Barnets første musikkopplevelser skjer i magen til mor, og mor blir glad av å synge sammen med andre gravide i samme situasjon. På tide å jobbe med mammasang, fremfor kun babysang?
Side 10-13
Musikk for de minste i Oslo konserthus
Det skjer noe med oss når vi trer inn i en stor konsertsal for å oppleve musikk. Trillekonsertene er for småbarnsforeldre og de aller minste barna.
Side 5-9
Er det lov å lage lyd her, eller?
Det hender vi opplever at vi ikke kan synge eller spille med det volumet vi ønsker. Det gjør noe med spillegleden og kreativiteten til både liten og stor. Ja til rom hvor vi kan synge fritt!
Side 17-21
INNHOLD
Leder | s. 4
Bente Bogen forteller om et vakkert sommerminne, og gleden over å kunne dele en sang med en helt fremmed.
Musikk for de minste i Oslo konserthus | s. 5-9
Hva skjer når spedbarn inntar en stor konsertsal?
Musikkterapi for førstegangsmødre | s. 10-13
Masterstudenten Charlotte Sofie Eliassen Holtung forteller om sitt musikkterapi-prosjekt med gravide kvinner.
Barnekor for store og små | s. 14-16
Alle kan danne et kor så lenge det finnes engasjement og musikkglede.
Er det lov å lage lyd her, eller? | s. 17-21
De gode prosessene krever at vi ikke blir forstyrret, og at vi kan synge uten mute-knapp.
Det ideelle rommet | s. 22-24
Etter 45 år i bransjen har Barbara Koestler gjort mange erfaringer når det kommer til rom og utforming av rommet i forbindelse med musikkaktivitet.
Minikoret i Øygarden | s. 25-28
Les om “korskolen” hvor barna kan utvikle seg musikalsk fra de er 5 år til de går i ungdomskoret.
Informasjon fra Syngende barnehage | s. 29
Tips om kurs og podcast til inspirasjon.
Folkemusikkspalten | s. 30-31
Lær om sangen Røysekatt, og hvordan du kan jobbe med den sammen med en barnegruppe.
Bokomtale: Fellesskap, folkehelse og beredskap gjennom musikk | s. 32-33
Kulset og Halle er ute med en helt ny bok som viser hvordan sang kan fremme opplevelse av fellesskap og samhold.
25-28
Kurskalender høsten 2025 | s. 34-35
Les om våre kommende kurs.
Om Musikk fra livets begynnelse
MLB ble stiftet i 1990 og er en landsomfattende, musikkfaglig organisasjon med omlag 600 medlemmer. De fleste er musikkpedagoger, barnehageansatte og andre som arbeider med barn.
www.musikkfralivetsbegynnelse.no
Satse på sang og musikk i din barnehage?
MLB arrangerer kurs og fagdager, og har egen digital ressursportal full av inspirerende videoer, foredrag og lydfiler.
Vi er også operatører for kurs og veiledning av ca 300 Syngende barnehager!
www.syngendebarnehage.no
| Redaktør |
Lise Lotte Berg Ågedal
Kjære
medlemmer!
Det ble en sen sommerutgave denne gangen, så takk for tålmodigheten. Forsinkelsen skyldes sykdom som ikke ville gi seg med det første. Jeg har med andre ord fått kjenne på hvordan det er å ikke kunne bruke stemmen eller synge over lang tid. Det er ikke alltid det føles godt å synge, og det er kanskje ikke alltid det passer? Det at sangen ikke er velkommen overalt, kan du lese mer om i bladet. Det er nemlig slik at ikke alle rom egner seg til musikkglede og kreativ omgang med lyd. Det er det nok flere enn meg som har erfart.
Da denne utgaven har temaet Rom og rommets betydning, ble jeg mildt sagt begeistret da jeg hørte om et masterprosjekt som handlet om en sanggruppe med gravide kvinner. Her blir jo barna badet i klang og rytmer mens de faktisk befinner seg i mors liv. Mer om dette i bladet. Du kan også lese om erfaringene til en erfaren musikkterapeut som forteller om hvordan hun forbereder rommet før en musikksamling, og hvordan det ideelle rommet ser ut for henne. Apropos rom, hvordan reagerer små babyer når de får være på konsert med musikere fra Oslo Filharmonien i Oslo konserthus? Salen der er jo enorm, og de små kroppene er jo….ja…små. Jeg tok turen for å oppleve en Trillekonsert i hovedsalen.
Det har også kommet ut en ny fagbok som kan være av interesse for mange. En omtale av denne finner du i bladet. Du kan også lese om hvordan du kan danne et barnekor, uavhengig av hvilket lokale du har tilgjengelig, og du kan lese om kurstilbudene våre og informasjon fra Syngende barnehage.
I vår neste utgave av bladet skal vi gå inn i tematikken; Musikk og psykisk helse. Jeg er spent på dine tanker rundt dette, så send meg en e-post om du ønsker å bidra med noe her til liselotte@ride-ranke.no. Jeg hjelper deg gjerne med å utforme teksten din om du ønsker det. Det er ikke så lenge til neste nummer som har manusfrist allerede 15. oktober, så ikke vent med å ta kontakt!
Hilsen fra Lise Lotte
| LEDER| Bente Bogen
Lederen har ordet!
Rom for sang
I sommer syklet jeg rundt Mjøsa. Da jeg ankom Lillehammer, ble jeg overrumplet av et regnskyll og måtte søke ly i en matbutikk. Der kom jeg i prat med en nederlandsk kvinne, Sanne, som var på gåtur fra Oslo til Trondheim. Jeg ble både imponert og nysgjerrig. Å gå 60 mil alene med tung sekk i et fremmed land, hørtes ut som et spesielt prosjekt! Regnet avtok til slutt, og vi skiltes, men om ettermiddagen endte vi tilfeldigvis opp ved siden av hverandre på campingplassen, rett ved bredden av Mjøsa.
Fjorden lå som et speil, og tre seilbåter duvet vakkert i vindstilla. Alf Prøysens perle «Så seile vi på Mjøsa» var som skapt for stunden og rommet, og det falt meg naturlig å synge den for Sanne. Hun hadde fortalt at hun hadde vært innom Prøysenhuset, og i tillegg hadde hun oppholdt seg flere dager langs Mjøsa, så det passet perfekt. Jeg husket bare første vers, men det var nok for henne, som bare kunne litt norsk. Hun lyttet intenst, kanskje også overrasket over at en fremmed plutselig satt der og sang for henne. Jeg oversatte teksten og tok verset en gang til. Da begynte hun å gråte, og jeg trodde først jeg hadde gjort noe galt, men hun beroliget meg og takket varmt for opplevelsen. Jeg ble virkelig minnet om hvor dypt sang kan berøre, og i samtalen som fulgte, kom det fram at hun også hadde et sterkt forhold til sangen «Mitt lille land». Den handler om tillit, fred, samhold og plass, noe hun mente særpreger det norske samfunnet.
Hun lurte på å flytte til Norge og hadde lagt ut på denne gåturen for å bli bedre kjent med mennesker, samfunn og natur før hun tok avgjørelsen. Vi fikk en interessant utveksling om hvordan det er å leve i ett av verdens flateste og mest tettbefolkede land som Nederland kontra å bo i Norge, et land med sterk og variert natur og med større avstand mellom folk. Gjennom disse sangene knyttet vi bånd, og jeg tipper at ingen av oss noensinne vil glemme hverandre og denne opplevelsen. I møte mellom to mennesker, i et regnskyll, eller i et Prøysen-vers kan det oppstå rom som forener det nære med det store og minner oss om hvorfor sangen følger oss gjennom livet.
- Bente
Trillekonsert er en konsertserie for de minste og deres omsorgspersoner, med Oslo Filharmoniske orkester i Oslo konserthus. Musikken som spilles er musikk som passer for alle, både for voksne og for noe mer sensitive barneører. Det gis et liknende konserttilbud i Trondheim med konsertserien Trilletoner , og det eksisterer antageligvis også andre tilbud rundt omkring som kan og bør sjekkes ut. Kanskje det finnes noe der hvor du bor?
AVLEDNING OG GLEDE:Nårmusikernespiller,stagges barnasurooggråtsomvedettrylleslag.Deter ganskespennendeåkunneobserveredettefra sidelinjen.Foto:JohnHalvdanOlsenHalvorsen
Musikk for de minste i Oslo konserthus
Tekst: Lise Lotte Ågedal
Oslo Filharmoniske orkester arrangerer trillekonserter for nybakte foreldre, hvor lydnivået er tilpasset sarte barneører. Hva skjer når de aller minste publikummerne inntar Oslo konserthus?
Jeg tror det gjør noe med oss, det å møte opp i et stort og ærverdig konsertlokale for å lytte til musikk. Rammene for konserten har jo mye å si for selve lytteopplevelsen.
Jeg er tidlig på plass denne dagen og ser at det strømmer inn foreldre og babyer, en etter en. De minste kommer flyvende inn i lokalet, der de ankommer i stabilt sideleie eller sprellende i en bæresele. Foreldrene går med rolige skritt mens de titter rundt seg. Noen ankommer konsertsalen med deler av matfatet ute, andre med melkeflaska lett tilgjengelig og gulpekluten over skulderen. Rommet fylles gradvis opp av den gode, søtlige babylukta.
ROM I ROMMET
Hovedsalen er mørklagt, og alle i publikum vises til radene som vanligvis er bak musikerne. Denne dagen sitter musikerne andre veien, der de er vendt mot oss og den lille publikumsrampen. Med dette grepet blir det dannet et rom i rommet. Hovedsalen er jo knapt synlig der vi sitter sammen i lyset, og plutselig oppleves salen
som liten og intim. Den er akkurat passe stor for de små publikummerne som har møtt opp. Noen av dem har lært å gå, men de aller fleste er på ligge- eller krabbestadiet.
Tenk
at stemming av instrumenter kan skape en slik ro.
LYDEN AV SPEDBARN
Det er interessant å ta inn lydlandskapet som dannes i salen før konserten er i gang. Jeg hører en kakofoni av gurgling, babling, sutring, og foreldre som snakker med hverandre eller til barna sine. Det skjer imidlertid noe
med dette lydbildet når musikerne tar et fastere grep om instrumentene sine, og stemmer til kammertonen. Da senkes lydnivået i salen betraktelig. Tenk at stemming av instrumenter kan skape en slik ro. Det var som å trykke på en mute-knapp. Publikummets blikk rettes mot musikerne, og så begynner musikken.
