Kaukasus - En smakebit! by Forlagshuset i Vestfold as

Fra Elbrus til Ararat

KAUKASUS 80 vakre fotturer Richard Bærug

Fra Elbrus til Ararat

KAUKASUS 80 vakre fotturer

Richard Bærug

Til kusine Berit

Richard Bærug Fra Elbrus til Ararat KAUKASUS 80 vakre fotturer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. © 2023 Richard Bærug (tekst og foto) © 2023 Liv Forlag / Forlagshuset i Vestfold AS Forsidebilde: Tsvirmi, Svaneti, Georgia. Foto: Richard Bærug Baksidebilder: Mot Ararat, Tyrkia. Foto: Richard Bærug Nord for Dartlo, Tusjeti, Georgia. Foto: Richard Bærug Mellom Dilidzjan og Fiolotovo, Armenia. Foto: Richard Bærug Tsvirmi, Svaneti, Georgia. Foto: Richard Bærug Richard Bærug. Foto: Sjakå Margian Grafisk utforming: Elisabet Isakian Kart: Geoland Trykket i Latvia. Liv Forlag Forlagshuset i Vestfold AS Skreppestadveien 46 NO-3261 Larvik post@forlagshusetivestfold.no www.forlagshusetivestfold.no ISBN 978-82-8330-416-9

Innledning Kaukasus likner på Alpene, men er høyere, villere, mer uberørt og eksotisk. Trolig har ingen vesteuropeer de seneste ti årene vandret mer til fots enn jeg i dette himmelsk vakre fjellområdet. Fra storslagne fjelltopper bukter svulmende isbreer seg ned mot irrgrønne daler prydet av rhododendronskoger og en overveldende blomsterprakt. Med eldgamle sledeveier og feiende flotte fjellstier er Kaukasus intet mindre enn et drømmeterreng for turgåere. Det er fortsatt et eventyrland slik Hamsun beskrev det for litt over hundre år siden. Boka «KAUKASUS. Fra Elbrus til Ararat» beskriver 80 vakre vandringer til fots i den kaukasiske fjellheimen; både i Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Russland og Tyrkia. Det guddommelige vakre Kaukasus har eksistert siden verdens tilblivelse om man tror på en georgisk versjon av Skapelsesberetningen. Ifølge den skapte Gud verden på seks dager og ga alle folkeslag på jord et stykke land å bo på. Den syvende dagen ønsket Gud å hvile. Da var det de livsglade og litt ustyrlige georgierne kom løpende og spurte hvor de skulle bo. Gud innså at han hadde gjort

en stor feil. Han hadde helt glemt georgierne. Det endte med at Gud lot dem få det vakreste stedet på jord; Kaukasus. Det var her Gud selv hadde tenkt å bo. For noen er dette en sjarmerende legende, men visse georgisk-ortodokse geistlige mener på ramme alvor at Edens hage lå i Kaukasus, like ved fjellet og breen Edena (se rute B28), og at Rioni (rute B27) var den ene av de fire bibelske elvene nevnt i 1. Mosebok som rant ut fra stedet der Adam og Eva bodde. At det nettopp her fantes store forekomster av gull (rute B19), var noe de gamle grekerne kjente godt til. Ifølge gresk mytologi var det derfor Jason, lederen for argonautene, kom hit på jakt etter det gylne skinn. Like kjent er den greske myten om Prometeus som stjal ilden fra gudene og som straff ble lenket til et iskaldt fjell i Kaukasus. Noen mener at det var Kazbek (rute B38), andre Elbrus (rute A1). Amasonene, et folk som ifølge gresk tradisjon kun bestod av kvinnelige krigere, hørte muligens hjemme i Pontos (rute E1) eller lenger øst i Kaukasus. Innen blant annet svansk mytologi (rute B1-33) eller

Rosekrager (lat: Tanacetum coccineum) i Svaneti, Georgia © Richard Bærug

Et alterteppe laget i India i 1789 viser hvordan den armenske kongen Trdat døpes av Gregor, Armenias første geistlige leder. Kong Trdat gjorde så Armenia til den første kristne staten i verden. Alterteppet oppbevares på museet Matenadaran i Jerevan, Armenia. Foto: Richard Bærug

Araratfjellet sett fra Khor Virap i Armenia © Richard Bærug

tradisjonell gudetro, var gudinnen Dæl, av og til omtalt som Dali, i den fjerne fortid den høyeste gudeskikkelsen og jordas kvinnelige skaper. Senere gikk dette matriarkatet i oppløsning. Det høyeste fjellet som er omtalt i Bibelen, er det 5 137 meter høye Ararat (rute E4). Ifølge 1. Mosebok var det på Araratfjellene at Noahs ark strandet da Syndfloden; Guds straff mot de syndige menneskene, begynte å synke. De eneste som overlevde storflommen var Noahs familie samt et par av alle dyr og fugler på jord. Disse hadde Gud latt komme om bord i Noahs båt før vannet steg. Fra Noah nedstammer ifølge Bibelen hele menneskeheten på jorda.

Ararat som det høyeste fjellet på det armenske høylandet, ligger i dag i den kurdisk-dominerte delen av Øst-Tyrkia, men kan med det blotte øye lett ses fra Jerevan og stedet der den armenske kongen Trdat i år 301 gjorde Armenia til den første kristne staten i verden. Det kaukasiske Albania, en stat som en gang lå der Aserbajdsjan ligger i dag, skal ha blitt kristnet i år 314, mens Iveria, den østlige delen av dagens Georgia, ble det tredje landet i Kaukasus – og i verden – til å innføre en kristen statskirkeordning på 330-tallet. Verdens angivelig første og nå eldste kristne katedral ble bygd i Kaukasus, i armenske Edzjmiadsin mellom år 301 og 303. Katedralen i Edzjmiadsin, Armenia © Richard Bærug

Nordre Osjba på Den store kaukasiske fjellkjeden i Svaneti, Georgia © Richard Bærug

