Lær om hvordan tegn til tale kan læres inn fra barna er veldig små.
Side 10-16
Lekende forbilder
Lytt til dramalærerens fortelling fra gamledager, om hvordan voksenpersoner i livet hennes bidro til en leken og god barndom.
Side 18-20
Kunstens muligheter (i spesialpedagogisk arbeid)
Les om boka og hvordan vi kan jobbe mer tverrestetisk i vår egen musikkpraksis.
Side 21-25
INNHOLD
Leder | s. 4
Ved Bente Bogen
Barselsalongen | s. 5-9
Om et samlende sted for småbarnsforeldre og småbarn.
Tegn og Trall | s. 10-16
Det er utrolig hvor godt et lite barn kan kommunisere om det lærer seg “baby-tegn” via sang.
Tips meg om dine barnesanger! | s. 17
Tom Næss planlegger en ny innspilling av barnehagens favorittsanger, og ønsker tips fra deg.
Lekende forbilder | s. 18-20
Om betydningen av å være en lekende voksenperson
Kunstens muligheter
(i spesialpedagogisk arbeid) | s. 21-25
La deg inspirere av hvordan andre fagfolk jobber med kunst, drama, litteratur og musikk.
Elefantteateret | s. 26-29
Hva er Elefantteateret? Det skal jeg fortelle deg!
Folkemusikkspalten | s. 30
Lær en ny bånsull som kan brukes til trøst og ro.
Politikerne strømmer til Syngende Enerhaugen barnehage | s. 31
Vi fikk storfint besøk og felles musikkopplevelse
Musikktilbud knyttet til barselgruppe på helsestasjon | s. 32
Lyst til å starte opp et musikktilbud selv?
Det kan du få hjelp til!
Kurskalender våren 2024 | s. 33-35
Gled deg over vårens mange og inspirerende kurs.
Kanskje du finner et som frister?
21-25
Om Musikk fra livets begynnelse
MLB ble stiftet i 1990 og er en landsomfattende, musikkfaglig organisasjon med omlag 500 medlemmer. De fleste er musikkpedagoger, barnehageansatte og andre som arbeider med barn.
www.musikkfralivetsbegynnelse.no
Satse på sang
og musikk i din barnehage?
MLB arrangerer kurs og fagdager, og har egen digital ressursbank full av inspirerende videoer, foredrag og lydfiler: www.skattkammer.no
Vi er også operatører for kurs og veiledning av over 200 Syngende barnehager!
www.syngendebarnehage.no
| Redaktør |
Lise Lotte Berg Ågedal
Kjære lesere av Ride ranke
Våren er i anmarsj og det gledes over stadig lysere dager og mer overskudd; overskudd som kan brukes til å blant annet synge og spille mer i hverdagen. Jeg kjenner i alle fall at kroppen er i ferd med å tre ut av vinterdvalen. Sola gjør godt! Temaet for denne utgaven er Kunstens muligheter i arbeid med barn. Jo dypere jeg har dykket ned i tematikken, jo mer har jeg lært om hvor mye vi har å lære av de andre praktisk-estetiske fagene, og at feltet er stort. Jeg formulerer noe om dette i beskrivelsen av boka Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid. Her beskriver jeg noe av innholdet i boka og knytter det til musikkpraksis med barnehagebarn. Ut over dette er det en rekke spennende artikler i bladet som behandler tematikken på ulike måter. Du kan lese om tegnsang, som handler om hvordan babyer kan lære “babytegn” gjennom sang for å kunne gjøre seg forstått. Du kan lese om barselsalongen, og få innblikk i noe av det gode arbeidet som gjøres her. En ny musikkproduksjon er i gang og det søkes etter gode barnesanger som fortjener en nyinnspilling, eller kanskje du har laget en selv som du ønsker å få innspilt? Du kan lese om Elefantteateret og få innblikk i betydningen av å være en lekende voksen.
Bladet er også spekket med spennende muligheter for kurs. Se om du finner noe som kan passe for deg!
I den neste utgaven av Ride Ranke blir temaet Humor! Åh, så gøy det skal bli å jobbe med dette. I likhet med mange andre har jeg erfart hvor viktig humor kan være i et musikkpedagogisk eller musikkterapeutisk arbeid med barn. Det kan enkelte ganger være selve nøkkelen til deltagelse, hvor glede og humor motiverer barnet til å spille eller synge på nye måter. Jeg vil gjerne høre dine historier når det kommer til humor og musikkaktiviteter med barn. Vi vet jo også at humor kan få motsatt effekt, dersom den ikke treffer målgruppa. Dette perspektivet bør også trekkes frem. Ikke nøl med å kontakte meg, for jeg blir veldig glad for e-post og er avhengig av innsendte bidrag for å skape et så godt blad som mulig.
Hilsen fra Lise Lotte
| LEDER| Bente Bogen
Lederen har ordet!
Musikk fra livets begynnelse er i gang med å lage nye nettsider som skal være klare i løpet av våren 2024. I arbeidet med å overføre alt stoffet, har det vært morsomt å få et overblikk over hvor mye vi egentlig har å tilby. Skattkammer, vår digitale ressurs, rommer webforedrag, metodikk og lenker til artikler og forskning. Vi har også 260 sanger og regler på video. Når de nye nettsidene er klare, kan man filtrere søkene i Skattkammer, noe som gjør det enda lettere å finne egnet repertoar.
MLB sin nye medarbeider, Kajadilani Fiiksdal, har siden høsten 2023 jobbet veldig godt med utadrettet arbeid. Hun har økt vår aktivitet i sosiale medier betraktelig, både på Facebook og Instagram. Blant annet har hun startet Musikk fra livets begynnelse FORUM på Facebook, som er åpent for alle medlemmer. Her kan man komme i kontakt med andre på feltet og engasjere seg faglig. I den nye, planlagte podcasten, som kommer i løpet av våren vil man kunne høre om aktuelle tema innen fagfeltet musikk med barn og møte nye og gamle musikk-kollegaer. Hun har også intensivert arbeidet med å rekruttere nye Syngende barnehager. Det er veldig gledelig at vi har fått nærmere 50 nye Syngende barnehager siden november 2023!
Vi har også fått laget en inspirerende videoserie på 9 episoder med varighet på 2–3 minutter fra Tjodmarka Syngende barnehage, som viser hvordan sang er blitt en naturlig del av hverdagen i barnehagen. Serien ligger i Skattkammer under Kurs og opplæring – Musikk i hverdagssituasjoner. For å stimulere sangen med de minste barna har vi utarbeidet et opplegg og tilbudt kulturskoler og musikkpedagoger økonomisk støtte til å arrangere info-treff med sang for nybakte foreldre i samarbeid med helsestasjoner. Dette gjør vi blant annet for å inspirere til etablering av flere Musikk fra livets begynnelses-grupper i lokalmiljøet. Mer informasjon om tilbudet fås ved henvendelse til daglig leder Bodvild Solheim.
Ride Ranke handler denne gang om kunstens muligheter i arbeidet med barn. Vi håper du blir inspirert av årets første utgave av bladet!
- Bente
GISELA AASHEIM
er utdannet musikkpedagog og musikkterapeut. Hun har mange års erfaring med å lede musikkgrupper med barn både i Oslo og nå på Lillestrøm kulturskole. Hun har musikkundervisning for førsteklassinger, har pianoelever og som musikkterapeut leder hun sangog bevegelsesgrupper ved alle bo- og omsorgssentrene i kommunen, i tillegg til demenskor. Hun sitter i styret i organisasjonen Musikk fra livets begynnelse og holder kurs for Syngende barnehager og generasjonssang.
– et nydelig navn på et sted for påfyll for både hode og kropp, for voksne og barn.
Tekst: Gisela Aasheim
Siden høsten 2020 har jeg ledet Musikk fra livets begynnelse i det som kalles Barselsalongen i Oslo, og her ønsker jeg å fortelle litt om dette stedet som jeg opplever som et flott og unikt tilbud til småbarnsforeldre og deres små.
Smak litt på ordet salong. Kanskje ser du for deg en sosial og intim møteplass? Et sted hvor man kan føle seg komfortabel og avslappet og møte andre som deler en felles interesse? Initiativtaker Caroline Bækkelund Ellingsen forteller at ordet Barselsalongen gir uttrykk for at gjestene kommer til noe mer enn en café, tett med bord og gjennomstrømming av mennesker. I salongen er det lunt, du kan lene deg tilbake, unne deg litt ekstra luksus og kvalitetstid. Og selv om ordet barsel viser til en begrenset tidsperiode i fagspråket, syns Caroline ordet passer til å formidle at det er et tilbud til foreldre i permisjonstiden og den første fasen med en liten nykommer.
Barselsalongen er et levende tilbud som startet opp i 2020 og nå går sin gang takket være en ivrig Caroline, som startet dette sammen med Paulo Letelier. De brenner for dette med for å skape noe genuint og nyttig for småbarnsforeldre. Salongen er altså et sted der småbarnsforeldre kan treffe andre foreldre og møtes i barselgrupper, eller
bare komme innom for en kaffe. Caroline forteller at hun selv kjente på behovet da hun var i permisjon og derav kom selve idéen. Hun opplevde at det ikke var så mange steder å gjøre av seg. Det er mange barnevennlige kafeer og lokaler i byen, men denne plassen er skreddersydd for at småbarnsforeldre skal kunne hygge seg, like mye som minstemann. Her kan du bestille bord eller droppe innom, og du som mor eller far får kvalitetstid med din lille, men også med likesinnede som er i samme boble. God plass til barnevogner, lekematter, ammeputer og kvalitetsmat for barna er noe av det Barselsalongen har å by på.
HVORFOR OG HVORDAN BLE MUSIKK EN VIKTIG DEL AV BARSELSALONGEN?
Høsten 2020 ble jeg kontaktet av Caroline. Hun fortalte at de ønsket babysang i Barselsalongen ettersom det er en aktivitet som er meningsfull på grunn av verdien av musikk og det å synge sammen med barnet. Det gir glede og er noe alle kan delta i. Hun sa videre at det var et bevisst
valg å spørre organisasjonen Musikk fra livets begynnelse om å samarbeide med dem om dette tilbudet, fordi det var viktig for dem med den musikkpedagogiske kompetansen inn i en gruppe hvor deltakere var nye for hverandre og kanskje også i rollen som foreldre. Hun tok kontakt med styreleder i organisasjonen Bente Bogen, som i sin tur gav ballen videre til meg.
