LiveLife nr.4 - Møt lege og EAT-gründer Gunhild Stordalen

Finn din styrke

ørjulstiden er fylt av forventning og håp om fellesskap, men er ofte preget av en lang rekke må og burde. Samtidig orker vi ofte mindre når mørket og kulden kommer kry pende. Hvis du kjenner deg ekstra urven og trøtt, og sliter med hukommelse og konsentrasjon, trenger det ikke å skyldes vintertrøtthet eller stress. For nærmere en million kvinner i Skandinavia skyldes det skjold bruskkjertelsykdommen hypotyreose. På side 29 kan du lære mer om denne folkesykdommen, og hvilke symptomer den gir.

UANSETT HVORDAN du har det, vil vi gjerne hjelpe deg med å bli sterkere i vinter – både fysisk og men talt! Med bedre fysisk utholdenhet orker du mer. Derfor gir vi deg løpecoach Jenny Belitz Henrikssons beste tips for å øke utholdenheten i vinter. Men like viktig er det å trene dine mentale muskler. Les om hvor dan du bygger mental styrke, og lær deg å delegere før jul. For selv om du er sterk, kan du ikke gjøre alt selv.

ALLEREDE I TENÅRENE bestemte EAT-gründer Gunhild Stordalen seg for at hun ville bruke livet sitt på å gjøre en forskjell i verden. I dag er hun en viktig internasjonal stemme når det gjelder mat, helse og bærekraft. På side 10 kan du lese mer om Stordalens innsats for klima og miljø, og hennes personlige kamp mot en livstruende autoimmun sykdom.

EVENTUELT JULEGAVESTRESS kan vi løse på et blunk. Vi gir deg 24 julegavetips til dine nære og kjære. Velkommen til hjemmesiden og butikkene våre og rust deg for julen!

ønsker deg deilige juledager og et godt, nytt år. Fra alle oss i Life.

Eva Hildén

Helsesjekken

NYHETER / FORSKNING / TRENDER / TIPS

Media/ Unsplash

Gå bort smertene!

6Kneartrose er den vanligste formen for artrose. En ny studie viser at spaserturer ikke bare demper smerten, men også bremser leddsykdommen. Regelmessige spaserturer reduserer risikoen for smerte med 40 prosent, så ut og gå! Mosjon hjelper også mot overvekt, som forverrer artrosen.

Kilde: Baylor College of Medicine/Science Daily

Nordmenn lever lengst

83,3

6 Den forventede levealderen i Norge er mer enn to år lengre enn gjennomsnittet i EU – og øker stadig. Nye tall viser en levealder på 83,3 år – og kvinner lever tre år lengre enn menn. Norge og Finland var også to av tre land i Europa der livslengden økte til tross for Covid-19 pandemien. I nabolandet Sverige sank derimot livslengden med ett år på grunn av pandemien. Kilde: State of Health in the EU

Trening i pilleform snart virkelighet

6Det er lite som slår den gode følelsen etter fysisk aktivitet, men ville du droppet treningsøkten og heller tatt en pille? Forskere har tatt enda et skritt mot å virkeliggjøre dette. Et molekyl i blodet som produseres under trening har blitt identifisert, og det har vist seg å effektivt redusere både matinntak og fedme hos mus. Håpet er at eldre eller syke som ikke kan trene nok, i fremtiden skal kunne

Sincerely

Klimakteriet reduserer ikke fettforbrenningen

6Reduserte østrogennivåer påvirker trolig kvinners evne til å forbrenne fett og kan føre til vektøkning og svekket metabolisme. En ny studie ved Jyväskylä universitet viser imidlertid at uthol denhetstrening øker fettforbrenningen også etter klimakteriet. Også kostholdet er avgjørende.

Kilde: University of Jyväskylä

Hete nyheter

Terapimatte infrarød Pris 5 990,–

Nå har Life fått to nyheter i IR-familien: Terapi matte og IR-teppe. Med infrarød (IR) teknikk trenger varmen fem ganger dypere inn i krop pen enn tradisjonell badstuvarme. Varmen lindrer smerte, øker forbrenningen og gir en lett rensende effekt. Nyt varmen i vinter!

Unngå tørr hud i vinter

Kald vind og røft vær – da trenger ansiktet litt ekstra omtanke. Her er hudterapeutens beste tips for huden i vinter.

Kvinner har sterkere immunsystem enn menn

6Kvinners immunsystem reagerer kraftigere enn menns mot de fleste sykdommer, noe som skyldes kvinners hormoner og kro mosomer. Dette gjør også at kvinner får dob bel effekt av influensavaksine og kommer seg raskere etter sykdom. Kanskje den berømte «manflu» likevel er mer enn bare en myte ...?

Kilde: Healthline

1

Velg en vannfri krem, for eksempel Weleda Calendula Weather Prote ction Cream. Den inneholder mandelolje, bivoks og ringblomstekstrakt som er pleiende og danner en naturlig be skyttelsesbarriere. Også hudens puste evne påvirkes. Passer til hele familien.

2

Jojoba-olje inneholder mye næring, E-vitamin og en naturlig solbeskyt telsesfaktor. Kan brukes på hele krop pen. Er også bra til hårinnpakninger og i badevannet.

3

Bruk et kompletterende serum med hyaluronsyre under dagkre men. Hyaluronsyre er et stoff kroppen også danner selv, et slags sukkermole kyl, som kan binde vann og på den den måten bidra til å opprettholde hudens fuktighet.

Källa: Mari Enström, Life Tuna Park Eskilstuna.

Weleda Calendula Weather Protection 129,–/30 ml.

Aqua O. Jojoba 269,–/100 ml.

Hyaluronic Active Serum 549,–/30 ml.

Flere gode og pleiende produkter

Kosttilskudd erstatter ikke et variert kosthold. Det er viktig med en balansert og sunn livsstil.

NYTT HOS LIFE!

•

Varm sjokolade med kanel og maca

5 minutters pause gjør en forskjell

Dropp surfingen på mobilen når du har fem minutter til overs. Ta isteden en bevisst pause som jorder deg, gir økt fokus og mindre uro.

1

Stå hoftebredt med beina, rett som et tre og lukk øynene. 2

Kjenn føttene mot underlaget. Forestill deg at det vokser røtter under føttene dine som forgreiner seg dypt i bakken. 3

Pust dypt inn og visualiser hvordan oksygenet trekker helt ut i røttene. Slipp pusten sakte ut. Fortsett i et par minutter.

Ingredienser

• 1 ts Purasana Macapulver

• 1-2 ts Helios agavesirup

1 ss Life kokosolje

Topping

• Kokosfløte

1 kopp Maca

Slik gjør du: Varm mandelmelken i en kasserolle til den begynner å syde. Tilsett ingrediensene og visp i omtrent to minutter. Server straks og topp gjerne med litt kokosfløte.

Honning i verdensklasse

6

Under VM i honning tidligere i år vant Kjartans Honning hele tre priser i tillegg til at en hel verden av honningelskere fikk øynene opp for norsk honning høstet i vill natur. Kjartans Villbringebærhonning vant gull, Røsslynghonningen fikk sølv og Blåbær & tyttebærhonningen fikk platinum, som er den aller høyeste utmerkelsen. De prisbelønte råhonningene får du hos Life.

Kilde: London Honey Award 2022

Sofia Zetterman, Sophie Ekman, Karin Hedin Röös og Gøril Emilie Hellen

Eva Hildén

MAJ ANGELICA NYVOLL

Alder: 45.

Jobb: Butikkleder Life Mortensrud.

