Fagbladet Ride ranke 2-2024

TEMA: Humor

RIDE RANKE

TIDSSKRIFT FOR MUSIKK FRA LIVETS BEGYNNELSE

UTGAVE NR 2 | JUNI 2024 | ÅRGANG 34

Humor, spontanitet og balanse

Les om hvordan to pedagogiske ledere reflekterer over sin humor-bruk i barnehagehverdagen.

Side 5-11

Hvordan kan jeg få deg til å le?

Lær deg noen rykende ferske tullesanger som kan brukes med alle barn!

Side 14-16

Musikk, humor og relasjonsbygging

Dramatiser og vær en lekende voksen sammen barna!

Side 18-23

INNHOLD

Leder | s. 4

Ved Bente Bogen

Humor, spontanitet og balanse | s. 5-11

To pedagogiske ledere forteller om den vanskelige humoren, om betydningen av å tone seg inn på hvert enkelt barn, og hvorfor det er viktig å balansere mellom humor og seriøsitet.

Hvorfor er humor bra for barn? | s. 12-13

Om humorens ulike ansikter og funksjoner.

Hvordan kan jeg få deg til å le? | s. 14-16

Musikkterapeutene Vatnedalen Vik og Størkersen Fjelde har gitt ut sitt tredje metodikkhefte i PLAY-serien. Les om noen av de nye sangene og hvordan de kan brukes til lek og tull!

Humor i farten | s. 17

En liten tekst om hvordan noe lite og banalt kan bli til noe stort og gøy!

Musikk, humor og relasjonsbygging | s. 18-23

Om hvordan latter smitter i barnehagen, og hvordan lekne voksne kan motivere til lek, sang og samspill.

Folkemusikkspalten s. 24

Det er egentlig litt synd på hanen, og det kan det faktisk bli humor av!

Musikk, barn og humor | s. 25-29

Om humormusikk, barns evne til å lage morsomme sanger og voksenrollen.

Bokomtale s. 30-32

Humor har flere sider. Dette kan du lese om i boka Pedagogikk oghumor,pågodtogvondt

Hva er musikk - egentlig? | s. 33

Ny bok fra Nora Kulset

Musikk og barn-podden | s. 33

Om vår splitter nye podcast som tar for seg ulike temaer knyttet til musikk og barn.

Kurskalender høsten 2024 | s. 34-35

La deg inspirere av våre spennende kurs og meld deg gjerne på! 25-29

Om Musikk fra livets begynnelse

MLB ble stiftet i 1990 og er en landsomfattende, musikkfaglig organisasjon med omlag 600 medlemmer. De fleste er musikkpedagoger, barnehageansatte og andre som arbeider med barn.

www.musikkfralivetsbegynnelse.no

Kjære lesere av Ride ranke

Humor, spontanitet og lek. Det er noe av det første jeg tenker på når det kommer til samvær med barn. Det er klart at omsorg, trygghet og tillit må ligge i bunn, ellers blir det vanskelig å leke seg med humor, men at tull og tøys er viktige bestanddeler i barns liv, det råder det liten tvil om. Det er jo samtidig slik at det ikke alltid passer seg å tulle, og at humoren vår ikke alltid slår an slik vi håper på. Jeg har lært mye i arbeidet med dette bladet, og jeg håper at prosessen har gjort meg noe mer ydmyk. Jeg forstår nå at humor krever overskudd, og at jeg ikke kan kreve at alle rundt meg har dette overskuddet til enhver tid. Jeg kan ikke kreve det av meg selv heller, for den saks skyld. Humor handler naturligvis ikke kun om overskuddet vårt. Måten vi bruker og reagerer på humor er også knyttet til hvem vi er som mennesker, hva vi kan og hvilke grenser vi har. Om du oppdager hva jeg ler av, kan du jo forstå mye om hvordan jeg er som person. Humor kan knytte oss sammen, men den kan også brukes negativt til splitt og hersk. Humor er med andre ord noe mer komplisert enn hva man kanskje tenker at den er. Du kan lese mer om dette under omtalen av boka «Pedagogikk og humor», og artikkelen som Torgeir Haugen har skrevet i bladet.

Satse på sang og musikk i din barnehage?

MLB arrangerer kurs og fagdager, og har egen digital ressursbank full av inspirerende videoer, foredrag og lydfiler: www.skattkammer.no

Vi er også operatører for kurs og veiledning av ca 300 Syngende barnehager!

www.syngendebarnehage.no

Det å være en leken voksen, er noe mange er opptatt av når det kommer til humor og samspill med barn. Dette kan du lese om i bladet, da jeg har besøkt barnehagelærere på jobb og sett dem i samspill med barn. Žiedūna Gailiutė Frengstad vektlegger også dette i sin tekst, hvor hun deler rikt av sine erfaringer med barn, humor og musikk.

Det er med stor glede og stolthet at vi kan reklamere for vår splitter nye pocast; Barn og musikk-podden! Sjekk den gjerne ut, og kom med forslag til temaer dersom du har noen spesielle ønsker. Vi tilbyr også nye kurs til høsten som er åpne for påmelding allerede nå. Informasjon om disse finner du i bladet.

Temaet til neste utgave av Ride Ranke er filosofi, barn og musikk! Har du noen tanker du vil dele om dette blir jeg veldig glad for en e-post: Liselotte@ride-ranke.no

En riktig god sommer ønskes til dere alle, og god lesning!

| LEDER| Bente Bogen

Bladet du holder i hånda, handler om humor i musikkarbeid med små barn. Jeg husker jeg leste i en pedagogikkbok om humor i undervisningen en gang, at en time uten latter er en mislykket time. Det er kanskje å ta litt hardt i, men det er jammen ikke så langt unna sannheten. Humor virker forløsende i de aller fleste situasjoner, samtidig som vi alltid må ta høyde for at den er svært avhengig av personlighet, smak og verdier. Artiklene i bladet belyser hvordan humor oppstår og kan brukes i musiseringen sammen med små barn.

Musikk fra livets begynnelse (MLB) er nå i innspurten med å etablere en ny nettside for organisasjonen, som skal romme både Syngende barnehage, Syngende foreldre og MLB. Dette har vært et stort og krevende løft, men vi ser snart enden på det. Arbeidet blir utført i nær kontakt med Krafttak for sang.

Vi har også gjennomført flere kurs i vårsemesteret, blant annet med Ante Skaug på Lørenskog og med Lise Lotte Berg Ågedal i Stavanger. Begge kursene var smekkfulle, og vi har i tillegg hatt kurs med Gisela Aasheim i Tromsø, samt det faste, 8-timers digitale kurset med undertegnede, som Syngende barnehager kan delta på. MLB legger stor vekt på å stadig holde kurs rundt om i landet, for vi vet at de levende møtene mellom mennesker rundt musikk er svært meningsfulle og utviklende, både faglig og personlig. Også digitale kurs har stor verdi, det oppdaget vi i pandemien, og vi kommer til å fortsette med dette. Vi er i skrivende stund i full gang med planleggingen av høstens kurs, les mer om dette i kurskalenderen inne i bladet.

Vi minner også om facebookgruppen Musikk fra livets begynnelse-FORUM, hvor medlemmer kan møtes og utveksle erfaringer og stoff. I løpet av mai ble også første sesong av Musikk og barn-podden lansert, les mer om dette i bladet.

Vi vil også gjøre oppmerksom på de to nye lærebøkene «Sangglede og stemmebruk i barnehagen» og «Sangglede og stemmebruk i skolen», hvor MLB har bidratt med utlån av videoinnspillinger. Begge bøkene er svært praktiske og inneholder masse bra stoff for alle som jobber med sang og barn.

- Bente

HALDIS VAAGE

har jobbet i barnehage 13 år, og har vært ansatt i Midtbygda Kanvas-barnehage de siste 3,5 årene. Haldis er snart ferdig med sin mastergrad i pedagogikk innenfor barnehageledelse.

VOKSNE:HaldisogAhmederlekende voksnesomdramatisererogtullerspontantmed barnaibarnehagen.Detskapergoderelasjoner ogfinedagerforbarna.Foto:LiseLotteÅgedal

AHMED ABDULKAREEM

gikk på ingeniørutdanningen, men hoppet over til deltidsutdanningen på barnehagelærerstudiet ved OsloMet 2017. den forbindelse måtte han få en liten stilling i barnehage ved siden av. Etter kort tid fikk han en stilling som raskt ble økt til 50 %. Etter utdanningen har han jobbet barnehage og er i dag nyansatt på Midtbygda Kanvas-banehage som barnehagelærer.

Humor, spontanitet og balanse

Tekst: Lise Lotte Ågedal

Det å være pedagogisk leder innebærer mye ansvar, men det er samtidig viktig å ikke glemme humor og glede i hverdagen. Barnehagelærerne Ahmed og Haldis reflekterer mye over humorens plass i barnehagehverdagen. De tar barnas undring på alvor og går inn i leken med hele seg.

LEKENDE

IRONI:HaldisVaagebrukermassehumori barnehagen,ogjobberforåfåbarnatilåforstå ironivedåhaetveldigtydeligkroppsspråk. Foto:LiseLotteÅgedal

Midtbygda Kanvas-barnehage ligger fint til i en skogkant i Asker kommune. Barnehagen har en naturtomt med trær og blåbærlyng i barnehagens uteområde, så her er barna mye ute. –Det gjør noe med leken når barna får være ute i frilek, smiler Ahmed. Han er en nyansatt barnehagelærer her, og i dag fikk jeg observere han og barnehagelærer Haldis en solfylt ettermiddag i barnehagen.

Jeg kjenner til Ahmed og Haldis fra tidligere, da Ahmed jobbet i barnehagen til mine egne døtre, og Haldis er en av mødrene jeg møter i barnehagen. Det var alltid så godt å levere barna om morgenen da Ahmed var til stede, for han tok seg god tid til å møte hvert enkelt barn. Han var også veldig flink til å lage humor ut av ting som oppstod, som gjerne gjorde overleveringen langt enklere. Jeg husker for eksempel at datteren min kom i barnehagen med en ny enhjørning-hårspenne. Hun var sjenert, slik hun ofte var ved levering i barnehagen, og Ahmed møtte henne med et smil. Det første han kommenterte var hårbøylen, hvor han sa noe helt annet enn hva både hun og jeg forventet. – Næææh, se deeer! Der er hårbøylen min! Hvor fant du den? Den har jeg savnet å ha på meg, sa han med en lys og lett tilgjort stemme mens han beveget seg

dansende mot oss. Det er klart at en slik overraskende kommentar fra en voksen mann fikk oss til å humre litt, begge to. Brått var ikke datteren min så sjenert lenger, for latter forløser jo spenninger og kan gi oss en god og trygg følelse i kroppen. Det er akkurat det barn trenger når de kommer til barnehagen, tenker jeg. Barn trenger å bli sett og føle at de er ønsket når de kommer, og her er Ahmed helt unik.

Haldis kjenner jeg også godt til fra tidligere, som nevnt over. Hun er mammaen til en god venninne av datteren min, og vi har møttes både i barnehagen og ved mange ulike barnebursdager. I disse situasjonene har jeg lagt merke til hvordan hun tuller med barna på en veldig god måte. Hun er rett og slett svært god til å tone seg inn og tulle på en måte som gjør at barna forstår at hun spøker. Det er nemlig ikke alltid like lett. Haldis har lang erfaring med barn, både som mor og som barnehagelærer. Hun har også mye kunnskap om pedagogisk ledelse da hun snart er ferdig med en mastergrad innen nettopp dette temaet. Sammen er de dynamitt, Haldis og Ahmed, og nå skal du få høre om mitt besøk i barnehagen hvor de jobber sammen.

”

Hun er rett og slett svært god til å tone seg inn og tulle på en måte som gjør at barna forstår at hun spøker.

HVEM SKAL DU HENTE?

Da jeg ankommer barnehagen, møtes jeg av en rekke nysgjerrige og trygge barn. De aller fleste stopper meg på veien for å høre om hvem jeg skal hente, og hvem jeg er mammaen til. Jeg svarte som sant var at jeg skulle møte Haldis og Ahmed. – Åja, hun er mammaen til Ahmed, smalt det fra en jente på 4 år. Ahmed er en voksen mann, så dette var jo lettere komisk for meg, men samtidig en helt nydelig slutning. Barna tenkte at jeg var der for å hente Ahmed, og slo seg til ro med det. Det viste seg senere at denne logiske slutningen var basert på en tidligere erfaring barna hadde fått. Ahmed er jo en som tuller med ganske mange ting, og for en liten stund tilbake hadde han fått besøk av en kompis på jobb. Den gangen fikk kompisen de samme spørsmålene som jeg fikk. Barna lurte på hvem han var, og hvem han skulle hente. Ahmed kom vennen sin i forkjøpet ved å si at han var pappaen til Ahmed. Barna var litt skeptiske til dette, da vennen hans både var lavere av vekst og ikke spesielt gammel. – Pappa, kan du bære meg, spurte Ahmed. Vennen tok han på ryggen og vandret med sin store «sønn» på ryggen, og da var det mange som trodde at dette faktisk var Ahmed sin pappa. Denne historien harmonerer med mine tidligere observasjoner av Ahmed, hvor han var både høyt og lavt med barna, og hvor det var tydelig at han gikk inn i fiksjonen sammen med barna. Han var med i leken, sånn på ordentlig, og slikt merker selvsagt de små.