Det er allment vedtatt at Kaukasus utgjør grensa mellom Europa og Asia, men akkurat hvor i det kaukasiske området har de lærde hatt mange og ulike oppfatninger om. Noen mener at grensa følger vannskillet i Den store kaukasiske fjellkjeden. Den greske historieskriveren Herodot mente på 400-tallet før vår tidsregning at elva Fasis, dagens Rioni (rute B28), som renner fra Edenabreen (rute B27) gjennom dagens Vest-Georgia ut i Svartehavet, dannet grensa mellom kontinentene. Andre mente at det var elva Kura (rute B36), som renner fra det armenske høylandet gjennom Øst-Georgia og Aserbajdsjan og ut i Det kaspiske hav, måtte være den naturlige grenseelva. Noen oppfatter Lille-Kaukasus som grensa. Politisk er det i dag størst enighet om at grensa følger deler av elva Araks og den gamle grensa mellom Sovjetunionen og Tyrkia, som går parallelt med og litt sør for Lille Kaukasus. Det innebærer at ikke bare det overveldende kristne Georgia og Armenia, men også det muslimske Aserbajdsjan anses som en del av Europa. Alle de tre landene er med i europeiske og ikke asiatiske institusjoner og organisasjoner, deriblant Europarådet, men det er også Tyrkia. Meningene er mangfoldige om betydningen av ordet Kaukasus. Noen mener at det stammer fra «kaz-kaz», et hittittisk navn for dem som bodde på sørsida av Svartehavet. Den romerske forfatteren Plinius den eldre hevdet at ordet kom fra skytisk og betød «skinnende snø». Som begrep blir Kaukasus og Kaukasia brukt litt om hverandre. Enkelte mener at Kaukasia viser til hele det kaukasiske området, mens Kaukasus, delt inn i Store og Lille Kaukasus, viser til de to kaukasiske fjellkjedene. Ifølge denne oppfatninga blir området sør for Store Kaukasus kalt Sør-Kaukasia, og området nord for den store fjellkjeden Nord-Kaukasia. Men det er også helt vanlig å omtale disse to områdene som Sør-Kaukasus og Nord-Kaukasus. Geologisk er Kaukasus en del av en alpin fjellkjedefolding som strekker seg gjennom den sørlige delen av det europeisk-asiatiske fastlandet, fra Atlanterhavet i vest via Alpene, Kaukasus og Himalaya til Sørøst-Asia i øst. Den store kaukasiske fjellkjeden hevet seg for omtrent 25 millioner år siden og strekker seg rundt 1 200 kilometer fra Tamanhalvøya, som skiller Azovhavet fra Svartehavet i vest, til Det kaspiske hav ved Baku i øst. Den lille kaukasiske fjellkjeden går i sør mer eller mindre parallelt med Store Kaukasus og er rundt 600 kilometer lang. Lille Kaukasus henger sammen med Den pontiske fjellkjeden (rute E1-3) i vest og har ingen tydelig grense til det armenske høylandet og Ararat i sør. Europas høyeste fjell, Elbrus

(rute A1) er med sine 5 642 meter den høyeste fjelltoppen i Store Kaukasus, mens Aragats (rute D9) og ikke Ararat ti mil lenger sør regnes for den høyeste toppen i Lille Kaukasus. Ararat er imidlertid generøst tatt med i denne boka (rute E4). Araberne skal ha kalt Kaukasus et fjell av språk. På et område som bare er litt større enn Norge, snakkes nærmere 70 språk1. Mer enn 50 av disse skal ha sin opprinnelse i landområdet mellom Svartehavet og Det kaspiske hav. Noen språk skal ha kommet til litt senere selv om de har blitt talt i Kaukasus i flere hundre år. Noen hevder at Kaukasus har den største språktettheten i verden. Alle språkene gjenspeiler et etnisk og religiøst lappeteppe der endringene og bevegelsene er nesten dynamiske. Georgias hovedstad Tbilisi hadde på 1800-tallet en helt annen etnisk sammensetning enn i dag. I 1803 var mer enn 92 prosent av innbyggerne armenere. Den armenske dominansen holdt seg fram til 1917. Folketellinga i 2014 viste at 90 prosent av innbyggerne i byen nå var georgiere. I Armenias hovedstad Jerevan var befolkninga på begynnelsen av 1800-tallet hovedsakelig muslimsk og kaukasus-tatarsk (som aserbajdsjanere og andre muslimer ble kalt fram til 1918). I 1830 var to tredeler tatarsk og en tredel armensk. Etter at armenerne måtte flykte fra Det osmanske riket i tida rundt første verdenskrig, økte armenernes andel av befolkninga kraftig. I dag utgjør armenerne rundt 99 prosent av befolkninga i den armenske hovedstaden. Også befolkninga i Aserbajdsjans hovedstad Baku har endret seg sterkt. Før den russiske revolusjon i 1917 var den russiske, aserbajdsjanske (tatarske) og armenske delen av befolkninga ganske jevnstor. Ved folketellinga i 1959 var russerne den mest tallrike folkegruppa. I 1990 rømte eller forlot de fleste armenerne Baku. I dag utgjør aserbajdsjanerne over 90 prosent av Bakus befolkning. Blant dem som er født i Baku og måtte forlate byen i 1990, er en av dagens mest kjente kaukasiere, den armensk-jødiske sjakkspilleren Garri Kasparov. Fra 1985 til 2000 var han den dominerende sjakkspilleren i verden. 1 Georgisk, lazisk, mingrelsk og svansk hører til den sørkaukasiske eller kartvelske språkfamilien, abaza, abkhasisk, adygeisk, også kalt vesttsjerkessisk samt kabardinsk utgjør den nordvestkaukasiske språkfamilien, aghulsk, akhvakisk, andisk, artsjisk, avarisk, bagvalalsk, batsisk, bezjtask, botlikhsk, budukhisk, darginsk, dzjekisk, godoberisk, hinukhsk, hunzibsk, ingusjisk, itsarisk, kajtagsk, karatisk, khvarsjisk, krøtsisk, kubatsjinsk, kættisk, lakisk, lesgisk, rutulsk, tabasaransk, tindisk, tsakhursk, tsesisk, tsjamalalisk, tsjetsjensk, tsjiragsk og udinsk er språk i den nordøstkaukasiske språkfamilien. Armensk, estisk, homsjetsma (hemsjin-armensk), jødetatisk, kurdisk, ossetisk, persisk, polsk, pontisk gresk, russisk, talysk, tatisk, tysk og ukrainsk er indoeuropeiske språk, assyrisk nyarameisk eller nyøstsyrisk og bohtan-nyarameisk er semittiske språk, aserbajdsjansk, karatsjaj-balkarsk, kumykisk, nogajsk, turkmensk, tyrkisk og urumsk er tyrkiske språk mens kalmukkisk er et mongolsk språk.