Mitt første møte med Caroline og Paulo var i lokalene til Tukthuset på Youngstorget hvor de først åpnet Barselsalongen. Tanken var at Musikk fra livets begynnelse skulle være et kurs over 5-8 ganger, men det viste seg å bli vanskelig å få foreldre til å forplikte seg til flere ganger. Derfor ble det til at vi valgte å prøve drop-in. I begynnelsen startet vi med de få som meldte seg på. Vi valgte å gjennomføre en del ganger for å skape en interesse. Det viste seg å være en god strategi. Etter hvert strømmet det på med påmeldinger og det ble et populært tilbud. Barselsalongen måtte avslutte i disse lokalene og gikk videre
”
Det er mange barnevennlige kafeer og lokaler i byen, men denne plassen er skreddersydd for at småbarnsforeldre skal kunne hygge seg, like mye som minstemann.
med en pop-up versjon på Barcode Street Food. Også der ble Musikk fra livets begynnelse et populært tilbud. Den store interessen gjorde at vi noen ganger var opp mot 20 stykker, hvilket ble i meste laget, men vi ville ikke si nei til dem som ønsket dette. Det ble noe helt annet enn intimt og nært, men heller mye energi, med sang, dans og latter, og dette var veldig morsomt på sin måte.
BARSELSALONGEN I DAG
Høsten 2022 overtok Caroline og Paulo Aji Spiseri i Nydalen der Barselsalongen har vært en del av konseptet siden. Her er Musikk fra livets begynnelse et av flere tilbud for og med småbarnsforeldre. Her arrangeres det blant annet også foredrag med temaer som gir påfyll og inspirasjon til småbarnsforeldre og aktiviteter for hele familien i helgene.
Helt siden starten har Caroline hatt instagramprofilen «Barselsalongen», der hun skriver om tilbudet, legger ut bilder og arrangementer. Der er det også en link til >>
GYNGEPÅFANGET:Her er Caroline i lek sammen med enlitenvenn.Detergøyåkunnemøteandreisamme situasjonoglekemedmusikkogbevegelsepåbarnas premisser.Foto:Krafttakforsang
påmelding til mine kurs, og hun tar seg av all kontakt med foreldrene/de påmeldte. Vi har nå bolker på tre ganger, der man kan melde seg på til alle tre eller velge drop-in. Det er 15 plasser, men nesten alltid er det noen som i siste liten blir forhindret fra å komme, så vanligvis er det ca. 12 barn med foresatte i gruppen.
MIN ERFARING
Drop-in konseptet var noe jeg aldri hadde prøvd før, og jeg må innrømme at jeg ikke var veldig positiv til dette i starten. Men da det viste seg å være det eneste alternativet til å få satt i gang og gjennomføre, så ga jeg det en sjanse.
Det har jeg ikke angret på. Ulempen med drop-in er at jeg ikke blir ordentlig kjent med foreldrene og de små og derfor må legge det opp litt annerledes. Det er viktig at foreldrene skal føle seg trygge på hverandre og det vi gjør av sang og bevegelse. Jeg prøver å skape en tilstedeværelse og atmosfære i rommet hvor fokuset er barnet og musikken. Det handler mye om å være nærværende i stunden, akkurat som sitt lille barn. De skal ikke føle at det er noe krav til vakker stemme, og jeg legger alltid vekt på at jeg ikke er sangpedagog, men en musikkpedagog som elsker å synge med den stemmen jeg har. De må henge seg på, og så gjør vi dette til en fin musikkopplevelse
sammen. Jeg bruker i utgangspunktet sanger som de fleste kjenner, men hvis jeg merker at gruppen «tåler det», er det i tillegg alltid morsomt med noen overraskelser som dans og bevegelse, og sanger, rim og regler jeg opplever at de færreste kan fra før.
NÆRVÆR
I disse timene ser jeg ofte på meg selv som et redskap og at det er kontakten mellom foreldre og barn som er viktig, og det er like fortryllende hver gang å se og oppleve blikk og mimikk mellom foreldre og barn. Men det fineste med å lede slike timer er de fantastiske blikkene som jeg også
”
Det er uforpliktende samtidig som det gir noe å komme til, og det gir energi i en tåkete tilværelse med mye nytt, lite søvn og store omveltninger!
får innimellom. Store øyne som nysgjerrig følger lydene, sangene, de rytmiske bevegelsene mens de sitter helt stille, gynger eller hopper med i fanget til mamma eller pappa. De fleste foreldrene synger og danser med stor begeistring, og de gir uttrykk for at de setter stor pris på dette tilbudet sammen med sin lille. De treffer andre i samme situasjon og får et nettverk i Barselsalongen. Det er uforpliktende samtidig som det gir noe å komme til, og det gir energi i en tåkete tilværelse med mye nytt, lite søvn og store omveltninger!
På slutten tipser jeg ofte foreldrene om det åpne nettstedet syngendeforeldre.no. Der finnes det mange fine videoinnspillinger med foreldre og små barn som synger sammen, samt tips, råd og forskning på sangens virkninger. Jeg deler også ut brosjyren «7 grunner til å synge med barnet ditt» fra Musikk i livets begynnelse, som blir en fin avrunding.
Jeg ønsker å avslutte med å si at jeg er veldig takknemlig for at Caroline og Paulo har gitt meg muligheten til å være med på denne reisen.
Tegn og Trall
Tekst: Lise Lotte Ågedal
Ved bruk av babytegn med babyen vil det bli mindre frustrasjon, både for voksne og barn, og tegnene kan læres ved hjelp av sang. Babyer har et enormt læringspotensial og kan gi uttrykk for langt mer enn man skulle tro, om de lærer tegn.
Mel er mor til tre barn og hun oppdaget tidlig at barna var gode på å lære seg håndtegn. Barna lærte seg å kommunisere ved hjelp av tegn lenge før de klarte å uttrykke seg med ord. Grunnen til dette er at barn kan klare å kontrollere håndbevegelsene sine tidligere enn de klarer å snakke med ord. Det er mye som skal til for å skape et ord; man må klare å kontrollere både leppene, tungen og stemmebåndet. Dermed blir babytegn en bro over til talespråket.
– Det er en helt fantastisk følelse å kunne ha en to-veis kommunikasjon med det lille barnet ditt og forstå hva det faktisk prøver å uttrykke, smiler Mel. Hun forteller at dette har bidratt til mindre frustrasjon, både for henne selv og for barna, og hun fikk derfor et stort ønske om å skape et materiale som tok for seg nettopp babytegn ved hjelp av sang. Dette kommer jeg tilbake til. Nå skal vi ta det helt fra begynnelsen.
MARIANNE NOVÁKOVÁ
(også kalt Mel) er musiker og har jobbet som utøvende klarinettist i 10 år. I 2014 utformet hun kurset Tegn og Trall sammen med sin venn Heidri Faber. Kursene er for barn i alderen ca. 4 måneder til 2 år med foreldre. Kurset startet opp på Bærum musikk og kulturskole, men har fra 2015 blitt videreutviklet av Mel selv i privat regi. Hun holder fysiske kurs hjemme i sin egen stue på Grünerløkka, og har også nettkurs. Sjekk www.tegnogtrall.com for mer informasjon.
Man kan for eksempel lage tegn til bestemte familiemedlemmer eller en favorittleke.
DEN VIKTIGE GAVEN
Det førstefødte barnet til Mel fikk en DVD i gave til bursdagen sin. Lille Ollie fylte ett år og fikk en DVD med engelske sanger som hadde tegn tilpasset babyer. –Jeg startet med å synge disse sangene og bruke alle de tilhørende tegnene sammen med gutten min, og det tok kun 2 uker før han selv begynte å herme etter tegnene. Dette førte til at jeg ville legge inn flere tegn i vår kommunikasjon, da jeg observerte at han klarte å tilegne seg tegn raskt, sier Mel. Hun var i en barselgruppe i denne perioden og observerte at Ollie var lite frustrert sammenlignet med de andre barna i gruppa. Det er sannsynlig at det hadde en sammenheng med at Ollie klarte å formidle behovene eller ønskene sine til moren sin. –Han klarte å uttrykke at han var sulten, tørst, at han ville ha bamsen sin eller at han var trøtt. Det var så godt å slippe å gjette seg til hva han ønsket, sier Mel.
Det er en helt fantastisk følelse å kunne ha en to-veis kommunikasjon med det lille barnet ditt og forstå
hva det faktisk prøver å uttrykke.
Da hun ble gravid igjen tre år senere, og fikk Robin, ville hun se om det fantes et kurs med babytegn og sang slik som på DVD’en. Det hadde vært fint å treffe andre foreldre og gjøre en gøy aktivitet sammen med Robin, samtidig som hun kunne lære enda flere tegn. Til sin fortvilelse fant hun ikke noe og bestemte seg derfor for å ta saken i egne hender; hun skulle lage et metodisk opplegg selv som tok for seg innlæring av baby-vennlige tegn til sanger. –Jeg jobbet bredere med Robin og lærte han langt flere tegn enn jeg gjorde med min førstefødte. Det førte til at han ikke bare klarte å uttrykke at han ville ha bamsen sin, men at han kunne formidle hvilken bamse han ville ha. Han kunne også fortelle meg hvilken mat han ville ha og ikke bare at han var sulten. Dette førte faktisk til noen utfordringer når vi gikk forbi bakerier, for da kunne han gjøre tegnet for rosinbolle ustoppelig, og bli noe frustrert over at jeg ikke alltid gav han det han ville ha, ler Mel. Når de sang sammen kunne han også formidle hvilken sang han ville at mor skulle synge kun ved hjelp av tegn, og dette var lenge før han hadde utviklet et forståelig verbalspråk.
KURSTILBUD
Mel har utviklet tre ulike kurs for foreldre som vil lære babytegn. Hun har to «stuekurs», kurs 1 og kurs 2, som foregår fysisk i hennes egen stue på Grünerløkka, hvor hvert kurs gjennomføres én gang per uke over ti uker. Her samles små barn med foreldre, hvor alderen på barna varierer fra ca. fire måneder til to år. I tillegg har hun laget et nettkurs som er lagt opp slik som stuekurset med sine
10 timer. Både nettkurset og stuekursene har hun også laget engelsk/norsk utgave av. Disse kursene er rettet mot foreldre som ikke behersker det norske språket så godt, hvor sangene synges på norsk mens praten mellom sangene foregår på engelsk. – Det gir jo alle mulighet til å lære norske sanger og babytegn, selv om de ikke kan det norske språket enda, sier Mel.
