TEMA:
Filosofi
TEMA:
Filosofi
TIDSSKRIFT FOR MUSIKK FRA LIVETS BEGYNNELSE
Undring og musikk
sammen med barn
Bli med i en faglig samtale som handler om filosofi og musikk.
Side 5-12
Praktiske tips til musikk og filosofi med barn
Hvordan kan du jobbe med filosofi og musikk i barnehagen?
Side 16-17
Små filosofer
Kan filosofi få en plass mellom
Bæ, bæ lille lam og Trom, trom trommelom?
Side 23-25
Leder | s. 4
Ved Bente Bogen
Undring og musikk sammen med barn | s. 5-12
Få innblikk i filosofi, barns undring og arbeid med musikk, ved å overveie en samtale om nettopp dette.
Kunst, filosofi og barn:
Veier til erkjennelse og forundring | s.13-15
En opplysende tekst om hvordan filosofi kan ses på som en skapende prosess, og at det er mange fellestrekk mellom kunst og filosofi.
Praktiske tips til musikk og filosofi med barn | s. 16-17
Om hvordan du enkelt kan legge til rette for filosofiske samtaler og felles undring i barnehagen.
Mamma Mia, Pappa Pia! | s.18-22
Her får du bli med i en deilig filosofisk tankerekke som tar for seg forfatterens barndom, barns selvuttrykk, barnemusikk og lydlek i barnehagehverdagen.
Små filosofer | s. 23-25
Filosofi handler om å stille spørsmål til verden rundt oss, og det gjør barna i aller høyeste grad!
Musikk i åpen barnehage med foreldre og barn | s. 26-30
Om hvordan felles musikkopplevelser kan styrke relasjonen mellom barn og foreldre, og føre til at barn utforsker og undrer seg.
Inspirasjonsdag 2024:
Hvordan lykkes med sangsatsing? | s.31
Vil du være med på dette?
Siste nytt fra Syngende barnehager | s. 31
Folkemusikkspalten | s. 32-33
Lær om tralling, hvordan det kan brukes sammen med barn, og sjekk skattkammer for å høre sangen Trall.
Kurskalender høsten 2024 | s. 34-35
Les om våre spennende kurs og meld deg gjerne på!
26-30
MLB ble stiftet i 1990 og er en landsomfattende, musikkfaglig organisasjon med omlag 600 medlemmer. De fleste er musikkpedagoger, barnehageansatte og andre som arbeider med barn.
www.musikkfralivetsbegynnelse.no
Satse på sang og musikk i din barnehage?
MLB arrangerer kurs og fagdager, og har egen digital ressursbank full av inspirerende videoer, foredrag og lydfiler: www.skattkammer.no
Vi er også operatører for kurs og veiledning av ca 300 Syngende barnehager!
www.syngendebarnehage.no
| Redaktør |
Lise Lotte Berg Ågedal
Jeg håper dere har hatt en deilig sommer, og at dere er klare for en rykende fersk utgave av Ride Ranke. Arbeidet med dette bladet har fått meg til å undre meg litt ekstra, og det er vel på sin plass når temaet er filosofi. Temaet behandles og tolkes bredt, og det er jo nettopp det som gjør det såpass spennende. Da jeg søkte etter innspill og tekster var jeg ute etter historier som handlet om hva vi tenker om musikk med barn, hvordan vi reflekterer rundt dette og hvordan musikk kan stimulere barn til å undre seg. Jeg var også ute etter å lære mer om filosofi generelt. Jeg har fått mange spennende innspill, og dette er noe av hva du vil kunne lese om i bladet du holder i hendene. Du vil få innblikk i hvordan noen tenker rundt det å musisere med barn og musikkens plass i barns liv. Du vil høre om hvordan barn filosoferer og undrer seg i musikksammenheng og i livet generelt, og du vil bli litt kjent med en barnebokforfatter som også er utdannet filosof og musikklærer. Tusen takk til alle dere som har bidratt med å skape et svært innholdsrikt blad, og spesiell takk til filosof Ingunaya Amundsen som har bidratt med sin kompetanse inn i hele tre artikler denne gangen. I folkemusikkspalten kan du lese om tralling, som i stor grad kan minne om barns spontansang, i alle fall den improviserte varianten.
Apropos spontansang; Det neste bladet vil handle om nettopp dette, hos både barn og voksne. Dette er noe av det jeg er aller mest opptatt av faktisk, når det kommer til musikk med barn. Det er så spennende å oppdage hvordan barn kan plukke opp sangene de har hørt tidligere på dagen, og lage nye varianter av disse når de leker selv eller sammen med andre. Jeg er interessert i tekster eller tanker som handler om barns spontansang, voksnes spontansang, eller begge deler. Ta kontakt med meg på liselotte@ride-ranke.no dersom du kjenner at du har lyst til å bidra med noe her. Husk at ingen bidrag er for små. Det hender for eksempel at jeg setter sammen en artikkel ut fra mange korte e-post-utvekslinger, eller at innsendere skriver noe selv som jeg hjelper til med å forme ferdig. Det er tankene dine, erfaringen og kunnskapen din jeg er interessert i, og det er dette leserne i neste omgang vil kunne la seg inspireres av.
God leselyst og god høst!
| LEDER| Bente Bogen
Et nytt semester er i gang, og nok en gang kan jeg slå fast at for meg er hverdagene de aller beste dagene! Ferie er selvsagt nødvendig, gøy og spennende, men det er i hverdagen at jeg får være i jevnlig musikalsk aktivitet med barn og voksne og ta del i livgivende, musikalsk utvikling! Jeg hører fra mange som holder på med musikk og mennesker at de opplever det på samme måte. Dette gjelder også MLB-medlemmer som holder kurs for Syngende barnehager. Disse musikkpedagogene og musikkterapeutene brenner for musikkopplæring og holder kurs for barnehager over hele landet, i tillegg til sitt daglige virke i arbeid med barn.
Av de foreløpig 85 planlagte og gjennomførte Syngende barnehagekursene i inneværende år, er det kun noen få som er gjennomført digitalt, men selv disse kursene blir godt mottatt. Det betyr at vi får ny rekord i antall kurs dette året, og at de aller fleste gjennomføres som fysiske kurs i barnehagens egne lokaler.
Høstens åpne kurs med fokus på 3 – 6-åringene ledes også av medlemmer og blir holdt i Oslo, Trondheim, Stavanger og Straume. Medlemmer og Syngende barnehager får i tillegg tilbud om et gratis, digitalt kurs i instrumentbruk med små barn, 18. oktober. Les mer om høstens kurs på side 34-35 og på www.musikkfralivetsbegynnelse.no/kurs
Lytt gjerne på den flotte «Musikk & barn podden», en serie med fire podcaster som er produsert av Musikk fra livets begynnelse i samarbeid med Krafttak for sang. Dette er interessante og lærerike samtaler mellom podcastredaktør Kajadilani Fiiksdal, medarbeider for Syngende barnehage, og Lise-Lotte Berg Ågedal, musikkterapeut, ansatt på OsloMet og redaktør av Ride ranke. Podcasten er for deg som er interessert i musikk med barn i alderen 0-6 år og handler om sang og musikk i barnehage eller kulturskole, det å lede musikkgrupper for foreldre og barn eller synge med egne barn i denne aldersgruppen. Det vil komme flere nye episoder i løpet av høsten. Du finner også info om alt som skjer i Musikk fra livets begynnelse i vårt medlemsforum på Facebook: «Musikk fra livets begynnelse FORUM»
Bladet du holder i hånda, er denne gangen av det mer filosofiske slaget og handler om barns refleksjoner og tanker rundt musikk og musikkopplevelser. Et spennende tema som ikke blir omtalt så ofte. Her har du sjansen til å få nye innsikter!
- Bente
INGUNAYA AMUNDSEN er en engasjert og allsidig formidler med over 15 års erfaring fra kunst- og kulturscener i Rogaland. Hun er kjent for sin evne til å skape nærværende og undringsfylte møter, hvor hun kombinerer ulike uttrykk som fortelling, dans og performance. Hennes lidenskap for kunstformidling er tydelig i hennes arbeid, enten det er gjennom å utvikle formidlingsopplegg for skoler eller å inspirere til refleksjon som universitetslektor i filosofi. Amundsen er en kreativ og lyttende formidler som stadig utforsker nye måter å bringe kunst og kunnskap sammen på.
KAJADILANI S. M. FIIKSDAL er utdannet fløytist og musikkpedagog, og ble lidenskapelig opptatt av musikk med barn allerede i studietiden. Hun brenner for at alle barn skal ha en meningsfull hverdag med musikk, ettersom musikk var en viktig og avgjørende del av hennes egen oppvekst. I over 20 år har Kajadilani besøkt barnehager i Rogaland for å ha kurs med personalet eller musikksamlinger med barna. Kajadilani er nå ansatt som medarbeider for Syngende barnehage i Krafttak for sang.
SAMTALE: IngunayaAmundsenogKajadilaniS.M.Fiiksdal reflekterer over hvordan filosofiske samtaler kan flettes inn iulikeaktivitetermedbarn.Foto:LydiaM.E.Larsen
Tekst: Kajadilani Fiiksdal
I dette intervjuet med min kjære venn, kollega og filosof Ingunaya Amundsen ønsker vi å gi en forståelse av hva filosofi er og hvordan filosofiske samtaler enkelt kan implementeres i aktiviteter sammen med barn.
ÅPENHET: Detviktigeeråværeåpenforbarnasnysgjerrighetogikketvingefremsamtaler,fordaerdet ingensomvilværemed.Påsammemåtesomduikkekantvingefremlek. Foto:Krafttakforsang
KJÆRLIGHET TIL VISDOM OG SANNHET
– Hva er filosofi kort forklart?
– Filosofi betyr for meg søken etter visdom eller sannhet, og at du er villig til å være i en utforskning og i en bevegelse mot viten. Filosofi kan også kalles for kjærlighet til visdom og sannhet.
– Hva er filosofi ikke?
– Filosofi handler ikke om å ha alle svarene eller at du har viten eller sannhet. Det er i stedet en praksis med fokus på spørsmål og undring, uten fordommer og antakelser. Filosofi er heller ikke lukkethet, men åpenhet og nysgjerrighet. Filosofi er heller ikke å angripe noen eller prøve å få rett.
En som leder filosofiske samtaler må kunne stille åpne spørsmål. «Hva betyr egentlig denne påstanden?», «Hva
betyr egentlig det du sier?». Filosofi åpner opp for å være nysgjerrig på alle fenomener, også de som ikke er fysiske slik som kunstopplevelser, stillhet, kjærlighet og musikk.
