fra solarier ikke skal være for høy. Dette innebærer fortsatt innsats i internasjonale og europeiske arbeidsgrupper og fortsatt dialog med solariebransjen i Norge og i Europa. Fordi det er så enkelt å bytte ut rørene i et solarium, jobbes det for standard merkekrav som viser styrken og UV-fordelingen til røret. Da vil ikke rørnavn og produsent bety noe. Videre er det en stor oppgave å jobbe for økt kommunalt tilsyn, og god kvalitet i dette tilsynet. For at kommunene skal få kunnskap om og trygghet for å utføre tilsynet, har Strålevernet

Krav til solarier i henhold til forskrift nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (www.nrpa.no,

tene til å overholde regelverket, og vi trenger innspill til hvordan Strålevernet og kommunene best skal få det til.

”Regelverk”, se også ”Veileder nr. 3” under ”Publikasjoner”) • Solariene skal tilfredsstille strålingskravene for UV type 3 og inneha nødvendig godkjenning fra Strålevernet • Alternativt skal virksomheten kunne fremvise brukstillatelse fra Strålevernet • Solariene må være utstyrt med tillatte rør og lamper • Det skal finnes oversikt over

Figuren viser prosentdel solarier med tillatte rør og lamper og prosentdel solstudioer med anbefalinger om solingstider tilgjengelig for kundene i de to tilsynsrundene.

tillatte UV kilder for hvert solarium • Hvert solarium skal være merket med advarselstekst og UV type 3 merke • Det skal finnes bruksanvisning inkludert anbefalinger om solingstider tilgjengelig for hvert solarium • Solingstiden må kunne stilles i henhold til de anbefalte solingstidene for hvert solarium (tidsur/myntboks eller lignende) • Plakat med advarselstekst, verneregler og fraråding om bruk for de under 18 år skal henge lett synlig i solingslokalet • Virksomheten skal være meldt til Strålevernet • Virksomheten skal ha utarbeidet skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer

Kommunalt solarietilsyn – anbefalinger fra Strålevernet: • Kommunene fikk ansvar for solarietilsyn fra 1. januar 2004 • Kommunen bør informere alle solarievirksomhetene om: kravene i forskriften hvor de kan finne nødvendig informasjon informere om at virksomhetene kan vente tilsyn fra kommunen • Kommunen bør utføre tilsyn i form av jevnlige prosjekter og/ eller ved stikkprøver • Kommunen bør be om hjelp fra strålevernet når det er nødvendig: innhent informasjon fra nettsidene (www.nrpa.no, ”UV, sol og solarium”)

lagt ut mye nødvendig informasjon på

ring eller spør om råd via

nettsidene. Ved behov arrangerer vi

e-post • Strålevernet ønsker tilba-

også dagskurs, gjerne lokalt og helst

kemelding ved å få kopi av

inkludert demonstrasjonstilsyn.

tilsynsrapporter og få vite om

I Norge har vi kommet langt i dette arbeidet. Vi har gjort oss bemerket i

spesielle funn, samt få navn på

Europa, både blant solarieprodusenter

kontaktperson i kommunen slik

og hos andre myndigheter. Vi trenger kommunal hjelp for å få virksomhe-

18

Solarier finnes i mange typer virksomheter – for eksempel bensinstasjoner.

at de kan få tilsendt relevant informasjon


Helseeffekter fra UV og spesielt solariestråling • Sterk UV-stråling kan gi akutt solforbrenning (erythem), spesielt dersom sterke solarierør/lamper er brukt der det er feil eller manglende anbefaStråling fra et solarium • Et solarium avgir UV-stråling, UVB (280-320 nm) og UVA (320400 nm), og litt synlig lys • Strålingsspekteret etterligner det fra sola, men har i tillegg strålingstopper forårsaket av kvikksølvdampen som er i solarielampene • Kun solarier klassifisert som UV type 3 er tillatt på solstudioer i Norge:

linger om solingstider • Økt risiko for hudkreft ved mange forbrenninger og høye akkumulerte UV-doser • Pigmentforandringer og økt rynkedannelse ved mye solariebruk • Mulige påvirkning og svekking av immunforsvaret ved sterk UV-stråling • Akutte og langtidseffekter på øynene dersom det ikke brukes øyebeskyttelse • Økt dannelse av vitamin D fra UVB-strålingen; men vær oppmerksom på at solarier avgir mange ganger så mye UVA som sola, som ikke bidrar til dannelse av vitamin D. Et viktig strålingsprinsipp om at all stråling skal være berettiget og optimalisert blir brutt fordi solarier ikke er optimalisert til dette.

