__MAIN_TEXT__

Page 1

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

F Foto: Graham Snodgrass/Flickr.com

2-15 Årgang 34

Veggedyr Side 3 Elektromagnetiske felt Side 6-8 Systematisering av folkehelsearbeidet Side 13-17

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse


LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Rune Skatt Line Aasli Moen Per Hallstein Fauske Ann Kristin Ødegaard Per-Erik Arnø Frank Beck Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes Telefon: 51 50 23 79 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Birkeland trykkeri AS

Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.

Mye selskap

Det er ikke bare deg og din familie, og eventuelle kjæledyr, som bor i huset ditt. Du deler plassen med hundrevis av forskjellige organismer, fra bakterier via insekter, midd, edderkopper og biller til rotter, mus, fugler, flaggermus og andre viltlevende dyr. De fleste av disse er ufarlige, flere av dem er til og med ganske hyggelige og nyttige å ha rundt seg. Men i dette nummeret av Miljø & helse skriver vi om to av de artene som kan oppleves ubehagelig: kakerlakker og veggdyr. Kakerlakker regnes som skadedyr, men er ikke av de verste. Av rundt 4000 forskjellige arter er det kun 20 som regnes som alvorlige skadedyr for mennesker. I Norge er det kun én art som er viltlevende, og den er sjelden å finne innendørs. Vi finner imidlertid 4-5 arter som er innført. Disse har vært med i feriebagasje eller varetransport, og overlever til vanlig ikke en norsk vinter. Derfor søker disse til hus, og etablerer seg på varme steder

nær fukt. Kakerlakker er ikke farlige i seg selv, men kan forårsake smittespredning av blant annet salmonella. Veggedyr er mer ubehagelige skapninger. De var en stor plage i Norge i gamle dager, men har vært mer eller mindre utryddet. Nå ser vi imidlertid en økning i forekomsten av disse blodsugende, sky vesenene. De fleste er, som kakerlakkene, importert i feriebagasje eller gods. De er nattaktive, og du oppdager dem stort sett bare ved at du får stikk eller kløe. De sniker seg nemlig ut om natten for å suge blod. Finner du at du har flere insektstikk etter hverandre i en rett linje på kroppen, er dette et ganske sikkert tegn på at du har veggedyr i huset. Stikkene klør, men veggedyret er heldigvis ikke kjent som en stor sykdomsspreder. Men det kan altså være plagsomt nok i seg selv. Miljø & helse ønsker god sommerferie, og håper bagasjen ikke inneholder ekstra selskap på vei hjem.

Fra innholdet: Kakerlakkene kommer.....................................................................................side 5 Elektromagnetiske felt i skoler og barnehager................................................side 6 Vil redusere røykedød.....................................................................................side 9 Rydder opp i havnen.....................................................................................side 10 Systematisering av folkehelsearbeidet..........................................................side 13 Folkehelsearbeid fra plan til praksis..............................................................side 24

2


Gammel kjenning – nye utfordringer Veggedyret har siden 50-tallet vært en sjelden gjest i norske hjem, inntil for noen få år siden. Nå skjer det stadig oftere at den blodsugende parasitten er blindpassasjer i bagasjen etter ferieturen, kommer inn i huset med kupp fra loppemarkedet eller kryper inn i bagen etter overnattingsbesøk hos venner og familie. Tekst: Ann Kristin Ødegaard Hvorfor dyrene har kommet tilbake skyldes dels endret reisemønster som følge av globalisering. Flere reiser betyr raskere spredning. En annen viktig faktor er at veggedyrene har utviklet resistens mot insektmidler, noe som gjør sanering vanskeligere fordi man må kombinere bruk av flere metoder for å ta knekken på dyrene. De ubudne gjestene er vanskelig å bli kvitt uten å benytte profesjonell hjelp. Saneringen kan være en tidskrevende prosess som koster penger, ofte mange penger. Helsekonsekvenser Helsekonsekvensen av å ha veggedyr i boligen er først og fremst psykisk belastning, som kan medføre tap av søvn og gi seg utslag i angst og depresjon. Rapporter

Veggedyr blir igjen mer og mer utbredt. Foto: Piotr Naskrecki/CDC/Harvard

viser at de psykiske problemene varer lenge etter at sanering er gjennomført. I tillegg kan det oppleves som skamfullt

prognostisert med 7-8 millioner kroner.

og sosialt stigmatiserende å ha veggedyr

I tillegg kommer utgifter til overnatting,

i boligen.

nedpakking og annen hjelp i forbindelse med sanering.

Utfordringer for kommunale tjenester

Sårbare grupper, som er avhengig av

Veggedyr er naturligvis krevende for per-

kommunale tjenester for å fungere i hver-

sonene som utsettes for problemet, men

dagen kan ha behov for hjelp til å anskaffe

det medfører også en rekke utfordringer

skadedyrbekjemper, pakke ned klær og

for det kommunale tjenesteapparatet.

inventar, samt behov for korttidsplass på

Utbredelsen av veggedyr akselerer

sykehjem eller et annet tilpasset overnat-

raskt, spesielt i byene. Boligbygg, som

tingssted. Disse oppgavene må utføres så

eier cirka 11 000 kommunale boliger i Oslo,

raskt som mulig og koordineres. Mange

ser en eksplosiv økning av antall tilfeller. I

har også behov for hjelp til å finansiere

budsjettet for 2015 er veggedyrsanering

saneringen. Finansiering av skadedyrut-

3


Virkemiddelbruk

ryddelsen er en stor utfordring for mange

Bydel Grorud har utarbeidet rutiner for

med lav inntekt. NAV kan i noen tilfeller gi

behandling av veggedyrsaker og satt i gang

Skadedyrforskriften gir kommunen mulighet

støtte eller lån.

opplæring av alle som jobber i private hjem.

til å gjennomføre sanering på annenmanns

Videre er det utarbeidet informasjonsmate-

eiendom/leilighet på visse vilkår. Bruk av

Forebygge og oppdage

riell til borettslag og sameier. Tanken er at

disse virkemidlene kan i enkelte saker være

Når en leilighet saneres er det viktig at man

økt kompetanse medfører økt bevissthet

nødvendig, men er generelt lite egnet for å

også sjekker naboleiligheter og at beboerne

og dermed er det større sannsynlighet for å

få gjennomført veggedyrsanering. Negative

i bygget varsles. Skadedyrbekjemperen har

oppdage dyrene på et tidlig stadium. Bedre

incentiver kan medføre at folk kvier seg for

plikt til å varsle i forbindelse med sanering.

kunnskap kan også forebygge spredning og

å søke hjelp, noe som er uheldig og kan

Kommunen har også et ansvar for å lære

gjøre saneringen mer effektiv. Det legges

føre til økt spredning av veggedyr.

opp sine ansatte og informere kommunens

opp til å angripe problemene på en syste-

innbyggere.

matisk måte fremfor sak-til-sak-behandling.

Samordnet innsats

Større årvåkenhet vil sannsynligvis føre

Boligbygg Oslo KF har utarbeidet en stra-

Veggedyrbekjempelse krever syste-

til at dyrene oppdages på et tidlig sta-

tegi for å bekjempe skadedyr i kommunale

matisk og samordnet innsats. Internt i

dium. Kommer man tidlig inn vil det være

boliger, med hovedvekt på veggedyr.

kommunen mellom kommunale etater,

enklere å lykkes med skadedyrsaneringen

borettslag /sameier og andelseier/leietaker.

og begrense spredningen av dyr.

Veggedyrene forholder seg imidlertid ikke til kommunegrenser

Veggedyrbitt gir et kløende utslett. Foto: James Heilman/Wikimedia Commons

og spres seg raskt. En statlig informasjonskampanje vil kunne lette informasjonsarbeidet for kommunene og nå ut til mange mennesker samtidig. Med økt kunnskap om veggedyr og aktivt forebyggende arbeid, vil det være mulig å begrense spredningen og forebygge negative helsekonsekvenser. Dette vil også være god samfunnsøkonomi. Mer informasjon om veggedyr finnes på www.fhi.no

4


Kakerlakkenes inntogsmarsj Kakerlakker er mange restauranters, hotellers og gårdeieres hodepine, men flere bør være oppmerksomme på problemet. Skoler, utleieleiligheter, offentlige bygg og bygninger hvor mange ferdes er også utsatt. Tekst: Frank Beck. Arendal. Master of public health / miljøhygieniker Kommunehelsetjenesten har en viktig rolle her, med informasjon og forebygging. Mange forbinder nok kakerlakker med uhygieniske hoteller i Syden, men dette lille insektet har overlevelsesinstinkt. I dag reiser de med fly ”world wide”, på første klasse, gjerne i din koffert, og du har betalt flybilletten. For det er ikke uten grunn at dette lille beistet har overlevd i nesten 300 millioner år på jorden. Nå for tiden ser det ut til at kakerlakkene drar nytte av internasjonal handel, import og nye reisevaner. Kakerlakker er aktive selv etter en måned uten mat. Enkelte har overlevd 45 minutter uten luft, en halv time under vann og til og med 12 timer mellom 5 og 8 minusgrader. Vi snakker med andre ord om en tøffing. Fascinerende er det også å

Kakerlakker kan også være fotogene. Foto: Jean and Fred/Flickr.com

tenke på at en kakerlakk, om den hadde hatt vår egen størrelse, ville ha løpt tvers

dem. Enkelte arter som eksempelvis tysk

Av slike årsaker er det viktig at kom-

over en fotballbane på cirka 2 sekunder.

kakerlakk kan i løpet av noen måneder

munehelsetjenesten kan ta rollen som

formere seg med noen ti-tusen nye indi-

informator, og bygge en bro av tillit mel-

Begrenset problem i Norge

vider. Etter en stund blir det rett og slett

lom utleiere og leietakere, mellom hjem

Kakerlakker trives best i varme strøk. Av

vanskelig å overse dem.

og skole, og ikke minst mellom firmaene

den grunn har problemene i Norge stort sett

som driver med bekjempelse av skadedyr

vært knyttet til enkeltstående bygninger. For

Vanlig flere steder

ti år siden mente svenske insektsforskere

En lokal skadedyrsutrydder uttrykte for

Og til sist kan vi henstille til alle om

at grensen for kakerlakkenes mulighet for

en tid tilbake et interessant dilemma.

