Hør om hvordan voksne og barn i 12 forskjellige barnehager dikter opp sanger og om hvordan de synger i hverdagen.
Side 5-7
Støy i barnehagen, er det så farlig da?
Elisabeth Barstad forsker på den gode lyden i barnehagen, musikkens effekt på lydbildet, og den farlige støyen vi ønsker å unngå.
Side 18-21
Omtaler
Les om nye bokutgivelser som omhandler stemmens kraft, metodikk i samlingsstund, eller musikk og relasjoner.
Side 22-31
INNHOLD
Leder | s. 4
Ved Bente Bogen
Spontansangen i min barnehage | s. 5-7
Om eksponeringsterapi og betydningen av spontansyngende voksne.
Sulla meg litt | s. 8-9
En søt, liten bånsull som passer godt ved leggetid.
Spontansang og spontan sang | s. 10-17
Ansatte i 12 ulike barnehager forteller om hvordan det står til med den improviserte sangen.
Støy i barnehagen, er det så farlig da? | s.18-21
Om farlig lyd i barnehagen og hvordan det faktisk blir mindre støy når vi jobber med musikk.
Omtale av album: Papirfly og flaskepost | s. 22
Et spennende nytt album for barn er lansert!
Musikk & barn podden, sesong 2 | s. 23
Lytt til våre nye episoder!
Bokomtale: Unik | s. 24-25
Om hvordan det kan være å vokse opp som søsken til et barn som trenger litt ekstra hjelp og tilrettelegging.
Bokomtale: Småtrall | s. 26-27
En ny sangbok for barn med QR-koder til innspilt materiale og nydelige illustrasjoner.
Bokomtale: Stemmens frigjørende kraft | s. 28-31
En spennende bok som handler om å motvirke stemmeskam, finne vår egen urkraft og slippe ut vårskriket.
Kurshelg på Voksenåsen hotell | s. 32-33
Vær rask og meld deg på en kurshelg med mange gode opplevelser.
Kurskalender 2025 | s. 34
Les om våre spennende kurs!
Velkommen til nye nettsider | s. 35
Musikk fra livets begynnelse, Syngende barnehage, Skattkammer og Syngende foreldre har flyttet inn i de samme digitale lokalene!
Om Musikk fra livets begynnelse
MLB ble stiftet i 1990 og er en landsomfattende, musikkfaglig organisasjon med omlag 600 medlemmer. De fleste er musikkpedagoger, barnehageansatte og andre som arbeider med barn.
www.musikkfralivetsbegynnelse.no
Satse på sang og musikk i din barnehage?
MLB arrangerer kurs og fagdager, og har egen digital ressursportal full av inspirerende videoer, foredrag og lydfiler.
Vi er også operatører for kurs og veiledning av ca 300 Syngende barnehager!
www.syngendebarnehage.no
| Redaktør | Lise Lotte Berg Ågedal
Kjære medlemmer!
Temaet denne gang er spontansang. Det er jo så berikende å oppdage alle melodiene og tekstene barn finner på i øyeblikket; sangstrofer som gjerne passer som hånd i hanske til det de foretar seg akkurat nå. Fenomenet spontansang er et hett tema på barnehagelærerutdannelsen, og det er ikke sjelden noen får seg en overraskelse når de blir bevisste på dette. Lyder studentene tidligere kunne oppfatte som støy eller uro, får plutselig en ny mening. Ettersom jeg har mange deltidsstudenter som både jobber i barnehage og fordyper seg i musikk, fikk jeg hjelp til å kartlegge hvordan spontansangen var i 12 ulike barnehager. I observasjonene studentene gjorde seg, kom det tydelig frem at det er et skille mellom spontansang og spontan sang, og at vi i dagligtalen gjerne blander om på begrepene. Dette skillet har jeg ikke vært like bevisst på tidligere.
Ut over dette kan du lese om ny forskning, nye bøker, nytt barnealbum, og du kan lese om alle de spennende kursene som skal gjennomføres. Håper noe av dette inspirerer!
Den neste utgaven av Ride Ranke vil handle om rommet og rommets betydning. I hvilken grad utformer vi rommet, eller bruker vi rommet bevisst, når vi skal ha musikkstunder med barn? Inspireres vi av rommet vi er i, begrenser rommet oss, eller endrer vi på rommet slik at det tilpasses aktiviteten vi skal inn i?
Jeg håper du velger å dele dine tanker om dette med meg. Send meg en e-post: liselotte@ride-ranke.no
Hilsen fra Lise Lotte
| LEDER| Bente Bogen
Lederen har ordet!
Jeg møtte begrepet spontansang for første gang da jeg tok utdanning i småbarnspedagogikk for musikkarbeid med førskolebarn. Det var en skikkelig øyeåpner å lese hva professor i musikkvitenskap og forfatter Jon Roar Bjørkvold hadde skrevet om dette. På den tiden hadde jeg små barn som nettopp drev med spontansang. Jeg hadde ikke tenkt over at denne formen for sang hadde et eget navn eller at det var noe spesielt ved den. Men da jeg begynte å høre nøyere etter, skjønte jeg at dette var en verden av toner, ord og lyder som åpenbart hadde stor betydning for barna, og at den var viktig for selvregulering og livsmestring. Spontansang er en herlig miks av egne påfunn og improvisasjon, iblandet brokker av ferdigsanger, gjerne med egne tekster og egne vrier på melodiene. Les mer om dette i bladet.
Vi gleder oss til Musikk fra livets begynnelse (MLB) sin store kurshelg med landsmøte, som går av stabelen 28.–30. april på fantastiske Voksenåsen hotell i Oslo. Her har vi hatt mange landsmøter og kurs tidligere, og vi vet at det er et nydelig sted å være! Vi har i år subsidiert opphold og kurs kraftig, i håp om å samle mange medlemmer! Man kan også søke reisestøtte fra fondet til Gulle Stehouwer, en av organisasjonens grunnleggere. Det blir flotte kurs om inkluderende musikkpraksis ved Lise Lotte Ågedal og Musikalsk kokebok ved Åshild Eriksen og Erika Kroken, og på landsmøtet skal vi stake ut MLBs videre kurs sammen.
Arbeidet med de nye nettsidene har pågått for fullt i det siste året, og i skrivende stund nærmer lanseringen seg! Vi ser frem til å presentere vårt rikholdige tilbud i en ny form med gode navigerings- og filtreringsmuligheter.
Denne våren holdes kurs i Oslo, Stavanger og Trondheim med temaet Ledelse av musikkarbeid med små barn. Se mer om dette i bladet.
Det er nå 169 medlemmer i MLB sitt FORUM på Facebook. Her får dere vite nytt om organisasjonens pågående arbeid, lufte spørsmål og diskutere ting dere er opptatt av. Lytt også til Musikk & barn podden hvor 1. episode av 1. sesong handler om spontansang. Podden er tilgjengelig på Spotify og Youtube.
- Bente
ALBIN LENNART
RICKARD DAVIDSSON
Albin har jobbet 5 år i barnehage, og er på sitt fjerde år som deltidsstudent på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Han begynte å spille gitar som 12-åring og har siden den gang vært innom de fleste instrumenter, sunget i kor og har gått på på musikklinja på videregående.
Hvorfor bruker ikke voksne mer spontansang i barnehagen, når vi vet hvor mye godt det kan føre til? Vi må bli bedre til å hive oss ut i sanglig improvisasjon, og eksponere oss selv for dette som krever litt ekstra av oss.
Spontansang innebærer at vi gjennom improvisasjon lager teksten til sangen i realtid, fordi den skal handle om det som skjer her og nå.
SMÅBARN
I min barnehage går det mange 2- og 3-åringer. Det er en basebarnehage, og i vår base jobber vi for å få til en god overgang fra når barna kommer fra småbarnsbase til storebarnsbase. Det å jobbe med barn i denne alderen er veldig spennende, men det kan også være krevende for de voksne. Barna har begynt å få verbalspråk og oppdager at de kan bestemme og velge ting i hverdagen selv. Denne makten er stor for et barn som ikke alltid vet hva som er best for seg selv. Det å jobbe med grensesetting blir viktig for de voksne som barna er sammen med. Noen ganger skulle man jo bare ønske at barna gjorde som man sa. For at barn på denne alderen skal gjøre en handling så kreves en motivasjonsfaktor, og jeg opplever at vi må tilføre noe for at barna skal høre på oss. Det er her spontansang og lek kommer inn.
MUSISK LEK
Gjennom leken opplever jeg ofte å kunne møte barnet og dets interesser. Vi får muligheten til å se verden gjennom barnas øyne når de utforsker, oppdager, eksperimenterer og sanser. Dette er noe barn gjør hele tiden, grunnet sin nysgjerrige natur. Om vi skal gå inn i barnas lekende univers kan vi for eksempel ta i bruk sang og stemmebruk som metode. Vi leker med ord, lyder, rytmer, tempo og klang. Barn har iboende musikalske evner, som blir utviklet allerede fra fosterstadiet når de hører lydene rundt seg i mors liv.
Sang er et verktøy vi kan bruke for å arbeide med barn på en språklig arena. Det er også et verktøy for å kunne endre stemninger, danne samspill og fellesskap, og vekke følelser. Vi kan også bruke sang i barnehagen når vi gir beskjeder, og dele informasjon gjennom et språk barna ikke bare forstår, men som de også respekterer.
SPONTANSANG HOS VOKSNE
I min barnehage opplever jeg at vi voksne bruker lite av det vi kaller for spontansang i bruk. Til forskjell fra spontan sang som kan være at vi synger «jeg gikk en tur på stien» ut av det blå, så handler spontansang om at vi ikke synger
en forbestemt lyrikk. Spontansang innebærer at vi gjennom improvisasjon lager teksten til sangen i realtid, fordi den skal handle om det som skjer her og nå. Dette kan for eksempel handle om at «nå er det til for å rydde for Filip og Ola», som vi kan synge på melodien til Hjulene på bussen: «Filip og Ola rydder leker her, rydder her, rydder her, Filip og Ola rydder leker her, gjennom hele rommet».
SPONTANSANG I GARDEROBEN
For en stund tilbake observerte jeg en pedagog i garderoben som var sammen med en barnegruppe. Det var kaldt ute da høstens vær hadde begynt å overta de varme sommerdagene, som krever at barna må ha på seg mer klær. Nå er det jakker og fleece som gjelder. For oss voksne er det en selvfølge å kle seg varmt for å unngå sykdommer og forkjølelse, men for et barn så er dette en overgang som virker betydelig større, og det kan kanskje være vanskelig å forstå hvorfor man helt plutselig må ha på så mye klær. I garderoben kan vi da møte en del motstand og testing av de voksnes grenser. Da er det viktig at vi har noen strategier som vi kan bruke for å få barnet med på samme lag. Pedagogen brukte i denne situasjonen spontansang som et verktøy for å motivere barnet til å ta på seg ei jakke. Barnet kaller jeg for Lise. Pedagogen sang: «Lise hun er så veldig flink, hun kan ta på seg jakka, ønsker hun noe hjelp så kan hun spørre en voksen». Melodien fant hen på selv, og etter at hen hadde sunget om jakken var det skoene sin tur. Lise var ikke helt overbevist om å ta på seg jakka før pedagogen begynte å bruke spontansang som hjelpemiddel. Det fungerte som en slags støtte for Lise. Hun fikk gjennom teksten høre at hun ble sett, hun fikk ros og motivasjon ved å høre at hun var flink, og hun fikk høre hva som skulle skje videre. Hun fikk også høre at den voksne ville hjelpe henne, men da måtte hun spørre om hjelp. Pedagogen sang denne sangen helt til jakka var på, og bistod med hjelp med å trekke opp glidelåsen. Pedagogen byttet så om til å synge samme sangen om skoene, og fikk samme respons fra barnet. Dette er et barn som trenger mye anerkjennelse og ros, og pedagogen tilpasset situasjonen etter det.
