Miljø og helse nr. 2 - 2008 by Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

2/08 Årgang 27

Årskonferansen i Tromsø 5-6 mai s. 2

Forebygging av legionellose i dusjanlegg s. 18

Vannkvalitet og helse s. 42

Tema: Vann - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

Foto: Erik Aschjem

Årskonferansen i Tromsø 5-6 mai Tekst: Randi Haugen. Bilder: Randi Haugen, Arild Jensen og Kristin Tørum Forum for miljø og helse sin årlige konferanse ble for første gang avholdt i Nord-Norge! Dette var et ønske fra mange ved evaluering av fjorårets konferanse. Konferansen ble avholdt på Radisson

Etter lunsj tok vi fatt på neste hoved-

søndag og hadde litt tid til å utforske byen

SAS Hotellet i Tromsø, midt i sentrum.

tema – radon. Anne Liv Rudjord fra

før konferansestart mandag morgen.

Dagen startet med registrering og

Statens Strålevern hadde et innlegg om

Flere av deltakerne ankom Tromsø på

kaffe, spesielt tiltenkt de som måtte opp grytidlig for å rekke fram i tide. Først var der åpning av konferansen og velkommen ved leder Ann Kristin Ødegård og kommunelege i Tromsø, Trond Bratland. Han viste bilder av nordnorsk natur, men presenterte også Tromsøs største faglige utfordringer innen miljørettet helsevern; svevestøvproblematikk, radon, støy og godkjenningsarbeid i forbindelse med skoler og barnehager. Første faglige innlegg i konferansens første hovedbolk ”Nytt fra miljørettet helsevern”, var ferske og foreløpige resultater fra Helsedirektoratets gjennomgang av miljørettet helsevern feltet ved Finn Martinsen fra Helsedirektoratet. Endelig rapport med resultater fra undersøkelsen vil foreligge i juli i år. Arne Marius Fosse fra Helse- og omsorgsdepartementet sa avslutningsvis litt om oppfølging av rapporten og hva som vil skje videre. Etter en kort pause la Hans Ånstad fra Helsedirektoratet fram resultater fra en rapport om kommunelegens oppgaver og roller innen samfunnsmedisin. Arne Marius Fosse kommenterte også oppfølging av denne rapporten. Før lunsj presenterte Marius Fosse og Ragnhild Spigseth nyheter og aktuelle saker fra departementet. Det ble blant annet informert om kommende lovendringer og handlingsplaner, samt nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer som skulle offentliggjøres dagen etter.

radon i inneluft, og Bjørn Frengstad fra NGU videreførte temaet ved å snakke om radon, praktisk geologi og berggrunnskart. Etter en kort pause sa Frengstad litt om radon i vann før Karina Dølerud fra Tromsø kommune fortalte om hvordan Tromsø hadde gjennomført en radonkartlegging vinteren som hadde gått. Etter faglig gjennomføring av dag en var årsmøte for forum for miljø og helse med presentasjon av årsmelding og valg av to nye styremedlemmer. Disse var forespurt på forhånd og ble klappet enstemmig inn. Det ble også bedt om innspill fra forumets medlemmer vedrørende saker knyttet til forumets tidsskrift ”Miljø og helse”. Etter bittelitt ”fritid” var det klart for tur med Tromsøs fjellheis og felles middag ”oppe på toppen”. Alle ble etter tur fraktet med maxi-taxi fra sentrum og bort til fjellheisen. Der ble vi heist til topps mens vi kunne nyte utsikten over byen i ettermiddagssolen. Det ble også mulighet til litt frisk fjelluft og mer utsikt fra balkongen før middag. Etter litt venting ble det servert fersk kveite med grønnsaker og poteter, og senere kaffe. I ellevetiden var det på tide å ta heisen ned igjen. Alle ble ”avlevert” på Skarven og de som ønsket det fortsatte det sosiale livet der! Neste dag var alle klare for en ny dag med faglig input! Første faglige tema denne dagen var ”nytt legionellaregelverk med veileder, fokus på praktisk gjennomføring”. Første foreleser var Truls Krogh fra Folkehelseinstituttet. Han presenterte innholdet i ny veileder om forebygging av legionellasmitte. Etterpå var der Tony Dinning fra Mitco sin tur til å snakke om legionellabakterien i varmtvannsystemer. Og etter en kort pause kom Morten Robertsen fra

Norkjemi med innlegg om kartlegging,

for ekstra innsats ved gjennomføring

risikovurdering og ettersyn, kontroll og

av konferansen og Rune Skatt som har

vedlikehold av varmtvannanlegg.

sørget for oppdatert hjemmeside i året

Halvard Lamark, som tidligere jobbet

som har gått, dro alle hver til sitt –

i Bærum kommune, fortalte så om erfa-

forhåpentligvis med faglig påfyll og

ringer med funn av legionella ved gjen-

inspirasjon, samt nye bekjentskaper fra

nomgang av svømmehaller i Bærum.

ulike deler av landet!

Etter lunsj fortsatte Truls Krogh

Alle foredragene/ presentasjonene er

fra Folkehels eins titu t tet me d å

å finne på forumets hjemmeside (www.

belyse temaet ”Boblebad, en kilde til

fmh.no).

problemer?!” Så var det et rask skifte til siste hovedbolk med et helt annet tema; Helse i plan. Kari Marie Swensen fra Miljøverndepartementet startet denne delen med en gjennomgang av ny plandel i plan og bygningsloven og på hvilke trinn man kan komme med innspill fra helsesiden. Anne Sofie Lauritsen, arealplanlegger i Sande kommune, kom så med eksempler fra egen kommune om hvordan ivareta helsehensyn i kommuneplan og reguleringsplaner. Etter en kort avslutning og utdeling av en liten oppmerksomhet til avtroppende styremedlemmer, Karina Dølerud

Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tids-

doktorgradsavhandling. Alle dere som

skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-

jobber med slike spørsmål i det daglige

• Aktuell informasjon

gige av at våre lesere sender inn stoff.

har mye å bidra med til andre, samtidig

• Forumsstoff

Med de små ressursene tidsskriftet

som hver enkelt har mye å lære av

• Presentasjon av fagmiljøer og

drives (Redaksjonen består av entusi-

andre. Ikke føl noen begrensning på

aster som gjør dette i tillegg til sin jobb.)

å skrive eller komme med tips!

har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre

I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet: • Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike

prosjekter

personer • Omtale av interessante saker • Reportasjer fra konferanser, seminarer og andre begivenheter • Store og små, positive og negative erfaringer

tidsskriftet mer spennende. Alt som

vinklinger

Artikler ønskes tilsendt elektronisk

er relatert til forebyggende miljø- og

• Faglige artikler

enten til Forum for miljø og helse

helsearbeid er interessant, enten det er

• Aktuell debatt

fmh@fmh.no eller til redaktøren:

fra en kommunal hverdag eller fra en

• Presentasjon av spennende

easchjem@online.no

Tema: Vann

LEDER

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Randi Haugen Hanne Herrman Svein Kvakland Ingrid Myrtveit Reidun Ottesen Lise Støver Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO

Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner

Vann til glede og besvær Dihydrogenmonoksyd er på mange

i ledd og rundt organer, det bidrar til

måter et farlig stoff. Det er i seg selv

å regulere kroppstemperaturen, det

luktfritt og uten smak. Det kan være

bryter ned avfallsstoffer, det bidrar i

dødelig dersom det inhaleres, det kan

kjemiske prosesser og mye annet. Nest

gi vevskader ved langvarig ekspone-

etter oksygen er vann det stoffet vi

ring, i gassform kan det gi brannskader

er mest avhengig av. Vi kan klare oss

og man finner det i kreftsvulster. I

i flere uker uten mat, men uten vann

tillegg har det evnen til å ta opp i seg

vil vi bare overleve noen få døgn.

alskens uønskede stoffer, både fysiske,

Vann har en rekke bruksområder i

kjemiske og biologiske, noe som gjør

livene våre, som bading, rengjøring,

eksponering enda farligere. I miljøet

rekreasjon, bortføring av forurensning,

finner vi dihydrogenmonoksyd som

løsemiddel med mer. Vi omgås vann

en hovedkomponent i sur nedbør,

i mange former og sammenhenger

det bidrar til jorderosjon, det fører til

hver dag. Vannets potensielle nega-

korrosjon og det kan føre til elektriske

tive helseeffekter gjennom evnen til

kortslutninger. Sjekk ut www.dhmo.

å inneholde ulike stoffer og til å spre

org for mer utfyllende informasjon.

smitte, gjør at tilsyn med vann i ulike

Det mer folkelige navnet på dihy-

varianter er viktig innen miljørettet

drogenmonoksyd er vann. Det er

helsevern. Vi har derfor viet dette

antakelig verdens viktigste kjemiske

nummeret av Miljø & helse til vann

forbindelse. Vann er en forutsetning

som tema. Ambisjonen er at du skal

for stort sett alle kjente livsformer.

få en del faktainformasjon, innsikt i

Du vet det kanskje ikke, men godt

regelverk og forvaltning samt tips og

over halvparten av kroppsvekten din

idéer til håndtering av ulike problem-

består av nettopp vann. I tillegg til å

stillinger. De områdene vi har valgt å

være den dominerende ingrediensen i

fokusere på er hygiene/bad, drikke-

alle de ulike kroppsvæskene, så inngår

vann og legionella. Vi håper du finner

vann i en rekke prosesser i kroppen.

temaet interessant og nyttig og at du

Det transporterer næring og stoffer

leser til øyet blir stort og vått!

rundt i kroppen, det er smøremiddel

Fra innholdet:

Erfaring med offentlig tilgjengelige ”hobbyboblebad” i Trondheim........ s. 11 Tilsyn ved 56 bassengbad i Sør-Rogaland ..................................................... s. 13 Nytt regelverk for forebygging av sykdom forårsaket av legionellabakterier .................................................................................... s. 14 Mattilsynets tilsyn med drikkevann i Norge .................................................s. 33 5

4 på konferanse! Vi spurte fire hyggelige mennesker om hva de synes har vært mest nyttig på konferansen ut fra hva de jobber med til daglig. Navn: Tom Hartz Nilsen

Navn: Tove Marie Hervik

Navn: Anette Solheim

Navn: Olav Solheim

Arbeidssted: Miljørettet

Arbeidssted: Prebio i

Arbeidssted: Miljørettet

Arbeidssted:

helsevern, Drammen

Steinkjer. 40-50 % stilling

helsevern, Porsgrunn

Helsevernetaten, Bergen

kommune

innen miljørettet helsevern,

kommune

Konferan-

resten laboratoriearbeid.

Det var

Det har

sen har

Synes

vært

konferan-

veldig

nyttig å

veldig

sen har

nyttig å

høre om

nyttig! Alt

vært

høre om

legionella,

er rele-

nyttig! Vi

legionella

og jeg er

har fokus

vant for det jeg gjør til daglig!

og radon. Det har vært

spent på om den nye

på badevann og badeplas-

spesielt nyttig å få med seg

veilederen kommer og når!

ser i tiden framover og

om endringer i regelverket

Ellers var det koselig med

etter hvert badeanlegg.

vedr. legionella.

tur på fjellet med fin utsikt

Jobber også for tiden mye med skoler som er under rehabilitering.

FMHs styre 2008/09

og sosialt samvær! Jobber til daglig også mye med luftforurensing og støy (med utgangspunkt i Forurensingsloven) og skoler/ barnehager.

Ann Kristin Ødegaard, leder

Nye medlemmer

Ingrid Myrtveit (SFT) og Henning

annkristin.odegaard@bgr.oslo.

Svein Kvakland (valgt for 2 år)

Gøthesen ( Oslo kommune, bydel

kommune.no

svein.kvakland@molde.kommune.no

Søndre Nordstrand) gikk ut av styret ved årsmøtet i mai i år.

Svein Rønsen

Halvard Lamark (vara for ett år)

svro@fredrikstad.kommune.no

halvard.lamark@ude.oslo.kommune.no

Neste års valgkomitè består av Marianne Langedal (leder) og Øystein Solevåg.

Karina Dølerud (permisjon i ett år pga. reise) karina.dolerud@tromso.kommune.no Vikar for Karina: Mona Yri mona.yri@tromso.kommune.no Kristin Tørum kristin.torum@alta.kommune.no Randi Haugen randi.haugen@gjovik.mrhv.no

Fra venstre: Randi Haugen, Ann Kristin Ødegaard, Halvard Lamark, Kristin Tørum, Karina Dølerud, Mona Yri, Svein Kvakland og Svein Rønsen.

Tema: Vann

Badevann Folkehelseinstituttet (fhi.no) Risikoen for å bli syk ved bading i

sjøer og vann, gjerne på sensommeren,

for å kunne gi urinveisinfeksjoner via

friluftsbad (badestrand e.l.) eller i et

og kan i slike tilfeller gi forgiftninger og

termalbad/boblebad.

svømmebasseng i Norge er normalt

hudirritasjoner. Folkehelseinstituttet har

Utkast til ”Vannkvalitetsnormer for

liten. Dette skyldes bl.a. at det er få

laget en kortfattet informasjonsbrosjyre

friluftsbad” gir veiledning for vurdering

badestrender/badeplasser som ligger

om blågrønnalger (pdf). Svømmekløe

av friluftsbad. ”Forskrift for badean-

nær utslipp av avløpsvann. Dårlig drevne

(cercarie-dermatitt) kan man få ved

legg, bassengbad og badstu m.v.” setter

renseanlegg ved bassengbad er vist å

bading i ferskvann hvor det er ande-

krav til vannkvaliteten samt driften av

kunne gi opphav til sykdomsutbrudd,

fugler. Smitte via bassengbad skyldes

bassengbad, inkludert boblebad, for å

spesielt hos personer med nedsatt

of te bakterier som Pseudomonas

hindre smitteoverføring via badevann.

immunforsvar. Dårlig drevne boblebad

aeruginosa, som kan forårsake ulike

EUs badevannsdirektiv er under revisjon,

medfører spesielt høy sykdomsrisiko.

typer infeksjoner og magebesvær, og

og dette vil sannsynligvis bli retnings-

De vanligste sykdommene forbundet

Mycobacterium marinum, som gir hudin-

givende for norske krav til friluftsbad.

med bading er øye-, øre-, nese-, hals-

feksjoner. Legionella pneumophila kan

Ytterligere faglig informasjon fra

og hudinfeksjoner, men mage-tarm-

smitte via små vannpartikler (aerosoler)

Folkehelseinstituttet finnes i rapporten

infeksjoner kan også forekomme.

fra boblebad og dusj, og gi opphav

Miljø og helse, i en egen legionellavei-

Cyanobakterier (blågrønnalger) kan

til lungebetennelse med relativt høy

leder, samt i smittevernhåndboken.

ha kraftige oppblomstringer i enkelte

dødelighet. Bakterien Klebsiella er kjent

Boblebad – hva er nytt og hva er gammelt? Av Avdelingsdirektør Truls Krogh, Folkehelseinstituttet Første januar dette året kom det en del nye formuleringer i Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Det er disse jeg her vil gå litt gjennom, og beskrive litt om hvorfor. Samtidig kommer jeg inn på en del andre forhold som bør få oppmerksomhet ved boblebadene. Alle offentlige tilgjengelige boblebad

Hvordan unngå at boblebadet blir et

typer/modeller av boblebad er utformet

skal anmeldes til kommunen, jevnfør

ynglested for disse slike bakterier?

og kan drives slik at de kan gi tilfreds-

§ 6, og offentlig tilgjengelig boblebad

§ 8 har fått et lite tillegg: Den som

stillende beskyttelse mot Legionella. For

betyr da i denne sammenhengen alle

eier og driver badeanlegg skal ha rutiner

boblebad som ikke er forhåndsvurdert,

boblebad som er tilgjengelige for andre

for renhold og desinfeksjon for å sikre at

skal den enkelte innretning vurderes

enn eierens egen familie og hans/hennes

dusjanlegg og sanitæranlegg er helse-

nærmere av kommunen i forbindelse

personlige venner og bekjente. Det nye

messig tilfredsstillende. Blant annet

med melding, jf. § 6.

er at denne meldingen skal inneholde

skal vekst og spredning av Legionella

opplysninger om boblebadets utforming

forebygges.

Endringen av § 18 er av rent praktiske grunner. Ved å få en engangsvurdering

og driftsbetingelse, herunder modell/

Og til slutt har § 18 fått et nytt annet-

ved Folkehelseinstituttet kan man spare

type, i henhold til § 18. Og det dreier

ledd: Nasjonalt folkehelseinstitutt kan

seg nesten 430 enkeltbehandlinger i

seg selvsagt om legionellabekjempelse.

gi forhåndsuttalelse om hvorvidt ulike

hver kommune av et og samme produkt

Tema: Vann (dersom det var ett produkt som domi-

de alle kan leve i vann, eller på flater i

kjempelse samtidig bekjemper disse

nerte salget fullstendig). I praksis blir

kontakt med vann, så fremt de får nok

andre organismene, snakk om å slå mer

innsparingen noe mindre, men innspa-

næring og ikke bekjempes med desin-

enn to fluer i ett smekk.

ring blir det. Og det kan være at denne

feksjonsmidler. Det er ikke tilstrekkelig

Legionellene er spesialister på å inva-

ordningen medfører at kompetanse til

å drepe dem eller holde dem tilbake

dere protozoer, og på å etablere seg i

slike vurderinger øker hos oss til et høyere

i et filteranlegg, de er spesialister på

biofilmer. Hvis det først har dannet seg

nivå enn den ville gjort i hver enkelt

å gjemme seg i økologiske nisjer, for

en biofilm inne i et rør, eller på en annen

kommune. Derved blir det også for landet

derfra å dukke opp når du minst venter

vegg, så vil biofilmen i seg selv beskytte

som helhet et bedre kompetansenivå.

dem. Det er ikke sikkert at du finner dem

seg mot desinfeksjonsmidler i vannet,

Hvorfor disse endringene? Det har

ved en vanlig bakterieanalyse, for da

samtidig som den har en overflate som

etter hvert kommet flere rapporter på

kan det være at de sitter trygt og godt

vil suge til seg organiske stoffer og

at badende har pådradd seg legionel-

gjemt i sin økologiske nisje, hvor de

andre stoffer den trenger til næring.

lose ved opphold i boblebad. Heldigvis

fortsatt for tilførsel av næringsstoffer,

Organismene i biofilmer lever altså et

har det foreløpig bare vært snakk om

men hvor vannutskiftingen er så liten at

beskyttet liv. Løsningen er å sørge for

pontiacfeber, den milde formen av legio-

desinfeksjonsmiddelet ikke virker fordi

rene flater på alle steder hvor vannet

nellose, uten lungebetennelse, og som

konsentrasjonen blir for lav.

kommer i kontakt med en overflate,

går over av seg selv etter noen dager

Legionellene kan gi opphav til to helt

det være seg på innsiden av rørene,

eller en uke. Til gjengjeld smitter den

forskjellige sykdomsbilder, noe som er

inne i beholdere, ja selv inne i filtrene.

ofte samtlige av dem som er til stede i

beskrevet i en annen artikkel i dette bladet.

En ren flate skal ikke kjennes sleip ut.

boblebadet når den slår til.

Boblebadene utmerker seg som mulige

Gjør den det, så er det etter all sann-

Når det gjelder dusjanleggene i

smittekilder ved at det, når boblingen

synlighet en biofilm på den overflaten.

tilknytning til svømmehaller, så har vi

pågår, like over vannflaten produseres

Og da må det hard lut til. For det første

ikke hatt så mange tilfeller av legionel-

en mengde små vanndråper, noen så små

må en slik flate kunne angripes med

lose, men vi har hatt minst ett utbrudd

et de kan passere ned gjennom munn og

et tensid for å løse opp mest mulig av

som rammet et helt fotballag med ponti-

nese til lungene. Dersom denne vann-

filmen. Så må den kunne angripes med

acfeber, og ett tilfelle hvor en eldre

dråpen inneholder legioneller, så kan

et desinfeksjonsmiddel sterkt nok til å

mann fikk legionærsykdom fra dusjan-

det oppstå en lungeinfeksjon som kan

trenge gjennom overflaten på restene

legget. Forskriften gjelder egentlig bare

utvikle seg til en lungebetennelse. Vi vet

av biofilmen, langt nok ned til å drepe

dusjanlegg i tilknytning til badeanlegg,

for lite om hvor mange bakterier som skal

restene, og helst være så effektiv at

men Helse og omsorgsdepartementet

til for å gi slik sykdom, men erfaringer fra

den får restene av biofilmen til å gå i

har uttalt at den tilnærming som helse-

utbruddet i Sarpsborg/Fredrikstad tyder

fullstendig oppløsning, og bli borte.

vesenet skal ha til andre dusjanlegg, må

på at under uheldige omstendigheter så

kunne ta utgangspunkt i de krav og

kan nødvendig smittedose være forsvin-

Hva vil vi legge vekt på?

anbefalinger som gjelder for dusjene

nende liten.

Vi vil først og fremst legge vekt på at

som omfattes av denne forskriften,

Pseudomonadene kan både gi lunge-

produsenten/leverandøren har et bevisst

men da med utgangspunkt i forskrift

betennelser og hud-/slimhinneinfek-

forhold til oppbygging og drift av ”sine”

om miljørettet helsevern.

sjoner. Mykobakteriene kan gi hudinfek-

typer vil kunne bekjempe legionella-

Vi har tre grupper bakterier som

sjoner som kan være svært vanskelig å

vekst. Så må vi selv dele hans/hennes

krever spesiell oppmerksomhet ved drift

helbrede, så fremt de ikke blir diagnos-

oppfatning av at det gjør man faktisk. Vi

av boblebad; legioneller, pseudomo-

tisert riktig. Neagleria fowleri kan ved

vil legge vekt på oppbygging av rense-

nader og mykobakterier. I tillegg har vi

at den sprutes inn (eller på annen måte

anlegget, herunder desinfeksjonssys-

en amøbe som heter Naegleria fowleri.

kommer inn) i nesehulen, kunne etablere

temet, tilgjengeligheten for å få tømt,

Fellesnevneren for disse organismene er

seg i ganen og trenge gjenom bløtvevet

renset og tørket rørledninger og andre

at de er opportunister, det vil si de kan

der opp til hjernen. Der kan den gi en

komponenter, enkelhet i drift av disse

skape sykdom når de får sjansen, selv

dødelig hjernebetennelse. Grunnen til

komponentene og enkelheten i prosedy-

om vi kanskje lever sammen med dem

at jeg nevner disse andre organismene

rene for rengjøring og spesiell desinfek-

til daglig. En annen fellesnevner er at

her, er at man ved riktig legionellabe-

sjon. Vi kommer ikke til å anerkjenne et

Tema: Vann system som baserer seg på en nødvendig

utstyret plasseres slik at det kan drives,

med leveransen. Vi forutsetter at even-

meget høy kompetanse hos brukeren

at alle de beskrevne komponentene er

tuelle krav som kommer som følge av

eller driveren av anlegget. Ting må kunne

med, og at den som skal være ansvarlig

vår forhåndsvurdering, vil følge med til

gjøres enkelt, ellers blir de ikke gjort,

for driften, skjønner sitt eget ansvar, og

kjøperen av boblebadet, eller eventuelt

kan kanskje være en ledetråd.

sørge for at den daglig driver kan og vil

til kjøperen av utstyret til boblebadet.

Kommunene selv må følge opp med at

gjennomføre de prosedyrer som følger

Dusjing viktig for både deg og bassengvannet Av David Koht-Norbye, Koordinator Badelandene.no Personlig hygiene handler ikke bare om det selv, men like mye om respekt for omgivelsene rundt deg, spesielt i bade- og svømmeanlegg. Dusjing før du går i bassenget handler både om personlig renslighet og signaler til andre brukere. Miljø & helse har utfordret meg til å skrive

Moderne anlegg tåler mye

Klorlukt skal ikke forekomme

om et stadig tilbakevendende tema; folk

Bade- og svømmeanlegg bygget de siste

I eldre anlegg med begrenset kapasitet

som ikke dusjer før de skal svømme og

10-15 årene har tekniske løsninger for

for rensing og uten UV, vil en kjenne

hygge seg i bade- og svømmeanlegg.

vannbehandling som takler fullt belegg i

lukten av klor. Kloret som tilsettes

Dette opptar bransjen, og det er gjort

bassengene uten at det går utover kvali-

vannet kan ikke merkes. Det er først når

mange fremstøt opp gjennom årene i

tetskravene. Kombinasjonen av filtere

dette kommer i kontakt med foruren-

anleggene for å få brukerne til dusje, og

som tar løse partikler, hår- og hudavfall

sing som sminke, hudkremer, hudrester,

når de dusjer; gjøre det skikkelig.

og bruken av UV (ultrafiolett lys) og

såpe osv. at vi får noe som heter bundet

Badelandene.no teller i dag 18 anlegg

klor, gjør at alle skal føle seg trygge

klor. Det vil si at kloret fester seg til

fra Alta i nord til Lyngdal i sør. De fleste

på bassengvannets kvalitet, forutsatt

forurensingen. Bundet klor lukter og

moderne anlegg med fokus på brukerne og

at alt fungerer.

svir på slimhinner i nese og øyne.

tilrettelagt for både svømming, lek, moro

Bassengbadeforskriften stiller ufravike-

I moderne anlegg lukter det sjelden

og opplevelser, er med i Badelandene.no.

lige krav til kvaliteten. Rent bassengvann

klor, og det skyldes ikke minst bruken av

Pirbadet i Trondheim er landets største

er ca. 10 ganger renere enn det råvannet

UV som tar knekken på kloren. Det gjelder

badeland, men det er også et svømme- og

vi har i springen, og det er nødvendig for

både den uønskete, bundne kloren som

stupeanlegg for konkurranse og mosjon.

