Les om varme menneskemøter mellom eldre og barnehagebarn, hvor grunnen til at de møtes er at de skal synge sammen. Det er ikke uvanlig at det kommer en tåre eller to, samt latter og glede, i en salig kombinasjon.
Side 10-13
Musikalsk egenterapi
Er du egentlig klar over hvor mye du lytter til musikk, og hvordan du selv bruker musikk for å regulere dine egne følelser? Hvordan er det for barn? Vil musikk påvirke dem på samme måte?
Side 10-13
Der ord svikter, taler musikken
Kunstuttrykk og musikk kan brukes for å vise og bearbeide følelser, og til å kommunisere hvordan man har det, selv om man ikke snakker det samme språket.
Side 10-13
INNHOLD
Leder | s. 4
Generasjonssang og psykisk helse | s. 5-13
Om hvordan vennskap dannes på tvers av generasjoner, og hvordan musikkmøter kan få oss til å kjenne på et bredt spekter av følelser.
Musikalsk egenterapi | s. 14-19
Svært mange av oss bruker musikk som egenterapi i hverdagen, gjerne uten at vi er klar over det selv.
Der ord svikter, taler musikken | s. 20-23
Om musikkens universelle kraft, uavhengig av kultur, språk og bakgrunn.
Småting | s. 24-27
Trioen Småting synger om alle de rare små tingene som barn er opptatt av.
Folkemusikkspalten | s. 28-29
Lær deg Annes Bånsull og gjør den til din egen.
Markering av verdensdagen for psykisk helse | s. 30
Om sang som psykisk beredskap, podcast og kurs.
Informasjon fra Syngende barnehage | s. 31
Siste nytt med tips om kurs og veiledning.
Bokomtale: Lytting i barnehagen | s. 32-33
Kurskalender våren 2026 | s. 34-35
Les om våre kommende kurs og meld deg gjerne på!
14-19
5-13
20-23
24-27
Om Musikk fra livets begynnelse
MLB ble stiftet i 1990 og er en landsomfattende, musikkfaglig organisasjon med omlag 600 medlemmer. De fleste er musikkpedagoger, barnehageansatte og andre som arbeider med barn.
www.musikkfralivetsbegynnelse.no
Satse på sang og musikk i din barnehage?
MLB arrangerer kurs og fagdager, og har egen digital ressursportal full av inspirerende videoer, foredrag og lydfiler.
Vi er også operatører for kurs og veiledning av ca 300 Syngende barnehager!
www.syngendebarnehage.no
| Redaktør | Lise Lotte Ågedal
Kjære medlemmer!
Temaet denne gang er musikk og psykisk helse. Når vi snakker om psykisk helse, er det kort vei til å snakke om følelser og om hvordan vi håndterer dem. Det å ha god psykisk helse innebærer ikke nødvendigvis å alltid være glad, men viser til at vi klarer å se en sammenheng i tilværelsen vår og at vi klarer å håndtere både gode og litt tynge dager. For å håndtere de litt tyngre dagene har vi alle ulike mestringsstrategier. En av mine strategier handler om musikklytting, gjerne i kombinasjon med fysisk aktivitet. Dette er det beste jeg kan gjøre for meg selv dersom jeg kjenner på en indre uro.
Jeg er av den oppfatning at musikk ikke er følelser, for vi vil jo alle kunne oppleve musikk på litt forskjellige måter. Musikk kan imidlertid fremme følelser i oss, og det kan oppleves godt i mange situasjoner. I andre situasjoner kan vi kjenne at musikk kan gjøre oss sårbare, og at det kan være vanskelig å holde tilbake tårene dersom den treffer noe i oss. Musikk kan med andre ord virke både avledende på vonde følelser, eller hjelpe oss med å prosessere de følelsene vi bærer på. Som utdannet musikkterapeut er naturligvis temaet musikk og psykisk helse svært relevant for meg. Jeg kan bruke musikk for å jobbe med barns språkutvikling for eksempel, men det som skjer på det psykiske planet er langt viktigere enn selve språkstimuleringen. Når barna kjenner på mestring, ønsker de å synge eller spille med meg. Ved stadige mestringsopplevelser skjer det noe med barnas selvtillit, humøret deres, og måten de våger å ta plass på. Musikkopplevelsene virker bestyrkende, ved at barna blir tryggere og kjenner på motivasjon og glede.
Denne utgaven har mye interessant innhold, skrevet av bidragsytere med ulik faglig kompetanse. Takk for at dere har bidratt med tekster fra deres rike praksis.
Temaet for neste utgave av bladet er Innspilt musikk. De aller fleste bruker jo innspilt musikk med barn. Det benyttes spotify, youtube eller kanskje andre digitale apper? Vi vil gjerne høre om hvordan du jobber med innspilt musikk, eller hvilke tanker du gjør deg om bruk av innspilt musikk i arbeid med barn. Ta kontakt på Liselotte@ride-ranke.no.
Hilsen fra Lise Lotte
| LEDER| Bente Bogen
Lederen har ordet!
Min jobb som musikkpedagog består blant annet i å gi piano- og gitartimer og dirigere kor. På begge områder merker jeg godt hvordan musisering understøtter og bedrer den psykiske helsen, både for elevene, korsangerne og for meg selv som lærer. I de mange årene jeg hadde musikk fra livets begynnelse-grupper, opplevde jeg også å ha to mødre med alvorlig svangerskapsdepresjon, som satte alt inn på å delta på gruppene fordi det gjorde dem godt. Å være med på en sånn gruppe, kan virke avledende, lindrende og skape en buffer mot nedturer.
Korsangen på sin side, kan bidra til å få fokuset vekk fra egen psykiske tilstand over på glede over fellesskap, samhandling og ikke minst de klingende resultatene. Å sette seg i sving med sang og bevegelse under oppvarmingen, å bli grepet av felles puls og rytme, gjør underverker i stunden, men også i en tid etterpå, når man opplever den positive gjenklangen. Det er målt i spyttet til korsangere at produksjonen av stresshormonet kortisol går ned og produksjonen av «gode» hormoner som oxytocin, endorfiner, dopamin og serotonin går opp. Den samme effekten er også målt hos publikum, men den absolutt største virkningen oppstår når man synger selv.
Jeg har også hatt flere elever etter koronaen som har fått psykiske utfordringer. Selv om flere har hatt problemer med å møte opp på skolen, har alle klart å holde fast ved undervisningen fordi den har gjort dem godt. Psykisk hjelp og stabilisering får jeg som sagt også i min egen øving, musisering og kordirigering. Å få en pause fra negativt tankekjør kan gi skikkelig boost og sjelebot!
Bladets tema denne gangen er musikk og psykisk helse. Lytt gjerne til de fire nye podcastene i Musikk og barn-podden hvor Kajadilani Fiiksdal og musikkforsker Nora Bilalovic Kulset snakker om sangens rolle i fellesskap, folkehelse og beredskap. Sang blir brukt i mange samfunn som en reaksjon på krig, katastrofer og sorg og utgjør en viktig del av motstandskraften og fellesskapsfølelsen for et folk. Serien er produsert i anledning Verdensdagen for psykisk helse.
- Bente
KJERSTI GUNNERSEN er musikkterapeut i 100% stilling ved Gulset sykehjem og bokollektiv i Skien. Gulset er en tett befolket bydel, som blant annet har seks barnehager, to barneskoler, en ungdomsskole og en skole med trinn fra 1.-10. klasse, en eldreinstitusjon, samt et kjøpesenter og nærmiljøsenter. Ellers er det flere klubber, korps og foreninger i området. Dette er et godt utgangspunkt for å drive generasjonsarbeid, som er et samfunnsviktig arbeid.
I denne teksten presenteres de forskjellige generasjonsmøtene som er etablert ved eldreinstitusjonen jeg arbeider. Selv om møtene kan ha forskjellig karakter, så er musikk og sang alltid en stor del av generasjonstreffene.
Hva kan skje når barnehagebarn og eldre beboere på sykehjem synger sammen?
Jeg har sett hvordan vennskap etableres, hvordan det å synge sammen kan gi en følelse av vitalitet og glede, og at musikk binder generasjoner sammen
SAMHOLD: Det er så fint at barna lærer å omgåsdeeldrepåenheltnaturligmåte.
Foto:KjerstiGunnersen
MENNESKEMØTER
«Det er musikksamling på sykehjemmet med barn på mellom 1 og 2 år og beboere med alvorlig demens. Beboernefatterinteressefordesmåbarnabarevedsynet av dem: Noen løfter en arm, en løfter hodet og en annen åpner opp øynene. Barna synger sanger de kan, danser, spillertrommerogrytmeegg,ogbarnehagelærerenfinner fram en pose med lekedyr som alle får trekke noe opp fra. Flere dyresanger og dyr spres rundt i rommet. En mann våkner plutselig. Han er oftest helt stille og sier sjelden noe. En gutt går bort til han med en liten rev i hendene, da hører vi mannen synge: Mikkel rev …… satt og skrev …… på ei lita tavle.»