BARN OG HUMOR

Haldis forteller at hun bruker mye humor i barnehagen, i alle mulige situasjoner. Det viser også mine observasjoner, hvor jeg ser at Haldis senere går rundt som et stort og saktegående troll som skal fange barna rundt på lekeområdet. Det er ekstra gøy og spennende å leke når de voksne tar del i det! Om temaet humor og barn har Haldis flere tanker; - De sier jo at barn ikke er så gode på ironi. Jeg pleier faktisk å trene dem opp i ironiens verden, ved å vise tydelig med både mimikk og kroppsspråk at jeg tuller

når jeg sier noe ironisk. Dette klarer de aller fleste å forstå, ler hun. Hun er tydelig på at en slik form for humor, og effekten den har, henger sammen med relasjonen man har til barna og barnas kognitive alder. – Om jeg hadde tullet med de små barna på samme måte som jeg tuller med de store, da tror jeg de kunne blitt vettskremte. Det handler om inntoning og å tulle på en slik måte at barna forstår, sier hun.

Jeg spør også Ahmed om hvilke tanker han har om humor mellom voksen og barn i barnehagen. Han blir stille en kort stund og sier at det i stor grad handler om å være spontan, noe han i høyeste grad er selv. Det handler om å følge med på det barna gjør og gripe det du får servert, hvor din egen spontanitet kan bidra til at leken går videre og at barna får gode øyeblikk i barnehagen.

BALANSE

Det er jo samtidig slik at humor kan ta litt av, og det er derfor viktig å være bevisst på hvordan man bruker det. Haldis mener det er viktig å tulle og tøyse, men at man samtidig må reflektere over hva man gjør. Det kan for eksempel være svært effektivt å bruke humor som en avledningsmanøver når et barn er lei seg, eller når du ønsker å få et barn over på andre tanker. – Du må hele veien balansere mellom det å la barnet kjenne på de negative følelsene, og det å bruke humor som en avledning, sier Haldis. Det er jo slik at barna enkelte ganger vil ha godt av å faktisk få ro til å bearbeide det de står i før de går over til noe annet. Ahmed mener at det beste er å starte leken på nytt, dersom det oppstår noe ugreit for barnet. – Barn lever jo i nuet og kan komme ganske raskt tilbake i leken igjen dersom ting ordner seg. Noen ganger kan bruk av humor bidra til dette, og andre ganger er det bedre med en kort samtale og trøst, sier han.

Apropos balanse, så er det også viktig å kunne roe barna ned dersom man har giret de opp med mye tull og tøys. – Klassikeren er jo at daglig leder kommer inn, eller en

LATTER:Detergodtålesammen,bådesomkollegaerogsom pedagogiskelederesammenmedbarn.Detskapergodedager foralle.Foto:LiseLotteÅgedal

annen pedagog fra en annen avdeling, og så blir barna giret opp og blir veldig aktive. Da kan det kreve ganske mye å klare å samle dem igjen etterpå, smiler Haldis.

OVERGANGER OG BESKJEDER

Haldis kan fortelle at det er mye morsommere å synge beskjeder fremfor å si dem. Det samme gjelder å leke når man skal få barna til å gjøre noe. Ved å gi lekende beskjeder når barna skal rydde for eksempel, går ryddingen i en fei. Dette fikk jeg også observere da jeg var i barnehagen. Barna skulle hjelpe til med å rydde sammen en hel haug med store plastkurver som skulle klappes sammen. – Hvoooor mange kasser kan dere klappe sammen og hvor foooort kan det gå, snakkesang en voksen. Barnas bein ble som trommestikker og eskene var flatpakket og ryddet på sekunder.

Jeg nevnte tidligere at jeg selv har minner fra levering av egne barn i barnehage, og at det opplevdes godt når Ahmed tok dem imot. Jeg spurte han derfor om han hadde noen tanker selv om levering og den voksnes rolle. – Jeg har ingen spesiell plan når jeg møter barna om morgenen, men det er viktig for meg å bruke god tid på disse møtene. Det kan faktisk ha stor betydning for om barna får en god dag eller ikke, måten de blir møtt på, understreker han. Dette er også noe foreldrene har gitt tilbakemeldinger på, at det har mye å si for barnets dag, hvordan det blir møtt. I disse morgenmøtene viser Ahmed at han er oppriktig nysgjerrig på om det har skjedd noe på veien, om barnet har syklet til barnehagen, eller om barnet har gjort noe spennende kvelden i forveien. – Den informasjonen jeg får på morgenen kan være gull verdt for meg videre den dagen, samtidig som barnet føler seg

sett når det kommer. Om jeg får høre om noe barnet er opptatt av akkurat nå, kan det for eksempel trekkes inn i lek eller samtale senere på dagen, sier han. Han synes egentlig det er rart at ikke alle tenker på denne måten, at møtet på morgenen med barna er veldig viktig og at det kan sette rammene for resten av dagen. Det er nok mange som kan ha noe å lære her, tenker jeg.

VARIASJONER AV BARNESANGER

Haldis synes at de tradisjonelle barnesangene kan bli litt kjedelige noen ganger, spesielt om de skal synges flere ganger på rad. Da må det gjøres noe for å holde på barnas motivasjon. – Om jeg for eksempel synger navnesangen for alle, da er det helt nødvendig å gjøre noe gøy med sangen for at den skal være interessant. Det jeg gjør er at barna får velge en følelse, og så synger jeg det neste verset i den følelsen som barna har bestemt. Dette synes de er såpass gøy at det kan bli både skriking og høy latter. De synger med også, men ofte tar latteren helt overhånd, spesielt de gangene jeg klarer å leve meg fullstendig inn i følelsen jeg skal presentere, ler hun. I denne sammenheng understreker hun at det er viktig å ha tydelige rammer for slik humorlek, ellers blir det vanskelig å roe barna ned igjen. – Har du ikke rammer så tipper det over. Det er viktig at vi klarer å regulere dem, for om det blir fullstendig frislepp blir det ofte et litt uheldig kaos i gruppa, sier hun.

Haldis og jeg har denne lille praten om humor, lek og sang mens vi sitter i det deilige uteområdet i barnehagen. Jeg har tidvis problemer med å få med meg alt hun sier fordi det foregår så mye morsomt rundt meg. Det at Haldis jobber med å synge kjente sanger på mange ulike måter kan muligens ha gitt barna noen impulser som påvirker deres egen lek. I treet ved siden av oss klatrer en jente som skrike-synger en kort melodi som ligner på noe jeg har hørt tidligere, men teksten og uttrykket er noe nytt. Det virker som hun forsøker å kalle på noen av de andre barna som er i full lek noen meter unna henne. Her løper de frem og tilbake, i sirkler og i buer mens de skråler og synger. Også her kjenner jeg igjen noen melodistrofer fra noen kjente barnesanger, men lydene de synger er repetitive og de har skapt noe helt nytt, sammen. Det er i alle fall lett å se at barna leker og tuller med tekst og melodier her de løper rundt ute, i vårsola. Det er nettopp denne frie leken som oppstår ute Ahmed er spesielt opptatt av. – Jeg elsker å være ute i naturen med barna. Det er akkurat som at tiden flyter på en annen måte, og jeg ser at det er lettere for barna å komme inn i lek når vi er ute sammen på denne måten, smiler han.

UNDRINGER

Ahmed forteller at det kan oppstå mye spenning og glede når de går på tur. Det er jo så mye gøy å se på langs veien, og enkelte ganger er veien ekstra spennende. – For en stund tilbake fant vi et skjelett da vi gikk på tur. Barna begynte engasjert å fantasere om hvilket dyr dette kunne stamme fra. Flere foreslo at det måtte være en dinosaur. Vi fant ut av at det antagelig var en rev, men barnas fantasi ble i alle fall igangsatt av dette møtet, smiler han.

Mens vi prater sammen, kommer det to jenter bort til oss. Det er jo veldig spennende at det er kommet et nytt menneske inn i barnehagens område, og de insisterer på at jeg skal bli med dem for å leke. De viser tydelig at de ikke liker at jeg skal bli stående å prate med Ahmed litt til, så da spør jeg dem om hva de synes det er gøy å gjøre i barne-

Jeg har ingen spesiell plan når jeg møter barna om morgenen, men det er viktig for meg å bruke god tid på disse møtene.

hagen. Det var som å skru på en bryter. De snakket i munnen på hverandre, hvor smilene gikk så langt opp som de kom. Det var tydelig at det aller meste var gøy i barnehagen, og så virket det veldig gøy å nettopp få spørsmål om dette. Det handler kanskje i bunn og grunn mye om det da, om å prate med barna og være oppriktig interessert i deres interesser? Det stemmer i alle fall godt overens med mine observasjoner av Ahmed og Haldis i lek. De er sammen med barna, sånn på ordentlig.

DEN VANSKELIGE HUMOREN

Det er jo så lett å applaudere humor og tenke at alle barn har godt av å bli tullet med, men så enkelt er det jo ikke. Det handler jo, slik Haldis nevnte, om å kunne tone seg inn på den enkelte og å servere spøker som barna faktisk forstår. -Det kan jo være vanskelig med ironi, selv om vi stadig øver på denne humorformen, sier hun. Haldis tror at barn kan tulle med det aller meste, men at det gjerne er vi voksne som reagerer på enkelte former for humor. – Barna tester jo ut ulike former for humor, og så er det gjerne oss voksne som setter rammene for hva som er

UTELEK:Idennebarnehagenerbarnogvoksemyeute.–Deter lettereåfåengasjertalleinnileknårdefårværeibevegelsei naturen,sierAhmed.Foto:LiseLotteÅgedal

”Det handler om å følge med på det barna gjør og gripe det du får servert, hvor din egen spontanitet kan bidra til at leken går videre og at barna får gode øyeblikk i barnehagen.

innenfor og ikke, sier hun. I denne sammenheng ble jeg nysgjerrig på hvordan de så på anal-humor. Det er jo en kjensgjerning at bæsj, tiss og promp er attraktive humorord i barnehagen. – Ja, det ble veldig mye av dette i en periode. Det ble såpass mye at vi faktisk lagde et bæsjeog-prompeprosjekt, sier hun. De valgte med andre ord å ramme inn humoren slik at de kunne eie den sammen.

Når de voksne faktisk var med på det, ble det ikke så spennende lenger å teste grensene i bæsje-land lenger.

Ahmed forteller at han har gjort seg noen erfaringer hvor humoren hans har slått feil ut. Han tenker tilbake på en tur han gikk for en stund tilbake med en gjeng fra barnehagen. På vei tilbake fra turen møtte de en annen gjeng med barn som skulle gå den samme turen. – Da tullet jeg med barna som kom, og sa at det var noen slanger der vi hadde vært, og at de lå i en bekk vi måtte tråkke over. I ettertid fikk jeg en tilbakemelding om at et av barna hadde nektet å gå videre da han fikk høre dette. Det var tydelig at humoren min hadde slått helt feil ut, sier han. Det er med andre ord ikke alltid slik at humoren treffer, og Ahmed forteller at han har blitt flinkere til å tenke seg om et par ekstra ganger før han tuller med barna han jobber med. Han vil jo bare skape god stemning og kanskje litt ekstra spenning, men når humoren ikke treffer virker den jo mot sin hensikt. – Barn er store mennesker i små kropper, men de er samtidig ganske små, sier han. – De er uskyldige og kan ta ting vi sier veldig alvorlig. Det er derfor viktig at vi er bevisst på dette og reflekterer over vår egen humorbruk, understreker han. Han er også opptatt av at andre kollegaer må kunne si fra i situasjoner hvor de mener at humoren

blir brukt feil, og at det bør være rom for å gi hverandre konstruktiv kritikk, også når det kommer til humor. – Det skal på ingen måte handle om at vi skal kvie oss for å tulle med barn, men at alle som jobber i barnehagen er opptatt av barnas beste, og da må vi kunne veilede kollegaene våre dersom vi mener at noe kan gjøres på en annen måte, sier han.

Når jeg sitter der i uteområdet kommer jeg i prat med flere barn, hvor enkelte har fått nyss i hva jeg holder på å skrive om. Jeg forteller jo også at jeg skriver om hva som er morsomt i barnehagen, og da får jeg høre hva barna synes er gøy. – Pappaen min er såååå tullete, for han hadde bursdag, og så sa han at han skulle bli 36 år, men så var han bare 34 og da hoppa han over et år. Tenk å være sååå tullete, lo ei av jentene. Ja, noen ganger ligger humoren i de små tingene, og ofte handler det om tullete voksne som viser sine feil.