å sjekke koffertene grundig etter neste

å bevege seg fra en bygning til en annen

Han syntes det var vanskelig å informere

sydentur. Aller helst før man er vel hjemme

lå omkring Skåne. De siste årenes milde

oppdragsgivere som utleiere av boliger,

og i hus.

vintre og varme somre har kanskje satt

kommuner, skoler og liknende at enkelte

denne grensen nærmere Norge. Det er

mennesker fra land og kulturer hvor kaker-

særlig når kakerlakkene begynner å innta

lakker er vanlig, ikke brydde seg så mye

nabolagene rundt om at det begynner å

om at kakerlakkene krøp og kravlet rundt

bli riktig ekkelt.

på kjøkkengulvet nattestid. Dette var de

Det er dyrt å drive bekjempelse av kakerlakker. Og det kan ta tid å bli kvitt

og deres oppdragsgivere.

jo fortrolig med hjemmefra.

Foto: Adam Bindslev/Flickr.com

5


Er det grunn til å bekymre seg for elektromagnetiske felt i barnehager og skoler? Befolkningsstudier har vist en statistisk sammenheng mellom å bo (langvarig opphold) ved elektromagnetiske felt (EMF) sterkere enn 0,4 µT (mikrotesla) og barneleukemi. Ingen mekanisme for sykdomsutvikling er foreslått, tross omfattende forskning. Av: Tore Nordstad, Gunhild Hageskal, Bente Løvlie Høier og Guttorm Eilertsen, Miljøenheten i Trondheim kommune Barn har relativt langvarig opphold i skoler og barnehager. Som ansvarlig myndighet har Trondheim kommune målt og vurdert EMF i/ved barnehager og skoler, i samarbeid med Trønderenergi

eller celleforsøk. Med denne bakgrunnen

om utredning av elektromagnetiske felt er

Nett. Målingene viser at 20 av 374 skoler og

har vi i Norge likevel en utredningsterskel

nedfelt i bestemmelsene til Trondheim kom-

barnehager i Trondheim har EMF sterkere

på 0,4 µT for nybygg og høyspentanlegg,

munes arealdel (§20.1: http://www.trond-

enn 0,4 µT på mindre områder. De fleste

mens eksponeringen skal holdes så lav

heim.kommune.no/content/1117731328/

tilfellene er knyttet til transformatorer ute

som mulig i eldre bygg. Grenseverdien for

Kommuneplanens-arealdel-2012-2024).

(noen få inne), hvor langvarig opphold

magnetfelt fra strømnettet er imidlertid 200

Statens strålevern opplyser at verdiene

er lite sannsynlig og hvor feltstyrken fal-

µT for befolkningen generelt. Grenseverdien

rett under de kraftigste høyspentlinjene

ler under 0,4 µT allerede 2-3 meter fra

for yrkeseksponering er 1000 µT (http://

kan komme opp mot 15-20 µT og i enkelte

veggen. For å være svært forsiktige blir

www.nrpa.no/temaartikler/90595/

tilfeller noe høyere tett inntil store transfor-

tommelfingerregelen å ikke tilrettelegge for

stroem-og-helseeffekter).

matorer. De opplyser også som et generelt

at barn får langvarig opphold (skrivepult,

Ifølge Statens Strålevern skal netteier

prinsipp at all unødig eksponering for EMF

soveplass etc.) mindre enn to – tre meter

ved etablering eller ombygging av elek-

skal unngås. Man skal ha et bevisst forhold

fra transformatorer.

triske anlegg alltid beskrive magnetfelt og

til langtidsopphold der verdiene er over 0,4

helse som ett av utredningstemaene. Ved

µT. Dette gjelder særlig der barn har lang-

Elektromagnetiske felt, barneleukemi

verdier over utredningsterskelen på 0,4 µT

varig opphold – hovedsaklig nær sengen

og regelverk

(årsmiddelverdi), skal netteier beskrive

(http://www.nrpa.no/temaartikler/90595/

Verdens helseorganisasjons institutt for

mulige tiltak, opplyse om kostnader, for-

stroem-og-helseeffekter).

kreftforskning (IARC) karakteriserer EMF

deler og ulemper, samt begrunne hvilke

som mulig kreftfremkallende. Noen befolk-

tiltak som eventuelt anbefales gjennomført.

Målte verdier fra ulike EMF-kilder ved

ningsstudier har funnet en korrelasjon

Utredningen skal sitere gjeldende kunn-

skoler og barnehager i Trondheim

mellom langvarig eksponering for EMF

skapsstatus og forvaltningsstrategi. For

Barn har også langvarig opphold i skoler og

sterkere enn 0,4 µT (mikrotesla) og bar-

eksisterende bygninger er netteier kun for-

barnehager. Kommunen er tilsynsmyndig-

neleukemi (review: Ahlbom et al., 2000).

pliktet til å kunne gi info om feltstyrke (http://

het for skoler og barnehager, og er etter

Sammenhengen er ikke bekreftet i dyre-

www.nrpa.no/dav/34bd4995a9.pdf). Krav

folkehelseloven pålagt å ha oversikt over

6


relevante miljøfaktorer. Vi ønsket derfor å

området. Av 374 skoler og barnehager i

årsmiddelverdi. Utvalget er vist i tabell 1.

undersøke om EMF er en miljøfaktor som

Trondheim har 102 en EMF-kilde i form

Årsmiddelverdiene er vist i figur 1.

gir en helserisiko for kommunens barn og

av høyspentlinje, nedgravd kabel eller

Figur 1 viser at en del barnehager og

unge. Så vidt vi vet er ikke dette undersøkt

transformator inne i bygg eller på uteom-

noen skoler har områder med EMF sterkere

i andre kommuner.

rådet. Etter vurdering av strømstyrke og

enn 0,4 µT. Figuren viser videre at trans-

Trønder Energi Nett har i tråd med kra-

plassering av disse EMF-kildene, anså vi

formatorer er tallrike og har langt sterkere

vet om at netteier skal kunne gi informasjon

det som sannsynlig at 25 av disse kunne

EMF enn høyspentlinjer og nedgravde

om feltnivå ved eksisterende bygninger,

ha en feltstyrke over 0,4 µT. Disse 25 EMF-

kabler. Merk imidlertid at transformatorer

bistått med kartlegging av hvilke skoler

kildene ble målt. Siden utredningsterske-

er punktkilder: Verdiene faller oftest under

og barnehager som hadde høyspentlin-

len på 0,4 µT gjelder for årsmiddelverdi,

0,4 µT allerede 2-3 meter unna (se figur

jer eller -kabler, samt transformatorer på

ble våre øyeblikksmålinger omregnet til

2 og 3). Høyspentlinjer gir derimot lave

7


verdier, men over et litt større område

er et permanent klasserom for en gruppe

I marginale tilfeller – hvor feltet ikke er

under linjen. Nedgravde kabler gir vanligvis

eller klasse. Eventuelt har vi foreslått å

mye over 0,4 µT og det er usannsynlig at

verdier under 0,4 µT i et svært begrenset

rullere rommet mellom grupper og klas-

området blir brukt til langvarig opphold,

område rett over kabelen. Én nedgravd

ser. Vi har opplyst om at anbefalingen gis

har vi valgt å ikke informere skolen eller

kabel ble målt til 8 µT (se figur 1), men

av forsiktighet, ikke nødvendighet. På en

barnehagen, siden det kan skape ube-

igjen kun rett over kabelen.

ungdomsskole anbefalte vi at avgangse-

grunnet frykt og usikkerhet både for barn

levene kunne bruke et rom med felt over

og ansatte.

Vi har anbefalt enkle grep

0,4 µT uten restriksjoner, siden formålet er

De målte verdiene ligger til dels over utred-

å forebygge barneleukemi (figur 2).

ningsterskelen på 0,4 µT, men alle er godt

Konklusjon og videre arbeid Våre målinger i kombinasjon med vurde-

innenfor grenseverdien på 200 µT. Vi kan

Anbefaling for transformatorer

ringer av arealbruk viser at barn og unge

derfor ikke si at de elektromagnetiske fel-

utendørs

i Trondheim ikke er utsatt for helsefarlige

tene utgjør en helsefare. I noen tilfeller har

For transformatorer ute har vi anbefalt å

elektromagnetiske felt. For å holde felt-

vi likevel valgt å informere om måleverdier

plante busker eller lignende ved veggen,

nivåene så lave som mulig har vi likevel

og gi anbefalinger, men vi har ikke gitt

slik at små barn ikke får sin daglige sove-

gitt noen enkle anbefalinger med basis i

pålegg om retting. Der vi har gitt anbefa-

plass under transformatorens takutstikk

utredningsterskelen på 0,4 µT, med mål om

linger, så har en kost-/nyttevurdering ført

(figur 3). Vi har opplyst om at anbefalingen

å gi riktig info uten å skape unødig frykt.

til at vi har valgt enkle grep i omgivelsene

gis av forsiktighet, ikke nødvendighet.

rundt EMF-kilden, fremfor mer omfattende tiltak rettet mot kilden. Vårt mål har vært å gi korrekt informa-

Arbeidet har gitt oss god oversikt over EMF i skoler og barnehager i Trondheim.

