{' '} {' '}
Limited time offer
SAVE % on your upgrade.

Page 1


Over andres

dørstokk

Over andres dorstokk.indd 1

23.01.2020 10:50:14


Over andres dorstokk.indd 2

23.01.2020 10:50:14


LARS GUNNAR LINGÅS

Over andres

dørstokk Etikk i omsorgsarbeid i andres hjem

Over andres dorstokk.indd 3

23.01.2020 10:50:14


© 2020 KF (Kommuneforlaget AS) 1. utgave 1996 2. utgave 2000 3. utgave 2005 4. utgave 2011 5. utgave 2020 Omslag: have a book Sats: have a book Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS ISBN: 978-82-446-2380-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med KF er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. KF Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kf.no www.kf.no

Over andres dorstokk.indd 4

23.01.2020 10:50:14


Forord

Førsteutgaven av denne boka kom ut i 1996 og traff de målgruppene som jeg håpet at den skulle treffe. Boka har i bearbeidet utgave kommet ut både på dansk og svensk. Jeg gjorde en omfattende revisjon i den tredje utgaven, i 2005. I denne femte utgaven er det gjort omfattende oppdateringer samtidig som jeg har tatt opp de etiske utfordringene som følger av økt bruk av teknologi i velferden. Etiske retningslinjer helt tilbake til Hippokrates’  legeed har berørt problem­stillinger knyttet til å gi behandling og omsorg i brukernes eget hjem. Å ta opp dette i vår tid er viktig som følge av hvordan helse- og omsorgstjenester i dag i økende grad ytes hjemme hos folk. Institusjonssamfunnet er på retur. Som følge av samhandlings­ reformen i 2011 sender sykehusene pasienter som vurderes som ferdig behandlet, raskt tilbake til eget hjem eller til omsorgsboliger og sykehjem. Vår voksende eldrebefolkning har bedre helse enn det eldre hadde før, de lever lenger og de tilhører tallrike årskull. Mange ønsker å bo i eget hjem eller i en tilrettelagt bolig som egner seg for at nødvendige tjenester ytes i pensjonistens eget hjem. Mennesker med utviklingshemning er for lengst havnet i egne boliger rundt om i kommunene. Psykiatrireformen har, tross mangler, også lagt opp til at psykiatriske pasienter skal ut av institusjonene og tilbys adekvate bo- og behandlingstilbud i sitt nærmiljø. Alle disse reformene innebærer at stadig flere yrkesutøvere arbeider hjemme hos brukerne; de trår over andres dørstokk. Og enten de kommer bedt eller ubedt, medfører denne måten å arbeide på en rekke etiske utfordringer.

5

Over andres dorstokk.indd 5

23.01.2020 10:50:14


FORORD

Stadig flere bor i sitt eget hjem når de mottar slike tjenester, ja, av og til også når de er avhengige av profesjonell hjelp hele døgnet. Disse menneskene har vi mange benevnelser på: vi kaller dem pasienter hvis de har et behandlingsbehov og bruker helsetjenester, klienter hvis de bruker sosiale tjenester eller mottar praktisk/økonomisk hjelp. En samlebetegnelse for slike mottakere av tjenester er brukere. Men de er samtidig beboere i sin rolle som bruker av eget hjem og av kommunale plasser på andre typer hjem enn egen bolig. Vi omtaler dem også ut fra alder (som «de eldre») eller ut fra sitt funksjonsnivå (som «mennesker med funksjons­nedsettelser»). Det er samfunnets mål at eldre og funksjonshemmede i størst mulig grad skal få den hjelpen de trenger, i eget hjem. Også de institusjonspregede tilbudene, som sykehjem, bo- og servicesentre, rehabiliteringsavdelinger og omsorgsboliger, innebærer i dag at beboerne får sitt eget hjem innenfor institusjonsliknende rammer. Å ha sitt «hjem hjemme» og å ha sitt «hjem borte» har mange likhetstrekk, men også viktige forskjeller. Alle ansatte som trår over andres dørstokk, må vurdere sin etikk. Dette er ytterligere aktualisert nå som bruken av teknologi i velferd brer om seg i høyt tempo. Det er en slik etikk denne boka har som mål å gi en innføring i. Målgruppa er tverrfaglig og omfatter mange typer helse- og omsorgsarbeidere: sykepleiere, hjelpepleiere, miljøarbeidere, tilsynsførere, boveiledere, vernepleiere, hjemmehjelpere, personlige assistenter og renholdere samt profesjonsgrupper som ergoterapeuter, fysioterapeuter, leger, sosionomer og barnevernspedagoger. Alle disse gruppene og de som utdanner seg til disse yrkene, har utbytte av å tenke igjennom verdi­ grunnlaget for sitt faglige arbeid i andres hjem. Boka tar opp de mange praktiske og prinsipielle valgene som dette arbeidet kan stille dem overfor. Men boka gir ingen innføring i alle de faglige ferdighetene disse yrkesgruppene har behov for. For dette finnes det andre bøker, både tverrfaglige og fagspesifikke. Denne boka begrenser seg til verdimessige og etiske sider ved hjemme-hos-arbeidet.