Favorittprodukter: Life immunsupport med hyllebærekstrakt, vitamin C, sink og selen og Echinaforce Hot Drink fra A. Vogel, en toddy med solhatt og svarthyll.

– Jeg elsker jobben min! Den største gleden er å gi kunden en god opplevelse når de kommer i butikken, sier Maj Angelica Nyvoll.

Aromadiffuser for energi og ro

og beroligende. Lavendel og frankincense, for eksempel, har gunstig effekt på søvnen. Du kan bruke en diffuser, eventuelt bare dryppe noen dråper lavendelolje på hodeputen for bedre søvn. Og når vi først er inne på søvn: Nok søvn er viktig for immunforsvaret, ikke minst i vinterhalvåret. Et fotbad med epsonsalt og en god kopp te kan roe systemet før leggetid, og sliter du med søvnen, kan tilskudd av melatonin være gunstig, sier Maj.

«Kundemøter er gull verdt»

Hva er dine beste tips for en god og energisk vinter?

– Vi kommer ikke utenom D-vitamin, som er viktig for å opprettholde et godt immunsystem. I tillegg bidrar det til bedre opptak av kalsium, som igjen er viktig for knokler og tenner. Føler du deg sliten, slapp og har muskelverk, kan det skyldes for lavt nivå av vitamin D. Også balansen mellom gode og dår lige tarmbakterier er viktig for immun forsvaret. Tilskudd av probiotika, fer mentert mat og honning gir næring til de gode hjelperne i tarmen. Halsspray med propolis og A. Vogels halsspray med solhatt og salvie er også bra i ti der med mye luftveisbakterier og virus.

Hva gjør du for å holde humøret og formen oppe gjennom den mørke årstiden?

– Jeg gjør yoga som styrker kroppen og går turer, gjerne rolige sanseturer i naturen. Jeg starter også ofte dagen med en svømmetur i sjøen. Om vinte ren holder det med en rask dukkert, det er vitaliserende og immunstyrkende. Det samme er badstu. Med den infrarøde saunaen kan jeg ta badstu i min egen stue, når jeg vil. Da svetter jeg ut, får mer energi og bedre søvn.

I dag kan vi handle alt vi trenger online. Hvorfor er de fysiske kundemøtene viktig?

– En del kunder kommer innom butikken kun for å slå av en prat. Med seg på veien får de noen råd og tips til hvordan de kan skape bedre balanse i eget liv – helt gratis. Menneskemøter er ikke noe vi bare kan «klikke og be stille». Jeg legger stor vekt på å se den enkelte og vet at kundene setter pris på personlig service. Det er en skikke lig god følelse når kunden kommer til bake og forteller at rådene har gjort dem godt.

Kosttilskudd erstatter ikke et variert kosthold. Det er viktig med en balansert og sunn livsstil.

Foto: Morten Brakestad

Møt Lifeeksperten Maj Angelica Nyvoll

Derfor går du ikke ned i vekt!

Forskning viser at fett i leveren, såkalt fettlever, kan være årsak til at det er vanskelig. Overraskende viser det seg at opp i mot 9 av 10 overvektige plages av dette. Fett i leveren minsker leverens aktivitet og effektivitet, og det går ut over forbrenningen din.

I motsetning til mengden av slanke produkter på markedet, virker Active Liver™ spesifikt ved å støtte lever- og gallefunksjonen.

Normalt skyldes fettlever opphopning av fett i leverens celler på grunn av usunn livsstil. Det er gjerne en ond sirkel, fordi sukkerst offer har lettere for å hope seg opp i leveren når man er overvektig.

Fett i leveren betyr at man blir dårligere på å forbrenne maten som man spiser. Det er ganske logisk at det er vanskelig å gå ned i vekt når fettet hoper seg opp i leveren pga.

Test

Hodepine eller hjernetåke

Vanskeligheter for å gå ned i vekt

Fordøyelsesproblemer

Tretthet

Kløe i huden

Belegg på tungen

Sensitiv mot sterke lukter

usunne mat-, drikke- og levevaner.

Derfor er Active Liver™ en fantastisk daglig “vitamin-tablett” til deg som lever litt for godt og som gjerne vil gå ned i vekt.

Man merker ikke umiddelbart at man har fett i leveren, men det på virker leverens funksjon og effek tivitet.

Tretthet og mangel på overskudd hos overvektige, kan være et typisk tegn på at leveren er overbelastet. Ofte kan man faktisk se det på området rundt livet og på huden, som ofte blir litt hoven. Leveren er

det mest energikrevende organet du bærer på, bortsett fra musklene. Derfor er den også viktig for fettfor brenning, og vektkontroll.

Når leveren er overbelastet, kan det være vanskelig å gå ned i vekt. Den gir hjelp til en velfungerende lever. Prøv – det er enkelt! Det er kun snakk om en tablett daglig.

Høres dette ut som deg? Prøv Active Liver - kun en tablett daglig, støtter leverfunksjonen og nedbrytelse av fett

Active Liver kan kjøpes hos Life og direkte på newnordic.no. Ved spørsmål ta kontakt på 69 25 73 00 eller se newnordic.no

MARIT KOLBY

Gjør: Ernæringsbiolog, matviter, høyskolelektor og forfatter.

Alder: 47 år.

Aktuell med boken «Hva og når skal vi spise?»

Instagram: @marit_kolby

«Spis hel mat. Ikke ultraprosessert. Ikke for ofte.»

Tittelen er en oppsummering av de forskningsbaserte funnene ernærings biolog og matviter Marit Kolby har kommet fram til etter år med dypdykk i hvordan mat og spisevaner påvirker oss. Kunnskapen har blitt til boken: Hva og når skal vi spise? Det er nemlig ikke bare hva vi spiser som har betydning for den fysiske og mentale helsen, men også når.

Hva er ditt viktigste råd når det gjelder mat og kosthold?

– Kort oppsummert: Spis hel mat. Ikke ultraprosessert. Ikke for ofte, sier hun. Selv spiser hun to måltider om dagen og trives med det, et spisemøn ster stadig flere opplever at de får det bedre med, både fysisk og mentalt.

I boken formidler Marit komplekse pro sesser på en måte som er begripelig for folk flest, med biologiske og forsknings baserte begrunnelser for hvorfor det er slik. Hun mener at løsningen på mye av dagens helseutfordringer, også fedme epidemien, er å gå tilbake til kostholdet vi har hatt i nesten hele vår evolusjonshistorie.

– Før fedmeepidemien og de kroniske sykdommene ble så utbredt, spiste vi mer råvarebasert og langt sjeldnere, sier hun. Hun påpeker blant annet at redselen for å kjenne oss sultne gjør at vi lett tyr til små mellommåltider, noe som slett ikke er nødvendig for å opprettholde jevn energi og stabilt blodsukker.

– Vi har i alle år fått høre hva vi skal spise, men det har vært lite fokus på når. Vi trenger sunn mat, men magen og kroppen trenger også pause fra spi singen. Vi har lært at vi skal spise 3–4 måltider og om dagen, gjerne supplert med mellommåltider, men det kan under grave kroppens systemer for vedlikehold og reparasjon. Sliter du med diffuse plager som dårlig søvn og konsentrasjon, har muskel- og leddsmerter, plages med for døyelsen eller føler deg energiløs og ut mattet? Da kan det tenkes at det vil hjelpe å spise sjeldnere, poengterer hun – for utsatt at maten du spiser, gir god næring til kroppen. Hvilket betyr: Spis hel mat. Ikke ultraprosessert. Ikke for ofte.