Den armensk-jødiske sjakkspilleren Garri Kasparov ble født i Baku i 1963. Foto: Rob Bogaerts/Anefo/Wikimedia Commons

Et manuskript fra 1400-tallet fra det armenske Metzopklosteret som viser ulike folkeslags alfabet i oldtiden og middelalderen. Manuskriptet oppbevares på museet Matenadaran i Jerevan, Armenia. Foto: Richard Bærug

Armenske menn og georgiske kvinner har i det hele tatt vært med på å dominere sjakkverdenen de seneste 60 år. Tigran Petrosjan, født i Tbilisi av armenske foreldre, var verdensmester i sjakk fra 1963 til 1969. For tida bærer armensk-jødiske Levon Aronjan fra Jerevan de armenske mennenes sjakktradisjoner videre. I en tid var han rangert som nummer 2 i verden etter Magnus Carlsen. Georgiske kvinner begynte sin internasjonale dominans i 1962 da Nona Gaprindasjvili fra byen Zugdidi ble verdensmester i sjakk. Hun beholdt tittelen helt fram til 1978 da hun tapte verdensmesterkampen mot en annen georgier, Maja Tsjiburdanidze fra Kutaisi, som i sin tur forsvarte verdensmestertittelen helt fram til 1991. I 1993 spilte georgiske Nana Ioseliani fra Tbilisi om verdensmestertittelen, men tapte. Georgisk-britiske Keti Melua, armensk-franske Charles Aznavour samt russiske Mstislav Rostropovitsj født i Baku er musikere kjent langt utover Kaukasus’ grenser. Georgisk flerstemt sang, av og til syvstemt, er så enestående at den er oppført på UNESCOs liste over mesterverker innenfor den muntlige og immaterielle kulturarven. Mens resten av Europa klarer seg godt med det latinske, kyrilliske og greske alfabetet, har både Armenia og Georgia sine egne, helt enestående alfabet. Aserbajdsjansk bruker det latinske, de fleste av folkegruppene i Nord-Kaukasia bruker kyrillisk, mens de gresk-talende i Kaukasus til tider anvender det greske alfabetet.

De fleste kaukasiske folkegruppene er stolte over sin fortid. Armenerne minnes tida i århundret før Kristi fødsel da Det armenske kongedømmet under Tigranes II strakte seg helt fra Det kaspiske hav til Middelhavet. Georgiere liker å skåle over den gangen Det georgiske kongedømmet under dronning Tamar på begynnelsen av 1200-tallet dekket områder helt fra Svartehavet til Det kaspiske hav. Men ofte ble georgiere, armenere og andre kaukasiere styrt av andre. Både grekere, romere, arabere, mongolere, tyrkere, persere og andre ønsket å få en del av det forjettede Kaukasus. Utover 1800-tallet måtte perserne mer og mer vike for den russiske kolonimakten. Etter at Det russiske keiserdømmet gikk i oppløsning i 1917, så våren 1918 opprettelsen av Den transkaukasiske demokratiske føderative republikk med hovedstad i Tbilisi og deltakelse av Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Føderasjonen brøt sammen etter en måned da først Georgia, og deretter Armenia og Aserbajdsjan erklærte seg som selvstendige stater. Uavhengigheten ble kort. Etter mindre enn tre år hadde alle landene blitt okkupert og innlemmet i Sovjetunionen. Det samme skjedde med folkene på nordsida av Store Kaukasus. Under andre verdenskrig ble hele den balkarske, ingusjiske, karatsjajske, tsjetsjenske og kalmykkiske befolkninga i Nord-Kaukasia samt alle meskhetiske tyrkere i Georgia deportert til Sentral-Asia og Sibir. De overlevende blant de nordkaukasiske folkegruppene fikk lov til å vende 13

Gullasalea (lat: Rhododendron luteum) i Svaneti, Georgia © Richard Bærug

Den søndre Ladesjtbreen i Svaneti, Georgia © Richard Bærug

hjem på slutten av 1950-tallet, men de meskhetiske tyrkerne ble nektet å returnere så lenge Sovjetunionen eksisterte. Siden 1991 har Armenia, Aserbajdsjan og Georgia vært selvstendige stater, mens alle folkegruppene i Nord-Kaukasia har forblitt en del av Russland. Russland kontrollerer også grensene til Abkhasia og Sør-Ossetia i Sør-Kaukasia, som av de fleste land i verden fortsatt anses de jure for å være en del av Georgia. Kaukasus er kjent for sitt biologiske mangfold med rundt 6 400 karplanter, hvorav rundt 1 600 er endemiske for området. Den storslagne blomsterprakten går hånd i hånd med alt fra Europas høyeste trær til verdens største rovfugler. Området bugner av gull og sølv og andre metaller og mineraler. Du kan nyte lokale aprikoser, ferskener,

appelsiner, granatepler, druer, valnøtter, fiken, ananasguava, kiwi og andre subtropiske frukter samtidig som du gleder deg over synet av snødekte eventyrtopper. Nydelig kaukasisk mat og medfødt kaukasisk gjestfrihet kan få deg til å føle deg i paradis. Og hva med et lite glass utsøkt kaukasisk vin? Flere kaukasiske land anser seg for å være vinens hjemland og vugge. I Georgia har arkeologer funnet spor etter vin laget for 8 000 år siden. Det kan være første gang noen laget vin i verden. I ei hule i Armenia, kalt Areni-1 (rute D12) har arkeologer gjort det eldste funnet av en vingård som går over 6 000 år tilbake i tid. Og ikke nok med det. I samme hule har arkeologene gravd fram det forskere mener er det eldste funnet av fottøy i verden. God fottur!

