Miljø og helse nr. 2 - 2004

Miljø& helse FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

2/04 Årgang 23

I Sør-Afrika er jesus svart og har AIDS sløyfe på brystet s.2

Årskonferansen 2004 s.6

Vannkvalitetsendring i ledningsnett for drikkevann – en kompleks problematikk s.14

F O R U M F O R

MILJØ OG HELSE

-et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

F

I Sør-Afrika er jesus svart og har AIDS sløyfe på brystet Av Roy W. Norborg

Arbeidet med miljø og helse i Sør-Afrika er en kamp for å overleve. Det er nok derfor et besøk i regnbuenasjonen er så vanvittig oppmuntrende.

I Norge er vi er kjent med at det samiske språket har mange ord for rein og snø.

Fenomenet gir oss en forståelse for viktige deler av den samiske kulturen og levemåte. I Sør-Afrika har de et lignende fenomen. De opprinnelige språkene i Sør-Afrika har mangfoldige ord for vakker, godt og spennende. Etter en kort gjesting i Sør-Afrika oppleves dette helt naturlig.

Det som derimot kan være vanskelig å ta inn over seg er hvordan flertallet av befolkningen har klart å overleve generasjoner med fornedrelse fra et mindretall hvite mennesker.Apartheid regimet

har gradert menneskevedet etter hudfarge, og det er kun 10 års siden landet glemte kulørene og innførte demokrati.

Nasjonen og befolkningens evne til å vende blikket fremover og håndtere oppgjøret med fortiden, har høstet anerkjennelse fra hele verden.

Landet har fortsatt langt igjen. Sammen med høy arbeidsledighet, kriminalitet, fattigdom er det store utfordringer innen miljø og helse. Men på samme måte som Sør-Afrika har bygd opp demokratiet, vil de bygge opp miljøet i landet.

Bildet viser da vi var på besøk til en lokal kafe i Umlazi, som er den største Townshipen ved Durban.

Marked for salg av urter, planter og dyredeler for bruk i den tradisjonelle medisinen i Sør-Afrika.

Bildet viser et lokalt kor fra en skole i Umlazi som framfører tredisjonell folkesang og dans.

Tre glade nordmenn i Sør-Afrika: Ingun Th. Østlie, Marianne Langedal og Roy W. Norborg.

2

8TH WORLD CONGRESS ON ENVIRONMENTAL HEALTH IFEH (the International Federation of Environmental Health) arrangerte i februar 2004 sin attende verdenskongress i Durban i KwaZulu-Natal-provinsen ved det Indiske hav. SAIEH, South African Institute of Environmental Health, SørAfrikas svar på norske Forum for miljø og helse, var vert. Det var over 650 deltagere på kongressen. De fleste var fra Sør-Afrika, men totalt var det 30 nasjoner fra hele verden representert.

Det var gjennomgående sterkt fokus på de utfordringene som Sør-Afrika har innen miljø og helse. Konferansen ga oss et lite innblikk i et land med svært engasjerte mennesker med pågangsmot og optimisme til å løse store utfordringer innen miljø og helse.

GJENINNFØRING AV DDT I SØR-AFRIKA For min generasjon har DDT kun vært et begrep som hører fortiden til. DDT er for meg et symbol på menneskelig feilgrep.

Skadevirkningene av DDT på både miljø og helse har vært sentral i min miljølære.

Vi trodde derfor ikke våre egne ører da vi på konferansen i Durban kunne høre helseministeren i Sør-Afrika orientere om gjeninnføringen av DDT som et ledd i satsingen på miljø og helse.

Apartheidsregimet i Sør-Afrika fulgte majoriteten av den vestlige verden i avskaffelsen av DDT som bekjempelsesmiddel mot skadeinsekter. Sett fra regimets synspunkt, kunne de i likhet med vår verden, forholdsvis lett avskaffe DDT. Bekjempelse av malaria var svært lite prioritert under apartheid perioden, og regimet så derfor liten nytte av DDT. Helseproblemene av malaria rammet først og fremt den fattige og svarte delen av befolkningen.

Gjeninnføringen DDT er begrunnet i at nytten av tiltaket er større en ulempene.

Myndighetene i Sør-Afrika hevder at bruken av DDT som bekjempelse av malaria blir utført på en forsvarlig måte og at skadevirkningene på miljøet er beskjedne. Bruken av middelet blir fulgt opp med et omfattende overvåkings-

program. Overvåkning av effekten på miljø og helse blir gjennomført med hjelp av prøvetagninger og nøye kontroll med bruken av DDT.

HIV OG AIDS Alt for mange i Sør-Afrika er smittet av HIV. I likhet med andre Afrikanske land er HIV/aids et meget stort problem i SørAfrika. Hver 10 innbygger i SA er smittet av HIV. Fra vårt synspunkt kan det se ut som viljen til løsninger er større en evnen. I vår del av verden er innsatsen mot HIV/aids satt inn mot å hindre smitte.Vi har den oppfatningen av at det pr. i dag ikke eksisterer en tilfredsstillende behandling mot sykdommen, og dermed ser vi at den beste løsningen er å begrense spredningen av sykdommen.

Etter apartheid har tradisjonell medisin, ”traditional health practitioners” eller ”healers”som de kalles, fått en renessanse i Sør-Afrika. Denne tradisjonen har røtter tilbake i uoverskuelig tid. Den tradisjonelle medisin i landet høster stor anseelse og har stor respekt blant flertallet i befolkningen. Men, det kan virke som den tradisjonelle medisin i Sør-Afrika er i en konkurransesituasjon. I denne konkurransen kan det virke som det er lett å konkurrere om de største utfordringene.

For Sør-Afrika er HIV/aids en slik utfordring som det konkurreres om. I vår tradisjon vil en slik konkurranse kun føre til at de HIV smittede og Aids syke blir tapere. Helseministeren i SA og andre ledende personer i regjeringen har pådratt seg mye kritikk for deres tilslutning til presidenten Thabo Mbekis linje i å ikke ta HIV/aids problemet alvorlig. Presidenten og ministeren legger størst lit til at botemidlet til aids finnes i den tradisjonelle urtemedisinen, som bare kan tolkes som ønsketenkning og undervurdering av fakta.

BLYFORGIFTNING Småbarn i Sør-Afrika blir testet på bly som en del av den ordinære helsekontrollen. I Sør-Afrika benyttes bly i et omfang og mengde, som ikke kan sammenlignes med vårt samfunn.

Bly benyttes i maling, drivstoff og husholdningsartikler på samme måte

3

det ble benyttet her tidligere. Den store forskjellen er at kunnskapen om helseeffekten av bly er blitt bedre både her til lands og i Sør-Afrika.

Både grunnvann og jord er forurenset av bly, og det er spesielt et stort problem i Townshipene. Barn lærer viktigheten av håndhygiene for å redusere bly eksponering, da grunnforholdene i boligområdene og herunder lekeplasser er sterkt forurenset av bl.a. bly.

FATTIGDOM OG KRIMINALITET Apartheid regimet har systematisk gjennomført en skjevfordeling av alle resurser. Dette resulterer i bl.a. en arbeidsledighet på 40%. Arbeidsledigheten er naturlig nok størst blant den svarte delen av befolkningen. Et trofast følgesvenn til fattigdom og arbeidsledighet er kriminalitet. Kriminaliteten i SørAfrika er voksende og et stort samfunnsproblem. Den paranoide frykten er også økende, og kan med tiden vise seg å bli en større trussel enn kriminaliteten. Som gjester fra Norge merket vi dette meget godt. Vi ble ikke ranet eller overfalt av kriminelle banditter utstyrt med pistol, men frykten for kriminalitet frarøvet oss friheten.

De med resurser og penger kjøper seg sikkerhet i form av høye murer rundt husene med glasskår på toppen. Skiltene på veggene sier: ”armed response.” Skyte først, og hvis det er noen å spørre, så spør man dem etterpå.

Rapport fra fagkonferanse i Stavanger

Elevenes arbeidsmiljø og kommunenes tilsynsansvar Av Geir Tore Aamdal, avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS

Miljørettet helsevern i Midt-Rogaland har tradisjon med å arrangere en årlig fagkonferanse, og dette er noe vi har videreført inn i vår nye organisasjon Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. Årets fagkonferanse 24. mars omhandlet to spennende nyheter innen fagområdet, både kapittel 9a i Opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern. Det var valgt en bred sammensetning av foredragsholdere, både ungdomsskoleelever, rektor, kommuneoverlege, fylkesmannens utdanningsavdeling og sosial- og helsedirektoratet var representert.

Rådgiver Audun Gjerde fra utdanningsavdelingen ved Fylkesmannen i Rogaland, startet konferansen ved å redegjøre for det nye kapittel 9a i Opplæringsloven.

Her var det en rekke punkter vi miljøhygienikere kjente godt igjen fra vårt arbeid med forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Vi nikket anerkjennende til opplysningen om at disse to regelverkene skulle forsterke hverandre. Nytt er blant annet at Staten også skal føre tilsyn med skolene og barnehagene, i tillegg til å føre tilsyn med tilsynsmyndigheten (kommune-helsetjenesten). Her blir det viktig å få til en samkjøring og informasjonsutveksling framover.Kapittel 9a åpner for muligheten til å klage på et passivt vedtak, dvs. en avgjørelse om å ”overse” en klage på arbeidsmiljøet er også et enkeltvedtak som kan påklages.

ERFARINGER FRA EN UNGDOMSSKOLE Neste post på programmet var rektor Bente H. Næss samt elevrådsrepresentantene Åse Marie Worren og Anne Minotti Aasland fra Austbø i Stavanger. De fortalte om arbeidet med miljørettet helsevern på sin skole, spesielt arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet. Det ble lagt vekt på enkle rutiner og trivselsregler, gjerne utarbeidet av elevene selv, sjekklister for klasserommene og hyppige elevundersøkelser og elevsamtaler. Skolen har en mentor-ordning som har avløst klassestyrermodellen, der hver mentor har ansvar for å følge opp 10-12 elever. I tillegg har skolen en rekke tiltak knyttet til friminutts-aktiviteter, prosjekt-arbeid og prosedyrer ved mobbesaker. Dette har ført til et godt sosialt miljø på skolen, der det forekommer lite mobbing.

Gjerde ga oss også svar på hvorfor disse bestemmelsene kommer i tillegg til forskriften: For det første var den utvidede klageretten en styrking. For det andre var det viktig å få plassert disse bestemmelsene i Opplæringsloven. Videre var det viktig å plassere det absolutte overordnede ansvaret hos skoleeierne. Dette er også et forsøk på å imøtekomme kritikken mot generelle krav som ”tilfredsstillende”, ” bra” etc. I tillegg har man ønsket å unngå ”bukken og havresekken”-problematikken ved at Staten også skal føre tilsyn med virksomhetene.

LOVVERKET Etter lunsj var det tid for den nye forskrift om miljørettet helsevern (FMHV), der seniorrådgiver Anders Smith fra Sosialog Helsedirektoratet holdt et innlegg.

Han fortalte om bakgrunnen,at forskriften avløser de gamle helseforskriftene samt en del spesifikke forskrifter. Han gikk blant annet inn på avgrensingen i §2 om at forskriften ikke gjelder for private boliger og fritidsboliger. Viktig er også kommunehelsetjenestens medvirkning og påvirkning – vår rett og plikt til å ta opp saker etter kommunehelsetjenesteloven. Et vedtak om å ikke fatte et vedtak er også et enkeltvedtak som kan påklages.

I tillegg skal vi ha oversikt over alle virksomheter som skal ha internkontroll.

Dette blir en stor oppgave.

4

Smith gjorde oss også oppmerksomme på endringer i Strålevernforskriften, som vil gi nye plikter for kommune-helsetjenesten, samt en ny gjødselvareforskrift.

Det skjer endringer i frisørforskriften, slik at det nå blir kun tatoverings-virksomheter som må godkjennes. Helsekonsekvensutredninger ble trukket fram som noe viktig som er på gang. Vi må tenke på konsekvenser og effekter før vedtak gjøres. Plan- og bygningsloven vil få en endring hvor dette vil bli innarbeidet.

ERFARINGER FRA EN KOMMUNEOVERLEGE Til slutt fortalte kommuneoverlege Hans Petter Torvik fra Sandnes om FMHV sett fra sitt synspunkt. Han satte pris på at det nå har blitt en klar avgrensning i §2 om å stanse ved dørstokken.Likevel savnet han et tydeligere skille mellom hva som er miljørettet helsevern og hva som er en ren nabokonflikt, altså hva som skal saksbehandles og hva som hører hjemme i konfliktrådet.Torvik pekte på at det er viktig med en forholdsmessighet, at en ser på kostnader i forhold til den helseeffekten tiltak vil gi. Samtidig må en vurdere hver sak for seg i forhold til viktighet. Enkelte tiltak som vil gi forbedringer på sikt kan gi kortvarige plager.

For eksempel vil anlegging av midtdelere på E39 i Sandnes medføre støyplager på kort sikt, men gir færre trafikkulykker på sikt.

Fagkonferansen hadde ca 40 deltakere, der både miljøhygienikere, ledere av kommunehelse-tjenesten, helsesøstre og verneombud var representert.

L e d e r

Miljø& helse -et tidskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet.Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker.

Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum.

Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør: Erik A.Aschjem Redaksjonsgruppe: Øystein Berntzen Janne Brovold Roy W. Norborg Ingun Th. Østlie Utgiver: Forum for miljø og helse Postboks 9374, Grønland 0135 OSLO

Rullebrettmisbruk i Norge I år er det 15 års siden Norge legaliserte rullebrett (skateboard).