Hun understreker også at sang er en god metode når det kommer til å lære seg tegn, for da kobles tegnene til både melodi og tekst som gjør dem lettere å lære. Dessuten gjør sangen det mye morsommere for både barn og foreldre å jobbe med innlæring av tegn. Selve innlæringsprosessen blir jo en lek i seg selv. I de ulike kursene, som alle går over ti uker, synges mange av de samme sangene gang etter gang. Det skal være mye gjenkjennelse og repetisjon, for slik læres tegnene av både voksne og barn. Hver uke har imidlertid sitt eget tema, hvor deltakerne kan jobbe litt ekstra med ord innenfor en spesiell kategori. Eksempler på temaer er; kroppen og klær, familie, dyr, leker og mat og drikke.
METODIKKEN
Mel ble inspirert av Sing and sign-konseptet som allerede eksisterte, og laget sin egen norskspråklige variant ut fra dette. I dette arbeidet har hun laget nye sangtekster til allerede kjente melodier for å gjøre innlæringen så enkel som mulig. Hun har valgt å bruke ord som er nyttige for barna å kunne i deres daglige kommunikasjon. – Det som gir meg aller størst glede er å se endringen fra gang til
gang. Jeg ser at mange av barna og foreldrene gradvis bruker mer og mer tegn i deres kommunikasjon ettersom kurset går. Enkelte har deltatt på flere kurs, og da blir effekten svært tydelig, smiler Mel.
Tegnene som Mel bruker er fra både norsk tegnspråk og tegn til tale. Hun har fått veiledning av en norsk tegnspråktolk for å forsikre seg om at hun bruker riktige tegn i sin praksis. Hun har imidlertid valgt ut tegn som er tilpasset de minste barna med tanke på deres motoriske utvikling. – Selv synes jeg også at det er gøy å lage noen egne tegn i tillegg. Man kan for eksempel lage tegn til bestemte familiemedlemmer eller en favorittleke. Da kan man forme tegnet etter hvordan noe eller noen ser ut eller hva en person liker å gjøre, forteller Mel. Hun understreker at babytegn brukes sammen med talespråket. Foreldrene sier ordet og gjør tegnet samtidig, for barna skal jo lære å prate etterhvert. Noen foreldre er redde for at bruk av babytegn vil forsinke barnets språklige utvikling, men dette stemmer ikke. Forskning viser faktisk det motsatte. Eksempler på slik forskning finner du til slutt i artikkelen.
”
Det førte til at han ikke bare klarte å uttrykke at han ville ha bamsen sin, men at han kunne formidle hvilken bamse han ville ha.
Mel sine barn, som hørte tre ulike språk fra fødselen av (engelsk, norsk og tsjekkisk) var tidlig ute med å snakke. –Jeg tror at gleden av å kommunisere og gjøre seg forstått, motiverte barna til å ville kommunisere enda mer, sier Mel.
HVORFOR ARRANGERES DISSE KURSENE?
Mel har selv erfart hvor enormt stor glede hun hadde av tegnbruk med sine tre barn, hvor hun gradvis avanserte bruken av tegn for hvert barn som ble født. Hennes yngste barn, Alice, var det barnet som lærte seg flest tegn (nærmere 200), og Mel opplevde dette som svært positivt
for deres muligheter til å kommunisere sammen og de fikk et nydelig og tett bånd. Hun ønsker å inspirere andre foreldre ved å fortelle om sin reise og lære kursdeltagerne om hvordan de også kan bruke tegn i sin daglige kommunikasjon med sine små barn.
FORNØYDE FORELDRE
På nettsiden hennes står det «Being able to understand what your child is thinking and wanting can really make things go more smoothly». Vi kan vel alle kjenne oss igjen over frustrasjonen som kan oppstå når vi ikke forstår hva babyen vår trenger, så disse ordene gir i aller høyeste grad mening. Mel forteller at det er vanskelig å faktisk forstå hvor mye barn kan klare å kommunisere dersom man ikke har forsøkt denne metoden selv. Foreldrene på kursene har fått en rekke overraskelser underveis av sine kompetente barn som formidler langt mer enn man kan vente seg ut fra barnas alder.
På nettsiden finner vi uttalelser fra foreldre som i stor grad forteller om gladere barn og mindre frustrasjon ved hjelp av tegn:
Vår baby begynte å gjøre tegn for melk allerede da hun var 6 mnd. I stedet for å gråte så gjorde hun melk-tegnet og fikk det hun trengte. Det var også lettere å kommunisere med barnehagen under oppstart da hun ikke kunne snakke enda, men tydelig viste tegn når hun var tørst eller sulten. – Siw
Lovis kommuniserer masse med tegn for tiden, det er veldig gøy og har allerede reddet en del situasjoner. Nå forteller hun oss når hun vil ha melk eller oliven (!), hva hun ser rundt seg, spør hvor ulike ting er, og sier «takk for maten» når hun er ferdig med å spise. – Mathilde
Det første tegnet sønnen vår lærte etter «melk» var «mer», og det er ganske beskrivende for hans personlighet. Han vil ha mer mat, mer sang, mer lek, mer gøy, mer av alt! Og det får han, fordi han kan fortelle oss at det er det han vil ha. – Sunniva
Det er jo nettopp evnen til å kunne formidle egne behov som kan begrense barnas frustrasjon, og da vil slik tegnhjelp komme godt med. En annen forelder forteller at
tegn også kan være godt selv om du har ordene for det du ønsker å si, dersom du er sliten og trøtt:
Julaften da den minste var 1,5 år tenkte vi at hun bare kunne være oppe så lenge hun ville. Da klokken var en halv time over tiden hun normalt pleide å legge seg var hun helt ferdig, tasset bort til pappaen og ga tegn for smokk og sove. Hun kunne egentlig ordene for det da, men var så sliten og ferdig i hodet at det nok var enklere å bare vise med tegn hva hun ville. – Signe
For enkelte barn blir noen tegn viktige enn andre, og da kan man jobbe spesifikt med de tegnene som barnet trenger for å kunne uttrykke seg på sin måte:
Det er særlig tegnet “åpne” som har vært en nøkkel for å uttrykke behov for vårt barn. Han vil gjerne ha hjelp til å åpne ting, og vi ville nok strevd med å forstå dette hvis ikke han hadde brukt dette tegnet. – Sunniva
LYST TIL Å LÆRE MER OM TEGN OG TRALL?
Du finner mer informasjon om metodikken og kursene på www.tegnogtrall.com. Tegn og Trall har også sin egen facebook-side og instagram-side.
RELEVANT FORSKNING PÅ OMRÅDET
- Susan Goodwyn, Linda Acredolo, and Catherine Brown (2000). Impact of symbolic gesturing on early language development. Journal of Nonverbal Behavior, 24 (2), pp. 81-103.
- Acredolo, L. P., & Goodwyn, S.W. (July 2000). The long-term impact of symbolic gesturing during infancy on IQ at age 8. Paper presented at the meetings of the International Society for Infant Studies, Brighton, UK.
- Brie Moore, Linda Acredolo, & Susan Goodwyn (April 2001). Symbolic gesturing and joint attention: Partners in facilitating verbal development. Paper presented at the Biennial Meetings of the Society for Research in Child Development.
Hurra! Jeg har fått et barnebarn, som vil ha enda flere favorittsanger! Vil du bidra?
Tekst: Tom Næss
FAVORITTER: Her sitter Tom med barnebarnet påfangetogsyngertilbarnehagensfavoritter1. NåerTompåutkikketterbådenyeoggamle sang-favoritter.Foto:SolveigNæss
FAKTA
Vi har startet en forening som heter SangOasen og ønsker å stimulere til sang for både de minste og eldste i samfunnet. De ansvarlige er Per Chistian Halvorsen (musiker, arrangør, studiotekniker m.m.) og Tom Næss (musikkterapeut, forfatter, komponist og førsteamanuensis emeritus ved Norges Musikkhøgskole). Vi har planer om å gi ut et album for barn i barnehagealder. Albumet kan være en oppfølger av Barnehagens favorittsanger som Tom var med å gi ut rundt år 2000. Denne gangen ønsker vi en vinkling som vi kan gi tittelen «Vennskap og Lek» Vi ser viktigheten av barns evne til å bygge vennskap og sosialt samspill i tidlig livsfase. Sangaktiviteter egner seg godt til å stimulere dette. Derfor kommer sangene til å ha fokus på vennskap og sosialiserende lek.
Musikkpedagogisk Forlag A/S sendte på slutten av 90-tallet invitasjoner til 5000 barnehager og spurte om de ville bidra til å lage samlingen
Barnehagens Favorittsanger 1. CD’en du ser bilde av her ble resultatet av en fin og morsom samling sanger som barnehager opplevde som sine favorittsanger. Tegningen til coveret ble laget av min datter Solveig i en alder av 6 år og CD-en ble gitt ut i år 2000. Solveig var også med i barnekoret BIM på Nesodden som har sunget inn alle sangene der vi hører flere sjarmerende soloer av små barn. Nå har Solveig fått en datter, Lucy, som elsker å høre på disse sangene i denne samlingen. De ligger nå ute på Spotify og andre strømmetjenester.
Ett år gamle Lucy holder nesten pusten når hun hører på disse sangene, og til Haba- haba og Buggi Buggi er hun nærmest en liten rocka «headbanger»! Så det er tydelig at
sangene treffer ettåringer og de minste barnehagebarna.
Siden jeg valgte å kalle albumet for Barnehagens Favorittsanger 1, så har jeg hatt en idé om å lage en oppfølger i et album nr. 2. Som med alle barn, så vil Lucy også bli eldre. Jeg tenker derfor at det nå er naturlig å få inn sanger for litt eldre barnehagebarn, for eksempel i alderen 3-5 år. Så har du en eller flere barnesanger som er barnas favoritt(er) og har lyst til å få den profesjonelt arrangert og innspilt, er du veldig velkommen til å sende inn forslaget ditt til e-postadressen min under. Jeg kan selvfølgelig ikke garantere at alle forslag kommer med, for det er bare plass til 12-14 sanger på et slikt album. De utvalgte sangene blir, i likhet med det første albumet, å finne på Spotify og andre strømmetjenester.