– Vi har hatt for lite kunnskap om alt det viktige som skjer i kroppen mellom måltidene, sier ernæringsbiolog og matviter Marit Kolby. Hun mener vi bør spise sjeldnere, så lite som mulig av den ultraprosesserte maten og heller velge ren og naturlig mat.

Boken Hva og når skal vi spise? gjør matvitenskap tilgjengelig og begripelig for folk flest.

PULSEN PÅ ... Marit Kolby / Tekst –– Gøril Emilie Hellen Foto –– Sjo & Floyd, Asker

Matfikseren

Allerede som tenåring bestemte EAT-gründer Gunhild Stordalen seg for at hun ville vie livet til å gjøre størst mulig forskjell for verden. Lite visste hun den gangen at livet i noen år også ville handle om å redde seg selv.

Målet er et rettferdig matsystem som er bra både for helsa til verdens voksende befolk ning og for klimaet og planeten.

– VI MÅ FIKSE MATEN, sier hun engasjert og utdyper: Regner vi med hele verdikjeden, står mat og drikke for 30 prosent av global verdiskapning. Det er verdens største indus tri vi prøver å kaste rundt på. Mange økono miske interesser står på spill. Det er ikke lett, men skal vi redde klimaet, må vi fikse mat og energi. Resten er fotnoter, sier hun og lener seg til forskningen. Den viser nem lig at dersom vi skal ha nubbesjanse til å avverge klimakatastrofe, må matsystemet gå fra å slippe ut en tredel av de globale klimautslippene til å ta opp og lagre enorme mengder karbon i jordsmonnet.

Gunhild Stordalen er historien om bygde jenta som utdannet seg til lege og tok dok torgrad, som siden ble milliardærfrue og som satte inn alle sine ressurser på kli makampen gjennom å endre det globale matsystemet. At hun underveis også ble dødssyk og kjempet for sitt eget liv, har ikke satt noen stopper for innsatsen hennes. Tvert imot.

Hun kommer noen minutter for sent til intervjuavtalen, unnskylder seg og forklarer at hun akkurat har sittet i en flere timer lang workshop med Food Forward Consortium, et nytt globalt initiativ som skal hjelpe ver dens storbyer med å øke etterspørsel og sikre tilgang på sunn og bærekraftig mat i urbane områder. Målet er, akkurat som for EAT, å bidra til å nå FNs bærekraftsmål og klimaavtalen fra Paris ved å endre matsys temene. Da må vi endre måten vi produse rer, spiser, kaster og sløser med mat på, og hvordan vi lønner bøndene våre og andre arbeidere i verdikjeden fra jord til bord.

– Vi må begynne å snakke om jordhelse, sier hun og legger til: For ikke å snakke om vår helse. Mat har blitt en større trussel for helsa vår enn alkohol, tobakk, narkotika og ubeskyttet sex til sammen. 11 millioner dør for tidlig hvert eneste år som følge av dårlig kosthold, dødsfall som kunne vært unngått om vi hadde produsert rett mat og fokusert på kvalitet, ikke bare kvantitet, som i dag.

– Da vi etablerte EAT i 2011 og begynte å snakke om hvordan mat, helse og bærekraft hang sammen, så folk dumt på oss. I dag skjønner stadig flere at det stemmer. Mat system har blitt et ord, det snakkes om fixing food systems og temaet er omsider på top pen av FNs agenda, forteller hun.

Neste skritt er å få mat inn som en del av klimaforhandlingene. For selv om maten vi produserer og spiser står for en tredel av verdens klimagassutslipp, er ikke mat og matproduksjon tatt med i klimaforhandlin gene.

– Alle klimamodellene til FNs klimapanel

GUNHILD STORDALEN

Alder: 43.

Bor: Oslo.

Gjør: Klimaforkjemper, lege og grunnlegger av EAT, en ideell organisasjon som har som mål å forandre det globale systemet for matproduksjon for å sikre nok sunn mat til alle uten å øde legge planeten.

Livsmotto: Your mind is your limit. Instagram: @gunhild_stordalen

legger denne omstillingen til grunn når de beregner hvordan verden skal holde seg under togradersmålet. Likevel har ingen land en plan for hvordan dette skal skje.

STORDALEN SNAKKER FORT. Hun har mye på hjertet, mye å rekke, og hun har det tra velt, langt travlere enn hun trodde for noen år siden.

I 2014 ble hun diagnostisert med en hissig variant av den autoimmune sykdommen systemisk sklerose. Hun som trodde hun hadde 50 år på å være med på å redde ver den, hadde kanskje ikke mer enn to – før hun fant en eksperimentell stamcellebe handling i Nederland. Takket være formuen til hennes daværende ektemann, hotellkon gen Petter Stordalen, kunne hun betale for behandlingen som den gang ikke var en del av det offentlige helsetilbudet i Norge. De senere årene har imidlertid flere hardt ram mede sklerosepasienter fått den dyre og svært krevende behandlingen betalt gjen nom det offentlige.

FØR HUN BLE SYK var hun et ja-menneske som kjørte seg selv ekstremt hardt. Hun jobbet mye, trente hardt, sov lite og tok helsa for gitt.

– Jeg tenkte at livet handlet om å velge inn. Nå skjønner jeg at livet handler vel så mye om å velge bort. Før, når jeg var stres set og ikke fikk sove, bare poppet jeg en pille eller to og knocket ut hjernen, forteller hun.

Da hun ble livstruende syk, møtte hun seg selv i døra.

– Forskning viser at stress øker risikoen for en rekke moderne sykdommer. Disse sykdommene har én fellesnevner: Lavgradig betennelse i kroppen. Dårlig kosthold, for lite fysisk aktivitet og mangel på søvn bidrar også til en slik lavgradig betennelse, påpe ker hun.

– Det vestlige kostholdet, med masse ultraprosessert mat og kjøtt, ofte i enorme porsjoner og med avhengighetsskapende kombinasjoner av salt, sukker og fett, har gjort mat til den viktigste risikofaktoren for sykdom og tidlig død. Denne maten mar kedsføres aggressivt, er tilgjengelig 24/7 og er den billigste og mest lettvinte. Dette bidrar igjen til økende sosiale forskjeller i samfunnet – og enorme samfunnskostna der. I Norge har sju av ti voksne overvekt eller fedme, og én av seks norske åtteårin ger. At nordmenn ikke spiser i tråd med de

nasjonale kostholdsrådene, koster samfunnet over 150 milliarder hvert eneste år, sier Stordalen – og det er før vi regner inn klima, miljø og andre skadeeffekter. Det holder ikke å fortelle folk hva de skal spise, mener hun. Det må bli lett, attraktivt og økonomisk mulig for alle å velge rett. – I dag har 3 milliarder mennesker i ver den ikke råd til et sunt kosthold. Og du kan glemme bærekraftig, sier hun. Dette krever systemendring, som er det EAT jobber for. – Den reaktive responsen i samfunnet er basert på å fikse problemene når de oppstår, istedenfor å unngå at de skjer i utgangspunktet. Livsstilsykdommer kan langt på vei forebygges med sunn mat og sunn livsstil, men det er det ingen som tjener penger på, fastslår hun.

SELV GJØR HUN det hun kan for å holde seg frisk for å kunne prioritere tid og kref ter der hun kan påvirke. Nok søvn, helst åtte timer, sunn mat, stort sett plantebasert, daglig meditasjon, yoga og løpeturer med hunden Rammstein er en del av hverdags rutinen.

