HELSE I HVER TONE Helsekor bidrar til utvikling, mestring, økt livskvalitet og fellesskap
«»
Koret heter ”Helse i hver tone” - egentlig skulle det vært på blå resept fordi du blir glad av å være sammen og synge med andre. - Kordeltager
Helse i hver tone ”Helse i hver tone” er et gratis kortilbud på dagtid til alle som liker å synge.
I 2016 startet Norges Korforbund Vestfold og Telemark opp et gratis kortilbud til de som ønsket et kortilbud på dagtid. Fokus var sosialt fellesskap, mestring og glede. Koret fikk navnet Helse i hver tone, men omtales gjerne som Helsekoret. Ulrika Magdalena Lind, lektor med tilleggs utdanning og bachelor i musikk-og-helse, og snart master i musikkterapi, har ledet koret og tilrettelagt repertoar. Koret utviklet seg fra 6-7 personer i starten til rundt 20 faste medlemmer. Prosjektet har vært støttet med midler fra Anders Jahres humanitære stiftelse, Vestfold og Telemark Fylkeskommune og Krafttak for sang.
Rekruttering For å rekruttere medlemmer ble en rekke institusjoner som Frisklivssentralen, Røde Kors og Enhet for psykisk helse og rus i kommunen kontaktet. Kor på dagtid er etterspurt blant de som ikke har kapasitet til å dra ut om kvelden for å synge i lokale kor. ”Helse i hver tone” har vært helt uten krav til forkunnskaper i musikk og sang, og uten aldersgrenser. Dette har bidratt til et stort mangfold blant deltakerne. Alle har fått mulighet til å delta på sine egne premisser. Koret har blitt en sosial arena der sangen og musikken har vært et sentralt møtepunkt.
«»
Jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått mulighet til å synge i kor. Det har vært alle tiders! Det er fint å få brukt stemmen, lære noe nytt og treffe andre. Vi har hatt en fantastisk inspirerende dirigent som har gjort det hele til en fryd.
- Kordeltager
Samhold og nye opplevelser Koret har sunget konserter på sykehjem og Røde Kors kafé. De har underholdt på Verdensdagen for psykisk helse og på seminar for traumer, helse og behandling i regi av SIKS. Dette har skapt en følelse av sosialt samhold og gitt nye opplevelser til både kordeltakerne og publikum. Det å holde konsert påvirker lokalsamfunnet og vi får en god synergi (Stige, 2008). Positive synergieffekter av å delta i en fast aktivitet som et kor, kan være at man finner mennesker man kan møte i andre sosiale settinger utenom koret, f.eks gå på kino, kafé eller turer med. Er du i jobb får du mye av dette ”gratis”, men er du ikke det, har et dårlig nettverk, liten eller ingen familie, kan disse ”godene” lett forsvinne.
«»
Jeg synes det har vært utrolig moro å begynne å synge i kor. Jeg ble pensjonist for ett års tid siden, og synes det er fint å fylle tiden med noe som er meningsfylt. - Kordeltager
Hvorfor helsekor? Helsekorkonseptet tar utgangspunkt i hva som skjer i hele kroppen når vi synger sammen. Når vi synger skjer en frigjøring av endorfiner og dopaminer, såkalte ”gledeshormoner”.
Dette gir en sterk følelse av velvære, godt humør og mer energi. Dette kan redusere stress og redusere opplevelse av smerte. Flere forskningsprosjekter viser at korsang gir økt oksytocin nivå. Oksytocin kalles også kjærlighets-hormonet. Det fremkaller følelser av tilfredshet, ro og trygghet. Hormonet reduserer også uro og angst. Oksytocin er viktig ved sosial interaksjon og fellesskap (Theorell, 2010; Ek, 2012). Når vi synger, blir pusten jevn og kontrollert. Frasering og tempo bestemmer hvordan vi puster. Vi styrer pusten ved hjelp av sangen. Forskning viser at hjerterytmen vil gjenspeile sangens rytme og tempo. Korsangerne vil synkronisere hjerterytmen (Sanal & Gorsev, 2013). Hvis det er en rask og livlig sang, er hjerterytmen raskere. Hvis det er en rolig sang, er hjerterytmen rolig. Sangen kan brukes bevist til å roe ned eller øke energinivået (Theorell, 2010). Der er også en psykososial gevinst ved å synge sammen og dele musikken med andre (Balsnes, 2010; Stige, 2008; Ruud, 1990).