Anbefaling for høyspentlinjer og

Kartleggingen kan brukes som erfarings-

nedgravde kabler utendørs

grunnlag for fremtidige vurderinger.

sjon til skole-/barnehageeier uten å skape

For kabler og høyspentlinjer som overskri-

unødvendig frykt.

der 0,4 µT har vi valgt å gjøre barnehagen

Takk

eller skolen oppmerksom på det konkrete

Takk til Alf Karlsvik i Trønder Energi Nett for

Anbefaling for transformatorer

elektromagnetiske feltet. Videre har vi

hjelp til kartlegging og måling av EMF-kilder

innendørs

anbefalt ikke å tilrettelegge for langvarig

og Lars Klæboe i Statens Strålevern for

For EMF innendørs har vi anbefalt å til-

lek eller opphold, som oppstilling av bar-

kvalitetssikring av de faglige elementene.

passe bruken av de aktuelle rommene i

nevogner nær feltet.

den grad det er mulig – for å unngå at det

8


Ambisiøse mål for å redusere røykedød i EU Foreløpig har 17 EU-land vedtatt strenge regler for begrensing av røyking. Blant disse er Irland, Storbritannia, Hellas, Bulgaria, Malta, Spania og Ungarn. Disse landene har de strengeste bestemmelser, med totalforbud mot røyking på offentlig sted, på offentlige transportmidler og på arbeidsplasser. Tekst: Frank Beck Anti-røykelover skal innføres i hele EU i et forsøk på å redusere antall røykere med 2,4 millioner. 700 000 mennesker dør årlig i EU på grunn av røyking. Ifølge tall fra EU røyker rundt 29 prosent av europeerne, og dette regnes som den definitivt største enkeltårsak til for tidlig død. 50 prosent av røykere dør tidligere, snittet er 14 år. I tillegg kommer også mange år med nedsatt helse, slik som høyt blodtrykk, nedsatt lungekapasitet og amputasjoner. 16 prosent av dødsfall i Europa for voksne over 30 år er knyttet til røyking. En av kampanjene og lovreguleringenes hovedmål er derfor å unngå at unge mennesker begynner å røyke. Dette vil EU forsøke å oppnå ved blant annet følgende tiltak: Regulering av tobakksprodukter (f.eks emballasje, merking og ingredienser) Restriksjonene for tobakksvarer Etablering av røykfrie miljøer Skattetiltak og aksjoner mot ulovlig handel Anti-røykekampanjer

Her er en ungarsk tobakksbutikk. Ungarn har innført statlig monopolsalg av alle tobakksprodukter, samt reklameforbud. Det er også røykeforbud innendørs, samt i en radius på 5 meter fra alle dører. Foto: Kristian Skjellum Aas EU-kommissær for helse og mattrygg-

Man regner med at 94 prosent av røykerne

het, Tonio Borg, har tidligere uttalt at det

i EU-området starter før de er 25 år, derfor

er mulig å redusere antallet røykere med 2

er kampanjer rettet mot de yngre alders-

prosent i løpet av de neste 5 årene med de

grupper svært viktige. Av den grunn er det

nye lovreguleringene. Enkelte ville kanskje

også planlagt forbud mot røyking i biler når

håpet på enda mer ambisiøse mål.

barn sitter på, og påbud om standardiserte

ASH_937.pdf • http://www.bbc.com/news/ health-26355419 • http://www.euro.who.int/en/healthtopics/disease-prevention/tobacco/ data-and-statistics

røykpakninger, slutt på 10-pakninger og at

Kilder:

65 prosent av røykpakken skal dekkes en

• http://ec.europa.eu/health/tobacco/

advarselsplakat.

• http://ash.org.uk/files/documents/

policy/index_en.htm

9


Nå blir Trondheim havn renere Havna i Trondheim er preget av tusen års virksomhet. I sjøbunnen er det påvist høye konsentrasjoner av metallforurensning og organiske miljøgifter fra trafikk, vedfyring, tidligere industri- og kloakkutslipp, søppelfyllinger og annen forurenset grunn. For å sikre et rikt marint liv, ryddes det nå opp. Tekst: Silje Salomonsen, prosjektleder, og Silje Jørgensen, prosjektmedarbeider Renere havn er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og Trondheim Havn IKS. I løpet av 2015 og 2016 skal til sammen 400 000 m2 forurenset sjøbunn i Ilsvika, Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna bli renere. 60 000 m3 forurenset sjøbunn skal graves opp for å sikre nødvendig seilingsdyp. Sjøbunnen i Trondheim havn har blitt undersøkt flere ganger, sist i 2010. Prøver av sjøbunnen i havneområdet viser flere steder sterkt forurenset sjøbunn.

Figur: Skjematisk oppbygging av steinsjetéen som barriere for forurensede mudringsmasser som fylles ut til nytt land (Illustrasjon: Envisan NV).

Undersøkelser av fisk, tang og blåskjell viser likevel at konsentrasjoner av flere

i næringskjeden slik at sjømat inneholder

Oppvirvling fra skipstrafikk

miljøgifter i vannmiljøet er på vei ned.

miljøgifter, får de også konsekvenser for

Brattøras ytre basseng er et aktivt område

Det er et resultat av viktig arbeid med å

vår helse. Utslipp over lang tid har ført til

med hurtigbåter og planer om gjestehavn.

stanse forurensningskilder på land. Nå er

at forurensningen stedvis er så sterk at

I Kanalen er det er aktivt båtmiljø med flere

sjøbunnen den største kilden til miljøgifter

det skader det lokale vannmiljøet og utgjør

småbåthavner. Propellerosjon forårsaker

i havneområdet.

en risiko for spredning til fjordsystemet

spredning av miljøgifter fra sjøbunnen til

Selv lave konsentrasjoner av miljøgifter

og næringskjeden. Det må gjøres tiltak

vannmassene. Tildekking i slike områder

i sjøbunnen er skadelig for organismer og

for å stanse spredning av miljøgifter fra

gir en ren sjøbunn og reduserer dermed

miljøet. Når miljøgiftene oppkonsentreres

sjøbunnen flere steder i Trondheim havn.

spredning.

Bilde: Deponiet i Nyhavna slik det vil se ut når det er ferdig (Foto/Illustrasjon: Richard Sagen/Multiconsult)

Deponi for forurensede masser Nyhavna fremstår som den beste lokaliseringen for å deponere forurensede mudringsmasser. Nyhavna er det området med sterkest forurensningsgrad før tiltakene. Bassenget er avgrenset med rolig sjø og rimelig dybde. En grop etter den tidligere flytedokka foran Dora 1 skal fylles igjen, og det skal etableres et strandkantdeponi for forurenset sjøbunn. Et liknende deponi på Pir II i Trondheim var det første i sitt slag i Norge. Der ble forurenset sjøbunn stabilisert med sement slik at det i dag er fast land og containerhavn.

10


Det er vel ikke akkurat slik prosjektleder Silje Salomonsen rydder opp i Trondheim havn. Men illustrasjonen/fotomontasjen er fantastisk flott for det! (Illustrasjon/montasje: Geir Mogen, Tibe)

11


Gruvedrift på land gir utfordringer på

Mudringen gjøres med en gravemaskin

Mens tildekkingen pågår, før den rene

sjøbunnen

plassert på en lekter, eller et selvgående

sanda har lagt seg på sjøbunnen, kan van-

Målinger viser at opprydning av det gamle

sugemudringsfartøy de stedene fremkom-

net få en grålig farge på grunn av finstoff

anlegget til Killingdal Gruber har gitt gode

meligheten er vanskeligere.

i sanda. Massene blir nøye kontrollert før

resultater, og utlekking av forurensning

I Nyhavna vil massene plasseres i

til sjøen er nå vesentlig redusert. Det å

et sjøbunnsdeponi og innenfor en opp-

stanse den største aktive kilden til forurens-

bygd steinsjeté som utfylling av nytt land.

ning i sjøen har vært en viktig forutsetning

Sjetéen bygges opp av geotekstilbager,

for at det nå kan gjøres tiltak for en renere

filterduk, filtermasser og plastringsstein.

sjøbunn i Ilsvika og Fagervika.

Geotekstilbagene fylles med mudrings-

Fortsatt gir den tidligere gruvedriften

masser fra Nyhavna, og de forurensede

store utfordringer. Anslagsvis 1,4 millioner

massene utnyttes dermed på en sikker

tonn avgangsmasse fra oppredningsverket

måte samtidig som de bidrar til nødven-

er deponert i sjøen. I området er det bratt

dig stabilitet i sjetéen. Deponiene lukkes

terreng på sjøbunnen og dermed vanskelig

på en forsvarlig måte med filter og rene

å dekke til. Samtidig er området geoteknisk

masser, slik at de forurensede massene

vanskelig fordi avgangsmassene består av

blir utilgjengelige for folk og organismer.

utlegging, slik at de danner et filterlag liggende på sjøbunnen.

et finkornet, tungt materiale som nå ligger oppå sjøbunnen som stedvis består av

Fare for spredning i anleggsfasen

kvikkleire. Sjøbunnen i området er ikke som

Mudring gir fare for spredning av foruren-

vanlig sjøbunn og området må tildekkes

sede masser, og spredningsreduserende

uten at stabiliteten utfordres. Tildekking i

tiltak er lagt inn i arbeidet. Gravemaskinen

tynne sjikt er testet ut på et felt på sjøbun-

som skal brukes, har en miljøgrabb. Det vil

nen, for å finne ut hvilken metode som vil

si en grabb med lokk som holder det meste

fungere.

av massene og vannet i et lukket rom på vei fra sjøbunnen til lekteren som frakter

Tildekking hindrer spredning

massene til deponi. Hvis spredningsfaren

Ved å tildekke sjøbunnen med ren

likevel blir for stor, kan en partikkelsperre

sand og grus, isoleres forurensningen.

monteres rundt arbeidsfartøyet.

Tildekkingslaget hindrer utlekking og

I utkanten av deponiområdet I Nyhavna

oppvirvling av miljøgifter, og forhindrer

skal det monteres en siltgardin for å redu-

organismer å komme i kontakt med den

sere mengden av forurensede masser som

forurensede sjøbunnen. Tildekkingen skjer

kan spres til fjorden under deponering.

ved at ren sand og grus spres ut gjennom luker i bunnen på en lekter. Der fremkom-

Renere havn i Trondheim

meligheten er vanskeligere, som under

• I Trondheim er sjøbunnen forurenset av tungmetaller og organiske miljøgif-

en kai, benyttes en mindre båt med et pumpesystem. GPS-teknologi sørger for at massene havner på rett sted, mens lagenes tykkelse kontrolleres både med oppmåling og visuell kontroll. For at båttrafikken i fremtiden skal kunne fortsette som før, må det mudres noen steder før tildekkingen. Det vil si at forurensede masser graves opp fra sjøbunnen, slik at nødvendig seilingsdyp sikres.

12

ter som bly, kobber, PAH, PCB og TBT. • Sjøbunnen er i dag en av de største kildene til miljøgifter i vannmiljøet og det må gjøres tiltak. • Tiltakene er utarbeidet av NGI, DNV og Multiconsult på oppdrag fra Trondheim kommune og Trondheim Havn. • Oppryddingen har en kostnadsramme på 221 millioner kroner. Miljødirektoratet støtter 75 prosent av kostnadene • Arbeidet utføres av det belgiske firma Envisan NV, et datterselskap av entreprenøren Jan De Nul Group.