På 80-tallet kan vi se for oss at ungdom i land som vi ønsker å sammenligne oss med, smuglet narkotika og en ølboks fra Latvia. Barn og ungdom i Norge smuglet rullebrett fra Sverige. Dette var kanskje første skrittet inn i en kriminell løpebane. De ble enten tatt på grensen og satt i fengsel, eller de ble lokket inn i et kriminelt belastet rullebrett miljø i byene. Rullebrett misbruket ble mindre og mindre lyssky etter som årene gikk. Misbrukerne kunne sees på åpen gate, og rekrutteringen til rullebrettmiljøet var stort. Barn helt nede i 7 årsalderen var blitt observert på gata. Myndighetene ble kritisert for ikke å ta problemene på alvor. Myndighetene tviholdte på de tradisjonelle rehabiliteringsordningene i form av tvangsbehandling med store doser skiløping og fotballspill. Det var viktig å løse opp det sosiale nettverket som etablerte seg rundt rullebrettmisbruket. Etter langvarige behandlinger med store doser fotball kunne man se gode resultater i form av selvopptatthet og lite interesse for sosial tilknytning.

I 1989 ble rullebrett avkriminalisert da forskrift om forbud mot rullebrett ble opphevet. Et nytt virkemiddel blir tatt i bruk. Myndighetenes plan var trolig at en avkriminalisering av rullebrett, ville føre til at miljøet brøt opp innenfra.

For ikke å så tvil om at rullebrett ikke var ønskelig i Norge, ble det innført forskrift om rullebrett. Forskriften gjelder den dag i dag, og slår klart fast at rullebrett ikke er å spøke med. Det er det nye direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som forvalter regelverket. Er ikke rullebrettet utstyrt med advarselstekst og bruksansvisning med bokstaver på minimum 2 millimeter, bruker du ikke hjelm, befinner deg innenfor bebygd område, er under 12 år og har kjøpt brettet fra en tvilsom selger- ja da kan politiet ta hånd om deg jfr. § 8.

Det er bra det nye Direktoratet har et oppdatert regelverk som forhindrer ungdom å utøve aktiviteter som klart truer samfunnssikkerheten i Norge. Og når vi kjenner til de helsemessige bivirkningene som fysisk aktivitet, motivasjon og sosial nettverksbygging, må vi bare stå på å bekjempe bruken av skateboard her til lands.

Telefon 22 05 08 00 Telefax 22 05 08 01 E-post: fmh@fmh.no

Roy W. Norborg

Produksjon/trykk: Creato AS ISBN 0800-4455

FRA INNHOLDET:

Frist for stoff til neste nr: 1. september 2004

Elevenes arbeidsmiljø og kommunenes tilsynsansvar s.4

Ioniserande stråling for betre næringsmiddelhygiene? s.21

Spørreundersøkelse for forum for miljø og helse s.12

Tobakk Norge 2004 – inntrykk fra en konferanse uten dekningsrøyk s.22

Ny vri for HMS? s.13

Mindre støyplager fra tog og fly s.24

5

Årskonferansen 2004 – miljørettet helsevern for innsatte og utsatte grupper Av Janne Brovoll og Ingun Th. Østlie

Forumets årskonferanse ble avholdt 6. – 7. mai i Sosial- og helsedirektoratets lokaler i Oslo. De vel 70 deltakerne fra hele landet fikk innblikk i temaet ”Miljørettet helsevern for innsatte og utsatte grupper” fra mange ulike perspektiver. Både statlige og lokale helsemyndigheter, forskningsmiljø, politikk og representanter for innsatte og utsatte grupper var representert på konferansen. I tillegg til de sammendragene som er å lese her, kan mange av innleggene finnes på forumets hjemmesider, www.fmh.no

Konferansen ble åpnet av avdelingsdirektør Jens Guslund fra Sosial- og helsedirektoratet, som i tillegg til å rose forumets valg av tema også informerte om direktoratets organisering, oppgaver og planer framover.

DET STORE BILDET De faglige innleggene startet ved professor dr.med.Bjørgulf Claussen fra Universitetet i Oslo, med temaet ”Forebygging av sosial ulikhet i helse”. Claussen arbeider i en forskergruppe som blant annet skal komme med begrunnede forslag til nye forebyggingstiltak for utjevning av helseforskjeller.

Det er viden kjent at forskjellene i helse og dødelighet mellom forskjellige sosiale grupper og yrkesklasser er stor.

Tendensen er kjent i alle de nordiske land, og en har gode sammenlikningstall med England. Sverige og Danmark har arbeidet noe lenger enn Norge med denne problemstillingen, og særlig i Danmark har en satt inn mer individrettede tiltak i enkelte sosiale grupper.

Stortingsmelding 16 (2002-2003), Resept for et sunnere Norge, inneholder regjeringens målsettinger på området.

Teorien er at årsakene bak de sosiale helseulikhetene ligger i forskjell i økonomi og trygghet, kontroll over eget liv, selvtillit og dårlig sosial integrering av en del

utsatte grupper. Innsats mot disse faktorene vil derfor kunne være å gjøre de ”fattige” strøkene triveligere å satse på lokale arenaer. Dette kan for eksempel innebære å prioritere de fattigere områdene ved vegreparasjoner og renovasjon, prioritering ved planlegging av nye offentlige tilbud som parker, flere barnehager, åpne skoler på ettermiddagene, arenaer for ”ufine”idretter (for eksempel kamp- og motorsport) og kultur- og idrettstilbud på dagtid.

Professoren gikk ut med bredsiden mot statlig politikk i dag, som han betegnet som markedsliberalistisk og lite egnet til forebygging av sosiale helseulikheter.

Eksempler på dette er mer individuell forebyggingspolitikk, reduserte trygder, nedtrappet attføring, svekkelse av arbeidsmiljøloven og svak tiltaksplan fra 2002 mot fattigdom. Konklusjonen ble dermed at vi neppe kan vente mye positivt fra staten, kommunene er ulike, og ofte vaklevorne, men at vi gjør en del gjennom jobben vår. Kanskje kan vi gjøre litt mer?

Olav Gunnar Ballo fra Stortingets sosialkomité fulgte opp dette med sitt innlegg med tittelen ”Aksepterer vi større forskjeller?”. Politikeren holdt salen i ånde med et halvtimes innlegg uten manus eller andre hjelpemidler. Han pekte på en rekke paradokser innen helsepolitikken,

6

der den overordnede målsetningen er likhet, men hvor en ser at likhetstanken fravikes i praksis. Eksempler på dette er at folk som er sykemeldt (m.a.o. folk som er i et arbeidsforhold) prioriteres i helsekøene. Ballo trakk dette lengre ved å spørre om det er de høyest lønnede som egentlig burde prioriteres, fordi samfunnet vil spare/ tjene mest på å få disse raskt tilbake i arbeid.

Ballo var heller ikke sikker på at et stort kommunalt handlingsrom var det beste i helsesaker, og var i tillegg skeptisk til amerikaniseringen av det norske samfunnet, med flere som kjøper private helseforsikringer og betaler seg ut av helsekøene.

Også mediene presser fram ulik behandling i enkeltsaker, og tar dermed økonomien fra de basale tilbudene. Ballo gav en rekke eksempler på dette, både fra kreftomsorgen og genteknologien.

Skal jeg driste meg til å trekke en konklusjon fra Ballos innlegg, må det være at samfunnet paradoksalt nok aksepterer, og av og til presser fram ulikheter innen helse.

Neste innlegg kom fra Marianne Borgen fra Redd Barna. Redd Barna arbeider med rettighetene til barn i asylmottak, som absolutt er en utsatt gruppe. Hun

viste innledningsvis til FNs barnekonvensjon, som er ratifisert av alle verdens land utenom USA og Somalia.

Konvensjonen ser på barn som selvstendige individer med egne rettigheter, ikke bare som ”vedheng” til sine foreldre. Omtrent halvparten av verdens ca 40 millioner flyktninger (ca 15 mill. er flyktninger utenfor sitt eget land) er barn. I 2003 søkte til sammen omtrent 15 000 personer asyl i Norge. De aller fleste kom fra krigsherjede land som Afghanistan og Somalia. Årsakene bak asylsøknadene er kriger og konflikter.

Per 31.03.04 var det 5211 barn i asylmottak i Norge. Ca 60% av disse er gutter.

1002 av barna er enslige mindreårige, dvs. barn som har flyktet uten voksne.

De fleste enslige mindreårige i norske mottak er 15 – 17 år gamle gutter fra krigs- og konfliktherjede områder. Barn som opplever ekstremt voldelige situasjoner, slik mange av barna i mottak har, risikerer psykiske lidelser og angst resten av livet, men med oppfølging kan det også gå bra med barna.

Et annet problem med barn eller barnefamilier i mottak, er at de er vanskelige å bosette i norske kommuner. De risikerer derfor å bli sittende lenge i mottakene også etter at asylsøknaden er innvilget fordi en ikke finner noen kommune som ønsker å ta imot dem.

Redd Barna gjennomfører på oppdrag fra UDI et tilsynsprosjekt som skal utvikle og utprøve en modell for hvordan tilsynet med enslige mindreårige i asylmottak bør gjennomføres. Prosjektet har som siktemål å anbefale en varig tilsynsordning for enslige mindreårige, bidra til å avklare og tydeliggjøre barnas rettigheter samt å sikre standarder og retningslinjer for arbeidet med enslige mindreårige.

Det som er observert så langt, etter samtaler med 96 barn, er at boforholdene i mottakene kan være dårlige. Rammer som tilrettelegger for skolegang,eksempelvis skap, pult og stol, mangler i flere tilfeller. I tillegg er rammebetingelsene for de som arbeider i mottakene i strid med barnekonvensjonen. Sammenliknet med barnevernsinstitusjoner har asylmottakene lavere bemanning, lavere kompetanse og mindre ressurser å rutte med.

Barna i mottakene har også fysiske og psykiske lidelser som de i mange sammenhenger ikke får hjelp til. Borgen

anbefaler tverrfaglig samarbeid om asylmottakene i kommunene. Samarbeidet bør involvere barnevern, skole, psykiatri og somatikk.

Arild Øien fra Helsedepartementet åpnet dag 2 av konferansen med et innlegg om departementets fokus på svake grupper. Han trakk fram regelverket innen miljørettet helsevern som et regelverk med sosialt tilsnitt, som suppleres bl.a. av naboloven og husleieloven.

Helsetjenestens rådgivnings- og veiledningsoppgaver er også sentrale. Øien tok opp tråden fra Claussens innlegg fra dagen før, og viste til St.mld. 16 (2002 – 2003), der en av målsetningene er å redusere sosial ulikhet innen helse.

Regjeringen vil sette skarpere søkelys på helseforskjellene gjennom økt satsing på helseovervåking, styrking av forskningen på området og økt kompetanse innen forvaltningen. Sosial- og helsedirektoratet arbeider mot dette målet ved å bygge opp et kompetansemiljø på feltet og å utarbeide en handlingsplan mot sosial ulikhet i helse. Øien anbefalte å bruke miljørettet helsevernregelverket for utlikning av disse ulikhetene gjennom økt oppmerksomhet rundt dette ved tilsyn, og at det må tas hensyn til dette i samfunnsplanleggingen.

Avslutningsvis påpekte han derfor at det er nødvendig å komme tidlig inn i ulike planprosesser, jf. Kommunehelsetjenestelovens § 1-4.

Deretter kom vi inn på kommunenes praktiske håndtering av miljørettet helsevern for utsatte grupper. Sonja Skotheim fra Bergen kommune redegjorde for kommunens arbeid med Forskrift om miljørettet helsevern i forhold til hospitser og asylmottak. Bergen kommune har i første omgang prioritert tilsyn med de miljøfaktorene som slike virksomheter påfører omgivelsene. Kommunen har erfart at naboklager rettet mot hospitser tar opp en rekke tema, herunder økt trafikk, smittefare, forringelse av sosiale naboforhold, snusing i postkasser, innbruddsforsøk i biler, at hjelpeløse personer har blitt overlatt til seg selv slik at naboer har måttet kontakte lege eller politi, samt at gjentatte besøk av uniformert politi i nabolaget har vært opplevd som ubehagelig. Det neste Bergen kommune vil satse på er å føre tilsyn med forholdene innad i virksomhetene.

Bergen kommune har inngått kontrakter med eierne av hospitser. Kontraktene omhandler kvalitetskrav til disse virk-

7

somhetene. Miljørettet helsevern har bidratt i utarbeidelsen av kravene. Det stilles formelle krav til eier/styrer, tilsyn, standard/fasiliteter og regnskap/revisjon.

Kommunen vil framover utarbeide meldeskjema for asylmottak og hospitser, og er opptatt av at disse må inneholde tilstrekkelig av faktaopplysninger om virksomheten. Tilsyn med interne forhold i virksomhetene vil føres sammen med sosialtjenesten.

Kommuneoverlege i Oslo, Turid Bondeson delte sine erfaringer med tilsyn i asylmottak og hospits med forsamlingen.

Oslo kommune har satt opp mal for sine tilsyn, og lenket dette mot internkontrollkravet i forskriften.En rekke eksempler på sjekklister ble demonstrert. Erfaringer viser at renhold og sanitære forhold byr på utfordringer. På toalettene er det ofte mangel på toalettpapir, såpe og tørkepapir. Virksomhetene har argumentert med at beboerne ikke mestrer å benytte toalettene og stjeler såpe. Bondeson understreket at vi som tilsynsmyndighet ikke kan akseptere slike argumenter, og må kreve at virksomheten tar ansvar for opplæring.

Innen renhold har Oslo kommune erfart at beboere renholder mye av asylmottakene selv,også fellesarealer som toaletter og kjøkken. Oslo kommune har lagt seg på en linje der de godtar at beboere renholder sine egne rom, dersom de har tilstrekkelig utstyr og opplæring, men mener at renhold av fellesarealer bør gjennomføres av kvalifisert renholdsbyrå.

Ved tilsyn er også sosiale forhold vektlagt.