Dette fottøyet ble funnet i Areni-1 hula i Armenia i 2008. Ved hjelp av C-14-datering, også kalt radiokarbon-datering, daterer forskere skoen til år 3 600-3 500 før Kristi fødsel. Det gjør at vitenskapsfolk kan betrakte den som den eldste skoen i verden. Fottøyet oppbevares i dag på Armenias historiske museum i Jerevan, Armenia. Foto: Richard Bærug

Gjengivelse av kaukasiske steds- og personnavn For armensk, georgisk, svansk og andre språk i Kaukasus som ikke bruker det latinske alfabet, har ikke Språkrådet utarbeidet offisielle regler for hvordan man skal transkribere ord til norsk. Derimot fins det visse anbefalinger. I denne boka har jeg anvendt den normen for transkripsjon av ord fra svansk til norsk som jeg tidligere har utviklet og brukt i bøker om Svaneti. Samtidig har jeg i hovedtrekk fulgt Språkrådets anbefalinger for de andre språkene. Der en i svanske stedsnavn uttaler en lyd som høres ut som norsk «æ», har jeg gjengitt denne som «æ» på norsk. Det samme for «ø». Likeledes der en på svansk uttaler en lyd som høres ut som norsk «o», slik det uttales i de norske stedsnavnene «Oslo» og «Gol», har jeg gjengitt denne som «o» på norsk, mens en lyd som høres ut som norsk «å», slik den uttales i de norske stedsnavnene «Åmli» og «Ål», har jeg gjengitt som «å» på norsk. Denne praksisen strider mot Språkrådets anbefalinger om ikke å bruke «æ» og «ø» i gjengivelse av utenlandske ord. Det anbefales likeledes å gjengi ovenfornevnte «o» som «u» og «å» som «o», slik det er på engelsk. Jeg tror likevel praksisen

jeg har valgt for svansk, vil gjøre det enklere for nordmenn å uttale svanske stedsnavn mest mulig korrekt. For de andre språkene har jeg transkribert ord til norsk i henhold til Språkrådets anbefalinger, men for å unngå at nordmenn blir misforstått og uttaler ord feil, har jeg i parentes skrevet hvordan ord bør uttales. Et eksempel er landsdelen Tusjeti i Georgia, som skal uttales som «Tosjeti», det vil si med «o» som i «Oslo», og ikke «u» som i «Ullern». For stedsnavn i språk som anvender det latinske alfabetet (f.eks. aserbajdsjansk, lazisk, tyrkisk etc.), har jeg valgt å beholde den originale stavemåten selv for bokstaver som ikke anvendes i norsk, som f.eks. «ı» (i uten prikk over) og «ə» (schwa), men i parentes forklart hvordan ordet med disse bokstavene skal uttales. Av og til uttales latinske bokstaver som vi bruker i norsk, annerledes på aserbajdsjansk, tyrkisk og andre språk i Kaukasus. Det betyr at jeg ofte, også for andre ord som skrives med latinske bokstaver, i parentes har oppgitt hvordan ordene skal uttales. Jeg har i størst mulig grad forsøkt å gjengi stedsnavn slik det lyder på det lokale språket, men i

Evangeliebok på armensk fra år 1650 utstilt på museet Matenadaran i Jerevan, Armenia. Foto: Richard Bærug.

Vegskilt i Georgia. Foto: Henri Bergius/Wikimedia Commons

guidebøker i Kaukasus kun anvender stedsnavn transkribert til engelsk fra det nasjonale språket. Jeg har i tilfeller der det kan bli misforståelser, også nevnt disse formene i parentes. Følgende forkortelser for språk er benyttet i boka:

Det armenske alfabetet ble oppfunnet av Mesrop Masjtot i år 405. Fram til 1500-tallet ble bokstavene også brukt som tall. Manuskriptet er utstilt på museet Matenadaran i Jerevan, Armenia. Foto: Richard Bærug

parentes også prøvd å formidle hva stedet kalles på det nasjonale språket samt andre relevante språk. Vær oppmerksom på at visse kart, skilt og

Abkh: Arm: Aser: Avar: Eng: Geo: Kar.-balk: Kurd: Lat: Laz: Lesg: Ming: Osset: Rus: Sva: Tyrk:

abkhasisk armensk aserbajdsjansk avarisk engelsk georgisk karatsjaj-balkarsk kurdisk latin lazisk/lasisk lesgisk mingrelsk ossetisk russisk svansk tyrkisk

Georgisk skrivemaskin. Foto: Alexander Konchikhin/Wikipedia Commons

Tegnforklaring ENKEL LØYPE = LØYPE MED LAV VANSKELIGHETSGRAD, LETT LØYPE Enkel enveisløype = løypa starter og ender på forskjellige steder. Enkel tur/retur-løype = løypa går fra et sted til et annet for så å gå tilbake til startstedet. Enkel rundløype = løypa går i en ring og starter og ender på samme sted. Enkel, Enkel, umerket delvis løype merket løype

Enkel, merket løype

MIDDELS LØYPE = LØYPE MED MIDDELS VANSKELIGHETSGRAD Middels enveisløype = løypa starter og ender på forskjellige steder. Middels tur/retur-løype = løypa går fra et sted til et annet for så å gå tilbake til startstedet. Middels rundløype = løypa går i en ring og starter og ender på samme sted. Middels, Middels, Middels, umerket delvis merket løype løype merket løype HARD LØYPE = LØYPE MED HØY VANSKELIGHETSGRAD, KREVENDE Hard enveisløype = løypa starter og ender på forskjellige steder. Hard tur/retur-løype = løypa går fra et sted til et annet for så å gå tilbake til startstedet. Hard rundløype = løypa går i en ring og starter og ender på samme sted. Hard, Hard, umerket delvis merket løype løype