– Jeg kan fremdeles ta meg i å klype meg selv i armen når jeg våkner om morgenen. Jeg tar ikke lenger livet for gitt.

Stamcellebehandling er en ekstrem påkjenning på kroppen, både fysisk og psy kisk. Gjennom hele forløpet jobbet Gunhild det hun maktet, også da hun fikk tilbakefall og måtte gjennomgå stamcellebehandlingen og harde cellegiftkurer på nytt. I rehabilite ringsperioden etter den siste runden fikk hun en systemisk infeksjon legene aldri fant ut av, fulgt av en infeksjonsutløst depresjon med hjernetåke.

– Hodet sluttet å fungere. Hvis jeg ikke kunne bruke hodet, som er mitt viktigste verktøy gitt den meningen i livet jeg har gitt meg selv, hvorfor skulle jeg gå rundt og sette et stort klimaavtrykk på planeten? Jeg har aldri vært nærmere å gi opp, fortel ler hun.

Fakta om EAT

EAT er en ideell organi sasjon og en internasjo nal pådriver for å spre kunnskap og skape en global dugnad for å en dre verdens matsystem gjennom et helhetlig fokus på sammenhengen mellom matproduksjon og bærekraft. EAT sam arbeider med forskere, politikere og næringsliv for å omsette kunnskap til handling på lokalt, nasjonalt og internasjo nalt nivå.

EATS KOSTHOLDSRÅD

HELDIGVIS

LETTET TÅKEN, og Gunhild kunne fortsette sitt utrettelige arbeid. Hun samarbeider og diskuterer med verdensle dende forskere, offentlige institusjoner, FNorganisasjoner, sivilsamfunnsaktører, poli tikere og alt fra småskala til globale aktører i matindustrien. Ingen dag er lik, og kalen deren er full av fysiske og digitale møter på toppnivå, blant annet i FN og World Econo mic Forum. Nå jobber hun beinhardt mot

EATS kostholdsråd er ba sert på å oppnå et bære kraftig kosthold for ca. 10 milliarder mennesker innen 2050: Spis mer plantebasert mat, som frukt, bær og grønnsa ker. Proteinkildene bør primært komme fra plan tebaserte matvarer som korn, belgvekster, nøtter og frø. Reduser inntaket av sukker og animalske matvarer, spesielt kjøtt.

MØTET Gunhild Stordalen

årets klimakonferanse i Egypt og neste års konferanse i Emiratene. Det er mer enn nok å ta tak i, ikke minst det å inspirere hver enkelt av oss til å omsette kunnskap til handling og presse på politikere og næringsliv for å endre systemet. Forskning innen helse og ernæring har for lengst slått fast at et optimalt og sunt kosthold er variert og inneholder mye hel, plantebasert mat som bønner, linser og grønnsaker. Gunhild Stordalen har imidlertid ikke tenkt å ta fra folk verken burger eller biff.

– Det er ikke kjøtt som er problemet, men mengden, overproduksjonen av billig industrikjøtt fra dyr som spiser kraftfor fra Brasil istedenfor å gå på naturlig beite. Hva som er et bærekraf tig matsystem, vil variere avhengig av klimatiske forhold og naturressurser ulike steder i verden. Men i et klimaog miljøperspektiv er det ingen tvil om at kjøttforbruket globalt må dramatisk ned innen 2050. Rike land som i dag overforbruker, må kutte mer, også for at folk i fattige land skal kunne øke inn taket sitt noe. Det er bra både for plane ten og helsa – og dyrene.

ETTER NI ÅRS EKTESKAP ble hun og Petter skilt i 2019. I dag er hun samboer med hunden Rammstein, en 80 kilos Grand Danois.

– Rammstein er den nye mannen i mitt iv, og den eneste som får flytte inn i senga mi, sier hun og ler. Han kommer inn på den siste grunnpilaren i god helse, relasjoner og kjærlighet.

– Hver kveld ligger han på brystet mitt for å klappes og koses, før han ruller over til sin side i sengen. Han får meg til å koble av og gir meg en unn skyldning for å ta pauser. Det kan være vanskelig å sette grenser for arbeidet. Det er så mye å ta tak i, så mye som haster. Rammstein gir meg balanse og harmoni. Jeg er bare latterlig glad i den bikkja, og klarer nesten ikke å tenke på hva som skjer den dagen han ikke er der lenger.

HVIS HUN SKAL GI ETT RÅD, er det dette:

– Forskningen er så klar som forskning kan bli: Michael Pollan opp summerer det veldig bra: Eat real food,

«Jeg tar ikke lenger livet for gitt»

not too much, mostly plants. Det å spise mest planter, og velge real, ren mat, ikke ultraprosessert, samt ikke kaste mat, er det aller viktigste du kan gjøre som er bra for egen helse, bra for klimaet og bra for miljøet. I tillegg, så ofte du kan, velg råvarer i sesong og fra lokale bønder som fokuserer på bærekraft og dyrevelferd. Det er vinnvinn-vinn – og det kan smake fantastisk. Fikser vi mat, fikser vi ikke alt i verden, men vi fikser veldig, veldig mye, avslutter hun. 6

– Det beste for helsa er alt det vi ikke spiser nok av: Frukt og grønnsaker, belgfrukter, nøtter, frø og grove kornprodukter, sier EATgründer, lege og klimaforkjemper Gunhild Stordalen.

COLLAGEN for

din indre skjønnhet

Vild Nord® COLLAGEN GOLD – en unik formula som tilfører huden næring innenfra med hydrolysert collagen fra bære kraftig fiske i Nord-Atlanteren, acerolabær og bærekraftig høstet tang.

Collagen er hovedkomponenten i huden vår, og bidrar til hudens fasthet, elastisitet og fuktighet. Vitamin C fra acerola bidrar til normal collagendannelse som har betydning for normalt fungerende hud, mens jod fra tang bidrar til å opp rettholde normal hud.

Collagenpulveret er uten tilsatt smak, og er perfekt til å blande i juice, smoothies eller shakes.

Rust deg for en jul i balanse

Rust deg for den kommende julehøytiden! Med god planlegging, smart delegering og bra kondis kan du ta julen med ro. Bygg opp vinterstyrken, helt enkelt, og ønsk en sterk og stressfri jul velkommen!

I ukene før jul er listen over ting som skal gjøres ekstra lang. Begynner du noen uker i forkant, får du god tid til å forberede en fredelig jul. Første steg er å bygge mental styrke. Lær deg å planlegge og delegere!

VASKE, PYNTE, BAKE, handle julegaver, fikse juletre og lage mat – i tillegg til å ta vare på familie, jobb og deg selv. Ukene før jul kan kjennes stressende, enten julen skal feires på besøk hos tjukke slekta, eller hjem me med den nærmeste familien. Det er uan sett mulig å ta kontroll og ruste seg for en roligere adventstid. Tommy Davidovic, coach og mental trener, har 20 års erfaring med å hjelpe mennesker i å endre tanke mønstre og adferd. Hans råd er å være fram synt og planlegge i forkant.

– Hvis du vet at desember blir travel, så sett deg ned og ta et familiemøte om julen allerede i november: «Hvordan vil vi at julen skal bli? Hva er viktig for oss, og hvem kan gjøre hva?»

FØRSTE STEG ER å lage liste over alt som skal gjøres og hvem som kan gjøre det. Steg to er å forutse situasjonene da du pleier å bli stresset, og legge en plan i forkant. Vær proaktiv – en av de mest effektive måtene å håndtere vanskelige situasjoner på er å påvirke forutsetningene til egen fordel slik at du klarer det.