Forsamlingen ble anbefalt å tenke estetikk, kulturtilbud, samt virksomhetens planer for ivaretakelse av gode sosiale forhold. Også planer for alvorlige uforutsette hendelser er viktig for virksomhetene.

Før tilsyn bør kommunen få tilsendt virksomhetenes internkontrollsystemer.

Erfaringer på dette området viser at få miljørettet helsevernkrav er inkorporert.

SAKSBEHANDLERENS JURIDISKE HJØRNE Ragnhild Spigseth fra Helsedept. holdt et interessant innlegg med tips om hvordan en bør gå fram for å unngå saksbehandlingsfeil innen miljørettet helsevern.

Første bud er å følge forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedak.

Krav til god forvaltningsskikk gjelder ved rådgivning, samarbeid og veiledning, som ikke er å anse som enkeltvedtak.

I byggesaker og plansaker bør helsemyndighetene tidlig på banen og gi råd og uttalelser. Dersom en har fått mulighet til å uttale seg om en sak, men ikke har gjort det, er det vanskelig å komme i etterkant og kreve retting.

melser for SFO, bestemmelser om straff, og forskrifter.Veileder til loven er lagt ut på www.dep.no/ufd, under regelverk, veiledninger og brosjyrer. Nytt i forhold til dette er større vekt på psykososialt miljø, bedre brukermedvirkning og at også staten nå vil kunne føre tilsyn med skolene. I praksis vil fylkesmennene trolig konsentrere seg om å føre tilsyn i de kommuner som ikke har et velfungerende miljørettet helsevern.

Også Spigseth tok opp meldeplikten i forhold til forskriften, og påpekte at meldeskjemaer kan være en del av kommunenes arbeid med å oppfylle veiledningsplikten.

Et annet aspekt som er verdt å merke seg er at loven sier at det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de til enhver tid gjeldende normer. Dette vil si at veilederen til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. nå er blitt juridisk gjeldende. Dersom virksomheten kun holder seg på minstekravene for alle miljøparametere, kan det være at loven likevel ikke blir overholdt.

En må se til formålsparagrafen i denne sammenhengen.

For å understreke viktigheten av å treffe gode vedtak refererte Ragnhild Spigseth fra ”Grisehusdommen”, som relativt nylig er truffet i Drammen tingrett.

Saken omhandlet naboklager på lukt fra produksjonsanlegg for gris nær et boligområde, der kommunen har truffet vedtak om retting etter §4a-8 i kommunehelsetjenesteloven. Kommunens pålegg ble klaget inn for Fylkesmannen i Buskerud, som opprettholdt klagen.

Saken ble dermed stevnet inn for Drammen tingrett. I dommen gikk retten ikke inn på den konkrete helsemessige vurderingen, som ble vurdert som fritt skjønn som domstolen ikke kan overprøve. Retten var også klar på at det ikke er et krav at konkret sykdom må ha oppstått før rettingsvedtak gis.

Forholdsmessighetsvurderinger er ikke drøftet i dommen.

Staten tapte imidlertid saken. Årsaken til dette ligger i Fylkesmannes formuleringer, der uttrykket ”betydelig sjenanse” er benyttet. Retten mente at et forhold kan utgjøre betydelig sjenanse uten å ha negativ innvirkning på helsen. Spigseths konklusjoner er derfor følgende: 1. Betydelig sjenanse er ikke nok.

2. Ikke vær kreativ i vedtakene. Avskrift av formuleringer fra lov og forskrift er bra.

Johan Sverre Rivertz fra Udannings- og forskningsdept. holdt deretter et innlegg om barns rettigheter til et godt arbeidsmiljø. Opplæringslova sitt kapittel 9a fastslår elevenes rettigheter i så måte.

Kapittelet er en rettighetslov, som omhandler elevenes fysiske og psykososiale miljø, elevdeltakelse, internkontroll, informasjonsplikt og uttalerett, bestem-

Et innlegg som nok mange var spente på var følgende: Røykforbud i restauranter fra 1. juni 2004 - er vi klare? Til å svare på det kom avdelingsdirektør Kari Huseby fra Sosial og helsedirektoratet, forebyggingsdivisjonen, avdeling tobakk.

AVDELINGENS MÅL Avdelingen har som oppgave å spre informasjon, og har følgende målsetting for sitt arbeid: ”Å sikre forståelse for og bred oppslutning bak røykfrie serveringssteder.” I oppslutningen pr uke 13 viste tallene et stort positivt flertall, noe som avdelingen ser svært positivt på og som skaper optimisme (tallene er å finne på nettsiden til shdir). Avdelingen har tre sentrale budskap: 1) Passiv røyking er skadelig og ansatte i næringen har samme rett til beskyttelse som andre arbeidstakere 2) Lovendringen er vedtatt av Stortinget, den har bred politisk oppslutning og

8

bred støtte i fagbevegelsen og i frivillige organisasjoner 3) Erfaringer fra andre land er positive AVDELINGENS MÅLGRUPPER Avelingen har tre målgrupper. Den første er tilsynsmyndighetene. Avdelingen har ringt rundt til alle landes kommuner for å få en oversikt over hvem som har ansvaret i den enkelte kommune. Denne listen ligger ute på nettsidene til avdelingen. Vi blir oppfordret til å gå inn på lista å sjekke om informasjonen er riktig - gjør det!

Videre er publikum og bransjen de to andre målgruppene. Til bransjen er det sendt ut informasjon i to omganger. Den første var en informasjonsbrosjyre som nå er å finne på nettet, den andre "pakken" blir sendt ut i disse dager og inneholder bl.a. klistremerker og skilt som restaurantene kan bruke for å markere at her er det røykfritt. Pakkene er også sendt til landets kommuner.

Som sagt er avdelingen tildelt informasjonsoppgaven i forbindelse med lovendringen. For å ivareta denne oppgaven vil avdelingen føre en massemediakampanje, hvor de vil benytte følgende kanaler: Bransjeblader, internett,TV, kino, radio, buss og trikk.Avdelingen har valgt å ha et klart og tydelig budskap, nemlig: ”Alle har rett til en røykfri arbeidsplass”. Kampanjen vil starte opp for fullt fra 25. mai og vare til midten av juni. 1. juni vil også (selvfølgelig) bli markertmålet er å besøke en rekke serveringssteder, gi de informasjon og den røde gerbiraen, symbolet på røykfrihet.

Huseby oppsummerer med følgende power point: DETTE GÅR BRA! Og med all den informasjonen som nå vil komme både på TV, radio, kino buss og trikk skal i hvert fall ingen kunne komme og si: ”å jeg visste ikke at det ikke var lov å røyke her jeg”. Nå gjenstår det bare å hvor lovlydig Ola Nordmann er!!

Endringene i loven ble selvfølgelig diskutert både i pausene og på konferansemiddagen, og det de fleste lurte på var dette med dispensasjon. Spørsmålet ble stilt til Huseby som gav følgende svar: Husk intensjonen med lovendringen: Verne arbeidstakerne mot passiv røyking!

Det skal mye til for å få dispensasjon med "intensjonen i bak hodet".

2

AVSLUTNING AV KONFERANSEN Avslutningen ble benyttet til å takke Øystein Solevågs flotte innsats som leder av forumet. Han har gjort en kjempejobb for forumet. Nå er det slik at bak en god leder er det gode medarbeidere, i denne sammenhengen skal det nevnes tre navn: -

Janne Brovold som har vært med i styret siden årtusenskiftet og som nå slutter. Ryktene sier at hun fortsetter i redaksjonsutvalget - flott!

3

-

-

Ann Kristin Ødegaard som har gjort en kjempejobb for forumet når det gjelder årskonferansen, og som blir belønnet med styreverv. Øystein Berntzen, vår trofaste og dyktige sivilarbeider, som har holdt liv i kontoret og passet på at alle blir innkalt til møter og får diverse informasjon.

På bilde 2 ser vi avtroppende leder Øystein Solevåg og den nye lederen Marianne Langedal.

4

Bilde 3 viser sivilarbeider og sekretariatsleder Øystein Berntzen sammen med det nye styremedlemmet Ann Kristin Ødegaard.

Og på bilde 4 er to av styremedlemmene som sluttet nå på årsmøtet, Øystein Solevåg og Janne Brovold.

Da gjenstår det bare å gratulere Marianne Langedal med ledervervet og å ønske henne og resten av styret et GODT STYREÅR!!!!!

Fire på shdir.:

Hva syntes du om årskonferansen?

Line Åsli Moen, Miljørettet helsevern Hallingdal kommune: "Interessante tema med mange dyktige og engasjerte foredragsholdere! Spennende å høre om andres erfaringer med forskrift om miljørettet helsevern."

Martina Bergh Svedal, student Norges Landbrukshøyskole, skal begynne å jobbe med miljørettet helsevern i Fosen: "Veldig bra konferanse, har lært masse faglig sett.

Dessuten syntes jeg det er flott måte å møte "kollegaer" på denne måten."

9

Stein Egil Granli Sørum kommune: "Interessant, mange konkrete temaer og det er bra.Temaer som går på saksbehandling er spennende og lærerikt."

Marit Lillesveen, Bydel Nordre Aker, Oslo kommune: "Bra konferanse, med en ny vinkling, spennende, særlig dette med asylmottak og fengsler.

Bra at konferansen fokusere på innsatte grupper, det er jo emner som er tatt med i forskriften."

Posterutstillingen Katrine Ånestad fra Statens strålevern brukte a n l e d n i n ge n til å presentere resultatene fra Strålevernets kartlegging: Radon i boliger, kartlegging i samarbeid med norske kommuner 1999 - 2003. I forbindelse med Nasjonal kreftplan ble det gjennomført to store kartleggingsprosjekter av radon i totalt 158 kommuner, Radon 20010 / 2001 og RaMAP. Det ble utført sporefilmmålinger i 37 200 boliger. Formålet med målingene har vært å skaffe oversikt over problemomfang i de enkelte kommunene og identifisere eventuelle områder som er spesielt utsatt.

På bakgrunn av prosjektene og andre kartlegginger er det estimert at 9 % av boligene i Norge har en gjennomsnittlig radonkonsentrasjon som overstiger anbefalte tiltaksnivå på 200 Bq/m3. Så langt er kun 8 000 av disse boligene identifisert gjennomkartlegginger i ca 70 000 boliger, noe som tilsvarer 3,6 % av boligmassen. Omtrent 200 kommuner har gjennomført tilstrekkelig kartlegging av radon i henhold til Strålevernets anbefalinger. Resultatene viser store geografiske variasjoner, både fra kommune til kommune, men også innen den enkelte kommune. De høyeste enkeltverdiene (over 2 000 Bq/m3) er blitt målt i områder med store forekomster av løsmasser eller alunskifer.

Kommunerapportene er tilgjengelig på nettsidene til strålevernet.

Per Østraat fra Oslo kommune, Helse og velferdsetaten, viste fra kommunens støyveileder som er å finne på nettsidene til kommunen. Støyveilederen er en veileder til informasjon om ulike støyforhold som på en eller annen måte betjenes av de kommunale virksomheter.

I de aller fleste tilfeller vil det være bydelen som behandler en støysak, enten det er klage eller søknad om dispensasjon eller forhåndsgodkjenning.Veilederen er delt inn i: Oversikt over støykilder, søknader og dispensasjoner, klager, lover og forskrifter og begreper og definisjoner.

Støyveilederen er å finne på Oslo kommunes nettsider, helse og velferdsetaten.

Nettsiden er absolutt verdt et besøk!

SLT - koordinator Liv Marit Bølset fra Ski kommune. Og SLT det står for samordning av lokale kriminalforebyggende tiltak. SLT er en samarbeidsmodell for å samordne innsatsen og jobbe mot felles mål mellom kommune og politiet og internt i de to etatene. Arbeidet har en styringsgruppe, et koordineringsutvalg

10

og et utføringsledd. I Norge har 70 kommuner, deriblant Ski, ansatt en SLT koordinator. Målet for SLT i Ski kommune er følgende: Redusere antall førstegangskriminelle under 18 år, redusere antall innbrakte mindreårige på grunn av rusbruk og redusere antall voldsepisoder i kommunen. For å nå dette målet har man blant annet etablert effektivt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, etablere og utvikle samarbeid med ulike aktører i lokalsamfunnet. De har også satset direkte på ungdom som aktør gjennom prosjektet: Aktiv Elev, og det samme for voksne: Aktiv Voksen. Mer informasjon om dette finnes på Ski kommunes nettsider.

NGU representert ved Malin Anderson hadde hengt opp posteren: PCB fra vegg til jord. PCB er en alvorlig miljøgift, som kan gi helseskader. Den brytes svært langsomt ned i naturen. NGU har foretatt undersøkelser av PCB-innholdet i jord, murpuss og maling i Bergen, Tromsø, Trondheim og Oslo. PCB ble brukt i bygninger på 1950, -60 og -70 tallet. PCB-forurenset maling og murpuss havner i jorda ved forvitring i vær og vind, samt ved rehabilitering og riving av bygninger. Mer om PCB finners på nettsidene til NGU.

Ekskursjon og sosialt samvær

Torsdag mellom tre og fem var vi bedt med på tur av helsekonsulentene i Oslo kommune.

Turen gikk langs Akerselva, og inneholdt en grundig innføring i elvas, og dermed Oslos, historie.

En engasjert og utrolig engasjerende informasjonssjef i bydel Sagene, Leif Gjerland, var vår guide på denne morsomme og interessante turen.

Etter turen ble det avholdt årsmøte i forumet, og deretter middag for alle deltakerne. Vi ble servert nydelig tapas på Soria Moria på Torshov.

Stemningen var veldig god!! Deretter var det jazzkonsert for de som ønsket det.

Bruk Miljø & helse aktivt!

