HELSEBAROMETERET 2022 En rapport om nordmenns helse- og kostholdsvaner.
Innhold
Forord Det siste året har vært utfordrende for oss alle på flere måter. Mange har opplevd at helsen og hverdagen har blitt påvirket. Det kan vi se flere tegn på i årets utgave av Helsebarometeret. Nesten halvparten av nordmenn sier for eksempel at de har opplevd mer sosial angst. Det kan skyldes de langvarige restriksjonene som har gjort at vi har tilbrakt mer tid hjemme.
Hos Life ønsker vi å åpne for en dialog om helse. Det er alltid viktig å ha balanse i livet, og ekstra viktig i en tid som denne, når verden og hverdagslivet plutselig har forandret seg. Gjennom Helsebarometeret får vi bedre innsikt i kundenes utfordringer, og det gjør at vi som Nordens ledende helsekostkjede kan bidra enda mer til å skape balanse i livet for flere.
Det siste året har også mange av oss sovet dårlig. Hele tre av fem nordmenn har opplevd søvnmangel, og mer enn hver fjerde mener at det har gjort at de føler seg mer stresset. Samtidig viser Helsebarometeret at vi er ganske flinke til å hente oss inn igjen i hverdagen.
Vi håper årets utgave byr på spennende lesestoff og nye innsikter. I likhet med tidligere år ønsker vi også at den kan gi deg inspirasjon til å ta vare på deg selv!
I årets utgave – den fjerde i rekken – har vi også sett nærmere på kvinnehelse. Vi har spurt norske kvinner om menstruasjon og overgangsalder. Det viser seg at kvinnene opplever at det er få som snakker om menstruasjon, og at det ikke er nok informasjon om emnet. For å få kunnskap om overgangsalderen henvender nordmenn seg helst til eksperter på kvinnehelse, i første rekke kvinneklinikker og leger. Nytt av året er at vi også har undersøkt hvordan nordmenn stiller seg til sosiale medier – som nå er en viktig del av hverdagen for mange. En overveiende majoritet synes at sosiale medier har en negativ innvirkning på relasjonene mellom mennesker. Mange mener også at de bidrar til økt stress og påvirker selvfølelsen negativt. Hvis nordmenn får bestemme, skal sosiale medier reguleres.
1
SØVN OG RESTITUSJON
3 Gunnel Åkerman CEO, Life
Om undersøkelsen Helsebarometeret 2022 er basert på en undersøkelse gjennomført av IPSOS Norm på vegne av Life. Undersøkelsen ble gjennomført i februar 2022 i form av en nettbasert spørreundersøkelse. Totalt har 4541 personer i Norge, Sverige og Finland i alderen 18–65 år deltatt i undersøkelsen. Resultatet er statistisk sikkert og landsrepresentativt.
MENTAL HELSE
SEX OG RELASJONER
MENSTRUASJON OG OVERGANGSALDER
5
2 4
SELVFØLELSE OG SOSIALE MEDIER
Om Life Life er Nordens ledende helsekostkjede. Hos oss får du personlig rådgivning av våre dyktige helserådgivere, som gir deg tips og råd for å få bedre balanse i livet. I våre 300 butikker i Norge, Sverige og Finland og i nettbutikken finner du et nøye utvalgt og aktuelt sortiment med helseprodukter av høy kvalitet. Vi har alt fra kosttilskudd til naturlig hudpleie, hveteputer og sunne matvarer. Velkommen til din Life-butikk for å snakke om helse med oss!
