Vennetilbud 2 juni 2017

Vennebok denne gang:

Eva Mjøen Brantenberg Før himmelen roper deg hjem Månedens vennepakke:

To spennende bøker + håndlaget bokmerke.

Alt dette for kun kr. 299,1

Eva Mjøen Brantenberg:

Før himmelen roper deg hjem Egentlig hadde Eva Mjøen Brantenberg tenkt å skrive en bok beregnet på sine egne barn og barnebarn. Den skulle handle om stedet hun elsket, Medø Gård på Tjøme, hun ønsket å formidlenoe om gårdens historie til etterslekten. Men etter hvert som hun skrev skjønte, hun raskt at dette var en historie som slett ikke egnet seg for barn.

LINE EMILIE GJØRTZ

M

en da var det allerede for sent å snu, forteller forfatteren. – Maria Haakonsdatters liv hadde allerede tatt tak i meg. Hun smiler og legger til: – Men også barnebarn blir jo voksne en gang. En gang blir hun forhåpentlig like gammel som jeg selv, og begynner kanskje å interessere seg for fortiden.

Om ikke før, så vil hun kanskje lese boken da … Ønsker å hylle de ukjente - Jeg har vel alltid, siden den gang jeg jobbet i landbruket, hatt en stor respekt for de som levde og lever av å dyrke jorden og skaffe mat til alle oss andre.

De gjør det uten mye heder og ære, og de jobber hardt og har lange dager de fleste av dem.

Mjøen Brantenberg forteller om livet hun selv har levd Medø, dyr og dyrking, jobben i landbruket og senere utdannelsen til både sykepleier og jordmor. Å se tilbake i tid og minnes tidligere tiders slit har alltid vært en naturlig del av tankegodset hennes. - Men når det er sagt, vil jeg si at jeg fikk sjokk, mer enn en gang, mens jeg gjorde min kildegransking til historien om Maria, og oppdaget realitetene. Etter hvert som faktagrunnlaget for skildringen økte, ble det mer og mer maktpåliggende for meg at historien om Maria måtte nå ut til flere, fordi jeg tror at vår tid trenger det.

Vi trenger kunnskap i sjelen om våre formødres liv, og vi trenger å få tilbake respekten for jorda vi lever av. – Romanen handler om hveragsmenneskene som har gått foran oss, forteller hun videre. – De som har bygget landet med sitt slit og sine liv. Vi har all grunn til å ære dem, med et epos, større enn mitt bidrag.

Min respekt for dem er nærmest grenseløs etter å ha satt meg inn i deres livsvilkår, og kara terene mine følger meg hver dag. Hun smiler. – Jeg er rett og slett blitt glad i dem. Vi hyller gjerne de offentlig kjente, de

2

som har gjort «noe stort», mens vi glemmer at i alles liv finnes noe stort. I alles liv finnes en roman verd en leserskare. Jeg ønsker å hylle disse ukjente.

Mange som inspirerer – Jeg traff Anne Karin Elstad ved et par anledninger, og hun er en av de få jeg virkelig beundrer. Da hun døde, tenkte jeg: Hvem skal ta opp arven etter henne? Ellershar jeg mange forfattere på min liste over gode, leseverdige forfattere, uten at jeg vet om jeg har latt meg inspirere, annet enn muligens av «Markens grøde» som jo også handler om det enkle hverdagsmenneske, midt i sitt eget livsdrama, «Først elske - siden dø» av Erich Maria Remarque og «Dinas bok» av Herbjørg Wassmo.

Tungt å skrive om tap Siden jeg har skrevet en roman fra virkelige hendelser i virkelige menneskers liv, var det ekstra tungt de gangene jeg visste at jeg måtte beskrive Marias smertelige erfaringer av tap, forteller Eva. - Men kom jeg først i gang, gikk tiden fort, og det føltes alltid meningsbærende. Jeg leker nok derfor med tanken om å skrive mer, selv om jeg begynner boken med å si jeg ikke er forfatter. Fremtiden vil vise om det bor mer forfatter i meg enn jeg trodde da jeg startet opp dette prosjektet. Jeg merker at 1700-tallet fascinerer meg. Kanskje vil jeg prøve å finne ut mer ...