SEND STOFF

For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål (s.5) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff. Med de små ressursene tidsskriftet drives (Redaksjonen består av entusiaster som gjør dette i tillegg til sin jobb.) har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende.Alt som er relatert til forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgradsavhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det daglige har mye å

bidra med til andre, samtidig som hver enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning på å skrive eller komme med tips!

• Reportasjer fra konferanser, seminarer og andre begivenheter • Store og små, positive og negative erfaringer

I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet:

Artikler ønskes tilsendt elektronisk enten til Forum for miljø og helse (se adresse på baksiden) eller til redaktøren:

• Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike vinklinger • Faglige artikler • Aktuell debatt • Presentasjon av spennende prosjekter • Aktuell informasjon • Forumsstoff • Presentasjon av fagmiljøer og personer • Omtale av interessante saker

11

easchjem@online.no Formatet bør helst være MS Word, rikt tekstformat (rtf).

Neste deadline er 1. september 2004

Takk for tilliten – jeg gleder meg!

Av Marianne Langedal

Som nybakt leder i forum for miljø og helse ønsker jeg å benytte dette bladet til å ”hilse på” alle dere. Øystein Solevåg ønsket å gå av som leder av Forum for miljø og helse etter lang og tro tjeneste på årsmøtet 6. mai. På samme møte har jeg overtatt ledervervet. Lite hadde jeg vel ant at jeg skulle bli leder av denne foreningen da jeg for første gang deltok på årskonferansen i 1998 eller var det 1999?

Etter den første følelsen av skrekkblandet fryd, har jeg kommet til at det ikke er annet å gjøre enn å brette opp ermene.

Forumet står overfor mange utfordringer og nye oppgaver. Årskonferansen 6-7 mai var et ledd i Forumets satsning på ”innsatte og utsatte grupper”. Med dette mener vi personer som ikke har mulighet til å velge (eller ivareta) sitt eget bomiljø. Den nye forskriften om miljørettet helsevern har tydeliggjort kommunenes ansvar for tilsyn med miljørettet helsevern ved asylmottak, hospits, fengsel og andre institusjoner. Siden hovedfokus de senere årene har vært på miljørettet helsevern i skoler og barnehager, representerer dette noe nytt for mange av oss. Styret har søkt om midler til ”Prosjekt innsatte og utsatte” Prosjektet skal utvikle veiledningsmateriale og kurs både for driftsansvarlige og for tilsynsmyndighetene.

Innføring av røykfrie serveringssteder fra 1. juni vil også endre tilsynsoppgavene for mange. I den anledning planlegger vi å utgi et temanummer av Miljø & helse om tobakk.

Både for arbeidet med ”Prosjekt innsatte og utsatte” og for arbeid med tobakk gjelder det at STYRET ER AVHENGIGE

AV DERES ERFARINGER FOR Å KUNNE FORMIDLE DEN TIL ANDRE!! Forum for miljø og helses styrke er at vi er et nettverk for alle som arbeider med miljørettet helsevern. Har du ideer, problemer, erfaringer eller innspill er det verdifullt for Forumet. Temaene kan eventuelt presenteres i Miljø & helse, legges ut på hjemmesiden eller tas opp på møter.

Hvis dette hadde vært en kontaktannonse, hadde jeg skrevet at Forumet har ordnet økonomi. Det betyr at vi har litt reservekapital, men vi er nødt til å holde fokus på både inntekter og utgifter i året som kommer. Vi jobber med å finne nye løsninger for driften av kontoret og for å skaffe støtte fra myndigheter og andre interesserte. Medlemsmassen har gått ned de senere årene. Det blir en hovedoppgave for det nye styret å verve flere medlemmer. Det håper vi at også andre medlemmer kan hjelpe til med.

Tre personer gikk ut av styret 6. mai.

Det er Øystein Solevåg, Janne Brovold og Sonja Bjørknes. Takk for innsatsen. Øystein og Janne skal fortsette i henholdsvis kurs- og konferanseutvalget og i redaksjonsutvalget, dessuten utgjør alle tre den nye valgkomiteen.Vi kommer til å savne dere i styret, men verv bør gå på omgang. Det er godt å vite at vi har fått nye krefter inn i styret. Samtidig fortsetter flere av styremedlemmene og sikrer kontinuitet. Det nye styret består av Anne Sofie Lauritsen, Ingun Østlie, Øyvind Kjeldsvik, Annkristin Ødegaard, Lene Merete Hovi (vara), Kjetil Furuberg (vara).

Til slutt en oppfordring til alle medlemmer: Svar på spørreundersøkelsen og hjelp oss å lage et bedre Forum for miljø og helse!

12

Den store spørreundersøkelsen 2004 I 2005 er Forum for miljø og helse 25 år. Vi planlegger et kjempeseminaret og markering i den anledning. Svarer du på de vedlagte spørsmålene og legger ved navnet ditt kan du være med på trekning av en gratis deltagelse på denne begivenheten.

Bakgrunnen for spørreundersøkelsen er at det er gjort noen endringer i forumet ved at selskapet HMT som har stått for en del kurs og konferansevirksomhet nå avvikles og det opprettes et kurs og konferanseutvalg. I dette utvalget sitter representanter fra styret og de som drev HMT slik at den kompetansen skal kunne videreføres. Det har til dels vært tungt å få deltagere på kurs/konferansene og dette i tilegg til en nedgang i medlemstallet gjorde at utvalget ønsket en nærmere undersøkelse av medlemmenes ønsker med hensyn til tema og type kurs Forumet bør prioritere.

Herved oppfordres alle som er medlem til å svare. Dersom bedriften er medlem kopier opp eller hent undersøkelsen på hjemmesiden http://www.fmh.no, og svar så mange som mulig.Velger du å levere spørreskjemaet på e-post bruker du adressen fmh@fmh. Vil du levere pr telefaks eller post bruker du følgende adresser: Drammen kommune v/ Tom Hartz Nilsen Engene 1 3008 Drammen innen 1. juli 2004 (telefaks 32 80 68 30)

Ny vri for HMS? Av Lars G Wessel Johnsen, Risk Manager, Factor Insurance Brokers AS

Landbasert HMS-arbeid har siden innføringen av internkontrollen i 1991 aldri tatt av.

Arbeidet har vært sett på som noe på siden av alt annet. Og arbeidet har vært sidestilt.

Utført av mennesker utenfor den egentlige organisasjon. Dersom vi ønsker reell nytte av HMS arbeidet må HMS reformeres og bli en del av organisasjon, styringssystemer og daglig arbeid på alle plan.Vi snakker om ledelse.

INTERNKONTROLLEN Siden innføringen av internkontroll har HMS vært noe for seg selv. ”Ja, vi har ei dame som driver med det – men hun er ikke her – hun er vel på kontoret”, sa de ofte da i byggebransjen når jeg kom på befaring på byggeplass. Arbeidet har vært drevet frem av entusiastiske ildsjeler, pågåenheten har vært stor. Men resultater målt i påvirkning på ordinær drift – har dessverre i de fleste av våre bedrifter ikke vært merkbar eller av tilfeldig karakter. HMS-personell har ikke blitt en synlig og ønsket faktor i virksomheten. Hvorfor er det blitt slik ?

UNNSKYLD AT JEG ER TIL Mange bedrifter har en HMS-koordinator som ”løser dette med HMS”. Overlatt til seg selv har oppgaven ofte gått ut på å legge opp systemer for internkontroll og vernearbeid på arbeidsplassen. Løsrevet fra linjeorganisasjonen har dessverre mange merket at oppgaven er litt vanskelig å gjennomføre. For hvordan innføre prosedyrer og rutiner over hodet på både ansatte og deres ledelse? Vil ikke organisasjonen motsette seg disse endringene – uansett skaperens gode hensikt ? Dersom ikke den HMS-ansvarlige innehar personlige egenskaper som både brumlebass og vaktbikkje,blir innflytelsen mot organisasjon og drift minimal.

Dessverre er HMS i dag blitt et ”unnskyld at jeg er til”-begrep uten reell innflyelse, noe man ikke helt tar på alvor. Det femte hjulet på lasset.

SYSTEMGALSKAPEN ”Ja - vi har et system for HMS – men det er en annen som driver med det” har jeg fått høre mer enn en gang. Eller alle de virksomhetene som har 3 støvsamlende permer i hylla. Verst var systemet for

avviksmelding for teknisk brannsikring.

Når teknisk sjef skulle demonstrere systemet, viste det seg at han aldri hadde benyttet det, og derfor heller ikke skjønte hvordan det fungerte. Systemer for HMS må først og fremst være enkle. PC-baserte systemer er mange brukere allergiske mot – selv har jeg best erfaring med forenklede verktøy som lommeformat avvikskjema og sjekklister knyttet til kvalitetssikring av arbeidsutførelse.

Systemene må ikke få lov til å ta overhånd – de virker lett kvelende på forbedringsarbeidet. Hvilken nytteverdi har et HMS-system få kjenner til og som ingen benytter ?

MYNDIGHETENES ROLLE Myndighetene har gjennom eksempelvis brannvesen, arbeidstilsyn, el-tilsyn, bygningsmyndighet og mattilsyn vært om mulig enda mer systemorienterte.

Nå er hovedfokus systemet – ikke virkeligheten. Hvordan livet på arbeidsplassen egentlig er, kommer i andre rekke. Det må være svært frustrerende å ha et velfungerende utadrettet HMS-arbeid i virksomheten dersom myndighetene kun ønsker å bla i papirdokumentasjon.

Problemet bunner i at HMS-tenkningen i Norge i alt for stor grad har vært styrt av myndighetene. Når politikerne vedtar en ny lov eller forskrift skal alt ifølge de styres etter denne. Men fra bedriftens side er det hensynet til produksjon og verdiskapning som må styre oppbygningen av et kvalitetssystem. Et system som i tillegg til hensynet til drift også ivaretar krav gitt i lover og forskrifter.

Det er dette synet vi må kjempe for.

VERDIKJEDEN HMS i fremtiden må sørge for å bli en integrert del av verdikjeden i organisasjonen.

13

Dette innebærer at de HMS-ansvarlige først må definere produksjonsflyten og påvirke i tråd med tjeneste- eller vareproduksjon. Man må bli ”en av gutta” – en som spør og graver og helst også deltar i arbeidsoppgaver og praktiske utfordringer i maskinrommet, i kjøkkenet eller i utførelse av renhold. Først da får man praktisk innsikt og HMS-omsorgen kommer til sin rett. Fra å være på sidelinjen må HMS-budskapet inn i de sentrale stillingsinstrukser og arbeidsprosedyrer hos de utførende ledd. Pyramiden må snus ”bottom-up”og sikring av førstelinjepersonell og deres jobbutførelse må bli en prioritert oppgave. Da blir HMS viktig, da det påvirker skadefrekvens og fraværsstatistikk, og får positive økonomiske konsekvenser fremfor å være en pålagt utgift.

LEDELSE Dersom man oppnår kontakt med verdikjeden vil HMS gå over fra en nærmest usynlig sideordnet funksjon til en synlig del av produksjon med controller-ansvar.

HMS blir på denne måten et ledelsesverktøy, som påvirker verdikjede og produksjon gjennom linjeorganiseringen.

Samarbeid og teambygging i nær dialog med mellomledere er en konsekvens av dette.Arbeidsdagen vil slik bli utadrettet, tett på førstelinjepersonell – som en ressurs i det kontinuerlige forbedringsarbeidet i virksomheten. Selvsagt vil dette kreve en kompetansedreining og større fokus på organisasjon, roller og ledelse enn det vi har i dag. Men gevinstene vil være færre frustrasjoner rundt HMS, et arbeid som blir lagt merke til og som blir tatt på alvor, en innsats de ansatte også får et praktisk forhold til og som gir merverdi. Dager med HMS som en sidestilt og lite synlig intern tjeneste vil være passert.

Vannkvalitetsendring i ledning

- en kompleks problematikk Av Lars G Wessel Johnsen, Risk Manager, Factor Insurance Brokers AS

Når ferdig behandlet drikkevann distribueres til abonnentene via ledningsnett, bassenger, pumpestasjoner og diverse armatur, vil det som regel skje en endring av vannkvaliteten.

Dette kan få helse- og bruksmessige konsekvenser for abonnentene, og økonomiske konsekvenser for vannverket. Vannkvalitetsendringene kan skyldes prosesser inne i distribusjonssystemet, og de kan skyldes at fremmedvann eller annen væske utenfor distribusjonssystemet lekker inn og forurenser drikkevannet.Artikkelen tar for seg årsaker til at vannkvaliteten kan endre seg i ledningsnettet og hvilke konsekvenser dette kan medføre for abonnentene.

VANNKVALITETSENDRINGER FORÅRSAKET AV INNLEKKING Innlekking skyldes at vann eller annen væske utenfor vannledningene eller bassengene trenger inn i distribusjonssystemet. Dette kan skje gjennom utettheter, ved diffusjon igjennom ledningsmaterialet, eller ved at annet vann eller væske suges eller pumpes inn i vannledningen via abonnentenes eget distribusjonssystem (interne fordelingsnett).

TILBAKESLAG FRA INTERNT FORDELINGSNETT Dersom trykket i det interne fordelingsnettet er høyere enn i vannverkets ledning, og det ikke er etablert noen form for tilbakeslagsvern, vil væske strømme til vannledningen. Tilbakeslag fra abonnentenes egne ledninger kan skje dersom det oppstår undertrykk i vannverkets ledning eller ved at pumping i det interne fordelingsnettet skaper overtrykk. Typiske situasjoner hvor undertrykk kan forekomme, er knyttet til rørbrudd eller brannslukking som medfører vesentlig økning av strømningshastigheten i vannverkets ledning.

Der det er kobling mellom drikkevannsledningen og ledninger for transport av

annen væske, for eksempel prosessvann, kjemikalier eller vann fra andre kilder, vil det være en viss sannsynlighet for at dette kan trenge inn i vannverkets ledning.