– Hvem er filosofi for?
– Filosofi er for alle mennesker, men ikke alle er interessert. Det må være greit. Det er ikke noen som ikke kan filosofere. Stemmen og tenkningen er universell. Det er mange som allerede filosoferer mer enn de egentlig får uttrykt, delt eller vet om seg selv.
– Slik som barn helt naturlig filosoferer over små og store ting?
– Ja. Jeg har opplevd med mine egne barn at de kommer med filosofiske tanker helt av seg selv, særlig hvis jeg har vært nærværende og stille med dem. Da jeg hadde filosofisk samtale med en 5. klasse var det en jente som ikke sa noe
TENKERE: Deterendeltenkereblantoss,bådebarnogvoksne.
Foto:Krafttakforsang
Filosofi er også en introvert øvelse der det stilleste barnet kanskje er den som tenker lengst og mest.
i samlingen, men etterpå kom hun bort og sa at dette hadde vært så kjekt, for dette var noe hun ofte gjorde på rommet sitt alene, men hun hadde aldri delt det med noen. Det er en del tenkere blant oss, både barn og voksne. Barn utforsker og spør naturlig «Hvorfor er det sånn?», og «Hvorfor kan det ikke heller være slik?». De prøver å skjønne hvorfor ting henger sammen som de gjør, og har ofte sine helt originale forklaringer, og det kan jo være underholdende og ganske ofte genialt.
– Når og hvor kan vi flette inn filosofiske samtaler med barn?
– Jeg tenker overalt! Det er mange muligheter for lek og improvisasjon sammen med barn. Nærhet og kontakt gjennom undring kan oppstå når vi spiser, tar på klær eller kjører bil sammen. Ved for eksempel et måltid er det ganske mye å være nysgjerrig på i forhold til mat;
«Hva er det egentlig vi trenger for å leve?». Da kan samtalen fort gå fra mat til kjærlighet, eller til å plukke søppel på strendene, slik et barn foreslo en gang. Det viktige er å være åpen for barnas nysgjerrighet og ikke tvinge frem samtaler, for da er det ingen som vil være med. På samme måte som du ikke kan tvinge frem lek.
FILOSOFI I SAMLINGSSTUND
– Ved samlingsstunder er det fint å inkludere undring for å introdusere et tema, lese en tekst, høre musikk, synge sammen eller lage noe sammen. Når barna skal lage noe av materialer kan du si; «Hvor kommer bomull egentlig fra?». Noen vet kanskje hvor bomull kommer fra og svarer det, mens andre vil undre seg over at bomull finnes. Så du kan starte en filosofisk samtale nesten hvor som helst. Spørsmålene kan puttes i forkant, i etterkant eller i midten av veldig mange aktiviteter.
SAMVÆR: Når vi undrer oss med barn har det stor verdi for barna at vi vil se verdensammenmeddem.Detskaperentrygghetpåatdeergodenokogat vivilværesammenmeddem. Foto:Syngendebarnehage
I forhold til sang- og musikksamling er det veldig enkelt, for da kan du spørre; «Hvor kommer musikk fra?», «Hva skal vi med musikk?», eller «Hva er vitsen med musikk egentlig?». Du kan også lage spørsmål til et spesifikt tema du har valgt, for eksempel vennskap, og sette av en bolk i samlingsstunden til det (se forslag til spørsmål i Praktiske tips til musikk og filosofi med barn).
FILOSOFI OG SANG I OVERGANGER
– På samme måte som vi anbefaler å bruke sang i overganger med barn, kan vi gjerne bruke filosofi på samme måte som et nyttig verktøy? Hvis det pøsregner ute og et barn absolutt ikke vil kle på seg og gå ut i regnet, hvordankunnedubruktfilosofisomverktøyforåfåbarnet på gli og over i andre tanker?
– I en slik situasjon kan du bruke en filosofisk metode som «coaching». Du kan bli god på å stille spørsmål og utfordre barnets tankemønstre, og flette dette inn i undringen. For å navigere i en vanskelig situasjon kan du for eksempel si; «Hvordan synes du det skulle vært for at du skulle få lyst til å gå ut?». Det å snu på det er et godt filosofisk verktøy. «Hva hvis det var motsatt? Hva hvis det var regnet som ikke ville komme og være med deg her inne?». Bruk gjerne humor
hvis det passer i situasjonen, det kan av og til hjelpe på følelsene til barnet.
FILOSOFI OG HUMOR
– Jeg bruker også filosofi innimellom for å tulle litt og få ungene med i overganger, uten at det trenger å være en lang samtale. For eksempel kan jeg påpeke at hunden vår er ganske dårlig på å gjøre noe som er naturlig for oss mennesker å gjøre. Vi forventer ikke at et dyr skal gå tur med seg selv, eller at de er så flinke til å bruke hendene sine. Jeg får frem at det er noe som er hund, som har visse egenskaper, og så finnes det mennesker som har noen andre egenskaper. På den måten blir det en slags tullefilosofering, som egentlig er bevisstgjørende på forskjellene våre. Humor kan være filosofisk på den måten.
IKKE ANSVARLIG FOR BARNAS SVAR
– Mange er nok redd for å si noe feil, mens i filosofiske samtaler er det ikke så mye rett eller galt?
– Det skal helst ikke være det. En pedagog må kunne stå i den åpenheten som kreves. Vi må late som vi ikke vet svaret, men i kroppen og i hodet til pedagogen så sitter kanskje svarene. Det følger en viss kontroll når en faktisk
Filosofi åpner opp for å være nysgjerrig på alle fenomener, også de som ikke er fysiske slik
som kunstopplevelser, stillhet, kjærlighet og musikk.
har svarene, og hvis vi har den lille overlegenheten der så vil barna merke det. Da skapes ikke den åpenheten som jeg har lyst til å skape.
BLI MED I BARNAS UNDRING!
– Så egentlig må den som leder en filosofisk samtale og andre voksne til stede gi slipp på kontroll og ha mer åpenhet?
– Absolutt! Undring er en øvelse i å ikke lukke ned, men å være åpen. Det er så lett å bli lukket ned, særlig etter hvert som man går på skole og lærer hva svarene og forventningene er. Det er ingen forventning om at vi voksne skal fortsette med undring, men når vi undrer oss med barn så har det stor verdi for barna at vi vil se verden sammen med dem. Det skaper en trygghet på at de er gode nok og at vi vil være sammen med dem.
FELLESSKAP OG EMOSJONELL INTIMITET
–Kanmanstyrkefellesskapetvedåfilosoferesammen?
– Fellesskapet som ofte oppstår kan bli så sterkt at du kan kjenne kjærlighet i rommet. Det å få høre sin egen stemme, ikke måtte fortelle noe som er opplagt eller forventet, men faktisk si noe som er litt nakent og bart, samtidig som du
tenker «Dette har jeg aldri delt, aldri tenkt, eller aldri visst at jeg tenkte!». Det er en annen form for intimitet. En emosjonell intimitet.
FANTASI OG UNDRING
–Vildusiatdeterenparallellmellomfantasiogundring?
– Fantasi og undring forer hverandre, men fantasi er mer produserende og skapende, mens undring er mer som et tomrom der det kan oppstå noe nytt. Det er der jeg synes filosofi stiller seg på sitt aller beste når vi forundrer oss og ser hva vi hele tiden tar for gitt. Det kan være helt dagligdagse ting. Av og til spør jeg barn; «Hvorfor finnes dyr egentlig?». Det er et undringsspørsmål i stedet for å bare slå seg til ro med at vi har dyr. Når vi undrer oss blir vi kanskje litt mer takknemlige, og ser at det er litt mystisk at det finnes mennesker, barn og dyr.
ØVE SAMMEN MED ANDRE VOKSNE
– Hvilke tips vil du gi til dem som kjenner en barriere for å sette i gang filosofiske samtaler med barn?
– Det er et veldig interessant spørsmål, for vi kan ha så forskjellige følelser; det kan være skam knyttet til stemme, og det kan være frykt for å si noe feil, som sitter i oss fra
NYSGJERRIGHET: Vedforeksempeletmåltiderdet ganskemyeåværenysgjerrigpåiforholdtilmat.
Foto:Krafttakforsang
vi var små. Hos noen kan det faktisk være veldig utfordrende å ikke ha svaret, og det er forskjell på hvor dypt det sitter. Hvis noen kjenner en blokkering eller barriere ville jeg spurt meg selv; «Er dette noe jeg skal finne ut av, som blir en indre reise for meg selv, eller er dette noe jeg ikke skal gå inn i nå?». Og så er det øving som lager trygghet. Motstanden vil ofte forsvinne fordi man blir så engasjert i aktiviteten, blir trygg i den og glemmer seg selv. Så det aller viktigste er å øve seg mye. Og øve med andre voksne.
– Dette kan sammenliknes med dem som har en barriere iforholdtilåsyngesammenmedbarn,ogsvaretvillevære ganske likt. Kan det være en idé å øve på filosofiske samtalermedkollegaer?Gåsammenogøveismågrupper,for eksempel i rollespill?
– Det er smart å øve seg sammen, øve seg på å drite seg litt ut, og øve seg på stillhet.Til rollespill kan man finne sitater fra barn i bøker og ta i bruk disse, hvis man ikke er vant til å bruke fantasien og tenke slik barn ville ha gjort. Man kan også øve på tverrsanselighet. Det er kjempekjekt å holde på med! Da kan vi stille spørsmål som; «Har lyden en farge?», «Har ordene farge?», «Hvilken lyd har fargen
rød?», «Hvilken følelse har dette ordet?». Dette er undring som egentlig ikke skal noe sted, men bare utfolder noe.
DRIVE SAMTALEN VIDERE
– Hvordan ta samtalen videre?
– Noen pedagoger synes det er vanskelig å ta samtalen videre etter at de har stilt et spørsmål, men med øving kan det være enkelt å finne mulige retninger ut fra spørsmål eller svar. Du kan finne tips i bøker der det står et spørsmål med forslag til motsvar (se litteraturliste). Da kan man begynne med disse forslagene, bli trygg på disse og improvisere mer etter hvert. Et eksempel på en slik samtale kan starte med spørsmålet «Har noen skapt verden?». Barn er vanligvis veldig klare for å snakke om slike tema, men hvordan tar du det videre hvis de svarer «Nei!»?
Hva gjør du da? Da ville jeg spurt videre «Hvorfor har vi en jordklode?» eller «Har vi flere jordkloder?».
