understreke at det er ingen som må føle at de må stå frem. Dersom de ønsker å ha det for seg selv, så må det være ok.
DEN ULTIMATE HEVNEN Hvordan har det vært å være så åpen, men samtidig så beskjeden? - Det har vært en veldig fin ting. Man møter andre som har det på samme måte. Det er inspirerende begge veier. Han innrømmer at det på dårlige dager, føles ukult å gå på butikken når man har blottstilt hva man sliter med. Det føles ubehagelig. - Men man kan ikke se på utsiden om jeg har en god eller dårlig dag, jeg ser sur ut uansett, ler Bjarte. - Det var aldri intensjonen min å være en vandrende «Hjelp til selvhjelp»-bok. Jeg gjorde dette av egoistiske grunner. Det var min hevn på angsten. Nå kan jeg tjene penger på at angsten har ødelagt så mye for meg. Den ultimate hevnen. Denne prosessen har hjulpet meg. Å stå alene på scenen har gjort meg godt. Jeg har fått mer selvtillit. Å vite at jeg faktisk har hjulpet noen, gjør det hele meningsfullt. Noe større enn meg selv. - Alle mennesker jobber med noe. Det er dager man kan være strålende fornøyd med seg selv, men erfaringen min er at de aller fleste har et eller annet de jobber med. Da er det fint å kunne være der og si «jeg vet, jeg sliter jeg også».
BARNDOMSMINNER Bjarte har gode minner fra oppveksten på Randaberg. Han hadde hele ungdomstiden sin her. Den gang «ralla» han rundt i sin hvite Nissan Cherry, satt utenfor det gamle handelslaget, hørte på musikk og drakk cola. Alt startet med musikken. Da han var 12 år kjøpte han sin første el-gitar og sammen med Bernt Inge Rygg startet de gruppa Septim. Bjarte hyller Birger Rygg for måten han omfavnet ungdommenes musikkinteresse. - Han inspirerte oss, kom med forslag på låter og la tilrette for øvelser hjemme i huset. Jeg har skikkelig gode minner fra alle gangene vi var hos familien Rygg på Randaberg. Hver fredag hadde Septim øvelse. Anne Marie lagde pannekaker og vafler til oss, og der ble vi hver fredag. Etterhvert ble Septim det faste bandet til ungdomskoret Credimus. Bjarte vokste opp med to søsken, en eldre og en yngre søster. - Far sa tidlig til oss at han ikke ville at vi skulle bygge hus i hagen deres. Han ønsket at vi skulle være frie og gjøre det vi ville. Mulig han angrer litt på det nå, med meg i Oslo, en søster i Lørenskog og en i Brighton. Men mor og far er flinke til å farte rundt. De besøker oss ofte, både i Oslo og Uvdal. Og så er det selvsagt koselig å komme hjem og besøke dem på Randaberg. - Et barndomsminne jeg har, er far som skulle ta far-og-sønn-praten med meg. Jeg var 11-12 år gammel. Da satte far seg ned og sa en setning: «Husk at du alltid skal være snill mot damer». Det har jeg aldri glemt, og prøvd å leve etter. - Mor og far lovet oss å betale sertifikatet, om vi ikke røykte og drakk. Men en gang kom jeg alt for sent hjem etter en fest, og var dermed ganske sliten dagen derpå. Jeg var sikker på at nå skulle jeg få skikkelig kjeft. Det eneste far sa var «Nå er jeg veldig skuffet». Det hadde sin virkning kan du si. Glemmer det aldri. Bjarte fikk dekket sertifikatet to år senere.
LOKALT VESTBREDDEN Å vokse opp som prestesønn opplevdes som uproblematisk. - Jeg tror vi var så unge og naive at vi bare godtok at det var ulikheter. Jeg husker at ungdomsforeningen på bedehuset var gøy, og at vi sto og myste opp på sentrumsbygget der de andre var, de som drakk øl. Det var ikke forstyrrende for oss. Husker bare at vi hadde en litt halvfarlig tradisjon etter midnattsmessen hvert nyttår. Det var alltid spennende å komme ut når midnattsmessen var ferdig. Da kom rakettene fra sentrumsbygget og mot kirken. Men vi var
ikke bedre, vi sendte tilbake. De kristne skøyt på de ikke kristne. Et slags lokalt vestbredden, ler Bjarte. Bjarte ler overraskende mye, til å være en nedstemt nevrotiker.
OPPDAGELSEN: GØY Å FJASE - Jeg hadde aldri planer om å gå den veien jeg har gjort. Jeg drømte om å bli musiker, men husker godt at Arild Nyvoll, Bernt Inge Rygg, Arnstein Bø og jeg var på skolelagsleir. På disse leirene sto vi for underholdningen. Vi ble de som laga sketsjer, og det likte jeg veldig godt. Jeg fikk smaken på tull og fjas. - Da jeg startet å jobbe i radio var jeg alltid redd for at de skulle sende meg ut for å lage journalistiske reportasjer. Derfor bestemte jeg meg for å alltid ta med meg tre ideer inn på redaksjonsmøtet som jeg prøvde å selge inn. Det måtte alltid være en morsom måte å løse en sak på. Dette var kun for å redde meg selv fra å slippe å sendes ut på noe alvorlig. Slik klarte han nesten alltid å selge inn en av de tre sakene, som i bunn og grunn kun var tull og tøys, men som resulterte i at han slapp å reise ut på reportasje.
RADIORESEPSJONEN Brødrene Steinar og Tore Sagen møtte Bjarte gjennom jobben han fikk i P3. Selve ideen til Radioresepsjonen kom under en middag de tre hadde en sensommerdag i 2005. De var alle tre lei av å jobbe i store redaksjoner med møter og «dill». De ville jobbe, bare de tre. De laga en pilot og så var ballen i gang. De hadde ingen planer om at det skulle bli så stort. Første gang de merket at de hadde truffet en nerve var under et live-show på Quarten i Kristiansand to år senere. - Jeg er takknemlig for at så mange hører på, og er begeistret for det vi driver med. Men vi lever svært begrenset, Bjarte ler litt. - Vi møtes på jobb, har det supergøy, nå mer enn noen gang. Så leves livet på Torshov (Oslo), og mer er det egentlig ikke.
PLANENE VIDERE - Det er alltid spennende å se hvordan hvert år blir. Vi (Bjarte, Tore og Steinar) har bestemt oss for at vi skal ha RR til pensjonsalder et halvt år om gangen, ev. frem til vi dør. Ikke oftere. Det andre halvåret gjør vi andre ting. Jeg skal fortsette med forestillingen min, og nå første helgen i november kommer den nye tv-serien «Hellums kro» på skjermen. Første gang den vises er det veldig nervepirrende, men det løses med sobril, og da går det bra. Det beste er å glede seg og være litt spent. NRK er den perfekte arbeidsplass for Bjarte. Han føler takknemlighet for å ha fått denne friheten og anledningen til å utfolde seg. - NRK har vært helt fantastiske. De har hatt tro på ideene mine. Men går «Hellums kro» rett i dass, så får vi se. Man er ferskvare, alle har sin tid man skinner. Dersom jeg kun sitter igjen med RR og ikke noe annet, så skal jeg nyte det også. Videre skal jeg bli en fin pensjonist på engene i Uvdal, med en hytte i byen (Oslo).
UTDRAG FRA KARRIEREN:
RADIO 2006- d.d. Radioresepsjonen
TV OG FILM 2011: Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? 2012: Julekongen 2014: Død snø 2 2014: Doktor Proktors prompepulver 2017: Presten (TV-serie) 2019: «Hellums Kro»
9