6

Over andres dorstokk.indd 6

23.01.2020 10:50:14


FORORD

I arbeidet med boka har jeg fått god hjelp og støtte fra Kommuneforlaget. Mine erfaringer som faglitterær forfatter har lært meg at dialog med leserne er et godt utgangspunkt for å forbedre og revidere nye utgaver av en bok! Jeg vil takke alle de engasjerte fagfolkene jeg har samtalt med på kurs, seminarer, i forelesningssaler og i telefonen. Dialogen med alle disse har vært en inspirasjon til å fornye denne boka. Har du kommentarer eller spørsmål til boka, er du velkommen til å kontakte forlaget eller meg direkte. Du treffer meg på internett: www.etikk.net/ eller gjennom e-post: lars@etikk.net God lesning! Holmestrand, januar 2020 Lars Gunnar Lingås

7

Over andres dorstokk.indd 7

23.01.2020 10:50:14


Over andres dorstokk.indd 8

23.01.2020 10:50:14


Innhold

Kapittel 1 FRA DEN HIPPOKRATISKE HUSLEGEN TIL VELFERDSPRODUKSJONI HJEMMET  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   13 Den gamle greker Hippokrates  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   13 Fire tidsbilder  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   16 Bondesamfunn for 120 år siden  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   17 En arbeiderfamilie for 70 år siden  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   18 Velferdsstatens omsorg for 30 år siden  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   19 Den tilrettelagte hverdag i egen bolig i dag  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   21 Etiske utfordringer  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   22

Kapittel 2 FAG, POLITIKK OG ETIKK  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   25 Faglig arbeid  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   25 Politikk  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   26 Etikk – hvordan kan vi velge det riktige og det gode?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   27 Noen begreper  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   31 Retninger i etisk refleksjon  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   33 Pliktetikk  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   34 Sinnelagsetikk  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   34 Formålsetikk  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   35 Konsekvensetikk  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   36 Etikkens begrunnelse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   37 Yrkesetikk  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   39 Områdeetikk  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   40 Etiske retningslinjer – hva sier de?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   42 9

Over andres dorstokk.indd 9

23.01.2020 10:50:14


INNHOLD

Kapittel 3 OVER ANDRES DØRSTOKK  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   43 «Hjem hjemme» og «hjem borte»  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   43 Fellesskap eller regulering?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   46 Naturlig og unaturlig hjelp  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   48 Menneske eller hjelper?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   49 Etikk og teknologi i velferden  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   51

Kapittel 4 VERDIGRUNNLAGET FOR HJEMME-HOS-ARBEID  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   56 Verdi – et mangslungent begrep  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   56 Grunnlagsverdier og områdeverdier  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   57 Målverdier i hjemme-hos-arbeid  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   59 Selvrealisering, (re)habilitering og hjelp til selvhjelp  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   59 En meningsfull hverdag og livskvalitet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   61 Brukeren i sentrum – fleksible tilbud i eget hjem  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   63 Rettighetsverdier i hjemme-hos-arbeid  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   65 Retten til materielle goder  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   65 Retten til liv og helse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   66 Retten til å bli respektert  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   68 Retten til selvbestemmelse eller informert samtykke  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   69 Rett til medvirkning i egen problemløsning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   71 Retten til ikke-diskriminering  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   72 Retten til taushetsplikt og personvern  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   73 Retten til privatliv  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   75 Andre generelle menneskerettigheter  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   76 Middelverdier i hjemme-hos-arbeid  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   76 Kontinuitet  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   76 Likebehandling  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   77 Holdninger til bestikkelser og gaver  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   77 Menneskelig nærhet og profesjonell distanse  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   78 Generelt om yrkesetiske verdier  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   79 Brukermedvirkningens mange sider  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   79 Beneficans  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   80 Livssynsverdier  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   81 Kristendom, islam og annen religiøs etikk  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   82 Livssynshumanisme  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   84

10

Over andres dorstokk.indd 10

23.01.2020 10:50:14


INNHOLD

Kapittel 5 INTERESSEMOTSETNINGER OG LOJALITETSKONFLIKTER  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   86 Konflikter mellom dine interesser og brukerinteresser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   88 Når brukerne har motsatte interesser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   89 Når du og dine kolleger har motsatte interesser  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   90 Når du må velge side  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   92 Når alt går galt og ingen blir fornøyd  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   93