å kunne tåle de forurensingene bade-

kan gi røde øyne, utslett på huden for noen

Hovden Badeland i Setersdal har færrest

gjestene representerer. Alle avgir vi litt

mennesker (ca. 3% er allergisk mot bunden

besøk av våre anlegg, men alle har vi det

svette, hud- og håravfall når vi tar en

klor) og lukt, og den frie kloren vi trenger

til felles at vi har fokus på service. Og da

deilig dukkert eller skal svømme et visst

for å overholde hygienekravene.

er hygiene og renhold en betingelse for

antall meter. Forskriften stiller krav til

Svært få mennesker reagerer på

at folk skal trives.

maksimum antall brukere i forhold til

riktig dosering av fri klor i vannet.

omløpshastigheten på vannet i bassenget,

Folkehelseinstituttet er veldig opptatt av

samt verdiene for pH og klor.

publikums velvære og trygghet i basseng-

Derfor planlegger vi i fremtiden en nasjonal kampanje for å få folk til å bli flinkere til å dusje når det besøker bade-

Hver tredje time anlegget er i bruk

vannet. Det finnes andre metoder enn

og svømmeanlegg. Når det er sagt, må

plikter vi å sjekke at vannkvaliteten holder

klor, men per i dag er det ingenting som

vi ile til å for å understreke at vi klarer

mål. De fleste moderne anlegg har elektro-

kan gi tilsvarende trygt vann ved riktig

å ivareta hygienekravene i bassengene

nisk måling kontinuerlig og varslingssystem

bruk av de tekniske løsningen moderne

våre selv uten at alle dusjer!

for alle typer avvik. Dette tar vi på alvor.

bade- og svømmeanlegg har.

Tema: Vann Mange svikter dusjingen

ungdommer som drar en langbeint

enkelte kulturer hos våre nye landsmenn

Det er langt i fra bare ungdom som

shorts på utsiden av underbuksa de kom

er nakenhet helt utenkelig i forhold til

unnlater å dusje før de skal i bassen-

i, og så dropper de hele dusjingen. En

fremmede. Det betyr ikke at de ikke

gene. Litt frekt sagt; jo eldre og blåere

annen; alle som ikke vasker seg i skrittet

er renslige, men dusjingen skjer ikke i

damene er i håret, desto mindre dusjer

og andre deler av kroppen med hår.

det åpne rom.

de! Og de bruker sjelden badehette som

Da havner det mye hud- og håravfall i

ødelegger frisyren!

bassenget. Og en del bakterier.

Vi opplever at enkelte damer til og

Svært få av våre gjester er direkte møkkete og urene når de kommer. De fleste er flinke til å ha rent badetøy, og

med går ut i garderoben etter svøm-

Vi er renslig!

erfaringene våre viser at selv med fullt

meturen for å legge på nytt lag med

Dette høres forferdelig ut. Heldigvis

belegg i anlegget holder bassengvannet

sminke. Og sminke er det verste driftsle-

er det ikke så ille, men det gir dårlige

kvalitetskravene. På vegne av bransjen

derne i bade- og svømmeanlegg vet om.

signaler til andre gjester og omgivelsene

tillater jeg meg å si at problemet med

Sminke, diverse kremer og såperester

når brukerne hopper i vannet uten å

folk som ikke dusjer, mest av alt signa-

forurenser bassengvannet mer enn noe

dusje.

liserer mangel på personlig hygiene og

annet. Faktisk er det verre enn at folk ikke dusjer i det hele tatt.

I dagens samfunn er egentlig for mye dusjing nesten et større problem enn

respekt for andre brukere av bade- og svømmeanlegg.

Små barn er flinke til å dusje, og

at folk ikke dusjer! Ungdom kan dusje

Vi har alle et ansvar for å gjøre noe

vi hører stadig: Skal ikke du dusje

3-4 ganger daglig, og det er en utfor-

med slike holdninger. Lett er det ikke,

da, bestemor, eller mor for den saks

dring for huden. Mange er så renslige

men vi kan ikke gi oss. Derfor vil vi

skyld.

at det går utover motstandskraften,

fortsette å skilte med ”Dusj før du går i

hevdes det.

bassenget” og kjøre kampanjer. Trøsten

Menn er faktisk gjennomgående flinkere til å dusje, men når det er

Utfordringene er mange for både

får være at moderne bade- og svøm-

sagt, så slurver de ofte med å fjerne

foreldre og den oppvoksende slekt.

meanlegg er dimensjonert for å rense

all såpe og sjampo før de går inne i

I skolen slurves det ofte med dusjing

bassengvannet på en tilfredsstillende

badeanlegget.

etter gymtimene. Sjenerte barn og unge

måte. Men det forteller vi selvsagt ikke

liker ikke å vise seg naken for andre. I

til de som slurver med dusjingen!

En av u t fo rd rin g e n e våre e r

Kursplan for bade- og svømmeanlegg Landslaget for park-, idretts- og

• Renhold

få kunnskap om risikovurderinger, alarm-

friluftsanlegg har i samarbeid med

• Vannbehandling

rutiner og sikkerhet for badegjestene.

Fagforbundet utarbeidet en ny kurs-

• Klima og ventilasjon

plan for bade- og svømmeanlegg.

• Service og personaladministrasjon

deltakerne kunnskap om ulike rense-

Kursserien retter seg mot ansatte i bade-

• Livredning og bredskap

metoder, systemer og komponenter

og svømmeanlegg, ledelse, forvaltere

• Internkontroll, HMS og FDV

som brukes i vannbehandlingen, og

og eiere, rådgivere og planleggere og

Kurset om vannbehandling skal gi

hvordan disse brukes ved avvik fra

kontrollinstanser for driften av bade- og

Gjennom kursene ønsker man å gi delta-

kravene til vannkvalitet. Dette kurset

svømmeanlegg.

kerne kjennskap til lover og forskrifter

kan være nyttig for kommunale tilsyns-

som gjelder det aktuelle faget og driften

myndigheter som fører tilsyn etter

Kursrekken består av en fagdag i tillegg

av bade- og svømmeanlegg. Deltakerne

bassengbadforskriften.

til seks ulike 2 dagers kurs. Tema på 2

lærer om fagenes betydning for å levere

dagers kursene er:

kvalitetstjenester til brukerne og vil bl.a.

Les mer om kurset på www.parkogidrett.no.

Tema: Vann

Erfaring med offentlig tilgjengelige ”hobbyboblebad” i Trondheim Av Steinar Grønnesby, Jon A. Jenssen og Svein Gismervik, Miljøenheten Trondheim kommune Det er i bruk et ukjent, men sterkt økende antall offentlige tilgjengelige boblebad, som egentlig er beregnet for privat bruk. De aller fleste av disse boblebadene oppfyller hverken bassengforskriften (1) eller kap 13 i ”Forebygging av Legionallasmitte-veiledning” (2) som kom 1. januar 2008. I kapittel 13 presiseres det at ”Offentlig tilgjengelige boblebad er regnet som høyrisikoanlegg mht. spredning av Legionella. Boblebad kan, hvis de er feil konstruert og driftes feil, medføre en betydelig helserisiko for brukerne. Det er også dokumentert Pseudomonasinfeksjoner på personer som har badet i private boblebad (3) og slike infeksjoner kan være tegn på sviktende hygienerutiner i badet. I løpet av de siste årene er Trondheim

renne, sirkulasjon på minst 2 m3 pr.

offentlig tilgjengelige boblebad som

kommune ved Miljøenheten blitt kjent

person pr. time og minst 250 liter

gjennomfører nød-løsningen.

med at det finnes flere offentlig tilgjen-

vannvolum pr. badende.”

I november 2007 fikk Miljøenheten

gelige boblebad i drift i Trondheim som

• Bruk av klor som desinfeksjons-

melding om hudinfeksjon på personer

ikke tilfredsstiller gjeldende forskrifter.

middel er det eneste som er

som hadde badet i et utendørs boblebad.

En rekke boblebad i Trondheim som

godkjent av Folkehelseinstituttet.

Miljøenheten var på befaring for å se på

er offentlig tilgjengelig, er egentlig

Enkelte utstyrsleverandører fore-

boblebadet og få innblikk i de daglige

beregnet på privat bruk. I forhold

slår bruk av ozon, men dette er

rutinene knyttet til driften av dette.

til bassengforskriften har de vesent-

ikke godkjent som desinfeksjons-

Boblebadet hadde da, ifølge driverne,

lige mangler for å kunne godkjennes

middel alene, kun i kombinasjon

vært stengt ca en uke og det hadde kun

som offentlig tilgjengelig anlegg.

med klor.

vært i drift i ca to uker. Badet manglet

Renseanleggene er ikke effektive

• Det skal finnes måleinnretning for

sandfilter, utjevningsmuligheter, avløpet

nok, det mangler overløpsrenne og

å registrere sirkulasjonsmengden.

var et punktavsug (”skimmer”) og det

utjevningstank og driftsrutiner er mangelfulle.

var ikke etablert hygienisk forsvarlige For å sikre helsemessige og hygi-

driftsrutiner. Innsiden av boblebadet

I 2006 var Miljøenheten i kontakt

eniske forhold kan de t i følge

hadde, i følge leverandøren, bakte-

med Folkehelseinstituttet og Sosial- og

Folkehelseinstituttet, som en nødløs-

riehemmende overflate. Med og uten

helsedirektoratet om offentlig tilgjen-

ning for en kortere periode, tillates drift

badende var nivåforskjellen mellom

gelige boblebad. Det ble presisert at

under forutsetning av at vannet sjokk-

høyeste og laveste vannstand ca 10-15 cm

boblebad skal følge forskriften for

kloreres hver kveld etter bruk (minimum

hvor det vil kunne legge seg ”skitrand”

bassengbad. I følge Forskrift for bade-

20 mg/l fritt klor). Det sjokk-klorede

som vil være grobunn for bakterier.

anlegg, bassengbad og badstu m.v (1)

vannet må sirkuleres gjennom alle rør-

Eier ble meddelt at før boblebadet

skal boblebad ha blant annet følgende

og pumpesystemer i minst 30 minutter,

kunne tas i bruk, måtte boblebadet

driftsbestemmelser:

og skiftes ut med nytt vann med en

meldes til kommunen jf. ”Forskrift for

tilstrekkelig klortilsetning hver morgen

badeanlegg, bassengbad og badstu

før bruk. I en overgangsperiode har

m.v.” §6 (1). Meldingen måtte bla inne-

ringssystem med kontinuerlig klor-

Trondheim Kommune ved Miljøenheten

holde plantegninger og funksjonsbe-

tilførsel, utjevningstank, overløps-

gitt dispensasjon fra forskriften til

skrivelser av badet samt driftsinstruks.

• ”Det skal være automatisk dose-

Tema: Vann Merknaden til §6 i forskriften beskriver

som dokumenterer at boblebadet

ellers hva meldingen skal inneholde.

Eier ble gjort oppmerksom på dette, og

oppfyller alle krav til boblebad. Hvis

Det kom ingen melding om ny drift

om at det i følge §18 Forskrift for bade-

boblebadet ikke oppfyller kravene på

av boblebadet. Miljøenheten tok ny

anlegg (1) er mulig å be om en forhånds-

alle punkter, må eierne be leverandør

kontakt med eierne i januar 2008, dvs

uttalelse fra Folkehelseinstituttet om

av boblebadet oversende forhånds-

etter at ny veiledning om forebyg-

hvorvidt deres type/modell av boblebad

uttalelse fra Folkehelseinstituttet om

ging av Legionellasmitte (2) var trådt

var utformet og kunne drives slik at

hvorvidt deres type/modell av boblebad

i kraft. I følge veiledningens kapittel

boblebadet kunne gi tilfredsstillende

er utformet og kan drives slik at det

13.1 bør følgende retningslinjer følges

beskyttelse mot Legionella.

kan gi tilfredsstillende beskyttelse

for boblebad:

Det ble nå bedt om møte med

mot Legionella. Deretter må eierne gi

Miljøenheten for å diskutere om hva

melding til Miljøeneheten om drift av

som måtte til for at boblebadet kunne

boblebadet og vedlegge forhåndsut-

samme type som brukes i svømme-

godkjennes teknisk. Bl.a. var det aktuelt

talelsen fra Folkehelseinstituttet. Hvis

basseng, og dette må tilbakespyles

å sette inn sandfilter og etablere

ikke dette skjer innen rimelig tid, vil

daglig.

nødvendige driftsrutiner og internkon-

boblebadet bli stengt.

• Boblebad må ha sandfilter av

• Minst halvparten av vannet i

troll for boblebadet. De ønsket å få rede

boblebadet bør byttes ut daglig.

på om de virkelig trengte å etablere

Litteratur

• Gjennomstrømningstiden (tiden

utjevningsmulighet som boblebadet

1. FOR 1996-06-13 nr 592: Forskrift

det tar for hele vannvolumet å

skal ha i følge §14 i bassengforskriften

for badeanlegg, bassengbad og

strømme gjennom filteret og

(1). Miljøenheten tok kontakt med

badstu m.v. (www.lovdata.no/cgi-

tilbake i bassenget) bør ikke være

Folkehelseinstituttet og fikk bekreftet at

wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19960613-

over seks minutter.

boblebad skal følge bassengforskriften

• Papir- eller polyesterfiltre bør ikke

mht utjevningsmulighet og avløpsrenne

0592.html) 2. Forebygging av legionellasmitte –

(§12). Avløpsrennen skal ha tilstrek-

en veiledning kapittel 13 (www.fhi.

• Vannet må behandles automatisk

kelig volum til å ta opp den største

no/dav/7e813426a1.pdf)

og kontinuerlig med et oksyde-

momentbelastningen i bassenget, og

3. Boblebad og pseudomonasinfek-

rende biocid, og dette bør tilføres

sikre at vann aldri renner tilbake til

sjon – et lokalt utbrudd, Kirsti

i forkant av filteret. Desinfeksjons-

bassenget fra rennen. Avløpsrennen

Malterud, Tidsskr Nor Lægeforen

og filtersystemet må være i

skal være minst 2/3 av omkretsen rundt

nr. 13–14, 2007; 127: 1779–8.

døgnkontinuerlig drift. Manuell

bassenget ved annen utforming. Ut fra

dosering må bare forekomme i

dette ba Miljøenheten eierne utarbeide

nødstilfeller.

plantegninger og funksjonsbeskrivelser

benyttes.

• Benyttes klor, bør konsentrasjonen

for å bygge om boblebadet, og eierne

av fritt klor være 3-5 mg/l i vannet.

ble oppfordret å be Folkehelseinstituttet

• Konsentrasjonen av tilgjengelig

vurdere ombyggingen.

desinfeksjonsmiddel og pH-verdi

Miljøenheten har, som en nødløsning,

bør måles før bruk, og annenhver

for en kortere periode tillatt drift av

time mens badet er i bruk, even-

noen boblebad under forutsetning av

tuelt kan dette måles av et auto-

at vannet sjokk-kloreres hver kveld etter

matisk system, som i tilfelle må

bruk (minimum 20 mg/l fritt klor). I og

kalibreres jevnlig.

med at den nye veilederen (2) presiserer

• Det bør tas kimtallprøve av vannet

at ”Offentlige tilgjengelige boblebad er

i boblebadet en gang per måned.

regnet som høyrisikoanlegg mht. spred-

Kimtallprøve ved 36°C skal vise

ning av Legionella”, har Miljøenheten

mindre enn 10 kim/ml. Det skal

varslet at midlertidig tillatelse til drift

ikke påvises Pseudomonas aerugi-

trekkes tilbake. Eierne er bedt om å

nosa i en 100 ml prøve.

sende melding om drift av boblebad

Annonsér i Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

Tema: Vann

Tilsyn ved 56 bassengbad i SørRogaland Til sammen 56 bassengbad og badeanlegg i 17 kommuner i Sør-Rogaland ble gjennomgått etter forskrift om bassengbad, badeanlegg og badstu i løpet av 2005-06. Dette var et prosjekt i regi av avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll ved Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. Det ble til sammen registrert 128 avvik og 94 merknader. Ni anlegg hadde ingen avvik.

Gjennomføring Prosjektet ble gjennomført i flere faser: 1. Innledende fase

legionella-bakterier.

Ti avvik skyldes at vannkvaliteten

6. Oppfølging av tilsyn

ikke er tilfredsstillende. For alle avvik

Bassengbadene med avvik ble fulgt

var det for høyt innhold av bundet klor

Kommunelegene/helsesjefene ble

opp gjennom vedtak med pålegg

i badevannet. De fleste av disse anlegg

informert om prosjektet, og det

om retting.

har hatt tilsyn tidligere og fått avvik eller

ble laget en prosjektbeskrivelse

7. Rapportering

med tidsplan for gjennomføring. 2. Oversikt over anlegg

merknader om de samme forhold.

Kommunelegen/helsesjefen i

Ni avvik skyldes manglende instru-

kommunen og anleggsansvarlig

ment for å måle sirkulasjonsmengden,

Det gikk mye tid til å registrere

fikk en rapport fra tilsynet. I tillegg

mens seks avvik skyldes manglende

og oppdatere informasjonen om

ble det utarbeidet en felles rapport

utjevningsmuligheter.

anleggene i området. Det er til

for hele prosjektet.

sammen 63 anlegg i de 17 kommu-

Når det gjelder merknader, ble det registrert 94 merknader fordelt på

nene i Sør-Rogaland. Av disse var

Resultater

34 av anleggene. Eksempler på dette

noen ute av drift eller under oppus-

Det ble registrert 128 avvik fordelt på

var manglende rutiner i IK-systemet,

sing, noen var ikke kjent før senere,

47 av anleggene. Ni anlegg hadde ingen

manglende rutiner for kalibrering av

og enkelte ble ikke prioritert.

avvik.

måleutstyr, manglende rutiner for å

Den største andelen avvik (38) skyldes

hindre spredning av legionella-bakte-

Ansvar for tilsyn med de ulike

mangler i IK-systemet og manglende

rier, mangler ved sikkerhetsutstyret,

bassengbadene ble fordelt på

skriftliggjøring av rutiner, for eksempel

manglende instruks til publikum, mangler

miljøhygienikerne i avdelingen. For

beskrivelse av ansvarsforhold, opplæ-

ved prøvetaking og måleutstyr, og

å sikre lik saksbehandling av alle

ring av badevakter og oppsikt med

manglende vedlikehold og renhold.

anlegg, utarbeidet avdelingen et

personsikkerheten.

3. Felles registreringsskjema

rapporteringsskjema for tilsynene. 4. Fastsetting av tilsynsprogram og informasjon til anleggene

Den nest største andelen avvik (31)

Mangler ved regelverket

fordeler seg på forskjellige vedlikeholds-

Etter at forskrift for badeanlegg,

messige sider av anleggene.

bassengbad og badstu m.v. trådte i kraft

Den tredje største andelen avvik (20)

1. august 1996, er det ikke gjort endring i

tilsynene, og anleggsansvarlige ble

skyldes manglende rutiner for å hindre

forskriften. Prosjektet viste at det er svak-

kontaktet for å avtale tidspunkt og

spredning av legionella fra dusjanlegg.

heter ved regelverket, og det bør vurderes

informere om hva tilsynet innebar.

Ved enkelte anlegg er dette i stedet

om forskriften skal oppdateres.

vurdert som en merknad.

• Kalibrering av måleutstyr

Det ble satt opp et program for

5. Gjennomføring av tilsyn

Fjorten avvik skyldes manglende

Alle anlegg har måleutstyr for

tilsyn. Fokus ble satt spesielt

prøvetakingsfrekvens. Flere små anlegg

egenkontroll av badevannet jf. §

på internkontrollsystemet

tar bare prøver om morgenen, men

17, men utstyret er av varierende

(IK-systemet), teknisk anlegg,

ingen utover dagen. Dette er registrert

kvalitet, og de fleste anleggene

vannkvalitet og rutiner for å

som avvik, da prøven må tas etter at

har ikke rutiner for kontroll og

hindre oppvekst og spredning av

anlegget har vært i bruk.

kalibrering av utstyret.

Det ble brukt ca 2 timer på hvert

Tema: Vann • Antall vakter

belastningen i bassenget og sikre

til hvor ofte kullet skal skiftes ut.

I § 9 er det krav til driftsrutiner

at vann aldri kan renne tilbake til

for tilfredsstillende oppsikt med

bassenget fra rennene. Merknaden

I merknader til § 11 stilles det krav

personsikkerheten, men det er ikke

til forskriften bør beskrive nærmere

til sirkulasjonsmengde i forhold til

krav til hvor mange badevakter

hvilke overløp som tilfredsstiller

antall badende. Flere anlegg har

det skal være i forhold til antall

kravene i forskriften.

ikke målere som måler vannfor-

badende. Unntatt fra dette er

• Krav til kvaliteten på filtersand

• Krav til vannmåler

bruket til anlegget (utenom dusjer

skolebading, hvor opplæringsloven

Det er ingen krav til kvaliteten

o.l.). Når anlegget ikke vet hvor

har krav om at det skal være minst

på filtersand der sand brukes

mye vann som forbrukes totalt, kan

en vakt/lærer pr. 15 badende. Selv

som rensemedium, og det er ofte

de heller ikke følge dette kravet

om det ikke kan settes eksakt tall

vanskelig å komme til filtertankene

nøyaktig. Forskriften bør ha krav

på antall vakter, bør det være et

for kontroll av sanden. Vi har f.eks.

til at anleggene har instrumenter

krav i forskriften om at det enkelte

sett anlegg som har hatt den samme

som måler vannforbruket som

anlegg gjør en risikoanalyse både

sanden i 15 år uten at den er skiftet.

brukes i sirkulasjonssystemet.

av sikkerheten for de badende,

Forskriften bør stille krav til hvilken

og hvor mange vakter anlegget

sandkvalitet anlegget kan bruke, og

Oppfølging

vurderer at det er behov for.

hvor ofte sanden skal byttes ut.

Avvikene og merknadene ble rappor-

• Krav til aktivt karbonfilter

tert for hvert anlegg, og fulgt opp i

I merknadene til § 12 heter det at:

Det er ingen krav til kvali-

kommunene. Avdelingen ser imidlertid

”Det finnes flere utforminger av

teten på kull i et karbonfilter.

behovet for en jevnlig gjennomgang av

overløpsrenner som tilfredsstiller

Problemstillingen er her hvor

bassengbad, og kommer til å ha oppføl-

bestemmelsens krav om overløps-

lenge kullet er aktiv før det må

gende tilsyn i nær framtid. Vi ser det som

renner.” De såkalte skvalperennene

skiftes ut. Ved de anlegg som har

nødvendig å ha en slik gjennomgang

tilfredsstiller ikke dette kravet da de

karbonfilter er det ulik praksis for

omtrent hvert tredje år.

ikke har god nok skimmereffekt, og

rengjøring og utskifting av kullet.

Kopi av rapporten kan fås ved henven-

fordi de fleste slike renner ikke er

Forskriften bør stille krav til kvali-

delse til geir.tore.aamdal@brannsr.no

utformet til å ta den største moment-

teten på kullet i et karbonfilter, og

• Krav til overløp

Nytt regelverk for forebygging av sykdom forårsaket av legionellabakterier Av avdelingsdirektør Truls Krogh, Folkehelseinstituttet Etter det første kjente utbruddet av legionærsykdom i Norge, Stavanger 2001, ble det vedtatt at kjøletårn fikk meldeplikt etter Forskrift om miljørettet helsevern, det ble innført varslingsplikt ved mistanke om legionellose gjennom MSIS og det ble utarbeidet en veiledning fra Folkehelseinstituttet: Smittevern 8, Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg.

først vedtatt en hasteforskrift 27. mai

korte tiden som medgikk til å formulere

Etter det andre store utbruddet av legio-

samme år, som så ble endret allerede 12.

hasteforskriften. Høsten 2005 ble det

nærsykdom, i Fredrikstad/Sarpsborg-

juni fordi det kom inn en del synspunkter

nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i

området i midten av mai 2005, ble det

som ikke var tilstrekkelig vurdert i den

oppgave å foreta en helhetlig gjennom-

Tema: Vann gang av regelverket, tilsynsordningen

ble 19 syke, hvorav 3 døde.

Diagnosen er vanskelig å stille, og det

med videre. Arbeidsgruppen besto av

En gjennomgang av tidligere sykdoms-

kreves vanligvis at bakteriene må påvises.

representanter fra Helse- og omsorgs-

utbrudd med uforklarlig årsak viste at

Infeksjon med Legionella pneumophila

departementet, Helsetilsynet, Sosial- og

det er sannsynlig at et utbrudd i 1947

serotype 1 kan påvises ved urintest,

helsedirektoratet, Sarpsborg kommune

var et utbrudd av legionærsykdom.

mens det for øvrige legionellainfek-

og Folkehelseinstituttet. Arbeidet resul-

I 1968 var det et utbrudd av influ-

sjoner må fås materiale fra pasientens

terte i at HOD våren 2007 sendte ut til

ensaliknende sykdom i byen Pontiac

lunger. Legionærsyke personer har lite

høring forslag til forskriftsbestemmelser

i delstaten Michigan, og sykdommen

oppspytt, og det kan by på problemer

som skulle erstatte den midlertidige

ved dette utbruddet fikk navnet

å få tak i riktig prøve. Legionærsykdom

forskriften, samt forslag til lovendring

pontiacfeber.

som forekommer utenom et konstatert

for å kunne hjemlet ett av forslagene

Gjennomgang av bakterieisolater

utbrudd, vil derfor ofte passere uten

fra arbeidsgruppen. Parallelt med dette

viste at bakterien var isolert allerede

nærmere diagnose enn lungebeten-

arbeidet ble det utarbeidet et nytt forslag

i 1943, uten at den den gangen var

nelse. I områder hvor man har gått

til veiledning fra Folkehelseinstituttet.

typebestemt og navngitt.

spesielt til verks for å påvise sporadiske

Den nye veiledningen blir mer omfat-

tilfeller av legionærsykdom, har man

tende enn den velkjente Smittevern 8

Litt om sykdommene

derfor funnet mer enn fem ganger flere

som nå er trukket tilbake.

Legionellabakterier kan altså gi to

tilfeller enn landsgjennomsnittet tilsier.