«»
For min del har jeg helseutfordringer, så jeg synes det er ålreit å komme ut på dagtid. Man glemmer plager ved å synge. - Kordeltager
Korsang og hjernen Hjernen er plastisk. Alle nye inntrykk former hjernen, og alt vi opplever endrer oss. Jo mer emosjonelt og motivasjonelt vi opplever ting, jo mer endrer hjernen seg. Korsang er meget komplisert for hjernen; vi holder på en stemme og vi puster og synger med dynamikk. Alt dette er kompliserte moment som utvikler hjernen. Det dannes nye synapser og hjernen styrkes. Synapser er forbindelsene mellom nervecellene og er med på å skape vår personlighet. Tanker, følelser og vilje oppstår fra de kjemiske og fysiske prosessene i hjernen (Brean & Skeie, 2019; Nordengen, 2016; Nordanger, 2020). Korsang krever også hjernearbeid knyttet til hukommelse. Hvis vi aktivt prøver å huske noe av det vi opplever eller føler, kobles hukommelsen på, og da er det mye større mulighet for at vi vil huske det også neste dag eller kanskje til og med noen uker frem i tid. For å huske noe over lenger tid må du repetere eller friske opp minnet (Nordengen, 2016; Nordanger, 2020).
Hvilke sanger synger vi? I ”Helse i hver tone” synger vi gjerne kjente norske, svenske og engelskspråklige populærsanger. Noen sanger er valgt ut av kordeltakerne. Mange sanger blir tilpasset deltakerne direkte. Hvis det er noen som liker å synge solo, gjør de dette i utvalgte vers, og hele koret stemmer inn i refrenget som gjerne er 2- eller 3-stemt. Alle stemmer utvikles med utgangspunkt i deltakernes ferdighetsnivå. Dette kan skape en opplevelse av mestring og er også en måte å utfordre og bygge opp under deltakernes selvtillit.
Hvem kan bli med? Alle som liker å synge kan bli med. Det er ikke noen krav til forkunnskaper innen sang eller musikk. Du trenger ikke å kunne noter eller ha sunget i kor før. Dette skaper et mangfoldig kor som inkluderer flere generasjoner.
«»
Vi er en fantastisk gruppe med mennesker. Jeg har blitt så glad i alle enda jeg bare har vært her ett år. Fra første stund kjente jeg en glede og atmosfære da jeg kom inn i rommet.
- Kordeltager
Hvordan samles? ”Helse i hver tone” har vært en åpen gruppe med faste øvinger hver uke i et godt egnet lokale med piano. Det har vært rom for å møte opp hvis dagsformen tillater dette. Det har ikke vært krav om å si fra om du kommer eller eventuelt hvorfor du ikke kommer. Dette har betydd mindre press for deltakerne og større takhøyde til deltakelse. Å øve inn sanger og planlegge for konsert har motivert til aktiv deltakelse og stimulert til å møte opp selv med en litt dårlig dag.
Tips: • • • •
Øvelsene har faste rammer med oppvarmingsøvelser som også kan trenes på hjemme. Hvis en sang ikke kan læres i løpet av en øvelse er den for vanskelig og bør legges vekk. Halvårsplan med øvingsdatoer og repertoarliste gis ut i papirform og elektronisk. Felles e-post liste og Facebook-gruppe for informasjon, noter og lydfiler.
Hvordan drive et helsekor? Finansiering: Å drive et helsekor krever at man har midler til å dekke faste utgifter som: •
Honorar til dirigent og leie av lokaler (noen leier ut gratis lokaler mot at koret deltar på et par arrangement i året).
Ansvarsområder: Videre må man ha en ansvarlig som: • • • • • •
Lager og oppdaterer medlemslister. Administrerer koret og driver annonsering, lager plakater og oppdaterer nettsider. Skrive søknader om økonomisk støtte til kommune, fylkeskommune og stiftelser. Utbetaler honorar månedlig til dirigent. Driver rekruttering, profilering og inngår samarbeid ved konsert-oppdrag. Følger opp deltagerne, svarer på e-post, gir informasjon om oppmøte, sosiale arrangementer etc.