Kapittel 6 ROLLEKONFLIKTER  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  94 Hjelper – samtalepartner  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   95 Arbeider – gjest  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   97 Medmenneske – profesjonell  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   98 Hjelper og kontrollør  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   99 Tilrettelegger eller den gode hjelper  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   101 Å takle dobbeltroller  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   102

Kapittel 7 MÅL-MIDDEL-KONFLIKTER  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   104 Verdikollisjoner og mål  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   104 Rasjonalitet – to ulike tenkemåter om mål og midler  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   105 Virkemidler og verdier  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   107 Bieffekter  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   108 Bruk av tvang?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   110 Målforskyvning  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   113

Kapittel 8 «VEI I VELLINGA» ELLER LEMPELIG YDMYKHET?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   115 Etisk refleksjon – rammer og innhold  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   115 Verdier som bakteppe  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   115 En verdietisk refleksjonsmodell  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   118 Grunnlagsverdiene  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   119 1. Hvilke verdier er relevante for saken?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   119 2. Er verdiene i konflikt?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   120

11

Over andres dorstokk.indd 11

23.01.2020 10:50:14


INNHOLD

Omstendigheter  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   121 3. Påvirkninger fra omgivelsene  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   121 4. Påvirkninger fra egen bakgrunn  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   122 Deontologiske perspektiver  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   123 5.–6. Plikten og den gode viljen  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   123 Teleologiske perspektiver  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   124 7. Hva vil jeg oppnå?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   124 8. Hva blir konsekvensene?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   125 Et sted å drøfte etiske problemer  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   126 Personlig ansvar for egne valg  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   127

REFERANSER  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .   129

12

Over andres dorstokk.indd 12

23.01.2020 10:50:15


Kapittel 1 Fra den hippokratiske huslegen til velferdsproduksjoni hjemmet

Den gamle greker Hippokrates De første eksemplene på formulerte etiske normer for relasjoner mellom mennesker kan spores helt tilbake til oldtiden i vår del av verden. Normene handlet om retten spesielle grupper hadde til å gripe inn i privatlivet til andre mennesker. I de sumeriske og babylonske oldtidskulturene har man funnet etiske regler for dem som skulle gå inn i andres hjem for å behandle syke, for dem som skulle ta seg av andres barn, og for dem som på vegne av kongen skulle ut i landet for å kreve inn skatter fra bøndene (Kramer, 1981). Reglene var ikke presise etiske retningslinjer, men de understreket en viss etisk grunnholdning om respekt og om å behandle andre slik man selv ville like å bli behandlet, noe vi kan kalle gjensidighetsprinsippet. Lenge var det bare legene som hadde en formulert yrkesetikk i form av en etisk lege-ed. Den går helt tilbake til den greske filosofen og legen Hippokrates, som virket rundt år 350 før vår tidsregning. Han forlangte at hans elever skulle avlegge følgende ed1 (for tallhenvisningene se s. 15): 1

Denne norske versjonen er laget av forfatteren selv på grunnlag av en gammel norsk oversettelse i en svært gammeldags språkdrakt (Stigen, 1983, s. 175).

13

Over andres dorstokk.indd 13

23.01.2020 10:50:15


KAPITTEL 1

«Jeg sverger ved Apollon, ved Asklepios, ved Helsen, ved Panakeia (hel­ bredelsens gudinne) og ved alle Olympens guder og gudinner, idet jeg gjør dem til mine vitner på at jeg skal overholde denne ed og denne lære i samsvar med min dyktighet og dømmekraft (1). Jeg vil elske min lærer like høyt som mine egne foreldre, dele mitt brød og mine penger med ham, og se på hans familie som mine egne brødre (2). Jeg vil uegennyttig lære dem legekunsten om de ønsker å lære den. Jeg vil gi lærdom, muntlige anvisninger og alle slags råd til mine egne barn, til min lærers barn og til andre elever som avgir denne eden – men ikke til noen andre (3). Jeg vil bruke behandling for å hjelpe syke i samsvar med mine evner og vurderinger, men aldri med henblikk på å skade eller gjøre vondt. Jeg vil verken gi giftig medisin til noen som ber om det, eller oppfordre til dette. Jeg vil heller ikke gi en kvinne pessar for å forhindre svangerskap. Jeg vil holde mitt liv og min legekunst ren og hellig (4). Jeg vil ikke bruke kniven, ikke engang på den som lider uutholdelig, men jeg vil gi plass til dem som er fagfolk på dette området2 (5). Samme hvilket hus jeg går inn i for å hjelpe de syke, vil jeg alltid avstå fra forsettlig urett og skade og fra å misbruke pasientens kropp (6). Dette gjelder enten pasienten er mann eller kvinne, trell eller fri (7). Samme hva jeg får se eller høre i mitt samkvem med andre mennesker, vil jeg aldri avsløre det hvis det er noe som ikke skal gjøres kjent for andre. For slike ting holder jeg som hellige hemmeligheter (8). Hvis jeg gjennomfører denne ed og ikke bryter den, la meg alltid nyte anseelse blant menneskene for mitt liv og for min legekunst. Men hvis jeg bryter eden og forsverger meg, la da det motsatte skje meg!» (9)