Men først en oppfriskning av hva

forskjellige sykdomsbilder, legionær-

Disse undersøkelsene tyder også på at

vi egentlig snakker om. Og for den

sykdom og pontiacfeber, som begge

den hyppigste årsaken til legionær-

som måtte være i tvil: Dersom en våt

omfattes av begrepet legionellose.

sykdom er smitte gjennom egen dusj i

overflate kjennes sleip ut, så er det

Legionærsykdom er en alvorlig lunge-

hjemmet. Amerikanske undersøkelser

mest sannsynlig en biofilm der, og har

betennelse med 10-20% dødelighet.

som estimerer at de har en årlig fore-

biofilmen riktig temperatur, så er det

Attakkraten er forholdsvis lav, det regnes

komst av legionærsykdom på mellom

stor sannsynlighet for at det enten er

vanligvis med at kun 5% av de ekspo-

8.000 og 18.000, konkluderer med at

eller kommer legioneller der.

nerte utvikler sykdom, men ved lave

ca 23% av tilfellene skyldes smitte i

smittedoser er attakkraten antakelig

sykehus/sykehjem, 10-20% av tilfellene

Historie

mye lavere enn det. Unge personer med

skyldes utbrudd og at resten er spora-

Legionærsykdommen fikk sitt navn etter

godt immunforsvar er lite utsatte for å

diske tilfeller. Samtidig sier de at kun

at The American Legion 21.-24. juni

få legionærsykdom. Inkubasjonstiden er

2-10% av tilfellene meldes.

1976 hadde hatt kongress med 4.400

som regel mellom 2 og 10 døgn, derfor

Pontiacfeber kjennes bare fra utbrudd.

deltakere på Bellevue-Stratford Hotel

kan ofte selve smittesituasjonen være

Dets skyldes sikkert sykdommens forløp.

i Philadelphia i staten Pennsylvania,

over før ubruddet oppdages. Følgende

Pontiacfeber minner om en lettere, influ-

og hvor det viste seg i etterkant at 221

kriterier regnes for å øke sjansen for å

ensaliknende sykdom uten lungebeten-

personer ble alvorlig syke med lunge-

utvikle legionærsykdom etter en ekspo-

nelse med en inkubasjonstid regnet i timer,

betennelse, og 34 av dem døde. Det ble

nering for legionellabakterier:

og ikke døgn, og som ubehandlet går over

igangsatt et intenst arbeid for å avdekke

Alder over 55 år (og menn er mer

av seg selv i løpet av 2-5 dager. Til forskjell

sykdomsårsaken, og 18. januar 1977 ble

utsatte enn kvinner), kronisk lunge-

fra legionærsykdommen har den en høy

det isolert en bakterie som fikk navnet

sykdom, immunsupprimering, røyking

attakkrate, det vil si at nesten alle som

Legionella pneumophila. Hvordan denne

og alkoholisme, samt nedsatt immun-

utsettes for eksponeringen, blir syke, og

ble spredd på hotellet, ble aldri 100%

forsvar av eventuelle andre grunner.

den skiller ikke mellom unge og gamle, folk

oppklart, men det viste seg at den ble

Smitten skjer ved innpusting av aero-

med godt eller dårlig immunforsvar, alle

funnet i hotellets kjøletårn for luftkon-

solpartikler (ørsmå dråper som svever i

har like stor sjanse for å bli angrepet.

disjoneringen uten at dette ble tatt som

luften) som inneholde legioneller, eller

Det er et ubesvart spørsmål hvorfor

bevis på at smittekilden var funnet.

ved aspirasjon (at vann eller vanndråper

ikke alle legionærsykdomstilfeller starter

Samme hotell hadde hatt et liknende

kommer ned i luftrøret ved feilsvelging).

med pontiacfeber siden pontiacfeber

utbrudd i 1974 under et arrangement

Det er aldri påvist person-til-person-

rammer alle og har betydelig kortere

Odd Fellow hadde der, og den gangen

smitte.

inkubasjonstid.

Tema: Vann Nytt regelverk

luftskrubbere som opereres med sjøvann

sjonsorganet for kjøletårn, luftskrubbere

Nye forskrifter trådde i kraft 1. januar

eller med væske med svært lav eller

og boblebad. Dette punktet krever en

2008. Forskrift om miljørettet helsevern

svært høy pH-verdi.

lovendring, og en slik ordning er derfor

fikk et nytt kapittel 3a – Krav om å hindre

Ved utbrudd av legionellose, eller

ennå ikke vedtatt. Inspeksjonsorganet

spredning av Legionella via aerosol.

ved mistanke om slikt utbrudd, skal det

skal etter planen vurdere innretnin-

Forskrift om badeanlegg, bassengbad

foretas mikrobiologisk prøvetakning av

gens og virksomhetens system for helse-

og badstu m.v. fikk endringer om melde-

alle innretninger som kan ha forårsaket

messig tilfredsstilende drift, og utstede

plikt, dusjanlegg og boblebad.

smitten, før rengjøring og desinfek-

inspeksjonsrapport eller sertifikat som

Forskriften om miljørettet helsevern,

sjon av innretningen. Prøvene må tas

virksomheten sender til kommunen

kap. 3a, gjelder alle virksomheter og

på en slik måte at det kan foretas en

sammen med meldingen. Kommunen

eiendommer som direkte eller indi-

genetisk sammenlikning med eventu-

vil fortsatt ha det overordnede tilsyns-

rekte kan spre legioneller via aerosol

elle bakterieisolater fra pasientprøver.

ansvaret og myndighet til å gi eventu-

til omgivelsene. Indirekte spredning

Omkostningene skal dekkes av virksom-

elle pålegg som retting, stansing m.v.

kan for eksempel foregå gjennom en

heten, og det er forbundet med mulig

Norsk Akkreditering vil kunne stå for

fontene i et vassdrag like nedstrøms

straffeansvar etter kommunehelsetje-

akkrediteringen av inspeksjonsorga-

et utslipp som kan inneholde bety-

nesteloven § 4a-11 og forskriftens § 17

nene. Departementet arbeidet med et

delige mengder legionellabakterier.

å ikke etterkomme dette kravet.

lovendringsforslag som er planlagt lagt

Eksempler på innretninger som omfattes

Bassengbadforskriften har i § 6 fått

fram for Stortinget høsten 2008. Med

er blant annet kjøletårn, luftskrubbere,

innarbeidet et krav om meldeplikt til

bakgrunn i formuleringene i forskrift-

vaskeanlegg, klimaanlegg med luftfuk-

kommunen for boblebad, og at melde-

sendringene i januar 2008 er det bare

ting, innendørs befuktingsanlegg og

plikten skal inneholde opplysninger

kjøletårn og luftskrubbere som er aktu-

fontener. Innretninger i private hjem er

om boblebadets utforming og drift

elle for denne ordningen.

ikke omfattet dersom ikke omgivelsene

med hensyn til å forhindre vekst og

berøres, med en presisering at felles

spredning av legionellabakterier. Etter

Veiledningen

varmtvannssystemer for flere husstander

§ 8 skal også dusjanlegg og sanitæran-

Ve i l e d n i n g e n s o m h a r t i t t e l e n

omfattes, mens varmtvannssystem for

legg ha rutiner for renhold og desinfek-

”Forebygging av legionellasmitte – en

enkelthusholdning ikke omfattes. Dette

sjon som sikrer at de er helsemessig

veiledning” har 13 kapitler, hvorav de

er i tråd med resten av forskriften, som

tilfredsstillende, spesielt med hensyn til

5 første inneholder en del generelle

ikke bestemmer hvordan hver enkelt

legionellabakterier. Formelt sett gjelder

opplysninger som gjelder uavhengig

av oss skal ha det innenfor hjemmets

denne paragrafen bare for dusjanlegg

av hvilken type innretning det er snakk

fire vegger.

knyttet til et badeanlegg, men depar-

om. Det starter med en beskrivelse av

Forskriften krever at de forskjellige

tementet sier at den også kan sies å

legionellabakterier og legionellose.

innretningen underlegges en risiko-

gjelde liknende krav til dusjanlegg i

Legionellene trives ”overalt”, det vil si

vurdering som både fastlegger hvilken

idrettshaller o.a. med henvisning til

at vi kan ikke regne med å bekjempe

risikogruppe innretningen kommer inn

mvh § 9. § 18 sier at Nasjonalt folke-

dem fullstendig, og vi klarer ikke helt

under, og hvordan rutiner for regel-

helseinstitutt kan gi forhåndsuttalelse

sikkert å forhindre at de kan invadere et

messing ettersyn og gjennomføring av

om hvorvidt ulike typer/modeller av

system som de vil kunne trives i. Ingen

tiltak skal etableres og gjennomføres.

boblebad er utformet og kan drives

kjenner legionellenes økologiske betyd-

For kjøletårn, luftskrubbere, befukt-

slik at de gir tilfredsstillende beskyt-

ning, eller hvorfor de har utviklet de

ningsanlegg og innendørs fontener skal

telse mot Legionella. Forhåndsuttalelsen

egenskapene de har.

det minimum foretas mikrobiologisk

skal erstatte arbeidet som ellers måtte

Legioneller trives best i fuktig miljø

prøvetakning en gang i måneden. Det er

gjennomføres i hver enkelt kommune

(på våte overflater) ved temperaturer

gitt unntak for månedlig prøvetakning

når et slikt anlegg ble anmeldt til helse-

mellom 25 og 43 oC. Ved temperaturer

dersom det kan dokumenteres overfor

etaten der.

under 20 oC og over 50 oC vokser de dårli-

kommunen at det i innretningen ikke

Høringsdokumentene omhandlet

gere, men det kan være at de venner seg

kan forekomme vekst og spredning av

også et punkt med forslag til å innføre

til temperaturer noe over 50 oC, slik at

legioneller. For eksempel gjelder dette

en ordning med akkrediterte inspek-

vi først regner temperaturer over 60 oC

Tema: Vann som sikre temperaturområder. I naturen

legioneller, og som man tar i bruk etter

ikke er de første som dukker opp igjen

finner vi dem bare intracellulært i proto-

lengre tids stillstand.

i et godt nok rengjort anlegg. Derimot

zoer (herunder amøber). Spesielt godt

Alle anleggstyper med ukjent risiko

kan de godt være blant de første som

trives de i biofilmer (begroinger) hvor

knyttet til seg bør gjennomgå en risiko-

dukker opp dersom anlegget ikke er

forholdene ellers ligger til rette for deres

kartlegging. Anlegg hvor det ikke kan

godt nok rengjort. Analyse av legionel-

vekst og trivsel. Ved endrede kjemiske

skapes aerosoler er helt uproblematiske.

labakterier kan derfor være inkludert i

eller fysiske betingelser kan biofilm løsne

Det samme gjelder anlegg hvor det

en metode for å verifisere at anlegget

fra den overflaten den sitter, og da kan

ikke kan være vekstbetingelser som

er godt nok rengjort og desinfisert.

det bli mange i vannfasen. Legioneller

legionellene kan trives i. I en risikokart-

Vi legger stor vekt på at bakterieana-

kan også frigjøres fra den protozoen den

legging må man forsøke å identifisere

lyser kun skal brukes til risikokartlegging

bor i, men da vil antallet som frigjøres

eventuelle soner hvor det kan oppstå

og verifisering. Risikokartleggingen skal

være betydelig mindre enn ved løsning

økologiske nisjer med gode levevilkår

medføre at det fastsettes prosedyrer og

av biofilm som kan inneholde tusenvis

for legionellene, og hvor de derfra kan

frekvens for gjennomføring av rengjøring

av legionellabefengte protozoer. I alle

komme til å fraktes til en dyse hvor

og desinfeksjon. Bakterieanalysene skal

systemer vil den delen av biofilmen som

det kan skapes aerosoler. Det kan for

aldri gjennomføres i den hensikt å ha en

har løsnet, enten bli spylt ut av systemet

eksempel være blindsoner (blindled-

alarmfunksjon for konkret vurdering av

i løpet av meget kort tid, eller de enkelte

ninger, sideledninger som ikke er i bruk)

nødvendigheten av å gjennomføre tiltak.

komponentene vil feste seg igjen i andre

i et kaldtvannsanlegg hvor tempera-

Selvsagt vil et resultat fra en verifisering

deler av systemet. Erkjennelse av dette

turen i blindsonen kan komme opp godt

som viser at anlegget fortsatt er befengt

forholdet er viktig i forhold til å vurdere

over 20 oC, og hvor legionellabakterier

med legioneller, måtte føre til gjennom-

resultater fra bakterieprøver tatt fra et

kan mates tilbake til hovedledningen

føring av nye opprensingstiltak. Poenget

vannsystem. Dersom det nettopp har

i uheldige situasjoner. Dette arbeidet

er at negative funn, eller funn med lave

løsnet noe av biofilmen, kan bakterietal-

kan fremstå som et avansert detektiv-

verdier, ikke skal føre til utsettelse av det

lene være skyhøye, mens det i perioder

arbeid. Vurderingen må også bygge på

fastsatte tidspunktet for gjennomføring

uten løsning av biofilm ikke vil finnes

mikrobiologiske analyser, hvor legionel-

av rengjøring og desinfeksjon, i påvente

noen i det hele tatt i vannfasen.

laanalyser må inngå. Ethvert funn av

av funn som gir verdier over en eventuell

Det har vært gjort et poeng av at

legioneller beviser at det kan finnes

alarmterskel.

stillestående vann er spesielt risikofylt

vekstgrunnlag for dem i innretningen,

Veiledningen gjennomgår forskjel-

for legionellavekst. Det er ikke slik at

mens fravær av legioneller i en prøve

lige bakterieanalysemetoder og hva

legionellene trives bedre i stillestående

eller et fåtall prøver ikke beviser noe.

svarene fra de forskjellige analysene

vann. Faktisk så er det slik at tilførsel

Det må en prøveserie til for å avdekke

kan brukes til. Den gjennomgår også

av nytt vann er nødvendig for å bringe

risikoen. Det er foreløpig ikke angitt

forskjellige behandlingsmetoder for å

mer næringsstoffer til biofilmen og

noe akseptabelt risikonivå, men hvis

forhindre, fjerne eller drepe bakteriene.

legionellene. Poenget er at biofilmen

det påvises legioneller i mer enn 30%

Og ikke minste, den inneholder mange

i stillestående vann hvor man allerede

av prøvene, må innretningen betegnes

kapitler om hvordan man skal kunne

har fått tilstrekkelig næringstilgang,

som infisert av legioneller. Ved lavere

forebygge legionellasmitte knyttet til

får en struktur som er mye løsere enn

frekvens må man vurdere funnene i

forskjellige innretninger hvor det er

der hvor vannet hele tiden renner i strie

forhold til hvilken, og hvor stor, gruppe

kjent at legionellabakterier kan utgjøre

strømmer forbi. En løsere struktur gjør

som kan eksponeres.

et problem.

at det skal kun mindre endringer i skjær-

Det beskrives også generelle forebyg-

Selv om forskriften ikke gjelder for

kreftene (vannstrømmen) for at deler av

gende tiltak, hvor det viktigste tiltaket

private hjem, så kan akkurat de samme

strukturen løsner fullstendig og fraktes

som regel er rengjøring og desinfeksjon.

smittefarene oppstå forårsaket av legio-

bort. Faren er altså størst der hvor man

Etter at et anlegg er skikkelig rengjort,

nellavekst i innretninger innenfor hjem-

har fått tilført nye næringsstoffer over

er det viktig å holde det på et rent nok

mets private sfære. Veiledningen inne-

lang tid, og/eller hvor man plutselig

nivå. Legionellabakterier er heldigvis

holder derfor også et kapittel med gode

øker vannhastigheten, for eksempel i

mer saktevoksende enn de fleste andre

råd og tips til bruk i hjemmet.

innretninger hvor det har kunnet vokse

bakterier, og det vil si at legionellene

Tema: Vann

Forebygging av legionellose i dusjanlegg Av Dr. scient, Kvalitet- og HMS-sjef Hanne T. Skiri i Norkjemi AS Norkjemi AS er en tverrfaglig service- og kompetansebedrift som tilbyr legionellaforebygging i hele Norge. På årets konferanse for miljørettet helsevern i Tromsø holdt de et innlegg om legionellaforebygging i dusjanlegg som er oppsummert i denne artikkelen. Legionellose – potensielt dødelig

innretning ikke er smittefarlig.

Sykdommen legionellose forårsakes av

Virksomheter med kjøletårn og luft-

legionellabakterien, som finnes naturlig i

skrubbere skal melde fra til kommunen

ferskvann og jordsmonn. Dvs at alle sani-

ved første gangs oppstart, ved vesentlige

tæranlegg daglig får inn små mengder

utvidelser eller endringer. For kjøletårn,

bakterier som kan formere seg i anleggene

luftskrubbere, befuktningsanlegg og

Kartlegging og risikovurdering av berederanlegg

og utgjøre en helserisiko. Legionellose kan

innendørs fontener, skal det minst hver

som gjør legionellakontrollen mulig, mer

være dødelig for mennesker med nedsatt

måned utføres mikrobiologisk prøveta-

effektiv og kontrollerbar. Slike tiltak kan

immunforsvar. Legionellabakterien vokser

king, med mindre det kan dokumenteres

være heving av temperaturer til min.

best ved temperaturer mellom 20 og 50ºC

at vekst og spredning av Legionella ikke

70 ºC i beredere og 60 ºC i anlegget,

og smitter via innånding av små vann-

vil kunne forekomme. Ved mistanke om

fjerne blindsoner (rørstumper med

dråper (aerosoler) i luften. De mest kjente

forekomst av legionellose skal det tas

stillestående vann), tilrettelegge for

smittekilder er kjøletårn, dusjanlegg,

mikrobiologiske prøver av alle innret-

bunntapping av beredere og muliggjøre

fontener og evt. andre innretninger som

ninger som direkte eller indirekte kan ha

sjokkoppvarming og desinfeksjon.

danner aerosoler. Det antas fra Nasjonalt

forårsaket smitten. Slike prøver skal tas

folkeleseinstitutt at dusjanlegg står for

forut for rengjøring og desinfeksjon.

Kontroll og vedlikeholdsprogram På bakgrunn av risikovurderingen må

flest tilfeller av legionellose, men at det Risikovurdering

det etableres rutiner for ettersyn,

En risikovurdering innebærer en grundig

kontroll, vedlikehold og dokumenta-

Regelverk

kartlegging og vurdering av alle vannhol-

sjon. Rutinene skal justeres i tråd med

Med ikrafttredelse fra 1. januar 2008 ble et

dige innretninger. Vurderingen fokuserer

en løpende risikovurdering. Ettersyn kan

nytt kapittel (3 a) i ”Forskrift om miljørettet

på om innretningene har vekstvilkår for

for eksempel innebære temperatur og

helsevern” gjort gjeldende, med krav om å

legionellabakterier og aerosoldannelse,

bakteriekontroll, mens vedlikehold kan

hindre spredning av Legionella via aerosol.

og videre hvilken risiko de utgjør for

være sjokkoppvarming og rengjøring, og

Alle eiendommer og virksomheter med

omgivelsene. Risikovurderingen er en del

desinfisering av dusjhoder og slanger.

aerosoldannende innretninger skal ha

av virksomhetens totale helse miljø og

Hyppighet, antall ganger og type tiltak

regelmessig ettersyn og rutiner for drift

sikkerhetsarbeid (internkontroll). Å gjen-

avgjøres av risikovurderingen.

og vedlikehold, på grunnlag av en risiko-

nomføre en risikovurdering stiller krav til

Vedlikehold -og ettersynrutiner deles

vurdering. Dette er i tråd med at det stilles

tverrfaglig kompetanse innen bl.a. innen

ofte mellom virksomhetens eget driftsper-

et overordnet krav til virksomheter om å

vvs, mikrobiologi, kjemi m.m.

sonell og servicefirmaer (som for eksempel

er en betydelig underdiagnostisering.

bl.a. drifte eiendommer slik at smittsomme

rørleggerfirma), mens den tverrfaglige

sykdommer forebygges, dvs. drives på en

Tekniske tiltak

løpende kontrollen og dokumentasjonen

helsemessig tilfredsstillende måte. Det er

Etter en førstegangs risikovurdering må

bør gjennomføres av kompetansefirmaer

anleggseiernes ansvar å sørge for at deres

det ofte gjennomføres tekniske tiltak

innen legionellakontroll. Kontroll inne-

Tema: Vann bærer først og fremst en vurdering av

krav som er rettet mot dem, gjennom-

gode vekstvilkår for Legionella og er en

om rutinene virker ut i fra hensikten, men

føre tilsyn etter fastsatt plan og påse at

kjent smittekilde. Det må gjennomføres

gjelder også mikrobiologiske analyser,

eventuelle avvik blir fulgt opp.

en kartlegging og en risikovurdering av

opplæring og oppdatering av rutiner,

Ved tilsyn bør minimum en oppdatert

alle anlegg og basert på dette må det

ansvarsforhold med mer. Denne kontrollen

risikovurdering og loggskjemaer over etter-

etableres et kontroll- og vedlikeholds-

resulterer i en oppdatert risikovurdering,

synsoppgaver foreligge. Virksomheten bør

program for legionellaforebygging.

som skal skje minimum årlig.

kunne fremlegge at de har et legionellakontrollprogram som fungerer etter

Tilsyn

hensikten, og som viser hvordan ansvaret

Kommunen skal føre tilsyn ut i fra kravene

er fordelt internt, samt at alt er dokumen-

i forskriften om miljørettet helsevern.

tert i deres internkontrollsystem.

Kommunenes tilsynsplikt innebærer blant annet at kommunen skal ha over-

Oppsummering

sikt over aktuelle virksomheter, påse at

Legionella finnes naturlig i ferskvann og

virksomhetene er orientert om hvilke

smitter via aerosoler. Dusjanlegg har ofte

Tapping av bereder

Lokale helsemyndigheters erfaringer med funn av legionella i dusjanlegg i Bærum kommune Av Halvard Lamark, fagkonsulent HMS, Utdanningsetaten i Oslo kommune. Tidligere overingeniør ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune. Som sikkert de fleste kjenner til er Bærum

etter funn av legionellabakterien”. Denne

hyret inn (Mitco), og eiendomsforvalt-

kommune en kommune med litt i over-

teksten er hentet fra Asker og Bærum

ningen besluttet også at det skulle tas

kant av 100.000 innbyggere, og grenser

Budstikke 26. oktober 2007. Legionella

dyrkingsprøver med tanke på legionella

inn mot Oslo. Miljørettet helsevern er

medfører enormt mediaoppbud, noe

funn i tillegg til kimtallprøver i forbin-

en del av Folkehelsekontoret i Bærum

jeg skal komme tilbake til. Først litt om

delse med kartleggingen. Med bakgrunn

kommune, og har 4 ingeniører i 100 %

bakgrunnen for legionellafunnene.

i erfaringene fra dette prosjektet ville en

stilling. Siden den midlertidige forskriften

Med bakgrunn i midlertidig forskrift

gå videre med kartlegging av resterende

om legionella kom, har Bærum hatt stor

om legionella tok miljørettet helsevern

bygningsmasse med dusjanlegg.

fokus på forebygging og tilsyn overfor

i kommunen initiativ overfor eiendoms-

Før vi går videre er det også viktig

anlegg som kan spre legionella. Som en

forvaltningen for å samme se på hvordan

å påpeke at vi hadde ingen antydning

av landets største eiendomsbesittere med

tilstanden var vedrørende forebygging

eller mistanke om smittetilfeller som

en bygningsmasse på over 650.000 m2, har

av legionella i kommunale dusjanlegg.

følge av legionella på forhånd.

det også vært viktig for kommuneover-

Med over 600 bygg med dusj ble det fort

26. oktober 2007 begynte som en helt

legen og miljørettet helsevern å ta tak i

klart at dette var og er en utfordring.

vanlig dag, men ble noen helt annet.

kommunens egne utfordringer vedrørende

Eiendomsforvaltningen besluttet etter

Eiendomsforvaltningen kaller inn miljø-

legionellaforebygging. Vi ønsker derfor å

hvert å gjennomføre en kartlegging og

rettet helsevern, kommuneoverlege,

dele noen av våre erfaringer fra funn av

risikovurdering av dusjanleggene i svøm-

driftspersonell, informasjonsavdelingen

legionella i kommunale dusjanlegg.

mehallene i kommunen, og med bakgrunn

og rådmannen til hastemøte på morgenen.

”Fem badeanlegg i Bærum kommune

i denne kartleggingen utarbeide forslag

Mitco legger frem resultatene fra sin kart-

er stengt umiddelbart av kommunen

til nye driftsrutiner. Eksternt firma ble

legging og risikovurdering, samt frem-

Tema: Vann legger resultatene av dyrkingsprøvene.

Hva fant vi i Bærum? Legionellaprøvene

Ved dusjanleggene til fem av seks svøm-

gav oss en informasjon som vi ”egentlig

mehaller samt en idrettshall er det funnet

ikke skal vite noe om”, og en ekstra utfor-

Erfaringene våre viser at det ikke er

urovekkende høye funn av legionellabak-

dring. Vi fikk lave kimtallverdier i samtlige

noe samsvar mellom kimtallverdier og

terien seriogruppe 1. Vi blir fort klar over

anlegg, men legionellaverdiene var høye.

legionellaverdier. Miljørettet helsevern i

at dette kan bli en stor sak, og kommu-

Risikovurderingene gav oss indikasjoner på

Bærum kommune har derfor anbefalt at

nens beredskapsorganisasjon kalles inn.

at anleggene kunne utgjøre en fare, men

det tas 2 - 4 legionellaprøver i året i tillegg

Miljørettet helsevern og kommuneover-

kimtallverdiene var lave. Risikovurdering

til jevnlige kimtallprøver i dusjanleg-

legen får en viktig rolle. Det besluttes å

og kimtall ga oss ikke den hele sannhet.

gene. I tillegg anbefaler vi at det tas nye

stenge samtlige dusjanlegg med øyeblik-

Legionella prøvene som det ikke er krav

prøver dersom legionellaverdiene ligger

kelig virkning, for å sette i gang rengjøring

til å ta gav oss en kunnskap som tilsa at

på mellom 100 og 1000 cfu pr liter vann.

og desinfisering samt nye prøvetakinger.

anlegge kunne utgjøre en akutt smittefare,

Ved legionellaverdier over 1000 cfu pr liter

Pressemelding sendes ut, og mediatrykket

og gjorde at vi var nødt til å stenge.

vann skal det gjennomføres strakstiltak.

er enormt i flere dager.

jevnlig kimtall og legionellaanalyser, samt nye og bede driftsrutiner.

