4
politisk leder lb # 3-18
Eksamen Sluttvurderingssystemet med standpunktkarakter og eksamen har lange tradisjoner. Karakterene er grunnlaget for konkurranse om opptak til videre utdanning og yrkesliv, og tilliten står og faller på at karakterene er pålitelige og rettferdige.
Politisk leder har ordet Rita Helgesen
HVER VÅR SIDEN jeg var 16 år, har den fineste årstiden også handlet om eksamen. Etter at jeg begynte som lektor, har jeg vært like spent som elevene på oppgavene, hvem som kom opp i hvilke fag og om vi har forberedt oss godt nok. Til tross for lang erfaring er det tøft hver eneste gang, jeg er spent og stressa, opptatt av å informere, motivere, berolige, repetere og håpe at elevene får vist hva de kan og at mine vurderinger holder mål. Også jeg er på en måte oppe til eksamen, noen utenfra kikker meg i kortene. Sannhetens øyeblikk der sensorene på nøytralt grunnlag setter karakterer på elevene jeg er blitt så glad i, har gitt meg både gleder og bekymringer. Skoleledelsen har kartlagt sprik mellom standpunkt og eksamen. Jeg har fått ros hvis elevene gjør det bedre enn standpunkt, og kritikk hvis standpunktkarakteren er mye høyere enn eksamen. Kanskje det hadde vært greit å slippe hele greia? Å gi god opplæring og å sette riktige karakterer henger nøye sammen med faglig trygghet og kompetanse. Prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS) 1 peker på at lærernes «faglige og fagdidaktiske kompetanse har betydning for hvordan læreren forstår og operasjonaliserer arbeidet med vurdering. (---) Lærere med fagutdanning på universitet/høgskole og praktisk-pedagogisk utdanning scorer signifikant bedre på indikatoren individuell vurderingspraksis enn lærere med allmennlærerutdanning». Postdoktor Henning Fjørtoft ved Institutt for lærerutdanning på NTNU uttaler til Adresseavisen2 at Norge er ett av få land der hovedansvaret for vurdering legges på lærer. «Standpunktkarakterene veier mest til sammen», sier han. Han viser til at eksamen fungerer som en stikkprøve. Den viser kun det eleven presterer der og da. Standpunktkarakterene gjenspeiler elevens kunnskaper og ferdigheter over tid, og eksamen kan ikke brukes som en sjekk på om læreren har satt rett karakter i standpunkt, ifølge Fjørtoft. Trenger vi denne sjekken, eller er eksamen gammeldags og utdatert? Norsk Lektorlags skolepolitiske program vektlegger betydningen av felles nasjonale mål og standarder og at skriftlige avgangsfag skal avsluttes med sentralt gitt eksamen med ekstern sensur. Samtidig skal man utvikle nasjonale vurderingsstandarder for både eksamens- og standpunktkarakterer.
Enkelte hevder at eksamensordningen i den videregående skolen er både dyr, tidkrevende og urettferdig, og gir den strykkarakter3. Men er løsningen å kutte den ut? Lektor ved Horten videregående skole, Liv Cathrine Krogh, har i sin masteroppgave sett på avgangseksamen i norsk for samtlige elever i tre fylker i 2015. Det er noe sprik mellom sensorenes vurdering, særlig innen de såkalte «kreative» oppgavene. Hun vil ikke fjerne dagens eksamensordning, men foreslår flere tiltak: Oppgavene må gi mer forutsigbar vurdering, man må jobbe mer systematisk med normfellesskap, det må være klarere felles kjøreregler for hvordan man vurderer skrivekompetanse, og det må være en obligatorisk skoleringsordning for sensorene. Jeg har ikke tro på at eksamen bør erstattes med mappevurdering. Hvilken garanti har sensorene for at tekstene faktisk er skrevet av eleven? Hvor mye tid vil de få til å vurdere? Hvordan kan man sikre nasjonale standarder når man ikke har felles oppgaver og felles kriterier? Journalist Helene Skjeggestad i Aftenposten4 vil fjerne eksamen, og mener at en endring vil presse seg frem i forbindelse med fagfornyelsens vekt på dybdelæring og tverrfaglighet. Hun stiller følgende spørsmål: Måler dagens eksamen breddekunnskap eller dybdelæring? Trenger man en nasjonal ekstern vurdering av elevenes kunnskap? Kunne tiden som går med til forberedelse av eksamen, vært brukt på en annen, mer hensiktsmessig måte? Blir