Ahmed forteller at han kanskje var enda mer tullete tidligere, og tenker tilbake til tiden hvor han ikke har like mye ansvar som nå. – Det er jo mye alvor også i denne jobben, og jeg kan kjenne på mye ansvar. Det alle trenger er kunnskap om hvordan man som ped-leder kan ta dette ansvaret, samtidig som man kan ha det gøy med barna. Om det blir for mye ansvar og for mange oppgaver er det dessverre humoren som ryker først, mener han. Han er veldig bevisst på dette, og sier at han forsøker å være i nuet med barna de gangene han kjenner at jobben krever litt vel mye. – Da prøver jeg å legge oppgavene litt fra meg for en stund, og kun fokusere på barna og ha det gøy med dem, smiler han.

TORGEIR HAUGEN

er førstelektor i norsk ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet, hvor han forsker på litteratur og følelser. Haugen jobber i dag med en antologi som handler om barn og de syv dødssynder. Antologien er forventet til publisering høsten 2024

HUMOR:TorgeirHaugeneropptatt avhvordanhumorkanvirkepå oss,bådehosvoksneogbarn.

Foto:LiseLotteÅgedal

Hvorfor er humor bra for barn?

Tekst: Torgeir Haugen

Mange voksne er for alvorlige, og det er noen barn også. For når man alltid tar ting alvorlig, kan man lett bli bekymret, og da blir verden tyngre enn den behøver å være. Her er det humoren kommer inn.

Gjennom latter senker vi skuldrene. Den snusfornuftige delen av oss settes til side og åpner for en type forløsning. Både den voksne og barnet kan kjenne seg lettere etterpå.

FRYKT OG HUMOR

Filosofen Lars Fr. Svendsen stiller seg spørsmålet om vi har utviklet en annen natur, en lavintensitetsnatur der frykten spiller en betydelig rolle. Det han skriver er at vi frykter mer enn det er grunn til, og denne frykten bidrar mediene til, men også foreldre og omgivelser, og den overføres til barna. Barna har heller ikke alltid de redskapene som skal til for å takle frykt og alvor slik at det ikke knuger dem. Et slikt redskap er humor. For gjennom humor kan du heve deg over noe som kunne ha påført deg en følelsesmessig påkjenning (Freud 1994b), og gjennom spøk kan man også slippe ut psykisk grums, grums som kan være på kant med det politisk korrekte (Freud 1994a). Men når vi skal tilpasse oss andre og bli kjent med oss selv, kan det oppstå følelser som kan bære med seg frustrasjon, sinne, lyster man ikke kan eller våger å uttrykke. Istedenfor at de holdes

nede, kan latteren slippe den ut, forhindre at den blir værende som en verkende byll i psyken med fare for at trykket blir for stort, og fører til vold og andre dumme handlinger.

FORLØSENDE HUMOR

Barn og voksne bruker derfor humor for å gjøre en vanskelig, til og med en pinlig situasjon, lettere. Barn som øver seg i å gå på do syns ikke det er noe moro å tisse og bæsje på seg. Gjennom å spøke om det, kan noe av det pinlige tas bort. Og en god del barn spøker ekstra mye om dette når de har fått kontroll på det å gå på do, kanskje fordi de føler seg så letta og suverene at de har behov for å spøke om det. Noen har kanskje også observert at man i ungdomsår og tidlig voksen alder forteller mer groviser enn tidligere og seinere i livet. Når man kanskje ikke har vært i seng med noen og man er usikker på seg selv og andre, kan en grovis gjøre det usikre mindre truende gjennom latter.

De minste barna har ofte ikke forstått vitsens poeng, og de ler fordi de klarer å fortelle noe som de kanskje opplever som skummelt, men samtidig ufarlig, og fordi man er sammen med noen. En vits fortalt for seg selv har ikke samme effekt på en selv som en man forteller for en eller flere andre.

INKONGRUENS

Barnas bruk av gåter kan være en måte å snu opp ned på verden, og på det viset åpne opp for latter. I karnevalet møter vi den omvendte verden, mundus inversus, hvor narren blir en konge for en dag eller en uke, slik som i Holbergs komedie JeppepaaBierget , eller den Forvandlede Bonde (1723), der den alkoholiserte Jeppe for en stund får lov til å bo i baronens seng og kommandere hans tjenere. Når barnet i barnehagen ber den voksne om å si «laken», og repliserer den voksne med «mora di danser naken med to fingre i baken», skjer dette med latter og noen ganger skrekkblandet fryd. Barnet tror det har lurt den voksne, hevet seg over den voksne og gjort den voksne liten. For det må ofte en form for overraskelse til for at man skal le. Om jeg står med en bløtkake i hånden og skal kaste den på person B, er det ikke så morsomt om man ser hva jeg planlegger å gjøre. Sjansen for at de som betrakter meg kommer til å le er større om jeg snubler og får kaka i eget ansikt. Et begrep som brukes om dette fenomenet er inkongruens. Noe opptrer sammen som man ikke forventer.

GOD HUMOR?

Betyr det at all humor er god humor? Helt generelt hevder den empiriske forskningen at humor kan føre til økt velvære for subjektet. Ting blir enklere og helsa bedre. Nyere forskning nyanserer dette og skiller mellom fire former

for humor, hvorav to er gode og to er dårlige. Forenende humorstil styrker relasjoner, reduserer stress og morer andre. Dette er bra for både barn og voksne, hjemme, i institusjoner og på arbeidsplasser. Selvforsterkende humor er for seg selv, og for å redusere stress. Den kan også resultere i en forenende humorstil, for eksempel at man ler av noe dumt man gjør, og senker stresset i en situasjon framfor å heve det. Disse to formene kan bidra til bedre selvrespekt og sosial interaksjon, føre til positiv affekt, større selvinnsikt og styrke angstkontroll.

Aggressiv humor, humor som brukes nedsettende om andre for å fornøye seg selv, kan virke negativt på den som gjøres til latterens objekt om dette er noe som varer ved. At man latterliggjør en leder som har handlet idiotisk en gang, kan det derimot være et gode, også selv om lederen ikke setter pris på det. Selvnedsettende humor kan føre til at man gjør seg selv til en klovn og gjør seg mindre verdt enn man er, og man kan bli fanget av det. Disse to formene kan være skadelige for både psyke og fellesskap. Men brukt på en god måte er humor positivt både for den enkelte, for fellesskapet, for barn og voksne.

Gjennom humor kan du heve deg over noe som kunne ha påført deg en følelsesmessig påkjenning.

LITTERATUR

Freud, Sigmund. 1994a (1927). Humoren. I Freud 1994b. Freud, Sigmund. 1994b (1905). Vitsen og dens forhold til det ubevisste. Pax forlag.Haugen, Torgeir. 2022. Skjønnlitteraturens mulighetsrom. I Hanssen, Natallia Bahdanovich; Hassel, Ranghild Merete; Haugen, Torgeir & Sæther, Morten (red.): Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid. Universitetsforlaget: 53–73Haugen, Torgeir. 2020. Det groteske og humor i litteratur for barn og unge – med særlig henblikk på mat og måltider.

I Dybvik, Hilde & Karlsson, Eivind (red.): Fra bordvers til bildebøker. Mat og måltider i barnelitteraturen. Fagbokforlaget: 67–89Svendsen, L.Fr.H. (2007). Frykt. Universitetsforlaget.

Hvordan kan jeg få deg til å le?

Tekst: Anne-Linn Vatnedalen Vik & Gunnfrid Størkersen Fjelde

Sanger er en meningsfull måte å være sammen med barn på. Det trygger, aktiverer, gir glede, mestring og velvære. Men hva er morsomt når barna har helseutfordringer og en hverdag med anfall og smertefulle prosedyrer, eller utviklingsforstyrrelser som gjør at vi opplever situasjoner helt forskjellig? Kan vi fortsatt finne noe felles vi kan le av sammen, når vi har helt ulike livserfaringer?

Vi er to musikkterapeuter som aktivt bruker humor som en ressurs i arbeidshverdagen. Vi ønsker at samspillet vi tilbyr barn skal kunne romme alt av følelser, fra klagesanger på dårlige dager, til tull og fjas for å kunne smile, le og ha det godt sammen. Barna vi jobber med har ulike forutsetninger for kommunikasjon, deltakelse og samspill. De har også svært ulike erfaringer, referanser og humor. I denne teksten vil vi skrive om noen av sangene vi har laget som vi ser at flere av barna finner noe humoristisk og gøyalt i.

OVERDRIVELSER

Vi begynner med sangen «Hva skal du gjøre på jobben din?». Har du noen gang spurt et barn om hva de tror voksne gjør på jobben sin? Antakelig vil du få mange gode og kreative svar som kan resultere i gøyale vers med tilhørende bevegelser. I nota står det om ei gravemaskin som skal grave på jobben sin. Dere kan synge om hvilken som helst maskin (skrivemaskin, slipemaskin, vaskemaskin, boremaskin osv), eller mammaen min/pappaen min og leke voksne som går på jobb for å male, klippe, fikse, bygge, tulle og det barna måtte foreslå. Du leker med teksten slik at den passer til dere. Vår erfaring er at jo mer helhjertet vi går inn i rollen, jo morsommere blir det for barna å betrakte, synge med eller komme med nye forslag. Overdrivelser er ofte gøy, men du må kjenne barna godt nok til å vite om det er det du sier med ord eller kroppsspråket som gjør at det blir morsomt.

OVERRASKELSESMOMENT

Neste sang vi har lyst til å dele heter «Jeg vil telle deg». Denne sangen kan bli morsom fordi barna kan velge om de vil bli talt, eller om de heller vil skremme bort personen som prøver å telle. Vi har sunget den til et og et barn i samling og stoppet etter fire takter for å spørre «kan jeg telle deg?». Hvis barnet svarer nei med ord, bilder eller kroppsspråk, synges det videre som første verset på nota. I siste takt kan barnet skremme den som teller.

Noen synes det er gøy å brøle litt, andre synes det er komisk å se andre brøle, og noen kan le av den overraskende reaksjonen til den som blir skremt. Dersom barna svarer ja eller nikker på spørsmålet om de ønsker å bli talt, synges versjonen som i andre vers. Noen ser også humoren i at når vi har sunget til alle, har vi kanskje bare telt 3-4 stykker selv om vi er mange i rommet.

TISS, BÆSJ, PROMP!

Så kommer vi til en tematikk som aldri går helt av humortrenden med barn i noen faser, altså tiss, bæsj, promp (og kanskje skal man ikke gi næring til denne, opp til deg!). Dette er en informativ sang om hva som er lurt å gjøre på do og hva du kan gjøre hvor som helst. Den kan bli brukt før tur og måltid, eller som motivasjon til dotrening?

I alle fall, noen synes det er gøy å høre voksne synge denne sangen og bidrar gjerne med å lage lydeffekter med hånda under armen eller lage ulike fis- og prompelyder med munnen. I mikrofon blir det enda gøyere for noen. Trenger du et alibi for å synge denne kan du argumentere med munnmotorisk trening om nødvendig.

BEVEGELSE - START OG STOPP

En siste ting vi ser utløser mye humor og glede er start og stopp. I sangen «Med kroppen kan vi gjøre kule ting» kan barna komme med forslag til bevegelse som skal synges om på linje tre og fire. Mange barn synes det er gøy med voksne som ikke tar seg selv så høytidelig og slenger seg med i dansen med både overdrivelser og overraskelser improvisert frem underveis. En ekstra ting som kan gjøre denne sangen gøy er å legge inn start og stopp, som en danselek der du skal gå i frys når musikken plutselig skrus av. Når man er midt i en bevegelse og plutselig skal stoppe, resulterer det ofte i morsomme grimaser og positurer. Mange begynner også å smile og le enda mer hvis pausen før musikken begynner igjen, blir for lang, slik at man må holde balansen og stå i frys litt for lenge. Noen mister balansen og kan le av det. Noen ler også av at lyden går av og på, som en overraskelse.

NOE SOM KILER

Så har vi også opplevd at det som får et av barna til å le aller hjerteligst, er å kjenne en gåsunge kile over kinnet, eller høre en uventet lyd fra et instrument, eller se noe som ikke vi ser og tolker på den samme måten. Vi prøver å være oppmerksomme på her-og-nå og det som måtte fenge i øyeblikket, både i samlinger og en-til-en. Vi tenker ofte «hvordan kan jeg få deg til å le?» fordi vi tror trygge og glade barn både har det best og i den gode relasjonen kan lære mest.

INFO

Sangene er hentet fra PLAY3: du og jeg og vi to tre fir. Dette er den tredje samlingen av sanger vi har trykket opp som har blitt til i improvisert samspill med barn. Både hefte 1, 2 og 3 kan bestilles på playnotehefte@gmail. com, eller på siden PLAYnotehefte på Facebook.

Humor i farten

Tekst: Bente Bogen

I forrige uke var jeg i en Syngende barnehage og hadde musikkstund. Personalet ville lære hvordan de kan holde musikkstunder, og jeg skulle demonstrere hvordan jeg gjør det.