Sangene blir spilt inn både med barnekor-stemmer, og uten i en slags karaoke eller sing along versjon. Dette gjør det mulig å lage deres egne opptak med deres egne barnestemmer til et fint bakgrunns-arrangement.
Spørsmål og forslag til sanger kan sendes til: tom.naess@nmh.no
Hva likte du å leke da du var liten? Hvem likte du å leke med?
Hvor lekte du? Hvorfor likte du å leke akkurat slik, akkurat med dem, akkurat der? Enkle spørsmål kanskje, men svarene er ofte komplekse, og i dem ligger mange verdifulle erfaringer som vi som jobber med barn med fordel kan la oss inspirere av.
I drama-undervisningen på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet øver studentene våre på å legge til rette for at barna de møter i barnehagen skal kunne få estetiske opplevelser. Dette gjør de blant annet ved å øve på å være lekende forbilder. Det er en krevende øvelse, for mange av studentene jeg møter har aldri satt sin fot i en barnehage før de begynner på studiet. Hva vil det si å være et lekende forbilde? De innledende spørsmålene om studentenes egne lekeminner stiller jeg ofte den første timen vi har sammen, slik at studentene kan reflektere
over hva, hvor og hvem som inviterte og inspirerte til lek da de selv var barn. Mye forandrer seg riktignok i løpet av en generasjon, men hva dette gjorde med dem, spenningen, undringen, forventningene, begeistringen, og følelsen av at noe er meningsfylt, den er stadig like gjeldende, da som nå.
LEKENDE FORBILDE Å være et lekende forbilde kan fortone seg på mange ulike måter. Med dramafaglige briller på, kan et lekende
SYNNE SAGSTAD IMELAND
er utdannet lektor i drama og teater fra OsloMet. Hun har undervist i drama ved barnehagelærerutdanningen siden 2017. I undervisningen øver studentene blant annet på å være lekende forbilder. Synne jobber også som skuespiller og forteller, og hun forteller ofte fortellinger for studentene som en innledning til tematikken i undervisningen. Denne fortellingen handler om to helt spesielle naboer fra barndommen.
forbilde være en voksen som behersker, og tar i bruk det magiske ordet ja, når barna inviterer dem inn i leken. Ja-ordet er det mest effektive relasjonsbyggende, kreativitets-utfoldende, skapende uttrykket når det brukes verbalt, og kroppslig er det enda mer effektivt. Å møte barna med en ja-holdning til deres leke-invitasjoner, tilby dem materialene, rollene eller rekvisittene de mangler, eller ikke visste at de manglet til sin lek, er viktig for at leken skal utfolde seg og utvikle seg. Et lekende forbilde sier ja til å delta i, eller støtte, leken på barnets premisser. Et lekende forbilde utforsker verden rundt seg sammen med barna, og lar seg inspirere av deres lekeuttrykk, og sammen med barna utvider leken i alle slags retninger. Dette ja-et, eller akseptering av invitasjon, som improvisatoren Kieth Johnstone (1979) kaller det, er nøkkelingrediensen til kreativt, lekent og relasjonelt samspill blant barn og voksne i barnehagen.
Det viktigste er å få leke, skriver Margareta Öhman (2012), og heldige er de som har hatt en oppvekst der de har fått kjenne på hva lekende voksne kan bety i et barns liv. Jeg er en av de heldige, som fant lekende voksne i min egen bakhage. Denne historien forteller jeg så ofte jeg kan til mine studenter, for å minne dem på hvor viktige de er i et barns liv. Vær en Ella og Tonny, sier jeg. Du skal snart få lese hvorfor.
HISTORIEN OM ELLA OG TONNY
I en liten bygd, ca 15 minutters kjøring inn i landet fra Kristiansand, ligger et lite hvitt trehus. I det huset har jeg vokst opp sammen med mamma, pappa og mine tre søstre. Rett bak vårt hus, på en liten høyde, ligger enda et hvitt hus. Litt mindre enn vårt. Det er huset til Ella og Tonny.
Ella og Tonny var nittitallets mest attraktive lekepartnere. Det gikk nesten ikke en eneste dag uten at vi var oppe hos dem og lekte. Ella og Tonny var rundt 70 år, hadde hvite krøller, dype rynker og Levi´s bukser fra gamledager. De var søstre, og hadde bodd sammen i det lille huset nesten hele livet. Bare de to.
Hagen til Ella og Tonny var et paradis. Det var en blanding av en fornøyelsespark og Botanisk hage, men der man i
Botanisk hage kun kan se og ikke røre, var reglene snudd på hodet hos Ella og Tonny. Hos dem, i deres hage, fikk vi plukke alle hageblomstene vi ville, så lenge vi kunne navnet på dem. Vi var lærevillige. Jeg hadde lært meg Iris, Georgine (eller Jørgine, som Ella og Tonny kalte den) og min egen favoritt - Løytnantshjerte. I midten av den store hagen sto det et enormt piletre, med piler som var så lange at de strakte seg helt ned til bakken. Ella og Tonny pleide å løfte oss opp, slik at vi fikk tak i de hengende greinene, vi tok tak, de dyttet, og vi fikk sleng. Og i de store rhododendronbuskene lagde vi stall til hestene våre. Vi var hester og Ella og Tonny matet oss med vafler med ripssyltetøy.
Om vinteren, når Ella og Tonnys hage sov under den tunge sørlandske snøen, pleide vi å ake på akebrett. Vi akte ned den bratte bakken fra Ella og Tonnys hus. De lot være å strø, slik at vi ikke skulle miste gli på akebrettet. De parkerte heller bilen i bunnen av bakken i vinterhalvåret, og bakken var i stedet full av våre akebrettspor.
I romjula gikk vi julebukk. Vi kledde oss ut i provisoriske nisseantrekk, med håpefulle tomme kurver og oljelykt. Mamma tegnet nissefregner over nesene våre med eyeliner. Vi begynte alltid turen hos Ella og Tonny. For vi visste, at de visste, at vi kom, og de var alltid forberedt. Vi ringte på døra, og før vi hadde sunget første vers av glade jul, strakte to par gamle, varme hender seg ut i vinterkulda og dro oss inn. Vi ble plassert i en grønn, myk velour-sofa, og der ble vi servert nybakte sirupsnipper. Vi sang med munnen full, mens Ella tok bilde.
DET VAR EN FIN TID.
Men så er det jo sånn med barndommen, at den varer så kort. Og i takt med at vi ble eldre, ble det færre og færre besøk hos søstrene på haugen. Men det lyste alltid varmt fra vinduene, og hver jul la det seg et tykt duftteppe av sirupsnipper over Gjervoldstad. Jeg ble etter hvert så stor at jeg begynte å studere. I Oslo! Det var stas. Enda mer stas var det å reise hjem på juleferie for første gang. Min første ferie fra den store storbyen, som jeg var blitt så glad i, hjem til lille Gjervoldstad, der alt var som det pleide.
Og alt var som det pleide. Bortsett fra en ting. Det var mørkt i vinduene til Ella og Tonny. Tonny var død, sa mamma, og Ella hadde begynt å glemme, og kunne ikke lenger bo alene. Huset var tomt og mørkt, og det skulle forbi slik, i mange år fremover.
Men så er det sånn med voksenlivet, at det er jo så langt, at man får tid til å tenke tilbake på barndommen, og på de menneskene som var med på å prege den. Jeg tenkte ofte på Ella og Tonny. Jeg skulle så gjerne ha fortalt dem hvor mye de har betydd for meg, mine søstre, og nå, en hel generasjon barnehagelærere som alle får høre historien om de lekende forbildene fra det lille huset på haugen. Jeg var redd det var for sent, men er det en ting voksenlivet har lært meg, så er det at hvis man ønsker noe sterkt nok, må man i det minste gjøre et forsøk på å få det til.
Når man bor i en liten bygd, så vet man hvor de som glemmer bor. En jul jeg var hjemme på ferie tok jeg mot til meg og tok opp telefonen. Jeg slo nummeret og en vennlig stemme svarte. Besøk? Sa damen, det blir hun sikkert glad for.
Dagen etter gikk jeg nedover de lange korridorene på Kvileheimen. Stua var pyntet til jul, med et stort juletre som var pyntet så tungt med julepynt at greinene bøyde seg ned til linoliumsgulvet. Nesten som pilene på et piletre.
”Jeg er en av de heldige, som fant lekende voksne i min egen bakhage.
Jeg ble vist nedover en ny korridor, og der, i enden, fant jeg døren hennes. Navneskiltet i porselen var dekorert med malte blomster. Forglem meg ei, det passet bra, tenkte jeg. Jeg banket forsiktig på, og hun åpnet. Hun kjente meg ikke igjen, men jeg kjente henne veldig godt. Jeg introduserte meg og sa at jeg bodde på Gjervoldstad. Da sperret hun opp øynene, smilte, slo hendene sammen og sa javel, sier du det!
Den kjente, varme, myke hånda tok tak i min og dro meg inn på rommet. Jeg ble plassert i den grønne velour-sofaen. Hun tok opp et fotoalbum, hun ville vise meg bilder av hagen sin. En hage jeg kjente veldig godt. Bildene var møysommelig plassert i plastlommer, med verneark mellom hver side. Hun viste meg bilder av blomsterbedet, piletreet, Tonny som satt på trappa med ansiktet mot sola og en kaffekopp i hånda. Hun bladde om, og viste meg et bilde av ei lita jente, med bustete, nesten hvitt hår. Hun smilte fra øre til øre, og jeg tenkte at fotografen måtte ha sagt noe morsomt.
DET VAR MEG
Hun viste meg flere bilder, av meg, søstrene mine, med store blomsterbuketter, nissekostymer og munnene fulle av nystekt vaffel under piletreet. Side opp og side ned med bilder av en barndom jeg visste hadde betydd mye for meg, men som jeg ikke ante hadde betydd noe for noen andre.