Innkjøpt av kulturrådet – Nå i andre opplag!

Eva Mjøen Brantenberg:

Før himmelen roper deg hjem

Perfekt språk i rik slektskrønike

Eva Mjøen Brantenberg: Før himmelen roper deg hjem Skal en tradisjonell slektskrønike med handling fra slutten av 1700-tallet bli troverdig og gripende, må språket fungere maksimalt. Det får Eva Mjøen Brantenberg etter min vurdering til i sin mursteinstykke debutroman ”Før himmelen roper deg hjem”. Hun åpner opp en historie fra siste halvdel av 1700-tallet og et drøyt tiår inn på 1800-tallet lagt til Tjøme, sannsynlig tuftet på realia og lokalhistorie om folket på og rundt Medø gård der den bærende kraft og romanens sentralskikkelse er Maria Håkonsdatter, opprinnelig fra Feen i Stokke. Slik Eva Mjøen Brantenberg utvikler beretningen, representerer Maria både en personlig livsskjebne og det å stå som arketyp for kvinners slit i forgangen tid.

Handlingen er konstruert lineært, med små reverserende tilbakesteg, der vi følger Maria fra barndom til et stykke inn på 1800-tallet. Født på en gård i den frodigere delen av Vestfold der hun alt tidlig forstår at hennes skjebne blir beseglet fordi hun må bortgiftes for å få underhold. Det var ingen plass eller næring å hente på hjemgården der faren slet med flere munner å mette. Å la hjertet tale, ble umulig. Derfor ble Maria et høvelig gifte for den halvgamle Kristoffer på Medø på Tjøme.

Han enkemann for andre gang, uten arvinger, eget gårdsbruk og skute som gikk utenlands. Det blir langt fra gode kår for Maria. Gårdsbruket vanstelt, forholdet til Kristoffer mer tvang enn glede. Så følger barnefødsler, spedbarnsdød, slit og tilnærmet armod, men Maria står han av. Hun avfinner seg med sin skjebne, får etter hvert nye barn som lever opp, vennskap med nabofolket, og til sist, et nytt giftemål da Kristoffer dør. Losen Hans Krukeholmen fra de ytterste øyene i Tjøme-skjærgården vinner hennes hjerte. Men lykken blir aldri varig. Hans forliser, hun tilbake med sine små og et bruk som må drives.

Etter sorgtunge måneder og år, et nytt samliv med drengen Jon. Siden folder livet seg ut, tidvis rikere, tidvis smertende, for henne og hennes nære, både i familie og miljø.

Beretningen om Maria Håkonsdatter er i utgangspunktet et klassisk, bredt anlagt melodrama.

Men ”Før himmelen roper deg hjem” løftes ut av føljetongs- og underholdningsromanens stereotypi. For det første ved det brede sosialog kulturhistoriske rammeverket lagt til de siste tiårene av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, med geografisk forankring primært i Tjømeområdet med gjenkjennelige slekts- og stedsnavn knyttet til Medø, Engø, Hønsø, Langvik, Hulebak, Sandøsund og menneskene her, men også Stokkelandskapet med Bogen, Brunstad og Feen, ja, hele Vestfjorden inn til selveste Tunsberg. Romanens sterkeste kvalitet blir likevel det språklige valget forfatteren har tatt. Hun har funnet en poetisk valør som har en alderdommelig dåm både i stilnivå og ordvalg. Dette kler stoffet på aller beste måte. Naturligvis blir denne romanen en godbit for lokale lesere, men den har kvaliteter som sprenger snevre geografiske grenser.

FINN STENSTAD LITTERATURANMELDER I TB

3

Eva Mjøen Brantenberg:

Før himmelen roper deg hjem Les starten på «Før himmelen roper deg hjem»

«Våkn opp, våkn opp, åker og eng I kveld er det Jonsok kvelden» Nå vil eg syfte åkeren min Så den blir både ren og fin Så sette eg ved den older og brisk Så den kan holde seg sterk og frisk»

Nordre Feen i Stokke sogn. 1762

Maria ligger og lytter mens hun ser på solstripen fra vindusgluggen. Den som kan fortelle hvilken tid det er på dagen. Nå står den som en lysende pil på koveveggen og forteller om tidlig morgen, og det kiler i magen av glede, for det er mormor Gunhilds stemme hun hører. I dag har hun kommet for å signe grøden.