Sitatet er hentet fra min masteroppgave som hadde tittelen Musikalsk samspill mellom toddlere og personer med alvorlig demens. Her ser vi noe av magien som skjer i generasjonsmøtene på sykehjemmet: barna er seg selv, de synger, de leker og kommuniserer med de eldre på sin måte. De eldre er også seg selv, mange er syke og mange er preget av demenssykdommen, noe som i hverdagen ofte betyr begrensninger og nederlag. Dette øyeblikket, der vi kjenner på glede, mestring og kanskje litt vemod, gjør at vi ønsker at tiden står stille, for å kunne kjenne på denne magiske stemningen.
Det er viktig at barn får være barn, også når de er på sykehjemmet.
Ordet generasjonssang sier meg at det er sang mellom generasjoner. Det er nærliggende å tenke at dette er en fin måte å bringe videre tradisjonelle sanger og musikk til nye generasjoner. Dette er definitivt en del av generasjonssangen, men det som driver meg i dette arbeidet er det som skjer med personene som deltar i generasjonsmøtene.
MUSIKKENS KRAFT
«Åprateerénting,detnårikkeinn–menmusikkengjør det–omdeterinstrumenterellersang–ellerdanseller hvadeter–såharjegsettatdettrefferbeboerne,ogdaer de til stede og da skjer det magiske øyeblikk mellom de eldreogbarnaogdesomharmusikksamling.Detskapes en kontakt som man ikke klarer uten den musikken da» (sitatfraeninformantiminmasteroppgave).
I min masteroppgave i Musikkterapi (2021) beskrev jeg det musikalske samspillet mellom toddlere (1-2 åringer) og personer med alvorlig demens. I intervjuene, som ble gjennomført med ansatte ved en eldreinstitusjon, kom det fram at alle informantene hadde observert stor glede hos beboerne i møte med barna og musikken. Gjennom drøfting av funn fra intervjuene og relevant teori, viste det seg også at det musikalske samspillet mellom barn >>
og personer med alvorlig demens gav dem mulighet for å oppleve trygghet og trivsel, mestringsfølelse, fysisk bevegelse og likeverdig gjensidighet i kommunikasjonen. Så her er det mye som skjer. Ikke rart det føles magisk.
Som musikkterapeut på en eldreinstitusjon, er det viktig for meg å etablere generasjonsmøter på flere måter, slik at flere beboere kan føle seg inkludert og deltakende. Dette kan for eksempel handle om at vi på en avdeling med personer med alvorlig demens ser at de minste barna kan møte disse beboerne på en måte som oppleves som vinn-vinn situasjon.
VENNENE VÅRE
Hver mandag kl. 9.45 tripper eller løper det ti små barn opp i 4. etasje på sykehjemmet for å besøke vennene sine der. For barna kaller dem «vennene våre». På gulvet ligger det klart matter slik at barna kan ligge, sitte eller stå på
dem. Det er viktig at barn får være barn, også når de er på sykehjemmet. Det er da de klarer å kommunisere med beboerne. De eldre klapper i hendene og blir glade ved synet av barna. Det synges og danses, hoppes og løpes, og barna viser fram ting og dyr de har i sangposen. I begynnelsen var det kanskje bare ett barn som turte å gå rundt og vise, men etter hvert ble det flere barn som ville dette. Det er så fint å oppleve at barna blir vant til å omgås eldre mennesker som en helt naturlig ting.
På samme tid i en annen etasje, kommer barnehagelæreren sammen med fire ettåringer for å besøke en avdeling der det bor åtte eldre. En av beboerne kan spille gitar, tross en langtkommen demens, og han smiler stort når han kan spille sanger som barna kan. Vi ser stor mestringsglede hos denne beboeren. Barna kravler rundt i sofaen, sitter på fanget og hopper rundt på gulvet. En dame som ikke har noe særlig verbalt språk igjen, sitter med en ball i
Jeg tror at når tonene, stemmene, smilene og øynene møtes, så oppstår
denne magien som gir alle så ufattelig mye energi.
hendene, vender seg mot barna og sier: «Kom til meg da!» Så synger de sanger sammen som de eldre kan, men også sanger som barna har lært de eldre.
Etter en halv time er det tid for at barna går tilbake til barnehagene sine. Da er det tid for mat og soving for de små. Det synges Tøffe, tøffe toget eller Nå må du og jeg si ha det bra, før barna vinker og noen deler ut gode klemmer. Både beboere og ansatte har kjent på et friskt pust av vitalitet som har gjort dem godt.
HAR DU OGSÅ MISTA TENNER?
De større barna i barnehagen besøker vennene sine på sykehjemmet én gang i måneden. Da samles det opptil 15 beboere i storstua og alle er klar for musikkstund. For barna og ansatte i barnehagen er dette en samling de er vant til, det er bare omgivelsene som er annerledes. Barnehageansatte har med seg instrumenter som barna
deler ut, slik at alle i rommet kan være deltakende. Det er et viktig mål i generasjonssamlingene at flest mulig får oppleve å være aktivt deltakende i musikkstunden. Den aktive deltakelsen kommer til uttrykk på forskjellige måter. Noen beboere er så fysisk friske at de kan delta i bevegelsessanger som barna synger, mens andre er så preget av sykdom at det kun er smilet i ansiktet deres som gir uttrykk for at dette er et godt øyeblikk. Hos noen beboere ser vi at hånda eller foten tramper takten. Møtene med barn og musikk kan også framkalle triste og vemodige følelser. Det er ikke sjelden at det kommer en tåre på kinnet hos beboerne når de har besøk fra barnehagen. Barna er direkte og spør ofte om hvorfor beboerne gråter, og dette gir en inngangsport til fine samtaler om følelser. Andre spørsmål fra barnemunn fører også til fine og artige samtaler: Hvorfor har du skrukkete hud? Hva er det du har i øret? Eller; har du også mista tenner? Mange førskolebarn har jo den erfaringen allerede. >>
Det synges Tøffe, tøffe toget eller
Nå må du og jeg si ha det bra, før barna vinker og noen deler ut gode klemmer.
«TETILL, TÅTILL»
Et nært samarbeid med Gulset nærmiljøsenter, som ligger som nærmeste nabo, har ført til andre former for generasjonssamlinger. En torsdag i måneden kommer det foreldre, som er hjemme i barselpermisjon, sammen med babyene sine hit til sykehjemmet. Rekruttering av foreldre skjer gjennom helsestasjon og sosiale medier. Rammen rundt Generasjonstreff er ganske uformell, men sang, musikk og fysisk kontakt er viktige element. Foreldre og babyer sitter enten vekselvis sammen med beboerne på stoler i en ring eller de sitter på matter på gulvet, slik at babyene får fritt spillerom. Sangvalgene blir oftest til utfra samtalene, for praten går livlig fra det øyeblikket babyene kommer inn i rommet og til samlingen er ferdig. Helst synges de tradisjonelle gamle barnesangene, og så dukker det opp mange gamle rim og regler. Faktisk har jeg lagt merke til at disse reglene ofte kommer fram i det øyeblikket da beboerne og babyen får fysisk kontakt, enten at foreldre holder babyen foran den eldre, eller at noen får babyen på fanget. Tå- og fingerregler er populære. Den umiddelbare reaksjonen der de eldre husker igjen rim og regler, sier meg at den kroppslige kontakten spiller en stor og viktig rolle i kommunikasjonen mellom generasjonene,
og at dette stimulerer til verbalt språk. Fordi mange barn ikke har besteforeldre i nærheten, synes foreldrene at dette er et verdifullt samlingspunkt. Vi har også opplevd at noen fortsetter som besøksvenn/baby på sykehjemmet.