KRITISK TENKNING
– Spørsmål man kan stille for å drive samtalen videre er å spørre om hvorfor de tror det de tror. For eksempel, hvis jeg spør 5-åringer om hvem som skapte verden, så er det
Det er viktig å huske at den aktiviteten du har satt i gang fortsetter i hodene og kroppene etter samlingen.
kanskje en som svarer «Det var julenissen!». Da kan jeg spørre videre «Hvorfor tror du det?», og så svarer barnet «Fordi det har tante Gerda sagt». Da kan jeg si; «Tror dere andre det?». Og så tror ikke de andre det, men kommer med noe helt annet. Videre ber du dem om å begrunne det de tror, og slik kan du drive samtalen videre. Poenget med begrunnelse er ikke å komme frem til noe. Indirekte lærer barna å tenke kritisk ved å begrunne svarene sine, og så lærer de å uttrykke stemmen sin sammen med andre og bli hørt. Da er det viktig å lytte til hverandre.
– Hva om vi opplever sjenerte barn som ikke tørr å reflektere sammen med de andre barna?
– Det er ikke lurt å ha som et mål at alle skal delta i samtalen i en samlingsstund, synes jeg, fordi filosofi er også en introvert øvelse der det stilleste barnet kanskje er den som tenker lengst og mest. De må ofte blir trygge og varme i trøya først, og etter hvert sier de mer enn de vanligvis gjør. Det kan ha noe å gjøre med hva vi holder på med, og det handler veldig mye om trygghet. Det handler også om at jeg prøver bevisst å styre samtalen, slik at det ikke bare er de som rekker opp hånda først som får ordet hver gang. Det er viktig å huske at den aktiviteten du har satt i gang fortsetter i hodene og kroppene etter samlingen. Så verdien er ikke hvor mange som deltar, men hvilket avtrykk du har skapt i dem.
FELLES FOKUS I SAMLINGEN
– I sang- og musikksamlinger liker vi å ha noen objekter og instrumenter for å skape spenning, synliggjøring og variasjon. Har du erfaring med å ha med objekter til ulike tema kan være nyttig?
– I filosofiske samtaler med barn har jeg ofte brukt noen effekter, helt enkle ting for å skape et felles fokus når vi begynner. For eksempel til temaet verden har jeg hatt med en globus, som jeg gjør til en filosofisk lek (se Praktiske tips
til musikk og filosofi med barn). En gjenstand som skaper et felles fokus kan også bare være å tenne et stearinlys helt i starten. Da teller jeg til tre og tenner lyset, og er stille helt til jeg ser at alle er fokusert. Etterpå kan vi bruke lyset som utgangspunkt for en samtale. Da spør jeg gjerne «Er dette lyset levende?», siden vi kaller det for levende lys. Det skaper forundring. Og da kan vi ha en samtale om hva som er levende og hva som er døde ting. Allerede der har vi en samtale veldig fort.
ALLE STEMMENE ER LIKE VIKTIGE
–Hvordanavrunderduhvisnoenharveldigmyepåhjertet? – Vi ønsker å ha det flytende og smidig, men så går det noen grenser. Dersom noen vil snakke veldig mye så lar jeg de få lov til det et par ganger, og så kan jeg være ganske direkte og si «Det er veldig interessant det du har å si, men nå er det noen andre som ikke har sagt så mye, så nå må jeg gi plass til det». Noen barn trenger lenger tid på å fordøye spørsmålene eller trenger tid til å høre sine egne tanker og meninger, så vi må tillate litt stillhet innimellom. Vi kan også lage et avbrekk med musikk og lyd. Barn er fysiske, og de trenger et avbrekk. Hvis noen er veldig urolige eller snakker veldig mye kan det også være et tegn på at de trenger å gjøre noe annet, som å bevege seg, danse eller synge. Eller være stille. Så la de få lov til å styre tempoet noen ganger slik at de ikke hele tiden får en følelse av at de er for mye, eller at de bare må hysjes på.
FORTSETTE SAMTALEN HJEMME
– Hva med det motsatte: dersom barna bringer opp nye tema, men det er ikke er tid til mer undring der og da. Vi blir gjerne fristet til å si «Jeg lover at dette kan vi snakke om neste gang», med fare for å glemme det. Hva tenker du om det?
– Et tips til pedagoger som synes det er vanskelig å love noe er å si at barna kan fortsette samtalen videre hjemme med noen de kjenner. Noen ganger avslutter jeg samtalen
LEDELSE:–Jegprøverbevisståstyresamtalen,slikatdetikkebareerdesomrekkeropphånda førstsomfårordethvergang.Foto:Krafttakforsang
med at barna trekker en lapp med et spørsmål slik at de får med seg en aktivitet hjem. Det er som en bevegelse som er satt i gang etter samlingen, uten at pedagogen trenger å ta et ansvar for at det blir fulgt opp. Siden det er de samme som sees hver dag eller ukentlig i barnehage og kulturskole kan man ha en krukke, eller en boks som ser litt eventyrlig ut, og så skriver vi spørsmålene vi ikke rakk å snakke om og legger i krukken. Da kan du ikke love å ta akkurat det spørsmålet neste gang, men love at når vi har tid skal vi trekke et spørsmål.
AVSLUTTE SAMTALEN
– Uansett om vi har en konklusjon eller ikke, så avslutter jeg gjerne med å si; «Nå har vi snakket om dette spørsmålet, noen har fortalt meg dette, noen har sagt dette og noen har sagt det». Jeg oppsummerer samtalen og lager et bilde, så sier jeg «Nå har vi funnet ut mye mer om dette her enn vi visste da vi begynte, og det er gøy! Kanskje finner vi ut noe mer etter denne samlingen også, men nå skal vi avslutte». Da kan vi enten blåse ut lyset, eller så får barna komme opp og trekke en lapp hver fra krukken, som de kan ta med seg videre. Noen ganger etter samlingen skriver jeg opp sitater fra barna på ark som er formet som en dråpe eller en sol, og så henger vi det opp. Det kommer veldig mange fine gullkorn fra barna, og da kan foresatte komme og se på det når de henter barna.
MUSIKK OG FILOSOFI I FORHOLD TIL RAMMEPLANEN
– Hvordan kan vi knytte filosofiske samtaler med barn til rammeplan for barnehagen?
– Egentlig burde det være mer filosofi i skole og barnehage dersom vi skulle levd opp til rammeplanen for barnehagen og fagfornyelsen i skolen. Jeg har jobbet som lærer og sett at lærerne ikke har fått noe kompetanseøkning for å kunne innfri kravene. Du kan egentlig stille dette spørsmålet på hodet; «Hvordan kan vi forsvare at det ikke er mer filosofi i skole og barnehage?». Særlig siden disse ordene stadig går igjen i rammeplanen; undring, kritisk tenkning, dybdetenking og tverrfaglig refleksjon. Jeg kan ikke tenke meg et annet fag enn filosofi som kan dekke alt dette på samme måte.
– Det er mange paralleller mellom filosofiske samtaler med barn og musikkaktiviteter med barn. Det som er spennende er å kombinere disse to «praksisene» og flette filosofiskesamtalerinnisang-ogmusikksamlinger.Enten vi stiller spørsmål med temaet musikk, som kan være ganske stort og åpnet, eller velge temaer relatert til årstider, markeringer og ellers det vi er opptatt av gjennom året. Ved å sette av tid til mer undring kan vi utvide alle aktiviteter,ogsåsang-ogmusikksamlingen.Haetåpent sinn, prøv det – og se hva som skjer!
UNDRE OSS SAMMEN:IngunayaAmundsener opptattavåkunneundresegsammenmedbarn. Pådenmåtenkanmanværemedpåååpneopp fornyeperspektiver.Foto:MariavonKrogh
Tekst: Ingunaya Amundsen
Denne artikkelen handler om hvordan filosofiske samtaler med barn kan berike både barn og voksne, og hvordan kunsten kan brukes som et verktøy i disse samtalene. Filosofi for barn handler ikke om å gi svar, men om å undre seg sammen og åpne opp for nye perspektiver på verden.
Filosofi og kunst har mye til felles, spesielt når det kommer til hvordan vi forholder oss til verden. Mens vitenskapen søker å kartlegge virkeligheten gjennom begreper og teorier, lar kunst og filosofi oss møte verden på en mer åpen, utforskende måte. Maurice Merleau-Ponty, en av de fremste filosofene innen fenomenologi, mente at kunsten kunne fungere som et forbilde for filosofien. Ved å bruke sansene og la oss oppleve virkeligheten direkte, snarere enn å abstrahere og forklare den, kan vi komme nærmere livets mysterium.
MUSIKK OG FILOSOFI SOM ESTETISKE ERKJENNELSESFORME
Musikk og filosofi deler et sentralt element: De utforsker virkeligheten på måter som ikke nødvendigvis kan overset-
tes til ord og begreper. Merleau-Ponty fremhever at kunstneren har en unik måte å erfare og formidle verden på, som står i kontrast til vitenskapens tilnærming. Mens vitenskapen forsøker å forstå verden ved å abstrahere og kategorisere den fra et ”blikk utenfra”, som om den observerer virkeligheten fra en distansert og objektiv posisjon, er kunstnerens perspektiv forankret midt i verden. Kunstneren er ikke en fjern observatør, men en deltaker i verden, som opplever og uttrykker virkeligheten gjennom sansene.
Merleau-Ponty mener at kunstens verdi ligger i dens evne til å fange virkelighetens flyktige og komplekse natur. I stedet for å redusere verden til teorier og formler, som vitenskapen ofte gjør, åpner kunsten opp for en dypere
INDRE PROSESS:Determangesomalleredefilosoferermerenndeegentlig fåruttrykt,deltellererbevisstepåselv.Foto:Krafttakforsang
erkjennelse gjennom sanseopplevelser. Kunstneren viser oss verden slik den sanses – dens tekstur, farger, lyder og bevegelse – på en måte som ikke fullt ut kan beskrives med ord eller konsepter. Dette gjør at kunsten kan trenge dypere inn i virkeligheten, ved å vise oss aspekter av verden som unndrar seg språklige forklaringer.
På samme måte bør filosofien søke å beskrive verden slik som den umiddelbart oppleves for oss. Dette gjør musikk og kunst til verdifulle verktøy i filosofiske samtaler med barn. Kunst generelt gir oss tilgang til en umiddelbar opplevelse som både gir oss innsikt, og som gir oss inspirasjon til undringssamtaler.
Når barn engasjeres i filosofiske samtaler gjennom musikk, åpnes dørene for en form for erkjennelse som ikke er bundet til språket. Det estetiske blir en inngang til dypere forståelse, der barna kan uttrykke seg gjennom kropp, følelser og fantasi. Dette gir oss voksne en mulighet til å oppdage nye sider ved verden sammen med barna.