Og Maria vet at i dag skal hun sitte på fang og kanskje få høre mormors soger og regler. Men først skal de voksne ha morgenøkt, dugurdsøkt og nonsøkt og kveldsøkt, og hun selv skal følge kyrne på beite og gjete dem til solen lir. Hun er stor nok til det nå, for hun er i sin sjette sommer. Men ennå kan hun ligge litt, og høre mor stelle til åbit, kubjellen klinge fra åpen fjøsdør, og fars stemme i snakk bortmed låven. Den brummer så godlynt over tunet, selv om det er ordrer han gir.

Hun kikker ut gjennom gluggen og ser de står der. Tjenestedrengen, Jens stallkar, nærmest faren. Han lytter med hodet bøyd. Ved siden av ham står Hans, eldste bror hennes. Det ligger ikke for ham å bøye hodet, for han vet han skal arve gården. Nå står han slik han pleier, med blikket rakt i farens. Hans er stor. Han er nitten år, og stundom vet han å vite best. Det har de fått merke.

– Men enda noen år skal det nå være jeg som rår – har faren sagt. Slik er det.

Og slik ønsker hun at det alltid skal forbli. Yngste bror hennes, Abraham, står litt bak de andre, med flakkende blikk og uro i kroppen, som forsøker han å se om det kan være noe særs å få øye på denne morgenen, men alt er slik det pleier på fine sommermorgener. Himmelen er blå, med et slør av morgendis over skogen i vest.

En svale letter fra låvetaket og flyr høyt og varsler godvær. Småfuglene kvitrer, som eide de hele verden, og humlene surrer i solveggen. Maria kan se dem hvis hun kikker på skrå ut kovevinduet. De er så morsomme og runde og elsker visst blomster like mye som hun selv. Så ser hun det blir mer målrettet liv i karflokken.

Abraham går sammen med Jens stallkar inn på låven etter noe. Hans har tatt langorv over nakken og strener med ilske skritt mot et arbeid han tydelig skal vise seg dugandes til, mens mellomste bror hennes, Caspar, er blitt stående i samtale med faren om et eller annet hun ikke kan høre. Da ser hun fjøsdeien komme med melkebør og skjønner hun må skynde seg å få gjeterserken på. Så løper hun ut i kjøkkenet, der moren møter henne med et hastig nikk og nisteskreppe. Men før hun strener ut må hun gi lillesøster en klem, for Anne Marie har akkurat lært å si: Maria. Så nå sier hun det med fryd og glede hver gang hun ser henne: – Maria, Maria, Maria! – Og da kan ikke Maria annet enn løfte henne opp, enda så tung som hun er blitt, og svinge henne rundt litt, for da hviner hun så herlig av fryd.

4

Venn av forlagshuset Velkommen som venn av Forlagshuset!

Vi er veldig glad for at du har valgt å bli en av Forlagshusets venner. Som venn får du en rekke fordeler, samtidig som du støtter et lite forlag som våger å satse.

Noen av fordelene du får: Du får tilgang til vår lukkede Facebookside, der du kommer tett på både redaktører og forfattere, kan stille spørsmål og få svar på ting du lurer på. I samarbeid med bl.a Forfatterskolen vil du få tilbud om gratis webinar og rabatterte skrivekurs.

Det vil bli konkurranser, informasjon om skriving, lesing, forlagsbransjen og bøkene våre. Denne gangen får du også 20 % rabatt på alle arrangementene til Stavern Litteraturfestival.

nøye utvalgt tittel + en ekstra bok og ofte en liten ekstragave. Alt til kun kr. 299,- inkl. frakt.