GLIMT I ØYET:Humorerglimtiøyetoguventedeinnspill, kroppsligeogmuntligeuttrykksomrettogsletterhumoristiske.Foto:LiseLotteÅgedal

FAKTA

Gunnfrid Størkersen Fjelde og Anne-Linn Malia

Vatnedalen Vik er musikkterapeuter med utdannelse fra Griegakademiet, UiB. Ved å jobbe tett sammen (inspirert av Nordoff og Robbins) om mange ukentlige musikkgrupper blir det stadig improvisert frem metodikk tilpasset ulike barnegrupper, som de trykker opp og kaller PLAY-notehefte. De tenker at det er viktig å jobbe aktivt for at alle skal kunne leke med musikk og være i samspill med andre. Ønsker du lese mer om hvordan de jobber kan du lese kapittelet «Sang som ressurs i et tilrettelagt opplæringstilbud» i boka «Sangglede og stemmebruk i skolen» (2024) eller se film og høre klipp ved å scanne QR-koden:

Dette var andre gangen jeg møtte både barn og ansatte, så jeg kjente dem ikke godt enda. Jeg er alltid opptatt av å føle på stemningen i gruppa og prøve å snappe opp initiativ og signaler, både kroppslige og verbale. På oppdrag som dette, er jeg avhengig av å raskt bygge tillit. Jeg vil jo at vi skal spille på lag, både i bokstavelig og overført betydning, og da kan humor spille en viktig rolle.

Det er ikke sånn at jeg bevisst legger opp til å være veldig morsom hele tiden, men jeg er absolutt åpen for at humor kan finne sted. Jeg ser på humor som noe annet enn at vi har det gøy. Morsomme aktiviteter og glede, er ikke nøyaktig det samme som humor, men humor skaper jo absolutt glede. Humor er glimt i øyet og uventede innspill, kroppslige og muntlige uttrykk som rett og slett er humoristiske.

Det er ikke så lett å definere hva humor er, men det handler jo ofte om å berøre noe som er tabu. Så denne gangen oppsto humoren helt spontant midt i sangen «Nå går vi!», som jeg har brukt masse med barn. Jeg ber alltid barna om å komme med forslag til måter vi kan bevege oss på, slik at bevegelsene skifter fra vers til vers. Vi hadde gått, trampet, listet oss, hoppet og krabbet, så hva mer kunne vi finne på? En liten skøyer av en fyr, som jeg hadde lagt merke til fra første stund, foreslo at vi skulle bæsje, og jeg gjorde en rask overveining for og imot og landet på at «ja, det gjør vi!». Jeg tenkte at siden jeg hadde tatt sjansen og bedt om forslag, skulle jeg ikke sensurere, men heller akseptere og se hva som skjedde. Det er godt mulig at

forslaget hans delvis var en utprøving av meg og mine grenser, så det gjaldt å tenke lynraskt. Jeg så at personalet ble litt flakkende i blikket, men at de ga seg over og ble med på galskapen som oppstod. Jeg regnet med at de er godt bevandret i analhumor, så gjett om vi bæsja med ettertrykk og gjett om vi lo oss skakke!

Ungene syntes tydeligvis det var strålende at et forslag som de fleste skjønte var på kanten, ble godtatt, og frydet seg over at vi kunne bæsje helhjertet i vei mens sangen stod i taket. Ingenting kom ut av kontroll ved at dette skjedde. Vi erfarte sammen at båten bar, og at dette bare var uskyldig moro. Tabuet ble tatt brodden av, og vi kunne ubesværet gå videre til neste aktivitet. Jeg tror dette førte til at vi ble litt bedre kjent, og at resten av musikkstunden gikk fint.

Neste uke, da jeg kom tilbake, var det ikke noe mer snakk om bæsjing, men tilliten var på plass, og jeg ble møtt med ivrig vinking fra vinduer og glade barn. Jeg ser ikke på meg selv, eller repertoaret som jeg jobber med i barnehager, som spesielt humoristisk. Jeg prøver imidlertid å ha rom for spontane forslag, og særlig de som kommer med et glimt i øyet, er litt «på skeiva», men som lar seg passe inn i situasjonen. Jeg prøver også å flette inn litt humor der det kommer naturlig for meg, og det slår sjelden feil. En god latter forlenger livet, og det å åpne for sitt eget barnlige jeg som leder, tror jeg bare er en fordel i mange sammenhenger.

PROSESS:Deterselveprosessensomerviktigst forZiedunaG.Frengstadnårhunjobbermed musikkogbarn.

Musikk, humor og relasjonsbygging

Tekst: Žiedūna Gailiutė Frengstad

Når jeg jobber med barn og musikk er det selve prosessen som er målet. Det handler om å spre musikkglede, tone meg inn på gruppa, og fange opp de magiske musikalske øyeblikkene som oppstår der og da

ZIEDUNA G. FRENGSTAD er utdannet musikkpedagog fra universitetet Litauen. Hun jobber som kulturskolelærer ved Oppdal Kulturskole og musikkpedagog i barnehage. Zieduna dirigerer også Oppdal Songlag, er kursleder for Musikk fra Livets begynnelse og har babysang på Helsestasjon. tillegg er Zieduna utdannet tolk og barneyoga-instruktør.

LEKEN VOKSENPERSON

Lek og humor kan virke både forløsende og tryggende i arbeidet med barn. I min praksis har de humoristiske øyeblikkene gjerne startet med meg. Jeg må være en leken voksenperson for at barna skal få størst mulig glede av musikken vi lager sammen.

Humor har alltid vært det essensielle, en slags grunnstein, i relasjonsbygging for meg. Jeg er en stor tilhenger av humoristiske, lekbaserte og kinestetiske undervisningsmetoder. Dette gjelder både når jeg underviser i piano, når jeg dirigerer kor og når jeg jobber i barnehage. Jeg foretrekker ofte å bruke sanger eller regler som har noen humoristiske momenter. Jeg elsker å bruke mimikk, skuespill og generelt hele kroppen når jeg holder på med musikk.

DRAMATISK INNLEVELSE

Det å ta avskjed med mamma eller pappa om morgenen, spesielt i oppstartsfasen, oppleves ofte utfordrende for både foreldre og barn. Jeg erfarte tidlig at musikk og humor skapte en trygghet og ro som gjorde denne overgangen mye enklere for alle. Da jeg jobbet i barnehage, og hadde ansvaret for barna som kom om morgenen, satt jeg ofte på gulvet med en ukulele og sang barna inn. Jeg opplevde at dette skapte en fin ro, og at avskjeden ble mer positiv for både barn og foreldre. Barna var veldig raske til å bli med i musikken, enten ved å ta en ukulele selv da jeg alltid hadde noen ekstra, eller ved å sette seg i fanget mitt og bli med på sangen.

Det er så utrolig artig å oppleve øyeblikk der barna er fullstendig med, hvor spenningen bygges opp og gleden sprer seg i rommet.

«Lille Petter edderkopp» var en av de fine og trygge sangene, som mange kjente igjen og spurte etter, så den var alltid med. En annen sang som ble veldig populær var «På en bondegård». Slik er teksten til denne sangen:

På en bondegård er det mange dyr, Det er sauer og griser, og hester og kyr. På en bondegård er det mange dyr, Det er sauer og griser og hester og kyr.

Sauen sier? – Bæææ (barna svarer) Grisen sier?

Hesten, kua, katten, hunden, hanen, høna sier…

At denne sangen engasjerte barna ble spesielt tydelig når vi kom til «høna sier – pææh pæh pæh pæææh…». Her ble armene vinger, og jeg prøvde så godt jeg kunne å etterligne ei høne. Jeg må innrømme at jeg nok overdrev litt, men barna elsket det, og de lo og prøvde å etterligne lyden selv.

FELLES BEVEGELSE OG LEK

Jeg jobbet med en gutt som pleide å springe mot meg og hoppe i fanget mitt når han kom om morgenen. En gang han var litt lei seg da han kom, sprang han likevel mot meg, og jeg latet jeg som om jeg veltet bakover med han på fanget. Etter å ha rugget litt frem og tilbake, sang vi «Ri ri på Islandshest». På slutten av sangen, bikket vi bakover, med føttene i været. Da kom det en sprudlende latter fra ham, noe som smittet fort over på meg. «Mere!» sa han etterpå. Vi fortsatte videre og plutselig satt jeg der med

LEKENDE VOKSNE:Foråkunneskapebestmulige stunderforbarn,måviværelekendevoksnesom tuller,dramatisererogbyrpåossselv.

Hun mente at det var veldig komisk når det kom raslelyder samtidig som jeg hoppet omkring eller vrikket på rumpa. ”

sju barn på mine utstrakte bein, hvor vi ramlet av og på hesten sammen. Vi bikket fremover, bakover, fra side til side og lo godt.

FORLØSENDE LATTER

Jeg minnes en musikkstund med en nyoppstartet gruppe på kulturskolen, sammen med barnas foreldre. Vi startet med å synge en sang om «Hva skal vi gjøre i dag…vi skal synge og danse, spille og le…». Underveis følte jeg at både de voksne og barna var litt anspente, så jeg begynte å le. En assistent som var med hang seg på, og plutselig lo vi alle sammen, både barn og foreldre. Det føltes som et forløsende øyeblikk, som ufarliggjorde hele settingen. Det er jo slik at latter kan smitte veldig lett, spesielt når den er av det hjertelige slaget. Jeg så at barna følte seg tryggere og var mer aktive og deltagende etter dette.

KOMISKE ØYEBLIKK

Når jeg tenker tilbake på mine musikkerfaringer med barn, får jeg mange glimt av blide barnefjes som ler. Hva var det egentlig som utløste latteren i alle disse tilfellene? Jeg ringte til en av mine gamle kollegaer for å spørre om nettopp dette. Kanskje hun kom på noe? Hun mente at det var veldig komisk når det kom raslelyder samtidig som jeg hoppet omkring eller vrikket på rumpa. I disse situasjonene begynte gjerne barna å le mens de prøvde å herme etter meg. I disse musikkstundene sang jeg ofte sangen «Hvor er egget?» Jeg kikket rundt, bak, under, og så kom det plutselig et egg fram. Jeg delte ut eggene til alle mens jeg sang videre. Vi voksne observerte at til og med de minste barna var med på humoren. De speilet meg, gjemte egget på hodet, under jakka, kikket etter

egget, gapte og gjorde øynene store når de så etter egget eller tok egget fram igjen. Det er så utrolig artig å oppleve øyeblikk der barna er fullstendig med, hvor spenningen bygges opp og gleden sprer seg i rommet. Det å få frem latteren handler vel i stor grad om å være en leken voksen som går inn i lekens fiksjon med hele seg.

SOMMERFUGLER OG TROLL

Nå vil jeg fortelle om en konsentrasjonslek med mye humor. I denne aktiviteten skal barna øve seg på å lytte, og skille ut lyse og mørke toner. Jeg forteller om at her, på hver sin side av rommet i hvert sitt hus, bor det sommerfugler og troll. De som vil være sommerfugler går til huset sitt. Videre kommer fortellingen om at når det er fint ute, når sola skinner og pianoet spiller lyse toner, da flyr sommerfuglene ut og danser. Når det kommer mørke lyder, da kommer trollene trampende fram, mens sommerfuglene går i «frys». Etter hvert er det barna som spiller på piano. Barna ler godt når jeg overdriver med min trollimitasjon. Da har jeg en tydelig mimikk, med et surt fjes og gjør morsomme grimaser. Samtidig lager jeg noen store overdrevne bevegelser med armer og bein. Dette skaper mye latter og glede. Du kan jo bare gjette hvor mange flere som vil være troll etter jeg gjør dette!

HVOR BOR DU LILLE ROTTE

Jeg er hele tiden på jakt etter nye morsomme sanger, så for noen år siden var jeg så glad når jeg fant sangen «Lille rotte». Denne sangen bruker jeg fortsatt den dag i dag. Det er lett å tulle og ha det gøy med denne sangen. For å ha passende rekvisitter til sangen skaffet jeg meg

en fargerik hatt, og fant ei kul, tova rotte i barnehagen. Jeg husker godt ei mor som fortalte at barnet hennes ønsket seg en hatt i julegave etter at vi hadde jobbet med denne sangen. Du finner «Lille rotte» i Skattkammer, men jeg har sunget en litt annen tekst. Her kommer teksten jeg sang med tilhørende bevegelser:

Lille rotte

Hvor bor du lille rotte? (Her har jeg hatten på hodet, og rotta under hatten)

I din hatt (jeg løfter hatten, rotta ramler ut, jeg spiller overrasket, gaper)

Hva gjør du på min matte? (Jeg ser spørrende på rotta, og tar den opp)

Jager katt (klapper på ordet «katt»)

Hvor mange unger har du?