BARN SOM NATURLIGE FILOSOFER
Barn er naturlige filosofer fordi de ennå ikke har lært å redusere virkeligheten til ferdigtygde begreper. Deres åpenhet, nysgjerrighet og evne til å undre seg gjør dem spesielt mottakelige for filosofiens søken etter mening. Filosofen Søren Kierkegaard understreket viktigheten av å møte verden med åpenhet og nysgjerrighet, noe barn gjør naturlig. Barns spørsmål kan ofte virke enkle, men de utfordrer oss voksne til å tenke dypere: Hva er egentlig
tid? Hvorfor finnes det farger? De lærer oss å oppdage verden på nytt, noe som på mange måter er filosofiens oppgave: å lære oss å se på det kjente med et nytt blikk.
Det er nettopp denne forundringen og evnen til å stille spørsmål som gjør barn til perfekte partnere i filosofiske samtaler. De bringer med seg en spontanitet, sanselighet og lekenhet som vi voksne ofte har mistet. Filosofen Hannah Arendt beskrev at den ekte tenkningen er forbundet med stillhet og vår evne til å forundres, noe som er nært knyttet til barnas måte å være i verden på.
FILOSOFI SOM LEK
Filosofi betyr å være i en bevegelse eller lengsel mot visdom. Filosofi er derfor en bevegelse vi er i, drevet av en slags kjærlighet. Sokrates sa at det eneste han muligens var ekspert i, var i det å være elskende: en filosof er en som elsker. Barn bringer i sin væremåte den lekenheten og kjærligheten som trengs for å være genuint undersøkende. De er fullt ut i opplevelsen, slik som i leken. For i leken ligger målet for aktiviteten i aktiviteten selv. Hvis vi stiller oss utenfor leken og spør hva vi skal med den, stilner den. Lekenhet er sånn sett en essensiell del av det å filosofere. Den filosofiske pedagogen Finn Thorbjørn Hansen påpeker at filosofien handler om å gi slipp på behovet for svar og heller være tilstede i undringen. Det er denne åpenheten som gjør filosofi med barn så verdifullt – vi får muligheten til å oppleve verden gjennom deres øyne, med all den nysgjerrighet og glede det medfører.
ÅPENHET:Barnasåpenhet,nysgjerrighet ogevnetilåundreseggjørdemspesielt mottakeligeforfilosofienssøkenetter mening.Foto:Krafttakforsang
Barns spørsmål kan ofte virke enkle, men de utfordrer oss voksne til å tenke dypere.
I motsetning hertil vil voksne ofte steder med sine ord og handlinger: Men å tenke er ikke noe man kan ville. Tenkning er som leken og kunstopplevelsen: noe som inntreffer, en begivenhet, noe som river oss med. Det vi kan ville, som voksne, er å gi rom, ro, stillhet og nærvær i håp om at leken og forundringen skal oppstå.
FILOSOFI SOM EN SKAPENDE PROSESS
Filosofi, i likhet med kunst, er en skapende prosess. Når vi undrer oss sammen med barna, skaper vi noe nytt. Vi åpner opp for tanker og perspektiver som vi kanskje ikke hadde sett på egen hånd. Akkurat som med god kunst, gir en god samtale derfor en dypere bevissthet og nærvær i verden. Denne bevisstheten kan igjen gi en mer ydmyk innstilling overfor oss selv og andre, noe som kan ha stor verdi. På denne måten skaper filosofi ikke bare nye samtaler og innsikter, men også verdier som går langt utover selve øyeblikket der samtalen foregår.
PRAKTISKE TILNÆRMINGER: HVORDAN FILOSOFERE MED BARN
Når vi introduserer filosofi til små barn, er det viktig å tilpasse samtalene til deres virkelighet. Barn er sansende og lekende vesener, og det er her vi må møte dem. En god inngang til filosofiske samtaler kan være gjennom sanseopplevelser, fortellinger eller musikk. Disse opplevelsene skaper et felles utgangspunkt for undring og refleksjon. De gir oss en tilstedeværelse i øyeblikket som skaper en atmosfære av trygghet og fellesskap som er avgjørende for flyten i samtalen.
Improvisasjon er en nøkkel til vellykkede filosofiske samtaler med barn. Som leder av samtalen må man være åpen for å følge barnas impulser og tilpasse spørsmålene etter deres respons. Humor, lekenhet og trygghet er også viktige elementer for å skape en atmosfære der barna føler seg frie til å uttrykke sine tanker og følelser.
Improvisasjon krever forarbeid, så det kan være lurt å ha forberedt noen samtaler og bestemt seg for en struktur og tidsramme, før man går inn til samlingen. Samtidig er det viktig å kunne slippe opp på kontrollen og la seg lede dit samtalen går. Det beste for å få til en vellykket samtale, er om en selv lar seg forundre på veien av barnas egne svar og lar seg rive med av prosessen.
AVSLUTNING
Filosofi med barn handler om mer enn å lære dem å tenke – det handler om å skape et rom der vi kan undre oss sammen og oppdage nye perspektiver på verden. Kunst er verdifulle verktøy i denne prosessen. Ved å engasjere barn i filosofiske samtaler, lærer vi voksne også noe viktig: At undringen og nysgjerrigheten aldri må forsvinne, men alltid være en del av vår tilnærming til livet.
Gjennom å la barna være våre guider, kan vi alle bli bedre filosofer – åpne, utforskende og forundret over livets mysterier.
• Hansen, Finn Thorbjørn. At stå i det åbne: dannelse gennem filosofisk undren. Klim, 2008.
• Merleau-Ponty, Maurice. Phenomenology of Perception. Routledge, 2012
• Kierkegaard, Søren. Enten-Eller. Gyldendal, 1843
• Arendt, Hannah. The Life of the Mind. Harcourt, 1978
• Gadamer, Hans-Georg. Sannhet og metode. Oslo: Pax Forlag, 2004
NÆRVÆR: Du kan starte en filosofisk samtale nestenhvorsomhelst.Spørsmålenekanputtes iforkant,ietterkantellerimidtenavveldig mangeaktiviteter.Foto:Krafttakforsang
Tekst: Ingunaya Amundsen og Kajadilani Fiiksdal
Her vil du få helt konkrete tips til hvordan du kan utforske musikk og filosofi sammen med barn. Teksten avsluttes med noen utvalgte temaer, med tilhørende spørsmål til inspirasjon.
LAG SPØRSMÅL: Lag spørsmål til filosofiske samtaler ut fra et konkret tema, som du eller dere har valgt for samlingsstunden. Se eksempler i «Forslag til tema» under.
ØVELSE: Øv på filosofiske samtaler med kollegaer på samme måte som dere øver på å synge sammen. Øv på å stille spørsmål, på å svare, på å drive samtalen videre, øv på stillhet og øv på å inkludere alle i samtalen. Bruk eventuelt sitater fra barn hvis dere trenger eksempler på svar. Det viktigste motspørsmålet du kan stille er alltid: – hvorfor tenker du det?
FORDYPNING: Se forslag til hvordan du kan legge opp en filosofisk samtale i bøkene Tenkofil. Se litteraturliste under.
BARNAS SPØRSMÅL: Hjelp barna med å formulere sine egne spørsmål slik at de kan åpne en undringssamtale.
SPØRSMÅLSKRUKKE: Skriv ned barnas spørsmål på lapper og legg dem i en krukke. Trekk en lapp under hver samlingsstund, eller ved andre anledninger når dere ønsker en filosofisk samtale med barna.
FILOSOFI I SAMLINGSSTUND: Legg inn en filosofisk samtale med barna i en sang- og musikksamling for å introdusere et tema, eller plukk et spørsmål fra krukken etter velkomst- og navnesang eller i forbindelse med hvilestund. Dette passer for barn fra 3 år og oppover.
GULLKORN: Skriv ned sitater fra barna på ark formet som for eksempel en dråpe eller en sol, og heng det opp slik at foresatte kan se dette når de henter barna.
EFFEKTER: Bruk ulike effekter/objekter for å understreke eller synliggjøre temaet. For eksempel en globus når temaet er «verden». Legg et teppe over og la barna gjette hva som skjuler seg under. La barna begrunne hvorfor de tror det de tror. Vi kan kjenne på gjenstanden, banke på den, høre på lyden og så kan vi trekke vekk teppet til slutt og se hva det faktisk er.
STILLE ØVELSE: Dette er en stille øvelse for ro og felles fokus. Vi kan lukke øynene og si at barna skal se for seg at de er en katt utenfor et musehull, og så skal de vente på at musa kommer ut. Si at i stedet for at de venter på en mus, skal de vente på sine egne tanker. Etterpå kan de fortelle om tankene de eventuelt “fanget” som utgangspunkt for å ha en samtale om tanker.
SANSEOPPLEVELSER: Objekter som stein eller andre ting fra naturen kan brukes knyttet til eventyr eller tema, slik at barna får bruke sansene for å oppleve det vi snakker om.
FELLES FOKUS: Levende lys kan brukes for å skape et felles fokus og en fin innledning til en samlingsstund med filosofisk samtale. Etterpå kan vi ha en samtale om hva som kjennetegner levende og døde ting.
INSTRUMENTER: Småinstrumenter som bjeller, kalimba, klangstaver eller engledryss kan brukes for å skape felles fokus og som innledning til en samtale om temaet lyd.
EVENTYR: Bruk et eventyr eller en bok med valgt tematikk, som en innledning til en filosofisk samtale.
HÅNDDUKKER: Bruk hånddukker som ice-breaker for å få barna med i samtalen. Hånddukker kan også være gøy til mange sangaktiviteter.
FORSLAG TIL TEMA: Disse forslagene til tema og spørsmål er fra filosofiske samtaler Ingunaya har hatt med barn: Vennskap
Hva er en venn?
Hvordan vet vi at noen er venner med oss?
Kan venner lyve for hverandre?
Kan man være venner med alle slags folk?
Hva er forskjellen mellom en venn og for eksempel en kjæreste?
Verden
Hvorfor finnes det en verden?
Har noen eller noe skapt verden?
Hva var før verden?
Hva er dette ingenting som fantes før verden?
Kan noe bli til av ingenting?
Hva er tid?
Kjærlighet
Hva er kjærlighet?
Hvordan vet vi at noen er glad i oss?
Kan kjærlighet ta slutt?
Hvor blir den i så fall av?
Hvor lever kjærligheten?