– Blir du stresset av lange køer i julestria, planlegg handlingen din tidligere, sier Tommy.

Han understreker at det tar tid å bygge mental styrke. Målet er å komme til et punkt der du ikke lenger oppfatter situasjo nen som krevende.

– Det handler om å finne balansen mel lom hva du orker akkurat nå, og hva som er tilstrekkelig utfordrende for at du skal utvikle deg.

En nøkkel til å bygge mental styrke er å regule re krav og forventninger, og lære deg å delegere.

– Mange kan oppleve urettferdig fordeling av ansvar i hjemmet, sier Tommy, som også peker på at kvinner kan ha en

tendens til å ta hele prosjektlederansvaret. De øvrige familiemedlemmene er ofte ikke klar over alt som blir gjort: – Det beste du kan gjøre for å bryte trenden er å delegere ansvar. Ikke gi etter bare fordi andre er motvillige. Si: «Vil dere ikke hjelpe til, blir det ingen jul.» Det er ikke rimelig at du skal gjøre alt. Og nei, du er ikke «kjip» eller en «dårlig forelder eller datter/sønn» når du krever at alle skal hjelpe til. Da må du tenke om igjen, mener Tommy. – Slutt med curlingen, det er bare en kortsiktig løsning. Til slutt blir du sint og bitter fordi du gjør nesten alt, og det er antagelig ikke bare i julen det gjelder, poengterer Tommy.

ET TIPS ER å kjøre velprøvd barne pedagogikk på øvrige familiemed lemmer.

– Ikke si «Nå skal dere gjøre sånn», men inviter til en diskusjon om hvordan dere best løser julen. Jeg kan handle, hva vil du

Skriv en kontrakt med deg selv og en liste over hvordan du synes at julen skal være.

Tommy Davidovic

gjøre? Pynte juletreet eller bake lussekatter? Når dere legger en felles plan, blir julen et felles prosjekt, er Tommys råd.

Når du delegerer, er det viktig at du våger å gi slipp på kontrollen, og ikke legger deg borti eller kritiserer hvordan andre løser oppgavene.

Blir det protester fra de andre familie medlemmene, ikke gå i forsvar. Møter du motstand med motstand, blir det bare kon flikt. Møt motstand med empati og nysgjer righet.

– Når følelsene våre tar over topplokket, forsvinner alle verktøy for å håndtere situa sjonen ut vinduet. Da stenger vi av den intellektuelle kanalen, forklarer Tommy.

Redningen er å puste, ta et skritt tilbake og gjenvinne styrken og balansen. Det er

lettere hvis du allerede er mentalt forberedt på situasjonen.

– Tenk gjennom hvordan du vil håndterer andres ønsker og krav før du går inn i en diskusjon. Du har alltid et valg: å ta utgangspunkt i hva du trenger for å ha det bra – eller leve livet ditt etter alle andres forventninger. Kanskje svigermor skal komme en uke, men du kjenner at tre dager er alt du orker? Vær tydelig! Si stopp når stresshjernen din varter opp med katastro fescenarier. Selvsagt kommer svigermor til å bli skuffet, men hun kommer over det, sier Tommy.

Når du bygger mental styrke, vil du også erfare at du evner å påvirke fremtiden din ved å ta andre valg. Det er tross alt jul, så vær snill med deg selv!

Tommys tips

Når du setter ord på og kommuniserer hva du trenger, skaper du bedre forutsetninger for en fin jul.

• Lag en kontrakt med deg selv: Slik vil jeg ha julen og ferien. Kommu niser det til alle så alle støtter deg og ingen blir skuffet.

• Ta et familiemøte og snakk om julen. Involver hele familien i juleforbe redelsene og bli enig om hva som er viktig for dere som familie, og hvordan dere kan fordele ansvar og oppgaver.

• Forutse og legg planer for utfordringene som kan oppstå slik at du er forberedt og vet hvordan du kan håndtere dem.

• Når du har delegert –slipp kontrollen. Hvis du lar barna bake lussekat ter eller pepperkaker, får du tåle at de ikke er akkurat som dine. De kan smake godt likevel. Og partneren din velger kanskje ikke det peneste treet, men det kommer likevel til å lukte godt.

• Når du blir stresset –bruk verktøy for å rense kroppen for stress. Stopp deg selv fra å mane frem skrekkscenarioer.

• I alle konflikter: Ha empati og vær nysgjerrig.

«Jeg kan handle, hva vil du gjøre? Pynte treet eller bake lussekatter?»

Tren utholdenhet i vinter!

Kom i form i vinter, så orker du både hver dagsstresset og julestria bedre. Du trenger ikke bli en manisk maratonløper for å få opp dampen – også raske spaserturer gjør en forskjell for utholdenheten, mener den finske løpecoachen Belitz Henriksson.

Belitz Henriksson

FYSISK AKTIVITET HAR mange fordeler –du blir sterkere, mer opplagt, gladere, får bedre hukommelse og konsentrasjonsevne, reduserer risikoen for sykdommer og øker fettforbrenningen.

– Når du trener, får du mer ork til å stå i hver dagen din, både psykisk og fysisk. Du kommer til å sove bedre, takle stress bedre, ja, hele livet oppleves litt lettere når den fysiske formen er god. Det å føle seg sterk gir glede og selvtillit, du føler at uansett hva som kommer din vei, vil du klare det, sier løpecoach Jenny Belitz Henriksson entusiastisk.

FÅ DEG EN LØPEPARTNER!

Er det vanskelig å komme i gang? Spør en venn, nabo eller kanskje et barn med fart i beina om å bli med. Det er lettere å komme seg ut når du gjør det sammen med noen som gir deg en dytt når det butter.

Likevel er det vanskelig for mange å komme i gang med treningen. Men nettopp om vinteren er det ekstra viktig å komme seg ut og få en dose dagslys og frisk luft. Ifølge Jenny handler det om å bestemme seg.

– Du trenger ikke å begynne med å løpe 30 minutter eller en time, det orker du ikke i starten. Er du helt utrent, kan en kort spasertur være nok – hvert steg teller!

Start rolig og vær tålmodig, er Jennys råd. Begynn med å gå 2–3 ganger i uken. To korte spaserturer gir like mye som én lang, og all aktivitet er bra – også snømåking og støvsuging. – Når du har fått opp kondisen, kan du

begynne med rolig løping. «Run walk» er en fin måte å begynne på: Gå i noen minutter, og jogg deretter i 30 sekunder før du går igjen. Gjenta sekvensen i 20 minutter i et par uker før du prøver å øke tiden. Selv noen få løpesteg er en begynnelse.

IKKE BRY DEG om lengden, mener Jenny. Øk isteden tiden litt etter litt slik at du orker å trene fem minutter lengre.

– Det tar noen måneder å venne kroppen til løping. Mange vil ha raske resultater og presser seg til å løpe lengre og fortere –så blir de skadet og må slutte, sier Jenny.

Da er det bedre å være tålmodig og bruke tid. Belastningsskader i for eksempel knærne er vanlig. Derfor pleier Jenny å anbefale «10-prosentregelen»: Løper du 20 minutter denne uken, øker du til 22 minutter neste gang.

– Mange gjør den feilen at alle øktene blir midt i mellom, verken harde eller lette. Lett trening skal ikke oppleves tung eller anstrengende. Prøv om du kan synge når du går eller løper, da har du lett tempo. Når formen øker, kan du legge inn en hardere økt i uken for å styrke evnen til oksygenopptak og fart.

En tommelfingerregel er at 80 prosent av treningen i løpet av en uke skal være lett, 20 prosent skal være hardere.