Kjenner du noen andre som også burde bli venn med oss? Be dem sende en mail med navn og adresse til venneklubb@ forlagshusetivestfold.no, skriv Forlagshusets venner i enmefeltet, så er de med :-) Det eneste de forplikter deg til, er å være venn med oss ett år etter at de har mottatt bokelskerkruset, slik at de får en sjanse til å bli litt kjent med oss :-)

Seks ganger i året får du tilbud om en spennende bokpakke - som du selvfølgelig fritt kan avbestille på forhånd - med en

Medlemsgave Som velkomstpresang, sammen med første pakke, får du også et sjarmerende bokelskerkrus, designet og tegnet av vår forfatter Liv Hege Refsdal. Krus kan også bestilles i forlagshusets nettbutikk: www.forlagshusetivestfold.no

Meld deg inn på Facebook siden vår!

Husk å meld deg inn i gruppen “Forlagshusets Venner” på Facebook. Der vil dukke opp konkurranser, skrive og lesetips, nyheter om forlagshuset og mye mer!

5

Ekstrabok denne gang:

Erling Greftegreff:

Trekkfuglene «Trekkfuglene» er en roman som foregår både i Norge og i Afrika. Norge er forståelig, men hva har fått deg til å velge Afrika?

J

eg er etterforsker med økonomisk kriminalitet som arbeidsfelt, og opplever hvordan sporene i større kriminalsaker stadig går ut av Norge, og gjerne til eksotiske steder i verden. Dette har både med at verden har blitt mindre pga. elektronisk kommunikasjon og nettverks- bygging på tvers av landegrensene, men også med økt immigrasjon/ migrasjon. Nordmenn reiser til og jobber andre steder i verden, og mennesker fra andre steder i verden reiser til og jobber i Norge. Dette er en ønsket og god utvikling, men den har også en pris. Når en næringsdrivende for et par tiår siden kanskje bare hadde et kon-taktnettverk i sin by / sin landsdel, har han nå kanskje et internasjonalt nettverk. Og dersom denne næringsdriv- ende driver næring innen kriminalitet, har han plutselig hele verden som sin potensielle arena.

Min personlige erfaring som etterforsker er oftest knyttet til penger som flyttes over landegrensene som utbytte fra straffbare handlinger, og jeg opplever stadig hvordan denne internasjonaliseringen av kriminaliteten har vanskeliggjort etterforskningen.

Et godt eksempel er det vi populært kaller Nigeriasvindel, der mennesker blir svindlet av internasjonale nettverk, og utbyttet blir hvitvasket i mange forskjellige land, via flere ulike kon-ti, før det hentes ut. Det hadde kanskje sitt utspring i Nigeria, men er for lengst blitt et globalt nettverk, og er et skoleeksempel på de utfordringene politiet står overfor internasjonalt.

Min tanke bak dette manuset var: Hva om det ikke bare dreide seg om penger? Hva om det dreide seg om et kriminelt miljø, med tunge, kriminelle aktører som kommer til Norge, gjør en jobb, for så å forsvinne sporløst? Hvilke utfordringer vil politiet møte da?

Og for ordens skyld, denne utfordringen er det mange av mine kollegaer som møter daglig, om enn ikke ofte i så alvorlige forhold som jeg har skrevet om.

Mye av vinningskriminaliteten i Norge i dag styres av kriminelle nettverk fra andre deler av Europa,

6

nettverk som norske, kriminelle nettverk selvfølgelig knytter kon-takter med.

Du er jo selv politimann, hvordan tror du at leseren vil merke det i boken? Tror du at det er en fordel?

Både og. Dersom jeg skulle skrevet en tvers gjen-nom autentisk fortelling om etterforskning, ville leseren sovnet etter noen få sider. Jeg er selv en dedikert leser av krim, ofte med politietterforskere i hovedrollen, men jeg priser meg lykkelig over at verden oftest ikke er slik som den skisseres i krimromanene. Vi blir ikke så ofte ut-satt for drapsforsøk som Harry Hole, og vi løser ikke hver eneste sak med fare for våre egne liv, men ingen ønsker å lese tre hundre sider om en etterforsker som sitter på kontoret og leser gjennom dokumenter, tar avhør som oftest foregår på politihuset, foretar registersøk, setter opp tidslinjer osv., osv. Leserne vil ha handling Jeg tror at min styrke ligger i at jeg kjenner politietaten, etter å ha tilbragt nesten hele mitt yrkesaktive liv der. Jeg kan derfor beskrive dette miljøet med stor realisme. Jeg kjenner kommandolinjene, kulturen og sjargongen, og har selv massevis av opplevelser, både