Det ble satt i gang både langsiktige og

Over tid er det viktig å få opparbeidet

Erkjennelse at man har en utfor-

kortsiktige tiltak parallelt. De kortsiktige

erfaringsmateriale på hvert anlegg vedrø-

dring i forhold til informasjon.

tiltakene gikk ut på å stenge anleggene

rende legionella, og ideelt sett burde en

Informasjonsavdelingen var flink til å

for å gjennomføre rengjøring og termisk

kanskje ta månedlige legionella prøver

sende ut pressemeldinger og oppdatere

eller kjemisk desinfisering. I tillegg ble alle

det første året, og så gå over til 4 prøver

nettsidene. Det ble også sendt med brev

dusjhoder byttet. Nye legionellaprøver ble

i året. De samme utfordringene med

hjem i sekken til alle berørte elever. I

tatt både vannprøver og pcr. Ved flere av

dårlig samsvar mellom kimtallverdier og

tillegg holdt vi en pressekonferanse, og

anleggene viste det seg vanskelig å termisk

legionellaverdier har vi også sett i flere

kommuneoverlegen snakket jevnlig med

desinfisere, og ved tilsetting av klor var

kjøletårn. Så vi har ved flere anledninger

media og bekymrede innbyggere. Det

heller ikke uproblematisk. De første anleg-

stilt oss spørsmålet om hvorfor man ikke

å stenge umiddelbart er en utfordring.

gene kunne åpne igjen etter 5 dager, mens

skal teste på legionella.

Det var også tett kontakt med legevakt

det gikk 14 dager før alle var gjenåpnet.

Avslutningsvis vil jeg si at håndtering

og sykehus. I ettertid ser vi at vi sviktet

Så dette tar tid. De langsiktige tiltakene

av media ofte er en større utfordring

på informasjon overfor egne ansatte

gikk ut på bygge om anleggene for termisk

enn håndtering av selve smittefaren.

ved svømmehallene.

desinfisering, jevnlig rullering av dusjhoder,

Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis Av Hallvard Ødegaard, professor, Stein W. Østerhus, forsker og Liv Fiksdal, professor ved Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU Sammendrag

som knytter seg til prosedyrer for å finne

Artikkelen presenterer et forslag til en

fram til hva som vil være det beste valg av

prosedyre for bestemmelse av ”optimal

metode for desinfeksjon i vannbehand-

Når det gjelder anleggsstørrelse har man

desinfeksjonspraksis” basert på NORVAR-

lingsanlegget. Prosedyren er basert på

inndelt i tre grupper; <1000 pe, 1000-

prosjektet med samme navn. Dette

A. størrelsen av anlegget

10.000 pe og > 10.000 pe ettersom disse

prosjektet dekker alle aspekter knyttet

B. type av vannkilde

størrelsesområdene dekker godt stør-

til desinfeksjon av drikkevann i Norge,

C. vannkvaliteten i vannkilden

relsesstrukturen av vannverk i Norge.

men artikkelen dekker kun de aspekter

D. den vannbehandling som er forut-

Man skiller mellom tre typer av vann-

satt for øvrig i anlegget.

Tema: Vann kilder; a) grunnvann, b) overflatevann

interessen for ozon er økende, i Norge

”parasitter”. Dette har vært kjent i minst

fra innsjøer og c) overflatevann fra elver

spesielt som en kombinert metode for

20 år, men har ikke vært gjenstand for

og bekker. Man bestemmer ”kvalitetsni-

humusfjerning og desinfeksjon i anlegg

særlig oppmerksomhet i Norge før man

vået” i vannverket basert på størrelse og

basert på ozonering/biofiltrering. Det er

for få år siden fikk konstatert at oocyster

vannkvaliteten i kilden. Vannkvaliteten

særlig to årsaker til en reduksjon i bruk av

og cyster av disse parasittene forekommer

baserer seg på historiske data for tilste-

klor til fordel for UV og ozon:

i om lag 1/3 av norske drikkevannskilder

deværelse av E. coli og C. perfringens

• Kunnskapen om at klor danner

(Robertson og Gjerde, 2001) og ikke minst

samt i de fleste tilfeller en grundigere

helseskadelige klororganiske

Giardia-epidemien i Bergen høsten 2004

kartlegging av sporer av C. perfringens

forbindelser når det reagerer med

som viste at vi også her i landet vil kunne

og av parasitter (Cryptosporidium og

naturlig organisk materiale (NOM

få epidemier dersom de hygieniske barri-

Giardia). ”Kvalitetsnivået” leder en til det

eller humus) i vann

erene ikke er tilstrekkelige.

nødvendige ”barrierenivå” som er oppgitt

• Kunnskapen om at enkelte pato-

UV-bestråling ble ikke tatt i bruk i

som en viss log-reduksjon med hensyn

gene mikroorganismer (særlig

Norge primært for å demme opp for de

til bakterier, virus og parasitter, som er

parasittiske protozoer) er meget

problemene som klorering representerer,

nødvendig for vannvekket som helhet. Så

resistente overfor klor

men mer som en hensiktsmessig og enkel

gis det log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt

desinfeksjonsmetode for små vannverk.

og vannkilde og for vannbehandlingstiltak

Den norske kloreringspraksis har gjennom

UV-bestråling fører ikke til dannelse av

utover den endelige desinfeksjonen. Dette

årene vært preget av lave klordoser. Dette

biprodukter i særlig grad, og metoden

gir grunnlaget for valg av den optimale

har medført at dannelsen av klororganiske

har vist seg å være effektiv overfor

desinfeksjonsmetode samt dimensjonering

stoffer ikke har blitt ansett for å være

parasitter. Dette har, sammen med det

av denne basert på Ct-prinsippet.

et stort problem. Tiltakene rettet mot

generelle ønsket om å redusere bruken

fjerning av humus (NOM) har derfor mer

av klor, bidratt til en dreining av desin-

Innledning

vært begrunnet i fjerning av farge enn

feksjonspraksis bort fra klor og i retning

Desinfeksjon har vært én av bærebjelkene

mot kontroll med dannelsen av kloror-

av UV-bestråling. Internasjonale undersø-

i det å sikre befolkningen et hygienisk

ganiske forbindelser. Man kan imidlertid

kelser har imidlertid vist at UV-bestråling

betryggende drikkevann. Klorering har

stille spørsmålstegn ved effektiviteten av

ikke er like effektiv overfor visse typer av

historisk sett vært den viktigste desinfek-

kloreringen mange steder nettopp på

virus (spesielt Adenovirus), slik at heller

sjonsmetoden både i Norge og i andre

grunn av de lave dosene som er benyttet,

ikke denne metoden er fri for ”lyter”.

land. Norge var imidlertid tidlig ute med

ettersom klorbehovet til oksidasjon av

Ozonering kan primært betraktes som

å ta i bruk UV-bestråling som desinfek-

humusstoffer kan ha vært så høyt at rest-

en oksidasjonsmetode som dessuten gir

sjonsmetode, og antallet UV-anlegg har

klorkonsentrasjonen kan ha blitt for liten

god desinfeksjonseffektivitet. Det er

øket sterkt de senere år. Det var i 2005 312

til å gi en sikker hygienisk barriere.

derfor sjelden at ozonering brukes kun til

vannverk som brukte klorering alene og

Norsk desinfeksjonspraksis har primært

desinfeksjon. Men også ozonering velges i

528 vannverk som brukte UV alene. I tillegg

vært rettet mot inaktivering av patogene

mange land fremfor klor for desinfeksjons-

var det 204 vannverk som både brukte

bakterier og virus. Det har imidlertid ikke

formål for å hindre dannelse av klororga-

klorering og UV, slik at det altså totalt var

vært praksis i den ordinære overvåkingen

niske biprodukter og for å oppnå en mer

732 UV-anlegg og 516 kloreringsanlegg

å analysere mht virus. Man har benyttet

effektiv inaktivering av parasitter (spesielt

i landet (Ødegaard et al, 2006). Regnet

indikatorer for effektivitet av desinfek-

Giardia). Ozonering kan imidlertid danne

i antall personer som mottar vann, var

sjonen som man har trodd også vil dekke

andre biprodukter (for eksempel bromat)

likevel klorering fortsatt den dominerende

den potensielle smitte som virus i drikke-

og representerer heller ikke den ”ideelle”

metode, ettersom UV-anlegg i stor grad

vann vil kunne representere. I de senere år

desinfeksjonsmetode.

har blitt installert ved små og mellom-

har man både i utlandet og i Norge blitt

Ved innføringen av den nye drikke-

store vannverk. Også dette har forandret

oppmerksom på at epidemier kan skyldes

vannsforskriften I Norge (01.01.2002), ble

seg nå (2006) ettersom UV-anlegg nå blir

forekomst av klorresistente patogene,

det nedfelt at norske vannverk skulle ha ”to

installert ved store vannverk i bl.a. Oslo og

hovedsakelig parasittiske protozoer (for

uavhengige hygieniske barrierer”, hvorav

Bergen. Ozonering er lite brukt i Norge

eksempel Cryptosporidium og Giardia)

minst én av barrierene skal ligge i desin-

(og i de øvrige nordiske land), men også

som i det følgende blir referert til som

feksjonen. Dette, sammen med den gene-

Tema: Vann relle utviklingen av desinfeksjonspraksis i

ikke fullstendig utarbeidet og må videre-

en uheldig desinfeksjonspraksis. Risiko

Norge og i andre land, har aktualisert mer

utvikles. Vi har ment at det vil være riktig

kan uttrykkes som produktet av sann-

oppmerksomhet omkring desinfeksjon og

å sette i gang en diskusjon om behovet

synlighet og konsekvens. For den enkelte

desinfeksjonspraksis. Det er skapt en viss

for og nødvendigheten av dette, som kan

spiller det ingen rolle om man blir syk av

usikkerhet hos vannverkseiere og plan-

lede fram til et gjennomarbeidet opplegg

en epidemi i et lite vannverk eller i et stort,

leggere mht hva de skal satse på når det

som alle parter kan gi sin tilslutning til.

men for samfunnet blir konsekvensene

gjelder desinfeksjon i årene som kommer.

Det er først da en slik prosedyre ville være

størst i det store vannverket. Vi har derfor

Den utviklingen som er beskrevet over,

av nytte for bransjen.

valgt å bruke vannverkets størrelse (antall

har avstedkommet et kunnskapsbehov

Det er også lagt vekt på at de krite-

personer forsynt, p) som et kriterium på

knyttet til en rekke forhold vedrørende

riene som ligger til grunn for bruken må

”risikosituasjonen”. Dette er også et svært

desinfeksjonspraksis hos alle som arbeider

være enkle og at det ikke må kreves et

enkelt kriterium å bruke fordi kunnskap

med å etablere hygieniske barrierer i vann-

svært omfattende forarbeid for å kunne

om dette alltid finnes. For at prosedyre-

verkene. NORVAR har derfor igangsatt et

ta den i bruk. Det er derfor viktig at

modellen ikke skal bli omfattende, har vi

prosjekt: “Optimal desinfeksjonspraksis”,

man ikke ser på de kriteriene som er

foreslått å benytte tre nivåer; < 1000 p,

som primært tar sikte på å sammenstille

valgt som vitenskapelig begrunnede.

1000 – 10000 p og > 10.000 p, ettersom

kunnskap på feltet med tanke på å øke

De kan like gjerne være begrunnet ut

dette fanger godt opp størrelsesstruk-

kompetansen om desinfeksjon i drikke-

fra logiske sammenhenger og må testes

turen i norsk vannforsyning.

vannsbransjen. En slik øket kompetanse

ut i praksis for å oppnå en ”kalibrering”

er nødvendig for å gjøre bransjen i stand

av tallstørrelsene i prosedyren.

til å innta en aktiv og kompetent rolle i

”Sårbarhetssituasjonen” Sårbarheten til et vannverk er blant annet

den dialog med godkjenningsmyndig-

Oppbygning av en prosedyre

bestemt av typen av vannkilde, og vi har

heten som planlegging, utbygging og

En prosedyre for bestemmelse av

derfor foreslått at typen av vannkilde

drift av vannverk krever. Rapporten fra

optimal desinfeksjonspraksis, bør ta

trekkes inn i prosedyren som et kriterium på

prosjektet, som utgis med det første,

utgangspunkt i:

”sårbarhetssituasjon”. En beskyttet grunn-

inneholder a) en oversikt over viktige

• Hvilken ”risikosituasjon” vann-

vannskilde er for eksempel mindre sårbar

patogener i drikkevann, b) oversikt over desinfeksjonsmetoder, c) en diskusjon av risiko og sårbarhet ved desinfeksjon, d) en gjennomgang av norsk desinfeksjonspraksis i dag, e) resultat av en undersøkelse

verket står overfor • Hvilken ”sårbarhetssituasjon” vannverket står overfor • Hvilken vannkvalitet man har i kilden/råvannet

enn en overflatevannkilde og en innsjø med dypvannsinntak er mindre sårbar enn en elv/bekk. Det er klart at en inndeling kun basert på kildetype blir meget grov, men trekker vi inn andre faktorer som er

av desinfeksjonspraksis i andre land, f)

• Hvilke tiltak som er gjort i

relevante (for eksempel geografisk belig-

en gjennomgang av amerikanske regler

nedslagsfelt og kilde

genhet, grunnens beskaffenhet, innsjøens

for dimensjonering og drift av desinfeksjonsanlegg, g) forslag til en verktøykasse

• Hvilken vannbehandling utover

dybde, elvens vannføring, lokalt klima

desinfeksjon som er forutsatt

etc), blir kriteriet straks uhåndterlig. Vi

for beregnings- og testmetoder for hhv

Alle disse forhold er med på å bestemme

har derfor valgt å ta utgangspunkt i tre

klorering, ozonering og UV-bestråling,

den risikosituasjon man står overfor og

kategorier - grunnvann, innsjø og elv/

samt den foreslåtte prosedyre for å finne

som bør ligge til grunn for de desinfek-

bekk. Det er klart at man også her kunne

fram til ”optimal desinfeksjonspraksis” som

sjonstiltak som bør treffes.

valgt en langt mer finmasket inndeling, men igjen har hensynet til enkelhet vært

er omtalt foran. I det følgende er det bare ”Risikosituasjonen”

avgjørende. Har man vannkilder som ligger

Det er selvsagt svært omfattende å kart-

i grenseland mellom disse kategoriene, må

Forslag til en prosedyre for

legge eller bestemme hvilken risikositua-

man utvise skjønn og plassere det aktu-

bestemmelse av optimal

sjon et gitt vannverk står overfor. Vi har

elle vannverk i den av de tre kategoriene

desinfeksjonspraksis

satt ”risikosituasjonen” i anførselstegn

som synes mest korrekt. Spesielt når det

Det presiseres at det forslag til prosedyre

ettersom vi her foreslår å knytte dette

gjelder grunnvann, er det behov for noen

som her foreslås, er ment å være et disku-

begrepet til størrelsen på vannverket, og

oppklarende definisjoner. Vi har valgt å

sjonsgrunnlag. Innholdet i prosedyren er

dermed egentlig til konsekvensgraden av

skille mellom:

denne prosedyren som blir omtalt.

Tema: Vann • Genuint grunnvann

vann, men som å komme fra en over-

E. coli og C. perfringens som kriterier

• Overflatevannpåvirket grunnvann

flatevannkilde basert på elv/bekk (evt

for hygienisk kontaminert vann både

• Grunnvann fra kunstig

innsjø – her må skjønn utøves).

mht bakterier, virus og parasitter når det

grunnvannsinfiltrasjon

Når det gjelder grunnvann fra

tas utgangspunkt i den normale overvå-

Genuint grunnvann stammer fra et

kunstig grunnvannsinfiltrasjon, er dette

magasin i løsavsetninger. I veiledningen

i utgangspunktet overflatevann som

Alle vannverk skal bestemme disse para-

til drikkevannsforskriften heter det at

blir forbehandlet gjennom passasje

metrene på vann til forbruker, men det

dersom vannets transport gjennom

gjennom grunnen. Vi foreslår derfor å

er ikke alle som registrerer råvannskvali-

løsmassene i umettet og mettet sone

håndtere en slik situasjonen på samme

teten. Det vil imidlertid være nødvendig

til sammen utgjør minst 60 døgn, regnes

måte som vi håndterer annen vannbe-

å ta utgangspunkt i råvannskvaliteten,

dette som tilstrekkelig for å inaktivere

handling, nemlig ved at det eventuelt

enten kvaliteten direkte i kilden eller i

bakterier og virus. Det er grunn til å tro

gis en log-kreditt (se senere) for den

tilløpsvannet til vannverket, om man skal

at man her også kunne inkludere para-

forbehandlingen som infiltrasjonen gir.

bruke den prosedyren som foreslås her.

sitter. Det er imidlertid ikke alltid lett

Alternativt kan man se på det vann som

Vi foreslår at det skal ta utgangspunkt i

å bestemme den faktiske oppholdstid,

tas ut fra brønnen som råvann.

kingen vannverkene gjennomfører.

registreringer av E.coli og C. perfringens

og dermed bør man vurdere om andre

Når det gjelder innsjøer, kan det

i råvannet over en periode som ansees

kriterier på genuint grunnvann kunne

vurderes om man skal trekke inn innta-

tilstrekkelig av tilsynsmyndighetene (f.eks.

brukes. Vi tar imidlertid ikke stilling til

kets dybde og/eller oppholdstiden i

de siste 3 år). Dersom man ikke har gjort

dette her, men ser heller på hva som

innsjøen, selv om erfaringer viser at

registreringer, forutsettes det at det

ikke er genuint grunnvann, gjennom

dette ikke nødvendigvis er tilstrekkelige

gjennomføres slike registreringer over

å definere de to andre kategoriene.

kriterier. I den prosedyren som foreslås,

minst ett år. Resultatet av den historiske

Overflatevannpåvirket grunnvann, er

bygger kvalitetsvurderingen på analyser i

registreringen vil bestemme hvordan man

vann:

råvannet og derfor synes det unødvendig

går videre. Man kan enten på grunnlag

• fra boret eller sprengt fjellbrønn

å differensiere mer på vannkildetype

av resultatet velge en ”føre var” hold-

enn det som er foreslått. Bestemmelse

ning og legges seg på et kvalitetsnivå

uten løsmasseoverdekning • borebrønn med løsmasseoverdek-

av barrierehøyde gjøres på grunnlag av

som tar utgangspunkt i det verst mulige

ning på mindre enn 10 m

vannkvalitetssituasjonen og anleggsstør-

scenario når det gjelder den aktuelle

• fra grunnen som stammer fra

relsen. ”Sårbarhetssituasjonen” (vannkil-

vannkildetype, eller man kan igangsette

kunstig grunnvannsinfiltra-

detype) kommer inn i prosedyren først i

et kartleggingsprogram over ett år for å

sjon hvor beregnet oppholdstid

forbindelse med tildeling av log-kreditt

kartlegge den hygieniske vannkvaliteten

gjennom grunnen er mindre enn

for tiltak i nedslagsfelt og vannkilde.

ytterligere. Ettersom utfordringen i stor

3 døgn eller vannets transport

grad er knyttet opp mot organismetyper

gjennom grunnen er mindre enn

Vannkvalitetssituasjonen

som man normalt ikke analyserer på i

10 m

Når vi skal velge kriterium for hygienisk

henhold til forskriften, nemlig virus og

• fra grunnen som viser tegn til (for

vannkvalitet, må vi ta hensyn til hva man

parasitter, er hensikten med denne kart-

eksempel i hygienisk kvalitet) at

faktisk analyserer på i det enkelte vann-

leggingen å gi bedre grunnlag for å fastslå

det er påvirket av overflatevann

verk. Den norske drikkevannsforskriften

kvalitetsnivået mht virus og parasitter enn

• fra grunnen, men som på grunnlag

forutsetter bestemmelse av koliforme

det den vanlige overvåkningen gjør. Det

av hydrogeologisk ekspertutred-

bakterier, E. coli, C. perfringens og

foreslås derfor at det skal analyseres på

ning kan mistenkes å være påvirket

Intestinale enterokokker. Innholdet av

sporer av C. perfringens, samt forekomst

av overflatevann.

koliforme bakterier sier neppe så mye om

av parasitter i råvannet i løpet av dette

faren for hygienisk betenkelig kontamine-

kartleggingsprogrammet. Det er vel kjent

Det er grunn til å gå disse kriteriene

ring. E.coli anses som en sikker indikator

at det stilles spørsmålstegn ved C. perfrin-

grundigere etter i sømmene i en vide-

for fekal kontaminering, og C. perfringens

gens som indikatororganisme, og så snart

reføring av dette prosjektet.

er brukt som en indikator for resistente

man har innført rutiner på bestemmelse av

Vi foreslår at overflatevannpåvirket

organismer (parasitter og virus). Vi har

virus (eller en bedre indikator på virus), bør

grunnvann ikke skal regnes som grunn-

derfor valgt å foreslå tilstedeværelse av

dette tas inn i stedet for C. perfringens.

Tema: Vann Når det gjelder parasitter, bør man

Tabell 1. Oppbygning av en prosedyre for bestemmelse av hygienisk

i utgangspunktet analysere på både

barriereeffekt.

Giardia og Cryptosporidium, ettersom

1. Bestem ”risikosituasjon” = f (vannverksstørrelse) 2. Bestem ”sårbarhetssituasjon” = f (vannkildetype) 3. Registrer råvannets hygieniske kvalitet = tilstedeværelse av E.coli og C. Perfringens 4. Gjennomfør (evt) kartlegging mht sporer av C. Perfringens og Cryptosporidium/ Giardia = f (3) 5. Kategoriser vannverkets kvalitetsnivå = f (3,4) 6. Bestem barrierehøyden uttrykt som nødvendig total log-reduksjon = f (1,5) 7. Bestem log-kreditt i nedslagsfelt og kilde = f (2, tiltak i nedslagsfelt/ kilde) 8. Bestem log-kreditt i vannbehandling = f (vannbehandling utover sluttdesinfeksjonen) 9. Bestem nødvendig log-reduksjon i sluttdesinfeksjonen = f (6 ÷ 7 ÷ 8)

det ikke er åpenbart at begge parasitter forekommer om man registrerer den ene. Det kan imidlertid argumenteres for å velge bare Cryptosporidium ut fra det kriterium at denne parasitten har størst resistens mot desinfeksjon. Vi skal i det følgende forutsette at man i den kartlegging som foreslås nedenfor, analyserer mht både Cryptosporidium og Giardia, og at nivået av enten den ene eller den andre, evt summen av de to, legges til grunn for hvilke tiltak som skal treffes.

Tabell 2. Prøveomfang i ett-års kartleggingen.

Fremgangsmåten for fremskaffelse av

Prøveomfang

Grunnvann

Innsjø

Elv/bekk

kunnskapen om kvalitetsnivået i kilden

< 1000 personer

1 prøve/mnd

1000 – 10000 personer

2 prøver/ mnd

2 prøver/mnd

>10000 personer

4 prøver/mnd

skal beskrives nærmere nedenfor. Tiltak i nedslagsfelt/kilde og øvrige vannbehandlingstiltak

vil gjelde for alle vannverk uansett stør-

sporer av CP i kartleggingsperioden, skal

Den informasjon om vannverket som er

relse og kildetype. Man følger strekene i

man straks igangsette undersøkelser også

fremskaffet slik som beskrevet over, gir

figuren fra toppen. Registreringen av vann-

mht parasitter (P), dvs Cryptosporidium

grunnlag for å kategorisere vannverket

kvalitet mht E.coli (EC) og C. perfringens

og Giardia, i den videre kartleggingen (se

til et bestemt kvalitetsnivå. Til hvert

(CP) bestemmer om man trenger å gjøre

prikket linje i Figur 1). Finner man ikke

kvalitetsnivå hører en bestemt ”barriere-

ytterligere kartlegging av kvalitetsnivået.

parasitter, faller man ned på kvalitetsnivå

høyde” uttrykt som den log-reduksjon av

Dersom man ikke har gjort målinger på

C. Dersom man allerede i den historiske

de ulike organismegruppene (bakterier,

råvann, kun på levert vann, må man gjenn-

registreringen finner CP, skal man i tillegg

virus og parasitter) som vannverket må

nomføre en kartlegging på minst ett år på

til undersøkelser mht sporer av C. perf-

ta sikte på å nå, totalt sett.

råvannet. Dersom man har analysert for,

ringens også gjøre undersøkelser mht

Beskyttelsestiltak i nedslagsfelt og

men ikke påvist EC eller CP i råvannet i løpet

Cryptosporidium og Giardia fra starten

vannkilde gis så en nærmere spesifisert

av 3 år, behøver man ikke gjøre ytterligere

av. Kvalitetsnivået gjøres da avhengig av

log-kreditt som kan trekkes fra den barri-

kartlegging, og vannverket vil kategori-

cyste-konsentrasjonen og kvalitetsnivået

erehøyden man hadde i utgangspunktet.

seres med kvalitetsnivå A. Dersom E. coli

vil da bli C eller Da-c. Tallverdiene refererer

Likeledes gis vannbehandling (evt kunstig

(EC) er registrert, men ikke C. perfringens

seg her til summen av registrerte cyster/

grunnvannsinfiltrasjon) utover sluttdes-

(CP), skal man sette i gang et kartleggings-

oocyster av de to parasittene. På denne

infeksjonen, som gir en reduksjon av

program over ett år for å fastslå om det er

måten får vi i definisjonen av kvalitets-

organismer, en nærmere bestemt log-

sannsynlig at C. perfringens vil kunne fore-

nivået både situasjonen hvor man bare

kreditt som trekkes fra barrrierehøyden,

komme i råvannet eller ikke. Dersom man

finner Cryptosporidium, bare Giardia eller

slik at man til slutt kommer fram til den

gjennom kartleggingen ikke påviser CP, blir

begge deler. Det kan argumenteres for

log-reduksjonen sluttdesinfeksjonen

kvalitetsnivået B. Dersom man påviser CP,

at disse to parasittene er så forskjellige at

krever. Oppbygningen av prosedyren blir

blir kvalitetsnivået C. Alternativt kan man

de bør behandles hver for seg. For regis-

da prinsipielt som vist i Tabell 1.

velge ”føre var” linjen og ta utgangspunkt

trering av kvalitetsnivå tror vi imidlertid

i kvalitetsnivå C direkte og dermed unngå å

ikke at det er nødvendig. Også for denne

gjennomføre kartleggingsprogrammet.

situasjonen kan man velge ”føre var”

Prosedyren frem mot bestemmelse av

Dersom man ikke har funnet CP i den

linjen og unngå kartleggingsperioden

kvalitetsnivå er illustrert ved Figur 1. Den

historiske registreringen, men finner

dersom man legger seg på det strengeste

Bestemmelse av kvalitetsnivå

Tema: Vann Figur 1. Bestemmelse av kvalitetsnivå. Historisk registrering av vannkvalitet

Registrert situasjon

0 EC 0 CP

> 0 EC 0 CP

Ytterligere kartlegging Resultat av kartlegging Kvalitetsnivå

0CP

> 0 CP

og virus og 2 log for parasitter.

log-reduksjon

situasjonen. For eksempel vil et lite grunn-

som sluttdesinfek-

vannsverk hvor det aldri er registrert

sjonen må klare,

verken E.coli eller C. perfringens, få en

fremkommer etter

barrierehøyde på 3b + 3v + 0p ettersom

fradrag for den

det er svært lite sannsynlig at det vil kunne

log-kreditt som

forekomme parasitter i et grunnvannsverk

tiltak i nedslagsfelt

med så god hygienisk kvalitet. I tillegg blir

og vannkilde, samt vannbehandling ut

konsekvensen av en epidemi liten som

over sluttdesinfeksjonen vil gi.

følge av anleggets beskjedne størrelse.