Jenny

”En tommelfingerregel er at 80 prosent av treningen i løpet av en uke skal være lett, 20 prosent skal være hardere. ”

Ha alltid på deg en refleksvest og kle deg godt når du løper om vinteren.

– Du skal føle deg litt kald når du begynner, hvis ikke blir du for varm når kroppen får opp dampen, er Jennys råd.

Når du trener i kaldt vær, stiger pulsen raskt selv om du ikke øker tempoet. Derfor er det best med lavintensive økter. Er det glatt, er det lurt med sko tilpasset vinterløping.

– Trikset er å våge og løpe selv om det er glatt. Stol på steget ditt, sier Jenny.

VIKTIG Å LYTTE til kroppen. Hvis du har vondt i viljen, men trener likevel, kjenner du deg som regel bedre etterpå. Men hvis du er stresset, trøtt og sover dårlig, er det bedre å hvile.

– Kroppen trenger å hente seg inn. Det er bedre å variere med ulike former for trening, som svømming, styrketrening og sykling.

Hvor ofte du skal trene, kommer an på hvor mye annet du har i livet, mener Jenny.

– Hverdagen kan virkelig være belastende med jobb og familie og alt mulig. Vær realistisk og tenk over hvor mye trening som passer til livssituasjonen din.

… hvis du har vondt noe sted, for eksempel i et kne eller en fot, rådfør deg med fysioterapeut eller lege for å få «go» for å begynne å trene. Løping innebærer hard belastning på kroppen, særlig hvis du er utrent eller overvektig.

Gratis treningsprogram

Er livet stressende, blir det kanskje mindre trening. Så kommer det tider da du kan trene litt mer. Dårlig samvittighet er ikke bra for moti vasjonen.

– Tenk isteden at ALT du gjør er bra! Rekker du bare to av fire økter denne uken, så er to også bra. Det finnes ingen perfekte uker, ingen perfekte liv der alle rekker alt, sier Jenny.

For noen virker det motiverende å sette mål for treningen, å komme i form til et løp, for eksempel, eller minne deg selv på hva løpingen gjør for deg og helsen din, hvor bra du føler deg etter en økt. Andre blir stresset av mål. Du må finne det som passer for deg, er Jennys råd. – Beveger du deg, gjør du uansett noe bra for deg selv!

Få

Protein

Plantebasert

basert på proteiner fra brun ris, erter og hamp.

Fås i flere smaker. 339,–/400 g.

Plantforce Synergy

Vanilje

proteinpulver

opp kondisen i vinter –gå inn på life.no og få løpecoachens 2-måneders program.

HUSK AT ...

Kosttilskudd erstatter ikke et variert kosthold. Det er viktig med en balansert og sunn livsstil.

Jul hos Life

Vi har plukket ut 25 tips til gaver du kan legge under treet. Gå også inn på life.no. Der finner du enda flere gavetips til både store og små som gleder seg til jul.

Saltlampe ½ kg. Pris 259,–

Urtekram gaveeske. Pris 149,–11. Weleda Skin Food og Body Butter.

Pris 149,– og 249,–

Hvetevarmer, Life. Pris 289,–

Epsom salt. Pris 79,–

Varmedyr for oppvarming i mikro.

Pris 279,–

Dr. Hauschka julegaveeske. Utpris 175,–16. elm. Håndsåpe.

Pris 249,–17. Varmedyr for oppvarming i mikro.

Pris 279,–

Life Hvetevarmer gir en lun varme og er utmerket å bruke i forbindelse med spente og stive muskler i nakke, skuldre eller rygg. Miljøsmart! Bland en tablett i vann og få skummende håndsåpe

YOU ARE NATURE

OPPDAG SKIN FOOD-FAMILIEN

Effektive og naturlig sertifiserte hudpleieprodukter Gir en fin glød til tørr og veldig tørr hud Langvarig fuktighet og næring med de fineste ingrediensene fra naturen Dermatologisk testet

Spis

opp maten!

Visste du at 44 prosent av alt avfall i verden består av matvarer og grønnsaker?

I Vesten kaster vi hvert år over 100 kilo mat per person – i snitt tilsvarer det hver femte handlepose. En stor del av dette er spiselige rester. Det er på tide at vi tar bedre vare på både matavfallet og planeten.

1. Sjekk skuffer og skap Gå gjennom skuffer og skap, kjøleskap og fryser. Sannsyn ligvis har du nok mat i huset til å overleve minst et par uker. Lag en liste over alle rettene du kan lage med det du allere de har.

2. Ta en restetelefon! «Best å kjøpe melk for sikker hets skyld!» Kjenner du deg igjen? Noter på mobilen hva du har i kjøleskapet, så får du bedre oversikt. Og før du svin ger innom butikken og panikk handler, ring hjem og spør hva som allerede finnes i kjøleska pet.

3. Lag en spis-snart-hylle Grønnsaker som begynner å skrumpe, skinke som snart går ut på dato? Samle alt i en spissnart-hylle og se hva du kan slenge sammen. Kanskje en restepai eller en kreativ gryte rett?

4. Stol på sansene dine Sårbare varer som kjøttpålegg og fisk skal som regel ikke spi ses etter siste forbruksdato –men matens best før-dato betyr ikke at den er uspiselig etter. Stol på sansene dine! Se, lukt og smak – ofte kan maten spises lenge etter at best før-datoen er passert.

REDD JULEMATEN

Poteter i lange baner?

Mos poteter, hakk løk, tilsett en raspet gulrot og et egg. Stek deretter deilige potetboller – og vips har barna fått en ny favorittrett!

Lei av juleosten? Juleskinke til overs?

Lag en pizza eller fråts i en skikkelig ost- og skinkepai!

Fikk du ikke avsetning på laksen?

Lag en deilig laksepasta med en skvett vin som ble til overs.

6. Innfør en restematdag Gjør torsdagene til en restefest! Sett fram en buffet av ukens måltidsrester. Ingen barn har noen sinne klaget over å få kjøttboller to dager på rad.

Spis opp maten!

Ikke forsyn deg med mer enn du klarer å spise. Det er bedre å forsyne seg to ganger! Mat som blir til overs, kan du trylle om til en ny rett.

Grunnregel

5. Merk og frys restene Pleier du å kaste mat fordi du er usikker på når den ble la get? En bit fryseteip med dato løser problemet. Frys det du ikke spiser denne uken, så har du ferdigretter i fryseren. Frukt og grønt som begynner å falle sammen, kan du skjære opp og fryse, så har du ingredien ser til neste suppe eller en fruktpai.

7. Senk temperaturen! Sett ned temperaturen til +4 grader i kjøleskapet, da hol der maten seg lengre. Husk at også frukt og grønt holder seg lengre i kjøleskapet, men hold oversikt over hvilke fruk ter og grønnsaker som trives sammen. Epler gjør for ek sempel at tomatene skrum per, og avokadoen modner raskere.

Life Balance Menopause – for deg i overgangsalderen

Trippelpollenekstrakt som sies å gi energi og mental balanse.

Omega-6-rik nattlysolje, hormonregulerende vitamin B6 og sink.

Magnesium som bidrar til å minske trøtthet og utmattelse.

Liten kjertel betydning

Føler du deg sliten, frossen og håpløst trøtt, selv om du sover mye? Eller har du hjerteklapp og er konstant sulten? Da er du kanskje en av over 200 millioner mennesker i verden som har en under- eller overaktiv skjoldbruskkjertel. Her er symptomene du skal være oppmerksom på.