Det vil bringe gladere dager til barnehagen ved å bruke spontansang. ”
BARE SYNG!
Neste gang er det kanskje en stor barnegruppe der spontansangen må tilpasses for å møte flere barn enn bare ett. Da jeg spurte pedagogen om hvordan ideen om å synge kom fra, svarte hen at det føltes riktig i den situasjonen. Siden jeg ikke merker så mye spontansang i min barnehage så lurte jeg på om det er en grunn til at det ikke brukes mer når vi kan se hvor effektivt det kan være. Pedagogen forklarte at hen ikke liker å synge siden det er litt ukomfortabelt. Særlig å synge foran andre voksne. Dette er noe jeg også har hørt fra flere av de andre kollegaene mine på basen. Det er vi voksne som setter en stopp for sang i barnehagen og ikke barna. Vi er redde for å havne i situasjoner der vi synliggjør oss i en musikalsk sammenheng. Prestasjonsangst og risikoen for å synliggjøre sin usikkerhet innenfor musikk og sang, gjør at voksne heller lar være å utsette seg for det. Jeg har tro på eksponeringsterapi. Hvis vi eksponerer oss for deltakelse i sang foran andre voksne så vil det virke mindre skummelt etter hvert.
OVERFØRING AV STEMMESKAM
Det kan få en negativ virkning på barn å være i et miljø der de voksne ikke synger. Hva svarer vi hvis barnet lurer på hvorfor vi ikke synger? At vi ikke liker å synge? At vi ikke er flinke nok til å synge? Slike ting kan lede til at barnet allerede i barnehagen blir opptatt av at man må være flink til å synge for å delta i sang. De kan ta etter de voksne sine holdninger om at sang er noe man ikke deltar i. Det kan ødelegge og ramme mye av barnets danningsprosess, og føre til at barnet får et negativt forhold til sang i tidlig alder. Derfor må vi ta spontansang mer i bruk i min barnehage. Vi må tørre å prøve og feile, og vi må ikke dømme dem som forsøker. Uansett om man ligger i riktig stemmeleie eller ikke, uansett om sangens tekst ikke gir mening eller er funnet på. Det vil bringe gladere dager til barnehagen ved å bruke spontansang, og barna vil ta etter de voksne og skape sine egne spontansanger som man vil kunne høre i lek og andre situasjoner.
Denne lille bånsullen har jeg brukt mye i musikk fra livets begynnelse-grupper. Den går i en rolig, fin valsetakt, som betyr at vi teller tre slag i takten. Da passer det veldig fint å vugge til. Teksten er kort og lett å huske. Melodien finnes i flere varianter og synges både i dur og moll. Akkurat denne varianten begynner i dur og ender i moll. Det synes jeg er vakkert og litt vemodig. Sulla meg litt er en av sangene jeg husker mor og far sang for meg da jeg var liten, men de sang den i moll hele veien, hvor sangen hadde tittelen Sulla mi rull og ikke Sulla meg litt Da mor ble gammel og også dement, sang jeg den mye for henne. Selv om hun hadde mistet taleevnen, ble hun med og sang både tekst og melodi, det satt som spikret. Sånn kan sang bygge bro når talespråket skranter. Bedre eksempel på resirkulering av sanger finnes vel nesten ikke. Dette er også en god grunn til å synge med barn, da har de noe å synge for aldrende foreldre dersom hukommelsen og språket forsvinner.
Se Sulla meg litt i Sangbanken med Anna Giercksky Russnes.
Sullameglittdumammami
vilduhasnoritrøyadi
vilduhagule
vil du ha blå
vilduhablanke,skaldudetfå
itrøyadi,dumammami
HVOR SOM HELST:Barnsspontansangkanoppståhvorsomhelstog nårsomhelst,nårbarnaerienflytsone,ellernårkroppenbliropptatt medådanseogmanhavnerbakestiturfølget.Foto:LiseLotteÅgedal
Spontansang og spontan sang
Tekst: Lise Lotte Ågedal
Bli med inn i 12 ulike barnehager, og hør om hvordan spontansangen er der. Foregår det mest spontansang eller spontan sang, mon tro?
SPONTANSANG VERSUS SPONTAN SANG
Et lite mellomrom skiller begrepene fra hverandre, for spontansang er noe litt annet enn spontan sang. Med spontansang tenker vi på nye, improviserte, verbale ytringer som barn og voksne skaper i øyeblikket. Om du observerer små barn som leker, er det typisk at de kan synge en liten improvisert snutt der og da som passer til selve leken. Selv har jeg observert dette mange ganger når mine egne barn har vært i en flytsone, hvor de er oppslukt av sin egen lek. Da kommer spontansangen mens de leker med bamser, tegner eller maler. Om vi derimot deler ordet i to, spontan sang, da snakker vi om å plutselig hive seg ut i sang, og synge en sang vi allerede kan. Dette skjer for eksempel når ansatte i barnehagen plutselig begynner å synge en kjent sang når de går på tur med barnegruppa; «Å det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål…» Vi trenger begge deler i barnehagen, og mye kan tyde på at vi voksne synes det er lettere med spontan sang enn spontansang, altså at det er lettere å plutselig synge en sang vi kan godt, sammenlignet med å finne på en sang i øyeblikket.
Jeg har fått tilbakemeldinger fra 12 deltidsstudenter på barnehagelærerutdanningen, som forteller om hvordan spontansangen er i deres barnehage. Felles for studentene er at de alle har lang erfaring fra barnehagen, at de er musikkinteresserte, og at de jobber i barnehagen ved siden av studiet. Studentene i teksten er anonymisert og har fiktive navn.
ULIKE FORMER FOR SPONTANSANG
Studenten Herman spontansynger mye i barnehagen, og han forteller at spontansangen til barna høres overalt når de leker, både når de er alene og sammen. – I leksituasjoner har jeg observert formelsanger som er et repeterende fenomen, hvor et barn kan gjenta korte repeterende melodier mens det bygger en togbane på avdelingen. I en annen situasjon har jeg observert to barn benytte formelsang som kommunikasjon i en jage-fange-lek, hvor barna bytter på å synge; «klarer ikke å ta meg». Ferdigsanger er også observert, hvor barnet begynner med å synge en kjent melodi, men bytter ut teksten, sier han. Herman viser til en konkret hendelse i forbindelse med dette, hvor et barn under bleieskift begynte å spontansynge en
SAMHOLD:Vedbrukavstorehuskeribarnehagen kan flere samles i den musiske leken, hvor vi kan syngeidensammerytmensombarnaskropper gyngesi.Foto:LiseLotteÅgedal
«bæsj-i-bleie-sang» på melodien til Bæ, bæ lille lam. De ulike formene for spontansang som Herman viser til, kan du lese mer om i Knudsen (2008). I artikkelen til Knudsen kan du også lese om spontansang som «selvets teknologi». Det handler i korte trekk om at barn synger seg inn og ut av følelsestilstander, og at sangen gjerne gjenspeiler den følelsestilstanden barnet er i. Det ligger med andre ord noe terapeutisk her, i barns spontansang. Om dette sier Herman; – Denne terapeutiske funksjonen, selvets teknologi, observerte jeg under måltidet på avdelingen. Det ble servert grønnsakssuppe, hvor et barn sang «nam nam nam» i forskjellige toner, repeterende og med øynene igjen. Ingen andre enn nettopp dette barnet var en del av denne seansen. Barnet var i sin egen sfære. Jeg smakte også på grønnsakssuppen, og den var ganske god, smiler han.
MEST SPONTANSANG HOS DE MINSTE?
Studenten Mia jobber med 3-åringer og har observert at det blir noe mindre spontansang blant barna når de blir eldre. – Jeg opplever en endring i barnas bruk av spontan-
sang, når de går over fra småbarnsavdeling. Tidligere var sangen en større del av hverdagen, men jeg opplever mindre av denne måten å uttrykke seg på nå. Når barna først spontansynger skjer det ofte under lek, og det virker som at det i stor grad skjer når de leker alene, sier hun. Mia observerte for eksempel et barn som lekte alene i kjøkkenkroken. Jenta stod med en stekepanne og sang; «steker, steker, steker pannekaker, steker, steker, steker», hvor altså spontansangen var direkte rettet mot barnets egen lek. Mia forteller at de store barna fortsatt uttrykker seg musikalsk, men at sangen er mer rettet mot egen lek enn samspill med andre. – Dette kan kanskje henge sammen med at vi voksne på avdelingen ikke er like spontane med sang? Selv spontansynger jeg ofte, men jeg ser dette lite hos mine andre kollegaer, sier hun.
Trine har tilsvarende erfaringer, og hun mener at det er rom for mer musikk i alle former på småbarnsavdelingen. – Spontansangen er mer levende hos de voksne her, og den er som regel inspirert av det barna driver med. Det er spontansang i påkledningssituasjoner, i lek både ute og
Det mest gøyale er når barna faktisk begynner å lage rytmer
på gjenstander de har rundt seg i lek, både inne og ute.
inne, ved bleieskift, ved legging og på tur, sier hun. Trine forteller videre at barna på småbarnsavdelingen selv kommuniserer med de voksne gjennom sang og bevegelser, hvor mange ikke har et utviklet verbalspråk og nettopp derfor bruker lyder og bevegelser for å kommunisere. Mange av disse bevegelsene viser til sanger de kan, som for eksempel «Lille Petter edderkopp». Det er kanskje ikke så rart at det blir mer spontan sang og mer spontansang på småbarnsavdelinger, når de små barna nettopp inviterer til dette i stor grad selv?
SMITTENDE SANG
Når barn finner på sanger i farta, vil de ofte gjenta små melodiske og tekstlige motiv en rekke ganger, og dette kan smitte over til andre barn og voksne. Bente forteller at de hadde tacogryte i barnehagen en fredag, hvor en av barna sang følgende tekst på «Halleluja-melodien»: Taco fredag, taco fredag, taco fredag, taco fre-e-e-e-dag! – Det var en veldig lett sangtekst å lære som festet seg veldig fort hos de fleste, og jeg merket at flere barn begynte å synge med, forteller hun. Det som var gøy med dette var at stadig flere gikk og sang på denne lille strofen ut over dagen, både barn og voksne, også barn fra andre avdelinger. Sangen hadde blitt overlevert fra barn til barn i utetiden og satte seg fort på hjernen. Når vi har en “sang på hjernen” som dette, kan vi si at vi har en «fonologisk sløyfe». Noen lyder, ord og/eller melodi spilles av gang etter gang i hodet vårt, og noen ganger kan det nesten være litt slitsomt. Det er kanskje noe av dette som danner grobunnen til spontansangen også? Det at man har en melodi som spiller av gang etter gang inne i eget hode. Det er vel det som skjer når vi synger en sang i samlingsstund, og så
kan vi høre deler av den samme sangen lang tid etterpå, men i en ny drakt. Barnet lager sin egen versjon av sangen de har gått og båret på, og så får den en ny form og kanskje nytt innhold gjennom leken. Dette viser hvor viktig det nettopp er å synge for barn. Sangen vi synger gir barnet noen musikalske eller språklige impulser, som kan føre til at barnet stimuleres til å lage egne musikalske uttrykk selv.