Denne eden er pliktetisk i den forstand at den inneholder tydelige løfter og plikter som ikke er avhengige av tid og sted. Ordene «alltid» og «aldri» går igjen. Men Hippokrates tenkte langt i etikkens verden, og derfor er det interessant at vi allerede i denne eden finner mange av de yrkesetiske prinsippene som har aktualitet den dag i dag. Slik sett er det lite nytt under solen, det gjelder også på moralens og etikkens område. Det finnes en rekke prinsipper i eden som kan oppsummeres i følgende punkter (se tallhenvisningene i sitatet ovenfor):

2

Det var barberere og slaktere som den gang ble satt til å være «kirurger».

14

Over andres dorstokk.indd 14

23.01.2020 10:50:15


FRA DEN HIPPOKRATISKE HUSLEGEN TIL VELFERDSPRODUKSJON

1 Eden forholder seg til en ytre autoritet, nemlig et utvalg av de olympiske gudene. 2 Den framhever kallstanken. 3 Den beskytter profesjonen mot andres innsyn og lærdom. Dette var dels en ren profesjonsbeskyttelse, men også en garanti mot kvakksalveri. 4 Prinsippet om ikke å skade eller ikke å gjøre vondt, men alltid styres av gode hensikter, var en viktig side. 5 Man skulle kjenne sin faglige begrensning. 6 Man skulle motstå fristelser og ikke misbruke sin makt. 7 Man skulle ikke diskriminere eller forskjellsbehandle. Legg merke til at kjønnsog klassediskriminering blir nevnt her, 400 år før den kristne apostelen Paulus lanserte liknende tanker. 8 Man hadde en absolutt taushetsplikt. 9 Overholdelse av eden førte til status. Brudd førte til utstøting. Denne legeeden er siden den ble skrevet for snart 2400 år siden, blitt revidert opp gjennom historien, men lite er blitt forandret i grunnprinsippene underveis. Omkring år 900 etter vår tidsregning kom en kristen versjon av den samme eden. Den inneholdt nøyaktig de samme grunnprinsippene, men Olympens guder var selvsagt byttet ut med den kristne Gud. Den internasjonale legeeden, Genève­ erklæringen, som Verdens legeforening vedtok i 1949, og som i prinsippet brukes av alle verdens leger i vår tid, inneholder også de samme grunnleggende tankene som den opprinnelige hippokratiske legeeden. Erklæringen som brukes i dag, har en verdslig utforming. Som vi skal komme tilbake til i neste kapittel, er også andre yrkesgruppers etiske retningslinjer inspirert av disse prinsippene. I den hippokratiske legeeden generelt og spesielt i følgende formulering: «Samme hvilket hus jeg går inn i for å hjelpe de syke, vil jeg alltid avstå fra forsettlig urett og skade og fra å misbruke pasientens kropp. Dette gjelder enten pasienten er mann eller kvinne, trell eller fri», finner vi et viktig spor av datidens tenkemåte og praksis når det gjelder behandling og pleie. De gamle grekernes husleger, som sto i den hippokratiske tradisjonen, skulle vise respekt og ydmykhet for pasientene sine. Verdier som å behandle alle likt og å oppsøke hjemmene med bare gode hensikter er viktige og sentrale. Likedan understrekes respekten for privatlivets

15

Over andres dorstokk.indd 15

23.01.2020 10:50:15


KAPITTEL 1

fred, som kommer til uttrykk gjennom den absolutte taushetsplikten. Men implisitt i disse formuleringene ligger også prinsippet om at legen oppsøker pasienten, ikke omvendt. Den gang skjedde behandlingen som regel i pasientens hjem. Og derfor blir også de etiske prinsippene som skal gjøre behandleren ydmyk overfor pasienten, og som samtidig utstyrer pasienten med kontroll over sin egen situasjon, så innlysende og viktige. Et annet sted skriver Hippokrates: «Jeg vil noen ganger helbrede, ofte lindre, men alltid trøste. Livet er kort, kunsten er lang.3 Det rette øyeblikk er flyktig, eksperimenter kan slå feil, bedømmelsen er vanskelig.»

Dette vitner om hvor vanskelig og etisk problematisk han mente det er å hjelpe et annet menneske på vedkommendes egne premisser. At trøst og nærhet er viktigere enn alltid å lykkes med den medisinske behandlingen, er en utfordrende formulering sett i lys av verdigrunnlaget for dagens helsetjenester. Her settes tiltak som regel i verk i vissheten om at man må utnytte best mulig den viten og de ressursene man har for hånden, og søke å helbrede så raskt og effektivt som mulig. Og som regel forventes det i dag at den syke skal oppsøke legen, og ikke omvendt.