erythemvektet UVB- og UVA-strålingen begrenses begge oppad til 0,15 W/m²

Lenker:

dette er ca. 1,5 ganger og

• www.nrpa.no, ”UV, sol og solarium”, ”Solarier til kosmetisk bruk”,

4,5 ganger sterkere enn fra sola midt på sommeren i

”Informasjon til tilsynsmyndighet”. • www.nrpa.no/solarieliste

Sør-Norge • Godkjenning av solarier fra 1993-2005 viser: gjennomsnittlig nivå på 0,10 W/m² (UVB) og 0,11 W/m² (UVA) dette tilsvarer omtrent sommersol i Sør-Norge for UVB, 3 ganger sterkere i UVA • Tilsyn med solarier i 1998 viste gjennomsnittlig nivå på 0,19 W/m² (UVB) og 0,10 W/m² (UVA) dette er ca. 1,7 ganger sterkere enn sommersol i Sør-Norge i UVB, 3 ganger sterkere i UVA • Tilsyn med solarier i 2003 viste gjennomsnittlig nivå på 0,15 W/m² (UVB) og 0,11 W/m² (UVA) dette er ca. 1,5 ganger sterkere enn sommersol i Sør-Norge i UVB, 3 ganger sterkere i UVA

Strålevernet har foretatt demonstrasjonstilsyn i flere kommuner for å gi litt starthjelp og for å motivere for videre lokalt tilsyn.

19


Nytt frå verdslitteraturen v/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Kjenner du til publikasjonane frå WHO? Teksten denne gongen kjem ikkje til å

landet, men likevel er det

leve opp til overskrifta nytt frå verdslit-

ei rekkje skrifter i kata-

teraturen. No skal det handle om ein

logen som eg meiner at

60-åring. Verdshelseorganisasjonen,

folkehelsepersonell også

WHO, blei etablert i 1948 og har såleis

her i landet anten bør

feira rundt tal i 2008. Eg har av og til

ha tilgang til, eller i alle

tidlegare referert til publikasjonar frå

fall vite om. Eg skal kort

WHO. Men eg har inntrykk av at desse

nemne ein handfull av

publikasjonane ikkje alltid er like godt

desse.

kjende her i landet, trass i at WHO må

International Travel

seiast å vere ein av dei store forlegg-

and Health 2008 er

arane av internasjonal helsefagleg

nyaste utgåva av

litteratur.

heftet som handlar

Mange av utgjevingane kan lett

om dei mest vesent-

oppfattast som noko perifere for dei

lege helsetruslane

utfordringane vi har i helsefremjande

for dei som reiser

arbeid og helseteneste her i landet. Og

over landegrensene.

det skal nok også seiast at kvaliteten

International Health

stundom kan vere noko ujamn. Men

Regulations (2005)

når ein ser gjennom samlekatalogen

er presentasjonen av

for bøker og tidsskrift for jubileums-

det nye regelverket

året 2008, kan ein ikkje anna enn å bli

om internasjonale helsetruslar som blei

sjonar som kan vere til hjelp for nokon

imponert. Mengda er stor, og mange

gjeldande frå 15. juni 2007. I gamle

og einkvar når ein skal prøve å sjå den

utgjevingar finst i parallellutgåver på

dagar var dette eit gul/oransje hefte,

heimlege helsepolitiske debatten i eit

fleire språk.

som den offentlege legen pliktskuldigst

meir omfattande, globalisert lys. Dette

Eit særleg fenomen er det som dei

hadde i bokhylla si. I dag utgjer desse to

er dessutan publikasjonar som er lett

kallar ”The Blue Trunk Library”. Det er

publikasjonane eit moderne oppslags-

tilgjengelege i nettversjon (3, 4). Difor

ei samling av over 150 bøker og hefte

verk som jamt kjem i nye utgåver, og

er det inga orsaking å ikkje kjenne til

som er utvalde av biblioteket i WHO

som alle som behandlar eller gir råd

desse.

med sikte på å danne grunnstamma i

til utlandsreisande bør ha tilgang til.