fra årene i patruljebilen og som etterforsker, som jeg kan bygge på i manus, uten at det allikevel noensinne blir en sann historie. Dette er historiefortelling, og en virkelig god historie er sjelden helt sann. Så altså, en solid dose realisme, iblandet en god porsjon dramatisering og fan-tasi. Jeg håper det har blitt en bra blanding.

Hvor mye av deg selv vil de som kjenner deg finne igjen i romanen?

De vil ikke kjenne igjen meg, men enkelte av kollegaene mine vil kjenne igjen trekk fra enten seg selv eller andre kollegaer. En av dem er faktisk presentert i boka under sitt rette navn, Jens Hval, en mangeårig innsatsleder og utrolig dyktig operativ politimann, som jeg har hatt gleden av å kjøre patrulje sammen med i mange år. Det nærmeste man kommer meg i manuset, er nok Wilhelm Grans aversjon mot nymotens tekno- logi og elektroniske duppeditter.

Jeg har en aversjon mot dette selv, og den har jeg overført til Wilhelm. Jeg er en dinosaur, og da kan jaggu han være det også.

Hovedpersonen, Wilhelm Gran, er en karakter som er bygd på flere av de gamle hundeførerne jeg har blitt kjent med i etaten opp gjennom årene.

Hardføre, slagkraftige, fargerike menn, som ofte var fysisk store, direkte og handlingsorienterte, men ofte ikke så glade i skrivearbeidet etterpå. Snille, medfølende menn overfor de som trengte hjelp, men med et voldsomt potensiale dersom det dro seg til.

De som ikke selv utgjorde noen trussel overfor dem, kollegaer eller uskyldig tredjepart, hadde aldri noe å frykte.

Det er dette jeg har prøvd å gjenskape i Wilhelm, en slags hard rettferdighet. Jeg sier ikke at dette var noe ideal, men at de var fargerike, det kan ingen ta fra dem. Mange av de beste politihistoriene som fortelles på «piketten», pauserommet, handler fortsatt om disse gutta. Wilhelm er altså et produkt av en annen tid, en tid som er passert, men Wilhelm er for gammel til å endre seg etter tidens krav. Wilhelm er selv gammel bokser, og en av karakterene jeg har lånt egenskaper fra, er en pensjonert hundefører og tidligere norgesmester i boks- ing. Han vil kunne kjenne seg igjen, dersom han gidder å lese boka.

Dette var altså fargerike personligheter, mennesker utenfor boksen, som jeg ønsket å ha

«Mesterlig med virkelighets -nære fiktive inngrep, greier forfatteren å konstruere en løsning som i aller høyeste grad er overraskende.»

som rollemodell for min hovedperson. Selv er jeg altfor kjedelig til å være rollemodell for noen av karakterene.

Hvis du skal sammenfatte boka di med få ord, hva tenker du at den handler om?

Det er først og fremst, og forhåpentligvis, en spen-nende historie, med en utvikling som ikke er gitt etter de første sidene. Den har sitt utgangspunkt i en brutal og voldsom hendelse langt tilbake i tid, og beskriver hvordan ringvirkningene fra denne slår kraftig ned i et lite lokalsamfunn mange år etter. Vi følger de som har som oppgave å nøste opp i disse sammenhengene, altså politietterforskerne på den ene siden, og de som står bak volden på den andre. Jeg har forsøkt å skape en historie som viser spenningen i at disse to miljøene gradvis nærmer seg hverandre, og hva som skjer når de møtes.

Hvilke forfattere inspirerer deg?