Fire tidsbilder Hvordan syke og pleietrengende ble behandlet og trøstet i sine hjem for over 2000 år siden, er det nesten ikke mulig å vite noe sikkert om. Men vi kan altså finne spor av holdninger og etiske tenkemåter i de prinsippene som lå til grunn for den hippokratiske legeeden. Det er viktig å lære av historien, både fordi vi da bedre forstår den virkelighet vi står midt oppe i i dagens velferdsstat, men også fordi vi

3

Dette er opprinnelsen til det latinske ordspråket «Ars longa, vita brevis», som ofte er å finne som inskripsjon på gamle, offentlige bygninger i Europa.

16

Over andres dorstokk.indd 16

23.01.2020 10:50:15


FRA DEN HIPPOKRATISKE HUSLEGEN TIL VELFERDSPRODUKSJON

kan få øye på utviklingstrekk som viser hva som fører til endring både i samfunnet og i levevilkårene til gamle og unge, syke og friske i et samfunn. Om vi prøver å danne oss et bilde av viktige utviklingstrekk, er det nok mer lærdom å hente fra mer tidsnære eksempler på hvordan syke og gamle er blitt behandlet. Gjennom fire skisser fra ulike epoker kan vi oppdage noen perspektiver på det å arbeide hjemme hos den som er avhengig av andres tjenester.

Bondesamfunn for 120 år siden 13-årige Jensine sitter fordypet over puggingen av Luthers forklaring til det fjerde bud «Du skal elske din far og din mor, så skal det gå deg vel og du får leve lenge i landet» – for dette skal hun kunne til konfirmasjonsoverhøringen. Da hører hun at gamle farfar Hans i kammerset ved siden av banker i gulvet. Farfar er blitt svært gammel, nesten 70 år, og det siste året har han ligget til sengs, ryggen hans er helt ute av lage, og han er ute av stand til å stå opp mer. Jensine og hennes mor må skiftes om å pleie ham. Doktoren i sognet var på besøk hos den gamle for trekvart år siden, og han ga en del instruksjoner om den medisinen de skulle gi den gamle mot fordøyelsesplager og liggesår som følger med det å være sengeliggende, og han anviste den pleien de skulle gi farfaren. Farmor døde ung, så det er kun mor og Jensine som kan se til ham i huset. To ganger om dagen må de gi ham stell og nye sengeklær, for han klarer ikke lenger å holde på vannet. Det er et svare strev hver gang de må skifte ulltøyet og sengeklærne hans og ta vekk våt halm. Det lukter ikke godt. Det blir klesvask hver bidige dag av dette. Jensine er glad i farfaren sin. Hun liker å sitte ved sengen hans og høre ham fortelle om gamle dager, den gang han ung og sprek hadde fridd til farmor mens hun holdt sommerfjøs på setra. Han kan fortelle eventyr og sagn – det er spesielt spennende å høre om de underjordiske. Men farfar er likevel en gudfryktig mann som kan sin katekisme, og han passer vel på at Jensine kan sine lekser før overhøringen denne våren. 17

Over andres dorstokk.indd 17

23.01.2020 10:50:15


KAPITTEL 1

Når han banker, betyr det enten at Jensine må skifte på ham, eller så er han nyfiken på om hun kan forklaringene til det fjerde bud. Jensine forstår såpass av det hun leser, at det er hennes plikt straks å innfinne seg i kammerset «om det skal gå henne vel ...»

Det sentrale poenget i denne historien er at her er omsorgen familiær. Den er innebygd i storfamilien, der relasjonen mellom den som gir hjelp og den som mottar hjelp, er styrt av tradisjon og moralsk plikt. Vi kan kalle dette en familieprodusert velferd i hjemmet. Den kjønnsspesifikke arbeidsdelingen er det ikke engang satt spørsmålstegn ved. Den profesjonelle rollen – det vil si legens rolle i dette tilfellet – er fjern og autoritativ. Forebygging og rehabilitering er ukjente fenomener. Pleie- og omsorgsarbeidet er uhyre slitsomt og arbeidsintensivt, det vil si at familien bruker mye tid og krefter på stellet. Forholdet til den pleietrengende er personlig og gjensidig, men den pleietrengende beholder sin opprinnelige autoritet i familie­ systemet i kraft av sitt kjønn og sin alder.