2
3
KAPITTEL 1
Mental helse
4
5
50 %
Har du opplevd økt sosial angst i løpet av de siste 12 månedene? Eksempel stress, uro og angst ved å treffe mennesker
blir stresset før sosiale sammenkomster
Totalt
30%
28 %
25 %
23 %
20%
20 %
19 % 15 %
9% 4% 4%
3% 1%
Ja, i stor grad
Ja, delvis
Ja, litt
Nei, jeg vet ikke hva det innebærer
Så mange oppgir at de har opplevd økt sosial angst de siste 12 månedene:
Nesten halvparten av nordmenn opplever økt sosial angst De siste årene har verden vi lever i, endret seg på mange måter. Covid-19-pandemien har blant annet endret måten vi samhandler med både kjente og ukjente på. Restriksjonene har ført til at de fleste har tilbrakt mer tid hjemme enn før. For noen kan det ha inspirert til ønsket om å finne nye sosiale sammenhenger. For andre synes det derimot å ha virket avskrekkende. Helsebarometeret 2022 viser nemlig at nesten halvparten av nordmenn har opplevd økt sosial angst det siste året. 47 prosent av nordmenn oppgir at de har opplevd økt sosial angst – for eksempel stress, uro og angst ved å treffe mennesker – de siste tolv månedene. Høyest er tallet i aldersgruppen 18–30 år, der hele 62 prosent har opplevd økt sosial angst. Blant annet er det mange som unngår sosiale sammenkomster
6
og situasjoner, og tar sjeldnere kontakt med venner, familie og kjente. Over en tredjedel av alle spurte opplever også at den sosiale angsten gir fysiske symptomer.
19 %
15 %
9%
10%
18-30 år
1% 2%
Nei, samme Nei, mindre som tidligere enn tidligere
51% SVERIGE
Nej, jag har aldrig upplevt social ångest
47% NORGE
Vet ej
34% FINLAND
Hvordan merker du din sosiale angst? Jeg blir stresset før sosiale sammenkomster
50 %
Jeg unngår sosiale sammenkomster
41 %
Tar sjeldnere kontakt med venner og familie
32 %
Jobber/studerer hjemmefra så ofte jeg kan
21 %
Jeg blir stresset i offentlige sammenhenger
45 %
Jeg unngår offentlige sammenhenger
38 %
Jeg avlyser ofte i siste øyeblikk
19 %
Fysiske symptomer som hjertebank, svetting, søvnløshet og svimmelhet
34 %
Annet
6%
45 %
blir stresset i offentlige sammenhenger 7
Flere menn enn kvinner snakker aldri med andre om angsten Flere menn enn kvinner oppgir at de aldri snakker med andre om angst eller psykiske problemer. Dessuten oppgir bare en tiendedel av menn i Norge at de synes det er viktig å snakke om angst og psykiske helseplager. For nordmenn er søvn og restitusjon samt trening viktigst for å forbedre den mentale helsen. 67 prosent av kvinnene og 52 prosent av mennene snakker med andre om angst eller andre psykiske helseplager. Når nordmenn blir spurt om hva de gjør for å forbedre sin mentale helse, er det andre
Kvinner
50 %
23 %
12 %
8%
12 %
64 %
Trene
Gå til psykolog
Mer informasjon om hvor jeg kan henvende meg
Hadde hatt behov for mer kunnskap om emnet
Helsorådgivning
Søvn og restitusjon
svar som topper listen. Blant annet oppgir 64 prosent at de mener at søvn og restitusjon er viktig for den mentale helsen, mens bare 23 prosent mener at det er viktig å gå til psykolog.
Snakker du om sosial angst eller andre psykiske helseplager med mennesker rundt deg? Totalt
Hva tror du er viktig for å forbedre din psykiske helse?