Dette kjenner også Bente til, som forteller om en hendelse fra egen barnehage, hvor hun hadde jobbet med ostinater i samlingsstunden. Barna skulle her synge korte melodiske og tekstlige temaer gjentatte ganger, på ordet sjokolade. En god stund etter at samlingen var ferdig hørte styreren i barnehagen at et syklende barn sang på et av ostinatene mens han syklet rundt og rundt: «Sjokolaaaade!». Det de hadde gjort i samlingsstunden hadde satt seg i barnet, som lot deler av sangen bli selve lydkulissen til sin egen lek på sykkelen. Trine har også opplevd at barna har brukt spontansang aktivt i sin egen lek. Dette er spesielt gledelig ettersom hun selv bruker mye spontansang med dem, hvor hun synger enkelte beskjeder fremfor å si dem. Barna har for eksempel invitert de ansatte på teater, der de lager show med sine egne sanger, hvor de spiller på bøtter, kjeler, pinner, spader og alt de kan finne.
Men er det slik at alle barn holder på med spontansang? Line gjorde en litt overraskende oppdagelse i sin egen barnehage. På hennes storbarnsavdeling er de flinke til å jobbe med sang, og det synges mye i løpet av en dag. De har bilder av sangene på veggen med tekst og illustrasjoner, og hun ser at barna ofte tar initiativ til å synge sangene som henger fremme. Det hun derimot er litt >>
SANGSTUND: Det er flere studenter som melder om godesangstundermedbarnsomdissespåhuska.
Foto:LiseLotteÅgedal
overrasket over er hvor lite improvisasjon og spontansang som faktisk foregår, for barna synger stort sett sangene på den samme måten i lek som de gjør i samling. – Disse observasjonene har gjort meg mer bevisst på at barnas musikalske uttrykk er mer påvirket av læringsmiljøet enn jeg opprinnelig trodde. Det jeg ser er at det kanskje krever en annen tilrettelegging og oppmuntring når målet er å skape rom for spontansang, hvor barna selv får anledning til å skape musikk i øyeblikket, uten å følge faste rammer, understreker hun.
SYNGENDE BESKJEDER
Hva skjer om vi erstatter noe av dagligtalen vår med spontansang? Bente har tenkt litt på dette; – En form for spontansang som jeg selv ofte bruker, er å gi beskjeder til barna som er ute når vi skal inn og spise. Da synes jeg det ofte er lettere å samle barna som er ute hvis jeg går rundt og synger enn hvis jeg roper «Nå er det mat å få,
nå er det mat å få, ta med deg kniv, skje og gaffel!». Bente forteller at hun erfarer at barna liker en slik form for sanglig kommunikasjon, og at de vanligvis kommer løpende når hun synger beskjedene. Herman gjør på samme vis: «Nå er det ryddetiiiiiiid!» Dette er én av utallige beskjeder som synges i barnehagen hans. Han har erfart at det er spesielt slike korte beskjeder som kan komme i sunget form. De lengre beskjedene blir gjerne gitt ved ren tale.
SYNGENDE PERSONALE?
Studentene som bidrar inn i denne artikkelen er alle trygge på sin egen musikalitet. Det er derfor viktig å understreke at ikke alle voksne har den samme selvtilliten når det kommer til å spontansynge i barnehagen, eller når det kommer til å synge i det hele tatt. – Jeg er nok blant de få i vår barnehage som liker å synge, og har nok blitt kjent for å nettopp være hun som synger, sier Bente. Barna har
Barnas musikalske uttrykk er mer påvirket av læringsmiljøet enn jeg opprinnelig trodde.
også denne forståelsen, og hun opplever at også barn fra andre avdelinger kan komme bort til henne og spørre etter sanger som hun har sunget med dem tidligere, for barna ønsker å bli sunget for og med. – Noen ganger synger vi sangen som den er, og andre ganger improviserer vi og lager nye tekster. Barna synes det er veldig gøy, og jeg ser det skaper en god relasjon barna imellom, men også mellom meg og barna, smiler hun.
I barnehagen til Knut Martin er det flere voksne som synger med barna, men han observerer at mange voksne ikke benytter seg av spontansang. – At folk kvier seg for spontansang kan ha en sammenheng med at de har stemmeskam, at de ikke stoler nok på sine egne ferdigheter eller ikke føler seg kreative nok, sier han. - Når det kommer til min egen bruk av spontansang i hverdagen i barnehagen, er det noe jeg har jobbet aktivt med for å bli flinkere til å bruke sammen med barna, å kunne oppfatte barnas initiativ og samtidig være med dem og utvide deres spontansang. Dette gjør jeg ofte når jeg er i samspill med barna. Jeg bare begynner å synge om det de gjør og lager tulletekster ut av det. Barna elsker det og blir som regel med, og jeg kan høre at de synger på sangene jeg har kommet med senere på dagen også. Jeg har sett hvor mye glede det gir barna når voksne bruker spontansang aktivt i hverdagen, og dette er noe jeg kommer til å fortsette med å bruke aktivt, sier han.
Amanda forteller at det å hive seg ut i musikk, melodi og rytmer, faller helt naturlig for henne, med hennes latinske røtter. – I hjemlandet er det kultur å synge om alt vi ser og opplever, freestyle. Vi er vant til å fange rytmer og plutselig lage full fest, og i mitt hode har jeg alltid en sang, så jeg synger, ler hun. Det å ta med seg sin iboende musikalitet inn i arbeid med barn, er en ressurs som mange av studentene kan fortelle om. Det handler om å tørre å by på seg selv og sin musikalske kreativitet. – Det viktigste jeg
kan gjøre er å være en god rollemodell for barna, og gi dem plass til å uttrykke seg med sang og musikk. Det er jo så utrolig befriende, understreker Amanda.
SANG HVOR SOM HELST, NÅR SOM HELST?
Studentene forteller at spontansang kan oppstå overalt. – Jeg synger ofte med barna på huska, og den store redehuska tiltrekkes av barn når jeg er der og synger.
Bente har tilsvarende erfaringer; – Jeg opplever at barna kommer til meg og spør om vi kan synge bestemte sanger når vi husker, sier Bente. Marlene har flere erfaringer med at barn har startet en sang ved at de har spilt rytmer på ting de finner. -Det mest gøyale er når barna faktisk begynner å lage rytmer på gjenstander de har rundt seg i lek, både inne og ute. Dette får ofte mange store og små med inn i den spontane spillingen som etter hvert utvikler seg til et felles samspill, smiler hun.
Mia har en kollega som ofte trekker frem gitaren, som synger sanger som er knyttet til det som skjer her og nå, og sier at dette er med på å inspirere henne til hvordan hun kan møte barnas spontane uttrykk ved å være mer leken selv, og tørre å ta del i barnas spontansang. Carolina er også glad i bruke gitar i barnehagen. Hun forteller at det enkelt kan legges opp til en felles spontansangaktivitet, ved at en ansatt tar frem en gitar, synger på barnas lyder og setter lydene sammen til en sang. – Her skaper man også et mønster med gode gjentagelser av den sangen man har laget sammen. Det har ansatte på vår avdeling gjort mye av, og det synes barna er så gøy, smiler hun. Sidra synger også masse i sin barnehage, og det samme gjør hennes kollegaer. Hun ser sammenhengen mellom barns og voksnes spontansang, og at det kan være utviklende for barnet om de voksne deltar i spontansangen. – Dersom de voksne synger noen nye ord og lyder, vil barnet gjerne ønske å gjenta ordene, og gjennom dette kan språket stimuleres og utvikles, sier hun.
Når barna først spontansynger skjer det ofte under lek, og det
virker som at det i stor grad skjer når de leker alene.
SANG SOM TRØST
Herman forteller at både han og hans kollegaer gjerne tyr til spontansang i trøstesituasjoner. – Kan vi tillate oss å kalle dette taus kunnskap? At noe menneskelig instinktivt i oss forteller at det er hensiktsmessig å dra nytte av for eksempel rolige formelsanger i en omsorgssituasjon?
Vi voksne i barnehagen tyr til det musiske når vi trøster, når vi hjelper til med påkledning, og når vi selv rydder oppvask, sier han. Herman mener at spontansangen viser til noe grunnleggende menneskelig, og at den knytter oss sammen.
SPONTANSANG VED TILVENNING
Marlene trekker frem betydningen av spontansang i tilvenningsperioden i barnehagen, hvor mange barn kan være litt utrygge.
Jeg satt med en gruppe barn i sandkassa, og tok frem gitaren da et barn virket litt nedstemt. Det var vel fire eller fem barn til stede, hvor noen bygde tårn, noen lagde kake, og noen gravde i håp om å finne noen skatter. Ett- og toåringene satt og koste seg ute i sola da et av barna begynte å leke med to spader. En gutt satt og observerte hva sidemannen gjorde med spadene sine, og hermet etter bevegelsene. Begge får øyekontakt og ler. Slagene var i begynnelsen litt forsiktige, men etter en stund satt begge to og spilte sammen, i samme rytme med spadene sine. Den ene gutten begynner å nynne på bæ bæ lille lam, samtidig som han begynner å gynge frem og tilbake. Så sang han en tekst til melodien som han fant på selv; «sol, sol, sol, sol sol». To-åringene satt slik, konsentrerte, og var i den samme sangen sammen. Plutselig endret teksten seg til «kaldt, kaldt, kaldt, kaldt, kaldt» før de sang videre på Bæ bæ lille lam.
Marlene forteller at hun forsøkte å akkompagnere til denne sangen på gitaren, ved at hun forsiktig tok noen passende grep og tonet seg inn. Dette resulterte i at flere barn kom til, og at det oppstod en mini-konsert der i sandkassa, hvor barnet hun var sammen med hadde endret sinnsstemning fra å være litt nedfor og usikker, til å delta i en sanglig lek med sidemannen. – Da disse barna er fra småbarnsavdeling, så hører vi ikke så mye spontansang med tekst, men vi hører ofte nynning ved spisestund, bleieskift eller når de leker. Selv ved lite verbalspråk, er det fantastisk hvordan musikk er med på å skape identitet og glede for de små, smiler hun.
Trine har erfart at hun kommer nærmere barna når hun synger med dem og for dem, og at det å synge sammen kan skape god stemning og gi grobunn for felles latter og humor. – For meg handler det om å skape gode relasjoner gjennom musikk, og jeg kjenner på en lykke og mestringsfølelse når jeg i slike situasjoner kan få frem de herligste latterne som finnes, smiler hun.
DET VIKTIGE SAMARBEIDET
Trine jobber med kollegaer som er glade i musikk, men hun mener at forbedringspotensialet er stort når det kommer til å ta del i barns spontansang, og når det kommer til å synge mer generelt. – Det er ofte musikk å høre i barnehagen, men det kommer som regel fra en høyttaler, der det synges og danses med, sier hun. Trine har følt seg litt alene om å jobbe med spontansang i sin barnehage, da hun for eksempel har vært den eneste som har spontansunget i garderoben for å gjøre påkledningen mer smidig. Hun har også kjent på noe ubehag ved at hun har vært den eneste som synger i overganger, spesielt når hun har fått noen blikk fra de andre voksne. – Det gikk på en måte fra at spontansang var noe gøy,
til at det ikke ble fullt så gøy lenger. Jeg vet ikke om de andre ansatte ikke ville prøve seg på spontansang fordi de følte på en stemmeskam, fordi de var usikre på hvordan spontansang fungerer, eller fordi de bare ikke hadde interesse for dette, sier hun. Dette viser hvor viktig det er med en felles forståelse av spontansangens betydning for alle i personalet.