Hvordan systematisere folkehelsearbeidet? Folkehelsearbeidet i kommunene byr på mange utfordringer. Det er til og med vanskelig å forklare hva som er utfordringene, og for mange folkehelsekoordinatorer er det en jungel der ute. Manglende og sprikende forståelse, samt omsetting av kunnskap til handling i en kompleks organisasjon ser ut til å være felles utfordringer for kommunene. Tekst: Gro Sæten I denne artikkelen skal jeg vise hvordan Rana kommune har systematisert folkehelsearbeidet på en slik måte at vi sikrer felles forståelse, samtidig som vi klarer å gå fra kunnskap til handling. Jeg mener mine erfaringer koblet med etablert systematikk har stor overføringsverdi for andre kommuner, og kan bidra til å forenkle prosessen med å få på plass folkehelsearbeidet slik folkehelseloven forutsetter. Prosessen I et langsiktig perspektiv ser jeg kommunens folkehelsearbeid i tre hovedfaser: 1. Systematisering av folkehelsearbeidet. 2. Iverksetting av systematikken – operasjonalisering av strategier. 3. Helsegevinster som følge av operasjonalisering, samhandling og

Rana er den største kommunen i Norge i areal utenom Finnmark. Dette gir uante muligheter for friluftsliv og naturopplevelser, men hvordan bruke disse i folkehelsearbeid og sette det inn i et system? Det viser artikkelforfatteren i denne saken. (Foto: Terje Solbakk/Flickr.com)

bred tilnærming. Nå er kommunen inne i fase 2, med iverksetting av systematikken som over-

oversiktsdokumentet ble det identifisert 11

er også lite synlig i Rana kommune sitt

ordnet mål. Vi skal få systemet til å virke.

utfordringer knyttet til frafall i videregående

planverk.

Jeg har i flere år ment at manglende

skole, spesialundervisning, levevaner og

Det ferdige dokumentet ble vedtatt

og sprikende forståelse er en utfordring

svevestøv. I tillegg ble følgende punkt

våren 2013, og lagt til grunn for utarbei-

som forsinker mobilisering av folkehel-

identifisert som hovedutfordring: Generell

ding av en egen kommunedelplan for

searbeidet i kommunene. Når jeg startet

manglende forståelse og kunnskap i kom-

folkehelsearbeid. Samtidig ble det gjort

opp arbeidet med oversikt over helsetil-

munen om folkehelseutfordringer, hvordan

en omfattende opplæring blant politikere,

stand og påvirkningsfaktorer i 2012, ble

bakenforliggende faktorer og levevaner

ledere og ansatte med formål om å få en

dette identifisert som en av hovedutfor-

påvirker folkehelsa, folkehelseloven og

felles forståelse av hva som er de største

dringene for kommunen. Men ikke uten

folkehelsearbeid i praksis er en utfordring

folkehelseutfordringer og hva som er kom-

motstand, særlig fra helsesektoren som

som blant annet forsinker mobilisering

munens oppgave i folkehelsearbeidet i

hadde hatt ansvaret for folkehelsearbei-

av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid

henhold til folkehelseloven.

det før folkehelseloven kom. I det 4-årige

13


«Kommunedelplan folkehelsearbeid

Havmannen er et kjent symbol i Rana. (Foto: Ole Gunnar Onsøien/Flickr.com)

2014-2024 Rana kommune» er en litt spesiell kommunedelplan. Jeg var tydelig på at planen skulle vise hvordan kommunen organiserte og utøvde sitt folkehelsearbeid innenfor eksisterende rammer og med de tjenestene kommunen hadde. Jeg var like tydelig på at kommunen skulle ha størst fokus på barn, unge og foreldre, og at kommunen skulle systematisere et folkehelsearbeid basert på befolkningsstrategier. Her var det også en del motstand fra helsesektoren, som tradisjonelt har hatt størst fokus på enkeltindivider og risikostrategier. Folkehelseplanen ble utarbeidet som et strategisk verktøy, den ble bygd opp etter gjeldende bestemmelser i folkehelseloven, og lener seg først og fremst til internkontrollprinsippet. Folkehelseloven sier klart og tydelig at

forutsetninger for å gjennomføre aktivite-

1. Oversikt over helsetilstand og

kommunene skal bruke alle sine virkemid-

tene, samt at det er betryggende rutiner

påvirkningsfaktorer, herunder

ler til å fremme og utjevne befolkningens

for forbedring dersom oppgavene ikke

identifiserte hovedutfordringer

helse. Kommunene skal ha en helseover-

ivaretas som forutsatt.

(kommunens 4-års dokument, vedtatt

sikt med identifiserte hovedutfordringer.

Hege Hofstad ved Norsk institutt for

Dette dokumentet skal ligge til grunn for

by- og regionforskning har med bakgrunn i

arbeid med planstrategien, samtidig som

sin forskning på folkehelseområdet klart å

2. Løpende oversikt over helsetilstand

mål og strategier skal implementeres i

sette fingeren på flere av de utfordringene

og påvirkningsfaktorer (kommunens

plansystemet. Videre er kommunenes

kommunene står overfor i folkehelsearbei-

hjemmeside).

tiltaksplikt knyttet direkte til identifiserte

det; diffuse og tvetydige nasjonale mål,

hovedutfordringer. Men så kommer para-

kunnskapen om påvirkningsfaktorene på

2014-2024 (vedtatt i

grafen som jeg anser som den viktigste

helse er kompleks og til dels usikker, og

kommunestyre mai 2014) som

i oppstartsfasen. Og etterhvert har jeg

strategiske valg for å møte eller løse utfor-

viser hvordan kommunen samlet

forstått at min litt sære kompetanse innen

dringene er vanskelige. I tillegg har vi en

systematiserer, organiserer og

internkontroll, systembygging og som til-

oppsplittet offentlig sektor der samhandling

utøver folkehelsearbeidet på

synsmyndighet er svært nyttig sammen

kan være utfordrende. I praksis ser jeg at

et strategisk nivå i henhold til

med utdanning innen folkehelsearbeid og

internkontrollprinsippet har hjulpet meg til å

folkehelselovens bestemmelser,

samfunnsplanlegging.

forstå hvordan vi kan forenkle et komplekst

og hvordan kommunen samlet

arbeid i en kompleks organisasjon.

møter de utfordringene som er pekt

Kommunen skal i henhold til § 30 i folkehelseloven føre internkontroll for å

i kommunestyre mai 2013, skal revideres våren 2015).

3. Kommunedelplan folkehelsearbeid

ut som de viktigste i det samlede

sikre at krav fastsatt i eller i medhold av

Det systematiske folkehelsearbeidet

loven overholdes. Internkontrollprinsippet

Systematikken for kommunes folkehelsear-

innebærer at ledelsen er ansvarlig for at

beid bygger på krav i folkehelselovens §§

folkehelsearbeid etter folkehelseloven

det systematiske folkehelsearbeidet blir

4, 5, 6, 7 og 30. Internkontrollprinsippet

§§ 4, 5, 6 og 7. IK-systemet skal sikre

ivaretatt, herunder at kravene er tilstrek-

ligger som nevnt til grunn for tenkingen i

styring med folkehelsearbeidet på et

kelig kjent og forstått, at oppgavene er

systematikken. Det er utarbeidet følgende

overordnet nivå, sikre etterlevelse av

definert, at de som skal utføre oppgavene

dokumenter:

folkehelseloven, sikre at ansvar og

har nødvendig kompetanse og ellers andre

14

oversiktsdokumentet. 4. Internkontrollsystem for


roller er definert og sikre at vedtatt

Følgende satsingsområder og strategier

folkehelseplan gjennomføres.

prioriteres i planperioden:

5. Samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid, med tilhørende tiltaksplan for 2014. 6. Årlig folkehelserapportering til

1. Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid - Ha løpende oversikt over folkehelse og påvirkningsfaktorer som

administrativ og politisk ledelse i

kunnskapsgrunnlag for å prioritere

Rana kommune (status og fremdrift

og evaluere innsatsområder,

i folkehelsearbeidet i henhold til

strategier og tiltak i kommunens

Kommunedelplan folkehelsearbeid

folkehelsearbeid.

2014-2024 og samarbeidsavtale

- Etablere et langsiktig og

- Rana kommune utvikler egen organisasjon som helsefremmende arbeidsplass. 7. Gode levevaner - Rana kommune som sådan fremmer gode levevaner. 8. Samarbeid med frivillig sektor og næringsliv 9. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og møteplasser 10. Hverdagsrehabilitering

om folkehelsearbeid med Nordland

systematisk folkehelsearbeid

fylkeskommune).

basert på kunnskap om folkehelse

Kommunedelplanen inneholder videre

og påvirkningsfaktorer, herunder

en handlingsdel med 17 resultatområ-

Tilbake til den litt spesielle kommunedel-

etablering av internkontrollsystem

der, hvorav de 11 første utgjør et generelt

planen for folkehelsearbeid. Den brukes

etter folkehelseloven.

grunnlag for et helhetlig, kunnskapsbasert

som verktøy både for iverksetting av det

2. Helse i plan

og systematisk folkehelsearbeid i Rana

systematiske folkehelsearbeidet, samtidig

- Implementere folkehelseperspektiv i

kommune. De 6 siste resultatområdene

som den er verktøy for iverksetting av de

hele kommunens plansystem og i alle

viser hvordan kommunen avdelingsvis

strategiene og innsatsområdene kom-

virksomhetsplaner.

prioriterer innenfor ulike satsingsområder.

munen har valgt for å møte de største

3. Kompetansebygging

Slik fanger folkehelseplanen opp den tverr-

folkehelseutfordringene. Kommunedelplan

- Satse på kompetansebygging for

sektorielle karakteren som er nødvendig

folkehelsearbeid 2014-2024 setter først

å sikre at kommunens ledelse og

i folkehelsearbeidet. Til slutt viser planen

fokus på de viktigste forutsetningene for

ansatte har nødvendig kompetanse

hvordan rapportering skal foregå.