Hva lever kjærligheten av?
Hva er det motsatte av kjærlighet?
Hva er best: å være alene eller å være sammen med andre?
Tanker
Hva er egentlig tanker?
Kan vi dele tanker?
Hvor kommer tankene fra?
Hvor bor tankene?
Er det vi som velger hva vi skal tenke?
• Amundsen, Hilde Merete. Barnsundring. Fagbokforlaget, 2013.
• Brenifier, Oscar. Tenkofil: Hva tenker du om følelser? Omnipax, 2005.
• Brenifier, Oscar. Tenkofil: Hva tenker du om livet? Omnipax, 2005.
• Brenifier, Oscar. Tenkofil:Hvatenkerduomgodtogvondt? Ominpax, 2005.
• Olsholt, Øyvind, m.fl. Filosofiskesamtaleribarnehagen: Åtabarnstenkningpåalvor.Kommuneforlaget, 2010.
MUSIKER OG BARNEHAGELÆRERSTUDENT: Karenharensolidmusikalskbakgrunnog brennerforåmøte barnibarnehagenmed musiskundringoglek.
Tekst: Karen Fields Magnus
Jeg tenker over verdien av trommende barnefingre, hvordan hermetikkbokser kan få nytt liv, lekens univers og vår musiske forståelse i arbeid med barn. Velkommen inn i mitt hode.
KAREN FIELDS MAGNUS
er ansatt som barnehagelærer på disp i Gaustadskogen Norlandia, og er deltidsstudent ved OsloMet hvor hun tar musikk fordypning. Hun har jobbet i ulike barnehager i Oslo og omegn siden 2007, og har skrevet og gitt ut egen musikk.
På hvilken måte møter barna musikk i barnehagen i dag, og hva har musikk med filosofi å gjøre? I min tid i barnehagen har musikk alltid vært en del av hverdagen, men hvilken musikk? Barnemusikk? Har barna laget den, siden det er barnemusikk? Musikk blir ofte i disse dager også forbundet med at noen har et unikt talent. Vi ser det i konkurranser som deles på sosiale medier, og publikum jubler over det som fremstår som særegent og løftet over oss alminnelige lyttere. I realiteten er jo musikken i oss alle.
Barna blir kjent med prinsesser som bryter ut i vidunderlig sang, og jentene våre henføres av enhjørninger og rosa tyll. Noen år senere i livet blir prinsessene rundt 16 eller 17 år, samme alder som forfatteren av denne artikkelen var da hun forelsket seg i en trommis som nylig ble nominert til en Amanda-pris. Han vant ikke sin kategori med sine underlige, vakre toner og lydbilde, mens «Hæljetur» runda svingen og gikk i mål. Poesi- og filosofiprisen hadde han vunnet. Kjærlighetsbrevet denne prinsessa hadde bestilt av ham en kveld, der hun syntes det ble litt mye øving på trommer og manglet litt på oppmerksomhet rundt tanker spunnet av rosa tyll og tull, ble levert ute under en vinterfullmåne. «Kan ikke julenissen heller rulle av gårde til nye og ukjente postkasser?», leste hun fortumlet til slutt. De andre setningene er fortrengt. Brevet inneholdt ingen rosa hjerter, men det filosofiske innholdet om hvordan ting kanskje var annerledes i hans verden enn min, utfordret meg til å tenke, der han vinket farvel og vandret hjemover i frostkvelden til trommesettet sitt.
Det hjalp lite at diktet var på rim.
FLAT MUSIKK
Russemusikken, eller mye annet som lyder som «fest» for mange unge i dag er komprimert. Pakket tett sammen.
Slik er mye av musikken som lages til barn for tiden også. Den er flat og blir som hurtigmat. Det er ikke noe å tygge på. Den er lett tilgjengelig på en uimotsigelig måte. Det er bare å hoppe i takt. «Hopp, hopp, når jeg sier hopp.»
Ikke noe å filosofere over her.
MIN MUSIKK
Jeg har møtt de barna som ikke følger alle de andre sine musikkpreferanser. Det er interessant. Foreldrene kan si forsiktig i garderoben en dag at – guttungen elsker ACDC, han! Så bra at ikke alle blir, nesten uten å merke det, dratt med på «Badebussen» eller «Hæljetur» før de er fem år? ACDC må kanskje oppdages. Bandet har ikke hatt barn som målgruppe. – Sett på den sangen en gang til, jubler barnet. Mammaer, pappaer eller besteforeldre, setter selvsagt på sangen en gang til.
LYTTENDE PEDAGOGIKK
Jeg sier ikke at alt vi gjør med barna må være så gjennomtenkt alltid, men noen har kanskje hørt smurfen til Odd Børretzen som synger litt på egenhånd? De andre synger som de skal, og så er det den ene som lar seg rive med av noe i sitt indre og improviserer. Det er litt nærmere tilbake hit vi skal, tenker jeg. Ikke så mye og så fort. Så vi kan legge merke til når barna gjør sine egne greier.
Vi som jobber med barn forstår barns lek, og vi er til stede på støttende måter når barn lurer på noe rundt seg, som for eksempel om havfruer finnes på ordentlig? Når finnes noe på ordentlig? Hvorfor blir ting mindre når avstanden øker? Hvorfor er de som er høyest ikke nødvendigvis eldst?
LEKENS BORTGANG
Matematikk er ikke filosofi, og magi finnes ikke på ordentlig. Vår kunnskap tetter igjen alle hull så vi ikke lenger kan tro på det som er utrolig. Kanskje hver gang vi trodde
UTFORSKENDE LYDLEK: Ved å ta i bruk hermetikkboksene framatlagingenkanvilagelydpånyemåter,ogofteglir denlydligeutforskningenoveriimprovisertsang.
Foto:KarenFieldsMagnus
Kokken i barnehagen vår samler på de store hermetikkboksene for oss, og de spiller vi på både inne og ute.
vi hadde skjønt noe, var det feil? Rødt i margen? Vi fortsetter å gå for å tette igjen hull av frykt for å bli irettesatt, og kanskje står vi en dag i fare for å bli ... hold deg fast .... intellektuell. Fornuftig.
Leken er offisielt over.
Det er ikke rom for å skrive mange åttetall når man endelig har fått dreisen på å skrive tallet mange ganger etter hverandre i et regnestykke, ispedd et par firetall for at det skal se litt mer «mattete» ut. Hvis ikke svaret i første klasse var åttetusenåttehundredeogåttiåttemiilionerogfire, da.
Det er sjelden det er riktig svar, og det blir etterfulgt av røde markeringer i margen og et trist blikk fra læreren, og kanskje fra en mor eller far også. I hvert fall fikk jeg ofte det på 80-tallet.
Det var på den tiden før det ble «fair play» i barnefotballen også. Jeg var aldri der ballen var selv om jeg løp og løp. Pappaene brølte «gå på, gå på» selv om vi var små, mens mamma ropte «gjør det du føler for». Det var helt gresk for meg, det også. Jeg «følte» jo ikke for fotball. Jeg bare var der, som mange barn var på den tida, akkurat som at noen plutselig spilte tuba i skolekorpset uten å vite hvorfor. «Theodor, denne klarer du å bære, ikke sant?». Der satt jeg på benken under kampene, vinket til mamma på andre siden av fotballbanen, og drakk XL1, datidens energidrikk, som var det eneste bra med fotballtrening.
Jeg husker at jeg satt på pulten min, ikke langt fra der hvor mattelæreren min forsøkte å nå frem til meg fra tavlen bak kateteret, og trommet med fingrene. Lite visste jeg at mens jeg trommet jobbet jeg med et abstrakt materiale i større eller mindre biter. Jeg tok de fra hverandre og flyttet på dem og satte dem sammen igjen så de ble til små rytmefigurer i mitt sinn.
Hvor kom rytmen fra? Hvor kommer musikken fra?
Er den en digital tjeneste, eller noe vi lærer av å synge «God morgen, alle sammen» atter en gang i samlingsstund femte år på rad, før en fargerik fugl på en puslespillbrikke som er til overs, trekkes ut av en pose? «Jeg er en papegøye fra Amerika», synger vi på avdelingen der jeg jobber, før neste barn i ringen trekker plastbananen vi bruker som telefon for å ringe legen når apekatter har hoppet i sengen og falt ned. Det er jo ikke bra. Det som er gøy er ikke bra.
Ikke rart «Hæljeturer» fremstår som et bedre alternativ.
GJENTAGELSER OG SELVUTTRYKK
Dagene går og gjentakelser er herlige, og vi har det gøy med posesamlingene våre når de sklir over i fortellinger underveis. De tre små grisene har bygget et hus av regla «Stein, på stein, på stein, på stein – taket på toppen, så lukker vi vinduet ... ko koooo». «Ser dere ulven lusker baki der?», hvisker jeg. Jeg snur den tomme hermetikkboksen jeg bruker den som tromme, og uler inni den for å få til en spennende klang. Ulven kryper nærmere og nærmere huset til de tre grisene, og regla om stein repeteres mens barna uler i trommene sine.
Apropos repetisjon, så husker jeg en dag min mor ble streng ved middagsbordet. Hun sa det styggeste hun klarte å si, nemlig «pokker ta» og slo neven i bordet fordi jeg hadde sunget «mamma Mia, pappa Pia» konstant gjennom en hel dag.
Det ble et definerende øyeblikk.
Det ble stille, vi sluttet å spise og jeg så ut av vinduet, bort fra min halvspiste fiskekake, forbi min mor og søster, før jeg mimet mitt ostinat videre uten å fortrekke en mine. Latteren gikk i taket, og jeg fikk gullmedalje i OL for å være en slitsom unge med tæl! Hva har dette med filosofi å
og nærmere huset til de tre grisene, og regla om stein repeteres mens barna uler i trommene sine.
STEMMELEK:Vedåforeksempelbruke hermetikkbokserilydformingkanstemmen utforskesvedåuleellersyngeinniselve boksen.Dettekanskapenyeogfellesklanger somvikanlageifellesskap
gjøre, tenker du? Kanskje det har noe med plass å gjøre, og å ha mulighet for å kunne ta et valg. Med tid til å tenke seg om kan barn kjenne på grensene mellom «det som er deg, og det som er meg».
Vi skal lære barna våre kritisk tenkning.
Plutselig lyder det så alvorlig. Skal det være kritisk også? Tenkning kan jo være tungt nok, men i musikkens ånd, vil jeg påstå at det er verdifullt med en trommende hånd, eller uling i en blikkboks. Å finne rytmen, og å bli kjent med sin egen stemme er viktig. Det er jo stemmen som skal si noen av disse flotte tankene vi tenker av og til. Den skal fortelle din fortelling akkurat nå, i møte med verden slik du oppfatter den, enten du er barn, russ, en smurf eller en beskjeden ACDC-fan.