KUNNSKAP OG BEVISSTHET
Hvordan kan noe som tidligere ble oppfattet som forstyrrende, bråkete atferd, plutselig oppfattes som noe kreativt og skapende; noe vi vil ha mer av? Det handler selvsagt om kunnskap og kompetanse. Studentene formidler nettopp dette, at noe som tidligere ble oppfattet som støyende, nå lyttes til på en annen måte. Carolina forteller at barna på småbarnsavdelingen gjerne bruker flaskene sine som instrumenter ved måltidene, og at de kan være aktive med spontansang når de skal spise. De kan også tromme i bordet, som kan virke inviterende på de voksnes spontansang, hvor mange kan reagere ved å nettopp synge til barnas spill. Carolina forteller samtidig at ikke alle de voksne har en slik forståelse, og at enkelte kan reagere på «dette bråket» ved å ta vekk vannflaskene, be barna om å sitte rolig, og dysse ned sangen.
Carolina erfarer at enkelte kollegaer er opptatt av at barna skal synge «riktig» tekst og «riktig» melodi til sangene i samlingsstunden. Hun mener det er viktig å gå bort fra denne holdningen, og heller la barna utforske melodi, ord og rytmer. – Det er ikke noe produkt de skal vise frem. Det er heller en prosess som skal være spontan og skapende. Det skal være trygt for barna å uttrykke seg sammen med de andre, selv om alle de ansatte ikke er like trygge med å uttrykke seg selv, understreker hun.
Petter jobber på småbarnsavdeling og observerer at barna synger seg selv i søvn, og at de roer seg ved å nettopp få lov til å gjøre dette. Han erfarer at ikke alle kollegaene hans forstår at det nettopp er spontansang som foregår, da den vanlige reaksjonen er å hysje på barna i slike situasjoner. – Det er viktig at vi voksne er bevisst på hva spontansang er. Se på det som en styrke til fremtidig språklæring og forståelse, og ikke minst som en stor mulighet til å bli enda mer glad i musikk, sier han.
”
Om du observerer små barn som leker, er det typisk at de kan synge en liten improvisert snutt der og da som passer til selve leken.
Mariann mener at hun selv har blitt mye flinkere til å bruke spontansang aktivt i hverdagen, etter at hun lærte om dette på studiet. Hun mener også at barna har begynt å synge mer spontant nå enn hva de gjorde tidligere, men stiller seg selv spørsmålet; Synger barna mer i lek nå fordi jeg også synger mer med barna ute, eller handler dette om at jeg har blitt mer oppmerksom på barnas sang?
MUSISK RO: Elisabeth Barstad forteller at musikkibarnehagenkandempestøyen. Foto:MinnaSuojoki
Støy i barnehagen, er det så farlig da?
Tekst: Elisabeth Barstad
I det jeg kommer inn på avdelingen til de yngste barna i barnehagen, blir jeg møtt av høye lyder. Barna har det gøy, og løper fram og tilbake i korridoren og akkompagnerer seg selv med høye lekne lyder og rop. De voksne heier dem fram. En liten stund seinere rasles det med wind chimes, og det er ryddetid og klart for samlingsstund. Noen minutter senere har roen senket seg, og 1-og 2-åringene lytter intenst til den voksne som levendegjør regla “Vi er en familie på 5.”
Dette er et godt eksempel på hvordan lydforholdene i barnehagen kan variere. Disse situasjonene kan beskrives
som god lyd i barnehagen, der barnas musiske væremåte kommer naturlig til uttrykk. Balansen mellom mye lyd og stillhet kan være vanskelig å finne, og det kan lett oppstå dilemmaer om hva som er støy og hva som er spontane musikalske uttrykk.
DEN GODE LYDEN
Det har gått vel ti år siden jeg hadde artikkelen Jakten på den gode klangen på trykk i Ride ranke (Barstad, 2014b) og samtidig artikkelen Goe klang! i Barnehagefolk (Barstad, 2014). Jeg har i mellomtiden brukt tid og ressurser på å
ELISABETH BARSTAD
er førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Hun er utdannet fløytist og musikkpedagog, og får brukt seg i begge roller. Barstad har mangeårig erfaring i ledelse av ulike musikkaktiviteter med små barn, asylsøkere og flyktninger i Barnas Kulturverksted, Stavanger samt kursledelse for musikkpedagoger, barnehageansatte og andre som jobber med små barn. Elisabeth er en mye benyttet kursholder for Musikk fra livets begynnelse, og holder kurs over hele landet. Kontaktinfo: elisabeth.barstad@uis.no
”Disse
situasjonene kan beskrives som god lyd i barnehagen, der barnas musiske væremåte kommer naturlig til uttrykk.
fordype meg i temaet God lyd i barnehagen på ulikt vis. I samarbeid med Brian Oliver og Nina Øieren fra Hørselshemmedes landsforbund (HLF), er det etablert en rekke tiltak som er med på å sette fokus på temaet. Alle studentene ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger får forelesninger om temaet, de svarer på spørreundersøkelser som en del av bevisstgjøringen, og det er blitt skrevet en del bacheloroppgaver med ulike vinklinger på temaet. Vi har også etablert et nettverk bestående av ansatte ved nesten alle høgskoler og universiteter, en del barnehageansatte og andre eksterne relevante deltakere som treffes på digitale fagdager to ganger i året. Det er etter hvert mange UH-ansatte (universitet og høgskoler) fra forskjellige fag som begynner å få øynene opp for viktigheten av temaet. Dermed blir vi stadig klokere og deler ny kunnskap og innsikt med hverandre i nettverket. Ta kontakt om du vil være med her, det er plass til flere!
Støy i barnehagen er et stort samfunnsproblem som har blitt ignorert altfor lenge. Temaet er aktuelt både sett i lys av barnehagen som institusjon, knyttet til kunnskapsløftet i barnehagelærerutdanningen, og, ikke minst, som et felles fokus i forebyggende helsearbeid, både med tanke på fysisk og psykisk helse, konsentrasjon og mestring, læring, sosial deltakelse og livskvalitet.
DEN FARLIGE LYDEN
Er det skadelig støy i norske barnehager? Svaret er dessverre et altfor tydelig «ja», og det er mange undersøkelser og studier som etter hvert kan bekrefte det. En av dem er Private Barnehagers Landsforbund (2012) som viste at støynivået i alle de 64 undersøkte barnehagene lå over anbefalt maksimumsnivå på 70 desibel. Gjennomsnittlig støyeksponeringsnivå ble målt til 80,7 desibel (over 8 timer) og impulsstøymålinger var over 130 desibel (som tilsvarer et jetfly som tar av) i åtte av ti barnehager. De konkluderte
med at tre av fire barnehageansatte utsettes for plagsom støy. Mange andre studier og undersøkelser kunne vært hentet opp her som viser samme tendens. Faren ved helseskader er som regel høy lydstyrke kombinert med vedvarende lydstimulering.
Men når voksne barnehageansatte utsettes for skadelig støy, da gjelder vel det barna også? Vedvarende støy kan få negative konsekvenser for både barn og ansatte. Det handler om helse og trivsel og kan ende i permanente hørselsskader. Støy kan hindre kommunikasjon og læring, og dermed hemme barnets kognitive, estetiske og sosiale utvikling. Kunnskap om akustikk, hørsel og støy i seg selv vil gjøre barnehagepersonell bedre rustet til å vurdere og styre støyforhold i barnehagen.
DEN TREDJE PEDAGOG
Lyd og støy er et viktig, men usynlig element i barnehagens fysiske miljø. En sentral del av den italienske barnehagefilosofien Reggio Emilias pedagogiske syn, er at barna blir påvirket av 3 pedagoger: den voksne, barnet og det fysiske miljøet (Bakke et al., 2017). Rommet hvor barna befinner seg kan altså betegnes som den tredje pedagogen, der lyd er det usynlige aspektet av rommet. Vi snakker av og til om elefanten i rommet, den som alle vet er der, men ikke ser. Støyen kan kanskje betraktes på samme måte. Den er usynlig, men vi kjenner alle at den er der. Hvordan kan vi så benevne den og gripe fatt i den på en konstruktiv måte? Det å blant annet gjøre støyen synlig, ved hjelp av støymålinger eller via det såkalte lydøret, støyvarselen Lydia eller skriketrollet, kan være en måte å gjøre det på. Disse sist nevnte pedagogiske hjelpemidlene er en del av ressurssidene God lyd i barnehagen (https://www.godlydibarnehagen.no/ ) som Hørselshemmedes landsforbund står bak. Her finnes det mye godt stoff som kan jobbes aktivt med i barnehagen.
LYTTING
Som musiker og musikkpedagog er jeg naturlig nok opptatt av gode lydforhold. Det å lytte er en naturlig del av musiseringen, og lytteteknikker og balansert kommunikasjonsprosess er sentrale deler av den. Her har jeg lyst til å gi tips om en interessant bok som nylig er blitt gitt ut: Lytting i barnehagen (Nordli & Skog, 2024). Forfatterne setter et viktig fokus på lyttingens mange sider og viktigheten av opplæring og trening av den medfødte evnen.
I barnehagen er det ikke like lett å ha fokus på dette, spesielt ikke om en mangler den bevisstheten og holdningen omkring gode lyd- og lytteforhold. Travle dager med for få voksne og mange gjøremål gjør det ikke lettere å sette fokus på det.
Det å øke bevisstheten blant de ansatte kan handle om mange fokus:
- Kunnskap om akustikk og rom, hørsel og støypåvirkning
- Lytting som egenskap og som evne som kan og bør utvikles videre
- Fysiske tilrettelegginger for å begrense støy som for eksempel tepper, gardiner, lydplater, filt under lekekasser osv.
- Organisatoriske tiltak som for eksempel mindre grupper, kloke bruk av rom, mer utelek osv.
- Pedagogiske tiltak som for eksempel vaner og ritualer ved ulike aktiviteter og overganger, bruk av stemme og kropp, lyd og visuelle tegn som symboler osv.
MUSIKKENS EFFEKT PÅ STØY
Musikk kan bidra til å gi mindre støy i barnehagen. I det vi trer inn i musikken, oppstår det lydkonsentrasjon og fokus. Vi møtes i samme toner og rytmer i det sterke fellesskapet uavhengig av hvem vi er og hvordan vi har det. Musikk i barnehagen er et så innholdsrikt og mangfoldig medium, både i seg selv og som verktøy. For å nevne noe: musikk i og som omsorg, som språkstimulering, som inkludering og trygghet, som støtte i den motoriske, mentale og sosiale utviklingen. Av og til tenker jeg at musikk kan løse så å si alt! Men musikken kan i alle fall påvirke mye mer enn menigmann tror og vet. Her finnes det uante muligheter! Jeg ser for meg at som pedagog vil det være viktig å ha søkelys på musikkopplevelsen og evnen til å musisere. Som terapeut kan musikken og teknikken benyttes som middel til å redusere støyen. Uansett så tenker jeg at musikken bør være en naturlig samværsform i stedet for prestasjonssituasjon som det til tider kan bli i barnehagen. Vi bør bruke musikken som Åslaug Berre oppfordrer oss til, «nårsomhelst» og «hvorsomhelst» (Berre, 2012). Det er kanskje dette
barnehager flest strever litt med. Musikken kan fort prioriteres vekk med mindre barnehagen har interesserte og ivrige musikkformidlere. Det er her det begynner, å kjenne sin egen trygge musikk i kroppen, og tørre å bruke den sammen med andre!
De konkluderte med at tre av fire barnehageansatte utsettes for plagsom
støy.
