Jorun Sandsmark
ET PEDAGOGISK BLIKK
PÅ SKOLEMILJØET
Profesjonelt skjønn i møte med jussen Kommuneforlaget
© 2025 Kommuneforlaget AS 1. utgave, 1. opplag 2025
Omslag: have a book
Sats: have a book Trykk og innbinding: LOS Digital AS
ISBN: 978-82-446-2444-2
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.
Kommuneforlaget
Postboks 1263 Vika 0111 OSLO
Telefon: 24 13 28 50 www.kf.no
Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kf.no
INNHOLD
KAPITTEL 3 Forebygge
KAPITTEL 4 Aktivitetsplikt
aktivitetsplikten oppfylt
KAPITTEL 5 Profesjonsfellesskapet som drivkraft i arbeidet med trygt og godt skolemiljø
KAPITTEL
§ 1-3. Formålet med opplæringa
§ 1-3. Formålet med opplæringa
Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og dei som har læretid i bedrift, historisk og kulturell innsikt og forankring.
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving, likeverd og solidaritet, verdiar som også kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn, og som er forankra i menneskerettane.
Opplæringa skal utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og den felles internasjonale kulturtradisjonen.
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den enkelte si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og dei som har læretid i bedrift, skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar som gjer at dei kan meistre livet sitt og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
Elevane og dei som har læretid i bedrift, skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
Elevane og dei som har læretid i bedrift, skal møtast med tillit, respekt og krav og få utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.
INNLEDNING
Hvorfor denne boka
En tidligere advokatkollega stilte en gang følgende spørsmål på et kurs for skolefolk: «Hvorfor spør dere som er pedagoger meg som er jurist om svaret på de pedagogiske spørsmålene deres?» Dette spørsmålet har fulgt meg siden, og det har blitt mer og mer påtrengende.
Erfaringen fra arbeidet i KS som blant annet kursholder, samarbeidet i Partnerskap mot mobbing og erfaringer fra arbeidet med den nye opplæringsloven, er at mange skolefolk, elever og foreldre ofte har en forståelse av at lovverket gir klare og entydige svar på hvordan ting skal løses. Hvis vi bare får en lovparagraf eller følger loven, så løser det problemene. Man kan bli litt låst i at løsningen på utfordringene ligger i jussen. Virkeligheten er mer sammensatt. Loven gir ofte ikke entydige svar og mange ganger ikke svar i det hele tatt. Skolefolk skal selvfølgelig kunne opplæringsloven, men når det skal handles, krever det noe mer og annet enn å lete etter oppskrifter på hva som er lov.
Jeg har arbeidet sammen med jurister i over 30 år, og de har lært meg utrolig mye. Ikke minst har de vist meg grensene for hva jussen kan svare på. Som en annen advokat sa da vi arbeidet sammen om å finne ut hva som skulle være passende straffereaksjoner dersom elever brøt reglene i ordensreglementet:
«Jeg må innrømme at elever er mer utkrøpne enn det jeg som advokat har fantasi til å forutse.» Vi trenger en god opplæringslov, men det er ikke mulig å få inn i et lovverk eller regelverk alt det noen kan komme på å gjøre eller ting som kan skje, og å foreskrive hvordan skolen skal reagere i alle tenkelige og utenkelige situasjoner. Det er heller ikke ønskelig. I en skolehverdag med alt sitt mangfold av elever, foreldre, lærere og andre ansatte trengs det kjennskap til menneskemangfoldet, pedagogisk kunnskap og kunnskap om det samfunnet skolen er en del av, for å kunne utøve skolens sammensatte og utfordrende målsettinger: Det kreves at det utøves pedagogisk skjønn.
Noen ord om skjønn
Alle som arbeider på skolen, utøver skjønn hele tida, mer eller mindre bevisst. Ønsket med denne boka er å synliggjøre noen av alle de avveiningene og valgene som lærere og andre som arbeider på skolen tar, og må ta daglig, uten at det foreligger noen fasit for hva som er riktige valg. De utøver skjønn, og det er en stor og viktig del av skolens arbeid.
Hva er det som gjør skjønn til mer eller noe annet enn synsing?
Gerd Grimsæth (2017) skriver at den som utøver skjønn, resonnerer seg fram til en konklusjon. Man har frihet til selvstendig resonnering, men konklusjonen må være velbegrunnet. Konklusjonen er ikke tilfeldig. Den må holde vann. De valgene man tar i skolen, må bygge på opplæringsloven med forskrifter, inkludert hele læreplanverket, og andre lover som er relevante, for eksempel forvaltningsloven og personlovgivningen. I tillegg må den bygge på faglig kunnskap og erfaringer.