En arbeiderfamilie for 70 år siden Alice skulle så gjerne ha flyttet hjemmefra, men selv om hun nå er ferdig med sju års folkeskole, er det ikke tjeneste å få for en 15-åring. Og mor ville ikke ha satt pris på om hun nå pakket kofferten sin og dro. Trangt bor de – Alice deler rom med sine tre mindre søsken, og det er ikke rom for noe privatliv. Det andre rommet har farfar fått etter at han ble utsatt for en arbeidsulykke på fabrikken og ble lam fra livet og ned. Far hadde insistert på at «gammer’n» skulle hjem til dem. Han satte sin stolthet i at gamlehjemmet ikke skulle bli endestasjon så tidlig i livet, for farfar var bare 65 år. Ulykken inntraff fem år før pensjonsalderen, som var 70 år. Nå er det Alice som sitter med det meste av ansvaret for pleien etter at mor har fått deltidsjobb som serveringsdame i kantina på fabrikken. Mor har riktignok fremdeles stellet av farfar når hun er hjemme, men for Alice føles det som om hun sitter med et slags hovedansvar etter at hun sluttet skolen. Hun har liten lyst til dette arbeidet. Det er så ekkelt når farfar tisser på seg. Og selv er han flau. Han prøver å skjule det, men lukta er ikke til å ta feil av. 18

Over andres dorstokk.indd 18

23.01.2020 10:50:15


FRA DEN HIPPOKRATISKE HUSLEGEN TIL VELFERDSPRODUKSJON

Kommunen har ikke noe tilbud om hjemmehjelp eller hjemmesykepleie, selv om alle politikerne har lovet at dette skulle ha topp prioritet når bare aldershjemmene og det nye sykehjemmet i kommunen blir ferdigbygd. Alice mener at farfar ville få det bedre på sykehjemmet, men både han sjøl og faren stritter imot tanken. Når Alice bytter bleie på ham og skifter sengeklærne hans, er han aldri fornøyd. Han liker ikke å være avhengig. Og han misliker at Alice spiller musikk i stua om dagen. Han synes forresten å mislike det meste ved henne, tenker hun. Frisyren, sminken, røykinga hennes – alt er galt i hans øyne. Men hun gjør bare det hun blir bedt om, og er ellers revnende likegyldig med om han er misfornøyd med henne. De veksler knapt et ord mens hun steller ham. Men av og til er han i godlage og takker henne. Da kan hun koste på seg et smil tilbake. For hun synes nå tross alt at det er innmari synd på ham, da, der han ligger. Det typiske i dette tilfellet er kjernefamiliens strenge kjønnsrollemønster, som påfører mor dobbeltarbeid ved at hun både jobber deltid ute og dessuten har ansvaret for alt av omsorgsarbeidet hjemme sammen med datteren. Avlastningsmulighetene er minimale. Konflikter og interessemotsetninger oppstår, dels mellom den som pleier og den som blir pleiet, og dels mellom dem som kan yte pleie i familien, og mellom dem og kommunen. Det finnes noen få tekniske hjelpemidler for dem som pleier pårørende i eget hjem, men det oppstår lett moraliserende holdninger mellom partene. Den syke mister sin status i familien. Han har lite å bidra med i en moderne verden i rask endring.

Velferdsstatens omsorg for 30 år siden Peder var en mann som satte stor pris på andre menneskers selskap, men han var likevel en ensom mann. Han døde i 1993, 74 år gammel. Han var uten nære slektninger. Han hadde levd et spennende liv alene. Først var han sjømann, med lengst fartstid på båter i Den norske Amerika­ linje; senere arbeidet han som vaktmesterassistent på et større sykehus i hovedstaden i et godt kollegialt miljø. Han var initiativrik og hadde sørget for at umoderne sykehusutstyr ble sendt til u-land for gjenbruk der.

19

Over andres dorstokk.indd 19

23.01.2020 10:50:15


KAPITTEL 1

Han hadde fått lungekreft og hadde fått operert bort den ene lungen. Han hadde også hjerteproblemer, så mye av energien og livsmotet var borte. Borte var også tidligere kolleger, med ett hederlig unntak. Etter at Peder ble syk og ute av stand til å klare seg selv, var rom 318 på Godlia alders- og sykehjem blitt hans egentlige hjem. Et hjem borte. Det var ingen tjenestetilbud om å pleie ham hjemme i hans treroms leilighet, så han søkte kommunen og fikk plass på det nybygde hjemmet. På aldersog sykehjemmet hadde han ett rom med sengekrok, entré, bad og WC. Han fikk sin daglige medisinering brakt til rommet sitt av hyggelige, profesjonelle pleiere, som også slo av en prat og sørget for at han hadde det trivelig rundt seg. Men for det meste gjorde de jobben sin raskt og effektivt og rutinert, og han ville nødig sinke dem i arbeidet. Han hadde også god kontakt med renholderne. De to som kom oftest, var to kjekke, unge jenter som så langt forgjeves hadde søkt seg inn på sykepleier­ utdanningen. De spøkte og lo med ham, men måtte haste videre på grunn av tilmålt tid til sitt dagsverk som assistenter. Det var lite besøk å få. Sine fjerne slektninger avviste han, etter at han skjønte at de bare siklet etter pengene hans. Han hadde spart seg opp noen hundre tusen gjennom et langt yrkesliv, men disse pengene hadde han sørget for å testamentere til Redd Barna. Han brydde seg om at verdens barn led nød. Selv hadde han ingen etterkommere. Men én av sine fjerne slektninger hadde han fått god kontakt med. Hennes mann var ung og arbeidsløs, uten annen utdanning enn videregående skole, og derfor hadde Peder spurt om han ikke kunne søke seg jobb på hjemmet som medhjelper eller renholder. Slik ble det, og dette forandret Peders tilværelse en del til det bedre. Nå var det endelig én der som han ble godt kjent med, og som etter endt arbeidstid kunne sette seg ned og høre på Peders beretninger om livet til sjøs, ikke minst krigsseilasen. Han var særlig stolt av sin innsats for at brukte, umoderne, men fullt brukbare medisinske apparater fra sykehuset ble gitt til fattige land. Peders siste år ble derfor et godt år. Og mot slutten lengtet han etter å dø. Men engasjert og åndsfrisk var han til siste dag.

