Er meter’n lagt på kunnskapsloftet for godt?

Gro elisabeth paulsen Er meter’n lagt på kunnskapsloftet for godt?

Vi trenger faglige meterstokker, og de skal brukes til å forsvare elevene mot lettvint skolepolitikk.

ET EVIG SPØRSMÅL som uteskes når lektorer møtes, gjelder det faglige nivået i skolen. Ser vi forfall eller bedring sammenlignet med det som gjaldt for 40 år siden, da dagens veteraner begynte å undervise? Jeg hører som oftest beretninger om forfall. Mange tror det har gått inflasjon i karakterene. Det fortelles at 6erne sitter løst. Utdanningsdirektoratets karakterstatistikk viser at 20,9 prosent av elevene fikk karakter 6 i standpunkt muntlig norsk vg3 i 2020. I 2010 fikk bare 7,2 prosent 6 i standpunkt i samme fag. Betyr det at stadig flere elever blir rasende flinke i norsk, eller betyr det at lærere blitt stadig mer engstelig for rasende elevklager?

Jeg har hørt lektorer si: Mine kolleger gir altfor gode standpunktkarakterer, men jeg vil ikke at mine elever skal straffes for at jeg stiller strengere krav. Elevene kan ikke noe for at de har fått strenge meg til lærer. Så da så.

Ubehjelpelig og katastrofalt dårlig

Dessuten vet man jo at tidene endrer seg, og det gjelder å henge med og ikke være faglig grinebiter. Hør bare hvordan vi holdt på før: I oversettelsen til tysk vrimler det av feil. Det som er korrekt i denne delen av oppgaven, er avskrift av teksten. Stilen er på 112 ord. Den har et tynt innhold og er ubehjelpelig skrevet. Kandidaten har ikke de nødvendige formelle kunnskaper (..). Konklusjon: Det finnes neppe noe positivt å si om denne besvarelsen. Feilene dominerer; det finnes ikke én korrekt setning. Den har ingen kommunikativ verdi og må vurderes til karakteren 0.

Og denne: Der hvor det foreligger et fullstendig svar på en oppgave, er det alltid vanskelig å gi karakteren 0. I dette tilfellet har kandidaten besvart alle deler av oppgaven, og enkelte konstruksjoner er selvfølgelig riktige. Det som er riktig, forsvinner imidlertid nesten totalt i en besvarelse preget av manglende evne til å uttrykke seg på tysk. Ordforråd, idiomatikk og grammatiske kunnskaper er katastrofalt dårlige. Dette gjør at det i store deler av besvarelsen er uhyre vanskelig å oppfatte hva kandidaten ønsker å formidle. Samlet karakter: 0.

Disse kjølige vurderingene finnes i sensorenes offisielle merknader til to eksamensbesvarelser i tysk skriftlig for førti år siden. De ble utgitt av Rådet for videregående opplæring i heftet Typesvar i tysk. Eksamensbesvarelser fra 1982 med vurdering og kommentarer. 1 Dette var så å si statsautorisert vurdering. Heftet skulle «dekke et behov hos tysklærerne» og være til støtte for sensorene. I innledningen advares det mot å vurdere alle språkfeil som alvorlige feil: I det tradisjonelle gymnaset, med en kombinert oppgave i tysk, var det av naturlige årsaker vanlig å bedømme formelle grammatiske feil meget strengt. I ny struktur, med nye fagplaner og oppgavetyper, har det etter hvert blitt mer og mer alminnelig å anse feil som hindrer eller forstyrrer kommunikasjonen på fremmedspråket, som de alvorligste. (…) Det er også viktig å understreke at dette ikke betyr at «nå er alt tillatt», og at «formell korrekthet» plutselig har blitt uvesentlig. Dette vitner om at sentrale myndigheter ønsket å løse opp de strenge kravene til faglig korrekthet som man «av naturlige årsaker» hadde i det gamle gymnaset. Men man ga ikke opp ønsket om felles normer og kvalitetskrav over hele landet. Det ble utgitt en rekke typesvar med autentiske eksempler som viste vurdering og karakternivå. Noen av disse finnes i dag i digitalisert utgave på Nasjonalbibliotekets nettsider.2 Et interessant eksempel er heftet med typesvarene fra eksamen i ungdomsskolen i 1970.3 Dette heftet gir innblikk i hva man faktisk krevde til eksamen i fagene norsk, matematikk, engelsk og tysk i den gamle ungdomsskolen – og selvfølgelig uten hjelpemidler.

Utdanningsdirektoratet viser liten interesse for å kikke bakover. Det ligger mye skolepolitikk i hva man ikke vil vite – eller synliggjøre at man vet.