Tidsskrifta Bulletin of the World Health

fagboksamlinga på distriktshelsesentra

Prisen er overkommeleg, noko over ein

Organization og Weekly Epidemiological

ikkje minst i Afrika. Målet har vore å

hundrelapp for kvar av dei. Men du finn

Record (som er omtala i denne spalta

kompensere for manglande tilgang til

dei også på nettet (1, 2).

før), tilhøyrer etter mi vurdering også

oppdatert skriftleg informasjon.

Dei årlege publikasjonane The World

kjernepensum i samfunnsmedisin og

Ei slik samling av standardverk vil

Health Report og World Health Statistics

folkehelsearbeid. Dei er også tilgjen-

truleg ikkje ha ei stor framtid her i

må også nemnast. Dette er publika-

gelege på nettet (5, 6).

20


Elles inneheld katalogen interessante

(8). Den gir ikkje så god oversikt som

titlar i søkk og kav. For meg personleg

papirkatalogen, men er lett å finne

var det gildt å kunne konstatere at den

fram i. Her er det også lenker til publi-

utmerka læreboka i epidemiologi av

kasjonane som regionkontora gir ut.

Bonita og Beaglehole tydelegvis har

Haustkatalogen for 2008 i pdf-format

selt så godt at den er komen i ei ny

finn du også på nettet (9).

utgåve (7). Den finn du ikkje på nettet,

I N o re g e r d e t bib lio te ke t i

men prisen er overkomeleg (under 200

Helsedirektoratet som har samla oversyn

kroner ved postordrekjøp).

over publikasjonane frå WHO. Om ein

Før i tida var publiseringa til WHO

vil ha ein papirversjon og ikkje ønskjer

prega av smittsame sjukdomar og

å kjøpe direkte frå WHO på postordre,

hygiene. No er mengda av stoff om

så har WHO peika ut abc fagbokhandel

til dømes eldre og aldring, funksjons-

as i Oslo som sin norske representant

hemjing og psykisk sjukdom aukande.

for sal av publikasjonar.

Ta ein titt på nettsida for publikasjonar

Nettsider og referansar 1. www.who.int/ith/en/index.html 2. www.who.int/csr/ihr/en/ index.html 3. www.who.int/whr/en/ 4. www.who.int/whosis/whostat/en/ 5. www.who.int/bulletin/en/ 6. www.who.int/wer/en/ 7. Bonita R, Beaglehole R, Kjellström T. Basic epidemiology. Geneve: WHO, 2006. 8. www.who.int/publications/en/ 9. www.who.int/bookorders/ MDIbookPDF/Catalogue/ CatalogueAutumn2008.pdf

Folkeopplysning med generell advarsel og kokeanbefaling for drikkevann ved trykkløst nett Av Christen Ræstad, konsulent/Foto: Erik Aschjem Bakgrunn

2007, må befolkningen beskyttes mot

Avdelingsdirektør Truls Krogh ved

smitte FØR man vet om faren er reell.

Nasjonalt Folkehelseinstitutt har anbe-

Slik er det også med trykkløse ledninger,

falt at det innføres et allment råd om

men rettssaken viste at det er mange og

at folk lar være å drikke ukokt vann 24

kompliserte faktorer som påvirker om

timer etter å ha hatt trykkløs vannfor-

Mattilsynet bør gå så langt som Truls

syning. Forslaget er til behandling ved

Krogh foreslår:

Mattilsynet sentralt. Mattilsynet venter på uttalelse fra Norsk Vann i saken.

NEI!:

Rettens administrator Christen Ræstad, flankert av sine medhjelpere Ivar Kalland og Ane Gjesdal.