Tredve små (viser fram alle fingre, og krymper på ordet «små»)

Hvor er din gamle far nå? (Vi slår armene ut til siden)

På din tå. Pipp pipp… («rotta» kiler barna på tærne)

Allerede ved starten av sangen begynner mange å løfte opp foten sin. Noen tar av seg sokkene til og med, slik at «rotta» kan kile dem på tærne. Det er utrolig artig å følge med når spenningen bygges opp. Overraskelsesmomentet er når rotta kommer ut, og barna hikster i frydefulle hyl når rotta kiler dem på tærne.

STEMMEOPPVARMING OG SPRÅKSTIMULERING

Når jeg jobber med musikk og språkstimulering har jeg ofte brukt sanger fra boka til Lise Lotte Ågedal; «Hvordan kan du bruke sang for å bedre barnets talespråk?» Dette er en fantastisk gøyal og praktisk håndbok med mange humoristiske sanger til språkstimulering. Ågedal skriver at gjennom slike humoristiske sanger får barna en opplevelse av å leke og ha det moro med sang og musikk, samtidig som de repeterer ord og lyder for å styrke sine munnmotoriske evner. Noen av mine favoritter her er: «Lille fis», «Det var en gang en B» og «Mamma mia».

HERMEGÅSA

Denne aktiviteten er en enkel og gøyal lek der jeg lager lyder, og barna hermer etter meg. Her er noen eksempler på lydene jeg synger: promp promp promp, prr prr prr, hei hei hei (med sint, redd og glad stemme). Glissando (heisen opp ned), ambulanselyder eller bla bla bla. Barna hermer, ler og kommer gjerne med flere morsomme forslag selv.

TUNGEGYMNASTIKK MED «VASKEKOSTEN»

Denne aktiviteten handler om en vaskekost som skal vaske alle kriker og kroker, inne i munnen vår! Jeg pleier å starte med å spørre om vaskekosten er hjemme? Barna som har gjort aktiviteten før, vet at vaskekosten er tunga vår! La oss vaske oppe i taket! Gulvet var ikke så rent det heller. Julevask, kattevask eller helgevask? Vi må vaske grundig, i alle hjørner, kriker og kroker. – Den ene veggen og den andre veggen, sier jeg. Når jeg gjør dette bøyer jeg meg mot venstre, deretter mot høyre og viser at jeg vasker «veggene» godt med tunga. På den måten blir det lett for barna å imitere. Vi vasker også «vinduene» oppe. I den forbindelse spør jeg om det er noen åpne eller knuste vinduer, inni munnen vår? Når barna står og undersøker munnen sin på denne måten, får jeg gjerne latter tilbake i retur. Vi kan fortsette med en rekke ting, hvor vi rister mattene, ruller oss på mattene, og andre ting som barna kommer på.

Så oppdager plutselig vaskekosten at ingen er hjemme, og løper gjennom hele huset! Det tar ganske lang tid, for huset er stort og har mange etasjer. Plutselig hører vaskekosten noen lyder ute. Den åpner døra og kikker ut; først til venstre, så til høyre, så opp mot nesetippen, og så ned mot haka, men der var det bare vinden som suste. Da lager vi vindlyder. Var det kanskje bare en hest som galopperte forbi? Da klikker vi med tunga og imiterer hesten. Så fortsetter vi med å synge en sang om hester, som for eksempel «løp mine hester». Her kan barna «løpe» på ryggen til hverandre med fingrene. Det blir ofte en morsom form for massasje, da det kiler litt.

Jeg erfarer at sanger og aktiviteter som er humoristiske fenger, og at barna husker disse raskt. Jeg ser også at humor og latter smitter. Slike aktiviteter etterspørres gjerne igjen og igjen. Ei mor fortalte at hun hadde spurt datteren sin om hva de hadde gjort i musikken i dag. Da hadde datteren sagt at Zieduna tok på nesetippen med tungespissen. Det var det hun husket best fra musikktimen, og det sier faktisk ganske mye. Når vi leker og tuller som voksenpersoner, motiveres barna til videre deltagelse og lek.

HOLD HJERNEN I GODT HUMØR

Ifølge Nora B. Kulset handler motivasjon om trivsel og læringsglede. Hun skriver at det er lettere å lære når vi har det gøy og koselig sammen. Vi husker bedre når vi er trygge, og vi lærer mer når hjernen er glad og tilfreds. Jeg tenker at det er utrolig viktig for oss voksne å huske på det i en travel hverdag.

LITEN SKY

For noen år siden presenterte jeg en artig dansk barnesang for en barnegruppe. Den handlet om en liten sky som gikk morgentur hvor den ble tissetrengt, men den hadde ingen potte eller bleie med seg, og tisset på en vei i stedet. Jeg dramatiserte denne lille historien for barna mens jeg sang den. Det var jo fint at de fikk et ordentlig innblikk i historien. Jeg overdrev nok en del, da jeg var meget tissetrengt, så barna syntes det var veldig komisk og morsomt. Etter hvert fikk jeg med meg noen av de voksne i barnehagen som tok «dramastuntet» enda lenger. De ordnet til og med bleier, potte og en sprayflaske med vann. Det kom en dam fra skyene, og barna ble sprutet på under dramatiseringen. Latteren spredte seg i hele rommet, for både liten og stor.

Liten sky

(Mel.:Tormod Sæverud, tekst: Halfdan Rasmussen) Liten sky gikk morgentur På så klar en himmel.

LEK:Medpassenderekvisitterkandetvære ekstralettogmorsomtåleveseginnibarnaslek. Foto:ZiedunaG.Frengstad

Overraskelsesmomentet er når rotta kommer ut, og barna hikster i frydefulle hyl når rotta kiler dem på tærne. ”

Laget skygge på en mur, Så på jordens vrimmel.

Kikket ned i sjøens vann, Så sin egen mage. Så en and som gikk i land Midt i kongens hage.

Kunne ikke holde seg, Hadde ingen potte.

Lot det dryppe på en vei, Stakkars, for han måtte.

Løp med vinden hjem igjen Over hav og heier, Og fikk littegranne skjenn, Og to nye bleier.

Folkemusikkspalta Hanefar høgt oppi fagerli

Denne skjemtevisa handler om en unge som blir irettesatt med fysisk avstraffelse av moren sin. Sangen er i slekt med visa «Lille kattepus», hvor mammaen avstraffer kattungen med slag på halen fordi den «stjeler» melk av henne. Det er jo som kjent forbudt å slå barn i oppdragelsen, så hvorfor «Lille kattepus» fremdeles er så populær, kan være vanskelig å forstå. Kanskje det grufulle og iboende paradokset, at kattungen faktisk får slag for å gjøre noe så uskyldig og naturlig som å suge melk av moren sin, kan være en grunn til at den er litt spennende. Samtidig forstår vi at ungen kanskje er for masete og kravstor og trenger å bli satt på plass fordi den presser grensene til moren. Så sangen inneholder noe av interesse både for store og små, og så er melodien fin og morsom å synge, da.

På samme måte som i «Lille kattepus», er det en «lovbryter» i «Hanefar høgt oppi Fagerli», men denne gangen er det en

hane. Han er nok litt av en spradebasse, som pynter og flotter seg og tester ut grenser. Tydeligvis er hanen en ungdom, selv om han kalles hanefar. For han har en mor, som straffer ham med juling når han går på vift med en jente og kommer for seint hjem. Korporlig avstraffelse i denne sangen også, altså. Derved berører vi et tabu som gjør at vi grøsser og rister på hodet fordi vi vet at moren går over streken. Og så kan vi prise oss lykkelige for at en sånn barneoppdragelse er historie, eller i alle fall bør være det. Samtidig er det en liten porsjon med humor der også, i morens kontante reaksjon. For å ta brodden av det hele, kan man til avslutning fryde seg over å synge «au, au, rompen min» med klagende og ynkelig stemme.

Sangen kan gjøres med å humpe barnet opp og ned på fanget og så ta i litt ekstra på «au, au, rompen min!».

DELTAGELSE:Voksnesomsyngermedinnlevelse, vilkunneengasjerebarnegruppapåenveldiggod måteogleggetilretteformyemusikalskhumor.

Foto: Shutterstock

Musikk, barn og humor

Tekst: Lise Lotte Ågedal

Musikalsk humor eller humoristiske øyeblikk i musikksamlingene, hva handler det egentlig om? Jeg har sett litt på humormusikk, barns humoristiske musikalske uttrykk og voksenrollen.

Til spørsmålet om hva musikalsk humor eller humor i musikksamlingene er, finnes det nok like mange svar som det finnes former for humoristisk sans. Humor slår jo ut veldig forskjellig, og noe som kan vekke latteren hos enkelte kan ha motsatt effekt hos andre. Det er til og med slik at to mennesker kan si de samme tingene til de samme menneskene, hvor den ene får stor latter i respons, og den andre får et oppgitt skuldertrekk tilbake. Dette forteller oss at relasjonen mellom avsenderen og den som tulles med har betydning, samtidig vil tilhørernes dagsform og energinivå ha noe å si for hvordan humoren plukkes opp. Gruppedynamikken har også mye å si. Enkelte gruppesammen-

setninger fungerer bedre enn andre, spesielt med tanke på humor. Er barna trygge, mette, uthvilte og får utfordringer tilpasset sitt nivå, vil de antageligvis være i en tilstand hvor latteren lettere kan lokkes frem.

MUSIKALSK HUMOR

Selv om humoristisk sans er forskjellig, ser vi at enkelte ting kan føre til humoristiske øyeblikk for barn i musikksamlinger. Uforutsette hendelser, eller overraskelser, kan være gøy, som for eksempel ved brå dynamiske skift, plutselige temposkift, at man synger med en annen klang i stemmen, eller dersom en velkjent sangtekst plutselig

Tekst: Bente Bogen

NYE SANGTEKSTER:Detkanliggemyehumoriålagenye sangtekstertilalleredekjentebarnesanger.Denyetekstene kanforeksempelillustreresmedbilder.Foto:Shutterstock

erstattes av noe helt annet. Om vi tar utgangspunkt i barns spontansang, ser vi at de selv gjerne lager egne tekster til kjente melodier, hvor innholdet ofte er noe «på kanten». Et klassisk eksempel her er Bæ bæ lille lam, som kan få mange nye drakter gjennom barns lek med sangteksten.

I det følgende skal jeg gi noen eksempler på tekstvariasjoner av denne sangen, hentet fra barnesanger.no. Den observante leser vil se at omskrivninger av tekst, gjerne fører til at deler av melodien blir kuttet eller endret, da flere av disse nye versjonene hopper over gjentagelsen av første melodilinje. Unntaket er eksempel nummer tre hvor sauen blir klippet. Her er melodien bevart i sin helhet:

Bæ bæ lille lam, gikk på restaurant.

Kunne ikke spise, bare sitte å grise (eller fise!)

Bæ bæ lille lam, gikk på restaurant.

Bæ bæ lille lam, kjørte folkevogn.

Folkevogna kræsja, lille lammet bæsja

Bæ bæ lille lam, kjørte folkevogn

Bæ bæ lille lam, har du noe ull?

Nei, nei kjære barn, det er bare tull

Bonden kom i går og klippet mine hår,

Så nå står jeg naken helt til neste vår!

Bæ bæ lille lam, hoppa i en dam

Kunne ikke svømme, bare spise rømme

Bæ bæ lille lam, hoppa i en dam

Bæ bæ lille lam, bygde seg et hus

Kunne ikke bo der, for det vakke do der

Bæ bæ lille lam, bygde seg et hus

KAOS OG STRUKTUR

Ved å trekke inn elementer av barns egen lek i musikken, hvor vi lager en ny tekst til en kjent barnesang som er litt «på kanten» da har vi nærmest oppskriften på latter. I alle fall fra ganske mange i gruppa. Jeg pleier selv å bli fornøyd om kun noen ler i første omgang, for om noen ler begynner ofte flere å le rett etterpå. Det er ikke sikkert alle vet hvorfor latteren startet, men at latter smitter, er det ingen tvil om. I slike situasjoner, hvor latteren stiger, kan vi som voksne kjenne på en liten frykt for at ting skal skli helt ut. Der har jeg vært flere ganger, at ting sklir ut altså. Jeg har opplevd at min egen tullete væremåte har gitt meg en gjøglerrolle, og at det har blitt en lett anarkistisk stemning i rommet når humoren tar helt av. Om instrumentene plutselig blir brukt som fektegjenstander, eller blir sendt rundt i rommet som flygende objekter, da forstår jeg at jeg har vært litt for flåsete som voksenperson. Med tiden har jeg derfor lært

Det kan også være morsomt å leke med dynamikk ved å synge om den bittelille edderkoppen med svak pipestemme og den kjempestore edderkoppen med kraftigere røst.

meg at det kan være en fordel å ha små grupper når jeg skal prøve noe nytt på musikk-humor-fronten, eller at vi tuller og tøyser innenfor en ganske stram regi. Ved at musikkaktiviteten har en tydelig ramme, og barna vet hva de skal gjøre til hvilken tid, skapes det gjerne en trygghet i gruppa. Denne tryggheten er gull verdt når målet er å være kreativ med sangtekster og humoristiske innslag.