Menn
37 %
21 %
9%
52 %
40 %
Struktur i hverdagen
Mer fleksibilitet i hverdagen
Mer støtte fra arbeidsgiver
Kontakt med venner og familie
Egentid
41 % 37 % 33 %
14 %
17 % 11 % 6% 6% 6%
Ja, jeg synes det er viktig
Ja, jeg synes det er interessant
3% 3% 2% Ja, i stor grad
Ja, i noen grad 20 %
15 %
17 %
16 %
12 %
12 % 5% 5% 5%
Nei, aldri
Nei, det er pinlig
3% 2%
5%
Nei, det er uinteressant
Nei, det er irrelevant for meg
Det er kanskje ikke overraskende at det er store forskjeller på hvordan menn og kvinner snakker om angst. Men det er et bevis på et samfunnsproblem som må endres. At så mange flere mener at for eksempel søvn og restitusjon er bedre for den psykiske helsen enn å gå til psykolog, taler også for at det er forbundet med tabu og skam å snakke om egen psykisk helse. Siren Gabrail Demloj, helserådgiver i Life
8
9
KAPITTEL 2
Søvn og restitusjon
10
11
Søvnmangel blant de fleste nordmenn
Helsebarometeret 2022 viser at tre av fem nordmenn i løpet av de siste tolv månedene har opplevd søvnmangel. Nesten hver tredje nordmann mener det fører til at de føler seg mer stresset. Søvnmangel er vanligere hos kvinner enn hos menn. Hele 66 prosent av kvinnene oppgir at de har opplevd søvnmangel de siste tolv månedene, sammenlignet med 56 prosent av mennene. Nordmenn er derimot enige om hva som er de vanligste effektene av søvnmangel, nemlig tretthet, irritasjon og konsentrasjonsvansker.
Mange har problemer med tidsklemma. Å prestere på jobben samtidig som man skal ha tid til trening, venner og familie, virker uoverkommelig for enkelte. En viktig del av restitusjonen etter en stressende dag kan blant annet være å kutte ned på skjermtiden når man kommer hjem. Og det er noe altfor få er villige til å gjøre.
Har du opplevd søvnmangel i løpet av de siste 12 månedene?
Siren Gabrail Demloj, helserådgiver i Life
Sverige Ja, 60 % Nei, 37 % Vet ikke, 3 %
Norge
Ja, 61 % Nei, 37 % Vet ikke, 2 %
Finland Ja, 55 % Nei, 42 % Vet ikke, 3 %
Hvilke virkninger opplever du at søvnmangel har for deg?
6 av 10 nordmenn har opplevd søvnmangel i løpet av de siste 12 månedene. 12
Jeg blir mer angstfylt
16 %
Jeg får hodepine
28 %
Jeg blir mer stresset
28 %
Jeg blir lett irritert
38 %
Jeg føler meg trettere enn vanlig
62 %
Jeg føler meg nedstemt
24 %
Jeg har problemer med å konsentrere meg
34 %
Kostholdet mitt blir påvirket
22 %
Jeg blir glemsk
24 %
Jeg orker ikke å trene så mye som jeg egentlig vil
22 %
Jeg opplever ingen virkninger av søvnmangel
14 %
13
TOPPLISTE
Hver sjette
nordmann oppgir at de ikke har tid til å hente seg inn igjen
Nordmenn prioriterer å hente seg inn igjen i hverdagen Mer enn halvparten av nordmenn mener at de setter av nok tid til å hente seg inn igjen i hverdagen. Derimot er det mange som oppgir at de ikke rekker å prioritere dette. Hele én av seks oppgir det. 14
For å hente seg inn igjen i hverdagen er det dobbelt så mange kvinner enn menn som utøver mindfulness. Det som topper nordmennenes liste, er å gå en tur eller å trene. Det svarer henholdsvis 36 og 31 prosent.
Hva gjør du for å hente deg inn igjen i hverdagen? Jeg går en tur i løpet av dagen
36 %
Jeg trener
31 %
Jeg legger meg tidlig slik at jeg har tid til å slappe av før jeg sovner
29 %
Jeg hviler en stund etter jobb/skole
27 %
Jeg tar en kort pause fra datamaskinen på jobben/skolen
13 %
Jeg gjør ingenting for å hente meg inn igjen
13 %
Jeg utøver mindfulness (f.eks. meditasjon, yoga, pusteøvelser)
9%
Jeg sørger for tid uten skjermbruk
8%
Jeg går en tur i lunsjpausen
7%
Synes du at du setter av nok tid til å hente deg inn igjen i hverdagen?