Behovet for tilbakeslagsvern må derfor alltid vurderes der ledninger som fører drikkevann, er koplet sammen med ledninger som fører annen type væske.

UTETT LEDNINGSNETT Vann som lekker inn i ledningsnettet, medfører stor smittefare. Fellesgrøfter for vann- og avløpsledninger er meget vanlig, og det påvises jevnlig termotolerante koliforme bakterier i grøftevann selv der vannet ikke er direkte påvirket av kloakk.Både vann- og avløpsledninger har normalt betydelige lekkasjer.

Forurensninger som har trengt inn i ledningsnettet, er vanskelige å oppdage.

Et ”støtinnslipp” vil kunne bli ført konsentrert gjennom store deler av l edningsnettet, og vil sannsynligvis ikke bli oppdaget ved analyse. Abonnentene vil tidligst kunne merke at drikkevannet er forurenset av kloakk når konsentrasjonen er over 1%. Kloakkvannet utgjør stor smittefare lenge før konsentrasjonen når dette nivået.

14

Det har vært hevdet at restklor i ledningsnettet vil uskadeliggjøre mikrobiologisk forurensning. Undersøkelser har imidlertid vist at klorkonsentrasjoner som er vesentlig høyere enn det som er vanlig å benytte i Norge, ikke gir noen garanti for at selv meget små mengder smittestoff blir uskadeliggjort.Den hygieniske sikkerheten må derfor bygges inn i distribusjonssystemet på annet vis. Det er snakk om en rekke tiltak av forebyggende art, både tekniske og driftsmessige.

Skal vann lekke inn i ledningsnettet for drikkevann, må kombinasjonen av grøftevann og undertrykk eller trykkløs ledning være tilstede samtidig. Brannventiler kan være kritiske punkt, fordi de kan åpne seg ved trykkfall i ledningen.

Står det da grøftevann over ventilen, vil dette trenge inn i distribusjonssystemet.

Den beste garanti mot forurensning av vann i ledninger er å velge tekniske løsninger som sammen med tilfredsstillende drift og vedlikehold, sikrer tilstrekkelig overtrykk og en grøftevannstand som ligger under vannledningen.

Gode driftsrutiner må blant annet ta hensyn til hvilken betydning ekstraordinære vannuttak, avstengning av

gsnett for drikkevann

deler av distribusjonssystemet med videre, har for trykkforholdene i nettet.

Ved reparasjoner og vedlikehold som medfører at ledningsnettet er trykkløst, må man ha gode rutiner for å hindre at grøftevann eller forurenset masse kommer inn i ledningen. Ledningsnettet bør planlegges slik at det er mulig å avgrense de delene som blir trykkløse mest mulig. Før ledningsstrekket settes i normal drift må det desinfiseres.

ANDRE ÅRSAKER TIL INNLEKKING Petroleumsprodukter vil kunne diffundere igjennom veggene i plastrør og derved sette lukt og smak på vannet.

Lekkasjer fra nedgravde oljetanker bør derfor påaktes også i drikkevannssammenheng.

VANNKVALITETSENDRINGER FORÅRSAKET AV PROSESSER I LEDNINGSNETTET Vannkvalitetsendringer som skyldes prosesser inne i distribusjonssystemet, forbindes først og fremst med beleggdannelse og korrosjon. Utlekking fra materialer som står i kontakt med drikkevannet, for eksempel produkter som benyttes til tetting, beskyttende lag og enkelte plastmaterialer, kan også påvirke vannkvaliteten. Man må ikke benytte materialer som setter dårlig lukt og smak på vannet, eller som inneholder helseskadelige herdere eller myknere.

BELEGGDANNELSE Beleggdannelse kan skyldes mikrobiologisk vekst, kjemisk utfelling og sedimentering av partikulært materiale.

Konsekvensene av beleggdannelse kan være mange: Slamdannelse, groptæring og rustknolldannelse, gjentetting av rør, dårlig lukt og smak på vannet, grumsete og brunt vann, dannelse av allergifremkallende stoffer og høyt bakterieinnhold.

Høyt humusinnhold er vanlig i norske overflatekilder. Humusstoffer kan danne tette og godt fastsittende belegg i vannledninger som andre partikler i vannet lett kan fanges opp i.Vannets innhold av organisk stoff som er lett nedbrytbart, gir gode oppvekstvilkår for bakterier.

Bakterier på fastsittende flater i kontakt med strømmende vann, kan vokse selv ved lave konsentrasjoner av lett nedbrytbart organisk stoff, og danne belegg som lett rives løs. Etter hvert som humus og bakteriebelegg er etablert, vil sopp og større mikroorganismer som ernærer seg av belegget, kunne utvikle seg.

De fleste bakteriene er ufarlige, men enkelte bakterier vil kunne utvikle seg i slike mengder i belegget at de kan medføre sykdom, for eksempel magebesvær, luftveisinfeksjoner eller andre betennelser. Legionellabakterien som kan medføre alvorlig lungebetennelse, vil under gunstige temperaturforhold (2055°C) kunne utvikle seg i belegg.

Bakterier som bederver matvarer, vil også kunne få gode vekstvilkår. Disse er lite ønsket av næringsmiddelindustrien.

Belegget vil også kunne skjerme smittefarlige bakterier og på denne måten redusere desinfeksjonseffekten ved klorering av forurenset ledningsnett.

Råvann fra grunnvannskilder og overflatekilder der oksygeninnholdet i dyplaget er lavt, vil kunne inneholde løst jern og/eller mangan. Vannets innhold av disse metallene vil også bidra til beleggdannelse, enten ved kjemisk oksidasjon ved at vann med lavt oksygeninnhold kommer i kontakt med luft slik at metallene feller ut, eller ved at ”jern- og manganbakterier” kan utvikle seg og danne belegg og flyteslam. Utfelte jernoksider vil gjøre vannet rustbrunt.

I grunnvannsbrønner med mye mangan

15

kan det dannes et nesten svart belegg i rørene. Manganbelegg sitter godt festet til rørveggen og rives sjelden løs slik at vannet blir slamførende, men det kan føre til at friksjonen mellom vann og rørvegg øker slik at vannføringen gjennom røret avtar.

Kalkutfelling i vannledninger kan gi god korrosjonsbeskyttelse for sementbaserte materialer og metaller, men kan også føre til innsnevring av rørdiameteren og redusere rørets hydrauliske kapasitet.

Norsk drikkevann inneholder svært sjelden så høye konsentrasjoner av oppløst kalk at det medfører problemer i distribusjonsnettet.Vann fra grunnvannsbrønner, spesielt fra brønner i fjell, kan imidlertid medføre kalkutfelling i installasjoner der vannet varmes opp.

Mengden som felles ut vil øke med stigende temperatur. Faren for beleggdannelse er derfor spesielt stor på varmeelementer. Dette kan igjen føre til overoppheting som ødelegger elementene.

Det vil alltid være noe beleggdannelse i ledningsnett. Belegget kan begrenses ved å fjerne årsakene til dannelsen.

Vannets farge er en god indikator på innholdet av humusstoffer. Grenseverdiene for farge og TOC i drikkevannsforskriften kan benyttes som indikatorer på om det er nødvendig å fjerne humusstoff.

Kjemisk oksygenforbruk er den av drikkevannsforskriftens analyseparametere som best representerer vannets innhold av lett nedbrytbart organisk materiale, og grenseverdien er satt ut fra erfaring med fra hvilket nivå man må forvente begroing i et omfang som kan medføre problemer. Grenseverdiene for jern og mangan er satt for å forebygge problemene disse metallene vil kunne medføre.

Bakterier løsner lett fra overflaten av

jern, og de er også viktige for kobber og messinginstallasjoner. I det følgende omtales hvilke konsekvenser korrosjon kan få for abonnentene, og litt om mikrobiologiske årsaker til korrosjon.

KORROSJON PÅ JERN Jern og stål brukes mye i hovedvannledninger og i forgreninger av disse fram til abonnentene. Korrosjonsangrep på materialer av jern og stål kan føre til rustfarget vann, eller dannelse av tykke lag av jernhydroksider og jernoksider som blir sittende fast på materialet.

Forhøyede konsentrasjoner av jern i drikkevannet har ingen påviselig helseskadelig effekt, men det kan gi betydelige estetiske ulemper, gjøre vannet lite egnet til konsum og ubrukelig til for eksempel klesvask.

"Godt drenert felleskum for spillvannsledning og drikkevannsledning påmontert brannventil, og vannfylt kum med stengbar brannventil (Foto: Hans Hatmyr, Trondheim kommune)"

belegget. Noen av bakteriene kan fremkomme i kimtallsanalyser som benyttes i vanlig kontroll av drikkevann. Vannet i ledningsnettet bør overvåkes med kimtallsanalyser. Dersom enkeltprøver viser høyt kimtall, kan dette skyldes tilfeldig løsrivelse av belegg. Dersom 22°Ckimene ligger jevnt over 100 per milliliter bør man undersøke årsaken. Kimtallsøkning kan bety at det har etablert seg belegg der det foregår omfattende bakteriell aktivitet. Kimtallsøkningen gir dermed indikasjon på at det kan være på

tide med rengjøring, enten ved spyling eller ved pluggkjøring.

KORROSJON Norsk råvann er ofte aggressivt overfor metaller. Vannkvalitetsparametre av betydning er blant annet pH og alkalitet.

I oksygenrikt vann øker vannets aggressivitet med synkende pH-verdi, og for mange metaller også med avtakende alkalitet. Også andre parametre er av betydning for forskjellige metaller, men de nevnte er de viktigste for ledninger av

16

Groptæring starter ved at det dannes flekkvis belegg på metalloverflaten.

Flekkvis beleggdannelse kan skyldes at humusstoffer fester seg til overflaten, ujevn begroing, eller at løsrevet belegg eller annet suspendert materiale sedimenterer i ledninger med liten gjennomstrømning. Der overflaten ikke er dekket av belegg, står metallet i kontakt med vann med et visst oksygeninnhold.

Under belegget vil oksygeninnholdet være lavere på grunn av mikroorganismers oksygenforbruk. Forskjellen i oksygenkonsentrasjon fører til en elektrisk potensialforskjell mellom vann og vegg. Det dannes en galvanisk strøm som fører elektroner fra områder med belegg til områder uten belegg, og fra områdene med belegg frigjøres metall til vannet i form av ioner. Dette fører til at det under belegget dannes en grop der metallet er løst ut.

En viktig årsak til dannelse av rustknoller, er vannbakterien Gallionella ferruginea.

Bakterien oksiderer det utløste toverdige jernet fra groptæringen til treverdige jernoksider som felles ut i bakteriekolonien.

Til slutt stivner jernoksidene til en rustknoll. Vekst av voluminøse rustknoller virker sterkt begrensende på ledningenes kapasitet. Rustknollen er innhul og kan brekke i stykker ved større forandringer i vannets strømningshastighet og -retning.Vannet vil da inneholde rustpartikler av større eller mindre størrelse.

Første tegn på rustknollkorrosjon er redusert vannføring i rørene eller periodisk innhold av rustpartikler i vannet.

Lekkasje på grunn av gjennomtærede rør kommer først senere.

KORROSJON PÅ KOBBER Kobberrør brukes til stikkledninger og fordeling av vann inne i bygninger. Når vannet brukes jevnlig, er kobberkonsentrasjonene i vannet normalt lave (<0,1 milligram per liter). Dersom drikkevannet har stått noen tid i ledningene vil det som regel ha betydelig høyere konsentrasjoner. Det er ikke uvanlig at kobberkonsentrasjonen i vann som har stått i ledningene over natten, er 2 til 3 milligram per liter. I nybygg tar det en tid før rørene får et innvendig belegg som beskytter mot videre korrosjon. I nye store boligkomplekser, hvor det kan være lange strekk med kobberrør, kan konsentrasjonen i kranvann være over 1 milligram per liter til enhver tid.

Høye kobberkonsentrasjoner gir vannet en bitter smak. Det antas at langvarig diare hos barn i en del tilfeller kan skyldes høye konsentrasjoner av kobber i drikkevannet. Kjeler av aluminium som regelmessig brukes til oppvarming av vann, vil med tiden få et sort innvendig belegg av utfelt kobber. Det er registrert forgiftningstilfeller med kraftige brekninger i forbindelse med at slike kjeler leilighetsvis er brukt til oppvarming av sure drikker som løser opp kobberet, for eksempel ved juletider med tilberedning av gløgg.

Kobber i vannet fører lett til grønn misfarging i sanitærinstallasjoner.Ved spesielt høye konsentrasjoner kan personer med lyst hår få et grønnskjær i dette ved hårvask.

Groptæring som beskrevet for jern, kan

også skje i kobberledninger.Groptæringen oppdages normalt først når lekkasjene er et faktum. Omfattende groptæring er påvist i surt vann med relativt mye karbondioksid.

KORROSJON PÅ SEMENTBASERTE MATERIALER Kalsiumoksid vil bli utløst fra sementbaserte materialer (asbestsement, mørtelforede rør, sementkummer o.l.) hvis vannet er surt eller inneholder lite karbonat. I mørtelforede støpejernsrør, der mørtelen er påført for å hindre korrosjon av metallet, registreres det ofte betydelig pH-stigning. Hvis vannet ikke blir skiftet ut tilstrekkelig ofte, hvilket bl.a. kan skje i endeledninger med få abonnenter, kan pH stige til 1112. Slikt vann kan være øyeirriterende.

Det kan også være korrosivt overfor andre materialer for eksempel aluminium. Utlekkingen fra sementbaserte materialer er størst når rør og kummer er nye, og reduseres betydelig over tid.