Skolen er forpliktet til ikke bare å ta med en vurdering av «elevens beste». Elevens beste skal på en måte være det alt det andre skal vurderes i forhold til. I skolen vil det pedagogiske skjønnet og konklusjonene av dette i all hovedsak angå elevene. Det gjelder ikke minst i forhold til skolemiljø, som er tema
i denne boka. Det er viktig at ikke bare konklusjonene blir dokumentert og formidlet, men også de hensynene man har tatt underveis, inkludert mulige konsekvenser av skjønnsavgjørelsen. Som kommunebyråkrat var vi glad i formuleringen «etter en samlet vurdering», og det var ikke alltid like enkelt å dokumentere og være åpen om alt som lå til grunn. Åpenhet i form av god dokumentasjon kan bidra til legitimitet og til at de skjønnsmessige valgene man har tatt, oppfattes som rimelige og rettferdige. For skjønn innebærer også makt. Det kan være enklere å akseptere avgjørelser som er tatt, dersom man har mulighet til å se hvilke vurderinger som er lagt til grunn.
Når vi snakker om pedagogisk skjønn i skolen, høres det fort ut som lærere har all verdens tid til å tenke seg om og resonnere med utgangspunkt i lovverk, fagkunnskap og kjennskap til elevene sine. Slik er det som regel ikke. Skolen er preget av det vi kaller handlingstvang. Når advokaten snakket om de «utkrøpne elevene», snakker vi egentlig om alt det det ikke er mulig å planlegge for, men som likevel krever at man gjøre noe. Når krenkelser skjer, er realiteten vel så ofte at alt skjer på én gang i usortert orden og med mange elever involvert. Det må velges hva som skal gjøres – der og da.
Det at elevene har et trygt og godt skolemiljø, handler ikke bare om de store og synlige sakene. Det handler like mye om «småting» – som hvem som velger grupper i gymmen, hvem man skal hjelpe først når fire elever ber om hjelp samtidig, hvordan man skal reagere på at undervisningen forstyrres av at noen kommer for seint til timen, eller om ertingen er «bare erting» eller om det er en krenkelse der læreren må gripe inn.
Valg lærere tar, mer og mindre på automatikken, kan oppleves som en del av en trygg eller en utrygg situasjon for elevene. Muligheten til å ta «time out» for å sortere og vurdere hva som er klokest på kort og lang sikt, er som regel ikke til stede. Ofte må man velge, og «alle» kan være uenige i valgene man tar. Kanskje er situasjonen slik at man ikke får tid til å tenke, man handler på den pedagogiske ryggmargsrefleksen og håper den holder.
Det kreves mot til å stå i situasjoner der elever opplever seg krenket. Profesjonsfellesskapet på skolen er et viktig fellesskap å kunne lene seg på – et fellesskap der man har snakket om og diskutert egen praksis i skolemiljøsaker og alt det kommer an på både når det forebygges, når krenkelser skal stoppes og miljøet må repareres. Skolens brukermedvirkningsorganer og foreldremøter er også viktige arenaer for å snakke sammen om skolens pedagogiske skjønn og alt det kommer an på når loven skal praktiseres.
Jeg håper mine erfaringer kan gi hjelp til å reflektere rundt arbeidet med et godt og trygt skolemiljø ut fra tenkningen om alt det jussen ikke gir svar på. Bokas arbeidstittel var «det kommer an på». Tittelen var begrunnet i alle de vurderingene som alle som arbeider på skolen, gjør i sitt arbeid med skolemiljøet. For hvordan vi handler, kommer alltid an på hvilke elever, lærere, fag, hjem, kompetanse, time og dag og dagsform, og på hva som skjedde i forrige time, i går, i friminuttet og på skolevei. Bare for å nevne noe av alt det kommer an på.
Det pedagogiske blikket
Siden jeg er pedagog, har jeg ikke kompetanse til å gå inn i alle juridiske spissfindigheter knyttet til elevenes rett til et godt og trygt skolemiljø. I min pedagogiske ryggmarg ligger studier av «læren om undervisning og oppdragelse». Vi leste pedagogisk idéhistorie og filosofi som ga kunnskap om hvordan man hadde tenkt om barn, utdanning og oppdragelse opp gjennom historien, om barn som skal ses, men ikke høres, som tomme kar som pedagogene må fylle opp, eller barn som planter som lærergartneren må stelle, og om barnets århundre. Videre om sentrale problemstillinger som hva er kunnskap, hva det er viktig at barn og unge lærer noe om, om skolen som dannelsesinstitusjon eller som en del av den globale kunnskapsøkonomien, om makt og autoritet. I det hele tatt: «Hva er det vi egentlig holder på med i skolen?» Vi leste også pedagogisk psykologi, om utviklings- og motivasjonsteorier, Ericson, Piaget og Maslow, og om didaktikk. Mål-middel-pedagogikk,
den pedagogiske relasjonsmodellen og lokale læreplaner. Og selvfølgelig statistikk og metodelære.