11 %
22 %
10 %
Ja, jeg setter av tid til å hente meg inn igjen hver uke
Ja
20 %
Ja, jeg synes det er viktig å prioritere dette
10 %
Nei, jeg vet ikke hvordan jeg skal hente meg inn igjen
16 %
Nei, jeg har ikke tid
Vet ikke
11 % Nei
15
KAPITTEL 3
Sex og relasjoner
16
17
Når det gjelder å få barn, er hver femte kvinne stresset på grunn av alder Den biologiske klokken er noe som stresser mange kvinner i Norge. Det er også en av de viktigste årsakene til at de ønsker seg barn akkurat nå. Mer enn hver fjerde nordmann vil gjerne ha barn. Av disse oppgir seks av ti at den viktigste årsaken til ønsket om barn er drømmen om egen familie.
24 % 28 %
Så mange kvinner i Norden er stresset på grunn av alder, i forbindelse med ønsket om barn
Vil du gjerne ha barn/flere barn?
18
Jeg har alltid drømt om egen familie
23 %
I aldersgruppen 41–50 år oppgir nærmere én av fem at stress på grunn av alder er den viktigste grunnen til at de gjerne vil ha barn nå. For omtrent hver tredje nordmann er frykten for at de ellers vil angre, enda en grunn til å ville ha barn. Det viser seg også at det er flere menn enn kvinner som vil ha barn, men som ikke har noen partner å få barn med.
Ja
Hvorfor vil du gjerne ha barn?
60 %
Stress i forbindelse med alder
17 %
Stress over at jeg senere ikke kan få barn
19 %
Redd for at jeg vil angre hvis jeg ikke får barn
31 %
Forventninger fra samfunnet
17 %
Press fra partner
4%
Press fra venner og familie
6%
Følgene av pandemien har gjort det mulig å ha både karriere og barn
5%
Annet Vet ikke
11 % 7%
13 %
Ja, men jeg har ingen partner
9%
Ja, men jeg føler uro for fremtiden
6%
Nei
19 %
Nei, barn er ikke noe for meg
10 %
Nei, jeg har allerede barn og vil ikke ha flere
32 %
Vet ikke
5%
Annet
2%
Ønsker ikke å svare
3%
Den biologiske klokken er dessverre ikke noe vi kan påvirke, og det er forståelig at det kan stresse mange. Men det er ikke umulig å få barn når man er litt eldre, og det er en god del man kan gjøre selv for å fremme fertiliteten og øke sjansene for å bli gravid. Å trene regelmessig, spise sunt og unngå næringsmangel er eksempler på hvordan du kan gi kroppen de beste forutsetningene. Kjersti Lilleøren Økland, helserådgiver i Life
3 av 5 nordmenn vil gjerne ha barn fordi de alltid har drømt om egen familie
19
Nordmenn tror at andre er mer seksuelt aktive enn de selv Hvor ofte tror du andre rundt deg har sex (med partner/partnere)?
3%
Daglig Et par ganger i uken
29 %
Et par ganger i måneden
27 %
Noen ganger i året
4%
Aldri
1%
Nordmenn har en oppfatning om at de ikke er like seksuelt aktive som andre rundt dem. Men stemmer det? Nesten hver tredje nordmann tror at andre rundt dem har sex flere ganger i uken. Men faktum er at når nordmenn svarer på hvor seksuelt aktive de selv er, er det flest som svarer at de har sex et par ganger i måneden. Hver syvende nordmann har ikke sex i det hele tatt.
20 %
34 %
Vet ikke
har sex et par ganger i måneden
Hvor seksuelt aktiv er du?