å få på plass et systematisk og langsik-

for å ivareta ansvar og utføre

tig folkehelsearbeid, herunder organise-

folkehelsearbeidet og oppgaver som

gen kommunen kan gjøre evalueringer og

beskrevet.

skape den nødvendige forbedringskulturen

ring, forankring, utvikling av kunnskap og

Det er gjennom den årlige rapporterin-

forståelse for folkehelsearbeidet i hele

4. Barn, foreldre og tidlig innsats.

som internkontrollprinsippet vektlegger.

organisasjonen.

- Innsats for å bidra til styrking av

Figuren under viser hvordan oversikt og

Følgende er valgt som formål med

foreldrerollen, med vekt på psykisk

kunnskap om helsetilstand, påvirkningsfak-

planen:

helse og levevaner. Godt samarbeid

torer og folkehelseutfordringer er grunn-

1. Rana kommune skal systematisere

mellom tjenester mot barn.

lag for utforming og prioriteringer i folke-

et bredt befolkningsretta folkehelsearbeid i henhold til folkehelselovens bestemmelser. 2. Kunnskap om helsetilstand og

5. God kvalitet og helsefremmende barnehager og skoler - Øke fokus på utjevning av sosiale

helseplanen. Videre gir helseoversikten sammen med folkehelseplanen føringer for implementering av mål, strategier og tiltak

helseforskjeller gjennom integrering/

i kommunens plansystem. Alle avdelinger

påvirkningsfaktorer, herunder

inkludering, læring, mestring og

skal utfra sitt virksomhetsområde årlig

sosiale ulikheter i helse skal være

helsefremmende levevaner.

definere konkrete mål, strategier og tiltak

- Øke kompetanse barnehager

for å fremme helse og utjevne helseforskjel-

utgangspunkt for planlegging og tjenesteyting i Rana kommune.

og skoler for å sikre nødvendig

ler i sine virksomhetsplaner og gjeldende

kompetanse til å lede og drive

internkontrollsystem. Status, fremdrift og

og kunnskap om det brede

frem et systematisk arbeid med

måloppnåelse rapporteres årlig fra ledere

befolkningsretta folkehelsearbeidet.

helsefremmende barnehager og

via folkehelserådgiver til administrativ og

skoler.

politisk ledelse. Informasjon fra rapporte-

3. Rana kommune skal øke forståelse

4. Folkehelseperspektivet skal implementeres i hele kommunens

6. Helsefremmende arbeidsplasser

ring skal sammen med informasjon fra det

plansystem.

- Rana kommune er pådriver for

løpende oversiktsarbeidet danne grunnlag

helsefremmende arbeidsplasser.

for eventuelle justeringer av mål, strategier

15


Utsyn over kommunesenteret Mo i Rana. (Foto: Leona Katarsis/Flickr.com)

og tiltak ved årlig revidering av folkehel-

sammen med kommuneoverlege og folke-

kommunens systematiske folkehelsearbeid

seplanen. Informasjonen skal også brukes

helserådgiver etablert som styringsgruppe

er bygd opp. Til slutt viser rapporten status

til vurdering av behov for iverksetting av

for folkehelsearbeidet, og styringsgruppens

og fremdrift for folkehelsearbeidet i forhold

snarlige tiltak i periodene mellom planlov-

ansvar og oppgaver er beskrevet i intern-

til prioriterte satsingsområder, strategier og

givningens fireårsintervaller.

kontrollsystemet. Gjennom planen sikrer

tiltak. Vurderinger i rapporten skal sammen

Internkontrollprinsippet

vi at de som skal utføre oppgavene har

med helseoversikten (folkehelseloven §5)

Tilbake til internkontrollprinsippet.

nødvendig kompetanse og ellers andre for-

brukes som kunnskapsgrunnlag for å foreta

Folkehelseloven er gjort tilstrekkelig kjent

utsetninger for å gjennomføre aktivitetene.

vurderinger og eventuelle endringer av

gjennom opplæring/kursing. Oppgavene

Og gjennom rapporteringssystemet, der

valgte strategier/tiltak i folkehelsearbei-

som skal gjøres er beskrevet i folkehel-

kommunale ledere må svare på et spørre-

det. Eventuelle justeringer i kommunens

seplanen, i internkontrollsystemet og i

skjema knyttet opp mot innsatsområder og

folkehelsearbeid fastsettes da gjennom

samarbeidsavtalen med fylkeskommunen.

strategier i planen, så sikrer vi betryggende

revidering av folkehelseplanen.

Vi har sikret felles forståelse gjennom

rutiner for forbedring dersom oppgavene

opplæring, gjennom prosessen med å

ikke ivaretas som forutsatt. Rapporten gir

Iverksetting av valgte strategier

bygge opp det systematiske folkehelsear-

først en oversikt over lovkrav og de viktig-

Kommunen er godt i gang med operasjo-

beidet og gjennom administrativ og politisk

ste folkehelseutfordringene som ligger til

nalisering av folkehelseplanens strategier.

behandling av oversiktsdokument, plan og

grunn for folkehelsearbeidet i kommunen.

Som eksempel kan jeg nevne at allerede

rapportering. Rådmannens ledergruppe er

Deretter redegjør rapporten for hvordan

i 2011 var det stor enighet om å skape

16


Avslutning/konklusjon

tikk som gjør at vi kan følge med over tid

Systematiseringen har vært helt nødvendig

på kommunenivå. For eksempel vet vi

for å løfte folkehelsearbeidet til et mer

at det er sammenhenger mellom frafall i

strategisk nivå, slik at bred tilnærming sup-

videregående skole og foreldrenes utdan-

plerer fragmenterte og personavhengige

ningsnivå. Men det finnes ikke statistikk

enkelttiltak. Dette har kommunen langt på

som sier noe om innsatsen i helsesøster-

vei klart, og sammenlignet med andre kom-

tjenesten, barnehage og skole for å styrke

muner er Rana kommet langt. Iverksetting

foreldrerollen, fremme helse og jevne ut

av systematikken vil skape nødvendig

grunnleggende kunnskaper virkelig bidrar

fremdrift, bredde, samhandling og styring.

til å minske helseforskjellene. Gjør vi det

En viktig suksessfaktor har vært min

bra nok? Har vi den nødvendige forståel-

litt sære kompetanse innen internkontroll,

sen? Burde vi gjøre justeringer eller andre

systembygging og tilsynsarbeid, sammen

prioriteringer? Denne utfordringen håper

med utdanning innen folkehelsearbeid og

jeg at statlige helsemyndigheter kan hjelpe

samfunnsplanlegging.

kommunene med.

Det jeg mente var de største utfordringene - manglende forståelse og omsette kunnskap til handling, mener jeg kommunen har klart å imøtekomme gjennom et omfattende grunnarbeid knyttet til opplæring og systematisering av folkehelsearbeidet. Det anses ikke som store utfordringer lenger. Det oppleves stor enighet om videre fremdrift på tvers av sektorer og på tvers av politiske parti, og de ulike sektorene har fått større forståelse om sammenhenger mellom helseutvikling i befolkningen og sine respektive tjenesteområder. Andre gevinster som jeg ser komme er helsefremmende barnehager og skoler

bedre samhandling og en form for «tverr-

i Rana kommune. Nordland fylkeskom-

sektoriell forbedringskultur», der kom-

mune har utarbeidet et kriteriesett med

munen er mye mer bevisst på å bruke

tilhørende veileder for helsefremmende

vurderinger i rapporten sammen med kunn-

barnehager og skoler. Og i Rana gjøres det

skap om helse i befolkningen til å gjøre

nå et omfattende prosjekt i samarbeid med

justeringer i tjenestene, eller eventuelt

Polarsirkelen friluftsråd for å implementere

forebygge i andre sektorer. Med det omfat-

gjeldende kriteriesett i alle barnehager og

tende arbeidet som gjøres i barnehager og

skoler. Her brukes eksisterende intern-

skoler, og med internkontrollsystem som

kontrollsystem for miljørettet helsevern,

verktøy ser jeg også at det er en annen

årlig rapportering til folkehelserådgiver

type forbedringskultur på vei her.

og tverrfaglige vurderinger av status/frem-

Nå ser jeg at den største utfordringen

drift som verktøy for å skape nødvendig

fremover vil være manglende statistikk

forbedringskultur. Og gjennom kommune-

om sammenhenger over tid mellom sosio-

delplan folkehelsearbeid er det vedtatt at

økonomiske ulikheter og helse. Vi har

barnehagene/skolene skal revidere sine

mye statistikk som konstaterer at det er

internkontrollsystem og implementere gjel-

sammenhenger mellom sosial status og

dende kriteriesett.

helse. Men vi mangler i stor grad statis-

Figur 1. Systematisk folkehelsearbeid i Rana kommune

17


Psykososialt miljø for barn og unge i grunnskolene i Salten Helse- og miljøtilsyn Salten IKS (HMTS) er et interkommunalt selvstendig selskap og har 11 eierkommuner; Bodø, Fauske, Meløy, Saltdal, Sørfold, Gildeskål, Steigen, Hamarøy, Beiarn, Værøy og Røst. HMTS utfører saksbehandling på vegne av eierkommunene innenfor fagområdet miljørettet helsevern. Tekst: Daglig leder Katalin Nagy og prosjektleder Svein Erik Kibsgård, Helse- og miljøtilsyn Salten IKS En av oppgavene er tilsyn ved barnehager

og rusmisbruk. Dette gjelder først og fremst

Gjennomføring

og skoler etter Forskrift om miljørettet

gutter. En studie viser at hele 60 prosent

I forkant av selve tilsynet ble det gjen-

helsevern i barnehager og skoler m.v. I

av gutter som mobbet andre i 7. til 10.

nomført et informasjonsmøte med kom-

perioden 2013-2014 ble det gjennomført

klasse ble dømt for en eller flere kriminelle

munens skoleleder(e). Deretter ble tilsynet

et prosjekt knyttet til psykososialt miljø for

handlinger før fylte 24 år (Olweus, 2009).

gjennomført med en Questback (spør-

barn og unge i grunnskolene i disse 11

Nærmere seksti prosent av personer under

reundersøkelse) til rektorene i forkant og

kommunene. Dette prosjektet videreføres

40 år som er uføretrygdet i Norge er det

deretter tematilsyn med samtaler med ulike

mot barnehagene i 2015-2016.

på grunn av psykiske lidelser.

aktører ved skolen (rektor, lærere, elever

Prosjektet er finansiert med skjønns-

Som følge av dette ble det lovpålagte

midler fra fylkesmannen og egne separate

fokus på det psykososiale miljøet blant

prosjektmidler. Kommunenes basistilskudd

barn og unge i Salten økt gjennom et eget

Questback-undersøkelse

til HMTS er ikke brukt til finansiering av

prosjekt knyttet til miljørettet helsevern i

I forkant av det fysiske tematilsynet fylte

prosjektet.

skoler og barnehager og HMTS. Innsats

rektor ut en Questback-undersøkelse.

og oppfølging er hjemlet i Forskrift for mil-

Denne var grunnlag for tematilsynet.

og foreldre og ev. helsesøster).