Av krimforfattere: De som klarer å lage et skikkelig plot. Man kan formulere seg så fint man bare vil, man kan koke ihop karakterer med de utroligste egenskaper problemer / utfordringer, men klarer man ikke å koke ihop et skikkelig mysterium, så hjelper det ikke. Av norske forfattere er Jo Nesbø og Jørn Lier Horst mestere i å koke sammen plot, man catcher aldri hele sammen-hengen før man har lest hele historien, hvert fall ikke jeg. Jeg har også veldig sans for Harlan Coben og danske Jussi Adler Olsen. Jeg tenker på forfattere som etterkommerne etter historiefortellerne rundt leirbålet. Det moderne mennesket er ca. 200 000 år gammelt, og vi har hatt TV de siste femti av dem. Gjennom uminnelige tider har underholdningen bestått i spennende og dramatiserte historier rundt leirbålet, under en åpen himmel. Disse forfatterne ville hatt mye å bidra med rundt det bålet.

Ellers leser jeg ikke bare krim. Jeg har kjempesans for forfattere som Lars Saabye Christensen og Ingvar Ambjørnsen. Bøker som Beatles, Halvbroren og Hvite niggere er fantastiske. Så velskrevne, og så morsomme å lese. Og så vil jeg nevne Sturle Brustad, og Anarchy in Åmot. Liker man Beatles og Hvite niggere, vil man elske Anarchy in Åmot. Fantastisk morsom.

«Man blir oppslukt av boka, og klarer knapt å legge den fra seg»

Anne Gro Christensen, Ringerikes Blad.

Jon Terje Grønli, Gjengangeren.

7

Erling Greftegreff:

Trekkfuglene Les starten på «Trekkfuglene» Onsdag 16. juli 2014, Hønefoss

“Du holder vakt. Si fra hvis du hører eller ser noe. Skjønner?” Han satte øynene i henne, og hun møtte blikket hans. Det alvorlige fjeset hun satte opp, fikk ham plutselig til å le. Han førte den svarte, lille skiven inntil den tynne stålbøylen på hengelåsen. Den plutselige, iltre lyden og gnistregnet som fulgte, fikk hjertet til å hoppe i brystet på henne. Hun så seg raskt omkring, som for å forberede seg på å ta imot de som snart ville komme løpende.“ Så var de inne. Hun kjente eimen av gammel luft. Eldgammel, innestengt, støvete luft. I neste øyeblikk hadde han tent lommelykten.” Hun var akkurat i skjæringspunktet mellom stor pike og ung kvinne, sytten år. Han var to år eldre.

Hun lot ham lede seg videre innover i mørket, og mens de beveget seg lenger og lenger inn, tenkte hun at akkurat nå var hun helt i hans vold. At han kunne gjøre hva han ville med henne her inne, og ingen ville noensinne finne det ut. Med ett slukket lyskjeglen, og det ble bekmørkt. Hun fornemmet at de befant seg i et stort rom, der det var høyt under taket. Veldig høyt, som i en kirke.

“Denne veien.” Den hviskende stemmen hans var med ett tilbake. Hun strammet ubevisst grepet i hånden hans idet de fortsatte innover i det beksvarte, ugjennomtrengelige mørket. Med ett kjente hun de sterke armene hans rundt livet. I neste øyeblikk ble hun løftet opp, revet overende og kastet ned i noe mykt.

Hun skrek forskrekket til og hørte i det samme latteren hans, helt inntil øret.

“Du slo deg ikke?”

“Nei.” Hun sa ikke mer. Hun skjønte at de hadde kommet dit nå, at det var nå det skulle skje. Hun merket at sitringen i kroppen hadde gått over i en vill, hemningsløs forventning.Et snev av panikk, men mest av alt forventning. Så kjente hun hendene hans under T-skjorta. Først litt famlende, deretter mer målbevisste.

Hvordan de fant brystene hennes, strøk dem, først forsiktig, så hardere. Ubevisst begynte hun å puste tyngre og vred på seg for å slippe ham bedre til. Lot hodet bevege seg bakover, rettet blikket oppover, mot mørket som omsluttet dem.