Etter å ha observert og arbeidet med temaet i mange år, ser jeg konturene av noe som går igjen. Det kan virke som om det er stor forskjell mellom musikkbruken og støynivået på liten og stor avdeling. Med de minste benytter ofte de ansatte musikken som omsorg og trøst, som noe som «går» gjennom hele dagen og inn i mange overgangssituasjoner. Det gir naturlig nok mindre støy, og det bekrefter også forskningstall. På stor avdeling synes det som om musikken er mest brukt i samlinger. Her tenker jeg det er mye å gå på med tanke på å benytte musikken som verktøy for å få mindre støy. Sang som overgang, sang som omsorg, konkret sang-bruk, kroppsspråk og sang framfor tale kan og bør absolutt brukes også med denne aldersgruppen.
FORSKNINGSPROSJEKT
GOD LYD:Vivilhameravdengode, kreativeogsamskapendelydeni barnehagen.Foto:MinnaSuojoki
Jeg er midt i et forskningsprosjekt nå, og kan ennå ikke avsløre resultater av det. Men det er veldig interessant å se hvordan både barn og voksne i barnehagen etter hvert blir mer bevisste og endrer holdning til temaet. Det er akkurat som om de har tatt på seg «god lyd»-brillene. De ansatte er nysgjerrige og begynner å se at en faktisk kan gjøre noe med utfordrende støy i barnehagen.
Jeg tenker at god lyd i barnehagen kan handle om flere fokus. Med en økende andel hørselshemmede i samfunnet, også barn dessverre, er det nødvendig å kunne tilrettelegge for dem som målgruppe i barnehagen. Samtidig påvirkes alle barn og ansatte i barnehagen av støyen helsemessig. For barnet kan det handle om alt fra å bli sliten av mye høy lyd, være uoppmerksom og irritert, bli stresset, til å få en forsinket språkutvikling fordi støyen tilslører ordlydene. Den voksne blir selvfølgelig også sliten og trøtt, kanskje også overfølsom for lyd og får i verste fall hørselstap og/eller tinnitus. Da er ikke veien lang til å «møte veggen» og ende opp med sykemelding eller omskolering.
Dette er med på å gjøre mitt forskningsprosjekt mye større enn det man først tror. Når det griper så stort om seg, med alle i barnehagen som målgruppe og med et vidt helseperspektiv, føles det særs viktig å jobbe videre med det. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og håper dere lesere vil
ta noen av perspektivene med videre der dere befinner dere! Jeg blir veldig glad om dere tar kontakt, slik at vi kan videreutvikle dette viktige temaet sammen.
Kilder:
§ Bakke, K., Sæbø, A. B., Jenssen, C. (2017). Kunst, kultur og kreativitet: kunstfaglig arbeid i barnehagen. 2. utg. Fagbokforlaget.
§ Barstad, E. (2014). Goe klang! Hvordan kan aktiv lytting og musikk redusere støy i barnehagen? Barnehagefolk 1-2014.
§ Barstad, E. (2014b). Jakten på den gode klangen. I Ride ranke 2-2014. Musikk fra livets begynnelse.
§ Berre, Å. (2012). Mer musikk!: Med de minste. Norsk Noteservice.
§ Hørselshemmedes landsforbund (s.a.). God lyd i barnehagen. https://ww.godlydibarnehagen.no/ Lastet ned 11.02.25
§ Nordli, I. C. og Skog, K. (2024). Lytting i barnehagen. Fagbokforlaget
Omtale album
Papirfly og flaskepost
Dette albumet er velprodusert og dynamisk, hvor hver sang har sitt unike uttrykk, sin egen tematikk og en gjennomarbeidet orkestrering som kan appellere til barn.
Tekst: Lise Lotte Ågedal
FØRSTE BARNEALBUM
I pressemeldingen til albumet kan vi lese at Sigrun Loe Sparboe er en artist og låtskriver som er kommet for å bli. Hun har fem plater bak seg som soloartist og har frem til nå skrevet for et voksent publikum. «Papirfly & flaskepost» er hennes første album for barn. Jeg er begeistret. Sangene er gode å lytte til, med en god ledevokal og et herlig barnekor som løfter uttrykket. Det er også en imponerende instrumentpark i denne innspillingen. Det spenner fra bruk av bassklarinett, til klapping og knipsing. Du kan høre tradisjonelle instrumenter som gitar og trommer, til de noe mer sjeldne, som celesta og banjo. Dette er med på å gi albumet et lekent og variert lydbilde. Hver sang har sitt unike uttrykk, og dette er ikke kun knyttet til tematikken. Det er tydelig at det er lagt ned mye arbeid i selve orkestreringen av hver sang, som naturligvis er med på å definere stemningen vi kan kjenne på når vi lytter til de ulike lydsporene.
BARNEPERSPEKTIV
Sangene har et barneperspektiv, hvor vi blant annet får høre sanger som handler om hvorfor det er så artig å rote, når man må rydde opp igjen, eller hvor det blir av alle de tingene som blir borte i huset. Flere av sangene er preget av undring, som vi kan kjenne igjen fra barns verden. Hva legger egentlig voksne i ordet «snart». – Jeg kommer snart, sier de, men hva handler egentlig det om? Andre sanger oser mer av konfetti, lek og glede, som for eksempel Godterihagen. Denne tror jeg fort kan bli en hit i mange av landets barnehager, med sin drivende rytme og artige tekst.
TILTALENDE MELODIER
Det er godt å lytte til sangene, og melodiene er fine. Jeg får raskt lyst til å nynne med, og det tror jeg mange barn vil få lyst til også. Det fantastiske barnekoret Minores fra Harstad komplementerer ledesangen på en nydelig måte. De svarer, de dobler melodistemmen og de korer. Sangen løftes hver gang de
kommer inn, selv om vokalen som allerede ligger der er nydelig i seg selv.
Nettopp fordi sangene er godt produsert, melodiene er gode og innspillingen er gjennomført av gode sangere og instrumentalister, er dette sanger som kan glede hele familien. Jeg tror jeg kommer til å sette på dette albumet neste gang jeg skal kjøre den 5 timer lange turen til hytta, med barn og mann i bilen.
Parallelt med plateutgivelsen slippes også ei sangbok med sangene fra plata, og utover våren får flere byer høre sangene i liveformat.
FAKTA
BRED ERFARING:Sigrunharen bredmusikalskbakgrunnog erfaring,ogbrennerforsangens kraft. Foto: Kim Wolf
AlbumetPapirflyogflaskepost består av 12 barnesanger som Sigrun Loe Sparboe har laget. Hun står selv for både melodi og tekst. Plateselskapet er Hummingbird Records og produsent er Mattias Krohn Nilsen. Sigrun Loe Sparboe brenner for sangens kraft og er utdannet førskolelærer og spesialpedagog. Hun har vært kursleder for generasjonssangprosjektet til Krafttak for sang og veiledet barnehager i bruk av musikk i barnehagen gjennom Syngende barnehage. Hun har et barnekor i Harstad med 60 barn og vil jobbe for en levende sangkultur.
Musikk & barn podden sesong 2
Høsten 2024 har vi laget syv nye episoder i Musikk & barn podden! Kajadilani Fiiksdal er fast vertinne denne sesongen og har hatt tre spennende gjester i studio. Så hva kan du høre i sesong 2?
Tekst: Kajadilani Fiiksdal
SESONG 2 - HØSTEN 2024
Episode 1:
Hva er Musikk & barn podden?
Den første episoden i sesong 2 forklarer kort og godt hva Musikk & barn podden er og hva du kan forvente deg i sesong 2.
Episode 2 og 3:
«Musikkens betydning for psykisk helse» med Edyta Gudbrandsen
I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse i oktober 2024 ønsket vi å lage en episode til podcasten. Temaet for vår kampanje og for podcasten var musikkens betydning for psykisk helse. Vi fikk besøk av psykoterapeut Edyta Gudbrandsen, som blant annet bruker kunst- og uttrykksterapi som metode. Edyta forteller om sine tanker og erfaringer om kunst og psykisk helse i episode 2 og 3.
Episode 4 og 5:
«Ledelse av musikksamling» med Elisabeth Barstad
Høsten 2024 arrangerte Musikk fra livets begynnelse fire kurs i ledelse av musikksamling med 3-6 åringer ulike steder i landet. Elisabeth Barstad, førstelektor i musikk ved UIS, var en av kurslederene. Elisabeth gjestet Musikk & barn podden i episode 4 og 5 der vi snakker om både oppstart og ledelse av musikkgrupper for foreldre og barn, og om ulike faktorer for å skape gode musikksamlinger.
Episode 6 og 7:
«Unik – historien om Kose» med Siri Stray
I oktober 2024 ble boken Unik – historien om Kose gitt ut av forfatter, musiker og vernepleier Siri Stray. Siri er gjest i episode 6 og 7, der hun forteller om boken, om musikken til boken og om hvordan hun fikk inspirasjon. Les også bokanmeldelsen i denne utgaven av Ride ranke.
SESONG
1 - VÅREN 2024
Hør også sesong 1 med Lise Lotte Berg Ågedal, førsteamanuensis i musikk, og Kajadilani Fiiksdal, medarbeider i Syngende barnehage, med disse episodene:
Episode 1: Spontansang og spontansyngende voksne
Episode 2: Sang som språkstimulering
Episode 3: Tips til god sang- og musikksamling med barn
Episode 4: Sang i hverdagssituasjoner
SESONG
3 - VÅREN 2025
Våren 2025 kommer sesong 3 med nye gjester og tema! Du finner lenke til Musikk & barn podden på våre nye nettsider eller søk etter Musikk & barn podden der du lytter til podcast (for eksempel Spotify).
Bokomtale Unik
Historien
om Kose, av Siri Stray
Tekst: Lise Lotte Ågedal
Denne boka handler om hvordan livet kan være i en familie hvor ett av barna har autisme og utviklingshemming, og hvor barnet trenger ekstra støtte og hjelp i barnehagen. Hvordan er det å være søsken til et barn med store hjelpebehov? Det får du høre om i denne boka. Vi får i all hovedsak høre Koda sin stemme, som er lillebroren til Kose som har autismespekterforstyrrelse. Boka er ikke skrevet i jeg-form, men vi får være med inn i hodet til lillebror Koda og se ting fra hans perspektiv.
Koda er våken. Han tenker på det å være detektiv. Det er nesten detektivarbeid, det å ha en søster som er annerledes. Man må lete og prøve å finne ut av ting. Lete etter spor, finne løsninger. Kose er litt mystisk. Litt mystisk, litt magisk og litt fantastisk.
Da jeg begynte å lese boka trodde jeg først at det var en barnebok. Jeg er fortsatt litt usikker på målgruppen, men en barnebok mener jeg ikke det er lenger. Jeg opplever at boka er rettet mot voksne som har interesse for tematikken, eller for store barn eller ungdommer. Rent faglig mener jeg at mange vil kunne få mye ut av boka, for du vil få et godt innblikk i hvordan foreldrene legger til rette for
best mulige dager for sitt barn som trenger ekstra rammer, forutsigbarhet og tilrettelegging. Du kan også få innblikk i hvordan søsken kan utvikle spesielt gode evner når det kommer til å lese situasjoner og stemninger. Lillebror Koda er for eksempel ekspert i å se «tidligtegnene»; alt det som ligger i forkant av et eventuelt raseriutbrudd hos storesøsteren. Vi får også innblikk i rørende søskenkjærlighet, hvor broren gjør det han kan for å hjelpe søsteren sin, samtidig som han kan bli fryktelig sliten han også, akkurat slik som mor og far.