VISSTE DU AT en liten kjertel som sitter som en sommerfugl under strupehodet på halsen, danner hormoner som påvirker nesten alle cellene i kroppen? Proble mer med skjoldbruskkjerte len er en folkesykdom. Bare i Norge, Sverige og Finland behandles opp til en million mennesker for problemer med skjoldbrusk kjertelen – og 80 prosent er kvinner. Til tross for at forstyrrelser i skjoldbruskkjerte len har stor påvirkning på velvære og livs kvalitet, er mange uvitende om at de er ram met. Symptomene er nemlig mange og vanlige, og lett å forveksle med stress, utmattelse eller klimakteriet. Ofte kommer problemene snikende etter et svangerskap, en skade eller i overgangsalderen når kroppens hormonnivåer endres.

Helena Filipsson Nyström, universitets overlege, foreleser og spesialist i hormon sykdommer ved Sahlgrenska Universitetssykehus, sammenlikner skjoldbruskkjerte len med bensin på bilen:

– Det er skjoldbruskkjertelen som driver kroppen framover og sørger for de metabol ske prosessene. Har du symptom på lavt eller høyt stoffskifte, eller oppdager at skjoldbruskkjertelen er forstørret eller hoven, bør du kontakte lege for å få tatt prøver.

DEN VANLIGSTE FORSTYRRELSEN i skjold bruskkjertelen er hypotyreose – en under fungerende skjoldbruskkjertel som fører til lavere forbrenning og påvirker hele krop pen.

– Ved «hypo» går alt i kroppen langsom mere. Du fryser, går lettere opp i vekt, får tørrere hud og sprøere hår, føler deg motløs og nedstemt. Vanlige symptom er utmattelse og trøtthet som du ikke klarer å sove bort. Du har helt enkelt ikke bensin nok til å drive kroppen fremover, sier Helena. Ved hypotyreose produseres det for lite av hormonene T3 og T4. Den vanligste årsaken er autoimmun skjoldbruskkjertelbetennelse (Hashimotos tyreoidit) som gjør at hormonproduksjonen avtar litt etter litt. Hypotyreose klassifiseres som en kronisk sykdom og behandles først og fremst med syntetisk hormon, som Euthyrox og Levaxin. – Dette er ingen quick fix. Effekten av medisinen kommer litt etter litt. Hvis underfunksjonen har vært betydelig, kan det ta opp mot et år før du får full effekt av hormonbehandlingen, forklarer Helena. 15–20 prosent av alle pasienter oppgir imidlertid at de fortsatt har symptomer og føler seg uvel til tross for medisiner, og selv om verdiene ser bra ut. Hva dette skyldes, er vanskelig å vite.

KUN 2–3 PROSENT rammes av en overaktiv skjoldbruskkjertel som produserer for mye hormon, en sykdom som heter hypertyreose (tidligere kalt giftstruma).

– Det er som om du konstant ruser bilen, kroppen går på høygir. Du får hjerteklapp, varmeintoleranse, svetter, får høyere for brenning, er sulten og kan spise mye og likevel gå ned i vekt. Du tømmer tarmen hyppigere, har løsere mage og psykiske symptom som kortere lunte, hukommelseog konsentrasjonsproblemer. Fordi kroppen har høyere turtall enn ellers, vil mange også kjenne seg trøtt, irritabel, nervøs og urolig, andpusten og muskelsvak, forklarer Helena. Symptomene er ulike fra person til person. Hypertyreose kan også føre til søvnproble mer, menstruasjonsforstyrrelser, skjelvinger og røde, stirrende øyne.

Hypertyreose behandles med medisiner med tyreostatika som hemmer hormonpro duksjonen, eller med radioaktivt jod som ødelegger skjoldbruskkjertelen. Det er også mulig å operere ut hele, eller deler av, skjoldbruskkjertelen. Den vanligste årsaken til hypertyreose er den autoimmune sykdom men Graves.

15 SYMPTOMER SOM KAN TYDE PÅ HYPOTYREOSE –EN UNDERFUNGERENDE SKJOLDBRUSKKJERTEL 1. Trøtthet 2. Nedstemthet og depresjon 3. Konsentrasjonsproblemer 4. Vektøkning 5. Frossen, var for kulde og redusert kroppstemperatur 6. Generell følelse av at noe er feil i kroppen 7. Initiativløshet 8. Svekket hukommelse 9. Hjernetåke 10. Lav puls 11. Tørr, blek og kald hud 12. Sprø, tynne negler og håravfall 13. Vondt i ledd og muskler 14. Forstoppelse 15. Nummenhet og stikking

Kilde: Sköldkörtelförbundet og Helsenorge

”Mitt råd er å finne ut hvordan du kan få livet ditt i balanse. Mosjoner, lev sunt og tenk gjennom hvordan du skal få kreftene og energien til å strekke til.”

– Det gjør at kroppens immunforsvar, som skal beskytte oss mot bakterier og virus, angriper kroppens eget vev, sier Helena.

Den gode nyheten er at mange blir bra etter en periode med medisinering, men i halvparten av tilfellene kommer den forhøy ede aktiviteten i skjoldbruskkjertelen tilbake.

En dårlig fungerende skjoldbruskkjertel påvirker hele livet for den som er rammet.

– Mitt råd er å finne ut hvordan du kan få livet ditt i balanse. Mosjoner, lev sunt og tenk gjennom hvordan du skal få kreftene og energien til å strekke til, er Helenas råd.

Ifølge Helena trengs det mer ressurser til forskning på stoffskiftesykdommer og livs kvalitet knyttet til hypo- og hypertyreose.

– Vi trenger mer forskning på både de fysiske og psykiske langtidskonsekvensene for dem som er rammet. Denne gruppen må synliggjøres og satses på, avslutter Helena.

KOSTTILSKUDD KAN HJELPE!

Jod, jern og selen er viktig for en velfungerende skjoldbruskkjertel. Rådfør deg med en ekspert før du tar tilskudd for å støtte skjoldbruskkjertelen.

Fakta om skjoldbruskkjertelen

Skjoldbruskkjertelen, eller tyroidea, er en todelt hormon produserende kjertel lokalisert i halsen, rett under strupeho det og ved sidene av luftrøret. Skjoldbruskkjertelhormonet T4 omdannes til T3 i kroppens celler og i leveren og påvirker stoffskiftet. Med en blodprøve kan man teste verdien på TSH (tyreoideastimulerende hor mon), fritt T4, fritt T3 og anti stoffer. Ved hypotyreose pro duserer kroppen for lite av hormonene T3 og T4, noe som gjør at TSH-verdien forhøyes for å øke hormonproduksjo nen i skjoldbruskkjertelen.

”Derfor trenger vi D-vitamin”

Mange nordmenn har for lite vitamin D i kroppen, særlig vinterstid. Da er det viktig med tilskudd. Men hvorfor trenger vi D-vitamin? Jan Wiberg, nordisk produktsjef i Life, svarer.

– D-vitamin har veldig mange positive effekter for helsen vår, ikke minst fordi det bidrar til immunsystemets nor male funksjon, men også til normal beinbygning.

Det betyr i realiteten at hvis du har langvarig mangel eller lave nivåer av D-vitamin, kan skjelettet bli svake re, noe som gjør at du risikerer å bli rammet av andre sykdommer.

Hvordan får vi i oss D-vitamin?

– Vi får i oss D-vitamin dels via maten, dels dannes det i huden når vi eksponeres for sol. Derfor kalles det solskinnsvitaminet.

Så en soldyrker trenger aldri bekymre seg for D-vitaminmangel?