MUSIKK OG OPPMERKSOMHET
Lyd og musikk er oppmerksomhetsfangende, og kan virke avledende for småbarn som er sultne eller kjenner på mageknip. Det at musikk engasjerer og avleder gjelder naturligvis også for eldre og unge voksne, ungdommer og større barn. Bare tenk på hvor mye lettere det kan være å gjøre kjedelig husarbeid om man lytter til musikk? For småbarna i salen var det åpenbart at musikken engasjerte til bevegelse, og at den stagget gråten. Det var nemlig tilløp til uro hver gang det ble snakket fra scenen, da musikken hadde pause. Dette kjente nok konferansieren godt til, for hun holdt presentasjonene forholdsvis korte og konsise.
”
Jeg føler selv at jeg løftes litt bare i kraft av å være her i et fantastisk lokale sammen med et dyktig ensemble.
For hver gang musikken ble satt i gang igjen ble uroen betydelig mindre, og blikkene ble i større grad rettet mot scenen og det som skjedde der. Det er nok ikke tilfeldig at det er valgt ut flere musikkstykker som går i et raskt tempo, med høy energi. Det skal godt gjøres å ikke bli revet med. Det var tydelig en sammenheng mellom musikkens uttrykk og grad av ro i salen. En ting er musikkens avledende kraft, men en annen ting er hvordan musikk kan fremme noen følelser i oss, hvor den hurtige, dansbare musikken utvilsomt fikk det til å riste i rockefoten hos flere.
DIRIGENT MED SMOKK
En liten jente som kan være rundt 8 måneder sitter og vifter med en smokk og en klut. Det ser nærmest ut som hun går inn i rollen som dirigent. Orkesteret hadde jo ikke dirigent denne dagen, så det var kanskje på sin plass? Musikken ser i alle fall ut til å motivere henne til bevegelse, og hva danser man med når man ikke har lært å gå og stå skikkelig? Armene selvfølgelig! >>
Det er skikkelig fint å observere alle foreldrene som vugger med barna sine, og at de på denne måten deltar sammen med barna i deres lytteopplevelse ved at kroppene beveger seg sammen, til musikken. Enten vugges barnet til musikken, helt inntil mor eller far, eller så står barnet på fanget og hoppe-gynger til musikken. Ved litt hjelp fra mammas eller pappas hender kan barna danse til musikken, og det er noen som smiler såpass mye at gliset går trill rundt.
SKJERMBRUK OG OPPMERKSOMHET
Flertallet av de voksne i publikum har blikket vendt mot barnet sitt eller andre voksne i publikum, og mindre mot scenen og musikerne. Det er i seg selv ganske vakkert at
foreldrene først og fremst er opptatt av sitt eget barn i denne settingen. Det foregår imidlertid mye dokumentering med filming og bildetaking. Dette tar vel vekk noe av denne være-sammen-i-musikken-greia, tenker jeg. I et forsøk på å ikke fremstå som en surmaga gammel tante her, kan jeg vel se på dette som et naturlig tegn i tiden, og at det for mange føles fint å fortelle om at man gjør dette. Det å komme til Oslo konserthus, gå inn i det historiske bygget, tre inn i konsertsalen og komme nær musikerne slik vi gjør her, det gjør noe med oss. Jeg føler selv at jeg løftes litt bare i kraft av å være her i et fantastisk lokale sammen med et dyktig ensemble. Et lite ønske fra denne gamle tanta er imidlertid at foreldrene venter med å skrive historier og dele på sosiale medier til den korte konserten er over.
Det var tydelig en sammenheng mellom musikkens uttrykk og grad av ro i salen.
HØYT UNDER TAKET
Som firebarnsmor kjenner jeg at jeg blir trygg og lettet på foreldrenes vegne når konferansieren sier at publikum kan komme og gå som de vil, sitte og stå, danse eller
Jeg tror det gjør noe med oss, det å møte opp i et stort og ærverdig konsertlokale for å lytte til musikk.
ligge. Alt er tillatt. Det må samtidig nevnes at jeg ikke så en eneste person bevege seg ut av lokalet i løpet av konserten, og vi var omtrent 120 stykker i publikum. Det sier mye om hvor mye folk koste seg, også de minste.
FELLES DANS
Når det nærmer seg slutten begynner flere av barna å bli litt urolige, og da oppfordres alle foreldrene til å danse med barna. Hva skjer da? Det blir helt stille. Helt knyst. Foreldrene koser seg, og barna vugges behagelig til musikkens rytmer av dansende foreldre. Dette grepet var intet annet enn genialt. Jeg satt med en deilig følelse i kroppen etter dagens konsert og anbefaler alle med små barn å få med seg dette eller tilsvarende konsertserier andre steder i landet.
MASTERSTUDENT: Charlotte har utviklet etmusikkterapi-tilbudtilkvinnersomer gravideforførstegang.
Musikkterapi for førstegangsmødre
– et musikalsk rom for ro, tilknytning og fellesskap
Tekst: Charlotte Sofie Eliassen Holtung
Midt i svangerskapets praktiske forberedelser kan musikk åpne et rom for ro, fellesskap og kontakt med barnet. Jeg undersøker hvordan musikkterapi kan støtte førstegangsmødre gjennom en av livets største overganger.
CHARLOTTE SOFIE ELIASSEN HOLTUNG
tar en master i musikkterapi ved Norges Musikkhøgskole, og skal i løpet av 2026 ferdigstille sitt masterprosjekt. Mors opplevelser av musikkbruk i svangerskap og barseltid er et forskningsprosjekt som undersøker hvordan et musikkterapitilbud i svangerskapet oppleves av førstegangsmødre, og hvilken betydning det kan ha for den første tiden som mamma. Gjennom en musikkterapiøkt, fokusgruppeintervju og oppfølgingssamtaler utforskes temaer som stressmestring, fellesskap, trygghet i morsrollen og mor–barn-relasjonen.
FELLES OPPLEVELSE:Barnetogmoren er sammen i musikken, før de møtes ansikt til ansikt.
NÅR MAMMAROLLEN ENDRET ALT
Da jeg selv ble mamma for første gang, opplevde jeg en enorm forandring, både psykisk, fysisk og i relasjonene mine. Jeg ble overrasket over hvor vanskelig det var å ta med meg musikken og sangen, som alltid hadde vært en stor del av livet mitt, inn i mammarollen.
Opplevelsen satte i gang en nysgjerrighet hos meg: Hvordan kan musikk brukes aktivt for å støtte kvinner i denne livsfasen? Kan det styrke tryggheten i rollen som mor og tilknytningen til barnet – allerede før fødsel?
RO OG TILKNYTNING
Overgangen fra svangerskap til morskap er en av de mest gjennomgripende livsendringene en kvinne kan oppleve. Samtidig er det en fase som ofte får lite plass i helsetilbudet utover de rent medisinske oppfølgingene. I mitt masterprosjekt undersøker jeg hvordan musikkterapi kan være et rom der mor får tid og verktøy til å utforske den nye rollen, styrke tilknytningen til barnet og finne ro i en tid som kan være både spennende og overveldende.
Her handler det ikke om å prestere eller opptre, men om å bruke musikk og sang som et naturlig uttrykk. Gjennom enkle musikkaktiviteter kan deltakerne erfare musikken som et trygt sted å lande, et sted der både mor og barn er til stede sammen, selv før de møtes ansikt til ansikt.
MER ENN BARE MUSIKK
Musikkterapi er en faglig og forskningsbasert form for behandling og helsefremmende arbeid. Musikk og praktiske metoder brukes aktivt for å støtte mennesker i ulike livssituasjoner. En musikkterapeut kan bruke sang,
instrumenter, musikklytting, improvisasjon, samspill, bevegelse og samtale – alltid tilpasset deltakerens behov og forutsetninger.
Målet kan være å fremme fysisk og psykisk helse, styrke kommunikasjon og relasjoner, eller gi rom for selvutfoldelse og mestring. I Norge brukes musikkterapi blant annet innen eldreomsorgen, i psykisk helsevern, rusomsorgen, kriminalomsorgen, på sykehus og innen spesialpedagogikk i barnehage og skole.
I mitt prosjekt er fokuset rettet mot svangerskapet og den tidlige barseltiden; en fase som gir helt særegne muligheter til å utforske det musikalske landskapet som rommer mors opplevelser og relasjonen til barnet. Dette landskapet omgir også barnet i magen – som sin aller første konsert.
BARNETS FØRSTE KONSERT
Allerede lenge før fødselen lever barnet omgitt av lyd. Inne i mors mage er det et konstant lydteppe som består av mors hjerterytme, pust, fordøyelse og stemme. Når mor synger, snakker eller lytter til musikk, skaper det gjenkjennelige mønstre barnet hører dag etter dag.
Ytre musikk og lyd, enten det er en rolig vuggesang eller favorittsangen på radioen, når altså inn til barnet. Dette kan danne en slags trygg grunnmur som skaper en tidlig følelse av trygghet og tilknytning mellom mor og barn. I mitt prosjekt er ikke barnets sanseopplevelser hovedfokus, men de er en del av helheten. For meg henger det tett sammen: Når mor opplever trygghet, ro og mestring gjennom musikken, kan det påvirke hele atmosfæren hun og barnet deler.
På den måten kan musikkterapi bli med på å skape «en god sirkel» – mors velvære styrker relasjonen til barnet, og relasjonen kan igjen bidra til mors trygghet i rollen. Slik kan musikken bidra til å utvikle et sterkt bånd mellom mor og barn, lenge før de ser hverandre for første gang.
PROSJEKTET I PRAKSIS – ET ROM FOR FELLESSKAP
I masterprosjektet mitt har jeg, gjennom relevant litteratur og egne refleksjoner, utviklet et musikkterapitilbud spesielt for kvinner som er gravide for første gang.
Jeg gjennomførte én musikkterapiøkt med en liten gruppe på tre kvinner, der vi utforsket hvordan musikklytting, avspenning til musikk og vuggesang kan brukes i den siste delen av svangerskapet og videre inn i barseltiden. Økten var lagt opp som et lavterskeltilbud, der alle kunne delta uansett musikalsk erfaring.