SANG-RITUALER OG TRYGGHET

Det er samtidig mye humor i det trygge og kjente. Vi trenger ikke finne på helt nye ting, ved å for eksempel innføre plutselige brudd i musikken, for at barna skal oppleve musikkaktiviteten som morsom. Det å faktisk vite hva som skal skje, gir jo en trygghet som gir rom for å le og glede seg. Et eksempel på dette er bruk av gamle, tradisjonelle sangaktiviteter, hvor man gjør det samme hver gang, og barna vet når spenningsmomentet kommer. Ved sangen Bro, bro, brille ser vi for eksempel at spenningen stiger rett før barna skal bli fanget av de som står og er «porten», eller om de er et slott eller hva de nå er. «Fare fare krigsmann, døden skal du lide, den som kommer aller sist skal i den sorte gryyyyyy-TE!» Ja, de symboliserer kanskje den sorte gryte, de som står og skal fange barna. Uansett, selv om denne aktiviteten gjentas en rekke ganger, ødelegger ikke det for humoren. Spenningen som bygger seg opp, ved at barna springer raskere og raskere under armene som skal fange dem, fremmer jo gjerne glede og latter, selv om det skjer for 15. gang denne dagen. Når forventningene til barna innfris blir de trygge på det som skal skje, og de kan glede seg over spenningen som skjer gang etter gang.

HUMORMUSIKK

Det finnes flere eksempler på at såkalt humormusikk, eller musikk som er laget for å være morsom, faktisk blir svært populært. The Fox av Ylvis er et godt eksempel på dette.

En snau uke etter at den ble sluppet, spratt den faktisk opp på 29. plass på amerikanske Billboards topp 100-liste, selv om sangen i utgangspunktet var laget som et humoristisk promostunt. Det å lage humormusikk er imidlertid ikke noe nytt. Allerede i 1986 stilte Frank Zappa spørsmålet «Does humor belong in music?» ved å slippe et album med samme navn. Vi har også eksempler på at humoristisk barnemusikk har blitt en landeplage i en rekke land. I 2005 gjorde en grønn krokodille sitt inntog i flere land med sin låt «Schnapp», som ble hentet fra tysk barne-tv. Sangen ble sunget av fem år gamle Joy Gruttham, og låta lå på VG-lista i hele 23 uker (!) (Aandahl, 2013).

Det er med andre ord liten tvil om at morsomme sanger kan fenge oss, og at enkelte blir såpass populære at vi vil høre dem igjen og igjen. Slik er det jo også med sanger vi synger i barnehagen. Det er liksom noen sanger barna aldri får nok av. Enkelte ganger handler det kanskje om gleden ved gjenkjennelse, hvor barna velger de samme sangene nettopp fordi de kan dem, og andre ganger handler det om spenningen og gleden som ligger i en enkelt sangaktivitet. Barna har kjent på kroppen tidligere at sangen gav dem noen gode følelser, og det vil de oppleve en gang til!

GOD

BARNEMUSIKK

OG INNLEVELSE

Når vi snakker om musikk og humor kommer vi ikke utenom innspilt barnemusikk, og spørsmålet om hva som egner seg godt for barn. Eva Nordli Krøger har skrevet en masteroppgave med temaet; Hva er god barnemusikk? I et intervju sier Krøger; – Jeg synes det er viktig å være seg bevisst at barn ofte opplever musikken som meningsfull på andre måter enn voksne. God barnemusikk fanger lytterens oppmerksomhet fordi den både tekstlig og musikalsk tar hensyn til barnas lekne og utforskende væremåte, at det brukes ord og bilder de forstår og at den fremføres

Uforutsette hendelser, eller overraskelser, kan være gøy.

med overbevisning (i Klausen, 2014). Om vi ser dette i lys av en musikkstund, er det innlysende at engasjerte voksne som leker med det musikalske materialet kan fange barnas oppmerksomhet. Ved å leve seg inn i musikken og gjerne dramatisere og leke med innholdet, blir musikken spennende og morsom for barna. Den samme sangen kan med andre ord oppleves på helt forskjellige måter, avhengig av hvordan den voksne fremfører den, eller synger den sammen med barna. Når jeg snakker om dette med studenter, pleier jeg å si at barna merker om du tenker på middagen din når du synger.

Eva Nordli Krøger er opptatt av at vi bør bruke musikk som treffer barnas humor; – Barn trenger sanger som tar opp vanskelige eller viktige temaer på en måte de lett kan forstå. De trenger sanger som er morsomme og som treffer deres humor. (...) barnemusikken kan fungere som en viktig kanal å uttrykke følelser og verdier gjennom (i Klausen, 2014). Det at barn bearbeider følelser gjennom sang, ser vi spesielt i deres spontansang. Om vi lytter, hører vi gjerne at barnet synger i det stemningsleiet det er i, og at sangen gjerne handler om det barnet er opptatt av her og nå. Om barn finner på små tekststrofer eller melodisnutter sammen i lek, ser vi gjerne det samme; De synger om det som skjer, og svært ofte inneholder spontansangen mange innslag av humor.

HUMORISTISKE BARNESANGER

I en samtale med musikkterapeut Hanne Vennebo Turøy forteller hun at mange sanger er skrevet nettopp med tanke på at de skal være morsomme, hvor tekstene kan inneha noen festlige ordkarameller. – Tyggegummikongen Boppel, Giraffen Laffen, og Jan Bavian er eksempler på dette, smiler hun. Det finnes også sanger som oppmuntrer til å lage prompelyder. Lille Hasse hare er et eksempel på en slik sang. Her legges det jo til rette for mye morsomt samspill mellom både barna og de voksne. Det er rare greier, men prompehumor går liksom aldri av moten. Det er mulig jeg henger litt vel igjen i barndommen her, men jeg sliter selv

med å holde tilbake latteren når barna mine synger: «Oppe på fjellet der bor det tre fjerter! Pappa fjert og mamma fjert, og lille baby-fjerten!». De følger opp med å lage noen passende fjertelyder, alt fra noen skikkelige karameller til noen nesten lydløse smygere. Lydene lages heldigvis med munn mot arm, ellers kunne det blitt litt vanskelig å kombinere sangleken med fortæring av middagsmaten. Sangene er gjerne spesielt attraktive å synge ved matbordet, nemlig.

Det ser vi jo hos barn som leker; de lager nye tøyseversjoner av sanger de kan veldig godt, gjerne sanger som allerede er på høy rotasjon i barnehagen. Det er jo nettopp dette humor handler om. Det å vri og vende på ting slik at innholdet blir noe helt annet enn det som er tradisjonelt eller «riktig». Turøy nevner også hvordan barn naturlig begynner å tulle med den velbrukte sangen oppe på fjellet, den sangen som fort havner i fjerte-land hjemme hos oss. – Her ser vi jo typisk at barn kan synge «oppe på loftet der bor det tre spøkelser» eller «nede i bingen der bor det tre griser», her er det jo bare fantasien som setter grenser, sier hun. I slike enkle omskrivninger av kjente sanger får også barna lekt med musikken på ulike måter. De ulike karakterene i sangen har sitt unike uttrykk, og da er det typisk at vi jobber med grunnelementene klang og dynamikk. Det er rett og slett en musisk utforskning vi kan observere her, innbakt i barnets selvstyrte lek.

Apropos å leke med ulike karakterer og uttrykk, så er det morsomt å ta med alle slags dyr, mennesker og gjenstander inn på bussen i sangen Hjulene på bussen. Hvilken lyd lager ugla når den kommer inn, eller de tusen små maurene?

Ved å åpne opp for slike ekstra, improviserte vers, stimuleres ikke bare fantasien og skapertrangen, vi kan også holde på med den samme sangen over lang tid. Det er en av mine kjepphester når det kommer til arbeid med barn og musikk; tenk kvalitet fremfor kvantitet. Det innebærer å bruke få sanger som man jobber godt med, fremfor mange sanger som man kun synger en gang eller to. Ved å jobbe lenge

med hver sang blir jo barna kjent med sangene, slik at de også evner å være med i større grad. Dette vil igjen trygge barna og legge til rette for at de kan komme med innspill og påvirke musikksamlingene.

Jeg nevnte tidligere at dynamikk, det å leke med ulike styrkegrader, også kan være morsomt når man skal jobbe med en sang på ulike måter. Om dette sier Turøy; – Det kan også være morsomt å leke med dynamikk ved å synge om den bittelille edderkoppen med svak pipestemme og den kjempestore edderkoppen med kraftigere røst. Det ligger også noe veldig komisk i det å snu om på roller som vi kjenner godt til fra før. Om den minste bukkene Bruse lager noen skikkelige trampelyder, mens den største bukkene Bruse lager noen fislete tripp-trapp, ler Turøy. Hun forteller også at komikk lett kan oppstå om man bruker instrumenter på en litt utradisjonell måte. Det kan handle om å rope eller snakkesynge inn i hullet på gitarkassa, eller å spille fort og bråkete på trommer sammen.

DELTAKENDE VOKSNE SOM MULIGGJØR HUMOR

Om voksne i barnehagen ikke synger, eller synger uten noen som helst innlevelse, mener jeg at barnas muligheter for musikkglede begrenses. Dersom de voksne utstråler musikalsk utrygghet vil jo dette kunne smitte over på barna, som videre vil føre til at det blir vanskeligere å leke med musikk og skape gode, trygge musikalske situasjoner hvor humor og lek kan blomstre. Hanne Bæverfjord og Morten Sæther har undersøkt hva som faktisk skal til for at voksne synger i barnehagen (Bæverfjord & Sæther, 2023). De skriver at mange barnehagelærere er redde for å bli vurdert av andre voksne når de synger, og at det er en av årsakene til at de vegrer seg for å synge i barnehagen.

I den samme artikkelen forteller de også at barns spontansang kan inneholde mye humor, og at den kan være litt grenseoverskridende. Her hører vi jo ofte at sangene kan vendes litt mot tabubelagte ord som promp, tiss og bæsj, og at spontansangen kan være en aktivitet hvor barna tøyer sine egne og andres grenser. Det er jo her de voksne kan komme inn og forsterke den harmløse humoren, mener jeg. Jeg må samtidig være ærlig å si at jeg har litt blandede erfaringer når det kommer til nettopp dette. Som den observante leser har fått med seg, har sangen «Olle bolle/oppe på fjellet» fått lov til å blomstre i mange ulike versjoner hjemme hos oss. Den har også blitt gjenfødt i en rape-versjon. Da barna for første gang sang «oppe på fjellet der bor det tre raper, rape-far og rape-mor og lille rape-babyen», da klarte ikke barnefar og jeg å dy

oss. Far drakk en god slurk med brus, satt klar og trøkka til med en rap på rapefar, jeg rapte på rapemor og småjentene rapte på rapebaby. Jentene lo så de nesten tisset på seg den første gangen dette skjedde. Overraskelsesmomentet var så stort da faktisk vi foreldre ble med på galskapen. Utfordringen kom neste gang vi drakk brus og vi hadde gjester. Ettersom vi hadde slengt oss med i leken tidligere hadde vi jo legitimert selve aktiviteten på et vis, men det er jo ikke like stilig å gjennomføre dette når vi har gjester på besøk til middag. Det neste skrittet blir altså å lære barna om hva som passer seg til hvilken tid. Poenget mitt er at barnas spontansang kan blomstre og bli vanvittig morsom om vi voksne slenger oss med, og så får vi gjøre våre egne vurderinger om hvor langt vi vil være med på denne reisen.

Takk til Hanne Vennebo Turøy som har kommet med innspill til artikkelen.

”Om vi lytter, hører vi gjerne at barnet synger i det stemningsleiet det er i, og at sangen gjerne handler om det barnet er opptatt av her og nå.

KILDER:

Aandahl, T. (2013). Topp 5: Humorlåter. Hentet fra nettsidene til nrk.no: https://p3.no/topp-5-humorlater/

Bæverfjord, H. & Sæther, M. (2023). Å synge eller ikke synge. Om hva som skal til for at barnehagelærere og andre ansatte i barnehagen vil synge. I O. B. Øien, S. S. Kolaas, M. F. Duch & E. Angelo (Eds.), MusPed:Research: Vol. 6. Explorative Perspectives in Music and Education (Chap. 7, s. 145–169). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.200.ch7 Lisens: CC BY-NC-ND 4.0

Klausen, A. O. (2014). Hva er god musikk for barn? Ballade.no. 30.09.2014.

Pedagogikk og humor, - på godt og vondt

Denne boka er ikke helt ny, men tematikken er midt i blinken for temaet denne gangen. Boka er lettlest og gir deg en bredere forståelse av hva humor er og hva det kan være et uttrykk for.

Jeg blir ofte revet med når jeg leser bøker, og da er det vanskelig å fatte seg korthet. Slik har det også gått denne gangen, hvor jeg har valgt å beskrive bokens innhold og reflektere over dette, like mye som jeg faktisk gir en omtale av boka. Forhåpentligvis fører det til at

du får noen nye perspektiver på nettopp humor og humorens vesen.