LETT OG GODT SPRÅK
Boka er lett å lese, og lett å forstå, samtidig som jeg mener den skildrer hverdagen til denne familien på en god måte. Det er spesielt sterkt å høre om alt broren går og tenker på, og at han er så sensitiv overfor stemninger i hjemmet. Han merker fort om foreldrene ikke har det bra, og misliker det sterkt når de krangler eller er sure. Han viser også en enorm glede når foreldrene er litt tullete, når de legger vekk telefonene og leker «sånn som man gjorde i gamle dager». Det vi hører om her gjelder vel for alle familier? De aller fleste barn tenker vel litt som Koda, at livet er best når foreldrene er lekne, glade
og pålogget virkeligheten. Boka viser også den enorme gleden som kan oppstå når barn som har utfordringer endelig får til noe de har øvd på mange ganger.
EGNE SANGER
Det vises til flere selvkomponerte sanger i teksten, som skrives naturlig inn i handlingen. Sangene er jo koblet til det som skjer i boka, med hovedpersonen Kose. Jeg opplever imidlertid sangene som litt «voksne», og at de kanskje ikke alltid er tilpasset barn med tanke på språk og innhold. Et eksempel er sangen «Unik» som har et slikt vers:
Tenk om alle var helt like både utapå og inni. Da ville det autentiske og særegne forsvinni.
Prøv å ikke se på livet så rigid. Kanskje lære noe av et annet individ.
Ord som autentisk, særegent, rigid og individ, er nok ikke hverdagskost for barn, spesielt ikke for barn som har en atypisk eller forsinket utvikling. Om målet er at barnet skal forstå innholdet blir nok dette litt vel avansert. På den annen side ser jeg at sangen kan være god å synge for voksne som er i nær relasjon til barnet.
Sangen kan virke trøstende og styrkende på en gang, nettopp fordi man setter søkelys på det unike og flotte ved barnet.
Når det kommer til sangene, blir jeg også usikker på målgruppen. Jeg opplever at sangene egentlig er laget for store barn, ungdommer og/eller voksne rundt barnet, og ikke nødvendigvis til barnet selv. Det er fordi språket er på et annet nivå enn hva små barn kan fatte og kjenne seg igjen i, samt at det enkelte steder kan oppleves noe uetisk om barna selv skal synge disse tingene, om seg selv. I sangen «Se meg», synges det om en jente på tre som er litt treg, og som må jobbe for at andre skal se at hun er verdt mer enn de tror. Det er noe som lugger litt her, men om det er en sang rettet mot store barn som skal lære om det å være annerledes, da blir det en helt annen sak. Så målgruppen mener jeg har alt å si her, med tanke på hvor godt sangene vil fungere i praksis.
Ut over i boka får jeg en gradvis sterkere følelse av at disse sangene egentlig er rettet mot de voksne som er sammen med barnet, som en slags selvterapeutisk øvelse. Sang roer oss ned, og når de voksne synger disse
Det er spesielt sterkt å høre om alt broren går og tenker på, og at han er så sensitiv overfor stemninger i hjemmet.
sangene som er fulle av metaforer og tidvis har noen kompliserte språklige uttrykk, da forstår ikke nødvendigvis barnet innholdet, men den voksne får en slags trøst og kan finne en ro, som videre vil være godt for barnet å kjenne på. I etterordet ser jeg imidlertid at alle sangene i boka har hver sin historie, og at enkelte av sangene faktisk er skrevet til voksne eller ungdommer. Det kan med andre ord virke som at sangene har ulike målgrupper, uten at dette kommer tydelig frem i fortellingen om Kose. Dette forklarer nok litt den forvirringen jeg opplevde da jeg leste boka fra perm til perm.
Jeg ser i etterordet at sangene er spilt inn i studio, men jeg kan ikke finne noen QR-koder eller annet som viser til hvor man kan finne disse sangene underveis. Ved et søk i Spotify fant jeg derimot sangene. Jeg likte spesielt godt innspillingen av sangen «Unik», som fremstår som en poplåt med tanke på arrangering og produksjon. Den passer derfor veldig fint til også større barn, unge og voksne. Her finner du flotte koringer, en bærende og god vokal og en flott produksjon. Sangen er vel verdt en lytt!
Bokomtale Småtrall
En sangbok for barn, utgitt av Øy forlag Redaktører: Erika Kroken og Åshild Eriksen
Illustrasjoner: Krisztina Kállai Nagi
Tekst: Lise Lotte Ågedal
Enda en sangbok for barn med de vanligste barnesangene?
Det var det jeg tenkte da jeg så boka for første gang. Jeg la naturligvis merke til de fine forseggjorte illustrasjonene som klarer å fange innholdet i de ulike sangtekstene, men jeg skal innrømme at jeg tenkte at det atter en gang ble trykket en barnebok med akkurat de samme barnesangene.
Sangene du finner i boka er Bæ bæ lille lam, Mikkel rev, Haren uti gresset, Bjørnen sover, Lille kattepus, Lille Petter edderkopp, Med krøllet hale, Jeggikk en tur på stien, Fløy en liten blåfugl, Fader Jakob, Se, regndråper faller, Nede på stasjonen, Det bor en baker,Ro,ro,rodinbåt,Blomstersmå, Ride, ride ranke, Hjulene på bussen, Ro, Ro til fiskeskjær, Oppe på fjellet, Det var reven og rotta og grisen, Alle killebukkene,ogBukkeneBruse. Med tanke på sangvalg er det med andre ord lite nytt.
VOKAL- OG INSTRUMENTALINNSPILLING
Jeg satte meg ned og studerte side for side, og la raskt merke til at hver barnesang var illustrert med to ulike QR-koder, én som førte til en innspil-
ling med vokal, og én som førte til en innspilling uten vokal (karaoke). Innspillingene ligger på soundcloud og består av flott pianospill med sang fra barnekor, enkeltbarn eller med en voksen som synger. Noen av sangene går noe mørkt for barnestemmene, da eksempelvis Bæ bæ lille lam går ned til lille A, og Mikkel rev går ned til lille Bb. Barnet som synger alene på Bæ, bæ lille lam kommer fint ned til lille A, mens barnekoret som synger Mikkel Rev har noen vansker med å komme ned på de mørkeste tonene. Barn er jo noe ulike her, men generelt ville nok et litt lysere leie treffe enda flere. Det samme gjelder ved Lille kattepus hvor den mørkeste tonen er lille A, og barnekoret nøler litt på de mørkeste tonene. Med krøllet hale går ned til lille A, og her synger et barn sangen alene. Her er det tydelig at sangen ligger litt lavt, for barnet legger inn en annen tone når de mørkeste partiene kommer. Når dette er sagt er toneartene veldig inkluderende, om man også har med de voksne sitt perspektiv. Det virker som at det er tatt en vurdering her, om at både voksne og barn skal synes at det er behagelig å synge sammen.
Da blir jo resultatet at enkelte barn ikke kommer ned på noen toner, mens det akkurat ligger slik til at det ikke blir for lyst for voksne som ikke synger sopran, eller voksne som rett og slett ikke er så trygge på å synge. Med dette for øye synes jeg at toneartene fungerer fint.
Det er et svært delikat akkompagnement til alle sangene, med et rikt og illustrerende pianospill som det er lett å synge til, og så låter det veldig fint.
TREFFER UTGIVELSEN?
Tilbake til åpningsspørsmålet; har det ikke blitt laget nok sangbøker som inneholder de vanligste barnesangene? Det er mulig at mange vil tenke det, men denne utgivelsen byr i alle fall på umiddelbar sang- og mestringsglede. I tillegg er det veldig lett for barna å bestemme hvilken sang de ønsker å synge grunnet de gode illustrasjonene. Datteren min på 5 år traff alle titlene ved første forsøk, kun ved å se på bildene. Jeg fant faktisk ikke boka mi igjen da jeg skulle skrive og ta bilder av den til denne artikkelen. Etter mye
Det er et svært delikat akkompagnement til alle sangene, med et rikt og illustrerende
pianospill som det er lett å synge til, og så låter det veldig fint.
leting fant jeg den på rommet til min yngste datter som knabbet den til seg, bare noen minutter etter at jeg åpnet den og satte på den tilhørende innspilte musikken. Hun har siden den gang sunget til boka igjen og igjen, og den har vært det første hun har spurt etter når hun har kommet hjem fra barnehagen. Den måtte derfor få lov til å bli med i barnehagen en dag også, for denne boka måtte vennene hennes se. Sidene er nå slitte og litt krøllete, og om ikke det er et tydelig tegn på at boka treffer målgruppen, så vet ikke jeg. En annen sak er at ikke alle kan de «vanlige sangene» lenger. Det er viktig at vi har noe felles, noe alle kan, slik at vi kan synge sammen. Det er også en grunn til å investere i denne søte lille boka, med de gode illustrasjonene og de fengende innspillingene.
Bokomtale Stemmens frigjørende kraft
av Marius Holth
Utgitt på Wings of Silver Publications (2024)
For et godt stykke arbeid! Denne boka inneholder så mange aspekter og viser til såpass mange praktiske og teoretiske retninger, at det er vanskelig å fatte seg i korthet. Av den grunn velger jeg å nettopp ikke gjøre det.
Tekst: Lise Lotte Ågedal
VÅRSKRIK
Bare tittelen på boka kan gi assosiasjoner til Ronja Røverdatter og hennes vårskrik, og ja; dette vårskriket nevnes i boka. Leseren blir faktisk oppmuntret til å finne seg en usjenert plass og skrike på tilsvarende vis selv. Boka tilbyr noe annet enn noe du har lest tidligere. Det vil jeg faktisk tørre å påstå.
KOMFORTSONE OG SPIRITUALITET
Marius Holth omtaler seg selv i boka som en alternativ vokalpedagog, og boka oppleves som alternativ og nyskapende. Bokas spirituelle side kan virke spennende, vekke undring i oss, eller gjøre at vi kjenner på motstand. Leseren oppfordres til å gjøre en rekke øvelser, hvor mange av oppgavene kan få oss til å kjenne på egne grenser. Våger vi å gjøre det som står, trenger vi det, og klarer vi å gå inn i oppgaver som krever noe helt annet av oss?
FORLØSENDE HUMOR
Boka er skrevet med et lett tilgjengelig språk og er spekket med gode historier. Disse historiene bidrar til å få frem det faglige innholdet på en lett forståelig måte. Dessuten er boka morsom, og jeg tok meg selv i å le flere ganger. Den er morsom fordi jeg kjenner meg igjen i følelser som beskrives, og hvordan vi kan reagere på ulike hendelser. Den er også morsom fordi Holth klarer å formidle utfordrende temaer på en humoristisk måte. Latter er forløsende, og er nok godt for oss når vi skal finne tilbake til vår opprinnelige stemme, som boka i stor grad handler om.
MEDISIN MOT STEMMESKAM
Om jeg skulle oppsummert boka med én setning måtte det nettopp være at den kan fungere som en medisin mot stemmeskam. Alt handler om å finne tilbake til sin egen urstemme, og det terapeutiske som ligger i dette. «Det
ligger en frihet i stemmen vår som bare er tilgjengelig for oss når vi gir opp forsøket på å synge pent (...) Sang er som å bygge et hus. Det er lett å bli opptatt av fasaden.» Dette kan nok mange kjenne seg igjen i. Det er mer bærekraftig å rette fokus mot hva stemmen kan gjøre for oss og menneskene rundt oss: “(…) selv om stemmen din bærer med seg minnene dine og din emosjonelle historie, har den også i seg nøkkelen til ditt frie uttrykk her og nå (…) Gjennom stemmen har vi mulighet til å berøre hverandre, og til å berøre oss selv.»