Jeg delte økten inn i tre deler: sangdeling (der deltakerne delte en sang som hadde personlig betydning), refleksjoner rundt vuggesang og en guidet meditasjon med spesifikk
”
Når mor opplever trygghet, ro og mestring gjennom musikken, kan det påvirke hele atmosfæren hun og barnet deler.
musikk. Uten at jeg hadde spesifisert det på forhånd, valgte alle en sang de forbandt med barnet i magen. Underveis oppsto det mange fine refleksjoner, og deltakerne knyttet det de delte til både egne følelser, erfaringer i svangerskapet og forventninger til barseltiden.
- DET KJENNES UT SOM JEG HAR VÆRT PÅ SPA
Flere av kvinnene trakk frem verdien av å møte andre i samme livssituasjon. Fellesskapsfølelsen ble forsterket av å både få dele egne sanger og lytte til andres, og av tilbakemeldingene og refleksjonene de fikk underveis. I samtalene om vuggesang delte flere at de var usikre på hva de skulle synge for babyen, og at de ikke kjente så mange tradisjonelle barnesanger. Vi snakket derfor om hvordan enhver sang kan bli en vuggesang – ved å senke tempoet, synge mykt eller bare nynne melodien. På den måten kan mors egne musikalske preferanser bli en naturlig del av barnets første lydlandskap.
Én av deltakerne beskrev totalopplevelsen slik: – Det kjennes ut som jeg har vært på spa.
For henne handlet det om å få være i et rom der hun kunne slippe alt annet og bare være til stede – både for seg selv og for barnet i magen. De andre to uttrykte at de hadde kjent på det samme.
TRYGGHET, MESTRING OG TILKNYTNING
Etter musikkøkten gjennomførte jeg et fokusgruppeintervju, der deltakerne delte sine opplevelser og tanker om innholdet og veien videre. Disse samtalene ga verdifull innsikt i hvordan musikkterapien opplevdes der og da. Jeg kommer også til å følge opp kvinnene etter barseltiden for å undersøke om erfaringene fra musikkgruppen har hatt betydning for dem i overgangen og den første tiden med barnet.
Hensikten er å forstå hvordan musikkterapi kan oppleves som et rom for trygghet, mestring og tilknytning – både under svangerskapet og i den overveldende overgangen til morskap. Prosjektet har et helsefremmende fokus, med mål om å gi mødre verktøy og en følelse av fellesskap, noe som kan være nyttig i møte med stress, usikkerhet og den store omstillingen det er å bli mamma.
Erfaringene fra denne ene økten gir ikke svar på alt, men de peker mot et potensial for videre utvikling.
MAMMASANG I STEDET FOR BABYSANG?
Et slikt tilbud kan ha stort potensial i svangerskaps- og barselomsorgen. Musikkterapi kan være en helsefremmende og forebyggende ressurs som både skaper en felles møteplass for kvinner i samme situasjon, og som kan gi mødrene konkrete verktøy for å håndtere usikkerhet og stress i den første tiden som forelder.
Musikklytting, meditasjon med musikk og vuggesanger basert på mors preferansemusikk, kan bli et ankerpunkt i hverdagen når det stormer som verst. Dette kan igjen bidra til å bygge trygghet i den nye rollen og gi muligheten til å utforske musikk sammen med barnet sitt. Dette gjelder også for partner, selv om prosjektet i denne omgang har fokus på mor.
Kvinnene som deltok så for seg at et slikt tilbud kunne ha hatt stor verdi dersom det fulgte overgangen fra svangerskap og fortsatte utover i barseltiden – kanskje som «mammasang» i stedet for den mer vanlige babysangen. Et fast musikalsk møtested kunne gi rom for både avkobling, fellesskap og utforskning av morsrollen over tid.
En av deltakerne foreslo også at mer praktiske elementer, som fellessang eller enkle stemmeøvelser, kunne være en fin utvikling dersom tilbudet skulle videreutvikles. Tenk om et slikt musikalsk rom kunne bli like selvsagt som å delta i barselgruppe – som for mange er en helt naturlig del av reisen inn i foreldrerollen.
VEIEN VIDERE
Prosjektet er for tiden satt på pause mens jeg er i foreldrepermisjon. Når jeg gjenopptar arbeidet, vil neste steg være å analysere datamaterialet, starte skriveprosessen og deretter ferdigstille oppgaven. Håpet mitt er at dette arbeidet kan inspirere til videre forskning og utvikling av musikkterapeutiske metoder som helsefremmende tiltak i svangerskaps- og barselomsorgen.
Musikkterapi er et fagfelt i stadig utvikling, og kanskje vil denne typen arbeid bidra til at faget får en tydeligere plass også hos brukergrupper som i dag ligger utenfor de mest etablerte feltene i Norge. Slik kan det åpne opp for større interesse for å utforske potensialet det har for nye grupper – og for å utvide forståelsen av hva musikkterapi kan være i ulike livsfaser.
Til syvende og sist handler dette om mer enn kun forskning og metodeutvikling. For meg handler det om å gi flere mødre et musikalsk rom å være i – der de i møte med den store overgangen til morskap kan finne styrke, ro og fellesskap.
Noen synger mer i hverdagssituasjoner og overganger, andre fokuserer på sang i samlingsstund eller på tur. I Vågsmarka Syngende barnehage i Tysnes har de valgt å samle store og små i et felles barnehagekor!
Dette ville jeg vite mer om og har tatt en prat med initiativtaker Eldbjørg Knudsen.
EN IDÉ BLIR TIL
Eldbjørg Knudsen er styrer i barnehagen, initiativtaker og leder for barnehagekoret. Med 25 års erfaring fra barnekor, tar hun rollen med stort engasjement selv om hun ikke vil kalle seg dirigent.
– Jeg leder koret med hele meg, men har ingen dirigentutdanning. Det viktigste er ikke musikkutdanning, men engasjement og evnen til å skape sangglede, sier Eldbjørg. – Når jeg er engasjert, blir barna engasjert, legger hun til.
Sang med gjentakende rytmer og ord gjør det lettere å lære nye begreper.
SAMLING ANNENHVER UKE
Barnehagekoret i Vågsmarka samles annenhver uke. Da møtes alle ansatte på jobb og barna fra begge avdelinger, – totalt 8 voksne og 33 barn i et felles rom.
– Rommet er lyst og åpent, men kanskje litt lite. Men det stopper ikke oss! Man trenger verken gymsal eller amfi for å synge sammen, mener Eldbjørg.
Etter frokost synger de i 15–20 minutter. Koret synger noen faste sanger, som barna lærer seg godt. Hver høst og vår legges det gjerne til et par nye sanger.
– Det er utrolig hvor fort små barn lærer nye sanger, forteller Eldbjørg. Hun er imponert over de små som deltar ut fra sine forutsetninger. – Det handler ikke om å stå rakt og synge rent, men å oppleve mestring og glede ved å synge sammen, sier hun.
VENNSKAP OG INKLUDERING
Sangene de velger handler ofte om vennskap og inkludering, temaer som står sterkt i barnehagens pedagogiske arbeid. – Vi bruker sanger som «Du har noen ingen andre har» og «Det e godt å ha någen». Vi synger også «Det er din tur nå» og «Leve livet», forteller Eldbjørg.
– To sanger synges i starten av hver korøvelse: «Hei, hei nå skal vi starte med et lite hopp» og «Sabokoaya». –Gjentakelse er viktig. Barna elsker å synge de samme sangene igjen og igjen, sier Eldbjørg.
Hun bruker Sangbanken og andre nettressurser for å finne sanger til ulike temaer.
– Vi synger gjerne litt andre sanger i koret enn i samlingsstundene – det gir variasjon og noe å glede seg til, sier hun.
IKKE FOR AVANSERT
Eldbjørg understreker viktigheten av at sangnivået er tilpasset både barna og de voksne. – Det skal ikke være for avansert. De voksne må føle seg trygge. Vi bruker ofte singback fra Spotify som støtte til barna kan sangene godt. På foreldrearrangementer bruker vi det fortsatt noen ganger, fordi det gir trygghet og hjelper barna med å synge mer ut.
FORELDREOPPTREDENER OG FELLESSKAP
I likhet med andre barnehager samles barn, foreldre og ansatte til avslutningsfest før jul og til sommeren. Da er det naturlig at barnehagekoret opptrer. –Det er veldig gøy å opptre når vi har øvd, og foreldrene blir imponerte. Det inspirerer både barna og oss voksne, sier Eldbjørg.
SANG SOM UTVIKLINGSVERKTØY
Det er mange fordeler med å synge sammen med barn. – Jeg synes sang med barn er verdifullt for all utvikling hos barn, særlig sosialt, språklig og mentalt. Vi ser at sang skaper glede og samhold, og det gir barna en følelse av mestring. Samtidig opplever vi at vi gjør noe verdifullt sammen. I REKOMP-prosjektet har vi koblet musikk til språk og ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon). Sang med gjentakende rytmer og ord gjør det lettere å lære nye begreper, forklarer Eldbjørg.
SANGENE LEVER VIDERE
Sangene fra koret lever videre i hverdagen.– Jeg hører ofte kolleger bruke korets sanger i samlingsstunden og i andre aktiviteter, særlig med de minste. Det gjør at barna lærer sangene enda raskere, sier Eldbjørg.
FOR ALLE – I EGET TEMPO
Selv om koret er for alle, forteller Eldbjørg at ikke alle barna deltar aktivt i begynnelsen. – Vi tvinger ingen til å synge. Det viktigste er at barna er med og får oppleve fellesskapet. >>
Det viktigste er ikke musikkutdanning, men engasjement og evnen til å skape sangglede.
Jeg husker ei jente som bare stod og så på i et halvt år. Nå synger hun for full hals. Det handler om trygghet og tålmodighet, forteller den erfarne korlederen.
Hun understreker at foreldre ikke bør bli bekymret om barnet ikke synger med en gang: – La dem få være med, lytte og observere. Etter hvert tør de. Jeg har sett barn som senere synger solo i mikrofon. Det krever mot, og det er fantastisk å se!
MIKROFONSTJERNER
Førskolebarna får ofte prøve mikrofonen, spesielt når de øver på «Første dag i første klasse», som er en sang alle 5-åringer i kommunen skal synge sammen før skolestart. –Det handler ikke om å synge perfekt, men om å tørre å stå foran andre og vise seg frem, som det blir mer av i skolen. Og barna elsker å være «stjerne» for en stund, sier Eldbjørg.