FENGENDE START

Jeg ble raskt svært begeistret da jeg begynte å lese boka. Den er underholdende og beskriver humor på en lett forståelig måte. Dessverre dabbet min entusiasme noe utover boka, da den innehar veldig mange gjentagelser. Gjentagelsene går i stor grad ut på å repetere at humor henger sammen med vår psykiske helse, at humor har en destruktiv side, at humor har en kognitiv og emosjonell komponent, samt at vi knyttes sammen med dem vi ler sammen med. Om boka leses som en rekke selvstendige kapitler, fungerer den godt. Om du derimot velger å lese den fra perm til perm, slik jeg har gjort, kan det være litt kjedelig med alle gjentagelsene, for du får mye av den samme informasjonen flere ganger. Den er alle fall svært lettlest, og med alle gjentagelsene så er det lett å få med seg kjernepunktene. Jeg skal forsøke å unngå for mange gjentagelser beskrivelsen av boken, og vil fokusere på bokens innhold og reflektere rundt det.

POSITIV OG NEGATIV HUMOR

Det du virkelig sitter igjen med etter å ha lest boka er at positiv humor fungerer som et sosialt lim, for om man ler sammen så blir man positivt innstilt overfor hverandre. «Siden humor er å

anse som et sosialt lim, kan vi anta at en barnegruppe som ler sammen, er en gruppe som også tar vare på hverandre utenom barnehage og skole» (s. 102). På den annen side vil negativ humor virke ødeleggende for sosiale relasjoner. Dette er humor som går på andres bekostning og som kan virke nedlatende. Per Arneberg har skrevet forordet til boka, og nevner nettopp dette: «Når vi sier at humor er viktig, at humor er helsefremmende, bygger opp under relasjoner og så videre, da er det snakk om den gode humoren. Den humoren som er bevisst etikken, det sårbare mennesket og hvert barns uendelige verdi. Det gjelder i alle relasjoner, så vel mellom barn og voksne som barn imellom og voksne imellom. For humor kan også skade, rive ned, gjøre narr av og være sarkastisk. Å være oppmerksom på dette er helt avgjørende, og drøftingene av denne typen humor synes jeg er bokas store styrke:» (s. 9-10).

Når man ler sammen med andre får man en følelse av å høre til og at menneskene rundt en vil en vel. Det er samtidig slik at humor ikke alltid forener og samler oss. Noen ganger kan den være direkte skadelig dersom den brukes på feil måte eller med feil hensikt. Humor er med andre ord et effektivt våpen, dersom man ønsker å skade noen.

MANGEL PÅ HUMOR

Forfatteren av boka undrer seg over hvorfor det ikke er større fokus på humor barnehage og skole, samt i utdanningene. Det er tydelig at målet med boka er at vi skal reflektere over hvordan vi kan trekke inn humor i samhandling med barn, unge og voksne. I pedagogiske

sammenhenger kan humor virke forløsende for stress, og på den måten lette læring og bedre barnas hukommelsesfunksjoner. Flaten skriver at humor kan være et godt virkemiddel pedagogiske settinger, men at et overforbruk vil redusere verdien. Det er med andre ord ikke anbefalt at vi tuller og tøyser hele tiden.

SMITTENDE LATTER

Flaten skriver at humor er en helt naturlig del av menneskets natur. For voksne kan barns humor komme helt uventet. Barn ler godt og gjerne, og voksne forstår ikke alltid hva som ble opplevd som morsomt. Det er vel ikke alltid slik at barna forstår hva som startet humoren heller, men at de kan begynne å le nettopp fordi andre ler. Denne smitteeffekten kjenner jeg igjen fra egen hverdag, som voksen. Latteren kan komme som en slags sosial refleks. Når kollegaer rundt lunsjbordet setter gang med å le, kan jeg ta meg selv i å humre, selv om jeg ikke har fått med meg et eneste ord. Jeg tror dette handler om noe dypt menneskelig; vi værer omgivelsene våre og stemningen som er rundt oss, og kan fysisk kjenne på andres glede eller smerte. Dette knyttes til det som kalles speilnevroner, hvor noen har bedre utviklede evner for å kjenne på menneskers emosjonelle tilstand enn andre (for ordens skyld nevnes ikke akkurat dette ordet i boken). Dette forteller oss om hvor viktig det er å skape gode, humoristiske øyeblikk i barnehagen. Det er ikke så viktig hva vi ler av, så lenge humoren ikke går ut over andre. God stemning smitter. Om dette sier Flaten: «Barn som ler sammen, opplever seg som en del av en gruppe som det er godt å være medlem av» (s. 60).

At latter smitter er godt kjent for produsenter av diverse TV-programmer, hvor målet er å få TV-titterne til å le. Ferdig innspilt latter, som settes inn rett etter en morsomhet, bidrar faktisk til at vi ler mer enn vi normalt ville gjort.

HUMOR OG PSYKISK HELSE

Det fremkommer tydelig i boka at humoren vår henger sammen med hvordan vi har det, og at det kreves overskudd for å kunne se de morsom-

hetene som er rundt oss. Det kan være en hårfin balanse mellom det å faktisk klare å le av ting fremfor å irritere oss, og om vi klarer det, er mye vunnet. Om man er veldig lei seg og sliter med en depresjon, vil det naturligvis være vanskeligere å bli med i en felles latter.

Latter kan redusere overdreven stress, og vi ser gjerne denne formen for latter hos mennesker som har klart å håndtere noe som er ukjent eller skremmende. Det gir jo en enorm lettelse å mestre noe man har gruet seg til. Dette omtales i boka som the relief theory, hvor man reagerer med latter etter at man har vært igjennom en prøvelse. Jeg husker da barna mine hadde besøk av reptilparken i barnehagen. Det var jo egentlig ikke noe spesielt morsomt edderkoppen gjorde da barna holdt den hånden, men latteren sto i taket da de var ferdige med å holde den, og den trygt kunne plasseres tilbake igjen buret. Det var så skummelt å holde den, og så gav det en enorm mestring å ha gjennomført det.

NÅR LATTEREN

GJØR VONDT

Boken omtaler en rekke ulike mentale tilstander knyttet til humor, blant annet gelotophobia.

Denne betegnelsen er rettet mot mennesker som er redde for at andre skal le av dem. Denne tilstanden omtales som en fobi, da mennesker med gelotophobia er redd for å bli ydmyket av andres latter. Dette henger ofte sammen med et dårlig selvbilde og lite forståelse for humor. Det er satt av mye plass boken til å trekke frem skadevirkningene som skjer om noen ler på andres bekostning, eller om humor brukes i en ovenfra og ned-holdning.

KLASSIFISERING AV HUMOR

Jeg likte godt å lese om de ulike humortypene som skisseres boka. Kanskje du kan finne ut av hvilken humortype som kjennetegner deg?

Jeg forsøkte i alle fall å finne ut av dette. Når jeg vil være morsom, tuller jeg stort sett med mine egne feil og mangler. Dette ser jeg på som den gode, gamle selvironien. boka står det imidlertid at slik nedsettende humor, rettet mot seg selv, kan virke negativt for utøveren over tid ved at man snakker seg selv ned. Jeg kjente

meg kanskje litt igjen dette, men det harmonerte likevel ikke helt. Det oppleves jo ikke utrygt og nedtrykkende å gjøre dette, men jeg ser at en overdreven utøvelse av denne humortypen kan gi et negativt utslag på selvbildet. Når jeg leser videre ser jeg at denne formen for humor også kan inngå kategorien resilient humor, som handler om å gjøre vanskelige situasjoner litt enklere. Det ga egentlig mer mening, kjente jeg. Om det skjer noe litt ugreit og man kan klare å snu på det, da blir det jo litt lettere å leve med. Helt konkret kan jeg for eksempel glede meg over å fortelle at jeg til stadighet tar feil av geografiske retninger, for eksempel når jeg kjører bil. At jeg passerte Lillehammer før jeg forstod at jeg kjørte i feil retning på E6 er et eksempel på en slik historie, hvor målet var å reise fra Oslo til Fredrikstad. Når jeg kan fortelle om min egen geografiske inkompetanse, og folk ler, da blir det nesten verdt det.

BARNS HUMORUTVIKLING

På samme måte som med mye annen utvikling, vil også barns humoristiske ferdigheter utvikles i stadier. Flaten kan fortelle at det er svært utviklende for barn å lære seg å tulle og tøyse, da humor består av to grunnleggende komponenter som involverer kognitive og emosjonelle ferdigheter. Om man ikke oppfatter hva som er morsomt (kognitivt), vil jo ikke den emosjonelle belønningseffekten oppstå, ved at man nettopp ler og fryder seg.

Sansen for humor ligger latent hos alle barn, men utviklingen avhenger av at barnet samhandler med andre. Det samme gjelder jo for utviklingen av språk og annen form for sosialisering. I boka kan du lese om at humor er et sosialt fenomen, og at latteren kommer allerede når barnet er rundt fire måneder. Ved denne alderen kan vi se at barnet gjerne reagerer med latter når det skjer noe som bryter med handlingsmønsteret, altså når noe overraskende skjer. Mine barn syntes for eksempel at det var hysterisk morsomt de gangene jeg nøys med overdreven nakkesleng, spesielt om jeg gjentok hendelsen en rekke ganger på rad. Jeg gjorde noe litt brått som brøt med hva barnet forventet seg, og etter

Kirsten Flaten (2021). Pedagogikkoghumor,-pågodtogvondt. Oslo: Cappelen damm akademisk.

Tekst: Lise Lotte Ågedal

SAMHOLD:Dengodelatterensomoppstårnårvi lersammen,styrkersamholdetigruppenoggir enopplevelseavåhøretilsammenmedandre.

Foto: adobe stock

Hva er musikk – egentlig?

Tekst: Bente Bogen

hvert ble det selve forventningen om selve gjentagelsen som opprettholdt humoren.

Når barnet er mellom 2 og 5 år går det inn i en fase der humor også blir en språklig øvelse, hvor barnet med vilje kan vri og vende på et ord eller en frase. Når barnet er mellom 5 og 7 år, utforsker det humoren lys av hvordan ting egentlig er. Humoren handler da om å snu oppned på vedtatte sannheter. Ved 7 års-alderen blir humoren langt mer sofistikert, hvor barnet leker med gåter og mimeleker. Nå blir barna stand til å trekke inn doble meninger og ordspill. Barnets humor kan med andre ord gi en indikasjon på barnets utviklingsnivå, ettersom humor er tett knyttet til barnets forestillingsevne og kognitive nivå. For å kunne more andre, må vi ha en forståelse av den sosiale settingen, og klare å uttrykke oss på en måte som gjør at andre forstår oss.

HUMOR I PEDAGOGIKK

«I barnehagen er latter og lek en del av hverdagen, men det antydes at humor har noe magrere kår i skolen. På tross av at læring og hukommelse blir forsterket av humor» (s.81).

I denne delen av boka hevder forfatteren at: «Spesialpedagogikk ser ut til å ha glemt humorens betydning» (s.81). Setningen står ubegrunnet og statueres som en sannhet. Det

blir for unyansert, mener jeg. Jeg har jobbet med en rekke spesialpedagoger som nettopp bruker humor som selve drivkraften i samværet med barnet, for om barnet ikke ønsker å delta blir det vanskelig å få gjort de tingene man skal. At det er for lite fokus på humor selve utdanningen av spesialpedagoger, det blir noe annet. Her mener jeg at forfatteren absolutt har et poeng.

Om bruk av humor skolen skriver Flaten at humor brukt på en god måte kan folkeliggjøre, konkretisere, redusere angst og øke egen refleksjon rundt fag, men det er da viktig at humoren brukes på en slik måte at den faktisk har relevans for undervisningen. Det handler om å klare å fange elevenes interesse, om å kunne improvisere i undervisningen, eller å klare å snu en situasjon til noe uventet.

STYRKENDE HUMOR

Boka har noen gode eksempler på hvordan humor kan brukes i en styrkende sammenheng: «Barn bør forberedes på at det å være del av en gruppe kan føre til at man dummer seg ut innimellom, og å lære at å le med er den beste måten å møte slike situasjoner på. Det tar brodden av andres latter, og barnet fremstår som sosialt kompetent» (s. 108).

Barn som ler sammen, opplever seg som en del av en gruppe som det er godt å være medlem av.

Du kan også lese om den tette koblingen mellom lek og humor, hvor begge deler er viktig for barnets kognitive og sosiale utvikling. Kreativitet blir også trukket frem og beskrevet. Det omtales som evnen vår til å sette sammen kjente elementer til nye, unike ting. Det handler også om evnen til å fantasere og la tankene flyte fritt. Forestillingsevne er nødvendig for å få dette til, på lik linje med humor.