GENERASJONSKONSERT PÅ KJØPESENTERET
På sykehjemmet har vi beboerkoret «Lykke». Hver andre uke samles 30 beboere på miljøavdelingen til øvelse. Siden gjennomsnittsalderen ligger på nærmere 90 år, og de fleste ikke er så mobile, så fant vi ut at kjøpesenteret som ligger nesten vegg i vegg med oss, kunne være en fin konsertarena. For snart to år siden hadde «Lykke» sin første offentlige konsert, og siden har det blitt en tradisjon med konsert på kjøpesenteret én formiddag i halvåret. Sammen med Gulset nærmiljøsenter inviterte vi skoler og barnehager til å delta på konserten. Alle ble svært begeistret for å bli inkludert. Vi har funnet en form der 8-10 elever i 3.trinn, fra hver av de tre barneskolene, øver inn 4-5 sanger som skal fremføres sammen med «Lykke». Fellesøvelsen foregår på sykehjemmet uka før konserten. Målet er at barn og eldre skal møtes i sangen. I praksis står derfor barnegruppa og «Lykke» mot hverandre, ansikt
Musikken blir middelet som limer det hele sammen, som gir energi og som skal få deltakerne til å være aktive. ”
til ansikt, når vi øver. Jeg tror at når tonene, stemmene, smilene og øynene møtes, så oppstår denne magien som gir alle så ufattelig mye energi. Denne øvelsen legger grunnlaget for en entusiasme, som får blomstre på konsertscenen, der vi alle står med ansiktet ut mot salen. Barnehager, medelever, lærere, foreldre og sykehjemsansatte, stiller opp på konserten, som også har innslag av allsang. Generasjonskonserten er en spesiell opplevelse, og når allsangstrofen «jag drømde det var fred på jord» (fra sangen «I natt jag drømde») gjaller i det store torvet på kjøpesenteret, kjenner man virkelig på musikkens kraft som forener oss på tvers av generasjoner og liv.
EVENTYR PÅ TVERS
I dag er de fleste som bor på eldreinstitusjoner pleietrengende og syke, og gjennomsnittsalderen er høy. Det betyr at mange er slitne og trøtte, og da må vi som har ansvar for å skape de gode øyeblikkene bruke de kreative verktøyene vi har. Da byens bibliotek ønsket å komme inn på sykehjemmet med høytlesning, kom vi fram til at en lesestund på tvers av alder måtte være en god idé. Så det neste tilskuddet til generasjonssamlinger her hos oss blir lesestund for beboere og 1. klassinger. Den første samlingen går av stabelen etter at dette bladet er utgitt. Planen er at
en erfaren høytleser fra biblioteket skal lese eventyrene, og at jeg skal lage en ramme bestående av musikalske effekter og allsang. På denne måten presenteres de tradisjonelle eventyrene for barna, og det blir gjenkjennelse hos de eldre. Musikken blir middelet som limer det hele sammen, som gir energi og som skal få deltakerne til å være aktive.
GENERASJONSSANG UTLØSER RESSURSER
Erfaringen min fra å utvikle generasjonssang eller samlinger i flere former, er at det utløser muligheter for enda flere aktiviteter og møtepunkter. Gjennom dette arbeidet signaliserer eldreinstitusjonen til lokalsamfunnet at de ønsker naboene velkommen inn, og det er viktig for våre beboere å treffe andre mennesker. Kor og korps er jevnlig på besøk og har konserter, SFO-barn har besøkstjeneste, skoleklasser spør om å komme for å synge, og videregående elever som har praksis hele året bruker mye musikk i møte med beboerne. Årets største opplevelse er nok 16. mai da alle skolene, barnehagene og skolekorpset (til sammen flere hundre barn) samles i hagen på sykehjemmet og synger 17. mai-sanger sammen med beboerne. Uten tvil opplever vi at sang og musikk binder mennesker og generasjoner sammen.
Psykisk helse er knyttet til hvordan vi føler oss, og hvilke
muligheter vi har for å regulere og håndtere våre egne følelser. Her kan musikk være en god støtte, også når det kommer til motivasjon for fysisk trening, som igjen vil virke inn på vår opplevelse av velvære.
”
Når det gjelder følelsesregulering er det interessant at vi bruker musikk på ulike måter.
Musikalsk egenterapi viser i denne sammenheng til noe mange av oss driver med på daglig basis. Vi bruker musikk for å regulere følelsene våre, eller for å komme inn i eller ut av enkelte følelser og stemninger. Etter en lang dag på jobb kan kroppen kjennes slapp og hodet føles tungt. Mange vil da foretrekke å ha det rolig rundt seg, eller så kan det være godt å få hjelp til å få pulsen ned ved å lytte til avslappende musikk. Om målet derimot er å få i gang kroppen, kan riktig musikk virke stimulerende. Det krever imidlertid at du setter på noe som treffer deg og som ikke bare gjør deg mer sliten. Hvordan musikk virker på oss og følelsene våre er svært individuelt. Det handler om smak, preferanser og tidligere erfaringer.
FØLELSESREGULERING
Det at vi konsumerer musikk for å regulere eller fremme enkelte følelser, er en kjent sak. Det er imidlertid ikke alle som er like bevisste på at de holder på med denne selvterapeutiske praksisen. Dersom man faktisk tar seg tid til å reflektere over sitt forhold til musikk, og hvordan man konsumerer den, vil dette gjerne komme tydeligere frem. Studentene på barnehagelærerutdanningen på OsloMet blir oppfordret til å gjøre dette, hvor de skal skrive et dokument med tittelen; Min musikkbagasje. Enkelte går fra å tenke at de kanskje ikke har et spesielt forhold til musikk, eller at musikk ikke har betydd så mye for dem, til å forstå at de bruker musikk selv-terapeutisk i hverdagen.
Noen lesere kan med rette reagere på at jeg sier bruk av musikk. Det høres så klinisk ut, og musikk skal jo ha en verdi i seg selv og ikke kun være noe man bruker for å oppnå noe annet? Jeg ser imidlertid ikke på «bruk av musikk» som en ren middel-tenkning, hvor musikken kun får verdi fordi den hjelper meg med å få energi nok til å rydde huset. Når jeg sier «bruk av musikk» viser jeg til all vår konsumering og våre lyttevaner. Det er vanskelig å finne et annet ord for det, og jeg mener på ingen måte at musikk bare er til for å roe ned eller gire opp, men det er jo helt fantastisk at den kan ha den effekten også.
Når det gjelder følelsesregulering er det interessant at vi bruker musikk på ulike måter. Noen studenter forteller at de setter på skikkelig «gråtemusikk» når de har kjærlighetssorg, slik at de triste følelsene lettere kan få komme ut. Hva «gråtemusikk» er varierer fra person til person. Mange studenter forteller imidlertid at gråtemusikken deres er ballader med sterke tekster som passer til den livssitua-
sjonen de er i akkurat nå. Det er som om sangene snakker til dem personlig når innholdet i teksten samsvarer med det de står i selv. Tilsvarende ser vi også at vi typisk legger opp til rolige sanger med et nært budskap i begravelser, gjerne sanger som kan minne oss om den avdøde. I situasjoner hvor vi er litt hudløse, hvor følelsene liksom sitter utenpå kroppen, skal det ikke så mye til før tårene kommer ut. Her kan musikken hjelpe oss med å få frem følelsene og prosesseringen av dem.
Vi reagerer ulikt på sorg, og sorgen har sine faser. Det er derfor interessant å se hvor forskjellig studentene bruker musikk i situasjoner hvor de er triste. Noen studenter forteller at de trenger up-tempo «gladmusikk» når de er lei seg, ved for eksempel kjærlighetssorg. De ønsker å bruke musikk på en avledende måte, slik at de kommer i bedre humør og klarer å takle hverdagen bedre. Musikk kan altså hjelpe oss med å både kjenne på den følelsestilstanden vi er i med ekstra kraft, eller den kan lede oss inn i en annen lettere følelsestilstand.
BARNEMUSIKK?
Det at den samme musikken kan påvirke oss forskjellig synes jeg er veldig interessant, spesielt når jeg er sammen med barn. Barna har også sin musikksmak og sine musikkpreferanser. Ikke sjelden har dette en sammenheng med hvilken musikk de har blitt eksponert for hjemme, og her ser vi jo hvorfor et godt foreldresamarbeid kan gi oss viktig informasjon når det kommer til hvilke sanger vi kan ta med inn i barnehagen, særlig med tanke på inkluderende musikkpraksis.
Barn har naturlig nok ikke hatt like lang tid til å utforske forskjellige former for musikkuttrykk slik voksne har. Er det derfor vi tidvis kan behandle dem som en ensartet gruppe når det kommer til musikksmak? Barnehagen er en viktig arena for musikkopplevelser, og det er en kulturell berikelse å få lytte, spille, danse og synge til ulike former for musikk.
Jeg har selv kjent på en lett irritasjon når det kommer til mine egne barns musikkpreferanser. De liker å sette på spillelister i Spotify som heter «Irriterende sanger». Sangene her er fryktelig irriterende for meg. Jeg vet ikke om årsaken til barnas hvinende latter skyldes sangene i seg selv, eller om latteren kommer fordi vi voksne blir tydelig oppgitte. Det er antageligvis en kombinasjon, men at sangene har en effekt på barnas sinnstilstand er helt sikkert.