<0.075

>0,075<1,0

> 1,0<3,0

> 3,0

Prosedyren er tenkt lagt opp på

desinfeksjonen i

barrierehøyder avhengig av den faktiske

Crypto-/Giardia-nivå (cyster/liter)

kvalitetsnivået, dvs Dc.

definert som minst 3 log for bakterier

verk. Nødvendig

> 0 CP > 0P

reduksjon i slutt-

Tabell 3 gir imidlertid et sett av andre

1 år mht CP+P

>0CP 0P

ettersom én hygienisk barriere der er

det aktuelle vann> 0 EC > 0 CP

1 år mht CP

nødvendige log-

samme måte for alle anleggsstørrelsene,

Har man for eksempel et innsjøvann-

Det er foreslått at man i tillegg skal

men definisjonen av kvalitetsnivå gjøres

verk på 7.000 personer hvor man i den

ta hensyn til hvilke barrieretiltak som

avhengig av anleggsstørrelsen (se Tabell

historiske registreringen har funnet både

gjøres i nedslagsfeltet og i vannbehand-

3) ettersom risikosituasjonen er avhengig

E.coli og C. perfringens, og i kartleggings-

lingen. Disse tiltakene gis en verdi i form

av anleggstørrelse. Når det gjelder

perioden har funnet i middel >1, men < 3

av log-reduksjon som kommer til fradrag

omfanget av kartleggingen, har vi valgt

parasitt-cyster per liter, faller man i kart-

fra det som er bestemt som nødvendig

å gjøre denne uavhengig av vannverks-

leggingsnivå D2b. Man skal da ta utgangs-

log-reduksjon totalt, og er derfor her

størrelse, se Tabell 2, men frekvensen

punkt i en nødvendig log-reduksjon for

kalt log-kreditt for tiltak i nedslagsfeltet

av prøver bør gjøres til gjenstand for

hele anlegget på 5 log mht bakterier og

hhv vannbehandlingen.

diskusjon. Den kan for eksempel knyttes

virus og 4 log mht parasitter.

opp mot en risikoanalyse.

Det er åpenbart at det kan ligge an

Log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt

Det må også klargjøres hvordan fore-

til diskusjoner om de barrierenivåene

og vannkilde, avhengig av

komstkriteriene (> 0 EC, > 0 CP osv) skal

som her er foreslått, er de ”korrekte”.

”sårbarhetssituasjon”

forstås. Skal de være absolutte eller

I forslaget i Tabell 3 har vi prøvd å ta

Vi foreslår at det kan gis log-kreditt for

skal det gis rom for sporadiske funn.

hensyn til ”risikosituasjon” (eller egentlig

tiltak i nedslagsfelt og vannkilde, avhengig

Vi foreslår at kriteriene skal forstås slik

konsekvensgrad) gjennom vannverks-

av ”sårbarhetssituasjon” (vannkildetype).

at maksimalt én av 12 prøver kan være

størrelse og kvalitetsnivå basert på analy-

I de tilfeller hvor man planlegger et vann-

dårligere enn det oppsatte kriteriet.

serte verdier. Barrierehøyden som man

verk, kan log-kreditt gis for planlagte tiltak.

må møte, øker med vannverksstørrelse

For eksisterende vannverk kan log-kreditt

Bestemmelse av barrierehøyde

og med synkende kvalitetsnivå – særlig

gis for tiltak i nedslagsfelt og vannkilde

Det må defineres nærmere hva som ligger

med tanke på parasitter som vi anser å

som går utover de tiltak som allerede var

i kvalitetsnivå kategorisert ved rubrikkene

representere den største utfordringen

igangsatt da registreringen av vannkva-

A, B, C og Da-c. Vi har valgt å karakterisere

med hensyn til valg av metode og dimen-

litet og det eventuelle kartleggingspro-

barrierehøyden som det sett av log-reduk-

sjonering av sluttdesinfeksjonen.

grammet ble gjennomført. For grunnvann i

sjoner for de ulike organismegrupper som

Det er også brukt en viss grad av logikk.

kvalitetsnivå A gis det imidlertid log-kreditt

anlegget må håndtere - totalt sett - ved et

For de vannverk som havner i kvalitetsnivå

for allerede utførte tiltak. Bakgrunnen for

gitt kvalitetsnivå. Dette er anskueliggjort

D, som nok vil være de aller fleste over-

dette er at man allerede har beste kvali-

i Tabell 3 hvor for eksempel angivelsen 5b

flatevannverk, er barrierenivået for D3a

tetsnivå og laveste sårbarhetsnivå, og da

+ 5v + 2p, betyr 5 log mht bakterier, 5 log

(anlegg > 10.000 personer med registrert

bør allerede utførte tiltak gis log-kreditt

mht virus og 2 log mht parasitter.

innhold av parasitter >0,075<1,0) satt til

siden de har vært med på å skape denne

Tabellen angir barrierehøyden, dvs

6b + 6v + 4p. Dette tilsvarer det som i

gunstige situasjonen.

hvor stor log-reduksjon man skal ta

veiledningen til drikkevannsforskriften

For nedslagsfelt og vannkilde er det

utgangspunkt i ved beregningen av den

er definert som ”to hygieniske barrierer”,

foreslått at man kan få den log-kreditt

Tema: Vann som er vist i Tabell 4. Det er svært mange

Det kan være grunn til å vurdere om

koagulering) og membranfiltrering (med

tiltak som kan komme på tale her, og den

man skal gi log-kreditt knyttet til det å

og uten koagulering). Det er sannsynlig at

oversikten som gis nedenfor pretenderer

flytte et inntak i en innsjø til et dypere nivå.

filtreringsmetoder som ionebytting, aktiv-

ikke på noen måte å være fullstendig.

Dette er imidlertid ikke åpenbart ettersom

kullfiltrering og marmorfiltrering kan gis

Listen kan forlenges etter hvert som forslag

man for eksempel har registrert bakteri-

samme kreditt som hurtigsandfiltrering

til aktuelle tiltak fremkommer. For elv

esporer selv på store dyp. I en fremtidig mer

(forutsatt filterhastighet < 7,5 m/h), dvs en

og bekk foreslås det ingen log-kreditt

utførlig analyse av disse spesifikasjonene,

meget beskjeden inaktiveringskreditt.

uansett tiltak, og det er dermed heller

må man vurdere om man skal gi spesiell

Begrunnelsene for de verdiene som

ikke noe poeng å gjøre spesielle tiltak.

kreditt for inntaksdybde (og evt innsjøens

er satt, er sammensatte og bygget delvis

Dette begrunnes med at vi har å gjøre

oppholdstid), men det vil føre for langt å

på skjønn og logikk, delvis på rappor-

med rennende vann og muligheter for rask

gå inn i det på dette stadiet.

terte resultater i litteraturen og delvis på

spredning i en kontamineringssituasjon.

Det er åpenbart at det må arbeides

anbefalinger nedfelt i den eksisterende

Beskrivelsene for grunnvann tar

vesentlig mye mer med spesifikasjonene

veiledning til drikkevannsforskriften.

utgangspunkt i genuint grunnvann (se

for log-kreditt i nedslagsfeltet og vann-

Ettersom denne forutsetter to uavhen-

over). Er det snakk om planlegging av et

kilde, og at det er umulig her å komme

gige hygieniske barrierer, foreslår vi at

vannverk basert på kunstig grunnvannsin-

fram til absolutt ”korrekte” verdier. Dette

man for en prosess maksimalt kan gi en

filtrasjon, må man ta utgangspunkt i den

må man komme tilbake til dersom det

log-kreditt på 3b + 3v + 2p ettersom

overflatevannkilden som brukes og så gi

viser seg at forslaget til prosedyre får

disse verdiene i veiledningen angis som

log-kreditt for den kunstige grunnvannsin-

oppslutning. Vi tror likevel et opplegg

én hygienisk barriere og ettersom det

filtrasjonen (som et tiltak for å bedre den

med log-kreditt som foreslått her, vil lette

i veiledningen er krav til at minst én

hygieniske kvaliteten). Alternativt må man

behandlingen vesentlig i forhold til å gjøre

barriere skal ligge i sluttdesinfeksjonen.

ta utgangspunkt i den råvannskvaliteten

egne vurderinger basert på anvisningene i

Hvis kravet til barrierehøyde er større enn

man har etter grunnvannsuttaket.

veiledningen til drikkevannsforskriften.

4p, kan enkelte prosesser gis mer enn 2

Dersom man tar utgangspunkt i

log-kreditt for parasitter (se Tabell 6)

råvannskvaliteten for overflatevannet,

Log-kreditt for vannbehandling

forutsatt at man fortsatt har to uavhen-

foreslås det at man kan gi følgende log-

Når det gjelder log-kreditt i vannbehand-

gige hygieniske barrierer (2p + 2p).

kreditt for kunstig grunnvannsinfiltrasjon,

lingen, vil vi skille mellom prosesser som

1. Forutsatt turbiditet ut < 0,1 NTU

se Tabell 5. De verdiene som her er fore-

tilsier log-kreditt som en følge av vannbe-

2. Forutsatt nominell poreåpning på

slått, må kvalitetssikres i videreføringen

handling der mikroorgansimene fjernes

av dette prosjektet. Det forutsettes at

som partikler og de som skyldes desinfek-

oppholdstiden i mettet og umettet sone

sjon som foregår før sluttdesinfeksjon (for

kan sannsynliggjøres ved hydrogeologiske

eksempel ozoneringen i ozonering/biofil-

undersøkelser. Som nevnt tidligere, regnes

treringsanlegg). I Tabell 6 som gjelder

forutsetter at man vil ha en para-

vann fra kunstig grunnvannsinfiltrasjon

metoder basert på partikkelfjerning av

sittbarriere (2 log) et annet sted i

med mindre enn 3 døgns oppholdstid i

mikroorganismer, har vi tatt med metoder

systemet. Hvis ikke gis det kun en 2

grunnen ikke som grunnvann.

basert på sandfiltrering (med og uten

log-kreditt på parasitter.

membran < 100 nm 3. Forutsatt nominell poreåpning på membran < 10 nm 4. En 3 log-kreditt på parasitter

Tabell 3. Sammenheng mellom barrierehøyde, anleggsstørrelse og kvalitetsnivå. Vannverksstørrelse (personer) 1. <1000

Kvalitetsnivå for vannkilde B C

3b + 3v + 0p

4b + 4v + 0p

4b + 4v + 1p

2. 1000 – 10.000

4b + 4v + 0p

5b + 5v + 1p

5b + 5v + 2p

3. >10.000

5b + 5v + 1p

6b + 6v + 2p

6b + 6v + 3p

Barrierehøyde (nødvendig log-reduksjon i vannverk totalt)

D a. 4b + 4v + 2p b. 4b + 4v + 3p c. 4b + 4v + 4p a. 5b + 5v + 3p b. 5b + 5v + 4p c. 5b + 5v + 5p a. 6b + 6v + 4p b. 6b + 6v + 5p c. 6b + 6v + 6p

Tema: Vann Tabell 4. Forslag til log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt og kilde.

gjennom Tabell 3, den log-kreditt som

Kildetype Grunnvann

Log-kreditt

man har fått ved tiltak i nedslagsfeltet/

Inngjerdning av brønnsone

1b + 1v + 1p

Båndlegging av aktivitet i tilsigsområdet

2b + 2v + 1p

kilden og den man har fått pga annen behandling enn sluttdesinfeksjonen.

Byggeforbud, forbud mot næringsvirksomhet

Konklusjoner

Forbud mot utslipp

• Det er behov for en prosedyre eller

Begrensninger i ferdsel

metode som kan lede planleg-

Begrensning i bruk at tilsigsområde som beitemark

gere av vannverk, saksbehandlere

Maksimal log-kreditt for grunnvann Innsjø

3b + 3v + 2p

Begrensning i aktivitet i kilden (bading, vannsport etc)

1b + 1v + 0p

Båndlegging av aktivitet i nedslagsfeltet

2b + 2v + 1p

vannverkseiere, frem til hva som i

Forbud mot utslipp i nedslagsfelt og til kilde

practice” for å sikre tilstrekkelige er lagt frem, er et forslag til en slik

Begrensinger i ferdsel

prosedyre.

Begrensing i bruk av nedslagsfelt som beitemark

• Det er nødvendig å arbeide videre

Maksimal log-kreditt for innsjøvann Elv og bekk

3b + 3v + 1p 0b + 0v + 0p

Tabell 5. Log-kreditt for kunstig infil-

log-kreditten for ozoneringssteget ut fra

trasjon av overflatevann.

den aktuelle Ct-verdi. Ved de doser som

Log-kreditt

et aktuelt vannverk vil være ”best hygieniske barrierer. Det som her

Byggeforbud, forbud mot næringsvirksomhet

Det infiltrerte vannets

i drikkevannsforvaltningen og

med forslaget for å kvalitetssikre de kvantitative verdier som er foreslått • Det ville være ønskelig om også

benyttes for humusfjerning (1 – 1,5 mg O3/

de andre nordiske land gjorde en

oppholdstid i mettet

mg TOCråvann), vil beregnet log inaktivering

vurdering av prosedyren

og umettet sone > 60 døgn

for Giardia kunne bli høy (> 3 log), men 3b + 3v + 3p

30 – 60 døgn

2b + 2v + 2p

10 – 30 døgn

1b + 1v + 1p

Bestemmelse av nødvendig log-

Østerhus, S.W. (2006) Optimal

3 – 10 døgn

1b + 0v + 1p

reduksjon i sluttdesinfeksjonen

desinfeksjonspraksis. NORVAR-

Når man har den totalt nødvendige log-

rapport 147/2006, NORVAR

Koagulering/filtrering (evt med mellom-

reduksjon, samt de tiltak som er forutsatt

• Robertson, L. J. og Gjerde,

liggende sedimentering/flotasjon) er i de

i nedslagfelt/kilde og annen vannbe-

B. (2001) Occurrence of

fleste land regnet som en god barriere.

handling enn sluttdesinfeksjon, kan man

Cryptosporidium oocysts and

Fjerningen av virus må regnes som noe

finne ut hvilken log-reduksjon sluttdes-

Giardia cysts in raw waters in

dårligere enn for de større organismene.

infeksjonen må klare av ved å subtra-

Norway. Scand J Public Health 29

Nanofiltrering gir en sikker separasjon

here fra barrierehøyden (nødvendig log-

200 - 7.

av alle organismegrupper forutsatt at

reduksjon) i utgangspunktet, bestemt

lavere for Cryptosporidium (< 2 log).

Referanser • Ødegaard, H., Fiksdal, L. og

membranene er intakte. Man vil vanligvis oppleve en høyere barriereeffekt enn

Tabell 6. Bestemmelse av log-kreditt i vannbehandlingsanlegg med god

den som er nedfelt i Tabell 6, men man

partikkelseparasjon.

skal av grunner som er angitt over, ikke

Log-kreditt4

regne med høyere verdier i den prose-

Vannbehandlingsmetode Hurtigsandfiltrering uten koagulering

dyre som her er foreslått.

(filterhastighet < 7,5 m/h)

0,5b + 0v + 0,5p

Langsomsandfiltrering (filterhastighet < 0,5 m/h)

2b + 1v + 1p

I anlegg basert på ozonering/biofiltrering er det utvilsomt ozoneringen som gir den primære inaktiveringen, mens bidraget fra biofilteret er lite. For denne metoden foreslås det at man beregner

Koagulering/direkte sandfiltrering

3b + 2v + 2p 1

Koagulering + sedimentering (evt flotasjon) + filtrering 2

Koagulering/ultrafiltrering 3

Nanofiltrering

3b + 2v + 2,5 p 3b + 2v + 3p 3b + 3v + 3p

Tema: Vann

God vannforsyning skal bli enda bedre Av Kjetil Furuberg og Toril Hofshagen, Norsk Vann BA (tidligere NORVAR BA) Mattilsynet har påvist at mange vannverk ikke oppfyller alle krav. Norsk Vann har utarbeidet en tiltaksplan for å sikre en god, norsk vannforsyning. Norsk vannforsyning er blant de beste

Utfordring 1: Andel godkjente

Tiltak

i verden, med nok vann til alle og gjen-

vannverk er for lavt

Norsk Vann vil være en pådriver for at

nomgående god kvalitet. I følge SSB

Ifølge Mattilsynet forsynes 64 % av

vannverkene søker om godkjenning

fikk hele 99 % av innbyggerne, som er

befolkningen av godkjente vann-

ved å:

tilknyttet kommunale vannverk, tilfreds-

verk ved utgangen av 2006. Tall fra

• påpeke viktigheten av at vannver-

stillende hygienisk kvalitet på vannet

Vannverksregistret (VREG) viser at ca.

kene får godkjenningen i orden og

i 2006.

4,2 mill. personer forsynes fra godkjen-

oppfordre til økt innsats på området

Men det er fortsatt klare utfordringer

ningspliktige vannverk (89 % av befolk-

ved mange vannverk, og vi må som

ningen). Kommunale vannverk forsyner

medlemsblad, gjennom e-brev

bransje stadig forbedre oss i takt med

3,97 mill. (85 % av befolkningen). I 2008

til medlemmer og gjennom

ny kunnskap. Mattilsynet gjennomførte

vil nytt vannverk i Oslo settes i drift, og

driftsassistanser

i 2006 og 2007 en landsdekkende tilsyns-

andelen av befolkningen som forsynes

• bidra til kompetanseoppbygging

kampanje med vannverk. Resultatene

med vann fra godkjent vannverk vil

gjennom kurs, fagtreff og annen

fra kampanjen ga nyttige innspill til det

da øke til 76 %. Det er et mål at alle

informasjon

kontinuerlige forbedringsarbeidet som

vannverk godkjennes.

må skje ved vannverkene.

At et vannverk er godkjent viser at de

• informere i Norsk Vanns

Utfordring 2: Antall avvik ved tilsyn

I etterkant av tilsynskampanjen, har

fysiske og organisatoriske forutsetnin-

er for høyt

Mattilsynet og Norsk Vann utarbeidet

gene for å levere vann med god kvalitet

Følgende forbedringsområder er påpekt

hver sine planer for hvordan vi skal gå

og i riktig mengde er tilfredsstilt på

fra Mattilsynet gjennom tilsynskam-

frem i arbeidet med å sikre en god,

godkjenningstidspunktet. Dette betyr

panjer i 2005-2007:

norsk vannforsyning. Norsk Vann har

at et vannverk med en eldre godkjen-

• fokus på og styring med kritiske

vært i dialog med Mattilsynet om de

ning ikke nødvendigvis tilfredsstiller

punkter i vannbehandlingen bør

to planene som nå foreligger, for å

dagens krav, og at et ikke godkjent

stimulere til et koordinert og målrettet

vannverk kan ha de fysiske forutset-

forbedringsarbeide.

ningene til stede, men har mangler i

forbedres • implementere og etterleve eget internkontrollsystem

Norsk Vanns ”tiltaksplan for god,

organisasjonen. Forsinkelser i godkjen-

• utarbeide skriftlige bered-

norsk vannforsyning” tar utgangspunkt

ningsprosessen kan også medvirke til

skapsplaner og avholde

i 6 hovedutfordringer og inneholder

at vannverk ikke er godkjent, selv om

beredskapsøvelser

en rekke tiltak som skal bidra til å løse

forutsetningene er tilstede.

disse. Noen av tiltakene er under gjen-

Ifølge SSB fikk 99 % av innbyggere

nomføring allerede, men det vil være

tilknyttet kommunale vannverk tilfreds-

nødvendig med satsing på dette feltet

stillende hygienisk kvalitet på vannet i

i flere år fremover fra både vannverks-

2005 og 2006.

bransjens og Mattilsynets side.

• oppfylle vannkvalitetskravene og dokumentere dette i henhold til forskriftskravene • forbedre rutiner ved arbeid på nettet Tiltak Norsk Vann vil være en pådriver for at vannverkene skal ta lærdom av de

Tema: Vann avvikene som er avdekket i tilsynskam-

både vannkilde og vannbehandling.

med kompetanseoppbygging gjennom

panjen ved å:

Videre er det flere prosjekter under

en rekke ulike tiltak. Det vises til norsk-

• distribuere rapporter og materiell

arbeid som vil gi kunnskapsutvikling om

vann.no og Norsk Vanns styringsdoku-

som Norsk Vann har utarbeidet

bruk av blant annet vannbehandlings-

menter for en nærmere beskrivelse.

som gir god veiledning på de

metodene UV og membranfiltrering

forbedringsområdene som er

som hygienisk barriere.

Utfordring 5: Myndighetene har ikke tilstrekkelig kapasitet,

påpekt Norsk Vann vil:

kompetanse og samordning på

Vanns faglige materiell ytter-

• arbeide for å videreutvikle prose-

drikkevannsområdet

ligere, også for de som ikke er

dyren for vurdering av hygieniske

medlemmer

barrierer og at denne tas i bruk av

Tiltak

vannverksbransjen og aksepteres

Norsk Vann forventer og vil arbeide

av myndighetene

for at:

• øke tilgjengeligheten til Norsk

• utarbeide veiledningsmateriell og rapporter for de områdene hvor det ikke finnes tilstrekkelig materiell • avklare med Mattilsynet hvilke kvali-

• arbeide videre med forskning og

toren gjennom gebyrer benyttes til

hygienisk sikkerhet

på arbeid med vann • VA-lov utarbeides

tetsnivå som skal legges til grunn for rutiner for arbeid på nettet • avklare med Mattilsynet hvilket

• midler som tas inn fra vannsek-

utvikling innen vannbehandling og

Utfordring 4: Vannverksbransjen står ovenfor en situasjon med

• offentlige myndigheter samordner sin innsats

risikobilde som skal legges til

rekrutterings- og kompetansemangel

• Mattilsynet følger opp anbefa-

grunn for det videre arbeidet

Ubesatte stillinger innen vann- og avløp

linger for økt sikkerhet i vann-

innen drikkevann generelt

er på vei til å bli en normal situasjon.

forsyningen ved å følge opp

• fokusere på problemstillin-

Dette problemet vil forsterkes de neste

statlig ansvar iht. tiltaksplan etter

gene i fagtreff og på bransjens

10 til 20 årene. Mange av utfordrin-

”Sårbarhet i vannforsyningen” og

møtesteder

gene innen VA krever god kompetanse

”NOU 2006:6 – Når sikkerheten er

i alle ledd – fra driftspersonell til ledere.

viktigst”

• distribuere informasjon til bransjen fra offentlige aktører • innhente og formidle erfaringer

Manglende personell vil medføre økt risiko for en dårligere tjeneste.

Utfordring 6: Forskning og utvikling innen vannforsyning dekker ikke

med ulike typer sertifiseringsog kvalitetssystemer innen

Tiltak

behovet for ny kunnskap

VA-bransjen

Norsk Vann arbeider aktivt for økt

Nasjonal forskning og utvikling innen

rekruttering og kompetansebygging

vannforsyningsområdet tilføres i svært

Utfordring 3: Ikke alle vannverk har

gjennom:

liten grad midler fra det offentlige. Det

tilfredsstillende hygieniske barrierer

• egen opplæringsgruppe som

gjøres noe arbeid gjennom prosjektsys-

En av hovedgrunnene til dette er at

arbeider med langsiktige tiltak

temet til Norsk Vann, men det er langt

begrepet ”to hygieniske barrierer” har

mot skoleverket

fra tilstrekkelig til å dekke behovet.

vært gjenstand for tolkning og disku-

• samarbeid med andre aktører

sjon, og er under fortløpende vurdering

i bransjen om informasjon til

Tiltak

utfra ny kunnskap. Dette har medført

studenter på høgskoler og

Norsk Vann vil arbeide for at:

endrede krav til vannverkene og behov

universitet

• Forskningsrådet, Mattilsynet og

for en enhetlig metode for hvordan barrierene skal fastsettes.