Mobbing stor risikofaktor

jørettet helsevern i skoler og barnehager,

En risikofaktor for å utvikle psykiske helse-

§ 12: Psykososiale forhold: Virksomheten

• forebyggende arbeid

plager er det psykososiale miljøet på skole

skal fremme trivsel og gode psykososiale

• styrende dokumenter

og i barnehage. I elevundersøkelsen 2012

forhold.

• definisjoner

oppgir fem prosent av elevene i Nordland å ha blitt mobbet på skolen flere ganger

Fokusområdene ved tilsyn var:

• rutiner ved mobbing/krenkende atferd Mål

• enkeltvedtak

i uken. Det utgjør i underkant av 1500

Mål: Å bidra til utvikling og om mulig,

elever i fylket. Mobbing er en stor risiko-

forbedring av psykososialt miljø for barn

• tverrfaglig samarbeid

faktor for både akutte og senere psykiske

og unge i grunnskolen, i HMTS sine

• bruk av elevundersøkelsen (en årlig

helseplager (Olweus, 1992). Det er ikke

eierkommuner.

bare mobbeofre som har økt risiko for hel-

• fravær

nettbasert brukerundersøkelse fra Undervisningsdirektoratet)

seplage, også mobberne har høy risiko for

Delmål:

å utvikle antisosial atferd som kriminalitet

• Mer fokus på psykososialt miljø i alle

taler med rektor, lærere, elever og foreldre

deler av skolens drift: Barns psykiske

og ved enkelte skoler også helsesøster.

helse med i tankeprosessen i all

Det ble også gjennomført en befaring på

planleggingsarbeid i skolene.

skolen for blant annet å se på arealene

• Grunnlag for rådgivning og veiledning

HMTS besøkte skolene og hadde sam-

inne og ute og rutinene for inspeksjon.

i skolene. • Større kunnskap gir bedre oppfølging.

Resultat og diskusjon 56 av 65 grunnskoler ble besøkt. Generelt var skolene godt forberedt på besøket og

18


Questback-undersøkelse

positivt innstilt og engasjert. Virksomhetene

I Bodø kommune har det parallelt i

ser behovet for en slik oppfølging og den

prosjektperioden vært samarbeid med

Alle rektorene fylte ut en spørsmålsliste

bidrar til å øke fokus på tema, rutiner og

grunnskolekontoret og kommunens inn-

før selve tilsynet. Svarene var en del

innsats. Skolene er bekvemme med en

satsteam. Der vi har deltatt med innspill

av tilsynet og ble brukt som grunnlag i

oppfølging fra en mer ekstern instans

til planlegging og utvikling av planer som

samtalene med skolene. Dette gav oss

enn kommunens egen administrasjon og

skal styrke arbeidet med psykososialt miljø

et innblikk i skolens arbeid med psykoso-

opplever det positiv og viktig at det settes

i kommunen.

siale miljø og blant annet registrerings og

mer fokus på utvidet veiledning og gjennomgang framfor rent tilsyn.

Under prosjektperioden er det jobbet

dokumenteringsrutinene.

parallelt også med fylkesmannens utdan-

Tilbakemeldingen fra mange skoler var

Underveis i prosessen justerte og opp-

ningsavdeling som fører tilsyn etter opp-

at questbacken resulterte i en bevisstgjø-

daterte skolene løpende rutiner og planer.

læringslovens § 9a for å samordne tilsyn

ring ved skolen om «hvordan og hva vi

Det betyr at vår innsats har økt fokus og

og tema.

registrerer som mobbing og vold». Noen

innsats på skolene både underveis og etter

skoler fortalte at Questback-spørsmålene

besøk og rapport.

synliggjorde at de manglet en sammenfat-

19


tende oversikt over antall mobbe- og volds-

bruk i den daglige driften og ikke har vært

Etter denne definisjonen, som også

saker. Som et resultat av questbacken er

presentert eller revidert i kollegiet ved jevne

blir brukt internasjonalt, er mobbing kjen-

disse nå på plass.

mellomrom. Vi anbefaler at dette gjøres

netegnet av disse tre kriteriene:

Questbacken viste at vel en fjerdedel av

for å trygge at alle ansatte har kjennskap

skolene ikke har lovpålagt skolemiljøutvalg

til disse. Foreldre har generelt lite kjenn-

. Dette ble påpekt ved besøkene og mange

skap til skolens styrende dokumenter.

av skolene ga da tilbakemelding på at de

Skolene bør gå gjennom og oppdatere

nå hadde fått det på plass.

sine planer og dokumenter jevnlig, og i den

3) i en mellommenneskelig relasjon

sammenheng også datere dokumentene

som er preget av en viss ubalanse i styrke-

Forebyggende

med eksempelvis skoleår. Det er et behov

eller maktforholdet. Mobbing inntreffer

De fleste skolene har mange gode fore-

for å samle disse dokumentene på god

ofte uten noen åpenbar provokasjon fra

byggende tiltak. I planene er disse aktivi-

måte, også digitalt, for da blir det enklere

offeret sin side.

tetene sjeldent definert som forebyggende

å dele de og gi foreldre tilgang og kjenn-

i planer. Mange gjøres som ren tradisjon.

skap til disse. I samband med revidering

Rutiner ved mobbing / krenkende

Det mangler bevissthet på at disse aktivi-

bør foreldrene høres. Det vil i tillegg til

atferd

tetene også skal fungere forebyggende i

medvirkning og innspill gi et eierforhold

Samtlige skoler har en inspeksjonsplan

forhold til psykososialt miljø. Når de ikke

til skolens styrende dokumenter.

eller tilsvarende som forteller hvem, når

defineres som forebyggende i planene

1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet adferd, som 2) gjentar seg og varer ved over en viss tid

og hvor inspeksjonene skal gjennomføres.

er det vanskelig å evaluere aktivitetene i

Definisjoner

Skolene har mange gode tiltak og planer for

forhold til det forbyggende arbeidet som

Det er viktig at alle er kjent med defini-

hva som skal gjøres dersom det avdekkes

gjøres på skolen. Vi anbefaler at alle akti-

sjonene og har en felles forståelse av

mobbing. Det er likevel behov for å revidere

viteter som kan påvirke det psykososiale

begrepet mobbing når det for eksempel

og informere om disse planene. Foreldre

miljøet på skolen synliggjøres i en plan

det rapporteres inn situasjoner. De fleste

er i stor grad trygge på at skolene har tiltak

for elevenes psykososiale miljø og denne

skoler har en skriftlig definisjon av mob-

som ivaretar elevene i slike situasjoner.

planen evalueres årlig. En mobbeplan vil

bing, men det viser seg at lærere, elever og

I mobbesaker må det også fokuseres på

da kunne inngå som en avviksplan i plan

foreldre kjenner for lite til den og at den er

forholdet til systemet, dvs elever, lærere,

for elevenes psykososiale miljø.

lite synlig. Definisjonen bør være tydelig og

klasser, etc. Skolene har ofte stort og godt

Forebyggende aktiviteter skal blant

stå i plan for elevenes psykososiale miljø.

fokus på enkeltindivider og tiltak i forhold

annet gjøre elevene kjent med hverandre

Vi anbefaler skolene å bruke definisjonen

til det, og ikke så tydelige tiltak i forhold

og gjøre lærere kjent med elevene. De

som står i «veileder til Opplæringsloven

til systemet.

skal styrke elevenes evne til samhandling,

kapittel 9a – elevenes skolemiljø»:

empati og samarbeid og skape en «vi»-

Mobbing: En person blir mobbet når

følelse ved skolen. En slik tilhørighet og

han eller hun, gjentatte ganger og over

Det blir skrevet enkeltvedtak i cirka 72

lojalitet vil fremme det psykososiale miljøet.

tid, blir utsatt for negative handlinger fra

prosent av mobbesakene som hadde vært

Slike forebyggende aktiviteter kan være

en eller flere personer. Det er en negativ

meldt inn på skolene. De vi har snakket

turer, idrettsdag, forestillinger, ekskursjons-

eller aggressiv handling når noen med

med i skolen beskriver en høy terskel for å

tur og fadderordninger

vilje påfører en annen person skade eller

skrive et slikt vedtak. De ser det ikke som

smerte – ved fysisk kontakt, ved ord eller

en naturlig del av arbeidsprosessen når det

Styrende dokumenter

på andre måter. For å kunne bruke beteg-

ikke handler om grove mobbesaker. Her

Skolene har generelt god oversikt over

nelsen mobbing skal det også være en viss

bør det innarbeides bedre rutiner.

de styrende dokumentene. Med styrende

ubalanse i makt- og styrkeforholdet: den

dokumenter i forhold til psykososialt miljø

som blir utsatt for de negative handlingene,

Fravær

har vi fokusert på mobbeplan, kriseplan,

har vanskelig for å forsvare seg og er noe

Generelt har skolene gode rutiner på regis-

trivselsplaner, ordensreglement og tiltaks-

hjelpeløs overfor den eller de som plager

trering, varsling og tiltak ved fravær som

plan for psykososialt miljø. Noen skoler

ham eller henne.

overskrider nasjonale eller kommunale

Enkeltvedtak

beskriver en opplevelse av at de har en

krav. De fleste skoler har et system for digi-

del «hvilende» dokumenter som ikke er i

tal registrering og fanger opp bekymringer.

20


Tiltakene består av kontakt med hjem og

Et fast tilbud med helsesøster til stede er

eventuelt møter der tiltak blir diskutert. I

viktig i arbeidet med elevenes psykososiale

tillegg blir andre instanser som eksempelvis

miljø. Helsesøster har kompetanse på blant

barnevern varslet i hht de nedfelte rutinene.

annet forebyggende psykososialt arbeid

Enkelte kommuner hadde dette klart

for barn og unge og bør være en naturlig

nedfelt i strategien til skolen, der de tar

del av skolens arbeid med dette.

kontakt med hjemmet tredje dagen eleven ikke møter uten at skolen er informert.