Hard, merket løype

hotell kirke

løype

grend, bygd

startpunkt

bilvei

endepunkt tårn A5

løypenummer

elv regiongrense landegrense

DEN RUSSISKE FØDERASJON

Ku ba

Sotsji

K A R AT S J A J - T S J E R K E S S I A Khurzuk Elbrus Klokhårpasset A6 A1-4

Gagra

ABKHASIA Sukhumi

S VA R T E H AV E T

Naltsjik KABARDINOBALKARIA

A5 Te r Osjba ek Mestia Magas Sjkhara Vladikavkaz B6-26 Osjgol Laila E n gorS V A N E T I B27 NORDd a m m e n B2 ING Bavari OSSETIA Ghebi B33 B28-32 Sjovi Skuri Mamison- Kazbek Tsageri B38 Uravi B39 passet MINGRELIA R AT S J A Oni Sno S Ø R Rosjka Ambrolauri Zugdidi OSSETIA KAZBEGI Kutaisi Tskhinvali

B1 N DALE

B3-5

Poti

Rion

Bakhmaro

Kobuleti L L I Batumi L A D S J A R I A B34

GEORGIA E

B35 K

Ayder Rize R I Z E E1-3 Yukarı Kavrun Olgunlar Kaçkar DE PONTIS

L EL

Ardahan

Gori M t k v

a r i Mtskheta /K ur a

Tbilisi

Akhaltsikhe U S A M T S K H E - D Z J AVA K H E T I K Abuli Vardzia

Artvin

Bordzjomi

B36

B37 Paravanivannet A

Akhalkalaki

U S

Kura

ARMENIA LO R I

TYRKIA

Dilidzjan

Gjumri Kars

A R A G AT S O T N Aragats D9-10

KOT Jerevan

D11

Garni

Erzurum

Iğdır

Artasjat

Ararat

Ağrı AĞRI

Doğubayazıt

IRAN 20

Kart over Kaukasus Te r e k

Groznyj

D E T KA S P I S KE H AV

Sudak

Makhatsjkala USJETIA Sjatili T S J E T S J E N I A KHEVSURETI B40 Girevi Dartlo TUSJETI Omalo B41-48

Andi K

Akhmeta Telavi K A K H E T I B49 Lagodekhi

D A G E S TA N E

Zaqatala

Kiş

ŞƏKI TA V U S J Idzjevan D1-8

Mingatsjevirreser voaret

Vennligst vær oppmerksom på at apper som skal måle lengden på en fotturer, ikke alltid tar hensyn til svinger og høydeforskjeller. Du vil derfor ofte vandre betydelig lenger enn det en app viser. Ikke sjelden vil også turskilt i Kaukasus vise et kilometertall som er mindre enn den reelle lengden på løypa. Generelt kan det være lurt å anse opplysninger om kilometerantall for omtrentlige.

QUSAR Quxur Laza QUBA C2-5

Kətş /Xınalıq Qəbələ

ASERBAJDSJAN Gəncə/Gandzja Baku Ku ra

TA J K

Sevansjøen

GEGHARKUNIK

NAGORNOKARABAKH / ARTSAKH

VA J OT S D Z O R Jeghegnadzor Noravank

Sjusja/Sjusji

D12-13

A S E R B A J - Tatev D14-16 DSJAN Naxçıvan

Şirvan

Ağdam Stepanakert Parsabad

Ku ra

Kapan SIUNIK

Sauer nord for Dartlo i Tusjeti, Georgia © Richard Bærug

Innhold Innledning Gjengivelse av kaukasiske steds- og personnavn Tegnforklaring Kart over Kaukasus

7 16 18 21

RUSSLAND A1 Azau – Elbrus – Azau A2 Tegenekli – Betsjvipasset A3 Baksanelva – Dzjankuatbreen A4 Øvre Baksan – Ullu Tau enga A5 Eltübü – Tsjegem – Kulaksuu – Eltübü A6 Khurzuk – Dalarbreen

24 28 30 32 34 38

GEORGIA B1 Tsjkhalta – Sørhytta – Sæken B2 Kæisjd – Vartsjkhilvannet – Skuri B3 Nedre Mærkh – Dalæærpasset B4 Tsjoberdalen – Nakra – Kitsjkhøldæsj B5 Nakra – Nakrapasset – Nakra B6 Kitsjkhøldæsj – Etserdalen – Tvebisj B7 Tvebisj – Bak – Detsild – Mezør B8 Tvebisj – Hirblæsj – Nakbreen B9 Mazeer – Betsjvipasset B10 Mazeer – Sjdogvra – Osjbaplatået

42 48 56 62 68 72 80 84 90 96

B11 Mazeer – Lemel – Mesjkhål B12 Mazeer – Golpasset – Mestia B13 Mazeer – Golfjellet – Lendzjar B14 På den svanske fjellkjeden B15 Tskhømær – Læsjerasetra – Laila B16 Tskhømær – Lailabreen – Bavari B17 Magardel – Lapskald – Råkå B18 Mazeer – Bææl – Haret B19 Osjkhvanær – Latli – Hesjkil – Jel B20 Latli – Møkher B21 Jel – Tsvirmi – Pekh – Ipær – Hædisj B22 Lakhir – Hædisj B23 Zjabesj – Tviberpasset B24 Zjabesj – Tsannerpasset B25 Hædisj – Ipræl – Lalkhår – Osjgol B26 Osjgol – Sjkharabreen B27 Osjgol – Tsææn – Zæskhv – Ghebi B28 Ghebi – Edena B29 Gona – Kirtisjobreen B30 Tsjiora – Notsaradalen B31 Glola – Udzirovannet – Sjovi B32 Sjovi – Bubabreen B33 Sjked – Kelidapasset – Uravi B34 Skhalta – Tago B35 Likani – Kvabiskhevi

102 106 114 118 122 126 130 134 138 142 144 150 154 158 162 172 174 182 186 190 194 198 202 208 214

På vei opp til fjellet Ararat i Tyrkia © Richard Bærug

220 B36 Khertvisi – Vardzia B37 Store og Lille Abuli – Paravani-vannet 226 232 B38 Stepantsminda – Treenighetskirken 238 B39 Sno – Rosjka 244 B40 Sjatili – Girevi 252 B41 Girevi – Dartlo 258 B42 Dartlo – Dano – Kvavlo 260 B43 Dartlo – Grensebreen 264 B44 Dartlo – Diklo 268 B45 Dartlo – Øvre Omalo 272 B46 Øvre Omalo – Verkhovani – Dotsju 280 B47 Øvre Omalo – Sjenako – Diklo B48 Øvre Omalo – Kumelaurta – Oretivannet 286 290 B49 Lagodekhi – Svartsteinvannet