Den pedagogiske høfligheten

Karakteren 0 ble fjernet fra karakterskalaen i 2006. I dag har vi kun én strykkarakter, og ingen merkelapp som betyr «faglig verdiløs». Dagens parole om «positiv retteholdning» og en vurderingspraksis der man skal se på «hva eleven kan» og «ikke hva eleven ikke kan», bidrar nok til en mildere, og mer diplomatisk, vurdering. Den viktigste endringen er likevel at vi i dag snakker om å vurdere elevene, og da kreves en annen pedagogisk høflighet enn om man vurderer teksten, og dermed skiller sak og person. Ubehjelpelig, tynt og katastrofalt dårlig. Her er det teksten som beskrives, ikke den personen som skrev besvarelsen. En økende sammenblanding av personvurdering og faglig vurdering kan sees som et resultat av et nytt sosialiseringsparadigme4 som har endret skolen de siste førti årene. Kunnskapens rolle blir uklar innenfor dette paradigmet der kunnskap løsrives fra tradisjonell faglighet. Det som i utgangspunktet var en saks og fagorientert vurdering, skal og må pakkes inn i ros og oppmuntring. Vurderingen i fag skal fremme læring og bidra til lærelyst og gi informasjon om kompetanse underveis og ved avslutning av opplæringen, ifølge opplæringsloven. Hvis standardene for måloppnåelse i fagene, fra sentralt hold, så gjøres flytende, legger man til rette for karakterinflasjon, ikke minst når eksamen avlyses.5 Man trenger god karakterstyrke når man skal selge strikk i metervis. Særlig når meterstokken er en kjepp man spikker selv.

Faglige meterstokker

Vi har nasjonale læreplaner, og vi har Samordna opptak til høyere utdanning. Hvis systemet skal virke noenlunde rettferdig, må standpunktkarakterene i videregående baseres på en mest mulig lik faglig vurdering. Vi trenger faglige meterstokker, og de skal brukes til å forsvare elevene mot lettvint skolepolitikk. De nasjonale eksamenene med eksterne sensorer står under press. De burde styrkes og brukes til å gi systematisk innsikt i sensorenes vurderinger gjennom typesvar. Standpunktkarakterene veier imidlertid tyngst på vitnemålene, og på dette området virker «tiltak» som skal sikre kvalitet, mest

20,9 prosent av elevene fikk karakter 6 i standpunkt muntlig norsk vg3 i 2020. I 2010 fikk bare 7,2 prosent 6 i standpunkt i samme fag. Betyr det at stadig flere elever blir rasende flinke i norsk, eller betyr det at lærere blitt stadig mer engstelig for rasende elevklager?

Det er mye støy rundt eksamen, men den politiske interessen for forskjellsbehandlingen i standpunktkarakterer er laber, ti år etter at en forsker i SSB synliggjorde problemet: Små skoler og skoler med svake eksamensresultater gir elevene bedre standpunktkarakterer enn større skoler og skoler med gode eksamensresultater.

kosmetiske. Forsøkene med karakterstøttende prøver6 er tydeligvis avlyst. Vi får noen blaff av kunnskapspolitisk panikk hver gang nasjonale og/eller internasjonale undersøkelser peker på en negativ trend – i PISA eller TIMSS, i Studentbarometeret eller PIAAC. Den politiske interessen for forskjellsbehandlingen i standpunktkarakterer er imidlertid laber, ti år etter at en forsker i SSB synliggjorde problemet: Små skoler og skoler med lave gjennomsnittlige eksamenskarakterer gir elevene bedre standpunktkarakterer enn større skoler og skoler med høye gjennomsnittlige eksamenskarakterer.7 Imens går debatten om det faglige nivået faktisk er blitt dårligere, eller om dette kun er en forfallsmyte. Kunne noen påta seg å undersøke saken nærmere? For eksempel sammenligne gamle eksamensbesvarelser med nye og analysere forskjeller, på godt og vondt? Prøve ut noen gamle oppgaver på dagens elever og se hvordan det fungerer? Lage etterrettelig statistikk over utviklingen av standpunktkarakterer i ulike fag de siste tretti årene? Selv det siste er vanskelig å finne ut av. Utdanningsdirektoratet viser liten interesse for å kikke bakover. Det ligger mye skolepolitikk i hva man ikke vil vite – eller synliggjøre at man vet.

Det er lett å gjøre narr av folk som hevder at alt var bedre før i tida. Dette er den klassiske disputten mellom generasjonene. Oldisene blant oss husker med fryd Monty Phytons sketsj (1974) Four Yorkshiremen, der fire karer overgår hverandre i beretninger om oppveksten i de harde, gamle dager. (Anbefales!8) Samtidig har flere av oss snudd den gamle devisen fra 1960årenes ungdomsopprør på hodet: Don’t trust anyone under thirty.