KILDEBRUK

Boka viser greit til andre kilder, men kunne med fordel ha forholdt seg mer til nyere litteratur. Forfatteren skriver for eksempel at klasser som har humor integrert i undervisningen har høyere karaktersnitt enn klasser hvor det ikke blir brukt humor. Kilden dette bygger på er fra 1988, og denne er nok ikke helt representativ for dagens skole.

På den positive siden blir det nevnt en rekke sitater som får oss til å både reflektere og undre oss, og disse kommer flere ganger i løpet av hvert kapittel. Det er noe av bokens styrke, mener jeg. Her kommer et eksempel på et slikt sitat: «Musikktalent blir sendt på musikkrommet, kunsttalent blir sendt til kunst- og håndverksavdelingen, mens humortalent blir sendt til rektor» (viser her til Morreall, 2014).

Musikkviter, forfatter og musiker Nora Bilalovic Kulset har kommet med ny bok, «Hva er musikk – egentlig?». Kulset skriver lett og underholdende om musikk, spesielt forhold til menneskelivet, og dette er hennes tredje bok om temaet. De to første bygger på henholdsvis hennes master og doktorgrad i musikkvitenskap og har titlene «Musikk og andrespråk. Norsktilegnelse for små barn med et annet morsmål» og «Din musikalske kapital». Kulsets hovedanliggende i «Hva er musikk – egentlig?» er å vise hvor tett musikken er vevd inn i våre liv og hvilken verdi den har for oss. Hun er en sterk talskvinne for det brede musikalitetsbegrepet, det vil si at vi alle er født musikalske og at musikken ikke bare er forbeholdt de få og talentfulle. Hun diskuterer forholdet mellom gener og miljø, ser på ulike musikkpraksiser og gir en oversikt over teorier rundt musikkens opprinnelse, hvorfor vi har musikk og på hvilke måter mennesker bruker musikk.

Ser vi på musikk som et objekt, en kunstform, et privat medisinskap, en fellesskapsbygger, en følelseskilde, en sammenfiltret praksis eller «ikke-eksisterende»? Hva slags rolle spiller musikken samfunnet vårt? Hva er talent, begavelse, absolutt gehør og amusi? Hvordan kan vi utvikle talent og begavelse videre? Hva er forholdet mellom performativ praksis, altså konserter og oppvisninger, og deltakende praksis? Hvordan vektes disse praksisene ulike kulturer?

Blant annet etterlyser Kulset den deltakende praksisen i norsk musikkultur og advarer mot at fellesskapsmusiseringen er avtagende i skole og barnehage. Dette er jo institusjoner hvor slik musisering absolutt bør foregå, nettopp for at alle skal få utvikle sin medfødte musikalitet. Man blir absolutt stimulert til å tenke over musikalitet, sitt eget forhold til musikk og egen musikkpraksis ved å lese boka, som fint kan forstås av alle og er svært godt belagt med kilder som kan stimulere til videre fordypning.

Musikk

og barn podden

En podcast fra Musikk fra livets begynnelse.

Vil du lære mer om musikk med barn mens du går en tur, kjører bil eller vasker huset? Nå kommer podcasten du ikke visste at du savnet! Musikk fra livets begynnelse har endelig produsert første sesong av Musikk og barn podden med fire episoder laget for deg som arbeider med musikk og barn i alderen 0-6 år.

I aller første sesong av Musikk og barn podden får du høre podcast-vertinnene Lise Lotte Berg Ågedal og Kajadilani Fiiksdal snakke om aktuelle temaer for deg som er opptatt av musikk med barn, og som kanskje har noen spørsmål omkring fagfeltet.

FAKTA

Bilalovic Kulset er utdannet musiker fra tidligere Rogaland musikkonservatorium og har blant annet drevet Musikkmanesjen med musikkgrupper for små barn og foreldre i Trondheim i mange år. Hun er for tiden ansatt på NTNU som førsteamanuensis i musikkvitenskap og instituttleder og er en aktiv og engasjert forskningsformidler.

Hva er musikk – egentlig? Fagbokforlaget, 130 sider, 2024.

I sesong 1 dekker vi følgende temaer:

Episode 1: Spontansang og spontansyngende voksne

Episode 2: Sang som språkstimulering

Episode 3: Tips til sang- og musikksamlinger med barn

Episode 4: Sang hverdagssituasjoner

Lise Lotte kjenner du kanskje igjen som redaktør av fagbladet RIDE RANKE, tillegg til at hun er utdannet musikkterapeut og jobber som førsteamanuensis ved barnehagelærerutdanningen ved Oslo Met. Kajadilani er utdannet fløytist og musikkpedagog ved universitetet Stavanger, og ble etter 20 år ved Sola kulturskole ansatt som medarbeider for Syngende barnehage i Krafttak for sang.

I Musikk og barn podden deler vi våre tanker og erfaringer og håper vi kan inspirere deg i ditt arbeid med musikk og barn, enten du jobber kulturskole, barnehage eller andre arenaer der barn møter musikk i skjønn forening.

Musikk og barn podden finner du på våre nettsider, på Spotify og YouTube.

Nora

LANSERT IMAI2024!

Kurskalender høsten 2024

Gratis, digitalt instrumentkurs

18. OKTOBER

Vi inviterer medlemmer og ansatte i Syngende barnehager til et gratis, totimers digitalt kurs i instrumentbruk. På kurset får du en praktisk gjennomgang av instrumenter som fungerer godt sammen med barn, 1-6 år: rytmeegg, klangstaver, djembe og rytmepinner. Vi knytter bruken av instrumentene til sanger som du lærer løpet av kurset, og sier noe om hvorfor og hvordan vi bruker akkurat disse instrumentene.

Bente Bogen er utdannet musikkpedagog med over 20 års fartstid som musikkgruppeleder for små barn. Hun driver Bogen musikkskole i Oslo med musikkgrupper, piano- og gitarundervisning og kor. Bente har lang erfaring med å holde kurs for voksne om musikkarbeid med barn. Hun har blant annet laget fire instruksjonsfilmer om rytmeegg, stavspill, rytmepinner og djembe som ligger i Skattkammer.

Målgruppe

Medlemmer som jobber med barn, 1-6 år, i kulturskole, barnehage og i andre sammenhenger.

Tid:

Fredag, 18. oktober kl. 10-12 Digitalt kurs

Ledelse av musikksamling med 3 – 6-åringer

Kurset gjennomføres i Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen.

Dette er et praktisk kurs over fire timer, der deltakerne er aktivt med de ulike musikkaktivitetene.

Vi går gjennom aktuelt repertoar og ser på hvordan sanger, regler og sangleker kan brukes sammen med barn i alderen, 3-6 år. Kurset gir også eksempler på hvordan man kan bruke enkle bevegelser, instrumenter og rekvisitter.

Vi viser hvordan du kan lage en sang- og musikksamling med faste rammer og planlagt rekkefølge på aktivitetene, slik at barnet vet hva som kommer. Vi vil også gi eksempler på hvordan man kan gi rom for variasjon og tilpasninger. Teori knyttes direkte til musikkstoffet på kurset. Dersom det er ønske om det, vil vi kunne tilby et 4-timers oppfølgingskurs våren 2025, med fokus på litt yngre barn, 1-3 år.

Kursene rettes mot kulturskolelærere, barnehageansatte og andre som leder musikkaktiviteter med barn, 3-6 år. Kurslederne er musikkpedagoger og andre med musikkfaglig bakgrunn, som også har lang erfaring fra musikkarbeid med små barn.

OSLO,

20. SEPTEMBER

Kursleder: Lars Lødemel Iversen

Lars Lødemel Iversen jobber til daglig som flerspråklig veileder i Ullensaker kommune, og bruker musikk som verktøy i inkluderingsarbeid barnehagene. Han har bakgrunn som pedagogisk leder og musikkpedagog og har holdt musikk-kurs for barnehageansatte i mange år.

På dette kurset vil han også trekke inn egne erfaringer fra inkluderingsarbeid. Sanger med bevegelser og repetisjoner stiller få krav til forkunnskaper, og lar alle barn ta del i aktiviteten ut fra deres egne forutsetninger. Gjennom sangog musikkaktiviteter kan alle barn finne mestring og oppleve at de er en del av fellesskapet.

Tid og sted:

Fredag, 20. september, kl 9-13

Bygdelagssamskipnaden, Nordahl Brunsgt. 22.

TRONDHEIM, 18. OKTOBER

Kursledere:

Ingrid Eggen og Hege Mærvoll Stien

Ingrid er utdannet sanger og sangpedagog med master i musikk og ensembleledelse, bachelor som faglærer i musikk, samt joik ved Nord universitet og rytmisk korledelse ved Jyske musikkonservatoriet. Hun jobber ved Trondheim kulturskole, dirigerer Malvik Blandakor og er freelance sanger, sangpedagog og kursholder.

Hege Mærvoll Stien er sangpedagog og kulturskolelærer ved Trondheim kulturskole, hvor hun jobber med kor og musikkundervisning, både barnehage og grunnskole. Hun er utdannet faglærer i musikk fra HiNT, og har master i kunstfagdidaktikk fra NTNU og DMMH. Hege jobber også freelance som utøvende sanger, sangpedagog og kursholder, og brenner for å formidle musikk og å jobbe kreativt med barn og unge i alle aldre.

Tid og sted:

Fredag, 18. oktober kl 10-14 Ila Frivilligsentral

STAVANGER, 25. OKTOBER

Kursleder:

Elisabeth Barstad

Elisabeth Barstad er førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Hun er utdannet fløytist og musikkpedagog og er aktiv begge roller. Hun har mangeårig erfaring i ledelse av musikkaktiviteter med små barn, asylsøkere og flyktninger Barnas Kulturverksted, Stavanger. Hun er også mye brukt som kursleder for Musikk fra livets begynnelse og har holdt kurs for både musikkpedagoger, barnehageansatte og andre som jobber med små barn.

Tid og sted: Fredag, 25.oktober kl 9-13 Stavanger kulturskole

STRAUME (VED BERGEN) 1. NOVEMBER

Kursledere:

Åshild Eriksen og Erika Kroken

Åshild Eriksen og Erika Kroken jobber begge i Øygarden kulturskule. Erika har sin utdanning fra Budapest, mens Åshild har tatt rytmikkutdanning ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. De er begge engasjert som kursledere for Syngende barnehager og har jobbet med både barnehagebarn og personale.

Åshild og Erika jobber også med en metodisk fagbok som inneholder ferdige musikksamlinger for barnehageansatte og andre som jobber med musikk med små barn.

Tid og sted: Fredag, 1. november kl 11-15 Kultursalen Straume kulturhus

IngridEggen

HegeMærvollStien

BenteBogen

Lars Lødemel Iversen

KURS FOR STUDENTER:

I tillegg vi det bli organisert et digitalt kurs og et fysisk kurs for studenter. Det fysiske kurset holdes i Oslo. Kursledere: Gisela Fischer Aasheim og Bente Bogen. Tid og sted vil bli annonsert senere.

Erika Kroken

Elisabeth Barstad ÅshildEriksen

Returadresse: Musikk fra livets begynnelse, Sandvigå 7, NO-4007 Stavanger

QR-kode fører til nettsidene våre

MUSIKK FRA LIVETS BEGYNNELSE

Medlem av Norsk Musikkråd og Musikkens Studieforbund Partner i Krafttak for sang

Styret Bente Bogen, Oslo 97 71 32 94 bente@bogenmusikk.no

June Gordon, Stavanger 47 63 53 86 june.gordon@stavanger.kommune.no

Inger Helene Totsås, Trondheim 92 65 68 88 ingertotsas@gmail.com

Anita Waaseth Dahl, Stavanger 95 80 46 21 anita.w.dahl@gmail.com

Gisela Fischer Aasheim, Oslo 47 24 68 19 giselaaasheim@gmail.com

Daglig leder Bodvild Solheim 94 37 63 98 bodvild.solheim@musikk.no

Medarbeider Syngende barnehage Kajadilani Fiiksdal 40 88 51 68 kajadilani@syngendebarnehage.no

RIDE RANKE

Musikk fra livets begynnelse

Nr 2/2024

Redaktør: Lise Lotte Berg Ågedal liselotte@ride-ranke.no

Layout: Dugg Design

Trykk: Aksell AS

ISSN 1891-7119

Abonnement bibliotek: kr 340 / år

Medlemskontingent: kr 440 / år

Studenter og pensjonister: kr 220 / år

Institusjoner: kr 540 / år

Syngende barnehager: kr 950 / år Alle medlemmer får bladet tilsendt

Utgivelsesplan 2024:

Ride Ranke 3-24

Utgivelse: 1. okt

Manusfrist: 1. sept.

Tema: Filosofi

Musikk fra livets begynnelse Sandvigå 7, NO-4007 Stavanger

Telefon: 51 84 66 59

www.musikkfralivetsbegynnelse.no musikk.fra.livets.begynnelse@musikk.no Åpningstid administrasjon: Mandag–torsdag 9–15

Utgitt av Musikk fra livets begynnelse

Foto: Adobe stock