• egen gruppe for de yngre i bransjen, VA-yngre • styrke innsatsen fra Norsk Vanns

Tiltak

side med en stilling som er dedi-

Norsk Vann er i ferd med å videreutvikle

kert til rekrutteringsarbeid

og teste ut en prosedyre for vurdering av hygieniske barrierer som omhandler

andre offentlige aktører bidrar til ytterligere satsning på forskning og utvikling innen vannforsyning • Norsk Vann sitt prosjektsystem videreføres og bidrar som en aktiv partner i utviklingsarbeidet innen

I tillegg til dette arbeider Norsk Vann

vannsektoren

Tema: Vann

Hygieniske barrierer i drikkevannsforsyningen Folkehelseinstituttet (fhi.no) Et grunnleggende prinsipp i norsk drik-

via behandlingsanlegget og ut på distribu-

vannbehandlingsanlegget?

kevannsforsyning er at man skal ha minst

sjonsnettet. Det å sikre to hygieniske barri-

• Er sannsynligheten for at svikt i

to uavhengige hygieniske barrierer mot

erer mot alle typer forurensning gjennom

”kildebarrieren” vil kunne oppstå

alle de ulike typene fysisk, kjemisk og

hele prosessen er en krevende oppgave, for

samtidig med svikt i ”behandlings-

mikrobiell forurensning som kan tenkes å

man må huske at et tiltak som virker som

barrieren” tilstrekkelig lav, tatt i

nå vannet, se drikkevannsforskriftens § 14.

god nok barriere overfor én bakterieart

betraktning mulige konsekvenser

Uavhengige barrierer sikrer at vannforsy-

ikke nødvendigvis virker overfor en annen,

for abonnentene?

ningen forblir tilfredsstillende selv om en

eller overfor virus, eller overfor proto-

• Har vi tilstrekkelig kontroll med

av barrierene midlertidig skulle svikte.

zoer som Giardia eller Cryptosporidium. I

at drikkevannet ikke forurenses i

I drikkevannsforskriften defineres

vurderingen av et vannforsyningssystems

transportsystemet?

en hygienisk barriere som en ”Naturlig

hygieniske barrierer bør man stille seg

eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

følgende sentrale spørsmål:

herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre

Vannverkseier og tilsynsmyndigheter må hver for seg og i samarbeid vurdere hva

eller drepe bakterier, virus, parasitter mv.,

• Hva kan forurense vannkilden?

som kan utgjøre til sammen minimum

og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne

• Hvordan kan dette forhindres?

to hygieniske barrierer, og hvordan man

kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor

• Hvordan kan vi redusere faren for

kan få naturgitte forhold og teknologi

de aktuelle stoffene ikke lenger represen-

forurensning av drikkevannet ved

til å virke sammen på en optimal måte.

terer noen helsemessig risiko.”

tiltak i vannkilden?

Godkjenningsmyndigheten beslutter hvor-

Mange ulike typer forurensning kan

• Hvordan kan vi redusere faren for

vidt de foreslåtte hygieniske barrierer anses

påvirke drikkevannskvaliteten fra råvannet,

at forurenset drikkevann passerer

for tilfredsstillende i den aktuelle saken.

Norsk Vanns prosjektsystem:

Kunnskapsutvikling i vannsektoren Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Oppgaven med å levere en god og trygg vannforsyningstjeneste stiller krav til kompetanse på en rekke områder, og det er stadig behov for å videreutvikle kunnskapen. Gjennom Norsk Vanns prosjektsystem gjennomføres det prosjekter som både gir matnyttig veiledning og fører til kunnskapsløft. Mange rapporter foreligger allerede og flere er under utarbeidelse. Denne artikkelen gir en oversikt over prosjekter knyttet til drikkevann og ledningsnett. Mer fullstendig informasjon kan hentes på norskvann.no Om Norsk Vanns prosjektsystem

NORVAR) kan delta i prosjektsystemet.

kroner og med prosjektstøtte fra andre

Alle kommuner og VA-verk som er

Årlig kontingent er 1 kr per innbygger.

aktører ble budsjettet på til sammen

medlemmer i Norsk Vann (tidligere

I 2006 ble det innbetalt 3,6 millioner

9,2 millioner kr. Det er lagt opp til en

Tema: Vann brukerstyring av prosjektvirksomheten

for det enkelte vannverk, både når det

som sikrer at VA-bransjen og deltakerne

gjelder valg av prøvepunkter, hyppighet

i prosjektsystemet får mest mulig nytte

av prøvetaking og hvilke parametre man

av prosjektene.

skal analysere på.

• Del C: Beredskapsanalyse og utvikling av beredskapsplan • Del D: Drift og videreutvikling av beredskapen

Det er lagt vekt på at prøvetakingsNorsk Vanns prosjektsystem er for peri-

programmet skal gi mest mulig nyttig

Den trinnvise arbeidsprosessen som

oden 2004-2008 delt inn i følgende

informasjon for den løpende driften

veiledningen beskriver vil være egnet

programområder:

av vannverket. Veiledningen gir anbe-

for alle vannverksstørrelser, men detal-

falinger og råd for gjennomføring av

jeringsgraden må tilpasses det enkelte

selve prøvetakingen, om bruk av konti-

vannforsyningssystem og kartlagt risiko

nuerlige målinger og om bruk av måle-

og sårbarhet. For vannverk som har en

data. Selve veiledningsdelen er gjort

etablert og godt øvet beredskap, gir

så kortfattet som mulig, mens en del

veiledningen råd om gjennomføring av

3. Bedre ledningsnett

utdypende informasjon og tabeller er

fremtidige revisjoner av beredskapen.

4. Effektive VA-organisasjoner og

plassert i vedleggsdelen. Som vedlegg

1. Kildekontroll og gjenbruk av ressurser 2. Sikker vannforsyning med fokus på helse

tilfredse brukere 5. Diverse

er det også utarbeidet eksempler på

Optimal desinfeksjonspraksis for

prøvetakingsprogrammer for noen ulike

drikkevann

vannverkskategorier.

Drikkevannsforskriften stiller krav til at det skal være minimum to hygieniske

Rapportene som utgis, legges ut på www.norskvann.no > Fag/prosjekter

Økt sikkerhet og beredskap i

barrierer i et vannforsyningssystem,

> Rapporter. De som deltar i Norsk

vannforsyningen – veiledning

hvorav desinfeksjon normalt utgjør den

Vanns prosjektsystem kan fritt laste ned

Regelverket krever at vannverket har

ene barrieren. Nyere forskning viser

rapportene, mens andre må betale for

en beredskapsplan som gjør det i stand

at de ulike desinfeksjonsmetodene

dem. Målet er at deltakelsen etter hvert

til å håndtere uønskede hendelser.

har forskjellige styrker og svakheter,

blir landsdekkende, slik at rapportene

Veiledningen gir råd om hvordan

og det er vanskelig å vite hva som vil

kan være gratis for alle.

vannverket kan gå frem i arbeidet

være en optimal og fremtidsrettet

Innenfor programområde 2 og 3

med å etablere og utvikle sin bered-

desinfeksjonspraksis.

gjennomføres det en rekke prosjekter

skap. Arbeidet med veiledningen ble

I Norsk Vann-rapport 147/2006 er

som bidrar til et kompetanseløft på

igangsatt på initiativ fra Norsk Vann og

det bl.a. gjort en vurdering av hvilke

drikkevannsområdet. Vi skal her presen-

DSB, med finansiering fra daværende

patogener man skal ha barriere mot, en

tere noen av prosjektene under disse

NORVARprosjekt, Helse- og omsorgs-

gjennomgang av forskjellige desinfek-

programområdene.

departementet, DSB og Mattilsynet.

sjonsmetoder og en statusbeskrivelse av

Styringsgruppen for prosjektet besluttet

dagens norske desinfeksjonspraksis. Et

å utgi veiledningen i Mattilsynets

sentralt element i prosjektet har vært å

rapportserie, og den inngår derfor

sammenlikne norsk desinfeksjonspraksis

Veiledning i utarbeidelse av

i C-serien for Norsk Vann-rapporter

med den i andre land, gjennom en

prøvetakingsprogrammer for

(rapport C5/2006), som er rapporter

omfattende spørreundersøkelse rettet

drikkevann

bekostet av Norsk Vanns prosjektsystem,

mot eksperter i en rekke land. Det er

Drikkevannsforskriften stiller krav til

men utgitt i andre serier.

også gjort en gjennomgang av de ameri-

PROSJEKTER INNEN DRIKKEVANN

dokumentasjon av vannkvalitet, men

Veiledningen består av fire delka-

kanske reglene for ”multiple barrier” og

det er opp til den enkelte vannverkseier

pitler, slik at det er mulig å benytte

bruk av Ct-prinsippet i dimensjonering

å foreslå overfor Mattilsynet hvordan

hver enkelt del som en frittstående

av desinfeksjonsprosesser.

disse kravene kan møtes for eget vann-

delveiledning:

forsyningssystem. Veiledningen (Norsk

• Del A: Forberedende arbeider og

Vann-rapport 148/2006) gir anbefalinger og råd om hvordan man kan gå frem for å fastlegge prøvetakingsprogram

fareidentifikasjon • Del B: Gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyse

Basert på dette omfattende grunnlagsmaterialet, er det utarbeidet forslag til en norsk prosedyre (se figur) for å kunne bestemme hva som vil være god desinfeksjonspraksis for det enkelte

Tema: Vann vannverk. Det er videre utarbeidet

skal innhente norsk-svenske erfaringer

Veiledning i bygging og drift av

forslag til en ”verktøykasse” med bereg-

samt internasjonale retningslinjer og

drikkevannsbasseng (rapport nr. 137)

nings- og test-metoder for desinfek-

erfaringer, som skal sammenstilles i en

Veiledningen gir konkrete råd og anbe-

sjonsprosesser. Avslutningsvis er det

veiledning. Satsingen på å etablere hygi-

falinger om

gitt en rekke anbefalinger for hvordan

eniske sikkerhetsbarrierer mot parasitter

• Lagring av vann i basseng

man bør gå videre i dette arbeidet,

har gitt en eksplosiv vekst i byggingen av

• Planlegging og prosjektering

som er bakgrunnen for igangsettelse

UV-anlegg, særlig i Norge. Erfaringene

• Bygging og utstyr

av prosjektene ”Optimal desinfeksjons-

med de nye anleggene er imidlertid

• Nødvendige sikringstiltak

praksis – fase II” og ”Vannkilden som

blandet. Prosjektet samler og vurderer

• Krav til kontroller før overtakelse

hygienisk barriere”.

erfaringene slik at feil og svakheter

og idriftsetting

unngås på nye anlegg. Prosjektet har

• Drift av basseng

Optimal desinfeksjonspraksis – fase II

allerede gitt gode resultater og har

• Utførelse av utbedring og

Optimal desinfeksjonspraksis fase II ble

blant annet satt fokus på kvaliteten på

igangsatt i april 2007. Prosjektet er et

strømforsyningen til UV-anlegg.

samarbeid med Svenskt Vatten, og skal

reparasjoner Kartlegging av mulig helserisiko

avsluttes i desember 2008. Målet med

Membranfilter som hygienisk barriere

for abonnenter berørt av trykkløs

arbeidet er å vurdere barriereeffekten

Prosjektet ble igangsatt med bakgrunn

vannledning ved arbeid på

for vanlige prosessløsninger på norske

i ulike typer driftsproblemer som gjen-

ledningsnettet (nr. 143)

og svenske vannverk, prøve ut prose-

nombrudd i membran, kimtall på rent-

Epidemiologisk studie ved 7 kommunale

dyren for bestemmelse av optimal desin-

vannssiden og biofilmvekst. Videre viste

vannverk for å kartlegge helsemessig

feksjonspraksis og lage en veiledning

tall fra vannverksregistret (2002) fore-

effekt av trykkløst nett. Undersøkelsen

for bruk av prosedyren. I tillegg vil de

komst av E. Coli i rentvann på flere

ble gjennomført ved telefonintervju

dimensjonerende Ct-verdiene foreslått

anlegg. Målet med prosjektet ble

av husstander eksponert for trykk-

i fase I verifiseres og datagrunnlaget

følgelig å kartlegge dagens tilstand

løse episoder, samt ikke-eksponerte

etterprøves.

og utarbeide anbefalinger om dimen-

husstander. Resultatene viste over-

sjonering og drift av membrananlegg.

hyppighet av lettere diarésykdommer

Vannkilden som hygienisk barriere

Sentrale tema er forfilter/forbehandling,

der husstanden hadde vært utsatt for

Norsk Vann-prosjektet ”Vannkilden

råvannets betydning for anleggsutfor-

trykkløse episoder ved reparasjoner.

som hygienisk barriere” avsluttes i mai

ming og drift, målepunkter i anlegget

Videreføring i ny rapport for å forbedre

2008 og vil foreslå et kriteriesett for

og valg av parametre for å kunne over-

rutiner (2008).

bedømmelse av hygienisk barriereef-

våke barriereeffekten, driftsrutiner,

fekt i overflatevannkilder, og hvordan

styringsparametre for optimalisering av

Helsemessig sikkert vannledningsnett

man kan dokumentere eller sann-

drift, rengjøring og dimensjonerende

Dette er under arbeid og vil bli avsluttet

synliggjøre at barrieren er effektiv.

kriterier. Rapporten er i trykken og

august 2008. Her gis det anbefalinger

Resultater fra dette prosjektet og NGUs

utgis mai 2008.

om hvordan arbeid på ledningsnett skal utføres for å minimalisere risikoen for

prosjekt ”Klausulering rundt løsmassebrønner”, vil tas inn i prosedyren

PROSJEKTER INNEN LEDNINGSNETT

forurensning av nettet. Prosjektet har studert ulike farer for forurensning,

for optimal desinfeksjonspraksis ved bedømmelse av vannkildens sårbarhet

Dette er et utdrag av de prosjektene

uheldige utforminger og potensielle

og barrierevirkning.

som er mest relevante for den hygieniske

feil som kan oppstå i drikkevannsnettet.

kvaliteten av drikkevannet. I tillegg er

Det er laget en oversikt over forskjel-

Teknisk veiledning – dimensjonering,

det gjennomført prosjekter knyttet til

lige hendelser og komponenter som

utforming og drift av anlegg for UV-

kvalitet og livsløpsstandarder både for

kan representere en fare for innsug av

desinfeksjon av drikkevann

vann og avløpsnettet, prosjekter kun

forurenset vann. Forskjellige problem-

Prosjektet startet opp i april i år og går

innen avløp og det er utarbeidet nye

stillinger er diskutert og det er laget

frem til september 2008. Prosjektet er

veiledere knyttet til overvann.

forslag til endring av rutiner for å sikre

et samarbeid med Svenskt Vatten, og

hygienisk betryggende drikkevann.

Tema: Vann Oppfordring

og gi vannverkene, deres rådgivere og

prosjektarbeidet på drikkevann i årene

Dette var et innblikk i noen av prosjek-

andre aktører (Mattilsyn, kommunehel-

som kommer! Spesielt fordi vi nå er inne

tene på vannområdet i inneværende

setjenesten m.v.) nødvendige verktøy

i diskusjoner om hvilke temaer som skal

programområde for Norsk Vanns

til å gjøre en god jobb. Vi setter pris

vektlegges i neste fire års periode (2009

prosjektsystem. Målet er at prosjek-

på å få tilbakemeldinger om nytten av

– 2012). Innspill kan sendes til post@

tene skal bidra til et nødvendig felles

rapportene som utgis og innspill om

norskvann.no.

kompetanseløft på drikkevannsområdet

hvilke fokusområder det bør være for

Mattilsynets tilsyn med drikkevann i Norge Av Erik Wahl, Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim I denne artikkelen gies en oversikt over tilsyn med drikkevann i Norge. På bakgrunn av regelverk, kunnskap om status i ved norske vannverk og om drikkvannets helsemessige betydning, gies en framstilling av Mattilsynets arbeidsmetoder, virkemiddelbruk og strategier for tilsynet med drikkevann. Forvaltning og regelverk

dyrehelsetilsyn, Fiskeridirektoratets

at det var lovgivers hensikt at staten,

Tiden før Mattilsynet ble etablert

sjømattilsyn, Statens næringsmiddel-

ved Mattilsynet, skulle ha hovedan-

Fram til 1.1.2004 var tilsynsansvaret

tilsyn og de interkommunale nærings-

svaret for tilsyn med drikkevann, for å

for drikkevann todelt. Det interkom-

middeltilsyn. Den nye matloven, som

styrke og samordne dette tilsynet. For

munale næringsmiddeltilsynet førte

erstattet 12 tidligere lover, regulerer

annet bruk av vann enn til drikk, som

tilsyn hjemlet i næringsmiddelloven

Mattilsynets virksomhet. Mattilsynet

for eksempel svømmehaller, friluftsbad,

med en viss nasjonal samordning

fører tilsyn med plante- og dyrehelse,

boblebad osv, fører kommunen tilsyn

gjennom Statens næringsmiddeltilsyn.

dyrevelferd, fôr og mat, og er orga-

etter kommunehelseloven.

Kommunene førte tilsyn etter kommu-

nisert i 3 ledd med ett hovedkontor,

nehelseloven, tilsynet var ofte lagt til

8 regionkontor og 63 distriktskontor

Lokalt samarbeid i drikkevannstilsynet

kommunelege eller etat for miljørettet

(noen distriktskontor slås nå sammen,

På tross av at hovedansvaret for drikke-

helsevern. Kommunestyret var godkjen-

og antallet reduseres derfor noe).

vannstilsyne nå ligger hos Mattilsynet, er

ningsmyndighet for de fleste vannverk.

det fortsatt rom for praktisk samarbeid

Grensen for ansvarsområdene mellom

Tilsynsansvar for drikkevann, formelt

mellom Mattilsynet og kommunens

næringsmiddeltilsyn og kommune var

grunnlag

organ for tilsyn etter kommunehelse-

uklar, og praksis varierte mellom kommu-

Drikkevannsforskriften § 16 angir at

loven (avdeling for miljørettet helse-

nene. Det kommunale næringsmiddel-

Mattilsynet fører tilsyn med drikkevann

vern eller lignende), både i det løpende

tilsynet var den mest aktive parten i

etter matloven, og at kommunen fører

tilsyn med vannverk og i problemsitua-

tilsynsarbeidet, og i mange kommuner

tilsyn etter kommunehelseloven. Fordi

sjoner. Omfang og organisering av dette

var kommunens eget tilsyn med drik-

matloven i § 2 (i motsetning til den

samarbeidet varierer mellom kommuner,

kevann i praksis fraværende.

tidligere næringsmiddelloven) spesielt

avhengig av prio riteringer og ressurser.

angir at loven omfatter drikkevann,

I noen kommuner er kontoret for miljø-

Mattilsynet

følger det at alt tilsyn med vann brukt

rettet helsevern (helsevernetat eller

Mattilsynet ble etablert fra 1.1.2004

til næringsmiddelformål faller innunder

lignende) samlokalisert med Mattilsynets

som et stort nytt statlig tilsynsorgan

matloven og dermed Mattilsynet. Av

distriktskontor (blant annet i Bergen).

ved fusjon av Landbrukstilsynet, Statens

forarbeidene til loven, framkommer det

Men også i mange kommuner, der disse

Tema: Vann ikke er samlokalisert, er det godt samar-

Sikre og beskytte råvannskildene

høydebasseng byr på store utfordringer.

beid her. Mattilsynet konstaterer imid-

Mange vannverk har råvannskilder som

Mange vannverk klarer ikke å rehabili-

lertid at noen kommuner avsetter små

er utsatt for forurensing fra kloakk,

tere og fornye ledningsnett i takt med

ressurser til dette tilsynsarbeidet, og at

beitende husdyr og ville dyr og fugler.

forfallet. Lekkasjer og brudd oppstår,

i mange kommuner har fagpersonell

Tidligere har en antatt at store innsjøer

og det dannes slam og rust i lednings-

som håndterer disse sakene begrenset

med sprangsjikt og inntak på dypt vann

nettet. Undertrykk kan oppstå ved repa-

drikkevannsfaglig kompetanse. I slike

har vært godt beskyttet mot slik foru-

rasjoner, pumpesvikt, brannvannstap-

kommuner blir Mattilsynet enerådende

rensing. Nyere norsk og utenlandsk

ping og lignende, og da kan forurenset

på dette området.

forskning viser at mange av de aktuelle

vann suges inn via hull, defekte ventiler

vannbårne og sykdomsframkallende

og lignende. I høydebasseng kan det

Status og videre utfordringene for

smittestoffene kan overleve i både uker

forekomme innlekking gjennom tak

norsk vannforsyning

og måneder i vann. Ekstremvær vil fore-

eller fjellsprekker. Nyere forskning viser

De siste 15 år har det vært en stor utvik-

komme oftere enn før, og dette påvirker

at mulig sykdomsframkallende smitte-

ling i norsk vannverksbransje. I 1995 kom

strømningsmønsteret i innsjøer. Som

stoff kan vokse i slam på ledningsnettet

ny norsk drikkevannsforskrift tilpasset

følge av dette har norske forskningsmiljø

i større grad enn det man har antatt

kravene EU-lovgivning. Mange vann-

og fagmyndigheter tydelig uttalt at den

tidligere. Mange vannverk strever med

verk ble bygd ut og sikret for å etter-

hygieniske sikkerheten, som ligger i

å møte disse utfordringene.

komme disse kravene, delvis med statlig

store innsjøer med vanninntak på dypt

økonomisk støtte fra Program for vann

vann, ikke er så stor som tidligere antatt.

Beredskap

vannforsyning, som også finansierte en

Mattilsynet legger denne vurderingen

Svikt i vannforsyning – enten ved bort-

omfattende norsk forskningsaktivitet.

til grunn i tilsynsarbeidet.

fall av vann, eller ved dårlig vannkvalitet

Sett fra Mattilsynets ståsted kan de

– kan ha stor betydning for samfunnet.

viktigste utfordringene for norsk vann-

Forbedret vannbehandling

Vannbårne utbrudd og ”alarmsitua-

forsyning oppsummeres med følgende

Når ny kunnskap viser at råvannskildene

sjoner” som har forekommet i Norge

punkt:

er mindre trygge enn tidligere antatt,

de senere år har satt vannverkenes og

må dette kompenseres med å etablere

samfunnets beredskap på en hard prøve,

Få vannverket godkjent

økt sikkerhet i vannbehandlingen. De

og har vist at norske kommuner og

Drikkevannsforskriften krever at vann-

sykdomsframkallende vannbårne para-

vannverkseiere har store utfordringer

verk som forsyner over 20 husstander

sittene Giardia og Cryptosporidium er

på dette området.

skal godkjennes i to faser: ved planleg-

resistente mot klor. De forekommer i

ging og ved ferdigstilling. Mattilsynet

norske vannkilder. Giardia forårsaket

Profesjonalitet og kompetanse i

er godkjenningsmyndighet. Også ved

et stort vannbåret utbrudd i Bergen

ledelsen

etablering av vesentlige nye deler av

2004. Svært mange norske vannverk

De fleste norske vannverk er små, og

eksisterende vannverk (for eksempel ny

har klor som eneste desinfiserende

mange vannverk eies av små og mellom-

kilde, nytt vannbehandlingstrinn, eller

vannbehandling og er dermed ikke

store kommuner. Noen av disse vann-

nye deler av distribusjonssystem) skal de

beskyttet mot disse parasittene. På

verkene har begrensete ressurser og

nye tiltakene godkjennes. Bare ca 50 %

bakgrunn av disse forholdene, er det

kompetanse i ledelsen på områder som

av norske godkjenningspliktige vannverk

svært mange vannverk som har behov

regelverksforståelse, drikkevannshy-

er godkjent, og disse forsyner 64 % av

for å etablere behandlingstrinn som

giene, sikring av nedslagsfelt og plan-

befolkningen. Grunnen til at vannverk

dreper eller fjerner disse parasittene.

legging og drift av teknisk avanserte

mangler godkjenning kan være enten at

Aktuelle behandlingsmetoder for dette

vannbehandlingsanlegg. Det er derfor

de faktisk ikke oppfyller drikkevannsfor-

kan være UV-desinfeksjon, membran-

et stort behov for kompetanseheving

skriftens krav, eller at de ikke har fullført

filtrering eller kjemisk felling.

ved mange vannverk.

Distribusjonssystem

Blir vi syke av norsk drikkevann?

Transport av vann fra vannbehand-

Det foreligger noen rapporter og under-

lingsanlegg gjennom ledningsnett og

søkelser om dette: En undersøkelse

søknadsprosessen med framlegging av nødvendig dokumentasjon.

Tema: Vann utført av Karin Nygård ved Nasjonalt

smittestoffene som er omtalt, herunder

sjonen for utbruddet påpekte en rekke

Folkehelseinstitutt viser at det i Norge

Campylobacter og Salmonella, er bruk

forhold som en kan trekke lærdom av;

i perioden 1988 – 2002 ble registrert

av ikke-desinfisert drikkevann angitt

her er et utvalg av disse:

i alt 72 vannbårne utbrudd, og disse

som en av de viktigste smittekildene for

omfattet totalt 10 616 syke personer.

sykdom i den norske befolkningen.

• Utbruddet ville høyst sannsynlig

Det er grunn til å anta at svært mange

På bakgrunn av resultatene fra disse

vært unngått dersom bestem-

utbrudd ikke blir rapportert, og det

undersøkelsene, og det faktum at mange

melser i drikkevannsforskriften

reelle antall utbrudd og syke personer

norske vannverk ikke har tilstrekkelig

hadde vært fulgt. Vannverket

er trolig langt større. Blant de 39 utbrud-

hygienisk sikring av vannet, er det grunn

var ikke fullstendig godkjent

dene der smittestoffet ble avdekket,

til å anta at forurenset drikkevann er

da utbruddet fant sted, og de

var 19 utbrudd (49 %) forårsaket av

en av de viktigste årsakene til mat- og

nødvendige undersøkelser og risi-

Campylobacter-bakterier, 13 utbrudd

vannbåren sykdom i Norge. Den relative

kovurderinger, som skal foreligge

(33 %) forårsaket av Norovirus og 4

betydningen av drikkevann i forhold

før godkjenning, var ikke godt nok

utbrudd (10 %) forårsaket av Salmonella-

til andre typer matvarer som årsak til

utført og dokumentert.

bakterier. Disse tre smittestoffene anses

mage- og tarminfeksjoner, er trolig

• De første dagene etter at

å være de viktigste vannbårne sykdoms-

større i Norge enn mange andre land

utbruddet ble oppdager var

framkallende smittestoffene i Norge.

det er naturlig å sammenlikne med.

kommunikasjon mellom de lokale

Det var trolig få av pasientene i disse

helsemyndighetene og legene lite

utbruddene som ble undersøkt for

Noen vannbårne utbrudd; hva kan vi

effektiv, og kommunens smitte-

Giardia og Cryptosporidium, og det er

lære?

vernplan var mangelfull på dette

dermed uklart om noen av disse utbrud-

I det følgende skal omtales to større

området

dene skyldtes disse parasittene.

norske vannbårne utbrudd de senere år.