– Hvis du eksponerer deg mye for sola sent på våren og om sommeren, får du i deg tilstrekkelig med D-vita min. Men hvis du av ulike grunner ikke vil eller skal ekspo neres for sol, risikerer du mangel også i sommerhalvåret. Derfor er det en fordel med inntak av D-vitamin i tillegg til det vi får gjennom maten. Det er vi i Life overbevist om.

Er det skadelig å få i seg for mye D-vitamin?

– Alle kosttilskudd som Life selger, er trygge å bruke, men det forutsetter selvsagt at du følger de anbefalte doseringene. Problemet er ikke at vi får i oss for mye vitaminer, snarere tvert om. I vinterhalvåret er det mange som har lave D-vitaminnivåer. Derfor anbefaler vi alle våre kunder å ta kosttilskudd. Overdriver du inntaket av kosttilskudd, ja, da kan det bli for mye av det gode. Våre anbefalinger baserer seg på årevis med forskning og en rekke kliniske studier. Derfor er det viktig å følge anbefa lingene som står på forpakningen. 6

Fisk er en kilde til D-vitamin. Spiser du verken fisk eller D-vitamin berikede matvarer, og i tillegg ikke eksponeres for sol om sommeren, anbefaler Helsedirektoratet tilskudd av D-vitamin.

Life D-vitamin 80 mcg

Tilskudd av solskinnsvitaminet D er et must i vintermånedene. 169,–/90 kpsl.

Kosttilskudd erstatter ikke et variert kosthold. Det er viktig med en balansert og sunn livsstil.

Unik

Vi har byttet alle våre plastbeholdere til miljøvennlige krukker av ravglass - 100% giftfritt, samt resirkulerbare metallokk, fordi vi også bryr oss om å ta vare på miljøet vårt. Små glass bidrar til å unngå unødvendig ressursbruk. Ett skritt foran.

Varmende supper med smak av jul

Safransuppe med hampgremolata

4 porsjoner

Ingredienser

• 1 gul løk, finhakket

• 200 g gulrot, små terninger

• ½ fennikel, små terninger

• 2 ts Life kokosolje

• 1 ss tomatpuré

• 0,5 g safran

• 1 liter vann

• 2 ss Helios grønnsakbuljong

• 3 poteter, skrellet og delt

• 1 ½ dl tørkede røde linser

• 2 dl kokosfløte

• Salt og pepper

Hampgremolata

• 1 dl frisk persille, finhakket

• 1 dl olivenolje

• 1 sitron, finrevet skall

• 2 hvitløkfedd, presset/ finhakket

• 1 ss Supernature hampfrø

Slik gjør du Fres løk, gulrøtter og fennikel i kokosolje i en kasserolle.

Tilsett tomatpuré og safran og fres litt til. Hell på vann og buljong, tilsett potet og linser. La syde til alt er mykt, ca. 15 minutter.

Tilsett kokosfløte. Smak til med salt og pepper.

Bland alle ingrediensene til hamgremolataen og server til suppen.

Grønn ertesuppe med pepperrotkrem 4 porsjoner

Ingredienser • 1 gul løk • 1 ss Life kokosolje • 8 dl grønne erter, fryste • 8 dl vann • 2 ss Helios buljong • 2 dl kokosfløte • 2 ss Helios eplecidereddik • Manna solsikkefrø til topping, ristet • Dill

Pepperrotkrem • 1 dl Helios kokosfløte • 1 ss revet pepperrot

Slik gjør du:

Hakk løken grovt og fres den myk i kokosolje i en kasserolle. Ha i erter, vann og buljong. La putre i noen minutter. Tilsett kokosfløte og kjør suppen glatt med en stavmik ser. Smak til med salt og pep per. Tilsett eplesidereddik når suppen er avkjølt, for å bevare de aktive bakteriene. Topp med pepperrotkrem, solsikke frø og dill før servering.

OPPSKRIFTER Varmende supper / Tekst –– Sophie Ekman Foto –– Eva Hildén

NATURLIG MAGI

New Nordic er lidenskapelige når det kommer til naturens helende krefter, og har 30 års erfaring med hvordan urter fungerer og hvilke fordeler de gir. Det er store fordeler med å bruke de samme aktive urteekstraktene innen og utenfra, og du vil oppleve bedre resultater enn noe du har opplevd tidligere.

BEAUTY IN

Skjønnhetstilskudd jobber innenfra i harmoni med kroppen. De når inn til de dypere hudlagene og påvirker de levende hudcellene, hvor kosmetiske produkter ikke når fra utsiden.

BEAUTY OUT

De nye hudpleieproduktene fra New Nordic har en umiddelbar kosmetisk effekt, som gir et yngre og vakrere utseende. Produktene jobber i synergi med skjønnhetstilskuddene

Myter og sannheter om søvn

Konsentrasjon, hukommelse, immunsystem, vekt og følelser – alt henger sammen med søvnen din, ifølge søvnforsker Christian Benedict. Sover du bra, lever du lengre og er friskere, gladere og til og med smartere. Her er sannheten bak 8 myter om søvn.

Alle trenger 8 timers søvn.

FEIL. Genene dine styrer søvnbehovet. I følge National Sleep Foundation trenger de fleste 7–9 timers søvn, men en del «short sleepers» klarer seg med 5–6 timer. Det viktigste er å ikke stres se i de periodene du sover dårlig, for eksempel i årene med små barn og ved klimakteriet.

Du sover dårligere hvis du spiser sent. SANT. Forskning viser at fordøyelsen forstyrrer dypsøvnen, så unngå mat de fire siste timene før leggetid. Kveldsspisere har mer kroppsfett, mindre muskelmasse og oftere halsbrann.

Kveldstrening forbedrer søvnen. FEIL. Yoga eller en kveldstur er bra, men unngå mosjon som øker pulsen og skiller ut stresshormoner 2–3 timer før leggetid. Trening som øker pulsen ellers på dagen, forbedrer derimot søvnen.

Sen skjermtid gir dårligere søvn. SANT. Det blå skjermlyset trigger hjernen og forverrer innsovningen. Dropp skjerm de siste to timene før du legger deg.

Du kan ta igjen søvn hvis du har sovet for lite.

SANT. En studie publisert i Journal of Sleep Research viser at hvis du sover for lite i uka, men mye i helgen, kan du ta igjen dypsøvnen. Men søvnmangelen kan føre til svekket konsen trasjon og hukommelse.

Kosttilskudd kan hjelpe mot søvnproblem.

SANT. Studier viser at for eksempel magnesium kan hjelpe mot søvnproblemer og uro i beina ettersom mineralet kan bidra til normal energi omsetning samt redusert trøtthet og utmattelse.

Søvnmangel gjør deg sulten.

SANT! Forskning viser at søvnmangel gir økt risiko for fedme ettersom kroppen da har høyere nivåer av appetittfremmende hormon. Søvnmangel gjør deg også mer impulsiv, og det blir vanskeligere å stå imot junk food.

Du kan sove deg frisk.

SANT. Mens du sover, reparerer kroppen seg og immunsystemet styrkes. Søvnhormonet melato nin setter i gang immunsystemets «renselsesprosess». En god natts søvn bidrar også til emosjonell balanse og bedre psykisk helse.

55%

Over 55 % av alle nordmenn, svensker og finner har opplevd søvnmangel de siste 12 månedene.

Kilde: Helsebarometeret 2022

Sofia

Zetterman Foto

Evgeniia Rusinova

Christian Benedict

Skann QR-koden og les mer om søvn.

Stefan Terll