De to yngste barna mine har vært trofaste mot disse spillelistene en god stund, og har også bragt sangene inn i stua. Her om dagen kjente jeg at jeg ikke maktet stort mer. Musikken er gøyal for dem, men jeg blir sliten av de krasse lydene, ensformige banale tekstene og dårlige innspillingene. Jeg fant frem en spilleliste som het «Barnas klassiske favoritter» og satte på denne. Større kontrast kunne det ikke blitt, både med tanke på musikalsk lydbilde og barnas respons. Det som skjedde var at barna stoppet opp litt. 6- og 7-åringen gikk for å hente tegnesaker, og de tegnet og var i en kreativ flytsone i nesten to timer. Jeg har jo hørt om at flere barnehager har hatt suksess med å sette på klassisk musikk når barna skal gjøre rolige bord-aktiviteter, men at dette skulle ha såpass god effekt på mine egne barn, hjemme i vårt hus, det kom overraskende på meg. I denne situasjonen var det altså musikken i seg selv som bidro til å samle
og roe barna ned. Det er mulig jentene forbinder nettopp denne musikken med å tegne, dersom dette også var en praksis i barnehagen de gikk i, men det kjenner jeg ikke til. Uavhengig av årsaken var virkningen denne dagen helt merkbar. Det er ikke sikkert de vil reagere helt likt ved en senere anledning, men at musikken virket direkte på deres sinnsstemning var det ingen tvil om.
SPONTANSANG
Små barn synger seg inn og ut av sinnsstemninger som en del av leken, ved at de spontansynger og prosesserer dagens inntrykk på denne måten. Det at musikk virker inn på følelsene våre er med andre ord noe vi erfarer helt fra vi er veldig små. Vi ser det også når foreldre snakker med spedbarna sine. De snakke-synger til barnet sitt og hermer etter barnets sang. Foreldrene kommuniserer med en følelsesmessig og musikalsk inntoning, hvor de møter barna med tilsvarende følelsesuttrykk. Barna opplever på denne måten å bli anerkjent og sett, ved at foreldrene speiler dem og synger på deres språk.
”
Musikk kan altså hjelpe oss med å både kjenne på den følelsestilstanden vi er i med ekstra kraft, eller den kan lede oss inn i en annen lettere følelsestilstand.
Foreldrene synger altså med på barnas tidlige spontansang, som senere blir en uttrykksform barna bruker for å kommunisere og bearbeide følelser, enten alene eller sammen med andre barn. Musikkprofessor Jan Sverre Knudsen har forsket på nettopp hvordan barn synger seg inn i eller ut av forskjellige stemninger. Jeg har kortreist spontansang i hus, da yngstemor på 6 år synger seg gjennom dagen fortsatt. Når hun er i flyt og leker alene, kan jeg få innblikk i hva hun er opptatt av og hvordan >>
Foreldrene kommuniserer med en følelsesmessig og musikalsk inntoning, hvor de møter barna med tilsvarende følelsesuttrykk.
dagen har vært, om jeg bare tar meg tid til å lytte. Som Knudsen beskriver det; spontansang er selvets teknologi. Han sikter til det selvterapeutiske som ligger i barnas spontansang, hvor barn synger seg inn i og ut av ulike følelsestilstander. Vi fortsetter med denne egenterapeutiske praksisen når vi blir eldre, men da ofte i form av å lytte til musikk. Det finnes selvsagt mange hederlige unntak. Min far går for eksempel og plystrer store deler av dagen, uten at han er klar over det selv. Dette er hans form for spontansang.
MUSIKK SOM IGANGSETTER KROPPEN
Ikke overraskende forteller mange studenter at de setter på musikk med høy energi når de skal trene eller vaske huset. Musikken brukes da for å få energi og motivasjon til å gjøre det som kreves. Dette er veldig gjenkjennbart. Jeg får for eksempel litt panikk dersom høretelefonene mine er tomme for strøm, rett før en joggetur. Bare tanken på å skulle lytte til min egen pesing gjør meg sliten og demotivert. Med musikk på ørene går økta så utrolig mye lettere. Det handler selvsagt om at tankene avledes noe, men det handler også om musikkens effekt på bevegelser og muskler. Den igangsetter kroppen. Det er for de aller fleste lettere å bevege seg til rytmisk musikk. Se for deg en fest uten musikk for eksempel. Da blir det dårlig med dansing.
PARKINSONS SYKDOM OG MUSIKK
Det at musikk kan brukes for å igangsette kroppen er kjent innenfor musikkterapien. Det er gjort studier som viser at mennesker med Parkinsons sykdom kan få bedre balanse og motorisk kontroll ved hjelp av rytmisk musikk (Da Silva et al, 2021). Jeg har selv jobbet med mennesker som
har Parkinsons sykdom. Da har vi sammen sunget sanger med jevn og tydelig puls, som for eksempel Napoleon med sin hær, mens alle klapper seg på lårene. Takk og pris for at de jeg jobbet med lærte seg denne sangen som barn, ellers hadde vi ikke hatt et felles sangmateriale. Det at de kan sangene utenat, gjør at de nettopp klarer å synge dem uten anstrengelse og klappe på lårene samtidig.
I forkant av disse korte musikalske aktivitetene observerte jeg at flere av deltagerne ikke kunne drikke kaffe uten hjelp. Hånden skalv såpass mye at det ikke var mulig. Etter at vi hadde sunget, klappet og beveget oss var det derimot ikke noe problem å drikke av koppen lenger. I alle fall for en kort stund. Det underlige var at det virket som de ikke reflekterte over det selv. De bare tok opp koppen og drakk av den, som i gamle dager. Det skjedde også forunderlige ting med humøret, både under vår felles musikkstund og i tiden etterpå ved kaffebordet. Det ble slengt ut kjappe kommentarer etterfulgt av egen og andres latter, og det oppstod raskt en følelse av samhold i den lille gruppa. For musikk har jo den effekten også. Den hjelper oss med å knytte bånd og vi kan få en sterk opplevelse av et felles VI når vi synger eller spiller sammen, men det får bli en annen artikkel.
KILDER:
Da Silva, L.K.; Brito, T.S.S.; de Souza, L.A.P.S.; Luvizutto, G.J. (2021). Music-based physical therapy in parkinson’s disease: An approach based on international classification of functioning, disability and health. J. Bodyword Mov. Ther. 2021, 26, 524–529.
Attenhundretallets poet, den amerikanske dikteren Henry Wadsworth Longfellow, sa en gang at musikken er det universelle språket for menneskeheten. Hva betyr det egentlig? I denne artikkelen skal vi se på musikkens betydning fra et sosiokulturelt perspektiv.
EDYTA GUDBRANDSEN (f. 1974)
er psykoterapeut, kunst- og uttrykksterapeut, sosiolog, forfatter og feuilletonist. Hun har skrevet boken «Gacek med de røde gummistøvlene», hvor målgruppen er barn som har vært utsatt for vold. Edyta er opprinnelig fra Polen, og kom til Norge i 2008. Til daglig jobber hun som psykoterapeut ved Bjørgvin distriktspsykiatriske senter i Bergen.
MANGFOLDIG BAKGRUNN:EdytaGudbrandsen harenbredogsolidfagligbakgrunn,oger opptattavmusikalsksensitivitetogvår iboende musikalitet i sitt arbeid.
«Where words fail, music speaks», sier Hans Christian Andersen. Hvor virkningsfulle disse ordene er, har jeg erfart både i mitt kliniske arbeid og i arbeid med mennesker i krise, særlig flerkulturelle kvinner og barn. Vi har dessverre en tendens til å glemme hvor potent språket er, og hvor mye det betyr for vår identitet. Det finnes ulike situasjoner der språket ikke strekker til. Barn må lære seg å snakke for å uttrykke sine ønsker og få dekket sine behov. Før det er de avhengige av nærværende omsorgspersoner som kan lese deres kroppsspråk.
MANGLENDE SPRÅKFORSTÅELSE, IKKE MANGEL PÅ
FORSTÅELSE OG FØLELSER
Noen ganger kan vi erfare at språket vårt er mangelfullt, om vi befinner oss i et land der de fleste snakker et språk vi ikke behersker. Andre ganger er vi steder hvor vi kan språket, men hendelser i livet gjør at vi mangler ord. Vi sier i slike tilfeller: ordene er ikke nok. Det samme gjelder betydningen av de sosiokulturelle rammene vi lever i, eller rammene vi av ulike grunner må forlate. Vår sosiokulturelle arv er en del av vår identitet, og intet menneske forblir uberørt om den blir fratatt. Selv når et menneske velger det bort, for eksempel ved frivillig emigrasjon, fører det til flere konsekvenser som blir mer synlige etter hvert. Hva blir igjen da, når språket svikter?
Jeg har tidligere jobbet på Krisesenteret, i Kirkens Bymisjon, og nå jobber jeg ved Distriktspsykiatrisk senter Bjørgvin i Bergen. På disse stedene har jeg møtt mennesker med språkutfordringer. Det var ulike grunner til disse utfordringene. I de fleste tilfeller handlet det om å være
nyankommet til Norge, eller å ikke ha hatt mulighet til å lære seg norsk. Det handlet også om kriser som rammet både kroppen og psyken, og som gjorde det vanskelig eller umulig å snakke.