Huset til Ella og Tonny står fremdeles tomt. Og jeg skal innrømme at jeg har drømt om å kjøpe det. Men jeg har blitt for glad i storbyen. I 2020 kjøpte jeg min første leilighet på Tøyen i Oslo. Den kjøpte jeg sammen med min lillesøster Tonje. Og jeg skal innrømme at vi har tøyset med at vi er Tøyens svar på Ella og Tonny. Vi har hverken hage eller piletre, men vi har en balkong! Og på den skal vi plante blomster. Og håpet er, at barna som bor i oppgangen en dag skal banke på døra. Da skal vi utstyre dem med hver sin hagesaks, lede dem ut på balkongen, og der skal de få plukke hvilken hageblomst de vil, så lenge de kan navnet på den.
Boka Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid henvender seg til lærerutdanningene og fagmilljøene innen pedagogikk, spesialpedagogikk og kunst og kulturfag på høgskole og universitet. Den er også relevant for helse- og sosialfaglige utdanninger, pedagogiskpsykologisk tjeneste og foreldre eller andre som arbeider med barn med særlig behov for tilrettelegging. Redaktørene er Natalia Bahdanovich Hanssen, Ragnhild Merete Hassel, Torgeir Haugen og Morten Sæther. Boka ble utgitt i 2022 på Universitetsforlaget.
TVERRFAGLIG BOK: I denne boka kan du lesefagartiklerfraforskereogpraktikere fraulikepraktisk-estetiskefag
Kunstens muligheter (i spesialpedagogisk arbeid)
Tekst: Lise Lotte Ågedal
Vi som jobber med musikk kan lære mye av arbeidet som foregår innenfor andre praktisk-estetiske fag. Jeg har lest boka Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid, og lot meg inspirere.
Tittelen til denne artikkelen er selve boktittelen, men jeg har valgt å sette den siste delen av boktittelen i parentes. Det er fordi jeg mener at mesteparten av det som omtales i boka kan gjøres med alle barn, uavhengig av om barna følger den såkalte normal-utviklingen eller ikke. Vi har mye å lære av våre kollegaer som bruker andre kunstneriske tilnærminger i møte med barn, og denne teksten er et forsøk på å bruke deler av innholdet i boka sammen med egne erfaringer fra musikkarbeid med barn. Det må nevnes at noen kapitler er direkte viet til musikkfaget. Her kan du blant annet lese om musikkaktiviteter for barn med språkvansker, om å lage forestillinger og musikkens muligheter for å lage inkluderende fellesskap.
SPESIALPEDAGOGISK ELLER ALLMENNPEDAGOGISK?
Tilrettelegger vi musikksamlingene våre for barn som har spesialpedagogiske behov, da tilrettelegger vi for alle, mener
jeg. Et eksempel på dette er bruk av dagtavle som gjerne kan forbindes med et spesialpedagogisk tiltak. Ved å bruke en visuell støtte som gir en tydelig oversikt over dagen eller samlingen, vil samtlige barn kjenne på en større oversikt over hva som skal skje. Jeg leste boka med en tanke om at kunstens muligheter kan trekkes inn i det allmennpedagogiske arbeidet. Jeg må samtidig nevne at det er svært positivt at det er skrevet en bok om nettopp tilrettelegging og kunstfagenes betydning i arbeid med barn og unge.
KUNSTFAG OG VIRKNING
Flere kapitler bærer preg av å fronte en sterk middel-tenkning; at kunstfagene brukes for å oppnå noe annet som for eksempel bedre språkutvikling eller sosiale ferdigheter. Unntak er blant annet kapittelet om arbeid med forestillinger, som er skrevet av musikkterapeut Merete Lippert Tobiassen. Hun er tydelig på at vi har musikk i skolen for
Om ikke sansene stimuleres vil muligheten og villigheten til å lære reduseres.
musikkens del, for det er kun da man kan oppnå alle de andre positive bivirkningene musikkaktivitetene kan føre til. Et annet unntak er kapittelet til Anita Jakobsen og Kari Holdhus som skriver om hvorfor nettopp elever med behov for særskilt tilrettelegging bør få mulighet til å eksponeres for og delta i estetiske prosesser.
Det er imidlertid helt naturlig at en slik bok fremhever kunstfagenes virkning på ulike områder, da den handler om kunstfag i en spesialpedagogisk ramme. Som musikkterapeut vil jeg for eksempel bruke musikk for å jobbe mot mål som bedre språk eller sosiale ferdigheter. Jeg er imidlertid enig med Tobiassen om at barna ikke ville oppnådd noen særlig grad av bedre språkferdigheter eller sosial fungering dersom de ikke opplevde kunstfagene som meningsfulle i seg selv, for uten deltagelse og engasjement mister jo kunstfagene sin effekt. Barna får jo ikke et bedre talespråk som resultat av sangaktiviteter dersom de ikke hadde funnet glede i å delta i sangen, for da hadde de jo ikke sunget! Min holdning er med
andre ord; ja takk, begge deler. Barna skal oppleve kunstaktiviteter som meningsfulle i seg selv, og gjennom disse erfaringene kan vi se at barna vokser på ulike områder.
KUNSTFAGENE SNAKKER TIL «HELE MENNESKET»
Redaktørene av boka er opptatt av at kunst- og kulturopplevelser snakker til hele mennesket, og vektlegger sanselige erfaringer i denne sammenheng. Om ikke sansene stimuleres vil muligheten og villigheten til å lære reduseres. Dette kan vi kjenne oss igjen i. Det er vanskelig å lære dersom sansene ikke er «skrudd på». Det er jo en av grunnene til at det er så virkningsfullt å synge. Sangen vekker oss og skjerper sansene slik at vi blir våkne og mer mottakelige for læring. Du får ikke lest om akkurat dette i boka, men du vil garantert få et bredere tverrfaglig blikk på hvordan du kan låne fra andre kunstfag inn i ditt musikkarbeid med barn.
Redaktørene skriver at kunstpedagogisk arbeid er lite presentert i spesialpedagogisk utdanning og stiller seg
I samtalen før og etter sangen får alle øvd seg på å lytte, vente på tur og å ta ordet.
kritiske til dette. Ved å jobbe med kunstfagene kan vi komme mangfoldet i møte og invitere alle inn i meningsskapende prosesser, skriver de. Dette er jo svært tydelig for oss som jobber med musikk. Jeg har selv erfart en rekke ganger at noen mener at ikke alle barna på en avdeling kan være med i en musikksamling, fordi noen barn er spesielt sensitive for lyder, blir fort slitne eller har andre atferdsmessige utfordringer. Det har imidlertid vist seg at dette ofte ikke har hindret barnet i å oppleve glede og mestring i musikkaktivitetene. Musikksamlinger skal i seg selv være inkluderende og favne alle. Barna deltar jo ut fra sine forutsetninger, og det er vår oppgave som ledere å plukke opp ulike initiativ som barna kommer med underveis og gjøre kloke valg med hensyn til tilpasninger.
INDIVIDUELL TILPASNING OG GRUPPESTØRRELSE
Gruppestørrelsen kan for eksempel ha noe å si for hvor godt jeg klarer å inkludere samtlige barn i en samling. Rett før jul ville jeg gjennomføre en musikksamling i en barnehage hvor 35 barn dukket opp. Kaosangst ble bare
forbokstaven da veldig mange ønsket å gjøre alt samtidig. Jeg hadde nemlig lagt opp til felles spill på instrumenter og at de kunne synge i mikrofon. Det betyr likevel ikke at vi ikke kan inkludere mange i en slik samling, men at rammene for samlingen må tilpasses ut fra gruppestørrelsen. Det er jo lettere å hjelpe barn til å spille på instrumenter og la alle som vil få muligheten til å synge i mikrofon, dersom gruppen er noe mindre. Med større grupper kan man derimot ha et større fokus på felles aktiviteter som inkluderer sang og bevegelse.
DRAMAFAGET OG INKLUDERING
Rikke Gürgens Gjærum og Malin Vik beskriver kunstfagenes potensiale for meningsfull, bærekraftig, tverrfaglig og inkluderende læring i fagfornyelsen i skolen. I teksten legger de spesielt vekt på dramafaget som inkluderende læringsform. Forfatterne mener at kunstfagene står i en særstilling når det kommer til å imøtekomme skolens mål om å utvikle det kreative og utforskende. De ser tilbake på nedstengingen av Norge under pandemien, og reflekterer
over hva elevene virkelig savnet i denne perioden: «Det var det levende livet, leken, dialogen og de praktiske og estetiske fagene (…), fagene som gir deg duften fra sløydsalen, følelsen av garn mot fingrene, rytmen over gymsalgulvet, instrumentet i møte med pusten eller spillet mellom deg og de andre».
SKJØNNLITTERATUR OG LIVSMESTRING
Torgeir Haugen skriver at skjønnlitteraturen åpner opp for å skape empati, og gjør det mulig å lære om mange ulike livssituasjoner. Gjennom mange møter med litteratur kan barna høre om flere løsningsforslag på ulike situasjoner. På den måten kan barna få en større verktøykasse til å verbalisere følelser og handlinger hos seg selv og andre i ulike kontekster. Haugen skriver også om å møte det skumle gjennom skjønnlitteratur, og at litteraturen kan gi barn et verktøy til å møte vanskelige ting også i det virkelige liv ved at de lever seg inn i ulike skjønnlitterære karakterer. De norske folkeeventyrene er for eksempel et godt sted for barn å møte skrekk, fordi trollene gjerne er dumme og lette å lure. Det gir på en måte barna et slags mentalt overtak over «det skumle» ved at de selv kan sette seg inn i hvordan de kan vinne over dette gjennom slike historier. Skjønnlitteraturen kan på denne måten tilby et rom som gjør det mulig å øve på å takle frykt bedre.
UTSTILLINGER OG FORESTILLINGER
Åse Smith Løvås og Silje Gulstad skriver om hvordan fri utforming av kunst/formingsoppgaver kan føre til at alle kan oppleve seg selv som kunstnere, uansett utgangspunkt. Det å kunne holde en utstilling kan i denne sammenheng være svært motiverende for kunstnerne, hvor de skaper produkter som skal vises frem og iakttas av andre. Liknende tanker finner vi i kapittelet til Tobiassen om å
holde forestillinger med musikk som fokus. Om vi jobber mot et mål, hvor barna skal stå på en scene og fremføre noe, vil det kunne styrke barnas deltagelse og motivasjon for den gjentagende øvingen. Tobiassen er imidlertid tydelig på at fellesøving (som innebærer mye venting) kan være krevende, og at dette bør holdes til et minimum. Det kan være langt mer fordelaktig å jobbe separat med de ulike numrene gjentatte ganger, slik at barna er i aktivitet mesteparten av tiden.