HVEM SOM HELST KAN STARTE KOR
Eldbjørg er tydelig på at alle kan starte barnehagekor: –Du trenger ikke være musikkutdannet eller spille et instrument. Det viktigste er å være glad i å synge og se verdien av musikk. Bare samle barna og syng!, oppfordrer Eldbjørg.
Vågsmarka har ingen stor sal eller amfi, men de får det til likevel.
– Det viktigste er ikke rommet, men viljen. Alle kan få det til med de rammene de har, sier hun.
TIPS FOR Å KOMME I GANG
Til slutt har hun noen konkrete råd: – Bare gjør det! Ikke vent på at alt skal være perfekt. Få med deg kolleger som har lyst, og start med noen enkle sanger. Det gir læring, mestring, inkludering og masse glede!
Eldbjørg anbefaler at de voksne står sammen med barna i koret, hjelper med bevegelser og støtter spesielt de minste. – Det handler om å være til stede og gjøre det sammen. Da blir det ekte, og barna kjenner på fellesskapet og gleden, avslutter Eldbjørg.
Hele samtalen med Eldbjørg Knudsen kan du høre i Musikk & barn podden, sesong 3 episode 3 og 4 på Spotify.
I samtaler med studenter hører jeg meg selv si; – syng hvor som helst og når som helst! Det er imidlertid ikke alle steder det passer å synge. Jeg har for eksempel fått voksenkjeft fordi jeg lagde lyd i musikkrommet.
Det er selvsagt fysisk mulig å synge de aller fleste steder, til og med under vann. Sistnevnte aktivitet ble hyppig praktisert en sommer på midten av 90-tallet, da jeg og min kusine skulle synge «hemmelige» beskjeder til hverandre under vann. Her kunne vi synge så høyt vi ville uten at lyden vi lagde sjenerte andre rundt oss. Vann er bra sånn sett.
UØNSKET LYD
Når vi lager lyd inne i et rom kan vi derimot erfare at lyden ikke alltid er like ønsket, og at det ikke føles godt, trygt eller riktig å synge eller spille her. Jeg har kjent dette på kroppen flere ganger, at min musikkpraksis har virket sjenerende på andre. Ja, jeg har faktisk fått voksenkjeft for å ha bråket for mye, også da jeg jobbet
med sang som språkstimulering på et musikkrom. Det er en underdrivelse å hevde at slik hysjing setter en demper for både spilleglede og kreativitet. Hysjingen kan også være sterkt ødeleggende for barnas uttrykksevne og selvtillit. I denne forbindelse er det på sin plass med en historie fra min egen praksis.
GUTTEN SOM ENDELIG SANG
For mange år siden jobbet jeg med et barn som vegret seg for å snakke og ta plass i gruppa. Han var sjenert og stammet såpass mye at han vegret seg for å snakke i barnehagen. Jeg forsøkte å jobbe på en måte som skulle gjøre han gradvis tøffere på å bruke stemmen sin, og hadde
koblet til en mikrofon som stod tilgjengelig mens jeg spilte og sang selv. Etter en lang improvisasjonssekvens begynte han plutselig å slippe seg løs, og han sang inn i mikrofonen med full kraft. Jeg fikk helt ståpels på armene, for dette var enormt stort. Det var stort for meg, og det var enda større for han. Nå stod han der og eide rommet. Tenk at han våget å synge, og hvilken glede han viste da han gjorde dette. Midt i barnets herlige «yeah-yeah-yeah», kom et mildt sagt grinete kvinnemenneske inn i rommet. Hun bad oss resolutt om å slutte med dette bråket. Hun satt nemlig på pauserommet ved siden av og klarte ikke å høre sine egne tanker, midt inn i den andre brødskiva med leverpostei. Ja, du leste riktig. Barnet som omtrent
Ja, jeg har faktisk fått voksenkjeft for å ha bråket for mye, også da jeg jobbet med sang som språkstimulering på et musikkrom.
ikke hadde våget å si et eneste ord i barnehagen stod her og sang, og da han endelig våget å gjøre det fikk han en surmaget reaksjon og beskjed om å slutte. Det er kanskje ikke nødvendig å beskrive hvilke følelser jeg fikk av denne opplevelsen, men det er viktig å understreke hvor ødeleggende det var for barnets utvikling. Vi rykket tilbake til start.
Med dette i bakhodet er det på sin plass at vi snakker om rom med tanke på lyd og sjenanse. Det er superviktig å ha et rom som det faktisk går an å lage lyd i, uten at vi skal være redd for å lage støy for andre. Først da tror jeg vi kan bli i stand til å senke skuldrene og fokusere fullt og helt på det vi driver med.
IKKE BRY DERE OM MEG
La oss si at det grunnleggende er på plass, at du har fått tilgang til et rom hvor du kan spille, synge og danse med barna, uten at du vil risikere å få tilsnakk fordi dere «bråker». So far so good. Det neste punktet på lista blir å ta vekk uroen som skapes om noen bare må inn for å hente noe. Det skal nemlig veldig lite til for at magien man forsøker å skape brytes, og at du selv eller barna blir ukonsentrerte.
– De er litt slitne i dag, så musikkstunden varte ikke mer enn drøye ti minutter, tror jeg. Dette er en typisk kommentar jeg kan høre når jeg reiser rundt på barnehagebesøk. Fordelen når man sitter utenfor og observerer, er at jeg får med meg noen av disse mikrogrunnene til at barna faller ut, eller at de sier «kjedelig!» og løper vekk. En gjenganger er at noen voksne «bare skal hente noe».
– Jeg skal bare innom for å hente noe, prate-hvisker Kari mens hun sniker seg inn i rommet dere har musikkstund i. – Hva er det du skal hente? Roper Sindre (4) midt i tredje vers av Hjulene på bussen.
Det som skjer i det tenkte eksempelet over, er at barnas oppmerksomhet avledes, hvor flere blir mer opptatt av det som beveger seg inn i rommet (i dette tilfellet Kari) enn den pedagogiske aktiviteten de er i gang med. Det kan være ekstremt krevende å skulle lede en musikkstund dersom man til stadighet blir avbrutt på denne måten. En ting er at du selv mister fokus og konsentrasjon, men du må i tillegg forsøke å samle oppmerksomheten til en hel gjeng med barn som også blir avledet.
Jeg jobber ikke like mye direkte med barn lenger, men jeg har mange erfaringer med avbrytelser i min jobb som foreleser. Om det kommer noen inn i rommet etter at forelesningen er i gang, rettes jo alle blikkene i salen bort til døra og vedkommende som sov 15 minutter lenger enn oss andre. Det går bort en del ord i disse korte øyeblikkene, for det er vanskelig for studentene å få med seg det jeg sier samtidig som oppmerksomheten deres beveger seg over til noe annet. Jeg forsøker noen ganger å få tilbake oppmerksomheten til studentene ved å heve stemmen et par hakk, men jeg tror ikke nødvendigvis det gjør at de får med seg det jeg sier på en bedre måte, men jeg skal ha for forsøket. Jeg kjenner at det er krevende å holde en tankerekke og være konsentrert om det jeg snakker om ved slike avbrytelser. Da går tankene over til de som jobber i barnehagene, hvor nettopp gjennomgangstrafikk kan være vanlig og barna naturligvis er lette å forstyrre.
BEHOV FOR SKJERMING OG RO
Det å kunne ha en skjermet plass til musikkundervisning er spesielt viktig når man jobber med små barn, da oppmerksomheten kan være svært flyktig. Én ting er å unngå at noen plutselig kommer inn i rommet. Det kan forhåpentligvis begrenses ved at det henges opp en lapp på døra eller man har snakket om det på et avdelingsmøte. En annen ting som ikke er like lett å håndtere er støy eller forstyrrelser som kommer utenfra. Det er for eksempel ikke særlig heldig å ha musikkstund i nærheten av et vindu som har utsikt mot huskene og skliene utenfor, spesielt dersom noen barn leker der. Da kan det være vanskelig å konsentrere seg om det som skjer inne. Det er naturligvis ikke alle barnehager som har godt egnede musikkrom, men ved å være bevisst på hvordan man kan begrense uromomenter, kan man gjøre det lettere for barna å delta i musikken.
Et konkret tips er at jeg kan velge å dekke til vinduet med en gardin, slik at barna ikke avledes visuelt av det som skjer utenfor. Det blir kanskje noe mer stemningsfullt i rommet ved å gjøre dette også? Om det derimot blir for mørkt kan jeg velge å ikke dekke til vinduet, og plassere meg på motsatt side av rommet. Her sitter jeg med ansiktet mot vinduet, mens barna sitter med ryggen til. Ved å gjøre slike små grep kan vi hjelpe barna til å rette oppmerksomheten sin mot musikken, og det blir lettere for dem å få med seg hva som skjer og hva de skal gjøre.
Neste punkt på lista blir å ta vekk uroen som skapes når noen bare må inn for å hente noe.
BARN MED SÆRLIG BEHOV FOR TILRETTELEGGING OG OMSORG
Som musikkterapeut har jeg i all hovedsak jobbet med barn som har noen utfordringer med kommunikasjon, språk og samhandling. Det å jobbe med sang og musikalsk samspill kan være veldig positivt, både med tanke på evnen til å gå inn i et dialogisk samspill og evnen til å uttrykke seg og lage lyd med stemme og kropp. For å få til dette, jobber jeg mye for å skape en trygg atmosfære og styrke barnets tro på seg selv. Barnet skal oppleve at hennes eller hans lyder er gode og at de er ønsket. Gjennom dette arbeidet har jeg sett hvor skjør oppmerksomhetsevnen vår kan være, og hvor lite som skal til for å forstyrre den.
SELEKTIV MUTISME
Jeg har jobbet noe med barn som har selektiv mutisme, altså barn som kan ha et godt talespråk, men som typisk vegrer seg for å snakke på skolen eller i barnehagen. Felles for barna jeg har jobbet med er at de har vært forsiktige med å lage andre former for lyder også. Det å lage lyd i ei tromme kan for mange av disse barna oppleves stort, og gi en god mestringsfølelse. Vi starter typisk med et musikalsk samspill, som forhåpentligvis gradvis går over i sang. Det kan ta lang tid før barnet endelig tør å uttrykke seg med sang eller spill, og sjenansen kan fort komme tilbake dersom noen andre plutselig kommer inn i rommet.