Når jeg ramser opp alt dette, er det for på den ene siden å si noe om bakgrunnen for mitt eget pedagogiske blikk og på den andre siden for å understreke at arbeidet med skolemiljøet ikke er en avgrenset eller liten del, men gjennomsyrer hele skolens arbeid og oppdrag. Det krever at vi bruker hele den teoretiske pedagogiske kunnskapen vår sammen med all erfaringskunnskapen, både i samhandlingen med elevene og i profesjonsfellesskapet.
Opplæringslovens formålsparagraf sier hvilke verdier skolen skal bygge på, og kapittel 12 gir elevene rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolens teoretiske og praktiske kunnskap er grunnleggende for arbeidet med begge deler.
Avgrensning
Boka har ingen intensjoner om å dekke alt som dreier seg om skolemiljø. Og den handler ikke om jussen i og for seg. Opplæringslovens bestemmelser om skolemiljø er utgangspunktet for å prøve å sette ord på noe av alt det kommer an på når skolen utøver sitt pedagogiske skjønn.
Jeg har særlig vektlagt mobbing, fordi vår faglige forståelse av hva mobbing er og hvorfor det skjer, er i endring. Endringen innebærer at fenomenet i mye større grad nå forstås som sosiale prosesser som ekskluderer fra fellesskapet, enn at det er noe feil med enkeltelever. Denne endringen er også interessant i og med at «inkludering» er tatt med i den nye opplæringslovens beskrivelse av et trygt og godt skolemiljø: «fremme helse, inkludering, trivsel og læring».
Målgruppa for boka er de jeg kaller «skolefolk», det vil si alle som arbeider i og med skolen (skoleledere, lærere, andre ansatte, PPT, kommunens/ fylkeskommunens administrasjon, lokalpolitikere osv.), men først og fremst lærere og skoleledere som står i det daglige arbeidet med å realisere
opplæringslovens plikter og rettigheter. I boka brukes «kommune» som fellesbetegnelse for kommune og fylkeskommune dersom ikke annet framgår av sammenhengen.
Det er mange spørsmål i teksten. Det skyldes at jeg har mange spørsmål og få svar. I stedet for å gi noen generelle svar som uansett må vurderes og tilpasses konkrete skolemiljøer og konkrete skolemiljøsituasjoner, lar jeg spørsmålene stå.
Jeg håper boka kan bidra til refleksjoner og en større bevissthet om alt det kommer an på når skolen skal bygge gode og trygge skolemiljøer for alle elevene, og en tillit til det pedagogiske skjønnet som er en viktig del av dette arbeidet. Tillit til egen profesjonsutøvelse er viktig for alle som arbeider på skolen, og det er viktig at samfunnet rundt skolen har tillit til det skjønnet de daglig må utøve på samfunnets vegne.
Det er mange refleksjonsspørsmål i boka. Det er ikke meningen at disse skal reflekteres over eller diskuteres fra A til Å. De er ment som nettopp refleksjonsspørsmål og i likhet med grunntanken i boka, finnes det ikke noen fasitsvar på dem.
Takk
Takk til alle kursdeltakere, samarbeidspartnere både i og utenfor Partnerskap mot mobbing (PMM), kolleger og venner. Jeg har brukt dere, og noen vil kjenne igjen samtaler vi har hatt. Særlig takk til Frode Restad som sekretariatsleder for PMM og som medredaktør for Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv (Restad & Sandsmark, 2021).
Takk til Gro Hexeberg Dahl og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) for prosjektet Beredskapsteam mot mobbing, som for alvor satte i gang tenkningen om vår forståelse av mobbing fordi gamle teorier ikke ga god nok forklaring på det vi så (FUG & KS, 2012–2016).
Takk til Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Universitetet i Agder og Ingrid Lund og Kristiansand kommune for prosjektet «Hele barnet, hele løpet – om mobbing i barnehagen», som bidro til å åpne øynene for andre måter å tenke om mobbing på.
Takk til «danskene» Dorte Marie Søndergaard, Helle Rabøl Hansen og Stine Kaplan Jørgensen for aha-opplevelsen og alt kompetansepåfyll om mobbing som sosiale prosesser på avveie, som ga en bedre forklaring på hva som skjer, og andre muligheter til å bygge gode skolemiljøer.
Takk til professor emeritus Aslaug Kristiansen, UiA, for innspill til tekst om tillit og det meningsfulle i læreryrket.
Takk for KS-advokat Øyvind Renslo for alt godt og lærerikt samarbeid om «skolejusskurs» og annen «skolejuss».
Takk til forlagsredaktør Anneli Niemi: uten henne ingen bok!