20

Over andres dorstokk.indd 20

23.01.2020 10:50:15


FRA DEN HIPPOKRATISKE HUSLEGEN TIL VELFERDSPRODUKSJON

Her er det ensomheten – kanskje et av velferdsstatens største problemer – som tydelig kommer til uttrykk. Nettverk smuldrer opp og blir borte. Den hektiske verdenen ute i arbeids- og samfunnslivet går sin gang og vil ikke forstyrres av de utslåtte og syke. Pasienten kan ikke lenger bo hjemme uten hjelp. En bosituasjon med profesjonell hjelp i offentlig regi blir det nye hjemmet. De ansatte kommer og går når de vil eller skal. De har sine rutiner som må følges. Pasienten er ikke herre i eget hus. De kan gå over hans dørstokk når det passer dem eller systemet. Avhengigheten er total. Bare tilfeldigheter og korte stunder av mellommenneskelig samkvem – hvis tiden tillater det – gir rom for nærhet og involvering. Som pasient er man et objekt for andres tjenester. Og i samfunnslivet spiller man liten eller ingen rolle.

Den tilrettelagte hverdag i egen bolig i dag Kjersti er hjemmesykepleier i en mellomstor norsk kommune, der en stor andel av befolkningen er over 75 år, og der det er vanskelig å få sykehjemsplass til alle som burde ha fått det. Samhandlingsreformen har også medført at kommunen får økonomiske belastninger dersom de ikke er i stand til å ta imot de eldre som skrives ut av sykehuset etter en kortvarig behandling. Det er knapphet på pleiepersonell i hjemmetjenesten, og kommunen sliter med å rekruttere nok fagfolk. Stadig flere med pleie- og omsorgsbehov får derfor tjenestene utført i eget hjem. Blant hennes brukere er Solveig på 76 år, som er preget av et hardt arbeidsliv og har slitasjeproblemer i ledd og nedsatte motoriske ferdigheter og nedsatt mobilitet. Solveig er selv sterkt motivert for å bli boende i eget hjem, samtidig som hun er engstelig for å ligge sine to godt voksne barn og ti barnebarn i alderen 15–20 år til byrde. Kommunen ligger i front i bruken av teknologi i velferden, og i Solveigs hjem er det innrettet mye teknologi med det formål at Solveig skal få en lettere hverdag uten å trenge daglig hjelp. Solveig selv er positiv til dette, og hun lider ikke av teknologiskrekk, ettersom hun de siste 20 åra har brukt både mobiltelefon og PC. Og hun fikk god opplæring. Nå har

21

Over andres dorstokk.indd 21

23.01.2020 10:50:15


KAPITTEL 1

hun for sin egen trygghet og sikkerhet fått installert trygghetsalarm og over­våkningskamera i dagligrommene. Sistnevnte har hun samtykket til fordi hun følte det trygt. Det innebærer at hun selv kan tilkalle hjelp i tilfelle hun blir dårlig. Skulle hun falle og slå seg og ikke klare å bruke trygghetsalarmen, vil overvåkningskameraet på Responssenteret fange dette opp og rykke ut til henne. Hun trenger daglige medisiner, både blodfortynnende og smertestillende. Disse får hun hentet ut fra en medisin­ dispenser hjemme som varsler når hun skal ta pillene, og som etterfylles en gang i uka. Alt dette gjør at hun ikke trenger besøk av Kjersti mer enn et par ganger i uka. Uten disse hjelpemidlene måtte hun ha hatt daglige besøk. Baksiden av medaljen, slik Solveig opplever det, er at hun får lite sosial kontakt, hun ser for lite til både familien og kommunens «hjelpere», som hun kaller dem. Hun synes også det er litt ekkelt å tenke på at alle hennes bevegelser og gjøremål i hjemmet blir overvåket av noen hun ikke kjenner, men til daglig tenker hun ikke så mye på det, og synes at fordelene oppveier ulempene. Kjersti har fortalt henne at det finnes en del annen teknologi som kan bli aktuell dersom Solveig blir skralere med åra. Det kan handle om diverse robotiserte hjelpemidler som brukes på kjøkkenet, slik at blant annet innkjøp og matlaging kan lettes. Men inntil videre synes Solveig dette er å gå for langt. Hun liker å mestre både innkjøp, matlaging og det daglige toalett selv.