• Dette er overkill --- risikoen er På VA-dagene på Vestlandet ble det 25. september arrangert en ”rettssak” der argumentene for og i mot forslaget ble satt på spissen. Christen Ræstad trakk opp hovedlinjene for debatten:

Etterpåklokskap er klokskap når det er for seint! Liksom ved innføringen av kokeanbefalingen i Oslo 17. oktober

svært liten • Omdømmet til drikkevannet blir ødelagt fullstendig • Media vil krisemaksimere rundt

• Folk kan tenke selv --- åpenhet gir trygghet • Åpen informasjon gir grunnlag for debatt og bevilgninger

dette JA!:

Innledningen var i stor grad preget av

• Overhyppighet på 30% syke indi-

storbyforhold, med statistikk fra Bergen

kert etter trykkløse forhold • Dette skjer sjelden --- intet ”offer”

som bakteppe, og aktører som forholdt seg til forholdene i Bergen.

i dagliglivet

21


Innleggene

matikken, men denne inngikk ikke i

I løpet av et år vil det skje hundrevis

1. Annie Bjørklund, Bergen Vann KF ga

rettssaken.

(tusen) av trykkløs-episoder i Norge.

en sakkyndig beskrivelse fra Bergen

• ”Jeg blir bekymret hvis det

Med utgangspunkt i denne statistikken

• Ca 520 tilfeller med trykkløse forhold

ligger et kontinuerlig kokevarsel.

vil det være overkill å gå ut med koke-

pr år, Varighet og antall berørte vari-

Det ødelegger drikkevannets

varsel i alle disse tilfellene.

erer veldig mye, fra svært kortvarige

omdømme. Hvilket signal gir dette

undertrykk som rammer meget få abonnenter til avbrudd over flere

til våre politikere?” • Folk er i stand til å tenke selv.

Men - dette dreier seg mer om kundebehandling enn om sykdomsbekjempelse, og etter min mening vil det være riktig

timer som kan ramme tusenvis ved

Dersom de opplever noe unormalt,

å gi kokeråd/-anbefalig kun i de ”alvor-

ekstreme ledningsbrudd.

vil de unnlate å drikke misfarget

ligste” trykkløs tilfellene. Dette vurderes

vann. Er de i tvil, kan de ringe

av vannverket i hvert enkelt tilfelle

• 5 tilfeller med åpne brudd og grøftevann/-masser inn i vannled-

vaktsentralen og få mer konkret

ningen. Spyles og kloreres, koke-

informasjon!”

anbefaling dersom mistanke om forurensning • Omkring 13% av befolkningen

Avstemningen Salen var jury etter 70 minutters presen-

4. Ivar Kalland la fram statistiske

tasjon og diskusjon:

vurderinger

(32 000 innb) i Bergen (tot 250 000

Spørsmålet er i hovedsak et spørsmål om

16 jurymedlemmer stemte JA. Av

innb) berøres av trykkløse forhold

risikovurderinger. Følgende vurderinger

disse var 4 fra kommuner

hvert år

ble fremlagt:

• Ved 50 stikkprøver tilknyttet

• 0,3 % av Norges befolkning har

trykkløse forhold var det E.coli i 3

til enhver tid diare, dvs 0.003 x

av disse, hvorav trolig kun den ene

5 000 000 = 15 000 personer

skyldes innsug pga. trykkløst nett

• 0,1 % av Norges befolkning er til

37 jurymedlemmer stemte NEI. Av disse var 25 fra kommuner. I etterkant ble det anmerket at forholdene

enhver tid utsatt for trykkløst nett.

i Bergen ble detaljert dokumentert, men

”Mitt inntrykk er at det ikke er ofte at vi

Dvs at av de med diare er normalt

er ikke representative for små vannverk.

har sykdomsutbrudd i Bergen på grunn av

15 stk utsatt for trykkløst nett

Ved små vannverk er trykkløse forhold

(15 000 x 0,001 = 15)

ofte knyttet til at HELE vannverket er ute

vannforsyningen” (Utsagnet ble imøtegått av andre: ”Dette kan du ikke vite!”)