FELLES LEKEUNIVERS
Et annet perspektiv er evnen til å gå inn i en fiksjon sammen med barnet. For å engasjere til sang eller spill, går jeg inn i leken med barnet, og jobber for å skape en illusjon om at vi er på et helt annet sted. Vi går altså inn i en fiktiv lekeverden og er noen andre enn oss selv. Min opplevelse er at det kan være lettere å lage lyd når barnet går inn i en fiktiv verden sammen med meg. Denne fiksjonen, som det kan ta lang tid å bygge opp, vil bli brutalt revet bort dersom noen plutselig kommer inn i rommet.
ROM TILPASSET GRUPPESTØRRELSEN
Mye kan tilpasses, også når det kommer til rommets størrelse, i alle fall om rommet er for stort. Et stort rom uten bord og stoler inviterer til løping og fysisk boltrelek. Det er ikke nødvendigvis dette vi vil ha mest av i musikksamlinger. Et stort rom kan imidlertid transformeres til et mindre rom ved å lage et rom i rommet, hvor plassen vi skal være på rammes inn med matter, puter eller liknende. Et enkelt grep som dette kan bidra til at barna lettere kan samles om det som skal foregå, og at man kan få gjennomført en musikkstund som en samlet gruppe.
Om man derimot har et rom som er alt for lite med tanke på gruppestørrelsen, da får man et motsatt problem. Det blir vanskelig å bevege seg, luften kan bli dårlig og barna blir sittende svært tett. Lydnivået kan også bli svært høyt, som igjen kan føre til at musikkstunden ikke blir særlig vellykket. Jeg har en konkret erfaring når det kommer til dette. For ikke så lenge siden skulle jeg gjennomføre en musikksamling i barnehagen til min yngste datter. De ansatte lurte på hvor mange barn jeg ville ha med i samlingen. – Jo flere jo bedre, svarte jeg kjekt. De tok med alle, fra samtlige avdelinger. Vi var samlet på barnehagens kjøkken. Barna satt som sild i tønne, og jeg hadde lagt opp til litt felles dans og noe samspill på instrumenter. Den begrensede plassen snevret inn mulighetsrommet mitt, og jeg ble
Et stort rom kan imidlertid transformeres til et mindre rom ved å lage et rom i rommet, hvor plassen vi skal være på rammes inn med matter, puter eller liknende
nødt til å gjøre noen endringer. Vi endret «hopp og sprett på gulvet», til sitte-dans med finger-bevegelser. Fremfor å flytte både meg selv og instrumentene rundt, ble løsningen å gjennomføre en slags fremføring til slutt, hvor barna rullerte på å spille på instrumentene som stod rett ved siden av mitt piano, og spilte for hverandre. Sett i ettertid burde jeg delt gruppa i to eller tre, slik at det hadde vært lettere å se hvert barn og det hadde vært god plass til alle. Det positive i at alle var samlet, var at det i alle fall var lov til å lage lyd! Her var det ingen som kunne sitte utenfor å bli forstyrret.
ROM HVOR MAN KAN LAGE LYD
Det at det er lov til å lage lyd på et rom hvor det skal synges, spilles og danses, er jo helt grunnleggende. Det er imidlertid ikke alltid dette er tilfellet. Det er i alle fall svært ødeleggende og utfordrende om man må synge med mute-knappen på, eller stadig be barna om å ikke trampe så hardt, i frykt for å forstyrre andre. Jeg har jobbet noen steder hvor jeg helst ikke skulle lage lyd mens jeg musiserte med barn. Jeg har til og med opplevd det på universitetet, hvor jeg fikk tildelt et rom hvor jeg skulle ha musikk med 40 lærerstudenter. Her fikk jeg tilsnakk av andre lærere fordi «det bråkte».
Det hadde utvilsomt skjedd en glipp hos de som la romkabalen, for vi fikk et klasserom med pulter og stoler, hvor studentene satt som sild i tønne, uten tilgang på et eneste instrument. Jeg tok det for gitt at vi skulle være
på et musikkrom og hadde lagt opp undervisningen til det. Det gjaldt derfor å tenke nytt, veldig raskt. Hvordan skulle jeg gjennomføre tre timer med praktisk musikkundervisning når vi ikke hadde et eneste instrument? Jeg bad studentene om å lete i sekker og jakker etter noe som kunne lage lyd. Lag musikk på det du finner, liksom. Det kom opp urovekkende mange snusbokser på pultene, samt noen penner, vannflasker og et par sakser. Lydbildet og innsatsen ble litt tam, så jeg spurte studentene om det var noe mer i rommet vi kunne lage lyd og rytmer med. Jovisst! Vi har stoler som kan dunkes i bakken, kritt vi kan klaske mot tavla. og radiatorovner som kan gi en slags hakkete rytme. Ved å føre en snusboks eller noe annet hardt over disse ovnene fikk de en artig, rytmisk lyd. Det tok litt tid å komme i gang, men endelig var vi der. Folk lo, tromma, klappet og trampet, og rullet gjenstander over radiatorovnene. Glemte jeg å nevne at vi hadde fått tildelt et klasserom som lå rett over universitetets lesesal på biblioteket? Jo, det hadde vi.
Vi improviserte vilt, og jeg var i ekstase over hvordan klasserommet levde! Plutselig gikk døra til klasserommet opp med et voldsomt rykk. – Fytti helsike, for et spetakkel!! Hva er det dere driver med??? Vi er et universitet altså!
Dette resulterte i et unisont latterbrøl, og så fikk vi hatt en veldig ålreit prat om hvor viktig det er å ha egnede rom på skolen, hvor man kan lage lyd og musikk, uten å bli hysjet på.
Det ideelle rommet for musikksamlinger i barnehagen
Tekst: Barbara Koestler
Det er mange ting som er viktige for at en musikksamling skal gå så bra som mulig. Det er viktig å ha et egnet rom, en gjennomtenkt møblering, en god sitteordning, gode akustiske forhold og god belysning.
BARBARA KOESTLER
er utdannet Orff-musikkpedagog og musikkterapeut. Gjennom 45 år har hun jobbet med barnehagegrupper i minst 10 ulike barnehager. Koestler har også jobbet i en spesialbarnehage for hørselshemmede barn.
”
Det blir lettere for barna å oppfatte musikkpedagogens mimikk og bevegelser foran en nøytral bakgrunn.
Disse elementene er viktige for meg som leder, men de er også viktige for kvaliteten på barnas og personalets opplevelser i musikksamlingene.
FØLELSEN ROMMET GIR
De fysiske omgivelsene påvirker oss mer enn vi tror. Har du kjent på dette når du har gått inn i en katedral, eller kanskje inn i en ishule? Størrelsen på rommet, belysningen, temperaturen, lukten, byggematerialene, fargene, møblene og annet inventar betyr noe. Alt dette sender ut energi som vi ubevisst registrerer og reagerer på. Jeg opplever at små barn er ekstra følsomme for sine omgivelser, og at barna også oppfatter hvordan vi voksne trives i rommet.
NÅR ROMMET IKKE FUNGERER
Før jeg kommer til å beskrive det mest ideelle rommet, vil jeg beskrive et sted der jeg syntes det var vanskelig å undervise. Rommet var høyt under taket, og hadde en L–form med en trappeoppgang. Hyller med leker skapte en slags inndeling av rommet, men disse «krokene» var for små til å samle barna i en romslig ring. Barna fikk ikke nok plass til bevegelse og ble distrahert av stoler, puter og leker som stod i hyllene. De voksne fikk heller ikke plass og gikk fram og tilbake. Bak meg var trappeoppgangen, og der kom det ofte inn nye barn, noe som tok all oppmerksomhet. Det var umulig å la barna løpe eller hoppe uten at de kom bort i møbler eller hverandre slik at det ble kaos, og jeg forsto at jeg konkurrerte med alt for mange andre visuelle stimuli!
MITT IDEELLE ROM
For meg har det ideelle rommet plass til en romslig barnesirkel på et behagelig gulv. I en sirkel der alle ser hverandre, og sirkelen er inkluderende og samlende. I tillegg er det fint med plass til å løpe, trampe, hoppe, snurre, rulle, danse, være krokodiller og fugler. Det er utrolig morsomt og frigjørende å kunne boltre seg fysisk mellom aktiviteter der vi sitter med høy konsentrasjon.
NØYTRALE VEGGER
Mitt ideelle rom har helt nøytrale vegger. Det er spesielt viktig at området bak musikkpedagogen er åpent, uten visuelle forstyrrelser som hyller, bilder, eller leker. Det blir lettere for barna å oppfatte musikkpedagogens mimikk og bevegelser foran en nøytral bakgrunn. Jeg opplever at vi lever i en tid der visuelle inntrykk ofte dominerer akustiske inntrykk. Ved å redusere «visuell støy» hjelper vi barna med å lytte, til å prosessere nye inntrykk og med å slappe av.
Det samme gjelder akustisk støy. Stillhet er det beste bakteppet for gode musikkopplevelser. Her er det imidlertid viktig å gjøre så godt vi kan, for det er ikke alltid stille rundt oss. Vi kan tåle noen barnestemmer og trafikkstøy på utsiden, og gjerne sette ord på det vi hører.
LYSSETTING
Det er en fordel om lyset kan dimmes, for et skarpt taklys kan være litt brutalt for de små tidlig på morgenen. Når vi lytter til klassisk musikk i slutten av timen blir et dempet lys signalet for å legge seg på magen og slappe av til musikken.
DET IDEELLE ROMMET: Her er rommet klart for de minste barna. Deterviktigåsørgeforatrommeterklartførbarnakommerinn.
Jeg legger ut en sirkel bestående av seks yogamatter, hvor hver gruppe på 18-22 barn får en fast sitteordning i denne ringen. Barna husker ordningen raskt, da de kommer inn og går straks til sine plasser. Barn med spesielle utfordringer settes ved siden av meg. På denne måten kan vi se hverandre bedre og etablere øyekontakt lettere. Jeg må ofte tilpasse aktivitetene til enkelte barn som trenger å bli sett eller som sliter med å konsentrere seg over tid.
Fordelen med yogamatter er at barna kan stå og gå på denne matte-ringen mens vi beveger oss til sanger, noe som ikke er mulig med puter. Puter, sitterflekker og stoler er ofte distraherende og begrenser bevegelsesrepertoaret, særlig når barna skal finne på bevegelser selv. Ringen av yogamatter er stabil, og markerer sirkelen til enhver tid. Da er det lettere å finne tilbake til plassene etter at vi har beveget oss i rommet.