D3 Khatsjardzan – Gosj D4 Gosj – Dilidzjan D5 Sevanklosteret – Arjanots D6 Sevanklosteret – Semjonovka D7 Semjonovka – Dilidzjan D8 Dilidzjan – Fioletovo D9 Karivannet – Aragats – Karivannet D10 Karivannet – Urtsasar – Karivannet D11 Garni – Geghardklosteret D12 Noravank – Areni D13 Noravank – Gnisjik D14 Tatev – Tandzatap – Eremittklosteret D15 Tatev – Bardzravan – Vorotandalen D16 Tatev – Halidzor

334 342 348 354 358 362 366 372 374 380 386 390 396 402

ASERBAJDSJAN C1 Kiş – Baş Göynük C2 Kətş/Xınalıq – Qalayxudat – Qrız C3 Qrız – Laza C4 Laza – Kuzun – Yerği Kek C5 Yerği Kek – Quxur

TYRKIA E1 Ayder – Hazindağ Yaylası – Ayder E2 Olgunlar – Kaçkar – Olgunlar E3 Olgunlar – Yukarı Kavrun E4 Çevirme – Ararat – Çevirme

406 412 418 422

ARMENIA D1 Hovk – Haghartsin kloster D2 Haghartsin kloster – Dilidzjan

296 302 310 314 318

Parlør Bibliografi

434 440

322 328 23

Azau – Elbrus – Azau En storslått tur til Europas høyeste fjell der første del opp til rundt 3 800 meter går på grusvei og deretter på snø, is og bre. Selv om visse bratte partier kan være krevende, er vanligvis ikke terrenget, men høyden den største utfordringen. Det kan være lurt å lytte til kroppen og ta en hviledag eller to underveis. Været i høyfjellet kan skifte fort. Det er lurt å gå i ei gruppe.

Elbrus © Richard Bærug

Turen begynner på rundt 2 360 meter til venstre for den nyeste skiheisen i Azau (kar.-balk/rus: Азау) (43.2662 42.4783). Her går det en grusvei oppover, følg denne. På rundt 2 660 meter (43.2694 42.4656) har du en fin utsikt mot Terskols (uttales Terrskålls) russisk-ukrainske observatorium i nordøst. På omtrent 2 945 meter passerer du skiheisen Krugozor (uttales Krogåzår) Elbrus © Richard Bærug

RUSSLAND / BALKARIA VARIGHET:

HØYDE:

L: 2,360 m Azau H: 5,642 m Elbrus

2 – 4 dager LENGDE:

28 km

STARTPUNKT:

Azau

VANSKELIGHETSGRAD:

Hard

ENDEPUNKT:

Azau

Vestre Elbrus

Azau – Elbrus – Azau

(43.2742 42.4608). Grusveien fortsetter nordover, flater ut litt i østlig retning, før den igjen stiger oppover og nordover og deretter vestover til skiheisen Mir på rundt 3 460 meter (43.29 42.4616). Fortsett rett oppover i nordlig retning til en rekke overnattingscontainere på rundt 3 810 meter (43.303 42.4612), og deretter nordvestover til skiheisen Garabasji (43.3045 42.4603) og en liten café. Gå videre oppover på is og snø i nordvestlig retning til turisthytta Prijut 11 (uttales Prijot, rus: Приют 11) på rundt 4 045 meter (43.314 42.4595). På denne høyden kan det være at du trenger en dag eller to til høydeakklimatisering før du beveger deg videre oppover. Når du føler deg vel og opplagt, fortsett oppover med stegjern og staver i vestlig retning til du når et litt flatere område (43.3325 42.4581) på rundt 4 720 meter, rett ovenfor det steinete området som du passerte på din høyre side. Sikksakk videre oppover til du kommer til rundt 5 040 meter (43.3386 42.4564) der den merkede, snø- og isdekte løypa gradvis dreier i sørvestlig retning. På rundt 5 255 meter flater løypa ut (43.3422 42.4497) der den beveger seg rundt den nedre delen av den østre Elbrustoppen og inn i et flatt område mellom den vestre og østre toppen. På 5 360 meter går løypa bratt oppover (43.3488

Østre Elbrus KABARDINOBALKARIA Prijut 11

KARATSJAJTSJERKESSIA

Terskolobservatoriet Azau

RUSSLAND S T O R E

K A U

GEORGIA

S Kart: Geoland

42.4464). Tauverket ved siden av løypa kan være kjekt å bruke i dårlig vær. Snart er du oppe på platået (43.3525 42.442) på rundt 5 580 meter. Følg den merkede løypa sørover til Elbrus; kalt Mingi Tau på det lokale språket karatsjaj-balkarsk (kar.-balk: Минги тау, rus: Эльбрус). Du er nå på det høyeste punktet i Europa på 5 642 meter (43.3526 42.4378). Nyt utsikten og ta samme veien tilbake til utgangspunktet i Azau. Teltutsikt mot fjellet Osjba i Svaneti, Georgia © Richard Bærug Utsikt sørover fra Prijut 11 © Richard Bærug

HVEM VAR FØRST?

Ifølge offisielle dokumenter ble den 5 642 meter høye vestre Elbrus første gang besteget i 1874 av balkareren Akhia Sottaev, sveitseren Peter Knubel og tre engelskmenn, Frederick Gardiner, Florence Craufurd Grove og Horace Walker (Grove 1875). Den noe lavere, 5 621 meter høye østre Elbrus ble erobret alt i 1829 av lokalmannen Kilar Khasjirov (Pasha 2010). Det er derimot ikke utelukket at lokale jegere klarte å ta seg opp på fjelltoppen tidligere, men dette er ikke blitt registrert skriftlig.