MUSIKKENS LEKEROM
Det var imidlertid én ting som var felles for alle, som jeg alltid kunne stole på og som forente oss. Det var opplevelsen av musikk og kunst. Mennesket er musikalsk og kreativt av natur. Vårt indre, vår sjel og vårt sinn, søker det estetiske ved livet. Musikken er som en «god nok mor», for å bruke Donald Winnicotts begrep. Den holder, gir omsorg, roer ned, eller gjør oss vitale. Den skaper et trygt rom i en verden som kan kjennes utrygg.
Mens jeg skriver dette, streifer et minne meg – kanskje jeg kan dele det som en digresjon? En solfylt julidag på Krisesenteret i Bergen, meg syngende for femtende gang «Jingle Bells» for en gruppe flerkulturelle barn. Ja, de brydde seg lite om feilplassert sjanger. De var opptatt av rytmen og gleden.
DEN MUSIKALSKE BROEN MELLOM AFRIKA OG
SKANDINAVIA
Jeg skal gi dere et konkret eksempel fra min erfaring på hvor universell musikk er. I flere år hadde jeg ansvar for Unge Kvinners Treff i regi av Bymisjonen. Det var en gruppe for unge minoritetskvinner som var utsatt for negativ sosial kontroll og tvangsekteskap. I denne gruppen brukte jeg mye kunst og musikk som arbeidsmetode.
En gang gjennomførte jeg følgende øvelse: Jeg samlet en gruppe på ca. 10 kvinner. Alle kom fra ulike land; blant annet Somalia, Kurdistan, Syria, Irak, Chile og Tunisia. Noen av mine kollegaer deltok også. Jeg spilte 15 ulike musikkstykker, ca. 20–30 sekunder hver. Det var en blanding av ulike sjangre; klassisk musikk, trommemusikk, elektronisk musikk, jazz, folkemusikk osv. Gruppen ble bedt om å lytte og skrive ned frie assosiasjoner etter hvert musikkstykke på et lite ark jeg hadde forberedt på forhånd. De kunne skrive på sitt eget språk. De som ikke kunne skrive, fikk hjelp av en frivillig. Da vi var ferdige, satt vi sammen i en sirkel og delte våre assosiasjoner.
Jeg hadde gjort denne øvelsen tidligere i andre grupper og med enkeltpasienter, men jeg var likevel nysgjerrig på hvordan det ville fungere i en flerkulturell gruppe. Det var både overraskende og ikke overraskende at kvinnene resonnerte likt til flere av musikkstykkene som ble spilt. Særlig melankolske stykker, med ledende fiolin eller piano, rørte kvinnene på samme måte. Noen av musikkstykkene brukte jeg bevisst for å gi mulighet til å sette ord på lengselen etter hjemlandet. Det viste seg at mine antakelser heldigvis samsvarte med kvinnenes tanker. Til slutt satt vi alle igjen med et slags musikalsk haiku i hånden. Musikalsk sensitivitet har ingen nasjonalitet.
” Vår sosiokulturelle arv er en del av vår identitet, og intet menneske forblir uberørt om den blir fratatt.
Denne øvelsen viste flere ting:
– at vi kan føle det samme, selv om vi er født og oppvokst i ulike land
– at alle mennesker har evnen til frie, flytende assosiasjoner
– at man ikke trenger å forstå hverandres språk for å oppleve noe sammen
– at musikk er et universelt språk – at musikken kan bære følelser
Jeg bruker kreative former i klinisk behandling og i møte med menneskene generelt, fordi kunst og musikk aldri har sviktet meg, særlig når det gjelder å bevare håp.
Vi må ikke glemme det som er kilden til vår menneskelige egenart, nemlig kunst og musikk. Jeg vil avslutte med et dikt om musikk som jeg liker veldig godt, skrevet av Line
Musikken vår handler om små ting som barn er opptatt av, og som de voksne kanskje ikke ser. Dette kan være en liten maur, en fjær, en rar liten lyd, såpebobler, en stein på gulvet eller ei marihøne.
Trioen Småting har gitt ut to plater, «Småting» (2013) og «Når det er jul» (2019), - og de har gjennomført utallige barnehageturneer og skoleturneer på Sør- og Østlandet. Repertoaret har også blitt tilpasset slik at trioen har kunnet gjøre samarbeidsprosjekter med blant annet barnekor, skolekorps, storband, veterankorps, og de har gjennomført to ulike prosjekter med Ung i Kor Vest og Ung i Kor Midt. Det å få med flere musikere og sangere på konsertene, liker trioen godt. Det gir et større musikalsk mangfold, – samtidig er hovedmålet å formidle til de minste barna. Denne høsten og starten på 2026 har Småting et engasjement via Sørnorsk jazzsenter. Jazzklubber på sør- og øst-landet skal besøkes. Dette er en turné de gleder seg stort til å gjennomføre. De tre musikerne har på hver sin kant mange ulike prosjekter. Erik Damberg driver lydstudio og spiller i mange ulike band, det samme gjør André Kassen, mens Ingrid Nåvik Grønlund underviser i sang, kor og har tilrettelagt musikkopplæring i Bamble kulturskole.
Kanskje du har hatt besøk av Småting i barnehagen eller hørt oss på en barnekonsert på et bibliotek eller kulturhus? Småting spiller og synger for små barn og lekne voksne. Det fineste med sangene våre er at de er så lette å synge med på, og det er ikke sjeldent at konsertene har en stor andel av allsang hvor alle, barn og voksne, synger med.
Småting består av Erik Damberg (gitar), André Kassen (saksofon), og Ingrid Nåvik Grønlund (sang). Alle tre har tilholdssted i Grenland (Skien og Porsgrunn). I mer enn 15 år har trioen laget musikk og spilt for de aller yngste publikummerne. Da vi startet, var alle småbarnsforeldre, og lot oss inspirere av det egne barn var opptatt av. Motivasjonen var å lage et fint univers hvor barna kunne få undre seg over små ting, og samtidig få en god musikalsk opplevelse. Tekst og musikk er skrevet av Erik Damberg, og sammen lager vi arrangementer som passer for besetningen. Det skal være lekent, spontant, humoristisk og gøy å være med på en konsert med Småting. Det er lett å se at musikerne trives med hverandre og med musikken.
SOKKER OG FARGER
Alle musikerne har hjemmestrikkete raggsokker, som kan gi en følelse av å være på et godt og hjemmekjært sted. I barnehagene brukes ofte blå poser på alle som kommer på besøk, men raggsokkene sier noe om at Småting blir en stund. Dette er sokker som utøvernes mødre har strikket, og vi har i løpet av tiden slitt ut flere par. Nå er det runde nummer 3 med raggsokker som får bli med på konsertene.
Fargevalgene er ikke tilfeldig. Rød, blå og grønn er primærfarger som er lett gjenkjennelige for barna. Dette er blant de første fargene som barna lærer å kjenne igjen og navngi. Barnehagene bruker ofte disse fargene i læringsaktiviteter, sortering og tegning.
MUSIKALSKE MØTER
Møtet med de aller minste og musikken er en stor verdi. Når vi ser at barna lar seg rive med av tekstene, ablegøyene og intuitivt blir med på sangene, skapes gyldne øyeblikk
som varer. Det er ikke sjelden vi får tilbakemeldinger fra foreldre etter konsertene. Sangene synges hjemme etterpå, barna har mange inntrykk de vil bearbeide og videreformidle om for eksempel marihøna, suppegjøken eller såpeboblene. Slike tilbakemeldinger verdsettes høyt, og trioen opplever at vi har verdens viktigste jobb.
Her kommer en slik tilbakemelding: Hei, dere!
Jeg, min mor, min 3-åring og 2-åring møtte uvitende og uforberedt til deres konsert i dag. Men dere tok oss alle medstorm,bådestoreogsmå!Åinnledemedsangen «Småting» varmet både mitt og min mors hjerte og jeg tok oss begge i å smile hjertelig med i sangen, mens barna mine satt stille og lyttet uten å blunke og holdt nesten pusten. Litt senere skjønte jeg at det var fordi de var betatt av både dere og sangene. Min sjenerte 3-åring
ville ha oppmerksomhet fra hun som hadde sunget og smilt så pent, og ville vise henne et papir fra et kinderegg (tydeligatdetvarenunnskyldningbareforåblisettav deg).2-åringenminsangpå«Karneval»davikomhjem, mens3-åringensang«Fly,fly,fly,fly,flylillemarihøne –nåervivenner»,idusjen.Merk:viharikkehørtsangene deres før! Som nattahistorie ville de høre historien om marihøna og damen.