For de minste barna på 1-3 år, legger jeg tre yogamatter i en halvsirkel foran meg. Gruppene består av færre barn (10- 15), og halvsirkelen inviterer til å fokusere i større grad på pedagogen og mindre på de andre barna. Det kan være intimt og koselig med en sirkel også for de minste barna, alt etter rommets størrelse og muligheter.
DEKKE TIL MED PLEDD
Ikke alle barnehager har store og nøytrale aktivitetsrom, og må bruke sine vanlige lokaler. Jeg har gode erfaringer med å dekke til hyller og større leker med et nøytralt pledd, eller med et laken. Jeg opplever at barna blir roligere og lytter mer konsentrert når vi fjerner unødvendige visuelle stimuli.
Dette gjør det lettere å avlese og imitere mine bevegelser og tegn, særlig da jeg bruker mye tegn til tale mens vi synger. Instrumenter og rekvisitter som jeg bruker i musikktimen legger jeg klar i diskrete bokser eller poser, slik at de ikke distraherer når de ikke er i bruk.
Et annet viktig moment er at rommet er lukket og skjermet for gjennomgang. Barnehodene snur seg umiddelbart om noen kommer inn døren, og det tar ofte tid å gjenskape magien i musikksamlingen vår. Dette er også noe som personalet kan gjøres oppmerksom på.
Jeg er veldig nøye med å forberede rommet før barna kommer. Det skal være luftet, rent og ryddig, og alt skal stå klart for musikkleken. Det gjør også at jeg selv blir forberedt på å lede gruppen. Det kan være fint å involvere barna i rydde- og ommøbleringsprosessen. Barna er på denne måten med på å skape det spesielle rommet for musikksamlingen. Bruk det utstyret du finner i barnehagen kreativt for å gjøre musikksamlingen til noe som samler barna, noe som appellerer positivt til alle sansene og løfter opp sang-, bevegelses- og dramaopplevelser!
UNDRING MED OBJEKTER
Til slutt vil jeg dele noe som pleier å lage litt magi helt fra starten av samlingen. Jeg legger ofte et objekt som blader, stein, fjær, blomst, lys, et bilde, en bok eller noen få instrumenter midt i ringen, gjerne pent arrangert. Det er alltid noe som vi kommer til å snakke eller synge om eller bruke i timen. Da kan barna undre seg når de kommer. Blikkene fanges og det skapes en forventning til det som kommer til å skje i musikktimen.
Minikoret i Øygarden
Sangglede fra livets begynnelse
Av Kajadilani Fiiksdal
I Øygarden kommune finnes det en unik musikkpedagogisk praksis som knytter de aller yngste barna til korsang. Dette har vokst fram med bevissthet om både rekruttering, kvalitet og bærekraft.
Midt i dette står Åshild Eriksen, rytmikkpedagog ved Øygarden kulturskole, med lang erfaring og et sterkt engasjement for å gi barn en trygg og musikalsk god start. Jeg har tatt en prat med Åshild, som blant mye annet leder Minikoret sammen med kollega Sandra Michelsen, som er sangpedagog ved Øygarden kulturskole.
Minikoret er en del av Øygarden kulturskolekor, som ble etablert i 1978, samme år som Åshild selv begynte å synge i kor i Sandnes kommune. Siden 1999 har hun ledet koret, som i dag er ett av flere trinn i en «korskole» der barn kan utvikle seg musikalsk fra 5-årsalderen og opp til ungdomskor.
Koret har gjennom årene blitt en inkluderende møteplass med fokus på mestring og glede.
Minikoret ledes alltid av to personer og nå er det altså Åshild Eriksen som deler ansvaret sammen med Sandra Michelsen.
– Korskolen starter med minikoret for 5–7-åringer, og deretter har vi barnekor, juniorkor og ungdomskor. Mange barn har gått hele veien, forteller Åshild. Koret har sine røtter i det som tidligere het Fjell Musikkskolekor og har gjennom årene vært en sentral del av kulturlivet i kommunen.
FRA MUSIKKBARNEHAGE TIL KOR
Åshild og kollegaene har i mange år tilbudt musikkgrupper fra spedbarnsalder og opp til skolealder. Disse gruppene fungerer også som en slags rekrutteringsarena for koret.
– Når barna blir fem år, er de ofte klare for å gå over i minikoret. Det blir en naturlig overgang og vi unngår et «hull» mellom tilbudene for de minste og musikkundervisning på kulturskolen, sier hun.
Det er også åpning for at barn utenfor musikkgruppene kan bli med. Koret har gjennom årene blitt en inkluderende møteplass med fokus på mestring og glede. Kordeltakerne setter pris på å få nye venner med samme interesse for sang.
FAST STRUKTUR OG FRI UTFOLDELSE
I arbeidet med de yngste er struktur viktig, samtidig som lederne må være fleksible og sørge for at barna synes det er gøy. Hver øvelse i minikoret har faste rammer fra åpningssangen til bruk av instrumenter og rekvisitter. Repertoaret er variert, men alltid preget av kvalitet, variasjon og slitestyrke.
– Jeg er opptatt av at musikken vi bruker skal være både tradisjonssanger og sanger som de kanskje ellers ikke ville hørt. Jeg er selv glad i Eldbjørg Raknes sine sanger med Inger Hagerup sine dikt og bruker flere sanger fra Geirr Lystrup og metodeboken Bie, Hei! fra Musikk fra livets begynnelse, forteller Åshild. – Vi bruker også sanger på nynorsk ettersom det er mange av barna som har det som sitt hovedmål i denne kommunen.
En god del av repertoaret og metodikken vil mange kunne kjenne igjen fra kurs i regi av Musikk fra livets begynnelse, og Åshild anbefaler nettopp kursene for å få inspirasjon til både korarbeid, musikk i barnehage og til musikkgrupper med de minste.
Kollega Sandra bidrar med kreative aktiviteter, som skaper variasjon i øvelsene. I vår laget barna flotte sangfugler av doruller, som de har dekorert rommet med.
SAMARBEID OG UTVIKLING
Koret jobber prosjektbasert, og målet er å gi barna musikalske høydepunkter uten at det skal bli for mye. Et eksempel er innspilling av sangene til metodeboken Musikalsk kokebok og sangboken Småtrall, som Åshild har utviklet sammen med kollega Erika Kroken.
Samarbeid mellom ulike aldersgrupper står sentralt. Barna får jevnlig synge med eldre sangere enten det er med ungdomskoret eller damekor i Øygarden kommune.
– De yngste strekker seg etter de eldre. Det er en naturlig læringsform og veldig givende for alle parter, forteller Åshild. >>
Repertoaret er variert, men alltid preget av kvalitet, variasjon og slitestyrke.
KJØNN OG DELTAKELSE
En utfordring koret har møtt, er at det er lav andel gutter særlig i de yngste gruppene. Noen steder løser de dette med egne guttekor, noe også Øygarden vurderer. Åshild har tanker om å starte egne guttegrupper og trekker fram at andre kor har erfaring med at mannlige dirigenter kan ha positiv effekt på rekrutteringen.
PÅ JAKT ETTER FLERE OG MER BÆREKRAFTIGE LØSNINGER
Kampen om barnas tid er reell, og Åshild ser at det er vanskelig å konkurrere med andre aktiviteter etter skoletid. Derfor vurderer hun nå å starte korgrupper i SFO-tiden inspirert av Bergen barnekor, som har hatt slike grupper i over ti år.
– Det handler om å nå flere. Jeg tror vi kan gjøre mye om vi samarbeider mer med skolene og barnehagene, sier hun og legger til at det er et ønske å kunne gi flere tilbud til skolene.
Planen er å lage overgangskor, der barnehagebarn besøker skolen og synger sammen med de eldre barna. Dette er en modell som brukes flere steder, blant annet i Sunnfjord kulturskole med opplegget om Frode Laks*. Barna blir både kjent med skolen og med noen av elevene, og det kan gjøre skolestart enda tryggere for barna.
KVALITET OVER KVANTITET
Åshild er tydelig på én ting: Det skal være kvalitet i det barna får være med på. Ikke for mange opptredener, ikke for mye stress, men noe å vokse på.
– Barna må oppleve at de blir sett, og at det de gjør betyr noe. Jeg har tro på trygghet, variasjon og nøye utvalgt musikk – og det gir resultater, sier korleder Åshild Eriksen avslutningsvis.
Under kan du se Åshild sine 10 beste tips for deg som vil starte kor med førskolebarn.
TIPS TIL DEG SOM VIL STARTE MINIKOR:
1. Start tidlig – rekruttering fra musikkgrupper og barnehage er effektivt.
2. Faste rammer – faste rammer gir trygghet for små barn.
3. Jobb sammen – to voksne gir bedre støtte og variasjon. Bytt på å lede og akkompagnere.
4. Organiser koret – sørg for å ha et styret som kan ta seg av det praktiske.
5. Søk midler – bli medlem i et korforbund og søk midler som kan bidra til lave kostnader på for eksempel turer
6. Lag prosjekter med mening – heller færre og gode, enn mange og slitsomme.
7. Finn samarbeidspartnere – skoler, barnehager og andre kor kan utvide rekkevidden.
8. Vær fleksibel med tid – vurder øving i SFO-tid eller i skolen for bedre tilgjengelighet.
9. Vær bevisst på kjønn og rollemodeller – mannlige ledere og egne guttegrupper kan hjelpe.
10. Variasjon – skifte i energi gir mange fordeler i et kor med små barn. Legg inn dans, bevegelse og sangleker. for-alle/frode-laks/
Tekst: Kajadilani Fiiksdal, medarbeider for Syngende barnehage.
Høstsemesteret er godt i gang, flere barnehager rundt omkring i landet har hatt inspirasjonskurs og nye
Syngende barnehager er kommet til. Her er noen tips til sangsatsingen i høst.
LOGG INN FOR ALLE DIGITALE RESSURSER
Alle ansatte og foresatte tilknyttet Syngende barnehager kan logge inn og få tilgang til digitale ressurser på våre nettsider. Fagbladet Ride ranke, digitale kurs og foredrag samt vår største og viktigste ressurs, Sangbanken, krever innlogging. Ta kontakt med leder eller musikkansvarlig dersom du ikke har fått logget inn enda. Er du lærer eller student/vgs elev ta kontakt med vår kontaktperson hos dere for å få innloggingsinformasjon.