Azau – Elbrus – Azau

EN FROSSEN, MEN IKKE UTDØDD VULKAN

Elbrus er en frossen vulkan der platåene øverst på de to fjelltoppene er kratere dekket med is (Alejnik & Alejnik 2017). Selv om omtrent 2 000 år har gått siden Elbrus hadde sitt seneste utbrudd (Zaalishvili et al. 2015), kan ikke fjellet, basert på geologiske, geofysiske og geokjemiske studier, anses for å være en utdødd vulkan. Det kan forventes at vulkanske aktiviteter også vil kunne skje i framtida. Forskning viser at det ikke har vært mindre enn fire kraftige utbrudd og fem kraftige jordskjelv i løpet av de seneste 7 000 år (Rogozhin et al. 2016).

BALKARERNE

Balkarerne holder til i det fjellendte landskapet nord for Den store kaukasiske fjellkjeden. Akkurat som naboene deres i vest, karatsjajerne, taler balkarerne et tyrkisk språk (Lanzillotti 2016). Til tross for at balkarerne og karatsjajerne er naboer og deler ett og samme språk, bestemte de sovjetiske lederne seg for å sette balkarerne i en administrativ enhet sammen med kabardinerne, som snakker tsjerkessisk, et nordkaukasisk språk (Lanzillotti 2016). Det balkarske folket antok offisielt islam i det 18. århundre. Samtidig har deres tidligere tradisjonelle religion fortsatt å spille en viktig rolle (Bram & Gammer 2013). Balkarerne led kraftig under Stalin da mer eller mindre hele den balkarske befolkninga, det vil si 37 406 personer, ble samlet og deportert til SentralAsia 8. mars 1944. Fire år etter Stalins død fikk de som hadde overlevd lov til å vende hjem. I 2010 var det 108 577 balkarere i Den kabardinsk-balkarske republikken i Den russiske føderasjonen (Rosstat 2010).

Tegenekli – Betsjvipasset Vandringa veksler mellom en fredelig furuskog, ei vill og frådende elv, et stort åpent og flatt dalparti før et brattere parti tar deg over en liten bre til Betsjvipasset og grensa mellom Russland og Georgia. Ei svært populær vandring i sovjettida da turgåerne vanligvis fortsatte over passet ned til Mazeer i Svaneti på georgisk side. Denne vandringa begynner på rundt 1 870 meter, omtrent en kilometer vest for grenda Tegenekli (kar.-balk/rus: Тегенекли), der det fra den asfalterte hovedveien går en vei (43.2460 42.6031) vestover langs Baksanelva (kar.-balk.: Басхан,

rus: Баксан). Følg denne noen minutter til stien dreier til venstre og begynner å klatre opp i en vakker og fredelig furuskog. Du går i sørlig retning og til venstre eller øst for elva Jusengi (uttales Jossengi, rus: Юсенги). Du vil passere en russisk grensevaktstasjon. På rundt 2 160 meter kommer stien til et brattere parti med trapper og et tau å holde seg i (43.2323 42.5958). Snart passerer du den andre velkamuflerte russiske grensevakthytta. Nyt synet av den ville og frådende elva Jusengi til høyre for deg. På rundt 2 300 meter går du gjennom en vakker, En forfatter på paradeseng? © Richard Bærug

RUSSLAND / BALKARIA VARIGHET:

HØYDE:

L: 1,870 m Tegenekli H: 3,367 m Betsjvipasset

1 – 2 dager LENGDE:

29 km

STARTPUNKT:

A1 A2

Tegenekli

VANSKELIGHETSGRAD:

Middels

ENDEPUNKT:

Tegenekli

Tegenekli – Betsjvipasset

Tegenekli

Bajdajevo

B a ks a n

Ju se n g i

liten bjørkeskog (43.2245 42.5982) og fortsetter oppover på en fin sti. På omkring 2 365 meter kommer du opp til et større flatt område (43.222 42.5973). På den russiske grensevaktstasjonen like etter kan det være at grensevaktene ønsker å se pass og papirer som bekrefter at du har tillatelse til å gå i grenseområdet. En slik tillatelse bør ordnes gjennom et lokalt reisebyrå noen uker før turen. Du fortsetter videre i sørlig retning og passerer en rekke små bekker (43.1969 42.5901) på rundt 2 480 meter. Nyt synet av en imponerende bre opp til venstre. Fra enden av den åpne og flate dalen, følg moreneryggen oppover i sørvestlig retning. Fra enden av moreneryggen (43.191 42.5803) på rundt 2 680 meter kommer du inn i et løst område med sand og steiner. På rundt 2 900 meter kan du fortsette vandringa oppover på gressunderlag (43.1851 42.581), deretter på steingrunn. Fortsett på sti opp til breen framfor deg. Om du har fått tillatelse til å gå helt opp til passet, kryss breen i vestlig retning før du fortsetter oppover i sørvestlig retning der det er minst bratt. På 3 367 meter er du oppe på Betsjvipasset, også kalt Betsjopasset (rus: Перевал Бечо, sva: ბეჩ იS Ta nAR, geo: ბეჩოს უღელტეხილი) og den russisk-georgiske grensa (43.1747 42.5764). Det er i øyeblikket (2023) ikke lov å krysse grensa til fots. Ta samme veien tilbake til Tegenekli som du kom. NB! Vær oppmerksom på at du behøver en tillatelse av russiske myndigheter for å vandre i

S T O

KABARDINOBALKARIA

RUSSLAND R

Betsjvipasset

GEORGIA

S U

S Kart: Geoland

grenseområdet. Dette kan vanligvis enklest ordnes gjennom en russisk reisearrangør. Utsikt mot Betsjvipasset © Richard Bærug

Baksanelva – Dzjankuatbreen I jevnt stigende og til tider flatt terreng følger denne turen elveløpet til Adyl Suu fra der den flyter sammen med Baksanelva til Dzjankuatbreen der Adyl Suu begynner. Også brepartiet er jevnt stigende med mindre du ønsker å bevege deg helt opp til den russisk-georgiske grensa og det historiske Dsjantuganpasset. Turen begynner på rundt 1 790 meters høyde omkring en kilometer sørvest for grenda Elbrus (rus: Эльбрус). Rett sør for broa over elva Baksan (kar.-balk: Басхан, rus: Баксан), ta av fra hovedveien som går i retning Tegenekli (kar.-balk/rus: Utsikt sørover fra elva Adyl Suu © Richard Bærug