Flere av sangene våre handler nettopp om småting, som barn kan undre seg over. Vi har også tekster som handler om følelser, og hva som kan skje med kroppen vår når vi er triste eller glade. Avslutningsvis vil jeg vise til en ballade vi har laget om det å gråte. Sangene våre kan du lytte til på Spotify.
Musikk blir ofte kalt «følelsenes språk», og voggesanger og bånsuller
føyer seg naturlig inn i en slik emosjonell forståelse av musikk.
Disse sangene er beroligende og «nære», og er som skapt for å ivareta psykisk balanse og helse. De har da også antagelig blitt brukt slik over hele kloden til alle tider. Sangene tilfredsstiller et dypt menneskelig behov for å roe ned, og skaper mulighet for behagelige og trygge samvær med sin lavmælte, søvndyssende stemning. Tempoet er langsomt, taktarten ofte vuggende, og de går som regel i moll. Ofte er de også ledsaget av kroppsnærhet i form av stryking, byssing og vugging, noe som gjerne forsterker gode følelser.
Voggesanger regulerer vår psykiske tilstand, ikke bare barnets, men også den voksnes. Målinger viser til redusert stressnivå, bedre humør og økt velvære hos begge parter når den voksne synger rolige, omsorgsfulle sanger for barnet. Forskning viser at små barn foretrekker at voggesanger synges i et lavt toneleie, til forskjell fra lekesanger i dur, som de foretrekker å høre i et lysere toneleie. Voggesanger og bånsuller er altså perfekt egnet til å skape trygghet og tilhørighet i situasjoner med stress, uro, tristhet og angst. Så når et barn trenger trøst eller hvile, kan det med fordel vugges, bæres eller holdes tett inntil på fanget mens det synges for, med tekst eller uten.
Jeg husker fra mine egne barn at de klart foretrakk at vi gikk gyngende rundt med dem på gulvet mens vi sang. Det fungerte ikke like bra å sitte stille og bysse, men det er vel litt ulikt fra barn til barn. Man trenger heller ikke nødvendigvis å huske teksten, for beroligende nynning fungerer også helt fint. Hovedsaken er at den voksne ser barnet og dets følelsesmessige behov, og tar seg av
situasjonen på en beroligende måte gjennom tilpasset sang. Det er også vist i forskning at sang virker bedre og lengre enn tale når det gjelder å roe ned barn.
SANGEN TRYGGER BARNET
Annes bånsull er en nydelig bånsull etter Hillborg Romtveit, Vinje, men Anna, som synger den i Sangbanken, har den etter opptak med Ingeborg Bratland og Odd Nordstoga. Som i så mange andre voggesanger, forsikrer sangeren seg om at barnet er sikkert hos mor og far. Farer som truer, holdes i sjakk av foreldrene. I dette tilfellet er det «røssen mæ den fæle ungen sin» som ikke skal få komme inn i huset. Jeg vet ikke nøyaktig hva en røss er, men det kan jo tenkes at det er en rise, altså et troll? Noe skikkelig skummelt er det i alle fall! Gjennom sangen forsikrer foreldrene barnet om at det er trygt hjemme, sammen med dem. Mange vil kanskje også kjenne igjen temaet og melodien fra sangen Hjuringjenta hjalar.
Annes bånsull kan med fordel brukes i musikk fra livets begynnelses-grupper. Mange foreldre synger intuitivt for å roe ned sitt eget barn, men en del kjenner kanskje ikke til denne muligheten og effekten det gir å synge. Det kan også være at de ikke kan noen passende sanger eller at de ikke stoler nok på sin egen sangevne til å ta muligheten i bruk. Men det trenger ikke være spesielle bånsuller eller voggesanger man synger, bare sangene er tilpasset situasjonen og behovet. Det å hente fram sanger fra egen barndom, er antagelig mest naturlig for de fleste. Kan man ingen slike, er det mulig å lære seg noen gjennom Sangbanken.
Gjennom sangen forsikrer foreldrene barnet om at det er trygt hjemme, sammen med dem.
Sangen kan også med fordel synges i barnehagen når barn skal roes, enten det er en gruppe barn som skal hvile sammen, eller det er behov for å roe et barn på fanget eller i seng eller vogn. Å få synge og lytte til en så nydelig melodi som dette, er en gave til alle mennesker, både store og små. På opptaket synges hvert vers med noen små variasjoner i melodien, noe som er vanlig i folkemusikktradisjonen. Notene viser bare hvordan sangen synges i første vers. Anna synger dessuten med en del forsiringer eller pynt på tonene, det kalles også krulling. Disse har jeg stort sett ikke notert inn, så her er enhver fri til å synge sangen på den måten man ønsker. Lytt til opptaket og lær sangen direkte av Anna, folkemusikk overleveres jo helst muntlig og ikke skriftlig.
Annes bånsull
Kvelden feller skuggar
Mamma båni ruggar
Røsen skal ‘kje koma inn med den fæle ungen sin når mamma sit og sullar
Sov min søte sulli
Gjevare hell gulli
Bli lik snille papa din
Han er glad i guten sin Og han låg au i tulle
Det er stilt i stoga
No skal båni sova
Sov og drøym og veks deg stor Liti gull te far og mor Og så må båni sova.
Markering av Verdensdagen for psykisk helse 2025
Tekst: Kajadilani Fiiksdal
SANG SOM PSYKISK BEREDSKAP
Musikk fra livets begynnelse deltok på markeringen av Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober sammen med 3300 andre foreninger, lag, organisasjoner, barnehager og skoler. Temaet i år var «Vi trenger å styrke vår psykiske beredskap» og vi valgte å fokusere på sang som psykisk beredskap, for å holde oss innenfor vårt fagfelt og for å fremme en viktig sak.
GJEST I MUSIKK & BARN PODDEN
Vårt bidrag på selve verdensdagen var fire nye episoder i Musikk & barn podden, der musikkforsker Nora Bilalovic Kulset var gjest og snakket om boken «Fellesskap, folkehelse og beredskap gjennom musikk», som hun har skrevet sammen med Kirsten Halle, dosent i musikk ved UIS.
Gjennom de fire episodene snakker Nora om mange av hovedpunktene i boka, blant annet om hvordan sang bidrar til inkludering og styrker fellesskapet, hvordan sang og musikk er folkehelse på flere måter, og om hvor viktig det er at vi synger sammen for å skape et fellesskap der vi kan stå sterke sammen i både små og store kriser.
Gå til Musikk & barn podden på Spotify for å høre alle episodene med Nora Bilalovic Kulset.
KURS I RO OG HVILE
Vi markerte også Verdensdagen gjennom to digitale kurs om Ro & hvile med undertegnede som kursholder. Målet med kurset var å gi noen gode sang- og musikkaktiviteter og øvelser som fremmer ro for både voksne og barn. Når barn og voksne har konkrete teknikker for å roe seg ned, er det lettere å håndtere stress, små og store kriser og urolige tider. Det var 150 påmeldte som deltok i sanntid eller har sett opptaket. Vi er svært glade for interessen for temaet og for tilbakemeldingene som har kommet i ettertid.
Informasjon fra Syngende barnehage
NYE SANGER MED BARN I SANGBANKEN
Det vil innen kort tid komme nye sanger i Sangbanken med Gisela Fischer Aasheim og barn fra Hagan Syngende barnehage. Følg med i Sangbanken og søk i filtreringen «videoer med barn» og «småbarn og skolebarn»
BESTILL INSPIRASJONSKURS TIL PLANDAGEN I JANUAR!
Mange Syngende barnehager har hatt 2 timers inspirasjonskurs denne høsten. Et godt tidspunkt for nytt kurs kan være plandagen i januar. Send en e-post til post@musikkfralivetesbegynnelse.no med ønsker om dato og klokkeslett, så sjekker vi ledige kursledere. I forsamtalen med kursleder kan dere komme med ønsker om aktuelle tema.
VEILEDNING MED MUSIKKPEDAGOG
Alle Syngende barnehager som har gjennomført 2 timers kurs kan få gratis veiledning på teams med kursleder eller med undertegnede i 30 minutter. I veiledningen kan dere få svar på spørsmål og tips til videre fokus på sang og musikk i barnehagen.
Send en e-post til kajadilani@ syngendebarneage.no dersom dere ønsker veiledning.
GENERASJONSSANG NESTE SEMESTER?
Har du fått med deg at det ligger et digitalt kurs i Generasjonssang i Ressursportalen?
«Generasjonssang fra A til Å» lærer deg alt du trenger å vite for å gå i gang med et sangprosjekt som kan gi gode minner for både store og små for resten av livet. Her ligger det også en dokumentarfilm; Syngende generasjoner i Lørenskog, på ca 8 minutter dere kan se til inspirasjon.
Undersøk om det er en eldreinstitusjon i barnehagens nabolag og inviter til generasjonssang i 2026!