Noter 1 Dette ble i praksis forløperen til det nasjonale Eksamenssekretariatet, videre utviklet til Læringssenteret og til slutt Utdanningsdirektoratet. Heftet

Typesvar i tysk fra eksamen i 1982 ble utgitt i februar 1984. 2 www.nb.no – søk på «typesvar» https://www.nb.no/search?q=typesvar &mediatype=b%C3%B8ker 3 Typesvar til avgangsprøva i niårig skole i 1970. Utgitt som tillegg til

Norsk Skole nr. 3 1971. 4 Ove Skarpenes: Pedosentrismens framvekst. Kunnskapens rolle i skolens nye sosialiseringsparadigme.

Artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 4 2005. 5 Utdanningsdirektoratet: Høyt karaktersnitt i grunnskolen 2020–2021. https://www.udir.no/tallogforskning/statistikk/statistikkgrunnskole/ analyser/karaktererigrunnskole/ 6 Utdanningsdirektoratet 2013 ff. https://pgsc.udir.no/kursweb/content?co ntentItemId=38472046&marketplaceI d=624075&languageId=1 https://www. statsforvalteren.no/siteassets/fmmoreogromsdal/dokumentfmmr/ barnehageogopplaring/eksamenogvurdering/mote07.02.14karakteroglaringsstottendeproverdagjohannessundeudir.pdf 7 Hong Pham: Ulik karakterpraksis.

SSB 15.02.2011 https://forskning.no/ partnerskoleogutdanningstatistisksentralbyra/ulikkarakterpraksis/793648 8 Se Youtube: Monty Python. The four

Yorkshiremen.

Lærersatsing på Nesna

REGJERINGEN HAR BESTEMT at Nord universitet får 60 millioner kroner ekstra for å dekke merkostandene ved å reetablere og bygge opp grunnskolelærer og barnehagelærerutdanningene på Nesna. Hovedregelen skal være at utdanningene som tilbys på Nesna, skal dekkes av faglig ansatte med Nesna som arbeidssted. Nord universitet legger opp til at Nesna skal styrke den faglige staben på Nesna med rundt 20 vitenskapelige stillinger i tillegg til flere administrative stillinger. I tillegg får studentsamskipnaden Studentinord 4 millioner kroner ekstra for å tilby et godt velferdstilbud på Nesna.

Flere elever vil gå yrkesfag

DE NYE SØKERTALLENE til videregående opplæring for skoleåret 2022/2023 viser at de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er mer populære enn i fjor. I år er det også rekordmange jenter som har søkt seg til utdanningsprogrammene bygg og anleggsteknikk og teknologiog industrifag. Det er 2300 flere søkere til yrkesfaglige utdanningsprogrammer enn til studieforberedende utdanningsprogrammer på vg1. 1300 færre søkere har valgt studiespesialisering på vg1 som sitt førstevalg, sammenlignet med i fjor. Likevel er studiespesialisering det utdanningsprogrammet med klart flest søkere på alle årstrinn.

Geografiske vgs-forskjeller

DET ER STORE geografiske forskjeller mellom hva elevene søker seg til på videregående opplæring i 2022/2023. Møre og Romsdal og Nordland er fylkene der flest ungdommer velger yrkesfag. I disse fylkene har 61 prosent av søkerne søkt seg til yrkesfaglige utdanningsprogram mens kun 28 prosent av elevene i Oslo har gjort det samme.

10 000 har søkt om videreutdanning

DA SØKEFRISTEN gikk ut 1. mars hadde 10 000 lærere søkt om videreutdanning.

Det er langt flere søkere totalt enn det er «plass til», selv om det er 7,5 prosent færre søkere enn i fjor. Nedgangen skyldes i hovedsak færre søkere innen matematikk, engelsk og norsk. Samtidig er det en økning i til spesialpedagogikk og praktiske og estetiske fag. I mai vil 5500 av de som søkte få tilbud om videreutdanning.

Ungdommelig og tospråklighet

UIT-FORSKERE MENER tospråklighet kan beskytte hjernen mot aldring. De har påvist at kjemien påvirkes direkte av at man bruker to språk regelmessig, og endringene i kjemikaliene gjør at strukturen og måten hjernen fungerer på endres.

Når man blir eldre, brytes hjernen gradvis ned, men forskerne ved UiT har funnet at kognitiv aldring, skjer ulikt for tospråklige sammenlignet med de som bare snakker ett språk. Forskerne fant en større fordel hos de aktive tospråklige, altså de som bruker begge språk daglig. Tospråklige har hele tiden to aktive språk i hjernen. Det resulterer i at de bruker hjernen til å forhindre at de bruker det andre språket – hele tida. På den måten trener de opp hjernen sin, noe som ser ut til å forsinke aldringen.

Verdens mest bærekraftige

STOREBRAND er Norsk Lektorlags forsikringspartner. Nå er selskapet kåret til verdens mest bærekraftige forsikringsselskap på indeksen Global 100. Det er det kanadiske finansmagasinet Corporate Knights som årlig rangerer de 100 mest bærekraftige selskapene i verden.

Kåringen er basert på 23 bærekraftindikatorer hvor særlig energieffektivitet og utslippskutt fremheves. Det er bare to norske selskaper på listen.