• Kommunen hadde mangelfulle

I 2003 – 2004 ble det gjennomført

Disse utbruddene har, på ulike måter,

rutiner for tilsyn og kontroll med

et prosjekt på oppdrag fra NORVAR

synliggjort svakheter ved vannforsy-

avløpsanlegg nær råvannskilden

for å undersøke mulig helserisiko for

ningen, og erfaringene herfra er nyttig

• Vannverkets prøvetakingsplan var

abonnenter berørt av trykkløs vann-

for alle berørte aktører.

ledning ved arbeid på ledningsnett.

i for liten grad tilpasset variasjoner i risiko, som for eksempel variasjon

Undersøkelsen omfattet i alt 88 trykk-

Giardia Bergen

løsepisoder som forekom ved vannverk

Høsten 2004 fant det sted et stort

i 7 norske byer. Resultatene viste at

Giardia-utbrudd i Bergen, som trolig

personer i husstander som var berørt

omfattet 5-6000 syke personer; en døde

av slike trykkløsepisoder hadde økt

og mange av de syke har fått kroniske

sannsynlighet for kortvarig oppkast- og

alvorlige helseplager. De samfunnsø-

mer på vannverkets kritiske

diarésykdom i dagene etter episoden

konomiske kostnadene er anslått til

kontrollpunkt

fant sted, sammenliknet med personer i

ca 30 mill kr. Forurensingskilden var

husstander som ikke var berørt av slike

trolig lekkasje fra kloakkledning ut fra

igjennom egne rutiner for informa-

trykkløsepisoder. Dette indikerer at

privatbolig i nedslagsfeltet til råvanns-

sjon og kommunikasjon

denne typen arbeid på vannlednings-

kilden. Dette skjedde i en periode med

nett kan medføre helserisiko for berørte

kraftig nedbør. Råvannsinntaket var ikke

Det anbefales at alle aktører med roller

abonnenter.

plassert dypt i innsjøen, og den eneste

knyttet til vannforsyning setter seg inn

Norsk

desinfiserende vannbehandlingen var

i rapporten fra granskingskommisjonen

rapporten

fra

i nedbør • Mattilsynet burde bidradd bedre til å avklare vannverkets godkjenningsstatus • Mattilsynet burde fokusert tilsynet

• Alle aktører bør gå kritisk

Folkehelseinstitutt fra 2008: Blir vi syke

klor, som ikke er effektiv mot Giardia.

etter dette utbruddet. Den er tilgjen-

av norsk kjøtt? er det gjort en vurde-

Utbruddet og den etterfølgende hånd-

gelig på www.bergen.kommune.no.

ring av hvilke betydning ulike smit-

teringen representerte en enorm belast-

tekilder (også andre kilder enn kjøtt)

ning på vannverket, helsemyndighetene,

har for flere av de viktigste mat- og

det lokale Mattilsynet og kommunens

vannbårne smittestoffene. For mange av

ledelse. Den eksterne granskingskomi-

Tema: Vann Campylobacter, Røros

Gjennomføring av tilsyn,

verkens virksomhet, har Mattilsynets

I mai 2007 fant det sted et stort

virkemiddelbruk

tilsyn som formål å påse at vannverket

utbrudd i Røros forårsaket av bakte-

Mattilsynet utøver tilsyn med vannver-

”passer på seg selv” – dvs. utøver

rien Campylobacter. Trolig ble ca 1.700

kene på mange måter. Det formelle

internkontroll. Mattilsynet etterser at

personer – halvparten av innbyggerne

tilsynet utøves gjennom inspeksjoner

vannverket har oversikt over foruren-

i kommunen - syke. Mattilsynet og

og revisjoner, oftest etter en plan fast-

singstrusler i kildens nedslagsfelt og

Nasjonalt Folkehelseinstitutt utførte en

lagt av det enkelte distriktskontor. I

overvåker dette, Mattilsynet etterser at

undersøkelse av utbruddet og konklu-

tillegg kommer arbeidet knyttet til

vannverket har tilfredsstillende overvå-

derte med at forurenset drikkevann var

godkjenninger; både saksbehandling

king av vannbehandlingsprosessen, og

årsaken, og at forurensingen trolig var

og veiledning, som ofte er omfattende

at vannverket har gode nok rutiner for

tilført til vannverkets ledningsnett. Det

og krevende.

drift av distribusjonsnettet; blant annet

ble kartlagt flere hendelser i dagene

De fleste inspeksjoner og alle revi-

før utbruddet som kunne har forår-

sjoner er varslet. Inspeksjoner kan være

Når det avdekkes brudd på regelverket

saket dette: Det var gjennomført flere

rutinemessig, eller kan komme som følge

som ikke medfører umiddelbar helse-

planlagte avstenginger av lednings-

av spesielle situasjoner. Inspeksjonen vil

fare, vil Mattilsynet ofte i første omgang

nettet i tilknytting til rutinemessige

ofte ha som formål å undersøke ett

veilede om regelverkets krav, og aktuelle

arbeidsoperasjoner, dette medførte

eller flere avgrensete saksforhold, og å

generelle faglige forhold knyttet til

trykkløst nett. Forurensinger kan ha

undersøke om vannverket etterkommer

dette. I den grad det er behov benytter

trengt inn i ledningene under disse

regelverket på disse områdene. Ofte er

Mattilsynet formelle virkemidler for å

operasjonene, og det var ikke utført

det naturlig for Mattilsynet å gi veiled-

påse at regelverkskrav etterkommes.

noen etterfølgende desinfeksjon av

ning om regelverk og om faglige forhold

For mindre alvorlige forhold benyttes

det berørte ledningsnettet. En annen

der Mattilsynet har kompetanse, som for

ofte i første omgang påpeking av plikt.

hendelse med mulig forbindelse til

eksempel forurensingskilder, mikrobio-

Dersom regelverksbruddet består eller

utbruddet, var brannøvelse på Røros

logi og hygiene. For de rent driftstek-

gjentas, og for mer alvorlige forhold,

flystasjon, som kan ha medført trykkløst

niske forhold er det vannverkene som

gies pålegg om at vannverket gjennom-

ledningsnett og eventuelt innsug av

har ansvaret, og her har Mattilsynet ofte

fører bestemte tiltak, med en konkret

forurenset vann gjennom eventuelle

liten kompetanse. På disse områdene

frist. Om pålegg ikke etterkommes innen

utettheter i ledningsnettet.

begrenser Mattilsynet seg oftest til å

frist vurderer Mattilsynet å gi tvangs-

Utbruddsrapporten peker på at vann-

avgjøre om forholdene tilfredsstiller

mulkt, ofte i form av løpende dagmulkt.

verket har ansvar å kartlegge kritiske

regelverkets krav. Revisjoner er ofte mer

Ved Mattilsynets distriktskontor for

punkt på distribusjonsnettet, og å

formelle i formen enn inspeksjoner og

Trondheim er det fattet flere vedtak om

etablere og utøve internkontroll for

har som formål å avgjøre om vannverket

løpende dagmulkt overfor vannverk. I

å styre disse punktene. Aktuelle tiltak

har internkontrollsystem i henhold til

ett tilfelle ble det gitt tvangsmulkt på

kan være:

regelverkets krav for dette.

kr 500 pr dag til et mindre vannverk på

reparasjoner og renhold.

Mattilsynet tar i liten grad ut vann-

grunn av manglende prøvetakingsplan. I

• Kartlegge ledningsnettet med

prøver. Prøvetaking baseres i det vesent-

ett annet tilfelle ble det forhåndsvarslet

sikte på å avdekke områder og

ligste på vannverkenes egenkontroll, og

tvangsmulkt på kr 5000 pr dag til et

punkt som er spesielt utsatt for

drikkevannsforskriften har detaljerte

større vannverk som ikke hadde etter-

lekkasje og lavt trykk.

krav til antall prøver, hyppighet, og

kommet pålegg om sende inn planer

• Etablere rutiner for reparasjoner

parametere som skal analyseres. For

for nødvendig sikring og utbygging

på ledningsnett med sikte å fore-

hver enkelt parameter er det spesifiserte

av vannverket. I begge tilfeller førte

bygge forurensing til vann

tiltak som vannverket plikter å utføre,

forhåndsvarsel eller vedtak om tvangs-

• Vurdere klorering av lednings-

dersom prøveresultat viser overskri-

mulkt til at påleggene ble etterkommet.

strekk etter arbeidsoperasjoner

delser. Mattilsynets rolle er å påse at

Dette viser at tvangsmulkt er et effek-

• Sikre at brannventiler på lednings-

vannverket har planer og rutiner for

tivt virkemiddel. Politianmeldelse har

dette, og at rutinene etterleves.

også vært benyttet noen få ganger

nettet ikke tillater innsug ved undertrykk

Også på de øvrige områdene av vann-

mot norske vannverk. Matloven omtaler

Tema: Vann virkemidlene og de formelle vilkår for

siste 4 år.

velse med bruk av opptrappende

bruk av disse. Mattilsynet har utarbeidet

De to kampanjene som er fullført

intern veileder for virkemiddelbruk

har vist at mange vannverk arbeider

for å sikre enhetlig, hensiktsmessig og

godt med å forbedre sikkerheten for

mulkt for å sikre gjennomføring av

formell korrekt bruk av disse. I henhold

helsemessig trygt vann. Men det er også

pålegg.

til forvaltningsloven blir det normalt gitt

vist at mange vannverk har mangler. De

• videreutvikle samarbeid med drik-

skriftlig forhåndsvarsel med adgang til å

viktigste typene avvik som er avdekket

kevannsbransjen (representert ved

gi uttalelse før vedtak fattes. Vedtak som

kan oppsummeres i følgende punkt:

organisasjonen Norsk Vann).

er fattet kan påklages. For vedtak fattet av Mattilsynets distriktskontor, er klageinstans Mattilsynets regionkontor.

virkemidler • i økende grad ta i bruk tvangs-

• utvikle og videreføre tilsynsper• Mange vannforsyningssystem har ikke to uavhengige hygieniske

sonalets kompetanse i tilsyn med drikkevann

barrierer; og oppfyller dermed ikke Mattilsynets tilsynskampanjer Mattilsynet har de siste årene gjennomført flere nasjonale tilsynskampanjer

de grunnleggende krav til hygi-

Oppsummering

enisk sikkert drikkevann

Norske vannverk har de siste 15 år gjen-

• Noen vannverk har

nomført mange viktige tiltak for å sikre

overfor vannverkene. Disse tilsynskam-

mangelfull kontroll med

trygt drikkevann. Erfaringer fra tilsyn

panjene har omfattet vannverk i hele

vannbehandlingsprosessen

og fra utbrudd som har funnet sted,

landet, og for den enkelte kampanjen er

• Noen vannverk har mangelfull plan

viser likevel at vannverkene fortsatt

det valgt ut bestemte forhold som det

og rutiner for vannprøvetaking og

har mange utfordringer. Mange vann-

fokuseres på. Som en del av tilsynskam-

håndtering av resultat

verk mangler fortsatt godkjenning og

panjene er det gjennomført omfattende

• Mange vannverk har mangel-

mange vannverk leverer periodevis

opplæring av Mattilsynets inspektører,

fulle rutiner for å sikre at vannet

helsemessig uttrygt vann. I Norge er

både med hensynt til faglige og tekniske

ikke forurenses når det utføres

trolig forurenset drikkevann en av de

forhold ved vannverkene, tilsynsme-

vedlikehold og reparasjoner av

viktigste årsakene til mat- og vannbåren

toder, presisering av krav som skal

ledningsnettet

sykdom. Mattilsynet innretter sine stra-

stilles til vannverkene, og hvilke virke-

• De fleste vannverkene har ikke

tegiske prioriteringer og tilsynsmetoder

midler som skal anvendes. Som følge av

utført beredskapsøvelser slik regel-

etter dette, blant annet med fokus på

denne interne opplæringen, er nivået

verket krever

enhetlig tilsyn, forutsigbarhet og tydelig

på tilsynet med vannverk blitt hevet

bruk av virkemidler. Med fortsatt godt

i betydelig grad, og Mattilsynet har

Disse erfaringene legges til grunn for

arbeid ved vannverkene og gjennomfø-

sikret at dette tilsynet nå utføres mer

Mattilsynets videre prioriteringer i det

ring av Mattilsynets handlingsplan, er

enhetlig over hele landet, enn før. Det

videre tilsynet.

det grunn til å tro at norsk drikkevann

er utarbeidet en rekke sjekklister for

vil bli vesentlig tryggere i årene som

tilsyn med de enkelte områdene (for

Mattilsynets handlingsplan for tilsyn

eksempel: sikring av råvannskilde, ulike

med vannverk

typer vannbehandling, vannverkenes

Etter oppdrag fra Helse- og omsorgs-

prøvetaking, drift av ledningsnett,

departementet la Mattilsynet høsten

tilsyn med høydebasseng, beredskap).

2007 fram en handlingsplan for tilsyn

Tilsynskampanjen for 2005 hadde fokus

med drikkevann fram til 2010. Planen

på vannverkenes råvannskilder og vann-

angir at Mattilsynet skal:

behandlingsanlegg og omfattet 250 vannverk. Tilsynskampanjen for 2006/07

• gjennomføre tilsynskampanjen

hadde fokus på vannverkenes godkjen-

for 2008: Utføre tilsyn av samtlige

ning, beredskap og distribusjonsnett

godkjenningspliktige vannverk

og omfattet 356 vannverk. I 2008 gjen-

som ikke har hatt tilsyn siden

nomføres en tilsynskampanje med fokus på vannverk som ikke har hatt tilsyn de

1.1.2004

kommer.

Annonsér i Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

• anvende tydelig myndighetsutø-

Tema: Vann

Regelverk og forvaltning Drikkevann Folkehelseinstituttet (fhi.no) Drikkevannsforskriften er den sentrale forskriften på drikkevannsområdet. Det er vannverkseier som er ansvarlig for forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet. Mattilsynet er godkjennings- og tilsynsmyndighet for vannverk. Folkehelseinstituttet er statens sentrale kompetanseorgan på drikkevannsområdet, og gir forskningsbaserte råd til ulike aktører innen norsk vannforsyning, inkludert Mattilsynet. Regelverk

også for offshoreinnretninger, men

Sjøfartsdirektoratet er myndighet for

Drikkevannsforskriften, med tilhørende

da vannforsyning på slike innretninger

skip i henhold til sjødyktighetsloven,

veileder, er grunnleggende i norsk drik-

i en del sammenhenger skiller seg fra

og etter Forskrift om innredning og

kevannsarbeid. Forskriften er fastsatt

vannforsyning på land, må man på slike

forpleiningstjenesten på skip, er skips-

med hjemmel i matloven, kommune-

innretninger også forholde seg til egne

føreren ansvarlig for at det er drikke-

helsetjenesteloven og lov om helse-

forskrifter og andre myndigheter. På

vann i tilstrekkelig mengde og kvalitet

messig og sosial beredskap, og er i tråd

Folkehelseinstituttets offshoresider er

ombord. Med hjemmel i Forskrift for

med gjeldende EU-direktiver for vann.

det lagt ut mer informasjon om regelverk

hygieniske forhold om bord i fartøyer

Forskriften gjelder ikke for naturlig mine-

og forvaltning for offshoreinnretninger.

kan helsemyndighetene på fartøyets

ralvann og kildevann, som er regulert i

Drikkevannsforskriften gjelder også for

hjemsted foreta tilsyn med drikke-

en egen forskrift. Drikkevannsforskriften

skip, men viker for særbestemmelser.

vannsforsyningen på skip i innenriks

krever at kjemiske stoffer som brukes

På skip er drikkevann også regulert i

fart, og de lokale helsemyndighetene

til behandling av drikkevann skal være

generelle formuleringer i forskrift for

kan dessuten foreta tilsyn med drikke-

godkjent av Mattilsynet.

hygieniske forhold om bord i fartøyer og

vannsforsyningen på alle norske fartøy

forskrift om innredning og om forplei-

i utenriks fart.

I forbindelse med etablering og drift av vannverk må man også forholde

ningstjenesten på skip.

seg til annet regelverk. Noen av de

Folkehelseinstituttet er faglig rådgiver for ulike norske myndigheter i drikke-

mest sentrale lovene i så måte er plan-

Forvaltning

vannsspørsmål, og formidler dessuten

og bygningsloven, som gir regler for

Mattilsynet er godkjennings- og tilsyns-

forskningsbasert kunnskap til aktørene i

arealutnyttelse, vannressursloven, som

myndighet for vannverk. Kommunens

norsk vannforsyning og til samfunnet for

regulerer utnytting av vassdrag og

myndighetsansvar etter kommunehel-

øvrig. De faglige vurderingene av stoffer

grunnvann, forurensningsloven, som

setjenesteloven ivaretas av kommu-

som Mattilsynet har godkjent til bruk

gir miljømessige krav til utslipp, og

nens medisinskfaglige rådgiver, mens

ved behandling av drikkevann, gjøres av

arbeidsmiljøloven. Sentrale forskrifter

fylkesmannen er myndighet i henhold

Folkehelseinstituttet, som også vurderer

er forskrift om internkontroll for å

til beredskapslovgivningen. For øvrig er

tilsetningsstoffer, malinger og belegg

oppfylle næringsmiddellovgivningen

kommunen lokal planmyndighet, mens

som brukes i forbindelse med drikke-

(IK-MAT) og forskrift om internkon-

fylkeskommunen har ansvar for planleg-

vannsanlegg på offshoreinnretninger.

troll for helse-, miljø og sikkerhet

ging på fylkesnivå. Fylkeskommunen

(IK-HMS). Vannverkene må også gjen-

forvalter også tilskuddsmidler som

nomføre risiko- og sårbarhetsanalyser,

kan brukes til vannforsyningstiltak.

og det finnes egne veiledere for slike

Norges vassdrags- og energidirek-

analyser.

torat (NVE) er myndighet i henhold til

Drikkevannsforskrif ten gjelder

vannressursloven.

Tema: Vann

Om prosjektet ”Bedre drikkevann i Hedmark” Av Erik Bøhleng, Driftsassistansen i Hedmark Driftsassistansen i Hedmark (DiH) har initiert et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet, Hedmark Fylkeskommune og DiH for et felles løft for sikrere og bedre drikkevannskvaliteten i Hedmark fylke. det bl.a. aktivt arbeid mot media

12.02.08 stilte Mattilsynet med hele

Prosjektorganisering

for å få positiv omtale rundt økt

8 personer. Dette viser engasjement

DiH er prosjektleder og har enga-

vannkvalitet i fylket.

og er lovende for å få gjennomført et

sjert Cowi som konsulent i prosjektet.

vellykket prosjekt. Et av de viktigste

Hedmark Fylkeskommune er delfinansiør

Målgruppen for prosjektet er alle

suksesskriteriene i prosjektet er å få

og går inn med ca. 1/3 av totalkostna-

vannve rk s o m falle r inn un d e r

med et aktivt Mattilsyn. Det er de som

dene til prosjektet. De resterende 2/3

Drikkevannsforskriften og som ikke

har ”riset bak speilet” for å få moti-

av kostnadene må deltagende vannverk

tilfredsstiller kravene.

vere vannverkene med i prosjektet.

selv dekke. Mattilsynet vil ha en aktiv

Med bakgrunn i Mattilsynets interne

rolle i oppstartsmøter, befaringer og

Tanken er å gi vannverkseierne

prosjekt vedrørende beredskapsplaner

ikke minst stå for selve vurderingen av

hjelp til følgende tiltak gjennom

og inspeksjoner av vannverk i 2008, har

godkjenningssøknadene/meldingene i

prosjektet:

vårt prosjekt perfekt timing.

sluttfasen av prosjektet.

• Befaringer for å sjekke kvaliteten

Et annet viktig suksesskriterium er

på anleggene og vurdere behov

å kunne motivere vannverkene med

Målsetningene med prosjektet er

for evt. tiltak for å tilfredsstille

”Godkjenning på billigsalg”. Med

ambisiøse:

kravene i ”Drikkevannsforskriften”,

Fylkeskommunen sin støtte til prosjektet

• Redusere antall ikke godkjente

inkludert kostnadsvurderinger

og fordelen med å hjelpe mange

vannverk med 95 % i løpet av en 4

av tiltakene. Befaringen er også

vannverk samtidig, vil kostnadene for

års periode med dertil økt vann-

grunnlaget for innhenting av

prosessen for hvert vannverk minimum

kvalitet og leveringssikkerhet.

data for utforming av søknad om

bli halvert.

• Øke fokus hos vannverkseierne på

godkjenning.

deres ansvar for å levere et godt,

• Avholdelse av kurs med vann-

sikkert og helsebetryggende drik-

verkseierne på områder der

kevann til abonnentene.

kompetansen viser seg å være

• Få skapt nettverk for fremtidig

svakest. Erfaringsmessig vil intern-

erfarings- og kompetanseoverfø-

kontroll, beredskapsplanlegging

ring mellom vannverkseierne.

og risiko vurderinger være aktuelle

• Heve vannkvaliteten og leveringssikkerheten slik at det tilrette-

Annonsér i

tema for slike kurs. • Hjelpe vannverkseier med å få

legges for næringsutvikling og

skrevet søknad om godkjenning/

bosetning i hele fylket.

melding til Mattilsynet.

• Fremstille Hedmark som et naturområde med godt og sikkert

Suksesskriterier - et engasjert

drikkevann, spesielt med tanke

Mattilsyn

på Hedmark som et attraktivt

Mattilsynet har vist stort interesse for

turistmål. I dette punktet ligger

prosjektet. På oppstartsmøtet i den

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

Tema: Vann

Små vannverk får tilsynsbesøk Av Mattilsynet. Kontaktperson er May Britt Dahle, tlf. 35 06 17 15/992 29 842. Mattilsynet er i gang med å gjennomføre en ny nasjonal tilsynskampanje på drikkevann. Innen utgangen av året skal Mattilsynet ha ført tilsyn med cirka 800 godkjenningspliktige vannforsyningsanlegg. Dette er vannverk som ikke har hatt dokumentert tilsyn etter 1. januar 2004. Det er i hovedsak små vannverk som forsyner mindre enn 500 personer. - Mat tils ynet s for ventninger til

i tillegg gjennomføre et pilotprosjekt

utarbeidet en handlingsplan for tilsyn

kampanjen er at vannverkene retter

med tilsyn av et utvalg meldepliktige

på drikkevannsområdet. Et av tiltakene

opp eventuelle feil eller mangler som blir

vannforsyningssystem til sjømat- og

i handlingsplanen er gjennomføring av

avdekket, og at det vil gi bedre sikkerhet

produksjonsvirksomheter.

en nasjonal tilsynskampanje på drik-

for at vannet som leveres er helsemessig

Sluttrapporten for denne tilsynskam-

trygt og at det er nok vann, sier May

panjen vil foreligge omkring 31. mars

Britt Dahle, som er prosjektleder for

2009.

drikkevannskampanjen.

kevann i 2008. Trygt drikkevann er vannverkseiers ansvar

Tidligere påvist store mangler ved

I henhold til drikkevannsforskriften

varslet inspeksjon og skal avdekke om

vannverk

skal vannverkseier påse at drikke-

det er alvorlige hygieniske mangler

Mattilsynet har de siste årene gjen-

vannet tilfredsstiller kravene til kvalitet,

ved godkjenningspliktige vannverk.

nomført flere tilsynskampanjer på drik-

mengde og leveringssikkerhet når det

Mattilsynet vil ha fokus på vannver-

kevann og påvist til dels store mangler

leveres til forbruker. Vannverkseier skal

kenes beredskapsplaner, prøvetakings-

ved mange vannverk. Erfaringen fra

ha tilpasset internkontroll for å sikre

planer og vannkvaliteten gjennom

annet tilsyn med vannverk viser samme

og dokumentere det. Mattilsynet har

vannforsyningssystemet.

resultat. Mattilsynet ønsker derfor å

ansvar for å føre tilsyn med at vann-

Mattilsynet ønsker å opptre enhetlig

styrke tilsynet med drikkevann. Helse-

verkseier ivaretar sitt ansvar, avdekke

og forutsigbart i sitt tilsyn og vil ha

og omsorgsdepartementet har gitt

eventuelle mangler og bruke virkemidler

opplæring og koordinering av tilsyns-

føringer om at tilsyn med drikkevann

der det er nødvendig.

personell som en del av kampanjen.

skal prioriteres.

Tilsynet skal gjennomføres som en

Under kampanjen skal Mattilsynet

Mattilsynet har på denne bakgrunnen

Smittsomme sykdommer i vann Fra fhi.no Det finnes en rekke sykdommer som kan smitte via vann. Gasteroenteritt (mage- og tarmsykdom) kan forårsakes av ulike typer mikrober. Dette er den vanligste sykdom man kan få av vannbåren smitte både i Norge og internasjonalt. Drikkevann skal ikke inneholde sykdoms-

vist seg at epidemier skyldes sammen-

Generelt sett er vannkvaliteten ved

fremkallende mikrober. Ved mistanke

treff av flere uheldige omstendigheter.

norske vannverk god. Men av og til

om smittespredning gjelder det å loka-

Tilstrekkelig sikkerhet mot svikt oppnår

hender det likevel at folk blir syke, enten

lisere smittekilden og å eliminere den

man bare ved å bygge tilfredsstillende

fordi vannbehandlingen har sviktet eller

raskt. For å kunne gjøre dette må man

drikkevannsanlegg og ha et velfunge-

vært mangelfull, eller fordi vannet i

ha en beredskapsplan. Det har ofte

rende internkontrollsystem.

forsyningsnettet har blitt forurenset.

Tema: Vann Slik forurensning kan for eksempel

ikke sykdom ved at man drikker vannet

Det vil være en umulig jobb å analy-

skyldes ledningsbrudd eller episoder

eller bruker det i matlaging! Den kan

sere drikkevann for alle typer smittestoff

med innsug av forurenset vann fra

kun være en fare dersom man får små

som kan overføres via vann, og dette

ledningsgrøftene.

dråper med legionellaholdig vann ned

gjøres heller ikke. I stedet analyserer

i lungene.

man på ulike typer indikatororganismer.