HERMETIKK, RYTME OG LIV
Så la oss si at rytme er liv. Hjertet vårt banker i tro tjeneste. Helst en god stund også, og fra kjøkkenet i barnehagen vår
blir trommer satt til side etter hver rett som har inneholdt hermetiske tomater. Kokken i barnehagen vår samler på de store hermetikkboksene for oss, og de spiller vi på både inne og ute.
Ved sandkassene har en liten gjeng samlet seg. Vihentertrommer,ogallekanfåsittegetvers,ogplutselig sprer latteren seg. Jeg kan jo ikke nevne navn, men det ble et vers til en som aldri vil rydde. «Ja, så har vi han som gjemmer seg, gjemmer seg i ryddetid», trommer jeg. Å,somviler.Detgikkbra,hanlohanogså.Detvarjoikke vond erting, men en påminnelse om at vi ikke er feilfrie, komprimerte, digitaliserte skapninger.
Livet i barnehagen er jo fra mandag til fredag og går ikke på skinner alltid, men har jeg kommet litt på vei med hermetikkboksene våre, klarer jeg å treffe rytmen til barnet som plutselig roper ut; «Og så har vi kjærringa som FEIS oppi lia». Han uler og synger, og flere og flere synger med. «Mamma Mia, Pappa Pia», svarer jeg.
MARIA MJAALAND SELE
har en doktorgrad i filosofi fra the University of Southampton. Hun jobber som foreleser ved Universitetet i Stavanger, er kulturskolelærer ved Stavanger Kulturskole, samt forfatter og formidler. Hun ønsker å gjøre filosofi tilgjengelig for alle, og vise at filosofi er kjempekult. I høst gir hun ut sin andre barnebok i bokserien Den lille store filosofen, som er en bokserie om filosofi for barn, med tittelen Denlillestorefilosofenogdenrarelyden.
FILOSOFI TIL FOLKET:MariaMjaalandSele ønskeråformidleatfilosofierkult,oger opptattavåtabarnsundringpåalvor.
Tekst: Maria Mjaaland Sele
Det er kanskje ikke undring, eksistensiell krise eller Platons store verker man tenker
på når man går inn i et rom med syngende og spillende barn. Kan filosofi likevel ha en verdi og en plass mellom Bæ, bæ, lille lam og Trom, trom, trommelom?
Jeg vil påstå at ikke bare er musikkrommet godt egnet som et filosofisk forum, men de syngende og spillende barna er rett og slett små filosofer.
HVA ER FILOSOFI?
Filosofi er et begrep som de fleste av oss har hørt om, men som mange kanskje ikke føler seg komfortable med å bruke. Filosofi blir ofte omtalt som noe som svever høyt der oppe blant akademikere bak store skrivepulter og slikt. Men filosofi handler svært lite om akademia og svært mye
om folk flest. Filosofi kommer fra det greske ordet «filosofia» og betyr kjærlighet til visdom. Visdom er en form for kunnskap som man ikke bare har lagret i harddisken, men kunnskap man har brukt, prøvd og feilet med, og som man føler at man kan bruke med en større tyngde.
Jeg vet at bussen går klokken 11:00 fordi jeg leste det på skiltet på bussholdeplassen akkurat nå, versus, jeg vet at bussen går klokken 11:00 fordi jeg har tatt den bussen hver eneste dag de siste 20 årene. Denne formen for kunnskap
NY BOK:Denlillestorefilosofenogdenrarelyden.
som inneholder et visst eierskap er den kunnskapen filosofene forsker på og prøver å forstå. Det er nemlig denne kunnskapen som har størst verdi, for det er slik levd, tenkt og følt kunnskap som gjør oss til mennesker som kan handle best mulig.
Satt litt på spissen er ikke filosofi noe annet enn en vitenskap som forsker på hvordan mennesker kan ha det best mulig. Filosofi skiller seg fra annen vitenskap både fordi den har et annet fokus og fordi man bruker andre metoder. Det hjelper hverken med blodprøver eller mikroskop om man skal finne ut av meningen ved et ord. Verktøyene man bruker i filosofi er veldig viktige og de har enorme overføringsevner. Det er nettopp disse verktøyene som viser seg å bli brukt av de små filosofene i musikkrommet.
Filosofer er de som prøver å finne ut av noe, de som stiller vanskelige spørsmål, de som tenker over rare ting, og de som spør mer enn én gang. De snur, vender og smaker på ting. Hva, hvordan, hvorfor? For oss som jobber med barn er det ikke vanskelig å se hvem filosofene minner oss om.
Hvis vi nå flytter tankene våre over til musikkfilosofi er det den samme nysgjerrigheten som settes i fokus. Musikkfilosofi handler om å forstå hva musikk er, hvordan det påvirker oss, og hvorfor vi verdsetter musikk, for å nevne noe. Musikk er en av de kunstformene som vi alle har en relasjon til, men som vi kanskje ikke tenker nok på. Det er lett å ta for gitt alt som ligger bak de fine tonene som kommer ut av høyttaleren. De som jobber med musikk,
vet at musikk er så mye mer enn bare lyd. Musikk er en måte å samle oss på, det er kunstnerisk uttrykk, og det er kommunikasjon på en måte som er vanskelig å forklare. Musikk er også trøst når mamma synger oss i søvn, det er en hjelpende hånd når man plutselig er ensom. Vi synger når vi er glade, triste, i bryllup og i begravelser. Musikk er en stor del av vår verden, og verdien i musikken er ikke noe man stiller spørsmål ved. Det filosofiske spørsmålet blir heller å forklare hvorfor? For hva er egentlig musikk? Er det bare lyd? Er det toner og noter? Hvor er musikken når den ikke spilles? Hva uttrykker musikken?
Disse spørsmålene er ikke noe man må svare på for å kunne sette pris på eller lytte til musikk, men man får nok en annen opplevelse og en dypere forståelse om man har tenkt noen av disse tankene.
FILOSOFI I PRAKSIS
Hva har visdom, tenking og musikalsk kommunikasjon med musikk for barn å gjøre? Det er vel bare filosofer som tenker på musikk på denne måten, og de som tenker sånn er vel definitivt voksne? Nei, barn bruker filosofi nesten hele tiden. De er helt utrolige når det kommer til å kunne reflektere, undre seg og stille spørsmål, -selv om de egentlig allerede vet svaret. Barn ser verden som en fantastisk stor mulighet til å utforske spennende nye ting de ennå ikke vet alt om. Derfor spør de, lurer, smaker, lukter, spiller og slår.
Filosofi tar plass i barns musikklek. Det er ikke alltid den har samme form, men den er alltid til stede. Ida som tok fatt i en kølle og begynte å slå på en tromme, fikk utforske sin egen kreativitet ved å skape forskjellige lyder. Oda som holdt triangelen uten håndtak, fikk oppleve hvordan vibrasjoner skaper lyd. Einar og Phil snakker ikke det samme språket, men sammen spilte de helt i takt på en rytmelek med pinner. De kommuniserte gjennom musikken. Per har allerede merket at han ikke liker én type musikk, for selv om han ikke kan snakke gråter han hver gang læreren prøver å synge den ene sangen.
Verdien i en slik filosofisk tilnærming til musikk er at man ikke ser på kunnskap som noe man har løst. Filosofi handler ikke om svar, men om å drive kunnskapen fremover. Et spørsmål leder til et nytt spørsmål, som leder til neste spørsmål. Vi kan her se på et tenkt eksem-
pel med «Ida» som skal spille på trommer. Hun stopper ikke tankeprosessen som begynner med; kan denne kølla lage lyd på denne tromma? Hun utforsker og ser at hun kan lage lyd på tromma og lurer kanskje på om hun kan bruke andre ting å lage lyd med. Kan hun slå med noe annet? Kan hun slå fortere? Forskjellen er ikke på hva man vet, men hvordan man bruker kunnskapen videre.
ROM FOR UNDRING
Barn bruker filosofi i sin læring og lek. De undrer seg over en rekke ting, og prøver, feiler og spør. De er ikke redde for å få et rart svar eller en rar lyd, – det er en del av prosessen. De blir ikke nedbrutt hvis tonen de prøvde å spille på klokkespillet ble feil, de prøver heller igjen og til slutt finner de den tonen som var den de lette etter, og man kan se gleden i hele ansiktet deres. For noen kan det se ut som bare et klapp i riktig takt, eller to slag i rett toneart, men egentlig er dette et utrykk for at barna, de små filosofene, har tatt eierskap til musikken. De har lyttet, øvd, mestret og forstått og de vet nå hvordan sangen går og kan ta del i den harmoniske diskusjonen.
”Filosofer er de som prøver å finne ut av noe, de som stiller vanskelige spørsmål, de som tenker over rare ting, og de som spør mer enn én gang.
Så neste gang et barn spør, tenk på all den undringen som har ligget bak den handlingen. Tenk på alt som har foregått i en prosess hvor akkurat denne handlingen var det neste steget for å forsøke å finne en løsning på et spennende problem. Tenk så heldige vi er som får være med på en slik reise sammen med barna, som får bevege oss sammen med dem, både mentalt og fysisk. Vi får se gleden av mestringen, av forståelsen og ta del i kommunikasjonen.
Det finnes ingen dumme spørsmål, bare små, gode filosofer.
NYSGJERRIGE BARN: Francesca erfarer at smårekvisitterkanvekkenysgjerrigheten tilbarna,oggjøremusikksamlingenmer spennende.
MARIA FRANCESCA PETRELLA
Francesca kommer opprinnelig fra Napoli i Italia. Hun er utdannet pedagog fra hjemlandet og har bakgrunn som korsanger. Hun jobber som pedagogisk leder i Aktiv åpen barnehage i Trondheim, som er et møtested for både barn og foreldre. De fleste barna som kommer til barnehagen er mellom 3 måneder og 2 år, og barnehagen har mange besøkende fra forskjellige land. I denne barnehagen kan barna og foreldrene sosialiseres gjennom ulike aktiviteter, leker og musikk. I tillegg er de ansatte tilgjengelige for veiledning ved behov.
EMOSJONELT NÆRVÆR:Francescaeropptattavåkunneromme helebarnetsfølelsesregisternårhunsyngermedellerfordem.