17 %
20 %
19 % 12 %
15 %
13 %
3% Jeg har sex med andre daglig
20
2% Jeg har sex Jeg har sex Jeg har sex med andre et med andre med andre par ganger et par ganger noen ganger i uken i måneden i året
Aldri
Ikke i det hele tatt
Vet ikke
Ønsker ikke å svare
21
KAPITTEL 4
Menstruasjon og overgangsalder
22
23
TOPPLISTE
Fra disse har norske kvinner fått informasjon om menstruasjon:
46 %
av kvinnene har ikke oversikt over alle fasene i menstruasjonssyklusen
48 %
har fått informasjon om menstruasjon av sin mor
Hva er grunnen til at du ikke har oversikt over de fire fasene i menstruasjonssyklusen? Vi får ikke tilstrekkelig opplæring i emnet Ingen snakker om emnet
31 %
Finner ikke nok informasjon om emnet
5%
Vet ikke hvor eller hvem jeg skal henvende meg til om emnet
8%
Er ikke interessert i menstruasjonssyklusen
34 %
Vet ikke
12 %
Annet
24
37 %
8%
Nesten halvparten av norske kvinner har ikke oversikt over menstruasjonssyklusen Menstruasjonsfase, follikkelfase, eggløsning og lutealfase. Det er navnet på de fire fasene som kvinner går gjennom under menstruasjonen, noe nesten halvparten av kvinnene ikke kjenner til. En av de viktigste grunnene til at kvinner føler at de ikke har oversikt over alle fasene i menstruasjonssyklusen, er at de opplever at de ikke får nok opplæring i emnet. Det oppgir mer enn hver tredje kvinne. Det er også mange som synes at ingen snakker om emnet, og at de derfor ikke har oversikt over alle fasene. De fleste kvinner har lært om menstruasjon av sin mor.
Mor
48 %
Ungdomsklinikk
2%
Skole/utdanning
37 %
Sykepleier
2%
Vet ikke
19 %
Lege
2%
Annet
13 %
Kvinneklinikk
2% 2%
Helserådgiver
7%
Far
Søsken
6%
Jordmor
1%
Kommersielle varemerker
5%
Influensere
1%
Tradisjonelle medier
5%
Leger på nett
1%
Gynekolog
3%
Har du oversikt over menstruasjonssyklusen og alle de fire fasene i syklusen? 41 %
39 %
7%
7%
Ja, jeg har Ja, jeg kjenner Nei, jeg kjenner Nej, jag kan oversikt over navnet på bare til noen inga faser i alle fasene i fasene, men av fasene i menscykeln menstruas- vet ikke hva de menstruasjonsjonssyklusen innebærer syklusen
7%
Vet ikke
Skolesystemet har ikke lykkes i å lære oss om menstruasjonssyklus, fertilitet og hormonsystemets betydning for helsen. Fokuset har vært på å lindre symptomer og homonplager i stedet for å gjøre noe med de grunnleggende årsakene. Ved å lære om menstruasjonssyklusen og tolke kroppens signaler får du viktig informasjon om egen generell helse, noe som gir deg mulighet til å ta kontroll over velværet. Kjersti Lilleøren Økland, helserådgiver i Life.
25
TOPPLISTE
Hvem har ansvar for å spre kunnskap om overgangsalderen?
Hvem mener du har ansvaret for å spre informasjon om symptomer på overgangsalder og tidlig overgangsalder? Leger
69 %
Kommunen
15 %
Gynekologer
46 %
Jordmødre
13 %
Kvinneklinikker
41 %
Vet ikke
13 %
Helserådgivere
37 %
Familie
12 %
Skolen (bør være en del av læreplanen)
27 %
Ungdomsklinikker
8%
Sykepleier
21 %
Kommersielle varemerker
8%
Politikere
4%
Influensere
4%
Annet
3%
21 %
Sykehus
19 %
Tradisjonelle medier
15 %
Leger på nett
Overgangsalderen, eller klimakteriet som det også kalles, er en naturlig del av aldringen hos kvinner. Det er veldig individuelt hvordan overgangsalderen påvirker deg. Men det som skjer når vi kommer i overgangsalderen, er at det blir færre follikler i eggstokkene, og de som er igjen, produserer ikke like mye østrogen. Det fører igjen til at eggløsningene og menstruasjonsblødningene blir uregelmessige. Kjersti Lilleøren Økland, helserådgiver i Life.