Gå til Ressursportalen – Digitale kurs og foredrag – Generasjonssang så finner du Videokurs: Generasjonssang fra A til Å. (https://www.musikkfralivetsbegynnelse.no/ressurser/ressurs/ generasjonssangkurs)
I anledning Verdensdagen for psykisk helse ble det arrangert et digitalt kurs om ro og hvile. Flere barnehager deltok i sanntid og noen har valgt å se kurset på barnehagens personalmøte eller planleggingsdag. Dersom dere ikke har opptaket, men ønsker å se det sammen på et personalmøte, kan dere sende en e-post til kajadilani@ syngendebarnehage.no.
Tekst: Kajadilani Fiiksdal
Bokomtale
Lytting i barnehagen
AV INGRID C. NORDLI OG KRISTIAN SKOG
Tekst: Lise Lotte Ågedal
De innledende kapitlene bærer preg av mye teori og lange, omstendelige beskrivelser. Det var derfor så deilig å få så fine praktiske eksempler på hvordan vi kan jobbe med lytting i barnehagen, senere i boka.
Forfatterne av boka har en spennende bakgrunn med tanke på tematikken som er lytting. Ingrid C. Nordli er førstelektor i språkvitenskap, med vekt på språkutvikling og fonetikk, mens Kristian Skog er barnehagelærer, låtskriver og musiker. Det er derfor litt skuffende at vi ser så lite til musikken i bokens første halvdel. Heldigvis kommer musikken tydeligere frem i bokens nest siste kapittel. Dette kommer jeg tilbake til.
Boken går inn i problemstillinger knyttet til lytting som en grunnleggende komponent for utvikling av språk- og kommunikasjonsferdigheter. Målet med boka ser ut til å være å gi inspirasjon til bruk av lytteaktiviteter som skal virke stimulerende for barns lytteferdigheter og språkutvikling. Etter å ha lest hele boka, fra perm til perm, ser jeg at den gjør nettopp dette.
LYTTING
Lytting er hardt arbeid som krever oppmerksomhet og konsentrasjon. «Å høre er en ufrivillig handling, mens det å lytte er en frivillig handling» (s. 24). Vi kan med andre ord velge om vi vil lytte til noe eller
noen, da lytteren har en bevisst tilnærming til det som skal lyttes til.
Jeg måtte humre litt da jeg leste om ulike lyttetyper, altså ulike typer lyttere og ulike former for lytting. Vi veksler nemlig mellom ulike lyttetyper, basert på hvem vi er sammen med og hva det snakkes om. Dette er så gjenkjennbart. Jeg har fått et annet syn på lytting ved å lese boka. Visste du for eksempel at lytteren har 80 % av ansvaret for å ivareta en god og oppmerksom kommunikasjon? Dette gir jo mening, nå som jeg reflekterer over det. En god lytter vil jo få meg til å ønske å snakke med vedkommende, mens det motsatte vil kunne stoppe opp kommunikasjonen fullstendig.
AKADEMISERENDE
Jeg opplever til stadighet at jeg er med i en akademisk undringsprosess, hvor det ikke alltid er like lett å trekke ut poenget. Det er med andre ord ikke alltid lett å forstå hvordan kunnskapen skal kunne virke inn på og brukes i praksis. Det er ikke sikkert at dette er poenget heller, men når jeg leser med et ønske om å berike min egen praksis, da dukker disse spørsmålene opp.
Min mening er at boka er unødvendig teoretiserende og noe fjern fra praksis, særlig i den første halvdelen. Det må imidlertid nevnes at denne delen av boka kan gi deg mye god kunnskap om hva lytting er og hva begrepet innebærer.
HVOR ER MUSIKKEN?
Boka innehar mye stoff om språk og lytting koblet til verbal kommunikasjon, men jeg savner musikken. Den burde åpenbart fått en større plass i en bok som handler om lytting i barnehagen, men nevnes kun i korte glimt. Det første glimtet kommer på side 66. Her blir vi møtt med overskriften «språkets musikk». Ettersom jeg selv har brukt denne betegnelsen i eget arbeid, ble jeg litt overrasket over at det her ble beskrevet som prosodi, og at vekslingen mellom trykksterke og trykksvake stavelser skaper rytmer i språket. Det må imidlertid nevnes at musikken kommer tydeligere frem senere i boka.
EKSEMPLER PÅ LYTTEAKTIVITETER
Det vises til mange fine lytteaktiviteter i boka, og mange kobles til språkets musikk. Jeg klarer imidlertid ikke alltid å se musikken i dette, og mener at linken til musikk tidvis er noe vag. Et eksempel på dette er at barna skal lytte til og lage lyder i naturen. Lydene skal tas opp, og så skal de senere lytte til lydene og snakke om hva de hører. Eksemplene som trekkes frem er «lyden av å klatre opp en klatre-
vegg», eller generelt å lytte til lyder i naturen. Denne øvelsen kan sannsynligvis være morsom for barna som deltar, og bra for evnen til å identifisere lyder, men jeg er ikke like overbevist om at det har en direkte kobling til musikk og språkets musikk.
Oppgaven «å tonesette en animasjonsfilm» nærmer seg derimot en musikalsk utforskning. De fleste lydene som benyttes skal være innspilt fra arbeidet med lyder i naturen, men om de trenger andre lyder kan de lage dem selv. Her nevnes spesifikt spill på instrumenter eller andre lydkilder. «Det å lytte til lyder for å matche dem med bilder eller scener i filmen og å plassere lydene inn i animasjonsfilmens handling har bidratt til økt bevissthet hos barna når det gjelder å forstå sammenhengen mellom musikk og språkets musikk og hva språkets musikk handler om. Trening på å identifisere lyder, skille på dem og beskrive deres klangbilde er trening på å mestre språkets musikk» (s. 96). Når barna setter på lyder til en animasjonsfilm, jobber de først med å produsere lyder til å senere lytte til lyder.
LYTTING OG MUSIKK
For min del tar boka seg veldig opp mot slutten. Her kommer det flere fine praksisbeskrivelser, som nettopp viser til lytteøvelser man kan gjøre i barnehagen. Et eksempel viser til en selvkomponert tryllesang, hvor barna trylles om til ulike dyr og de skal lage dyrelyder. I aktiviteten bruker barnehagelæreren en lyttesirkel, hvor ett og ett barn får snakke av gangen. Ved å bruke lyttesirkel kan alle få mulighet til å si sin mening og fortelle hva de vet om det enkelte dyret. Dialog i
lyttesirkel forutsetter at alle deltagerne får mulighet til å bruke sin stemme og snakke fritt uten å bli avbrutt. Det er veldig fint at det å synge i kanon trekkes frem som et eksempel mot slutten av boka. Barna må lytte til hverandre og seg selv for å klare å synge «Jeg gikk en tur på stien» i kanon, ellers vil det ikke fungere.
DRAMATISERING I NATUREN
Jeg ble veldig inspirert da jeg leste om aktiviteten «dramatisere eventyr i naturen – fortellerkompetanse». Her kan barna være aktive medskapere fra begynnelsen, og være med på å velge hvilket eventyr de skal dramatisere. I boka beskrives en hendelse hvor barna ønsket å jobbe med eventyret «De tre små griser». Planen var å spille ut dette eventyret ute på tur, og lage en scene da de kom frem til turens destinasjon. Barna var ivrige og bygde tre ulike hus av strå, pinner og «murstein». Det viste seg imidlertid at en annen barnehage også hadde valgt å gå til dette stedet denne dagen. Umiddelbart tenkte jeg at dette ville sette kjepper i hjulene for deres planlagte oppdrag. Fremfor å være en hindring, ble den andre barnehagen en ressurs, for de ville gjerne være publikum! Med barnehagelærer som forteller, og ivrige barn som dramatiserte eventyret, ble dette en suksess. Det ble jo liksom en ekte forestilling, nå som de faktisk hadde publikum. I etterkant av dette har barnehagen gjennomført flere dramatiseringer av eventyr eller bøker når de er på tur. Det er jo en måte å lytte til barna på, og gir øving for barna når det gjelder både fortellerkompetanse og lytting. En jente på seks år sa dette etter en av turene: «Det er egentlig litt fint å få tid til å snakke om hva man har
gjort på tur, for da husker vi hvor artig vi hadde det.» Dette fikk de ansatte til å reflektere litt ekstra over hva det kan bety for barn at vi snakker om deres opplevelser og erfaringer.
SANGER PÅ ULIKE SPRÅK OG BEVEGELSER
En av aktivitetene som skisseres i boka handler om ordgjenkjenning og begrepsforståelse. Her skal barna lage bevegelser til sangen «Blinke blinke stjerne lill», og synge sangen på både norsk, engelsk, samisk og kvensk. Ved å bruke bevegelser som handler om det de synger om, kan de få en forståelse for hva de synger, selv om de synger på et ukjent språk. Dette synes jeg var en glimrende måte å jobbe på når man skal synge sanger på ulike språk.