PLAKATER
Alle Syngende barnehager får tilsendt plakaten «Vi er en Syngende barnehage!», og kan i tillegg bestille plakater til fem ulike rom i barnehagen, med tips til sanger og regler. Alle disse plakatene er dekorative og flere melder tilbake om at de er en god påminnelse til å synge daglig i ulike situasjoner. Send en e-post til post@musikkfralivetsbegynnelse.no for bestilling av plakater.
BROSJYRER
Brosjyren «7 gode grunner til å synge med barnet ditt» kan bestilles og deles ut til foreldre på foreldremøter, som et av flere tiltak for å inkludere foreldrene i sangsatsingen. «Veiledningshefte for Syngende barnehager» kommer nå i ny versjon og sendes til alle barnehager som ikke allerede har fått veiledningshefte i posten.
Vi anbefaler at alle ansatte gjør seg kjent med veiledningsheftet og at ressursgruppen bruker det aktivt i sin planlegging.
INSPIRASJONSKURS MED MUSIKKPEDAGOG
Alle Syngende barnehager får ett gratis 2-timerskurs, som gjennomføres i barnehagen med hele personalet på et personalmøte eller en planleggingsdag. Dere kan også bestille 2-timerskurs utover dette med en liten egenandel, der dere velger tema selv. Send en e-post til post@musikkfralivetsebegynnelse. no med forslag til dato og klokke-
slett, så engasjerer vi en kursleder, som kommer til dere med inspirasjon og masse sangglede.
MUSIKK & BARN PODDEN – TIL INSPIRASJON
I vår egen podcast – Musikk & barn podden – kan dere hente inspirasjon til ulike temaer som kan være aktuelle å ta opp på personalmøter, plandager eller foreldremøter. Eller hør den på vei hjem fra jobb!
VEILEDNING
Dersom ansatte ønsker veiledning med musikkpedagog er det mulig å ta kontakt med meg eller med kursleder fra inspirasjonskurset, for å avtale 30 minutters gratis veiledningssamtale og få støtte til videre sangsatsing.
Spretne melodier handler ofte om noe muntert, og dette er også tilfellet med «Røysekatt»! Denne morsomme folkevisa forteller om en kvikk og listig luring som har sneket seg inn i ostestabburet.
Røyskatten er en liten rakker som gjerne gjemmer seg i steinurer eller gamle bygninger, og et ostelager kan være et yndet tilholdssted. Ikke fordi røyskatten er spesielt glad i ost, men fordi musene er det, og da følger jegeren etter!
DANS
Låta går i frisk reinlendertakt og det kiler i dansefoten! Her er det bare å ta i ring og komme seg ut på gulvet. Korrekte reinlendertrinn trengs ikke, vi kan fint hinkehoppe eller bare springe i ring mens vi synger. De minste barna kan humpes opp og ned på fanget og slippes ned mellom lårene til den voksne på det siste ordet i sangen: «sa’o!»
AKKOMPAGNEMENT
Sangen kan også synges sittende i ring mens vi holder pulsen ved å slå oss taktfast på lårene, eller klapper i hendene. Vi kan også spille til på instrumenter som trommer, rytmeegg og rytmepinner. Barn har ofte ikke så lett for å synge og spille samtidig, så vi kan godt fordele oppgavene på en spillegruppe og en stemmegruppe.
VEKSELSANG
«Røysekatt» innbyr også til å hermesynge annenhver setning, enten med en forsanger som synger først og hele gruppa hermer, eller med to grupper som synger én og én setning vekselsvis. Eller så kan én gruppe synge de to første setningene som et gjentatt spørsmål og en annen gruppe synger det gjentatte svaret og så synges resten av sangen sammen.
SPRÅK OG TEMATIKK
Teksten er på nynorsk, noe som er vanlig når det gjelder folkemusikk. Vi kan gjerne snakke litt om dette med barn som har bokmål som hovedmål og kanskje ikke møter nynorsk og dialekter så ofte. Det er også på sin plass å snakke om røyskatters levevis og om hva sangen formidler på en humoristisk måte om dette. At dyr kan snakke med mennesker, er noe barn antagelig ikke stiller spørsmål ved, men denne formen for personifisering kan jo også være et tema videre inn i dyrefortellinger og eventyr.
R-LYD EN
Røysekatten er også fin å øve på r-lyden til. Vi kan forsterke innøvingen ved å snakke rytmisk i kor og leke med overdrivelser av r’ene: RRRøyskatten RRRikker på RRRompa si.
TALEKOR
Den offisielle stavemåten er forresten røyskatt. Røysekatt er dialektisk.
Jeg har brukt røyskatt i dette litt mer avanserte forslaget til talekor fordi jeg synes det fungerer best rytmisk:
Enkleste variant: Hvis dette er for vanskelig, eller vi ikke kan noter, kan vi alle sammen i stedet øve på å si alle ordene samtidig med en rytme som vi selv lager, ett og ett utsagn etter hverandre om igjen og om igjen til det svinger: «Røyskatt», «rakker», «ost og mus».
Litt mer avansert: Vi deler barna i tre grupper som sier hvert sitt utsagn i tur og orden etter hverandre.
Talekor trener oppmerksomhet, evnen til å lytte og å vente på tur. Vi øver også på puls, rytme, og uttale av stavelser og lyder. I tillegg til å trene på å si «r,» som nevnt over, kan vi også trene på å si «s» i «ost og mus». Rytmen i talekoret gjør at særlig den første s’en blir trukket ut så vi virkelig får kjent på den.
ARRANGEMENT
Sanger bør som regel synges mange ganger med små barn. Da er det fint å variere med vekselsvis sang og talekor: Syng sangen, si talekoret, syng sangen osv.
«Røysekatt» finnes også på albumet Syng med Småkvedarane, en barnesanggruppe fra Voss, ledet av folkesangeren Berit Opheim. Albumet består av 25 folkeviser som passer fint for barn.
Bokomtale Fellesskap, folkehelse og beredskap gjennom musikk
FORFATTERE: NORA BILALOVIC KULSET OG KIRSTEN HALLE
Tekst: Lise Lotte Ågedal
Kulset og Halle har skrevet en liten bok om betydningen av fellesmusisering. Boka vil sannsynligvis inspirere mange studenter, men kunne med fordel vært noe mer nyansert.
I denne teksten skriver jeg om hvordan jeg opplevde å lese boka. Jeg har dyp respekt for forfatterne, og jeg er både begeistret og litt kritisk.
DEN LILLE, GRØNNE BOKA
Boka har et godt, lettlest språk, og er deilig å lese. Den er fri for krunglete, “vanskelig” språk, som vi ofte møter i fagbøker (og særlig i vitenskapelige artikler). Enkelte forfattere flotter seg med et tungt språk som fører til at svært få orker å lese tekstene deres. Slik er ikke situasjonen hos Halle og Kulset. De skriver slik at folk forstår, og takk for det. Dette fører til at jeg slipper å lese enkelte setninger igjen, fordi jeg forstod innholdet den første gangen. Boka er på kun 74 sider, og ble lest i løpet av to korte kvelder.
STUDENTFAVORITT?
Jeg tror at studenter innenfor flere fagdisipliner vil like boka svært godt. Det er ikke kun fordi den er lettlest. Hovedsaken er at den inneholder mye gull fra fagfeltet, som er beskrevet på en praksisnær og underholdende måte. Jeg likte
spesielt de siste historiene som ble presentert i boka, hvor vi kan lese om hva som skjer når fremmede folk plutselig begynner å synge sammen. Min favoritt er historien om et bryllup, hvor en av gjestene plutselig roper ut; -Er det en lærer i salen? Etter en kort stund reiste det seg en lærer opp som dro i gang gjengen på en forbilledlig måte. Hvordan dette skjedde skal jeg ikke røpe, for det kan du lese om i boka. Da Kulset senere spurte vedkommende hvorfor han spurte etter en lærer og ikke en musiker, ble svaret følgende: -Nå trengte vi å synge sammen, og en lærer kan akkurat det med å få ei gruppe folk til å synge sammen sånn som det der (...) det er en viktig del av det å være lærer, at du kan en sang som alle kan bli med på. Det er liksom esset i ermet deres, slik at de når som helst kan gjøre sånn med ei gruppe mennesker som det hun gjorde med oss nå. Det er slike beskrivende historier jeg tror treffer studentene best, hvor sangens betydning illustreres gjennom ekte hendelser med ekte mennesker. Det er også fint å få det svart på hvitt hvordan sang kan fremme positive følelser.
DEN
VIKTIGE SANGEN
Budskapet i boka kommer tydelig frem hele veien; at det å synge sammen er godt for både fellesskap og samhold, og at det er positivt for helsa. Dette herlige budskapet kommer gjentatte ganger, og minner oss om at vi står sterkere sammen. Vi er jo flokkdyr og blir sterkere når vi opplever at vi står sammen med flere. Det kunne med fordel vært noen færre repetisjoner når det kommer til nettopp dette, samt at det å synge sammen kan regnes
som et sunt livsstilsvalg på linje med å spise sunt og sove nok. Det er gode poeng, men de trekkes frem flere ganger. Sett med et positivt blikk, får vi i alle fall med oss det gode budskapet.
FOR ENKELT?
Teksten er lettlest, men teksten kunne med fordel vært noe mer nyansert når det kommer til positive effekter av å synge sammen. Det at alle blir glade og produserer oxytocin når de synger sammen, er jeg ikke helt med på. Det er nok riktig at svært mange vil oppleve glede og samhold når de synger sammen, men jeg mener det blir unyansert å hevde at alle har det slik, og at det blir slik hver gang. Jeg er glad i å synge i enkelte settinger, men kan kjenne på det som en traurig og mindre gledelig opplevelse i andre. Såpass ærlig må jeg være.
Jeg har flere i min omgangskrets som gremmes bare ved tanken på å synge sammen med andre. Det er ikke slik at alle disse menneskene har stemmeskam heller, men de opplever konseptet allsang som ubehagelig og noe påtvunget.