Kjenner du til hvilke symptomer man kan få når man kommer i overgangsalderen? Så mange vet ikke hva de bør gjøre når de kommer i overgangsalderen
Sverige Finland Norge
26
68 % 56 % 65 %
Ja, jeg kan nevne minst fem symptomer
17 %
Ja, jeg kan nevne noen få symptomer
68 %
Nei, jeg vet ikke hvilke symptomer man får
6%
Nei, jeg vet ikke hvordan man finner ut hvilke symptomer man kan få
3%
Vet ikke
5%
Overgangsalderen er noe alle kvinner gjennomgår. Men hele 65 prosent vet ikke hva de bør gjøre når de kommer i overgangsalderen. Et overveiende flertall av nordmenn mener at ansvaret for informasjon om overgangsalderen ligger hos leger og gynekologer. Samtidig viser undersøkelsen at så mange som en tredjedel av de spurte ikke vet hvor de skal henvende seg for å få informasjon om overgangsalder og tidlig overgangsalder. Det er i første rekke kvinner i alderen 18–40 som ikke vet hvor de kan finne informasjon. Halvparten av kvinnene i denne aldersgruppen oppgir det. Derimot svarer hele 85 prosent at de kjenner til forskjellige symptomer på overgangsalder.
Har du kunnskap om hva man bør gjøre når man kommer i overgangsalderen?
35 % 52 % 13 % Ja
Nei
Vet ikke
Vet du hvor du skal henvende deg når det gjelder informasjon om overgangsalder og tidlig overgangsalder?
60 %
Ja
34 %
Nei, jeg vet ikke hvor jeg finner informasjon om dette
6%
Annet
27
KAPITTEL 5
Selvfølelse og sosiale medier
28
29
Sosiale medier har en negativ påvirkning på relasjoner, ifølge nordmenn 54 prosent av nordmenn opplever at sosiale medier har en negativ innvirkning på relasjonene mellom mennesker. En av fem nordmenn opplever at sosiale medier bidrar til mer stress, og hver sjette opplever at det går ut over selvfølelsen.
Så mange menn henholdsvis kvinner bruker ikke sosiale medier
4%
13 %
Män
Så mange mennesker blir negativt påvirket og opplever stress av sosiale medier
22 %
30
Män
17 %
Ja, jeg opplever mer stress
20 %
Ja, selvfølelsen min er blitt negativt påvirket
17 %
Ja, de går ut over arbeidsprestasjonen min/ skolearbeidet mitt
Sosiale medier er en stor del av nordmenns hverdag i dag. Helsebarometeret viser at bruken av sosiale medier går ut over selvfølelsen til ungdom og kvinner. Det er i første rekke personer i alderen 18–30 år som opplever at selvfølelsen blir negativt påvirket. Dessuten viser resultatet at langt flere kvinner enn menn synes at selvfølelsen deres påvirkes negativt. Det er også tre ganger flere menn enn kvinner som ikke bruker sosiale medier i det hele tatt.
7%
Nei, jeg blir ikke påvirket av sosiale medier
30 %
Nei, jeg bruker ikke sosiale medier
9% 17 %
Nei
Nordmenn vil at sosiale medier skal reguleres
9%
Vet ikke
Flere kvinner enn menn føler seg stresset og negativt påvirket av sosiale medier. Likevel er det halvparten så mange kvinner som menn som ønsker å regulere plattformene. Nordmenn er imidlertid enige om at sosiale medier bør reguleres på en eller annen måte. Det oppgir hele åtte av ti. Derimot vet ikke nordmenn hvordan det bør gjøres.
Bør sosiale medieplattformer reguleres? Totalt
Kvinnor
Kvinnor
Påvirker sosiale medier deg negativt?
4%
Nokså positivt
12 %
Litt positivt
30 %
Litt negativt
33 %
Nokså negativt
14 %
Svært negativt
7%
Menn
38 %
Hvordan synes du at sosiale medier påvirker relasjoner mellom mennesker? Svært positivt
Kvinner
33 %
33 %
29 %
26 %
27 %
26 %
28 %
20 % 15 % 12%
9% 6%
Ja, retusjerte bilder må merkes
Ja, det burde innføres aldersgrense for visse typer innhold
Ja, men vet ikke på hvilken måte
5%
6% 4%
Nei, de trenger Nei, jeg synes at ikke å det fungerer bra reguleres som det nå er
16 %
15 %
9%
7% 5%
Nei
Vet ikke
31