Begrepet stemmeskam blir vel egentlig ikke nevnt og beskrevet før på side 134, men jeg opplever at hele boka handler om å bekjempe dette. Det er så mange av oss som bærer på følelser og opplevelser som setter spor på stemmen vår, og mange har et anstrengt forhold til sin egen
stemme, spesielt når den skal brukes til sang. Dette tematiseres og behandles hele veien.
PRAKTISKE TIPS TIL SELVUTVIKLING
Holth skriver godt og underholdende om den autentiske stemmen vår, som gjerne tilsløres av flere lag med maskering. Det å utforske stemmen betyr å utvide vår bevissthet. Du får tips til gode, praktiske stemmeøvelser som kan hjelpe deg med å finne din autentiske stemme, kjenne på jording og identifisere hvilke masker du tildekker stemmen din med.
Du får for eksempel forslag til øvelser som utvikler og styrker kontakten mellom stemme og kropp. Når vi er stresset, blir også stemmen vår påvirket. Stresset kan høres ut som en slags dirring, nervøs klang eller tranghet som ligger i stemmen. Det er derfor det er så viktig å
avstresse kroppen før vi kan synge ordentlig. Du finner flere slike avspenningsøvelser i boka.
Det er nok ikke alle øvelsene i boka som vil appellere til alle, men det er nok heller ikke hensikten. Jeg opplever at boka gir oss en rekke muligheter til å bruke stemmen på ulike måter, hvor det overordnede målet er felles: Slipp stemmen fri! Jeg sitter igjen med en følelse av at dette er boka som skal fjerne stemmeskammen, hos alle som leser den.
SPEILING OG
MASKERING
Jeg syntes det var spesielt interessant å lese om hvordan vi speiler omgivelsene våre, også i måten vi bruker stemmen vår på. Vi speiler jo gjerne kroppsspråket til den vi snakker med, men at vi også endrer måten vi bruker stemmen vår på til omgivelsene våre, det har jeg ikke reflektert over tidlig-
ere. Mange ganger kan denne speilingen ha en negativ effekt på stemmen vår. Vi legger bånd på den, og fjerner oss fra vår egen autentiske stemme.
«Når vi stadig tilpasser hvordan vi bruker stemmen for å være en del av fellesskapet, blir vår evne til spontant å lage lyd på det som foregår inni oss ofte bedøvet.» Holth skriver så interessant om hvordan vi kan begrense stemmen vår, som et resultat av å være en del av fellesskapet, eller som han sier; følge «fellesskapets akustiske regler». Begrensningene vi legger på vår stemme kan være tankemessige, psykologiske eller fysiske. «De kan ligge som ørsmå spenninger i halsmuskulaturen som aldri slipper stemmen helt fri.» Koblingen mellom hvordan vi bruker stemmen vår, og koblingen til vår følelse av velvære og selvtillit, kommer tydelig frem. >>
DEN VILLE STEMMEN
Mange øvelser i boka er rettet mot å finne sin egen urkraft, – den «ville» stemmen. Dette kan jobbes med på ulike måter. Holth er for eksempel opptatt av at vi skal identifisere hva som hindrer oss i å synge med vår urstemme. En av oppgavene er å sette ord på det fysisk ved å skrive på lapper, og brenne opp lappene mens vi synger ut følelsene våre. Dette er utvilsomt en terapeutisk øvelse som kan fungere om man går inn for det, men samtidig ser jeg at metoden kan gå noe utenfor komfortsonen til enkelte. Det er vel noe av dette han trekker frem også, verdien av å pushe seg selv og gå utenfor komfortsonen for å bli bedre kjent med seg selv og sin egen stemme.
SKAPERKRAFT
Det som traff meg spesielt var beskrivelsen av skaperkraft, – at alle mennesker har behov for å være skapende. «Hvorfor er det å være et skapende menneske så viktig for oss? Kanskje er det fordi kreativiteten tar oss helt inn til kjernen av hva det er å være menneske.» Jeg liker veldig godt bokas «heia deg»-side. Når jeg leser boka føler jeg egentlig at alt er mulig. Jeg skal våge å drømme og sette meg store mål, selv om ikke alle nødvendigvis er helt realistiske. Ved å våge å drømme tør vi sannsynligvis mer, og jeg opplever at boka handler en del om dette; om å tørre å ta plass, tørre å tro på seg selv og stole på sin egen kraft, sin egen stemme. Det som kan drepe kreativiteten vår er at vi blir for opptatt av resultatet, og da vil ofte resultatet (ironisk nok) utebli. Holth trekker frem at de vonde erfaringer vi bærer med oss kan være ødeleggende for vår kreative skaper-
evne. Det å skulle ta tak i sin egen kreativitet kan innebære at vi må bearbeide årsaken til at vi har stivnet, og det kan være følelsesmessig krevende. Dersom vi kan klare å lage lyd istedenfor å stivne, da kan vi skape bevegelser der vi stod fast.
”
Når jeg leser boka føler jeg egentlig at alt er mulig.
ANERKJENNELSE
Spesielt én av arbeidsoppgavene i teksten fanget oppmerksomheten min. Oppgaven handler om å slippe voksentyngden. Det er dette det handler om, når vi skal være sammen med barn som lekende og kreative voksne. Slik lyder oppgaven:
SLIPP VOKSENTYNGDEN
«Nå kommer en oppgave som vil hjelpe deg med å finne tilbake til din lekenhet. Bruk kvalitetstid sammen med et barn. Delta i leken på barnets vilkår, om det er gjemsel, tegning eller sang. Engasjer deg fullt ut. Legg all din kunstneriske energi i aktivitetene. Observer barnets naturlige bevegelser og la kreativiteten flyte fritt. Gi slipp på voksentyngden og tillat deg selv å leke uten begrensninger.»
Han stiller også spørsmålet; Hvorfor slutter vi å leke? Om dette sier han at en viktig forutsetning for å være kreativ er at vi er villige til å gjøre feil, og at skolesystemet utdanner oss til å bli redde for å gjøre feil. Noe av svaret ligger kanskje her.
Holth trekker frem det viktige JA-et. Det å ha noen rundt seg som sier JA til idéene dine, samt at du evner å si JA til dine egne idéer og ikke begrenser deg før du har rukket å teste dem ut skikkelig. Det handler om å tørre litt mer, leve litt mer og utfordres litt mer. Han nevner begrepet Kreative jordmødre. Dette er mennesker som får deg til å tro på deg selv og dine egne idéer, som ikke gir deg motstand, men inspirasjon. Dette er mennesker som ikke kritiserer, men som heller trekker frem det originale i det du gjør. Det er klart vidunderlig om noen tar oss imot, speiler oss og heier på oss, men vi kan ikke regne med at dette skjer. Det er vi selv som er ansvarlige for å gi kreativiteten vår gode oppvekstsvilkår, skriver Holth.
STEMMEREISER
Holth har jobbet med stemmereiser i mange år, som jeg opplever er en terapeutisk øvelse: «Hvis noen for eksempel opplever at noe er tungt og vanskelig vil jeg kunne spørre dem: Hvordan ser den vanskelige følelsen ut? De vil kanskje svare: Den er en stor brun klump i magen. Jeg kan si: Hvis den store brune klumpen hadde en lyd, hvordan ville den høres ut? På den måten blir det presentert en mulighet til å komme rett inn i kjernen av følelsen. Hvis de klarer å finne lyden, vil den kanskje forandre seg.»
Holth skriver om hvordan vi kan bruke stemmen vår til å reise i følelser. Reisen kan gå fra den ene følelsen til den andre, men han skriver også om at stemmen kan ta oss til et dypere lag i en enkelt følelse. Her ligger det en klar åndelig eller spirituell dimensjon
Verdien av å pushe seg selv og gå utenfor komfortsonen for å bli bedre kjent med seg selv og sin egen stemme.
til grunn, eller i alle fall en teatralsk dimensjon. I disse reisene skal deltagerne forestille seg at de er på en bestemt plass hvor de gjennomfører en bestemt handling, eller de skal gi farge og form til følelsene sine slik at de blir tingliggjort og dermed lettere å hanskes med.
I stemmereisene jobbes det med mange ulike dimensjoner ved det å være et menneske. Det jeg reagerer litt på, er det veldige fokuset på indre demoner eller vonde opplevelser og følelser. Jeg kjenner meg ikke helt igjen her, men det er kanskje ikke det som er meningen heller, at forfatteren skal vise til en generell menneskelig psyke. Disse stemmereisene han snakker om gjøres kanskje fortrinnsvis av mennesker som ønsker å røske opp i noe som forstyrrer dem i deres egen vokale og menneskelige utvikling? At dette fungerer for mange virker troverdig. Forfatteren ser ut til å ha mye kunnskap om hvordan vi kan jobbe med stemmen for å løse opp i vonde tanker, følelser og opplevelser. Holth nevner flere ganger at vi tar på oss noen masker i livet for å tilpasse oss omgivelsene, og at vi blir så vant til å ta på oss disse maskene at vi til slutt ikke helt vet hvem vi er. Min umiddelbare tanke var at vi trenger å lære å tilpasse oss verden rundt oss, ellers ville vi jo ikke fungert som samfunn, og med evnen til å tilpasse
oss tar vi også på oss noen masker. Jeg forstår etter hvert at det ikke er helt dette han mener. Det er klart vi må innordne oss samfunnet vi er en del av, men hvorfor bruker vi så mye energi på å skjule store deler av hvem vi er? Ved å nettopp skjule at man er usikker, redd eller nervøs, ved å ta på seg en klovnerolle eller ved å spille overlegen, da tar vi på oss en maske som egentlig ikke er oss, og denne masken vil videre påvirke hvordan vi bruker stemmen vår.
NOEN KRITISKE INNVENDINGER
Boka er spekket med informasjon, men inneholder svært få kildehenvisninger. Et eksempel på dette er: «Stemmen har også den egenskapen at den avlaster nervesystemet vårt. Når vi lager lyd, tåler vi de vanskelige minnene bedre.» (s. 217). Det samme gjelder når han skriver om at forskning viser at noe skjer, men hvor han ikke viser til hvilken forskning dette gjelder. Det er med andre ord en bok spekket med fakta og teoretiske implikasjoner, men hvor det er vanskelig å finne fundamentet som ligger til grunn for alle påstandene. På den annen side er det nettopp dette som gjør boka lett å lese.
Boka har en sterk spirituell side, og her er det nok noen som kan bli dypt fascinert mens andre kan klø seg litt i hodet. Jeg faller for eksempel litt av når det blir snakk om ulike former
for chakraer, hva disse betyr og hvilken farge de forbindes med. Det sier kanskje litt om at jeg er mindre åpen enn hva forfatteren er, og at det ikke er alt jeg kan forstå meg på.
Boka appellerer nok mest til mennesker som er åpne for det spirituelle og som tør å eksperimentere med stemme og kropp. Selv om mange av oppgavene virker litt fremmede for meg, kjenner jeg på en enorm nysgjerrighet, og får en sterk følelse av at forfatteren er en dyktig lærer og veileder som brenner for stemmens frigjørende kraft, samt at han har stor kunnskap om og erfaring med dette arbeidet.
Kurshelg på Voksenåsen Hotell, Oslo 28. – 30. mars
Voksenåsen har en unik beliggenhet, på toppen av Oslo og med naturen tett på. Hotellet er kjent for god mat og vakre omgivelser.
Gulles reisestøtte
For tilreisende med reisekostnad over kr 500, vil det være mulig å søke om reisestøtte. Tilbudet gjelder medlemmer og ansatte i Syngende barnehager. Se eget skjema på nettsiden.