MUSIKKBLIKK:Lyttingibarnehagenvarlittseig ibegynnelsen,menblegradvismerinteressant, settmedmusikkblikket.Høydepunktetvarpraktiskebeskrivelseravlytteoppgaversomkom mot slutten.
Kurskalender våren 2026
Vuelien biejjie – Joikens dag - en dag med joik og sørsamiske sanger
TRONDHEIM, 23 JANUAR
KURSLEDERE: MARJA MORTENSSON OG INGRID EGGEN
Bli kjent med sørsamiske joiker og sanger! Sammen med Marja Mortensson og Ingrid Eggen utforsker vi fine sørsamiske ord, joiker og joikestavelser, og lærer om den sørsamiske tradisjonen. Vi skal vi snurre som sola og svinse med halen som fjellreven, og kanskje finne ut hvor haren hopper også. Joikene og sangene er tilpasset både småbarn og storbarn. Alle deltakere får en oppsummering fra kurset samt mulighet for å gjøre opptak på slutten av kursdagen. Kurset er åpent for alle som ønsker å få et innblikk i joik og sørsamiske sanger i arbeidet med barn og unge.
Om kurslederne
Marja Mortensson er en av de aller viktigste tradisjonsbærerne og formidlerne av sør- og umesamisk joiketradisjon. Marja kommer fra det sørsamiske området Svahken sïjte i Engerdal kommune. Marja har gjort seg bemerket med sin vokale egenart og sine låter rotfestet i joiken. Hennes spesielle stemme og sterke tilstedeværelse på scenen formidler vakkert det sørsamiske språket og musikken. Marja har gitt ut 5 album med eget band, og spilt mange konserter i Den kulturelle skolesekken. Nå for tiden turnerer hun sammen med Ingrid Eggen med forestillinger i Den kulturelle barnehagesekken i Trondheim.
Ingrid Eggen kommer fra Tylldalen og er utdannet sanger og sangpedagog fra Complete Vocal Institute. Hun har en master i musikk og ensembleledelse, bachelor som faglærer i musikk samt studiet «Med joik som utgangspunkt» ved Nord universitet i Trøndelag. Ingrid har også studert rytmisk korledelse samt deltatt i flere produksjoner med Opera di Setra, Opera Trøndelag, Studio O og Tylldalspelet og sist med Elle Sofe Company og produksjonen Vástádus eana. Ingrid er ansatt ved Trondheim Kulturskole og er dirigent for Malvik Blandakor. I tillegg tar hun på seg frilansoppdrag som sanger og instruktør, både for barn og voksne. Hun brenner for at alle skal finne glede ved sang og musikk uansett alder.
Tid og sted
Ila frivillighetssentral i Trondheim, fredag 23. januar, kl 10.00–14.00
Inkluderende musikkpraksis
OSLO, 10. APRIL
KURSLEDER: LISE LOTTE ÅGEDAL
I dette kurset vil du lære om hvordan du kan jobbe med musikk på en inkluderende måte i arbeid med barn som av ulike grunner har behov for ekstra tilrettelegging. Du vil inspireres til kreativt musikkarbeid hvor vi tar barns medvirkning og deltagelse på alvor. I dette kurset vil du få innblikk i hvordan musikk kan brukes som kommunikasjon og selvuttrykk, samt musikkens rolle i arbeid med sosial utvikling og læring. Et annet viktig poeng er hvordan vi kan bruke musikk for å styrke barnets tro på seg selv, og barnets plass i fellesskapet. Kurset vil være praksisnært med eksempler fra tilsvarende musikkarbeid med faglige beskrivelser. Vi skal også gjennomføre noen musikalske aktiviteter som kan brukes i praksis.
Om kursleder
Kursholder Lise Lotte Ågedal er musikkterapeut og førsteamanuensis i musikk ved barnehagelærerutdanningen på OsloMET. Hun er også redaktør for Ride ranke. Lise Lotte har mange års erfaring som både utøvende musikkterapeut, sanger og som foreleser. I jobben som musikkterapeut har hun hovedsakelig jobbet med barn som har behov for særlig tilrettelegging. Her har hun jobbet med sosiale prosesser, samt språklig, motorisk og kognitiv utvikling. Det viktigste er at barna skal oppleve glede ved å delta i musikkaktiviteter, og da må vi sørge for at de opplever mestring og at deres kreative impulser blir møtt. I jobben på OsloMet er hun opptatt av at studentene skal kjenne til enkle metodiske grep de kan bruke i barnehagen, hvor målet er å inkludere alle barn i med sang og musikk. Lise Lotte har erfaring med musikkarbeid med både barn, ungdommer og voksne.
Tid og sted
Bygdelagshuset, Nordahl Bruns gt. 22 i Oslo. Fredag 10. april, kl 10.00–14.00
Musikk og tilhørighet
– samspill og fellesskap
STAVANGER, 24. APRIL
KURSLEDER: LARS IVERSEN
Musikk kan være et viktig verktøy i arbeidet med inkludering. Sanger med bevegelser og repetisjoner stiller få krav til forkunnskaper og lar alle barn ta del i aktiviteten ut ifra sine egne forutsetninger. Gjennom sang- og musikkaktiviteter kan barna finne mestring og oppleve at de er en del av fellesskapet. Musikk er også svært godt egnet i arbeid med flerspråklige barn.
Kursleder tar også i bruk ASK - Alternativ og supplerende kommunikasjon, som er et viktig verktøy for å gi alle barn en mulighet til å kommunisere, delta og kjenne på mestring. Tegn- og bildestøtte utvider og forsterker språkutviklingen hos barn og kan lett kombineres med musikk- og sangaktiviteter.
Dette er et praktisk kurs, der deltakerne er aktivt med i de ulike musikkaktivitetene. Vi går gjennom aktuelt repertoar og viser hvordan sanger, regler og sangleker kan brukes sammen med barn i førskolealder. Kurset gir også eksempler på hvordan man kan bruke enkle bevegelser, instrumenter og rekvisitter.
Om kursleder
Lars Iversen jobber til daglig som språkveileder i Ullensaker kommune og bruker musikk som verktøy i inkluderingsarbeidet i barnehagene. Han har bakgrunn som pedagogisk leder og musikkpedagog, og har holdt kurs i musikk for barnehageansatte i mange år. Lars har utdanning som barnehagelærer, videreutdanning i spesialpedagogikk og barns språkutvikling og musikkdidaktikk for barnehage og grunnskole.
Tid og sted
Stavanger kulturskole, Bjergsted. Fredag 24. april, kl 10.00–14.00
Digital kursrekke for Syngende barnehage
11. MARS, 25. MARS OG 8. APRIL
ONSDAGER, KL. 18.30 - 20.00
KURSLEDER: BENTE BOGEN
1. kurskveld
- Hvorfor sang og musikk?
- Sang, kropp og bevegelse
- Om musikalitet og barnets musikalske utvikling
- Sanger og regler
2. kurskveld
- Når, hva og hvordan synger vi?
- Sang, språk, fellesskap og inkludering
- Oppbygging av en sangsamling
- Sanger og regler
3. kurskveld
- Alle kan synge, men hvordan?
- Spontansang for barn og voksne
- Bruk av instrumenter og rekvisitter
- Sanger og regler
Om kursleder
BenteBogen
Bente Bogen har over tyve års erfaring fra å lede musikkaktiviteter for små barn, både i barnehage og i sin egen musikkskole. Hun har også holdt mange kurs for personale i barnehager og er mye brukt som kursholder for Musikk fra livets begynnelse og Syngende barnehage. Bente er utdannet musikkpedagog og lærer og driver til daglig Bogen musikkskole med instrumentopplæring for barn og voksne samt damekor og blandakor.
Kursavgift digital kursrekke:
Kr 600 per barnehage, uansett antall deltakere.
Prisen gjelder totalt for alle kurskvelder.
Alle påmeldte får også tilsendt opptak av kursrekken.
GJELDER
ALLE FYSISKE KURS:
Målgruppe
Kursene er åpne for alle interesserte og rettes mot kulturskolelærere, barnehageansatte og andre som leder musikkaktiviteter med små barn.
Kursavgift
Medlemmer og ansatte i Syngende barnehage: kr 600.
Ikke medlem: kr 800. Fulltidsstudenter: gratis
Mer informasjon og påmelding (Gjelder også digital kursrekke) https://www.musikkfralivetsbegynnelse.no/kurs-og-arrangementer
Lars Iversen
MUSIKK FRA LIVETS BEGYNNELSE
Medlem av Norsk Musikkråd og Musikkens Studieforbund Partner i Krafttak for sang
Styret Bente Bogen, Oslo 97 71 32 94 bente@bogenmusikk.no
Inger Helene Totsås, Trondheim 92 65 68 88 ingertotsas@gmail.com