Tekst: Maria Francesca Petrella og Lise Lotte Ågedal
I Aktiv åpen barnehage i Trondheim gjennomføres samlingsstunden
sammen med både barn og foreldre. Dette gir gode muligheter til å observere samspillet mellom voksen og barn, for her legges det til rette for gode felles opplevelser og undrende samtaler med de minste.
Vi begynner sangsamlingen med sangen «Apekatten Bongo». Francesca setter i gang med å spille på tromma, som er selve klarsignalet for at barna skal hive seg på med bevegelser, sang og spill. I disse situasjonene er det alltid noen barn som viser at de ønsker å spille på tromma sammen med Francesca. Det å lage lyd sammen, på samme instrument, oppleves både trygt og gøy. Hun forteller at barna viser en rekke ulike følelser i sangsamlingene, og at musikken berører barna både fysisk og psykisk.
Francesca er spesielt opptatt av hvordan gode musikkopplevelser kan løfte barna opp til en tilstand hvor de våger å ta plass og delta i et samspill med andre. Hun ser også hvilken effekt sangsamlingene kan ha på foreldrene og samspillet de har med barna sine. Ved å bruke en helt enkel barnesang som «Alle barna klapper» observerer hun at foreldrene får nærkontakt med barnet sitt på en annen måte enn hun har sett i andre sammenhenger. Musikken skaper gode rammer og legger til rette for felles aktiviteter. Hun trekker også frem at barna motiveres av at mor eller
SAMSPILL:Detåspillesammenpådetsammeinstrumentet girbådetrygghetogglede.Determangesomnærmerseg djembennårFrancescasetterigangrytmen.
Litt av poenget er å kunne møte hele barnets følelsesregister og forsøke å regulere barnet ved hjelp av musikk.
far gjør det samme som de gjør i sangsamlingen. – Barna tenker; se, også mammaen min og pappaen min gjør det! Jeg gjør det også, så fantastisk, ler hun.
EMOSJONELT TILGJENGELIG VOKSEN
Francesca er opptatt av å være en emosjonelt tilgjengelig voksen når hun har sangsamlinger med barn. Det betyr at hun er åpen for alle følelsene barna kan uttrykke, også de vonde følelsene. Litt av poenget er å kunne møte hele barnets følelsesregister og forsøke å regulere barnet ved hjelp av musikk. Når hun synger med dem merker hun undringen deres og hvor oppmerksomme de er på det som skjer rundt dem i øyeblikket. Det er ganske utrolig hvor oppmerksomhetsfangende musikk og sang kan være. – Plutselig blir selv det mest distraherte barnet fanget av lyden, rytmen og intensiteten i stemmene våre, sier hun. Francesca ser at mange barn kan være litt sjenerte og tilbaketrukne i begynnelsen, men at de på en måte glemmer denne sjenansen de gangene musikken berører dem sterkt. – Det virker som at ønsket om å være i kontakt med andre vinner over egen sjenanse, smiler hun. Francesca bruker også tid på å snakke om følelser med barna, hvor de sammen reflekterer over
om man kan synge når man er glad, trist, sint eller overrasket. Det har ført til mange fine filosofiske samtaler med barna, for de er gode til å undre seg sammen med hverandre og de voksne.
”
De forstår at samspillet ikke fungerer dersom man ikke lytter til hverandre.
I sangstundene får barna mulighet til å utforske små instrumenter, som maracas, tamburiner, rytmepinner, bjeller, andre perkusjonsinstrumenter og djemben til Francesca. Her stimuleres barnas lytteevne, samtidig som de trener opp koordinasjon og fremmer sosial kompetanse. – Når jeg kommer inn i salen med boksen fylt med instrumenter, blir barna så ivrige og spente etter å kunne bruke dem. De henter instrumentene, hvor en tar maracas, en tar tamburinen, en tar bjellen, og de begynner å titte på hver-
Det virker som at ønsket om å være i kontakt med andre vinner over egen sjenanse.
andre og spille når jeg begynner å spille på tromma, smiler hun. Francesca opplever at barna virkelig ønsker å spille sammen, og at de forstår at samspillet ikke fungerer dersom man ikke lytter til hverandre. Det er med andre ord mye kommunikativ trening knyttet til det å spille sammen på instrumenter.
”
Barn som opplever musikkens skjønnhet kan oppleve at fantasien vekkes og kreativiteten blomstrer.
I Aktiv åpen barnehage synger de for å skape fellesskap og musikkglede for både barn og foreldre. – Jeg opplever at vi forstår hverandre mye bedre når vi synger, da barn og foreldre fra ulike kulturer kan ta del i musikken sammen. Det er ikke alltid så lett å forstå hverandre når vi kommuniserer via tale, men musikken hjelper oss med å skape en tilknytning mellom barna og foreldrene, og mellom barna og de ansatte. Vi ser også at barna klarer å samhandle seg imellom når vi spiller, synger og beveger oss til musikk sammen, sier Francesca.
Francesca har opplevd at barn kan filosofere og reflektere over mange ting når hun spiller og synger med dem. Hun mener at dette henger sammen med hvordan musikk både kan stimulere følelsene våre, og at barna kan finne ro sammen i musikken. Hun forteller at musikk kan treffe barn på en annen måte enn ord kan alene, og at barn som opplever musikkens skjønnhet kan oppleve at fantasien vekkes og kreativiteten blomstrer. Hun trekker også frem musikkens sanselige dimensjon, og at barn som deltar aktivt i sangen vil kunne kjenne på at de er viktige fordi de tar del i noe større enn dem selv.
Om sangens virkning på de minste barna forteller Francesca denne historien, som viser hvordan barna kan delta og undre seg sammen med de voksne: Jeg sitter på gulvet sammen med barna og synger lille Petter edderkopp sammen med foreldrene. Jeg har med en edderkopp som de små barna ser på med et nysgjerrig blikk.Detvirkersomatdelurerpåomdekankommebort foråhilsepåhan.Noenerlittskeptiske,mensandrevåger segfremovermotedderkoppen.Etteratdeerferdige med å synge, kommer Ida for å hilse på lille Petter edderkopp. Hun klemmer han og titter han direkte i øynene, nesten som hun venter på at han skal hilse tilbake. Så begynner hun å bevege hendene igjen, slik vi gjør når vi synger denne sangen. Da forstår jeg at hun gjerne vil synge den pånytt,mennåerdethunsomharedderkoppenihånden, ikke jeg, og det er selvfølgelig hun som styrer tempoet og rytmen i sangen.
Vi har utarbeidet Digital kompetansepakke, som nå er tilgjengelig for alle Syngende barnehager. Digital kompetansepakke skal bidra til å øke personalets kompetanse innen fagfeltet musikk og barn, og inneholder arbeidsoppgaver som kan gjennomføres på et personalmøte, som en del av en plandag eller fordeles utover på personalmøtene.
Hvert semester publiserer vi nye oppgaver innenfor et nytt tema. Høsten 2024 er temaet sang- og musikksamling. Oppgavene er knyttet til Musikk & barn podden
Tekst: Kajadilani Fiiksdal
Høstsemesteret er godt i gang, flere barnehager har allerede hatt oppstartskurs og nye Syngende barnehager er kommet til. Her er høst-nytt fra Syngende barnehage:
og andre ressurser i Skattkammer. Det er ingen forutsetning at man bruker ressursene for å svare på oppgavene, men de kan være et hjelpemiddel.
POSTER TIL SOSIALE MEDIER
Fremover får dere tilgang til poster med tekst og bilder som dere fritt kan bruke i sosiale medier. Postene er basert på ofte stilte spørsmål, og de blir lagt i Musikk fra livets begynnelse FORUM. Velg «medier» i menyen og deretter «album». Det blir annonsert i Musikk fra livets begynnelse FORUM når nye poster er delt i «album».
TID: TIRSDAG 22.OKTOBER KL. 10 - 16 STED: WERGELANDSSALEN, LITTERATURHUSET (OSLO)
Bli inspirert til å bruke mer sang i barnehagehverdagen, og få viktige oppdateringer fra forlags- og forskningsverden! Årets konferanse samler menneskene som brenner for at sang og musikk skal være en naturlig del av hverdagen, og som deler sine erfaringer, refleksjoner og praktiske råd for at du skal finne en god vei til dette målet. Fellessang, minikonsert og deilig lunsj står selvsagt også på menyen denne oktoberdagen på Litteraturhuset i Oslo. Ansatte fra Syngende barnehager får rabattert billettpris.
Forsker Nora B. Kulset og artist Margaret Berger reflekterer rundt hvorfor mange mennesker vegrer seg for å bruke stemmen sin, og hvilke barrierer som kan hindre oss i å uttrykke oss gjennom sang. I tillegg får vi høre fra Åshild Eriksen og Erika Kroken, som presenterer høydepunktene fra boka Musikalsk Kokebok. Her står sang og musikk i barnehagen i sentrum, og de deler innsikter om hvordan musikk kan berike barns liv og utvikling.
Er du ikke medlem i Musikk fra livets begynnelse FORUM enda? Finn gruppen på facebook og svar på noen enkle medlemskapsspørsmål så slippes du inn.
MUSIKK & BARN PODDEN – SESONG 2
Planlegging av Musikk & barn podden sesong 2 er godt i gang!
Det blir ulike gjester i hver episode med aktuelle temaer for alle som arbeider med musikk og barn. Vi gleder oss til å dele episodene med dere og håper dere vil lytte alene eller sammen med kollegaer. Musikk & barn podden er på Spotify og You tube.
Dirigentene Fredrik Otterstad og Marius Astrup Thoresen, fra henholdsvis Sølvguttene og Bislett Guttekor, avslører hemmelighetene bak suksessen med å få gutter til å synge. Tenor og teolog Mathias Gillebo utfordrer oss til å tenke over sangens mellommenneskelige funksjon i sitt foredrag, «Å synge virkelighet». Han belyser hvordan sang kan knytte mennesker sammen og skape dypere forbindelser. Dette er bare et lite utvalg av det spennende programmet som venter! Billettprisen for Syngende Barnehager er 490,-.
Tekst: Bente Bogen
Har du en i familien eller vennekretsen som har det med å tralle og sulle?
Eller er du av den typen selv? Da skal du vite at tralling er et rimelig godt
tegn på trivsel, den gjør godt og sprer gode vibber!
Å sulle og tralle for småbarn faller naturlig for mange. Tralling er koselig og avslappet, det trengs ingen tekst, og det kjennes sånn passe nedpå å «bare ta en trall». Tralling i denne fasongen kan være en sang du kan, som egentlig har tekst, men som du har glemt, og som du da traller på tøysestavelser i stedet. Det kan også være noe du finner på i farten.