«»
Jeg har alltid likt å synge, men har aldri turt å synge ordentlig ut. Derfor er det veldig moro å gå i dette koret og tørre å synge ut med de andre. Å bli et slikt fellesskap synes jeg er fantastisk spennende.
- Kordeltager
Lokaler, instrument og dirigent Lokaler og instrument kan man søke om å få låne gratis fra et bydelshus eller lignende. Det er i de fleste kor en utfordring å sikre en god økonomi slik at man kan leie lokaler, ha tilgang til et instrument og lønne en utdannet dirigent. Dersom selve ansvaret for å drifte koret kan ligge hos et distriktsledd av Norges Korforbund som flere steder har egne ansatte, er det en løsning. En annen mulighet er å arbeide for at koret kommer inn som en fast post på budsjett for helse i de ulike kommunene. Å drive helsekor kan være en del av en musikkterapeut-stilling. Det som skiller Helsekoret fra et vanlig kor, er at det ikke er kordeltagerne selv som står for organiseringen av tilbudet. Å drive et kor er krevende og deltakerne i koret kan være mennesker som ikke tidligere har deltatt i organisasjonslivet. ”Helse i hver tone” er ikke organisert i Brønnøysund eller i Frivillighetsregisteret. Det har ikke eget styre, koret fører ikke regnskap, utarbeider ikke vedtekter og handlingsplaner. Medlemmene organiserer ikke årsmøter eller lager års hjul. Det er heller ikke krav om å drive inntektsgivende aktiviteter for å få midler til å lønne dirigent. Vår tanke er at koret skal være et tilbud på lik linje med f.eks. treningsgrupper som frisklivssentraler har ansvar for. Et kortilbud kan sidestilles med andre aktivitetstilbud som kommuner tilbyr.
Å finne rett dirigent Dirigenten bør ha erfaring med hvordan man kan bygge opp et miljø som er trygt og som gir deltagerne selvtillit. Det er vesentlig at dirigenten har relevant utdanning utover det rent direksjonstekniske. Det kan være tilleggsutdanning som musikkterapeut eller lignende. Det er utarbeidet forslag til dirigentkontrakt hos Norges Korforbund.
Gode øvingsrom Det er viktig å ha et rom som er stort nok slik at hver sanger kan ha plass rundt seg. Det gjør at man kan gjøre fysiske oppvarmingsøvelser som kreve litt plass. Rommet bør være rigget klart med stoler, og pianoet bør stå klart før deltakerne kommer. Øvelsene bør alltid starte presis og deltagerne vil på forhånd få informasjon om når det er pause. Det bør legges opp til at dirigenten eller en ansvarlig er til stede før øvelsen starter slik at alle som kommer blir tatt imot på en imøtekommende måte.
Starte et helsekor? Kontakt oss gjerne for tips og råd om å starte opp og drive et helsekor.
Kontaktpersoner: Ulrika M. Lind (musikalsk leder) helsekor.no Wenche Helgesen (korkonsulent) wenche.helgesen@korforbundet.no
Kildehenvisninger Balsnes, A. H. (2010) Sang og velvære: en kartlegging av eksisterende forskning om sangens effekter. Norsk visearkiv. Brean, A., & Skeie, G. O. (2019) - Musikk og hjernen. Cappelen Damm. Ek, M. (2012) Kor og helse: hvordan kan det å synge i kor virke helsebringende? Cantando Musikkforlag. Nordanger, D. (2020, Juli 6) Musikkterapi i et traumeperspektiv. (G. K. Lunde, & M. Grov Ottesen, Intervjuere) Nordengen, K. (2016) Hjernen er stjernen. Ditt eneste uerstattelige organ. Kagge Forlag AS. Ruud, E. (1990) Musikk som kommunikasjon og samhandling. Teoretiske perspektiv på musikkterapien. Oslo: Solum forlag. Sanal, A. M., & Gorsev, S. (2013, April 08) Psychological and physiological effects of singing in a choir. Psychology of Music, ss. 420-429. Stige, B. (2008) Musikk og helse i lokalsamfunnet. I T. Aasgård, Musikk og helse (ss. 201-220). Cappelen akademisk. Theorell, T. (2010) - Musik och folkhälsa. Socialmedicinsk tidskrift 2, ss. 51-60.
Brosjyren er publisert av: Norges Korforbund og Krafttak for sang
Krafttak for sang