Du kan også lese om arbeidet med danseforestillingen Safarium. Venke Marie Sortland, Ida Gudbrandsen og Ina Coll Kjølmoen kan med sine forestillinger utfordre eksisterende spesialpedagogisk praksis, – noe som kan føre til nye erfaringer både for elev og ledsager. De oppfordrer for eksempel ledsagerne til å hjelpe de barna som sitter i rullestoler ut av disse og ned på gulvet. På den måten får de en reell mulighet til å krabbe, rulle og krype sammen med danserne, og resultatet er større aktivitet blant publikummerne.
Aase-Hilde Brekke har skrevet om hvordan arbeid med eventyr og dramaturgiske metoder bidro til å endre et dårlig klassemiljø i en andreklasse. Her ser vi også at improvisasjon var sentralt og at barns medvirkning ble sett på som avgjørende da de fikk utforme sitt eget teater. Tilbakemeldingene var at barna endret atferd etter å ha deltatt i prosjektet og at gruppedynamikken ble langt bedre.
UTVELGELSE AV MUSIKK
Anne Lindblom har skrevet et kapittel om musikklytting, med utgangspunkt i en studie med fem unge mennesker med autisme. Felles for dem er at de har urfolk-tilhørighet. Artikkelen kommer med noen konkrete tips til rammer
for musikklytting. Noen av disse er; Om du selv er bærer av en urfolk-kultur kan du synge eller spille musikk som er kulturspesifikk. Om du ikke har en slik bakgrunn kan du med fordel søke hjelp av en kulturbærer slik at musikken blir fremført riktig. Eksempelvis vil joik fremføres best av en som virkelig kan tradisjonen.
Hun understreker også betydningen av å være oppmerksom på hvilke typer musikk barna reagerer positivt på. Jeg tenker at vi som jobber med barn i denne sammenheng oppfordres til å være utforskende og sensitive med tanke på hvilken musikk vi velger å presentere for barnegruppa, og at vi observerer hvordan barna responderer på musikken vi bruker. Det handler med andre ord om å ha et bevisst forhold til hvilket materiale vi ønsker å presentere for barnegruppa vår.
Lindblom beskriver at barn med funksjonsnedsettelser kan være lydsensitive. Hun mener derfor at det i enkelte tilfeller kan være lurt å introdusere musikk på tomannshånd før man bruker den med hele gruppen. Jeg forstår
ord viktig at barna opplever at de kan bidra aktivt selv når det foregår musikkaktiviteter i barnehagen. Inkludering ved musikkaktiviteter handler om at vi som ledere evner å være i øyeblikket, og at vi er åpne for det som skjer. Det er med andre ord en stor fordel om vi har en improviserende holdning i vår praksis. Det er imidlertid ikke alle barn som har like gode fysiske forutsetninger for å kunne delta med spill på instrumenter. Det er derfor fint at Sæther trekker frem hvilke muligheter som finnes dersom man bruker tilpasset musikkteknologi. Her viser han til Skogdal og Berg-Olsen som utdyper dette i sin bok «Inkluderende praksis».
MUSIKK OG SPRÅK
Natallia Bahdanovich Hanssen og Marit Krogtoft skriver om musikkaktiviteter for barn med språkvansker. De er spesielt opptatt av at språk læres best i autentiske kommunikasjonssituasjoner, og at barn trenger å være en del av et sosialt fellesskap. Det er nemlig ikke bare det å spille eller synge sammen som kan virke inn på barnas språkutvikling når vi har musikkstund. Dette illustreres godt med dette eksempelet som vi finner på side 207:
Tilrettelegger vi musikksamlingene våre for barn som har spesialpedagogiske behov, da tilrettelegger vi for alle.
det slik at hun snakker om innspilt musikk i sin artikkel, men jeg ønsker å trekke dette perspektivet noe lenger. Når jeg har jobbet med barn som har behov for særlig tilrettelegging, vil jeg at barnet skal få en opplevelse av å virkelig mestre det vi jobber med før det eksponeres for andre. Om barnet for eksempel viser interesse for trommespill, ville jeg jobbet med dette en-til-en eller i små grupper, før jeg gav barnet rollen som trommeslager når hele barnegruppa er samlet. Dersom barnet får tid til å øve seg på en musikkaktivitet alene, legger vi grunnlaget for at barnet kan stråle og vise at det mestrer sammen med andre.
INKLUDERENDE FELLESSKAP
En kjent fagperson innen musikkpedagogisk litteratur, Morten Sæther, bidrar også godt i boka. Han er spesielt opptatt av temaet inkluderende musikkpedagogikk, og har intervjuet en erfaren musikkterapeut som sier; «Opplevelse av fellesskap, det å føle seg trygg og erfaringer med å være av betydning for andre, utgjør det jeg mener er essensielt for en reell inkludering.» Det er med andre
Barna, fire-fem stykker, sitter i en halvsirkel foran Helena. Hun sier at de skal ha musikktime, og ett av barna gjentar ordet spørrende. Musikktime? Barna ber om godmorgensangen, som så synges. Den første gutten som blir sunget for, fniser litt, kanskje både lykkelig og brydd over oppmerksomheten. Det synges for hvert barn, for Helena, og til slutt for observatøren. Deretter skal barna få velge instrument. Helena har lagt instrumenter på gulvet. Her er en del av samtalen:
Helena: Husker dere hva dette heter?
Ett av barna: Ja, trommepinner!
Helena: Ja, trommestikker.
(Så skal barna velge et instrument. Helena bestemmer at Leon får velge først)
Leon: Hm… Tromme. Trommestikker.
Her ser man mange elementer som alle er viktige for barns språkutvikling: Sosial samhandling, inkludering i gruppa, samtale, at barna venter på tur, at alle er inkludert, og at alle synger. I samtalen før og etter sangen får alle øvd seg på å lytte, vente på tur, og å ta ordet. Helene som gjennomfører musikktimen gir barna mulighet til å både lytte og snakke, og språktreningen skjer i et sosialt fellesskap.
AVSLUTTENDE ORD
Boka inneholder en rekke flere perspektiver på kunstfaglig arbeid enn jeg har nevnt her, og dersom dette pirret nysgjerrigheten din anbefaler jeg deg å lese den.
Elefantteateret i Stavanger var det første jeg tenkte på da jeg fikk høre temaet til denne utgivelsen av Ride Ranke; «Kunstens muligheter i arbeidet med barn». Hva er Elefantteateret? Det skal jeg fortelle deg!
KULTURTILBUD TIL BARN 0- 5 ÅR
Teatersjef, sanger og komponist Nils Christian Fossdal driver Elefantteateret sammen med sin kone Siri Dybwig. Hun er danser, dansepedagog og musikkterapeut. De har lang erfaring med å lage forestillinger for barn i både barnehage- og skolealder. Paret skaper forestillinger av høy kvalitet som er estetisk vakre, og som fortryller oss med magien og skjønnheten som blir servert i ulike kunstneriske former. Dans, musikk og drama i kombinasjon med deilige sanseopplevelser gjør at kroppen fylles opp
fra topp til tå, enten kroppen er liten eller stor. –Ungen min koste seg veldig, men dette var magisk for meg også, sa en forelder på Elefanteateret.
Scenen og rommet er dekorert med fargerike puter, spennende lys og dekorasjoner som stimulerer både fantasien, kreativiteten og sansene, for her er det lov å ta på det som er tilgjengelig av stoff, materialer og rekvisitter. Jeg har selv vært på forestillinger med min datter da hun var 4-5 år gammel og sett blant annet «Prinsessen på erten», den
KAJADILANI S. M. FIIKSDAL er fløytist, musikkpedagog, samt kurs- og foredragsholder for blant annet Generasjonssang og Syngende barnehage. Hun har jobbet i mer enn 20 år i kulturskole, og begynte med musikkgrupper for foreldre og barn allerede i 1997. Fiiksdal fullførte yogautdannelse i 2015 og har etter det fått et større fokus på å bringe mer ro og tilstedeværelse inn i både barns og voksnes liv. Fiiksdal har vært ansatt i Syngende barnehage siden høsten 2023.
gang i regi av dybwigdans, som er resident company i Elefantteateret. Datteren min levde seg så inn i forestillingen at hun sammen med meg glemte både tid og sted. Vi forsvant inn i et vakkert univers av vakkert lys, myke toner, elegante bevegelser og en historie som for mange ble til et eventyr i ny kunstnerisk form.
FRI KOMPOSISJON
Musikken er komponert av teatersjefen selv med tanke på forestillingen som en helhet, og ikke nødvendigvis med fokus på «hva barn liker». For hvem er vel ikke mer åpne og fordomsfrie enn barn? Nils Christian Fossdal lar kreativiteten spille fritt i sine komposisjoner uten noen form for begrensninger, bortsett fra at musikken tilpasses små ører. -Jeg lar meg ikke begrense av at det er barn som er publikum. Jeg skaper det jeg ønsker å skape i øyeblikket som kunstner, og tilpasser det til manus og det som skal skje på scenen, sier han. Resultatet er at barn som kommer til forestillinger på Elefantteateret kan oppleve både samtidsmusikk, jazz-inspirert musikk og improvisasjon.
Nils Christian er tydelig på at barn er like viktige medborgere som alle andre, og at de derfor bør få en like flott kulturopplevelse som når du og jeg går på konsert eller ser en forestilling. Det er akkurat denne respekten for barn jeg har lagt merke til hos utøverne i kompaniet som står bak Elefantteateret. Det er akkurat denne respekten jeg, som både mamma og musikkpedagog, ønsker at barn skal få oppleve i kunst- og kulturlivet.
Ringvirkningene er mange av å oppleve ulike kunstuttrykk sammen med barn. –Barna opplever forestillingen og de voksne opplever barna i den konteksten med andre barn, og får en stund sammen som de kanskje aldri får ellers. Vi lager noe som er verdifullt for barn, da lager vi noe verdifullt for voksne også, smiler Nils Christian.