ANDRE MATERIALER OG KORROSJONSPRODUKTER Vann som står stille i ledninger og armatur vil få økte konsentrasjoner av de metaller vannet er i kontakt med. Det er i Norge ikke registrert at dette har medført negativ helseeffekt, jfr. nedenstående omtale av sink, bly og kadmium. De senere år er det kommet ny ”fancy” tappearmatur på markedet. Vi kjenner ikke til i hvilken grad disse inneholder legeringer som kan avgi uønskede metaller til drikkevannet.

ANNONSÉR I

Miljø& helse RING FORUMETS SERVICELINJE

22 05 08 00 FOR ANNONSER I TIDSSKRIFTET OG MELDINGSBLADET MILJØ- OG HELSEBULLETIN

17

Sink: Galvaniserte stålrør er belagt med sink for å hindre rustangrep. Det er ikke lenger vanlig å bruke denne type rør til drikkevann. Messing som brukes til tappearmatur, avgir sink til vannet.

Konsentrasjonen kan bli flere milligram per liter dersom kranene ikke har vært benyttet på en stund. Det vil imidlertid bare være det aller første vannet som tappes etter henstand som inneholder høye konsentrasjoner. Det er ikke kjent at sink i drikkevann har hatt negative helseeffekter på mennesker her i landet.

Bly: Bly brukes i loddemetaller til skjøter i rør innomhus. Også messingkraner inneholder en liten andel bly.

Henstandsvann inneholder derfor forhøyede konsentrasjoner, men sjelden over 10 mikrogram per liter, som drikkevannsforskriften angir som grenseverdi for et ukentlig gjennomsnitt av konsumert vann. Blykonsentrasjonen i vann som tappes til forbruk, er svært sjelden over 1 mikrogram per liter.

Kadmium: Kadmium kan tilføres fra drikkevannsinstallasjoner hvis det brukes kadmiumholdige materialer, men slik bruk av kadmium har lenge vært forbudt i Norge. Målte kadmiumkonsentrasjoner i norsk drikkevann er lave og overskrider svært sjelden 2 mikrogram per liter i henstandsvann. Drikkevannsforskriftens grenseverdi for et ukentlig gjennomsnitt av konsumert vann er 5 mikrogram per liter.

PRESENTASJON AV FAGMILJØER GJØVIKREGIONEN HELSEOG MILJØTILSYN IKS Kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten har siden 1988 hatt et samarbeid om miljørettet helsevern (MHV), organisert under Næringsmiddeltilsynet for Gjøvik og Toten.

Pga. statliggjøring av Mattilsynet fra 1. januar i år er tjenesten nå organisert i eget interkommunalt selskap som i tillegg til Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten omfatter Søndre og Nordre Land kommuner. Disse 5 kommunene utgjør til sammen Gjøvikregionen som ligger på vestsida av Mjøsa i Oppland fylke, med Gjøvik som naturlig ”hovedstad”.

Regionen har store jordbruksområder med spredt bebyggelse, men også tettsteder hvor det finnes industri av ulike slag.

Jon T. Brevik

Randi Haugen

Det er en overingeniør (leder), Jon T. Brevik, og en avdelingsingeniør, Randi Haugen, tilknyttet tjenesten i dag. Fra 24.05.04 er Elin Eckoldt ansatt som vikar for Randi Haugen som skal ha et års fødselspermisjon fram til juni 2005.

Tjenesten har kontorlokaler i tilknytning til høgskolemiljøet på Kallerud på Gjøvik.

Forvaltningsansvaret har hele tiden fram til nå ligget hos den enkelte kommunelege. I forbindelse med omorganiseringen

er det planer om å ansette en samfunnsmedisiner som vil få delegert myndighet etter deler av lovverket innen miljørettet helsevern, samt å utvide med en halv ingeniørstilling til. Det er også planer om på sikt å utvide fagområdet til også å omfatte tilsyn etter forurensningsloven og evt. andre aktuelle kommunale tjenester.

Planlegging og prioritering av oppgaver foregår i 5-6 årlige fagmøter mellom kommunelegene i deltakerkommunene og ingeniørene. Disse møtene har blitt et viktig faglig nettverk mellom kommuneoverlegene og ingeniørene.

Oppgaver som vi har lagt vekt på det siste året i tillegg til den daglige saksbehandlingen, er: - Hygieniske og helsemessige forhold ifm. utenlandske sesongarbeidere i landbruket. (Det er utarbeidet ”Retningsliner for bostandard for å hindre spredning av smittsomme sykdommer til mennesker, dyr og planter” sammen med andre tilsynsmyndigheter og ulike infoskriv som er oversatt til aktuelle språk) - Tilsyn med/ godkjenning av lokaler for solarier, frisørsalonger, fotpleie og andre salongvirksomheter.

- Godkjenning av skoler og barnehager (oppføling av tidligere utarbeidede handlingsplaner for eksisterende og uttalelse til planer/ godkjenning av nye virksomheter) - Rutinekontroll av bassengbad/ friluftsbad - Veiledning og informasjon om radonproblematikk, da vi har noen områder med relativt høye radonverdier i våre kommuner - Omorganisering MILJØRETTET HELSEVERN I SØR-GUDBRANDSDAL Miljørettet helsevern i Sør-Gudbrandsdal omfatter kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu. Enheten

(opprettet i 1989) har base i Fakkelgården (tidligere Pressesenteret under Lillehammer-OL) som ligger i landlige omgivelser like ved Høgskolen i Lillehammer. Miljørettet helsevern som tidligere var organisert som en avdeling under Næringsmiddeltilsynet for SørGudbrandsdal er f.o.m. 2004 en selvstendig interkommunal enhet med Lillehammer som vertskommune.

Virksomheten har en ansatt som er knyttet opp mot den enkelte kommuneoverlege/ kommunelege 1.

Det bor til sammen ca. 41 000 personer i regionen. Oppland er landets største turistfylke med 2 mill overnattingsdøgn, hvorav Lillehammer og Øyer utgjør ca.

50 % av samlet volum i fylket. Dette er gitte forutsetninger som til en viss grad preger de vanlige arbeidsoppgavene som søknader, planer, forespørsler m.v. innen feltet og delvis i grenselandet mot andre fagfelt. Kommunesammensetningen er slik at en har spennet fra typisk bymiljø med problemer knyttet til støy, luftforurensning, dyrehold, skadedyr m.v. til landkommuner som utenom sentrumsområdene har tyngre jordbruk og hvor mange har egne mer eller mindre gode private vannforsyninger.

Overetablering/ strukturendringer i turistnæringen har medført at enkelte turistbedrifter tas i bruk til andre formål.

En periode hadde tre av kommunene i området asylmottak i tidligere hotell.

Tilsynet i mottakene byr på en del utfordringer. På et mottak som er etablert i en tidligere skole ble et vedtak fra helsemyndighetene om å sette en nedre grense for antall m2 pr. beboer i overnattingsrom i en brakkerigg, med utgangspunkt i tidligere benyttede normer for overnatting, opphevet av ankeinstansen.

Mange turistvirksomheter har egne, mer eller mindre sinnrike vannforsyninger.

Badeanlegg i en eller annen form, fra de minste boblebad, til større svømmehaller

er også utbredt innen denne næringen.

En spesiell utfordring i den sammenhengen er de såkalte høystandard-hyttene.

Hyttene som kan være store føres opp som privathytter, men tas senere ofte i bruk som utleieenheter. De er dermed ikke fanget opp av forskriftens meldeplikt og har sjelden noen høystandard teknisk utrustning på boblebadet. Det har vært flere tilfeller med smitte fra disse badene, ett godt kjent tilfelle var av alvorlig karakter og medførte langvarige og hardnakkede infeksjoner hos mange av gjestene. Sannsynligvis berører problemet et mindre antall personer, men kan stå som et eksempel på en situasjon hvor den relative (smitte)risikoen synes stor i forhold til mye man ellers beskjeftiger seg med innen miljørettet helsevern.

Regionen har svært varierende radonforekomst og erfaringen man i likhet med andre har gjort seg er at generelle uttalelser om radon er av liten verdi, det eneste sikre er å foreta måling i egen bolig.

Ser det ellers som riktig å avsette noe tid på veiledning i forhold til bolighygiene,

særlig fuktproblematikk. Kompetanse og utstyr anskaffet for støtte ved tilsyn i tilsynspliktige virksomheter kommer til nytte ved denne rådgivningen.

Jeg har deltatt i arbeidet med ”Handlingsplan for klima og energi i Lillehammer”. Energibruk, utslipp av klimagasser og luftforurensning ble kartlagt. Handlingsplanen ble fulgt opp med prosjektet ”Tiltak i klima- og energiplan”.

Lillehammer blir i disse dager en del av prosjektet ”Bedre byluft”. Prosjektet ledes av Vegdirektoratet etter mandat fra Samferdselsdepartementet. Miljørettet helsevern får hovedansvaret for helårlig drift av to stasjonære målestasjoner for luftforurensning, oppfølging av webprogram m.v. Konsekvensutredninger omkring Forskrift om lokal luftkvalitet avslørte at man har noe begrenset datagrunnlag når det gjelder vedfyringens bidrag til lokal luftforurensning. Kanskje vil disse stasjonene kunne fortelle oss noe mer om hvor stort dette problemet er i byene på det indre Østlandet.

Gudbrand Skinnerlien

19

Gudbrand Skinnerlien

???

Opprop mot støy Av Øystein Berntzen

Norsk forening mot støy var sentral i planleggingen og gjennomføring av ”Støyfri dag”markeringer landet over.

”Støyfri dag” ble markert i halvparten av landets fylker 28. april. På Økern i Oslo overleverte bydelsutvalgsledere og organisasjoner en oppfordring til Stian Røsland (h) fra bystyrets samferdsels- og miljøkomité. Bak oppfordringen står lederne av samtlige fire bydelsutvalg i Groruddalen og ti organisasjoner, deriblant Norsk forening mot støy, Grønn Hverdag, Naturvernforbundet, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke og Forum for miljø og helse.

- Dette er en støyoppmerksomhetsdag både for de som plages og for de i beslutnings- og forvaltningsposisjon, sier daglig leder i Norsk forening mot støy og primus motor på markeringen, Thorleif Johnsen.

- Vårt håp er at dette kan være et dytt til politikere og de som ellers sitter med forvaltningsansvaret, slik at vi kan få

støyhensyn inn som et premiss i utformingen av planer og beslutninger.

BRED MEDIADEKNING Groruddalen var valgt fordi dette sammen med Drammen sentrum er en av Norges to miljøsoner.

- Vi står ikke foran store teknologiske kvantesprang for støybekjempelse. Vårt håp er at mange mindre tiltak skal gi betydelig positiv virkning på sikt, sier Johnsen.

Også pressen hadde funnet veien til Økern denne tidlige morgenen. Johnsen måtte besvare spørsmål fra Aftenposten Aften, Akers avis og Østlandsendingen TV og radio.

- Vi er vært fornøyd med medias interesse for saken, sier Johnsen, og legger til at både NRK Dagsrevyen og TV2 opprinnelig skulle vært til stede.

20

SLIK ER FORSLAGENE TIL OSLO BYSTYRE. DE DREIER SEG KONKRET OM MILJØSONE GRORUDDALEN.

✓

✓ ✓

✓ ✓ ✓ ✓ ✓

Forbud mot nattkjøring for tungtransport gjennom utsatte boligområder.

Nedsatt hastighet på innfartsårer og boligveier i Groruddalen.

Støydempende tiltak som støysvake dekk, voller og støyskjermer, samt lokk- og tunnelløsninger.

Oppheving av barrierene for fotgjengere og syklister.

Bedret kolletkivtilbud.

Regionalt samarbeid.

Utprøving av innfartsparkering i stort omfang.

Gjeninnføring av piggdekkavgift i Oslo.

Frå verdslitteraturen Av Geir Sverre Braut

Ioniserande stråling for betre næringsmiddelhygiene ?

Det er hundre år sidan Alan B. Green påviste at ioniserande stråling frå radium inaktiverte smittestoff som gule stafylokokkar, kolerabakterien og miltbrannbakterien (1). I tida som har gått sidan 1904 har det vore jamn forsking om korleis denne verknaden av ioniserande stråling kunne nyttast for å få betre næringsmiddelhygiene.Trass i den lange soga som ligg bak dei teknikkane vi i dag har til rådvelde, er bruken av dei enno berre av avgrensa omfang. Folk flest har vel helst berre høyrt at stråling blir brukt for å ta knekken på mikrobiologisk forureining av krydder. (Krydder er tradisjonelt sett mellom dei matvarene som har høgaste nivået av patogene bakteriar!)

I ein artikkel i New England Journal of Medicine om ioniserande stråling i arbeidet for trygg mat går forfattarane grundig gjennom ulike tilgjengelege teknikkar og dei sterke og svake sidene desse har (2). Forfattarane peikar innleiingsvis på fire forhold som kan forklare kvifor slike teknikkar ikkje blir meir nytta enn det dei gjer. Først meiner dei at det kan skuldast dei negative konnotasjonane folk knyter til ordet stråling.

Deretter hevdar dei at folk flest har lite innsikt i årsaksforhold knytte til næringsmiddelrelaterte sjukdommar. Vidare meiner dei at helsepersonell og media kjenner for lite til føremonene med å strålebehandle matvarer. Sist men ikkje minst er desse teknikkane kraftig mot-

arbeidde ut frå ulike gruppers oppfatningar om helse og miljø.

Debatten har kome høgt på dagsorden att i og med at ein i USA har gjeve løyve til å stråle hamburgarar til organiserte skulemåltid!