Detaljert informasjon og påmelding: https://musikkfralivetsbegynnelse.no/ arrangementer/kurshelg-med-landsmote
Priser:
Medlemmer og ansatte i Syngende barnehager får delta til sterkt rabatterte priser. Medlemsprisene varierer fra kr 1.060 (uten middag og overnatting) til kr 3.110 (inkludert overnatting og fullpensjon).
FREDAG KVELD:
Middag og sosialt samvær
Etter en lang arbeidsuke for de fleste, starter vi rolig fredag kveld med en deilig 3-retters middag, og sosialt samvær. Vi fortsetter lørdag og søndag med repertoardeling og kurs som vil være til inspirasjon for alle med et engasjement for musikk med små barn. Lørdag ettermiddag får vi også plass til MLBs landsmøte, som holdes hvert annet år.
Det er enkelt å komme til hotellet, enten du kommer tilreisende fra andre deler av landet, eller du er fra Osloområdet. Man tar T-banen mot Frognerseteren og går av på Voksenkollen stasjon. Hotellet har også godt med parkeringsplasser.
LØRDAG FØR LUNSJ:
Deling av repertoar I forbindelse med forrige kurshelg, som ble gjennomført i Stavanger, hadde vi satt av litt tid til deling av deltakernes eget favorittrepertoar. Dette ble satt stor pris på, og vi opplevde at repertoardeling burde være en fast programpost i denne type samlinger. Vi kommer på forhånd til å sende ut en forespørsel til de påmeldte, slik at vi vet hvem som kan tenke seg å dele en sang, sanglek, dans eller regle. Dette er helt frivillig, og alle er velkomne til å delta, både med- og uten medbrakt sang.
PROGRAM
LØRDAG ETTER LUNSJ:
«Musikalsk kokebok»
Erika Kroken og Åshild Eriksen har kommet med en metodisk fagbok, som inneholder ferdige musikksamlinger, tilrettelagt for alle som bruker musikk i arbeid med små barn. Boka bygger på mange års erfaring fra musikkgrupper med barn i førskolealder, og målgruppen er kulturskolelærere, barnehagepersonale og alle andre som ønsker å skape engasjerende musikkaktiviteter med barn. Kurslederne vil gjøre rede for sine arbeidsmetoder og valg, og samtidig lære bort en del av stoffet sitt.
«Musikalsk kokebok» består av 30 musikksamlinger med ferdige oppskrifter, og du vil finne sanger, sangleker, dans, regler og eventyr. Disse elementene danner grunnlaget for å skape varierte og engasjerende musikksamlinger som stimulerer barns sanser, bevegelse og kreativitet. Oppskriftene kan brukes slik de er, eller man kan utvide og endre på oppleggene.
Sangboka «Småtrall» er direkte knyttet til fagboka. Vi skal leke oss gjennom noen musikksamlinger sammen, og deltakerne vil deretter gjennom gruppearbeid få lage sine egne musikksamlinger ved hjelp av sangboka og fagboka.
Dette blir et konkret og praktisk kurs, der du får med deg mye godt musikkmateriale hjem. Materiale som kan tas i bruk allerede neste dag!
Kursholdere: Åshild Eriksen og Erika Kroken
Åshild og Erika jobber i Øygarden kulturskule, og de har begge mye erfaring fra musikkarbeid med barn. Erika har sin utdanning fra Budapest, mens Åshild har tatt rytmikkutdanning ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. De blir ofte engasjert som kursledere for Syngende barnehager, kulturskoler og andre målgrupper.
LØRDAG ETTER KURS:
Landsmøte i Musikk fra livets begynnelse Etter gjennomførte kurs lørdag, blir det landsmøte i Musikk fra livets begynnelse (MLB). Landsmøtet holdes hvert annet år og er MLBs høyeste myndighet. Egen innkalling sendes ut 6 uker før møtet. Møtet er åpent kun for medlemmer.
SØNDAG FØR LUNSJ:
Inkluderende musikkpraksis
På dette kurset vil du lære om hvordan du kan jobbe med musikk på en inkluderende måte i arbeid med barn som av ulike grunner har behov for ekstra tilrettelegging. Du vil inspireres til kreativt musikkarbeid hvor vi tar barns medvirkning og deltagelse på alvor. I dette kurset vil du få innblikk i hvordan musikk kan brukes til kommunikasjon og uttrykk, samt musikkens rolle i arbeid med sosial utvikling og læring. Et annet viktig poeng er hvordan vi kan bruke musikk for å styrke barnets tro på seg selv, og barnets plass i fellesskapet. Kurset vil være praksisnært med eksempler fra tilsvarende musikkarbeid og med faglige beskrivelser. Vi skal også gjennomføre noen musikalske aktiviteter som kan brukes i praksis.
Kursholder: Lise Lotte Ågedal
Lise Lotte er musikkterapeut og førsteamanuensis i musikk ved barnehagelærerutdanningen på OsloMET. Hun er også redaktør for fagbladet Ride Ranke. Lise Lotte har mange års erfaring, både som utøvende musikkterapeut, sanger og som foreleser. I jobben som musikkterapeut har hun hovedsakelig jobbet med barn som har behov for særlig tilrettelegging. Her har hun jobbet med sosiale prosesser, samt språklig, motorisk og kognitiv utvikling. Det viktigste er at barna skal oppleve glede ved å delta i musikkaktiviteter, og da må vi sørge for at de opplever mestring og at deres kreative impulser blir møtt. I jobben på OsloMet jobber hun for at studentene skal kjenne til enkle metodiske grep de kan bruke i jobben som barnehagelærere, hvor målet er å inkludere alle barn i barnehagen med sang og musikk.
Kurskalender våren 2025
Ledelse av musikksamling med 1–3-åringer
Dette er et praktisk kurs over fire timer, der deltakerne er aktivt med i de ulike musikkaktivitetene. Vi går gjennom aktuelt repertoar og viser hvordan sanger, regler og sangleker kan brukes sammen med små barn.
Egen stemme og kropp, innlevelse og lek er sentralt i musikkarbeidet med de yngste. Det handler ikke om å ha den flotteste sangstemmen, men å ta seg selv i bruk sammen med barna. Musikk som kommunikasjon og det musikalske samspillet mellom voksen og barn, blir vektlagt.
Kurset gir også eksempler på hvordan man kan bruke enkle instrumenter og rekvisitter, og hvordan man ved hjelp av fokuspunkt og organisering av selve rommet kan bidra til en god musikksamling.
Vi viser hvordan du kan lage en sang- og musikksamling med faste rammer og fast rekkefølge på aktivitetene, slik at barnet vet hva som venter. Vi vil også gi eksempler på hvordan man kan gi rom for variasjon og små overraskelser. Teori knyttes direkte til musikkstoffet på kurset.
Kurset arrangeres i Oslo, Stavanger og Trondheim.
OSLO,
28. FEBRUAR
Kursleder:
Bente Bogen
Bente har over tjue års erfaring fra å lede musikkaktiviteter med små barn, både i barnehage og i sin egen musikkskole. Hun har også holdt mange kurs for personale i barnehager og er mye brukt som kursholder for Musikk fra livets begynnelse og Syngende barnehage. Bente er utdannet musikkpedagog og lærer, og driver til daglig Bogen musikkskole med instrumentopplæring for barn og voksne samt damekor og blandakor.
Målgruppe
Kursene er åpne for alle interesserte og rettes mot kulturskolelærere, barnehageansatte og andre som leder musikkaktiviteter med små barn.
Kursavgift
Medlemmer og ansatte i Syngende barnehager: kr 600. Ikke-medlemmer: kr 800. Fulltidsstudenter: kr 300.
Mer informasjon og påmelding https://musikkfralivetsbegynnelse.no/ kurs-og-arrangementer
STAVANGER, 14. MARS
Kursleder:
Kristine Helgeland Mosdøl
Kristine jobber til daglig med musikkpedagogisk og musikkterapeutisk arbeid i Randaberg kulturskole. Hun har lang erfaring med ledelse av musikkgrupper for foreldre og små barn, blant annet i kulturskolesammenheng og ved Barnas Kulturverksted i Stavanger. Hun har også holdt en rekke kurs for barnehageansatte i bruk av musikk og drama med barn. Kristine er spesielt opptatt av hvordan vi voksne kan invitere barn til å være medvirkende og aktive i musikkaktivitet.
TRONDHEIM
25. APRIL
Kursleder:
Guro Gaustad Anderssen
Guro er en erfaren formidler og har jobbet med de yngste barna i over tjue år. Hun har en master i barnekultur og kunstpedagogikk fra Dronning Mauds Minne Høgskole, og har de siste ti årene hatt babysanggrupper og drevet Baluba åpen musikkbarnehage i Trondheim. Hun liker å jobbe tett på ungene (og foreldrene) med både stemme og kropp, og bruker enkle rekvisitter og instrumenter som alle kan mestre. Guro vil også vise hvordan man med enkle grep kan gjøre musikksamlingen til en estetisk og sanselig opplevelse.
Guro Gaustad Anderssen
Velkommen til nye nettsider!
En stor milepæl er nådd! Nettsidene til Musikk fra livets begynnelse, Syngende barnehage, Skattkammer og Syngende foreldre har endelig flyttet inn i nye digitale lokaler - sammen! Alt innhold er nå samlet under www.musikkfralivetsbegynnelse.no
Tekst: Bodvild Solheim
Sammenslåingen har ført til svært innholdsrike nettsider, med masse aktuelt stoff for alle som er opptatt av musikk med små barn. I tillegg til at det er mye nytt på nettsidene, fremstår også tidligere materiale i helt ny drakt. Vi har lagt vekt på at nettsidene skal være så brukervennlige og inspirerende som mulig, og det er lagt mye arbeid i å bygge god struktur og oversiktlighet.
RESSURSPORTAL MED SANGBANK
I forbindelse med omleggingen, har Skattkammer endret navn til Ressursportalen. I Ressursportalen finner dere blant annet Sangbanken med sanger,
musikkleker, rim, og regler. Vi har nå også fått søkemuligheter, en funksjon vi tidligere har savnet. I Sangbanken kan du f.eks. søke opp sanger som passer til bestemte hverdagssituasjoner eller sanger som egner seg godt i en musikksamling/samlingsstund.
INNLOGGING TIL RESSURSPORTALEN
Det vil som før være krav om innlogging for å få tilgang til det meste i Ressursportalen. Framover vil medlemmer ha eget brukernavn og passord, dvs at vi ikke lenger har et felles passord for å logge inn. Medlemmer og Syngende barnehager skal ha mottatt informasjon om dette på epost. Dere finner også innloggingsveiledning – trinn for trinn – under menyvalget «Ressursportalen» på de nye nettsidene.
Institusjoner, som barnehager og kulturskoler, kan gi tilgang til hele personalet uten ekstra kostnad. Det opprettes en egen adminkonto for kontaktpersonen, som deretter kan registrere sine kollegaer som brukere.
DIGITAL VERSJON AV RIDE RANKE
Når det gjelder bladet du nå holder i hendene, vil du framover få mulighet til å lese Ride ranke også digitalt i den nye Ressursportalen. Mottakere av bladet kan velge om de i tillegg ønsker trykt versjon, som før. Send en melding til bodvild.solheim@ musikk.no, dersom du kun ønsker å lese artiklene digitalt, så trykker vi ikke flere eksemplarer enn nødvendig.
TILBAKEMELDINGER OG FEIL
Det kan fortsatt være oppstartsproblemer, bugs og så videre, en stund framover. Hvis du oppdager feil eller mangler, vennligst send en e-post til kajadilani@syngendebarnehage.no. Dette hjelper oss med å gjøre opplevelsen enda bedre for våre medlemmer. På forhånd takk.