SKAPT FRA ET BARNEPERSPEKTIV
I samtale med Nils Christian opplever jeg at det ikke finnes noen begrensninger i arbeidet med små barn, bare et hav av muligheter. Et gammelt nedslitt lager på Storhaug i østre bydel i Stavanger, er transformert til et innbydende teater for de minste barna, tilrettelagt for barna allerede før de er kommet inn. Rampen ved trappa gjør det mulig å komme helt frem til døra med barnevogn. Innenfor døren er det plass til sko, yttertøy og til mobilen, som gjemmes bort under hele besøket.
Rommet er enkelt innredet med små bord og jærstoler tilpasset barn. En lang, buet benk er bygd på stedet og plassert ved vinduet der barn kan balansere mens de holder seg fast og øver på å gå, sitte på fanget og bli lest eller sunget for. Veggene er mørke og skaper en intim følelse selv om det er høyt under taket. Møbler i tre og grønne planter bringer en følelse av natur inn i rommet. Installasjoner med spennende lys på gulvet og «månen» hengende ned fra taket innbyr til fantasi og lek. –Vi har sett enormt mange hus, lokaler og konserthus, og vet at de ikke er laget med de aller yngste i fokus. Det er mest av alt en reise i kompromisser. Derfor har vi gjort det barnevennlig her på Elefantteateret, forteller Nils Christian. Han peker blant annet på at stikkontaktene er plassert høyt oppe på veggen for sikkerhets skyld.
BARNEKONVENSJONEN OG «100 GLADE DAGER»
Elefantteateret ønsker å bidra til å løfte fagfeltet kunst med barn, og håper at de kan bidra til å påvirke synet på barn generelt og som publikum. De fremhever barnekonvensjonens § 31 som forenklet sier at «alle barn har rett til å delta i kunst- og kulturliv»*, og mener at musikkavspilling på mobil fra en tilfeldig spilleliste fra strømmetjenestene ikke alene er nok til å regnes som å delta i kunst- og kulturliv. –Det er ikke godt nok! Vi må tilbake til den holdningen
der musikk var viktig både i barnehage, skole og i barnehagelærer- og lærerutdanningen. Vi må lage hele mennesker og det er DET vi må legge til rette for helt fra starten i barnehagen og gjennom skolegangen. Barna må ha fag, de må leke, de må ha gym, drama, og dans, – og de må ha musikk, understreker han.
Gjennom satsingen «100 glade dager» bidrar Elefantteateret til at barnehagebarn i Stavanger får oppleve konserter og forestillinger enten i Elefantteateret eller i barnehagen, og det er helt gratis. Målet med «100 glade dager» er å styrke barnas sangglede, mestrings- og fellesskapsfølelse, og å nå ut til enda flere barn med ulike kunstuttrykk.
DET MÅ FØLES BRA!
Min opplevelse er at Elefantteateret tilbyr kunst- og kulturopplevelser med kvalitet til barn. Denne opplevelsen kommer fra en grunnleggende holdning i kompaniet; –For oss handler det om at vi skal bruke de samme kreftene og ressursene når vi lager noe for barn, som når vi lager noe for voksne. Dette betyr også at barn hos oss skal møte profesjonelle kunstnere og utøvere, på samme måte som voksne kan forvente det på institusjoner som er rettet mot dem, understreker Nils Christian.
LULLABY PROJECT I ELEFANTTEATERET
«Lullaby project» startet for 12 år siden i Carnegie Hall i New York etter et initiativ fra en jordmor som opplevde at unge, enslige mødre manglet tilknytning til barnet sitt.
Hun så verdien av å tilby disse mødrene muligheten til å lage en vuggesang til sitt barn, etter en suksessfull modell utviklet av Thomas Cabaniss ved The Juilliard School of Music.
Vuggesangene ble spilt inn av profesjonelle musikere. «Lullaby Project» førte blant annet til sterkere tilknytning mellom mor og barn, samt bedre helse og trivsel hos mor. Dette har det blitt forsket på gjennom årene.***
”
Vi lager noe som er verdifullt for barn, da lager vi noe verdifullt for voksne også.
Etter at Nils Christian ble introdusert for «The Lullaby Project», valgte han å reise til New York for å lære mer, og har tatt med seg modellen tilbake til Norge. Høsten 2023 tilbød Elefantteateret for første gang «Vuggesang-prosjekt» for foreldre og barn tilknyttet jordmortjenesten i Stavanger. Mødre med flerkulturell bakgrunn tilknyttet TEGRA**, fikk tilbudet.
Seks barn med mødrene sine og ett barn med begge foreldrene stilte opp på en workshop der målet var at hvert barn skulle få sin egenkomponerte vuggesang. På slutten av dagen ble vuggesangene spilt inn, skrevet ut med noter og
rammet inn så de kunne henge sin egen vuggesang på veggen, tilsvarende modellen til Carnegie Hall. –Deltakerne hadde mye fint å si om den dagen og om sangen som ble laget. Mange hadde begynt å bruke sin vuggesang hver kveld til barnet sitt, og mange hadde fått de andre vuggesangene på hjernen, smiler Nils Christian.
RINGVIRKNINGER
En bonuseffekt ved vuggesangprosjektet var at deltakerne ble bedre kjent med hverandre. Etter 5-6 treff på helsestasjonen var det dette som til slutt skapte et godt samhold i gruppen. Flere har begynt å tilbringe mer tid sammen i etterkant av prosjektet og har kanskje fått venner for livet. –Det er jo det musikk gjør! Man knyttes til hverandre og man blir kjent med hverandre på en annen måte. Resultatet er at nå treffes de jevnlig og triller turer sammen. For en alenemor uten familie i samme land kan dette utgjøre den store forskjellen i hverdagen, sier han.
Det er fantastisk at Elefantteateret har fått til et samarbeid med jordmortjenesten i Stavanger. Når vi snakker om fremtiden for teateret er det tydelig en drøm at «Lullaby Project» blir spredt til helsestasjoner over hele landet og kan bidra til sterkere tilknytning mellom mor og barn gjennom vuggesang.
MER VUGGESANG MED «LULLA»
«Lulla» er en forestilling som kompaniet bak Elefantteateret satte opp første gang i 2017. Forestillingen handler om vuggesang i praksis og at man synger vuggesanger for barna sine. Nils Christian forteller om «Lulla»; –Det starter med «Blinke, blinke stjerne lill» som en slags rød tråd gjennom forestillingen. Den er kjent. Så kommer vi innom et slags potpurri med vuggesanger, og så har jeg laget en vuggesang. Det er spennende å spenne strikken og ha litt abstrakte «pling plong»-elementer. Jeg prøver å ha en naturlig følelse av hvordan man kan sette ting sammen slik at det er spennende for meg som komponist. Jeg tenker naturligvis på hva slags forestilling vi skal lage, men ikke direkte på hva jeg tror barna vil like i skaperprosessen, sier han. Jeg forstår at denne tankegangen åpner for flere muligheter i kunsten og bidrar til kvaliteten som blir presentert for barn. -En nøkkel for at det skal være interessant å jobbe for og med barn er at det må være genuint interessant og meningsfullt å holde på med, smiler Nils Christian.
BARNESYN
Nils Christian snakker hele tiden varmt om barn, og presenterer et barnesyn som jeg håper mange vil si seg enig i; –Du er en medborger fra du blir født. Barn har uendelig
med kompetanse til å være i verden, men de må få være i verden på sin måte. Det å gå på konsert for et barn har i stor grad handlet om å lære å sitte stille. For oss handler det om at vi skal nå dem. De aller minste erfarer kroppslig. Det er ikke noe mål for oss at de skal sitte stille. Får de øye på lyset og vil krabbe bort og ta på det lyset så er det en del av materialiteten og forestillingen, sier Nils Christian. Han har etter tusenvis av konserter og forestillinger opplevd mange reaksjoner blant de små publikummerne. –Du merker at en unge kan snu seg bort og du forstår at det er regulering. Men så kommer de tilbake og deltar ved å krabbe, gynge og delta vokalt. Da prøver vi å lage rom for at det vi lager kan romme alt det barna ER og deres måte å være i verden på, sier han.
FREMTIDEN
Elefantteateret har uten tvil blitt et kunstsenter med fokus på de minste i samfunnet vårt, og har samtidig blitt en møteplass for både foreldre, besteforeldre, kunstnere og utøvere. Jeg spør om fremtiden for Elefantteateret; –Jeg er innrettet på den måten at vi ser hva vi gjør nå, og så har vi en planleggingshorisont, og så «gønner vi på» det vi kan! Det er ikke så godt å vite om vi havner der eller der, men vi skal havne et sted der vi kanskje kan være med å påvirke hvordan folk ser på barndom og hvordan det er å være barn, sier han.
Med denne holdningen og visjonen der barn og kunst er i fokus, kjenner jeg på glede, forventning og håp på vegne av alle barn både i østre bydel i Stavanger, og ellers i landet der barn møter kunst og kultur.
* FNs barnekonvensjon Artikkel 31 del 2: «Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons og fritidsaktiviteter.»
** gratis svangerskapskurs og barselgrupper for minoritetsetniske familier som bor i Stavanger. Dette tilbudet kalles for TEGRA, som betyr integrasjon.
For å roe og trøste små barn griper vi ofte til vugging og byssing. Dette er en nærmest uimotståelig metode for å roe barnet, særlig i kombinasjon med sang. Vi voksne kan også bli rolige av å synge vuggesanger. Å synge og vugge barnet, er en nydelig måte å skape harmoni og tilhørighet på. Da jeg selv fikk barn, falt det helt naturlig å synge de samme sangene for mine barn som mine foreldre sang for meg. Når voksne blir bedt om å synge sanger som har betydd mye for dem, kommer de ofte på nettopp de sangene som har vært sentrale i tidlig barndom og som forbindes med glede og trygghet. Sang i barndommen skaper ofte sterke følelser og minner. Disse kan lett aktiveres og hentes fram igjen senere i livet, nettopp ved at man synger de samme sangene. Det finnes utallige bånsuller og vuggesanger i den norske sangkulturen, både innen folkemusikk, moderne musikk og kunst-
musikk. Men det er nok i tradisjonssangen at vi finner flest av disse korte, funksjonelle sangene som er forholdsvis lette å lære og lette å huske, ofte med et begrenset toneomfang og en del repetisjoner, og som derved kan brukes av mange uten spesielle forkunnskaper. Det er nok å høre dem noen ganger, så sitter de i øret.