• Forutsatt at trykkløst nett gir en 30% høyere diarefrekvens, betyr

av drift uten leveranse fra basseng. I oppsummeringen etterpå var det

2. Anna Walde fra Mattilsynet

det at trykkløst vannledningsnett

et generelt inntrykk at spørsmålet er

hadde rollen som ”aktor” for JA-

bidrar til at 5 personer i gjennom-

svært sammensatt, og at saken ikke er

standpunktet

snitt har diare i Norge.

så enkel som at dette utelukkende er

men hun understreket at det er

• 5 av 15000 er en beskjeden andel,

et ”føre-var” spørsmål. Mer konkrete

Mattilsynet sentralt som skal ta avgjø-

som i tillegg er beheftet med stor

konklusjoner enn dette er det vanskelig

relsen i dette spørsmålet.

usikkerhet.

å trekke.

• Vannverkenes informasjonsplikt iht. drikkevannsforskriftens §6 er helt sentralt her • ”Det er ikke noen stor belastning for folk å unnlate å drikke vannet evt koke vannet de svært sjeldne gangene man opplever trykkløse forhold.” 3. Asle Aasen fra VA-etaten i Bergen var forsvarer for NEI-synspunktet Han omtalte også tilbakesugproble-

22

Juryen i aksjon.


Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc. Opplysningene vi kan presentere denne gangen er: 99 Egil Mossige

1. oktober i år som avdelings-

Hun skal jobbe med måling, vars-

har etter

ingeniør ved Miljørettet helse-

ling og analyse rundt data knyttet

lang og tro

vern ved Folkehelsekontoret

til luftkvalitet. Oppegaard er nyut-

tjeneste ved

i Bærum kommune. Sloth har

dannet fra Universitetet i Oslo med

Miljørettet

tidligere arbeidet ved Ullevål

bakgrunn fra realfag med Master i

helsevern ved

universitetssykehus.

Science.

Folkehelse-

99 Franz Leonard Nilsen begynner i

99 Solveig

kontoret

1. november i år som kommuneo-

Andersen

i Bærum

verlege i Bærum kommune. Nilsen

begynte i

kommune og gått over i pensjonis-

er tidligere Smittevernoverlege og

juli i år i ett

Bydelsoverlege i Oslo kommune.

års vikariat

tenes rekker. Mossige tar konsulentoppdrag dersom noen skulle ha behov for en gammel ringrev.

99 Elke Karlsen er tilbake som miljø-

i Helse- og

vernkonsulent i Kragerø kommune,

omsorgsave-

etter seks år i andre stillinger.

lingen i Oslo

Husø begynte

Karlsen var miljøvernkonsulent i

kommune. Hun skal jobbe med

1. september

Kragerø fra stillingen ble opprettet

luftkvalitet. Andersen er nyut-

i år som over-

i 1993 og til den ble nedlagt i 2002.

dannet fysiker fra NTNU.

ingeniør ved

Stillingen er nå gjenopprettet,

miljørettet

og Karlsen er ansatt på ny. De to

Størsrud

helsevern

siste årene har hun jobbet med

fungerer

i Bærum

miljørettet helsevern i Porsgrunn,

som kommu-

kommune.

i en interkommunal stilling i

neoverlege i

Grenlandssamarbeidet.

Fredrikstad

99 Grete Marie

Hun er utdannet sivilingeniør fra NTH. Husø

99 Christine

99 Bjørn

kommune så

kommer

Oppegaard

lenge Svein

fra SFT der

begynte i

Rønsen er ute i permisjon. (Rønsen

hun jobbet i

april i år i

har ett års vikariat som assiste-

tilsynsavde-

Helse- og

rende fylkeslege i Østfold fra 1.

lingen.

omsorgsavde-

august i år.)

99 Lisbeth Sloth begynte i

lingen i Oslo kommune.

23


B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Mobil: 900 99 065 E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no

Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: ...

Navn/institusjon:

Profile for Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø og helse nr. 3 - 2008  

Miljø og helse nr. 3 - 2008  

Advertisement