Тегенекли), og følg den mindre veien (43.2479 42.6372) i sørlig retning. På rundt 1 910 meter passerer du en større russisk grensevaktstasjon (43.2307 42.6522). Følg hovedveien videre oppover i sørøstlig retning. I krysset ved en kafé (43.2283 42.6576) på rundt 1 945 meter går det en vei opp til høyre mot Sjkhelda fjellklatrerleir. Du skal imidlertid fortsette på hovedveien som svinger til venstre og krysser elva Adyl Suu (uttales Adyl Soo, kar.-balk: Адыл суу, rus: Адылсу). Følg hovedveien videre oppover i sørøstlig retning i rundt tre kilometer. Like før bilveien ender, kan du på venstre side se den gamle Dzjantugan-leiren omtrent hundre høydemeter lenger nede. Ved bilveiens ende fortsetter du videre framover på en bred sti og passerer til høyre for den store Dzjantugan fjellklatrerleiren (43.2194 42.6904). Om du vil unngå asfalt, er det også mulig å begynne fotturen her. Like etter å ha passert leiren, på rundt 2 250 meter, kommer stien til et kryss der en sti går sørover til høyre mot ei bro over elva Adyl Suu i retning fjellet Kasjkatasj (rus: Кашкаташ). Fortsett på stien videre østover.

RUSSLAND / BALKARIA VARIGHET:

HØYDE:

L: 1,790 m Baksanelva H: 3,140 m Dzjankuatbreen

7 – 12 timer LENGDE:

26 km

STARTPUNKT:

A1 A3

Baksanelva

VANSKELIGHETSGRAD:

Middels

ENDEPUNKT:

Baksanelva

RUSSLAND

Baksan

Ady

l Su

KABARDINOBALKARIA

Ba NDER Kryss elva Adyl Suu på rundt 2 505 meter der store sj S A A K a P L T Å ED T ZJ r a steiner former en naturlig broovergang med tau B RANK (43.2157 42.7153). Fortsett videre østover til E E UA N Thøyre for elva gjennom et flatt parti. Følg stien Dzjankuatpå venstre side av vannet Basj Kara (kar.-balk: passet Баш къара, rus: Башкара), som på karatsjajS U S balkarsk betyr «svarthode». Stien klatrer litt før A K U den kommer opp på nok et flatere område, det A K såkalte Sanderplatået der det ligger flere hytter E R (43.2085 42.7347) tilhørende Moskvas statlige T O GEORGIA S universitet på rundt 2 620 meter. S VA N E T I Vær forsiktig når du beveger deg oppover på en morenekant. Det er bratt ned i det løse området Kart: Geoland på venstre side av morenekanten. Fra morenekanten (43.2013 42.7462) på rundt 2 830 meter følger du en slags sti litt nedover på høyre side av grenseområdet. Du må søke om tillatelse flere en steindekket bre. Dette er den 2,5 km² (Rybak uker på forhånd, og dette kan vanligvis enklest et al. 2017) store Dzjankuatbreen (uttales Dzjan- gjøres gjennom en russisk reisearrangør. koat, kar.-balk: Джанкъууат-чыран, rus: ледник Джанкуат). Gå ovenfor punktet der ei lita Utsikt frat Dzjankuatbreen mot Elbrus © Richard Bærug elv springer ut av steinbreen (43.1999 42.7506). På rundt 2 880 meter ender den løse steinmassen og du kan se mer av Dzjankuatbreen (43.1998 42.752). Vær oppmerksom på enkelte bresprekker mens du fortsetter oppover nær steinpartiet til venstre (43.199 42.7536). På rundt 3 140 meter er du oppe på et flatere område (43.1947 42.7599). Dette kan være et godt sted å snu og gå samme vei tilbake til grenda Elbrus. Fra rundt 3 200 meters høyde er det et brattere breparti opp til Dzjantugan-passet (uttales Dzjantogan, kar.-balk: Джантуƨъан, rus: Перевал Джантуган, geo: ჯანთუგანის უღელტეხილი) og grensa mellom Russland og Georgia på rundt 3 480 meter. I Sovjetunionens tid var passet åpent, og det var mulig å følge en trasé ned til Mestia (geo./sva: მესტია) i fjellregionen Svaneti (geo: სვანეთი, sva: შ Aნ) på georgisk side. Nå for tida er grensa stengt. NB! Vær oppmerksom på at du behøver en tillatelse av russiske myndigheter for å vandre i

Baksanelva – Dzjankuatbreen

Elbrus

Vil du lese resten? «Kaukasus» bestilles der du vanligvis kjøper bøker, eller direkte fra forlaget på www.forlagshusetivestfold.no

Kaukasus likner på Alpene, men er høyere, villere, mer uberørt og eksotisk. Trolig har ingen vesteuropeer de seneste ti årene vandret mer til fots enn norske Richard Bærug i dette himmelsk vakre fjellområdet. Fra storslagne fjelltopper bukter svulmende isbreer seg ned mot irrgrønne daler prydet av rhododendronskoger og en overveldende blomsterprakt. Med eldgamle sledeveier og feiende flotte fjellstier er Kaukasus intet mindre enn et drømmeterreng for turgåere. Det er fortsatt et eventyrland slik Hamsun beskrev det for litt over hundre år siden. Boka «KAUKASUS. Fra Elbrus til Ararat» beskriver 80 vakre vandringer til fots i den kaukasiske fjellheimen; både i Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Russland og Tyrkia. Richard Bærug er forfatter, medieviter og deleier i Grand Hotel Ushba i fjellregionen Svaneti i Georgia. Han har tid ligere ledet Nordisk Ministerråds kontor i Rıga, initiert og virket som prorektor ved Høyskolen i Vidzeme i Latvia, og i mange året vært aktiv innen media og reiselivssektoren. Han har skrevet flere bøker om Svaneti samt om europeiske, baltiske og russiske medier, deriblant Putins presse som kom ut i 2018. Oppfølgeren Makten & Troen (2021) utløst av hendelsene i Ukraina, var en hybrid reisebok med fokus på livet og menneskene i kirker og klostre øst i Europa.