Denne bånsullen, So ro, er av de lengre og mer avanserte bånsullene, kanskje av noe nyere dato. Det enkleste man kan gjøre når man synger denne sangen er rett og slett bare å synge den, enten man har barnet liggende i en vogn, i en seng eller ved at man vugger det i armene og går rundt i et rom. Det er en vakker sang, som også finnes som korarrangement, dersom noen skulle ønske å bruke den på den måten.
Politikerne strømmer til Syngende Enerhaugen barnehage
SAMMEN:Deternoeveldigfintiattopppolitikerekommerogtarsegtidtilådelta i musikkstunder sammen med barn. Foto:IrisEngenSkadal
Fire sentrale politikere har de siste årene besøkt Syngende Enerhaugen barnehage. De kom alle for å se nærmere på suksessoppskriften bak barnehagens omfattende sang-satsning.
– I løpet av 2023 har det vært en markert politisk interesse og satsing på sang i norske barnehager, forteller daglig leder Jarle Flemvåg i Krafttak for sang (KFS). Tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen hadde med seg 3 millioner kroner i økt støtte til Krafttak for sang (KFS) da hun besøkte Syngende Enerhaugen barnehage tidlig i 2023, sammen med byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll. Statssekretær Erlend Hanstvedt tok også turen samme år for å se nærmere på barnehagens sangsuksess. I 2018 deltok Trine Skei Grande på sang-
aktiviteter i Enerhaugen, også hun for å få et nærmere innblikk i sangens praktiske og sosiale funksjon i barnehagene.
– Dette markerer en økt oppmerksomhet fra politisk ledelse i Kultur- og likestillingsdepartementet for initiativer som Syngende barnehage og Krafttak for sang, forteller Flemvåg, som uttrykker takknemlighet for at politikerne ønsker å bli bedre kjent med Syngende barnehage-programmet. – Politikerne er tydelig opptatt av å sikre at alle, uavhengig av bosted, alder, funksjonsnivå og økonomi,
skal ha muligheten til å delta i kulturelle aktiviteter, legger han til. Han opplever at besøkene har gitt politikerne en flott anledning til å selv kjenne på hvordan sangen bidrar til å skape en bedre barnehagehverdag for både små og store. – Det er også fint å se at selv toppolitikere kan delta på ”gølvet” i sangaktiviteter sammen med barna. Disse møtene bekreftet også det vi ønsker å formidle: at sangen skaper morsomme, aktive og trygge fellesskap på tvers av generasjoner og posisjoner, understreker han.
Musikktilbud knyttet til barselgruppe på helsestasjon
ET SAMARBEID MELLOM KULTURSKOLE / MUSIKKPEDAGOG OG HELSESTASJON
I rollen som lokalt ressurssenter, har kulturskolene mulighet til å samarbeide med blant andre helsestasjonene.
Gjennom et slikt samarbeid kan kulturskolen bidra til barns musikalske utvikling og musikalsk samspill mellom liten og stor, fra barna er helt små. Dette kan også være en fin rekrutteringskanal til kulturskolens egne tilbud for de yngste.
Musikk fra livets begynnelse foreslår et konkret opplegg som kan gjøre det enklere å komme i gang med denne type tilbud. Vi tilbyr også digital veiledning til musikkpedagoger som ønsker å styrke kompetansen i å jobbe med spedbarn og deres foresatte. Etter hvert vil vi også legge til rette for erfaringsutveksling, dersom det er behov for dette.
Et musikktilbud tilknyttet barselgrupper på helsestasjoner kan gjennomføres enten på helsestasjonen eller i kulturskolens lokaler. Musikkpedagogen møter hver barselgruppe en gang for å informere om sangens betydning i tilknytning og utvikling, og samtidig vise dette med praktiske eksempler.
Det er utarbeidet en egen PowerPoint med forslag til konkret innhold til denne timen. Denne kan redigeres og tilpasses eget bruk. Det er også mulig å søke Musikk fra livets begynnelse om økonomisk støtte. Mer informasjon og PowerPoint fås ved henvendelse til bodvild.solheim@ musikk.no.
Påmelding helt fram til kursstart til daglig leder: bodvild.solheim@musikk.no
Kurskalender våren 2024
Musikk med babyer, 0-1 år
STRAUME (BERGEN), 8. MARS
Dette blir hovedsakelig et praktisk kurs med forslag til sanger og musikkleker som passer sammen med de minste barna. I tillegg til bevisstgjøring omkring valg av musikkstoff og aktiviteter som passer for babyer, vil det flettes inn noe teori, gis tips om ledelse av grupper med foreldre og babyer og om hvilke instrumenter og rekvisitter som kan brukes i musikalsk samvær med babyer.
Kursholder
Kurset ledes av Kristine Helgeland Mosdøl. Kristine jobber til daglig med musikkpedagogisk og musikkterapeutisk arbeid i Randaberg kulturskole. Hun har lang erfaring med ledelse av musikkgrupper for foreldre og barn 0-6 år, blant annet ved Barnas Kulturverksted i Stavanger.
Målgruppe
Alle som leder musikkaktiviteter med babyer og foresatte.
Tid og sted
Kultursalen i Straume, fredag, 8. mars, kl. 9-15.
MUSIKK MED BABYER:KristineHelgelandMosdøler klarforådeleavsittmetodiskerepertoarfordeg somjobbermeddeminste
Musikkaktiviteter med 3-6 åringer
TROMSØ, 15. MARS
Dette blir et praktisk kurs med mye fint repertoar som passer sammen med 3-6 åringer. Vi skal synge, bevege oss, danse og spille sammen på små rytmeinstrumenter. Kurset er rettet mot deg som kanskje er forholdsvis ny i å lede musikkaktiviteter med barn eller deg som rett og slett ønsker påfyll av sanger og ideer.
Kurset skal inspirere til å ta i bruk mer sang og musikkaktivitet sammen med barna og bidra til at deltakerne får en positiv opplevelse av egen musikalitet.
Kursholder
Gisela Fischer Aasheim er utdannet musikkpedagog og musikkterapeut. Hun har mange års erfaring fra å lede musikkgrupper med barn i Oslo og Lillestrøm kulturskoler. Hun leder også musikkgrupper for babyer og voksne på Barselsalongen i Oslo og holder kurs for Syngende barnehager og i Generasjonssang.
Målgruppe
Kulturskolelærere, barnehageansatte og andre som leder musikkaktiviteter med barn, 3-6 år.
Språklydvansker er den vanligste kommunikasjonsvansken hos førskolebarn, og vi vet at tidlige tiltak er viktig for å begrense eventuelle senvirkninger språkvanskene kan føre til. Målet for kurset er at deltakerne skal sitte igjen med både praktisk og teoretisk kunnskap om hvordan de kan jobbe med språk og kommunikasjon ved hjelp av sang og musikk. Vi jobber både teoretisk og praktisk, og legger opp til en dag med spennende diskusjoner og mye kreativt samspill. Det skal være både gøy og lærerikt.
Vi skal jobbe med:
- Barnets musikalske morsmål
- Barns spontansang
- Forventet språkutvikling
- Språkvansker
- Sammenhengen mellom sang og språk
- Spesialkomponerte sanger
- Komponere sin egen sang
- Samlingsstund med vekt på språk og musikk
- Den spontansyngende barnehagelæreren
Det vil bli mye aktiv sang, spill og bevegelse. Kurset baseres i stor grad på kursholderens egne erfaringer, og hennes forskningsprosjekt om språk og musikk. Mange av sangene vi synger finnes i metodeboken: Hvordan kan du bruke sang for å bedre barnets talespråk? For de som ønsker det kan boka kjøpes på kursdagen til 150 kr.
LiseLotteÅgedal
Kursholder
Kursholder er Lise Lotte Ågedal; musikkterapeut og førsteamanuensis i musikk ved barnehagelærerutdanningen på OsloMET. Hun er også redaktør for Ride ranke. Lise Lotte har mange års erfaring som både utøvende musikkterapeut, sanger og som foreleser. I jobben som musikkterapeut har hun hovedsakelig jobbet med barn som har ulike former for språkrelaterte vansker. Lise Lotte gjennomførte et større forskningsprosjekt i årene 2012-2016, hvor hun undersøkte om barn med språklydvansker kan få en bedre uttale etter kun 6 uker med musikkterapi. Dette resulterte i avhandlingen: Bedre uttale for barn etter musikkterapi med spesialtilpasset sang. Hun har senere gitt ut en metodebok som tar for seg hvordan vi kan synge med barn når vi ønsker å jobbe målrettet med uttale og kommunikasjon.
Målgruppe
Kurset skal passe for alle som har en interesse for sammenhengen mellom sang og barns språkutvikling. Du trenger ikke å ha noen spesielle musikalske ferdigheter for å delta i kurset.
Tid og sted
Universitetet i Stavanger, fredag 12. april, kl. 10-16.
Trommer, rytmer og lydkulisser
LØRENSKOG (OSLO), 19. APRIL
Bli med på en spennende musikalsk reise sammen med Ante Skaug, en anerkjent musikkpedagog og inspirerende kursholder. Deltakerne vil lære hvordan man kan lage lydkulisser til fortellinger og eventyr, de vil lære grunnleggende trommespill og hvordan de kan bruke enkle rytmeinstrumenter og andre gjenstander til å skape lyd og rytme.
Kurset fokuserer på kreative tilnærminger som inspirerer barns musikalske utvikling. Vi utforsker metoder for å styrke gruppedynamikk gjennom rytmer og musikk. Deltakernes musikkforståelse utvikles gjennom praktiske og reflekterende øvelser. Vi skaper et inspirerende læringsmiljø der også deltakerne inviteres til å dele erfaringer og ideer.
Kursdagen deles inn i 3 bolker:
1. Praktiske øvelser for deltakere på alle nivåer.
2. Eksempler på tilrettelegging for barn i alle aldre.
3. Kompetansedeling oss imellom.
Kursholder
Ante Skaug er en erfaren musikkpedagog med lidenskap for å skape musikkopplevelser som beriker både voksne og barn. Med sin rike erfaring og unike tilnærming til musikkundervisning, vil Ante inspirere deltakerne til å utvikle sin egen musikkforståelse.
Målgruppe
Alle som arbeider med barn, 0-6 år. Både musikkpedagoger, barnehageansatte og andre som arbeider med små barn, vil ha utbytte av kurset.