I praksis er det berre nokre få strålekjelder som er aktuelle.Det er i tillegg til røntgenstråling og elektronstråling frå elektrisk drivne kjelder også isotopane kobolt-60 og cesium-137. Ikkje noko av dette er i doser som er i stand til å generere ionisering frå det strålte materialet. Frykta for at det strålte materialet i seg sjølv kan vere strålande er såleis ugrunna av reint fysiske årsaker. Årsaka til at ein ønskjer å nytte stråling ligg sjølvsagt i at ein vil ha god kontroll med at det ikkje er bakteriell forureining i matvarene. Føremonene med stråling framfor andre elimineringsmetodar kan vere fleire. Ein påverkar matvarekvaliteten i mindre grad enn til dømes ved termisk sterilisering. (Stråling har difor til ein viss grad vore nytta for å behandle mat til immunsupprimerte pasientar i staden for koking!) Vidare kan stråling erstatte bruken av kjemiske substansar som i nokre høve kan vere miljøskadelege. Og så kan stråling gjere at ferskvarer held seg lenger utan å rotne.

Men stråling er ikkje noko vidundermiddel.Til dømes tek lågdosebehandling ikkje knekken på bakteriesporar og virus. For å hindre matvareoverført virus-

21

infeksjon, er såleis førebygging av fekal forureining framleis det einaste grunnleggjande effektive. Toksin og prionar blir heller ikkje borte ved stråling i standarddosar.

Forfattarane tek også for seg dei tre hovudargumenta til motstandarane.

Først peikar dei på at eksperimentelle data som viser at høge doser av stoffet 2-alkylsyklobutanon, som er unikt for strålebehandla varer, kan ha onkogen og mutagen verknad ikkje kan tilleggjast vitskapleg truverde. (Dette er truleg den mest diskutable påstanden frå forfattarane, for dei drøftar dette ikkje ut frå ei føre var tenking.) Det neste argumentet om at stråling reduserer den ernæringsmessige kvaliteten avviser dei med at den reduksjonen ein får av særleg tiamin (B1) ikkje har monaleg verknad på tiamininnhaldet i ein vanleg diett. Det siste argumentet mot stråling er av meir politisk art, ved at ein hevdar at stråling er ei teknisk løysing på eit politisk problem. Forfattarane ser dette, og peikar på at stråling ikkje kan hindre primær forureining, men kan medverke til å hindre at denne når fram til marknaden.

Litteratur 1. Thayer DW. Irradiation of food – Helping to ensure food safety. N Engl J Med 350;18:1811-12. (29. april 2004) 2. Osterholm MT, Norgan AP. The role of irradiation in food safety. N Engl J Med 350;18:1898-1901. (29. april 2004)

Tobakk Norge 2004 – inntrykk fra en konferanse uten dekningsrøyk Av Kjetil Furuberg

Når parter møtes til strid kan det ofte være behov for dekningsrøyk for å skjule virkeligheten. Denne konferansen forsøkte det motsatte; belyse motivasjon, historikk, erfaringer, utfordringer og det vitenskapelige grunnlaget ved innføring av røykfrie serveringssteder. I stor grad lyktes Sosial- og helsedirektoratet med dette.

Dagfinn Høybråten innledet konferansen ved å fokusere på at forbudet om røykfrie serveringssteder er en politisk beslutning som baserer seg på kunnskap og verdier. Hovedmotivet for forbudet er rettslig vern av de ansatte i serveringsbransjen.Tilsvarende forbud er innført i Irland og 10 delstater i USA. New Zealand følger i desember 2004.

Høybråten trakk linjene tilbake til 1988 og innføringen av tobakksskadeloven.

Innføring av røykfrie serveringssteder er egentlig kun en opphevelse av et 16 år gammelt unntak for denne typen bedrifter. Tiden er nå moden for dette.

De positive sidene utover arbeidsmiljøforbedring for de ansatte ble også vektlagt; lettere å føre tilsyn som igjen vil forebygge/hindre konkurransevridning, lettere renhold, effektiv utnytting av lokalene og astmatikere/personer med luftveisproblemer kan igjen delta i utelivet. Forbudet vil høyst sannsynlig også ha positive effekter på reduksjon av ungdomsrøyking. Avslutningsvis gjennomgikk Høybråten strategien for å oppnå reduksjon i andel røykende og redegjorde for alle de tiltakene som nå lanseres parallelt med forbudet for å underbygge dette, og oppnå en størst mulig tilleggseffekt av forbudet.

SYNSPUNKTER FRA SERVERINGSBRANSJEN Knut Almqvist fra reiselivsbedriftenes landsforening fremholdt at bransjen var

lojal til røykeforbudet. Han største bekymring var konkurransevridning til fordel for useriøse aktører i markedet.

Således forventes det tilstrekkelig innsats fra tilsynsmyndigheter for å hindre en slik utvikling. Mulighet for å kunne forfølge de personer som eventuelt ”utløser” lovbruddet, dvs. røykere på serveringssteder, etterlyses.

Eli Ljungren representerte arbeidstagerne i serveringsbedriftene og fortalte om organisasjonenes aktive arbeid for å få gjennom lovendringen. Hennes hovedbudskap var at det ikke kunne aksepteres et dårligere arbeidsmiljø for serveringspersonale enn for andre arbeidstagere.

Ny kunnskap gjennom 1990-tallet om passiv røyking måtte føre til endringer i arbeidsmiljøet. I forlengelsen av dette fremholdt Anne Lise Ryel, Nasjonalt råd for tobakksforebygning, at kampen om røykfritt miljø startet med arbeidet med tobakksskadeloven (1988). Loven snudde debatten helt rundt, fra fokus på folkets rettighet til å røyke til ikke røykernes rettighet til røykfri luft. Ryel betegnet dette som hovedslaget. En lovendring medfører ikke nødvendigvis en holdningsendring eller endret atferdsmønster.

Tobakksskadeloven gjorde nettopp det, og har således vært vellykket. Røykfrie serveringssteder er kun et siste, men viktig, steg i en lang prosess mot røykfrihet i det offentlige rom.

22

SYNSPUNKTER FRA ARBEIDSTILSYNET Arbeidstilsynet ved Frode Vatne påpekte at det er arbeidsgivers ansvar at lovverket etterleves. Arbeidstilsynet vil veilede og kontrollere, men vil i liten grad være tilstede kveld og natt når det er størst sannsynlighet for lovbrudd. Fokuset ved tilsyn vil følgelig være skilting, kontroll av virksomheten rutiner og intervju/samtale med ansatte og ledelse.

Det vil ikke være flere arbeidstimer tilgjengelig og det må derfor fokuseres på serveringssteder hvor man kan anta at risikoen for lovbrudd er størst.

Distriktskontorene vil bli oppfordret til å øke tilsynet med serveringssteder noe. Rask reaksjon og oppfølging ved manglende etterlevelse er viktig, siden levetiden på serveringsbedrifter kan være kort. I motsatt fall vil man få konkurransevridning mot mindre seriøse aktører. Arbeidstilsynet ønsker ikke å gå felles befaringer med kommunene, kun på de stedene hvor det oppstår problemer så man kan stå sammen i de vanskelige tilfellene. God kommunikasjon med kommunene vil være viktig for å utnytte den samlede tilsynskapasiteten riktig.

Erfaringer fra California viser at manglende kjennskap til lovverket kan være et problem. De fleste som røykte på serveringssteder gjorde det til dels av uvitenhet. Opplæringen/opplysning av befolkningen er derfor meget viktig.

Hovedtiltakene på serveringsstedene er skilting og fjerning av askebegre.

Etterlevelsen er over 90 % for serveringssteder, men for de ”brune” barene lå det på 80% (er økende). Redusert omsetning hos serveringssteder som følge av røykeforbudet er ikke registrert. Turismen er ikke redusert. Det sosiale miljøet er avgjørende for andel med suksess ved røykesluttforsøk. Innføring av røykeforbud på serveringssteder har gitt nedgang i antall røykende.

LOVENDRINGEN IFRA ET MEDISINSK-ETISK PERSPEKTIV Ole Frithjof Nordheim, Universitet i Bergen, var utfordret til å diskutere lovendringen ifra et medisinsk-etisk perspektiv. Flere ulike tilnærminger ble diskutert. Liberal kontrakt teori legger til grunn følgende: en lovendring er akseptabel hvis de med størst belastning/ ulempe kan si seg fornøyd. Utfra å benytte denne tilnærmingen kom Norheim til at lovendringen er akseptabel fordi ”de ansatte har rimelig grunn til å motsette seg et arbeidsmiljø som fører til større belastning enn gevinsten er for røykerne”.

Kommunene var dessverre ikke representert med innlegg på konferansen.

Kommunenes rolle og muligheter ble derfor i liten grad belyst. Ansvar tillagt kommunene skal tas opp i ulike fylkesvise samlinger, men det hadde vært nyttig å belyse temaet på konferansen.

FAGLIG GRUNNLAG Dag to konsentrerte seg i all hovedsak om det faglige grunnlaget for røykeforbudet. Foredrag ble presentert av internasjonale kapasiteter fra WHO, amerikanske universiteter og andre internasjonale forskningsmiljøer. Faglig tyngde og integritet skulle være vel ivaretatt. Bakgrunnen for dette var at det var viktig for direktoratet å gå gjennom faktagrunnlaget for passiv røyking på en faglig måte og således tilbakevise påstander i media. Faktagrunnlaget var solid, selv om det kan føres diskusjon omkring enkelte vitenskapelige arbeider.

De negative effektene av passiv røyking kan ikke trekkes i tvil. Det gås ikke nærmere inn på disse foredragene.

AKTIVITETER FRA DIREKTORATET Bjørn-Inge Larsen redegjorde for aktiviteter fra direktoratet. Budskapet som nå skal formidles er tredelt; 1) passiv røyking er skadelig 2) vedtatt av Stortinget (med bred politisk oppslutning og bred støtte i fagbevegelse og frivillige organisasjoner) 3) erfaringer fra andre land er positive.

Kampanje kjøres fra 24 mai til medio juni. Ulike typer veiledningsmateriale vil formidles til kommunene.

ERFARINGER FRA IRLAND Shane Allwright fra Trinity College, Dublin, redegjorde for prosessen i Irland frem til forbud mot røyking på arbeidsplassen.Vesentlig i den sammenheng var ”Report on the health effects of environmental tobacco smoke (ETS) in the workplace”, en rapport bestilt av irske arbeidstilsynet og det statlige kontoret for tobakksforebygning, og utarbeidet av irske forskere. Når den irske helseministeren fikk denne på sitt bord innså han at han ikke hadde noe valg; det ville være etisk/moralsk uforsvarlig i forhold til arbeidstagerne ikke å ta de nødvendige skritt for å innføre et total forbud mot røyking på arbeidsplassen.

GRUNN TIL OPTIMISME Var jeg fornøyd når jeg ruslet ut av Folkets Hus i Oslo? Tja, med tanke på at jeg hadde inntatt min første utepils etter konferansens første dag var jeg det… Jeg følte meg trygg på at innføring av røykfrie serveringssteder vil gå greit. Erfaringer fra andre land tilsier dette. En utmerket pizza på et helt røykfritt serveringssted i Oslo sentrum ga god. Ved konstruktiv og systematisk jobbing, slik at ikke noen utnytter situasjonen, bør vi kunne gå en røykfri vinter i møte. Såfremt en del kommuner gjør hjemmeleksa si. Og det gjør de vel?

Regjeringa opnar for delegering av helsevern Pressemelding fra Helsedepartementet

Regjeringa foreslår at dei kommunane som ønskjer det, kan delegere avgjerder for miljøretta helsevern og smittevern til interkommunale organ.

Regjeringa har i dag lagt fram eit forslag om endringar i kommunehelsetenestelova og smittevernlova (Ot.prp. nr. 72 (2003-2004)).

Forslaget gir dei kommunane som ønskjer det heimel til å delegere myndigheit til interkommunale organ.

Kommunane har ei rekke oppgåver når det gjeld miljøretta helsevern og smittevern. Tidlegare hadde fleire kommunar organisert oppgåvene med det miljøretta helsevernet saman med dei kommunale næringsmiddeltilsyna. Etter at næringsmiddeltilsyna blei innlemma i det nye statlege Mattilsynet frå 1. januar 2004, har desse kommunane mista delar av fagmiljøet og kompetansen.

Interkommunale organ kan vere eit alternativ for dei kommunane som elles vanskeleg kan etablere eit sterkt fagmiljø til å ta seg av slike oppgåver.

Ein kommune kan dessutan delegere myndigheit til ein annan kommune.

Sjølv om det er forslag om ei lovendring som skal gjere det mogeleg å delegere myndigheit til interkommunale organ, strekar Regjeringa under at kvar enkelt kommune må lage den organisering som kommunen er best tent med.

23

Støyplager i Norge, 1999-2002

Mindre støyplager fra tog Av Statistisk sentralbyrå, Fra SSB-magasinet

Støyplagene fra jernbanetrafikk har gått ned med 23 prosent og plagene fra luftfart er blitt redusert med 12 prosent fra 1999 til 2002. Men fordi disse støykildene kun bidro med til sammen 9 prosent av den samlede støyplagen i Norge, får nedgangen likevel bare marginal effekt for de totale støyplagene.

Dette viser nye beregninger Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort på oppdrag for Statens forurensingstilsyn (SFT).

Det har vært en kraftig nedgang i antall personer som er utsatt for de høyeste støynivåene. For støynivåer over 70 dBA, er nedgangen 44 prosent for støy fra luftfart og 54 prosent for støy fra jernbanen.

Det er ved disse høyeste støynivåene at plagegraden er størst.

OM MODELLEN SSB har på oppdrag fra SFT, og i tett samarbeid med Statens vegvesen, Avinor, Jernbaneverket og Forsvarsbygg utviklet en modell for beregning av støypåvirkning og støyplager i Norge.

Modellen skal beregne data for støypåvirkning (målt som antall personer eksponert for ulike støynivåer, Lekv) og støyplage (målt som SPI) i Norge for 1999 og de påfølgende år.

Prosjektet skal tallfeste støypåvirkning og SPI for støy fra veier, jernbane, flyplasser, industri og andre viktige kilder.