Forurensning med avføring fra mennesker eller dyr er normalt smit-

Drikkevann benyttes ved tillaging

Dette er mikrober som finnes i store

tekilden ved utbrudd. De mest kjente

av matvarer, og noen vannmikrober

mengder i all avføring fra mennesker

vannrelaterte sykdommer var tidligere

kan forårsake matbårne infeksjoner,

og dyr, og som overlever en stund i

kolera, bakteriell dysenteri, salmonel-

da de har evnen til raskt å formere

vann. Gruppen ”koliforme bakterier”

lose, tyfoidfeber og hepatitt A. I det

seg i matvarer. Selv et fåtall bakterier

brukes samlet som en indikator for

siste har det blitt vanligere med sykdom

kan i løpet av kort tid under gunstige

avføringsforurensning, mens bakte-

forårsaket av bakterier som Yersinia

forhold vokse til så store mengder at

rien E. coli indikerer fersk avføring.

enterocolitica og Campylobakter jejuni,

konsumentene blir syke. For å unngå

Når man finner en indikatororganisme

ulike typer virus som Norovirus (tidligere

dette må enten vannet eller matretten

i vannet, er dette et tegn på at det også

kalt Norwalkvirus), samt parasitter som

kokes skikkelig for å drepe bakterier

kan finnes sykdomsfremkallende orga-

Giardia intestinalis og Cryptosporidium

dersom matretten risikerer å stå lunken

nismer i det samme vannet. Man bør

parvum. Smitte fra disse fører til diaré

i en periode før den blir spist. Enkelte

derfor rengjøre og desinfisere systemet,

med kraftige magesmerter. I den senere

matforgiftningsbakterier kan også

samt se på om det er mulig å forbedre

tid har man også sett eksempler på at

produsere giftige stoffer, og noen av

tekniske systemer eller rutiner for å

Legionella pneumophila kan medføre

disse kan gi matforgiftning selv om

gjenopprette/styrke barrieren mot slike

alvorlige sykdomsutbrudd når den spres

maten kokes/stekes etter at bakteriene

organismer.

gjennom aerosoler (ørsmå vanndråper),

har fått anledning til å vokse til store

men OBS: denne bakterien forårsaker

mengder.

Vannforsyningsnett Folkehelseinstituttet (fhi.no) Vannforsyningsnettets funksjon er å frakte nok og kvalitetsmessig tilfredsstillende vann til forbrukerne. Utfordringene ligger i å utforme, drive og vedlikeholde systemet slik at forsyningen opprettholdes og at vannkvaliteten ikke forringes under transporten. Vann transporteres fra kilden til forbru-

• Alder, materialtype og -kvalitet

keren gjennom et system som omfatter

• systemutforming (soner med lav

inntaksanordning i vannkilden, overfø-

vannhastighet, endeledninger etc.)

Lekkasjer og forurensning Norske vannledninger lekker mye.

ringsledninger eller tunneler fra kilde via

• anleggsutførelse

Lekkasjetap på over 50% av produsert

vannbehandlingsanlegg til fordelings-

• drifts- og vedlikeholdsru-

vannmengde er ikke uvanlig. Dette

nett og stikkledninger i forbruksom-

tiner inkludert overvåking og

er mange ganger høyere enn i andre

rådet. Pumpestasjoner, trykkreduksjons-

rengjøring/spyling

land det er naturlig å sammenligne

innretninger, høydebasseng, kummer og

• kjemisk og biologisk kvalitet

med. En viktig årsak er at vi har mye

ventiler, er også sentrale komponenter

på rentvannet når det forlater

gammelt ledningsnett med varierende

i dette systemet.

vannbehandlingsanlegget

standard. På grunn av at de fleste vannverk i Norge har god tilgang til råvann,

Viktige faktorer som vil ha innvirkning på vannkvaliteten i ledningsnettet

For en grundig behandling av temaet

vil lekkasjer som regel ikke være kritisk

er:

vannforsyningsnett, viser vi til kapittel

for forsyningssituasjonen. Lekkasjer

E i Vannforsyningens ABC.

vil for mange vannverk likevel ha stor

Tema: Vann økonomisk betydning på grunn av at

sannsynlighet for at dette kan trenge inn

vannbehandlingsanlegg og transport-

i vannverkets ledning. Behovet for tilba-

Forsyningssikkerhet

system må dimensjoneres for langt

keslagsvern må derfor alltid vurderes

Forsyningssikkerheten kan bedres ved

større vannmengder enn nødvendig.

der ledninger som fører drikkevann,

bygging av ringledninger, slik at et

I tillegg kommer økte driftskostnader.

er koplet sammen med ledninger som

ledningsbrudd ikke behøver å være

Det er grovt anslått at de årlige kost-

fører annen type væske.

kritisk for vannforsyningen til et område. Ringledninger vil også muliggjøre

nadene bare for produksjon av lekkasjevann kan beløpe seg til rundt 500

Beleggdannelse og korrosjon

bedre sirkulasjon og dermed hindre

millioner kroner.

En av de største utfordringene ved distri-

”gammelt” vann som kan medføre

En viktig forutsetning for ikke å

busjon av drikkevann, er å minimali-

forringelse av kvaliteten. Vannkvaliteten

forringe vannkvaliteten i transport-

sere dannelse av belegg og korrosjon.

vil også bli påvirket av materialer

systemet, er at det alltid er overtrykk

Potensialet for beleggdannelse og korro-

som benyttes i ledninger, armaturer,

i ledningene slik at innsug forhindres.

sjon er i stor grad knyttet til kvaliteten

beskyttende belegg, pakninger med

Vann- og avløpsledningene ligger

på vannet som tilføres ledningsnettet.

mer. Folkehelseinstituttet gjør på fore-

som regel i samme grøft, vi må derfor

Mekanismene kan ha innvirkning både

spørsel helsemessige vurderinger av

regne med at grøftene er forurenset

på forsyningskapasiteten på grunn av

materialer i kontakt med drikkevann,

av kloakk. Undersøkelser har også vist

gjentetting, og på vannkvaliteten. Den

jf. menypunkt om godkjente produkter

at trykkløse tilstander i ledningsnettet

negative effekten av endret vannkvalitet

i venstremargen.

i forbindelse med reparasjoner, kan

er som regel av bruksmessig karakter, for

Høydebassengenes funksjon i trans-

forårsake sykdom.

eksempel uestetisk utseende, misfarging

portsystemet er flere. De viktigste er å

Tilbakeslag fra abonnentenes egne

av tøyvask og lignende. Det er imid-

sikre vannforsyningen ved stort vannfor-

ledninger kan skje dersom det oppstår

lertid også helsemessig risiko knyttet

bruk, for eksempel ved brann, opprett-

undertrykk i vannverkets ledning eller

til beleggdannelse og korrosjon ved

holde forsyningen dersom hovedkilden

ved at pumping i det interne forde-

at sykdomsfremkallende organismer

midlertidig faller ut, og til å utjevne

lingsnettet skaper overtrykk. Der drik-

kan utvikle seg i belegget som dannes,

trykket på ledningsnettet og derved

kevannsledningen er koblet til andre

og at korrosjon kan utløse metaller

hindre undertrykk og innsug av foru-

systemer som inneholder kjemikalier

eller andre helsebetenkelige stoffer i

renset vann.

eller forurenset vann, vil det være en viss

drikkevannsinstallasjoner.

Vannkvalitet og helse Fra fhi.no Rent vann er en livsnødvendighet for alle levende organismer. Det daglige væsketap må erstattes med tilførsel av ny væske, og fra et helsemessig synspunkt er det ønskelig at det meste erstattes med rent drikkevann, og minst mulig med andre, mindre helsebringende drikkevarer. Drikkevann kalles med rette for vårt

Vannressurser på verdensbasis

lige sykdommer. FN har beregnet at 1,1

viktigste næringsmiddel. Vann er også

Over store deler av verden er mangel

milliard mennesker mangler tilgang på

uerstattelig som middel til personlig

på vann til drikke, personlig hygiene og

trygt drikkevann, og at 2,4 milliarder

hygiene, som transportmedium for fekalier

sanitært bruk en av de viktigste årsaker

mennesker ikke har tilfredsstillende sani-

(toalettavløp) og til generelt renhold. Men

til sykdom og død. I tillegg vil ofte de

tære forhold. WHO anslår at ett av tre

drikkevannet kan også inneholde skadelige

knappe vannressursene som finnes, være

sykdomstilfeller i verden skyldes dårlige

mikroorganismer og andre stoffer som

forurenset fra naturlige eller mennes-

miljøforhold, spesielt forurenset vann.

gjør det helsefarlig å drikke.

keskapte kilder, og kunne spre alvor-

Over 40 prosent av tilfellene gjelder barn

Tema: Vann under 5 år. Om lag 6000 barn dør daglig

gjennom rutineanalyser av drikkevann.

spres gjennom drikkevannet. Det beste er

av sykdom forårsaket av utrygt drikkevann

Derfor benyttes bestemmelse av indika-

å velge mest mulig upåvirkede vannkilder

og dårlig hygiene- og sanitærforhold.

torbakterier for å bedømme om drikke-

med god kvalitet som den ene barrieren,

vannet er utsatt for fekal påvirkning.

og deretter nødvendig desinfeksjon i selve

For de fleste toksiske kjemiske stoffer

vannbehandlingen. Dersom det ikke er

Norge har rik tilgang på gode vannkilder

vil det eksistere en dosegrense, hvilket

mulig å etablere tilfredsstillende barriere-

som det er mulig å beskytte mot foruren-

betyr at det ikke kan påvises skadelige

virkning i vannkilden, må dette kompen-

sende aktiviteter. Nivået av miljøgifter,

effekter av stoffet ved lavere doser enn

seres med mer omfattende rensetrinn i

plantevernmidler, tungmetaller og andre

denne grensen. Et akseptabelt daglig

behandlingsanlegget. Dersom slike tiltak

uønskede stoffer i vannkildene er lavt,

inntak av stoffet gjennom mat og vann

mangler, kan tekniske feil eller endringer

og representerer ikke noe helsemessig

fastlegges som denne dosegrensen divi-

i råvannskvaliteten medføre spredning av

problem i de vannkildene som benyttes

dert på en usikkerhetsfaktor. Ut fra denne

sykdomsfremkallende mikroorganismer

til drikkevannsproduksjon. I enkelte regi-

verdien for akseptabelt daglig inntak

eller andre forurensninger til befolk-

oner kan imidlertid grunnvannsbrønner

beregnes grensevedien for drikkevann

ningen. I Norge er det registrert flere

inneholde for mye fluor, og i visse

ved å ta hensyn til vannets bidrag i forhold

episoder av smittespredning gjennom

områder er det problemer med radon

til andre eksponeringsveier, kroppsvekt

drikkevann, hvor mange mennesker i et

(en radioaktiv gass) i grunnvannet.

og daglig drikkevannskonsum.

forsyningsområde er blitt syke.

Nok vann

For kreftfremkallende stoffer vil Godt vann

det ofte ikke eksistere noen nedre

Vannforsyningsnett

Drikkevann skal være hygienisk betryg-

dosegrense for mulig kreftutvikling.

Selv om drikkevannet som leveres fra

gende, klart og uten fremtredende lukt,

Grenseverdien for slike stoffer må derfor

vannbehandlingsanlegget er tilfredsstil-

smak eller farge. Det skal ikke inne-

fastsettes på en annen måte enn for

lende, kan det oppstå alvorlige kvalitets-

holde fysiske, kjemiske eller biologiske

de kjemiske stoffene nevnt over. Til

forandringer under distribusjon av vannet.

komponenter som kan medføre fare for

dette benyttes matematiske modeller,

Innsug og feilkoplinger på ledningsnettet

helseskade i vanlig bruk. For en grundig

og grenseverdien representerer den

kan medføre spredning av infisert vann til

behandling av temaet vannkvalitet viser vi

konsentrasjonen av stoffet i drikkevann

deler av forsyningsområdet, og medføre

til kapittel B i Vannforsyningens ABC. I drik-

som gir en beregnet livstids kreftrisiko

sykdom. Eventuell tilførsel av uønskede

kevannsforskriften er det fastsatt kvalitets-

på 10-5 (det vil si ett ekstra krefttilfelle

stoffer kan også skje i vannbehandlingen.

krav til drikkevann, herunder flaskevann.

per 100 000 blant en befolkning som i 70

Kjemikalier som benyttes i vannbehand-

Kvalitetskravene omfatter grenseverdier

år drikker vann med en konsentrasjon av

lingen kan ved uhell eller feil bruk tilføre

for parametere som utgjør de vanligste

stoffet som tilsvarer grenseverdien).

drikkevannet uønskede komponenter.

problemkomponenter i drikkevann. I tillegg

Materialer og belegg som drikkevannet

har Verdens Helseorganisasjon (WHO) gitt

Trygt vann

kommer i kontakt med kan avgi uønskede

anbefalte grenseverdier for en lang rekke

I Norge har vi i stor grad basert oss på

stoffer til vannet.

stoffer. En grenseverdi er generelt fastsatt

bruk av overflatevannkilder (innsjøer og

Det arbeides med å kartlegge den

som tillatt maksimumskonsentrasjonen av

elver) i drikkevannsforsyningen, og disse

helsemessige betydningen av slike

et gitt stoff i drikkevann, og er beregnet

kan være utsatt for mikrobiell forurens-

episoder på ledningsnettet, da det antas

ut fra stoffenes virkningsmekanisme med

ning, det vil si bakterier, virus og para-

å kunne forekomme hyppige og relativt

hensyn til sykdomsutvikling:

sitter fra mennesker, varmblodige dyr og

avgrensede forurensninger som ikke

Patogene mikroorganismer kan

fugler. For å hindre smittespredning må

medfører dramatiske sykdomsutbrudd,

medføre akutt sykdom og sykdoms-

vannkilden/vanninntaket beskyttes best

og derfor forblir uregistrert.

spredning selv i lave konsentrasjoner.

mulig mot slik forurensning. I tillegg må

Visse sykdomsfremkallende mikroor-

Slike stoffer skal ikke finnes i drikkevann,

alt drikkevann desinfiseres for å hindre

ganismer kan også under gitte forhold

og grenseverdiene er derfor ”0” for de

smittespredning. Det er et krav at det skal

vokse i deler av ledningsnettet. Mest

analysemetodene som brukes. En rekke

etableres minimum to hygieniske barrierer

kjent er bakterien Legionella pneumop-

sykdomsfremkallende mikroorganismer

i et vannforsyningssystem som hver for

hila som kan vokse i varmtvannssystemer

er det ikke praktisk mulig å bestemme

seg skal hindre at helsebetenkelige stoffer

med for lav temperatur.

Tema: Vann

Kjemisk forurensning av drikkevann Folkehelseinstituttet (fhi.no) Drikkevann kan bli forurenset av ulike typer

evne til å utløse helseskade ved livslang

Slike stoff bør ikke forekomme i drik-

kjemiske stoffer. Noen av disse har natur-

eksponering. Av spesiell betydning er

kevann, men da det ofte ikke er mulig å

lige kilder, for eksempel humus, radon,

stoffer som kan hope seg opp i orga-

unngå at rester av slike stoffer er til stede,

fluor etc. Andre stoffer tilføres som følge

nismen, fremkalle kreft eller utløse aller-

har man i Norge satt en øvre grenseverdi

av menneskelig virksomhet, for eksempel

giske reaksjoner. Tungmetaller tilhører

basert på en akseptabel livstidsrisiko, hvor

gjennom forurensning av vannkilder med

den førstnevnte gruppen. Skadene kan

man aksepterer en risiko hvor færre enn

kjemikalier, som en følge av vannbehand-

oppstå etter lang tid når bestemte kropp-

én av en million mennesker som drikker to

lingsmetoder eller etter utlekking av kjemi-

snivåer av metallet er nådd (kritisk dose).

liter vann med maksimalt tillatt innhold

kalier fra rørmaterialer etc.

For slike stoffer er grenseverdien satt i

av dette stoffet hver dag i 70 år, får kreft.

Drikkevann skal ikke inneholde helse-

forhold til et beregnet maksimalt aksep-

I praksis blir risikoen for sykdom likevel

skadelige mengder av kjemiske stoffer,

tabelt daglig inntak (ADI (engelsk: TDI,

langt lavere, da disse beregningene er

og for en rekke stoffer er det derfor

tolerable daily intake)) der man med god

gjort med god sikkerhetsmargin, samtidig

satt grenseverdier i drikkevannsfor-

sikkerhetsmargin vil unngå å komme opp

som påviste konsentrasjoner av stoffene

skriften. Disse grenseverdiene forklares

i helseskadelige nivåer i løpt av livet.

i vannet kun unntaksvis er nær grense-

nærmere i et eget kapittel om vann-

En del kjemiske stoffer er klassifisert

verdiene. Risikoen reduseres ytterligere

kvalitet i Vannforsyningens ABC (lenke).

som kreftfremkallende, og en rekke av

ved at det er sjeldent at noen drikker av

Problemene med helseskadelige stoffer er

disse har genskadende virkning. For de

samme vannkilde hele livet.

sjelden knyttet til akutt forgiftning, men

sistnevnte stoffene regner man ikke med

er først og fremst knyttet til stoffenes

at det foreligger noen terskel for effekt.

Vann kilde til lyd og stillhet Av Hanne Herrman, Norsk forening mot støy I 1983 kjøpte landsbyen Vals i Sveits spa-

plass for siste nytt

hotellet Therme, som idag eies 100% av

innen tekniske

Vals kommune. I 1986 fikk arkitekt Peter

duppeditter,

Zumthor oppdraget med å bygge et nytt

v a n n s k l i e r, o g

spaanlegg. Zumthor er fra Haldenstein

sprute- og vann-

i Sveits, og det nye Therme-anlegget

kriginnretninger.

stod ferdig i 1996.

Therme-anlegget

To år senere ble Therme funnet beva-

v i suali s e re r o g

ringsverdig. Foto fra anlegget har gått

fokuserer på den

verden rundt, og har fått stor oppmerk-

rolige, primære erfaringen av badet

brukt er gneis som er tatt ut fra egnen

somhet på grunn av sitt unike, arkaiske

forstått som renselse, avslapning i

ca to kilometer unna.

landskap ”der bad og terapi gjenspeiler

vann, følelsen av å ha vann rundt hele

For mer informasjon om Therme-

stillhetens sensualitet”. Anlegget er en

kroppen; vann med forskjellig tempa-

anlegget gå inn på følgende nett-

leksjon i mot og estetikk.

ratur, stillhet og den fysiske kontakten

sted: www.therme-vals.ch /anreise /

med urgammel stein. Steinen som er

index_en.html

Dette spaanlegget er ikke en tumle-

Nytt frå verdslitteraturen v/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Helsefremjande arbeid verkar – og har biverknader I USA og store delar av Europa har det

forfattarane at storleiken på grupper

vore eit monaleg fall i talet på røykarar

av røykarar med nær tilknyting innåt

dei seinare tiåra. Sjølvsagt heng dette

gruppa (”clusters”) ikkje er redusert.

på eit eller anna viset saman med at

Dette tyder på at det godt kan vere

folk flest har fått kunnskap om dei store

slik at røykeslutt helst skjer når andre

og hyppige skadelege verknadene som

i nettverket også gjer det. Når dei går

røyking har. Men det er også tydeleg

nærare inn i tala viser dei at sjansen for

både i vitskap og praksis at kunnskap

å vere røykar blir redusert med 67 % når

åleine ikkje sørgjer for at folk sluttar

ektefelle sluttar å røyke. Dersom det er

å røyke, eller hindrar dei frå å byrje.

ein nær venn som sluttar, er tilsvarande

Forsking om sosiale forhold som kan

reduksjon i sjanse for å vere røykar 36 %.

vere med på å gje forklåringar er difor

Og om det er ein kollega, er tilsvarande

enno veldig vesentleg å få fram.

34 %. Vidare ser det ut til at venner med

New England Journal of Medicine, eit

høgare utdanning påverkar kvarandre

av dei mest prestisjetunge medisinske

meir enn dei med lågare utdanning!

tidsskrifta, presenterte i mai 2008 ein

Forfattarane konkluderer med at

omfattande analyse av korleis menneske

røykeåtferd spreier seg gjennom både

som har kontakt påverkar kvarandre i

nære og fjernare nettverk. Og vidare

sine røykevanar (1). Forfattarane har

blir det då slik at ”restrøykarane” blir

følgt over 12.000 personar i over 30

ytterlegare marginaliserte som sosiale

år. Dette er ein del av den velkjente

utgrupper.

Framingham-studien. Dei sett nærare

D e s s e f u n na b lir y t te rl e g a re

på korleis desse personane står i sosiale

kommenterte på leiarplass i bladet

relasjonar til kvarandre. Ved hjelp av

(2). Leiarskribenten stiller mellom

omfattande, databaserte metodar

anna spørsmål om vi no er komne dit

(nettverkanalyse og longitudinelle

at ei ytterlegare skjerping av tiltak mot

statistiske modellar) har dei så sett

røyking berre vil marginalisere røykarane

på røykevanar i forhold til plassering

enno meir og ikkje gje særleg meir

i sosiale nettverk.

reduksjon i røykinga samla sett. Han

Artikkelen er lett tilgjengeleg på

minner også om at det no for ein stor del

nettet, så den skal ikkje refererast

er personar som alt er stigmatiserte av

her. Konklusjonane er kanskje ikkje så

andre grunnar (psykisk sjukdom, rusbru-

overraskande, men interessante. Sjølv

karar) som framleis røyker. Kanskje kan

om talet på røykarar er monaleg redu-

slagordet ”love the smoker, hate the

sert i det aktuelle tidsrommet, påviser

smoke” vere relevant spør han.

Litteratur 1. Christakis NA, Fowler JH. The collective dynamics of smoking in a large social network. N Engl J Med 2008;358:2249-58. 2. Schroeder S. Stranded in the periphery – the increasing marginalization of smokers. N Engl J Med 2008;358:2284-86. (Begge desse kan du finne på helsebiblioteket.no)

Annonsér i Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

Miljørettet helsevern i Sarpsborg kommune

For å sikre kvaliteten på tilsynsarbeidet har vi utarbeidet en database samt en del annet materiell. Databasen sikrer at vi registrerer og finner igjen nødvendig dokumentasjon. Kommunens oppgaver innen MHV er

I Sarpsborg kommune er miljørettet

Kommunens folkehelsekoordinator er

mange og varierte, og tilsynsarbeidet

helsevern, MHV, organisert under

også plassert i seksjon HMF. Det foregår

er bare en del av disse. Vi mener måten

seksjon helse, miljø og forebygging,

et nært samarbeid innad i seksjonen,

MHV arbeidet er organisert på fungerer

HMF, hvor helsesjefen er seksjonsleder.

men også på tvers av seksjoner og

godt i vår kommune, og kommunens

Seksjon HMF er en del av kommune-

kommuneområder. Saksbehandling

ressurser innen MHV ansees som tilstrek-

område oppvekst, kultur og velferd,

gjennom arbeid i team planlegges og

kelige både når det gjelder kapasitet

som består av:

gjennomføres i faste og mer tilfeldige

og kompetanse.

• Barneverntjenesten

former avhengig av arbeidets art.

• Seksjon bolig og boligfinansiering • Seksjon helse, miljø og

MHV i Sarpsborg har hatt stort fokus på tilsynsarbeid. Arbeidet med å syste-

forebygging

matisere tilsynet har bl.a.ført til grup-

• Seksjon kultur

pering av de ulike tilsynsobjektene i

• Seksjon oppvekst

følgende risikogrupper:

• Seksjon pleie og omsorg

• Gruppe 0 - virksomheter med

• Sosialtjenesten

meget liten risiko • Gruppe 1 - virksomheter med liten

Seksjon HMF består av: • Folkehelsearbeid • Helsekilden • Barne- og familieteamet • Utekontakten

Fra venstre: Helsesjef Øivind W. Johansen, miljørådgiver Anne Kari Henanger, miljørådgiver Liv-Torill Osland Lunde, rådgiver Morten Aastorp Andersen.

risiko • Gruppe 2 - virksomheter med middels risiko • Gruppe 3 - virksomheter med stor risiko

• Miljørettet helsevern

Vi har valgt å føre tilsyn på følgende tre

• Psykisk helse

forskjellige måter: inspeksjon/befaring,

• Rus og rusforebygging

egenrapportering, og systemrevisjon.

• Legevakt • Legetjenester/Fastlegeordningen

Dette har gitt oss en tilsynsplan som

• Smittevern

ser slik ut:

• Fengselshelsetjenesten Team MHV består av helsesjefen, kommuneoverlege, rådgiver(tilsynsansvarlig skoler/ barnehager) og to miljørådgivere.

År Risikogr 0 1 2 3

Kommuneoverlege Kjersti Gjøsund 1

E E

E S

S E

S S

E S

Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc. Opplysningene vi kan presentere

9 Randi M.

og miljøvernfag fra Høgskolen i

denne gangen er:

Hetland har

9 Svein Rønsen

vært ansatt

går over i ett

som over-

mai 2008 som spesialkonsulent

års vikariat

ingeniør i

ved Helsevernetaten i Bergen

som assiste-

Helsevern-

kommune. Hun skal jobbe 50

rende fylkes-

etaten,

% med miljørettet helsevern

lege i Østfold

Bergen

oppgaver og 50 % som leder for

fra 1. august.

kommune,

prosjektet ”Miljøgifter i barne-

Svein tar da

siden høsten 2006. Hun arbeider i

hager”. Viviann har bakgrunn som

permisjon fra

avdeling for Miljørettet helsevern

biolog fra Universitetet i Bergen

sin stilling som kommuneoverlege i

og er utdannet cand.scient i miljø-

og har blant

Fredrikstad kommune.

fysiologi fra Universitetet i Bergen.

annet erfa-

9 Anne Kari Henanger (t.v.) og

9 Jon Djupvik

Telemark. 9 Viviann Sandvik ble ansatt

ring fra

Liv-Torill Osland Lunde jobber som

sluttet

naturfagun-

miljørådgivere innen miljørettet

februar

dervisning på

helsevern i Sarpsborg kommune.

2008 ved

høyskolenivå

Anne Kari er utdannet kjemiin-

Miljørettet

både i Norge

geniør og har tidligere jobbet på

helsevern,

og i Afrika.

laboratoriet til næringsmiddel-

Helsevern-

tilsynet. Liv-Torill har utdannelse

etaten i

innen naturvernfag og informa-

Bergen og

sjonsbehandling og har tidligere

har begynt å jobbe i Kokstad

jobbet innen offentlig forvaltning

Bedriftshelsetjeneste.

med miljøvern og landbruk.

Annonsér i

9 Karianne A. Tveitnes ble ansatt april 2008 som overingeniør ved Helsevernetaten i Bergen kommune. Hun har masterutdan-

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

ning innen natur-, helse-

Returadresse: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO

B-blad

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Mobil: 900 99 065 E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no

Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

Navn/institusjon: