Hva er problemet i Oslo?

Oslo kommune er et tariffområde helt for seg selv. I 20 år har bare de største organisasjonene fått plass rundt bordet når det tas avgjørelser som har betydning for arbeidstiden i Oslo-skolen.

DET ER ET GRUNNPRINSIPP i det norske arbeidslivet at du som ansatt skal ha medbestemmelse, og at du gjennom din tillitsvalgte har en stemme inn i møter og fora hvor det tas avgjørelser som har betydning for arbeidsforholdet ditt. Det betyr at at din tillitsvalgte får delta i møter, får innsyn i prosesser og får nok tid til å følge opp arbeidet for gode arbeidsvilkår. I Oslo kommune er det ingen god løsning på dette for små og mellomstore organisasjoner. Det er nemlig bare de aller største som får ta fullt del i partsrettigheter, medbestemmelse og frikjøp.

Oslo kommune er et eget tariffområde, og har derfor andre avtaler enn resten av landets kommuner og fylkeskommuner som har KS sitt avtaleverk.

Problem 1: Medbestemmelse

I alle landets kommuner har tillitsvalgte med to eller flere medlemmer alle rettigheter. I Oslo skjer medbestemmelsen i MBU, Medbestemmelsesutvalget. For å få være med i det lokale MBUet, må man organisere minst 20 prosent av de ansatte på skolen. For å være invitert inn på MBU på etatsnivå, må man organisere 20prosent av alle i Undervisningsetaten.

På en håndfull skoler i Oslo, organiserer Lektorlaget 20 prosent av undervisningspersonalet og får dermed være med i MBU. På noen skoler der antallet medlemmer ikke er oppe i 20 prosent, får Lektorlagets tillitsvalgte være med i møtene på nåde, andre steder ikke i det hele tatt.

Problem 2: Manglende frikjøp

Ellers i landet får man 100 prosent frikjøpt hovedtillitsvalgt ved 375 medlemmer. I Oslo har Norsk Lektorlag nå nærmere 700 medlemmer, men får bare 40 prosent frikjøp fra kommunen. Det har rett nok blitt økt siden 2004 da vi bare hadde 10 prosent, men det er langt fra nok til å gi den hovedtillitsvalgte tid til å gjøre jobben.

Norsk Lektorlag har bedt om nye drøftinger for å få økt frikjøpet i Oslo kommune.

Problem 3: Partsrettigheter

Medbestemmelse og partsrettigheter har utspring i to ulike avtaler. Partsrettighetene ligger i Dokument 25, Oslos hovedtariffavtale. Her ligger blant annet særavtalen om arbeidstid.

For å ha rett til å opprette og forhandle særavtaler, må man organisere 17,5 prosent eller mer av de ansatte avtalen gjelder for. Alle viktige beslutninger om arbeidstiden i Osloskolen tas dermed bare med Utdanningsforbundet. Denne reforhandles annenhvert år. Norsk Lektorlag, og andre forbund som organiserer lærere, har krevd å få delta, men har alltid fått avslag.

Norsk Lektorlag får ikke forhandle sentralt, og heller ikke lokalt på skolenivå – for vi er ikke part i avtalen. Selv ikke på skoler hvor Lektorlaget er større enn Utdanningsforbundet fordi UDF eier avtalen.

Demokratisk problem

I hovedoppgjørene i 2018 og 2020 fikk Norsk Lektorlag omsider litt gehør for problemene, og Oslo kommune åpnet for å drøfte eventuelle tilslutningsformer. Det er derfor spennende å se hvor langt man kommer i dette oppgjøret.

I kampen for mer medbestemmelse og fulle partsrettigheter har Lektorlaget samarbeidet godt og nært og med Skolenes landsforbund. De får heller ikke delta ved bordet. Tekna og NITO som organiserer en del realfagslærere er også med i kampen. – Dette er et åpenbart demokratisk problem, og det har vært et problem siden 2002, sier Helle Christin Nyhuus. Hun opplever ikke at det egentlig ar Oslo kommune som er problemet, men at de som sitter med nøkkelen til en løsning er Fagforbundet og Utdanningsforbundet – men de holder igjen. – Nesten 700 av Norsk Lektorlags medlemmer jobber i Utdanningsetaten i Oslo, men tillitsvalgte nektes rett til å forhandle om egen arbeidstid. Vi forventer at Oslo kommune finner en løsning på dette i de kommende forhandlingene, sier Nyhuus.

På tide å oppdatere avtaleverket i Oslo kommune – som fortsatt er i postgiroalderen. Faksimile fra Oslos Dokument 25.