Ambisjonsnivået er å gi årlig status og trender for støyeksponert befolkning for land og fylker samt de mest folkerike kommunene. Statistikken vil være det viktigste grunnlaget for arbeidet med oppfølging av nasjonale mål, målt ved nøkkeltall. Årets arbeid er en videreføring av førstegenerasjonsmodellen som det ble publisert resultater fra i fjor.

På grunn av de store usikkerhetene som

førstegenerasjon av modellen er beheftet med, har det i år vært fokusert på forbedringer og kvalitetssikring av beregningsrutiner og metoder særlig for veitrafikk, men også for støy fra luftfart og industri. Det er i tillegg utviklet et beregningsopplegg for støyplager fra jernbane. Det er benyttet tall for 2001 når det gjelder støy fra vei. Neste år vil det bli gitt tall for veistøy beregnet med ny metode for 2003 og 1999. Samtidig pågår det arbeid med å etablere mer detaljerte modeller for støyutslipp fra veitrafikk, som kan beregne med reell sammensetning av bilparken, ta hensyn til ulike typer bildekk og veidekker og gjenspeile spredning fra veiene og skjermingseffekter på en bedre måte.

Systemet er bygget rundt en GIS-modell (Geografiske informasjonssystemer) der støynivået beregnes/registreres for den enkelte bolig i hele Norge. Det er nå bare beregnet støyverdier for veitrafikk,industri, luftfart og jernbane, tall for øvrige kilder er hentet fra tidligere undersøkelser.Modellen baserer seg på eksisterende støykartlegginger utført av sektormyndigheter og forskningsmiljøer samt tilleggsberegninger for boliger som ikke er dekket av tidligere kartlegginger. Fra 2007 vil også resultater fra mer detaljert kartlegging som følge av krav i EUs rammedirektiv for støy kunne legges inn i modellen. EUdirektivet krever at det utarbeides støykart i større byområder og rundt de mest trafikkerte samferdselsanleggene.

STØYPLAGE (SPI1 ), ETTER KILDE. 1999 OG 2002

Samlet - alle kilder Veitrafikk2 Industri Luftfart Jernbane Bygg og anlegg3 Skytefelt Skytebaner4 Motorsportsbaner4 Produkter utendørs 1 2

3

4

SPI 1999

SPI 2002

.. ..

43 000 26 000 29 000 21 000 ..

12 000 5 000 ..

587 000 460 000 44 000 23 000 22 000 21 000 ..

12 000 5 000 ..

2002 1999-2002 (prosent) (prosent) 100 77 7 4 5 4 2 1 ..

.. ..

2 -12 -23 0 ..

0 0 ..

SPI fra veitrafikkstøy er over 55 dBA. Datagrunnlag for beregningen er trafikktall for 2001. SPI fra veitrafikk er beregnet i SSB-modellen for 2001. Metoden er nå revidert og kvalitetsvurdert.Tall etter ny metode vil bli publisert neste år.

Tall for 1999 er hentet fra rapporten: 'Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet i Norge'.

(Kilde:Akustikk, rapp R1132, 1999).Tall for 2001 er beregnet på grunnlag av tallene for 1999 og skalert for endring i aktivitetsnivå.

Nye SPI-verdier ikke beregnet i dette arbeidet. 1999-verdien brukes inntil videre også for 2002.

Kilde for 1999-verdi: SFT (2000).

Kilde: SSBs støymodell.

24

og fly Eksponerings- og SPI-beregningene er gjort ved boligen, det vil si at det beregnes som om alle personer i Norge til enhver tid oppholder seg på Folkeregisterets bostedsadresse. Dette er åpenbart ikke et fullstendig bilde av virkeligheten, fordi støyplager på arbeidsplass, skoler, i rekreasjonsområder mv. ikke er tatt hensyn til i beregningene. Det vil senere bli vurdert om modellen skal videreutvikles for i større grad å gjenspeile støyplage over døgnet der folk ferdes og oppholder seg. Videre vil modellen bli utviklet til bedre å gjenspeile plage fra flere kilder samtidig.

STØYPLAGEN SKAL NED 25 PROSENT Stortinget har vedtatt en nasjonal målsetning om at støyplagene skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til 1999. For å følge utviklingen i forhold til dette målet, utvikles det nå et modellverktøy i SSB. Modellen beregner hvor mange som er eksponert for støy fra ulike kilder og regner om til enheten støyplageindeks (SPI). SPI skal brukes for å følge måloppnåelsen.

MEST STØY FRA VEIEN Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge. Foreløpige tall viser at veitrafikken sto for 77 prosent av plagene i 2002. For denne kilden kan vi ennå ikke si noe om endringene som er skjedd etter basisåret 1999. Industrien er den nest største kilden, med 7 prosent av totalen. Jernbanen bidro med 5 prosent, mens luftfart og bygg og anlegg begge sto for 4 prosent. Resten av støyplagene skyldtes skytebaner og motorsportbaner med til sammen 3 prosent. Støy fra skytefelt, produkter (som for eksempel gressklipper, snøscooter med mer), trikk og T-bane er ikke beregnet i denne første-

versjonen av støymodellen. Dette er planlagt inkludert i senere versjoner.

SSB har nå gjort nye beregninger for kildene industriell virksomhet, jernbane og luftfart.

Støyplageindeks (SP1), etter kilde. 2002* Industri 7 pst.

Luftfart 4 pst.

Jernbane 5 pst.

Bygg og anlegg 4 pst.

Andre 3 pst.

Veitrafikk 77 pst.

SSBs beregninger viser nedgang i støyplage for jernbane og luftfart. Disse kildene utgjør imidlertid bare 9 prosent av total SPI. For den største kilden, veitrafikk, har vi i 2003 brukt ressursene på å forbedre kvaliteten på beregningene.

Selve utkjøringen av disse resultatene vil imidlertid ikke skje før i år. Det betyr også at andelen støyplagede fra vei trafikk i 1999 kan bli justert.

STØYPLAGER FRA JERNBANE NED MED 23 PROSENT ...

Jernbanen bidro til 5 prosent av de kartlagt støyplagen i 2002. Fra 1999 til 2002 gikk plagene ned med 23 prosent.

Reduksjonen i plage samsvarer med den generelle nedgangen i togtrafikk som har funnet sted i samme periode. Det har vært spesielt stor tilbakegang i Oslo og Akershus. Dette skyldes at mye av trafikken her har blitt flyttet fra den gamle hovedbanen til den nye Gardermobanen

25

i løpet av tidsperioden. Romeriksporten ble åpnet høsten 1999. Før dette brukte alle tog den gamle hovedbanen om Grorud/Strømmen. Den nye Gardermobanen går i tunnel gjennom de folkerike østre delene av Oslo tettsted.

Rogaland er det eneste fylke som viser særlig grad av økning i støybelastning i perioden. Her har det skjedd en økning i trafikkbelastningen gjennom Stavanger/ Sandnes tettsted. … MENS PLAGEN FRA LUFTFART GÅR NED 12 PROSENT Luftfart sto som tidligere nevnt for 4 prosent av de kartlagte støyplagene i 2002, og jagerfly rundt militære flyplasser bidrar mye til dette SPI-nivået.

SPI fra luftfart har gått ned med 12 prosent i perioden fra 1999 til 2002.

Denne reduksjonen skyldes for det meste redusert aktivitet ved flyplassene og at antall landinger og avganger ved de sivile lufthavnene er redusert kraftig i perioden. På Værnes og på Flesland er for eksempel antall flybevegelser redusert med henholdsvis 23 og 14 prosent.

Flyttingen av F16 jagerfly fra Rygge til Bodø har bidratt lite til endringen av det totale SPI-nivået på landsbasis. Flyttingen av jagerflyene bort fra Rygge reduserte støyplagen med en tredel eller 1 600 SPI i Østfold, men støyplagen i Nordland har økt tilsvarende.

Mer informasjon: gisle.haakonsen@ssb.no, tlf. 21 09 44 71, erik.engelien@ssb.no, tlf. 62 88 52 93, margrete.steinnes@ssb.no,tlf.62 88 55 63, eller tore.kleffelgård@sft.no,tlf.22 57 34 23.

Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får.

Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.

Opplysningene vi kan presentere denne gangen er: ✓ ✓ ✓

✓

✓ ✓ ✓ ✓

Elin Eckholdt vikarierer for Randi Haugen hos Miljørettet helsevern for Gjøvik,Toten og Gran fra 24. mai.

Randi Haugen har svangerskapspermisjon fra sin jobb Hos Miljørettet helsevern for Gjøvik,Toten og Gran.

Lise Konow har fått seg jobb i Hammerfest, hvor hun jobber med HMS i forbindelse med Snøkvitutbyggingen som pågår der. Tilbakemeldingen er at hun stortrives i ny jobb og ny landsdel. Konow har tidligere jobbet som avd. ingeniør ved miljørettet helsevern i Bærum kommune.

Halvard Lamark er nå fast tilsatt som avd. ingeniør ved miljørettet helsevern i Bærum kommune. Lamark har hatt to spennende år som yrkeshygieniker i en relativt stor bedriftshelsetjeneste for Harstad-området (Sør-Troms HMS-Tjeneste). Med bakgrunn fra Høgskolen i Bø i Telemark, har det vært både lærerikt og utviklende å ha fått jobbe med HMS i relasjon til Arbeidsmiljøloven med gjeldene forskrifter. Videre har jobben som yrkeshygieniker gitt økt kompetanse i forhold til risikoanalyser, yrkeshygieniske målinger, internkontroll og kvalitetssikring.

Roar Rabbevåg jobbet tidligere med miljørettet helsevern i Mosseregionen. Han er nå ansatt i Mattilsynet for Nordre Vestfold.

Eva Rizzi er ansatt som miljørettet helsevernkonsulent i Re kommune.

Jørn Svinsholdt som tidligere arbeidet i Posten jobber nå med miljørettet helsevern i Mosseregionen.

Marte Ulltveit-Moe har fått jobb som redaktør av Ren mat, bladet til Oikos (økologisk landbruk).

ASKØY KOMMUNE Askøy kommune har ca. 21 000 innbyggere - og nås ved 15 minutters kjøring fra Bergen sentrum via Askøybroen eller 8 min. med hurtigbåt. Kommunen kan tilby sine gjester og innbyggere kultur, historie og natur i skjønn forening. Det kommunale tjenesteapparatet - som har ca. 1500 ansatte/1050 årsverk - er organisert i 8 fagavdelinger samt stabsavdelinger..

Ledig stilling i Askøy kommune KOMMUNEHELSETJENESTEN•MILJØRETTET HELSEVERN Helsekonsulent/ingeniør • St.nr.: 124/04 Avd. for miljørettet helsevern består i dag av en stilling som overingeniør med kommuneoverlegen som fagsjef.

Søknadsfrist: 20.juli 2004 • Kontaktperson: Arne Dale , tlf.: 56 15 83 22 / 93 43 54 98 Arbeids-og ansvarsområde Arbeidsoppgavene omfatter inspeksjon, revisjonsbasert tilsyn, veiledning og informasjon. Saksbehandling søknader, godkjenning av skoler/barnehager, inneklimamåling og klager etc.

Deltakelse i plan- og samarbeidsorganer i kommunen og eventuelt andre oppgaver innen miljørettet helsevern.

Kvalifikasjonskrav Det søkes primært etter en person med relevant teknisk/miljø-og/eller helsefaglig utdanning fra høgskole eller universitet. Det søkes fortrinnsvis etter person med arbeiderfaring fra tilsvarende arbeidsfelt.

Det er spesielt ønskelig med kompetanse innen måling/vurdering av støy,

inneklima, muggsopp mv.

Det er ønskelig med kvalifikasjoner i bruk av data.

Vedkommende må disponere bil.

Godtgjørelse etter off. reg.

Personlige egenskaper • Samarbeidsevne • God vurderingsevne

• God muntlig og skriftlig framstillingsevne • Initiativrik Vi kan tilby: Allsidig, spennende og utfordrende jobb i en kommune i stor vekst Lønn: Lønn etter avtale

Generelle opplysninger: Søknadsskjema/søknad merkes med ST.NR. og sendes til:Askøy kommune, Postboks 323, 5323 KLEPPESTØ.

Kronologisk oppstilt CV m/attester og vitnemål skal være vedlagt søknaden. Søknadsskjema fås på Askøy off. Servicekontor, Kleppestø, telefon 56 15 80 00.

Kommunen har fri gruppelivs-og ulykkesforsikring. Fra bruttolønn trekkes 2% til pensjons-innskudd.

Ansettelsen skjer for øvrig på vanlige kommunale vilkår i h.h.t. lov, reglement og tariffavtale. Flyttegodtgjørelse etter reglement.

26

F O R U M F O R

MILJØ OG HELSE

-et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

Forum for miljø og helse søker sivilarbeider Vi er en organisasjon for de som arbeider innen helse- og miljøvern, og har som hovedmål å øke kunnskap og bevissthet om dette arbeidet.

Våre viktigste midler i dette arbeidet er våre kurs- og konferanser, samt bladet Miljø & Helse som kommer ut kvartalsvis.

Vi søker en person som kan tiltre i stilling fra juli/august 2004 eller så fort som mulig etter dette.

Arbeidsoppgavene omfatter blant annet:

✓ Kontakt med medlemmene ✓ Annonsesalg ✓ Organisering av ulike arbeidsoppgaver ✓ Oppfølging av konferanser og prosjekter ✓ Redaksjonelt arbeid ✓ Oppdatering av hjemmesider m.m.

Stillingen passer godt for en person som er underveis i eller har fullført utdannelse, og som er vant til å ta selvstendige avgjørelser.

Det er også nødvendig med selvdisiplin og vilje til å ta ansvar.

Men da gir også denne stillingen verdifull arbeidserfaring tilbake.

Ta kontakt på telefon 22 05 08 00.

27