I undervisning har jeg opplevd at jeg har tolket en situasjon helt feil. Jeg husker for eksempel at jeg steppet inn som vikar for en stor gruppe med lærerstudenter. Jeg skulle undervise i pedagogikk og det var mellom 70 og 90 studenter i et stort auditorium. Stemningen var litt slapp, så jeg sa at alle skulle reise seg opp og synge med meg. Min opplevelse var at rommet svingte og at alle hadde det helt konge. Jeg fikk noen grandiose tanker om meg selv som lærer, og følte meg over snittet god den dagen. Det var
derfor ganske overraskende da jeg fikk flere e-poster de kommende dagene fra studenter som hadde vært til stede. De sendte meg ikke e-post for å takke for årets opplevelse, snarere tvert imot. De skrev at det å synge sammen med andre var det aller verste de kunne bli utsatt for, og at de ikke turte å komme på neste undervisningsøkt dersom denne aktiviteten skulle bli gjentatt.
Både Kulset og Halle er godt bevisst på begrepet stemmeskam og utfordringer folk kan ha når det kommer til å synge sammen. Dette nevnes også i boka. Det er derfor litt underlig med den noe ensidige fremstillingen av produksjonen av oxytocin og endorfiner i forbindelse med fellessang. «Siden det å synge sammen skaper fellesskap, tilhørighet og trygghet, har det en positiv innvirkning på helsen» (s. 72). Ja, sang vil absolutt kunne ha en positiv innvirkning på helsen til de som nettopp kjenner at de løftes av fellessangen, og det er nok disse Halle og Kuslet tenker på. Dette gjelder sannsynligvis det store flertallet. Alle de i midten som opplever det som litt jovialt og gøy å kunne synge sammen, og som gjerne avslutter allsangen med å le lett og se på hverandre. At det de skriver gjelder for folk flest, kan jeg med andre ord være helt med på.
ALLE SYNGER RENT?
Det er en annen ting jeg også stusser litt over i boka. På side 54 står det: «Vi kan synge, og vi synger rent.» Tidligere i boka nevnes amusi, som viser til en nedsatt evne til å høre forskjell mellom toner og rytmer, så denne ytringen blir i kontrast til det som nevnes der. Videre står det at «det er liten forskjell på hvor rent profesjonelle sangere og ikke-profesjonelle sangere kan synge vanlige sanger.» Her dukker det opp flere spørsmål hos meg. Det å synge rent på folkemunne, handler vel om å treffe
alle tonene? Dersom det handler om å synge helt rent, altså i nøyaktig pitch, er det imidlertid svært få som klarer dette. Det krever mye øving og et svært godt trent øre.
Det å hevde at ikke-profesjonelle sangere synger like rent som profesjonelle sangere, mener jeg er feil. Det å være en sanger er ikke en beskyttet tittel, og er noe alle kan kalle seg. Det som derimot ligger i å være profesjonell sanger, er at du lever av å synge. Det er det kun de som er dedikert nok og gode nok som kan være, i alle fall dersom de vil ha smør til brødet. Jeg mener med andre ord at denne påstanden virker selvmotsigende med hensyn til det som ble nevnt tidligere om betydningen av å trene. Det står jo at om man trener mye, så blir man flinkere til noe. De som lever av å synge, synger naturligvis mye mer enn de som ikke lever av det. De må også ha en sangstemme som folk er villige til å betale for å høre, ettersom de skal leve av det, og ligger da naturligvis nærmere en korrekt pitch enn de som synger på fritiden som hobby. Jeg tror imidlertid at jeg forstår hvorfor forfatterne har skrevet dette. Deres budskap er jo at alle skal synge med den stemmen de har, men jeg lurer på om et bedre og mer riktig fokus vil være å fremelske og normalisere den folkelige sangen. Den som ikke er helt ren og i pitch. Det er jo tross alt den det er mest av.
TRENING
Jeg må berømme forfatterne for at de trekker frem hvor viktig det er å trene på å synge eller spille, for å utvikle vår musikalitet. Det er nemlig en ganske vanlig oppfatning at musikalitet er noe man har eller ikke. Forfatterne beskriver at vi alle er født musikalske og knytter dette til spedbarnets tidlige musiske kommunikasjon med sine omsorgspersoner, såkalt kommunikativ musikalitet. Denne iboende musikaliteten
må så få lov til å videreutvikles, på samme måte som språket vårt. Jeg synes de beskriver dette godt ved å vise til at barn som stimuleres godt språklig, ved at de for eksempel blir lest for, også kan få et godt språk. De samme mekanismene gjelder for utviklingen av vår musikalitet. Om vi ikke stimulerer og bruker den, utvikles den heller ikke.
VI, OSS, SAMMEN
Alt i alt liker jeg boka. Jeg tenker at den får frem budskapet om fellessangen på en god måte, og den bidrar til at flere åpner øynene for hva sang kan bidra til. Jeg liker også veldig godt at de trekker frem verdien av å kunne de samme sangene. Hva skjer i rommet når alle plutselig stemmer i og synger den samme sangen? De kaller dette for fellesskapsmusisering, og forklarer at den binder mennesker sammen og legger til rette for at vi blir raskere kjent.
Kurskalender høsten 2024
Digitalt kurs
Velg mellom 25. og 26. september
Ro og hvile
Bli med på digitalt kurs med Kajadilani Fiiksdal som kursleder. Kurset er gratis og åpent kun for medlemmer og ansatte i Syngende barnehager. Samme kurs kjøres på både dag- og kveldstid.
Kajadilani vil presentere gode grunner og fordeler ved å innføre hvilestund og aktiviteter som gir ro, sammen med barn. Deltakerne får også konkrete forslag til beroligende sang- og musikkaktiviteter.
Kajadilani Fiiksdal er ansatt som medarbeider for Syngende barnehage. Hun har jobbet med musikk og barn i snart 30 år og fikk tidlig interesse for sang- og musikkaktiviteter og øvelser som fremmer ro og hvile.
Kurset gjennomføres på Zoom. Alle påmeldte vil få opptak av kurset, så hvis du ikke kan delta i sanntid, får du mulighet til å se kurset i opptak. Vi anbefaler imidlertid at alle som har mulighet, deltar i sanntid, for best opplevelse og kursutbytte.
Ro og hvile sammen med barn er også et av flere tiltak under vår markering av Verdensdagen for psykisk helse, som pågår i uke 39-42 over hele landet.
Tid
25. sept. kl 1800-1930
26. sept. kl 1000-1130
Påmelding
Send påmelding til: post@musikkfralivetsbegynnelse.no med følgende informasjon:
- Ditt navn
- Evt navn på barnehage, kulturskole eller annen institusjon
- Om du deltar på dagtid, kveldstid eller kun vil se kurset som opptak
- Epostadressen som kurslenken skal sendes til Vi tar imot påmeldinger helt fram mot kursstart.
Folkesanger fra Nord-Norge
ÅshildEriksenogErikaKroken.Foto:JøranIngvaldsen
SigridRandersPehrson
Musikalsk kokebok
TROMSØ, 3. OKTOBER
Kursleder, Sigrid Randers-Pehrson, er oppvokst i Vesterålen blant sangglade mennesker og er i dag profesjonell folkesanger. Kurset er aktuelt for alle som vil lære seg sanger hentet fra den nordnorske kulturarven, og som ønsker å synge sammen med barn.
Kursinnhold
Hvor var det egentlig det startet…? Kanskje startet det så enkelt som en mor, ett barn, en rytme, en stemme. Det er Sigrids utgangspunkt i sitt arbeid med folkemusikk for barn og voksne. Bånsuller, leiker, regler, traller og sangleiker er grunnfjellet i musikken mellom liten og stor, og det er nok å ha en kropp og en stemme - da har du alt du trenger! Vi skal lære oss materiale fra Nord-Norge som kan brukes med og uten bevegelser, og som kan tilpasses flere aldersgrupper. Stoffet kan alltid erstattes av DIN lokale variant av ei vise eller regle!
Om kursholder
Sigrid studerte ved Høgskolen i Telemark og Ole Bull Akademiet på Voss, med Sondre Bratland som læremester. Hun tok mastergrad i musikkvitenskap med temaet «kvedarkor», og deltar i A-klassen på
ÅLESUND, 19. SEPTEMBER
STAVANGER,
17. OKTOBER
Musikkpedagogene, Erika Kroken og Åshild Eriksen, har gitt ut en metodisk fagbok, som inneholder ferdige musikksamlinger tilrettelagt for alle som bruker musikk i arbeid med små barn.
Boka bygger på mange års erfaring fra musikkgrupper med barn i førskolealder, og målgruppen er kulturskolelærere, barnehagepersonale og alle andre som ønsker å skape engasjerende musikkaktiviteter med barn. Kurslederne vil gjøre rede for sine arbeidsmetoder og valg og samtidig lære bort en god del av stoffet sitt.
Innhold i boken
Musikalsk kokebok består av 30 musikksamlinger med ferdige oppskrifter, og du vil finne sanger, sangleker, dans, regler og eventyr. Disse elementene danner grunnlaget for å skape varierte og engasjerende musikksamlinger som stimulerer barns sanser, bevegelse og kreativitet. Oppskriftene kan brukes slik de er, eller man kan utvide og endre på oppleggene. Sangboka «Småtrall» er direkte knyttet til fagboka.
Landskappleiken. Sigrid er også utdanna ved Complete Vocal Institute i København, og har mange år bak seg som lærer i kulturskole og videregående skole, med elever fra spedbarnsalder opp til voksne. Hun har også skrevet to sangsamlinger med folkemusikk fra nord, som passer til bruk med barn.
Tid
3. okt. kl 1130-1530. Påmeldingsfrist: Snarest
Målgruppe
Kursene er åpne for alle interesserte og rettes mot kulturskolelærere, barnehageansatte og andre som leder musikkaktiviteter med små barn.
Kursavgift
Medlemmer og ansatte i Syngende barnehage: kr 600. Ikke medlem: kr 800. Fulltidsstudenter: gratis
Mer informasjon og påmelding https://www.musikkfralivetsbegynnelse.no/kurs-og-arrangementer
Kurset
Dette blir et konkret og praktisk kurs, der du får med deg mye godt musikkmateriale hjem. Materiale som kan tas i bruk allerede neste dag!
Om kursholderne
Åshild Eriksen og Erika Kroken jobber begge i Øygarden kulturskule. Erika har sin utdanning fra Budapest, mens Åshild har tatt rytmikkutdanning ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. De er begge engasjert som kursledere for Syngende barnehager, kulturskoler og andre målgrupper og har mye erfaring fra musikkarbeid i kulturskole, med barnehagebarn og personale.