Elevundersøkelsen

Her var foreldre og ansatte var godt kjent

Elevundersøkelsen er en del av

med rutinene og det ga en trygghet for

brukerundersøkelsene, i regi av

både skole og foreldre, alle kjente til det

Undervisningsdirektoratet, og gjennom-

og forventningene.

føres årlig på skolene i hele landet. Den er obligatorisk å gjennomføre på 7. og 10.

Tverrfaglig samarbeid

trinn, men skolen kan velge å gjennomføre

I underkant av 80 prosent av skolene har

den fra 5. til 10. trinn. Den gjennomføres

veletablerte og jevnlige tverrfaglige møter

anonymt og gir elevenes subjektive opp-

ved skolen. Disse møtene gjennomføres

fatning. Resultatene gir skolene et viktig

med variert mellomrom fra ukentlig til en

utgangspunkt for videre utvikling av skolen

gang per skoleår. Her deltar ulike personer

og dens miljø.

med ulike tverrfaglig bakgrunn.

Annonsér i

Vi opplever en noe kritisk holdning til elevundersøkelsen. Vi anbefaler at skolene

Deltakere på tverrfaglige møter:

fokuserer på noen få punkt i undersøkel-

Det er noen skoler som avholder slike

sen og informerer om dette på skolen og

møter ved behov. Dette kan fungere bra,

til foreldrene. Dette vil øke kjennskap og

men kan også medføre at terskelen for å

verdi av undersøkelsen.

melde inn saker bevisst eller ubevisst øker. Ved å sette opp faste og jevnlige møter oppleves det lettere å melde inn saker. Helsesøster vil for elevene være en uavhengig voksen med taushetsplikt som

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

kan være et viktig første lavterskeltilbud.

Tabellen viser deltakere på tverrfaglige møter.

21


Presentasjon av faggruppe for miljørettet helsevern og forurensning Trondheim kommune Miljøenheten jobber for Trondheim som miljøby med ren luft, jord og vann og med en bærekraftig forvaltning av ressursene. Vi er omlag 40 ansatte som jobber med forvaltning, tilsynsoppgaver og strategisk, forebyggende og holdningsskapende arbeid innen miljø, klima og energi, natur, landbruk, kulturminnevern (Byantikvaren) og helsevern. Miljøenheten er en av ti enheter på Avdeling byutvikling. Enhetsleder Marianne Langedal sitter i ledergruppa for avdelingen. Tekst: Elin Grønvold Aunet og Thea Berg Lauvsnes, Trondheim kommune Faggruppe for miljørettet helsevern og foru-

Miljøpakke transport i forhold til tiltak mot

rensning består av 12 ansatte. Faggruppa

trafikkstøy.

er tildelt oppgaver som kommunal myndighet etter kapittel 3 om miljørettet helsevern

Bente Løvlie Høier er sivilingeniør i bygg-

i folkehelseloven og etter deler av forurens-

fag og arbeider med tilsyn av skoler og

ningsloven med tilhørende forskrifter (lokal

barnehager samt koordinerer miljøenhe-

luftkvalitet, forurenset grunn, forsøpling).

tens uttalelser til alle reguleringsplaner

Videre har gruppa forvaltningsoppgaver

i kommunen. Andre fagområder Bente

etter bestemmelser i tobakkskadeloven

jobber med er innemiljøsaker, miljørettet

og lov om strålevern. Faggruppa er også

helsevern generelt, handlingsplan mot støy

Guttorm Eilertsen er en av kommuneover-

involvert i en rekke prosjekter i Trondheim.

og ulykkesforebygging.

legene i Trondheim kommune. Guttorm er

I tillegg har Miljøenheten inngått en verts-

samfunnsmedisiner og gruppas medisinsk-

kommuneavtale om interkommunalt sam-

Elin Grønvold Aunet har utdanning

faglige rådgiver. Han jobber med helsefag-

arbeid innenfor miljørettet helsevern med

innen miljørettet helsevern fra Høgskolen

lige utredninger og planer, risikovurderinger

andre kommuner i Trondheimsregionen,

i Telemark. Elins fagområder er skoler og

innen miljø og helse og helse i plan.

for tiden Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal.

barnehager, solarium, frisører, hudpleie,

Malvik vurderer å bli med på ordningen.

tatovering/hulltakingsvirksomheter, radon

Odd Skar er sivilingeniør i kjemi og arbei-

og støy.

der med måling og rapportering av luftkva-

Tore Berg er gruppas leder og har hoved-

litet, forsøpling, støy, vannprøvetaking og

fag i kjemi. Tore har lang og bred erfaring

Rune Berg er næringsmiddelingeniør og

innen miljørettet helsevern og forurens-

har tidligere jobbet i Mattilsynet. Runes

ning. I tillegg til lederoppgaver jobber han

fagområder er skoler og barnehager, bade-

Silje Salomonsen har master i naturres-

hovedsakelig med luftforurensning, støy

anlegg, legionella, solarier, fyrkjeler, og

sursforvaltning, naturmiljøkjemi fra NTNU

og miljø og helse i plan. Han er involvert i

miljørettet helsevern generelt.

og jobber hovedsakelig med grunn og

22

tilsyn med badeanlegg/legionella.


sedimenter. For tiden er Silje 100 prosents

høgskole og har lang erfaring innen miljø-

og Midtre Gauldal gjennom det interkom-

prosjektleder for “Renere havn”-prosjektet

og landbruksforvaltning i flere kommuner.

munale arbeidet de har med Trondheim.

som pågår i Trondheim. Se også egen

Mette er vikar for Silje, og jobber med saker

Theas fagområder er skoler og barnehager,

artikkel om prosjektet i dette nummeret

innen forurenset grunn og sedimenter.

og miljørettet helsevern generelt.

av Miljø og helse. Tore Nordstad har master i fysiologi fra

Elen Belseth har master i marine coastal

Camilla Østerlie Borgersen har hovedfag

NTNU og har tidligere jobbet med arktisk

development fra NTNU. Hun har et enga-

i naturmiljøkjemi fra NTNU og jobbet før

økotoksikologi hos Norsk Polarinstitutt, i

sjement i forbindelse med det interkom-

med tilsyn, farlig avfall og returordninger for

nært samarbeid med NILU og NINA. Hans

munale samarbeidet innen miljørettet hel-

avfall i tidligere KLIF. Hennes fagområder

fagområder er luftforurensning, støy og

severn Trondheim kommune har inngått

er forurensning i grunn og sedimenter,

elektromagnetiske felt.

med Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal.

miljøgifter og avfallsdeponier.

Hennes fagområde er miljørettet helsevern Thea Berg Lauvsnes har master i fysiologi

Mette Wanvik er sivilagronom i jord- og

fra NTNU og jobber med miljørettet hel-

vannforurensning fra Norges landbruks-

severn i nabokommunene Melhus, Klæbu

generelt.

23


Folkehelsearbeid i kommunene fra plan til praksis. Konferanse i Sør-Rogaland — Det vi må huske på når det gjelder oversiktsarbeid er at vi ikke skal lage oversikt for oversiktens skyld, understreket seniorrådgiver Ellen Paulssen fra Helsedirektoratet da hun nylig holdt foredrag i Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland. Tekst: Bente Lill Henriksen, kommunikasjonsrådgiver og Randi Helland Stråtveit, avdelingsleder miljørettet helsevern og skjenkekontroll, Rogaland brann og redning IKS Foto: Bente Lill Henriksen — Oversiktsarbeidet er et verktøy for å

vern og skjenkekontroll i mars arrangerte i

sen. I tillegg skal oversikten være løpende

gjøre folkehelsearbeidet kunnskapsbasert.

samarbeid med Samfunnsmedisinsk forum.

og kilder som Folkehelseinstituttet sine

Det skal hjelpe oss til å sette reelle utfor-

folkehelseprofiler og ungdata kommer ut

dringer på dagsorden, og skal være en

Positiv trend

oftere enn hvert fjerde år. Nettsider som

hjelp til å gjøre prioriteringer. Det skal gi oss

Utgangspunktet for foredraget var Forskrift

http://kommunetorget.no og https://helsedi-

en pekepinn på hva som er viktig å legge

om oversikt over folkehelsen, som trådte i

rektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-

vekt på innen folkehelsen i kommunene, sa

kraft 1. juli 2012. Kommunene og fylkes-

kommunen kan være nyttige kilder i arbei-

Ellen Paulssen til en fullsatt sal som hadde

kommunene skal ha løpende oversikt over

det med lokalt folkehelsearbeid.

tatt turen til Samfunnssikkerhetssenteret i

folkehelsen, og oversikten skal omfatte

Rogaland. Anledningen var konferansen

opplysninger om og vurderinger av befolk-

Miljørettet folkehelsearbeid

«Folkehelsearbeid i kommunene – fra

ningssammensetning, oppvekst- og leve-

Miljørettet helsevern er en viktig del av

plan til praksis», som Rogaland brann og

kårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og

kommunenes systematiske folkehelsear-

redning IKS – avdeling miljørettet helse-

sosialt miljø, skader og ulykker, helserela-

beid etter folkehelseloven. Tidligere har

tert adferd og helsetilstand. Oversikten skal

miljørettet helsevern hovedsakelig hatt

inneholde faglige vurderinger av årsaks-

kontroll- og tilsynsoppgaver, mens en nå

forhold og konsekvenser, samt identifisere

er i ferd med å endre det til at planleg-

ressurser og folkehelseutfordringer.

ging og forebygging blir en større del av

Ellen Paulssen.

— Status nå er at vi ser en positiv trend

arbeidet. Eksempler på lokalt miljørettet

hvor flere kommuner har utarbeidet over-

folkehelsearbeid er å sørge for god kvalitet

sikt. Utgangspunktet for Folkehelseloven

i barnehagene og skolene som fremmer

er samfunnsforhold som påvirker helsen.

læring, mestring og god helse for alle barn.