Etiske utfordringer Enten den hjelpetrengende lever i et «hjem borte» eller i sitt eget hjem «hjemme», stiller dagens situasjon krav til den etiske praksisen de personene har som skal trå over andres dørstokk. Det gjelder enten det er de profesjonelle i uniform eller det er den såkalt «ufaglærte» som skal inn til den avhengige for å gjøre rent eller utføre andre praktiske pleie- og omsorgsoppgaver.

22

Over andres dorstokk.indd 22

23.01.2020 10:50:15


FRA DEN HIPPOKRATISKE HUSLEGEN TIL VELFERDSPRODUKSJON

Noen av de etiske tenkemåtene som den tradisjonelle huslegen hadde, med god og trygg forankring i de hippokratiske etikktradisjonene, må i dag overføres til nye yrkesgrupper og grupper av offentlig ansatte som skal utføre tjenester hjemme hos andre – eller tilrettelegge for selvhjelp. Men det er tvilsomt om tradisjonene og verdiene fra den hippokratiske legeetikken er tilstrekkelig, selv om deler av denne etikken uten tvil er nødvendig. Å møte den avhengige pasienten eller klienten som medmenneske er den største og viktigste etiske utfordringen. For å klare det må hjelperen vite noe om mennesket bak rollen som avhengig, og om de rammebetingelsene dette mennesket lever under. For å kunne utføre sitt arbeid på en etisk god måte må hjelperen dessuten ha klart for seg det verdigrunnlaget hun eller han har for sitt arbeid. Det vil alltid være vans­ kelig å trå over andres dørstokk både fysisk og psykisk, for i praksis handler det om begge deler, både et fysisk møte og en berøring av intimitetsgrensene. Man vil møte etiske problemer i form av dilemmaer og konflikter. Det oppstår interessemotsetninger mellom alle dem som er involvert i hjelpe­ prosessen – ansatte, tjenestemottaker og pårørende. De ansatte veves inn i rollekonflikter – som medmenneske og som profesjonell. Forventningene kan være motstridende og uklare til hvilke oppgaver man har eller ikke har ansvar for. Nye roller oppstår i kjølvannet av samfunnsutviklingen og ny teknologi. Alt dette krever at man mer eller mindre kontinuerlig må reflektere over de rollene en som tjenesteyter kan bli forventet å fylle. Man vil møte konflikter mellom de målene samfunnet har for omsorgstjenester, og de virkemidlene de ansatte har til rådighet eller som kommunen har økonomi til. For eksempel vil målet om at folk med omsorgsbehov skal bo lengst mulig i eget hjem, kunne utløse virkemidler som går for langt i bruk av upersonlig teknologi, slik at tilværelsen blir en hverdag i ensomhet og overvåking. Teknologisk er mye mulig, og som det heter i den såkalte «djevelens doktrine» kan det ende med at «vi gjør alt som er mulig, fordi det er mulig, og ikke fordi det er ønskelig».

23

Over andres dorstokk.indd 23

23.01.2020 10:50:15


KAPITTEL 1

Velferdsproduksjon i andres hjem er med andre ord i vår moderne tid preget av alle de etiske utfordringene som følger av at den som er avhengig av hjelp i eget hjem, ikke lenger med selvfølge kan si til seg selv: «Jeg er herre i eget hus!» Men nettopp en større oppmerksomhet blant de ansatte på etiske utfordringer kan bidra til å fremme holdninger som gjør at tjenestemottakerne likevel blir mer «herre i eget hus».

24

Over andres dorstokk.indd 24

23.01.2020 10:50:15

Profile for Kommuneforlaget

Over andres dørstokk - Etikk i omsorgsarbeid i andres hjem av Lars Gunnar Lingås  

Forfatteren tar for seg konkrete utfordringer, som spenner fra hvor tette relasjonene bør være mellom yrkesutøver og bruker, til hvordan vel...

Over andres dørstokk - Etikk i omsorgsarbeid i andres hjem av Lars Gunnar Lingås  

Forfatteren tar for seg konkrete utfordringer, som spenner fra hvor tette relasjonene bør være mellom yrkesutøver og bruker, til hvordan vel...