Tariffspalten

Forhandlingssjef

Tonje Leborg

Store forventninger i Oslo

Skal dette bli året da alle fagorganiserte i Oslo-skolen får rett til å delta med sine tillitsvalgte når arbeidstidsavtalen diskuteres – ikke bare Utdanningsforbundets tillitsvalgte?

I ÅR KNYTTES det ekstra store forventninger til hovedoppgjøret i Oslo kommune. I fire år har det vært ført samtaler om mulighetene for at små foreninger skal kunne tilslutte seg arbeidstidsavtalen. Utdanningsforbundet i Unio sitter nemlig med enerett på avtalene i skoleverket fordi det er lagt inn krav om at man må ha 17,5 og 20 prosent av alle medlemmene i området for å ha henholdsvis partsrettigheter og medbestemmelse. For lektorer og lærere betyr det at fagforeningen deres må organisere nesten hver femte av dem som underviser i barnehage, grunnskole, videregående skole og voksenopplæringen.

I alle andre av landets kommuner er alle parter likeverdige, men i Oslo er det bare én part som har forhandlingsrett.

Ikke med i Oslo

I januar ble det landet en ny arbeidstidsavtale i KS. Denne ble fremforhandlet av alle partene i KSområdet, det vil si alle som har medlemmer som underviser i skolen i kommuner og fylkeskommuner. I disse dager fremforhandles det i Oslo en tilsvarende avtale og arbeidstid i skolen, men hva som skjer der, vet vi ingen ting om. Dette er nemlig en avtale som heter Avtale mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune. Det er altså bare to parter i denne avtalen – både sentralt og lokalt. Men alle som jobber som undervisningspersonale i Osloskolen, må følge den, om de vil eller ikke.

Eget område

Oslo kommune er et eget tariffområde med avtaler som skiller seg i form og innhold fra den tariffavtalen som gjelder i resten av landets kommuner og fylkeskommuner. Som «vanlig» lektor eller lærer vil ikke arbeidshverdagen fortone seg veldig annerledes i Oslo og resten av landet, for både lønnsnivå og arbeidstidsordninger er til forveksling like. Men er du tillitsvalgt, vil du raskt merke at det er to veldig forskjellige avtaleverk man forholder seg til – og det er ikke til Oslos fordel.

I KS er medbestemmelse basert på partsforholdet og tillitsverv, og alle tillitsvalgte har like rettigheter. Er det to medlemmer på en skole, kan man velge en tillitsvalgt og ha fulle partsrettigheter. I Oslo kommune tar medbestemmelsesreglene utgangspunkt i forskjellige utvalg og fora der medlemstallet avgjør om du får delta. Og det er i disse utvalgene at medbestemmelsen skjer.

Grense på 17,5 prosent

Oslo kommune har en magisk grense på 17,5 prosent. Det betyr at man må organisere 17,5 prosent av alle ansatte avtalen gjelder for, dersom man skal ha partsforhold. Dette blokkerer for små organisasjoner i en svært viktig avtale for undervisningspersonalet i Oslo. En avtale som blant annet regulerer ansettelsesforhold, arbeidstidsordninger og spesielle lønnsforhold.

Norsk Lektorlag organiserer om lag 700 medlemmer i Oslo kommune. Det er et betydelig antall mennesker, men det er langt fra 17,5 prosent av den totale mengden av ansatte som underviser i barnehager, grunnskoler, videregående skoler og voksenopplæring. Denne grensa gjør at Norsk Lektorlag ikke kan sitte rundt bordet ved de sentrale forhandlingene i Utdanningsetaten, og i praksis heller ikke får informasjon om hvilke endringer som er framforhandlet. Som i KS er det også i Oslo hjemlet for forhandlinger på skolenivå, men uansett hvor mange medlemmer vi har på en skole, vil våre tillitsvalgte aldri kunne forhandle for sine medlemmer på skolen, siden vi ikke er part. Dette er et demokratisk problem!

En selvfølge ellers i landet

Ellers i landets skoler er alle tillitsvalgte invitert med rundt bordet når den lokale arbeidstidsavtalen skal forhandles. Det er en selvfølge, og det gjør at alle skolens lærere og lektorer og deres særinteresser blir hørt. Det er positivt for mangfoldet på skolen. Dette går Oslos skoler glipp av. Det er nemlig ikke bare Lektorlaget som er utestengt fra møtene. Også LOforbundet Skolenes landsforbund, som organiserer mange yrkesfaglærere, Creo, som organiserer mange lærere i musikk, dans og drama, og Akademikerforbundene Tekna og NITO, som organiserer mange realister, er utestengt. Organisasjonene har til dels forskjellig politikk og forskjellig syn på avtalen, som ville gitt et helt annet og mer mangfoldig forhandlingsklima enn dagens forhandlinger med bare to parter.

Dette problemet kan kun løses i tariffoppgjøret, og i årets hovedoppgjør har vi høye forventninger til arbeidsgiveren Oslo kommune. I meklingen i 2018 og 2020 forpliktet Oslo kommune seg til å drøfte eventuelle tilslutningsformer til bestemmelsene om undervisningspersonalets lønns og arbeidsvilkår for flere av de mindre organisasjonene som organiserer undervisningspersonale. Norsk Lektorlag er optimistisk og skal jobbe for å finne en løsning i årets oppgjør tilsvarende alle andre kommuner og fylkeskommuner i landet.

Små bord i Oslo

Kravet fra Norsk Lektorlag har alltid vært det samme – fulle partsrettigheter. Man kan spørre seg hvorfor det tar så lang tid, gitt at alle kommuner i landet har et system som fungerer fint. Det er lett å tenke seg at de to partene som forhandler, synes det er bekvemt å slippe å forholde seg til flere. Det kan jo bli veldig mange parter rundt bordet, men hvor små bord har de egentlig i Oslo kommune? Hvor små bord har de egentlig i Oslo kommune – når alle andre kommuner i landet klarer å få plass til alle rundt bordet?

Hvor små bord har de egentlig i Oslo kommune? Når alle andre kommuner i landet klarer å få plass til alle rundt bordet?