Helse har stor betydning for befolknin-

Videre om vi har et nærmiljø som har

gen når det gjelder trivsel og velvære.

akseptabelt støynivå og god luftkvalitet.

Kommunene trenger et bilde av hvordan

Er offentlige bygg universelt utformet og

situasjonen ser ut, ikke minst for å prio-

med godt inneklima, og er lokalsamfunnet

ritere tiltak, fortsatte Paulssen. Videre sa

lagt godt til rette for sosial deltakelse og

hun at enda viktigere enn å skaffe seg

sosialt støttende nettverk?

oversikt er å bruke denne oversikten til å iverksette tiltak.

24

- Hva bør kommunene gjøre nå?

Oversiktsarbeidet skal være skriftlig

For å få oversikt over hvordan kommu-

hvert 4. år og følge kommunevalgsyklu-

nene opplever å jobbe med oversiktsar-


Liv Margunn Ravnås.

beidet, har Helsedirektoratet valgt ut noen

kerne til å tenke folkehelse, innledet kom-

og virksomhetene i kommunen selv har

«erfaringsfylker».

munelege John Nessa i Hjelmeland, før

måttet svare på hva som kan gjøres med

— Hva bør kommunene gjøre nå? Jeg

han overlot ordet til Liv Margunn Ravnås.

utfordringene, komme med forslag til tiltak

tror det er viktig å avklare oppgaver, roller

Hun fortalte hvordan hun som folkehelse-

og si hvem som er ansvarlige.

og ansvar i oversiktsarbeidet – og bruke

koordinator har tatt utgangspunkt i folke-

Det er veldig viktig at hele arbeidet har

dette inn i planstrategiarbeidet. Dette bør

helseprofiler og statistikker for kommunen.

forankring i forskning, planer, administra-

gi grunnlag for å sette seg mål og utvikle

— Videre har jeg gått til de ulike virk-

sjon og på utførende nivå. Alle må kjenne

strategier. Vi skal ikke lage oversikt for

somhetene og drøftet om statistikken stem-

eierskap til dette også politikerne og det

oversiktens skyld, sa Ellen Paulssen.

mer, og årsaker til det som kommer fram,

blir utarbeidet en årlig folkehelserapport

fortalte hun.

til politisk orientering.

— Oversiktsarbeidet skal bidra til drøftingen av de store utfordringene, og til å prioritere dagsorden, sa hun.

— Det er vanskelig å måle og å evaluTiltaksplaner

ere effekten av tiltakene på kort sikt, men

Ut fra de opplysningene folkehelseko-

lett å spørre de som omfattes om hvordan

Gode erfaringer fra Hjelmeland

ordinatoren har samlet inn i Hjelmeland

tiltakene oppleves, sa Liv Margunn Ravnås.

kommune

kommune, har de utarbeidet et eget

Hjelmeland kommune var invitert for å

folkehelsekartleggingsdokument.

fortelle om sine erfaringer med å overføre

Sunn by, Sandnes kommune

Dette dokumentet er igjen delt i to; et

Hans Ivar Sømme, leder i Sunn by hadde

ressursdokument som sier noe om de posi-

innlegg om hvordan Sandnes kommune

— Vi har hatt stor suksess med å ansette

tive faktorene, og et utfordringsdokument

jobber og hvilke folkehelsetiltak de foku-

egen folkehelsekoordinator, som har fått

som det jobbes mest ut fra. Ut fra dette er

serer på. Kommunen har vært medlem i

både kommuneadministrasjonen og politi-

det igjen laget en tiltaksplan, hvor etatene

WHOs europeiske nettverk av sunne byer

folkehelsearbeid fra plan til praksis.

25


siden 1991, og var initiativtaker til Sunne

Rådmannen som «samfunnsdoktor»

hvor tiltak bør prioriteres. Blant annet har

kommuner i 1994. Dette er WHOs nor-

Rådmann Inger Østensjø i Stavanger

det nå ført til et levekårsløft på en del av

ske nettverk og har som formål å fremme

kommune fikk i utfordring å si noe om

Storhaug, som er østre bydel. Her skal

folkehelse (helse for alle, trivsel, miljø,

folkehelseloven § 4 Kommunenes ansvar

innbyggerne selv være med å utvikle sitt

rettferdighet og likebehandling).

for folkehelsearbeidet. Denne gir nå kom-

eget område med tanke på sosiale, miljømessige og fysiske faktorer.

Kommuneplanen for Sandnes 2015-

munen (rådmannen) ansvaret og ikke en

2030 omhandler «Folkehelse, trivsel og

etat i kommunen som tidligere. Prinsippet

Stavanger kommune har opparbei-

miljø» hvor hovedprinsippene for arbei-

om «helse i alt vi gjør» betyr at folkehelse

det 52 hverdagsturer i samarbeid med

det er: «Rettferdighet og likebehandling».

er et ledelsesansvar på alle nivåer.

Turistforeningen og ingen innbyggere har

Videre: «Langsiktighet, samarbeid, medvirkning, solidaritet».

­— Folkehelse er et ansvar i linjele-

mer enn 500 meter til nærmeste turvei.

delsen, men den må være forankret i

Kart og informasjon om alle turene er å

— Særlige utfordringer i Sandnes er å

øverste ledelse. Rådmannens lederteam

finne på www.ut.no og på en egen app.

redusere antall bostedsløse, øke trivselen

behandler folkehelse i hele organisasjonen.

— Sunne og livskraftige innbyggere

i skolen, jobbe for at flere gjennomfører

Folkehelseforum har utarbeidet en folkehel-

er den viktigste ressursen i et samfunn.

videregående skole og forebygge psykiske

seplan. Det er viktig å være bevisst at ikke

Folkehelse defineres og forstås på for-

lidelser, særlig blant unge. Videre må vi

alle tiltak vil gi en kortsiktig effekt. Arbeidet

skjellig måte fra person til person. Det

undersøke hvorfor noen kreftformer har

må være grunnleggende og langsiktig, sa

begynner nå å bli et begrep i Stavanger

et høyt antall, og iverksette forebyggede

Inger Østensjø.

som alle forstår likt, administrasjon, ansatte

tiltak, sa Hans Ivar Sømme.

To sentrale kunnskapsgrunnlag i

og politikkere og rådmannens rolle som

Eksempler på tiltak i miljøplanen innen

Stavanger er folkehelseprofilene til FIH

«samfunnsdoktor» er å sørge for at alle

miljørettet helsevern-områder er godt drik-

og levekår i Stavanger. Annethvert år siden

«folkehelseaktørene» i kommunen tar

kevann til alle (cirka 1500 husstander har

2002 har Stavanger kommune laget leve-

sin del av folkehelseansvaret, avsluttet

ikke godkjent vannforsyning), radon, godt

kårsundersøkelse hvor hele byen er delt

rådmannen.

badevann, støy, forurenset grunn, trafikk-

inne i små områder som et «lappeteppe».

forurensning og elektromagnetisk stråling.

Disse dokumentene viser utviklingen og

John Nessa.

26


Fagrikt fellesskap

Den Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonen for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge. 230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap. Det bladet du holder i hånden er ett av dem.

- først og fremst på sitt område


FMHs årskonferanse 2015

På Hamar uten slakt FMHs årskonferanse ble arrangert på Hamar i mai 2015. Her kommer noen utvalgte bilder fra arrangementet, som ble en hyggelig og lærerik suksess. Suksessen skal gjentas i 2016, så det kan være verdt å huske vårens vakreste eventyr for de som arbeider med miljørettet helsevern også neste år. (Alle foto: Svein Kvakland, hvis det ikke står annet)

28


29


FMHs årskonferanse 2015

(Foto: Kristian S. Aas)

(Foto: Kristian S. Aas)

Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål

avhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det

(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.

daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver

Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt

enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning

frivillige bidrag. Redaksjonen drives av entusiaster som gjør

på å skrive eller komme med tips!

dette i tillegg til sin egentlige jobb. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet

Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø

og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til

og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum

forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten

Aas på kristian.s.aas@gmail.com.

det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgrads-

30


Nytt om navn Nytt om navn fra Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS i 100 prosents stilling fra 1. mars 2015.

Jon Brevik og Olav Brunborg.

Ingunn er utdannet sykepleier. Olav Brunborg, som har vært ansatt som samfunnsmedisiner i 60 prosents stilling i selskapet og som kommuneoverlege i Gjøvik kommune, gikk av med pensjon 01.10.14, men jobber fortsatt på timesbasis for Gjøvik kommune til ny kommuneoverlege er på plass. Siri Fuglem Berg begynner i stillingen som kommuneoverlege i Gjøvik i august 2015. Olav Brunborg har også fulgt selskapet siden oppstarten og har vært kommuneoverlege siden 1986. Samfunnsmedisinerstillingen ved Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS er vedtatt utvidet fra 60 til 100 prosent av deltakerkommunene, men er foreløpig

Jon Brevik, som har vært daglig leder

Ingunn Sandvik, som har vært vikar

ikke besatt. Stillingen er utvidet til også

ved Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn

i selskapet i 80 prosents stilling siden

å omfatte folkehelsearbeid og interkom-

IKS siden oppstarten i 2004, gikk av med

01.05.13, er nå fast ansatt som rådgiver

munalt samarbeid her.

pensjon 1. mars 2015. Jon, som opprinnelig er utdannet kjemiingeniør, har tidligere arbeidet med miljørettet helsevern under

Ingunn Sandvik, Anne Brostuen, Randi Haugen og Grethe Hegstad fra Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn.

Næringsmiddeltilsynet for Gjøvik og Toten siden 1980-tallet. Randi Haugen har tatt over stillingen som daglig leder etter Jon Brevik. Hun har jobbet med miljørettet helsevern for Gjøvik og Toten siden 2001 og for Gjøvikregionen siden oppstarten da Land-kommunene ble med i 2004. Hun er opprinnelig utdannet innen natur- og miljøvernfag, studieretning miljøhygiene fra Høgskolen i Telemark og administrasjon og ledelse fra Høgskolen i Hedmark.

31


B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Randi Helland Stråtveit Rogaland brann og redning IKS Jærveien 107 4318 SANDNES

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon. Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi). E-post: fmh@fmh.no

Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 350 • mars 2013

Navn/institusjon:

Profile for Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø og helse. Nr. 2 - 2015  

Miljø og helse. Nr. 2 - 2015  

Advertisement