Definisjonen på tralling er egentlig slåttetralling. En slått er en låt som blir fremført på fele eller andre instrumenter. Tralling av slåtter er vanlig i mange kulturer rundt om i verden, for når spelemannen er opptatt på annet hold, må dansemusikken tralles. Sangen «Trall» som denne spalten handler om, er en slik slåttetrall. Wikipedia sier dette om tralling: «Slåttetrall, slåttetull, låttehull, slåttesull og kjaftelått samt kortformene trall, tull, hull og sull er ulike dialektiske termer som benyttes om en slått som framføres vokalt. En slåttetrall utføres ved hjelp av tulleord som for eksempel «tra-la-la-la-la», «sudi-uttam-då», «dudeli-dudelidei».» Det er vanlig at ulike sangere har sine særegne måter å tralle på, og at trallingen gjerne varieres og improviseres. Så fremføringene trenger ikke å være skrevet i stein. I de fleste folkemusikktradisjoner verden rundt står improvisasjonskunsten høyt i kurs.
Det er kanskje ikke så mange av oss som kan slike slåttetraller, så her får du anledning til å lære deg én. «Trall» er en frisk reinlender med morsomme og varierte stavelser. Det er Anna Russnes som synger på opptaket i Skattkammer. Hun har lært den av den kjente folkesangeren Unni Løvlid, som igjen har den etter Lina Gausemel (1920-2013) fra Hornindal. Ifølge digitaltmuseum.www lærte hun tradisjonssang av sine besteforeldre Elling A. Seljeset og Lars Seljeset. Hvem som har laget reinlenderen som tralles, det vet jeg ikke. Slåttene i folkemusikk kommer jo ofte uten navngitte opphavspersoner.
TRIVSEL:Trallingeretgodttegnpåtrivselogkan gjøresoveralt,foreksempelnårmangårtur. Illustrasjonsfoto:Krafttakforsang
Allikevel, hvis man går litt utenom den strenge definisjonen på tralling, er det å tralle etter mitt syn allemannseie på den måten at alle kan finne på melodier og stavelser selv. Det kan kjennes befriende å ikke alltid reprodusere kjente sanger og låter. Traller med personlig vri kan lett tilpasses ulike anledninger. En rolig sull når barnet skal sove og en frisk trall med god og taktfast puls til lek, dans eller turgåing gjør susen.
Trall
Etter Lina Gausemel.
Å tralle er supert når man vil ha med mange på sangen dersom de ikke kan teksten. Små barn kan lett bli med på å synge på «lalala», «nanana» og «bababa». Det er bare å prøve seg fram og leke med ulike lyder. I denne og mange andre traller brukes d-lyden mye, den gir en tydelig start på stavelsene, og den kan barna også lett lage. Mange barn leker seg også naturlig med stavelsene «dldl» fra de er ganske små. Å synge på «tralala», med r, er vanskeligere for mange, men gir en fin anledning til å trene r-lyden. Å veksle mellom ulike vokaler og diftonger er også gøy. Ta et barn på fanget og lek ride ranke til «Trall» eller til en trall du selv finner på eller kan fra før.
Folkemusikk overleveres stort sett muntlig, fra slektsledd til slektsledd, fra venn til venn eller musiker til musiker, og det er spennende å føye seg inn i denne tradisjonen som er å lytte og å gjengi. I overleveringen av folkemusikkstoff, har det blitt lagt stor vekt på å kopiere kilden nøyaktig, slik at musikken blir bevart for ettertiden. Jeg synes ikke man trenger å følge stavelsene i trallingen her helt bokstavelig. Den kan gjerne utføres litt som du føler for. Det er jo også sånn musikk utvikler seg. Samtidig som det jo er morsomt å være med på å bringe et spesielt åndsverk og uttrykk videre.
Notebildet her er ikke så lett å lese, selv når man kan noter, for folkemusikk er nesten umulig å nedtegne nøyaktig på noter. Man tilstreber en nøyaktig notasjon, og da kan notene bli kompliserte fordi musikken er så full av forsiringer (pynt) og rytmiske forskyvninger. Så det beste er egentlig bare å lytte til låta og glemme notebildet, i god folkemusikktradisjon.
Kilde: So so liten tull, forfatter: Unni Løvlid, Lyche Musikkforlag 2003.
Kilde: So so liten tull, forfatter: Unni Løvlid, Lyche Musikkforlag 2003.
18. OKTOBER
Vi inviterer medlemmer og ansatte i Syngende barnehager til et gratis, totimers digitalt kurs i instrumentbruk. På kurset får du en praktisk gjennomgang av instrumenter som fungerer godt sammen med barn, 1-6 år: rytmeegg, klangstaver, djembe og rytmepinner. Vi knytter bruken av instrumentene til sanger som du lærer i løpet av kurset, og sier noe om hvorfor og hvordan vi bruker akkurat disse instrumentene.
Bente Bogen er utdannet musikkpedagog med over 20 års fartstid som musikkgruppeleder for små barn. Hun driver Bogen musikkskole i Oslo med musikkgrupper, piano- og gitarundervisning og kor. Bente har lang erfaring med å holde kurs for voksne om musikkarbeid med barn. Hun har blant annet laget fire instruksjonsfilmer om rytmeegg, stavspill, rytmepinner og djembe som ligger i Skattkammer.
Målgruppe
Medlemmer som jobber med barn, 1-6 år, i kulturskole, barnehage og i andre sammenhenger.
Tid:
Fredag, 18. oktober kl. 10-12
Digitalt kurs
Kurset gjennomføres i Oslo (ble gjennomført 20. sept.), Trondheim, Stavanger og Bergen.
Dette er et praktisk kurs over fire timer, der deltakerne er aktivt med i de ulike musikkaktivitetene.
Vi går gjennom aktuelt repertoar og ser på hvordan sanger, regler og sangleker kan brukes sammen med barn i alderen, 3-6 år. Kurset gir også eksempler på hvordan man kan bruke enkle bevegelser, instrumenter og rekvisitter.
Vi viser hvordan du kan lage en sang- og musikksamling med faste rammer og planlagt rekkefølge på aktivitetene, slik at barnet vet hva som kommer.
Vi vil også gi eksempler på hvordan man kan gi rom for variasjon og tilpasninger. Teori knyttes direkte til musikkstoffet på kurset. Dersom det er ønske om det, vil vi kunne tilby et 4-timers oppfølgingskurs våren 2025, med fokus på litt yngre barn, 1-3 år.
Kursene rettes mot kulturskolelærere, barnehageansatte og andre som leder musikkaktiviteter med barn, 3-6 år. Kurslederne er musikkpedagoger og andre med musikkfaglig bakgrunn, som også har lang erfaring fra musikkarbeid med små barn.
Kursledere:
Ingrid Eggen og Hege Mærvoll Stien
Ingrid er utdannet sanger og sangpedagog med master i musikk og ensembleledelse, bachelor som faglærer i musikk, samt joik ved Nord universitet og rytmisk korledelse ved Jyske musikkonservatoriet. Hun jobber ved Trondheim kulturskole, dirigerer Malvik Blandakor og er freelance sanger, sangpedagog og kursholder.
Hege Mærvoll Stien er sangpedagog og kulturskolelærer ved Trondheim kulturskole, hvor hun jobber med kor og musikkundervisning, både i barnehage og grunnskole. Hun er utdannet faglærer i musikk fra HiNT, og har master i kunstfagdidaktikk fra NTNU og DMMH. Hege jobber også freelance som utøvende sanger, sangpedagog og kursholder, og brenner for å formidle musikk og å jobbe kreativt med barn og unge i alle aldre.
Tid og sted:
Fredag, 18. oktober kl 10-14 Ila Frivilligsentral
Kursleder:
Elisabeth Barstad
Elisabeth Barstad er førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Hun er utdannet fløytist og musikkpedagog og er aktiv i begge roller. Hun har mangeårig erfaring i ledelse av musikkaktiviteter med små barn, asylsøkere og flyktninger i Barnas Kulturverksted, Stavanger. Hun er også mye brukt som kursleder for Musikk fra livets begynnelse og har holdt kurs for både musikkpedagoger, barnehageansatte og andre som jobber med små barn.
Tid og sted:
Fredag, 25. oktober kl 9-13
Stavanger kulturskole
1. NOVEMBER
Kursledere:
Åshild Eriksen og Erika Kroken
Åshild Eriksen og Erika Kroken jobber begge i Øygarden kulturskule. Erika har sin utdanning fra Budapest, mens Åshild har tatt rytmikkutdanning ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. De er begge engasjert som kursledere for Syngende barnehager og har jobbet med både barnehagebarn og personale.
Åshild og Erika jobber også med en metodisk fagbok som inneholder ferdige musikksamlinger for barnehageansatte og andre som jobber med musikk med små barn.
Tid og sted:
Fredag, 1. november kl 11-15
Kultursalen Straume kulturhus
Musikk fra livets begynnelse
Nr 3/2024
Redaktør: Lise Lotte Berg Ågedal liselotte@ride-ranke.no
Layout: Dugg Design
Trykk: Aksell AS ISSN 1891-7119
Abonnement bibliotek: kr 340 / år
Personlig medlemskap: kr 490 / år
Studenter og pensjonister: kr 270 / år
Institusjoner: kr 590 / år
Syngende barnehager: kr 950 / år
Alle medlemmer får bladet tilsendt
Utgivelsesplan 2025:
Ride Ranke 1-25
Utgivelse: 3. mars
Manusfrist: 1. februar
Tema: Spontansang
Medlem av Norsk Musikkråd og Musikkens Studieforbund Partner i Krafttak for sang
Styret Bente Bogen, Oslo 97 71 32 94 bente@bogenmusikk.no
June Gordon, Stavanger 47 63 53 86 june.gordon@stavanger.kommune.no
Inger Helene Totsås, Trondheim 92 65 68 88 ingertotsas@gmail.com
Anita Waaseth Dahl, Stavanger 95 80 46 21 anita.w.dahl@gmail.com
QR-kode fører til nettsidene våre
Gisela Fischer Aasheim, Oslo 47 24 68 19 giselaaasheim@gmail.com
Daglig leder Bodvild Solheim 94 37 63 98 bodvild.solheim@musikk.no
Medarbeider Syngende barnehage Kajadilani Fiiksdal 40 88 51 68 kajadilani@syngendebarnehage.no
Telefon: 51 84 66 59
www.musikkfralivetsbegynnelse.no musikk.fra.livets.begynnelse@musikk.no Åpningstid administrasjon: Mandag–torsdag 9–15
Utgitt av Musikk fra livets begynnelse