Først skjelnet hun den ikke, den karakteristiske konturen. Den fløt sammen med alt det andre, med mørket og opphisselsen. Hjernen hennes var på vei et annet sted, et sted man ikke trengte øyne. Det var imidlertid et lite område langt der bak i hjernen hennes som ikke hadde hengitt seg helt. Som registrerte omrisset der oppe, det som hang helt urørlig rett over hodet på henne.

Så skrek hun. Et skingrende, skjærende skrik.

Avbestilling Dersom du vil ha vennepakken denne gang, trenger du ikke gjøre noe som helst.

Da kommer den automatisk tilsendt deg i posten, og vi tror absolutt du vil bli fornøyd!

Dersom du allikevel ikke ønsker den tilsendt, så må du huske å avbestille!

Send da en mail til venneklubb@forlagshusetivestfold.no, innen17 juni.

Husk å hent ut pakken din!

Portoen på uavhentede pakker som kommer i retur, må vi dessverre belaste deg.

8

Kommende bøker

John Sylte: #sorg

Lilian Wirak Skow: Martin og Maja setter sjøbein

Ole Kristian Løyning: Kai og kjempe-frosken

Utgivelsesår: 2017 Innbinding: Innbundet Pris: 299,-

Utgivelsesår: 2017 Innbinding: Innbundet Pris: 249-

Utgivelsesår: 2017 Innbinding: Innbundet Pris: 249,-

Marie Rosson Løying: Emma sier NEI!

May Britt Stendal: Blendet

Utgivelsesår: 2017 Innbinding: Innbundet Pris: 249,-

Utgivelsesår: 2017 Innbinding: Innbundet Pris: 149,-

Alle bøkene kan bestilles i vår nettbutikk på:

www.forlagshusetivestfold.no 9

Spesialtilbud til Forfatterhusets Venner:

Spesialtilbud til For

Månedens gave Forfatterskolens forrige webinar om «Hvordan bli en utgitt forfatter» var en suksess. Vi gir derfor nye venner og dere som ikke rakk det sist, en ny sjanse: Jeg deler mine beste tips og hemmeligheter for å bli en utgitt forfatter!

Selv har jeg 26 bøker på samvittigheten, i ulike sjangre og på Norges største forlag (debutboken ble solgt til flere land). I tillegg er jeg rektor på Forfatterskolen, der jeg har hjulpet flere elever med å oppnå forfatterdrømmen.

Gjennom årevis med egen erfaring, og dybdeintervjuer med landets største forfattere, redaktører og dramaturger, er jeg rimelig sikker på hva som skal til for å lykkes. Og hvilke feller du må unngå.

Er du med? Jeg har lyst til å bringe deg et sjumilsskritt nærmere forfatterdrømmen!

Registrer deg her: https://register.gotowebinar.com register/4905623242768459523 Linken ligger også på Forlagshusets venners gruppe på Facebook.

10

Alle som mottar månedens vennepakke får med et bokmerke i tilegg til de to bøkene. Bokmerkene er håndlaget av forfatter og multikunstner Liv Hege Refsdal.

Spesialtilbud til Forfatterhusets Venner:

rlagshusets venner

STAVERN LITTERATURFESTIVAL Forlagshusets venner får 20 % i rabatt på alle arrangementene i Stavern Litteratur -festival, dersom de bestiller før16 juni!

Festivalen får besøk av bland annet Åsne Seierstad, forfatteren bak Bokhandleren i Kabul og To Søstre. Jørn Lier Horst tar oss med på busstur til åstedene fra hans kriminalromaner. Dag Solstad kommer for ha å en samtale om «Vestfold i litteraturen min», og det blir intervju med Vigdis Hjorth og Frode Eie Larsen.

Festivalen har også flere gratisarrangementer, med Jørn Lier Horst, Jørgen Sandnes, Torgeir W. Skancke, Jon Gangdal, Audhild Solberg, Tom Kristensen og Marit Reiersgård.

På Søndag er det arrangtment for barna med ballongklovn, eventyrstund og Prins godhjerta og onkel snurretullball; en herlig stund med sang og kos for våre minste.

Du finner programmet her: www.stavernlitteraturfestival.no

11

Flere gode tilbud finner du i vĂĽr nettbutikk:

www.forlagshusetivestfold.no

12